Skjøtselplan for Nedre Skeime slåttemark Vanse, Farsund kommune, Vest-Agder fylke.

Transkript

1 Sørlandet Skjøtselplan for Nedre Skeime slåttemark Vanse, Farsund kommune, Vest-Agder fylke. Hovedenga i Nedre Skeime slåttemark. Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Asbjørn Lie OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Vest-Agder LITTERATURREFERANSE: Lie, A Skjøtselsplan for Nedre Skeime slåttemark, Vanse Farsund kommune 1

2 1. Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Nedre Skeime, Vanse, Farsund kommune. 1.1 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke, eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir, eller ble gjerne, høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. Sammenlignet med beitemarker har slåttemarkene høyest artsmangfold per m2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Sørlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Sørlandet og dermed gir fylkene Aust- og Vest Agder et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Skogsbygdene med fjellregionen: Middels rike til fattige enger med solblom Arnica montana og ofte også hvitkurle Leucorchis albida ssp albida. Setesdal med kommunene Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agder er opplagt et kjerneområde for solblom her i landet. Sammenlignet med andre deler av Agder og landet som helhet er solblomengene i Setesdal generelt i bedre hevdtilstand (men flere blir dessverre beitet og ikke slått). Her finnes fortsatt en del lokaliteter med store forekomster av arten. Konkret kan nevnes lokalitetene ved Tveiten/Brottveit, Røysland, samt Kåvehagen på Flateland (alle i Valle), Huldreheimen og beiteskogen i overkant av hele Bykle kirkebygd (Bykle). I Vest-Agder forekommer en meget stor lokalitet med solblom på Eidså i Songdalen kommune. Også området rundt Haugetjenn og Røssevika (dunhavre/solblom-eng) i Farsund kommune har relativt livskraftige bestander av solblom. Rikere enger med forekomst av bl.a. orkideen søstermarihånd Dactylorhiza sambucina. I Setesdal finnes det rester av slike søstermarihåndenger fra Bygland i sør til Bykle i nord. Konkret kan nevnes lokalitetene Heddeviki (i Bygland), Uppistog i Bykle kirkebygd og Mjåvassristi (begge i Bykle). Også de rike områdene på Bjåen med mye brudespore, ljåblom med mer (Bykle kommune) er viktige slåttemarkslokaliteter. Kystlandskapet på Agder: 2

3 Rike sjønære enger og strandenger i hyttelandskapet /skjærgårdmiljøet, spesielt de skjellsandrike- og dermed svært artsrike engene i Aust-Agder. Eksempler på slike enger finnes på Homborøya, indre Maløy og Hesnesøy, alle i Grimstad. (Dessverre blir enkelte av disse i dag hevdet som plen). Åkvåg-området i Risør kommune er et svært rikt (og gjennomgående fuktig) område der noen enger burde restaureres. Frekvensen av rike engområder i kystlandskapet i Vest-Agder avtar jo lenger vest en kommer på Agder (på grunn av mindre landheving og mindre skjellsand-påvirkning, liten forskjell mellom flo/fjære m.v.). Noen lokaliteter finnes imidlertid, spesielt rundt Kristiansand, på Lyngøya, Dvergsøya og flere øyer i Randesund (Randøyene). Lengre vest, i Farsund finnes ei flott eng med bl.a. ormetunge og bendelløk på Sandøy (Sandøykilen) utenfor Loshavn. Viktig slåttemarksareal utenfor landbrukseiendommer på Agder: Åpne områder som fortsatt har et stort artsmangfold som er avhengig av slått, er i dag flere steder hevdet som friluftsområder, campingplasser m.v. I Aust-Agder gjelder det f.eks. Marivollen i Grimstad (med bl.a. rødlistearten flatsivaks) og Randvik i Risør (store bestander av bl.a. knollsoleie). På Kjevik, Vest-Agder, finnes langs rullebanen på Kristiansand Lufthavn store artsrike tørrenger med rødknapp, blåmunke, engnellik og prikkperikum. Her er det registrert en rekke rødlistede insektsarter. I Farsund er viktige slåttemarkslokaliteter knyttet til flere av Forsvarets områder, spesielt bør nevnes engene innen Marka skyte- og øvingsområde. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted, avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes evt. hesjes, før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig, og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Men, er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter, som for eksempel søstermarihånd, er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen, og gjerne bar mark. Dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint. Mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt, er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstrær må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende, blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil ellers fort føre til ny dominans av uønska rask- og 3

4 storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende, går normalt ut ved slått. Det kan være nødvendig å slå flere ganger per sesong i begynnelsen, med ljå eller krattrydder. Evt. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer rotsystemet sitt. Den bør fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 4

5 1.2 B. Spesiell del: Lokalitet: Nedre Skeime, Vanse Type: Slåtteeng ID Naturbase: Ikke registrert i Naturbasen UTM: LK638,413 Kommune/fylke: Farsund/Vest-Agder Gnr/bnr: 25/1 Farsund kommune Areal, nåværende: Rød strek i kart 2, område A viser arealavgrensingen. Mulig areal etter restaurering: Utvidelsesmulighet med område B (jf kart 2). Tidligere registrert: 16. juni 2004 (første gang), telling av solblom i 2009 og 2010 (Ellen Svalheim). Dato for skjøtselsplan: 21. okt 2010 Registrert av: Oddvar Pedersen, Ellen Svalheim Utformet av: Asbjørn Lie Re-registrert i forb. m Registrert av: Asbjørn Lie skj.pl. Dato: Lokalitetskarakteristikk: Åpent brakklagt engområde (tidligere beitemark) i forlengelsen av Lista ungdomskole på Nedre Skeime nær sentrum av Vanse. Lokaliteten (se rød avgrensning på ortofoto, kart 2) grenser inn mot Nesheimvann naturreservat og våtmarksområdet Løgan mot øst og sør. Grenser i vest mot jordbrukslandskap med aktivt drevne enger, avgrenset av stor sitkagran langs steingjerde. I nord ligger ungdomskolen og idrettsplassen. Det er vokst opp en krattskog mellom hovedenga og skolen. Sør for hovedenga (A) står det en nokså rein bestand med yngre rogn. Området sør for engområdet har vært plantet til med gran, men er hogd for 4-5 år siden. Her ligger det også et Amfi (bygd opp i stein, se ortofoto, kart 2, D), det går en traktorvei inn mot Amfiet. Stor forekomst av solblom gjør lokaliteten spesiell. I hovedenga sprer røsslyngen seg. Den var tidligere holdt nede ved beiting og bruk av husdyrgjødsel. Engområdet er delt i to, A og B, av en forsenkning med annerledes flora (C), bl.a. mye lyssiv (typisk beitemark), rynkerose, store gamle rødhyll (treformete) som trolig har stått inne i beitemarka da den var i aktiv bruk. Inn mot idrettsbanen sprer det seg inn en del uønskede arter som åkertistel og hundekjeks. Nord for den minste enga et område med en tett forekomst av skogsbjørnebær (bilde 3). Det er spredt inn sitkagran, dvergfuru, rynkerose og hageberberris i området. Tidligere og nåværende bruk: Siden krigen har området vært beite for storfe, jf Thor K. Torkildsen. På slutten ble området trolig beitet av ungdyr. Hans Jarl Nesheim på Vanse (på telefon 7. juli 2010) sier at det var marka til Alfred Nodland (sønnen hans Ernst Nodland bor i dag i Lyngdal). Kommunen har overtatt området, og bygd Lista-hallen og Lista ungdomskole i området. Bekken i Løgan er også lagt om siden området ble brukt som beitemark. Hans Jarl Nesheim kan ikke huske at området ble slått, men ble brukt som beitemark hele sommeren. Dyrene ble sluppet på beite rundt 17. mai og gikk til seinhøstes. Beitet ble gjødslet med husdyrgjødsel, noe som drepte lynga i marka. Deler av området ble seinere plantet til med sitkagran. Denne er siden hogd ut. Hans Jarl Nesheim mener det gikk melkekyr i området. Ernst Nodland (på telefon 7. juli 2010) kom til gården da han var 11 år, dvs i Han forteller at faren hadde melkekyr, og en hest. Området var kulturbeite, og far hans hadde kyrne der hele sommeren. Det var veldig mye lyng, så området ble kalket og gjødslet med kugjødsel. Kjørte ut gjødsla tidlig på våren, det ble kalket på høsten. Området ble sett på som veldig god jord. Jan Årsland på Kviljo skal ha hatt noen dyr der den siste tida området ble beitet. Dyrene ble sluppet på våren når det var nok gras, dvs rundt 17. mai Deler av gården har familien beholdt gnr/bnr: 25/5,53 Toralf Jakobsen (barnebarn) bor der nå. Løgan hørte også med til gården. Dette området ble benyttet til beite helt fram til kommunen overtok. Det er ikke kjent om området har vært dyrket. Det kan ikke utelukkes at området har blitt slått tidligere, f.eks på tallet. Vegetasjonstype, jf NiN / Fremstad: Fuktig fattigeng (G1). Knappsiv/lyssiv-utforming (G1b). Frisk fattigeng. Engkvein-rødsvingel-gulaks-eng (G4) Vanlig utforming (G4a). Karakterarter: Rødsvingel, gulaks, Rødlistearter: Solblom kystgrisøre, kystmaure, røsslyng. Status/tilstandsbeskrivelse: Engene bærer preg av å ha ligget brakk, røsslyng er i ferd med å komme 5

6 inn i hovedenga og kan tydelig ses på flyfoto. Det minste delområdet med solblom er i ferd med å innvaderes av arter som hundekjeks og åkertistel. Kategori: Delvis intakt. Forfall: Eng/beiteområdet har ligget brakk i mange år og det er i ferd med å etablere seg noe trær og røsslyng. Det har bygget seg opp mye humus i enga. Området har beitemarkspreg, spesielt i den fuktige forsenkningen mellom engene. Avvikende skjøtsel: Området har siden krigen vært beitemark for storfe. Siden det her er forekomst av solblom, som en positivt kjenner til blir favorisert av sein slått, samt at dette arealet (så nær ungdomsskolen) ikke lenger er aktuelt å benytte som beite, er det derfor naturlig å igangsette skjøtsel ved slått. Dette er også noe som ungdomsskolen ønsker å involvere seg i. Området er derfor nå med i Vest-Agders oppfølgingsarbeid for handlingsplan for slåttemark. Problemarter: Hundekjeks, åkertistel, hageberberis, lyssiv (område F,G i kart 1, skogsbjønnbær). Fremmede arter som rynkerose, rødhyll (gamle trær ) område E i kart 1. Bulkmispel, hagefredløs i område H i kart 1. Fremmede treslag: sitkagran, dvergfuru. Oppslag av selje, rogn. Kulturminner: Ingen spesielle registreringer er kjent Verdi (ev. revidert verdisetting): Området har ikke vært verdivurdert tidligere. Siden det her finnes en stor forekomst av rødlistearten solblom, som favoriseres av slått, og siden det her kan være mest aktuelt med skjøtsel med årlig sein slått, anbefaler vi at lokaliteten karakteriseres som slåttemark. Dette til tross for at området har vært benyttet som naturbeite siden krigen. Lokaliteten gis verdien A, svært viktig. Mål: Hovedmål for lokaliteten: Holde slåtteeng med solblom i hevd ved tradisjonell sein slått. Beholde og vitalisere forekomsten av solblom gjennom årlig sein slått. Fjerne fremmede arter og andre problemarter (forvillede hageplanter). Ev. mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Økning i antall solblom i enga. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fjerne fremmede arter ved årlig sein slått. Fremmede treslag fjernes ved hogst. Prioritering (år) Kostnad kr/ ant timer Kontroll /dato: Aktuelle tiltak: Restaurering og årlig slått, etterbeite ønskelig. Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Fjerne alle fremmede skadelige arter som rynkerose, sitkagran og andre fremmende treslag, rødhyll samt forvillede hageplanter. Fjerne det meste av trærne, men beholde enkelte store trær. Spare store seljer som er viktig pollen- og nektarkilde for insekter tidlig på våren. Hvert år Timebas is jf. kon trakt Innen 5 år Slått Slåttetidspunkt: etter at solblom er avblomstret dvs rundt 1. august. Lista ungdomskole ønsker å bli med i prosjektet slik at slåttetidspunktet settes til etter skolestart, dvs i slutten av august. Merknad: I tilgrensende områder innenfor Nesheimvann naturreservat, er beite foreslått som skjøtselstiltak. Når dette settes i verk åpner det for muligheter til etterbeite i slåttemarka. Storfe er mest ønskelig. Det er diskutert om det skal brukes geit for å holde ned oppslag av lauv etter hogsten i tilgrensende områder i Nesheimvann naturreservat. Av praktiske grunner er det bare aktuelt å ha etterbeite på område A i kart 1 nedenfor. Første års slått i 2011 innebærer noe restaurering av området med fjerning av røsslyng, busker og trær. Satser for slått/restaurering baseres på følgende satser: 1-5 daa: 1000kr/daa, 6 daa og over 500 kr/daa Slått/restaurering: Område A og B kart 1 (ca 5 daa) gis første prioritet og slås. Områdene mellom disse slås og ryddes (2. prioritet). Området med slått kan utvides til områdene rundt amfiet (kart 2), dvs åpent slåtteareal Hvert år 5 daa Utføres: august. 5 daa 6

7 kan omtrent dobles. Støtte til rydding gis på timebasis innenfor en ramme som gis av Fylkesmannen. Etterbeite: På sikt er det aktuelt med etterbeite med storfe på området mellom Løganbekken og stien opp til Amfiet. Dette innebærer gjerding, men er først aktuelt når beitedyr er på plass innenfor Nesheimvann naturreservat. Skjøtselsplanen revideres når slik avtale er kommet i stand. På område B i kart 1 er det ikke aktuelt med etterbeite. Utstyrsbehov: Lett tohjuls slåmaskin, langorv for å ta kanten av enga. Ryddesaks for å ta busker og småtrær. Utstyr for hogst av trær. Utstyr for å samle opp høyet, og frakte dette bort fra området. Oppfølging: Skjøtselsplanen skal evalueres innen: 5år Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Telling av solblom er blitt gjennomført siden 2009 (Ellen Svalheim, Bioforsk). Det ble laget ei planteliste for slåtteenga, to delområder med solblomforekomst 9. juli 2010 med en grov angivelse av mengde for de enkelte artene (1: sjelden, 1-3 individer, 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5:dominerende.) Denne bør følges opp innen 5 år for å dokumentere endringer i artssammensetningen i enga. ANSVAR: Farsund kommune. 7

8 Planteliste med mengdeangivelse (1: sjelden 1-3 planter), 2 spredt, 3 vanlig, 4 lokalt vanlig, 5 dominerende). Dato: 9. juli Norsk navn Latinsk navn Eng 1 Eng 2 1. Blokkebær Vaccinium uliginosum 2 2. Blåklokke Campanula rotundifolia Blåknapp Succisa pratensis 2 4. Blåmunke Jasione montana 1 5. Bringebær Rubus idaeus Dunbjørk Betula pubescens 2 7. Engkvein Agrostis capillaris Engsoleie Ranunculus acris 2 9. Engsyre Rumex acetosa Fuglevikke Vicia cracca Gulaks Anthoxanthum odoratum Hagtorn Crataegus monogyna X Hengebjørk Betula pendula X, større 14. Hundegras Dactylis glomerata Hundekjeks Anthriscus sylvestris Krattlodnegras Holcus mollis Krypvier Salix repens var. nitida Kystgrisøre Hypochoeris radicata Kystmaure Galium saxatile Legeveronika Veronica officinalis Lyssiv Juncus effusus Rogn Sorbus aucuparia Ryllik Achillea millefolium Rødhyll Sambucus racemosa Rødkløver Trifolium pratense Rødsvingel Festuca rubra Selje Salix caprea Røsslyng Calluna vulgaris Skogbjønnbær Rubus nessensins 2 4 kant 30. Sløke Angelica sylvestris Smalkjempe Plantago lanceolata Smyle Deschampsia flexuosa Solblom Arnica montana Sommereik Quercus robur Stormarimjelle Melampyrum pratense Stormaure Galium mollugo Tepperot Potentilla erecta Ugrasløvetenner Taraxacum spp Vanlig høymole Rumex longifolius Vendelrot Valeriana sambucifolia Villapal Malus sylvestris 1? 42. Vrangdå Galeopsis bifida Ørevier Salix aurita Åkertistel Cirsium arvense 3 8

9 Vedlegg 1 Bilder og kartvedlegg Bilde 1 Hovedenga sett fra Ungdomskolen (9. juli 2010) Bilde 2 Felt med rogn i kanten av enga (9. juli 2010) Bilde 3 Felt med bjørnebær (9. juli 2010) (i sørenden av felt B i kart 1) Bilde ) 4 Tett forekomst av lyssiv (E, kart 1 og Bilde 5 Lyssivdominert område C kart 1. rynkerose og treformete rødhyll (F, kart 1) (9. juli 2010). 9

10 Bilde 6 Sitkagran sprer seg inn i området, og røsslyng er på vei tilbake inn i den tidligere beitemarka. Nordvest i hovedenga, A i kart 1. (9. juli 2010). Kart 1 Skraverte områder innefor områdene A og B (i rødt) viser grovt hvor solblomforekomstene er. Det mørkere området innenfor A, antyder litt av utbredelsen til røsslyng. Gul markering er markslagsgrensa i offentlige kart. 10

11 Bilde 7 Hundekjeks på vei inn i solblomenga Bilde 8 Solblom i røsslyng (A, kart 1). (9. juli 2010) Bilde 9 Solblom, tett tue med mange planter som ennå ikke står i blomst (9. juli 2010). 11

12 Kart 2 A: skjøttes som slåttemark. Spare enkelte stor gamle trær, bl.a. selje som er en svært viktig pollenog nektarkilde for insekter tidlig på våren. B: Utvidelse av slåttemark, rydding av busker og kratt, fjerne hogstavfall. C: Tynning av skog, prioritet på eik, hagemarkskog. Rydding og tynning av skog, fjerne fremmede arter som rødhyll. Skjøtselen må samordnes med skjøtselplanen for Nesheimvann naturreservat, se vedlegg 2. 12

13 Vedlegg 2 Markslagskart over Nedre Skeime, gnr/bnr. 25/1 er kjøpt av Farsund kommune og i forlengelsen av ungdomskolebygningene ligger solblomenga. 13

14 14

15 Registreringer av solblom (markert med rødt) 16. juni 2004 av Oddvar Pedersen. 15