KARTLEGGING AV SALAMANDERE I VESTBY KOMMUNE. Stein Andersen

Transkript

1 KARTLEGGING AV SALAMANDERE I VESTBY KOMMUNE Stein Andersen Vestby 2011

2 Forord Denne undersøkelsen er en videreføring av Norges Naturvernforbunds lokallag i Vestbys (NiV) undersøkelser av dammer i kommunen i 2009 og Da var undersøkelsene rettet mot storsalamandere in tråd med Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) handlingsplan for stor salamander (2008), årets undersøkelse er også rettet mot småsalamander. På grunn av annet registreringsarbeid i Vestby kommune har damregistreringen kommet noe sent i gang, salamanderregistreringen ble foretatt i august og utover. NiV v/ Paul Sporsheim har hjulpet til med å påvise hvilke dammer som de ikke har undersøkt tidligere. Ola Raumli, inspektør ved Vestby skole, har bidratt med verdifull informasjon vedr. dammen ved skolen. Vestby, november 2011 Stein Andersen Forside: Larve av storsalamander (Triturus cristatus) Alle bilder i rapporten er tatt av Stein Andersen. Bildene på side 4 er tatt i juni i Hobøl kommune. 1

3 Innhold 1. Innledning Salamanderens biologi Metode Resultater/diskusjon Trusler/tiltak Litteraturliste Vedlegg 1. Funn av salamander Vedlegg 2. Undersøkte dammer med bilder

4 1. Innledning Amfibier er meget følsomme for miljøforandringer, og de er derfor på verdensbasis i sterk tilbakegang. Mer enn en tredjedel av verdens kjente amfibiearter er truet (Gustafson 2011), våre to salamanderarter er blant disse. Antatte årsaker er bl.a. ødeleggelse av leveområder, forurensning av forskjellige typer og global forandring av økosystemer (Gardner 2001, Collins og Storfer 2003). I Norge er flere amfibier først og fremst truet av forurensning, og av at leve- og gyteområdene ødelegges (herunder utsetting av fisk). Blant annet har antallet dammer i det østlandske kulturlandskapet de siste 10 år blitt redusert med rundt 30 %, og dette er en trend som fortsatt pågår (Kålås m. fl a). I henhold til Kålås m. fl. (2010 b) er begge våre salamanderarter rødlistet, storsalamander (Triturus cristatus) er satt til VU (sårbar) og småsalamander (Lissotriton vulgaris [Triturus vulgaris]) er satt til NT (nær truet). Follo regnes som et kjerneområde for storsalamander (Isdahl m. fl. 2010), kommunene i regionen har derfor et stort ansvar for å ta vare på arten. Denne undersøkelsen ser på utbredelsen av stor- og småsalamander i dammer som ikke tidligere er undersøkt, eller som ikke har vært undersøkt på flere år. 3

5 2. Salamanderens biologi Salamandere tilhører virveldyrene (Chordata), og er der i klassen amfibier (Amphibia). De fleste amfibier har livsløp som både er i vann og på land, vannmiljø brukes da stort sett til formering. Imidlertid foregår overvintringen hos noen arter i bunnsedimentet i vann. Våre to norske salamandere er i Triturus-slekten, og er i blant de amfibiene med stort sett terrestrisk livsløp. Salamanderne er stort sett nattaktive, fødesøk, forflytting og overvintring foregår på land, formering i vann (Dolmen 2008). Dammer med tilhold av storsalamander har høyere næringsinnhold enn andre dammer, som et resultat av dette er det også større biomangfold i disse dammene (Gustafson 2011). Småsalamanderen er som voksen fra syv til litt over 10 cm lang, fargen kan være fra brun via grå til svart (fig. 1). I lekedrakt er rygg- og halekam sammenhengende. Huden er på landlevende individer tørr og glatt. Buken er rød-oransje med mørke «tusjflekker» hos hannen og «blyantprikker» hos hunnen. Småsalamanderen er ikke like sterkt knyttet til fuktig mark som storsalamanderen i den terrestriske fasen (DN 2008). Figur 1. Hanne av småsalamander (Lissotriton vulgaris). Legg merke til den glatte huden, hudfargen, flekkene og fargen på undersiden. En voksen storsalamander er betydelig større, fra 11 til over 15 cm, fargen er mørkebrun eller svart med små hvite prikker og svarte flekker (fig. 2.). I lekedrakt er rygg- og halekam adskilt ved haleroten. På landlevende dyr er huden fuktig og kledd med småvorter, i tillegg er storsalamanderen giftig da huden har giftkjertler. Dette gjør at den har få fiender som voksen. Buken er som oftest safrangul med mørke flekker (Dolmen 2008, DN 2008). Storsalamanderen kan bli gammel, det er funnet individer som er opp mot 15 år gamle. Figur 2. Voksen hanne av storsalamander (Triturus cristatus). Legg merke til hudfargen, vortene og fargene på undersiden. Etter lek som foregår både i vann og på land, vil parringen stort sett foregå nattestid på land i mai/juni (Malmgren 2007, Dolmen 2008). Deretter vil salamandere legge egg på f.eks. tjønnaksblader under vann og på myke gressarter som f.eks. div. søtgras (Gustafson 2011). Eggene legges enkeltvis og bladene blir brettet rundt eggene for beskyttelse (Malmgren 2007, Dolmen 2008, Gustafson 2011), hvilket gjør at det er lett å skille salamanderegg fra andre amfibieegg. Hvis det ikke finnes egnede planter har småsalamanderen vist at den kan legge egg i gelèbånd med opp til 15 egg i hvert bånd (Bell og Lawton 1975). 4

6 Når lek og gytefasen er over vil de voksne salamanderne etter hvert søke opp på land, hvor de oppsøker gjemmesteder. Huden vil bli tørrere i motsetning til i vannfasen hvor den er mykere og egnet for oksygenopptak, i tillegg vil storsalamanderen få en del småvorter. Rygg- og halekammen på begge arter vil også forsvinne. På grunn av sin større avhengighet av fukt vil storsalamanderen gjerne holde seg en lengre tid i dammen etter lek og parring, den kan vandre ut av så sent som i juli. Eggene klekkes etter to til tre uker alt etter vanntemperatur (Gustafson 2011), og larvene er utpregede rovdyr fra begynnelsen av. Alt etter hvor store salamanderlarvene er spiser de dyreplankton, små krepsdyr, insektlarver og til og med andre amfibielarver. Det er også en del dyr som spiser salamanderlarver, bl.a. fisk, andefugler og virvelløse dyr som vannkalver, øyenstikkerlarver, ryggsvømmere og andre salamandere (Davic og Welsh 2004). Etter noen uker begynner lemmene å utvikle seg, først kommer forbeina og noe tid senere kommer bakbeina. Larver av småsalamander er lysebrune til mørkebrune med en mengde små prikker over hele kroppen. Tærne er korte og halemembranen går helt ut til halespissen. Storsalamanderlarvene gir et mørkere inntrykk, de har store, mørke flekker på en halemembran som ender før halespissen slik at denne da ser ut som en tynn «pisk». Tærne er lange. I august-september alt etter temperaturforhold og når de ble klekket skjer en siste, stor forvandling hos salamanderlarvene. De gjennomgår en metamorfose hvor gjellene skrumper inn og larvene begynner å puste med lungene. Disse juvenile individene vil så trekke opp på land i retning av skog og busker (Malmgren 2002, Skei m. fl. 2010), og finne skjul under trerøtter og steiner, i mursprekker og jordhuler o.l. Dette er for å unngå predasjon, men også for å opprettholde et visst fuktighetsnivå for å hindre uttørking (Malmgren 2007, Gustafson 2011). De samme stedene kan brukes til overvintring forutsatt et de er frostfrie. 5

7 3. Metode Aktuelle kartbaser er brukt for å finne dammer som ikke har blitt undersøkt i 2009 og I tillegg er det kommet muntlige henvendelser fra publikum og ansatte i Vestby kommune om dammer som bør undersøkes. Ved denne undersøkelsen ble det utelukkende bruk håv. Hovslagene ble foretatt i Z-sveip, hoven blir ført gjennom vannet i Z-formede bevegelser som rimelig effektivt fanger opp det som er i vannet i området rundt håven. Dette er hovedsakelig en kvalitativ fangstmetode (Skei m. fl. 2010), salamanderbestanden er bare vurdert etter kriteriet finnes/finnes ikke. Fra hvert funnsted ble minst en salamanderlarve av hver art fotografert som dokumentasjon, alle undersøkte dammer ble også fotografert. Det er heller ikke tatt hensyn til geologi, meteorologi o.l. Vannkjemi er ikke vurdert. Vegetasjonsdekning i vann og på land er vurdert på generell basis, det er ikke foretatt artsbestemmelse av vegetasjon i særlig grad. Alle besøkte dammer er sjekket opp mot Natur 2000, DNs Naturbase og DNs Artskart for å se om det tidligere er registrert funn i dammene. 6

8 4. Resultater/diskusjon Totalt 25 dammer ble undersøkt, av disse var det funn av salamander i 12 dammer. Storsalamander ble funnet i tre dammer, og småsalamander i 11. I to av dammene ble begge artene funnet. I tillegg er det kommet inn muntlig informasjon om funn av stor- og småsalamander i dammen ved Vestby skole. Disse funnene ble gjort av skoleklasser i 2010 og 2011 i forbindelse med ekskursjoner (Ola Raumli pers. medd.). I samtlige dammer det ble håvet i ble det funnet bestander av igler, fåbørstemark, vannkalver, rygg-/buksvømmere og øyenstikker-/vannymfelarver i tillegg til andre virvelløse vanndyr. Det var også døgnfluenymfer i de fleste dammene. I tillegg var det overflateteger (vannløpere/skomakere). Mange av disse gruppene er gode byttedyr for salamanderlarvene, men det er også slik at noen av gruppene har salamanderlarver på menyen (f.eks. ryggsvømmere og vannkalvlarver). I 11 dammer ble det ikke gjort funn. Søndre Østerud II er en potensielt god salamanderdam, men det var vanskelig å komme til for en ordentlig registrering. Erikstadveien ser også ut til å være et godt habitat. Da dammen er relativt grunn og i tillegg har en god solinnstråling, er det mulig at dammen ble undersøkt så sent at flesteparten av evnt. salamanderlarver hadde krøpet på land. Fire dammer (Borgerud II, Sjøveien 13, Slottebråten og Såner) var så gjengrodd at de egnet seg dårlig som salamanderhabitat, men kan muligens brukes av andre amfibier. En dam (Borgerud I) var helt gjengrodd og derfor ikke funksjonell som habitat for salamander eller andre amfibier. En dam var gjenfylt med masser (Søndre Karder), en var uttørket (Øvre Randem). To dammer var nye i sommer (Støttumenga og Furukollen 10). Dammen ved Vestby skole ble også forsøkt undersøkt i samband med denne rapporten, men p.g.a. meget høy vannstand var det ikke mulig å komme til rundt storparten av dammen for en selvstendig undersøkelse. Samtlige funn av storsalamander i denne undersøkelsen er ikke tidligere registrert i Artskart, Naturbase eller i Natur 2000 med unntak av dammen ved Vestby skole. Det ble funnet småsalamander i 11 dammer, kun tre av disse dammene er registrert med tidligere funn. Alle dammene der det ble funnet småsalamander i denne undersøkelsen er også potensielt gode storsalamanderdammer. Unntak er Søndre Østerud I som er for gjengrodd til at storsalamandere vil kunne trives der. Storsalamanderlarver er i stor grad nektoniske (tilhold i frie vannmasser) i forhold til larver av småsalamanderen (Malmgren 2007, DN 2008, Dolmen 2008), noe som gjør den sårbar for begynnende gjengroing. Storsalamanderens levemåte gjør den i tillegg spesielt sårbar for fiskepredasjon av nektonisk fisk, som f.eks. laksefisk. Ingen av dammene som ble undersøkt i år har en kjent fiskebestand. Dette prosjektet viser at småsalamanderen er tilstedeværende i storparten av de undersøkte dammene med en god vannflate, storsalamanderen ble funnet i tre dammer. Metoden med håving gjør at larver av storsalamanderen lettere kan unngå å bli fanget da larvene kan være utenfor håvens rekkevidde, arten kan derfor være underrepresentert i fangsten. Dette må ikke tolkes dithen at storsalamanderen ikke finnes i dammene den ikke ble funnet i, eller at den ikke bruker dammene på jevnlig basis. Larvene kan som nevnt ha unnveket håven eller det kan f.eks. av en eller annen årsak ha skjedd en kollaps i larvebestanden i denne sesongen. Gjengroing kan gjøre at det er små bestander av storsalamander i en dam, og at det da i tillegg er vanskelig å håve p.g.a. vannvegetasjonen (Skei m. fl. 2010). Amfibier, heriblant salamandere, er også kjent for å veksle mellom ulike gytedammer innenfor leveområdet sitt år for år (Strand 2001). Dette gjør det viktig å ivareta dammer og kulturlandskapet innenfor Vestby kommune slik at landskaps- og dammosaikken også blir 7

9 opprettholdt. I et landskap med dammer vil noen dammer produsere individer som utvandrer til andre dammer, mens andre dammer igjen ikke produserer nok individer selv og derfor blir grunnlaget for innvandring. På denne måten spres gener effektivt (DN 2008). Ved gjenfylling, gjengroing, nedbygging m.m. av dammer blir selve yngleområdene ødelagt, i tillegg vil veier og bygninger ødelegge salamandernes trekkveier, terrestriske oppholds- og overvintringssteder. Det blir lenger mellom dammene. En slik habitatfragmentering gir en grovkornet mosaikk som vil vanskeliggjøre salamanderes overlevelse på lang sikt på grunn av innavl da det er vanskelig for utvandrende salamandere å finne egnede dammer. Selv om salamandere er funnet så langt unna mordammen som nesten 1300 meter i åpent landskap, er ikke dette det normale da det i hovedsak regnes at salamandere ikke vandrer lenger enn 300 meter til terrestrisk oppholds-/overvintringssted (Dolmen 2008). Imidlertid vil salamandre på vandring til nytt gytested måtte vandre over store distanser med langt større sjanse for å støte på farer hvis det er langt mellom ordentlige skjulesteder og dammer. Utbredelse av veier med stor fare for å bli overkjørt er i stadig større grad blitt et problem (DN 2008). 8

10 5. Trusler/tiltak Mye areal i Vestby kommune er under sterkt press i forbindelse med utbygging av boliger og industri. Samtidig er regionen kjerneområdet for storsalamanderen. Dolmen (2008) sier at «enhver utbygging nærmere enn m i fra dammene er i virkeligheten inngrep i salamanderens leveområde». Områder som før inneholdt en god blanding av kulturlandskap med dammer og landbruk blir nå bygd ned. I den forbindelse blir dammer borte og oppholdssteder for salamandere ødelagt. I tillegg kommer trusselen om tilsig av forurensning fra industrien i gjenværende dammer, enten ved selve byggingen, eller fra selve industrivirksomheten. Tiltakshaver må påse at det evnt. forurensning dreneres bort i bra dammene, samles opp og deponeres på en forsvarlig måte. Forurensning fra landbruket f.eks. i form av tilsig fra gjødsel og silosaft er også et problem. Det økte næringsinnholdet i dammen vil gi økt fare for tilvekst og dermed raskere gjengroing. Ved å sørge for at det rundt dammen er en randsone med gressvekst eller annen vegetasjon vil mye av tilsiget tas opp av jordsmonnet/vegetasjonen. Dette vil også hjelpe på partikkelavrenning fra jordbruksarealene. Det er ikke noe i veien for å bruke dette området til fôrdyrking eller moderat beite hvor beitedyrene har begrenset tilgang til dammen som drikkevannskilde (Vedum m. fl. 2004). Siloer kan med fordel tettes bedre slik at de ikke lekker, evnt. at utslipp håndteres forsvarlig på andre måter. Nye veier er en stor trussel for salamandere i den terrestriske fasen. Her bør veimyndighetene gå inn for å lage små kulverter/rør med ledemurer slik at salamandere og andre amfibier ledes under veien på en sikker måte. Disse undergangene bør legges i fuktdrag, dette gjør det også kostnadseffektivt i og med at det ofte blir lagt rør på slike steder allikevel. Skogområder i nærheten av dammene må bevares da disse er viktige for salamandere, forskning viser at salamandere bevisst søker mot skog når de kommer opp fra dammene (Malmgren 2002). Gjengroing av dammer ved at de ikke lenger er i bruk er også en reell trussel i tillegg til bevisst gjenfylling av dammene. Tilstedeværelsen av f.eks. andemat utgjør en potensiell trussel da denne planten plutselig kan formere seg eksplosivt og brått dekke dammen i en tykk matte. Dammer hvor denne planten finnes bør holdes under oppsikt og evnt. lukes jevnlig. Alle dammer som gror igjen bør i samarbeid med grunneier skjøttes/restaureres, gjenfylte dammer bør graves opp. Det finnes tilskuddordninger til dette. Utsetting av fisk utgjør en stor trussel, selv om man må ha tillatelse til å sette ut fisk i dammer med salamandere gjøres dette av grunneiere. Det bør vurderes å lage nye dammer på egnede steder, disse skal ikke være en erstatning for utgående dammer. På denne måten minsker man defragmenteringen, mosaikken blir finere slik at amfibiene lettere finner fram til nye gytedammer. Naturmangfoldloven tilsier at man nå skal ta mer hensyn til rødlistede arter, dette må forvaltningen påse at blir fulgt opp. 9

11 6. Litteraturliste Bell, G. og Lawton, J. H The Ecology of the Eggs and Larvae of the Smooth Newt (Triturus vulgaris) Linn)). The Journal of Animal Ecology, Vol. 44, No. 2, pp British Ecological Society. London. Collins, J. P. og Storfer, A Global amphibian declines: sorting the hypotheses. Diversity and distributions 9, pp Davic, R. D. og Welsh, H. H On the Ecological Roles of Salamanders. Annu. Re. Ecol. Syst : Direktoratet for naturforvaltning (DN) Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus. Rapport Trondheim. Dolmen, D Storsalamanderen Triturus cristatus i Norge faglig bakgrunnsstoff og forslag til en forvaltningsplan, NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2008, 3. Trondheim. Gardner, T Declining amphibian populations: a global phenomenon in conservation biology. Animal Biodiversity and Conservation, 24.2: pp Gustafson, D Choosing the Best of Both Worlds. The double life of the Great Crested Newt. Doctoral Thesis. Swedish University of Agricultural Sciences. Skinnskatteberg. Isdahl, T., Bendixby, L. og Dervo, L Oppfølging av handlingsplan for storsalamander årsrapport Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA). Oslo. Kålås, J. A., Henriksen, S., Skjelseth, S. og Viken, Å. (red.) a. Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, s Trondheim. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) b. Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, s Trondheim. Malmgren, J. C How does a newt find its way from a pond? Migration patterns after breeding and metamorphosis in Great crested newts (Triuturus cristatus) and smooth newts (T. vulgaris). Herpetilogical journal, Vol. 12, pp Örebro. Malmgren, J. C Åtgärdsprogram för bevarande av større vattensalamander och dess livsmiljöer (Triturus cristatus). Naturvårdsverket. Stockholm. Skei, J. K., Dervo, B., van der Koiij, J. og Kraabøl, M. J Evaluering av registreringsmetoder for nasjonal overvåkning av storsalamander Triturus cristatus i Norge. NINA-rapport s + vedlegg. Lillehammer. Strand, L. Å Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo. Vedum, T. V., Hofstad, H., Åstrøm, S., Ødegaard, R., Dolmen, D., Sørensen, S., Vold, K. F., Bryhn, K. Ø Dammer i kulturlandskapet til glede og nytte for alle. Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk forening avd. Hedmark. Rapport nr. 03/ sider. Hamar. 10

12 Vedlegg 1. Funn av salamander. Følgende observasjonskoder er brukt i tabellen: J=juvenil, V=voksen, O=observert, A=andrehåndsopplysning, F=foto. Alle koordinater bruker UTM WGS84. Truethetskategorien på arter er basert på Norsk Rødliste (Kålås m. fl b. Artsdatabanken). Lokalitetsnavn Kode Dato Truethetskat. UTM-koord Merknader Stor salamander Authen J, O,F Sårbar (VU) 32V Deli J, O, F Sårbar (VU) 32V Søndre Skøien J, O, F Sårbar (VU) 32V Vestby skole A Sårbar (VU) 32V Via inspektør ved Vestby skole, Ola Raumli. Funnet av div. skoleklasser i.f.m. ekskursjoner. Også tidligere funn. Liten salamander Authen J, O, F Nær truet (NT) 32V Tidligere funn: 1994, 1995 Damnes J, O, F Nær truet (NT) 32V Deli J, O, F Nær truet (NT) 32V Gamle Hobølvei 23 J, O, F Nær truet (NT) 32V Nordre Vienæs I J, O, F Nær truet (NT) 32V Nordre Vienæs II J, O, F Nær truet (NT) 32V Søndre Augerud J, O, F Nær truet (NT) 32V Søndre Mørk J, O, F Nær truet (NT) 32V Tidligere funn: 2004 Søndre Vienæs J, O, F Nær truet (NT) 32 V Søndre Østerud J, O, F Nær truet (NT) 32V Vestby skole A Nær truet (NT) 32V Via inspektør ved Vestby skole, Ola Raumli. Funnet av div. skoleklasser i.f.m. ekskursjoner. Også tidligere funn. Østbydammen J, O, F Nær truet (NT) 32V

13 Vedlegg 2. Undersøkte dammer med bilder Authen UTM 32V Besøkt dato: Areal: 389 m 2. Høyde: 89 m.o.h. Funn: Storsalamander, småsalamander. Tidligere funn: Småsalamander (1994, 1995) Gårdsdam, ca. 1,5 m. dyp i henhold til eier. Store bjørker på øst- og vestsiden. Nord- og sørsiden er åpen, noe som er ideelt for solinnstråling. Dette gir gode oppvekstvilkår for salamanderlarver. Tjønnaks, noe andemat. Eier er positivt innstilt til dammen og det som lever der. Dammen er vurdert som viktig i Naturbase. Storsalamander (til venstre) og småsalamander Borgerud I UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 50 m 2. Høyde: 53 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen Gårdsdam som er helt gjengrodd med torvmoser (Sphagnum sp.), og er dermed et ikke egnet habitat for salamandere. Egnet for restaurering da dammen ligger åpent og lyst til. Gode overvintringsmuligheter i området rundt dammen, i tillegg er det en større, nesten gjengrodd dam ca. 100 m. nordøst (se Borgerud II). Uttalelser fra eier kan tyde på at han ønsker å planere ut hele eller deler av området. 12

14 Borgerud II UTM 32V Besøkt dato: Areal: 175 m 2. Høyde: 50 m.o.h. Funn: Ikke relevant. Tidligere funn: Ingen Skogsdam i kanten av hogstfelt. Besøk kun for å stadfeste grad av gjengroing. Denne dammen er så godt som helt gjengrodd med torvmoser (Sphagnum sp.) og siv-/starrarter, og er dermed et ikke egnet habitat for salamandere pr. dags dato. Det er også en del trær som hindrer solinnstråling. Dammen kan muligens brukes av andre amfibier. Med oppgraving/restaurering kan denne dammen bli et bra tilholdssted/gyteområde for salamandere da omgivelsene også ser ut til å ha bra overvintringsplasser. Uttalelser fra eier kan tyde på at han ønsker å planere ut hele eller deler av området. Damnes UTM 32V Besøkt dato: Areal: 209 m 2. Høyde: 43 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Skogkantdam som ser ut til å bli brukt til vanning da det var pumpe ved dammen og vannledning som førte vekk fra pumpa. Ukjent dybde, men dammen ser dyp ut. Den viser tegn til begynnende gjengroing, spesielt fra østsiden. Tjønnaks. Dammen er omgitt av relativt tett skog som hindrer solinnstråling. Mot sør er det mer glissent, men allikevel ganske tett. Potensielt god dam for storsalamander. Dammen er vurdert som svært viktig i Naturbase. Deli UTM 32V Besøkt dato: Areal: 169 m 2. Høyde: 67 m.o.h. Funn: Storsalamander, småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Skogkantdam, men ligger på en trebevokst øy litt inne på et jorde. Virker medium dyp, ikke mulig å se bunn p.g.a. grått vann. Tjønnaks. Dammen er delvis gjengrodd med alger, den bør overvåkes så ikke alger og vegetasjon får mulighet til å ta overhånd. 13

15 Erikstadveien UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 50 m 2. Høyde: 74 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. En langstrakt grunn dam på et hogstfelt. I henhold til kart er det liten bekk/fuktdrag her, men i.f.m. hogst ser det ut til at det har det blitt kjørt opp dype spor som vann har samlet seg i. To-tre meter på det bredeste, etablert vannvegetasjon i/ved vannet, noe som antyder at det har vært vannansamlinger her over tid. Dammen bør undersøkes tidligere på sommeren, fint salamanderhabitat med god solinnstråling. Furukollen 10 UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 35 m 2. Høyde: 68 m.o.h. Funn: Ikke relevant. Tidligere funn: Ikke relevant. Påbegynt dam som skal huse gullfisk i henhold til sønnen i huset. Det er ennå ikke vann i dammen som skal stå og sette seg i to år. Hvis dammen er fylt opp med vann til våren er det mulig at salamandere og/eller andre amfibier begynner å etablere seg i dammen da det er en annen dam hvor det er påvist småsalamander ca. 270 m. nord/nordvest for, og et lite vassdrag ca. 150 m. sør for den påbegynte dammen. Bør følges opp. Gamle Hobølvei 23 UTM 32V Besøkt dato: 10: Areal: 168 m 2. Høyde: 51 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Gammel vanningsdam i en privat hage. Middels dyp. P.g.a. gjerde helt nede i vannkanten rundt dammen kom jeg bare til for håving ved porten. For en del år siden i bruk som andedam. Lite tegn til gjengroing, bra habitat for storsalamander. 14

16 Nordvangveien 5 UTM 32V Besøkt dato: Areal: 9 m 2. Høyde: 58 m.o.h. Funn: ingen. Tidligere funn: Ingen. Terrassedam, ca. 6x1,5 m. Grunn. Eier sier det er salamander der, dette er mest sannsynlig liten salamander. Hun er veldig ivrig på å ha dem i dammen og å legge til rette for dette. Dammen bør undersøkes til sommeren igjen, også med tanke på spissnutefrosk. Nordre Vienæs I UTM 32V Besøkt dato: Areal: 210 m 2. Høyde: 58 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen Stor, grunn gårds-/skogkantdam. Nordre delen har et overheng av trær, storparten ellers er åpen med god solinnstråling. Noe andemat langs kantene i hele dammen. Tjønnaks. Et egnet habitat for storsalamander, eier mener også å ha funnet en hanne av arten i et blomsterbed. Dammen er vurdert som lokalt viktig i Naturbase. Nordre Vienæs II UTM 32V Besøkt dato: Areal: 268 m 2. Høyde: 39 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Stor, grunn skogsdam. Trær rundt hele med tilhørende manglende solinnstråling. Sørover er trærne lavere, men solinnstrålingen er allikevel hindret. Det er hugd ut en kraftgate, dette gjør innstrålingen noe bedre i deler av dammen. Tjønnaks. Dammen er relativt lite gjengrodd, men det er tegn til begynnende gjengroing i de sørlige delene av dammen. Dammen er vurdert som lokalt viktig i Naturbase. 15

17 Sjøveien 13 UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 40 m 2. Høyde: 33 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Naturlig hagedam. En god del overhengende busker rundt dammen som hindrer solinnstråling og et godt overblikk over dammen. Sterkt gjengrodd av sverdliljer. Eier mente det hadde vært salamandere og andre amfibier der tidligere. Han mente også at gråvannsutslipp fra hyttene ovenfor dammen var grunnen til at amfibiene nå var borte. Det ble gitt råd om restaurering av dammen som et foreløpig tiltak, eieren var ivrig på å få amfiene tilbake. Sletta UTM 32V Besøkt dato: Areal: 71 m 2. Høyde: 55 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Liten gårdsdam anlagt som vannhinder for sprangridning. Ligger på hestebeite. Grunn, ca. 0,5 m. Ligger åpent til med god solinnstråling. Relativt godt salamanderhabitat i den terrestriske fasen, spesielt mot øst. Det er noe vannvegetasjon, men ingen flytebladsplanter ble observert. I tillegg til håving etter salamanderlarver ble søkt etter voksne individer på land i og med at undersøkelsen av denne dammen foregikk sent på høsten. Bør undersøkes neste år. Det pågår byggearbeid sør for dammen, dette kan ha innvirkning på evnt. salamandere på vei til eller fra dammen. Slottebråten UTM 32V Besøkt dato: Areal: 140 m 2. Høyde: 77 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Gårdsdam. Ukjent dybde da den er sterkt gjengrodd av bl.a. sverdliljer og andemat. Lite trevegetasjon mot nord, og vest, men mot øst og sør er det mindre solinnstråling. Potensielt godt habitat for salamandere, men bør restaureres/skjøttes. 16

18 Støttumenga UTM 32V Besøkt dato: Areal: ca. 28 m 2. Høyde: 83 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ikke relevant. Gårdsdam som ble anlagt i sommer. Dybde ca cm. i henhold til eier. Han tenker å utvide dammen ytterligere og gjøre den litt dypere. Det har vært en større dam der tidligere, men den ble fylt igjen for noen tiår tilbake. Åpent i alle retninger gjør at solinnstrålingen er god. Potensiell god salamanderlokalitet med gode overvintringsmuligheter. Søndre Augerud UTM 32V Besøkt dato: Areal: 495 m 2. Høyde: 48 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. En stor, dyp, kunstig gårds-/skogkantdam. Det har vært forsøkt med ørretoppdrett her tidligere, men fisken overlevde ikke vinteren i følge eier. Lagt til rette for ender med andehus/-flåte. God vannvegetasjon langs kantene, men ikke tegn til gjengroing. Tjønnaks. Også god solinnstråling fra sør, øst og vest. Dammen er vurdert som lokalt viktig i Naturbase. Søndre Karder UTM 32V Besøkt dato: Areal: 49 m 2. Høyde: 66 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Gårdsdam som er gjenfylt. Meget lav vannstand gjorde at den ikke fungerte som en gårdsdam i følge driver av gården. Eies av Frelsesarmeen som kaller den Soldammen gård. Bør vurderes restaurert da dammen er viktig for spredning og ivaretakelse av amfibier. Sett østover Sett sørover 17

19 Søndre Mørk UTM 32V Besøkt dato: Areal: 1053 m 2. Høyde: 57 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Storsalamander, småsalamander (2004). Stor gårdsdam med ukjent dybde. God vegetasjon i vannkant og ingen tegn til gjengroing. Andemat og tjønnaks. Lav tre-/busk-vegetasjon i sørenden gjør at solinnstrålingen her er dårlig. Innstrålingen til nordenden av damen ser ut til å være god. Hester bruker nordvestenden av dammen som drikkevann. Dammen er vurdert som svært viktig i Naturbase. Søndre Skøien. UTM 32V Besøkt dato: Areal: 61 m 2. Høyde: 46 m.o.h. Funn: Storsalamander. Tidligere funn: Ingen Skogkantdam som er middels stor og middels dyp. De er ikke tegn til gjengroing i dammen. Tjønnaks, og mye andemat. Trær og busker i sydenden av dammen skygger noe for solinnstråling, dette kan over tid kan hindre varmeinnstråling til dammen etter hvert som disse buskene vokser til. Eier er meget positivt innstilt til dammen, synes det var morsomt å ha stor salamander på gården. 18

20 Søndre Vienæs UTM 32 V Besøkt dato: Areal: 197 m 2. Høyde: 40 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Mellomstor gårds-/skogkantdam, ca. 1,5 meter dyp. Dammen har på besøkstidspunktet en svært stor bestand av liten salamander, eieren mente bestemt at han også hadde sett storsalamander der. Andemat og tjønnaks. Noe gjengroing i nordre del av dammen. Eier spurte om evnt. støtteordninger for skjøtsel av dammen, han virket interessert i å ta vare på den. Søndre Østerud I UTM 32V Besøkt dato: Areal: 238 m 2. Høyde: 54 m.o.h. Funn: Småsalamander. Tidligere funn: Ingen. Mellomstor skogkantdam, ukjent dybde. Dammen bærer preg av sterkt gjengroing av diverse siv- og starrarter. Det er også mye busk-/trevegetasjon rundt som hindret solinnstråling. Eier virket interessert i å skjøtte dammen. Søndre Østerud II UTM 32V Besøkt dato: Areal: 312 m 2. Høyde: 44 m.o.h. Funn: Ingen. Tidligere funn: Ingen. Stor, åpen skogkantdam, virker dyp. Ikke tegn til gjengroing. Omkranset av løv- og barskog som hindrer en god solinnstråling. Vanskelig å komme til p.g.a. delvis bratte kanter og løse flytekanter. Dette kan komme av høy vannstand. Ser ut til å være et meget godt habitat for salamander. 19