6 Boenheter for multifunksjonshemmede. Romprogram og Funksjonsbeskrivelse

Transkript

1 Boenheter for multifunksjonshemmede. Romprogram og Funksjonsbeskrivelse Stina Løkke Georg Liland Hammerfest Kommune- ByggTjeneste AS

2 ROMPROGRAM og FUNKSJONSBESKRIVELSE (Utarbeidet av Stina Løkke, Hammerfest kommune og bearbeidet av Georg Liland ByggTjeneste AS) Innholdsfortegnelse 1 Målsetting... 2 Hammerfest kommune skal oppføre 6 boenheter tilrettelagt for Multifunksjonshemmede Målsettingen er å lage gode rammer rundt hverdagen til mennesker med særskilte behov Beskrivelse av brukergruppen Brukergruppe - Multifunksjonshemming Funksjonsbeskrivelse Boenheten inne Stue/Kjøkken Soverom Bad Vaskerom Forgang Fellesareal inne Fellesareal ute Adkomst og parkering Bod Personalareal Birom Teknisk rom Oppsummering rombehov Kartlegging av brukergruppe Brukergruppe

3 1 Målsetting Hammerfest kommune skal oppføre 6 boenheter tilrettelagt for Multifunksjonshemmede. Målsettingen er å lage gode rammer rundt hverdagen til mennesker med særskilte behov. Lage rom som tilrettelegger for trygghet, selvstendighet og trivsel. Skape en følelse av hjemme i boliger hvor ansatte er en del av hverdagen 2 Beskrivelse av brukergruppen 2.1 Brukergruppe - Multifunksjonshemming Mennesker med multifunksjonshemming har krav på en bolig som er tilrettelagt slik at de kan delta i daglige gjøremål på en tilfredsstillende måte. Alle rom bør i utgangspunktet være tilgjengelig for beboeren uansett hvilke hjelpemidler de er avhengig av. Bor det beboere som er avhengig av rullestol må åpningen på dørene være brede nok osv. Det må videre tas hensyn til behov for er ergonomisk tilpasning som håndtak, trygghets- og sikkerhetsløsninger osv. Hjelpemidler som beboeren kan være avhengig av som krever spesiell tilrettelegging varierer (for eksempel rullestol, heis, teleslynge, datautstyr). Type aktiviteter (inne og ute) som kan være aktuelle og evt. tilrettelegging for disse. (For eksempel leketøy, lekeapparater og aktivitetsmateriell.) Boligen skal ha kjøkken med spiseplass eller spisestue, stue eller allrom, WC og bad, som alle er så store at de er fremkommelige for beboer med hjelpere, og det skal være plass til å oppbevare nødvendige hjelpemidler i eller i tilknytning til boligen. Det er satt et minstekrav til areal pr. boenhet på ca. 75 m2 BRA. Boligen muliggjør at beboeren kan få ro og hvile, og at de kan ha besøk. Boligen er tilrettelagt for trening, og til opplæring i dagliglivets gjøremål. Hovedinngang må ha plass til rengjøring av rullestol, ladestasjon og oppbevaring av uterullestol, samt tilknyttet rom for stellebenk til av og påkledning av uteklær. 2

4 Det skal være en alternativ inngang for beboerne i tillegg til hovedinngangen. Det er uteareal i tilknytning til eller nær boligen som er tilrettelagt for beboer, evt. om behov løses tilfredsstillende på andre måter. Samt at det må planlegges direkte ankomst for spesialtilpassede biler, biloppstillingsplass innendørs anbefales. I bolig til multihandikappede må det legges særlig vekt på areal på bad. Det skal inneholde badekar og stellebenk. Det må beregnes plass til to hjelpere, til bistand av bruker i stelle situasjon. Det må legges til rette for tak heis i alle rom. I stuen må det være plass for en base/dag seng. Samt areal nok for lek på gulvet. Seng må kunne forflyttes i mellom rommene. Fellesarealene bør inneholde sanserom. Alle dører utføres med stålkarm mht. slitasje og bruk. Alle dører skal i tillegg ha automatisk åpning. Dører til boenhetene skal også ha porttelefon med bilde og fjernåpning. Velferdsteknologi skal kunne installeres for alle relevante bruksområder i skjulte installasjonsføringer. 3 Funksjonsbeskrivelse 3.1 Boenheten inne Boenheten er beboernes private areal. Leilighetene må ha tilstrekkelig størrelse, være funksjonelle og ha et hjemlig preg. Boenheten må planlegges slik at de har en nøytral adkomst uten passering gjennom felles stue/kjøkken. Alle nødvendige rom og funksjoner må planlegges med hensyn til orienterings- og bevegelseshemmede, samt at de blir tilrettelagt også for dem som skal yte hjelp. Funksjonelle og fleksible løsninger er viktig slik at bruken kan tilpasses endrede behov over tid. God orientering i boligen må ivaretas. For rullestolbrukere er det avgjørende at leilighetene ikke blir for trange. Det må være nok snuplass for rullestol, og plass for oppstilling av hjelpemidler. Godt dagslys og utsyn er viktige kvaliteter i en bolig. Vindushøyder må avpasses slik at de gir utsyn for både stående og sittende personer. Dagslyset må utnyttes på best mulig måte slik at det også blir en viktig belysningskilde i boligene. Det må være tilstrekkelig med åpningsvinduer som gir mulighet for lufting. 3

5 Den private boenheten har et minstekrav på 75 m2 BRA og inneholder stue/kjøkken, soverom, bad, vaskerom, gang og bod. Totalt lagringsareal skal være 8 m2 pr. boenhet og lett tilgjengelig med rullestol. 5 m2 av dette arealet skal ligge i den private boenheten. Øvrig bodareal, 3 m2, kan ligge utenfor boenheten. Det må være stikkontakter i bodene for ladding av hjelpemidler. Generelt må antall strømuttak dobles i forhold til normal boligstandard med tanke på strøm til hjelpemidler. Det må legges vekt på støydempende tiltak i alle rom og mellom leilighetene, da mange er sensitive for lyd/støy. Privat uteoppholdsareal (terrasse/balkong) i direkte tilknytning til boenheten skal søkes løst Stue/Kjøkken Arealet bør være funksjonelt og gi plass til: - Sittegruppe til minst 4 personer, reoler og fjernsyn - Spiseplass til minst 4 personer - Kjøkkeninnredning, hev/senk, med komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin Soverom Soverommet skal primært planlegges for en seng. Rommet skal ha en utforming som gir plass til plassering av seng både langs vegg og frittstående med tilkomst fra begge sider. Soverommet skal ha plass til: - Seng i pleiestilling. - Nattbord - 1 lm garderobeskap Bad Direkte atkomst fra soverom til bad gir mulighet for å tilrettelegge for evt. tak heis mellom rommene. I tillegg bør det tilrettelegges for gjesteatkomst direkte fra gang. Badet skal ha plass til: - WC - Servant - Dusj (dusjsone 1,4m x 1,8m) og badekar. 4

6 - Oppbevaringsseksjon Vaskerom - Vaskemaskin og tørketrommel - Utslagsvask - Mulighet for å henge opp, stryke og bretteklær Forgang Gangen bør være visuelt skjermet fra stue/kjøkken. Det bør være adkomst til bad fra gang for besøkende. Gangen skal ha garderobeplass for yttertøy og det må være tilrettelagt for oppbevaringsplass for hjelpemidler som brukes daglig. Dør mellom gang og stue er en fordel med hensyn til lydisolering av boenheten. 3.2 Fellesareal inne Adkomstarealer, gangarealer og trapperom, med evt. heis må være godt tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Arealene som er beregnet på felles bruk for beboerne til opphold og sammenkomster bør plasseres sentralt og på samme plan som boenhetene. Dette gjelder spesielt fellesstue og felleskjøkken. Utformingen av felles oppholdsareal - fellesstue - skal virke imøtekommende, og plasseres i anlegget slik at det er naturlig å gå forbi, eller oppsøke området Erfaringsmessig er det et ønske at felles oppholdsrom ligger i nærheten av inngangen til avdelingene, sentralt ved trapp og heis. Dette gir beboerne mulighet til å følge med der det skjer noe, samtidig som dette kan fungere som en naturlig kontroll med inngangen og være et alternativ til det tradisjonelle vaktrommet. Fellesarealet bør være fleksibelt og intimt. Det bør være muligheter for mindre skjermede områder hvor man kan sitte i små grupper. 5

7 Rullestolbrukere må kunne sitte ved spisebord og sittegrupper uten at dette hindrer annen ferdsel og funksjon. Fellesstuens sittegrupper og spiseplass skal beregnes for antall beboere i gruppen samt minst to hjelpere / gjester pr beboer. I tillegg skal det være plass for reoler og fjernsyn i tilknytning til sittegruppene. Ved fellesstuen skal det være et romslig spisekjøkken egnet for felles matlaging. Det bør være mulighet for at beboerne som ikke kan delta aktivt i matlagingen kan følge med på det som foregår på kjøkkenet. Samtidig bør det være mulig å lukke kjøkkenet mot stua. Kjøkkenet skal være utstyrt med vanlig kjøkkeninnredning, oppvaskmaskin, komfyr, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryseskap. Det kan også være aktuelt med en liten matbod som del av felleskjøkkenet. Det må være HC-toalett i tilknytning til felles oppholdsarealer. I tillegg bør det være et besøksrom. Dette rommet bør ha en plassering som gjør at det kan brukes som samtalerom (lite møterom) når det ikke er gjester der. Fellesrommene bør kunne lukkes, for å gi muligheter for å ta i bruk fellesrom som aktivitetsrom, og for å skape intimitet og for å skjerme fellesarealet fra leilighetene. + å ivareta støyproblematikk. 3.3 Fellesareal ute Utearealet må gi beboerne mulighet til å velge om de vil være sammen med andre eller være for seg selv. Utendørs oppholdsareal må være lett tilgjengelige for alle beboere, og helst ligge slik at de kan nås uten å måtte gå gjennom felles oppholdsrom. Det er viktig at utendørs fellesareal er skjermet fra tilstøtende boligers uteareal. Eksempler på opplevelser langs sansehagen: Vann, «trolsk stemning», «bekk», vannspeil Planter som gir sanseopplevelser, spise/lukte. Pergola med klatreplanter, gå inn i en «tunell» Komme seg opp fra bakken, skue utover eks. en rampe. 6

8 Andre ting: arbeidsbord, sittegruppe under tak, fuglekasser, bålplass, utepeis, terrengtrapp, kjøkkenhage, dissestativ, humpedisse, sandkasse, klatrevegg; stort behov for fysisk utfoldelsesmuligheter. Utestikk-kontakt, så man kan sette opp juletre/julebelysning om vinteren etc. 3.4 Adkomst og parkering Inngangspartiet bør ha en sentral plassering og ha en utforming som gir et godt førsteinntrykk. Det skal være mulig å kjøre til inngangen, men parkeringsplasser skal ikke dominere inngangspartiet. I inngangssonen bør det legges til rette for uformelle møteplasser og mindre oppholdssoner. Både innen tomten og i tilknytning til naboområder skal trafikksikkerhet være ivaretatt. Det må være opparbeidet parkering med 1 Hc P- plass for hver av beboere, for ansatte med 1 P-plass for vakt bil, og 1 P-plass + 1 HC plass for gjester. Hvis mulig bør det legges til rette for parkeringsplasser til ansatte. 3.5 Bod Hver boenhet skal ha 5 m2 lagringsareal. Minst 3 m2 av dette arealet skal være lett tilgjengelig med rullestol i boenheten. Øvrig areal kan ligge utenfor boenheten i felleslager. 3.6 Personalareal Et bofelleskap er også en arbeidsplass og det er viktig at det tilrettelegges for tilstrekkelig med personalrom slik at omsorgspersonalet gis plass til å utføre jobben sin. Personalarealet skal ikke være eksponert i bygget. Det er ønskelig med egen personalinngang. Utgangspunktet er at omsorgspersonalet skal være tilstede i beboernes hverdag på en diskret måte og gi den service og hjelp som hver enkelt beboer har behov for. I henhold til Arbeidstilsynets veiledning skal personalet ha mulighet for å avvikle pause atskilt fra tjenestemottakere. Spiserom / møterom skal plasseres utenfor beboergruppene. Kontorfasiliteter kan ligge integrert i anlegget. Der må settes av tilstrekkelig med areal for kontorer, slik at de ansatte kan drive med faglig arbeid, noe som skal gjøres i større grad utenfor tiden de er i direkte med miljøarbeid. 7

9 Dokumentasjonsrom/nattevaktrom for journalføring og rapportering bør ligge i nærheten av felles oppholdsrom slik at personalet til enhver tid er tilstede i fellesarealet. Arealer for administrasjonen kan ligge mer perifert i forhold til fellesarealet. For bofellesskap med døgnbemanning må det tilrettelegges for soverom/ hvilerom for nattevakt. Personalgarderobene, en for hvert kjønn, kan plasseres samlet. Dusj og toalett for personalet skal være i direkte tilknytning til garderobene. Det skal dimensjoneres for 20 garderobeskap i hver av garderobene (type dobbel Z-boks skap kan benyttes). I tilknytning til garderobene skal det være lagerrom for arbeidstøy. For øvrig vises det til Arbeidstilsynets krav til personalareal. 3.7 Birom I tilknytning til beboerområdet skal det være bøttekott/vaskerom/skyllerom. Øvrige rom som medisinsk lager, felleslager, vaskerom, etc. og avdelingsslager kan plasseres i eventuell underetasje. Det skal Det skal avsettes eget areal til avfallsrom. Rommet bør ligge sentralt i bygget og være lett tilgjengelig for søppelbil. Alternativt kan avfallsrommet ligget i frittstående bygg eller overdekket låsbar innhegning. 3.8 Teknisk rom Teknisk rom for ventilasjonsaggregat og hovedtavle bør ligge sentralt i forhold til føringsveier, men kan plasseres i kjeller, loft eller tilsvarende sekundære arealer. Disse funksjonene kan ligge samlet eller deles opp i mindre anlegg og desentraliseres 3.9 Oppsummering rombehov - Soverom - Badeværelse (med fortrinnsvis dusj) - Vaskerom - Stue - Kjøkken 8

10 - Lagringsplass - Uterom - - Drift: - Vaktrom (3 pc plasser/kontorpulter) - Kjøkken/opphold/pause/møte - Møterom (Plass til 20) - Lager (15 m2) - Medisinrom (5-6 m2) - Garderobe (Kvinne/mann, toalett, dusj, etc) - Kontor til leder - 2 kontor med sov / hvile. - Tekniske rom - Søppelrom - Vaskerom, Skyllerom - Bøttekott - Lager for arbeidstøy Fellesområde: - Oppholdsrom for beboere og gjester - Kjøkken (med bod/kjøl) - Uterom - Aktivitetsrom - Lagringsplass - Parkering - Uteareal med uteboder - Garderobe 9

11 Særlig for brukergruppen: - Aktivitetsrom/sanserom - Innendørs parkering, vask av rullestoler/utsyr - Stor garderobe for av og påkledning i felles inngang - Plass til oppbevaring av uterullestoler i yttergang/ tilknytting til yttergang - 4 Kartlegging av brukergruppe 4.1 Brukergruppe 2.1 Multihandikappede. 6 beboere Bemanning: 9 stk. dag, 9 stk. aften og 2 natt Dimensjonerende antall samtidig til stede er ca. 20 Dette tilsvarer 31,16 årsverk. Og dette utgjør ca. 60 ansatte. Dette må tas i beregningen i forhold til vaktrom, kontorplasser og garderober. 10