Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl OBS! Merk møtestart Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Offentlig spørretid. Før kommunestyrets møte settes, er det satt av inntil 30 minutter til offentlig spørretid i h.h.t. reviderte retningslinjer vedtatt Event. andre innledere: Grue eldreråd Rådet for likestilling av funksjonshemmede Barne- og ungdomsrådet (BUR) Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 001/11 Årsberetning Grue eldreråd 002/11 Referatsak fra Kontrollutvalget 003/11 Kontrollutvalgets årsplan for /11 Revidering av plan for forvaltningsrevisjon 005/11 Nedklassifisering av kommunale veger 006/11 Barsk-prosjektet - avslutning av investeringsregnskapet 007/11 Budsjettjusteringer inndekning av økte utgifter til barnevernet m.fl. 008/11 Finnskogen Natur- og Kulturpark - forprosjekt 009/11 Kulvert under Finnskogvegen 010/11 Tomt til Norsk Skogfinsk Museum, jfr. kommunestyrevedtak sak 019/10 Unntatt offentlighet 011/11 Betalingskort Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen

2 Rådmann

3 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /256 Hans G. Kalleberg Årsberetning Grue eldreråd Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 001/11 Kommunestyret Innstilling: Ordføreren rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: Årsberetningen 2010 fra Grue eldreråd tas til orientering. Sakens dokumenter: Årsmelding 2010 fra Grue eldreråd. Herav som vedlegg: Årsmelding 2010 fra Grue eldreråd. Saksopplysninger: Årsmelding 2010 fra Grue eldreråd ble vedtatt i eldrerådets møte Eldrerådet er etter Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd pålagt å lage årsmelding. Det er ikke nærmere fastsatt hva meldingen skal inneholde. Ifølge eldrerådslovens 4 skal eldrerådets årsmelding forelegges kommunestyret. Departementet anbefaler at kommunestyret behandler årsmeldingen som egen sak.

4 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Referatsak fra Kontrollutvalget Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 002/11 Kommunestyret Fra Glåmdal sekretariat IKS er oversendt møtebok for følgende saker som ble behandlet i Konrollutvalgets møte : Sak 42/10 Referater, orienteringer og diskusjoner Sak 43/10 Samtale med ordføreren Sak 44/10 Samtale med rådmannen Sak 45/10 Oppfølging 85 anbefalinger rådmannens interne kontroll Sak 46/10 Informasjon fra enhetene Velferd v/marit Smeby Lorentsen Sak 47/10 Kontrollutvalgets årsplan for 2011 Sak 48/10 Revidering av plan for selskapskontroll/bestilling av selskapskontroll. Sak 49/10 Revidering av plan for forvaltningsrevisjon. Sak 50/10 Revisjonssjefens uavhengighetserklæring Sak 51/10 Rapportering fra Glåmdal revisjon IKS

5 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Kontrollutvalgets årsplan for 2011 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 003/11 Kommunestyret Saksbehandler: Torgun M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å til å fatte slikt v e d t a k: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsplan for 2011 til orientering. Sakens dokumenter: Møteutskrift fra kontrollutvalgets møte , sak 47/10. Kontrollutvalgets forslag til årsplan 2011 Herav som vedlegg: Kontrollutvalgets forslag til årsplan 2011 Saksopplysninger: Sekretariatet har laget et forslag til årsplan for Den bygger på samme mal som for Alle forklaringer til aktivitetene er lagt i vedlegg 1, mens det i selve årsplanen kun ligger konkrete oppgaver. Når det gjelder møtehyppighet, er det lagt opp til 3 møter i vårhalvåret og 2 møter i høsthalvåret. På grunn av at det er valg neste år, er det sannsynligvis ikke realistisk med flere møter på høsthalvåret. Men sittende kontrollutvalg fungerer til neste er valgt, så hvis det er behov, vil det kunne bli avholdt flere møter. Vi prøver også å få til en felles planleggingsdag på våren, først og fremst for å summere opp inneværende periode, for å kunne formidle dette videre til neste utvalg. Planen legges fram til diskusjon i kontrollutvalget og den foreslåtte planen vil deretter bli komplettert med innspill fra medlemmene og fra revisor. Planen vil deretter bli oversendt kommunestyret.

6 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /187 Hans G. Kalleberg Revidering av plan for forvaltningsrevisjon Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 004/11 Kommunestyret Saksbehandler: Torgun M. Bakken Innstilling: Kontrollutvalget rår kommunestyret til å fatte slikt v e d t a k: 1. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kommunestyret slutter seg til de prioriteringene som går fram av planens pkt Kontrollutvalget delegeres myndighet til å gjøre endringer i prioriteringen, jfr. planen pkt. 4. Sakens dokumenter: Møteutskrift fra kontrollutvalgets møte , sak 49/10. Forslag til plan for forvaltningsrevisjon Herav som vedlegg: Forslag til plan for forvaltningsrevisjon Saksopplysninger: Ifølge kommunelovens 77, nr. 4 og forskrift om kontrollutvalg 9, er det kontrollutvalgets ansvar å påse at kommunens virksomhet blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget skal i henhold til forskriften 10, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, som skal vedtas av kommunestyret. Kravet er at en slik plan skal vedtas minst en gang i valgperioden. Av 2. ledd framgår det at planen skal baseres på en overordnet analyse. Kommunestyret vedtok i sak 06/09 ( ) plan for forvaltningsrevisjon for Grue kommune for I vedtaket het det: a. Kommunestyret vedtar plan for forvaltningsrevisjon for perioden b. Kommunestyret slutter seg til de prioriteringene som går fram av planens pkt. 3. c. Kontrollutvalget delegeres myndighet til å gjøre endringer i prioriteringen, jfr. planen pkt. 4. Dersom kontrollutvalget gjør endringer i prioriteringen skal kommunestyret informeres.

7 De prosjektene som ble vedtatt gjennomført er: 1. Spesialundervisning 2. Kommunens inntekter 3. Gjennomgang av kommunens definering av kostraarter og kostrafunksjoner, rapportering. 4. Oppfølging av utskrevne sykehuspasienter i kommunen. I den overordnede analysen som lå til grunn for planen, ble det sagt følgende: I kommentarene til forskriften er det sagt at det kan være hensiktsmessig å utarbeide en årlig plan, eventuelt at planen revurderes hvert år, ettersom endringer skjer raskt og forutsetningene kan endre seg. Ettersom det legges opp til at kontrollutvalget kan få myndighet til å gjøre endringer i planen, har sekretariatsleder vurdert det som mest realistisk å få lagt fram en ny plan annethvert år. Tanken var altså at det skulle utarbeides en ny overordnet analyse og en plan for forvaltningsrevisjon for Imidlertid er det, bl.a. på grunn av ressurssituasjonen i Glåmdal revisjon IKS, kun påbegynt ett prosjekt i denne perioden (prosjekt 1). Prosjektet om Spesialundervisning er under arbeid og vil bli lagt fram for kontrollutvalget i møtet i februar eller mas En overordnet analyse er en tidkrevende og ganske omfattende oppgave, og ettersom det gjenstår flere foreslåtte prosjekter som ikke er gjennomført, vil sekretariatet foreslå for kontrollutvalget at de heller vurderer en fortsettelse av den allerede vedtatte prioriteringslisten, eventuelt foreslå andre prosjekter ut fra den planen som foreligger. Etter at kontrollutvalget har laget et forslag, må saken behandles i kommunestyret. Sekretariatet har i brev til rådmannen, datert , bedt om en tilbakemelding på om hun kjenner til noe som heller bør prioriteres. I tillegg har vi hatt møte med Glåmdal revisjon IKS for å få deres vurdering av saken. Det endelige forslaget til prioritering går fram av planens pkt. 3.

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q10 10/649 Dag Haugen Nedklassifisering av kommunale veger Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 005/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Framlagte forslag til prinsipper som det fremkommer i saksutredningen vedtas. 2. Videre oppfølging av saken legges til komite for næring og oppvekst og gjennomføres i samsvar med foreslåtte fremdrift i saksutredningen. Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag, punkt 3: Komiteen legger til rette for å avholde et åpent folkemøte rettet mot forslag til prinsipper. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag som foreslått av ordføreren, ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-005/11 1. Framlagte forslag til prinsipper som det fremkommer i saksutredningen vedtas. 2. Videre oppfølging av saken legges til komite for næring og oppvekst og gjennomføres i samsvar med foreslåtte fremdrift i saksutredningen. 3. Komiteen legger til rette for å avholde et åpent folkemøte rettet mot forslag til prinsipper.. Saksordfører: Roman Drazkowski Sakens dokumenter: Herav som vedlegg:

9 Saksopplysninger: Det ble i budsjett 2010 besluttet at det skal fremlegges sak om nedklassifisering av kommunal veg. Bakgrunnen er at er ønskelig med en riktigere ansvarsavklaring for drift av veger, samt at kommunens økonomi ikke gir mulighet for å opprettholde og styrke driften av kommunale veier uten omprioriteringer. Vurdering: For å få en forsvarlig behandling av dette, legges det i første omgang fram et forslag til retningslinjer for hvilke typer veg som skal nedklassifisere. Når disse retningslinjene er vedtatt, foreslås det at den videre saksgang legges til en komité. Dette fordi saken har stor interesse og det er viktig med stor grad av politisk involvering. I tillegg til at kommunen har vintervedlikeholdet på sine egne veger, har det av forskjellige grunner opp gjennom årene blitt bestemt at kommunen skal forestå snøbrøyting på en del private veger. Også disse må man ta en vurdering på når i denne forbindelsen selv om det ikke i utgangspunktet er sikkert at man skal slutte å brøyte alle disse. Videre er det viktig å få til en mer lik behandling enn i dag slik at veger som ligner hverandre behandles på samme måten. Prinsipper for nedklassifisering av kommunale veger og tilskudd til private veger: 1. Nedklassifiseres ikke: Veger i regulerte boligområder (vil være i strid med Plan- og Bygningsloven) Veger i sentrumsstrøk Gjennomgangsveger med viktig funksjon som beinveg. Jfr Klima- og energiplanen. Adkomst til viktige offentlige tjenester og funksjoner Veg med kommunale vann- og avløpsledninger Gang- og sykkelveger. Jfr Klima- og energiplanen 2. Nedklassifiseres: Veger med få oppsittere Veg i landbruksområder uten gjennomkjøring Veg i landbruksområder med gjennomkjøring, men som kan stenges uten at det medfører særlige problemer 3. Private veger kan (etter søknad) få et årlig tilskudd på inntil kr pr km. Dette gjelder: Private veger hvor kommunen kjører skolebuss (alternativet er å si at slike veger ikke kan nedklassifiseres) Private veger som ikke er belagt med bompenger og som fører til mye brukte friluftsområder Andre private veger hvor det etter kommunestyrets skjønn er urimelig at brukerne skal bære alle utgiftene alene 4. Kommunal brøyting av private veger som ikke kommer inn under punkt 2 ovenfor skal opphøre fra og med Før en kommunal veg nedklassifiseres skal kommunen ha bidratt til å opprette et vegstyre for vegen, der dette er ønskelig av oppsitterne.

10 6. Dersom Grue kommune har interesser i vegen i form av eiendommer, kommunaltekniske anlegg eller på annen måte, skal kommunen være med i vegstyret for vegen og betale sin andel til drift og vedlikehold Kommentar til pkt 3: En slik bestemmelse kan gjøre det enklere å nedklassifisere en kommunal veg ved at den enten kan gis et tilskudd samtidig med nedklassifiseringen, eller at tilskudd kan gis senere om forholdene rundt vegen endres. Økonomisk besparelse ved å legge ned del av en veg blir forholdsvis liten når man likevel er inne i vegen og kjører. Det bør legges derfor i utgangspunktet ikke opp til å nedklassifisere annet enn hele veger. Man kunne nok spare noe på sommervedlikeholdet, men det antas at vintervedlikeholdet står for ca 2/3 av utgiftene til en veg, slik at det ville ikke bli store penger av dette. Det foreslås følgende saksgang: Forslag til prinsipper for nedklassifisering behandles i formannskapet Forslag til prinsipper for nedklassifisering behandles i komm.styret Innen Forslag til hvilke veger som skal nedklassifiseres behandles i komiteen Høring Innen Ny behandling komiteen. Høringsuttalelser vedlegges Behandling i Kommunestyret Underretning om vedtaket sendes GIVAS Kommunen skal ha sendt brev til alle berørte om vedtaket Kommunens brøyting av private veger opphører/endres i samsvar med vedtak Kommunen har bidratt til at det er opprettet vegstyre for veger som er nedklassifiserte veger eller der dette er ønskelig Kommunens drift av de nedklassifiserte vegene opphører.

11 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A 08/460 Turid J. Bjerkestrand Barsk-prosjektet - avslutning av investeringsregnskapet Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Investeringsregnskapet for Barsk-prosjektet ny barnehage- og skolestruktur i Grue kommune godkjennes. 2. Merforbruk finansieres ved å redusere avsetningen til ubundet investeringsfond tilsvarende. Avsetningen blir dermed kr ,- samt kr ,- som brukes til å finansiere uteområdet se pkt Utgifter til uteområdet ved Grue barne- og ungdomsskole tas ut og budsjetteres som eget prosjekt i investeringsbudsjettet for 2011 (budsjettendring). Finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond kr ,-. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-007/11 1. Investeringsregnskapet for Barsk-prosjektet ny barnehage- og skolestruktur i Grue kommune godkjennes. 2. Merforbruk finansieres ved å redusere avsetningen til ubundet investeringsfond tilsvarende. Avsetningen blir dermed kr ,- samt kr ,- som brukes til å finansiere uteområdet se pkt Utgifter til uteområdet ved Grue barne- og ungdomsskole tas ut og budsjetteres som eget prosjekt i investeringsbudsjettet for 2011 (budsjettendring). Finansieres ved bruk av ubundet investeringsfond kr ,-.. Saksordfører: Kaja Sillerud Haugen Sakens dokumenter: KS-sak 44/ KS-sak 54/ Ny behandling av kostnader ny barnehage- og skolestruktur i Grue. BARSK- disponering av reduserte renteutgifter

12 KS-sak 37/ Regnskapsrapport pr. Disponering av ubrukt bevilgning Barsk Herav som vedlegg: Regnskapsrapport for prosjektene. Saksopplysninger: Avslutning av investeringsregnskapet for Barsk-prosjektet. Herunder menes bygningsmessige arbeider ny skole på Kirkenær samt ombygginger på barnehager. Ekstra bevilgning til inventar og utstyr til henholdsvis Solungen og Gromungen barnehager med kr og kr holdes i denne saken utenom og tas samtidig med behandlingen av årsregnskapet. Vurdering: Det er utarbeidet en egen rapport for selve gjennomføringen av Barsk-prosjektet som ble vedtatt i styringsgruppen for prosjektet og vedtatt i kommunestyret Denne saksframstillingen tar kun for seg regnskapsstatus i forhold til bevilgning. Vedlagte regnskapsrapport gir en fullstendig oversikt over utgiftene det enkelte år. Bevilgningen for Barsk-prosjektet ble tatt i kommunestyret KS-sak 44/07. Ramme for prosjektet ble satt til 127,4 mill kroner. Det har etter dette skjedd omdisponering på grunn av reduserte utgifter og økte renteinntekter jfr. sak 54/08 og 37/09. I investeringsbudsjettet for 2010 er det videre lagt til kr for tilrettelegging av rom for introduksjonsklasse for elever fra Kirkenær omsorgssenter for mindreårige asylsøkere. Dette er tatt med i sammenstillingen. Totale rammer har også blitt justert på grunn av gavemidler m.m. På grunn av usikkerhet rundt rammen for prosjektet ettersommeren 2009 ble det høsten 2009 tilnærmet stans i tiltakene. Dette førte blant annet til at arbeidet med uteområdet på skolen samt anskaffelser av inventar og utstyr til barnehagene stoppet opp i påvente av dette. Dette førte dermed til utsettelse. Det som gjenstår i skrivende stund er utearealene på skolen. Det er beregnet at dette vil koste kr ,- inkl. mva. Så sent på året er det mest hensiktsmessig at dette arbeidet sluttføres våren og sommeren Det foreslås derfor at disse midlene tas ut av prosjektet og avsettes til ubundet investeringsfond for bruk i Det opprettes dermed et eget prosjekt kun for dette formålet. Oppsummert kan skoledelen av Barsk-prosjektet framstilles slik (for detaljer se vedlegg 1): Budsjett Regnskap Sum bevilgning ( ) ( ,42) Sum utgifter ,25 Netto ,83 Hovedsakelig på grunn av avkastningen vi har hatt på plasseringen av låneopptaket på 107 mill kroner har vi brukt mindre av lånet og dermed har vi ubrukte lånemidler som går til å dekke beløpet. Ses hele Barsk under ett er resultatet etter dette: Disponibelt: Ubrukte lånemidler Barsk Benyttet pr Skoledelen Benyttet pr Barnehagedelen

13 Sum ( ) Rest til disposisjon Rest inventar Gromungen Uteområdet skolen Sum ikke ført Rest = mindreforbruk Vedtatt avsetning til ubundet investeringsfond Netto = overforbruk ( ) Avsetning reduseres tilsvarende dette beløpet. Avsetningen til ubundet er ikke postert i regnskapet. Dette på grunn av at vi ville vente til selve avslutningen av prosjektet. Avsetningen pr foreslås nå redusert til kr med tillegg av kr ,- som benyttes til å ferdigstille uteområdet i Uteområdet budsjetteres som eget prosjekt i 2011 og finansieres med bruk av ubundet investeringsfond ved regnskapsavslutningen for Årsaken til merforbruket skyldes i hovedsak istandsettingen av klasserommet for introduksjonsklassen fra Kirkenær omsorgssenter.

14 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /301 Turid J. Bjerkestrand Budsjettjusteringer inndekning av økte utgifter til barnevernet m.fl. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Forslag til budsjettjusteringer godkjennes i henhold til tabell 1 i saksframlegget. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak i: FS-008/11 Forslag til budsjettjusteringer godkjennes i henhold til tabell 1 i saksframlegget.. Sakens dokumenter: Saksordfører: Odd Holen Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtaket for 2011 KS-sak 64/10 den pkt. 8 strekpunkt 3: - Barnevern styrkes med 2,728 mill.kr. Det legges frem sak om inndekning til politisk behandling innen 1. februar Vurdering: I tillegg til inndekningen av budsjettet til det interkommunale barnevernet med 2,728 millioner kroner har det etter budsjettvedtaket framkommet noen andre momenter som også foreslås tas med i forbindelse med denne budsjettjusteringen: Krisesenter økt tilskudd pga endrede krav kr ,-. Fakturagebyr redusert inntekt kr ,-. Bakgrunnen for dette er lovlighetskontrollen i Kongsvinger kommune i forhold til barnehage og SFO-betaling. Se egen sak.

15 Totalt er det dermed behov for å fjerne inndekning for kr ,-. Behov og forslag til inndekning vises i tabell 1 under: Tabell 1: Økt tilskudd barnevern 2728 Krisesenter 93 Fakturagebyr 100 Manglende inndekning: 2921 Foreslås dekket inn slik: Ubesatt stilling adm Redusert HTV % - stilling -80 Reduksjon stilling stab -100 Refinansiering lån og renter Reduksjon avsetning -641 Sum Kommentarer: Ubesatt stilling er besparelse ved at det ikke ansettes noen nye etter kommunalsjef velferd som slutter Det er framforhandlet ny stillingsstørrelse med hovedtillitsvalgt for fagforbundet ned til 80 %. Reduksjon stilling stab er besparelse ved reduserte stillinger fra pga. pensjon og permisjon uten lønn. Gjennom refinansiering av låneporteføljen og økt nedbetalingstid samt reduksjon av renter forventes en besparelse på 1,5 mill kroner. Resten av inndekningen tas ved å redusere avsetningen til disposisjonsfond. Rest avsetning etter dette vil da være på kroner.

16 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L05 08/575 Paul Inge Tønseth Finnskogen Natur- og Kulturpark - forprosjekt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 009/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Grue kommune ønsker å inngå et samarbeid med Torsby og andre aktuelle Finnskogskommuner om å utvikle Finnskogen natur- og kulturpark. 2. Det bevilges kr ,- av kommunens næringsbudsjett til å delfinansiere prosjektkoordinator til forprosjekt og mulighetsstudie. Behandling i FORMANNSKAPET Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i: FS-009/11 1. Grue kommune ønsker å inngå et samarbeid med Torsby og andre aktuelle Finnskogskommuner om å utvikle Finnskogen natur- og kulturpark. 2. Det bevilges kr ,- av kommunens næringsbudsjett til å delfinansiere prosjektkoordinator til forprosjekt og mulighetsstudie.. Saksordfører: Åse B. Lilleåsen Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Bakgrunn I begynnelsen av 2010 er det etablert to regionale parker i Norge; Valdres natur- og kulturpark og Nærøyfjorden Verdsarvpark. Det er etablert 9 lokale landskapsparker i Hordaland, med felles prosjektledelse hos Fylkesmannen i Hordaland. Telemarkskanalen regionalparkprosjekt er etablert og behandles politisk i kommunene langs Telemarkskanalen

17 før en endelig etablering. Parkene og parkprosjektene har også etablert et nasjonalt nettverk for lokale og regionale natur- og kulturparker med et sekretariat. Dette er støttet av tre departementer (KRD, MD, LMD). Arbeidet med lokale og regionale parker blir lagt merke til i resten av landet. Flere områder, både lokale og regionale, ønsker nå å starte arbeidet med å etablere park. Det er en av grunnene til at parkene i det nasjonale nettverket arbeider med å utvikle nasjonale kriterier for lokale og regionale parker. Utviklingen av kriterier for norske parker er noe parkprosjektene ønsker for å sikre kvaliteten i sine egne satsinger og for å bidra til økt profilering for en felles nasjonal ordning for norske lokale og regionale parker. Dette er en viktig prosess i seg selv fordi det gjør at de norske parkene og parkprosjektene ser nærmere på hva som er felles mål, kjerneverdier og den videre utviklingen av parker. Den 16. april 2010 arrangerte Solørfondet temadag om Finnskogen som merkevare på Skaslien Gjestgiveri. De inviterte var ordførere, rådmenn og kommunenes ansvarlige innen næring og kultur i Solør, Elverum, Kongsvinger og Torsby. Også andre representanter for Finnskogen var invitert. Intensjonen med møtet var å danne en felles plattform for videreutvikling av Finnskogen som merkevare. Herdis Bragelien, styreleder i Solørfondet innledet møtet, mens Kjell Arne Berntsen, daglig leder for Valdres Natur- og Kulturpark, orienterte om oppbygging av parken i Valdres og de erfaringer og utfordringer de hadde. Gabriel Bladh, forsker ved universitetet i Karlstad, orienterte om regional- og biosfæreparker. Møtet konkluderte med å etablere en arbeidsgruppe med en fra hver kommune, prosjektledere fra Levende Finnskog, Finnskogtinget, Visit Finnskogen og Finnskogen Turistforening. Arbeidsgruppa sitt mandat var å utrede mulighetene for videre arbeid og spesielt se på mulighetene for å etablere en egen natur og kulturpark på Finnskogen. De som senere møtte i arbeidsgruppa var: Herdis Bragelien, Paul Inge Tønseth, Ingmar Nordström, Merethe Furuberg, Suzanne Palmquist, Hans Johnsson, Gunnel Henrichson, Stein Briskerud, Kjell Konterud, Lars Heggelund. Kurt Eide har også møtt på to møter for å komme med impulser fra næringslivet på svensk side. Arbeidsgruppa har hatt et tett samarbeid med Kristian Bjørnstad som er leder for nettverk for natur- og kulturparker i Norge. Bjørnstad har bidratt med mye kompetanse og har dessuten vært kontaktledd ovenfor netteverk for natur- og kulturparker og departementene. Arbeidsgruppa har avholdt fire møter. Nasjonalt nettverk for natur- og kulturparker Nasjonalt nettverk for parker i Norge består av Valdres natur- og kulturpark, Nærøyfjorden verdsarvpark, Landskapsparker i Hordaland og Telemarkskanalen. Sekretariatet for nettverket er Aurland Naturverkstad. Nettveket arbeider for å få flere parker i Norge, sikre satsing på parkene og bidra til bærekraftig lokal og regional verdiskaping rundt parkene. Det jobbes kontinuerlig med dialog med kommuner, fylkeskommuner og departement. Det er også utarbeidet forslag til felles kriterier for natur- og kulturparker i Norge. Nettverket er spesielt interessert i en eventuell natur- og kulturpark på Finnskogen i og med at det kommer til å bli den første parken som er lokalisert i både Norge og Sverige. Definisjoner og mål for lokale og regionale parker. Det nasjonale nettverket definerer natur- og kulturparker som:

18 En dynamisk langsiktig og forpliktende samarbeidsplattform for lokalesamfunn, myndigheter og næringsliv med en interesse for å ivareta og videreutvikle natur- og kulturverdier i et definert landskaps- og identitetsområde. De har satt opp følgende målsettinger for lokale og regionale parker i Norge: Bidra til å skape samarbeidsplattformer mellom alle interessenter i definerte landskaps- og identitetsområder. Bidra til kola verdsetting og medvirkning i forhold til ivaretakelsen av videreutviklingen av natur- og kulturverdier. Bidra til ivaretakelse og videreutvikling av særpregede natur- og kulturverdier. Bidra til bærekraftig verdiskaping. Verdigrunnlag for natur- kulturparker. Parkene vil kunne øke lokalsamfunnets verdsetting og ivaretakelse av natur- og kulturverdier, slik at dette bidrar til en bred verdiskaping. Formidling, engasjement og deltakelse står sentralt i denne prosessen. Parkene vil i sin struktur og virksomhet søke å være lokalt og regionalt forankret. Lag og organisasjoner, det offentlige og næringslivet skal søke et forpliktende og langsiktig samarbeide med grunnlag i en parkavtale. Parkene må ha en bred og bærekraftig tilnærming til verdiskaping. Med forankring i den Europeiske landskapskonvensjonen skal parkene fremme: Økonomisk verdiskaping gjennom en bærekraftig foredling av lokale ressurser og en styrking avlokale produkter og tjenester. Miljømessig verdiskaping gjennom en landskapsforvaltning som sikrer skjøtsel av landskap slik at forandringer som forårsakes av sosiale, økonomiske og miljømessige prosesser styres og samordnes, med sikte på en bærekraftig utvikling (jf. landskapskonvensjonen). Sosial verdiskaping gjennom å styrke mobilisering, medvirkning, koordinering og langsiktighet i parkenes virksomhet (jf. landskapskonvensjonen). Kulturell verdiskaping gjennom å styrke kunnskapsoppbygging og formidling av landskap, kulturminner, natur/kulturverdier (jf. landskapskonvensjonen). Kriteriesystem for lokale og regionale parker. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skal være ansvarlig for lokale og regionale parker i Norge. Departementet administrer og finansierer kriteriesystemet og er ansvarlig for den endelige godkjenningen av parker. KRD administrerer kriteriesystemet gjennom en komité hvor Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet er representert. Parkenes felles organisasjon representerer og fremmer interessene til etablerte parker og parkprosjekt, bidrar til informasjon og kompetanseutvikling og felles utviklingsprosjekt. KRD og andre offentlige myndigheter bidrar med midler til parkenes felles organisasjon for at den skal kunne realisere sine mål og yte tjenester ovenfor etablerte parker og nye parkprosjekter. Forprosjekt Arbeidsgruppa har gått inn for at kommunene Grue og Torsby sender en formell invitasjon til de aktuelle kommunene der vi ber om et politisk vedtak om at man ønsker å være med på å utvikle parken og et starttilskudd på kr ,-.

19 Prosjektet bør styres av en styringsgruppe bestående av en fra hver kommune og en fra Visit Finskogen, Tuab, Finnskogen Turistforening og Finnskogstinget. Det kan dannes referansegrupper ut over dette. Prosjektleder engasjeres av Grue kommune som fakturerer de andre deltagende kommuner. Prosjektleders mandat: Utrede muligheten til å etablere Finnskogen natur- og kulturpark. Utrede hvilke strukturer som finnes i dag. Utrede parkens organisasjonsform og eierstruktur. Utrede mulig finansiering. Foreslå mulige samarbeidspartnere. Det sendes en invitasjon fra ordførere i Torsby og Grue til de kommuner som ønsker å være med. Det skal gjennomføres nettverksmøter i april og høsten Møtet til høsten legges til Finnskogen. Representanter fra nasjonalt nettverk gjennomfører møte med styringsgruppa for Finnskogen natur- og kulturpark i februar Det nasjonale nettverket inviterer også Finnskogen inn i nettverket. Mulige temaområdet for parken: Finnskogen natur- og kulturpark kan bl.a. omfatte følgende temaområder. Reiseliv, kulturutvikling, barn/unge, friluftsliv, skogfinnsk kultur, produktutvikling, landbruk, skogbruk og miljøutvikling. Økonomi Finansiering av forprosjektet er planlagt slik: Vurdering: Inntekter Egenandel kommunene ,- Samhandlingsprogrammet for Glåmdal ,- ARKO ,- Utgifter Prosjektledelse ,- Div utgifter I Glåmdalsregionen er Finnskogen en av de mest profilerte merkevarene vi har. Finnskogen er godt kjent også ut over landegrensene. Det er gjort flere forsøk på å etablere gode samarbeidsformer for å stimulere til innovativ virksomhet innenfor både kultur og næringsliv. Mye er godt pakket og markedsført, men det er fortsatt et stort uutnyttet potensial for nyskaping og videreutvikling. Utveksling av kompetanse og inspirasjon er et av de viktigste verktøy for å initiere innovativ virksomhet. Her er samarbeid et grunnleggende verktøy. Innovasjon har alltid vært en sentral kilde til verdiskaping. Økt verdiskaping oppnås stort sett enten ved økt bruk av ressurser eller ved å bruke ressursene på en bedre måte. Økt

20 verdiskaping skjer først og fremst når mennesker bruker ressursene på nye og smartere måter, og når de lærer av hverandre i et tett og forpliktende samarbeid. En utvikling på Finnskogen må både initiere nyskaping og bevaring av den lokale tradisjonen. I reiselivsøyemed er tradisjon, natur og kultur helt grunnleggende elementer. Nyskaping er allikevel viktig for å kunne imøtekomme en naturlig utvikling både innenfor parkområdet i tilgrensende virksomheter. En bedre formidling av den skogfinnske kulturarven vil øke områdets attraksjonsverdi. På samme måte vil også et samarbeid rundt videreutvikling av eksisterende næring og kultur medføre nyskaping og dermed økt interesse både i nærmiljøet, nasjonalt og kanskje også internasjonalt. En natur og kulturpark på Finnskogen vil kunne samordne de kreftene som allerede finns både innfor formidling og nyskaping. Det er gitt uttrykk for en bekymring for utvanning og misbruk av den merkevaren Finnskogen allerede er i dag. Denne utvanning er allerede en utfordring. Uten tett samarbeid vil det være vanskelig å bevare en helhetlig merkevare som kan komme lokalt næringsliv til gode. En natur og kulturpark vil kunne forhindre en slik utvanning. Parkens profil må utvikles gjennom et forprosjekt som både kartlegger det som allerede eksisterende virksomhet og som skisserer eierform, organisering og profilering av en eventuell park. Forprosjektet bør eies av de kommuner som er berørt av finnskogen. Det er også nødvendig at tilgrensende kommuner også er viktige støttespillere til parken. En positiv utvikling av selve parkområdet vil også få positiv virkning på hele regionene både på svensk og norsk side av grensen. Utfordringen er å finne en felles plattform for de berørt interessenter. Et forprosjekt og mulighetsstudie vil måtte medføre et forpliktende samarbeid mellom de deltagende kommunene. Deltagelsen må ha sterk forankring både på administrativt og politisk nivå. For å sikre dette bør kommunestyrene i de enkelte kommune gjøre et vedtak om sin deltagelse i utviklingen av parken. Forprosjektet krever også en prosjektleder. Konklusjon I og med at ser ut til å være enighet om at det er viktig å ta vare på og videreutvikle det potensialet som Finnskogen er både innenfor natur, næringsliv og kultur, så er det naturlig å forsøke å finne nye organisasjonsformer som kan styrke en slik utvikling. Samarbeid ser ut til å være essensielt. Innfor området Finnskogen finnes det mye organisert virksomhet allerede i dag. For å formalisere et samarbeid mellom disse kreftene ser det ut som at Finnskogen natur- og kulturpark kan være et godt verktøy. På norsk side finnes det allerede lignende parker som tidligere har forårsaket en verdiskaping og videreutvikling og formidling av lokal kultur og næring. I Norge finnes det allerede et nettverk for natur- og kulturparker som kan bidra med kompetanse og inspirasjon i det videre arbeidet. En park som vil strekke seg over både svensk og norsk område vekke stor interesse både innfor naturforvaltning, kulturformidling og næringsutvikling. Interessen for etablering ser ut til å være stor i alle de kommunene som allerede har vært med arbeidet rundt det forberedende arbeidet. En natur- og kulturpark på Finnskogen vil kunne profilere parkområdet på moderne men samtidig tradisjonsriktig måte. Dette vil kunne stimulere til både bevaring og utvikling.