VEDLEGG A ARBEIDSBESKRIVELSE

Transkript

1 VEDLEGG A ARBEIDSBESKRIVELSE

2 Innholdsfortegnelse 1. INFORMASJON Om prosjektet Reguleringsplaner GENERELT Tidsplan Krav om fremdrift Entrepriseoversikt og Byggherrens egne arbeider Forholdet til andre entreprenører Forholdet til andre Tekniske spesifikasjoner Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø Geotekniske undersøkelser Datafilformat SPESIELT FOR DENNE RAMMEAVTALEN Krav Oppdragets omfang Kontrollområder Bygningsfysikk Konstruksjonssikkerhet Brannsikkerhet Geoteknikk Kontroll av utførelse (VA-ledninger over 150 mm) Universell utforming All kontroll Kontrollerklæring/sluttrapport BILAG Bybanen Utbygging, Side 2 av 10

3 1. INFORMASJON 1.1 Om prosjektet Bybanen mellom Bergen sentrum og Bergen lufthavn omfatter ca. 20 km dobbeltsporet trasé mellom Bergen sentrum i nord og Bergen lufthavn, Flesland i sør. Prosjektet er en del av Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, som er en samlet "pakke" som skal koordinere satsing på kollektivtrafikk, miljøforbedringer, vegbygging, gang- og sykkelveger i tyveårsperioden Første byggetrinn mellom Byparken i Bergen sentrum og Nesttun terminal, som omfattet ca. 10 km dobbeltsporet trasé, er ferdigstilt og ble satt i drift 22. juni Andre byggetrinn omfatter ca. 3,6 km dobbeltsporet trasé fra Nesttun terminal forbi Rådal terminal (ved Lagunen Storsenter) og bro over Fanavegen. Byggetrinnet er under utbygging og vil bli ferdigstilt første halvår Tredje byggetrinn går mellom Rådal og Bergen lufthavn Flesland, og har en lengde på 7,1 km. Byggestart estimeres til sommeren 2013 og driftsstart til Dobbeltspor etableres som videreføring fra pågående utbygging for strekningen Nesttun Rådal. I henhold til reguleringsplanen strekker planområdet seg fra vestsiden av Fanavegen vest for Lagunen Storsenter, i tunnel under Storheia, og frem til holdeplass på sletta ved Råstøl. Etter Råstøl holdeplass fortsetter traseen i tunnel under Steinsvikskrenten, i bro over Steinsvikvegen og videre i tunnel under Feråsen frem til holdeplass ved Sandslivegen. Fra Sandslivegen stiger traseen opp til Sandslimarka holdeplass, gjennom en kort tunnel under Sandslihovden, tangerer Plantasjen og passerer i kulvert under Ytrebygdsvegen inn til ny holdeplass inn mot Kokstad. Traseen følger deretter Ytrebygdsvegen på vestsiden frem til Birkelandskrysset. Ved Birkelandskrysset krysser banen Flyplassvegen, og kommer frem til Birkelandskrysset holdeplass og kollektivterminal. Traseen går deretter i en kurve sør for Telenorbygget og krysser under Flyplassvegen i kulvert og tunnel mot vest. Traseen fortsetter på nordsiden av Flyplassvegen til holdeplass Kokstad Vest. Etter holdeplassen er det regulert sporkryss til verksted og depot for Bybanen. Nord for Flyplassvegen planlegges et 80 dekar stort område for verksted og depot. Området skal inneholde oppstillingsplasser til hele vognparken, samt drift, verksted og administrasjonsfasiliteter. Bybanen Utbygging, Side 3 av 10

4 Fra Kokstad Vest fortsetter traseen i tunnel under dagens parkeringsplass øst for eksisterende terminal på Flesland lufthavn og frem til nytt terminalområde for lufthavnen sør for eksisterende terminal. Endeholdeplass for Bybanen skal etableres i underetasjen til den nye terminalen på Flesland. Som del av byggetrinn 3 skal det også bygges et nytt verksted og depot mellom Flesland flyplass og Kokstad ved Milleniumsbygget. Hele tomten er på ca. 110 dekar. Ca 80 dekar vil bli berørt av anleggsarbeidene. Inn- og utkjøring for vogner vil være fra regulert sporkryss fra hoved traseen som går parallelt med Flyplassveien. Kjøreatkomst til området vil bli fra ny offentlig vei som skal etableres i dette byggetrinn. Tomt og ny kjøreatkomst er vist på vedlagte kartutsnitt, markert med gul skravert farge. Det nye anlegget vil erstatte dagens drifts- og vedlikeholdsanlegg på Kronstad. Det nye anlegget skal ha mulighet for oppstilling av 50 vogner. Videre legges det opp til at verkstedet skal kunne bygges ut trinnvis. Dette for at en på et senere tidspunkt skal kunne vedlikeholde en samlet vognpark for Bybanen. I tilknytning til verkstedet vil det også bli bygget et eget administrasjonsbygg for administrasjon og drift av Bybanen. Fra og med andre byggetrinn har Hordaland fylkeskommune overtatt ansvaret for planlegging og utbygging av Bybanen. Fylkeskommunens byggherreansvar ivaretas av prosjektkontoret Bybanen Utbygging som er direkte underlagt fylkesrådmannen. Bybanen finansieres gjennom Bergensprogrammet (bompenger og tilskudd fra staten). Gjennom to byggetrinn med en samlet kostnadsramme på 3,6 milliarder NOK har Bybanen Utbygging opparbeidet bred erfaring og solid kompetanse på området. Byggetrinn 3 går i større grad enn foregående byggetrinn i egen trasé på tvers av etablerte ferdselsårer. 1.2 Reguleringsplaner Reguleringsplan plan-id regulerer trasé for Bybanen fra Rådal til Flesland, samt gang- og sykkelveger og annen tilsluttende infrastruktur rundt banetraséen. Grunnlaget for reguleringsplanen er kommunedelplan for Bybanen i Bergen vedtatt av Bergen bystyre , og forslag til reguleringsplan som lå ute til offentlig ettersyn i perioden Planområdet strekker seg fra Lagunen terminal til nytt terminalbygg, Bergen lufthavn. Planen inkluderer også gang- og sykkelveisystem langs og ved banetraseen, for å sikre sammenheng. Hovedtrekkene i planen består i: å sikre arealer til trasé for Bybanen, holdeplasser og tunnelvolumer på strekningen Rådal - Flesland å sikre areal og rettigheter til å etablere nødvendige tekniske anlegg for drift av banen som likeretterstasjon, master for kjøreledning mv. å sikre arealer til gang- og sykkelveisystem langs og ved banetraseen å sikre areal til utvidelse av kollektivterminal og innfartsparkering i Birkelandsskiftet. Planen består av 12 plankart i 3 nivå (under, på og over grunnen) i målestokk 1:1000. Reguleringsplanen vil bli gjort tilgjengelig for Leverandøren. Bybanen Utbygging, Side 4 av 10

5 2. GENERELT er en beskrivelse av arbeidet. Det fordeler rettigheter og plikter mellom Oppdragsgiver og Leverandøren. 2.1 Tidsplan Byggetrinn 3 starter med Grunnentreprisene fra tunnelpåhogg ved bro over Fanavegen (ved Lagunen kjøpesenter) til og med endestopp ved Flesland flyplass. Arbeidene påbegynnes august 2013 og ferdigstilles våren Byggestart for verksted og depot estimeres til desember 2013 og driftsstart ultimo I siste halvdel av gjennomføringen av grunnentreprisene overlappes disse av arbeidene med de tekniske entreprisene som fortsetter utover i 2015 med forventet ferdigstillelse tidlig i I første halvår 2016 skal det foregå testkjøring på strekningen. I siste del av utbyggingsperioden gjennomføres arbeider med oppsetting av leskur på holdeplasser samt utføring av støytiltak. Disse arbeidene skal ferdigstilles før banestrekningen settes i trafikk. 2.2 Krav om fremdrift Leverandørene skal levere i henhold til Entreprenørenes frister slik at overordnede frister og milepæler kan overholdes. Byggherrens overordnet fremdriftsplan er vedlagt som vedlegg C1. Som grunnlag for Byggherrens fremdriftsplanlegging er det utarbeidet en basis struktur for hovedaktivitetene. Denne strukturen er illustrert skjematisk i vedlegg C2, og viser de viktigste avhengighetene i planen. Sideentreprenørers aktiviteter har rød farge i tekst og stolpe. Entreprenørenes kontraktplaner vil bli styrende for leverandørens fremdrift og ressursbruk. 2.3 Entrepriseoversikt og Byggherrens egne arbeider Det samlede antall entrepriser fremgår av vedlagte entrepriseoversikt (Bilag A3). 2.4 Forholdet til andre entreprenører Leverandøren er selv ansvarlig for å koordinere og tilpasse egne arbeider i forhold til fremdrift på de ulike entreprisene. 2.5 Forholdet til andre For prosjekterende ingeniør vil prosjektering i perioder og innen enkelte fag utføres parallelt med utbygging. Leverandøren må således forutsettes at arbeidsgrunnlag oppdateres med nye revisjoner relativt hyppig. 2.6 Tekniske spesifikasjoner Det er utarbeidet tekniske spesifikasjoner for Bybanen i Bergen. Disse er blant annet tilknyttet fagfeltene underbygning, konstruksjoner, bygninger, banetekniske anlegg, drift og vedlikehold. Spesifikasjonene beskriver godkjente løsninger i henhold til systematisk utvalgte standarder/normer for relevante sporbundne systemer. For grunnarbeidene og konstruksjonene danner beskrivelsene i Statens vegvesens Prosesskode 2007 grunnlaget for material-, utførelses-, dokumentasjons- og toleransekrav, samt måleregler for arbeidet. Bygninger er beskrevet i NS For VA-arbeider ligger i NS utgave til grunn for material-, utførelses-, dokumentasjons- og toleransekrav, samt måleregler for arbeidet. Det er stedvis gjort endringer i postenes innhold og art. Dette gjelder også måleregler. Bybanen Utbygging, Side 5 av 10

6 Forslag fra Leverandøren til alternative løsninger skal håndteres med oversendelse av utfylt avviksskjema til Byggherren. Referanse til standarder og normer er angitt i tabellen under. Tabellen er ikke uttømmende. Dokument Statens vegvesens håndbok nr. Dato (åååå-mm) 1 Laboratorieundersøkelser Feltundersøkelser Veg- og gateutforming Vegbygging Vegbygging (endringer i utdrag av kap. 5, i kap. 6 og vedlegg 10) 5 Vegtunneler Prosesskoden Standard arbeidsbeskrivelse Prosesskode 1 Prosesskode Planlegging og oppsetting av trafikkskilt Antall vedl. eks Trafikksignalanlegg Vegoppmerking, tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming Skiltnormaler Arbeidsvarsling Trafikksikkerhetsutstyr. Funksjons og materialkrav Bruhåndbok Brudekke, Fuktisolering av brudekker Avfallshåndtering Rekkverk Brurekkverk Universell utforming av veger og gater Anleggsstøy: Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442, Støy i arealplanlegging, kap REN; Distribusjonsnett Kabel - Montasje (REN-blad nr. 9000, versjon 2.4) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø Byggherren har utarbeidet en egen SHA-plan. Planen er utformet for å sikre at Byggherrens plikter mht å ivareta sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø på byggeplassen (jf. Byggherreforskriften) samt at Bybanen Utbyggings egne krav til byggeprosjektet blir oppfylt. Videre har byggherren utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram for å ivareta hensynet til ytre miljø. Det er gjennomført en grovrisikoanalyse. Noen arbeidsoperasjoner er vurdert som spesielt risikofylte og må kun utføres etter at det er utført nødvendige risikoanalyser med påfølgende utarbeidelse av arbeidsprosedyrer som ivaretar sikkerheten. Dersom leverandøren oppdager risikoforhold som ikke er beskrevet i SHA-planen skal byggherren informeres om dette. Leverandøren skal i sitt system for internkontroll innarbeide relevante deler av SHA-planen og miljøoppfølgingsprogrammet og synliggjøre hvordan krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø ivaretas. Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal koordineres når det er flere virksomheter på anleggsplassen samtidig eller etter hverandre. Det er utpekt en koordinator for prosjekteringsfasen, og Byggherren vil utpeke en koordinator for utførelsesfasen. Leverandøren har samordningsansvar for internkontroll på anlegget, og skal utpeke en ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på anlegget. Bybanen Utbygging, Side 6 av 10

7 2.8 Geotekniske undersøkelser Byggherren har foretatt grunnundersøkelser i vei- og banetraséen. Rapportene oversendes på forespørsel etter kontraktsinngåelse. 2.9 Datafilformat Byggherren bruker Microsoft Office 2010 (Word, Excel; PowerPoint) for kontorarbeid. For framdriftsstyring benyttes MS Project Byggherren benytter siste versjon av G-prog-beskrivelse og ISY-ProsjektØkonomi. Leverandøren skal rapportere utførte mengder i et format tilpasset mengdemodulen i ISY- ProsjektØkonomi. Dersom Leverandøren benytter andre programmer eller programversjoner enn Byggherren, er Leverandøren ansvarlig for konvertering. Det er benyttet 3D modell under prosjekteringen. Stikningsgrunnlag og arbeidstegninger blir produsert fra 3D modell. Alle tekstdokumenter som skal overføres til Byggherren skal overføres i Microsoft Word 2010 format. Prøveoverføring skal utføres, før format og overføringsmetode godkjennes av Byggherren. 3. SPESIELT FOR DENNE RAMMEAVTALEN 3.1 Krav Kontrollforetaket skal gjennomføre obligatorisk uavhengig kontroll i samsvar med myndighetskravene i plan- og bygningslovgivningen. Det vises til pbl 23-7 jf SAK om ansvarlig kontrollerendes ansvar i tillegg til gjennomføringsreglene i pbl kap 24 og SAK10 kap 14. Leverandør skal påse at de nødvendige kontrollene etter pbl. blir gjennomført. Det er gjort unntak fra kravet om søknadsplikt, herunder kravet om uavhengig kontroll i pbl jf. SAK10 4-3, 1. ledd litra a og 2. ledd litra b. Dette innebærer for det første at de delene av bybaneprosjektet som defineres som offentlig vei kontrolleres og godkjennes av veidirektoratet. For det andre innebærer dette at deler av Bybaneprosjektet kontrolleres i henhold til Jernbanelovens krav av Jernbanetilsynet. Kontrollforetaket må avklare om unntaksbestemmelsen gjelder for alle typer kontroll i henhold til SAK og 14-7 eller om det i tillegg må utføres delvis kontroll etter plan- og bygningsloven for å oppfylle lovkravene. Kontrollforetaket skal søke ansvarsrett innenfor sitt fagområde, jf pbl ledd og pbl kap Oppdragets omfang Leverandøren skal lage en overordnet plan for hvilke deler av bybaneprosjektet som omfattes av kravene til uavhengig kontroll jf. Unntaksbestemmelsene pbl jf. SAK10 4-3, 1. ledd litra a og 2. ledd litra b. I hovedtrekk skal det kontrolleres at: det kontrollerte foretaket har rutiner for og har utført kvalitetssikring i henhold til rutine Bybanen Utbygging, Side 7 av 10

8 prosjektering skal avdekke samsvar mellom definerte ytelser og prosjekteringsresultater detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen det foreligger tegninger og nødvendig produksjonsunderlag på byggeplass det er samsvar mellom produksjonsunderlag og utført arbeid produktdokumentasjon er tilgjengelig og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene Oppfølging av eventuelle avvik som avdekkes i gjennomføringen regnes som en del kontrolloppgaven. 3.3 Kontrollområder Bygningsfysikk Kontrollkravet for prosjektering er begrenset til energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser. Kontrollkravet for utførelsen begrenses til byggfukt, lufttetthet og ventilasjon og at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert. Kontrollen omfatter dokumentasjon av kvalitetssikring Konstruksjonssikkerhet For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlagets angivelse av statisk virkemåte og lastantakelser, beregning av stabilitet og angivelse av materialegenskaper. For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er gjennomført og dokumenter som prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at materialene som er valgt har de egenskapene som er bestemt i prosjekteringen Brannsikkerhet Kontrollerklæring for brannsikkerhet skal senest foreligge ved igangsettingstillatelse. Uavhengig kontroll av prosjektering av brannsikkerhet gjelder brannsikkerhetsstrategien/konseptet. Kontrollen utføres og dokumenteres i to deler - en overordnet kontroll av dokumentasjonen og en kontroll av verifikasjon ved analyse. Brannsikkerhetsstrategien er den overordnete planen for hvordan fastsatte mål for brannsikkerheten skal oppnås. Den omfatter verifikasjon for at målene for brannsikkerheten (krav gitt etter pbl, herunder TEK10) er oppfylt, og beskrivelse av brannkonseptet. Konseptet er sammenstillingen av krav og ytelser som er grunnlaget for detaljprosjekteringen, inklusive branntegninger. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (kravene) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen og at det er verifisert at forskriften er oppfylt. Gjennomføring av kontrollen utføres og dokumenteres i to deler: prosjektering og byggearbeid. Formålet med overordnet kontroll av dokumentasjonen er å undersøke om den inneholder de nødvendige opplysninger om byggverket og hvordan brannsikkerheten er ivaretatt. Bybanen Utbygging, Side 8 av 10

9 Formålet med kontroll av verifikasjon ved analyse er å undersøke på overordnet nivå hvorvidt verifikasjonen for ivaretakelse av brannsikkerheten er faglig akseptabel. Det skal kontrolleres at oppfyllelse av forskriftskrav er verifisert. Det skal ikke gjennomføres en ny analyse Geoteknikk Innenfor geoteknikk skal kontroll av prosjektering omfatte påvisning av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. Kontrollkravet for utførelse begrenses til at geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at de er fulgt opp og rapportert slik som anvist av prosjekterende. Det skal påvises ved stikkprøver at forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen, samt at rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori. Kontrollområdet omfatter ingeniørgeologi (sikring av skjæringer) Kontroll av utførelse (VA-ledninger over 150 mm) Kontrollkravet for utførelse begrenses til at VA-ledningene er utført og dokumentert som prosjektert. Herunder skal kontrolleres at nødvendig arbeidsgrunnlag og produktdokumentasjon er tilgjengelig på byggeplassen, samt at disse brukes i samsvar med forutsetningene. Det skal kontrolleres at det er gjennomført tetthetsprøving i henhold til kjente standarder Universell utforming Kontrollkravet for prosjektering begrenses til å kontrollere at de relevante kravene i pbl kap 28 og 29 med tilhørende forskriftskrav knyttet til universell utforming er lagt inn i sjekklister og andre kvalitetssikringsdokumenter som skal brukes i tiltaket. Det skal kontrolleres at dette er brukt i tiltaket og at dokumentasjon på at det er brukt sannsynliggjør en riktig kvalitet. Det skal kontrolleres at detaljprosjekteringen gir tilstrekkelig grunnlag for utførelsen. Kontrollkravet for utførelse begrenses til at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget. Det skal kontrolleres at nødvendig arbeidsgrunnlag og produktdokumentasjon er tilgjengelig på byggeplassen, samt at disse brukes i samsvar med forutsetningene All kontroll All kontroll, uavhengig av fagområde, skal omfatte kontroll av at de som prosjekterer og utfører har rutiner som gjør at arbeidet blir utført i samsvar med regelverket, og at disse rutinene faktisk er fulgt. Det skal kontrolleres at det som prosjekteres er tilstrekkelig grunnlag for riktig utført byggearbeid og at slikt prosjekteringsmateriale foreligger på byggeplassen. Dokumentasjon kan være rutinebeskrivelser, fotodokumentasjon, utfylte sjekklister, måleresultater mv. Kontrollforetaket skal påse at kvalitetssikring er utført slik det er beskrevet i rutinen for det kontrollerte foretaket. 3.4 Kontrollerklæring/sluttrapport Kontrollforetaket skal gjennomføre en sluttkontroll og skrive en sluttrapport. Sluttkontroll innebærer at det settes opp en statusrapport for eventuelle avvik ved utløp av frist for lukking av åpne avvik. Dette er grunnlaget for kontrollforetakets sluttrapport, slik det framgår av SAK andre ledd. Bybanen Utbygging, Side 9 av 10

10 Sluttrapporten skal vise: identifikasjon av tiltak og kontrollområde identifikasjon av kontrollforetak oversikt over planlagt kontroll bekreftelse av gjennomført kontroll resultater av kontrollen, med referanse til bevis for konklusjoner om avvik oversikt over kommunikasjon med ansvarlig foretak, tiltakshaver og søker for avvik som ikke er lukket oppsummering av kontrollarbeidet med status for avvik ved utarbeidelse av sluttrapport Sluttrapporten skal sendes ansvarlig søker sammen med kontrollerklæring. 4. BILAG A1 Oppdragsgivers organisasjonsplan A2 Leverandørens organisering og oppgaveforståelse A3 Entrepriseoversikt A4 Avropsskjema Bybanen Utbygging, Side 10 av 10