Engerdal fjellstyre holder åpent møte tirsdag 28. april 2009 kl på Skrivargard`n Drevsjø

Transkript

1 Engerdal fjellstyre holder åpent møte tirsdag 28. april 2009 kl på Skrivargard`n Drevsjø Sakliste: Sak Ark 137 Sak Ark Jegerprøvekurs 2009 Søknad om tilskudd. Søknad om boligtomt på Kvilten. Sak Kommunedelplan fritidsbebyggelse Ark 323 Sak Ark 137 Søknad om støtte til rundballeforing av elg ved Elgå. Sak Årsplan for Engerdal fjellstyre Ark 021 Sak Årsmelding og revidert regnskap for Engerdal fjellstyre 2008 Ark 123 Sak Ansettelse av sommervikarer Ark 21 U/O sak i h.t. offentlighetsloven. Drevsjø

2 Engerdal fjellstyre Fjellstyresak ES/ml ark 137 Jegerprøvekurs Søknad om tilskudd. I brev av skriver Engerdal Jakt- og fiskeadministrasjon v/tor Åsheim slik til fjellstyret: EJFA søker om tilskudd til å arrangere jegerprøvekurs for Utgiftene til prøven ligger på omkring kr. For 2009 er det følgende budsjett: Engerdal kommune kr 5000 Engerdal fjellstyre kr 5000 EJFA + elevkontingent kr Sum kr Til orientering betaler hver deltaker en avgift slik: Under 18 år kr 700 Over 18 år kr 1000 Vi benytter også anledningen til å rette en stor takk for tidligere tilskudd. Uten en slik velvilje fra dere så ville ikke EJFA kunne arrangere slike kurs her i Engerdal. Da måtte ungdommen reist ut fra kommunen for å ta kurset. Dersom vi skulle få midler, ber vi om at det blir utbetalt til konto nr Vi håper på et positivt svar, Kommentarer: Siden 1995 har fjellstyret de fleste år bevilget tilskudd til jegerprøvekurset. Man ser positivt på at EJFA tar ansvaret for å arrangere slikt kurs hvert år. Det er et viktig tilbud for alle jaktinteresserte i kommunen og helt nødvendig for å sikre rekrutteringen av nye jegere. Fjellstyret støtter tiltaket. Forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre bevilger kr 5000 til Engerdal Jakt- og fiskeadministrasjon for dekning av utgifter med jegerprøveopplæringen Beløpet anvises over bidragsbudsjettet 2009 for allmennyttige formål. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak ES/ml ark Søknad om boligtomt på Kvilten I brev av Skriver Statskog avd. Femund slik til fjellstyret: Jimmy Kvilten søker om å få boligtomt på Kvilten, jfr. vedlagt kopi. Søker har merket av ønsket tomteområde på kartet, og dette ligger i nærheten av hans hjemsted. I f.t. størrelse på tomta, har han muntlig opplyst at han ønsker større tomt enn m 2, evt. to tomter. I søknaden skriver han at jeg har et ønske om å få kjøpe større tomt

3 enn opprinnelige 2000 m 2, p.g.a. evt. oppføring av stor garasje og mulighet for oppføring av andre bygninger. Normalt selger/bortfester vi ikke boligtomter over m 2, men det har blitt gjort unntak bl.a. i f.t. arronderingsmessige hensyn og spesielle behov. Til sammenligning kan det opplyses at boligtomta som ligger i samme området som Kvilten søker om tomt, iflg. målebrevet er m 2. Etter det vi har funnet ut, ligger omsøkte tomt innenfor det området som er avsatt til spredt boligbebyggelse, SB1. Det ser ikke ut til at Kommuneplanens arealdel inneholder bestemmelser om størrelse på boligtomter, men det står følgende om boligers utforming, gjeldende bl.a. for SB-områdene: Bolighus skal oppføres som frittliggende småhus med inntil 2 boenheter pr. hus, i inntil 2 etasjer, og med gesimshøyde maksimalt 6,0 meter på den enkelte fasade. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20% av netto tomt. Boligbebyggelse skal ha skråtak med takvinkel minimum 22 grader. Vi ber om fjellstyrets uttalelse. Kommentarer: Fjellstyret er positive til at yngre boligbyggere ønsker å etablere seg på statsallmenningen, her i Kvilten-grenda. Tomta det søkes om ligger innenfor kommuneplanens sone for spredt boligbebyggelse i Kvilten. Godkjenning i forhold til vann, avløp, avkjøringstillatelse m.v. må dermed kunne påregnes. Den omsøkte tomt vil så langt man kan se, ikke komme i konflikt med landbruk, dyreliv eller friluftsliv i området. Søker ønsker å få erverve ei boligtomt større enn 2000 m 2, p.g.a. oppføring av stor garasje og mulighet for oppføring av andre bygninger. I h.t. Statskogs brev er det ikke vanlig at de selger/fester bort boligtomter over 2000 m 2, men unntak forekommer. Kommuneplanens arealdel inneholder heller ikke noen konkrete bestemmelser om størrelse på boligtomter, men har bl.a. bestemmelser om høyeste tillatte gesimshøyde, takvinkel m.v. Engerdal er kjent for å ha god plass. Dette skulle man anta også bør gjelde muligheten for rommelige boligtomter, såfremt søker kan vise til et reelt behov. Fjellstyret er derfor for sin del villig til å gå med på at søker kan få utvist ei boligtomt på inntil 3000 m 2 i fall han kan legge fram klare planer for et slikt behov. Når det gjelder kjøp/salg av boligtomt vises det til fjellovens 13 hvor det bl.a. står: I særlege tilfelle kan grunn til byggjetomter avhendast. I Engerdal hvor allmenningsarealene omfatter mesteparten av kommunen er det akseptert at bebygde boligtomter kan kjøpes/selges, mens tomter for fritidshus bare kan festes. Under forutsetning av at grunneier og kommune godkjenner boligbygging på omsøkt tomt, godkjenner fjellstyre for sin del at Jimmy Kvilten får kjøpe tomta. Forslag til uttalelse: Under forutsetning av at grunneier og kommune godkjenner boligbygging på omsøkt tomt, godkjenner Engerdal fjellstyre for sin del at Jimmy Kvilten får kjøpe boligtomt ved Kvilten som omsøkt. Ut fra søkers anførte arealbehov kan fjellstyret for sin del godta en boligtomt på inntil 3000 m 2. Tomteplasseringen er vurdert i forhold til landbruk, dyreliv og friluftsliv, og man har ikke kunnet påvise noen konflikter i forhold til dette. Engerdal fjellstyre Fjellstyresak 27.09

4 Kommunedelplan fritidsbebyggelse ES/ml ark 323 Planutvalget i Engerdal kommune vedtok i møte følgende: I henhold til 20 5 i plan- og bygningsloven legges forslag til kommunedelplan fritidsbebyggelse , samt konsekvensutredninger ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Frist for å sende inn merknader settes til Rådmannens saksframlegg følger i sin helhet som vedlegg i saken. Av saksframlegget går det fram at det i alt legges opp til at 1645 hyttetomter teoretisk kan bebygges i den kommende planperioden. Av dette er det 316 tomter i eksisterende felter, 714 er under regulering og 615 er lagt ut i nye felter. Totalt disponible tomter vil helt klart ligge over forventet behov i planperioden, hele kommunen sett under ett. Den klart største konsentrasjonen av nye- og utvidede hyttefelt ligger i Engerdal Østfjell og Molia øst for Engerdal sentrum. Her vil det etter utbygging kunne bli over 1200 hytter på en samlet lengdestrekning på ca. 10 km. Dette medfører store naturinngrep som får betydning for viltet i området, spesielt elg og skogsfugl, men også stor betydning for videre næringsutvikling og sysselsetting i denne del av kommunen. Det ligger for øvrig utenfor fjellstyrets ansvarsområde å mene noe spesielt om utbyggingsområder utenom statsallmenningen. Et unntak kan være der hyttefelter ligger inntil statsallmenningen og hvor det er åpenbart at allmenningen vil få en belastning som friområde. I slike tilfeller er det viktig å få etablert en tidlig kontakt mellom aktuelle parter før eventuelle konflikter/interessemotsetninger dukker opp. Eksempel på slike felter kan være HC 1004 ved Hovdvegen og HC 1022 ved Hovden. På allmenningen foreslår Engerdal kommune at følgende fritidstomter gjøres tilgjengelig i kommende planperiode: Ulvåberget 154, Volbrenna 80, Snerta/Husfloen 99, Gloføklia 75, Sorkåsen 40, Femundsenden 18, Elgå/Tjønnodden 20 og Kvernvika/Nålodden 35. For feltet Volbrenna er det noe spesielt at Statskog som grunneier ikke har lagt fram noe forslag om hytter her, men Engerdal kommune har allikevel tatt det inn i kommunedelplanen for fritidsbebyggelse av eget initiativ. Angående feltet Sorkåsen der det er foreslått 40 hytter, vil diskusjonene først og fremst gå i forhold til mulige ulemper for reindrifta. Rådmannen konkluderer for sin del med at 40 hytter her vil ha rel. små konsekvenser for reindrifta. Det foreslåtte feltet ligger på begge sider av vegen mellom Sorken og Gjermundsvika og har en utstrekning på 150 x 600 m, noe som tilsvarer 90 daa. Området har vært påvirket av reiseliv i mange år. Man slipper slik å ta i bruk et helt nytt naturområde. Dette ansees som en klar fordel. For reindrifta blir området rundt Sorken mest benyttet på ettersommer, høst og førejulsvinter. I vinterferien, påsken og første del av fellesferien er det vanligvis ikke rein her. Man støtter for øvrig kommunens synspunkter på at det ansees som en klar fordel om de fleste grender/distrikter i kommunen kan tilby attraktive hyttetomter i planperioden. Dette er viktig for både sysselsettingen og næringslivet i Engerdal i årene som kommer. Andre faktorer som kan ha betydning for vurderingen av den foreslåtte planen for fritidsbebyggelse på statsallmenningen er for eksempel dyrkbare arealer, husdyrbeite eller viktige viltbiotoper. Fjellstyret må vurdere dette. Så langt man kan se vil ingen av de foreslåtte hytteområder komme i merkbar konflikt med verken landbruksfaglige momenter eller viktige viltområder. Forslag til uttalelse:

5 1. Engerdal fjellstyre har behandlet forslag til kommunedelplan for fritidsbebyggelse Fjellstyret har i hovedsak vurdert den del av kommunedelplanen som gjelder statsallmenningen i Engerdal. 2. Fjellstyret har for sin del ingen konkrete avvikende forslag angående fritidsbebyggelse på allmenningen. Det framlagte forslag vil etter fjellstyrets oppfatning ikke kommer i konflikt med dyrkingsjord, viktige beiteområder for husdyr eller viktige viltområder. Sorkåsen hyttefelt vil berører samisk reindrift, men både plasseringen langs allerede eksisterende veg i nærområdet til Sorkengrenda og Gjermundsvika, samt feltets beskjedene størrelse tilsier at ulempene blir beskjedene og må kunne aksepteres. 3. Fjellstyret vil allikevel uttrykke forundring over kommunens forslag om hyttefelt på statsallmenningen sør for Gløtvola (Volbrenna). Statskog/fjellstyret som rettighetshavere her har ikke fremmet forslag om det, eller er orientert om dette på forhånd. Fjellstyret er også noe overrasket over at Statskog sitt ønske om et mindre hytteområde nord-øst for Hovden er avvist med begrunnelse om at feltet bl.a. ligger for nær grensa til Kvisleflået Hovdlia Skogreservat. Ved en slik argumentasjon fra kommunens side, hvor man ønsker en buffersone på 1 km til reservatgrensa, vil dette i realiteten bety at de vernede arealer i Engerdal vil øke drastisk. Engerdal fjellstyre undrer på om dette er Engerdal kommunes offisielle holdning, eller om det er et engangstilfelle? Drevsjø Engerdal fjellstyre Fjellstyresak ES/ml ark 137 Søknad om støtte til rundballeforing av elg ved Elgå. I søknad av søker Nord-Østerdal Røros Elgregion ved Bjørnar Johnsen om støtte til rundballeforing av elg ved Elgå. Søknaden følger som vedlegg i saken. Søker redegjør i søknaden kort for hva NØRE er, hvilke oppgaver den arbeider med og hvilke problemer man forsøker å løse. En av de store utfordringer er å unngå at mye vinterelg som trekker til Elgå-området beiter ned all furuforyngelse og løvskog over store arealer øst for Femund. For å unngå de verste konsekvensene av dette har elgregionen arbeidet med å redusere mengden elg som trekker hit, kombinert med rundballeforing. Årets vinter har vært lang og rel. snørik, så antall rundballer

6 som har gått med har oversteget det kvantum som var beregnet. Dette har medført et behov for flere rundballer. Fordi man nå lokalt ikke kan skaffe flere, må elgforet kjøpes andre steder i kommunen. Dette fører til økte fraktutgifter og ennå større sprekk i budsjettet. NØRE søker derfor om kr ,- i bidrag til rundballeforing vinteren 2009 i Elgå-området. Kommentarer: NØRE er viktig for å oppnå en mest mulig helhetlig elgforvaltning innenfor elgens samlede leveområde i regionen. Som medlem vet fjellstyret at de lokale forhold er høyst forskjellige rundet omkring og at det ikke er lett å bli enig om de samme mål. Bl.a. har fjellstyrets kjepphest lenge vært at den store mengden trekkelg som kommer til Elgå-området hver vinter må reduseres. I denne sammenheng har man nå i tre år tatt ut noe av denne elgen gjennom jakt i desember. I 2008 ble det felt 17 elger til en ca. verdi av kr ,-. Avskytingen følger for øvrig samme mal som den ordinære jakta. På denne bakgrunn er det ikke urimelig at fjellstyret støtter rundballeforingen i området for best mulig å unngå massivt elgbeite i de store ungskogområdene i Tjønnoddlia sør for Elgå. Forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre bevilger kr ,- til Nord-Østerdal Røros Elgregion i støtte til rundballeforing av elg vinteren 2008/2009 for å redusere elgbeiteskadene i Elgåområdet. 2. Beløpet anvises over konto viltstellmidler. Drevsjø Engerdal fjellstyre Fjellstyresak ES/ml ark 021 Årsplan for Engerdal fjellstyre 2009 I desember 2007 vedtok fjellstyret Arbeidsplan for Engerdal fjellstyre Samme plandokument ble også lagt til grunn for virksomheten i 2009 (vedtatt i sak 88.08). Under behandlingen av saken ble følgende tillegg vedtatt: Innen utgangen av april 2009 gjennomføres en generell evaluering av ordningen med årsplan/virksomhetsplan, med spesiell vekt på målsetting, utforming og ev. videreføring av ordningen. En oppstilling av årsgjøremålene (årsplan) for fjellstyrets ansatte gjennom året, ute og inne, er i stor grad knyttet til de ulike årstider, og vil normalt gjenta seg år etter år med bare mindre endringer. Derfor vil årsplanen/virksomhetsplanen som nå legges fram inneholde mye av de samme ting som planen for 2008 inneholdt. Fordi fjellstyret har ytret ønske om en litt annen oppstilling av oppgavene i forhold til tidligere, har man nå forsøkt å liste opp gjøremålenes

7 innhold mer konkret, måned for måned. Hvem som skal utføre den enkelte ting er ikke vektlagt fordi dette vil variere, men derimot har man forsøkt å føre opp når de enkelte gjøremål må utføres for at fjellstyrets samlede drift og forvaltning av statsallmenningen i Engerdal skal fungere tilfredsstillende. Forøvrig vil det være slik at det man får utrettet står i nært forhold til antall ansatte. Målsettingen med en slik årsplan/virksomhetsplan er først og fremst å gi folkevalgte og ansatte et arbeidsredskap i form av ei huskeliste over de ulike tingene som må gjennomføres til bestemte tider gjennom året. Dessverre vil nok førsteutgaven av huskelista ikke bli komplett. Men etter hvert tror man at lista vil bli stadig mer komplett, både ang. antall gjøremål og tidsangivelse. Nå står fjellstyret foran betydelige personellutskiftninger, og for de nyansatte vil nok en årsplan som denne være ekstra nyttig å ha. Forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre har evaluert ordningen med årsplan/virksomhetsplan i h.t. vedtak i sak Fjellstyret slutter seg til den framlagte årsplan/virksomhetsplan for fjellstyrets virksomhet Engerdal fjellstyre går inn for at årsplan/virksomhetsplan videreføres inntil videre. Dette fordi planen gir en oversikt over aktuelle gjøremål som skal utføres gjennom året. Planen vil slik være nyttig både for ansatte og folkevalgte. Planen må kompletteres og endres i samsvar med fjellstyrets framtidige målsettinger for drift- /forvaltning av statsallmenningen i Engerdal. 3. Årsplan/virksomhetsplan legges hvert år fram sammen med driftsbudsjett for Engerdal fjellstyre. Drevsjø Engerdal fjellstyre Fjellstyresak ES/ml ark 123 Årsmelding og revider regnskap for Engerdal fjellstyre Årsmelding og revidert regnskap for Engerdal fjellstyre 2008 legges med dette fram. Budsjett for 2008 ble vedtatt med et forventet samlet overskudd på kr (ordinært driftsoverskudd kr finansinntekter kr og ekstraordinære inntekter ang. salg av fritidstomter kr ) regnskapet er nå ferdig (hos revisor i skrivende stund) og viser følgende resultat: Sum driftsinntekter kr

8 Sum driftsutgifter kr Driftsoverskudd kr Finansinntekter kr Økning av egenkapital 2008 før bidrag kr Som regnskapet viser, ble det et godt økonomisk år for fjellkassa. Dette skyldes mange ting, men noen av de viktigste bidragene til det gode resultatet var bl.a. at både storviltjaktinntektene og fiskekortsalget ble klart bedre enn forventet. Gode rentevilkår ga også bra avkastning av innestående kapital. Driftsresultatet ble også påvirket av at fjellstyret i deler av året har hatt noe mindre bemanning enn vanlig grunnet langtidssykmelding og dermed mindre lønnskostnader enn normalt. Ulempen med dette er ar man dessverre ikke rakk å utføre alt som var planlagt i I 2008 er det bevilget kr som bidrag til næringsformål og kr til allmennyttige formål på statsallmenningen i kommunen. Dette dekkes av fjellkassas egenkapital. Netto kapitalvekst i 2008 blir da ( ) kr Forslag til vedtak: 1. Årsmelding og driftsregnskap for Engerdal fjellstyre 2008 godkjennes. Årsoverskuddet på kr tilføres fjellkassas egenkapital.. 2. Fjellstyrets bidragsregnskap for 2008 godkjennes. De innvilgede bidrag på til sammen kr belastes fjellkassas egenkapital. Drevsjø 14. april 2009 Engerdal fjellstyre U/O sak i h.t. offentlighetslovens 6, pkt. 2a Ansettelse av sommervikarer Fjellstyresak ES/ml Ark 21 Søkerliste: 1. Andreas Vikan Røsæg 28 år 1430 Ås 2. Arne Elgåen 45 år 2555 Tufsingdalen

9 3. Øystein Saga 33 år 3618 Skollenberg 4. Magnus Stenbrenden 25 år 3070 Sande i Vestfolfd 5. Tomas Johansson Karlskoga 6-7. Kamil Svetlik 23 år Slovakia Kristyna Pohlreichova 23 år Slovakia 8. Joakim Henriksson 46 år Næsåker 9. Hanne Iren Dahlen 27 år 6530 Averøy 10. Rolf Andersson 51 år? 11. Jan Erik Hansen 35 år 6445 Malmefjorden 12. Bjørn Erik Pedersen 30 år 1363 Høvik 13. Stein Andersen 49 år 1417 Sofiemyr 14. Tore Stengrundet 24 år Engerneset 15. Tore Solbakken 24 år 1476 Rasta 16. Johan Bergerud 23 år 1735 Varteig 17. Robin Andersson 22 år Umeå 18. Christian Olsson 20 år Arvika 19. Helle Annfelt Høverstad 28 år 9016 Tromsø 20. Trond Ragnar Skog Jenssen 31 år 0481 Oslo 21. Jan Egil Andersen 30 år 2409 Elverum