Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar. Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar. Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)"

Transkript

1

2 Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanninga har ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

3 Kva er Feide? Feide er Kunnskapsdepartementet si valde løysing for trygg identifisering i utdanningssektoren. Basert på skuleeigar sine opplysingar om deg og di rolle i skulen vert det laga ein elektronisk nøkkel, eller ein Feide-identitet. Denne nøkkelen kan du bruke til å legitimere deg overfor ulike digitale tenester, nettstader, portalar, bibliotek og andre tenester som er mynta på utdanningssektoren. Feide-identiteten gjer det samtidig mogleg å auke kvaliteten på tenester gjennom personifisering av tenestene; for eksempel vil ei teneste som tilbyr matematikkoppgåver, kunne hugse progresjonen til ein brukar frå tidlegare besøk. Kven du er og kva rolle du har, bestemmer kva du får tilgang til: Elevar, lærarar, rektorar og føresette har forskjellige roller og har dermed forskjellige rettar. For at dette skal virke på tvers av alle grunnskular, vidaregåande skular, høgskular og universitet, må den tenesta som utfører sjølve pålogginga (Feide), kunne stole på at opplysingane frå kvar einskild institusjon er riktige og oppdaterte. Ei ryddig identitetsforvaltning må difor vere på plass hjå skuleeigarar som skal innføre Feide.

4

5 Enklare digital skulekvardag Tenk deg at alle elevane i skulen må gå rundt med et svært knippe nøklar. Éin nøkkel for å kome inn på skulen. Ein annan for å kome inn i klasserommet. Den tredje nøkkelen gir kanskje tilgang til pennalet. Ein fjerde opnar norskboka, mens den femte opnar for å lære samfunnsfag. Den sjette nøkkelen gir eleven tilgang til gymsalen, medan ein sjuande opnar kladdeboka. Upraktisk, seier du? Dette skjer i skulen i dag. Med Feide får elevar og lærarar eitt brukarnamn og eitt passord. Verken meir eller mindre. Bruken av digitale tenester og læringsressursar aukar, og stadig fleire av desse krev at eleven loggar seg på med brukarnamn og passord. Mange tenester betyr mange passord eit stadig større nøkkelknippe. Skuleeigar må sjå til at elevane får ein så enkel digital skulekvardag som mogleg. Med eitt brukarnamn og eitt passord kan IKT lettare integrerast i det pedagogiske undervisnings opplegget ved skulane.

6 Enklare tilgang I læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskulen og vidaregåande skular er digital kompetanse definert som ein grunnleggjande dugleik på linje med å kunne lese, skrive, rekne og uttrykkje seg munnleg. Bruk av digitale verktøy og utvikling av digital dugleik skal integrerast i alle fag og på alle nivå. Ei vellukka integrering av grunnleggande digital kompetanse føreset eit rikt tilfang av digitale læringsressursar og kunnskapskjelder. Bruken av digitale tenester og læringsressursar aukar, og stadig fleire av desse krev at eleven loggar seg på med brukarnamn og passord. Elevar og lærarar som har fått ein Feide-identitet, kan bruke denne digitale nøkkelen til å logge seg på ei rekkje digitale tenester, læringsressursar og kunnskapskjelder. Dette kan gjerast uavhengig av kor kjeldene er eller kven som er tilbydarar. Det finst i dag eit breitt spekter av utdanningsrelaterte tenester med Feide-innlogging. Dei omfattar mellom anna digital eksamen, skuleadministrative system og lærings-plattformer, i tillegg til ei rekkje digitale læringsressursar og verktøy som kan nyttast i undervisninga.

7

8 Betra tilpassa tenester med bruk av Feide Feide blir ei betre og meir attraktiv løysing for grunnopplæringa etter kvar som fleire pedagogiske og administrative tenester er tilgjengelege gjennom Feide. Feide-identiteten gjer det mogleg å auke kvaliteten på tenestene gjennom personifisering av dei. For eksempel vil ei teneste som tilbyr matematikkoppgåver, kunne legge oppgåvene til rette slik at dei blir tilpassa klassetrinnet eleven er på, og hugse progresjonen til ein elev frå tidlegare besøk. Kva ein brukar skal få tilgang til av funksjonar, handlar i stor grad om korleis tenesta nyttar informasjonen Feide kan gje om brukaren. Eksempel på informasjon er klassetrinn, kommune, språk og rolle i skulen. Mellom anna kan ei teneste lage ein quiz der spørsmåla er basert på kor i landet eleven kjem frå, og kva trinn eleven høyrer til.

9 Jo tidlegare ein startar, desto tidlegare kan ein hauste gevinstane. Med Feide kan skuleeigarane enkelt gi sine elevar og lærarar éin digital nøkkel som opnar opp for ein tryggare og enklare skulekvardag. Fordi det er den same tekniske løysinga som vert nytta for innlogging, vil det bli både rimelegare og langt enklare å tilby fleire og nye tenester etter kvart som dei kjem. Kunnskapsdepartementet har valt Feide som løysing for trygg pålogging til digitale tenester i utdanningssektoren. På sikt vil Feide bli den einaste tilgjengelege påloggingsløysinga til ei rekkje nødvendige tenester.

10 Feide hjelper skuleeigarar og skular til å ivareta personvernet til brukarane, og bidrar til at personopplysingar vert handsama på ein trygg og lovmessig måte.

11 Betre personvern Innføring av Feide gjer det enklare å oppfylle personopplysingslova sitt krav om at personar skal få innsyn i eigne personopplysingar og at dei sjølve må samtykkje til overføring av data til ulike tenester. Det er viktig å verne personopplysingar både mot inntrenging, misbruk og feil. Feide er ei løysing for handtering av opplysingar om elevar og tilsette. Ho bidrar til å redusere risikoen for at opplysingane vert utlevert eller misbrukt av uvedkomande. Feide bidrar også til at risikoen for utilsikta endring eller sletting av opplysingane vert mindre. I Feide er all informasjon under lokal kontroll, og alle kan til ei kvar tid sjekke kva informasjon som er lagra om seg sjølv. Ei ryddig identitetsforvaltning basert på Feide, gir gevinstar for både skuleeigar, lærarar og elevar med omsyn til personvern og tryggleik. Gjennom ei fornuftig og trygg lagring av data, korrekte personopplysingar og trygg tilgang til data og tenester vert personvernet styrkt. Tryggleiken vert styrkt ved at alle opplysingar vert lagra lokalt. Det er kvar einskild skule eller skuleeiger som eig, administrerer og står for lagring av personopplysingar i sine eigne system. Skuleeigar får oversikt over sine eigne brukarar og avgjer sjølv kva digitale tenester som skal vere tilgjengelege for brukarane.

12 Kva kostar Feide? Innføring av elektronisk identitetsforvaltning og Feide gir eit monaleg potensial for å spare utgifter med omsyn til registrering av elevar som skal logge inn på digitale læremiddel. I tillegg seier fleire leverandørar av digitale læremiddel at dei kan tilby sine produkt rimelegare til skuleeigarar som har innført Feide. Årsaka er ganske enkel: Når det er skuleeigar sjølv som held vedlike personopplysingane, slepp leverandøren å gjere det, og kostnadene deira vert mindre. Ei ryddig identitetsforvaltning er ein føresetnad for å kunne innføre Feide, og erfaringsmessig er det kostnader forbunde med å etablere ei ryddig handtering av personopplysingar internt i eigen organisasjon. Slike kostnader må imidlertid sjåast i samanheng med gevinstpotensialet som ligg i ei god identitetsforvaltning og kostnadene forbunde med dårleg datakvalitet og manuelle rutinar for brukarhandtering. Kostnadene vil sjølvsagt vere avhengig av kva nivå skuleeigarane si datahandsaming er på i dag. Kan hende er det berre små justeringar som skal til i din organisasjon? Drift av dei nasjonale komponentane i Feide er brukarfinansiert. Dette betyr at vertsorganisasjonane betaler ei avgift ut frå storleiken til skuleeigaren. Avgifta skal dekkje dei faktiske kostnadene ved drift og vidareutvikling av Feide. Satsane som gjeld til ei kvar tid finst på heimesida til Feide,

13 Det er du som bestemmer Feide er bygd opp på ein måte som gjer at den einskilde skuleeigar fritt kan velje kva teknologisk plattform den lokale løysinga skal byggjast på. Dette er mogleg fordi koplinga mellom skuleeigarar, Feide og dei digitale tenestene nyttar internasjonale standardar og spesifikasjonar. Feide bruker opne standardar og spesifikasjonar som gir kvar einskild skuleeigar fridom til å velje sine eigne leverandørar og tekniske implementasjonar. Viss ein ønskjer, kan ein også bruke fleire forskjellige leverandørar. Denne openheita gjer at ein slepp å binde seg til ein bestemt leverandør, eller eitt bestemt produkt. Skuleeigar kan byte ut einskildkomponentar i eiga løysing utan å måtte byte alt. Feide nyttar opne standardar. Det betyr at kvar einskild skuleeigar har fridom til å velje både leverandør og produkt. Når alle nyttar dei same standardane og grensesnittet, vert det også enklare for leverandørar av IKT-løysingar å tilby sine produkt til skuleeigarane. Dette kjem både skuleeigarane og leverandørane til gode. Tankegangen som ligg til grunn for Feide, er i tråd med viktige nasjonale satsingar på opne standardar og samordning av IKT-arkitektur, slik det er skildra i mellom anna enorge-planen 2009.

14

15 Feide og ID-porten/MinID Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet har innført ID-porten/MinID som ei fellesløysing til bruk i offentleg sektor. Her kan du få tilgang til over 200 tenester frå stat og kommune, som for eksempel fastlege, Lånekassa, byggjesøknader og søknad om barnehageplass. Feide og ID-porten/MinID er løysingar som utfyller kvarandre. ID-porten/MinID tilbyr pålogging til alle borgarane i landet, medan Feide er ei sektorspesifikk løysing for utdanningssektoren. Med Feide-pålogging får du ei rolle som elev, student, lærar eller tilsett som gir meining innanfor sektoren. Der det er formålstenleg, arbeider vi for at Feide og ID-porten/MinID kan verke saman. Ein kan for eksempel sjå for seg at føresette kan bruke sin eid til å logge på skulen si læringsplattform for å få tilgang til skulearbeidet til barna sine. I eit slikt høve vil det ikkje vere nødvendig at alle føresette vert tildelt ein eigen Feide-identitet.

16 Feide på Ei oppsummering Ei vanleg mistyding er at Feide er eit dataprogram som kan kjøpast og installerast. I realiteten er Feide namnet på det konseptet som gjer at kvar brukar i utdanningssektoren elevar og lærarar får eitt brukarnamn som kan brukast i heile sektoren. Feide er også namnet på den nasjonale innloggingstenesta som gjer dette mogleg. For å bli med i det nasjonale fellesskapet som utgjer Feide, må skuleeigar ha orden på måten dei handsamar personopplysingar på i eigen organisasjon. Fordi Feide nyttar denne informasjonen til innlogging, må skuleeigar altså ha ei god identitetsforvaltning for å kunne ha nytte av Feide. Ut frå erfaring vil den største jobben med å innføre Feide innehalde det som eigentleg ikkje er Feide, men det å få på plass den lokale løysinga, dei lokale rutinane, det lokale IT-reglementet og så vidare. Når skuleeigar har etablert ei ryddig identitetsforvaltning, er det ei enkel sak å knytte seg til Feide. Feide er verken eit dataprogram eller ein boks. Feide er ei løysing som gjer kvardagen i Skule-Noreg enklare.

17

18 Tilbod om rettleiing Senter for IKT i utdanninga har ansvar for å informere og rettleie skuleeigarar i prosessen med å innføre og ta i bruk Feide. Rettleiing blir gitt i form av møte og informasjonsmateriell som skal lette innføringsprosessen. Rettleiingsmateriell og møtekalender finst på feide.iktsenteret.no. Nettstaden har eige diskusjonsforum for skuleeigarar som skal eller har innført Feide. Skuleeigarar kan og kontakte IKT-senteret for møter med rettleiarar. Feide-innføring i praksis Feide-innføring i praksis er ein møtearena som tek for seg ei stegvis innføring av Feide. Målsettinga med møta er å gje dei som tek avgjerda, eit godt grunnlag for å starte og gjennomføre eit Feide-prosjekt. Ettersom Feide vedkjem skuleadministrative, pedagogiske og teknologiske prosessar, er vår tilråding at både skulefaglege og IT-ansvarlige deltek. Alle skuleeigarar får invitasjon til møta. Forvalting og bruk av Feide Skuleeigarar som har innført Feide, får tilbod om møte om korleis Feide kan forvaltast og brukast på ein god og målretta måte. Desse møta er, saman med diskusjonsforumet på nettsidene, ein viktig arena for erfaringsdeling. Målgruppe for møta er personar som har rolla «berettiget» i Feide. Dei har ei viktig koordinerande rolle på vegne av sin vertsorganisasjon; det er dei som held orden på det tekniske og tek avgjerder om kva for tenester organisasjonen skal ha tilgang til gjennom Feide.

19 Senter for IKT i utdanninga / Utgitt 2008, revidert 2012 Senter for IKT i utdanninga er eit forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senteret si oppgåve er å medverke til at bruken av IKT i skulen styrkjer kvaliteten på undervisninga, aukar læringsutbyttet til elevane og utviklar deira strategiar for læring. Målgrupper for senteret er barnehagen, grunnskulen og vidaregåande opplæring, i tillegg til førskulelærar- og lærarutdanninga. Senter for IKT i utdanninga har ansvaret for å rettleie skuleeigarar ved innføringa av Feide i grunnopplæringa. Rettleiinga er eit gratis og leverandørnøytralt tilbod til alle skuleeigarar i Noreg.

20 Foto: GT & ARILD JUUL

Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar. Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar. Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering av elevar og lærarar Løysinga er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanninga har ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering i utdanningssektoren. Feide er valt som felles elektronisk identitet

Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering i utdanningssektoren. Feide er valt som felles elektronisk identitet Kunnskapsdepartementet ynskjer ei trygg identifisering i utdanningssektoren Feide er valt som felles elektronisk identitet UNINETT ABC har ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Kva er Feide?

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Nasjonale føringar og føresetnader Målsetjing Kvinnherad kommune

Nasjonale føringar og føresetnader Målsetjing Kvinnherad kommune KVINNHERAD KOMMUNE LEIK OG LÆRING HAND I HAND 2011/1908 KVALITET I KOMMUNALE BARNEHAGAR Nasjonale føringar og føresetnader Målsetjing Kvinnherad kommune Barnehagane i Kvinnherad kommune: Standard for kommunale

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2012

Vurderingsrettleiing 2012 Vurderingsrettleiing 2012 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk ENG0012 Engelsk 10. trinn Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2012 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...

Detaljer

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærar! Takk for den jobben du gjer kvar dag for at elevane dine skal lære noko nytt og utvikle sine ferdigheiter og talent! Ungdomsskolen

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane

Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane Gjennomføring av undervisningsevaluering skoleåret 2015/2016 Om undervisningsevalueringa Fylkesutdanningsutdanningssjefen

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/00232-2 Ane Gjerde 1. mai 2014 Høyring - forskrift om barn sin rett

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule. Jørn

Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule. Jørn Plan for rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule Jørn Kvinnherad kommune 2012/979-1 Våren 2012 INNLEIING Planen er det første steget mot ei systematisk rettleiing av nyutdanna i barnehage og skule

Detaljer

Informasjon til elevar og føresette: Kva er nytt i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa frå hausten 2006?

Informasjon til elevar og føresette: Kva er nytt i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa frå hausten 2006? Informasjon til elevar og føresette: Kva er nytt i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa frå hausten 2006? KJÆRE FORELDRE KVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er den første og viktigaste læraren til barnet

Detaljer

Foreldreundersøking i skule 2006

Foreldreundersøking i skule 2006 Foreldreundersøking i skule 2006 Våren 2006 gjennomførte me ei brukarundersøking for foreldra i skulane i Kvam. Dette var ei digital undersøking som Utdanningsdirektoratet står bak. Foreldra fekk internettadressa

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Strategiplan for kompetanseutvikling i grunnskulen i Norddal kommune 2005 2008. Handlingsplan 2008

Strategiplan for kompetanseutvikling i grunnskulen i Norddal kommune 2005 2008. Handlingsplan 2008 Strategiplan for kompetanseutvikling i grunnskulen i Norddal kommune 2005 2008 Handlingsplan 2008 Bakgrunn Nasjonale og internasjonale kvalitetsundersøkingar har vist at det er mykje bra i norsk skule,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og

Detaljer

HØYANGER KOMMUNE OPPVEKST OG KULTUR PLAN FOR OVERGANGANE. Plan overganger Høyanger kommune.

HØYANGER KOMMUNE OPPVEKST OG KULTUR PLAN FOR OVERGANGANE. Plan overganger Høyanger kommune. HØYANGER KOMMUNE OPPVEKST OG KULTUR PLAN FOR OVERGANGANE Plan for overgangane Planen omfattar alle barnehagar, og skular i Høyanger kommune. Planen er utforma av barnehagestyrarar i dei ulike barnehagane

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE SIDE 1 BARNETRÅKK. Fagdag om temadata 01.06.2016. Anita Sundnes. Leiar for plan- og bygningsavdelinga, Ulstein kommune

ULSTEIN KOMMUNE SIDE 1 BARNETRÅKK. Fagdag om temadata 01.06.2016. Anita Sundnes. Leiar for plan- og bygningsavdelinga, Ulstein kommune ULSTEIN KOMMUNE SIDE 1 BARNETRÅKK Fagdag om temadata 01.06.2016 Anita Sundnes Leiar for plan- og bygningsavdelinga, Ulstein kommune Bakgrunn for barnetråkk Rullering av trafikktryggingsplan og kommuneplan

Detaljer

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt

Detaljer

8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN

8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN 8.1 INFORMASJON / INTRODUKSJON AV NYTILSETTE Førsteinntrykket på arbeidsplassen vil prega oss i lang tid framover. Det er difor viktig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule 2015 2018

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule 2015 2018 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Ogna skule 2015 2018 Reglar mot mobbing 1) Me skal ikkje mobba andre 2) Me skal hjelpa andre som vert mobba 3) Me skal vera saman med elevar som er aleine 4) Viss me veit at nokon

Detaljer

Alderspensjon frå folketrygda

Alderspensjon frå folketrygda Alderspensjon frå folketrygda // Alderspensjon Kjenner du reglane for alderspensjon? 1. januar 2011 blei det innført nye reglar for alderspensjon frå folketrygda. Kva inneber reglane for deg? Kva moglegheiter

Detaljer

Kviteseid kommune. Møteinnkalling

Kviteseid kommune. Møteinnkalling Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Hovudutvalet for oppvekst og omsorg Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset i Kviteseid Dato: 12.06.2013 Tidspunkt: 14:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder

Detaljer

Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT)

Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT) Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT) Kort tilbakeblikk 2004 Dei statlige fagteama vart etablert og presentert som redninga for

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil i malen

Klikk for å redigere tittelstil i malen Felles IT-verktøy for «Individuell plan» Klikk for å redigere tekststiler i 1 Individuell plan Langvarige koordinerte tenester gjev rett til Klikk individuell for å plan. redigere tekststiler i Heimla

Detaljer

Opplæringslova http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c&feature=related Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar Tariffavtalar Del A Forhandlingsordningar Hovudavtalen Del B Medråderett, rettar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY KVA ER INDIVIDUELL PLAN? Individuell plan er eit samarbeidsdokument. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tenester skal få utarbeidd ein individuell

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011-2014 Side 1

HANDLINGSPLAN 2011-2014 Side 1 HANDLINGSPLAN 2011-2014 Side 1 Kommunale mål for skule og barnehagesektoren Barnehage Fokusområder Satsingsområde Mål Frist for gjennomføring Når og korleis skal resultatet vurderast HANDLINGSPLAN 2011-2014

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Hordaland fylkeskommunekommune Olsvikåsen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Hordaland fylkeskommunekommune Olsvikåsen videregående skole TILSYNSRAPPORT Skulebasert vurdering Hordaland fylkeskommunekommune Olsvikåsen videregående skole 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Hordaland fylkeskommunekommune Olsvikåsen videregående skole...

Detaljer

Høyring - endring i Opplæringslova - Friare skoleval, moglegheit til å tilby meir grunnskoleopplæring m.m.

Høyring - endring i Opplæringslova - Friare skoleval, moglegheit til å tilby meir grunnskoleopplæring m.m. saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.11.2015 72254/2015 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato U 134/15 Fylkesutvalet 16.11.2015 Høyring - endring i Opplæringslova - Friare skoleval, moglegheit

Detaljer

Lærarane har for lite makt over eiga arbeidstid blir pålagde arbeid som ikkje er undervisningsrelatert, har for mange delegerte oppgåver

Lærarane har for lite makt over eiga arbeidstid blir pålagde arbeid som ikkje er undervisningsrelatert, har for mange delegerte oppgåver Innhald Debatthefte tidsbruk...3 Andre yrkesgrupper inn i skulen....5 Heim skule samarbeidet og samarbeid med elevane....6 Vurdering og dokumentasjon...7 Skuleleiing...8 Lenker:...9 Utarbeidd av Utdanningsforbundet

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Høyring - Forslag til

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 01.01.2016.

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 01.01.2016. RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 01.01.2016. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale

Detaljer

IKT-reglement for kommunane i SING

IKT-reglement for kommunane i SING IKT-reglement for kommunane i SING Det er lagt ned eit stort arbeid, både teknisk og organisatorisk, for å etablere eit godt fundament for ei trygg og god digital forvaltning og tenesteyting i kommunane.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod

Detaljer

Oppfølging av 9A i Opplæringslova Handlingsplan Myking skule

Oppfølging av 9A i Opplæringslova Handlingsplan Myking skule Oppfølging av 9A i Opplæringslova Handlingsplan Myking skule 1. Formål Prosedyrane skal sikre eit godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø for elevane i tråd med 9a i opplæringslova. 2. er ansvarleg for

Detaljer

Innspel til stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Stutte utsyn til stortingsmelding sett frå rektor ved Fjell vaksenopplæring

Innspel til stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Stutte utsyn til stortingsmelding sett frå rektor ved Fjell vaksenopplæring Innspel til stortingsmelding om «livslang læring og utenforskap». Stutte utsyn til stortingsmelding sett frå rektor ved Fjell vaksenopplæring Manglande status og manglande vilje Er det eit reelt ønskje

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.

Detaljer

Leiing- Nøkkelen til betre helse- og omsorgstenester Flora som døme. Jan Helge Dale Kommuneoverlege

Leiing- Nøkkelen til betre helse- og omsorgstenester Flora som døme. Jan Helge Dale Kommuneoverlege Leiing- Nøkkelen til betre helse- og omsorgstenester Flora som døme Jan Helge Dale Kommuneoverlege Leiartema som eg ynskjer belyse Starte i god tid styre eller stritte imot Vere førebudd Starte med det

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN

KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN Føremålet med intensjonsavtalen: Legge føringar og premissar for ei eventuell kommunesamanslåing. Intensjonsavtalen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1 Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX1 1-7E1 ORDINÆR EKSAMEN 24.05.2011. Sensur faller innen 16.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 17.06.2011

Detaljer

St.meld. nr. 21 (2000-2001)

St.meld. nr. 21 (2000-2001) St.meld. nr. 21 (2000-2001) Styrt val i 4. studieåret i allmennlærarutdanninga Tilråding frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet av 21. desember 2000,godkjend i statsråd same dagen. Kapittel

Detaljer

Rutine for oppfølgingsmøte:

Rutine for oppfølgingsmøte: Rutine for oppfølgingsmøte: Oppfølgingsplan, seinast etter 4 veker: Oppfølgingsplan skal vere utarbeidd seinast etter 4 veker sjukemelding, uansett gradering. Denne skal utarbeidast av leiar og medarbeidar

Detaljer

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...

Detaljer

Eksamen 02.12.2009. REA3026 Matematikk S1

Eksamen 02.12.2009. REA3026 Matematikk S1 Eksamen 02.12.2009 REA3026 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer

Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid».

Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid». Hei hå, no er det jul igjen! Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid». Me har no avslutta prosjektet «Familien min» og vil oppsummera litt.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Kvam herad. Utegruppe /naturavdeling ved Tolomarka barnehage og Sjydnahaugen barnehage. Arkiv: N-211 Objekt: Avgjerd av: Saksh.: Mali Grete N.

Kvam herad. Utegruppe /naturavdeling ved Tolomarka barnehage og Sjydnahaugen barnehage. Arkiv: N-211 Objekt: Avgjerd av: Saksh.: Mali Grete N. Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 16.02.2010 010/10 MGAK Kvam heradsstyre 09.03.2010 020/10 MGAK Avgjerd av: Saksh.: Mali Grete N. Aksnes

Detaljer

2. Sjå tiltak under punkt 2.1. 3. Ikkje aktuel

2. Sjå tiltak under punkt 2.1. 3. Ikkje aktuel Barnehage og skule tek i bruk den sosiale læreplanen og utviklar felles rutinar for handtering av mobbesaker. Barnehage og skule har trygge og tydelege vaksne og set fokus på vaksenrolla. Barnehage og

Detaljer

Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.

Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver. Norsk bokmål og nynorsk ALTEs Praksiskodeks Innledning I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var nødvendig å innføre en formell Praksiskodeks som både ville definere kvalitetskrav som nåværende og framtidige

Detaljer

S T R A N D A K U L T U R S K U L E

S T R A N D A K U L T U R S K U L E STRANDA, ONSDAG, 2. APRIL 2014 TIL ELEVAR OG FØRESETTE N Y T T D A T A S Y S T E M I Stranda Kulturskule fekk nytt datasystem frå 1.1.2014. Dette er ei stor forbetreing frå tidlegare. Når vi lærer å bruke

Detaljer

Sel kommune Utskrift av møtebok

Sel kommune Utskrift av møtebok Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak: 2006/638-6 Arkiv: A10 Saksbehandler: Ola Hage Dato: 19.11.2007 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 51/07 Driftsutvalget 10.12.2007 128/07 Kommunestyret 17.12.2007 Endringar

Detaljer

Arbeid for eit godt psykososialt miljø i barnehagar og skular Sogn våren 2015. Oppvekst og utdanningsmøte Skei 25.03.2015

Arbeid for eit godt psykososialt miljø i barnehagar og skular Sogn våren 2015. Oppvekst og utdanningsmøte Skei 25.03.2015 Arbeid for eit godt psykososialt miljø i barnehagar og skular Sogn våren 2015 Oppvekst og utdanningsmøte Skei 25.03.2015 1 Beredskapsteam mot mobbing Utviklingsprosjekt i regi av KS og FUG Utprøvd i fire

Detaljer

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014. Høyring om ny rammeplan for kulturskulen

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014. Høyring om ny rammeplan for kulturskulen Meland kommune Norsk kulturskuleråd Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014 Vår: 14/1583-14/9954 randi.hilland@meland.kommune.no Høyring om ny rammeplan for kulturskulen

Detaljer

Teknologi og fargar RGB

Teknologi og fargar RGB 1 Teknologi og fargar RGB RGB står for fargane raud, grøn og blå. Det er desse fargane som kan visast på ein fargeskjerm. I dette heftet skal du læra meir om korleis matematikk er eit verktøy i bruk av

Detaljer

Leiing i barnehagen. Forventningar til styraren

Leiing i barnehagen. Forventningar til styraren Leiing i barnehagen Forventningar til styraren Innleiing Styraren har ansvar for å leie utviklingsprosessar for personalgruppa i barnehagen, slik at barnehagen kan gi eit kvalitativt godt tilbod til kvart

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Utdanningsprogrammet skal gje folkevalde og administrativt tilsette auka kunnskap og ferdigheiter i dialogbasert styring av skulen.

Utdanningsprogrammet skal gje folkevalde og administrativt tilsette auka kunnskap og ferdigheiter i dialogbasert styring av skulen. Utdanningsprogrammet skal gje folkevalde og administrativt tilsette auka kunnskap og ferdigheiter i dialogbasert styring av skulen. Ønska effektmål: Ei endring av praksis i klasseromma i skulane i fylket

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda, 131051

Informasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda, 131051 Utvikling og design av skjemaer dreier seg om noe mer enn grafisk «blankettkonstruksjon» og tekniske løsninger tilpasset vår «digitale tidsalder». Hva menes med dette utsagnet? Grei ut og belys (ved bruk

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Kvalitet i dagleg arbeid. Stolte fagfolk for framtida

Kvalitet i dagleg arbeid. Stolte fagfolk for framtida Borgund vgs Stolte fagfolk for framtida Ein arena for personleg, fagleg og sosial vekst gjennom samhandling (frå skolen si pedagogiske plattform) Borgund vgs Som eigen organisasjon og som ein del av Møre

Detaljer

Betre tverrfagleg innsats. Handlingsrettleiar. Åd Årdal lkommune

Betre tverrfagleg innsats. Handlingsrettleiar. Åd Årdal lkommune Betre tverrfagleg innsats Handlingsrettleiar Åd Årdal lkommune Bekymringa sluttar Grunn til bekymring? Lokal innsats held fram eller vert avslutta Skal andre involverast i innsatsen? Tid frå bekymring

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Barnetråkksamling i Rogaland

Barnetråkksamling i Rogaland Barnetråkksamling i Rogaland 22.10.2019 Bakgrunn Kven er brukarane våre? Skule og læreplan Nettsider og verktøy Korleis får vi ut resultatet? Vidareutvikling Historie 198? : Planleggjar Eva Almhjell (hjå

Detaljer

Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo

Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Bispemøtet Dato: 16.juni 2014 Deres ref.: 14/40-1 INW Vår ref.: 2014/3701 Norheim Kompetanseutviklingsplan for prester 2014 - høring Vedlagt oversendes høringssvar

Detaljer

Bjørnehiet SFO - informasjon

Bjørnehiet SFO - informasjon Bjørnehiet SFO - informasjon Bjørnehiet SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1.- 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik og gode utviklingsvilkår.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Kommunestyret

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Kommunestyret VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Runa Bakke Arkivsak nr.: 2013/134 Arkivkode: G09 Utvalsaksnr Utval Møtedato Kommunestyret TILBOD INNAN SPESIALISERT REHABILITERING I HELSE MØRE OG ROMSDAL. FRAMTIDIG

Detaljer

Høyringsutkast. Merkantile tenester og merkantil struktur. Ved vidaregåande skular i Hordaland

Høyringsutkast. Merkantile tenester og merkantil struktur. Ved vidaregåande skular i Hordaland Høyringsutkast Merkantile tenester og merkantil struktur Ved vidaregåande skular i Hordaland Namn på dokument Type dokument: Utarbeidd av: Fylkesrådmannen Godkjend av: fylkesrådmann Godkjend dato: Gjeld

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

MATEMATIKK I OPPVEKSTSENTER

MATEMATIKK I OPPVEKSTSENTER MATEMATIKK I OPPVEKSTSENTER Som del av prosjektet Kunnskapsløftet i oppvekstsenteret har eg besøkt fire oppvekstsenter i kommunane Balestrand og Vik. På denne måten har eg fått kunnskap om korleis undervisninga

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Læreplan i matematikk 2P

Læreplan i matematikk 2P Læreplan i matematikk 2P Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Kunnskapsdepartementet har 5.11.2015 vedteke å fjerne matematikk 2T og matematikk 2T-Y frå fagtilboda i studieførebuande

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.02.2014

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.02.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 04.02.2014 7234/2014 Harald Tomren Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.02.2014 Undervisningsevalueringa 2013-2014 Bakgrunn Frå ulike hald har det

Detaljer

Kurs i livsstilsendring Er det mogleg å hjelpe nokon til å endre livsstil??

Kurs i livsstilsendring Er det mogleg å hjelpe nokon til å endre livsstil?? Kurs i livsstilsendring Er det mogleg å hjelpe nokon til å endre livsstil?? Hilde Blindheim Børve Dagleg leiar LMS / Helsepedagog Bevisstgjering Bevisstgjerande kurs For å ta bevisste val kreves kunnskap!

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN GENERELT Det er med fylkeskommunen som med ei privat hushaldning, at vi kan ikkje bruke meir enn vi har pengar til å betale med. Ei forsvarleg økonomistyring i fylkeskommunen

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015

GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015 GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE ETTER FEM ÅR Status, utfordringar og vegar vidare Elaine Munthe 18. mars 2015 FGs mandat: Følgjegruppa skal følgje og vurdere reformprosessen og verknaden av reforma nasjonalt,

Detaljer

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE

Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE Program 2015-2019 OSTERØY HØGRE OSTERØY Framtidas Osterøy Høgre vil at Osterøy skal vere ei god kommune å leve i og ei attraktiv kommune å busetje seg og etablere bedrifter i. Tryggleik for den einskilde

Detaljer

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser

Detaljer

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017

RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...

Detaljer

EID KOMMUNE Møtebok. Objekt: Postlov og postforskrift - høyringsuttale frå Eid kommune

EID KOMMUNE Møtebok. Objekt: Postlov og postforskrift - høyringsuttale frå Eid kommune EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Formannskapet 22.01.2015 017/15 ELE Kommunestyret 29.01.2015 018/15 ABJ Avgjerd av: Saksbehandler: Elin Leikanger Arkiv:

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer