Lokal tiltaksstrategi for SMIL og NMSK

Transkript

1 Lokal tiltaksstrategi for SMIL og NMSK FOR SPEISIELLE MILØTILTAK I LANDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILSKUDD I LANDBRUKET LANDBRUKSKONTORET I DRAMMEN, LIER, RØYKEN OG HURUM

2 Lokal tiltaksstrategi for SMIL og NMSK Innledning Strategien fra skal revideres og vi har en målsetning om å ha en felles strategi for alle fire kommunene. Strategien sier noe om formålet med ordningene, prioriteringene og om vi har oppnådd det vi ønsket i den forrige runden og om lokale utfordringer Formål SMIL Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Tilskudd etter denne forskriften skal gis til tiltak som går utover det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften. Tilskudd etter denne forskriften skal prioriteres ut i fra lokale målsettinger og strategier. Ivareta natur- og kulturminneverdier Tiltak i jordbrukets kulturlandskap skal fremme kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting. Naturverdier omfatter biologisk mangfold, som arter og naturtyper, som er knyttet til, eller formet av jordbrukets arealbruk og driftsformer. Kulturminneverdier omfatter kulturminner og kulturmiljøer, videreføring av kulturarv (kunnskaper, tradisjoner og teknikker). Videre innbefatter natur- og kulturminneverdiene mulighet for opplevelser, friluftsliv og et variert landskapsbilde. Redusere forurensning Tiltak for å redusere forurensning skal redusere tap eller risiko for tap av næringsstoffer, partikler og andre forurensende utslipp til jord, vann eller luft fra jordbruksarealer, fôr eller gjødsel. NMSK Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, ut fra regionale og lokale prioriteringer, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Skogkultur Tilskudd til skogkultur har som hovedformål å stimulere til utvikling av kvalitetsskog. Dette gjelder i all hovedsak ungskogpleie. Målet med ungskogpleie er å styre treslagsblandingen slik at den blir mest mulig optimal for skogeieren, fristille framtidstrær av god kvalitet, øke stabiliteten for enkelttrær mot storm- og snøskader og ta vare på mangfoldet. Tilskudd kan også søkes ved skjøtsel av skog i kantsoner og i sammenheng med kulturminner. Ved skogkulturarbeid skal det tas flerbrukshensyn som å opprettholde en lauvskogandel på minst 10 %, sette igjen kantsoner som korridor for mange arter og mot myrer, vann, vassdrag og

3 kulturlandskap og å rydde langs stier og skiløyper. Tilbakeblikk I perioden har landbrukskontoret behandlet 183 søknader. Tabell 1 Tabellen viser innvilgede SMIL- søknader (inkludert grøftesøknader) i forrige periode for våre fire kommuner * Drammen kr kr kr kr Lier kr kr kr kr Røyken kr kr kr kr Hurum kr kr kr kr *Tallene for Lier er ikke helt ferdig, men er oppdatert pr 30. november. Det har vært høyt fokus på forurensning og kulturlandskap. Omsøkte tiltak har blitt finansiert og gjennomført i tråd med prioriteringene. 60% 50% 40% 30% 20% 10% Prosentvis fordeling av SMIL-milder 0% Drammen Lier Røyken Hurum Figur 1 Diagrammet viser prosentvise fordeling av innvilgede SMIL-milder for alle firekommunene i perioden Tiltak innen kulturlandskap og forurensing har vært prioritert i alle fire kommuner. I Røyken og Hurum har også tiltak for å ta vare på verneverdige bygninger vært prioritert. I Buskerud er Lier den kommunen som blir bevilget størst pott til SMIL. Potten for SMIL-midler har blitt brukt opp alle år, med unntak av Røyken og Hurum et år hver. For Røyken og Hurum har 52% av grøftetilskuddet har blitt brukt opp i perioden I Drammen og Lier ligger det noe høyere. Grøftetilskuddet er for lavt i forhold til kostnaden med å grøfte. Kommunen har ikke anledning til å øke satsen på grøfting i motsetning til i de andre SMILsakene. Hvis kommunen får anledning til dette vil man trolig oppnå høyere andel grøfting.

4 Tabell 2 Tabellen viser innvilgede NMSK-midler for perioden * Drammen Kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Lier kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Røyken Kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Hurum kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum kr ,00 Kr ,00 kr ,00 kr ,00 I 2012 og 2013 var det et ungskogpleieprosjekt som økte aktivitetene. I tillegg kan vi også se en effekt av skogtaksten i Røyken og Hurum som kom i Skogtaksten øker fokuset på ungskogfelt som trenger pleie. I Drammen kommer det en skogtakst i 2017 som forhåpentligvis vil ha samme effekt som i Røyken og Hurum. 60% 50% 40% 30% 20% 10% Prosentvis fordeling av NMSK-midler 0% Drammen Lier Røyken Hurum Figur 2 Diagrammet viser prosentvis fordeling av tildelte NMSK-midler for perioden Lokale utfordringer SMIL I den senere tid har en sett større utfordringer med store nedbørsmengder og det vil sannsynligvis søke med årene. Overflate vann tar med seg jord og næringsstoffer i vassdrag, gammel drenering som ikke fungerer lengre eller er ødelagt, oppkommer, blauthøl og bekker som graver er noen av utfordringene. Stor vannføring i elvene fører til at elver flommer over, graver og øker faren for ras.

5 I vårt distrikt har vi tre vassdrag som kan skape utfordringer for landbruket. Det er Liervassdraget, Årosvassdraget med Skitthegga i Røyken og Brenmsavassdraget i Drammen/Skoger. Vassdragene kan skape utfordringer i form av flom i dyrket mark og ras/erosjon i elvekant. Vassdragene skaper også utfordringer med tanke på vannkvalitet og forurensning med kloakk og næringsstoffer. Liervassdraget utmerker seg som vannkilde for intensiv frukt og grøntproduksjon i Lier. Det er utviklet et godt samarbeid mellom landbruksnæringa og kommunen om oppfølging og varsling av uønskede hendelser i forbindelse med vannkvaliteten. Det samarbeides også mot forskningsmiljøer som NIVA m.fl. om å videreutvikle tiltak m.m. Foruten utfordringer rundt vann ser vi at det gror igjen gamle beiter, noe som er en trussel ovenfor biologisk mangfold. Enkelte plantearter er avhengig av beiting og blir dermed truet når beiting opphører og det gror igjen. Samtidig ser vi at svartelista arter lett kommer inn på gamle beiter og etablerer seg der. Gjengroing forringer også kulturlandskapet og de opplevelsene som er knyttet til det. Områder med kvikkleire kan være mer rasutsatt enn andre områder når det er fyllinger med påfølgende ras. De lokale utfordringene er: Grøfteutløp Blauthøl Bekker og elver som graver Overflatevann Klimaendringer lokale følger Gammel og manglende dreneringsanlegg Gjengroing Tap av biologisk mangfold Gamle bygninger og kulturmiljøer NMSK Få gjennomført ungskogpleie til rett tid Skjøtsel av MIS-figurer Ungskogpleie Avstandsregulering Strategi Målsetningen prioriteres i strategien for i denne rekkefølgen 1. Forurensning 2. Kulturlandskap 3. Kulturmiljø

6 Tiltakene bør være næringsrettet. Hovedmål Begrense og hindre forurensning og erosjon Ivareta kulturlandskapet Ivareta gamle kulturmiljøer Hovedmål Stimulere til utvikling av kvalitetsskog Ivareta og utvikle miljøverdier SMIL-tiltak Kantskjøtsel langs elv Fangdammer Hydrotekniske tiltak planlegging Hydrotekniske tiltak gjennomføring Grøfting/Drenering Elveforebygging Andre Inngjerding av gamle beiter Rydding av gamle beiter Andre Utvendig restaurering av gamle verneverdige bygninger, foruten våningshus Andre NMSK-tiltak Ungskogpleie. Fjerne uønsket vegetasjon og regulere treantallet Skjøtsel av biologisk viktige områder La områder stå urørt Vedlikehold - RMP Vedlikehold - RMP Dekker utgifter til arbeid Saksbehandling SMIL Hvert år bestemmes nye satser og prioriteringene av SMIL-tilskuddet innenfor rammene i samarbeid med kontaktutvalgene. SMIL-satsene og prioriteringene kommer som et nytt skriv hvert år og ligger som vedlegg til denne tiltaksstrategien. Nye satser og prioriteringer må være i tråd med SMILforskriften: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Alle tilsagn på SMIL-tilskudd gis en arbeidsfrist. Denne er på inntil tre år, og en kan søke om utsatt frist en gang på inntil to år. Når prosjektet ikke er igangsatt eller ferdigstilt innen arbeidsfristen vil tilskuddet bli trukket inn og legges i potten og kan tildeles andre prosjekter.

7 Hvert år tildeles også en pott med grøftetilskudd. Grøftetilskuddet tildeles i henhold til grøfteforskriften: Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord I tillegg til forskriften for tildeling av tilskudd til SMIL og grøfting kan bl.a. disse lovene påvirke tiltaket. Naturmangfoldloven Vannressursloven Plan- og bygningsloven Kulturminneloven Friluftsloven Grannegjerdeloven Søknad og søknadsfrist Det skal brukes standard søknadsskjema. Søknaden skal inneholde: Plan for tiltaket/prosjektet. Formål med tiltaket Beskrivelse av tiltaket Framdriftsplan (start og avslutning) Arbeidsbeskrivelse Tegninger o Freda og verneverdige bygninger hvis endringer på bygningens fasader. o Typetegninger for hydrotekniske tiltak. Spesifisert kostnadsoverslag Finansieringsplan Detaljkart over tiltaket. Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller elementene det søkes tilskudd for. Områdets status i kommuneplanen. Eventuell fredningsstatus i medhold til kulturminnelov, naturvernlov eller regulering til spesialområde etter plan- eller bygningsloven. Søknaden sendes til landbrukskontoret postmottak@lier.kommune.no eller Postboks 205, 3401 Lier

8 Hydrotekniske tiltak Formål: Redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp og redusere avrenning av næringsstoffer. Viktige punkt: Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. erosjonsreduksjon og biologisk mangfold. I åpne vassdrag bør tiltakene bidra til å opprettholde vannspeil også ved lav vannføring. Det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse av tiltaket mht. å ta unna og tåle flomvannføring. Dette betyr bl.a. bruk av gjeldende standarder og type- tegninger. Eksempel på tiltak som kan støttes: - avskjæringsgrøfter - terrengforming for bedre kontroll med overflatevann - utforming og sikring av innløp og utløp fra lukka løp - nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp - oppdimensjonering av eksisterende lukka løp - åpne løp til erstatning for lukka løp - forebygging mot erosjon i åpne løp (som terskler eller kontinuerlig forebygging) - reparasjon av gamle tiltak som nevnt over Tilskudd: Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Prioriteringer: Tiltak som ligger nært opptil de mest forurensningsbelasta bekkene/elvene i kommunen.

9 Økologiske rensetiltak Fangdammer og terskler Formål: Holde tilbake jordpartikler og næringsstoff fra dyrka mark. Viktige punkt: Det kan gis tilskudd til følgende tiltak: Etablering av vegetasjonssoner som reduserer forurensing i nedenforliggende vassdrag. Etablering av fangdammer og våtmarker for å øke vannløpets selvrensingsevne. Gir mulighet for å flytte matjorda tilbake til arealene. Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. tilbakeholdelse av jord og næringsstoffer og mht. biologisk mangfold. For fangdammer og lignende må det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse. Det vises også til informasjons- og planleggingsmateriell fra Landbruksdepartementet Tilskudd 70 % av godkjent kostnadsoverslag Kantskjødsel Biologisk mangfold: Det er ikke registrert lokaliteter i området, imidlertid har Lierelva med tilhørende kantvegetasjon generell verdi for biologisk mangfold. Forslag til tiltak: Hogst av trær inntil 2 meter over normal vannstand. Stubbebehandling med glyfosat. Mindre busker spares, og busker som hogges skal ikke stubbebehandles. Fjern alle tre som henger over elva Kan tynne svakt i resterende kantsone Ved smal kantsone skal ikke hele kantsonen fjernes. Større kvister og annet hogstavfall skal fjernes fra elva. Det samme gjelder rekved.

10 Rydding av beiter Formål: Ivareta kulturlandskapet. Viktige punkt: Resultatet av ryddinga er at dette skal klassifiseres som innmarksbeite. Se nibio.no for mer informasjon Innmarksbeite har minst 50 % av arealet dekket av kulturgrasarter og beitetålende urter. Arealet skal holdes åpent i 5 år. Kvist skal fjernes, legges i haug Hva er et innmarksbeite? Innmarksbeite er jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Et innmarksbeite skal ha gras og urter med god fôrverdi som dyra selv høster ved beiting. Innmarksbeite skal ha et tydelig kulturpreg. Kulturpreg innebærer at arealet skal ha grasrik og engliknende vegetasjon. Arealet kan ha glissen tresetting. Det skal være rydda for kratt og hogstavfall slik at arealet er godt tilgjengelig for beitedyr. Arealet må være dominert (minst 50%) av kulturgrasarter og beitetålende urter. Med kulturgras meiner vi arter som blir fremma av kultivering som beiting fører med seg (avbeiting, trakk og gjødsling), Døme på slike arter er engkvein, rapparter og sølvbunke. Arter som smyle, finnskjegg og blåtopp skal ikke regnes inn. Dekninga av beitetålende urter t.d. kvitkløver, ryllik og løvetann, kan regnes inn sammen med dekning av gras. Tresetting kan være i form av enkelttre, mindre treklynger, eller være heldekkende. I det siste tilfellet skal skogen ha ei glissen tresetting uten nevneverdig busksjikt, være oppkvista, og ha kronedekke med god lysgjennomgang, Innmarksbeite vil normalt ha inngjerding mot utmark, naboeiendom og andre areal, eller ha naturlig avgrensing som vatn, elver, bergvegger m.m. Et areal som er inngjerda og vert nytta som beite vert ikke automatisk klassifisert som innmarksbeite i AR5. For innmarksbeite er det krav om tilstrekkelig grasdekke med rette plantearter til stede. Det kan ta flere år å få etablert et slikt grasdekke. Hvor lang tid etableringa tar, er bl.a. avhengig av opprinnelig vegetasjonstype og beitetrykk.

11 Inngjerding av beiter/sperregjerder Formål: Gjerde inn gamle kulturbeiter og hindre dyr på utmarksbeite å komme ned til bebyggelsen. Viktige punkt: Det kan gis tilskudd til: Permanent gjerde Fast gjerdestolpe Trykkimpregnert stolpe, eller tilsvarende. Nettinggjerde: o Maks stolpeavstand 1,8 m og min. 7 cm trykkimpregnert stolpe. o Maks 2,5 m avstand og min 8 cm trykkimpregnert stolpe med «High Tensile»-netting Strømgjerde min 6 cm impregnert stolpe, maks 5 meter stolpeavstandgjelder ikke rundt fulldyrka jord.

12 Restaurering av gamle verneverdige bygninger Formål: Restaurering og vedlikehold av verneverdige bygninger i landbruket Viktige kriterier: Bygningens miljøverdi som innslag i kulturlandskapet vektlegges. Bygningen må kunne nyttes til næringsformål (landbruk eller annen næring). Andre bygninger kan også støttes hvis den er viktig for å få et helhetlig miljø. Gjelder utvendig restaurering (grunnmur, tak og vegger). Restaurering og vedlikehold skal skje i samsvar med de prinsipper kulturminneforvaltningen legger til grunn. Dette gjelder blant annet: o Bevar opprinnelige elementer, unngå endringer o Reparasjon framfor hel utskifting o Bruk av tradisjonelle, stedegne materialer og håndverksteknikker o Bruk av tradisjonelle farger Omfatter ikke våningshus Tilskudd - Utvendig restaurering, inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag - Innvendig restaurering slik som grue og bakerovn, inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag Prioritering: Tiltak med klar og konkret næringsmessig betydning prioriteres.

13 Tilrettelegging for allmenn ferdsel Formål: Forebygge konflikter og belastning pga ferdsel Kanalisere trafikk utenom produksjonsarealer eller tun. NMSK Hvert år bestemmes satser og prioriteringer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Satsene og prioriteringene kommer som et nytt skriv hvert år og ligger som vedlegg til denne tiltaksstrategien For at det skal kunne gis tilskudd forutsettes det at det er tatt nødvendige hensyn i henhold til følgende regelverk: Naturmangfoldloven Skogloven Forskrift om bærekraftig skogbruk Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka) For de områdene det gjelder Norsk PEFC - skogstandard

14 Søknad og søknadsfrist Det skal brukes standard søknadsskjema. Dette skjemaet fylles ut ved utbetaling fra skogfond og gjelder også som søknad om tilskudd. Søknad om tilskudd til skogkultur skjer etter at tiltaket er gjennomført. Tilskudd til skogkultur og miljøtiltak i skog behandles av kommunen. Tilskudd til veibygging, taubane og utkjøring med hest sendes kommunen og behandles av Fylkesmannen. Vilkår Ungskogpleie gjennomføres i hogstklasse 2 (< 8 m middelhøyde) NMSK-tilskudd skal ikke utbetales til tiltak som ved uttak av virke gir overskudd. Gis ikke til bruk av kjemiske midler eller til kjøp av utstyr Dekning av merkostnader eller tap knyttet til å utvikle og ivareta miljøverdier Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er retningsgivende for hva det kan gis tilskudd til og hvem som kan fatte vedtak om tildeling av tilskudd.