Utredning av energikilder Rælingen kommune

Transkript

1 Utredning av energikilder Rælingen kommune Utarbeidet av: Rolf Selmer (ÅF infrastruktur AS, Lillestrøm) for Rælingen kommune ÅF Infrastruktur AS Visiting address and postal address: Nittedalsgata 7, 2000 Lillestrøm Switchboard: Mobile: Fax: ÅF - Green Advisor to four National Olympic Committees 1

2 Innholdsfortegnelse 1.1. OM RAPPORTEN SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER GENERELT KOMMUNALE BYGG LOKALISERING AV BYGG VARMEKILDER VARMEKILDER PRISER OG LØNNSOMHET ENERGIKOSTNADER INVESTERINGER CO2 UTSLIPP FJERN/NÆRVARMEANLEGG OPPVARMINGSLØSNINGER I BYGG ELEKTRISK OPPVARMING BIOENERGI SOLFANGERE VARMEPUMPER VARMEPUMPE LUFT/LUFT VARMEPUMPE LUFT/VANN VARMEPUMPE VANN/VANN BERGVARME/ENERGIBRØNNER SJØVANN, FERSKVANN OG ELVER JORDVARME SPILLVARME SJEKKLISTE VED VURDERING AV NYE ENERGIKILDER

3 1.1. Om rapporten Rapporten er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for klima og energi i Rælingen kommune og er ment som et utgangspunkt for å kunne vurdere ulike former for energikilder for bruk i kommunale bygg. Det er tatt utgangspunkt i en lokalisering av bygningsmassen som angitt i avsnitt 3 og tilhørende oversikter over eksisterende oppvarmingssystemer, arealer og byggeår. Energiforbruket til de enkelte byggene er ikke vurdert fordi forbrukstallene for olje/el til ren oppvarming ikke er periodisert slik at disse kan vurderes mot aktuelle normtall. Rapporten inneholder en beskrivelse av de mest aktuelle energikildene. Bruk av varmepumper av ulike typer synes å være en aktuell energikilde for mange av byggene, men lokale forhold som for eksempel plasshensyn, type oppvarmingsløsning i byggene samt dimensjoneringsdata for disse gjør det vanskelig å gi en generell anbefaling. Det er imidlertid satt opp en egen sjekkliste for punkter som bør vurderes ved hvert enkelt bygg ved valg av ny energikilde. Det er derfor vanskelig å angi noen generelle tall for lønnsomhet og tilbakebetalingstid fordi kostnadene ved lokale tilpasninger vil ofte utgjøre en stor del av investeringen og vil kunne variere mye for hvert bygg Sammendrag og anbefalinger Ved overgang til fornybare energikilder er det mange ulike faktorer og forhold å ta hensyn til og det er derfor umulig å gi noen generelle anbefalinger. Ved ombygninger av eksisterende anlegg vil det være nødvendig med nærmere undersøkelser av hva som er mulig å få til av tilpasninger til ny teknologi. Det er derfor laget en egen sjekkliste med punkter som bør undersøkes nærmere i hvert enkelt tilfelle. Ved nybygg eller større rehabiliteringer bør varmeanleggene prosjekteres for bruk av lavtemperert vann slik at forholdene ligger til rette for eventuelt varmepumpedrift. Bygg med elektrisk oppvarming i dag Dersom byggene er av mindre størrelse, og er elektrisk oppvarmet i dag, vil det kunne være et alternativ å undersøke muligheten for installasjon av en luft/luft varmepumpe slik nærmere beskrevet senere i rapporten. Dette er en oppvarmingskilde med høy virkningsgrad og enkel installasjon. Alternativ overgang til vannbåren varme vil medføre uforholdsmessige store kostnader og vil nok bare være aktuelt i forbindelse med større rehabiliteringer. Bygg med vannbårent system i dag Dersom et bygg har et vannbårent varmesystem med oljekjele i dag, kan det være aktuelt å skifte ut eksisterende kjele med en pelletskjele og/eller en varmepumpe. Varmepumper krever en tilpasning til lavtemperaturanlegg for en økonomisk drift av pumpen. Dersom anlegget kan bygges om/tilpasses en varmepumpeløsning er dette å anbefale, men kostnadene forbundet med dette påvirker 3

4 totalinvesteringen og dermed lønnsomhet og tilbakebetalingstiden. Luft/vann varmepumpe er rimeligst investeringsmessig, mens en vann/vann varmepumpe vil være mest gunstig dersom man også har behov for kjøling. Ingen av disse løsningene dimensjoneres for fullt varmebehov, og vil ha behov for en spisslast vanligvis dekket av en elektrokjele. Dersom deler av varmeanlegget har behov for en høyere temperatur enn et varmepumpeanlegg kan produsere, vil dette resultere i en lavere energidekningsgrad og igjen en lavere lønnsomhet. Dersom det ikke er kostnadsmessig forsvarlig å gå over på et varmepumpeanlegg, bør man vurdere å skifte ut oljekjel til enten pelletskjele (som er rimeligere i drift, men dyrt å bygge om til) eller bygge om eksisterende oljekjel til å benytte bioolje i stedet for fossil olje. Der byggene ligger noenlunde samlet, bør varmesystemene samkjøres i et felles nærvarmeanlegg for felles utnyttelse og økonomisk drift av anleggene. Hvor egnet et bygg er for tilpasninger avhenger av hvilke oppvarmings- og ventilasjonssystemer som er installert i dag. Dersom noen av varmesystemene har behov for en høyere temperatur enn de andre, (eksempel gulvvarme med 40 grader og radiatorer med 80 graders vann) vil dette kunne forårsake enn dårligere totaløkonomi ved drift av anlegget. Ofte kan dette avhjelpes ved tekniske ombygninger av anleggene og eventuelt installasjon av lokal ettervarme for deler av bygget ved lave utetemperaturer. 4

5 2. Generelt Oppvarmingen av bygningene i kommunen skjer i dag på ulike måter avhengig av plassering, type bygg og størrelse. De har også et spesifikt energibehov som varierer ut fra byggeår, aktivitet og tilstand. Nedenfor er vist «energirammer» basert på TEK for ulike typer bygg med spesifikt netto energibehov (kw/m2) avhengig av byggeår og hvilke forskrifter som gjaldt den gangen. Energirammene representerer hva man kan forvente av energiforbruk under ellers ideelle forhold. Beregningen av bygningenes energikarakter skjer i hovedsak etter de samme reglene som når man vurderer om en bygning tilfredsstiller byggeforskriftenes (TEK10) energikrav. Forskjellen er at byggeforskriftenes krav gjelder for bygningens netto energibehov, mens det også er levert energi som er vurderingsgrunnlaget for energimerket. Forskjellen mellom levert energi og netto energibehov er i hovedsak at levert energi tar varmesystemets virkningsgrad med i beregningen. Beregningen for energikarakteren tar dermed hensyn til varmesystemets virkningsgrad, mens dette ikke inngår i beregningen for TEK-kravene. Driftstider, internlaster som lys, utstyr og personer, luftmengder etc. inngår i defineringen av de forskjellige bygningskategoriene. Resultater fra beregningene er bl.a. årlig netto energibehov, som skal sammenlignes med rammekravet i TEK 10, og energikarakter iht. Energimerkeforskriften. Oppvarmingskarakteren sier noe om i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energikilder enn fossilt brensel og el. For bygninger > 500m2 må 60% av netto energi dekkes av fornybare kilder. For bygninger < 500 m2 er grensen 40%. 5

6 Nedenfor er vist en tabell som viser maks levert energi pr. m2 for ulike byggkategorier med karakterskala A-F. Tabell 2: Ny energikarakterskala fra Bygningskategorier Levert energi pr m 2 oppvarmet BRA (kwh/m 2 ) A B C D E F G Lavere enn eller lik /A 75 Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Lavere enn eller lik Ingen grense Småhus /A +2500/A +4100/A +5800/A +8000/A > F Leiligheter (boligblokk) +600/A +1000/A +1500/A +2200/A +3000/A +4000/A > F Barnehage > F Kontorbygning > F Skolebygning > F Universitets- og > F høgskolebygning Sykehus > F Sykehjem > F Hotellbygning > F Idrettsbygning > F Forretningsbygg > F Kulturbygning > F Lett industribygning, > F verksted A = oppvarmet del av BRA [m 2 ] Øvre grense for karakter C er basert på nivå for TEK Basert på underlag er det vanskelig å anslå hvordan de kommunale byggene ligger i forhold til denne tabellen, fordi noe er basert på olje og noe på strøm men generelt ser det ut til at de kommunale byggene ligger bra an, men at det fortsatt er rom for tiltak innen energiøkonomisering i noen bygg. 3. Kommunale bygg For å se på mulig samkjøring av varmeanlegg mellom forskjellige bygg, har vi markert områder som geografisk ligger i nærheten av hverandre, og sett på hvilke oppvarmingsløsninger som finnes i disse byggene pr i dag. 6

7 3.1. Lokalisering av bygg (3) (2) (4) (5) (6) (1) 1 Bjørnholthagan 1 2 Bjørnholthagan 2 3 Blystadlia skole og barnehage 4 Buholen boliger 5 Bygdetunet 6 Dovre aktivitetssenter 7 Elgen barnehage 8 Fjerdingby boliger 9 Fjerdingby omsorgssenter 10 Fjerdingby skole 11 Hauger boliger 12 Heimen barnehage/grendehus 13 Holt skole 14 Lilleborg barnehage 15 Løvenstad barnehage 16 Løvenstad skole 17 Løvenstadtunet 18 Løvlia barnehage 19 Løvenstadvegen boliger 20 Marikollen skole 21 Marikollhallen 22 Mårbakken barnehage nedre 23 Mårbakken barnehage øvre 24 Nordby skole 25 Norumlia boliger 26 Rud skole 27 Rælingen rådhus 28 Sandbekken skole 29 Sandbekkhallen 30 Sandbekkstua 31 Sannum barnehage 32 Sentralverkstedet/trivselssenteret 33 Rælingen kirke (nye) 34 Rælingen kirke (gamle) 35 Tajetun boliger 36 Torva barnehage 37 Smestad boliger 38 Smestad skole 39 Aamodt ungdomshus 40 Åsvang samfunnshus 41 Sætervegen 3 Figur 1: Figuren viser plassering av kommunale bygg inndelt i hovedområder 7

8 Fjerdingbyområdet (1) Areal Kart Bygg Byggeår Type m2 Kommentar Boliger Bjørnholthagan Boliger Vannbåren gulvvarme + radiatorer Varme fra Rådhuset Boliger 5 Bygdetunet El direkte Helsebygg Dovre Aktivitetssenter Elektrisk direkte Ventilasjonssystem Boliger Fjerdingby El panel + varmekabler 8 Omsorgsleiligheter Helsebygg Fjerdingby Pleie og Legalett el luftbåren gulvvarme 9 Omsorg Skole Fjerdingby Skole Panelovner + el varmekabler gymsal 360 pers Boliger 11 Haugerveien Boliger Elektrisk direkte Skole Marikollen U-Skole Vannbåren radiatorer + noe el.panelovner og gulvvarme Kultur/idrett Marikollhallen Vannbåren oppvarming gulv + 21 takvarme og radiatorer Egen fyrkjele + el kjele Kultur/idrett Marikollen Idrettsanlegg - 21 Ute Svømmehall Marikollen Svømmehall 21 - Inkl. i skole 1970 Vannbåren Boliger 25 Norum Terrasse Elektrisk direkte Adm 27 Rælingen Rådhus + U-skole Vannbåren Olje + el.kjel Barnehage 31 Sannum Barnehage El varmekabler + panelovner Helsebygg Kommunens El direkte 32 verkstedsbygning Kirke Øvre Rælingen Kirke Varmepumpe. I drift våren med gulvvarme i kirkerom, menighetssal oh inngangspart Boliger 35 Tajetun Boliger Vannbåren gulvvarme Kultur/idrett 39 Aamodt Ungdomshus El direkte I dette området ligger en del større forbrukere som allerede har vannbårent varmeanlegg (Merket med grønt) Et felles nær/fjernvarmenett her vil kunne forsyne flere av bygningene. I følge oversikt er det flere av disse som i dag har lokale eksisterende kjeler som eventuelt kan samkjøres i et slikt anlegg som spisslast eller backupløsning. Ved å integrere en varmepumpeløsning i dette systemet vil man få en god utnyttelse av rimelig varmeenergi, ha tilstrekkelig varmekapasitet og få inn frikjøling på ventilasjonsanleggene. Investeringsmessig vil en luft/vann varmepumpe bli rimeligst, men dersom frikjølingsmuligheten utnyttes vil nok også en vann/vann varmepumpe basert på energibrønner være aktuelt. 8

9 Type Skole Alternative løsninger basert på energibrønner, alternativt jordvarme for en kunstgressbane bør også vurderes her. Felles varmesentral kan da skiftes ut eller suppleres med en varmepumpeløsning avhengig av de lokale forhold. Blystadlia området (2) Kart Bygg Byggeår 3 Blystadlia Skole og barnehage Areal m2 Kommentar Vannbåren varme. Ombygget 2014 til Varmepumpe med energibrønner med el.kjele som spisslast Gymsal 150 pers, svømmehall Barnehage 7 Elgen Barnehage El varmekabler + panelovner Barnehage 22 Mårbakken Barnehage El varmekabler + panelovner Barnehage 23 Mårbakken Barnehage El varmekabler + panelovner I dette området er det bare Blystadlia skole og barnehage som har vannbårent anlegg, mens de øvrige barnehagene har elektrisk oppvarming pr i dag. En tilknytning av disse kan eventuelt vurderes i forbindelse med større rehabilitering/ombygning. 9

10 Løvenstadområdet (3) I dette området ligger en del forbrukere som allerede er tilknyttet Løvenstad fyrsentral og har vannbårne varmeanlegg. Energien fra denne sentralen kan imidlertid ikke garanteres å være fornybar. Flere bygg ligger til rette for en samkjøring av varmeanlegget, og en mulig løsning her bør vurderes nærmere Areal Kart Bygg Byggeår Type m2 Kommentar Barnehage 15 Løvenstad Barnehage El varmekabler + panelovner Skole Løvenstad Skole Radiatorer, ventilasjon, fra 16 fjernvarme Løvenstad, Elstrips gymsal Skole Løvenstad SFO Radiatorer, ventilasjon, fra 16 fjernvarme Løvenstad, Elstrips gymsal 1994 Inkl Helsebygg Løvenstadtunet Pleie og Fjernvarme fra Løvenstad - 17 Omsorgs Radiatorer + gulvvarme. Planlagt utvidet i 2015/2016 med VP og energibrønner Barnehage Løvlia Barnehage Fjernvarme fra Løvenstad - 18 Radiatorer + gulvvarme Helsebygg Skole Svømmehall Skole/idrett omsorgsboliger. Planlagt utvidet til totalt 9 stk i 2017 Sandbekken Skole Tar varme fra Løvenstad skole som igjen tar varme fra Bori sin fyrsentral Vannbåren fra Sandbekkhallen. Radiatorer Rehab 2001 /TEK Sandbekken Svømmehall - Ink i skole 1974 Vannbåren Sandbekkhallen Vannbåren oppvarming Egen fyrkjele + el kjele frittstående container. Svømmehall 100 pers + idrettshall 470 tribune 380 pers Leverer varme til Sandbekken skole Helsebygg 30 Sandbekkstua El direkte 10

11 Område Rud (4) Kart Bygg Byggeår Areal Kommentar Type m2 Helsebygg 4 Buholen PU-boliger Elektrisk direkte Barnehage 12 Heimen Barnehage og grendehus Barnehage 14 Lilleborg Barnehage VP jordvarme + El Vannbåren varme Vannbåren + noe el - egen fyrkjele Helsebygg 26 Rud Skole Vannbåren, Oljefyr i kjeller l + el Kirke 33 Rælingen Kirke Barnehage 36 Torva barnehage VP jordvarme og vannbårent varmesystem Adm 41 Sæterveien Elektrisk direkte Dette området ligger en del større forbrukere som allerede har vannbårent varmeanlegg. Spesielt i barnehagene her, kan det vurderes om varmepumper kan være et alternativ Område Smestad (5) Areal Kart Bygg Byggeår Kommentar Type m2 Boliger 37 Smestad boliger Elektrisk direkte Skole Nye Smestad Skole - VP jordvarme og vannbårent 38 Inkl. gymsal varmesystem Skole 13 Holt skole Elektrisk direkte Område Nordby (6) Areal Kart Bygg Byggeår Type m2 Kommentar Helsebygg 24 Nordby Skole Kun elektrisk + ventilasjon vvann Kultur/idrett 40 Åsvang Samfunnshus Elektrisk direkte 11

12 4. Varmekilder 4.1. Varmekilder priser og lønnsomhet NVF (Norsk Varmeteknisk Forening) oppgir pr mars 2014 følgende energipriser til privatkunder. Kommunen har sannsynligvis andre innkjøpspriser men forholdet mellom de ulike varmekildene antas allikevel å være representative. Øre/liter og øre/kg Øre/kWh inkl.mva inkl.mva Trepellets 264 (bulk ca. 6 tonn) 63,2 Trepellets 281 småsekk/1 pall 63,6 Fjernvarme 70,5 (V3 pr september 2013) Elektrisitet 78,5 (29,9 strøm + 38,6 nettleie) Gass 1100 (ca1800kg) 91,7 Biofyringsolje 908 (ca liter) 100,8 Fyringsolje (fossil) 1000 ca liter 110,5 Fyringsparafin 1160 (ca. 1000liter) 160,5 Varmepumpe (SFP = 2,0) 39,25 (basert på el.pris og SFP) Varmepumpe (SFP = 3,5) 22,43 (basert på el.pris og SFP) Figur 2 Viser priser pr kwh pr mars 2014 (kilde: Norsk Varmeteknisk Forening) Tabellen viser at pellets er rimeligste energibærer fram til bygget med en pris på 63,2 øre/kwh. Dette utgjør 47,3 øre lavere enn fossil fyringsolje, 28,5 øre lavere enn gass og 15,3 øre lavere en elektrisitet regnet pr. kwh. Med en årsvirkningsgrad (SFP) for en varmepumpe på mellom 2.0 3,5 vil imidlertid kostnadene for denne utgjøre fra 39,25 øre/kwh til 22,43 øre/kwh basert på samme prisen på elektrisitet, og altså mye lavere enn pellets. Et årsforbruk på kwh vil dermed kunne gi en årlig besparelse på ca kr i forhold til drift med bare el.kjel, og en besparelse på ca kr i forhold til drift med fyringsolje. Lønnsomheten vil imidlertid avhenge av flere faktorer som f.eks.: Investeringsbeløp: I tillegg til selve varmepumpen, kommer system for distribusjon av varme. Denne kostnaden kan være betydelig avhengig av det eksisterende anlegget. Det er også store prisforskjeller mellom varmepumper, både med hensyn til type og merke. Generelt har luft-luft-varmepumper forholdsvis lave investeringsbeløp. 12

13 Økonomisk levetid: For større anlegg kan det regnes en økonomisk levetid på ca. 20 år. For varmepumper i boliger er typisk levetid ca. 15 år. Luft-luft-varmepumper kan ha noe lavere levetid (ca. 10 år). Alternative energipriser: Dimensjonering og dekningsgrader: Varmepumpen må vurderes opp mot alternative oppvarmingssystemer. Derfor er lønnsomheten avhengig av prisene på elektrisitet, olje, pellets etc. Jo høyere energiprisene er og desto mer energi som trengs, jo mer lønnsomt blir det å installere varmepumpe. Varmepumper benyttes ofte som en grunnlast og trenger en ekstra kilde som tilleggsoppvarming (spisslast) og som backup. Utstyret er kostbart og må dimensjoneres riktig. En tommelfingerregel sier at man skal dimensjonere varmepumpen til å dekke ca % av energibehovet. Dette vil da dekke ca % av det årlige energibehovet avhengig av type varmeanlegg i bygget og hvilke temperaturnivåer varmeanleggene i bygget er dimensjonert for. Dette vil gi den laveste investeringen pr kwh, og bedre driftsbetingelser for varmepumpen bl.a. pga mindre start/stopp.av anlegget. ENERGIDEKNING Energidekningsgraden angir hvor stor %-andel av årsforbruket (kwh) som kan dekkes av grunnlastkilden (ofte varmepumper) og hvor mye må dekkes av spisslasten (ofte olje- eller el.kjele). Dersom f.eks 90% av energiforbruket dekkes av grunnlasten, må 10% dekkes av spisslasten. Kostnadene for spisslasten må derfor også tae med i regnskapet. EFFEKTDEKNING Effektdekningen angir hvor stor andel av dimensjonerende effekt (f.eks ved -20 grader ute) som grunnlasten dimensjoneres for å klare. De årlige kostnadene til oppvarming vil være avhengige av bl.a.: Årsvarmefaktor SCOP /virkningsgrad grunnlast Dekningsgrader Virkningsgrad på grunnlast og spisslast (eks. olje eller el.kjel) Lokale forhold Tilbakebetaling av investeringer, avskrivinger 13

14 AKSEAKK. ENERGIKOSTNADER Utredning av energikilder Rælingen kommune Økonomisk levetid Etc etc Det er derfor vanskelig å sette opp en kategorisk kurve for hva som vil være mest lønnsomt. Dette fordi det vil være så mange individuelle faktorer som påvirker dette Energikostnader Nedenfor er vist en kurve som angir beregnede akkumulerte energikostnader for ulike oppvarmingsalternativer basert på en 4000m2 skole med forbruk 135 kwh/m2år. => kWh/år og installert varmeeffekt ca. 220 kw I kurven er det forutsatt 3 ulike årsvarmefaktorer SCOP som angir COP over året. Kurvene er basert på 60% effektdekning og 90% energidekning ved bruk av varmepumper. Investering, finansiering, avskrivning økonomisk levetid og vedlikeholdskostnader for utstyret vil også ha en stor innvirkning på kurvene. Akkumulerte energikostnader ÅR VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Figur 3 Beregnede akkumulerte energikostnader (Kilde NVF) Av dette går det fram at bruk av fossil fyringsolje er den desidert dyreste oppvarmingsmetoden og at pellets og luft/vann varmepumper er de rimeligste oppvarmingsmetoden basert på dagens priser der hvor dette passer inn. Med fallende oljepriser kan imidlertid dette forholdet bli endret, men med tanke på overgang til fornybare energikilder bør allikevel oppvarming med fossil fyringsolje fases ut. 14

15 Kostnad pr år Utredning av energikilder Rælingen kommune 4.3. Investeringer De anslåtte investeringskostnadene for ulike alternativer vil kunne variere vesentlig, spesielt ved ombygning/tilpasning av eksisterende anlegg. Vi har imidlertid lag noen forutsetninger til grunn for å få en sammenligning mellom de ulike løsningene. Forutsetninger VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Investering (1000kr) Øk.levetid 10 år 15 år 20 år 20 år 20 år 20 år 20 år Årlig vedlikehold 2 % 2 % 2 % 3 % 3 % 2 % 2 % Årlige kostnader VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Invest/øk.levetid Vedlikehold Energikost Tot kost/år Tabell 1 sammenstilling totalkostnader basert på gitte forutsetninger VP SCOP 2,0 VP SCOP 3,0 VP SCOP 3,5 Trepellets Olje Fj.varme Elkjele Typer energikilder Figur 2 Grafisk framstilling av tabell 3 15

16 Blå => Investering fordelt på økonomisk levetid (lik avskrivning pr år) Rød=> Anslått vedlikehold/service Grønn => Energikostnader Som søylene viser er det varmepumper, el.kjele og fjernvarmealternativene som kommer gunstigs ut i denne sammenligningen når man tar hensyn til investeringene. Forskjellen mellom disse er små og hvilken løsning som vil være best økonomisk vil derfor kunne variere mye med lokale forhold. Generelt vil det være gunstig og få til løsninger hvor man kombinerer nær/fjernvarmeforsyning og en varmepumpeløsning og dermed fordeler driftskostnadene på flere bygg. Ved behov for kjøling vil en varmepumpe komme ekstra gunstig ut fordi man slipper å installere en egne kjølemaskin for dette CO2 utslipp Basert på de samme forutsetningene for årlig forbruk har vi sett på utslippsmengder av CO2 for ulike energikilder. Utslippsmengdene basert på opplysninger fra grønn Byggallianse er satt til: Fyringsolje g CO2/kWh Fyringsolje g CO2/kWh Pellets/bioolje 0 g CO2/kWh * Elektrisitet 357 g CO2/kWh ** Fjernvarme 176 g CO2/kWh *** (Kilde: Klimapåvirkning fra våre eiendommer, Grønn byggallianse) For varmepumper er det beregnet ut fra tall for elektrisitet og årsvirkningsgrad *Anses som 0 fordi tilsvarende mengde blir bundet i levende materiale og frigjort ved eventuell forråtnelse eller forbrenning ** Avhengig av hvordan elektrisiteten blir produsert/importert fra. Gjennomsnitt OECD nivå. *** Beregnet ut fra gjennomsnittlig Fjernvarmeanlegg, ved forbrenningstype/effektivitet og varmetap i rør For varmepumper er der beregnet utslipp basert på el.forbruk og årvirkningsgrad (SCOP) 16

17 0 tonn 40 tonn 35 tonn 61 tonn 98 tonn 121 tonn 152 tonn 164 tonn 215 tonn 214 tonn Utredning av energikilder Rælingen kommune ÅRLIG CO2 UTSLIPP V P S C O P 2, 0 V P S C O P 3, 0 V P S C O P 3, 5 P A R A F I N T R E PELLETS F Y R I N G S - O L J E 1 Figur 3: Årlig CO2 utslipp (kilde: Grønn byggallianse) F Y R I N G S O L J E 2 F J. V A R M E E L K J E L E LNG ( G A S S ) Et lokalt nærvarmeanlegg basert på varmepumpe vil ha et utslipp basert på elektrisitetsforbruket og SCOP samt eventuelle varmetap i rør 4.5. Fjern/nærvarmeanlegg De kommunale byggene vil kunne dra fordeler av å samles i felles fjern/nærvarmenett i områder der dette er økonomisk forsvarlig og praktisk mulig. På den måten kan det oppnås en bedre ressursutnyttelse og også sikkerhetsmessig ved at det også kan etableres backupløsninger for varme flere steder ved å benytte de allerede installerte kjelene i hvert bygg. Eldre anlegg er derfor ofte ikke tilpasset et lavtemperaturanlegg. Disse anleggene krever derfor en relativt høy turvannstemperatur på vannet fram til varmeanleggene. En etablering av fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg øker energiutnyttelsen og man vil ha større fleksibilitet og mulighet til å benytte flere ulike former for fornybar energi i varmeproduksjonen 17

18 5. Oppvarmingsløsninger i bygg Ved valg av oppvarmingsløsninger i bygg er det mange forhold som spiller inn, men løsningene vurderes ut fra gjeldende forskrifter og energipriser da byggene ble satt opp. Vi har nedenfor satt opp nåværende og tidligere forskriftskrav, samt en kort beskrivelse av ulike løsninger. I gjeldende forskrifter i TEK 10 er netto energirammer angitt i nedenstående tabell. Figur 4: Netto energirammer TEK10 Energirammen for kontorbygg i ny teknisk forskrift, TEK10, er 150 kwh/m2. Dette er netto energibehov, det vil si uten at man tar hensyn til type/effektivitet for energiforsyningssystem. I tillegg er det i bygg >500m2 krav om at minst 60% av varmeforsyningen skal baseres på andre energikilder enn elektrisitet og fossile brensler. I TEK07 gjaldt følgende energirammer. Figur 5: Rammekrav i TEK07 18

19 I TEK-97 gjaldt disse kravene Figur 6: Energirammer TEK97 Da byggene ble satt opp ble det valgt ulike tekniske løsninger avhengig av blant annet datidens krav og tilgjengelig teknologi. Dette vil også være avgjørende for hvilken løsning man bør gå for ved overgang til fornybar energi Elektrisk oppvarming På eksisterende bygg som allerede har elektrisk oppvarming vil det være relativt kostbart å gå over til vannbåren varme. Der oppvarmingen allerede skjer ved hjelp av f.eks. panelovner bør man allikevel vurdere en overgang til vannbåren varme i forbindelse med større rehabiliteringer eller ombygninger. Elektrisitet til oppvarming kan benyttes enten direkte til ovner, eller indirekte i form av sentrale el.kjeler i et varmeanlegg eller som kolber i elektriske beredere for varmt tappevann. a) Direkte elektrisk oppvarming Fordeler Meget fleksibelt ved omgjøring av rom/behov Lav investering Enkelt å tilpasse/renovere Innebygget temperaturstyring(termostat) Kan utstyres med nattsenkningsfunksjoner/behovsstyring av varme 19

20 Ulemper Kan være brannfarlig ved feil bruk Kan ikke benytte andre energikilder enn elektrisitet. Komplisert å samkjøre med andre oppvarmingskilder. b) Indirekte elektrisk oppvarming (el.kjeler, el.kassetter, beredere o.l.) Fordeler Stabil regulering, god regulerbarhet. Kan benyttes som spisslast/backupløsning sammen med andre oppvarmingskilder som f.eks. varmepumper. Enkelt å tilpasse/renovere Innebygget temperaturstyring(termostat) Kan tilpasses fyringskurver for varmeanlegg Kan utstyres med sentrale nattsenkningsfunksjoner (varmeanlegg) Ulemper Kan være brannfarlig ved feil bruk Krever stor kapasitet på strømforsyning (effekt kw) For bygningsmassen i Rælingen kommune, med mange små og spredte enheter vil det ofte være urealistisk å gå over fra elektrisk oppvarming til annen oppvarming basert på vannbåren varme. Ved større rehabiliteringer bør man imidlertid vurdere andre alternativer som for eksempel vann/luft eller luft/luft varmepumpe. Lønnsomheten vil avhenge av lokale forhold. Ved direkte oppvarming bør det, for å redusere energibruken, installeres systemer for automatisk nattsenking/behovsstyring av romtemperaturene i perioder som lokalene ikke er i bruk, eventuelt i kombinasjon med behovsstyring av lys Bioenergi For større bygninger eller samling av bygninger med eksisterende oljekjeler og vannbåren varme kan det være aktuelt å vurdere bioenergi som fornybar kilde. Enten som hovedoppvarming eller alternativ spisslast ved tilleggsinstallasjon av en varmepumpeløsning. Ved vurdering av pellets, må det også tas hensyn til estetiske og plassmessige forhold. a) Pelletskjele Fyring med pellets er en løsning som krever en del tilpasninger og plass dersom en slik kjele skal installeres som varmekilde. Denne er for tiden det rimeligste alternativet driftsmessig, men er relativt kostbart investeringsmessig med blant 20

21 annet plass for silo og ny pipe. Avhengig av størrelsen, kan det imidlertid installeres ferdige pelletsanlegg som egne enheter i utendørs containere. Vi har som et eksempel innhentet noen priser her fra en leverandør på en pelletskjele med en effekt på ca. 500 kw, med silo ca. 50 m3 og egen akkumuleringstank på 7500 liter inklusive nødvendig utstyr for automatisk drift og vil anslå en kostnad ca for en slik løsning. Løsningen krever ofte noe høyere kostnader til service og vedlikehold. Pellets vil med et årsforbruk på kwh gi en årlig besparelse på ca kr i forhold til drift med fyringsolje. Det vil si en tilbakebetalingstid på ca. 8 år. I forhold til drift med ren el.kjel, vil årlig besparelse være i overkant av kr ekskl. mva. det vil si omtrent 28 år tilbakebetalingstid Det er mulig å få tilskudd fra Enova ved en slik løsning b) Overgang til biofyringsolje En rimelig alternativ for å gå over til fornybar energi er å konvertere eksisterende oljekjeler til å kunne benytte bioolje. Dette alternativet kan være aktuelt der hvor den eksisterende oljekjelen er av nyere dato og forholdene ellers ligger til rette for dette. Dette krever blant annet rensing og utskifting av deler av anlegget, men den vil da tilfredsstille myndighetenes mål om at fossil fyringsolje skal fases ut innen Driftsmessig er det allikevel dyrere å benytte bioolje enn elektrisitet med dagens priser. Deler av anlegget må imidlertid skiftes ut for en slik overgang. En slik omlegging til bioolje vil normalt ikke kunne gi noen støtte fra Enova fordi prosessen kan reversere tilbake til fossil olje Solfangere I eksisterende eller nye bygninger som i dag har eller er tiltenkt vannbåren varme og et relativt stort og stabilt forbruk av varmt tappevann, vil installasjon av termiske solfangere kunne være et aktuelt alternativ. Det må installeres tanker for akkumulering av varmen, og det må tilpasses byggets arkitektur på en god måte. Solfangerpaneler finnes i dag i ulike varianter som vakuumrør eller plane paneler som kan benyttes på tak eller som en integrert del av en fasade. Dette kan være aktuelt i et nytt bygg, eller i forbindelse med større rehabiliteringer. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kwh/m2 i nord til ca kwh/m2 i sør. Det er imidlertid store variasjoner mellom sommer og vinter. Dette betyr at man ikke kan basere seg 100% på solvarme, så lenge man ikke har mulighet for å lagre energien fra sommer til vinter. 21

22 Et solvarmeanlegg er kapitalintensivt, men har små driftskostnader. Dette innebærer at kjøperen i praksis forskuddsbetaler den energi som solvarmeanlegget skal levere gjennom anleggets levetid. Energikostnaden (kr/kwh) avhenger av hvor i verden systemet skal brukes ettersom energiforbruk, solinnstråling og kostnadsstruktur er ulike. Solintensiteten er størst om sommeren når vi har minst varmebehov. Det vil derfor gi en høyere lønnsomhet dersom man kan utnytte denne varmen også om sommeren som for eksempel i dusjanlegg hvor forvarming/akkumulering av varmt tappevann utgjør en stor del av forbruket. En økonomisk riktig dimensjonering av et solenergisystem avhenger av faktorer som: Energipris alternative kilder Geografisk plassering av bygningen Kapitalkostnadene for solenergisystemet Prosjektspesifikke forhold, for eksempel hvor godt solenergisystemet kan integreres i bygningen og f.eks. ved rehabilitering av fasader/tak I Norge vil det ofte være riktig å dimensjonere et tappevannsystem slik at det dekker 40 til 60 prosent av energibehovet. Tilsvarende tall for kombinerte systemer, som dekker både tappevann og varme, er 35 til 50 %. Jo bedre sammenfallet mellom energibehov og tilgangen på solenergi er, dess bedre økonomi får ofte solenergianvendelsen. En tommelfingerregel her er at 1 m2 solfanger kan produsere ca kwh pr år. Enova gir tilskudd til installasjon av solfangere 5.4. Varmepumper I eksisterende eller nye bygninger som i dag har eller er tiltenkt vannbåren varme bør installasjon av en type varmepumpe kunne være et godt alternativ. Et av de viktigste kriteriene for god økonomi rundt drift av varmepumper er at det lokale varmeanlegget er dimensjonert og tilpasset et lavt temperaturnivå. I nye bygg kan varmeanleggene tilpasses og dimensjoneres for dette med for eksempel større radiatorflater og større varmebatterier i ventilasjonsanleggene. Ved større ombygninger og rehabiliteringer med for eksempelbedret isolasjon og nye vinduer bør det imidlertid foretas nye beregninger for å se om det er mulig å gjøre tilpasninger som gjør det mulig å benytte eksisterende komponenter helt eller delvis. Ofte kan mye gjøres ved å tilpasse rørkoblinger, pumper og ventiler slik at disse kan tilpasses varmepumpedrift. 22

23 Varmepumper i nær/fjernvarmeanlegg Det finnes i dag en rekke fjernvarmeanlegg i Norge med varmepumpe som primær energikilde i tillegg til ulike former for bioenergi. De fleste varmepumpebaserte fjernvarmeanleggene i Norge henter energi fra sjøvann, men de største anleggene i landet (blant annet Skøyen vest i Oslo og Sandvika i Bærum) bruker avløpsvann. For bygg med vannbåren varme som ikke kan tilknyttes fjernvarme bør det vurderes å installere en lokal varmesentral basert på bruk av varmepumpe, enten luft/vann eller vann/vann. For bygninger som ligger samlet vil det være gunstig å etablere felles varmesentral for flere bygg. På denne måten fordeles kostnadene og man får ofte større fleksibilitet og gunstigere driftsbetingelser for varmepumpedrift. Kundesentralene (varmevekslere og utstyr rundt disse) som erstatter egen varmesentral i bygget består av enkle komponenter, og har derfor lang teknisk levetid og medfører veldig lave- eller ingen drifts- og vedlikeholdskostnader for det enkelte bygget. Besparelsene innen drifts- og vedlikeholdskostnader gjør fjern/nærvarme til et rimelig oppvarmingsalternativ over tid. I eldre varmeanlegg opereres normalt med følgende temperaturnivåer: Radiatorer/ventilasjonsanlegg 80/60 graders vann (nyere anlegg 60/40 grader) Gulvvarmeanlegg Tappevann 35/30 graders vann maks 65 graders tappevannstemperatur. De mest brukte typene av varmepumper i dag kan imidlertid dimensjoneres for en turvannstemperatur på grader for en effektiv drift. I et eldre varmeanlegg ligger som oftest fyringskurvene innstilt på rundt graders turvannstemperatur ved rundt 0 graders utetemperatur. Dersom anlegget også skal dekke et kjølebehov i bygget, er vann/vann varmepumper basert på energibrønner enerådende. Varmepumpen er gunstig miljømessig, ettersom det hovedsakelig brukes fornybar energi (det brukes elektrisitet til å drive varmepumpen). Avskrivninger varmepumper Etter at det kom nye avskrivningsregler for varmepumper kan investeringen nå saldoavskrives med en sats på 10 år. Dette gjør det enda mer lønnsomt å satse på varmepumper. De nye reglene gir derfor store økonomiske fordeler for byggherrene. Ofte vil investeringer i bedre teknologi gi mer energieffektiv drift, 23

24 noe som gir direkte positive økonomiske effekter for den som betaler energiregningen - eier og bruker av bygget. Oppsummert får byggherrene: En betydelig skattefordel gjennom høyere avskrivningssats. Et enda større incentiv til å velge tekniske installasjoner av høy kvalitet, med alle gevinstene det innebærer. Muligheten til å kreve høyere husleie, fordi leietakerne oppnår en rekke fordeler gjennom tekniske installasjoner av høy kvalitet. Det er ikke bare byggherrene som er tjent med de nye reglene. Endringene gir også en rekke samfunnsøkonomiske gevinster og incentiver for å nå sektorviktige politiske mål som: Lavere energibruk Økt el- og brannsikkerhet Lavere sykefravær Eksempel: Byggherren investerer i et varmepumpesystem. Investeringen er på 2 millioner kroner. Levetiden er 20 år, mens avkastningskravet er på 10 prosent. Det forutsettes at byggherren er i skatteposisjon og betaler betalbar skatt. Gamle regler: Investeringen på 2 millioner saldoavskrives med en sats på 2 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Nye regler: Investeringen saldoavskrives med en sats på 10 prosent. Dette gir en reduksjon i betalbar skatt på kroner første år. Nåverdien av den reduserte betalbare skatten de første 20 årene blir på kroner. Besparelsen altså forskjellen mellom de nye og gamle avskrivningsreglene i det tenkte eksempelet er dermed på kroner. Typer av varmepumper Prinsippet for varmepumpene er at varmeenergi blir flyttet fra et temperaturnivå til et høyere temperaturnivå hvor man dra nytte av den. De vanligste er luft/luft, luft/vann eller vann/vann. Varmepumpene har en betegnelse ut fra hvor den henter varmen fra og hvor den blir utnyttet. En luft/luft varmepumpe henter og avgir varme via luft, mens en luft/vann varmepumpe henter energien via luft og avgir varmen i form av varmt vann. Tilsvarende vil en vann/vann varmepumpe både hente og avgi varme med vann som medium. Hvilken type som bør velges vil avhenge av lokale forhold både innenfor og utenfor bygget. 24

25 Opp til i dag er det blitt prosjektert varmeanlegg i bygg basert på høye vanntemperaturer, ofte opp til C ved dimensjonerende utetemperatur. Skal man ha maksimal utnyttelse av en varmepumpe bør man benytte lavtemperatur for oppvarming, da er varmepumpen perfekt. Ved dimensjonering havner man fort opp med hvor det er behov for det varmeste vannet og hva anlegget skal dimensjoneres for. I et gammelt anlegg med små lave radiatorer under store vinduer der er det nesten bortkastet å installere en varmepumpe. Det finnes radiatorer med 1,2 eller 3 dyp eller kapslede radiatorer, men skal man ha skikkelig lavtemperatur er det gulvarme eller viftekonvektorer som er de beste alternativene. Skal man installere en varmepumpe mot radiatorer bør man være sikker på at man greier oppvarmingen med rundt 50 C vann ned til 0 C ute. Går ikke dette bør man heller skifte radiatorene til viftekonvektorer. For å oppnå god lønnsomhet i et varmepumpeanlegg, må varmedistribusjonssystemet være tilpasset den typen varmepumpe man velger. Blant annet bør distribusjonssystemet kreve så lav turtemperatur som mulig ut fra varmepumpen, fordi lav fordelingstemperatur gir god ytelse og driftsøkonomi. Et vannbårent anlegg for varmedistribusjon (sentralvarmeanlegg) bidrar til varmedistribusjon i alle deler av bygningsmassen hvor det er lagt røropplegg, enten i gulv, gulvlist, radiatorer eller konvektorer. Ved en eventuell ombygging av et eksisterende vannbårent radiatorsystem til varmepumpeløsning, kan man ofte senke turtemperaturen i anlegget. Dette fordi gamle anlegg ofte er overdimensjonerte. I sin tur vil dette gi bedre driftsbetingelser. I dag prosjekteres nesten alle anlegg med variabel vannmengde i rørsystemet, noe som også medvirker til gunstigere drift av varmepumpen pga muligheter for lavere returtemperatur. ENERGIBESPARELSER I forhold til direkte oppvarming med olje, gass eller elektrisitet, vil en varmepumpe redusere energiforbruket til oppvarming. Energien som brukes i form av elektrisitet går med til å transformere varmen fra et lavere nivå til et høyere nivå. Hvor mye energikostnadene kan reduseres, avhenger bl.a. av hvilken teknologi som velges, dekningsgrader for bygningene etc. Det er derfor vanskelig å gi en general oversikt over dette uten å gå nærmere inn på hvert enkelt tilfelle. Norsk Standard NS3031 beskriver veiledende systemvirkningsgrader for oppvarmingssystemer. Her er varmepumpeløsninger oppgitt til å ha en systemvirkningsgrad på 2-2,4. Det betyr at energiforbruket til oppvarming kan reduseres med prosent. For varmepumper til mer spesiell anvendelse kan prosent reduksjon oppnås i gunstige tilfeller. MILJØGEVINSTER Varmepumper er et miljøvennlig alternativ til fossile brensler som olje og gass i kjelanlegg. I Norge går det med en betydelig mengde olje til oppvarming av 25

26 bygninger. Derfor kan varmepumper være et viktig bidrag til å redusere utslipp av klimagassene CO2 og NOX. Hvorvidt varmepumpen er miljøvennlig, avhenger også av hvilket arbeidsmedium (gass) som sirkulerer rundt i systemet. For eksempel bidrar bruk av KFK og HKFK til nedbryting av ozonlaget. KFK er nå forbudt å bruke i varmepumpeanlegg, mens HKFK er forbudt i nye anlegg. For tiden benyttes også HFK-medier (fluorerte kuldemedier). Disse er også en miljøbelastning ved lekkasjer til luft. Alle disse syntetiske kuldemediene er internasjonalt regulert. En utfordring ved bruk av varmepumper er at disse opererer best ved lavere temperaturer på vannet enn det varmeanleggene er dimensjonert for. Normalt 55 grader på turvannet, og maks 40 grader på returvannet. Det er derfor nødvendig å foreta tilpasninger for å få en lønnsom og optimal drift av varmepumpen. Dette er nevnt i egne avsnitt om mengderegulering og tiltak i de enkelte bygningene. LØNNSOMHET I henhold til NVF oversikt over energipriser pr mars 2014 vil kostnadene for drift av en varmepumpe med COP = 2,5 ligge rundt 31,8 øre/kwh basert på en elpris på 78,5 øre (inkl. nettleie). Kommunen har nok andre innkjøpspriser enn denne statistikken bygger på, men forholdet mellom de ulike energikildene vil kunne bli det samme. Et årsforbruk på kwh vil kunne gi en årlig besparelse på ca kr i forhold til drift med bare el.kjel, og en besparelse på ca kr i forhold til drift med fyringsolje. Lønnsomheten vil imidlertid avhenge av flere faktorer som f.eks.: Investeringsbeløp: I tillegg til selve varmepumpen, kommer system for distribusjon av varme. Denne kostnaden kan være betydelig avhengig av det eksisterende anlegget. Det er også store prisforskjeller mellom varmepumper, både med hensyn til type og merke. Generelt har luft-luft-varmepumper forholdsvis lave investeringsbeløp. Økonomisk levetid: For større anlegg kan det regnes en økonomisk levetid på ca. 20 år. For varmepumper i boliger er typisk levetid ca. 15 år. Alternative energipriser: Varmepumpen må vurderes opp mot alternative oppvarmingssystemer. Derfor er lønnsomheten avhengig av prisene på elektrisitet, olje, pellets etc. Jo høyere energiprisene er og desto mer energi 26

27 som trengs, jo mer lønnsomt blir det å installere varmepumpe. Vedlikeholdsutgifter: Tilskuddsordninger: Dimensjonering: Avhengig av størrelsen på varmepumpeanlegg. For mindre anlegg kan vedlikehold og service estimeres til ca. 2 prosent av investeringsbeløpet per år. Som f.eks. ENOVA. Varmepumpeutstyr er kostbart og må dimensjoneres riktig. En tommelfingerregel er at man skal dimensjonerer varmepumpen til å dekke ca % av energibehovet. Dette vil dekke ca % av det årlige energibehovet avhengig av sammensetningen av anlegget. Dette vil gi den laveste investeringen pr kwh, og bedre driftsbetingelser for varmepumpen pga mindre start/stopp. Ofte blir varmepumpeanlegg dimensjonert for store, noe som gir for høye investeringskostnader i tillegg til en dårlig driftsøkonomi. Vi har nedenfor laget en kort forklaring av de mest aktuelle løsningene for kommunen: Varmepumpe luft/luft En løsning med lokale varmepumper basert på luft/luft i hvert bygg krever en romoppdeling og utforming som egner seg til dette. Mindre bygninger som f.eks. barnehager med åpne løsninger kan være aktuelt å vurdere avhengig av lokale forhold. Luft/Luft varmepumpene kan være av type single split med en utedel og en innedel, eller multisplit hvor det er flere innedeler med felles utedel. Innedelene finnes av forskjellige typer for tak, vegg eller for kanalmontasje som en del av et ventilasjonsanlegg Fordeler Varmekilden er alltid tilgjengelig (uteluft) Kan også benyttes til klimakjøling om sommeren Forholdsvis lave investeringskostnader (ingen kanaler) Ulemper Gir lavest effekt når det er kaldt ute (behovet er størst) Må avrimes ved utetemp<ca. 3 grader -> redusert effekt Fordamperdel kortere levetid i områder med aggressiv uteluft. Kan ikke benyttes til oppvarming av tappevann/gulvvarme På grunn av ny og energieffektiv teknologi kan COP for slike systemer lomme opp imot 3 for kjøling og 3,5 for oppvarming. Det vil si at man får igjen over 3 27

28 ganger så mye energi i form av varme/kjøling enn den strømenergien man bruker til å drive varmepumpen Varmepumpe luft/vann En løsning med lokale varmepumper basert på luft/vann prinsippet krever at bygget har et vannbårent varmesystem. Helst bør dette være lavtemperert, som for eksempel gulvvarme, slik at temperaturnivåene er tilpasset varmepumpedrift. Eldre radiatoranlegg er ofte dimensjonert for 80/60 graders vann ved dimensjonerende utetemperatur, og det vil fote være et behov for tilpasninger her dersom man ønsker å gå over til varmepumper. I noen tilfeller ser man imidlertid at eldre anlegg opprinnelig er overdimensjonert, og/eller at man senere har utført rehabilitering som tykkere isolasjon, bedre vinduer, mer effektive varmegjenvinnere for ventilasjon og så videre, slik at man kan klare seg med lavere temperaturer på vannet. Dersom det er kun noen få systemer som krever en høyere temperatur enn de andre, er ofte en billig og velfungerende løsning å sette inn lokale el.kassetter/el.kjeler for å ta den siste temperaturhevningen ute i anlegget. 28

29 Dette er et godt alternativ på plasser hvor forholdene ligger til rette for et slikt alternativ. Varmepumpen kan da dimensjoneres til ca % av maks effektbehovbelastning som vist nedenfor Eksempelet viser et system med ca. 550 kw totalt effektbehov kw Utetemp C Figur 7 Temperatur fra varmepumpe ved varierende utetemperaturer (kilde: Novema kulde) Varmepumpen installeres utendørs og en egen varmeveksler (30 % glycol) og tank innendørs. Varmepumpen er dimensjoneres for å ta lasten ned til 3 C ute (da dekkes ca. 60 % av behovet i forhold til TEK10). Og en tur/returtemperatur på anlegget på 53/43 grader. Den er tatt ut med en COP på 2,43 ved -3 grader. Ved andre temperaturer eks 45/40 ved + 7grader ute vil COP ligge rundt 3,4. Dvs at man får ut 3,4 ganger så mye effekt (kw) i form av varme enn det man putter inn som elektrisk effekt. Som vist i kurven over til høyre vil f.eks. anslått varmebehov rundt 0 grader være ca. 200 kw og alt over vil da kunne dekkes av en varmepumpe som da vil trekke ca. 70 kw. Det er altså viktig i en slik type anlegg at forholdene på sekundærsidene i byggene legges mest mulig til rette for lavtemperaturdrift for å få en god utnyttelse av varmepumpedrift Det er imidlertid også viktig at returtemperaturen tilbake til varmepumpen ikke blir for høy. Da vil denne stanse. Ofte kan mye gjøres lokalt med shuntkoblinger og omgjøringer av røranlegget i de lokale varmesentralene i byggene. For eksempel kan returvannet fra varmeanlegget benyttes til forvarming og akkumulering av varmt tappevann der dette er mulig. 29