Retningslinjer for Masterstudiet i Klinisk Helsevitenskap Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU

Transkript

1 Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Retningslinjer for Masterstudiet i Klinisk Helsevitenskap Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU Høst 2011 Dokumentet er inndelt i to seksjoner. Del I omhandler en beskrivelse av studiet, opptakskrav, emner og krav ved DMF. Studieretningene Anvendt klinisk forskning og Fedme og helse beskrives spesielt under punkt 3 og punkt 6. Del II omhandler retningslinjer og krav til masteroppgaven ved DMF. Del I Beskrivelse av masterstudiet i klinisk helsevitenskap Masterstudiet i klinisk helsevitenskap er et tverrfaglig studium som tilbys av Institutt for samfunnsmedisin (ISM) ved Det medisinske fakultet (DMF). Studiet består av 120 studiepoeng oppdelt i obligatoriske og valgfrie emner og masteroppgave (60 sp). Studentene velger emner i studiet avhengig av problemstilling og tematikk i masteroppgaven. I studieplanen vil det til enhver tid foreligge en oversikt over obligatoriske og godkjente valgfrie emner. 1. Målet med studiet Studiet vil gi kunnskap om helsetjenestens oppbygging og virkemåte, vurdering av risikofaktorer for sykdom og ulike tiltak i helsetjenesten, samt kunnskap for å delta i utvikling og gjennomføring av forskningsprosjekt i egen organisasjon. Studiet vil gi studentene en generell forskningsmetodisk kompetanse og tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre mindre forsøk i klinikken.. 2. Målgruppe Mastergrad i klinisk helsevitenskap er primært et tilbud til de som har fullført en 3-årig helsefaglig høyskoleutdanning eller tilsvarende (sykepleie, ergoterapi, fysioterapi, vernepleie eller lignende). Søkere med annen type utdanning kan tas opp etter individuell vurdering, herunder søkere med medisinsk bakgrunn. Mastergraden kvalifiserer til videre studier på PhD-nivå. 3. Studiets profil Studiet er rettet inn mot å bygge kompetanse rundt tre hovedområder; økonomiske aspekter ved helsetjenesten (helseøkonomi, sykdommers opprinnelse, omfang og utbredelse (epidemiologi), og forståelse, utvikling, gjennomføring og evaluering av anvendt forskning i klinikken (kliniske forsøk). Felles for alle disse tre områdene er at de krever kunnskap om forskningsmetodikk, og om utforming, gjennomføring og analyse av forsøk. Metodefagene vil derfor ha en sentral plass gjennom hele studiet.

2 2 av 11 3a. Studieretning Anvendt klinisk forskning Studieretningen Anvendt klinisk forskning skal gi studentene kompetanse i å planlegge, evaluere og gjennomføre klinisk helsefaglig forskning og mindre kliniske forsøk. Videre vil studentene utvikle ferdigheter til kritisk å kunne vurdere egen praksis i forhold til eksisterende kunnskap og vitenskapelig litteratur. Undervisningen bygger på eksempler fra hele helsetjenesten og vektlegger generell forståelse og metodekompetanse framfor fagtematisk fordypning. 3b. Studieretning Fedme og helse Studieretningen Fedme og helse har som mål å gi helsefaglig personell økt kompetanse og en tverrfaglig innfallsvinkel til fedmeproblemet, og vil være nyttig for yrkesaktive som trenger mer kunnskap om fedme. Studiet er imidlertid også aktuelt for de som ennå ikke har tatt steget ut i arbeidslivet, men som har en relevant bachelorgrad og ønsker å jobbe med problematikken. Ved å ta en master i klinisk helsevitenskap med fordypning i fedme og helse vil du tilegne deg kompetanse som igjen kan omsettes i en mer kunnskapsbasert klinisk praksis. 4. Opptakskrav Studiet er et tilbud til de som har fullført en 3-årig helsefaglig høyskoleutdanning eller tilsvarende. Det kreves at en slik utdanning er akkreditert til minimum 180 studiepoeng. For å være kvalifisert, må de som søker ha en gjennomsnittskarakter på C eller bedre i fordypningen som danner grunnlaget for opptak. Inntil fire av plassene kan gå til søkere med dokumentert realkompetanse. Disse må dokumentere publisering av minst én vitenskapelig produksjon, og hvor medforfattere må redegjøre for kandidatens innsats. Søkere med og uten karakter i cand.mag.-/bachelorgraden eller tilsvarende, fordeles i to grupper og konkurrerer om det antall plasser som tilsvarer gruppens andel av søkermassen. Søkerne rangeres deretter etter disse rangeringsreglene: 1. Vektet gjennomsnittskarakter i bachelorgrad / grunnutdanning (180 studiepoeng) 2. Søkere som fortsatt stiller likt, rangeres etter tall-/bokstavkarakterer ut over 180 studiepoeng, med minimum 30 studiepoeng og maksimum 60 studiepoeng. Ved karakterlikhet legges antall studiepoeng ut over 30 og inntil 60 studiepoeng til grunn. 3. Søkere som fortsatt stiller likt, rangeres etter relevant arbeidserfaring etter avsluttet grunnutdanning, maksimum 10 år. 4. Søkere som fortsatt stiller likt, rangeres etter loddtrekning. For søkere uten karakter i grunnutdanningen gjelder ikke punkt 1. For detaljert og oppdatert informasjon om opptakskrav og regler henvises til: ( 5. Studieplan Det oppfordres sterkt til at man setter seg inn i studieplanen (

3 3 av Emner ved DMF 6a. Emner i studieretning Anvendt klinisk forskning Masterstudiet består av 30 studiepoeng obligatoriske emner, 30 studiepoeng valgfrie emner og en masteroppgave på 60 studiepoeng. Obligatoriske emner: Emnekode Tittel Sp Tidspunkt KLH3000 Innføring i helseøkomomi 7,5 H KLH3002 Epidemiologi I 7,5 H KLH3005 Anvendt klinisk forskning 7,5 H ST3001 Innføring i medisinsk statistikk 7,5 H KLH3901 Masteroppgave i klinisk helsevitenskap 60 H+V Valgemner: Studentene skal ta fire valgfrie emner i det andre semesteret av studiet. Minst tre av emnene må velges fra studieretningens emneportefølje. Det er mulig å søke godkjenning for inntil ett emne (7,5 sp) som tilbys ved andre masterprogram. Emnet må passe til profilen for studieretningen og/eller gi en spesiell innsikt nødvendig for å løse masteroppgaven, hvor tema ikke dekkes av instituttets egne emner. Studentene må melde fra til studieadministrasjonen ved ISM om hvilke emner de ønsker å ta innen 1. desember i første semester. Emner fra andre relevante studier kan innpasses etter søknad til programrådet. Dersom det er liten interesse for et eller flere emner, vil det normalt ikke bli undervisning i alle. For nærmere beskrivelse av emnene henvises det til studiehåndboka og nettsiden for masterstudenter ved DMF ( Emnekode Tittel Sp Tidspunkt KLH3010 Samhandling i helse- og omsorgstjenesten 7,5 V KLH3011 Evaluering og forskning på forebyggende tiltak 7,5 V KLH3012 Økonomisk evaluering av helsetjenester 7,5 V KLH3013 Kunnskapsbasert, kritisk vurdering av praksis 7,5 V KLH3014 Veiledet selvvalgt studium 7,5 H/V KLH3015 Kvalitative forskningsmetoder 7,5 V EiT Eksperter i team - Tverrfaglig prosjekt 7,5 V

4 4 av 11 6a. Emner i studieretning Fedme og helse Masterstudiet består av 45 studiepoeng obligatoriske emner, 15 studiepoeng valgfrie emner og en masteroppgave på 60 studiepoeng. Obligatoriske emner: Emnekode Tittel Sp Tidspunkt KLH3000 Innføring i helseøkomomi 7,5 H KLH3002 Epidemiologi I 7,5 H KLH3005 Anvendt klinisk forskning 7,5 H ST3001 Innføring i medisinsk statistikk 7,5 H KLH3101 Fedme og helse I definisjoner, årsaker og konsekvenser 7,5 V KLH3103 Fedmebehandling I adferdsterapi, kostholds- og 7,5 V treningsintervensjon KLH3901 Masteroppgave i klinisk helsevitenskap 60 H+V Valgemner: Studentene skal ta to valgfrie emner i det andre semesteret av studiet. Disse må velges fra studieretningens emneportefølje. Studentene må melde fra til studieadministrasjonen ved IKM om hvilke emner de ønsker å ta innen 1. desember i første semester. Dersom det er liten interesse for et eller flere emner, vil det normalt ikke bli undervisning i alle. For nærmere beskrivelse av disse emnene henvises det til studiehåndboka og nettsiden for masterstudenter ved DMF ( Emnekode Tittel Sp Tidspunkt KLH3102 Fedme og helse II forebygging av fedme 7,5 V KLH3104 Fedmebehandling II farmakoterapi og kirurgi 7,5 V KLH3105 Barnefedme 7,5 V EiT Eksperter i team - Tverrfaglig prosjekt 7,5 V 7. Utdanningsplan og frister Utdanningsplan: Studenter tatt opp på mastergradsstudier skal i løpet av første semester sette opp en utdanningsplan som viser innhold og progresjon i den planlagte utdanningen. Utdanningsplanen er en gjensidig avtale mellom studenten og NTNU om plikter og ansvar begge parter har for studentenes studieløp og plikter og ansvar studenten har overfor sine medstudenter. Utdanningsplanen viser innholdet og progresjonen i det studieprogrammet studenten er tatt opp til (jf. 6 nr. 2 i Forskrift om studier ved NTNU), og kan til en viss grad endres etter avtale med fakultetet. Frister for oppmelding/avmelding til eksamen: Frist for registrering (bekrefte utdanningsplan)/vurderingsmelding er 15. september for høstsemesteret og 15. februar for vårsemesteret ( Dersom du ikke registrerer deg innen fristene, mister du muligheten for å gå opp til vurdering dette semesteret. Vurderingsmeldingen gjelder alle typer eksamener, også der eksamensformen er innlevert rapport. Uten vurderingsmelding innen fristen får du ikke avlegge eksamen. Vær derfor ute i god tid. Husk dessuten å annullere vurderingsmeldingen innen 15. april for vårsemesteret og 15. november for høstsemesteret (bruk Studweb) dersom du likevel ikke skal gå opp til eksamen.

5 5 av 11 Del II Retningslinjer for masteroppgaven i klinisk helsevitenskap 1. Målsetting med masteroppgaven Formålet med masteroppgaven er å videreutvikle en vitenskapelig, problemorientert tenkemåte hos studentene og fremme deres evne til livslang læring. Arbeidet med oppgaven skal gi studentene øvelse i å arbeide og løse problemer selvstendig, i informasjonssøking og trening i kritisk vurdering av vitenskapelig litteratur, til å formulere klare problemstillinger og å anvende vitenskapelige metoder som benyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Som ledd i arbeidet med en vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, skal studenten lære å: formulere en vitenskapelig problemstilling vitenskapelig forsøke å besvare/teste/undersøke problemstillingen bearbeide resultatene av en slik undersøkelse sammenstille dette i form av en vitenskapelig rapport Som ledd i arbeidet med og anvendelsen av vitenskapelig litteratur, skal studenten lære: metoder for søking av originallitteratur kritisk lesing, kildekritikk og utnyttelse av vitenskapelig litteratur Emnet for masteroppgaven skal være relevant for medisinsk og helsefaglig teori eller praksis i vid forstand. Masteroppgaven kan være et vitenskapelig arbeid som bygger på originale observasjoner innen et avgrenset felt. Det er ønskelig at studenten deltar i innsamling av egne data, men det kan også være aktuelt å benytte allerede innsamlede data. For å fremme den overordnete målsettingen for NTNU om samarbeid og samspill på tvers av disiplingrenser må studenter ved Det medisinske fakultet (DMF) gjerne samarbeide med andre utenom DMF der dette er mulig og naturlig. 2. Plassering i studiet og omfang av masteroppgaven Planleggingen av masteroppgaven bør starte tidlig i studiet. Det oppfordres til at mastergradsavtale med protokoll (se pkt. 3 nedenfor) innleveres i slutten av andre eller første del av tredje semester. Fordelen med tidlig planlegging er at opplæringsdelen kan tilpasses oppgaven, slik at man kan dra nytte av emner som tematisk støtter direkte opp under arbeidet med masteroppgaven. Masteroppgaven utgjør 60 studiepoeng og svarer til ett års full arbeidsinnsats. 3. Forberedelse til masteroppgaven Studentene oppfordres sterkt til å velge en oppgave innenfor kompetanseområder, pågående forskning og forskningsmiljøer ved DMF. Dette vil gjøre det lettere å finne veileder og å gjennomføre oppgaven innenfor normert tid. Det er åpning for at inntil to studenter kan samarbeide om en felles masteroppgave, men som i så fall må ha et utvidet omfang. Studenten oppfordres til selv å ta kontakt med potensielle veiledere ved DMF, eventuelt henvende seg til Institutt for samfunnsmedisin (ISM) for hjelp med å finne veileder. Det er kun krav om én veileder. Om kandidaten ønsker å ha flere veiledere, er kravet at ansvarlig veileder må være ansatt i vitenskapelig stilling ved NTNU, fortrinnsvis ved DMF, mens faglig veileder kan komme fra eksternt miljø. Uavhengig av tilknytning må veileder ha relevant kompetanse og utdanning på

6 6 av 11 doktorgrads- eller mastergradsnivå. Eventuell veileder utenfor NTNU kan ikke påregne honorar for veiledningsarbeidet. Innlevering av protokoll: Studenten må søke om formell godkjenning av ansvarlig veileder og protokoll ved å levere Mastergradsavtale i klinisk helsevitenskap, sammen med Godkjenningsskjema for protokoll fortrinnsvis i slutten av andre eller første del av tredje semester. Skjemaene kan lastes ned fra nettsiden ( Mastergradsavtalen skal underskrives av både student og veileder(e) og innleveres til studiekonsulenten ved ISM sammen med en protokoll på inntil 10 sider pluss eventuelle vedlegg. Fakultetet skal normalt gi tilbakemelding om godkjenning av protokollen innen en måned. Student og veileder har felles ansvar for å utarbeide protokoll. Protokollen skal være tydelig skrevet og inneholde: Tittel Studentnummer og navn, kull/opptaksår Introduksjon med henvisning til litteratur og relevant bakgrunnslitteratur. Innledningen skal ha en logisk oppbygging og munne ut i en kort og presis problemstilling. Metoder: Beskrivelse av forsøksdesign, metoder, rekruttering og statistiske analysestrategier Tidsplan for gjennomføring Budsjett, økonomi og redegjørelse for hvordan utgifter skal inndekkes der dette er relevant. Etiske forhold knyttet til oppgaven Vedlegg: Pasientinformasjonsskriv og samtykkeerklæring hvor dette er nødvendig 4. Veiledning av masteroppgaven Masteroppgaven anses som en meget verdifull del av utdannelsen, bl.a. fordi studenten får konkret erfaring med den vitenskapelige prosessen og blir konfrontert med den vitenskapelige tilnærming gjennom praktisk arbeid. Hver student/oppgave har krav på veiledning som svarer til et tidsforbruk for veileder på 50 timer totalt, inkludert for- og etterarbeid. Studenten kan ikke kreve mer veiledningstid enn dette omfanget, selv om studenten arbeider med oppgaven utover normert tid. Veileder har plikt til å gi studenten veiledning og studenten har rett og plikt til å benytte sin veileder. Tidspunkt og frekvens for veiledning avtales direkte mellom student og veileder. I planlegging av tidsrammen for arbeidet med oppgaven er det viktig at studenten beregner forsinkelser av praktisk art, bl.a. mulig fravær av veileder. Vitenskapelig ansatte ved Det medisinske fakultet har plikt til å påta seg veiledningsansvar for masteroppgaver. Studenter som har fått adgang til å utføre arbeidet med masteroppgaven utenfor DMF/universitetsklinikken (f.eks. ved andre fakultet ved NTNU, andre sykehus), skal likevel ha en godkjent ansvarlig veileder ved NTNU, fortrinnsvis ved DMF. Veileder ved Det medisinske fakultet skal fortrinnsvis ha hovedansvaret for å veilede studenten i planleggingen av oppgaven.

7 7 av 11 Det understrekes at veileder og student skal være enige om omfanget på arbeidet og at studenten får hjelp til å foreta en realistisk bedømmelse av den tiden som kreves. Oppgaven skal kunne gjennomføres innenfor ett års fulltids arbeid. Fra et utdanningssynspunkt er prosessen viktigst, nemlig at studenten i størst mulig grad deltar i planlegging, gjennomføring og presentasjon av et forskningsprosjekt. Dersom en av partene ikke overholder sine forpliktelser på en tilfredsstillende måte og i henhold til beskrivelsene i dette dokumentet, eller veiledningsforholdet blir problematisk, kan vedkommende part på dette grunnlag be om å bli løst fra veiledningsavtalen. Studenten kan da be fakultetet om å få oppnevnt ny veileder. 5. Form, innhold og omfang på masteroppgaven Masteroppgaven utgjør 60 studiepoeng som svarer til ett års full arbeidsinnsats. Nivå og kvalitet på oppgaven er viktigere enn antall sider. Siden oppgaven også skal fremme studentens evne i å formulere seg kort og presist, understrekes det at den ikke bør ha et større omfang enn det som er normalt for vitenskapelige artikler innenfor vedkommende emne- eller metodefelt (se under). Oppgaven skal likevel ha en litt mer fyldig teoridel (bakgrunn/innledning) og diskusjon for å sette arbeidet inn i en noe utvidet sammenheng utover de valg som er gjort (for eksempel; finnes det andre måter å gjøre dette på?). Formålet med masteroppgaven er at studenten skal demonstrere innsikt i vitenskapelig, problemorientert tenkemåte og alle fasene i den vitenskapelige arbeidsprosess. Det omfatter problemformulering, litteratursøking, strukturering, evt. datainnsamling, analyse samt framstilling og kritisk vurdering av arbeidet. Det legges derfor stor vekt på at studenten går gjennom alle disse fasene i arbeidet med oppgaven. For å fastholde oppmerksomhet om den vitenskapelige tankegang og arbeidsprosess, bør oppgaven disponeres i en form og et språk som svarer til vitenskapelige artikler innenfor oppgavens emne- og metodeområde. Masteroppgaven skal ha form og oppbygging som en vitenskapelig artikkel (se under) på linje med et manuskript som innsendes for vurdering til et medisinsk eller helsefaglig, vitenskapelig tidsskrift. Den eneste forskjellen er at man ikke forventer et like omfattende datamateriale (f.eks. antall forsøkspersoner, oppfølgingstid, o.l.) eller kunnskap om avanserte statistiske metoder. Det er ikke mulig å fastsette grenser for et minste/største sideantall for masteroppgaven. Antall sider vil dessuten avhenge av det tema oppgaven omhandler. Som nevnt, er nivå og kvalitet på oppgaven viktigere enn antall sider. Veileder bør være til støtte i dette. Generelt når det gjelder artikler som sendes til vitenskapelige tidsskrift er lengden etter formatet som her skisseres på ca sider med referanseliste, figurer og tabeller. I masteroppgaven, i motsetning til en vitenskapelig artikkel, krever man imidlertid en litt mere omfattende teoridel og diskusjon. Begrunnelsen for dette er at studenten skal kunne dokumentere en noe utvidet teoretisk forståelse for faglig bakgrunn, tilnærminger og metodevalg innen emnet utover de valg som er gjort i oppgaven. Herunder demonstrere en kritisk vurdering og diskusjon av sentral litteratur innen emnet snarere enn bare å henvise til denne litteraturen. Det kan være hensiktsmessig at oppgaven innledningsvis starter med et kapittel med noe utvidet bakgrunnsinformasjon for tematikken i masteroppgaven ( teorisk bakgrunn ), mens andre kapittel ( introduksjon ) i form og innhold utformes mer i tråd med en vitenskapelig artikkel (hva er kjent, hva er ukjent, problemstilling). En masteroppgave i dette formatet skal ha figurer og tabeller innpasset i manuskriptet og ikke overskride 50 sider.

8 8 av 11 Oppgaven skal skrives med tekstbehandlingsutstyr på norsk eller engelsk, men for at studenten skal få trening i formidling på internasjonalt nivå oppfordres det til å bruke engelsk. I oppgaven skal 1 1/2 linjeavstand benyttes, en skriftstørrelse svarende til 12 pkt, skrift tilnærmet lik Times Roman og marger på 2,5 cm. Følgende struktur og inndeling benyttes i oppgaven; Første side: Tittel og Kandidatens navn (se krav til forsiden under). Om norsk benyttes som språk i oppgaven skal engelsk tittel oppgis i parantes under den norske. Andre side: Abstract (maks. ½ side) og Relevance (maks. ¼ side), begge må være på engelsk. Tredje side og videre: Teoretisk bakgrunn (valgfritt), Introduksjon, Problemstilling, Materiale og metoder, Resultat, Diskusjon, Referanser og evt. vedlegg. Undertitler tillates kun under Materiale og metoder, Resultat og Diskusjon. Innholdsfortegnelse er ikke nødvendig. Illustrasjoner, tabeller og figurer skal innbakes i manuskriptet hvor innholdet i disse omtales. Der det er relevant skal oppgaven inneholde et flytskjema. Forsiden på oppgaven skal angi oppgavens tittel, kandidatens navn, Masteroppgave i klinisk helsevitenskap (Master Thesis in Clinical Health Science), innleveringmåned og år, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisin og universitetets logo. Abstract skal skrives i strukturert form med minimum undertitlene Background, Purpose, Material and methods, Results og Conclusions. Som retningslinjer for litteraturreferanser, tabeller og figurer benyttes forfatterveiledningen i Tidsskrift for Den norske legeforening ( International Committee of Medical Journal Editors har utformet felles krav til manuskript som det kan være nyttig å sette seg inn i ( 6. Råd og vink i forhold til masteroppgaven Til hjelp i arbeidet med protokollen og masteroppgaven er det følgende ment som en begrunnelse av logikken i en vitenskapelig framstilling. Innledning: Presentasjon av det problem eller fenomen som oppgaven omhandler, i hvilken sammenheng og omfang problemet /fenomenet finnes, samt referanser til tidligere forskning der en spesielt peker på hvorvidt den nåværende viten er mangelfull eller motsetningsfylt. Hva man ønsker å svare på med oppgaven angis til slutt i innledningen som forskningsspørsmålet Hensikten med studien / Formålet med studien eller lignende. Innledningen komponeres etter tredelingen Hva er kjent, Hva er ukjent, Problemstilling/Studiens formål. Vanlige svakheter: Referanser til tidligere forskning mangler, er ufullstendig, uklar eller irrelevant. Det benyttes indirekte kildehenvisning i stedet for direkte henvisning til orginallitteratur. Tilfeldig utplukk av litteratur. Manglende sammenheng mellom hva som er kjent, hva som er ukjent og hvorfor dette fører til valgte problemstilling. Problemet er upresist, ikke nevnt eller feil formulert. Koblingen til tidligere forskning på området er uklart. Forskningsspørsmålet er i uoverensstemmelse med det arbeidet omhandler, eller er umulig å svare på. Metode: Beskrivelse av metoder, materiale, design, hvordan studien gjennomføres og analyser. Vanlige svakheter: Valg avforskningsdesign og metoder som er lite formålstjenlig, eller svak kobling mellom forskningsspørsmålet og variabler som skal benyttes for å svare på forskningsspørsmålet. Pasientutvalg som ikke er representative for den populasjonen som ønskes studert. Mangelfull redegjørelse for primær- evt. sekundære utfallsvariabler og hvilke analyser som skal gjennomføres. Etiske aspekter, tidsplan og nødvendige ressurser er mangelfullt beskrevet.

9 9 av 11 Resultat: Svar på spørsmål som er stilt ved hjelp av data som er samlet inn. Vanlige svakheter: Mangel på sammenheng mellom presenterte resultater og framsatte spørsmål eller hypoteser; sammenblanding mellom resultater og diskusjon; presentasjon av flere data enn det som er relevant for å belyse problemet. Diskusjon: Kritikk av den anvendte metoden og resultatenes pålitelighet og relevans; sammenligning med andres forskningsresultater. Vanlige svakheter: Konklusjoner som går ut over resultatene, f.eks. gjetninger som ikke har grunnlag i data fra studien; framkasting av nye problemstillinger og diskusjon av disse. Svakheter i studien er ikke diskutert. Konklusjon: Konsekvenser av resultatene i forhold til den formulerte hensikten, f.eks. følger for videre forskning, utvikling av nye teorier eller praktisk anvendelse. Vanlige svakheter: Konklusjonene går ut over resultatene eller bygger på andre data enn de som stammer fra undersøkelsen; konklusjonen viser ingen sammenheng med formålet. 7. Etikk Det er en alminnelig forutsetning at all medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller bruk av helseopplysninger som ikke er av en slik art at det kan regnes som en del av vanlig etablert behandlingsprosedyre legges fram for en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk til uttalelse og forhåndsgodkjenning. Slik forskning omfatter også pilotstudier og utprøvende behandling. Det er hensynet til forsøkspersonene/pasientene (de etiske sider ved prosjektet) og deres frivillighet til å delta i studien (skriftlig informert samtykke) som ligger til grunn for dette. For masteroppgaver innenfor disse rammer stilles det de samme etiske krav som for annen medisinsk og helsefaglig forskning. Generelt må REK søkes når prosjektet involverer pasienter, eller at subjektene som inngår i studien skal oppgi helseopplysninger. Det vises for øvrig til websidene for de forskningsetiske komiteer ( Kravet om å forelegge masteroppgaveprotokollen for etikkomiteen gjelder kliniske eller andre oppgaver der studenten innhenter helseopplysninger i et utvalg av personer gjennom spørreskjema, intervju, klinisk undersøkelse eller prøvetaking. Bruk av data og/eller prøvemateriale som alt er innsamlet, kan ikke benyttes til andre formål enn det (kliniske) formålet de var samlet inn for uten at pasientens samtykke innhentes. Det innebærer at slike prosjekt må forelegges etikkomiteen på vanlig måte. Studenters adgang til og håndtering av taushetsbelagt (pasient-)informasjon må skje i samsvar med de begrensningene som gjeldende lover og retningslinjer setter. Der helseregistre etableres som ledd i konkrete medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter er det i utgangspunktet helseforskningsloven som gjelder, og søknad om forhåndsgodkjenning må således sendes REK. Studentens veileder har ansvar for å avgjøre om prosjektet må forelegges etikkomiteen for tilråding og eventuelt andre godkjenningsinstanser for godkjenning, og at retningslinjene for taushetsbelagt informasjon og bearbeiding av anonymiserte data blir fulgt.

10 10 av Innlevering og bedømmelse av masteroppgaven ( Normert studietid for et toårig masterprogram er fire semester, regnet fra det semesteret studenten fikk opptak til masterprogrammet. Normert frist for innlevering av masteroppgaven settes til utgangen av fjerde semester. Dersom studenten leverer masteroppgaven etter den normerte fristen, skal dette tas med i en helhetsvurdering ved karakterfastsettingen, jf. karakterbeskrivelsene for masteroppgaven (punkt 3). Dokumenterte forsinkelser (f.eks. på grunn av innvilget permisjon, innvilget nedsatt studieprogresjon eller problemer med datainnsamling/laboratoriearbeid) skal trekkes fra, og ikke ha innvirkning på karakterfastsettingen. Absolutt frist for innlevering settes til 15. juni i åttende semester. Merk at man på normal måte via Studweb må melde seg til eksamen i emnet KLH3901 (Masteroppgave klinisk helsevitenskap) i det semesteret som oppgaven innleveres. Sensur og avsluttende eksamen vil normalt finne sted innen tre måneder etter innlevering av masteroppgaven. Masteroppgaven leveres til ISM i ti eksemplarer (ett til ISM, ett til studieseksjonen DMF, ett til eksamenskontoret, ett til ekstern sensor, ett til intern sensor, ett til studenten selv og ett til hver veileder). Hovedveileders institutt dekker trykking av ti eksemplarer, mens studenten selv bekoster det antall han/hun ønsker ut over dette. Sammen med selve oppgavene skal skjemaet Oppmelding til avsluttende mastergradseksamen fylles ut og innleveres. Skjemaet finnes under Skjemabank ( ISM sørger for at besvarelsen sendes til sensur og at sensurfristen overholdes. Studentens ansvarlige veileder gir ekstern sensor en kortfattet redegjørelse for studentens arbeid. Dette bør primært gis gjennom en skriftlig veiledererklæring (½-1 side). Alternativt kan redegjørelsen gis muntlig. ISM oppnevner sensorer etter forslag fra veileder, en intern og en ekstern sensor, hvor begge sensorer må ha minimum mastergrads kompetanse. Ekstern sensor må ikke ha tilknytning til NTNU. Studentens veileder(e) skal ikke være sensor(er). Masteroppgaven bedømmes ut fra det skriftlige arbeidet og en muntlig prøve (avsluttende eksamen som finner sted etter at masteroppgaven er innlevert), hvor student, intern sensor, ekstern sensor og eventuelt veileder er til stede. Veileder skal ikke delta i eksaminasjonen. Til bedømming benyttes NTNUs gjeldende karakterskala og kriteriene nevnt under. Ved den muntlige prøven gis studenten inntil 20 minutter til å presentere oppgaven og sensorene ca. 1 time til eksaminering med utgangspunkt i den innleverte oppgaven og presentasjonen. Den muntlige prøven kan benyttes til å justere karakteren fra det skriftlige arbeidet med maksimalt en karakter opp eller ned. Studentens muntlige presentasjon er åpen for offentligheten, mens eksaminasjonen er lukket. Karakterfastsettingen skal være en kollegial avgjørelse der begge sensorenes vurderinger vektlegges likt. Sensorene setter en foreløpig karakter på masteroppgaven i forkant av muntlig eksamen. Den foreløpige karakteren settes på bakgrunn av veileders redegjørelse samt karakterbeskrivelsene for masteroppgaven (se punkt 3). Endelig karakter skal foreligge umiddelbart etter at muntlig eksamen er avholdt. Studenten gjøres kun kjent med endelig karakter.

11 11 av 11 Kriterier for bedømmelse av masteroppgaven Ved bedømmelse av oppgaven vil det bli lagt avgjørende vekt på følgende kvalitetskriterier: 1. En presis og gjennomarbeidet problemformulering basert på generell innføring i problemområdet og med angivelse av spesifikke spørsmål og/eller hypoteser som søkes belyst 2. Systematisk innsamling av relevant litteratur med bl.a. påpeking av i hvilken grad dagens viten er mangelfull eller motsetningsfylt, og på hvilken måte oppgaven bidrar til det aktuelle kunnskapsfeltet. 3. Systematisk innsamling av egne observasjoner/data 4. En klar og strukturert presentasjon av materialet (se også pkt. 5 over) 5. En kritisk diskusjon av materialet med presentasjon av passende konklusjoner 6. En kortfattet og språklig konsis framstilling i overensstemmelse med formen for vitenskapelige artikler innenfor oppgavens emne- og metodeområde Tittel og karakter på oppgaven refereres på eksamensvitnemålet, men ikke øvrige detaljer ved vurderingen. Klage over bedømmelsen Ved klager på bedømmelsen vises det til Forskrift om studier ved NTNU, kap. 7, 42). 9. Økonomi Studenter kan søke om dekking av løpende dokumenterte utgifter på inntil 2000 kroner i forbindelse med masteroppgaven (f.eks. kopiering, porto, labrekvisita etc.) Det må da fremlegges kvittering, og beløpet refunderes ved aktuelt institutt. I tilfeller hvor faglig veileder befinner seg ved annen institusjon enn NTNU, må studenten selv dekke reisekostnader mellom studiestedene. 10. Publikasjon av masteroppgaven Det er ingen forutsetning at oppgaven skal sendes til et tidsskrift med tanke på publisering, men det oppfordres til publisering der dette anses naturlig og rimelig. Merk at kliniske forsøk skal registreres i offentlig tilgjengelige registre (se; før første pasient blir inkludert i studien. Uten slik registrering vil tidsskriftsredaktører kunne avvise artikkelen. Evt. innsendelse av manuskript skal skje i samarbeid mellom student og veileder. Artikkelen vil utgå fra veileders avdeling/institutt og skal følge vanlige regler for forfatterskap, jmfr. Vancouver-reglene, formelt kalt Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals, publisert av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE): Authorship and Contributorship ( Ved publisering må DMF, NTNU benyttes som studentens forfatteradresse. Ved publikasjon av masteroppgaven, eller et arbeid som baserer seg på denne, i et vitenskapelig tidsskrift eller på annen måte, plikter veileder for masteroppgaven å sende en kopi av publikasjonen til studieadministrasjonen ved ISM.