Norsk Hydro ASA Melding om Håskogheia vindpark i Flekkefjord kommune. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram.

Transkript

1 Bakgrunn for utredningsprogram Søker/sak: Norsk Hydro ASA/ Håskogheia vindpark Fylke/kommune: Vest-Agder/Flekkefjord Ansvarlig: Arne Olsen, KTE Sign.: Saksbehandler: Tanja Midtsian, KTE Sign.: Dato: Vår ref.: NVE kte/tcm KTE 27/2005 Sendes til: Norsk Hydro ASA, alle hørings- og orienteringsinstanser Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org. nr.: NO MVA Norsk Hydro ASA Melding om Håskogheia vindpark i Flekkefjord kommune. Sammenfatning av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram. Innhold 1 Innledning Behandlingsprosessen Høring Møter Innkomne merknader Lokale myndigheter Regionale myndigheter Sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner Tekniske instanser og selskap Grunneiere og privatpersoner NVEs vurdering Supplerende utredningskrav til det foreslåtte utredningsprogrammet Utredningskrav som ikke er tatt med i utredningsprogrammet Annet... 15

2 Side 2 1 Innledning Norsk Hydro ASA meldte den Håskogheia vindpark, lokalisert i området på nordsiden av Rv 44 mot grensen til Rogaland og i Flekkefjord kommune i Vest-Agder, i medhold av plan- og bygningsloven kap VII-a 3. Det planlegges å bygge en park med en samlet installert effekt på 50 MW. Hver enkelt vindturbin vil kunne få en installert effekt på mellom 2 og 5 MW. Avhengig av størrelsen på vindturbinene vil det kunne bygges mellom 15 og 25 vindturbiner innenfor det meldte området. Tiltakshaver planlegger å knytte vindparken til det eksisterende kraftledningsnettet i Åna-Sira, via en 1,5-2 km lang 66 kv kraftledning fra vindparkens transformatorstasjon. Alternativt vurderes det i samarbeid med netteier å kombinere nettilknytningen med en oppgradering av eksisterende 66 kv kraftledning, som går gjennom planområdet, slik at vindparken kan knyttes direkte til denne linjen. I dette notatet sammenfattes og drøftes de høringsuttalelser som har kommet inn til meldingen. På grunnlag av det foreslåtte utredningsprogrammet i meldingen, innkomne merknader og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket. Dette gjøres i eget brev til Norsk Hydro ASA. 2 Behandlingsprosessen NVE behandler meldingen etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning. 2.1 Høring Meldingen om Håskogheia vindpark ble sendt på høring til berørte instanser den Meldingen ble sendt på høring til følgende instanser/organisasjoner: Flekkefjord kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens landbruksforvaltning, Norges Naturvernforbund, Naturvernforbundet i Vest- Agder, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Bellona, Norsk Ornitologisk Forening, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Bondelag Agderkontoret, Vest- Agder Bonde- og småbrukarlag, Norsk Ornitologisk Forening Vest-Agder, Luftfartstilsynet, Forsvarsbygg, Telenor, Statnett SF, Agder Energi AS. Meldingen ble sendt til orientering til: Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Enova SF og Sokndal kommune. Noe senere ble meldingen også sendt på høring til Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og Lyse Nett AS. Utsending av melding, utlegging til offentlig ettersyn og invitasjon til offentlig møte ble kunngjort i Norsk Lysingsblad, Agder, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Flekkefjord kommune fikk den oversendt et utkast til utredningsprogram for eventuelle ytterligere kommentarer. NVE har forelagt utredningsprogrammet for Miljøverndepartementet iht. forskrift om konsekvensutredning av 1. april

3 Side Møter NVE arrangerte offentlig møte om saken i Bedehuset på Midtbø i Åna-Sira NVE orienterte om behandlingsprosessen for meldingen og Norsk Hydro ASA orienterte om selve prosjektet og planene for gjennomføring. På møtet deltok det ca 50 personer. 3 Innkomne merknader Det har kommet inn 18 merknader til meldingen og forslaget til utredningsprogram for vindparken. 3.1 Lokale myndigheter Flekkefjord kommune oversendte i brev til NVE av følgende enstemmige vedtak i formannskapet den : Flekkefjord kommune er i utgangspunktet positiv til etablering av et vindkraftverk og er av den oppfatning at innholdet i det foreslåtte konsekvensutredningsprogrammet vil gi et godt grunnlag for å vurdere om anlegget bør etableres eller ikke. Når det gjelder visualisering av vindkraftverket bør det tas i bruk tredimensjonale modeller for på den måten sikre et best mulig grunnlag for å vurdere de landskapsmessige virkningene av en eventuell vindpark. Modellene må utformes slik at de gir et helhetlig inntrykk og ikke utelater sentrale punkter i terrenget for det konkrete området hvor vindparken ønsker etablert. Tiltaket er av en slik karakter at det må behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser, og en eventuell utbygging kan bare skje etter reguleringsplan. Etter å ha blitt forelagt utredningsprogrammet, gjentar Flekkefjord kommune sin anmodning om at det må kreves tredimensjonal visualisering av tiltaket, i brev til NVE av Sokndal kommune sier i en uttalelse til NVE av at den vestlige delen av den planlagte vindparken vil kunne berøre beboere i Åna-Sira på Sokndalsiden av vassdraget. Dette gjelder særlig bebyggelsen nær idrettsbanen og på øvre Log. Friluftsliv i Sokndal vil også kunne bli berørt. Kommunen ber om at vurderinger av mulig virkninger, bl.a. for beboere og for friluftsliv i Sokndal blir tatt med i konsekvensutredningen. Sokndal kommune har ikke informasjon om at spesielle fuglearter vil bli berørt av tiltaket innenfor en radius på 2 km fra Åna-Sira. 3.2 Regionale myndigheter Vest-Agder fylkeskommune sier i brev til NVE av at de i 2001 gjennomførte en mulighetsstudie av områder sør for E39 fra Lindesnes til Flekkefjord, for å se på muligheter for etablering av vindmøller. Utredningen peker på en del områder som ut fra vindforholdene kan være aktuelle for vindmølleetablering. Videre sier fylkesplanen 2002 følgende om vindmøller: Det bør ikke bygges flere vindmøller i Vest-Agder før det i plansammenheng og gjennom analyser av visuell virkning i forhold til landskap og natur, er dokumentert at det er områder som er egnet for vindmøller. Fylkeskommunen forutsetter at det utarbeides reguleringsplaner for områdene før eventuell utbygging kan finne sted. Fylkeskommunen sier at behovet for oppfølgende undersøkelser må fastsettes som vilkår ved sluttbehandlingen saken, og ønsker å komme tilbake til dette når konsekvensutredningen foreligger. Det samme gjelder behovet for avbøtende tiltak.

4 Side 4 Til det foreslåtte utredningsprogrammet har fylkeskommunen følgende kommentarer: Utbyggingsalternativer og tiltaksbeskrivelse Utredningen må ta utgangspunkt i utbyggingsalternativet med flest vindmøller som er realistisk ut fra dagens teknologiske løsninger. Det må også vise alternativer med redusert antall turbiner og reduserte dimensjoner. Konsekvensutredningen må omfatte alternative lokaliseringer internt i området (vertikalt og horisontalt) og hvilke inngrep alternativene medfører av infrastrukturtiltak (veier, kabelgrøfter og kraftledninger). Tiltak i utbyggingsfasen, også tiltak utenfor planområdet som veiutbedringer og havneforhold, må beskrives i utredningen. Beskrivelser av driftsfasen og tilbakeføringsfasen må også inkluderes i utredningen. Landskap, kulturminner/kulturmiljø og friluftsliv Fylkesplanen peker på at en må klargjøre de visuelle virkningene for landskapet, noe som best kan gjøres gjennom en tredimensjonal visualisering, mener fylkeskommunen. Visualiseringen må omfatte nødvendige bygg og tiltak, herunder veier som må etableres i forbindelse med vindparken. Det må være med kjente referansepunkt/objekt i visualiseringen, og den må vise de samlete anleggene. Sentrale utsynspunkter vil for eksempel være områdene langs Rv 44/Botnevatnet mellom Kvanvik og Berrefjord, et område i nærheten av avkjøringen til Berrefjord, Hålandsheia/Orreknuten, ved Allestad og Hidraheia. Utredningen må klarlegge hvilke arealer/områder som vil bli utsatt for blinking/refleksjon fra installasjonene, ved varierende solhøyde, vindretning og rotorhastighet. Anlegget er planlagt i et område med lite inngrep, og en har derfor liten oversikt over kulturminner. Det må derfor foretas arkeologiske registreringer i området, også når det gjelder nyere tids kulturminner. Eventuelle restriksjoner på friluftslivet, inkludert jaktutøvelse, som følge av anlegget må beskrives i utbyggingsfasen, i driftsfasen og i tilbakeføringsfasen. Eventuell omlegging av turstier/veier må utredes. Støy og forurensning Det må utarbeides støysonekart til ulike lokaliseringsalternativer, mulige endringer i støybildet over tid og støy fra transformatorstasjonen må beregnes. Videre må støykonsekvensene for friluftslivet utredes. Det må foretas skyggekastberegninger. Eventuelle avbøtende tiltak må presenteres både for bosetting og for friluftslivet. Samfunnsmessige virkninger Virkninger av nye veier må klarlegges, herunder om veiene skal være åpne for alle eller om det blir restriksjoner på bruken av dem. Økonomiske forhold Konsekvensutredningen må beskrive de økonomiske forholdene knyttet til de ulike alternativene, dvs. kostnader ved utbygging, drift og tilbakeføring. Inntjeningen fra prosjektet må også beskrives. Det bør utredes en ordning med konsesjonskraft fra vindkraft, tilsvarende den som gjelder for vannkraft. Konsekvensutredningen må klargjøre hvordan man kan sørge for tilbakeføring av naturen til opprinnelig tilstand, både praktisk og økonomisk, etter at anlegget legges ned. Fylkesmannen i Vest-Agder sier i en uttalelse til NVE av at de i hovedsak er positive til planer for etablering av vindkraftverk, som er fornybar energi med oftest relativt små krav til direkte naturinngrep.

5 Side 5 Fylkesmannen mener at meldingen i for liten grad formidler informasjon om størrelsen av og naturvirkninger av den planlagte vindparken og tilhørende infrastruktur. Landskapet hvor vindparken er planlagt beskriver Fylkesmannen som et åpent heilandskap som er lite berørt av inngrep, med unntak av de to kryssende kraftlinjene. På grunn av sin høyde og bevegelse, vil vindmøllene blir et mer eller mindre iøynefallende element fra heiområdene i sør og vest, fra Åna-Sira og fra Lundevatn. Vindparken forventes å redusere opplevelsen av landskapet i negativ retning. Områdets kvaliteter gjør at det er verdifullt for naturopplevelser og er egnet for turgåing, og Fylkesmannen mener at områdets verdi for tradisjonelt friluftsliv vil bli vesentlig redusert. Ut fra planområdets beskaffenhet og urørthet er det sannsynlig at planområdet er i bruk av orrfugl og annen fuglefauna tilknyttet heiområdene. Verdien av området for vilt vil ifølge Fylkesmannen bli redusert som følge av tiltaket. Området er dessuten i korridoren for sørgående rovfugltrekk. Bebyggelsen på Håskog, Allestad, Gumpefjell og Åna-Sira vil kunne bli plaget av støy fra vindparken. Kommunen er gjennom kopi av uttalelsen gitt det rådet å kreve at utbygger utarbeider reguleringsplan for anlegget. Til forslaget til utredningsprogram har Fylkesmannen følgende kommentarer: Landskap For å få en formening om inntrykket av de store vindmøllekonstruksjonene i landskapet, mener Fylkesmannen at tredimensjonal animasjon av den planlagte vindparken med innsyn fra relevante ståsted tas i bruk. Visualiseringen må dekke standpunkter fra Rv 44/Botnevatnet, fra innenfor planlagt landskapsvernområde sør for Rv44, fra gården/atkomstvei Allestad, fra sør i Lundevatnet og fra Åna- Sira. I tillegg vil det være viktig å visualisere anlegget fra gangveien opp fra Åna-Sira til Eikeli og fra Gjersdalområdet, begge i Rogaland fylke. Biologi Det eksisterer lite informasjon områdets flora og fauna, herunder fugl, og Fylkesmannen mer derfor at det ikke er tilstrekkelig at konsekvensutredningen baserer seg på informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, lokale organisasjoner og jaktlag. Det forutsettes at konsekvensutredningen inkluderer feltundersøkelser som i tilstrekkelig grad avklarer disse forholdene. Særlig er det viktig at konflikter med rovfugltrekket og evt. andre fugletrekk, samt hekkefugl utredes gjennom en egen undersøkelse. Støy Det forutsettes at støyutredningen, i tillegg til utarbeidelse av støysonekart, tar opp problematikken omkring støy i vindskyggeområder. Andre forhold Det må redegjøres for hvor og hvordan adkomst til fjellplatået og internveiene i området skal opparbeides. Områdets beskaffenhet og topografi kan bidra til at terrenginngrepene blir større enn det man forventer ved etablering av en vindpark. Riggområder og forurensningsvurderinger forventes beskrevet i tilstrekkelig grad. Rogaland fylkeskommune sier følgende i brev til NVE av : Håskogheia vindkraftpark er planlagt plassert nær riksvei 44. Denne veien er viktig i reiselivssammenheng, både i forhold til bilturister og ikke minst for sykkelturister, da den er trasé for den internasjonale Nordsjøsykkelruta (North Sea Cycle Route). Det er derfor viktig at de visuelle virkningene av vindkraftparken fra riksvei 44 blir grundig vurdert i konsekvensutredningen.

6 Side Sentrale myndigheter og interesseorganisasjoner Direktoratet for naturforvaltning (DN) sier i en uttalelse til NVE av at beskrivelsen av tiltaket må være mer konkret dersom det skal være mulig å drøfte konsekvensene av tiltaket, fordi virkningene for mange fagfelt vil variere med omfanget av utbyggingen og utformingen av anlegget. Til det foreslåtte utredningsprogrammet har DN følgende kommentarer: - Konsekvensutredningen må gi mer eksakt informasjon om tiltaket, særlig hva angår antall og størrelse på vindturbinene og totalt planlagt utbyggingsomfang. Det kan gjerne angis flere alternative løsninger, og nullalternativet (ingen utbygging) må konsekvensutredes. DN viser til faktaarket Melding om planlegging av vindkraftverk generelle anbefalinger til utredningsprogram, som er vedlagt uttalelsen, når det gjelder krav til utredning av miljøkonsekvenser. - For landskap må utredningsprogrammet utvides med et krav om en landskapsfaglig analyse, en beskrivelse av landskapets visuelle kvaliteter, særtrekk og verdier og en vurdering av tiltakets landskapsmessige påvirkning. - Konsekvensutredningen må gi en beskrivelse av opplevelseskvalitetene i området og inneholde en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dem, i tillegg til beskrivelsen av faktisk bruk av området til friluftsliv. - Det bør gjennomføres nye feltregistreringer for å kartlegge biologisk mangfold i influensområdet, og det må vurderes hvilken økologisk funksjon området har for de artene som har tilhold der. DN anbefaler at metodikken i DNs håndbøker om kartlegging av biologisk mangfold og vilt blir brukt i kartleggingen. - Reduksjonen av inngrepsfrie områder bør tallfestes og kartfestes i konsekvensutredningen, som også bør beskrive verdien av slike gjenværende inngrepsfrie områder langs kysten. DN presiserer til slutt at vindkraftverk er en type anlegg som er underlagt reguleringsplikt etter 23 i plan- og bygningsloven. Riksantikvaren sier i brev til NVE av at det er viktig at utbyggingsplanene blir konkretisert og kartfestet tidlig i prosessen med utarbeidelse av konsekvensutredningen. Vedlagt uttalelsen er en faglig vurdering fra Vest-Agder fylkeskommune, som bl.a. beskriver planområdet som et av få i Vest- Agder hvor det fremdeles drives skjøtsel av lyngheiene, og at heiene her fortsatt er bare og i hovedsak uten kratt og trær. Videre har fylkeskommunen gitt opplysninger om kjente kulturminner i planområdet, bl.a. middelalderbosetninger. Som grunnlag for konsekvensutredningen må turbinstørrelse og plassering av vindmøllene, samt intern infrastruktur og nettilknytning være fastlagt, men det må gjerne presenteres klart definerte alternativer. Konkretisering og kartfesting er nødvendig som grunnlag for realistiske visualiseringer, slik at konsekvensene for landskap og kulturmiljø kan vurderes. Tilsvarende detaljeringsnivå er nødvendig for å kunne vurdere eventuelle konflikter med kulturminner innenfor planområdet, bl.a. gjennom undersøkelser av automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven 9. Riksantikvaren understreker at det ved fastsetting av utredningsprogram bør presiseres at vindkraftverk er større anleggstiltak som er underlatt reguleringsplikt etter plan- og bygningsloven 23. Riksantikvaren har følgende forslag til konkretisering av utredningsprogrammet for kulturminner og kulturmiljø:

7 Side 7 Områdebeskrivelse og verdivurdering: - Det avgrenses et influensområde med den visuelle fjernvirkningen som utgangspunkt (i samarbeid med landskapstema). - Det gis en kortfattet beskrivelse av influensområdets kulturhistorie. - Evt. kulturmiljøer omtales og avgrenses. - Det gjøres verdivurderinger av området og evt. avgrensede kulturmiljøer. Innenfor planområdet må det gjøres mer detaljerte undersøkelser av kulturminner og kulturmiljø. Det gjelder også infrastruktur og andre tiltak i tilknytning til realisering av tiltaket. - Automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete og andre nyere tids kulturminner samt kulturmiljøer innen planområdet kartfestes og beskrives. - Det foretas registreringer av automatisk fredete kulturminner innen planområdet. Det bør gjennomføres undersøkelser etter kulturminnelovens 9. - Det gjøres verdivurderinger av området og evt. avgrensede kulturmiljøer og kulturminner. Vurdering av konsekvenser: - Tiltakets direkte og indirekte konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i forhold til grad av berøring, skjemming, reduksjon av kilde- og opplevelsesverdi vurderes, herunder visuell påvirkning. - Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, nærmere undersøkelser av kulturminner og kulturmiljø før gjennomføring av tiltaket. - Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til, undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket på kulturminner og kulturmiljø. - Avbøtende tiltak og plantilpasninger i forhold til kulturminner og kulturmiljø vurderes. For øvrig mener Riksantikvaren at de kulturhistoriske elementene i landskapet må behandles av fagfolk og på lik linje med øvrige aspekter. Standpunkt for visualisering må også velges med kulturmiljø som utgangspunkt, i samarbeid med fylkeskommunens kulturminneetat. Det er viktig at tiltakshaver holder god kontakt med Vest-Agder fylkeskommune om konsekvensturedningen. Statens landbruksforvaltning ber i sin uttalelse til NVE av om at konsekvenser for landbruksinteressene også tas med i konsekvensutredningen, da området nyttes til beiting, ifølge meldingen. Norsk Ornitologisk Forening, Lista lokallag representerer fugleinteressene i de vestre delene av Vest-Agder, og kommer med sine merknader i brev til NVE av De sier at kunnskapen om fuglefaunaen i det planlagte området for vindparken er forholdsvis dårlig. Derfor anbefaler de derfor at det i konsekvensutredningen gjennomføres en fullstendig taksering/kartlegging av hekkefuglene i planområdet, slik at hekke- og tilholdsområder for rødlistede arter og eventuelle rike områder kan skånes både for vindmøller og tilførselsveier. Feltundersøkelser må fortrinnsvis utføres i tiden fra april til juli. Planområdet har trolig tilknytning til hovedtrekkruten for rovfugl langs Sørvestlandet. Det kan i så fall antas at en betydelig del av Norges bestand av hauker, våker, kjerrhauker og falker trekker gjennom området. Det bør derfor gjennomføres grundige feltundersøkelser for å kartlegge hvilke trekkveier/- korridorer rovfugler og eventuelle truede eller sårbare arter benytter gjennom området. Feltundersøkelsene må utføres i perioden fra august til oktober.

8 Side 8 Åna-Sira velforening kommer med en uttalelse til NVE oversendt per epost Den generelle innstillingen til fornybar energi i bygda er positiv, men de finner det paradoksalt at slike prosjekter ikke kan bygges uten økonomisk støtte i form av elsertifikater. Det planlagte anlegget vil berøre Åna-Sira både som et enormt inngrep i naturen og enkelte vil få utsikt til deler av anlegget fra sine boliger. Dette vil komme i tillegg til Titania sitt anlegg for malmproduksjon og Sira-Kvina sitt kraftverk, som også er store naturinngrep. Videre foreligger det planer om lagring av radioaktivt avfall i Jøssingfjord minutter fra Åna-Sira. Velforeningen mener det er grenser for hva en så liten bygd kan tolerere av industri og ødelagt natur, uten å få fordeler av å gi til fellesskapet. Arbeidsplasser og eiendomsskatt i forbindelse med vindkraftprosjektet vil være goder som tilfaller Flekkefjord kommune, framholder Åna-Sira velforening. Derimot er det innbyggerne på Sokndal-siden av Åna-Sira som vil påføres visuelle konsekvenser og støy. Velforeningen frykter at bygging av vindmøller vil kunne føre til at Åna-Sira vil oppleve mer fraflytting, og at eiendommer vil bli mindre attraktive og dermed mindre verdt. Turistnæringen er i vekst i Åna-Sira. Nordsjøvegen som passerer bygda, og det er planer for satsing på turistnæring som kan skaffe inntekter til bygda. Man er redd for hvilken innvirkning vindkraftprosjektet vil ha på disse planene. Vindkraftprosjektet vil ikke føre med seg noe positivt for Åna-Sira, avslutter Åna-Sira velforening. Mattilsynet sier i en uttalelse til NVE av at nedre del av Lundevatnet er drikkevannskilde for Åna-Sira vannverk, som er eid av Sokndal kommune. Vannverket forsyner ca 260 personer i Åna-Sira og en stor næringsmiddelbedrift, Finny Sirevåg AS. Vannverket har inntak i utløpet av Lundevatn og har kun enkelt vannbehandling (siling, alkalisering og desinfeksjon med UV). Det er ikke gjort klausuleringer eller spesielle beskyttelsestiltak knyttet til vannkilden eller området der vanninntaket skjer. Den planlagte vindparken på Håskogheia vil grense tett opp til den delen av Lundevatnet hvor vanninntaket til Åna-Sira ligger. Mattilsynet viser til forskrift nr 1372 om vannforsyning og drikkevann 4 (forbud mot forurensning av vannforsyningssystem dersom dette kan medføre fare for forurensning av drikkevannet), og ber om at det klarlegges hvilken eventuell fare for forurensning av drikkevannet både bygging og drift av vindmølleparken vil kunne representere. 3.4 Tekniske instanser og selskap Luftfartstilsynet sier i brev av at de forventer at Norsk Hydro ASA må utrede konsekvenser for luftfarten som følge av det planlagte tiltaket. Statnett SF sier i brev til NVE av at vindkraftverket på Håskogheia vil bedre effekt- og energibalansen i området i tunglast, og vil ved enkelte feilsituasjoner bidra til å avlaste ledninger i sentralnettet. Det vil være systemmessig riktig å se denne vindparken i sammenheng med de andre vindkraftplanene i området. Det er startet opp et prosjekt som har som formål å finne en optimal nettløsning for innpassing av ulike mengder vindkraft i området mellom Stavanger og Åna-Sira. Prosjektet ledes av Lyse Nett AS, og Statnett deltar i prosjektet sammen med aktuelle vindkraftaktører og lokale everk. Statnett forutsetter at kraftverkets forbruk av reaktiv effekt kompenseres slik at vindkraftverket ikke påvirker nettet negativt. Det vises til Forskrift om systemansvaret (FoS), Retningslinjer for tekniske krav til anlegg i norsk hovednett (KtA) og Sintef Energiforsknings rapport TR A5329, Retningslinjer for nettilkobling av vindkraftverk. Statnett forutsetter at vindkraftverket oppfyller kravene i FoS og KtA.

9 Side 9 Lyse Nett AS sier i en uttalelse per epost av at 50 MW vindkraftproduksjon ut på 60 kvnettet ut fra Åna-Sira vil føre til at de to 60/11 kv-transformatorene i Åna-Sira kraftverk vil blir forholdsvis hardt belastet. 300/11 kv-transformatoren i kraftverket kan også bli litt overbelastet ved full produksjon i Åna-Sira kraftverk og alle kraftverk tilknyttet 60 kv-nettet og underliggende distribusjonsnett samtidig. Det er derfor viktig med god kontroll på reaktiv effektproduksjon og forbruk i vindparken, slik at reaktiv effekt ikke fører til større overbelastning av transformatorene enn nødvendig. Videre kan det i sjeldne og kortvarige situasjoner, ved feil i nettet og kanskje ved stor produksjon i mange kraftverk samtidig, bli nødvendig å redusere den totale produksjonen. Lyse Nett forutsetter at Håskogheia vindpark utstyres for å kunne delta i en slik reduksjon av total kraftproduksjon når det er nødvendig. Lyse Nett viser til Statnetts veiledende spesifikasjon av systemkrav til vindkraftanlegg i Norge (VtV), foreløpig i høringsversjon. Det opplyses om at det er i ferd med å utarbeides en dynamisk analyse for å vurdere krav til vindkraftverk tilknyttet regionalnett og sentralnett i Sør-Rogaland, som skal være ferdig i løpet av juni då. Resultatene fra denne analysen bør inngå i konsekvensutredningen for Håskogheia vindpark. Agder Energi Nett AS (AEN) kommer med sine merknader til meldingen i brev til NVE av Her går det fram at selskapet som netteier er positiv til etablering av vindparker så fremt vindparkene tilfredsstiller de funksjonskrav og anbefalinger som er gitt i IEC Wind turbine generator systems, SEfAS rapport TR A5329 Retningslinjer for nettilkopling av vindkraftverk og NVEs forskrift om Krav til leveringskvalitet i kraftsystemet. AEN forventer at konsekvensutredningen vil dokumentere at følgende forhold ved nettilknytningen av vindparken ivaretas: - Krav til spenningsgrenser og termisk overføringskapasitet i regionalnettet - Krav til stabilitet i regionalnettet - Krav til spenningskvalitet i regionalnettet AEN anser det som viktig at tiltakshaver innhenter og utveksler informasjon med de aktuelle aktørene som berøres av nettilknytningen, dvs. Lyse Nett, Sira Kvina kraftselskap, Dalane Energi, Statnett og AEN. For disse selskapene vil det være spesielt viktig å motta informasjon om planlagt nettilknytning og tilhørende driftsbilde i regionalnettet. Dersom Norsk Hydro skal knytte seg til nettet via AENs eksisterende 66 kv kraftledning gjennom planområdet, forutsetter dette at AEN får konsesjon for oppgradering denne kraftledningen, som går mellom Søyland transformatorstasjon og Åna-Sira kraftstasjon. Oppgraderingen av denne kraftledningen, som er gammel og i dårlig forfatning, innebærer en tverrsnittsøkning som var allerede planlagt før vindparkplanene var kjent. Videre vil det forutsette at tiltakshaver og AEN kommer til enighet om forutsetningene for nettilknytningen, herunder anleggsbidrag og evt. restriksjoner for bruk av linjen. AEN anser det ikke som hensiktsmessig at vindparken mater inn på 66 kv-nettet mot Øye transformatorstasjon, fordi dette nettet ikke har tilstrekkelig termisk overføringskapasitet for et vindkraftanlegg av denne størrelsen. Løsningen med egen produksjonslinje fra vindparken til Åna-Sira kraftstasjon er den beste systemtekniske løsningen, mener AEN. Sira-Kvina kraftselskap opplyser i brev til NVE av om at de har produksjon og innmating på 150 MW fra Åna-Sira kraftverk til sentralnettet (300 kv) og regionalnettet (66 kv). Videre

10 Side 10 opplyser de om at oljeselskapet BP planlegger et likeretteranlegg på 100 MW til forsyning av oljefeltet Valhall i Nordsjøen. Innmating av 50 MW vindkraft vil i spesielle lastsituasjoner kunne medføre begrensninger og flaskehalser i eksisterende nettsystem. Dersom planene om vindpark videreføres, bør det i konsekvensutredningen gjennomføres en samlet teknisk/økonomisk vurdering av nettforholdene, spesielt konsekvensene for eksisterende linjenett og kraftanlegg. 3.5 Grunneiere og privatpersoner Kjell Ove Elve bor i Elve, sør i Lund kommune og sier i brev til NVE av at har i utgangspunktet er positiv til prosjektet. Han sier videre at eventuell bygging av vindmøller på Allestad og Gumpefjellheia vil føre til at vindturbinene vil bli visuelt dominerende for beboerne på Elve. Dersom vindturbinene trekkes vestover mot Lundevannet som følge av motstand mot prosjektet i området Kvanvik Hogstad, vil de bli mer sjenerende for beboerne på Elve. Kjell Ove Elve ønsker på denne bakgrunn at det utarbeides en datasimulert skisse som viser vindturbinenes grad av dominans i terrenget. Arne Hogstad opplyser i brev til NVE om at han vil være den mest skadelidende av naboene til det planlagte vindkraftverket, fordi han eiendom ligger for en stor del langs sørsiden av Botnevann. Han vurderer å satse på turisme og opplevelsestilbud i naturen, spesielt i tilknytning til vannet. Det finnes også hyttetomter ved Botnevann som kan være aktuelle for salg. Selv har han hytte ved Botnevann, som gir ro og avkobling i hverdagen. Han mener at etablering av en vindpark på Håskogheia vil ødelegge rekreasjonsverdien og inntektsmulighetene på mer enn halve eiendommen hans. Fra før går det en 300 kv kraftledning over den. Vindparken vil medføre både visuell og lydmessig forurensning. Mange andre grunneiere i området og store deler av bygda Åna-Sira vil få ulemper fra vindparken. Hogstad mener at det skulle værer unødvendig å plassere slike anlegg i nærheten av bebyggelse, men at man heller burde satse på opprustning av eksisterende vannkraftverk. Han frykter dessuten at den storstilte satsingen på vindkraftutbygging vil medføre behov for nye, store kraftledninger. På denne bakgrunn håper Hogstad at denne utviklingen stanses, og at dette prosjektet ikke blir tillatt bygget. Vedlegg til uttalelsen er Hogstads leserinnlegg om saken i lokalavisen, egne visualiseringer og kart over området. 4 NVEs vurdering På bakgrunn av meldingen, høringsuttalelsene og egne vurderinger, har NVE utformet et utredningsprogram for det planlagte Håskogheia vindkraftverk med tilhørende infrastruktur, jf eget brev til Norsk Hydro ASA om dette. Et utredningsprogram skal inneholde de punkter som er listet opp i vedlegg II i forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige i forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant og skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning når man skal ta stilling til om, eller på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningen skal i nødvendig grad omfatte utredningskrav i vedlegg II i den nye forskriften om konsekvensutredninger. I stedet for punkt e) i forskriftens vedlegg II fastsetter NVE nærmere hva som skal utredes i et eget utredningsprogram. De spesifikke utredningskravene vil variere mellom ulike tiltak, og NVE avgjør hvilke temaer som er beslutningsrelevante for den planlagte vindparken.

11 Side 11 Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt, og omtaler både problemstillinger som skal belyses og framgangsmåte. Med de tillegg og presiseringer som er tatt inn i utredningsprogrammet, antar NVE at konsekvensutredningen vil gi et godt grunnlag for å ta beslutninger om vindkraft bør etableres i området. 4.1 Supplerende utredningskrav til det foreslåtte utredningsprogrammet NVE har tatt utgangspunkt i det forslaget til utredningsprogrammet som Norsk Hydro ASA la frem i meldingen. I tillegg er høringsinnspill, egne vurderinger og erfaring fra fastsettelse av andre utredningsprogram lagt til grunn. Forslaget til utredningsprogram er supplert og presisert med blant annet følgende utredningskrav: Landskap Vest-Agder og Rogaland fylkeskommuner og Fylkesmannen i Vest-Agder peker på en del konkrete punkter som tiltaket bør visualiseres fra. NVE ber om at nær- og fjernvirkning av inngrepet synliggjøres fra representative steder ved hjelp av fotorealistiske teknikker, og viser spesielt til de standpunktene som er foreslått. Valg av fotostandpunkter for visualiseringene bør foretas i samråd med regionale og lokale myndigheter. Vest-Agder fylkeskommune sier at visualiseringene må omfatte nødvendig bygg og tiltak, herunder veier, og at de må inneholde kjente referansepunkt/objekter. De bør også vise de samlede anleggene. NVE vil utredningsprogrammet kreve at estetiske/visuelle virkninger av tiltaket, herunder tilhørende kraftledninger og veier, beskrives og vurderes, og at tiltaket visualiseres fra representative steder. Visualiseringene skal også omfatte nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet vindparken. Utover dette anbefaler NVE at tiltakshaver utarbeider visualiseringene i samråd med lokale og regionale myndigheter. Med bakgrunn i innspill fra Riksantikvaren og NVEs egne vurderinger, ber NVE om at det utarbeides et synlighetskart som avklarer tiltakets synlighetsområde og visuelle påvirkning. NVE ber også om at det utarbeides aktuelle løsninger for en vindpark med intern infrastruktur, herunder aktuelle plasseringer av vindmøller, nettilknytning, interne veier i parken og nødvendig innkjøringsvei. Direktoratet for naturforvaltning ønsker at utredningsprogrammet utvides med et krav om landskapsfaglig analyse og at opplevelseskvalitetene i området beskrives. NVE ber om at utredningene under temaet Landskap, gir en omtale av områdets landskapstype og dens tåleevne overfor fysiske inngrep. Det bes i tillegg om en omtale av hvordan tiltaket vil påvirke oppfattelsen av landskap, naturog kulturmiljøet. Kulturminner og kulturmiljø Riksantikvaren påpeker at standpunkt for visualiseringene også må velges med kulturmiljø som utgangspunkt, og ber om at tiltakshaver samarbeider med fylkeskommunens kulturminneetat om dette. NVE forutsetter at Norsk Hydro i samråd med Vest-Agder fylkeskommune velger relevante standpunkter for visualiseringer med utgangspunkt i verdifulle kulturminner/kulturmiljø. Riksantikvarens krav om at kjente automatisk fredete og nyere tids kulturminner, samt potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner skal beskrives og vurderes, tas inn i utredningsprogrammet. NVE er positiv til at disse vises på kart. NVE ber også om at verdien av kulturminnene vurderes. I tråd med ønske fra Riksantikvaren, ber NVE om at direkte og indirekte konsekvenser av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø beskrives og vurderes. NVE ber videre om at det redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med automatisk fredete og nyere tids kulturminner kan unngås ved plantilpasning.

12 Side 12 Videre ber Riksantikvaren om at konsekvensutredningen inneholder en vurdering av behovet for og eventuelt foreslår undersøkelse med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket på kulturminner og kulturmiljø. Under et eget tema kalt Oppfølgende undersøkelser ber NVE om at det gis en vurdering av og eventuelt foreslås oppfølgende undersøkelser for de fagtemaer hvor dette anses relevant. Friluftsliv og ferdsel Sokndal kommune ber i sin uttalelse om at virkningene av tiltaket for beboere og friluftsliv i Sokndal kommune også blir tatt med i konsekvensutredningen. NVE forutsetter at utredningene som omhandler temaene friluftsliv og bebyggelse også omfatter berørte interesser i Sokndal kommune. Direktoratet for naturforvaltning ber om at konsekvensutredningen beskriver den faktiske bruken av området til friluftsliv. Dette er et utredningskrav som NVE finner det naturlig å ta inn i utredningsprogrammet under temaet Friluftsliv, i tillegg til vurderinger av tiltakets påvirkning på utøvelsen av friluftsliv, sannsynligheten for ising og behov for sikring mot isingsproblemer. Denne utredningen skal skje ved gjennomgang av eksisterende dokumentasjon og eventuelt kompletteres med samtaler med lokal og regionale myndigheter og andre lokale interesser. Vest-Agder fylkeskommune ber om en beskrivelse av eventuelle restriksjoner på friluftslivet som følge av tiltaket i utbyggingsfasen, i driftsfasen og i tilbakeføringsfasen, og at eventuell omlegging av turstier/-veier må utredes. Disse utredningskravene blir ivaretatt under temaet som omhandler Friluftsliv og ferdsel, hvor NVE bl.a. ber om at tiltaket vil påvirke dagens bruk av området, herunder eventuelle restriksjoner for friluftslivet, vurderes. Biologisk mangfold Fylkesmannen i Vest-Agder forutsetter at det foretas feltundersøkelser i forbindelse med innhentingen av informasjon om flora og fauna, herunder fugl. Mulige konflikter med rovfugltrekket, andre eventuelle fugletrekk og hekkefugl er særlig viktig å få utredet. Direktoratet for naturforvaltning mener også det bør gjennomføres feltregistreringer for å kartlegge biologisk mangfold i influensområdet. DN mener at det dessuten må vurderes hvilken økologisk funksjon området har for artene med tilhold i området. Norsk Ornitologisk Forening ved Lista lokallag anbefaler at det gjennomføres en fullstendig takseing/kartlegging av hekkefuglene i planområdet, og at det gjennomføres grundige feltundersøkelser for å kartlegge trekkveier og korridorer for rovfugl og eventuelle truede eller sårbare arter gjennom området. Utredningsprogrammet omfatter krav om at fugle- og dyrelivet i området skal beskrives, og tiltakets påvirkning på sjeldne, truede eller sårbare arter og vilt i planområdet skal vurderes. Herunder omfattes også trekkveier og hekkende fugl og fuglebiotoper i planområdet. I den grad eksisterende informasjon ikke er tilstrekklig for å foreta en forsvarlig kartlegging og vurdering av konsekvenser for biologisk mangfold i henhold til utredningsprogrammet, må det gjennomføres feltbefaringer. DN anbefaler videre at metodikken i DNs håndbøker om kartlegging av biologisk mangfold og vilt blir brukt i kartleggingen. NVE mener at det er opp til fagutreder å finne den mest hensiktsmessige metoden for utredningsarbeidet, men vil anbefale at det vurderes om utredningene skal følge metodikken fra DNs håndbøker. Støy og skyggekast Støypåvirkning for bebyggelse og friluftsliv som følge av vindparken med tilhørende anlegg skal vurderes, herunder forventet støynivå ved nærmeste bebyggelse og mulige endringer i støynivået over tid. Fylkesmannen i Vest-Agder mener at støyutredningen også må ta opp problematikken omkring

13 Side 13 støy i vindskyggeområder. NVE ber om at det gjøres en vurdering av hvorvidt vindskygge kan forventes å påvirke utbredelsen av støy. Vest-Agder fylkeskommune krever at utredningen klarlegger hvilke områder som vil bli utsatt for refleksblink fra vindturbinene. NVE ber om at en vurdering av hvorvidt skyggekast og refleksblink kan påvirke bebyggelse og friluftsliv, og eventuelt hvor stort omfanget vil bli i forhold til variasjon gjennom året og døgnet. Landbruk På bakgrunn av Statens landbruksforvaltnings uttalelse og NVEs egne vurderinger, innføres det i utredningsprogrammet et eget tema om landbruk. Her skal landbruksinteressene beskrives, og tiltakets eventuelle virkninger for landbruket vurderes. Avbøtende tiltak skal også vurderes. Annen arealbruk Mattilsynet ber om at konsekvensutredningen klargjør hvilken eventuell fare for forurensning av drikkevannet som bygging og drift av vindparken vil kunne utgjøre. NVE har på bakgrunn av dette innspillet og egne vurderinger inkludert er krav om at tiltakets påvirkning på andre arealbruksinteresser, herunder områder båndlagt til drikkevannsformål, beskrives. Direktoratet for naturforvaltning ber om en tall- og kartfesting av tapet av villmarkspregede og inngrepsfrie områder, og at verdien av slike gjenværende inngrepsfrie områder langs kysten beskrives. NVE ber om at tiltakets virkning for inngrepsfrie områder beskrives kort. Luftfartstilsynets krav om at konsekvenser for luftfarten som følge av tiltaket må utredes tas til følge ved at utredningsprogrammet får et eget tema om luftfart. NVE ber om at tiltakets eventuelle påvirkning på omkringliggende anlegg og aktivitet knyttet til luftfart skal beskrives under temaet Annen arealbruk. Infrastruktur / Samfunnsmessige virkninger Fylkesmannen i Vest-Agder krever at konsekvensutredningen redegjør for hvor og hvordan adkomst til fjellplatået og internveiene i området skal opparbeides, samt at riggområder og forurensningsvurderinger beskrives i tilstrekkelig grad. Dette er, etter NVEs vurdering, relevante utredningskrav som det er naturlig å ta inn i utredningsprogrammet under et eget tema kalt Infrastruktur. Kravet om forurensningsvurderinger inkluderes under utredningstemaet Samfunnsmessige virkninger. Agder Energi Nett peker på forhold vedrørende tekniske forhold i forbindelse med nettilknytningen av vindparken som de mener bør dokumenteres gjennom konsekvensutredningen. Dette gjelder krav til spenningsgrenser, termisk overføringskapasitet, stabilitet og spenningskvalitet i regionalnettet. Sira Kvina kraftselskap mener at en samlet teknisk/økonomisk vurdering av nettforholdene, spesielt konsekvensene for eksisterende linjenett og kraftanlegg må gjennomføres. NVE ber i utredningsprogrammet om at det skal gis en kortfattet beskrivelse av nettmessige begrensninger i området, og behov for forsterkninger i regional- og sentralnettet skal beskrives. NVE vil imidlertid opplyse om at Norsk Hydro ASA inngår i en prosjektgruppe som skal vurdere slike tekniske og økonomiske forhold i forbindelse med de mange vindkraftprosjektene som planlegges i Sør-Rogaland og tilgrensende områder i Vest-Agder. Gruppen ledes av Lyse Nett AS, og NVE har bedt Lyse Nett AS om å invitere Agder Energi Nett AS inn i denne prosjektgruppen, sammen med andre berørte nettog produksjonsselskaper. NVE forutsetter at gruppens sluttrapport vil avklare de forholdene som etterlyses i forbindelse med nettilknytningen av denne og andre vindparker i området. Vest-Agder fylkeskommune mener at konsekvensutredningen må gi en beskrivelse av hvordan tilbakeføringen av naturen til opprinnelig tilstand etter nedlegging av anlegget skal skje, praktisk og

14 Side 14 økonomisk. NVE ber om at det redegjøres for hvordan anlegget skal fjernes og terrenget istandsettes etter nedlegging av vindparken, samt at antatte kostnader ved nedleggingen oppgis. Vindforhold og økonomi Under temaet Vindforhold og økonomi ber NVE bl.a. om at vindressursene i planområdet beskrives med middelvindhastighet gjennom året, at prosjektets antatte investeringskostnad, drifts- og vedlikeholdskostnader beregnes og at antall vindtimer og anleggets forventede levetid oppgis. Vest- Agder fylkeskommune ønsker at inntjeningen fra prosjektet beskrives. NVE finner ikke grunnlag for å pålegge tiltakshaver å gjøre antagelser om fremtidig kraftpris, da slike antagelser vil være for usikre til at de kan tillegges vekt. Annet Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren mener det må stilles krav om konkretisering og kartfesting av tiltaket, blant annet for å kunne få realistiske visualiseringer og vurdere konflikter med kulturminner. Turbinstørrelse og -plassering, intern infrastruktur, nettilknytning og utbyggingsomfant må være fastlagt, men det må gjerne presenteres klart definerte alternativer. NVE ber i utredningsprogrammet om at det fremlegges kart over aktuelle plasseringer av hver enkelt vindmølle, kabelfremføring, nødvendige bygg og konstruksjoner knyttet til vindparken og veinettet i vindparken. NVE legger imidlertid opp til at en eventuell konsesjonssøknad med konsekvensutredninger kan omfatte utbyggingsløsninger innenfor et avgrenset område som er fleksibel med hensyn på valg av type, størrelse og antall vindmøller. Størrelsen på vindmøller øker stadig, og det er ikke mulig å si hvilke vindmøller som er tilgjengelig på markedet ved utbyggelsestidspunktet. Mange aktuelle vindparklokaliteter i Norge, slik som Håskogheia, er også planlagt i kupert terreng. Detaljplassering av vindmøllene vil derfor være svært avgjørende både for energiproduksjonen til vindparken og for belastningene på vindmøllene og dermed deres levetid. For å oppnå optimal utnyttelse av et område må det normalt gjøres omfattende vindmålinger og simuleringer. NVE ser det derfor som hensiktsmessig med en viss fleksibilitet med hensyn på vindmøllestørrelse og plassering av møllepunkter innenfor det avgrensede planområdet. Aktuelle alternativer for møllestørrelse og møllepunkter skal imidlertid fremgå av utredningene. Eventuelle forskjeller i virkninger for natur, miljø og samfunn for ulike aktuelle utbyggingsløsninger skal også beskrives i konsekvensutredningen. Dersom endelig plassering av vindturbinene eller nødvendige veier, bygninger og konstruksjoner avviker fra det som er lagt til grunn for konsekvensutredningene, vil det til en eventuell konsesjon bli stilt vilkår om at det skal utarbeides en detaljplan som viser endelig utbyggingsløsning. Detaljplanen skal utarbeides i samarbeid med berørt kommune. 4.2 Utredningskrav som ikke er tatt med i utredningsprogrammet Noen høringsinstanser har i sine uttalelser fremmet utredningskrav som NVE ikke finner beslutningsrelevante. Andre utredningskrav vil etter NVEs vurdering fanges opp av mer generelt formulerte utredningskrav i utredningsprogrammet. Landskap Flere høringsinstanser, herunder Flekkefjord kommune, påpeker at visualisering ved hjelp av tredimensjonal animasjon vil gi et bedre grunnlag for å kunne vurdere anleggenes visuelle påvirkning på omgivelsene. Det er NVEs erfaring at visualisering basert på fotografier gir et godt inntrykk av tiltakets visuelle effekter. Vi vil imidlertid be om at Norsk Hydro vurderer å gjennomføre visualisering

15 Side 15 ved hjelp av tredimensjonal animasjon, dersom det forventes at dette vil bidra vesentlig til å illustrere anleggenes faktiske visuelle virkninger. Kulturminner og kulturmiljø Vest-Agder fylkeskommune mener det må foretas arkeologiske registreringer i området, også når det gjelder nyere tids kulturminner, mens Riksantikvaren sier at det bør gjennomføres undersøkelser etter kulturminnelovens 9 i forbindelse med konsekvensutredningen. Forholdet til undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 bør avklares i samarbeid mellom tiltakshaver og kulturminnemyndighetene. NVE er av den oppfatning at det vanligvis vil være hensiktsmessig at undersøkelsesplikten oppfylles i etterkant av endelig konsesjonsvedtak, fordi ønsket plassering av vindmøller, veier og annen infrastruktur da vil være avklart. Etter Riksantikvarens oppfatning er det nødvendig med en kortfattet beskrivelse områdets kulturhistorie. NVE mener at utredningskravene under temaet Kulturminner og kulturmiljø er tilstrekkelige for å vurdere konsekvensene av tiltaket på dette området, og vil derfor ikke be om en historisk beskrivelse som omtalt over. 4.3 Annet Reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Fylkesmannen i Vest-Agder, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren sier i sine uttalelser at det bør utarbeides reguleringsplan for tiltaket. Flekkefjord kommune, som planmyndighet har uttalt at tiltaket er av en slik karakter at en eventuell utbygging bare kan skje etter reguleringsplan. Det er den berørte kommune som må ta stilling til hvordan tiltaket skal behandles etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. NVE har, som ansvarlig myndighet etter forskrift om konsekvensutredning, et koordineringsansvar. Det betyr at det er ønskelig at en eventuell reguleringsplanprosess samordnes i tid med behandlingsprosessen etter energiloven og forskrift om konsekvensutredning. 0-alternativ Direktoratet for naturforvaltning ber om en beskrivelse av 0-alternativet, dvs. videre utvikling dersom tiltaket ikke realiseres. NVE ber om at det gis en kort beskrivelse av 0-alternativet i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II, bokstav a). Nettilknytning Norsk Hydro informerte NVE i brev av om at det kan være aktuelt å velge 132 kv spenningsnivå for nettilknytningen av vindparken. Dette har sammenheng med Norsk Hydros andre vindkraftprosjekt på Tellenes i Sokndal og Lund kommuner, som vil ha samme tilknytningspunkt som Håskogheia vindpark. Norsk Hydro ser behovet for å kunne vurdere spenningsnivået 132 kv for begge prosjektenes produksjonslinjer, og ber om å kunne konsekvensutrede for et spenningsnivå på inntil 132 kv for kraftledningen fra Håskogheia vindpark til innmatingspunktet i Åna-Sira. NVE ber Norsk Hydro om å legge til grunn for konsekvensutredningen den løsningen for nettilknytning som anses mest hensiktsmessig i en teknisk og økonomisk sammenheng. Det kan eventuelt fremmes og utredes ulike alternativer for nettilknytningen.