Telemedisin Sogn og Fjordane

Transkript

1 0 Telemedisin Sogn og Fjordane Eit samhandlingsprosjekt mellom KS/kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde Sluttrapport fase juni 2014 Telemedisin Sogn og Fjordane 1

2 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektnamn Telemedisin Sogn og Fjordane Prosjekteigar Helse Førde og KS v/26 kommunar i Sogn og Fjordane Prosjektleiar Anne Margrethe Øvsthus Telemedisin Sogn og Fjordane 2

3 Deltakarar i prosjektet Styringsgruppa Adm. direktør Jon Bolstad, Helse Førde, leiar Rådmann Ørjan Raknes Forthun, KS/Eid kommune Helse- og sosialsjef Kjell Idar Dvergsdal, KS/Gaular kommune Direktør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, Helse Førde Avd.sjef AAM Robert Brennersted, Helse Førde Samhandlingssjef Vidar Roseth, Helse Førde Tillitsvald Ralf Einar Johannessen, Fagforbundet Tillitsvald Wenche Kristin Røkenes, NSF Prosjektgruppa Ass. rådmann John Olaf Røhme, Luster kommune Kommuneoverlege Jan Helge Dale, Flora kommune Dagleg leiar Helge Ulvestad, Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt Kommunelege Trond Inselseth, Nordfjord interkommunale legevakt Kommunelege Frode Myklebust, LV, Indre Sogn Seksjonsleiar Trude Lindesteg, Hudavdelinga Helse Førde Avd.overlege Nevrologisk poliklinikk Stig Hegrestad, Nevrologisk avdeling, Helse Førde Ambulansesjef Stian Sægrov, Helse Førde Prosjektleiar Arnstein Ivesdal, Helse Førde (Nordfjord sjukehus) Seksjonsleiar Albert Olaf Fedje, Helse Førde (Lærdal sjukehus) Prosjektleiar Elin Brekke Grinde, Helse Førde (Nordfjord sjukehus) Tillitsvald Randi Aven, Fagforbundet Tillitsvald Arthur Norevik, NSF Rådgjevarar IKT avdelinga Helse Førde v/jarle Øen Prosjektleiar Nordfjordprosjektet Elin Brekke Grinde Seevia AS v/jørn Mikalsen Tromsø Telemedicine Consult v/bodil Bach Oppstarttidspunkt Sluttidspunkt Dato Sign Anne Margrethe Øvsthus prosjektleiar Telemedisin Sogn og Fjordane 3

4 Innhald FORORD Oversikt og samandrag Kva er gjennomført, kva er under arbeid og kva gjenstår Vegen vidare Telemedisin Sogn og Fjordane Bakgrunn Mål for prosjektet Omfang og metode Aktivitetar i prosjektet Hovudoppgåve og leveranse Organisering av prosjektet Gjennomføring av prosjektet Overordna framdriftsplan Teknisk og organisatorisk infrastruktur Framdrift, kostnad og kvalitet IKT tenester og infrastruktur Organisering av IKT tenester Teknisk infrastruktur i kommunane Behov for bandbreidde Kostnader med auka bandbreidde Val av type utstyr Førebuing og teknisk installasjon i kommunane Norsk Helsenett (NHN) Brukarstøtte Manglande midlar til å kjøpe utstyr Samhandling mellom helsepersonell ved hjelp av ny teknologi Retningsliner og rutinar ved innføring av telemedisin føresetnader og prosess Retningsliner for bruk av videokonferanse Juridiske retningsliner Takstar ved telemedisinske pasientkonsultasjonar Informasjon og kommunikasjon i prosjektet Resultat og tilrådingar i prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane 4

5 6.1 Bakgrunn og føresetnader Pasientkonsultasjonar Hud- og sårbehandling Organisering og omfang Utforming av telemedisinske tenester i hudfaget Pasientforløp Rutinar og prosedyrar IKT utstyr Opplæring Resultat og evaluering Videobasert akuttmedisinsk konferanse VAKe Kommunikasjon og kompetanse Framtidas lokalsjukehus samarbeid mellom Nordfjord sjukehus og kommunane i Nordfjord Omfang og metode Hovudoppgåve og leveransar i prosjektet Framdriftsplan Gjennomføring Informasjon og forankring Kjøp av utstyr Tysdagsundervisning Virtuelle møterom Utfordringar i delprosjektet Informasjonsspreiing og innhenting Bestillingstid for utstyr Nettkapasitet Tidsbruk Gevinstrealisering Etter prosjektslutt Vedlegg Oversikt over utstyr innkjøpt i prosjektet Retningsliner ved bruk av video Juridiske retningsliner Rutinar ved bruk av telemedisin i pasientbehandlinga Telemedisin Sogn og Fjordane 5

6 13.5 Pasientforløp Takstar ved bruk av telemedisin i helsetenesta Telemedisin registrering i DIPS Avtale om utplassering av utstyr FORORD Telemedisin Sogn og Fjordane har hatt eit godt nettverk av samarbeidspartar i prosjektet. Seevia AS ved Jørn Mikalsen har vore konsulent og ein viktig bidragsytar i prosjektet. Likeins var TTC, Tromsø Telemedicine Consult, ved Bodil Bach med i oppstartinga av prosjektet. Takk til begge for jobben som er gjort. Norsk Helsenett (NHN) har vore avgjerande for god tilrettelegging og bruk av telemedisin og videokonferansar. I tett samarbeid med Telemedisin Sogn og Fjordane har dei utvikla sitt tilbod om trygg og sikker IKT samhandling i helsesektoren. I tillegg opprettar dei brukarstøtte 24/7 der både kommunar og helseføretak kan få hjelp om det oppstår problem. Takk til Norsk Helsenett for godt samarbeid. I tillegg vil ein rette ei særskilt takk til avdelingssjef/overlege Øystein Vatne ved hudavdelinga i Helse Førde og til fastlege ved Sunnfjord medisinske senter i Florø, Normund Svoen, for deira entusiastiske medverknad til at ein har lukkast med pilotar og prosjekt. Ei takk også til alle andre som har bidratt til ein god prosess og gode resultat så langt. Telemedisin Sogn og Fjordane 6

7 1 Oversikt og samandrag Telemedisin Sogn og Fjordane er eit samhandlingsprosjekt med deltaking frå Helse Førde HF, KS og dei 26 kommunane i fylket. Dei utvalde fagområda i prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane har vore å utvikle telemedisinske tenester innan for pasientkonsultasjonar, t.d. mellom fastlege og spesialist i sjukehus, VAKe, videobasert akutt kommunikasjon mellom akuttrom ved lokalsjukehusa og spesialist ved Førde sentralsjukehus. Kommunikasjon og kompetanse, utvikle undervisning og møteverksemd ved bruk av video «Framtidas lokalsjukehus» utvikling av telemedisinske tenester mellom Nordfjord sjukehus og kommunane i Nordfjord. Bruk av telemedisin og video vil i eit fylke som Sogn og Fjordane vere særs veleigna der det er lang reiseveg og store avstandar. Gjennom prosjektet har ein fått på plass IKT infrastruktur, auke i nettkapasitet, sett i verk og testa ut ei rekkje området der telemedisin og bruk av video er særs veleigna. Kapittel 2 handlar om bakgrunnen for at Telemedisin Sogn og Fjordane kom i gang, mål for prosjektet, omfang, aktivitetar, hovudoppgåve, leveransar og organisering av prosjektet. Prosjektet føresette å vare eitt år. Ein har gjennomført mandatet med omsyn til aktivitetar og leveransar. Prosjektet har ikkje komme i mål når det gjeld at alle 26 kommunane i Sogn og Fjordane skulle ha teke i bruk utstyret til sommaren Det er derfor bestemt at ein held fram prosjektet i ein fase 3. Kapittel 3 viser framdriftsplan for prosjektet fram til Kapittel 4 tek føre seg teknisk og organisatorisk infrastruktur. Innføring av ny teknologi og endringar i samhandlingsmønster tek tid, og arbeidet har vore meir omfattande enn kva ein såg føre seg når prosjektet starta. Manglande avsetting av midlar i kommunane til innkjøp av utstyr har også medverka til at prosjektet krev meir tid. Men ein opplever no aukande merksemd og interesse for innføring av telemedisin i kommunane og hos helsepersonell. Ulike kommunale IKT selskap organiserer IKT tenestene i kommunane. Det er Nordfjordnett, Sunnfjord/Ytre Sogn IKT (SYS IKT), Sogn og Fjordane fylkeskommune og Årdal, Lærdal og Aurland (ÅLA). Samtidig er det Helse Vest IKT som organiserer IKT tenestene i spesialisthelsetenesta. Norsk Helsenett SF er eit nasjonalt statsføretak som innanfor ramma av nasjonal IKT politikk skal ivareta nasjonale interesser. Telemedisinprosjektet har hatt eit godt samarbeid til alle desse, men det har teke tid å få på plass naudsynt teknisk struktur og samarbeid. Norsk Helsenett har vore ein særs viktig samarbeidspart i prosjektet. Samtaler via telemedisin/video tilslutta Norsk Helsenett skjer i eit kryptert og lukka system. Det er eit krav at pasientkonsultasjonar og møter der pasientar vert diskutert mellom helsepersonell, skal det skje i eit kryptert og lukka system. Helseinstitusjonar må derfor vere tilslutta Norsk Helsenett for å kunne samtale om slike tema. Sommaren 2014 innfører Norsk Helsenett nye tenester, inkludert adressekatalog, ved bruk av telemedisin i helsetenesta. Telemedisin Sogn og Fjordane 7

8 Kommunane i Sogn og Fjordane er knytt til Norsk Helsenett, men det har vist seg at det er for liten nettkapasitet til å innføre omfattande bruk av telemedisin og videokonferansar. Rapporten tek føre seg behov for bandbreidde og kostnader med auka kapasitet. Kapittelet viser også ein oversikt over kva den enkelte kommune må førebu før dei kan ta i bruk telemedisin. Kapittel 5 viser utarbeidde pasientforløp, rutinar for samhandling, retningsliner for å bruke video, juridiske retningsliner for bruk av telemedisin i pasientbehandling. Kapittelet omhandlar også den største utfordringa med å innføre telemedisinske tenester, nemleg manglande takstar hos allmennlegar, fastlegar og legevakt ved bruk av telemedisin. Prosjektet har greia ut saka og sendt brev til Helse Vest RHF og bedt dei påverke statlege organ til å innføre takstar ved telemedisin. Saka er og sendt til Den norske lægeforening som forhandlar om takstbruk for allmennlegar. For sjukehusa er det innført telemedisinske takstar gjennom ISF. Kapittel 6 10 viser resultat i prosjektet knytt til dei ulike områda for innføring av telemedisin. Kapittel 7 handlar om pasientkonsultasjonar via telemedisin der hud- og sårbehandling har vore fagområdet der ein har prøvd ut telemedisin. Kapittelet handlar om organisering, rutinar, IKT utstyr og opplæring. Sidan til er det gjennomført 59 pasientkonsultasjonar, noko ein er særs nøgd med. Det er gode tilbakemeldingar på bruk av telemedisin ved pasientkonsultasjonar og ein legg opp til å vidareføre erfaringane til nye fagområde. Kapittel 8 gjev ein oversikt over bruk av teleslag i Sogn og Fjordane, der akuttrommet ved lokalsjukehuset vert kopla opp til nevrologvakt ved FSS når pasientar med mistanke om hjerneslag kjem til lokalsjukehuset. Det har vore gjennomført 16 slike konsultasjonar mellom lokalsjukehus og nevrolog ved FSS, likt fordelt mellom Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus. Kapittel 9 har overskrifta kommunikasjon og kompetanse. Kapittelet beskriv ulike former for å bruke video i undervisning og møter. Det er lagt vekt på at undervisning og formidling av fag skal skje ved å nytte faste organisatoriske strukturar som Høgskulen i Sogn og Fjordane, Utviklingssenter for sjukeheimar og heimeteneste og Helse Førde HF. Ein beskriv korleis ein kan nå felles undervisningsrom/møterom via eit såkalla «virtuelt møterom». For dei som er knytt til Norsk Helsenett, kan ein bestille slikt møterom og få tildelt eige nummer for oppkalling. Døme på virtuelt møterom er auditoriet ved Førde sentralsjukehus. Helsepersonell i kommunane, som har videoutstyr, kan dermed enkelt kople seg på undervisning som skjer her. Slike møterom kan nåast både via Norsk Helsenett og via Lync. Kapittelet beskriv også korleis video kan nyttast i møter. Døme på dette er deltaking i NAV dialogmøte, møter ved utskriving av pasient, kommunikasjon mellom legevakt og pasient og ikkje minst generelle møter av meir administrativ art. Kapittel 10 omhandlar kommunikasjon mellom Nordfjord sjukehus og kommunane i Nordfjord med utgangspunkt i utviklingsprosjektet som er gjennomført. Sluttrapport «Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus» kapittel 9 legg føringar for korleis dei ser bruk av telemedisin som støtte til samhandling i Nordfjord. Telemedisin Sogn og Fjordane 8

9 Måla er omtala slik: - Pasientane skal få raskare og betre koordinert utgreiing og behandling. - Ta i bruk telemedisin i pasientbehandlinga i Nordfjordregionen. - Telemedisin som nyttig verktøy i samhandling internt i kommunane i Nordfjord og innan spesialisthelsetenesta. - Arbeid med å ta i bruk telemedisinløysingar vert knytt opp til fylgjande område: skadepoliklinikk, eldremedisin, rehabilitering og sårpoliklinikk - Ta i bruk telemedisinløysingar i samband med undervisning og rettleiing frå Nordfjord psykiatrisenter og Nordfjord sjukehus til sjukeheimane i kommunane i Nordfjord. Styringsgruppa i telemedisin prosjektet vedtok at ein del av pengane avsett til dette skulle nyttast til innkjøp av videostudio til sjukeheimane i Nordfjord. Rett utstyr sentralt plassert for helsepersonell var avgjerande for at ein skulle få gjennomført prosjektet. Prosjektet har såleis finansiert eitt studio til ein sjukeheim i kvar av Nordfjord-kommunane. Det er etablert felles undervisning til helsepersonell i kommunane, tysdagsundervisning. Det er utarbeidd eige program der dei som skal delta koplar seg til eit virtuelt møterom. Nokre utfordringar har også her teke tid; nettkapasitet i Norsk Helsenett, bestillingstid for utstyr og informasjon og forankring i kommunane. Prosjektet relatert til «Framtidas lokalsjukehus» har vart i 6 månader og det har vore nødvendig å bruke denne tida for å få implementert utstyr og teke det i bruk. I vidare arbeid med telemedisin, må ein halde fram med å gjennomføre måla fastsett i utviklingsprosjektet. Kapittel 11 tek føre seg mogelege gevinstar som kan hentast ut av dette prosjektet. Det er laga ein oversikt over alle områda som prosjektet har omhandla. Dei store gevinstane får ein først og fremst på redusert reiseverksemd, tettare samhandling mellom helsepersonell og raskare tilgang til spesialist og dermed raskare behandlingsstart. Kapittel 12 gjev ein oversikt over prioriterte område for vidareføring av telemedisin etter at det er vedteke å halde fram med prosjektet i to år. Kapittel 13 gjev ein samla oversikt over vedlegga til rapporten. Denne rapporten har som formål å oppsummere det som er gjennomført i prosjektet i fase 2. Den er viktig for Helse Vest RHF si vidare planlegging av telemedisin og den skal vere ein viktig reiskap for andre som ynskjer å innføre bruk av telemedisin. Telemedisin Sogn og Fjordane 9

10 1.1 Kva er gjennomført, kva er under arbeid og kva gjenstår Tiltak Gjennomført Under arbeid Gjenstår Pasientkonsultasjonar innan hud- og sårbehandling Intern samhandling i Helse Førde Samhandling mellom Helse Førde og kommunane Syte for gode pasientforløp, retningsliner og rutinar Implementering av utstyr, undervisning og gjennomføring Akuttfunksjonar (VAKe) kommunikasjon mellom akuttrom ved lokalsjukehus og FSS Observasjon, undersøking og behandling av pasientar i akuttfasen t.d. teleslag Bruk av utstyret til kronikarar, t.d. eldre med samansette problemstillingar Vurdere mobile løysingar, t.d. overføring av bilete frå ambulanse, kommunikasjon med legevakt Kommunikasjon mellom sjukehus, kommunale sjukeheimar, utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester, legevakt og sjukehus Framtidas lokalsjukehus samhandling mellom lokalsjukehus og kommunar i regionen Pasientane skal få raskare og betre koordinert utgreiing og behandling. Ta i bruk telemedisin i pasientbehandlinga i Nordfjordregionen. Telemedisin som nyttig verktøy i samhandling internt i kommunane i Nordfjord og innan spesialisthelsetenesta. Arbeid med å ta i bruk telemedisinløysingar vert knytt opp til fylgjande område: skadepoliklinikk, eldremedisin, rehabilitering og sårpoliklinikk Ta i bruk telemedisinløysingar i samband med undervisning og rettleiing frå Nordfjord psykiatrisenter og Nordfjord sjukehus til sjukeheimane i kommunane i Nordfjord. Teknisk infrastruktur og føresetnader Norsk Helsenett SF utvikla nye tenester inkl. brukarstøtte etter samarbeid med prosjektet Nettkapasitet og bandbreidde Førebu kommunane på installasjon av telemedisinsk utstyr Utarbeide oversikt over IKT utstyr for telemedisin Informasjon og samarbeid med IKT selskap i fylket Telemedisin Sogn og Fjordane 10

11 1.2 Vegen vidare Koordineringsrådet har vedteke å halde fram med prosjektet «Telemedisin Sogn og Fjordane» fase 3 i to år. Det er viktig å gjennomføre bruk av telemedisin og videokonferansar i helse- og omsorgssektoren både i kommunar og sjukehus i Sogn og Fjordane. Det vert utarbeidd eige mandat for fase 3. Telemedisin Sogn og Fjordane 11

12 2 Telemedisin Sogn og Fjordane Telemedisin Sogn og Fjordane er eit samhandlingsprosjekt med deltaking frå Helse Førde HF, KS og dei 26 kommunane i fylket. Med Sogn og Fjordane sin geografi, spreidde busetnad og lange avstandar er bruk av telemedisin/videokonferansar særdeles veleigna for å redusere reiseaktivitet, redusere miljøbelastninga og ikkje minst bidra til auka kvalitet på helsetenestene ved tettare samhandling mellom helsepersonell. 2.1 Bakgrunn Med bakgrunn i inngått delavtale mellom alle kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde om «Samarbeid om IKT-løysingar lokalt» og gjennomført forprosjekt «Telemedisin Sogn og Fjordane - fase 1» i perioden , ynskte alle dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde HF å gjennomføre eit hovudprosjekt med sikte på å ta i bruk telemedisin/videokonferanse i helse- og omsorgssektoren. Prosjektet har også vore ein del av gjennomføring av samhandlingsreforma som har som mål at helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk ny og meir teknologi for å fremje nye samhandlingsmåtar og nye måtar å levere helse- og omsorgstenester på. Telemedisinske løysingar kan legge til rette for at helse- og omsorgstenester i større grad kan ytast lokalt, nærare der folk bur. Dette kan bidra til at det er praktisk mogleg å gjennomføre kompetanseoverføring og kompetanseheving for aktuelle personellgrupper. Dette vil i sin tur kunne bidra til kvalitet i tenestene og grunnlag for nye tilbod. 2.2 Mål for prosjektet Målet har vore at pasientflyt og behandling skal betrast ved at telemedisin understøttar diagnostisering, behandling og oppfølging uavhengig av geografiske forhold, og ved at telemedisin kan legge til rette for kompetanseoverføring og rettleiing. Pasientane skal få betre tilbod av helsetenester lokalt i kommunal regi framfor på sjukehus dersom telemedisinske løysingar kan gjere dette fagleg godt og trygt. Auka tryggleik og betre kvalitet på tenestene for pasientane. Pasienten skal kjenne seg tryggare når ein kan ta inn spesialistkompetanse via telemedisin for å ta felles avgjerder i samarbeid med lokalt helsepersonell. Kvaliteten på tenestetilbodet skal betrast gjennom slikt samarbeid. Betre kvalitet på avgjerdene. Spesialistar tek avgjerder basert på levande bilde og lyd, i staden for berre lyd. Raskare og meir målretta avgjerder. Helsetenesta kan danne seg eit betre samla bilde av en situasjon lokalt i kommunen (t.d. ved ulukke), kan ein ta raskare avgjerder i forhold til å sende pasientane til rett behandlingsnivå med ein gong. Effektiv bruk av tid for pasientar/brukarar og helsepersonell. Reiser og pasienttransport kan med telemedisin gje redusert miljøbelastning, økonomisk innsparing og tida kan nyttast til konsultasjonar/ behandling framfor reisetid. Telemedisin Sogn og Fjordane 12

13 Lik og konsistent bruk av telemedisinske løysingar i fylket. Felles tilnærming og bruk av telemedisin, samt like prosedyrar og rutinar gir raskare og større grad av konsistent tilgang til informasjon på tvers av organisatoriske nivå og einingar i Sogn og Fjordane. Helsepersonell/ vikarar vil kjenne løysingar og prosederer uavhengig av lokasjonar. Reduserte kostnader. Ved å kunne behandle pasientane nærare heimen unngår ein unødvendig transport til sjukehusa. 2.3 Omfang og metode Prosjektet har hatt som mål å innføre bruk av telemedisin både i primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta, samt utvikle rutinar for samhandling via telemedisin mellom nivåa. Prosjektet har gjort dette ved - Informasjon, undervisning og forankring hos leiarar og brukarar - Organisering og samhandling - At utvalde fagområde skulle prioriterast og overføringsverdien til nye områder skal takast omsyn til under vegs - Innkjøp av utstyr - Å legge til rette for implementering, opplæring og iverksetting - Å nytte videoløysingar til andre møte og kurs (utover telemedisin), for å gjere tilsette kjende og trygge i forhold til praktisk bruk - Å legge til rette for at val av utstyr har tilrådde kravsspesifikasjonar som kunne knytast til Norsk Helsenett. Dette for å oppnå ynskt og sikker samhandling i regionen. Dei valde fagområda som skulle utviklast i løpet av prosjektet, har vore: - Hud og sårbehandling desentraliserte tenester o Intern samhandling i Helse Førde o Samhandling mellom Helse Førde og kommunane o Syte for gode pasientløp, undervisning og rettleiing o Implementering av utstyr, undervisning og gjennomføring - Akuttfunksjonar (VAKE-løysing) - kommunikasjon mellom akuttrom i lokalsjukehus og FSS o Observasjon, undersøking og behandling av pasientar i akutt fase, t.d. teleslag o Bruk av utstyret til kronikarar, t.d. eldre med samansette problemstillingar o Vurdere mobile løysingar, t.d. overføring av bilde frå ambulanse, kommunikasjon med sjukeheimar. - Kommunikasjon mellom sjukehus, kommunale sjukeheimar og legevakter, o Undervisning og utvikling av samarbeid mellom sjukeheimar, utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, legevakt og sjukehus. - Framtidas lokalsjukehus samhandling mellom lokalsjukehus og kommunar i regionen Det har vore lagt stor vekt på å involvere fagpersonell og tilsette. Det har vore arbeidd med organisatoriske forhold og kultur relatert til bruk av telemedisin ved informasjon og orienteringar til alle kommunar. Erfaringane frå fagområda hud og sårskade og akuttfunksjonar vil danne eit godt Telemedisin Sogn og Fjordane 13

14 grunnlag og vere mal for vidare utrulling av andre fagområde. Undervegs i prosjektet har det også komme fram ynskje om å ta i bruk telemedisin på andre fagområde enn dei som ligg i mandatet. Prosjektleiinga har gitt informasjon og tilbydd opplæring til andre som vil ta i bruk telemedisin når det har vore ynskje om det, men det er ikkje teke inn som del av prosjektet. Døme på slike avdelingar er barnehabilitering, smittevern, psykisk helsevern. Parallelt med dette hovudprosjektet har Seevia AS, Helse Førde HF og NAV gjennomført eit forprosjekt innanfor området dialogmøte med NAV. Målet var å teste ut, analysere og utvikle ein eskalerbar teknisk arkitektur som ville bidra til enklare samhandling i dialogmøter mellom arbeidsgjevar, legane og NAV. Målet har vore å kunne utvikle ei felles løysing som kan nyttast nasjonalt og støtte dei tryggleikskrava og brukarbehova som blir stilt frå helsesektoren og NAV. Omtale og resultat av dette arbeidet vil ligge føre i eigen plan. 2.4 Aktivitetar i prosjektet - Informert og motivert primær- og spesialisthelsetenesta til å ta i bruk telemedisinske løysingar. - Utarbeidd ei felles teknisk arkitekturløysing for implementering av telemedisin i Sogn og Fjordane, som samtidig kan nyttast vidare i andre regionar (Helse Vest). - Utarbeidd felles rutinar for bruk av telemedisinske løysingar som støtter samarbeidet mellom Helse Førde og kommunane. - Innhenta og koordinert informasjon frå ulike fagområda og dei involverte lokasjonar som ønskjer å implementere telemedisinsk utstyr. - Kartlagt behov for telemedisinsk utstyr i høve til dei valde fagområda og kva løysingar som bør implementerast. - Koordinert innkjøp, implementering, opplæring i kommunane og helseinstitusjonane. - Utarbeidd mal/avtale for godkjenning av implementering og opplæring som lokal eigar av utstyr kan signere og gjennom det verifisere at leveransen er gjennomført. - Saman med brukarane utarbeidd felles rutinar og prosedyrar, gjennomføre undervisning og rettleiing slik at utstyret kan takast i bruk utan opphald etter implementering. I tillegg var det ynskjeleg å - Vurdere etablering av eit felles digitalt forum for å utveksle og dele informasjon til alle kommunane. Viser til seinare omtale av heimeside. 2.5 Hovudoppgåve og leveranse Prosjektet har hatt fokus på å legge til rette for gode telemedisinske løysingar hos dei ulike samarbeidspartane. Dette er gjort mellom anna ved Dialog og forankring med leiarar og brukarar i forkant og undervegs for varige løysingar Utvikla gode pasientløp ved kommunikasjon via telemedisin Utvikla rutinar og retninglinjer for organisering og samhandling Telemedisin Sogn og Fjordane 14

15 Innkjøp av utstyr Implementering av, opplæring og oppfølging i bruk av telemedisinske løysingar og videokonferanse Evaluere gjennomføring av prosjektet 2.6 Organisering av prosjektet Prosjektet har vore organisert med ei styringsgruppe og ei prosjektgruppe. I tillegg vart det oppnemnt ei prosjektleiing som har arbeidd med innføring av telemedisin frå sommaren 2013 og fram til utgangen av juni Prosjektet har hatt prosjektleiar i 75 % stilling og IKT medarbeidar som har brukt ein stor del av stillinga til dei tekniske utfordringane som har vore undervegs. I tillegg har det vore ein delprosjektleiar i full stilling ved Nordfjord sjukehus for å gjennomføre definert område innanfor «Framtidas lokalsjukehus». 3 Gjennomføring av prosjektet Ved prosjektstart vart det utarbeidd ein overordna framdriftsplan. Planen har vore fylgt og er gjennomført med unntak av punktet om utrulling av telemedisinske tenester til alle kommunane. Det har vist seg at det var for ambisiøst, jf. omtale under pkt. 4 om risikoar i prosjektet som er omtala nedanfor. Telemedisin Sogn og Fjordane 15

16 3.1 Overordna framdriftsplan ID Telemedisin Sogn og Fjordane Hovudprosjekt Start Slutt Varighet ,8u aug 2013 sep 2013 okt 2013 nov 2013 des 2013 jan 2014 feb 2014 mar 2014 apr 2014 mai 2014 jun Oversende prosjektdirektiv og dokument for kartlegging av utstyr til kommunane ,2u 3 HUD & SÅRBEHANDLING ,4u 4 Gjennomføre intern organisering/ kommunikasjon HFD ,2u 5 Pilot med 3 kommunar u 6 Utarbeide pasientløp for hud&sår mellom HFD og kommunane ,6u 7 Utrulling til øvrige kommunar u 8 AKUTTFUNKSJONAR ,4u 9 VAKE løysingar kommunikasjon mellom lokalsjukehus/fss ,4u 10 Mobile løysingar ambulanse, testperiode ,4u 11 Teleslag ,4u 12 KOMMUNIKASJON MELLOM SJUKEHUS, SJUKEHEIMAR, LEGEVAKT ,8u 13 Undervisning og møter mellom instanser i primærhelsetenesta ,8u 14 FRAMTIDAS LOKALSJUKEHUS ,8u 15 Samhandling mellom lokalsjukehus og kommunar i Nordfjord ,8u 16 GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING AV IVERKSETTE AKTIVITETAR ,2u 17 EVALUERING OG RAPPORT ,2u Telemedisin Sogn og Fjordane 16

17 4 Teknisk og organisatorisk infrastruktur I fase 1 av prosjektet vart det gjennomført ein risikoanalyse som viste risikoar og utfordringar som kunne oppstå i arbeidet. Dette kapittelet vil beskrive konsekvensane av dei utfordringane ein såg gjennom framlagt risikoanalyse i fase Framdrift, kostnad og kvalitet Innføring av ny teknologi og endringar i samhandlingsmønster mellom fleire sjølvstendige forvaltningsnivå har kravd tid og vore meir omfattande enn det ein kanskje såg for seg i starten av prosjektet. Det har teke tid for kommunane å avsette pengar og prioritere arbeidet med innføring av telemedisin. Tekniske forhold har også gjort at prosjektet har måtte bruke lenger tid enn føresett. Erfaringa viser at eitt år vart for kort tid til å gjennomføre alle måla som låg i prosjektmandatet. Ei av utfordringane i prosjektet har vore manglande avsetting av midlar til kjøp av utstyr innanfor prosjektperioden, jf nedanfor. Styringsgruppa for Telemedisin Sogn og Fjordane vedtok derfor å kjøpe inn naudsynt utstyr til at prosjektet kunne gjennomførast med pilotar og testar. Dette har vore svært viktig for gjennomføring av prosjektet. Helsepersonell må prøve ut teknisk utstyr og teste det i praksis om det skal bli ein suksess med vidare utbreiing til andre. Det har vore stort behov for informasjon og opplæring. Størst fokus har ein hatt på kommunane. Dette fordi det er mange kommunar og interne prosessar i kvar kommune tek tid. Det er gitt brei informasjon i ulike fora og det er gjennomført opplæring til dei som har teke i bruk telemedisin. Ein merkar aukande merksemd og motivasjon til å ta i bruk telemedisin. Etter informasjon til allmennlegar, t.d. SMS, Gloppen, Askvoll, Hyllestad, Selje uttrykker legane stor interesse og vilje til å ta i bruk telemedisinsk utstyr. Det har også vore ein motiverande faktor for legane at det vert priortert personleg utstyr på den enkelte sitt kontor. 4.2 IKT tenester og infrastruktur Organisering av IKT tenester Helse Førde HF og kommunane i Sogn og Fjordane får sine IKT-tenester frå ulike leverandørar. For kommunane sin del er det fire kommunale/fylkeskommunale interkommunale selskap som har ansvar for all IKT infrastruktur. Dette er Nordfjordnett som omfattar kommunane i Nordfjord inkludert Bremanger. SYS IKT som omfattar kommunane i Sunnfjord og ytre Sogn Sogn og Fjordane fylkeskommune som omfattar kommunane i indre Sogn ÅLA som omfattar kommunane Årdal, Lærdal og Aurland. Telemedisin Sogn og Fjordane 17

18 Helse Førde HF får sine IKT tenester levert frå Helse Vest IKT. Det er særdeles viktig i starten av eit prosjekt tilsvarande dette å knyte tett kontakt med IKT selskapa som leverer tenester til kommunane, og at kommunane informerer IKT selskapa om at det vil bli forventningar om medverknad i prosjektet. IKT selskapa er ein sentral og viktig samarbeidspart i eit prosjekt som dette. I desse interkommunale selskapa er det rådmennene i kommunane som utgjer styret for selskapet. Det er kommunane som gjennom vedtak og årlege budsjett bestemmer kva IKT selskapa skal prioritere. Tidleg kontakt og samarbeid med rådmennene i kommunane er derfor viktig når ein skal innføre telemedisin. KS har vore ein viktig samarbeidspart mellom Helse Førde HF, kommunane og prosjektet. Bestillingar til IKT selskapa har gått gjennom rådmennene i kommunane v/kontakt til leiar i rådmannsgruppa i kvar region i Sogn og Fjordane. Pr. mai 2014 er det etablert gode kontaktar og godt samarbeid til alle dei kommunale IKT selskapa som har vist stor evne til omstilling og gjennomføring av naudsynt infrastruktur for å lukkast med å ta i bruk telemedisin. Helse Vest IKT har ikkje prioritert telemedisin/video som del av dette prosjektet. Helse Vest IKT har vedteke i sitt styremøte å arbeide vidare med planlegging og overdraging av verksemd frå helseføretaka til Helse Vest IKT innanfor områda tele, signal, audio og video. Det vert tilrådd overdraging frå Prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane har hatt eit tett og godt samarbeid til Norsk Helsenett, jf. punkt Det samarbeidet har vore avgjerande viktig for både prosjektet og for Norsk Helsenett i utvikling av telemedisinske tenester Teknisk infrastruktur i kommunane Nettkapasiteten i Sogn og Fjordane har for liten bandbreidde for å ta i bruk telemedisin fullt ut, først og fremst gjeld dette kapasiteten i Norsk Helsenett. Kvar kommune enkeltvis har for så vidt tilstrekkeleg kapasitet, men alle 26 kommunar i Sogn og Fjordane ligg bak eit knutepunkt som er fordelt over 3 samband og som er knytt opp mot NHN (Norsk Helsenett). Desse knutepunkta er: Knutepun kt Kommunar Tal kommunar Askvoll, Fjaler, Flora,Førde,Gaular,Gulen,Hyllestad,Høyanger,Jølster,Naustdal,Solund Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Årdal, (Balestrand og Vik er via Leikanger) 8 Telemedisin Sogn og Fjordane 18

19 Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy 7 God nettverkskapasitet er ein viktig og avgjerande faktor for å få video med høg kvalitet. Låg bandbreidde kan gjev ustabile videosendingar med uklåre bilete. Normalt sett skal ein kunne ha eit akseptabelt bilete/lyd med ei bandbredde på 1.3 Mb, men Norsk Helsenett ser helst at ein har minimum 2Mb linjekapasitet til ei videosamtale. Dess fleire som er med samtidig, dess meir bandbreidde Behov for bandbreidde Ved innføring av telemedisin kravst det stor bandbreidde. Ein desktop samtale tek 1,3 Mb og eit studio kan ta opptil 4 Mb. Når ein samtidig skulle ta i bruk fleirpartssamtaler, ville behovet for bandbreidde auke. Når kommunane tok i bruk telemedisin/videokonferanse i større skala enn tidlegare, medførte dette ein auke i datatrafikken mot NHN. I tillegg har alle kommunane annan datatrafikk mot NHN, som og brukar same bandbreidda (elektronisk meldingsutveksling). Det er difor viktig at kommunane skaffar seg den naudsynte linjekapasitet som må til for å drifte dei ulike tenestene. Ved auka bruk av videomøter/videokonsultasjonar, tilrår NHN at bandbreidda vert auka til 100 Mb linjer fram til knutepunktet. Med bakgrunn i dette har NHN forhandla fram eit oppgraderingstilbod hos Telenor Kostnader med auka bandbreidde Alle desse knutepunkta er tidlegare oppgradert til 10 Mb linjer mot NHN. Ei oppgradering til 100 Mb vil påføre den einskilde kommune følgjande kostnader: Kvart av dei 3 knutepunkta har ein samla oppgraderingskostnad på kr 4.500, som må fordelast på kommunane. Dette er ein eingongs kostnad for kommunane. Oppgraderingane inkluderer også utstyrsoppgradering som vist under: Knutepunkt Tekniske endringar som må til Fiber OK, må ha ny router. (Har cisco 881) Her er den levert på Dig. ethernet og Cisco 1812, begge deler må bytast Fiber ok, må skifte router (Cisco 881) Oppgraderinga vil i tillegg gje kommunane ein prisauke pr. mnd. Den vil variere frå kommune til kommune, avhengig av kor mange kommunar som er tilslutta knutepunktet. Knutepunkt Forventa prisauke pr. mnd. for den einskilte kommune Prisauke på kr. 238,- pr. mnd. eks. mva. pr. kommune Prisauke på kr. 327,- pr. mnd. eks. mva. pr. kommune Prisauke på kr. 374,- pr. mnd. eks. mva. pr. kommune Telemedisin Sogn og Fjordane 19

20 4.2.5 Val av type utstyr Prosjektet har halde seg til inngått rammeavtale om levering av telemedisinsk utstyr og utstyr til videokonferanse. Viju har levert alt telemedisinsk utstyr som har vore brukt i prosjektet. Godt og moderne utstyr med enkel måte å ringe opp, kople til og gjennomføre videosamtale, er avgjerande for suksess og for at utstyret vil bli teke i bruk. Pris på utstyret og bruken av utstyret har endra seg undervegs i prosjektet, sjå punkt Prosjektet tilrår denne type utstyr: Cisco jabber og høgtalar bordmodell. Dette er eit HD kamera som kan koplast til eigen PC. Det har særdeles god kvalitet og er fullgodt til bruk for diagnostisering og vurdering av m.a. sår innan hudfaget. Det er ei rimeleg løysing som lett kan implementerast på eigen PC og kvar lege eller brukar kan dermed ha sitt eige telemedisinske utstyr på eige kontor. Utstyret kan koplast til PC via USB. Programvare for å bruke utstyret kan lastast ned frå Norsk Helsenett. Med dette utstyret kan ein gjennomføre pasientkonsultasjonar, møter, delta i undervisning frå eige kontor. Kamera har høgtalar, men best lyd får ein ved å ha ein laus bordmodell som via USB kan koplast til datamaskina EX60/EX90 Dette er ei «ein til ein» løysing som kan brukast på eige kontor. Når ein ikkje brukar den til videosamtale, kan den brukast som ordinær PC skjerm. Telemedisin Sogn og Fjordane 20

21 EX 60 har ein høveleg storleik og er den som mest brukt. Ex 90 er same skjerm, men større. Erfaringa i prosjektet er at ein EX60 høver godt på eit akuttrom eller skiftestove ved legesenter der fleire kan bruka same ustyr. Med eit slikt utstyr, og tillegg av Cisco jabber til kvar lege, har ein eit fullverdig utstyr til å gjennomføre telemedisin og videokonferansar Nettbrett Ein kan også bruke nettbrett for telemedisinske konsultasjonar og samtalar. Dette eignar seg først og fremst ved mobilt bruk, t.d. i heimesjukepleie og ambulanse. Via nettbrett kan ein også laste ned/installere programvare frå Norsk Helsenett og bruke nettbrettet på same måte som «ein til ein» løysing. Døme på bruk av nettbrett er sjukepleiar i heimetenesta som ynskjer samtale med fastlegen og der bilete er viktig supplement for avgjerd. Det kan også nyttast ved kontakt/vurdering av t.d. sår og sårbehandling mellom heimesjukepleie/sjukeheim og spesialsjukepleiar hud. I prosjektet i Sogn og Fjordane testar ein også ut bruken av nettbrett i kommunikasjon mellom ambulanse og legevaktslege Videostudio Prosjektet tilrår videostudio MX300G2 som ein kan få med ein eller to skjermar. Touch-panel med innlagt adressekatalog avløyser dei to fjernstyringane som vart nytta tidlegare. Slikt touch-panel er Telemedisin Sogn og Fjordane 21

22 knytt til kvart studio. Dette er utstyr som eignar seg for møterom der fleire skal delta i møtet eller undervisning. Med tilknyting til Norsk Helsenett og tilgang til virtuelle møterom, har ein svært godt utstyr for å kunne delta i aktivitetar der ein tidlegare måtte reise eller ikkje kunne delta. Det er månadsleige for bruk av denne type videostudio, medan alt personleg ustyr er gratis Serviceavtale Det er viktig at utstyret vert halde vedlike og at ein får oppgradering av ny programvare. Derfor er det viktig å inngå ei serviceavtale om oppfølging av utstyret Førebuing og teknisk installasjon i kommunane Prosjektet har definert følgjande spesifikasjonar og krav til ein kommune som vil ta i bruk telemedisin og videokonferanse. Formål Type utstyr Spesifikasjonar og krav 1. MX300G2, videostudio til bruk for kommunikasjon som møter og undervisning; enkeltvis og i grupper. Dette utstyret høver på aktuelle møterom. Vert tilrådd til sjukeheimar. 2. Cisco jabber videoløysing for PC/iPad for telemedisinsk/administrativt bruk. Dette utstyret høver som personleg utstyr, t.d. legekontor. Dette er eit økonomisk rimeleg system som gjev ein god funksjonalitet. Ved bruk av jabber PC løysing treng ein følgjande utstyr: a. Cisco kamera som er av HD kvalitet. Dette stettar krav til rask autofokus og skarpe bileter for m.a. bruk innan hud diagnostisering. b. Jabra høgtalar type 510 for tilkopling i PC. 3. Cisco EX60 er ein tilrådd bordmodell for bruk ved telemedisin. Denne har funksjon som eit videostudio, men er i mindre format og mest rekna som personleg kontorløysing. Det har ei enklare oppkopling enn Cisco jabber, men er ei dyrare løysing. Bruksområdet er det same. Ekstra mobilt kamera kan koplast til EX60. Utstyr på felles rom med fleire brukarar, t.d. skiftestove på legesenter, er EX60 ei god løysing. Det er viktig å standardisere utstyr med tanke på brukarstøtte. Telemedisin Sogn og Fjordane 22

23 Plassering av utstyret MX300G2 a. Videostudio med 1 eller 2 skjermar b. Plassering i møterom, bibliotek eller anne rom med plass for fleire deltakarar c. Plassering må vere slik at det er lett for helsepersonell (t.d. ved sjukeheimar/heimeteneste) og kunne delta i møter, undervisning og i dialog med andre kommunar og spesialisthelseteneste. d. Dersom kommunane har slikt utstyr frå før, kan sjølvsagt det nyttast vidare. Det er likevel viktig å vurdere ei plassering som er lett tilgjengeleg for helsepersonell. Cisco jabber: e. Kamera og evt. høgtalar bordmodell er først og fremst berekna på kontor (t.d. legekontor) Cisco EX60: f. Plassering på kontor, t.d. legekontor eller på eigna rom, t.d. fellesrom som skiftestove, sår-rom eller liknande ved legesenter. Krav til kapasitet og installasjon 1. MX300G2 a. Nettkapasitet 10 Mb, eit absolutt minimum er 4 Mb. b. Nettverksuttak i vegg på rom for installasjon av videoutstyr. c. Nettverksuttak må rutast til videolan 103, Norsk Helsenett. d. IP adresse for uttaket som Norsk helsenett må ha for oppkopling må noterast. e. El.uttak 230 V, 2 4 uttak f. Skal ein ha skjerm nr. 2 i. må det monterast veggfeste ii. HDMI kabel for tilkopling av skjerm nr.2 2. Cisco jabber a. Nettkapasitet 1,3-2 Mb pr. PC. Samla kapasitet må dimensjonerast i høve tal brukarar. Vi tilrår eit minimum på 10 Mb til t.d. eit legesenter. b. Mobilt breiband 3G og 4G kan også nyttast. c. For å ta i bruk dette utstyret, må ein etablere ein brukarkonto i Norsk Helsenett. Denne kan bestillast direkte hos Norsk Helsenett. Saman med brukarkontoinformasjon vil ein få tilsendt lenke for nedlasting av programvara. d. Installasjon må gjennomførast av IKT personell med administratortilgang. 3. Cisco EX60 a. Nettkapasitet 2 Mb. b. Samla kapasitet må dimensjonerast i høve tal brukarar. Telemedisin Sogn og Fjordane 23

24 Type nett Plassering av videostudio MX300G2 Best kapasitet får ein ved bruk av fiber. ADSL er ikkje tilrådd til videokonferanse pga. av avgrensa hastigheit som ein får ved denne type nettverk. Utstyret er primært berekna på møter og undervisning og prosjektet tilrår slikt utstyr til alle sjukeheimar. Plassering bør skje på møterom med plass for fleire deltakarar. Utstyret må plasserast slik at ein kan sjå og kommunisere mellom deltakarar i møtet og dei som er med via video. Ved 2-skjermsoppsett, bør den andre skjermen plasserast slik at alle klarer å sjå presentasjonen som vert vist. Jabber/bordmodellar Fleksibilitet Skalerbart Sikkerheit Levering av utstyr Montering av utstyr Plasserast på kontorpult og slik at ikkje uvedkommande kan sjå/høyre pågåande kommunikasjon. Sjølv om MX300G2 vert levert på sokkel/hjul, tilrår vi at det står fast og ikkje blir flytta til andre rom. Dette fordi det kan vere lett å skade utstyret under flytting. I tillegg krev bruk i andre rom at der også er nettverkspunkt med same IP adresse. MX300G2 er utvikla for å kunne bruke to skjermar. Skjerm nr. 2 kan etterbestillast seinare om ein finn at det er behov for det. Skal utstyret brukast til telemedisin, må det vere tilslutta Norsk helsenett (NHN) og kryptering må vere aktivert. Ved bestilling av utstyret må leveringsadresse verte oppgitt Kommunane må sjølve syte for installering og oppkopling av utstyret. Prosjektet kan gje råd og rettleiing ved bestilling og installasjon. Superbrukarar Opplæring av brukarar av utstyret Katalogoppsett Det bør vere minimum ein superbrukar til kvart utstyr. Prosjektet gjev opplæring til superbrukar i prosjektperioden. Prosjektet gjev opplæring til dei som skal bruke utstyret. Etter prosjektslutt må kommunane sjølve syte for opplæring til nye brukarar. Alle videosystem tilslutta Norsk Helsenett får installert adressekatalogen Seevia slik at det er enkelt å bruke utstyret på tvers av kommunar og andre som har behov for å bruke video. Norsk Helsenett legg til denne katalogen ved installasjon av utstyr. Denne katalogen er inkludert i prisen på tilbydd utstyr. Telemedisin Sogn og Fjordane 24

25 4.2.7 Norsk Helsenett (NHN) Formidling og kommunikasjon med pasientsensitive opplysningar må skje i kryptert og lukka system. Norsk Helsenett SF er eit statsføretak som innanfor ramma av nasjonal IKT politikk skal ivareta nasjonale interesse knytt til drift og utvikling av IKT infrastruktur i helse- og omsorgssektoren og legge til rette for og vere ein pådrivar for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling. Norsk Helsenett skal syte for sikker og formålstenleg infrastruktur for effektiv samhandling mellom deler av helse- og omsorgstenestene, og bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tenester til beste for både pasientar og befolkning. Norsk Helsenett skal kjenne helsesektoren og brukarane sitt behov og skal sikre at aktørane i helseog omsorgssektoren vert høyrde ved planlegging av drift av føretaket. Dette skal skje i tett dialog med m.a. brukarar, nasjonale myndigheiter, eigarar, kommunar og helseføretak samt leverandørar og andre sentrale interessegrupper. Norsk Helsenett SF er eigd av staten og forvalta av Helse- og omsorgsdepartementet. Norsk Helsenett er eigd av dei fire regionale helseføretaka; Helse Vest, Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Midt-Norge. Meir informasjon om Norsk Helsenett SF finn ein på Telemedisinprosjektet har hatt eit nært og godt samarbeid med Norsk Helsenett under heile prosjektperioden for å utvikle gode IKT tenester ved bruk av telemedisin og video. Dette samarbeidet har ført til at Norsk Helsenett, i samarbeid med telemedisinprosjektet, i har tilrettelagt ein IKT infrastruktur og eit tilbod som ivaretek både sjukehusa og kommunane på ein sikker og god måte. Tenestene frå NHN omfattar: Frå og med 1. juli 2014 oppgraderer Norsk Helsenett SF videotenesta med fleire nye funksjonar og tenester. Det betyr at bruk av alt personleg IKT utstyr som EX60/90, Cisco Jabber (t.d. utstyr på legekontor) vert fri bruk på. Ein betalar kun for videostudio som omfattar konferanseutstyr (t.d. MX300) som vert brukt i møterom, bibliotek osv. Prisen på bruk av slikt studio vert pr kr. 995,- pr. månad (eks mva.) Virtuelle møterom 1 Det vil, utan ekstra kostnader, vert oppretta virtuelle møterom for alle registrerte studio. I tillegg vil alle få høve til å opprette eigne virtuelle møterom for sine tilsette. Virtuelle møterom vil ha integrasjon mot Microsoft Lync. Lync er ikkje godkjent til bruk ved telemedisin. Bruk av fleirparts-tenester/mcu er inkludert i prisen som nemnt ovanfor Katalogteneste Gjennom Norsk Helsenett si videoteneste får kundane tilgang til en katalogteneste som inkluderer tilgang til Seevia AS sin katalogteneste. Denne kan integrerast mot Microsoft Lync og studio, og omfattar også øvrige brukarar av videostudio i Norge. 1 Virtuelt møterom betyr at alle deltakarar i eit møte ringer til eit felles nummer som alle får tilgang til. Ein kan delta i virtuelt møte både frå videostudio og personlege løysingar. Telemedisin Sogn og Fjordane 25

26 Meir informasjon om videokatalogen finn ein hos Seevia: NHN-Video Desktop Jabber Video-kontoar kan bestillast og brukast utan kostnad for kundar av Norsk Helsenett. NHN vil gje informasjon om korleis ein kan bestille dette Microsoft Lync Integrasjon mot Microsoft Lync kan gjerast ved å nytte virtuelle møterom som støttar studio og Lync, med presentasjonsdeling begge veier EX90, EX60 og tilsvarende utstyr. Desse vert sett på som personlege utstyr og vert ikkje belasta for studiopris Brukarstøtte Styringsgruppa vedtok å sette ned ei arbeidsgruppe som hadde som hovudmål å etablere brukarstøtte til dei som brukar telemedisinske system/videokonferansar. Arbeidet vart leiar av IKT sjef Helse Førde Frode Schanke. Alle IKT selskap i Sogn og Fjordane og Helse Vest IKT var representerte. Oppdraget var: - Komme med forslag til ei driftsløysing og brukarstøtte o ulike alternativ til kven som kan levere dette o når tenesta kan leverast o kva ei slik teneste vil koste - Sikre etablering av vald løysing så snart det er teke avgjerd i styringsgruppa - Krava til tenestene er mellom anna o Døgnkontinuerleg drift (24/7) o Innhald i tenestene som skal leverast o Vurdere nivåinndeling på kva type tenester skal leverast når (t.d. natt og helg) o Andre vilkår som kompetanse, svartid. Gruppa skulle sjølv ytterlegare supplere og tydeleggjere krav og innhald til brukarstøtte om det var behov for det. Det vart gjennomført fire møte i arbeidsgruppa, der hovudfokus var å definere ein kravspesifikasjon som skulle danne grunnlaget for å hente inn tilbod på brukarstøtte tenester hos aktuelle leverandørar. Gruppa leverte ein kravspesifikasjon etter arbeidet i gruppa. Denne inneheldt sju delområde: o o Kategoriar o Ei kategorisering av videoutstyret som beskriv kva utstyret primært vert brukt til Definisjon av brukarstøtte o Ei beskriving av kva tenester som ligg innanfor brukarstøtte omgrepet og ei Telemedisin Sogn og Fjordane 26

27 o o o o o klargjering av kva som ligg utanfor Opningstid o Ei beskriving av aktuell opningstid på brukarstøtte som kravst innanfor dei ulike kategoriane Aktørar o Ei beskriving av dei ulike aktørane som per i dag vert nytta i samband med videoutstyr, samt ei liste over aktuelle leverandørar av brukarstøtte Responstid, servicetid og opningstid o Ein definisjon av dei ulike omgrepa, samt krava innanfor dei ulike delane fordelt på kategoriar Andre krav Endepunktutstyr o Ei tydeleggjering av relevante data som må samlast inn for eksisterande videoutstyr for å få eit riktig tilbod på brukarstøtte Etter kvart vart det klart at NHN ville utvide si vaktteneste til 24/7 for videoteneste, noko som ville dekke behovet for brukarstøtte slik det var skissert i kravspesifikasjonen. Arbeidet vart derfor avslutta og det vart ikkje gjennomført anbodsrunde mot aktuelle leverandørar. Både kommunane og helseføretak vil med dette ha ein stad å vende seg til ved behov for brukarstøtte Manglande midlar til å kjøpe utstyr I august 2013 vart det sendt brev via KS til alle 26 kommunane i Sogn og Fjordane der ein viste oversikt over tilrådd utstyr, tilbodsprisar og nettkapasitet i Sogn og Fjordane. Prosjektet bad kommunane om å avsette pengar i budsjett for 2014 til investering i telemedisinsk utstyr for å kunne gjennomføre den samhandlingsavtalen som låg til grunn. Brevet vart fylgt opp med informasjon til alle kommunalsjefar/helse- og sosialsjefar i kommunane. Her vart det informert om prosjektet og vist døme på korleis helse- og omsorgstenestene i Sogn og Fjordane kunne samhandle via telemedisin. Nokre kommunar sette av midlar på budsjettet for 2014 til investering i utstyr, men for dei fleste kom slik investering i konkurranse med andre viktige behov. Viktig moment her er også at det var for lite kunnskap om bruk av telemedisin og video, samt at mange hadde dårleg erfaringar med vanskar med oppkopling og bruk med gammal teknologi. Helsepersonell, som er brukarane av telemedisin, var også avventande i forhold til å ta i bruk ny kommunikasjonsform. I og med at det var helsesektoren som var mål for prosjektet, var leiarane for helse- og sosialtenestene i alle kommunane ei sentral målgruppe. Prosjektet starta derfor med eit omfattande informasjonsarbeid til alle kommunane og det vart gjennomført møter med kommunalsjefane tidleg i prosjektet. Styringsgruppa for telemedisin såg tidleg at prosjektet, slik mandat var formulert, hadde vanskar med gjennomføring dersom ikkje utstyr kom på plass. Styringsgruppa vedtok derfor at prosjektet skulle stå for innkjøp av utstyr slik at ein kunne få prøvd/testa ut telemedisinske løysingar slik mandatet Telemedisin Sogn og Fjordane 27

28 føresette. Ved prosjektslutt har prosjektet gjennomført og testa ut dei fagområde som låg til grunn i mandatet. Men ein har ikkje i løpet av dette året fått «rulla ut» telemedisinske løysingar i alle kommunane i Sogn og Fjordane Samhandling mellom helsepersonell ved hjelp av ny teknologi Gjennom informasjon, møter og undervisning om telemedisin, har ein erfart at kommunane no er svært positive til og ynskjer å ta i bruk telemedisin og video. Prosjektet har hatt god dialog og samarbeid med fleire kommunar. Ein har sett veksande interesse hos allmennlegar/fastlegar for å ta i bruk telemedisin. Via utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus» har prosjektet kjøpt inn videostudio til ein sjukeheim i kvar kommune i Nordfjord. I tillegg har Stryn omsorgssenter utstyr frå før, og Bremanger kommune har sjølve kjøpt inn utstyr nr. 2 for plassering ved Bremanger sjukeheim. Dette gjer at ein har på plass ein grunnleggande infrastruktur i Nordfjord som er bra for vidare arbeid med ulike telemedisinske løysningar, undervisning, rettleiing og møteverksemd i kommunane. Styringsgruppa for etablering av lokalmedisinsk senter (LMS) i Indre Sogn har nettopp vedteke at ein del av pengane skal brukast til å støtte innkjøp av videostudio til sjukeheimane i Indre Sogn. Bakgrunnen for dette vedtaket er at ein skal legge til rette for god samhandling mellom helsetenestene i Indre Sogn. 5 Retningsliner og rutinar ved innføring av telemedisin føresetnader og prosess Det er viktig med god planprosess i kommune/organisasjon når ein skal ta i bruk telemedisin i helsesektoren. Prosjektet skisserer ei teknisk og organisatorisk arkitekturløysing som gjev oversikt over ein mogeleg planprosess. Det er viktig at alle aktørar og deltakarar tidleg vert informert og får delta i planlegging og innføring. Implementering av telemedisin er vist i neste flyt diagram. Telemedisin Sogn og Fjordane 28

29 Teknisk arkitekturløysing for implementering av telemedisin Fase Norsk Helsenett Prosess IKT selskap Organisasjon Avgjerd om å ta i bruk telemedisinsk utstyr informasjon og forankring i eigen organisasjon Definere utstyrsbehov og sette av pengar Tilslutte Norsk Helsenett Syte for: Nettkapasitet Teknisk førebuing i kommune eller helseføretak Innkjøp av telemedisinsk utstyr Levere kryptert og lukka system, katalogteneste og brukarstøtte 24/7 Mottak og montering av utstyr Kople opp utstyret teste funksjon Utstyr levert, montert og klart til bruk Telemedisin Sogn og Fjordane 29

30 Organisasjon og prosess for implementering av telemedisin Fase Retningsliner IKT selskap Organisasjon Prosess Avgjerd om å ta i bruk telemedisin Nettkapasitet Behov installasjonar Førebu levering av utstyr Bestille møterom Rutinar for oppringing Andre rutinar Rettleiing i bruk av utstyret Forankre og gjennomføre planlegging Analysere behov Kartlegge behov i eigen organisasjon Velje løysing Avklare teknisk infrastruktur Utarbeide retningsliner og rutinar På kva område skal ein nytte telemedisin / video Utforme konkrete planar Beslutte og iverksette valde løysingar Iverksette endra samhandlingsmønster Trene på nye måtar og samhandle på Oppfølging og vedlikehald Opplæring/ undervisning Opplæringsplan - superbrukar -brukarar Telemedisin Sogn og Fjordane 30

31 5.1 Retningsliner for bruk av videokonferanse Det er utarbeidd eige dokument som omhandlar retningsliner for bruk av videokonferanse. Dette er inkludert pasientkonsultasjonar, undervisning osv. Retningslinene beskriv råd og tips ved bruk av video med omsyn til lyd, kamera, tryggleik og førebuing til møter/undervisning/konsultasjonar. Den handlar også om korleis ein koplar opp konferansar mellom to eller fleire og gje råd til møteleiar og om opplæring og bruk. Viser til vedlegg Juridiske retningsliner Retningsliner for ansvarstilhøve, personvern og informasjonssikring knytt til generell bruk, diagnostikk og pasientoppfølging via videokonferanse er skildra i dette dokumentet og i Risiko- og sikkerheitanalyse utført i Helse Førde HF (2013). Oppsummering - hovudpunkt: 1. Bruk av telemedisin endrar ikkje ordinære ansvarstilhøve. 2. Om informasjon kjem til legen i form av at pasienten møter sjølv, møter via videokonferanse eller om bilde og lyd blir sendt til legen sin PC, er irrelevant. Helsepersonell er ansvarlig for at behandling er basert på den informasjonen som er motteke. Det er informasjon som grunnlag for behandling som er det avgjerande, ikkje korleis informasjonen er motteken. 3. Det er vanleg at primærhelsetenesta skaffar seg rådgjeving frå spesialistar i sjukehus. I slike tilfelle er det framleis primærlegen som diagnostiserer og startar behandling i høve til pasienten, og har såleis ansvar for at behandlinga er faglig forsvarleg. 4. Konsultasjon via telemedisin/videokonferanse må journalførast i høve til same regelverk og prinsipp som gjeld for konsultasjon der pasient og behandlar er på same stad. 5. Pasientar har ein generell rett til å motsetje seg at opplysningar dei gjev til helsepersonell delast med anna personell i høve til Helsepersonellova 25 og 45. I den grad pasienten motset seg at opplysningar delast med andre, spelar det ingen rolle om delinga skjer via telefon, videokonferanse eller andlet-til-andlet: Opplysningane skal ikkje delast. 6. Ved bruk av videokonferanse gjeld helsepersonell si teieplikt. Utanforståande må ikkje sjå eller høyre konsultasjonen som går føre seg via videokonferanse. Pasienten skal til ei kvar tid være fullt ut orientert om kven som deltek i videokonferanse. 7. Utveksling av all pasientinformasjon via video i Sogn og Fjordane og Helse Førde HF skal skje via Norsk helsenett. 8. Norm for informasjonssikring er bindande for alle brukarar av helsenettet. Telemedisin Sogn og Fjordane 31

32 9. Mogelegheiter for videokonferanse direkte frå pasienten sin heim (eller vedkommande møter ved nærliggande helseinstitusjon) til legevakt i høve til akutt sjukdom er mogeleg. Med ei slik ordning er det viktig at videokonferansen kan skje kryptert via Norsk helsenett. Viser til vedlegg Takstar ved telemedisinske pasientkonsultasjonar Telemedisin er ikkje noko nytt omgrep. På ulike vis har det vore nytta telemedisinske konsultasjonar i fleire år. Gjennom ISF er det teke inn bruk av takst og eigendel ved telemedisinske konsultasjonar. For fastlegar og legevakt er det i dag ingen takstar for bruk ved pasientkonsultasjonar i dag. For spesialisthelsetenesta er telemedisin sidestilt med tradisjonell behandling gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) som omfattar all somatisk pasientbetaling. Finansiering/refusjon frå staten skjer via regionalt helseføretak. HELFO er ikkje ein del av denne finansieringa. 8. februar 2012 sende Helse Førde i samband med fase 1 av telemedisinprosjektet brev til HELFO der dei peika på manglande takstar for fastlegar og legevakt og spurde om det var mogeleg i prosjektperioden å få dispensasjon for gjeldande takstar slik at kommunehelsetenesta også kan ta betaling i samband med pasientkonsultasjonar via telemedisin. Dei sende brevet vidare til Helsedirektoratet som avslo ein slik dispensasjon. Helsedirektoratet skreiv at dei likevel såg nytten av å ta i bruk telemedisin og er einig i at det kan vere behov for incentiver i form av økonomisk kompensasjon og at innføring av telemedisinske takstar må vurderast i samband med dei årlege forhandlingane mellom staten og legeforeininga. Dei seier også at det er viktig å arbeide vidare med mål om finansiering og at det er viktig å ta dette vidare til Helse- og omsorgsdepartementet. Trass i stor nytte for pasient, samfunn og miljø, vil det vere utfordringar å få allmennlegar til å nytte telemedisin dersom ikkje finansiering kjem på plass. Prosjektet kan gjennomføre pilotar og teste ut ulike samarbeidsmodellar, men å tenkje ei brei gjennomføring av dette utan finansiering er på plass, vil lite truleg skje. Derfor er einaste løysinga for nye og varige ordningar at bruk av takstar for telemedisinske konsultasjonar vert teke opp mellom Den norske lægeforening og staten tariffforhandlingane. Dette rår også HELFO til. Det er eit mål i samhandlingsreforma at helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk teknologi for å fremje nye samarbeidsmåtar og nye måtar å levere helsetenester på. Dette er også nedfelt i avtaler som er inngått mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. Telemedisin Sogn og Fjordane er eit slikt samarbeidsprosjekt. Det betyr derfor mykje både for Helse Førde og kommunane at ein lukkast med innføring av nye og konkrete samarbeidstiltak. Telemedisin Sogn og Fjordane 32

33 At det ikkje er tilrettelagde takstar for allmennlegar ved telemedisinske konsultasjonar kan såleis vere eit hinder for å nå eit slikt mål. Helse Førde HF har teke saka opp med Helse Vest RHF og ber om medverknad til å løyse problemet med mangelfull finansiering ved telemedisinske konsultasjonar. Saka vart også sendt Den norske lægeforening som grunnlag/innspel til forhandling med staten. Viser til vedlegg Informasjon og kommunikasjon i prosjektet Det er etablert ei web-side for prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane på Helse Førde HF/fagfolk/samhandling, På denne sida finn ein utarbeidde faglege og tekniske prosedyrar, presentasjonar og referat frå møter i prosjektet. I tillegg ligg det oversikt over aktivitetar i prosjektet, lenke til viktige samarbeidspartar og kunnskapsbasar. Samhandlingsnytt i april hadde fokus på telemedisin. Det har vore gitt brei informasjon og halde fleire foredrag i fora som er innan helsetenesta. Prosjektet har produsert to filmar som viser pasientkonsultasjonar i praksis; ein mellom fastlege med pasient til stades til spesialist i hudsjukdommar. Den andre filmen viser ein konsultasjon mellom sjukepleiar ved legesenter til sjukepleiar og lege ved hudpoliklinikken FSS om sårbehandling. Desse vart «sydd» saman til ein presentasjonsfilm som er vist i fleire møter og konferansar. Det er IKT avdelinga ved Helse Førde som har produsert filmane. I tillegg gjorde NRK Vestlandsrevyen opptak av konsultasjon mellom pasient som fysisk var på Nordfjord sjukehus til spesialist i hudsjukdommar som var ved Førde sentralsjukehus. Innslaget vart også vist i det landsdekkande programmet «Norge i dag». Telemedisin Sogn og Fjordane 33

34 6 Resultat og tilrådingar i prosjektet 6.1 Bakgrunn og føresetnader Telemedisin er definert som «Undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienter eller relevant informasjon er geografisk plassert.» 2 I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» definerer fire strategiar for utvikling av ehelse. Desse er Nasjonal kjernejournal i elektronisk form Elektronisk informasjonsutveksling og samhandling Møteplass mellom helse- og omsorgstenesta og pasient/brukar på nettportal for tilgang til informasjon, timebestilling og fjernkonsultasjonar Kunnskapsstøtte til helsepersonell på felles elektronisk plattform Bruk av kommunikasjonsverktøy som telemedisin og video inngår som ein viktig del av strategien. Den same NOU definerer også tre suksessfaktorar for å ta i bruk telemedisin Forankring og eigarskap Bygge solide organisatoriske løysingar Etablere brukarstøtte Video i undervisning og møter er den mest kjende bruken av slikt utstyr. Bruk av telemedisin i pasientbehandling er relativt nytt for helsepersonell. Det er gjort ein del prosjekt og forsøk i Noreg, mest kjent er det som skjer i Nord-Noreg der ein var tidleg ute med å ta i bruk telemedisin. Ved å ta i bruk telemedisin i pasientbehandlinga, må ein starte med å skape forankring og eigarskap hos øvste leiing i organisasjon og kommune, både leiinga og helsepersonell som vert involvert, må føle interesse og eigarskap og sjå nytten av å arbeide på ein ny måte på fagområder der dette er mogeleg. Prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane er eit samhandlingslingsprosjekt mellom Helse Førde HF og alle 26 kommunane i Sogn og Fjordane med Kommunenes sentralforbund (KS) som organiserer kommunane. Innføring i telemedisin i Sogn og Fjordane er forankra i «Delavtale om IKT-løysing lokalt». Her står det: sitat «Partane skal delta aktivt i felles utviklingsprosjekt i Sogn og Fjordane for å etablere og implementere telemedisinske løysingar som kan legge til rette for betre tilbod til pasientar og brukarar. Prosjektet skal avklare aktuelle bruksområde for telemedisin og naudsynt organisatorisk tilrettelegging, og det skal bidra til gode avtalar og rutinar. Prosjektet skalvidare støtte implementering og utprøving av nye løysingar. I tillegg til diagnostisering og behandling ved støtte frå spesialisthelsetenesta via telemedisinsk løysing, skal føremålet vere å bidra til naudsynt kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom helsepersonell.» 2 Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin NST Telemedisin Sogn og Fjordane 34

35 Prosjektet er godt forankra i Helse Førde HF si leiing mellom anna ved at administrerande direktør er leiar for styringsgruppa. På same måten er kommunane representert i styringsgruppe med leiar i rådmannsutvalet som deltarar og fleire sentrale kommunale leiarar innan helsetenesta. Prosjektet er også godt forankra i organisasjonane med deltakarar av tillitsvalde både i prosjektgruppa og styringsgruppa. Det er gjennomført ei rekkje orienteringar, informasjon og foredrag for å skape forankring og eigarskap på brei front. Ein nemner mellom anna møte med kommunalsjefar, koordineringsrådet, fagrådet, folkehelseforum, samhandlingskonferansen og ei rekkje orienteringsmøter i kommunane; i kommuneleiinga, i legesenter og til leiarar og tilsette i helsetenesta generelt for å nemne nokre. Varig bruk av telemedisin og videokonferansar i offentleg helseteneste krev at bruken byggjer på solide organisatoriske løysingar. Prosjektet har derfor sett det som avgjerande for suksess at institusjonar som driv undervisning og rettleiing tek i bruk video for å nå fleire enn det ein elles hadde klart. Prosjektet har derfor involvert både Utviklingssenter for sjukeheimar og heimeteneste og Høgskulen i Sogn og Fjordane som sentrale aktørar og institusjonar for spreiing av kompetanse og rettleiing til studentar og tilsette i helsetenesta i kommunane. Sentralt står også Helse Førde HF som har eit breitt undervisningstilbod i sjukehuset, viser til kapittel 9. Telemedisin i pasientbehandlinga er gjennomført innan fagområdet hud- og sårbehandling. Men ei rekkje andre fagområder kan også ta i bruk telemedisin i si pasientbehandling, jf. kapittel 7. Då må bruken av telemedisin bli ein del av måten å kommunisere. Prosjektet har definert ein del fagområder der ein med stor fordel både for pasienten, miljø og kostnader kan bruke telemedisin. Avgjerande for at telemedisin og bruk av video skal vere ein suksess er at helsepersonell har eit servicesenter/brukarstøtte som kan hjelpe til ved tekniske problem. Prosjektet sette ned ei arbeidsgruppa for å etablere brukarstøtte. Norsk Helsenett har no etablert slik brukarstøtte der både kommunar og sjukehus kan få hjelp, jf Telemedisin Sogn og Fjordane 35

36 7 Pasientkonsultasjonar Innanfor området pasientkonsultasjonar har ein fokusert på 1. Hud- og sårbehandling I tillegg har ein arbeidd med pasientkonsultasjonar/kommunikasjon mellom legevakt pasient og legesenter heimesjukepleie. Bruk av telemedisin i pasientkonsultasjonar kan gje gevinstar på fleire områder: o o o o o o Både pasientar og personell kan reise mindre o Redusert forureining o Redusert tidsbruk o Reduserte kostnader Auka kvalitet i forhold til bruk av andre kommunikasjonsverktøy Gjev kunnskap og kompetanse gjennom samhandling mellom helsepersonell Desentralisere diagnostisering, oppfølging og kontroll ved at kommunehelsetenesta overtek fleire oppgåver, men likevel kan kommunisere til spesialist. Helsepersonell kan kommunisere både med lyd og bilete, t.d. mellom fastlege og heimesjukepleie med pasient tilstade Pasienten kan få tilgang til legevakta utan å måtte reise lange avstandar. 7.1 Hud- og sårbehandling Prosjektet starta med å etablere pasientkonsultasjonar innan fagområdet hud- og sårbehandling. Fagområdet eignar seg spesielt godt for telemedisin ved at kamera kan vise utslett/sår via video til spesialist/sjukepleiar. Helsepersonell i hudavdelinga, utepoliklinikkar og fastlege har vist stor interesse for å ta bruk telemedisin, dette har vore svært viktig for at ein har lukkast med forsøka i prosjektet Organisering og omfang Helse Førde HF sin hudpoliklinikk er plassert ved Førde sentralsjukehus (FSS), medan det er lokale poliklinikkar i Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus og i Sogndal og Florø. Samla aktivitet ved hudpoliklinikken Helse Førde var pasientkonsultasjonar i 2013, dette er inkludert lysbehandling. I tillegg er det lysbehandlingsutstyr i Hyllestad og Gulen. Legar ved FSS sin poliklinikk ambulerer til lokalsjukehusa og til Sogndal og Florø for pasientbehandling og oppfølging. Stor reiseverksemd på få legar har også vore viktig ved val av fagområde i prosjektet. Poliklinikken sine sjukepleiarar driv også rettleiing overfor helsepersonell i kommunane i høve sårstell og sårbehandling. Legespesialistane i hudsjukdommar er stasjonert ved Førde sentralsjukehus. Det er etablert pilotar i prosjektet innan hud- og sårbehandling. Dette er Sunnfjord medisinske senter Telemedisin Sogn og Fjordane 36

37 (SMS) i Florø, legesenteret i Gloppen og Hyllestad. Det vart starta med pasientkonsultasjonar mellom SMS (Sunnfjord medisinske senter) og FSS Seinare har Gloppen starta opp og Hyllestad er sist ute med oppstart. I tillegg er det gjennomført pasientkonsultasjonar der lege er ved FSS og pasienten ved poliklinikken ved lokalsjukehus. Det er også gjennomført rettleiing frå sjukepleiar ved FSS til helsepersonell i kommunane. Frå er det gjennomført 59 telemedisinske konsultasjonar fordelt mellom fastlegar spesialist og frå spesialist FSS til lokale poliklinikkar. Døme på dette er pasientar som møter hos sin fastlege enten med akutt sjukdom eller etter avtale og fastlege avtalar med spesialist i sjukehus om å gjennomføre ein telemedisinsk konsultasjon. Anna døme er pasient som møter sjukepleiar ved lokalsjukehus og saman koplar seg telemedisinsk opp til legen som er stasjonert ved FSS Utforming av telemedisinske tenester i hudfaget Det vart gjennomført workshop i september for tilsette i hudpoliklinikken saman med prosjektleiinga. Alle tilsette deltok. Formålet var å utvikle pasientforløp, diskutere kva rutinar som måtte på plass og korleis ein kunne nytte telemedisin i pasientbehandling og undervisning. Konklusjon etter samlinga var at prosjektleiinga, saman med tilsette i hudpoliklinikken skulle gjennomføre kartlegging, utforme rutinar, pasientforløp og bruk av takstsystem og registrering. Ein skal Gjennomføre ei kartlegging med omsyn til utstyr og rom disponering Beskrive kva type tenester som er eigna for telemedisin Utforme pasientforløp Korleis gjennomføre timebestilling, innkalling, journalføring og oppfølging Finansiering og takstbruk Rutinar for føring i DIPS Etablering og organisering av videokonferanseteneste Telemedisin Sogn og Fjordane 37

38 7.1.3 Pasientforløp Det er utvikla pasientforløp ved pasientkonsultasjonar som skjer via telemedisin. Dei to følgjande pasientforløp viser eit generelt forløp ved bruk av telemedisin og eit forløp tilpassa hudpoliklinikken. Skissene viser både pasientforløp ei rød line for akutte situasjonar og ei blå line som er logistikk ved planlagde konsultasjonar. Telemedisin Sogn og Fjordane 38

39 Pasient Pasient med helseproblem Problemet løyst Pasientforløp ved tilvising av pasient frå fastlege til spesialist Fastlege løyser problemet? Ja Nei Ved øyeblikkeleg hjelp: Henvender seg via telefon/video til spesialist Ja Elektronisk tilvising evt. med tilråding om videokonsultasjon Spesiealist prioriterar og foreslår konsultasjonsform 1 Møte hos fastlege/ sjukepleiar i kommunen 2 Møte ved poliklinikk 3 Møte hos ambulerande team Innkalling til time Diagnose og utgreiing Behandling Kontroll Poliklinisk epikrise til fastlege/andre Generelt pasientforløp ved bruk av telemedisin jf. vedlegg 13.5 Telemedisin Sogn og Fjordane 39

40 Pasient Pasient med helseproblem Problemet løyst Grøn sløyfe: Raud sløyfe: Blå søyfe: Vanleg konsultasjon i kommunen Akutt pasientforløp der sjukehus er involvert Planlagt pasientforløp FAGOMRÅDET HUD Pasientforløp for tilvising av pasient frå kommune til sjukehus Pasient hos fastlege eller sjukepleiar i kommunen Ja Nei Ved øyeblikkeleg hjelp: Henvender seg via telefon/video til sjukehus Ja Elektronisk tilvising evt. med tilråding om videokonsultasjon Spesiealist prioriterar og foreslår konsultasjonsform 1 Møte hos fastlege/ sjukepleiar i kommunen 2 Møte ved poliklinikk 3 Møte hos ambulerande team Innkalling til time Diagnose og utgreiing Behandling Kontroll Poliklinisk epikrise til fastlege/andre Hudpoliklinikken Fastlege/sjukepleiar ringer hudpoliklinikken for å melde akutt pasient Legesekretær kallar inn pasienten til den konsultasjonsform som er bestemt og beskjed om oppmøtestad. SMS varsling i samsvar med rutinar Sjukepleiar deltek i behandling Pasientforløp tilpassa hud- og sårbehandling ved bruk av telemedisin jf. vedlegg 13.5 Telemedisin Sogn og Fjordane 40

41 7.1.4 Rutinar og prosedyrar Gode rutinar og prosedyrar er viktig for trygg kommunikasjon. Prosjektet har konsentrert seg om generelle rutinar som vil gjelde for fleire fagområder og spesielle rutinar som er relatert til hud- og sårbehandling. Rutinane tek utgangspunkt i kvalitetshandboka for Helse Førde. Ein har derfor kun utarbeidd rutinar som er spesielle ved bruk av telemedisin. Dei faglege rutinane er: Generelle retningsliner for pasientkonsultasjonar i hudfaget Tilvising til planlagd pasientkonsultasjon ved bruk av video Tilvising til akutt pasientkonsultasjon ved bruk av video Telemedisinsk konsultasjon mellom hud FSS og utepoliklinikkar Pasientkonsultasjon mellom hud FSS og lyseining Hyllestad og Gulen Rutine for registrering i DIPS ved bruk av telemedisin Rutinane finn ein som vedlegg til rapporten jf. vedlegg 13.4 og IKT utstyr Cisco videoutstyr vart installert ved FSS hudpoliklinikk og ved lokalsjukehus og i Sogndal. Dette gjaldt utstyr som t.d. EX90, EX60, skjermar og kamerafest, høgtalar, kamera og mini-ipad. For å gjennomføre pilotar i prosjektet er det også plassert utstyr ved legesenteret i Gloppen, Hyllestad legesenter og Sunnfjord medisinske senter i Flora kommune Opplæring Første opplæring for deltakarar i delprosjektet om hud- og sårbehandling skjedde 28. november Det var to likelydande seansar ein før lunsj og ein etter. Det var også deltaking av lege frå SMS og tilsette ved utepoliklinikkane. Det vart gitt opplæring i bruk av video, tekniske retningsliner, oppkopling og gjennomføring av pasientkonsultasjonar og undervisning via video. Korleis bruke Det vart også vist eit pasientforløp for vidare diskusjon. Frå januar 2013 sette ein i gang dei første pasientkonsultasjonane for å teste funksjonalitet. Det skjedde mellom fastlege ved SMS og avdelingssjef/overlege FSS hud. Frå mars kom Gloppen med som har brukt telemedisin både mellom fastlege og spesialist og mellom sjukepleiar ved legesenteret og hudpoliklinikken når det gjeld sårbehandling. Telemedisin Sogn og Fjordane 41

42 7.1.7 Resultat og evaluering Det er så langt gjennomført pilotar og testar ved pasientkonsultasjonar innan hud- og sårbehandling mellom einingar internt i Helse Førde og mellom kommunale legesenter fastlegar til spesialist. Det er fram til 1. juni gjennomført 59 konsultasjonar. Deltakarar i prosjektet er bedt om å gje uttale om erfaringa dei har gjort så langt. Dei fekk følgjande spørsmål: 1. Kva er dykkar erfaringar (som helsepersonell) i å bruke telemedisin/video i pasientkonsultasjon? a. God/dårleg? b. Er bruk av telemedisin ein god måte for å kunne stille diagnose og bestemme/avklare behandling og kontroll? c. Er bruk av telemedisin opplevd som ei ekstra belastning i ein travel kvardag? d. På kva måte kan telemedisin bidra til meir/betre samhandling mellom helsepersonell? 2. Er det tekniske utstyret greitt å bruke? 3. Var pasientane fornøgde? Følte dei at dei fekk svar? Korleis vurderer dei bruk av telemedisin ein god måte å kommunisere på som dei kan tenkje seg å vere med på fleire gongar? Fastlege seier: - Erfaringane ved bruk av telemedisin har vore svært gode. - Bruk av telemedisin er i høgste grad ein god måte å kunne stille diagnose og bestemme behandling og kontroll - Bruk av telemedisin i samhandling mellom helsepersonell er tids- og kostnadssparande både for lege, pasient og samfunn. Bruk av telemedisin er ein fullgod måte å samhandle på slik ein har sett det til no. - Utstyret (EX60 og Cisco jabber) fungerer svært godt. Det er viktig med eit laust kamera som lett kan flytte fokus i høve diagnostisering. Det er svært viktig at kvar lege får sitt utstyr på eige kontor, cisco jabber er her mest aktuelt ved utbreiing til allmennlegane. - Andre legar på legesenteret som har brukt utstyret, støttar denne evalueringa. - For vidare suksess er det viktig at kvar lege har sitt utstyr og at det vert brukt ofte slik at dei vert vane med denne forma for kommunikasjon Pasient seier: - Svært positive til denne forma for konsultasjonar, både i forhold til kvalitet og ikkje minst kan ein få snarleg løysing på sitt problem. - Det er ikkje motførestellingar til å prøve telemedisin igjen. Spesialist i sjukehus seier: - God erfaring har behandla både akutte problemstillingar og kronikarar via telemedisin - Har vore brukt i situasjonar der lege er stasjonert ved FSS og pasient saman med sjukepleiar er ved lokalsjukehus/utepoliklinikkar. Det er lett å få kontakt og legen ser fleire pasientar på kortare tid enn når dei fysisk er tilstade der legen er. Telemedisin er eit verktøy dei vil bruke Telemedisin Sogn og Fjordane 42

43 vidare. - Der diagnosen er visuell eignar telemedisin seg svært godt. Behandling kan settast i verk der og då. - Når diagnosen ikkje er visuell, kan legen likevel gje retning om vidare pasientforløp. - Når det må takast biopsi og andre prøver eignar telemedisin seg ikkje. - Sjukehuspersonell lærer å kjenne helsepersonell i kommunane, fastlegar og andre. Det blir betre kontakt og slik kontakt har stor læreeffekt både i primærhelsetenesta og i sjukehus. Spesialisten i sjukehus lærer også fort kva fastlegen kan/ikkje kan gjere. - Det tekniske utstyret fungerer godt, god oppløysing og gode bilete. Men det hadde vore ein fordel å få betre lys der pasienten er, dette bør det gjerast noko med. - Spesialisten har spurt pasienten etter konsultasjonen om deira erfaring. Med eitt unntak har alle uttrykt seg positivt til å gjennomføre konsultasjonen via telemedisin. - Utfordringar spesialisten ser framover: Det er viktig å få primærlegane til å bruke utstyret ofte slik at dei vert vane med det. Det er viktig med god opplæring og støtte i starten slik at det teknisk vert enkelt å bruke utstyret. - Hittil har ein gjennomført pilotar med nokre kommunar og brukt telemedisin mellom sjukehusa. Etter kvart som fleire kommunar kjem med, er det viktig å styre tilvisingar og henvendelsar. Sjukepleiar ved kommunalt legesenter seier: - God erfaring gode svar ved å vende seg til hudpoliklinikken og pasientane er fornøgde med effektiv og rask avklaring. - Litt usikkert blant fastlegane om kva rutinar som gjeld når ein skal avtale konsultasjon. - Takstsystem for fastlegane ved telemedisinske konsultasjonar dette må avklarast. Dersom dei ikkje kan ta takst, kan motivasjonen til å bruke telemedisin i konsultasjon komme til å variere. - Hud- og sårbehandling konkret og praktisk fag. I så måte eignar telemedisin seg godt både å stille diagnose, samtidig eignar det seg å formidle behandling og prosedyrar både for legar og sjukepleiarar - Det er viktig at det er avsett tid til ø.h. i spesialisthelsetenesta. På den måten vert det lettare å ta imot akutte/subakutte henvendelsar, nytten ved telemedisin blir effektivisert og det blir meir føreseieleg for alle partar. - Telemedisinsk takst i allmennlegetenesta er avgjerande for å bruke telemedisin med det potensialet det har. - For å oppnå potensialet til telemedisin og nytte ressursane på lågast mogeleg nivå, bør det vere personell med særleg ansvar for telemedisin på alle arbeidsplassar som skal ta det i bruk, t.d. superbrukarar. - Ein må nytte generell pasientforløp. - Organisere internundervisning mellom spesialisthelsetenesta primærhelsetenesta - Bruke telemedisin til å avvikle møter - Dersom sjukepleiarar på sjukeheim og evt. i heimetenesta kan bruke t.d. ipad og formidle bilete og lyd både til fastlege og til spesialisthelsetenesta, kan det bli tettare, betre og meir effektivt samarbeid mellom tenestene som kan bidra til både fagutvikling og til betre og meir effektiv behandling for pasientane. Telemedisin Sogn og Fjordane 43

44 - Kamera må haldast veldig i ro for å få godt bilete. Mykje pixelering ved uro. Bør kameraet brukast på stativ? - Utstyret (EX60)er veldig enkelt. Det er greit å finne ut av bruk ved å lese enkel brukarrettleiing. - Viktig med eige utstyr på kvart legekontor. - Svært positivt å ha tilgang på utstyr på skiftestove på legesenteret slik at sjukepleiar og kan bruke det. Dette spesielt ved sårbehandling og rettleiing frå spesialsjukepleiar ved hudpoliklinikken. Pasienten som var med i filmen var svært fornøgd og positiv til telemedisin. For denne pasienten medførte det konkret at ho slapp å reise til Førde. Ho er positiv til utvikling og bruk av telemedisin i kommunen inn mot Helse Førde. Ho meiner det er positivt med samarbeid med fastlege/sjukepleiar ved legekontor og spesialist ved hudavdelinga. Det er også ei meir effektiv behandling og ein sparar tid og kostnader. Er positiv og gjev uttrykk for å ville vere med fleire gongar dersom behov for det. Andre pasientar eg har vore med og hatt konsultasjonar ilag med, har enten fått direkte hjelp der og då på legekontoret eller det har enda opp i akutt time til hudpoliklinikken. Desse pasientane har eg ikkje direkte spurt om tilbakemelding, men dei har gjeve uttrykk for at det er godt og effektivt tilbod og dei verkar fornøgde med raske og gode svar/behandling. Sjukepleiarar vil bruke utstyret i kommunikasjon til heimesjukepleie, sjukeheimar og legesenter. Det er viktig at sjukeheimar og heimesjukepleie har utstyr slik at det vert enkelt å nytte sjukepleiekompetansen i sjukehus på t.d. sår og sårstell. Slike telemedisinske konsultasjonar har vore prøvd, men det er eit stort potensiale i å breie dette ut. Konklusjonen etter utprøving er at det har vore ei positiv erfaring å nytte telemedisin. Dette uttalar både fastlegar, spesialistar, pasienten og sjukepleiar etter å ha gjennomført telemedisinske konsultasjonar. Telemedisin Sogn og Fjordane 44

45 8 Videobasert akuttmedisinsk konferanse VAKe Implementering av regional plan for akutt slagbehandling frå Helse Vest kravde endringar i Helse Førde. Det vart derfor gjennomført eit prosjektarbeid for å tilby akutte slagpasientar i Sogn og Fjordane diagnostikk og behandling i tråd med planen. Nokre viktige endringar var: Skjerpa krav til kompetanse, diagnostikk og tidsbruk ved alle tre sjukehus. At alle med symptom på slag skal ta direkte kontakt via tlf. 113 og der bli vurdert ved vakthavande nevrolog. At beredskap for akutt diagnostikk av hjerneslag (inklusive CT angiografi) og behandling med intravenøs trombolyse framleis vert tilbydd ved alle tre sjukehusa i Helse Førde. Det var (og er) avgjerande viktig at behandling vert iverksett snarast mogeleg for å hindre omfattande skade av hjernen. For å ivareta god og sikker behandling har ein teke i bruk telemedisin i kommunikasjon mellom lokalsjukehus og sentralsjukehus til pasientar med mistanke om akutt hjerneslag. Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus har avansert utstyr på sine akuttrom der dei tek i mot mellom anna pasientar med mistanke om hjerneslag. Helsepersonell her tek kontakt via telemedisin til vakthavande nevrolog ved Førde sentralsjukehus. Nevrolog ved FSS har tilgang til same CT bileter som ein har lokalt og kan saman med andre symptom vurdere diagnose og sette i verk rett behandling. Helse Førde starta med bruk av telemedisin ved mistanke om akutt hjerneslag i november I løpet av seks månader er det gjennomført 16 teleslagkonsultasjonar, likt fordelt mellom Lærdal og Nordfjord. For å sikre at utstyret fungerer og at helsepersonell trenar på situasjonar, vert det kvar fredag gjennomført testar mellom Førde sentralsjukehus og lokalsjukehusa. Erfaringa frå bruk av telemedisinsk utstyr i Helse Førde har vore svært positive både sett frå legane ved nevrologisk avdeling og helsepersonell ved lokalsjukehusa. Eit døme på rask behandling var pasient som kom til Lærdal sjukehus med mistanke om hjerneslag, CT vart teke og nevrologisk vurdering var at det var behov for trombolyse. Behandling kunne settast i verk 16 minutt etter at pasienten kom til sjukehuset. Teleslag er eit godt døme på bruk av telemedisin ved akutte situasjonar. Det er også eit godt døme på at behandling kan skje ved mindre sjukehus utan det er naudsynt kompetanse i vakt på staden. Gjennom den erfaring som er gjort, ser ein potensiale for å ta i bruk telemedisin på fleire fagområde. Det betyr at ein kan oppretthalde viktig kompetanse desentralt og at ein i beredskapssamanheng kan takle større utfordringar i høve manglande mogeleg transport og annan kommunikasjon. Video eller bruk av telemedisin går via dataliner og ikkje via opent nett, t.d. Telenor sitt nett. Sogn og Fjordane har minst to gonger dei siste åra opplevd at telefonnettet har falt ut; ved ekstremveret «Dagmar» jula 2011 og ved storbrannen i Lærdalsøyri i Ved begge desse hendingane var det via datanettet ein kunne kommunisere mellom sjukehus og øvrig helseteneste. Derfor vil videoløysingar kunne vere ein viktig del av akuttberedskapen i fylket. Telemedisin Sogn og Fjordane 45

46 Retningsliner for bruk av telemedisin ved mistanke om hjerneslag Nevrolog seier at erfaringane med bruk av telemedisin ved akutt diagnostisering og behandling har vore gode. 9 Kommunikasjon og kompetanse Bruk av video/telemedisin ved formidling av undervisning og kompetanse er ein sentral del i prosjektet. Likeeins er bruk av video ved møter sentralt, det vere seg møter kring pasientar og pasientbehandling eller møter av meir administrativ karakter. Undervisning, rettleiing og kompetansespreiing Innføring og bruk av video vil styrke samhandling og kommunikasjon mellom helsepersonell på ulike nivå og på ulike stader. Ein har fleire formelle organ i Sogn og Fjordane som driv undervisning og opplæring av helsepersonell. Helse Førde har som spesialisthelseteneste plikt til å rettleie og undervise pasientar og helsepersonell i kommunane. I Helse Førde vert det også arrangert konferansar og temadagar som er veleigna for fleire enn tilsette i sjukehus/avdeling. Døme på slik undervisning er det såkalla «Fredagsmøtet» som skjer i Førde sentralsjukehus, auditoriet, kvar fredag kl Auditoriet kan nåast via virtuelt møterom i Norsk Helsenett. Det betyr at alle som ynskjer det, enten dei er tilsett i Helse Førde eller i kommunehelsetenesta kan ringe opp dette møterommet og delta via video i undervisninga. Mange av dei tema som er i desse møta er svært aktuelle for t.d. fastlegar å delta i. Auditoriet ved FSS er brukt til konferansar og opplæring. Ved å tilby oppkopling til virtuelt møterom, når ein helsepersonell utanfor sjukehus. Undervisning vil vere sentralt i vidare arbeid med å ta i bruk telemedisin/video. Utviklingssenter for sjukeheimar og heimeteneste har som hovudoppgåve å spreie kompetanse til helsepersonell i kommunehelsetenesta. Med Sogn og Fjordane sin geografi og mange kommunar vil bruk av video kunne effektivisere og auke kompetanseformidling på ein god måte. Det har vore gjennomført fleire møter med utviklingssenteret, dei ynskjer eit tettare samarbeid med telemedisinprosjektet for å bruke video i samhandling med kommunehelsetenesta. Dette er også ein av dei etablerte organisasjonar som vil sikre bruk av video når fleire kommunar investerer i utstyr. Høgskulen i Sogn og Fjordane sjukepleieutdanninga, har undervisnings- og rettleiingsplikt overfor helsepersonell i kommunane som m.a. har studentar i praksis. Likeeins er undervisning og rettleiing av studentar i praksis i sjukeheimar, heimeteneste osv. ein viktig del av høgskulen sitt arbeid. Bruk av videokonferanse kan redusere reiseverksemda både for helsepersonell, studentar og tilsette i høgskulen. Bruk av video sikrar også at det er mogeleg med oftare kommunikasjon og oppfølging. Både utviklingssenteret og høgskulen vil vere sentrale i det vidare arbeidet med å etablere Telemedisin Sogn og Fjordane 46

47 videokommunikasjon mellom helsepersonell og til studentar. Samarbeidsmøter ved utskriving av pasient frå sjukehus Bruk av telemedisin i samband med utskriving frå sjukehus er ein del av prosjektet og vil bli arbeidd vidare med. Døme på møter som er gjennomført og særs veleigna er mellom anna utskrivingsmøtet mellom spesialisthelsetenesta og helsepersonell i ein kommune ved utskriving/overføring av pasient frå psykisk helsevern. Fordi telemedisin i Norsk Helsenett er eit lukka og sikkert system, kan pasientrelatert kommunikasjon gå via telemedisin, jf. juridiske retningsliner. Bruk av videokommunikasjon til pasient Kommunikasjon til pasientar som er heime er etablert som forsøk fleire stader i Noreg. Fleste døme på dette er bruk av video til KOLS pasientar. Men video kan også brukast til andre grupper, t.d. eldre. Telemedisin vil også vere viktig ved etablering og vidareutvikling av velferdsteknologi. NAV dialogmøter Fastlegane har m.a. plikt til å delta i dialogmøter med NAV om sjukmelde. Dette er møter som krev mykje tid, ikkje minst når fastlegen må reise i tillegg til å avvikle møtet. Alle NAV kontor har videostudio tilslutta Norsk Helsenett. Slike dialogmøter kan derfor skje via video når fastlegen har tilgang til videoutstyr. I samband med telemedisinprosjektet har legar fått installert videoutstyr på eige kontor. Det betyr at legen kan opphalde seg på eige kontor og delta i møter. Redusert reisaktivitet i forkant og etterkant av møtet betyr at legen kan behandle fleire pasientar enn vedkommande hadde kunna dersom vedkommande måtte reise. Generelle møter Bruk av videokonferansar i møter har lengst tradisjon og har vore i bruk i fleire år utan at det har vore brukt i større skala i helse- og omsorgssektoren. Bruk av virtuelle møterom i Norsk Helsenett er ein god måte å kople saman fleire deltakarar som fysisk sit på ulike stader. Slike virtuelle møterom har vore brukt i prosjektet ved gjennomføring av informasjon og møter i prosjektgruppe og styringsgruppe. Videokonferansar har så langt vore brukt mest i administrative møter. For å auke bruken av videokonferansar i helsesektoren, er innført katalogteneste som kan styrast via touch-panel viktig. Før dette måtte ein ha IP adresse og bruke såkalla fjernstyringsteknologi for å kunne kople til. Med sjeldan bruk kunne dette vere vanskeleg og mange har måtte gitt seg fordi ein ikkje meistra teknologien. Dermed vart video brukt sjeldan. Ny teknologi gjer det enkelt å kople saman møter og auka bruk vil føre til at brukaren får meir erfaring med å bruke videokonferansar. Så snart fleire kommunar får på plass IKT utstyr, må ein auke bruken av videokonferansar. Redusert reiseaktivitet fører til redusert miljøforureining og reduserer farar for ulukker. Telemedisin Sogn og Fjordane 47

48 Kommunikasjon mellom pasient og legevakt Legevakta for Sunnfjord og Ytre Sogn er samla i felles legevakt SYS IKL som er stasjonert ved Førde sentralsjukehus på kveld, natt og helgar. Ni kommunar er tilslutta denne legevakta. For ein del pasientar som ynskjer kontakt med legevakta, kan det til tider vere vanskeleg vêrtilhøve eller at ein bur slik til at det ikkje er transport, t.d. ferje. Tre kommunar har telemedisinsk utstyr ved sjukeheim/omsorgssenter der pasient kan få hjelp av helsepersonell til å kople seg opp til legevakta via telemedisin. Desse kommunane er Balestrand, Høyanger og Askvoll, både sjukeheimen i sentrum og omsorgssenteret på Værlandet. Det har vore gjennomført fleire slike konsultasjonar via telemedisin. Som døme har ein omsorgssenteret på Værlandet der helsepersonell kan ta enkle prøver (urinprøve, CRP, BT m.m.) og formidle dette til legevaktslege. Helsepersonell kan delta i konsultasjonen via telemedisin som støtte for pasienten. Slik ordning har spart fleire reiser mellom Værlandet og Førde. Omsorgssenteret har også enkle medisinar som kan delast ut etter ordinasjon frå legevaktslege. Via telemedisinprosjektet og informasjon om dette, er det komme fram at fleire kommunar ynskjer tilsvarande ordningar. Utfordringa her er at takstsystemet for allmennlegar, inkl. legevakt, ikkje har takstar for bruk av telemedisin. Før det er etablert takstar for dette formålet, vil det vere vanskeleg å breidde dette ut, jf. punkt 5.3. Viser til utarbeidde rutinar på Kommunikasjon mellom ambulanse og legevakt Det er under arbeid forsøk kommunikasjon via telemedisin mellom ambulanse og legevakt. Ambulansetenesta og legevakta SYS IKL har utarbeidd rutinar for når og korleis slik kommunikasjon skal skje. Alle ambulansane har nettbrett og kan kommunisere via dette til m.a. legevaktslege. Utfordringa har vore at det er ikkje dekning av 3G/4G overalt i Sogn og Fjordane. Det er sett i gang eit arbeid for å prøve ut ein router som kan installerast i ambulansen og som kan ta inn fleire leverandørar som t.d. Netcom, Telenor, ICE osv. Det er etablert ei arbeidsgruppa der telemedisinprosjektet i Sogn og Fjordane er representert. Kommunikasjon mellom helsetenester internt i kommunen Naustdal kommune har investert i IKT utstyr for bruk av telemedisin. Dei ynskjer m.a. å teste ut telemedisinsk kommunikasjon mellom heimetenestene og fastlege. Det same er komme ynskje om frå Askvoll. Dette er interessant og vil bli arbeidd vidare med, men ein har ikkje så langt kunne prøve ut dette. Telemedisin Sogn og Fjordane 48

49 10 Framtidas lokalsjukehus samarbeid mellom Nordfjord sjukehus og kommunane i Nordfjord Sluttrapport «Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus» kapittel 9 legg føringar for korleis dei ser bruk av telemedisin som støtte til samhandling i Nordfjord. Mandatet for delprosjektet i Nordfjord har såleis sitt grunnlag i sluttrapporten. Måla er omtala slik: - Pasientane skal få raskare og betre koordinert utgreiing og behandling. - Ta i bruk telemedisin i pasientbehandlinga i Nordfjordregionen. - Telemedisin som nyttig verktøy i samhandling internt i kommunane i Nordfjord og innan spesialisthelsetenesta. - Arbeid med å ta i bruk telemedisinløysingar vert knytt opp til fylgjande område: skadepoliklinikk, eldremedisin, rehabilitering og sårpoliklinikk - Ta i bruk telemedisinløysingar i samband med undervisning og rettleiing frå Nordfjord psykiatrisenter og Nordfjord sjukehus til sjukeheimane i kommunane i Nordfjord Omfang og metode Mål for prosjektet knytt til Nordfjord; kommunane og sjukehuset - Framtidas lokalsjukehus samhandling mellom lokalsjukehus og kommunar i regionen - Kommunikasjon mellom sjukehus, kommunale sjukeheimar og legevakter, o Undervisning og utvikling av samarbeid mellom sjukeheimar, utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane, legevakt og sjukehus. Mål og aktivitet er samanfallande med tilsvarande for dette telemedisinprosjektet og ein viser til kapittel Hovudoppgåve og leveransar i prosjektet I Nordfjord har prosjektet konsentrert seg om tiltak som styrkjer kompetanseoverføring innan helseføretaket og mellom helseføretaket og kommunane. Prosjektet har difor hatt fokus på å få på plass ein infrastruktur når det gjeld videokommunikasjon, og har kjøpt inn videostudio ved sjukeheimar i Eid, Stryn, Hornindal, Gloppen, Bremanger, Vågsøy og Selje. Ein har jobba med informasjon og tilrettelegging før innkjøp av utstyr, nettkapasitet og system for undervisning. Utarbeiding av felles rutinar og prosedyrar med tanke på pasienthandtering har for det meste føregått innan pilotprosjekta mot SYS IKL og Hudavdelinga. Prosjektet ser føre seg at rutinar som er utarbeidd i pilotane skal være så gode og allmenngyldige at dei enkelt kan overførast til tilsvarande prosjekt i Nordfjord der det er ynskje om det. Telemedisin Sogn og Fjordane 49

50 10.3 Framdriftsplan Hovudleveranse Startdato Sluttdato Gjennomføre ei kartlegging i kommunane kva som fins av videokonferanseutstyr i den einskilde kommune, råd til utstyr som kan kjøpast inn og samle slik oversikt Hjelpe til med å koordinere innkjøp, leveranse og opplæring av telemedisinsk utstyr. Utarbeide felles rutinar for bruk av telemedisinsk utstyr i helseføretaket som er i samarbeid med kommunane innanfor valte fagområde. Tilrå kva organisering og rutinar som bør endrast for å stimulere til auka bruk av telemedisin. Utarbeide felles rutinar for bruk av telemedisinsk utstyr i primær-helsetenesta. Tilrå kva rutinar som bør endrast for å stimulere til auka bruk av telemedisin Gjennomføring Informasjon og forankring Det har vore fleire møter med helse- og sosialsjefane i kommunane i Nordfjord der ein har informert om telemedisinprosjektet. For å få på plass detaljar for plassering, kopling, opplæring og bruk av videokonferanseutstyret, har ein i denne delen av prosjektet arbeidd meir direkte mot leiarar og tilsette ved sjukeheimane. I høve IKT har ein arbeidd tett til kontaktar i Nordfjordnett og i Norsk Helsenett, noko som har vore avgjerande for at utstyret skulle bli rett handtert. Prosjektleiar har delteke i møter ved Nordfjord sjukehus og informert om arbeidet med telemedisin. Avdelingane vart oppmoda om å ha fokus på kva undervisning dei vil tilby kommunane og lage ein plan for dette. Einingane oppmodast om å nytte videokonferanseutstyret i arbeidet til kommunane også på andre felt enn undervisning, til dømes samhandlingsmøter og utskrivingsmøter. Det har vore møte mellom prosjektleiing og legekontor i Selje for å informere om prosjektet og kva typar løysningar som vil være nyttige for legekontoret. Ein har også hatt dialog med dagleg leiar for Nordfjord legevakt (NLV) og Kommunal akutt døgneining (KAD) og gitt informasjon og opplæring til legane om bruk av EX60 som installert ved Nordfjord legevakt. Telemedisin Sogn og Fjordane 50

51 Kjøp av utstyr Utstyret som er brukt i prosjektet er i samsvar med inngått rammeavtale, sjå pkt Kommunane om å nytte standardisert utstyr for å forenkle opplæring og brukarstøtte. For å komme i gang med undervisning og møteverksemd såg ein det som viktig å få på plass utstyr for videokonferanse på sjukeheimane. Styringsgruppa vedtok å kjøpe inn videoutstyr til kommunane i Nordfjord slik at ein kunne gjennomføre prosjektet i samsvar med mandatet. Prosjektet har plassert videokonferanseutstyr til ein sjukeheim/omsorgssenter i kvar kommune. Ein valde å kjøpe inn Cisco MX300G2 av di det er veleigna til møteverksemd og undervisning. Utstyret er enkelt å montere og bruke, noko som er svært viktig. Det er også kjøpt inn ein EX60 til Nordfjord legevakt slik at Nordfjord legevakt kan ha pasientkonsultasjonar og møteverksemd med AMK, sjukeheimar, legekontor og andre aktørar. Det er utarbeidd ei avtale mellom Helse Førde HF og dei respektive kommunane som regulerer ansvarsforholdet mellom Helse Førde og kommunane i samband med innkjøp, utplassering og drift av videokonferanseutstyr som er betalt av prosjektet. Eigedomsretten til utstyret vert vederlagsfritt overført til kommunen ved levering, og etter den tid har ikkje Helse Førde noko ansvar for utstyret. Ein viktig merknad i avtalen er at utstyret skal brukast til samhandling i helsetenesta og er også viktig i ein beredskapssamanheng for å oppretthalde kommunikasjonen Tysdagsundervisning Prosjektet har oppretta faste tysdagsundervisningar som gjev helsepersonell i kommunane høve til å delta på kompetansehevande og utviklande undervisning/opplæring via video. Undervisning vert lagt opp med to identiske bolkar på min. Ved å setje opp to like bolkar med undervisning kan ein nå fleire utan at det går ut over drifta i institusjonen. - Kvar tysdag, ein bolk kl og ein kl Frå oktober 2014 vert tidspunktet endra til kl og kl Alle videostudio kan kople seg opp til det virtuelle møterommet der undervisninga vert halden. I fyrste omgang har prosjektet lagt plan for eit halvt år med undervisning. Det er undervisarar frå kommunane internt, frå Helse Førde og frå tannhelsetenesta. Ein koordinator har teke på seg å vidareføre dette arbeidet etter prosjektslutt. Eit nettverk av kontaktpersonar vil møtast jamleg med koordinatoren for å lage program for undervisningane som skal skje via video. Programmet vil ta utgangspunkt i behov og ynskjer om tema i undervisninga og kven som kan gjennomføre aktuell undervisning. Tidspunkta for tysdagsundervisning vart sett tidleg i prosjektet og etter evaluering finn ein at det passar betre inn i dei ulike institusjonane sin timeplan å ha undervisninga litt seinare på dag. Telemedisin Sogn og Fjordane 51

52 Virtuelle møterom Det er oppretta eit felles virtuelt møterom for kommunane i Nordfjord. Dette kan bookast av tilsette i dei kommunane som er tilknytt Nordfjordnett. Rommet kan nyttast til møteverksemd og undervisningsføremål i institusjonane innan og på tvers av kommunegrensene og mot helseføretak, Høgskulen og andre aktuelle samarbeidspartar. Rommet har adresse: [email protected]. Kortnummer ein kan nytte når ein ringer opp studioet er: Tysdagsundervisning i Nordfjord har fått oppretta eit virtuelt møterom avsett til kun dette føremålet for å sikre at det ikkje oppstår samstundes konfliktar. Adressa til møterommet er [email protected] og kortnummeret ein ringer opp til studioet er: Det er oppretta tilsvarande virtuelle møterom for Sunnfjord og Sogn Utfordringar i delprosjektet Informasjonsspreiing og innhenting Kommunikasjon i kommunane har vore ei utfordring og det har tidvis vore vanskeleg å innhente opplysningar prosjektet har behov for. Det har ikkje vore heilt opplagt kven informasjon skal gå til og ulike kommunar er ulikt organisert. Ein ser difor at i tilsvarande prosjekt med så mange ulike aktørar er det særs viktig å ha oversikt over ansvarlege kontaktpersonar i dei ulike kommunane og institusjonane slik at ein lett får til informasjonsspreiing og innhenting tidleg i prosjektfasen Bestillingstid for utstyr Bestillingstida på utstyr auka kraftig etter prosjektstart, noko som skapte utfordringar i høve til at prosjekttida er kort. Prosjektet har hatt god kontakt og kommunikasjon med leverandør slik at ein likevel har fått på plass utstyret i god tid før prosjektslutt Nettkapasitet Nordfjordkommunane har til saman 10Mb tilknyting mot Norsk Helsenett. Dette er ikkje tilstrekkelig når dei ulike kommunane tek i bruk videostudio og andre telemedisinske løysingar. Prosjektet har difor oppmoda om at Nordfjordkommunane oppgraderer nettkapasiteten til 100Mb Tidsbruk Frå ein starta informasjon og forankringar hjå kommunalsjefane, til utstyr faktisk var på plass og i bruk på sjukeheimane, har teke tid. Kommunane må ta avgjerd om bruk av telemedisin inn i kommunane sine planar og det må leggjast inn investeringsmidlar i budsjett. Dette medfører at dei fleste kommunane ikkje er klare til å ta i bruk anna utstyr enn det prosjektet har plassert ut ved prosjektslutt. Erfaringa frå dette prosjektet tilseier at ein ved liknande prosjekt arbeider over lenger tid. Dette fordi ein arbeider med etablerte system i kommunane som krev tid om ein skal sikre god forankring og implementering. Telemedisin Sogn og Fjordane 52

53 11 Gevinstrealisering Prosjektet har vurdert kva gevinstar ein kan hente ved bruk av telemedisin og videokonferansar/undervisning i helsetenesta. Ein har teke utgangspunkt i kvart fagområde og sett på kva gevinstar ein kan oppnå og kva ein kan måle. Nokre av desse gevinstane går att på fleire fagområder: Personar reiser mindre; gjeld pasientar og helsepersonell Færre reiser gjev miljøgevinstar Mindre tid på reiser gjev meir tid til andre oppgåver; jobb, fleire pasientar, mindre vikarbruk, osv. Raskare behandling kan settast i verk t.d. teleslag Meir omfattande samhandling mellom helsepersonell når ein kan ta i bruk telemedisin Meir kunnskap og kompetanse på tvers av organisasjonar og nivå i helsetenesta Kan avklare situasjonar ved akutthjelp betre ved bruk av telemedisin enn andre kommunikasjonsmedie. Utarbeidde gevinstar kjem fram i dei neste sidene der kvart fagområde er vurdert. Telemedisin Sogn og Fjordane 53

54 Gevinster frå prosjekt Hud- og sårbehandling Leveranse fra prosjekt Resultatet av endringa Nytteeffekt (må kunne svare på spørsmålet: nytte for hvem?) Effektmåling (Kan nytteeffekten målast?) Pasientkonsultasjon - frå fastlege => spesialist; akutt Pasientkonsultasjon - frå fastlege => spesialist; elektivt Pasientkonsultasjon sjukepleiar kommune => sjukepleiar hud; frå sjukeheim/omsorgssenter til sjukehus Hjelp ved akutte tilstandar der og då. Fastlegen får avklart problemstilling i første konsultasjon Tal konsultasjonar via telemedisin Pasienten får avklart helseproblem umiddelbart Pasienten får diagnose og behandling kan settast i verk Pasienten får iverksett behandling umiddelbart Pasienten, tidlege behandlingsstart gjev snarare resultat Sparar reise frå heimkommune til sjukehus Pasienten; slepp reise. Helse Førde: reduserer pasientreiser Innsparing pasientreiser Sparar tidsbruk for spesialist/sjukehus Meir effektiv tidsbruk ved bruk av telemedisin framfor personleg oppmøte som involverer fleire personellgrupper Sparar reise frå heimkommune til sjukehus Sparar tidsbruk for spesialist/sjukehus Tilfører kompetanse Pasient (oftast eldre) slepp transport til sjukehus/redusert miljøbelastning Råd via video gjev høgare kvalitet på rådgjeving enn via telefon Sparar tid ved sjukehus ved videokontakt i staden for å ta mot pasienten i avdeling Pasienten slepp bruke tid og energi på reise til sjukehus. Kortare fråvær i jobb. Tal konsultasjonar via telemedisin Meir effektiv tidsbruk for spesialist og avdeling i sjukehus Fastlegen; auka kompetanse ved tettare samarbeid med spesialist Pasienten slepp reise/transport i t.d. ambulanse. Tranportør (ambulanse eller drosje), reduserer utgifter, viktig for ambulanseberedskap, personell som evt. måtte følgje pasienten kan bruke tida på ein betre måte Innsparing pasientreiser Helsepersonell og pasient. Tidlegare nytta telefon med beskriving, evt. bilder sendt via mobilnett. No kan begge partar sjå utslett/sår og ha betre grunnlag for å ta avgjerd om rett behandling => auka kvalitet på tenestene Tal konsultasjonar via telemedisin Større effektivitet som igjen kan gje rom for andre pasientar som ventar. Pasientkonsultasjon sjukepleiar kommune => sjukepleiar hud; frå legesenter til sjukehus Avklare problemstilling ein måtte ha Redusert reisebehov/ redusert miljøbelastning Sparar tid ved sjukehus ved videokontakt i staden for å ta mot pasienten i avdeling Pasienten; får avklart problemstilling ved ein konsultasjon Færre konsultasjonar - avklaring i ein konsultasjon Pasienten; slepp bruke tid og energi på reise Reduserer utslepp ved bruk av bil. Større effektivitet som igjen kan gje rom for andre pasientar som ventar Kommunikasjon og kompetanse Undervisning om tema Tverrfaglege møter om/med pasienten Rettleiing i behandling og praksis Helsepersonell både i kommune og sjukehus; lærer kvarandre å kjenne, blir tryggare i samhandling Pasienten møter ved "Utepoliklinikken" Pasienten møter på lokalsjukehus, vert saman med og er på video mot hudpoliklinikken FSS sjukepleiar kopla opp til spesialist ved FSS Pasienten reiser kortare Spesialisten kan redusere reiseaktivitet Kan berekne reduserte reiseutgifter Telemedisin Sogn og Fjordane 54

55 Gevinster frå prosjekt akuttfunksjonar VAKe Leveranse fra prosjekt Resultatet av endringen Nytteeffekt (må kunne svare på spørsmålet: nytte for hvem?) Akuttpasientar til nærast sjukehus uavhengig av nivå i behandlingskjeden Avgjerd om pasienten må flyttast til anna sjukehus Rask iverksetting av rett behandling Betre tid på vurdering av overflytting til anna nivå Kan sleppe "unødig" transport med ambulanse/la Spesialist kan iverksette behandling via video, stadleg helsepersonell gjennomfører Pasienten; får rask behandling, reduserert omfang av skade/sjukdom ved rask intervensjon Helsepersonell i mindre sjukehus får tilført/beheld kompetanse på akuttbehandling God kvalitet og pasienttryggleik Pasienten slepp å reise/bli transportert Sjukehus; helsepersonell får tilført/beheld kompetanse på etterbehandling og oppfølging Effektmåling (Kan nytteeffekten målast?) Tid frå akutt sjukdom til iverksetting av behandling Redusert transportbehov / reduserte utgifter Beredskap; ambulanse/la klare for oppdrag Reduserte kostnader Mindre bruk av ambulanse - betre beredskap Helseføretak Andre pasientar kan få raskare transport Lokalsjukehusa kan ikkje behandle pasientar utan bruk av telemedisin Nye retningslinje for slagbehandling krev definerte ressursar som lokalsjukehusa ikkje har. Utan bruk av telemedisin, ville pasienten måtte bli transportert lenger. Dette ville ta tid og behandling kunne bli seinka. Avgjerande med rask intervensjon for redde livsviktige funksjonar. Redusert transportbehov 15 pasientar har på 6 månader fått behandling via telemedisin der nevrolog er plassert annan stad enn der pasienten er. Telemedisin Sogn og Fjordane 55

56 Gevinster frå prosjekt undervisning og møter - kommunikasjon mellom helsepersonell Leveranse fra prosjekt MØTER via video Reduserer reiser for helsepersonell Reduserer tid brukt til reiser Resultatet av endringen Reduserer utgifter til reise og medgått tid Reduserer miljøureining Reduserer evt. skader under transport Kan utføre arbeidsoppgåver fram til møtestart og umiddelbart etterpå. Nytteeffekt (må kunne svare på spørsmålet: nytte for hvem?) Helsepersonell; effektiv bruk av ressursane Miljøet Reduserte reiser => redusert risiko for ulukker osv Treng ikkje bruke ein heil dag for å kunne detla i undervisning få timar Effektmåling (Kan nytteeffekten målast?) Sparte reiseutgifter pr. kommune/helseføretak Kan delta i møter som ein elles ikkje hadde hatt høve til, t.d. NAV dialogmøter Kan delta i tverrfaglege pasientretta møter med andre fagområder Alternativet; bruke tid på reiser eller ikkje delta i møter Kan lettare delta i møter trass i tidspress elles Tettare kontakt og tverrfagleg oppfølging Pasienten; legen kan delta i møter saman med pasienten Legen; slepp bruke tid og ressursar på å reise Reduserte reiser => redusert risiko for ulukker osv Nytte for helsepersonell Sparte timar på å bruke telemedisin Gjennomføre inn- og utskrivingssamtaler helsepersonell vert betre kjende med kvarandre når ein ser den ein snakkar med Pasienten kan delta i utskrivingssamtalen Helsepersonell; effektiv bruk av ressursane Pasienten er aktiv deltakar i eigen utskriving UNDERVISNING OG KUNNSKAP Reduserer utgifter til reise Helsepersonell deltek i undervisning ein elles ikkje hadde fått delta i Sparte reiseutgifter pr. kommune Reduserer utgifter til vikarar og innleige Reduserte reiser => redusert risiko for ulukker osv Mindreforbruk i høve vikar og innleige Reduserer reiser for helsepersonell Reduserer miljøureining Mindre miljøbelastning Kan vere på jobb og likevel delta i undervisning Reduserer tid brukt på reiser saman med andre via video Sparte reisetimar Kan delta oftare på undervisning annan stad enn er ein faktisk oppheld seg Helsepersonell kan delta i undervisning uansett lokasjon for underviser eller deltakar Kan delta i undervisning ein elles ikkje hadde hatt høve til Delta i undervisning ved sjukehus, høgskule, utviklinsssenter og instansar lokalisert annan stad Frå Høgskulen mot studentar i kommunane Studentane får tettare oppfølging Reduserte reiseutgifter Studentar kan delta i undervisning frå praksisplass Studentane kan delta i generell undervisning Studentundervisning og rettleiing Rettleiing og evaluering av studentar Lærar kan gjennomføre rettleiing til studentane via telemedisin Kan gjennomføre utdanning via video Personell som elles ikkje har høve til å gjennomføre utdanning, kan ta denne via video til etablerte utdanningsstader Opplæring i bruk av medisinsk teknisk utstyr i kommunane Oftare opplæring og vedlikehald Pasienttryggleik - sikker bruk av medisinsk teknologi Telemedisin Sogn og Fjordane 56

57 Utarbeiding av gevinster frå prosjekt Framtidas lokalsjukehus - samarbeid med kommunane i Nordfjord Leveranse fra prosjekt Resultatet av endringen Nytteeffekt (må kunne svare på spørsmålet: nytte for hvem?) Tysdagsundervisning Smittevern Hjarterehabilitering Ei undervsiningsøkt når ut til mange institusjonar Større tilgang på tema for undervisning til kvar institusjon, personalet ved institusjonane Sparte reisetgifter fordi ein ikkje fysisk må møte på alle institusjonane, Undervisarar når fleire på mindre tid helseføretak og kommunane Heve fokus på kompetanse Kommunar og helseføretak Senka reisekostnader og tidsbruk Kommunar og helseføretak Mindre utslepp frå køyrety Grønt sjukehus sertifisering i HFD Nytte for helsepersonell både i kommunar og sjukehus. HFD har plikter Undervisning om ulike tema som er i fokus. ovanfor kommunane Når fleire institusjonar på kortare tid Sparte reisetgifter fordi ein ikkje fysisk må møte på alle institusjonane, helseføretak og kommunane Mindre utslepp frå køyrety Grønt sjukehus sertifisering i HFD Undervisning frå FSS mot NSH via video til pasientar som er på kurs ved NSH Spart tid og reiseutgifter for helsepersonell og pasientar Mindre utslepp frå køyrety Grønt sjukehus sertifisering i HFD Effektmåling (Kan nytteeffekten målast?) Måle reduserte reiseutgifter Møteverksemd/samhandling Pasientbehandling legevakt Spare tid, reiseutgifter og miljøbelastning Kommunikasjon mellom legevakt og sjukeheimar Helseføretak og kommunehelsetenesta Pasientar med lang reiseveg kan få telemedisinsk konsultasjon frå lokal sjukeheim mot interkommunal legevakt og spare lang reiseveg Delta på utskrivnignsmøter og møter Jabberkontoar til ein del legar i mellom f.eks spesialisthelseteneste, Nordfjord kommunehelseteneste, andre hjelpeinstansar Bruke utstyret mot kronikarar og eldre Inngå i velferdsteknologi/ehelse prosjekt Sparte kostnader på reise og tidsbruk innan helseføretak og kommunehelsetenesta. Sparte kostnader på reise og tidsbruk innan helseføretak og kommunehelsetenesta. Tettare og lettare oppfølging av den enkelte pasient Telemedisin Sogn og Fjordane 57

58 12 Etter prosjektslutt Telemedisin Sogn og Fjordane fase 2 er gjennomført. Grunnlaget for at kommunar og helseføretak skal kunne ta i bruk telemedisin er i hovudsak på plass, t.d. teknisk infrastruktur, gjennomført pilotar innan pasientkonsultasjonar, VAKe, undervisning og møter. Prosjektet kom ikkje i mål med omsyn til målet om at alle kommunar skal ha teke i bruk telemedisin. Det er no gjort vedtak om at prosjektet held fram i to år til, som ein fase 3 i gjennomføring av telemedisin. Prosjektet skal i den vidare fase - Fokusere på kultur og haldningar hos helsepersonell slik at bruk av telemedisin og video kan vere ein naturleg del i kommunikasjon og faglege samhandling mellom helsepersonell i Sogn og Fjordane - Halde fram med brei informasjon til leiarar og brukarar i helsetenesta - Bruke erfaringane frå fase 2 telemedisin som mal for utrulling til kommunar og i sjukehus - Samarbeide med andre prosjekt for utvikling og innføring av ehelse og velferdsteknologi i Sogn og Fjordane - Hjelpe og gje råd om innkjøp og bruk av utstyr - Legge til rette for implementering, opplæring og iverksetting - Auke bruk av videoløysingar til andre møte og kurs (utover telemedisin), for å gjere tilsette kjende og trygge i forhold til praktisk bruk - Halde fram samarbeidet med Norsk Helsenett for sikker elektronisk samhandling i regionen. Aktivitetar i prosjektet: Pasientkonsultasjonar - samhandling mellom sjukehus og kommunehelseteneste om pasientbehandling - Ta i bruk erfaringane innan hud- og sårbehandling ved implementering av telemedisin i andre faglege områder som t.d. o Ta i bruk telemedisin i samhandling mellom avdelingane i Helse Førde og kommunale helsetenester o Korte konsultasjonar der pasienten har lang reiseveg o Høgt pasientvolum der mange reiser for enkle ting o Pasient møter ved lokalsjukehus medan spesialist er ein annan stad o Kontrollar som ikkje krev spesielt teknisk utstyr o Kontrollar etter operasjonar I spesialisthelsetenesta - Videobasert akuttmedisinsk kommunikasjon (VAKe) o Følgje opp bruk av teleslag o Akuttbehandling ved lokalsjukehus i kommunikasjon til spesialist FSS (t.d. skadepoliklinikk) o Etablere telemedisinske løysingar mellom luftambulanse, ambulanse, AMK og Telemedisin Sogn og Fjordane 58

59 o o spesialistar i sjukehus Kommunikasjon mellom spesialist ved FSS og fagleg aktivitet ved lokalsjukehusa, t.d. dialyse, medikamentell behandling av kreft osv. Kommunikasjon mellom Helse Førde og andre helseføretak, t.d. utdanning, forsking og behandling av pasientar. I samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta o Knyte telemedisinske løysingar til andre prosjekt innan ehelse og velferdsteknologi gjennom samarbeid med aktørar i kommunar, vestlandsforsking, IT forum og andre som arbeider med ehelse-konsept. o Stimulere og bidra til å ta i bruk telemedisinske løysingar mellom fastlege/allmennlege og heimesjukepleie/ ambulanse o Bidra til at pasientkonsultasjonar mellom pasient og legevakt kan skje via telemedisin o Rettleiing og fagleg aktivitet o Vurderingar/møter i samband med inn- og utskriving av pasientar I undervisning o Vidareutvikle undervisningskonsept i samarbeid med utviklingssenteret, høgskulen, Helse Førde, kommunane, KS og andre. o Ta i bruk videobasert undervisning og rettleiing mellom spesialisthelsetenesta og kommunane o Opne undervisning og konferansar for deltaking av helsepersonell både i kommunar, utdanningsinstitusjonar og sjukehus, t.d. fredagsmøte ved FSS, fagdagar, forskingsdagane osv. Møteaktivitet o Stimulere til bruk av videokonferanse ved møter i offentleg sektor i Sogn og Fjordane Prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane fase 3 skal etter vurdering i prosjekt- og styringsgruppe kunne medverke i andre prosjekt og ta inn i prosjektet nye forslag som vil kunne ha stor nytte av å bruke telemedisin. For at telemedisin skal bli ein naturleg del av det å formidle kunnskap og kommunisere, vil det krevje organisasjonsutvikling og endringar i måten ein arbeider på. Telemedisin Sogn og Fjordane 59

60 13 Vedlegg Oversikt over utstyr i prosjektet Retningsliner ved bruk av video Juridiske retningsliner Rutinar ved bruk av telemedisin i pasientbehandlinga Pasientforløp Takstar ved bruk av telemedisin i helsetenesta Telemedisin - registrering i DIPS Avtale om utplassering av utstyr Telemedisin Sogn og Fjordane 60

61 13.1 Oversikt over utstyr innkjøpt i prosjektet Investert i utstyr Tal EX90 1 v/vatne EX60 3 Hud Sogndal og Lærdal og Eid E20 8 Resepsjon i hudpoliklinikken Cisco usb kamera 6 Legekontor hudpoliklinikkar HFD Skjerm V462 2 Hud Kamerafeste 3 Hud Ipad 6 For utprøving og registrering Cisco VX20 1 Akuttmottak FSS EX til legevakt SYS IKL, 1 til pilot Gloppen og 1 Flora (SMS) EX60 1 Til sjukehuset i Florø, ikkje montert Cisco usb kamera 10 Til fordeling og utprøving Høgtaler for undervisning 1 Til fordeling og utprøving Bordhøgtalar/mikrofon 5 Mini Ipad 1 Studio test EX60 2 Hyllestad legesenter og ein til bruk i demonstrasjon MX300G2 1 Til møterom akuttmottak Cisco usb kamera 10 Bestilt 10 stk. til som ikkje er levert. 3 av dei skal belastast IKT avdelinga. Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus prosjekt Cisco MX300G2 7 Til sjukeheimane Cisco MX300G2 + ein ekstra skjerm1 Til bibliotek NSH EX60 + ekstra kamera 1 Til legevakt NSH Gjenstår: Utstyr til Indre Sogn dekka av Sogn LMS Telemedisin Sogn og Fjordane 61

62 13.2 Retningsliner ved bruk av video Juridiske retningsliner Rutinar ved bruk av telemedisin i pasientbehandlinga Pasientforløp Telemedisin Sogn og Fjordane 62

63 13.6 Takstar ved bruk av telemedisin i helsetenesta Bakgrunn Telemedisin er ikkje noko nytt omgrep. På ulike vis har det vore nytta telemedisinske konsultasjonar i fleire år. Gjennom ISF er det teke inn bruk av takst og eigendel ved telemedisinske konsultasjonar. For fastlegar og legevakt er det i dag ingen takstar for bruk ved pasientkonsultasjonar i dag. For spesialisthelsetenesta er telemedisin sidestilt med tradisjonell behandling gjennom innsatsstyrt finansiering (ISF) som omfattar all somatisk pasientbetaling. Finansiering/refusjon frå staten skjer via regionalt helseføretak. HELFO er ikkje ein del av denne finansieringa. Fakta Døme på telemedisinske konsultasjonar, registrering og takst 1. Konsultasjon der pasienten møter hos t.d. sjukepleiar ved lokalsjukehus i Helse Førde med telemedisinsk konsultasjon til spesialist/behandlar ved sentralsjukehus. Der spesialist/behandlar er: Rapportering av aktivitet skal skje frå den poliklinikken der behandlar (lege) er, denne konsultasjonen vil bli DRG-gruppert og den vert inkludert i berekningsgrunnlaget. Ved poliklinikken der spesialist/behandlar er, skal det i feltet «sted for aktivitet» registrerast «Telemedisinsk behandling der behandlende lege er». Spesialist/behandlar (lege) skal registrere diagnose(r) og dei prosedyrar som vert utført av behandlar der pasienten er under konsultasjonen, samt eigendel, takst 201b. Eigendel skal krevjast av avdelinga der behandlar er og ikkje av den seksjonen pasienten møter i. Krav om eigendel vert sendt til pasienten etter konsultasjonen. Behandlar skriv epikrise/notat på vanleg måte. Der pasienten er: Ved eventuell rapportering av kontakten ved poliklinikken der pasienten møter, skal det i feltet «sted for aktivitet» registrerast «Telemedisinsk behandling der pasienten er». Medhjelpar (t.d. sjukepleiar ved lokalsjukehus) registrerer diagnose (r), men ingen prosedyrekodar. Dette må gjerast for å unngå feil ved ISF rapportering. Eigendelstakst 201b samt frikode «Ingen egenandel» Telemedisin Sogn og Fjordane 63

64 Denne konsultasjonen vert ikkje DRG gruppert og kjem ikkje med i berekningsgrunnlaget. 2. Konsultasjon der pasienten møter på eksternt legekontor/fastlege/legevakt med telemedisinsk konsultasjon til spesialist/behandlar i Helse Førde Der spesialisten er: Ved poliklinikken i Helse Førde skal det i feltet «sted for aktivitet» registrerast «Telemedisinsk behandling der behandlende lege er». Spesialist registrerer diagnose(r), og dei prosedyrar som vert utført av medhjelpar der pasienten er. Eigendel, takst 201b, skal krevjast av avdelinga der behandlar i Helse Førde er. Krav om eigendel vert sendt til pasienten frå Helse Førde etter konsultasjonen. Pasienten skal ikkje betale eigendel til kommunehelsetenesta for denne konsultasjonen. Behandlar skriv epikrise/notat og sender det til fastlegen på vanleg måte. Der pasienten er: Allmennlege registrerer sin konsultasjon, men det er ingen takst tilgjengeleg i dag, sjå vidare utgreiing nedanfor. 3. Behandling heime hos ein pasient Det kan vere aktuelt med behandling heime hos pasienten, mellom anna hos pasient i dialysebehandling. Hemodialyse utanfor sjukehus vert registrert på same måte som dialyse gjennomført i sjukehus. «sted for aktivitet»; heim, sjukeheim eller annan institusjon vert rapportert som «Hjemme hos pasienten». 4. Telemedisinsk konsultasjon mellom legevaktslege på felles legevakt og pasient som er heime. I prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane gjennomfører ein utprøving/test når pasient er heime og har telemedisinsk konsultasjon til legevaktslege. 11 kommunar er saman om felles legevakt i Sunnfjord/Ytre Sogn. Det betyr lange reiseavstandar for pasientar som bur på øyar og stader som ligg langt unna. Det er etablert ei ordning der pasienten kan ta kontakt med næraste sjukeheim, få hjelp av personalet der til å kople opp videoutstyr mot legevaktslegen og på ein slik måte gjennomføre konsultasjonen via telemedisin. Samfunnsmessig er ei slik ordning nyttig og det sparar pasientar for lange reiser. Ved ein slik konsultasjon kan sannsynlegvis telefontakst nyttast, men den har låg refusjon og dekkjer ikkje tilstrekkeleg. For legevakt med lege til stades, kan den uansett ikkje nyttast, jf. normaltariffen 1g. Normaltariffen har såleis ikkje takst for telemedisinsk konsultasjon mellom allmennlege/lege på felles legevakt (til stades) og pasient som fysisk er ein annan stad. Telemedisin Sogn og Fjordane 64

65 Normaltariffen for fastlegar og legevakt For telemedisinske konsultasjonar finst det ingen heimel for dekning via HELFO. Det betyr at det i dag ikkje finst takstar som fastlege/legevakt kan bruke ved telemedisinske konsultasjonar. Aktuelle takstar for konsultasjon hos allmennlege som grensar inn til bruk av telemedisin Takst 14 «Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i tverrfaglige samarbeidsmøter (herunder telefonmøter med mer enn 2 deltagere og videokonferanse) med helse- og/eller sosialfaglig personell som et ledd i behandlingsopplegg for enkeltpasienter, herunder i basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse med legemiddelassistert rehabilitering og i møte om individuell plan. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige medisinske sentra og lignende. Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid om konkrete pasienter. Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres deretter per påbegynt halvtime. Taksten dekker også praksisutgifter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per pasient. Legen må på anmodning opplyse hvem det har vært holdt møte med Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d 3» Takst 14d «Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått godkjent videre- og etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang. Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14 4 «Takst 14 kan nyttast ved samarbeidsmøter om konkrete pasientar, men ikkje ved pasientkonsultasjonar. E-konsultasjon «E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder 3 Honorar: 510,; refusjon 510; beløpet repeteres pr påbegynt halvtime 4 Honorar 75; refusjon 75; rep Telemedisin Sogn og Fjordane 65

66 skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon (ikke bilde, lyd, video). E-konsultasjonen skal være journalverdig, jf. ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering og anses sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle tilleggsspørsmål og innhenting av supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes stedfortreder, skal normalt besvare pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon skal tilbys pasientene. Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren.» Denne taksten var ny ved for 2013/ Den seier at fastlegen kan ta betaling når det er ein «tekstleg kommunikasjon (ikkje lyd, bilde, video)». E-konsultasjon er såleis ikkje pasientkonsultasjon ved bruk av telemedisin. Korrespondanse med HELFO HELFO har omtala takst 14 i epost av 11. mars 2014 der dei skriv: «Det er bestemt at det kan kreves egenandel av pasienten når det brukes telemedisinsk behandling. Imidlertid kan det kun kreves en egenandel av pasienten. Fastlegen og spesialisten kan ikke kreve egenandel for samme konsultasjon. Fastlegen og spesialisten må seg i mellom bli enige om hvem som kan kreve egenandel av pasienten. Det kan heller ikke kreves fakturagebyr eller ekspedisjonsgebyr dersom egenandelen blir krevd av den lokasjonen som pasienten ikke befinner seg på fysisk. Til spørsmål om takstbruk: Dersom spesialisten ikke krever takst for telemedisin (egenandel) kan fastlegen kreve 2 takstene og belaste pasienten med egenandel. Takst 14 kan ikke benyttes i slike konsultasjoner. «I epost av 13. mars 2014 utdjupar HELFO dette. Der skriv dei «Telemedisin er ikke det samme som videokonferanse. Viser til ordlyden under takst 14 som henviser til møteaktivitet med annet helsepersonell om enkeltpasienter når møte foregår på video. Telemedisin kommer ikke til anvendelse her. Takst 14 kan ikke benyttes.» Telemedisin Sogn og Fjordane 66

67 Takst 14 kan såleis ikkje nyttast ved telemedisinske pasientkonsultasjonar. Noko som har vore diskutert er ei ordning som inneber at dersom pasientkonsultasjonen med spesialisthelsetenesta krev oppfølging frå fastlegen, kan denne opprette «Ny konsultasjon» og gjennomføre denne i etterkant av den telemedisinske konsultasjonen. Ved ei slik ordning kan det krevjast eigendel av pasienten og refusjon frå HELFO. Slik normaltariffen vert tolka i dag, er ikkje dette ei ordning som utan godkjenning frå HELFO kan nyttast. HELFO slær fast at Der det i normaltariffen er brukt ordet videokonferanse, er ikkje dette det same som telemedisin Det fins ingen takstar for fastlegar/legevakt for pasientkonsultasjonar mellom fastlege og spesialist (sjukehus) Det fins ingen takstar for fastlegar/legevakt når pasientkonsultasjonen skjer frå pasient heime til fastlege/legevakt. (unnateke telefontakst, jf. punkt 4. ) Korrespondanse med Helsedirektoratet om takstbruk 8. februar 2012 sende Helse Førde i samband med fase 1 av telemedisinprosjektet brev til HELFO der dei peika på manglande takstar for fastlegar og legevakt og spurde om det var mogeleg i prosjektperioden å få dispensasjon for gjeldande takstar slik at kommunehelsetenesta også kan ta betaling i samband med pasientkonsultasjonar via telemedisin. Dei sende brevet vidare til Helsedirektoratet som avslo ein slik dispensasjon. Helsedirektoratet ser likevel nytten av å ta i bruk telemedisin og er einig i at det kan vere behov for incentiver i form av økonomisk kompensasjon og at innføring av telemedisinske takstar må vurderast i samband med dei årlege forhandlingane mellom staten og legeforeininga. Dei seier også at det er viktig å arbeide vidare med mål om finansiering og at det er viktig å ta dette vidare til Helse- og omsorgsdepartementet. Vurdering ISF finansiering i spesialisthelsetenesta har takstar for telemedisinske konsultasjonar. Det er ikkje tilsvarande takstar når det gjeld allmennlegar/fastlegar. Trass i stor nytte for pasient, samfunn og miljø, vil det vere utfordringar å få allmennlegar til å nytte telemedisin dersom ikkje finansiering kjem på plass. Prosjektet kan gjennomføre pilotar og teste ut ulike samarbeidsmodellar, men å tenkje ei brei gjennomføring av dette utan finansiering er svært tvilsamt. Derfor er einaste løysinga for nye og varige ordningar at bruk av takstar for telemedisinske konsultasjonar vert teke opp i forhandlingane mellom legeforeninga og staten. Dette rår også HELFO til. Telemedisin Sogn og Fjordane 67

68 Vidare arbeid med takstbruk Det er eit mål i samhandlingsreforma at helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk teknologi for å fremje nye samarbeidsmåtar og nye måtar å levere helsetenester på. Dette er også nedfelt i avtaler som er inngått mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane. Telemedisin Sogn og Fjordane er eit slikt samarbeidsprosjekt. Det betyr derfor mykje både for Helse Førde og kommunane at ein lukkast med konkrete samarbeidstiltak. At det ikkje er tilrettelagde takstar for allmennlegar ved telemedisinske konsultasjonar er såleis eit hinder for å nå eit slikt mål. Helse Førde HF tek saka opp med Helse Vest RHF og ber om medverknad til å løyse problemet med mangelfull finansiering ved telemedisinske konsultasjonar. Saka vert også sendt Den norske lægeforening som grunnlag/innspel til forhandling med staten. Telemedisin Sogn og Fjordane 68

69 13.7 Telemedisin registrering i DIPS Avtale om utplassering av utstyr Telemedisin Sogn og Fjordane 69