MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 68/12 12/7 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 69/12 12/649 Tildelinger av fellingstillatelser for hjort /12 12/27 Tildeling av fellingstillatelse for rådyr /12 12/591 Tildeling av fellingstillatelser på elg /12 12/722 Søknad om bruk av båt med påhengsmotor i Nidelva ved Svean 73/12 11/1917 Oppgradering kommunale veger - Rønningsvegen 74/12 11/493 Retningslinjer vedrørende tilknytning av vann og avløp 75/12 11/1681 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre Før formannskapsmøtet blir det møte i valgnemnda se egen innkalling.

2 Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

3 Sak 68/12 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 68/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over refererte journalposter tom Saksopplysninger Pga streik er ikke rapport over delegerte vedtak med. Denne vil bli lagt fram for kommunestyret ved første anledning. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomisk eller administrative konsekvenser. Side 3 av 18

4 Sak 69/12 Tildelinger av fellingstillatelser for hjort 2012 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gjør følgende vedtak: Vald Hanndyr 2 ½ år og eldre Spissbukk Hunn dyr 1 ½ år og eldre Kalv Tildeling 2012 Østre Brungmark 1A Brungmark Vestre 1B Tangvold 1 C Brøttem/Grendstad Moen / Målsjøen Vassfjell Søndre Vassfjell Nord Klæbu Nordre jaktområde Stabbmark Bjørkli / Nesset Bostadvaldet Lysklett / Hallset Ulseth / Ugla Sum tildelt: SAKSUTREDNING Vedlegg FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Saksopplysninger Det ble ikke felt dyr i løpt av jaktsesongen Sett Hjort skjema viser at det ble observert 16 individ fordelt på 7 av 13 hjortevald. Det ble sett til sammen 3 hjort både før og etter jakttida for elg. Side 4 av 18

5 Sak 69/12 Tildelingen er behandlet etter Forskrift om forvaltning av hjortevilt fra Endringen i forskriften gir også for hjort en mer fastlåst tildeling fordi valgfri kvoten er som for elgen tatt ut og det kan kun til dels etter eldre hann dyr, spissbukk, hunndyr og kalv. Vurdering Det ble sett 3 flere hjort enn i 2011 til sammen 16 individer. Det ble også sett dyr i flere vald. Men som tidligere er de fleste observasjonene gjort under elgjakta. Kun et vald jaktet 2 dager før elgjakta startet og et vald jaktet en dag etter elgjaktas slutt. Potesialet kan derfor være større i enkelte områder da det ble sett dyr både før og etter elgjakta. Interessen for spesifikk hjortejakt er svært variabel, noe som vises i Sett hjort materialet. Tildelinga i år ble vanskelig pga bortfallet av frie dyr som vi tildelte etter tidligere. Det ene dyret som kommer inn på et vald trenger ikke være det de har tillatelse til. Inntil statistikker for sett hjort øker i antall sette dyr og inntil vi får en økning i felte dyr anbefales det at tildelingene holdes på samme nivå med 19 dyr. Valgmulighetene er ikke store og en kan dermed ikke forvente den store avskytinga i år heller. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 5 av 18

6 Sak 70/12 Tildeling av fellingstillatelse for rådyr 2012 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 70/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gjør følgende vedtak: Vald Tildeling 2012 Moen 1 Målsjøen 2 Rasveita 1 Tangvold 2 Brungmark Vestre 2 Brungmark Østre 1 Bjørkli 2 Nesset 2 Lilleuglen/Storvollen 3 Vassfjell Sør 4 Ulseth/Ugla 3 Klæbu Nordre Jaktvald 2 Lysklett/ Hallset 4 Brøttem/Grendstad 3 Midtli/Målsjøen 1 Bostad 4 Fjæremsåsen 5 Teigen 1 Totalt 43 SAKSUTREDNING Vedlegg FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 6 av 18

7 Sak 70/12 Saksopplysninger Det sies å være bra med rådyr i de nedre og frodige deler av kommunen. Men det ble kun felt 17 dyr av 61 tildelt i Fellingsprosent ble da på ca 28 %. Uttaket er fordelt på 5 kalver, 10 bukker og 2 voksne geiter. Det var uttak av dyr i ni av tjuetre rådyrvald. To vald har kvotefri jakt på rådyr. Det vil si at de er over da i tellende areal og rettighetshaverne ønsker å forvalte rådyrstammen ut ifra det potensialet arealene har til avkastning. Tabellen nedenfor viser uttaket for hvert vald de siste 3 år. Vald Uttak 2011 Uttak 2010 Uttak 2009 Moen /Målsjøen Tangvold Brungmark Vestre Brungmark Østre Bjørkli /Nesset Lilleuglen/Storvollen Tulluan Vestre Tulluan Søndre Ulseth/Ugla Klæbu Nordre Jaktvald Lysklett/ Hallset Brøttem/Grendstad Midtli/Målsjøen Bostadvaldet Fjæremsåsen Lettingvold/Tovås Teigen Nessheim Nideng 42/ Devleskogen Vassfjell Nord Totalt Etter valdgjennomgangen i vår er det blitt en del endringer i de tidligere valdene. Noen vald er slått sammen og andre er delt i to og tre pga forskriftens krav til sammenhengende vald. Andre ble ikke godkjent av samme årsak. Noen vald viste seg å være under minstearealet slik at de ikke kunne fortsette som eget vald. Minstearealet for rådyr i Klæbu er 750 da. Fallvilt: To bukker og ei geit samt en kalv ble drept av bil. Vurdering: Uttaket i 2011 kan antyde et ønske om å spare produksjonsdyrene for å øke bestanden. Men avskytinga viser også i år et forholdsvis lavt uttak i forhold til tildelinga. Kun 9 av 23 vald hadde uttak av dyr og de færreste tok ut den tildelte kvoten. Potensialet for rådyrjakt i Klæbu er langt bedre enn hva fellingsrapportene tilsier. Flere vald jakter ikke i det hele tatt, selv om noen av dem har gode rådyrbiotoper. Ved en bedre Side 7 av 18

8 Sak 70/12 organisering av denne jakta kan det være mulig å utnytte denne flotte ressursen både i form av kjøtt og jaktopplevelser. De siste årene har tildelingene vært skjønnsmessig. Ut ifra statistikkene er tildelingene fortsatt kunstig høye i enkelte vald, sett i lys av uttaket. Tabellen viser hvordan uttaket har vært de siste 3 årene. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette en nedgang i kvoten fra 61 dyr til 43 dyr. En reduksjon i tildelingen gjelder for enkelte vald som ikke har hatt eller har hatt lavt uttak de siste årene. Om avskytinga øker og stammen fortsatt er god vil kvoten kunne økes igjen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen Side 8 av 18

9 Sak 71/12 Tildeling av fellingstillatelser på elg 2012 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Marte Aursand Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 71/12 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Det vises til innsendt forslag over tildeling av elg fra Hjorteviltkomiteen i Klæbu grunneierlag datert 2. mai Formannskapet gjør følgende vedtak: Vald Hanndyr 1 ½ år og eldre Hunn dyr 1 ½ år og eldre Kalv Tildeling 2012 Østre Brungmark 1A Brungmark Vestre 1B Tangvold 1 C Brøttem/Grendstad Moen / Målsjøen Vassfjell Søndre Vassfjell Nord Klæbu Nordre jaktområde Stabbmark Teigen Bjørkli / Nesset Lilluglen / Storvollen Bostadvaldet Lysklett / Hallset Fjæremsåsen Ulseth / Ugla Sum tildelt: SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til fellingstillatelser på elg fra Klæbu grunneierlag v/hjorteviltkomiteen 2. FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Side 9 av 18

10 Sak 71/12 Saksopplysninger Det ble ytret ønske fra fjorårets utvalg for Kultur, Næring og Miljø om en oversikt over tildeling og fellingsoversikt fra de tre siste årene. Vald Tildelt Felt Tildelt Felt Tildelt Felt Østre Brungmark 1A Brungmark Vestre 1B Tangvold 1 C Brøttem/Grendstad Moen / Målsjøen Vassfjell Søndre Vassfjell Nord Klæbu Nordre jaktområde Stabbmark Teigen Bjørkli / Nesset Lilluglen / Storvollen Bostadvaldet Lysklett / Hallset 14 3/3 2/2 3/3 3/0 6 6 Fjæremsåsen Ulseth / Ugla Sum tildelt: Forskrift for forvaltning av hjortevilt ble revidert og den nye utgaven trådte i kraft 15. februar i år. Den medførte en tydelig endring som har fått følge for årets tildeling. Den gamle forskriftens 15 om målrettet avskyting ga muligheter til å tildele valgfrie dyr der det kunne skytes både eldre hunndyr, eldre hanndyr og kalv. For kommuner som Klæbu der grunneierne ikke har gått sammen om et driftsplanområde og utarbeidet en driftsplan for hjorteviltforvaltningen, skal kommunen benytte den nye forskriftens 21 om målrettet avskyting. Der er valgfrikvoten tatt bort og erstattet med kjønnsbestemt uttak. Hjorteviltkomiteen i Klæbu grunneierlag har samlet inn fellingforslag fra alle valdene, bearbeidet disse og sendt dette over til administrasjonen for behandling. Denne framgangsmåten har vært gjort i flere år og betraktes som en måte å tilpasse de tydelige anbefalingene om etablering av driftsplanområder og utarbeidelse av bestandsplaner. Ønskene fra valdene er med noen unntak opprettholdt og de viser at de vurderer elgstammen og uttaket på en god måte. Det vil være mulig å felle kalv istedenfor voksendyr, om en ikke finner riktig kategori dyr i området i jaktperioden. Vurdering Hjorteviltkomiteen foreslår samme nivå på uttaket som i fjor og antallet tilsier at det fortsatt er mye elg i Klæbu. Administrasjonen ser ingen grunn til å endre på forslaget fra hjorteviltkomiteen. Forslaget viser en god vilje til å rette på tidligere års skjevfordeling i fellingsrapportene da disse viste et uttak på i snitt 65 % voksne hanndyr og 35 % voksne hunndyr. Forslaget har en fordeling 57 % hanndyr og 43 % hunndyr. Side 10 av 18

11 Sak 71/12 Hjorteviltkomiteen har gjort endringer på tre vald i forhold til forslag fra valdene. Brungmark Østre er et vald med to rettighetshavende parter. De jakter hvert andre år. Det ble tildelt 2 dyr på valdet i fjor. Årets rettighetshaver hadde ønske om 3 dyr, 2 valgfri og en kalv. Området er skrint, ligger opp mot tregrensa og gir per i dag ikke grunnlag for å tildele 3 dyr. Det ble foretatt en større hogst i området i Samme høst ble det ikke observert dyr de to dagene det ble jaktet. Det er vanskelig å si om dette har en sammenheng. Det er i snitt felt i underkant av et dyr de siste 3 årene. Inntil avskytinga øker i området er administrasjonen enig i at forslaget ble endret til 2 dyr, en okse og en kalv. Klæbu Nordre jaktområde ønsket 6 dyr. Det i følge tabell over felt i snitt 4 dyr der de siste 3 årene. Minstearealet er 1000 da og det er i følge Sett Elg statistikken sett bra med elg i området, men så lenge kvoten over flere år ikke er fylt, er det naturlig å opprettholde kvoten fra i fjor på 5 dyr. Fjæremsåsen vald sin vurdering av årets uttak er ved en feiltakelse blitt påført som ønske om uttak av 1 okse, tre kyr og to kalver. I følge valdansvarlig for valdet er Hjorteviltkomiteens vurdering den riktige 2 okser, 2 kyr og to kalver. De rikeste valdene som grenser ned mot Nidelva har fortsatt høye kvoter. Selv om minstearealet er 1000 da må paragraf 9 Fravik av minsteareal benyttes. Regelen gir mulighet til å redusere minstearealet med inntil 50 %. Flere vald er nede på et minsteareal på da per dyr. Forskning viser at en slik tetthet i det lange løp vil gå ut over beitegrunnlaget. Over tid bør derfor stammen reduseres slik at vi kan tildele elg i forhold til vedtatt minsteareal. Hjorteviltkomiteens forslag til tildeling er forhåpentligvis et skritt i riktig retning. Det vises ansvar og det gis tillit til at jegerne tar ut riktige dyr. Gjennomsnittlig uttak av okser over 1 ½ år de siste 5 år er 38 dyr og gjennomsnittet av ku over 1 ½ år er ca 20. Dette er det første året med direkte tildeling mht kjønn. Fellingsprosenten de siste årene har i snitt vært på ca 88 %. Det forutsettes at de dyr som ikke er felt av kvoten ved jaktas slutt, er fordelt på kjønn slik at intensjonene med tildelinga følges opp ved at det felles noe flere kyr og noe mindre med okser. Den nye forskriften gir kommunene pålegg om å utarbeide forvaltningsmål for hjorteviltet. Det kreves at det blir satt tydelige og målbare mål for forvaltningen av våre hjorteviltarter. Dette arbeidet vil foregå i samarbeid med rettighetshavere og andre interessegrupper. Målet er å ha dette klart til jaktsesongen 2013/2014. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen. Side 11 av 18

12 Sak 72/12 Søknad om bruk av båt med påhengsmotor i Nidelva ved Svean Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 72/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir, med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6, NTNU Vitenskapsmuseet tillatelse til å benytte en mindre båt med påhengsmotor i øvre del av Nidelven. - Tillatelsen er begrenset til øvre del av Nidelven - Tillatelsen er begrenset til ett par dager i perioden uke i All kjøring skal utføres aktsomt overfor landskap, dyr og folk. SAKSUTREDNING Vedlegg Søknad datert 5.juni Saksopplysninger NTNU Vitenskapsmuseet søker om tillatelse til å benytte en mindre båt med påhengsmotor for å gjennomføre undersøkelser i øvre Nidelven. Dette er et oppdrag de gjennomfører for Statskraft i forbindelse med søknad om nytt Svean Kraftverk. Hensikten er å måle vannhastigheter i elven på ulike plasser mellom Svean og Løkkaunet. Dette skal skje under testslipp av ulike minstevannføringer fra Løkkaunet Kraftverk. Målingene vil skje mellom Løkkaunhølen og Moodden. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag åpner ikke for denne type oppdrag, men når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy ( 6). Vurdering Bruken av motorfartøy er nødvendig for å gjennomføre en utredning av konsekvenser for bygging av ny kraftstasjon, og er kun aktuelt ett par dager. Konsekvens for natur og miljø: Side 12 av 18

13 Sak 72/12 I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Moøya som her ligger i elveløpet er i dag landfast. En kroksjø er etablert mellom Moøya og land på vestsiden. Området er et viktig naturtypeområde (B-området), gråor-heggeskog med flommarkskog som utforming. Moøya er dessuten et svært viktig viltområde, og er viktigste raste- og overvintringsområdene for vannfugl i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget i området synes å være tilstrekkelig ( 8) for å ta stilling til søknaden. Arbeidet som skal utføres i forbindelse med konsekvensutredningen vil for øvrig gi økt kunnskap om området. Søknaden er begrenset til noen få dager, og gjennomføres av personer med naturfaglig kompetanse. Aktiviteten vil ikke gi stor belastning i området. Sjansen for skade på naturen er derfor svært liten. Føre-var-prinsippet ( 9) vil således være tilfredstilt. Bruk av en liten båt med påhengsmotor vil ikke sette varige spor i området, og vil ikke bidra til økt samlet belastning på natur eller vannforekomst. Området vil således heller ikke bli forringet. ( 10 og 11) Området er ikke spesielt sårbar på tidspunktet da undersøkelsene skal gjennomføres. Dette hindrer skader på naturmangfoldet i området. ( 12) Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Klæbu kommune. Side 13 av 18

14 Sak 73/12 Oppgradering kommunale veger - Rønningsvegen Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Per Langørgen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 73/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at de kr ,- som er vedtatt i sak 28/12 til asfaltering av Rønningsvegen brukes til generell standardheving av vegen. SAKSUTREDNING I sak 28/12 Oppgradering av kommunale veger, vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret bevilger kr ,- til asfaltering av opprustet strekning i Rønningsvegen for øvrig følges prioriteringsliste. Rådmannen har vurdert anvendelsen av bevilgede penger til Rønningsvegen på nytt. Den opprustede strekningen utført i 2011 har blitt en svært solid vegstrekning, så den kan godt ligge noen år uten asfaltering. Store deler av Rønningsvegen for øvrig er i svært dårlig forfatning. Rådmannen vil derfor anbefale at de bevilgede kr ,- brukes på generell opprusting av Rønningsvegen i år, og at asfaltering av opprustede vegstrekning utført i 2011 utstår i tid. Økonomiske og administrative konsekvenser Endret vedtak vil medføre sparte vedlikeholdsutgifter til Rønningsvegen i årene framover. Side 14 av 18

15 Sak 74/12 Retningslinjer vedrørende tilknytning av vann og avløp Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 74/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar vedlagte Retningslinjer vedrørende vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune fra og med SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Retningslinjer vedrørende vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune, gjeldende fra Vedlegg 2: Veiledning til vurdering av rimelig nærhet ved tilknytningssaker, vedlegg til retningslinjer vedrørende vann- og avløpstilknytning i Klæbu kommune Saksopplysninger I forbindelse med tilknytningsaker til kommunale ledningsnett, er det behov for å klargjøre tilknytningsplikten i forhold til plan- og bygningsloven (pbl) 27-1 og 27-2, for både vannog avløpstilknytning. Dette skal være et redskap for å gjøre det forutsigbart for forbrukeren, og håndterlig for saksbehandleren i tilknytningssaker. Det vises til plan- og bygningsloven (pbl) 27-1 og 27-2, for både vann- og avløpstilknytning som refereres her: Vannforsyning (2.ledd): Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning Avløp (2.ledd): Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, Side 15 av 18

16 Sak 74/12 eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. I denne saken er det gjort et arbeid for å innhente opplysninger i den hensikt å klargjøre hva som menes med nærliggende arealer og uforholdsmessig stor kostnad. Det er mange ulike tolkninger om dette. Resultatene av dette sammenstillingsarbeidet er satt opp i tabell: Aktør Orkdal kommune v/fagperson Rimelig nærhet [i meter] Merknad Ved anleggskostnader på ,- eller mer kan abonnenten søke om reduksjon i tilknytningsgebyret. (Reduksjon tilsvarende overskytende over ,-, maksimalt hele gebyret) Kostnadsvurdering [i kr] Skaun kommune v/fagperson Skaun har vedtatt (jf Orkdal) som er prisen for ca et privat avløpsanlegg. Summen burde kanskje vært Melhus kommune Fylkesmannen i Vist til i henvendelse fra FM i ST Oppland Fylkesmannen i Vist til i fra utredningsarbeid av jurist for Melhus kommune i Hedmark Kommunaldepartementet Vist til i fra utredningsarbeid av jurist for Melhus kommune i 2009: bekreftelse på FM i Hedmark sin holdning Juridisk rådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Jurist ved Norsk vann/ interesseorg. for kommuner Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen i Hedmark KRD i meter ikke urimelig KRD i Kostnader vil være avhengig av en rekke konkrete forhold, som for eksempel topografi i området, hva som er vanlige kostnader i distriktet, om tiltakshaver allerede har bekostet et eget privat anlegg som virker tilfredsstillende, tiltakets størrelse (liten hytte eller større utbyggingsprosjekt), om det er forventet videre utbygging i området, og i forlengelsen av de siste punktene, behovet for at eiendommen/bygningen tilknyttes anlegget. Det lar seg derfor ikke gjøre for oss å si noe konkret om kronebeløp eller avstander. Rettslig sett er begrepet "nærliggende areal" avgjørende, mens begrepet "uforholdsmessig stor kostnad" gir kommunen en skjønnsmessig adgang til å dispensere fra kravet om tilknytning, til tross for at ledningen går over "nærliggende areal". Godt Vist til fra jurist i Norsk vann under Vist til fra jurist i Norsk vann mer enn 500 meter vanligvis utenfor Vist til fra jurist i Norsk vann Vist til fra jurist i Norsk vann Vurdering Det er ikke mulig å trekke noen klar konklusjon ut fra dette sammenstillingsarbeidet, da det spriker voldsomt fra 100 m til 600 m for avstand i rimelig nærhet ( nærliggende areal ) og fra kr til kr vedrørende kostnader og begrepet uforholdsmessig stor kostnad. Side 16 av 18

17 Sak 74/12 Derfor er det opp til kommunen selv å vise skjønn i forhold til praktiseringen av dette. I den forbindelse legges det fram et forslag til retningslinjer som tar utgangspunkt i at det ikke skal være urimelig, sammenlignet med tilsvarende private løsninger, og med muligheter for å søke om fritak og utsettelse for tilknytning til kommunalt nett. Modellen bruker vannforbruket (PE 1) for tilknytningsobjektet som måleverdi, et mål for å analysere forurensingsfare. Ved krav om tilknytning til både vann- og avløp, vil rimelighetsbetraktninger komme inn. Det vises til underliggende eksempel på hvordan dette vil bli praktisert hvis forslaget blir vedtatt. Vurdering av tilknytningsplikt for bolig (med inntil to boenheter og samme eier) Trinn 1, avstandsbetraktning: Tilknytningsobjektet vil bli tilskrevet og gitt pålegg om tilknytning hvis eiendommen er innenfor 500 meter fra kommunalt ledningsnett, enten det gjelder vann- eller avløpsnett, eller begge deler. Trinn 2, kostnadsvurdering: Kommunalt ledningsnett dekkes inn ved innkreving av anleggsbidrag og tilknytningsgebyr. For de private tilknytningsarbeider vil kostnadstaket være: Avløp: kroner (inkl.mva). Vann: kroner (inkl.mva). Både vann og avløp: kroner (inkl.mva.) Ved dokumentasjon på høyere utgifter på private tilknytningsarbeider enn ovenstående, skal pålegget vurderes frafalt. Det skal legges til at enkelte andre kommuner, i fagstabene, vurderer å høyne beløpsstørrelsen noe, spesielt på avløpstilknytningsvurderingene. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomisk vil en avklaring i tråd med forslaget sørge for inndekning av forskutterte utgifter i forbindelse med legging av kommunalt ledningsnett, samt sørge for framtidig inndekning i lignende saker. Administrativt vil eventuelt vedtatt forslag lette oppgaven med å finne rimelighetsnivået for hver enkelt som blir krevd tilknytning. Side 17 av 18

18 Sak 75/12 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 75/12 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, skal rådmannen gjennomgå alle vedtak i formannskap og kommunestyre, for perioden , og utarbeide rapport med behandlingsstatus. Pga streiken har det ikke vært mulig å lage en korrekt rapport. Denne legges derfor fram i møtet. Side 18 av 18

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/7-10 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rapport over refererte journalposter tom Saksopplysninger Pga streik er ikke rapport over delegerte vedtak med. Denne vil bli lagt fram for kommunestyret ved første anledning. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomisk eller administrative konsekvenser.

20 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/SLI /12 Klæbu menighetsråd Innkalling til møte i Klæbu Menighetsråd som fellesråd / RÅD/RÅD/SLI /12 Klæbu menighetsråd Årsrapport og regnskap for Klæbu menighetsråd / RÅD/RÅD/TKU S /12 Klæbu Arbeiderparti v/kai Nordseth Høringsuttalelse til Trønderenergis plan om vindmøllepark ved Brungfjellet 11/ RÅD/RÅD/GSU N /12 Det kongelige samferdselsdepartement Ordførerstafett - Mer penger til vei 11/ RÅD/RÅD/GSU L12 & /12 Klæbu Bondelag Svar - reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård, klage på vedtak 12/ REV/REV/EBE /12 Kontrollutvalgets møteprotokoll / RÅD/RÅD/SLI /12 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / BEA/BEA/KBR GNR /12 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedrørende erverv av eiendommen gnr 40/3 i Klæbu kommune - konsesjonsvedtak omgøres ikke 11/ RÅD/RÅD/SLI /12 Klæbu menighetsråd Møtebok fra Klæbu menighetsråd

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Aursand Arkiv: K46 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/649-2 Tildelinger av fellingstillatelser for hjort 2012 Rådmannens innstilling Formannskapet gjør følgende vedtak: Vald Hanndyr 2 ½ år og eldre Spissbukk Hunn dyr 1 ½ år og eldre Kalv Tildeling 2012 Østre Brungmark 1A Brungmark Vestre 1B Tangvold 1 C Brøttem/Grendstad Moen / Målsjøen Vassfjell Søndre Vassfjell Nord Klæbu Nordre jaktområde Stabbmark Bjørkli / Nesset Bostadvaldet Lysklett / Hallset Ulseth / Ugla Sum tildelt: SAKSUTREDNING Vedlegg FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Saksopplysninger Det ble ikke felt dyr i løpt av jaktsesongen Sett Hjort skjema viser at det ble observert 16 individ fordelt på 7 av 13 hjortevald. Det ble sett til sammen 3 hjort både før og etter jakttida for elg. Tildelingen er behandlet etter Forskrift om forvaltning av hjortevilt fra Endringen i forskriften gir også for hjort en mer fastlåst tildeling fordi valgfri kvoten er som for elgen tatt ut og det kan kun til dels etter eldre hann dyr, spissbukk, hunndyr og kalv. Vurdering Det ble sett 3 flere hjort enn i 2011 til sammen 16 individer. Det ble også sett dyr i flere vald. Men som tidligere er de fleste observasjonene gjort under elgjakta. Kun et vald jaktet 2 dager

22 før elgjakta startet og et vald jaktet en dag etter elgjaktas slutt. Potesialet kan derfor være større i enkelte områder da det ble sett dyr både før og etter elgjakta. Interessen for spesifikk hjortejakt er svært variabel, noe som vises i Sett hjort materialet. Tildelinga i år ble vanskelig pga bortfallet av frie dyr som vi tildelte etter tidligere. Det ene dyret som kommer inn på et vald trenger ikke være det de har tillatelse til. Inntil statistikker for sett hjort øker i antall sette dyr og inntil vi får en økning i felte dyr anbefales det at tildelingene holdes på samme nivå med 19 dyr. Valgmulighetene er ikke store og en kan dermed ikke forvente den store avskytinga i år heller. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen.

23 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrifi om forvaltning av hjortevil... Side i av 9 ~9Fo~kriftomforvaItnin~avhJorteviIt DATO: FOR DEPARTEMENT: MD (Milj øverndepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 4 IKRAFTTREDELSE: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV ~9, LOV-i 981 ~ 16, LOV ~i7, LOV-198i ~i8, LOV-l ~26, FOR ~34, FOR-i ~50 KUNNGJORT: kl RETTET: (~ 24, ortografi) JOURNALNR: KORTTITTEL: Forskrift om forvaltning av hjortevilt INNHOLD Forskrift om forvaltning av hjortevilt 1. Formål 2. Definisjoner 3. Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr 4. Interkommunalt samarbeid 5. Villreinnemnd 6. Villreinnemndas oppgaver 7. Åpning av jakt på hjortevilt 8. Fastsettelse av minsteareal og fellingskvoter 9. Fravik fra minstearealet 10. Krav til valdet li. Søknad om godkjenning av vald 12. Vald ansvarlig representant 13. Godkjenning av vald 14. Krav til bestandsplanområdet 15. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort 16. Godkjenning av bestandsplanområde 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid 18. Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler 19. Bestandsplan for elg og hjort 20. Bestandsplan for villrein 21. Målrettet avskyting 22. Kontrollordninger for villreinj akt 23. Kvotefrijaktpårådyr 24. Hjorteviltregisteret 25. Rapportplikt 26. Klageadgang ~ww.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/ltavd i /filer/sf

24 Norsk Lovtidend /d: FOR :d/ 1k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 2 av Dispensasjon 28. Straff 29. Ikrafttreden 30. Overgangsbestemmelser Forskrift om forvaltning av hjortevilt Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 10. februar 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9, 16, 17, 18, 26 nr. 3 og 6, 34 og 50, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekrafiig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2.Definisjoner I denne forskriften menes med følgende begreper: - Hjortevilt: Elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. - Tellende areal: Det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. - Minsteareal: Det tellende arealet som skal legges til grunn for hvert dyr det gis fellingstillatelse for. - Vald: Det geografiske området som kommunen eller villreinnemnda godkjenner for jakt på arter av hjortevilt. - Jaktfelt: Et mindre geografisk område innenfor et vald, som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til jaktutøvelsen. - Bestandsplanområde: To eller flere vald i et forpliktende samarbeid, som har felles målsettinger og bestandsplan for hjorteviltarten(e) det jaktes på i området. - Bestandsplan for hjortevilt: Jaktrettshavernes offentlig godkjente, flerårige plan med målsettinger for forvaltningen, og beskrivelse av den årlige avskytingen for hjortevilt. - Villreinområde: Det området som en villreinbestand bruker gjennom flere år, avgrenset som den geografiske forvaltningsenheten for bestanden. - Hjorteviltregisteret: Nasjonal databank som lagrer vald- og jaktfeltopplysninger, ivaretar statistikk fra jakt ogjegerobservasjoner, samt legger til rette for utskriving av fellingstillatelser og fellingsrapporter. 3.Målforforvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. 4.Interkommunait samarbeid i /filer/sf

25 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrifl om forvaltning av hjortevil... Side 3 av 9 To eller flere kommuner bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det regnes som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. 5. Vilireinnenind Villreinen i alle villreinområder med areal i to eller flere kommuner skal forvaltes av en villreinnemnd. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 100 om naturens mangfold og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Det skal være 9 villreinnemnder. 1) Villreinnemnda for Setesdalområdet. (Omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan.) 2) Villreinnemnda for Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell. (Omfatter villreinområdene Brattefjell-Vindeggen, Blefjell, og Norefjell- Reinsjøfjell.) 3) Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet. (Omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefj ell og Oksenhalvøya.) 4) Villreinnemnda for Nordfjella og Fjeilheimen. (Omfatter villreinområdene Nordfjella og Fjellheimen.) 5) Villreinnemnda for Sogn og Fjordane. (Omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnfj ord, Førdefj ella og Svartebotnen.) 6) Villreinnemnda for Ottadalen. (Omfatter vilireinområdet Ottadalen.) 7) Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten. (Omfatter villreinområdene Rondane og Sølnkletten.) 8) Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. (Omfatter villreinområdene Snøhetta og Knutshø.) 9) Villreinnemnda for Forollhogna. (Omfatter villreinområdet Forollhogna.) Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde. Villreinnemndas medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av Direktoratet for naturforvaltning etter forslag om en kvinnelig og en mannlig kandidat fra hver kommune som har villreinareal innenfor den enkelte nemnds virkeområde. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for kommunevalget. Villreinnemnda velger selv leder og nestleder. 6. Villreinnemndas oppgaver Villreinnemnda skal fatte vedtak om årlig fellingskvote for de ulike villreinområdene. I spesielle tilfeller kan et villreinområde deles i flere ulike geografiske soner, med tilhørende kvote og minsteareal. Før vedtak fattes skal det innhentes forslag fra villreinutvalg/grunneiersammenslutning. http :// 1 /filer/sf

26 Norsk Lovtidend /d: FOR O-134 :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 4 av 9 Direktoratet for naturforvaltning gir veiledning og retningslinjer om villreinnemndas virksomhet og om sekretariatsordning, herunder om samarbeid over regiongrenser. 7.Åpning av jakt på hjortevilt Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort eller rådyr i kommunen. Direktoratet for naturforvaltning fastsetter forskrift om åpning av jakt på vilirein. Vurderes åpning for jakt på hjortevilt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald. 8.Fastsettelse av minsteareal ogfellingskvoter Kommunen fastsetter minstearealet for elg, hj ort og rådyr i en forskrift. Det kan fastsettes ulikt minsteareal for ulike deler av en kommune. Forslag om endring av minsteareal skal fremmes innen 1. mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Villreinnemnda vedtar fellingskvote for villrein for kommende jaktsesong innen 1. mai. Gjeldende minsteareal regnes ut ved divisjon av villreinområdets samla tellende areal med fastsatt fellingskvote. Dersom det er fastsatt egne fellingskvoter for ulike geografiske soner innen villreinområdet, jf. 6, regnes det på tilsvarende måte ut forskjellig minsteareal for disse sonene. 9.Fravikfra minstearealet Kommunen kan ved tildeling av fellingstillatelser fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50 %. Villreinnemnda kan med samme begrensning og begrunnelse vedta å fravike minstearealet for villrein med inntil 50 %. Vedtak om fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak og kan gjøres for særskilte vald og for et begrenset tidsrom. Vedtaket skal være begrunnet med ulikheter i artens levevilkår i kommunen, bestandens størrelse og utvikling, den skade viltet volder eller andre ekstraordinære forhold. 1O.Krav til valdet Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. Kommunen kan også godkjenne andre arealtyper som tellende areal, der disse er av stor betydning for vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. For villrein skal villremnnemnda regne som tellende areal: Areal over skoggrensa. Villreinnemnda kan også godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein som tellende areal. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med. Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein, kan trekkes ut av tellende areal. 11.Soknad om godkjenning av vald http :// i /filer/sf

27 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 5 av 9 Søknad om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort eller rådyr skal sendes kommunen innen 1. mai. For villrein skal søknad om godkjenning av vald sendes villreinnemnda innen 15. mai. Kommunen eller villrejnnemnda kan til en hver tid kreve at det fremmes ny søknad om godkjenning av et vald dersom rettighetsforholdene i valdet er uklare eller tellende areal er endret. Kommunen eller villreinnemnda kan også kreve at de opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for valdet. c) Fullstendig oversikt over de eiendommer (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. d) Oversikt over tellende areal som ønskes godkjent for den enkelte viltart. e) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i valdet, eller underskrift fra lovlig valgt representant for styre i sameie, allmenning, felles viltområde eller organisert utmarkslag. f) Navn og nøyaktig postadresse for den personen som er oppnevnt som valdansvarlig representant, jf. 12. Vedkommende skal underskrive søknaden på vegne av jaktrettshaverne. 12. Valdansvarlig representant Et hvert vald skal ha en representant som opptrer på vegne av jaktrettshaverne i valdet overfor kommunen eller villreinnemnda i saker som berører valdet. Dersom det har skjedd endringer med valdets grenser, eiendomsforhold eller tellende areal i løpet av siste jaktår, skal valdansvarlig representant melde dette til kommunen eller villremnnemnda innen 1. april. 13.Godkjenning av vald Kommunen godkjenner vald for jakt på elg, hjort og rådyr. Villremnnemnda godkjenner vald for jakt på villrein. Nye vald skal godkjennes innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil valdets grenser eller tellende areal endres. Det er ikke anledning til å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald etter utløpt søknadsfrist: 1. mai for elg, hjort og rådyr, og 15. mai for villrein. Dersom det foreligger tvist om rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald, kan kommunen eller villreinnemnda nekte godkjenning for den aktuelle delen av valdet eller hele valdet inntil rettighetsforholdene er avklart. 14.Krav til bestandsplanornrådet Alle vald som inngår i et bestandsplanområde skal skriftlig tilslutte seg en forpliktende samarbeidsavtale om bestandsforvaltningen. Bestandsplanområdet må tilfredsstille arealkravet til å få godkjent bestandsplan, jf Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og/eller hjort Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for jakt på elg og/eller hjort skal sendes kommunen innen 1. mai. http :// 1 /filer/sf

28 Norsk Lovtidend Id: FOR :d/ 1k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 6 av 9 Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Hvilken art eller arter søknaden gjelder for. b) Kart som tydelig viser grensene for bestandsplanområdet. c) Fullstendig oversikt over de valdene som inngår i bestandsplanområdet. d) Artsvis oversikt over tellende areal for bestandsplanområdet samlet. e) Vedtektene som gjelder for bestandsplanområdet. f) Skriftlig samtykke fra alle jaktrettshavere i alle valdene. Underskrift fra valdansvarlig representant er tilstrekkelig dersom valdets vedtekter tillater det. g) Navn og postadresse for den personen som søker på vegne av bestandsplanområdet. 16.Godkjenning av bestandsplanområde Kommunen skal godkjenne bestandsplanområder innen 15. juni. Godkjenningen gjelder inntil et eller flere vald utgår av samarbeidsavtalen, og kun så lenge alle valdene er godkjent av kommunen. 17. Vald og bestandsplanområder over kommune- ogjjlkesgrenser, regionalt samarbeid Kommunene skal stimulere til og legge til rette for samarbeid mellom jaktrettshavere. Der samarbeidet foregår over kommunegrenser og/eller fylkesgrenser, skal kommunene bidra til regional, bestandsrettet forvaltning ved godkjenning av vald, bestandsplanområder og ved andre former for samarbeid. Søknad om godkjenning av vald og bestandsplanområder som berører flere kommuner sendes den kommunen der den største delen av det tellende arealet ligger. Denne kommunen godkjermer og forvalter slike vald og bestandsplanområder i samsvar med bestemmelser om minsteareal og jakttid som gjelder i denne kommunen. 18.Fellingstillatelsens gyldighet ogfellesjaktavtaler Godkjente vald tildeles fellingstillatelse uten årlig søknad. For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan for elg og hjort tildeles hvert enkelt vald fellingstillatelse for hele bestandsplanperioden. Kommunen utsteder og sender fellingstillatelser for elg, hjort og rådyr til valdansvarlig representant. Villreinnemnda utsteder og sender fellingstillatelser og kontrollkort for villrein til valdansvarlig representant hvert år. Alle fellingstillatelsene skal være sendt ut innen 15. juni og gjelder innen godkjent vald. For villreinj akt og for jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i ett eller flere andre vald i villreinområdet/bestandsplanområdet i hele eller en nærmere angitt del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle valdene som viser hvilke vald og hvilke perioder avtalen gjelder for. 19.Bestandsplan for elg og hjort Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet, Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og http :// i /filer/sf

29 Norsk Lovtidend /d: FOR :d//k: Forskrift om forvaltning av hjortevi1..~ Side 7 av 9 plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. 20.Bestandsplanfor vilirein Villreinnenmda kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et villreinområde. Bestandsplanen skal inneholde målsettinger for bestandsstørrelse og -utvikling, årlig avskytingsplan fordelt på alder og kjønn, oversikt over hvilke bestandsdata som skal samles inn og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført. Når bestandsplanen for et villreinområde er godkjent, skal vilireinneninda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote sammen med en vurdering av bestandsutviklingen. Vald som har gitt skriftlig tilslutning til den godkjente bestandsplanen kan fa tildelt den arlige fellingstillatelsen som valgfrie dyr Øvnge vald tildeles fellingstillatelse etter 21. Hvis det oppstår vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige, uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden, kan villreinnemnda beslutte at ny bestandsplan må utarbeides. 21.Målrettet avskyting Som alternativ til bestemmelsene i 19 og 20 kan kommunen eller villreinnemnda pålegge målrettet avskyting ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fellingstillatelsen skal da være utfylt etter følgende alternativer: For elg: Kalv ( år), voksne hunndyr (1 år og eldre), voksne hanndyr (1 år og eldre). For hjort: Kalv ( år), voksne hunndyr (1 år og eldre), spissbukk, og voksne hanndyr (2 år og eldre). For vilirein: Kalv ( år), simle (1 år og eldre), simle/ungdyr (simle i år og eldre eller bukk 1 år), valgfritt dyr. For alle artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr av begge kjønn. Kommunene kan ikke pålegge målrettet avskyting av rådyr ved å fordele fellingskvoten på defrnerte kjønns- og aldersgrupper. 22.Kontrollordninger for vilire injakt For hver villrein som tillates felt, sender villreinnemnda et kontrollkort til valdansvarlig representant. Kortet utformes av Direktoratet for naturforvaitning og skal vise hva slags kategori dyr fellingstillatelsen gjelder for og hvilket vald fellingstillatelsen gjelder på. Kortet skal festes til 1 /filer/sf

30 Norsk Lovtidend /d: FOR :d/ 7k: Forskrift om forvaltning av hjortevil... Side 8 av 9 det felte dyret. Felte dyr eller kjøtt skal være merket med riktig utfylt kontrolikort før transport fra fellingssted starter eller når det etterlates i terrenget over natten. Seinest 14 dager etter jaktas slutt skal valdansvarlig representant sende alle kort med utfylt fellingsresultat til villreinnemnda. 23.Kvotefri jakt på rådyr Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til kvotefri jakt på rådyr i vald eller bestandsplanområder med et tellende areal som er større enn 20 ganger minstearealet, eller minst dekar. Kommunen kan kreve at det foreligger en avskytingsplan for rådyr før kvotefri jakt på rådyr tillates. 24.Hjorteviltregisteret Kommunene og villreinriemndene skal benytte Hjorteviltregisteret som verktøy for å tildele fellingskvoter, rapportere fellingsresultat og legge inn data fra sett elg- og sett hjort-registreringer. 25.Rapportplikt For elg, hjort, rådyr og villrein skal valdansvarlig representant rapportere årlig fellingsresultat på fastsatt skjema til kommunen eller villreinnemnda innen 14 dager etter jaktas utløp. Kommunen og villreinnemnda skal innen 30 dager etter siste jaktdag rapportere dette for statistisk bruk gjennom Hjorteviltregisteret. Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunen og villreinnenmda kan hver for seg eller i fellesskap pålegge jegerne og/eller jaktrettshaveme å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen. 26.Kiageadgang Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages i samsvar med reglene i forvaltningsloven.klageinstans for vedtak fattet av kommunen er fylkesmannen, klageinstans for vedtak fattet av vilireinnenmda er Direktoratet for naturforvaitning og klageinstans for vedtak fattet av fylkeskommunen er fylkestinget. 27.Dispensasjon Direktoratet for naturforvaltning kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift. 28.Slraff Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes etter straffereglene i viltioven krafttreden Forskriften trer i kraft 15. februar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever, med unntak av de bestemmelser som gjelder forvaltning av bever (~ 1, 2, 4, 5, 2. ledd, 6, 2. ledd, 7, 2. ledd, 8, bokstav c, 9-13 og 18-20). http :// 1 /filer/sf

31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marte Aursand Arkiv: K46 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/27-2 Tildeling av fellingstillatelse for rådyr 2012 Rådmannens innstilling Formannskapet gjør følgende vedtak: Vald Tildeling 2012 Moen 1 Målsjøen 2 Rasveita 1 Tangvold 2 Brungmark Vestre 2 Brungmark Østre 1 Bjørkli 2 Nesset 2 Lilleuglen/Storvollen 3 Vassfjell Sør 4 Ulseth/Ugla 3 Klæbu Nordre Jaktvald 2 Lysklett/ Hallset 4 Brøttem/Grendstad 3 Midtli/Målsjøen 1 Bostad 4 Fjæremsåsen 5 Teigen 1 Totalt 43 SAKSUTREDNING Vedlegg FOR nr 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt Saksopplysninger Det sies å være bra med rådyr i de nedre og frodige deler av kommunen. Men det ble kun felt 17 dyr av 61 tildelt i Fellingsprosent ble da på ca 28 %. Uttaket er fordelt på 5 kalver, 10 bukker og 2 voksne geiter. Det var uttak av dyr i ni av tjuetre rådyrvald. To vald har kvotefri jakt på rådyr. Det vil si at de er over da i tellende areal og rettighetshaverne ønsker å forvalte rådyrstammen ut ifra det potensialet arealene har til avkastning.