Ringebu kommune. Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur. Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum

Transkript

1 Ga Ringebu kommune Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf: epost: ============================ April 09

2 Innhald 1 Samandrag Innleiing Bakgrunn Målsetjing Energiutredning for Ringebu kommune Energi- og klimaplan for Ringebu kommune Andre relevante politiske vedtak i Ringebu kommune Marknad og verdikjede. Elektrisitet og olje Elektrisitet Elpris til næringsbygg i Ringebu historikk Olje/gass Vålebru og Fåvang alternative varmeprisar Biobrensel Eigenskapar for ulike biobrensel Pris for ulike biobrensel Lokal næringsutvikling Varmemarknaden Konklusjon marknad Brensel og logistikk Verdikjede for varmeproduksjon Eigenskapar ved bruk til energiformål Eigenskapar for ulike biobrensel Logistikk, tørking og lagring Område Ringebu (Vålebru sentrum) - varmeproduksjon og økonomianalyse Grøftekart Ringebu (Vålebru) Alternativ 1 - Energisentralen til Bergene Holm som varmeprodusent Alt 2 - Oppbygging av ny energisentral i Vålebru Ringebu (Vålebru sentrum) - investeringsoverslag Bruk av eksisterande energisentral - investeringsoverslag alt Ny prefabrikkert varmesentral investeringsoverslag alt Ringebu (Vålebru sentrum) - varmepris Ringebu (Vålebru sentrum) - Mogeleg finansieringsplan Ringebu (Vålebru sentrum) - miljøkonsekvensar Klimaregnskap Lokale utslepp til luft Organisering av vidare prosess - Ringebu (Vålebru) Fåvang sentrum - varmeproduksjon basert på bioenergi Fåvang sentrum alternativ 1 inkl Fåvang Sag Fåvang sentrum alternativ Fåvang investeringsoverslag. Alt 2 (redusert alternativ) Fåvang varmepris Fåvang sentrum - Mogeleg finansieringsplan Fåvang - miljøkonsekvensar Klimaregnskap Lokale utslepp til luft Organisering av vidare prosess - Fåvang Finansiering og støtteordningar Offentlige støttemidlar Enova Innovasjon Norge Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

3 7.2 Eigenkapital og lånefinansiering Kommunen sine roller og offentlege føringar Plan og bygningslova Ny teknisk forskrift Energilova Retningslinjer til Energilova Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum - konklusjon og tilråingar Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

4 1 Samandrag RAPPORT Ringebu kommune - Forprosjekt varmeproduksjon og infrastruktur for Ringebu (Vålebru) og Fåvang sentrum Siv.ing Kjell Gurigard AS Rådg.ingeniør energi, plan, klima,vvs SAKSBEHANDLAR Kjell Gurigard OPPDRAGSGJEVAR Ringebu kommune KONTROLL/DATO Torvald Lindsv. 8, 2614 Lillehammer Tlf: Epost: kjellgur@online.no Foretaksnummer: Orgnr.: NO MVA OPPDRAGSGJEVARS REF. Arne Strand DATO SIST REVIDERT PROSJEKTNR. ANTALL SIDER 36 SAMANDRAG (alle prisar i rapporten er eks mva) Forprosjektet er gjennomført for å vurdere økonomi ved etablering av felles varmesystem basert på bioenergi samt få oversikt over potensielle varmekundar når evt nye utbyggingar blir aktuelle. Med el- spotpris på øre/kwh, som kan vere eit aktuelt anslag på pris dei neste 3 åra, vil ein næringskunde i Ringebu med effekttariff og brukstid på 3000 timar totalt betale øre/kwh for oppvarming med straum. Næringskunden vil med same spotprisen og uprioritert kjeltariff betale øre/kwh. Ringebu (Vålebru) sentrum Potensielle varmekundar Vålebru sentrum t Totalt varmeforbruk [kwh/år] 10 % tap i nettet [kwh/år] Tot ny varmeproduksjon inkl tap [kwh/år] Sum varmeprod - bio [kwh/år) Sum Tot effektbehov varmeleveranse fjernvarmenett bio [kwh/år] biokjele [kw] Effekt spisslast [kw] Varmekunde A Bergene Holm (tidl Ringebu sag) - energisentral B Ringebu ungdomsskole C John Lien Rørleggerbedrift AS D Norac E Giax F Ringebu næringshage (Tinde +Kalstad) G Ringebu Brannstasjon H Utgår I Ringebu rådhus J Ringebu renseanlegg K Industrihall L Ringebuhallen Vålebru sentrum - sum Konklusjon Ringebu sentrum (Vålebru): To alternativ er vurdert: Bruk av eksisterande kjelinstallasjonar ved Bergene Holm Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

5 Etablering av ein ny sentral på same området. Det minst usikre alternativet, med etablering av ny varmesentral, kjem ut med ein produksjonspris på 89,5 øre/kwh. I tillegg må det leggjast på fortenestemargin på 5-10 øre/kwh. Då blir varmeprisen for høg til at dette alternativet blir vurdert bedriftsøkonomisk interessant. Alternativet med bruk av eksisterande varmesentral ved Bergene Holm kjem ut med ein produksjonspris på 79,3 øre/kwh. Med fortenestemargin i tillegg blir også dette alternativet for dyrt med forventa elprisar dei næraste åra. Fåvang sentrum Potensielle varmekundar Fåvang Brukstid [t]: 2800 Tot varmeleveranse, eks nettap [GWh/år] Tot nytt varmeproduksjo n, inkl nettap [GWh/år] Sum varmeproduksjon bio [GWh/år] Sum varmeleveranse bio [GWh/år] Tot effektdimensjoneri ng biokjele Effekt spisslast [kw] [kw] Område Fåvang skole 0,256 0,28 0,2420 0, Ringebu alders-og sjukeheim (eksist) 0,878 0,98 0,8291 0, Ringebu alders-og sjukeheim (nytt) 0,559 0,62 0,5282 0, Horten Hus (elektr, blir bygd om) 0,503 0,56 0,4754 0, Fåvang - sum 2,197 2,441 2,075 1, Vedlagt er kopi av Intensjonsavtalen mellom Ringebu Kommune, Fåvang Sag AS og Midt- Konklusjon Fåvang sentrum: Midt-Gudbrandsdal Biovarme AS har køyrt ein omfattande prosess med mål om å få gjennomført eit prosjekt der samarbeid med Fåvang Sag, både med ny energisentral og som stor varmekunde, var sentral. Dette alternativet let seg ikkje gjennomføre i denne omgang. Eit mindre omfattande alternativ med sal til kommunale bygg i Fåvang samt Horten Hus kjem ut med ein produksjonspris på 67,1 øre, også her pluss fortenestemargin. Dette alternativet bør vurderast nærare. Kommunen bør kvalitetsikre underlag i denne rapporten. Grunneigar bør kontaktast for å sjå om det let seg gjere å regulere tomta til energisentral Dersom forutsetningar er ok og kommunen for eigen bygningsmasse på Fåvang vurderer varmepris basert på flis er tilfredstillande bør ein arbeide vidare saman med Horten Hus for å på gjennomført eit tilbodsrunde for denne delen av Fåvang sentrum. Dette kan gjerast ved å be om tilbod på varmepris til dei aktuelle bygga. Dette bør lysast ut på innkjøpsdatabasen Doffin. Dersom prisen som blir tilbode er interessant bør prosjektet gjennomførast. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

6 2 Innleiing 2.1 Bakgrunn Ringebu kommunestyre vedtok den (sak 023/07) å starte arbeidet med varmeplan for tettstadane Ringebu (Vålebru sentrum) og Fåvang. Formålet med varmeplanane vil være å vurdere økonomi ved etablering av felles varmesystem basert på bioenergi samt at ein har oversikt over potensielle varmekundar når evt nye utbyggingar blir aktuelle. Det er brukt ein del bakgrunnstoff frå Energiutredning for Ringebu kommune (Gudbrandsdal Energi AS) 2.2 Målsetjing Målsetjingane i prosjektet er formulert slik i søknaden til Enova: Hovudmålet for varmeplanen er å utrede mulighetene for fjernvarmeanlegg tilknytta tettstedane Ringebu(Vålebru) og Fåvang Kommunen er interessert i eit fjernvarmenett i kvart sentrum basert på lokalt biobrensel i form av flis. Kartlegging av effekt- og varmebehov i offentlige og private bygningar med mogeligheit for tilkopling til et fjernvarmenett. Kartlegge dimensjonering og utbyggingskostnader tilknytta infrastruktur. 2.3 Energiutredning for Ringebu kommune Energiutredninga for 2007 i Ringebu fokuserer på fire utfordringar og mål framover Mål 1: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi og effektflaskehalser i strømnettet. Mål 2: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå pr. energibruker. Mål 3: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i nærområdet, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Mål 4: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. I NVE si Føringer for oppdatering av lokal energiutredning for 2006 heiter det: Vedrørende det offentlige møtet: Områdekonsesjonær skal årlig invitere representanter for kommunen og andre interesserte, energiaktører (f. eks utbyggere, fjernvarmeselskaper, frivillige organisasjoner osv) til et offentlig møte. På møtet skal energiutredningen og aktuelle energirelaterte prosjekter presenteres og diskuteres Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

7 Det må leggjast vekt på å få til eit nært samarbeid mellom nettselskap og kommunen. Utredninga bør vise kva prosjekt som er vurdert og konklusjon for kvart konkrete prosjekt. Finst det eksisterande bygg som bør vurderast? Det er også naturleg å beskrive nettselskapet si interesse og rolle i eit evt. prosjekt. Kan det settes opp ein oppfølgingsplan mellom kommune og nettselskap for påfølgjande år? Dette for å unngå at utredninga blir eit lovpålagt krav som blir lagt i skuffen til neste haust Utfordringa for å kunne bruke utredningane aktivt er å lage desse så konkrete som mogeleg med oppfølgingsplanar og tilretteleggje den informasjonen som faktisk finst. Erfaringsmessig blir møtene betre om de blir helde i tilknytning til anna kommunalt møte, for eksempel kommunestyremøtet. 2.4 Energi- og klimaplan for Ringebu kommune Ringebu kommunestyre vedtok den 3.april 2008 oppstart av arbeidet med Energi- og klimaplan for Ringebu kommune (sak 017/08) Utvalg for plan og teknisk er referansegruppe for arbeidet, og det er nedsatt ei administrativ arbeidsgruppe samansett av tjenesteleiar for bolig og eiendom Arne Strand, miljøvernrettleiar Anna Bilstad, leiar for Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap Gøran Løkken og Olav Brandvol frå strategi og utvikling (sekretær for gruppa) Arbeidet er i gang, og planen vil venteleg bli politisk behandla fyrste halvår Andre relevante politiske vedtak i Ringebu kommune I arbeidet med varmeplanen vil det være viktig å få slått fast om det kan være økonomi i eit fjernvarmenett i kvart sentrum basert på lokalt biobrensel i form av flis og bark. Forutan massevirke kan også virke fra pleie av kulturlandskapet nyttast i eit slikt anlegg. Dette er også eit viktig tiltak for utvikling av turistnæringa i regionen. Utarbeiding av varmeplanar og økonomien i dette vil danne grunnlag for den vidare satsinga på biobrenselanlegg. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

8 3 Marknad og verdikjede. Elektrisitet og olje. Ein bioenergifyrt energisentral vil måtte konkurrere med eksisterande og evt. nye anlegg basert på olje, eller elektrisitet. Framover kan det også forventast at gass vil kunne konkurrere i enkelte områder. Dette gjeld også her. Direktefyrt elektrisk oppvarming er også ein generell konkurrent, men er ikkje vurdert som eit svært aktuelt alternativ for eksisterande og ny utbygging i dette området. Hovudspørsmålet blir kva energiprisar som kan forventast for dei ulike alternativa framover. 3.1 Elektrisitet Den nordiske kraftbørsen Nord Pool oppgir både spotpris og pris på kontrakter for straumleveranse fleire år frem i tid. I tillegg til inngåtte kontrakter er estimat basert på ei rekke parametrar og kan fluktuere kraftig. Forventning om låge kraftprisar i Norge framover er oftast begrunna i håp om store nedbørsmengder, nok kabelkapasitet til utlandet for høg import og lågare prisar i Europa. Ser ein på kraftsituasjonen i Norge i eit nomalår mht nedbør og temperatur så har Norge eit importbehov på 6-8 TWh/år. Dette tilsvarar det dobbelte av el.forbruket til alminneleg forsyning i Oppland. Vinteren 2002/03 er eit eksempel på nivå strømprisen kan oppnå, når det ikkje er samsvar mellom etterspørsel og produksjon. NVE anslo i 2002 ei årleg auke i elforbruket på 1,2 % frem mot år Etterspørsel etter elektrisitet vil øke meir enn tilgang på ny kraft, noe som vil bidra til høyere strømpriser og høyere belastning av overføringsnettet (NVE, 2002). Ved bygging av gasskraftverk vil importbehovet bli redusert, men desse kraftverka blir neppe bygd før prisen er høgare enn i dag. Utbygging av overføringsnettet til utlandet kan også bidra i same retning. Det er ein felles nordisk el-marknad. Denne marknaden blir utvida til å omfatte heile Europa innan kort tid. Det er aukande etterspørsel etter fornybar kraft produsert av norske vasskraft-produsentar. Eg trur gjennomsnittsprisen på elektrisitet vil ligge på et høgare nivå enn kva me har vore vane med sidan dereguleringa av kraftmarknaden i Elpris til næringsbygg i Ringebu historikk I tabellen under er det lagt inn systemprisen på Norpool, 2 øre påslag, dagens nettleige, forbruksavgift og Enovaavgift. Prisane er eks mva. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

9 Kjelkraft (inkl nettleige (11,5) + forbr.avg (10,82) + Påslag (2) (2009). Eks mva GE - Uprioritert kjelkraft, N År 1997 År 2000 År 2003 Febr 05 May 05 Aug 05 Nov 05 Febr 06 May 06 Aug 06 Nov 06 Feb 07 Mai 07 Aug 07 Nov 07 Febr 08 Mai 08 Øre/kWh (eks mva) Aug 08 Nov 08 Febr 09 Figur 3-1 Elpris til kjelar (upri) i Ringebu, eks mva I figuren for næring under er det lagt nettleiga belasta med effektledd tisvarande ei brukstid på 3000 t. Næring-pris inkl nettleige (brukstid 3000 t) +enova-avg+forbr.avg. Eks mva GE T Øre/kWh (eks mva) År 1997 År 2000 År 2003 Febr 05 May 05 Aug 05 Nov 05 Febr 06 May 06 Aug 06 Nov 06 Feb 07 Mai 07 Aug 07 Nov 07 Febr 08 Mai 08 Aug 08 Nov 08 Febr 09 Figur 3-2 Elpris til næring med effekttariff < 200kW i Ringebu, eks mva Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

10 3.3 Olje/gass Oljeprisen varierer mykje, blant anna avhengig av konjunkturar og verdenssituasjonen. Dermed varierer også alle relaterte oljeprodukt, blant anna lett fyringsolje. Det går mot slutten av kjente oljereservar, og det er spådd auka etterspørsel i næraste åra. Til tross for at det truleg blir funne nye oljefelt er det sannsynleg at forbruket vil auke relativt sett meir og prisane vil halde seg på eit høgt nivå. Prising av gass har variert mykje. Det er endå større usikkerheit rundt prising av gass og kor tilgjengeleg gass vil bli framover. I denne utredninga er det ikkje gjort spesiell vurdering av gass. Figuren under viser utviklinga av oljeprisen levert tankbil i 0- sone, kvantum liter. Ved kvantum over 4000 liter vil prisen gå ned, tilsvarande opp ved mindre kvantum. Det er lagt inn forholdet 8 kwh/l i utrekningane. Kjelde er NPI. kwh-pris fyringsolje - 80% virkningsgrad (lev oslo - under 4 m3) 120 øre/kwh (eks mva) (Kilde NP) Figur 3-2 Oljeprisutvikling, eks mva 3.1 Vålebru og Fåvang alternative varmeprisar Alternative energiprisar for potensielle kundar: Eg vel å dele opp næringskundane i to kategoriar/tariffar, hushaldningskundar og næringskundar. Lenger oppe i kapittelet er historiske energiprisar for desse gruppene vist med aktuell nettleige. Med spotpris på øre/kwh, som kan vere eit aktuelt anslag på pris dei neste 3 åra, vil ein næringskunde med effekttariff og brukstid på 3000 timar betale øre/kwh. Næringskunden vil med same spotprisen og uprioritert kjeltariff betale øre/kwh. Som tabellen i kap 3.1 viser har elprisen til desse næringskundane variert mellom om lag 40 og 80 øre/kwh eks mva siste halvtanna året for t3-tariffen. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

11 Oljeprisen har i 2008 vore mellom 75 og 100 øre/kwh. Det er forslag om å forby oljekjelar i nye bygg, så det er lite som tyder på at olje vil kome inn att som aktuelt brensel for framtida. Uprioritert kjelkraft vil truleg bli borte som abonnementstype i løpet av nokre år. Då vil det enten kome nye tariffar som erstatning eller kundane vil få ein av dei eksisterande tariffane. Alle prisar er eks mva 3.2 Biobrensel Flis er i utgangspunktet ein rimeleg bioenergi som ofte gir grunnlag for lokal brenselsproduksjon, og med det støtte til lokal næringsverksemd. Midt-Gudbrandsdal Biovarme AS vart stifta i 2007 medtanke på å byggje og drive energisentralar basert på bioenergi. Firmaet har tidlegare vurdert anlegg både i Kvitfjell og i Fåvang sentrum, men økonomien har vore for dårleg til at anlegg har vorte realisert. Dei vurderer våren 09 eit flisfyrt anlegg på Frya, med levering til Tine Meierier Øst og Isoterm. Førebels er tanken til MGB å kjøpe flis frå Mjøsen skogeierforening som har etablert ein flisterminal på Rudshøgda. Dersom det blir meir forbruk av brenselflis i Gudbrandsdalen vil det bli endå meir aktuelt å etablere lokal flisproduksjon Eigenskapar for ulike biobrensel Det er store skilnader på dei ulike biobrensla. Mykje av dei problema som har vore med bioenergianlegg har vore at det er brukt feil type eller dårleg brensel Pris for ulike biobrensel (kjelde : Nobio) Tabellane under kan brukast som indikasjon på pris. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

12 Flis: Gjennomsnittsprisar for flis og bark Virkningsgrad i forbrenning er ikkje medrekna. 3.3 Lokal næringsutvikling Eit anna forhold er at bruk av bioenergi frå lokale leverandørar gir fleire lokale næringsutvikling og auka verdiskaping i lokalsamfunnet. Også i Ringebu vil dette vera tilfellet. 3.4 Varmemarknaden Varmemarknaden i Norge er på ca 55 TWh. Av dette står el. brukt til panelovnar for heile 35 TWh. I Norge er det lite tilrettelagt for konkurranse frå alternative energikjelder, i motsetning til situasjonen i for eksempel Sverige, Finland og Danmark. No er det derimot sterke politiske signal på at det er mål om auka bruk av bioenergi. At det er realistisk og teknisk mogeleg viser f.eks Sverige og Finland som har eit årleg bioenergiforbruk på over 100 TWh/år. 3.5 Konklusjon marknad Totalt sett vurderer eg det som sannsynleg at bioenergi vil vere konkuransedyktig i åra framover. Prisane vil kunne vere meir stabile enn elektrisitet og olje/gass utan store påvirkningar frå internasjonale forhold og konjunkturar i same grad som prisar på el og olje/gass. I forhold til el og olje/gassprisar har varmeprisen på bioenergi relativt sett betra seg siste åra. Det er el som er det reelle alternativet for kundane. Oljeprisen har i 2008 sett nye prisrekordar. Eg vurderer at denne utviklinga på sikt vil fortsetje. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

13 4 Brensel og logistikk 4.1 Verdikjede for varmeproduksjon Råstoff Brenselproduksjon Varmeproduksjon øre/kwh Varmepris = Eksempel på gardbrukerens eller bondevarmeselskapets kapital- og/eller arbeidsinntekt som andel av den totale varmeprisen. (Kilde Energigården) Figuren viser hele verdikjeda etter ferdig varme konseptet. Energien er fyrst lagra som biomasse eller råstoff i skogen. Gjennom avvirkning blir råstoffet transportert ut av skogen for vidare bearbeiding. Skogsflis blir produsert direkte frå skogsvirke. Dette kan være virke frå slutthogst og tynning i barskog eller rein lauvvirkehogst. I brenselproduksjonsfasen blir virket til flis, og evt vidare foredling, før det blir lagra eller transport vidare for varmeproduksjon. Til slutt kjem det til sluttbrukerane som ferdig varme. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

14 4.2 Eigenskapar ved bruk til energiformål Brennverdiar Brennverdien for alle treslag er lik i forhold til vekt og fuktinnhold, sjå figuren under: 6 Brennverdi per kg råvekt Brennverdi (kwh/kg) % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % Relativ fuktighet (av totalvekt) Figur 6-1 Brennverdi for trebrensler som funksjon av fuktinnhald Ved berekning av brennverdi i forhold til fastkubikk (fm 3 ) er basisdensiteten ein avgjerande størrelse. Basisdensiteten er forholdet mellom den absolutt tørre massen og rått, ukrympa virke. Til større basisdensitet, desto høgare brennverdi per volum som virket vanlegvis blir prisa etter. Basisdensiteten varierer mykje mellom ulike treslag og innanfor treslag, og av kvaliteten på virket (råte). Basisdensiteten er avhengig av jordsmonn og klimatiske forhold. Gran og furu er dei mest aktuelle treslaga å hogge til flis ved lokal produksjon til dette prosjektet. Basisdensiteten for gran og furu varierer frå kg/fm3. Det er vanleg å bruke verdiar hhv 430 kg/fm 3 og 440 kg/fm 3 for gran og furu. Dersom virket er i ferd med å bli bryte ned (virke av dårlig kvalitet, f eks råte), vil basisdensiteten være lavere. Det er ikkje funne dokumenterte tal på kor mykje dette påverkar nyttbart energiinnhald. Sjå figuren under for variasjon av brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar ved gitt fuktinnhald (30 %). Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

15 Effektiv brennverdi for fast volum. Varierende fuktighet relativt totalvekt. Brennverdi (kwh/fm3) % 25 % 20 % Basisdensitet (kg/fm3) Figur 6-2: Brennverdi som funksjon av ulike basisdensitetar for fast volum. Fuktighet relativt totalvekt varierer fra %. Ved berekning av brennverdi i forhold til laust volum (lm 3 ) må ein ta hensyn til fastmasseandelen (FM), som er forholdet mellom volumet av ein gitt masse fast trevirke og volumet av den same massen trevirke etter oppflising (dvs kor mykje luft det er i flislasset). Denne verdien er avhengig av kor komprimert flisa blir. Verdiar mellom 0,35 til 0,40 er vanlig. Figuren under viser variasjon av brennverdiar som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar. Eff brennverd. Basisdens=440kg/fm3, FM fra 0,3-0,45 Brennverdi (kwh/lm3) ,3 0,35 0,4 0, % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % Fuktighet relativ totalvekt Figur 6-3 Effektiv brennverdi i laust volum for furu med basisdensitet 440 kg/fm 3 som funksjon av fukt for ulike fastmasseandelar (FM). Tabell 6-1 oppsummerer eigenskapar og brennverdiar for fast og laust volum ved ulik fuktinnhald for vanlege verdiar av basisdensitet for gran og furu ved fastmasseandel FM=0,35 ved 20 % og 30 % fukt. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

16 Tabell 6-1: Basisdensitet og brennverdiar for furu og gran ved fastmasseandel på FM=0,35. Treslag Basisdensitet Effektiv brennverdi kg/fm3 20 % fukt kwh/fm 3 20 % fukt kwh/lm 3 30 % fukt kwh/fm 3 30 % fukt kwh/lm 3 Gran massevirke Furu massevirke %Furu - 80%Gran Ved overgang fra vekt til volum må ein gjere anslag på parametrane basisdensitet og fastmasseandel, noko som inneber betydeleg usikkerheit. Ved kjøp og salg av biobrensel (etter brennverdi) er derfor den sikraste måten å berekne brennverdi ved avregning etter vekt og fuktinnhald. Eitt tonn trevirke har brennverdi på 4100 kwh per tonn v. 20 % fukt og kwh per tonn ved 30 % fukt. Lagring Vanlegvis blir brenselet produsert i ein eller fleire omgangar i løpet av fyringssesongen. Det er difor behov for å lagre brenselet. Generelt ynskjer ein så tørt brensel som mogeleg. Ved lagring av rundstokk, er denne lagerstabil under 30 % fukt (relativt totalvekt), mens lagerstabil flis må være tørrare enn 22-25%%. Er flisa råare enn dette, bør den ikkje lagrast meir enn i nokre veker pga risiko for å nedbrytning, som medfører tap av substans (lågare brennverdi) og ugunstig arbeidsmiljø pga soppsporer Eigenskapar for ulike biobrensel Det er store skilnader på dei ulike biobrensla. Mykje av dei problema som har vore med bioenergianlegg har vore at det er brukt feil type eller dårleg brensel. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

17 4.3 Logistikk, tørking og lagring Kapittelet gjeldt for alternativ der varmeprodusenten sjølv håndterer virke, hogging og lagring. Forutan korte transportavstandar er tørking av flis eit avgjerende punkt for å halde kostnadane nede. Tørking kan foregå ved at virket hoggast opp til flis og deretter tørkast på ein flisterminal, eller ein tørkar virket som rundstokk utandørs før det blir hogd til flis. Den siste løysinga forutset at virket blir lagt i tømmerlunnar på solrike og luftige stader slik at det får god tørk gjennom sommaren. Erfaring tilseier at virket tørkar fra 55 % til % før haustregnet set inn. Ved å kjøpe ein spesialimpregnert papp og legge denne over lunna tidleg på hausten heldt fuktigheita seg under 30 % gjennom vinteren. Skogsflisa produserast då etter behov ved tømmerlunna, eller på terminalen, og transporterast direkte til flisfyringsanlegget. Denne løysinga gir rasjonell logistikk og er utbredt bl a i Sverige. Ubarka virke med fukt under 30 % er lagerstabilt, mens flis med fuktinnhald over % ikkje bør lagrast meir enn ca 2 veker. Etter klare signal frå Mjøsen trur eg den mest sannsynlege løysinga dersom flis blir valgt som brensel er at dei leverer flis rett i silo. Kostnaden over vil kome uansett kven som har terminalkostanden. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

18 5 Område Ringebu (Vålebru sentrum) - varmeproduksjon og økonomianalyse Tabellen under viser dei kundane som pr mars 09 blir vurdert aktuelle. Vålebru sentrum t Totalt varmeforbruk [kwh/år] 10 % tap i nettet [kwh/år] Tot ny varmeproduksjon inkl tap [kwh/år] Sum varmeprod - bio [kwh/år) Sum varmeleveranse bio [kwh/år] Tot effektbehov fjernvarmenett biokjele [kw] Effekt spisslast [kw] Varmekunde A Bergene Holm (tidl Ringebu sag) - energisentral B Ringebu ungdomsskole C John Lien Rørleggerbedrift AS D Norac E Giax F Ringebu næringshage (Tinde +Kalstad) G Ringebu Brannstasjon H Utgår I Ringebu rådhus J Ringebu renseanlegg K Industrihall L Ringebuhallen Vålebru sentrum - sum Tillegg om enkelte kundar: Ringebu kommune u - skole U-skola har vassbasert varmeanlegg med radiatorar. Bygget blir forsynt med varmtvayn fra fyrrom i ny u.etg i midtfløy der det er installert varmepumpe for grunnvatn og elkjele. Kurser til radiatorar og ventilasjonsbatteri er lågtemp. med 55/35 gr C. Potensielt varmesalg er det forbruket som kjem frå elkjele. Rørlegger Jon Lien Har vassbasert oppvarming i dag. Norac AS Krev konvertering av ventilasjonsaggregater samt evt. aerotemperar. Propan og el. strålevarme kan evt behaldast. Giax AS Krev konvertering av ventilasjonsaggregater samt montering av vassbaserte aerotempere. Ringebu næringshage Har vassbasert oppvarming. Ringebu brannstasjon Må byggjast om til vassbasert. Ringebu rådhus Har vassbaserte ventilasjonsbatteri, samt dobbelmantla berederar til forbruksvatn. Varmeanlegg må evt byggjast om. Ringebu renseanlegg Har vassbasert oppvarming. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

19 Ringebu kommune - Industrihall 2 Konvertering til vassbaserte aerotempere. Ringebu kommune Ringebuhallen Kreve ombygging til vassbaserte varmebatteri samt ombygging av varmtvassberederar. 5.1 Grøftekart Ringebu (Vålebru) 5.2 Alternativ 1 - Energisentralen til Bergene Holm som varmeprodusent. Tidleg i varmeplanarbeidet er det klart at prosjektet i Ringebu (Vålebru sentrum) er marginalt. Det har difor vore eit mål å arbeide fram eit alternativ med reduserte investeringskostnader. Det er sett på eit alternativ der bruk av eksisterande energisentral ved BH blir brukt Energisentralen til Bergene Holm (BH) inneheldt i dag ein biobrenselkjel frå ca 1980 som yter ca 2,6 MW med bark (50% fukt) som brensel. I tillegg er det ein elkjele på 1 MW i sentralen. Etter diskusjon med Johannes Melgård som tidlegare var ansvarleg for drifta av energisentralen vel eg å sjå på vidare bruk av denne sentralen som eit alternativ for Vålebru. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

20 Fordelen med dette alternativet framfor å byggje ein ny frittstående sentral er at investeringskostnaden truleg kan reduserast ved bruk av fyrhuset, kjelar, pipe, røyrnett fram til eksisterande materialtørke. Største ulempa er usikkerheit rundt kor mykje det vil koste å få kjelane i driftsmessig stand, samt om biokjelen let seg regulere ned på aktuell effekt når fjernvarmenettet er bygd ut. Dersom kundane i tabellen i kap 5 over blir kopla til eit varmenett og kjøper varmemengda som er berekna vil ein naturleg effektnivå på ein biokjele vere i underkant av 700 kw. Biokjelen hjå Bergene Holm kan yte det tredobbelte, men fyrbøttar Melgård meiner det skal vere mogeleg å køyre kjelen med god virkningsgrad ned mot eit par hundre kw. Det er særleg når effektbehovet blir lågt at det blir ei utfordring å få kjelen til å gå med brukbar virkningsgrad og låge utslepp. Uansett bør det setjast inn ein oljekjele som reserve-/spisslast. Bruk av elkjelen til dette er uheldig for el-nettet dersom kjelen går inn ved generell høg belastning på el-nettet. Ein må rekne med effekttariff på denne kjelen dersom det ikkje er annan fyring som reserve og då vil også kwh-kostnaden i gitt tilfelle kunne bli urimeleg høg. I investeringsoverslaget til aternativ 1, bruk av eksisterande kjelar, er det rekna med å installere ny oljekjele samt teke med 0,5 Mkr i rehabilitering av sentralen. Påkopling av fjernvarmenett er tenkt ved eksisterande materialtørke for begge alternativa Dersom ein vel å gå vidare med realisering av planen med bruk av eksisterande energisentral må dette sjekkast ut: Avtale/samarbeid med Bergene Holm om bruk av lokale og utstyr. Vurdering frå kjelleverandør om tilstand og bruk av biokjelen. 5.1 Alt 2 - Oppbygging av ny energisentral i Vålebru. Alternativt kan det byggjast ein ny fyrsentral. Enten frittståande, prefabrikkert på området til BH eller plassbygd i lokala til BH Påkopling av fjernvarmenett er tenkt ved eksisterande materialtørke for begge alternativa I reknestykket har eg med ein prefabrikkert sentral plassert på BH-området. Varmesentralen er komplett og inneheldt fliskjele på 670 kw som grunnlastkjel og ein oljekjele på 1600 kw som spiss-/reservelastkjele. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

21 5.2 Ringebu (Vålebru sentrum) - investeringsoverslag Kostnadsoverslaga er oppsummert i tabellane under. (eks mva). Der er med kostnader fram til og med varmevekslaren hjå kvar kunde Kostnader for evt ombygging av varmeanlegg hjå enkelte kundar er ikkje med Bruk av eksisterande energisentral - investeringsoverslag alt 1 Vålebru sentrum - fjernvarme (bruk av eksist. energisentral) Investeringskostnader Flisterminal: kr 0 Flishogging kr 0 Varmesentral kr Arbeid på eksist. kjelanlegg - Bergene Holm kr Oljekjele tilknytta eksist pipe, tank. Komplett 1,5 MW kr Fjernvarmenett, undersentraler kr Fjernvarmenett (2200 m a kr 2800) kr undersentraler, energimåling kr Adm, prosjektering, reserve kr Div adm/prosjektstyring kr Prosjektering kr Reserve kr Sum kr Ny prefabrikkert varmesentral investeringsoverslag alt 2 Vålebru sentrum - fjernvarme (ny prefab energisentral) Investeringskostnader Flisterminal: kr 0 Flishogging kr 0 Varmesentral kr Ny prefab energi sentral, 640 kw flis og 1,5 MW olje. Komplett kr Bygningsmessig arbeid, flissilo. kr Fjernvarmenett, undersentraler kr Fjernvarmenett (2200 m a kr 2800) kr undersentraler, energimåling kr Tomtekostnader, vatn, el og avløp kr Adm, prosjektering, reserve kr Div adm/prosjektstyring kr Prosjektering kr Reserve kr Sum kr Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

22 5.3 Ringebu (Vålebru sentrum) - varmepris Tabellen under viser produksjonsprisen av varme, ekskl forteneste, for kvar kwh. Tabellen viser alt 2, med ny prefab sentral. Varmekostnad - Vålebru sentrum - ny prefab varmesentral Inputdata Årlig virkningsgrad 85 % for fliskjelen Effektbehov biokjel 640 kw Total varmeprod. (inkl tap i nett) kwh/år Varmetap i nettet kwh/år utgjer ca 9 % Varmesalg kwh/år Varmeproduksjon - bio (85%) kwh Flisbehov 1107 fm3/år Flisbehov 3163 lm3/år av total prod. Parameter Verdi Enhet Kostnad Avskrivninrentfaktor kwh Kalk- Annuitets- pr selt varme År Øre/kWh kr/år Kapitalkostnader 52,42 kr Investering utstyr til avvirkning 0 kr 10 7 % 0,1424 0,00 kr - Investering terminal 0 kr 25 7 % 0,0858 0,00 kr - Investering hoggeutstyr 0 kr 10 7 % 0,1424 0,00 kr - Investering varmesentral kr 15 7 % 0, ,87 kr Investering energidistribusjon kr 25 7 % 0, ,96 kr Adm, prosj, reserve kr 15 7 % 0,1098 6,59 kr Investeringssum: Energikostnad, flispris 25 ø/kwh lev silo gir varmepris 29,4 ø/kwh 29,4 øre/kwh påverkar totalsalget: 27,49 kr Energikost. spiss/res (olje/gass). 70 Øre/kWh for 15 % av forbr. 70 øre/kwh påverkar totalsalget: 11,55 kr Leige av energisentral ( kr/år) påverkar totalsalget: 4,80 kr Arbeid, drift, vedl.hald energisentral 9 øre/kwh 9,00 kr Støtte: -15,72 kr ( ) Investeringstilskot - varmesentral 30 % av invest -5,06 kr - Investeringstilskot - distribusjon 30 % av invest -8,69 kr - Investeringstilskot - Prosj.og reserve 30 % av invest -1,98 kr - Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, inkl støtte 89,5 kr Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, eksl støtte 105,3 kr Dersom ein etter at eksisterande sentral på BH er utreda nærare finn at den kan brukast og at kostnadane i kap heldt, vil varmeproduksjonskostnaden ved bruk av eksist. sentral bli om lag 10 øre/kwh lågare enn tabellen over. Det er forutsett 30 % støtte. Med 5% auka støttenivå så gir det 2,5 øre/kwh reduksjon i varmeproduksjonsprisen i høve til tabellen over. 1 % lågare rente gir ca 2 øre/kwh lågare varmepris. 1 Mkr auka investering gir ca 3,5 øre høgare varmepris NB!: dette er rein produksjonspris der kapitalkostnader, innkjøp av brensel og drift er dekka. I tillegg må ein rekne forteneste, kanskje 5-10 øre/kwh Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

23 5.4 Ringebu (Vålebru sentrum) - Mogeleg finansieringsplan Eksempel på finansiering av investering og driftskapital på 1Mkr kan vere: Vålebru sentrum, alt 1 m/ ny varmesentral Investeringsbehov kr Driftskapital kr Kapitalbehov kr Finansiering: Aksjekapital kr Tilknytningsavgift kr 0 Investeringsstøtte kr Lån kr Sum finansiering kr Ringebu (Vålebru sentrum) - miljøkonsekvensar Klimaregnskap Bioenergi er CO2 nøytralt, sjølv om det ved forbrenning sleppe ut blant anna CO2 vil Co2 bli bunde opp att under vekst til grøne planter. Difor er utslepp ved bruk av bioenergi sett til null i utrekningane. Bruk av biobrensel som grunnlast og gass som spisslast vil føre til eit svært posistivt miljøreknskap for kommunen. Alternativet for aktuelle bygg er å dekkje energiforbruket med ein kombinasjon av olje og el, med hovudvekt på det siste. Nasjonal produksjon av el genererer ikkje utslepp av klimagassar, men ein kwh el spart i Norge kan enten eksporterast eller importen kan reduserast. Uansett fører spart elektrisk forbruk i Noreg til redusert CO2-utslepp. I utrekningane er det valgt å bruke produksjonsmiks i EU-OECD-området for berekning av CO2-utslepp til produksjon av ein kwh straum. Desse utslepps faktorane er brukt: Energivare Elektrisitet (EU- OECD gjennomsnitt) Lettolje/parafin Naturgass/L PG kg CO2 pr kwh, brutto 0,357 0,265 0,249 kg/kwh Virkningsgrad 1 0,75 0,95 kg CO2 pr kwh varme 0,357 0,353 0,262 kg/kwh Utslepp viss det ikkje blir bygd biofyrt anlegg, med volum på utbygging som beskrive over: Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

24 Vålebru - utslepp til luft Varmeforbruk, aktuell utbygd bygningsmasse: 2,08 GWh/år Utan biofyrt fjernvarmenett Ved/pellets/flis (totalt 0 %) 0 tonn/år Olje (5%) 37 tonn/år Straum (85%) 706 tonn/år Varmeproduksjon, aktuell utbygd bygningsmasse: 2,29 GWh/år Med biofyrt fjernvarmenett (inkl varmetap i nett) tonn/år Ved/pellets/flis (totalt 85% 0 tonn/år olje (15 %) 121 tonn/år Redusert CO2 utslepp ved biofyrt anlegg: 622 tonn/år Forutsetningar: utbygginga blir som i kapittel 5 fordelinga av energiberarar dersom ikkje biofyrt alternativ blir : o Bio (ved, pellets): 0 % o Gass: 5 % o Straum: 95 % Det blir brukt bioenergi til 85% av fyringa på fjernvarmenettet, resten på olje Lokale utslepp til luft Ved evt seinare prosjektering må det sørgjast for utsleppsgarantiar som sørgjer for at anlegget ikkje gir lokale utslepp til nærområdet som ligg over gjeldande utsleppskrav. 5.6 Organisering av vidare prosess - Ringebu (Vålebru) Prosjektet er ikkje bedriftsøkonomisk gjennomførbart med dagens energiprisar. For Vålebru-prosjektet er det forutsett eit nært samarbeid med og utvikling vidare med Bergene Holm. Dette gjeld begge alternativa omhandla her. Kommunen er potensiell varmekjøpar til fleire bygg og eg vil tru at eit såpass stort innkjøp må konkurranseutsetjast. Dersom kommunen vel å gå vidare med prosjektet kan det lagast ei enkel utlysing på Doffin-basen der ein ber om pris på levert varme, pr kwh. Eksempel på liknande prosess er Krødsherad kommune som hausten 2008 bad om tilbod på pris på levert varme for Noresund sentrum og Krøderen. I det prosjektet vart det gjeve tilbod både frå lokale og eksterne leverandørar. Viss prosjektet på eit seinare tidspunkt blir aktuelt bør kommunen utvikle prosjektet vidare saman med Bergene Holm og andre potensielle varmekjøperar for å sjå om det då er mogeleg å gjennomføre prosjektet. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

25 6 Fåvang sentrum - varmeproduksjon basert på bioenergi Underteikna og Arne Strand i kommunen arbeidde tidleg i prosjektet saman med Midt- Gudbrandsdal Biovarme AS (MGB) for å sjå på moglegheitene for å varme opp bygg i Fåvang sentrum med flis. MGB køyrde prosjektet vidare, søkte og fekk støtte frå Enova. Prosjektet vart etter det lagt på is. I dette kapittelet er tekniske og økonomiske forhold dokumentertfor begge alternativa slik at det evt ved eit seinare høve skal vere lettare å finne fram data Underlag er delvis basert på arbeid utført av Midt-Gudbrandsdal Biovarme AS som har godkjent bruk av data i denne rapporten. 6.1 Fåvang sentrum alternativ 1 inkl Fåvang Sag Aktuelle kundar er teikna inn på kartet under: Fåvang : Alt 1 = raud grøft Alt 2 = blå grøft Revidert: 1,222 GWh/år Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

26 Endring etter april 08: Endring i forventa utbygging på Ringebu alders og sjukeheim pr april 09 medfører ein auke i varmebehov frå 0,944 til 1,222 GWh/år (jfr bygg H i teikning over). Energisentral er plassert ut frå kartet og er ikkje diskutert med grunneigar. Dei ulike kundane: (frå prosjektbeskrivelsen) MGBV= Midt-Gudbrandsdal Biovarme AS. Jostein Tromsnes, Kjell Kaurstad, Pål Chr. Weldingh og Rune Smidesang har med like eigarandelar stifta selskapet Midt-Gudbrandsdal Biovarme AS som har som formål å byggje ut, eige og drifte fleire anlegg i Midt- Gudbrandsdalen. Dette er henta frå prosjektbeskrivelsen våren 2008 på prosjektet der Fåvang Sag var viktig aktør. MGBV skal bygge, eie og drifte Biovarmeanlegget med distribusjonsnettet og kundesentraler. Fåvang Sag AS skal levere all bark fra sin produksjon, samt kjøpe all varme til sitt bruk fra MGBV. Ringebu Kommune skal kjøpe all varme til Fåvang skole og Ringebu Alders og sykehjem fra MGBV, samt foreta nødvendig Energisentralen ligger ved Fåvang sentrum mellom RK sitt renseanlegg og FS sin tomt til Sagbruket. Potensielle kunder kan være hele Fåvang sentrum, men i første rekke lokal industri med treforedling, husproduksjon samt RK sine lokaler til skole og alders og pleiehjem. Ut over dette er det korte avstander til andre potensielle kunder. Potensielle kunder på sikt er anslått til ca 25 bedriftskunder og opp mot 30 boliger. Det er også seriøse planer for en ny kunstgressbane inntil dagens fotballbane. Denne vil ligge100 m fra energisentralen. I første rekke skal anlegget bygges ut til å forsyne RK med Barneskole og Alders og sykehjem, Horten Hus med kontor og produksjonslokaler, Fåvang sag med tre stk materialtørker samt kontor. og produksjonslokaler og til slutt Ringebu og Fåvang Innkjøpslag med bilverksted, lager, smørehall og kontorer. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

27 For å dekke disse kundene må det bygges ut et fjernvarmeledningsnett inkl. spredning på ca 1200 lm. På sikt kan dette ledningsnettet påbygges ca 800 lm slik at totalt nett vil bli ca 2000 lm. Dette nettet vil da kunne forsyne hele Fåvang sentrum med privat- og næringsbebyggelse. MGBV skal bygge ut og eie anlegg med infrastruktur og kundesentraler. Kundesentraler og vekslere monteres ute hos hver enkelt kunde. Kundesentral/veksler blir på denne måten grensesnittet mellom MGBV og kunde. Innvendig i energisentralen er alle tekniske installasjoner planlagt og vil bli levert av Weiss, som er en dansk leverandør av kjeler og utstyr. Alle tekniske installasjoner vil bli kontrahert med en og samme leverandør. Effekt på Bio-kjel er 2,0 MW. Som spisslast og reservelast monteres en gasskjele på 2,5 MW. Dette vil være en rimelig måte å øke kapasiteten på anlegget for å kunne tilby energi til potensielle nye kunder. Det vart gitt tilsagn om Enova-støtte på kr i overkant av 2 Mkr i støtte inkl avgifter Total utbyggingskostnad er berekna til om lag 17 Mkr eks mva. planlagt energimengd produsert med bioenergi var 7 GWh/år, med reserve-/spisslastproduksjon på 1 GWh/år frå gass. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

28 6.1 Fåvang sentrum alternativ 2 I dette reduserte alternativet, med grøftetrase`, merka blått i teikninga over, er det det teke med desse bygga: Bygg F: Horten hus, fabrikk og kontor. Berekna varmesalg bio: 0,428 GWh/år Bygg H: Ringebu alders og sjukeheim. Berekna varmesalg bio: 1,222 GWh/år Bygg I: Fåvang barneskole. Berekna varmesalg bio: 0,218 GWh/år Sum: 1,868 GWh/år Totalt varmbehov inkl spiss-/reservelast er 2,197 GWh/år. Her er det inkludert oppvarming av 3000 m2 ny bygningsmasse ved Ringebu alders og sjukeheim (2012) 6.2 Fåvang investeringsoverslag. Alt 2 (redusert alternativ) Kostnadsoverslag er oppsummert i tabellane under. (eks mva). Der er med kostnader fram til og med varmevekslaren hjå kvar kunde Kostnader for evt ombygging av varmeanlegg hjå enkelte kundar er ikkje med. Fåvang. Alt 2 m/ ny prefab sentral Investeringskostnader Flisterminal: kr 0 Flishogging kr 0 Varmesentral kr Ny prefab energi sentral, 630 kw flis og 1,3 MW olje. Komplett kr Bygningsmessig arbeid, flissilo. kr Tomtekostnader(-kjøp), leggje fram vatn, el, avløp kr Fjernvarmenett, undersentraler kr Fjernvarmenett (770 m a kr 2800) kr undersentraler, energimåling kr Adm, prosjektering, reserve kr Div adm/prosjektstyring kr Prosjektering kr Reserve kr Sum kr Tomtekostnader, kjøp eller leige, er ikkje diskutert med grunneigar. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

29 6.3 Fåvang varmepris Tabellen under viser produksjonsprisen av varme, ekskl forteneste, for kvar kwh. Tabellen viser redusert alternativ, med ny prefab sentral (blå grøftetrase`i teikninga over) Varmekostnad - Fåvang. Ny prefab sentral og redusert område Inputdata Årlig virkningsgrad 85 % Effekt fyrkjel 633 kw Brutto varmeprod. (inkl tap i nett) kwh/år Varmetap i nettet kwh/år utgjer ca 10 % Netto levert kunde inkl olje/gass kwh/år Varmeproduksjon - bio (90%) ,000 kwh Flisbehov 1133 fm3/år Flisbehov 3237 lm3/år Flispris levert anlegget tilsv 25 øre/kwh før virkningsgrad av total prod. Parameter Verdi Enhet Avskrivninrentfaktor varme Kalk- Annuitets- Kostnad pr selt kwh År Øre/kWh kr/år Kapitalkostnader 34,05 kr Investering utstyr til avvirkning 0 kr 10 7 % 0,1424 0,00 kr - Investering terminal 0 kr 25 7 % 0,0858 0,00 kr - Investering hoggeutstyr 0 kr 10 7 % 0,1424 0,00 kr - Investering varmesentral kr 12 7 % 0, ,21 kr Investering energidistribusjon kr 25 7 % 0,0858 9,24 kr Adm, prosj, reserve kr 15 7 % 0,1098 3,60 kr Investeringssum: Energikostnad, flispris 25 ø/kwh lev silo gir varmepris 29,4 ø/kwh 29,41 øre/kwh påverkar totalsalget: 26,47 kr Energikost. spiss/res (olje/gass). 70 Øre/kWh for 10 % av forbr. 70 øre/kwh påverkar totalsalget: 7,78 kr Arbeid, drift, vedl.hald energisentral 9 øre/kwh 9,00 kr Støtte: -10,21 kr ( ) Investeringstilskot - varmesentral 30% av invest -6,36 kr ( ) Investeringstilskot - distribusjon 30% av invest -2,77 kr (57 525) Investeringstilskot - Prosj.og reserve 30% av invest -1,08 kr (22 398) Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, inkl støtte 67,1 kr Varmekostnad levert vekslar hjå kunde, eksl støtte 77,3 kr Det er forutsett 30 % støtte. Med 5% auka støttenivå så gir det 1,5 øre/kwh reduksjon i varmeproduksjonsprisen i høve til tabellen over. 1 % lågare rente gir ca 1,5 øre/kwh lågare varmepris. 1 Mkr auka investering gir ca 3,5 øre høgare varmepris NB!: dette er rein produksjonspris der kapitalkostnader, innkjøp av brensel og drift er dekka. I tillegg må ein rekne forteneste, kanskje 5-10 øre/kwh. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

30 6.4 Fåvang sentrum - Mogeleg finansieringsplan Eksempel på finansiering av investering og driftskapital på 1Mkr kan vere: Fåvang sentrum Investeringsbehov kr Driftskapital kr Kapitalbehov kr Finansiering: Aksjekapital kr Tilknytningsavgift kr 0 Investeringsstøtte kr Lån kr Sum finansiering kr Fåvang - miljøkonsekvensar Klimaregnskap Bioenergi er CO2-nøytralt. Sjølv om det ved forbrenning sleppe ut blant anna CO2 gassen bli bunde opp att under vekst til grøne planter. Difor er utslepp ved bruk av bioenergi sett til null i utrekningane. Bruk av biobrensel som grunnlast og gass som spisslast vil føre til eit svært posistivt miljøreknskap for kommunen. Alternativet for aktuelle bygg er å dekkje energiforbruket med ein kombinasjon av olje og el, med hovudvekt på det siste. Nasjonal produksjon av el genererer ikkje utslepp av klimagassar, men ein kwh el spart i Norge kan enten eksporterast eller importen kan reduserast. Uansett fører spart elektrisk forbruk i Noreg til redusert CO2-utslepp. I utrekningane er det valgt å bruke produksjonsmiks i EU-OECD-området for berekning av CO2-utslepp til produksjon av ein kwh straum. Desse utslepps faktorane er brukt: Energivare Elektrisitet (EU- OECD gjennomsnitt) Lettolje/parafin Naturgass/L PG kg CO2 pr kwh, brutto 0,357 0,265 0,249 kg/kwh Virkningsgrad 1 0,75 0,95 kg CO2 pr kwh varme 0,357 0,353 0,262 kg/kwh Utslepp viss det ikkje blir bygd biofyrt anlegg, med volum på utbygging som beskrive over: Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

31 Fåvang - utslepp til luft Varmeforbruk, aktuell utbygd bygningsmasse: 1,87 GWh/år Utan biofyrt fjernvarmenett Ved/pellets/flis (totalt 0 %) 0 tonn/år Olje (5%) 33 tonn/år Straum (85%) 633 tonn/år Varmeproduksjon, aktuell utbygd bygningsmasse: 2,44 GWh/år Med biofyrt fjernvarmenett (inkl varmetap i nett) tonn/år Ved/pellets/flis (totalt 90%) 0 tonn/år olje (10 %) 86 tonn/år Redusert CO2 utslepp ved biofyrt anlegg: 580 Forutsetningar: utbygginga blir som i kapittel 5 fordelinga av energiberarar dersom ikkje biofyrt alternativ blir : o Bio (ved, pellets): 0 % o Gass: 5 % o Straum: 95 % Det blir brukt bioenergi til 90% av fyringa på fjernvarmenettet, resten på olje Lokale utslepp til luft Under prosjektering må det sørgjast for utsleppsgarantiar som sørgjer for at anlegget ikkje gir lokale utslepp til nærområdet som ligg over gjeldande utsleppskrav. 6.6 Organisering av vidare prosess - Fåvang Det reduserte alternativet med oppbygging av ein ny varmesentral blir vurdert som mest realistisk å få gjennomført. Kommunen er den store potensielle varmekjøparen for alternativet. Eg vil tru at eit såpass stort innkjøp må konkurranseutsetjast. Dersom kommunen vel å gå vidare med prosjektet kan det lagast ei enkel utlysing på Doffin-basen der ein ber om pris på levert varme, pr kwh. Eksempel på liknande prosess er Krødsherad kommune som nettopp bad om pris på levert varme for Noresund sentrum og Krøderen. I det prosjektet vart det gjeve tilbod både frå lokale og eksterne leverandørar. Før det blir lyst ut på konkurranse bør kommunen utvikle prosjektet vidare og ta kontakt med grunneigar og andre potensielle varmekjøperar for å sjå om det er mogeleg å gjennomføre prosjektet. Dersom denne prosessen går i rett retning bør det oganiserast eit forprosjekt i regi av kommunen Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf

32 7 Finansiering og støtteordningar Finansiering av liknande prosjekter skjer vanlegvis gjennom ei fordeling av offentlege støttemiddel, eigenkapital og lånefinansiering. 7.1 Offentlige støttemidlar Både Enova og Innovasjon Norge har program som gir støtte til bioenergiprosjekt. Dette kapittelet vil presentere dei programma der det kan søkjast om støtte. Innovasjon Norge og Enova samordnar offentleg støtte til slike anlegg. I denne rapporten er det brukt Innovasjon Norge-støtte på 30 % Enova Enova har ulike støtteprogram retta mot bruk av biobrensel til oppvarming. Dette prosjektet er forutsett å kunne søkje innanfor programmet Lokale energisentraler I programteksta heiter det: Programmet er rettet mot aktører som ønsker å konvertere eller etablere lokale energisentraler for flerbolighus, næringsbygg, offentlige bygg, idrettsanlegg og industribygg, samt mindre sammenslutninger av slike. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare energikilder. Kun registrerte foretak kan søke. Investeringer i varmesentraler og distribusjonsanlegg mellom ulike bygg og anlegg støttes. Dette omfatter nødvendig utstyr og anlegg for energitilførsel og -distribusjon, spisslast, reserve, askehåndtering, røkgassanlegg, overføringsrør, regulering, drift og nødvendige bygg- og anleggsarbeider. Vidare om støttebeløp: Støttebehovet dokumenteres gjennom en investeringsanalyse. Støtten begrenses oppad til en reell avkastning på 8 % (før skatt) og/eller minimum 1 kwh fornybar varmeproduksjon pr. støttekrone Innovasjon Norge Innovasjon Norge støttar gjennom Bioenergiprogrammet tiltak for verdiskaping innan bioenergi frå norsk landbruk. Formålet er: å stimulere jord- og skogrukarar til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det leggjast vekt på de ringvirkningar og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Samarbeidsprosjekter skal prioriteres. Programmet gir tilskot innan fylgjande område: - Anlegg for varmesalg - Gardsanlegg med tilleggsnæring - Anlegg for produksjon og salg av brensel I tillegg gis det støtte til utrednings og kompetansetiltak. Siv. ing Kjell Gurigard AS tlf