Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling.

Transkript

1 Nissedal kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall skal meldast på tlf Varamedlemmer møter berre ved særskilt innkalling. Einingsleiar skule, Kjersti Vevstad orienterar innleiingsvis i høve til at skulane i Nissedal er tatt opp i antimobbeprogrammet Zero. Minnar om frist for vallister Anne-Nora Oma Dahle ordførar

2 Saksliste Utvalssaksnr Innhald Saker til behandling PS 26/11 Manifest mot mobbing Eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø PS 27/11 Skatterekneskapen Kontrollrapport skatteoppkrevjarfunksjonen. PS 28/11 Referat og drøftingssaker. Lukka

3 Saker til behandling

4 Saker til behandling

5 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 2011/375-2 Anne-Nora Oma Dahle Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 26/ Manifest mot mobbing Eit forpliktande samarbeid for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø Vedlegg: Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Fakta i saka: Regjeringa, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Norsk Skolelederforbund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager har undertegnet et nasjonalt manifest mot mobbing ( ). Desse partane har forplikta seg til å arbeide for at alle born og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. No vert alle kommunane invitert til å bli med på manifestsamarbeidet Manifest mot mobbing ( ) skal bidra til at mobbing settast på den nasjonale agendaen. Det viktigaste arbeidet mot mobbing er jamvel det som skjer lokalt. Styresmaktene skal bistå det lokale arbeidet mellom anna gjennom å sette årleg fokus på områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing. Digital mobbing er det første området det skal fokuserast på. Arbeidet mot mobbing krever lokal handling, og må forankrast på lokalt politisk nivå. Ved å signera manifestet vil Nissedal kommune bli ein del av manifestsamarbeidet, og me vil forplikta oss til mellom anna aktivt å arbeida for gode oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Kunnskapsministeren oppmodar oss til å gjøre dette til et breitt samarbeidsprosjekt i kommunen, som forankrast hos ordførar og inkluderar relevante lokale partar. Det lokale manifestet skal signerast av ordførar. Vurdering: Ved å slutte seg til Manifest mot mobbing skal Nissedal kommune arbeida for at barnehagar, skular, fritidsmiljø og andre stadar der born og unge oppheld seg er mobbefrie soner

6 barnehagar og skular jobbar aktivt førebyggande ved å styrke born og unge sin sosiale kompetanse og motarbeidar alle former for mobbing og utestenging leiarar på alle nivå tek ansvar og har nulltoleranse for mobbing alle som har eit ansvar knytta til born og unge sitt oppvekstmiljø samarbeidar systematisk og målretta mot mobbing det finst planar, kompetanse og etablerte rutinar for handtering av mobbing ved skulane våre. For å klare dette vil Nissedal kommune fortsette med det gode førebyggande arbeidet som ein driv med i dag arbeide som ein aktiv deltakar i programmet Zero og tileigne seg den kunnskapen ein får gjennom dette programmet sjå skulesektoren som ei heil, ansvarsfull kjede frå skuleeigar til elev og heim få på plass og etterleve eit system for internkontroll i samsvar med opplæringslova Ordføraren si tilråding: Nissedal sluttar seg til det forpliktande samarbeidet for eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø, og signerar Manifest mot mobbing

7 g t n s i e b f i b n o a M ot m 014 m dt miljø o g et rings r o d f g læ i e rb st- o a sam pvek e nd e op e t lik rend p r e o Et f nklud i og

8 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Forord Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. Lovgrunnlaget for retten til et oppvekstog læringsmiljø fritt for mobbing slår tydelig fast dette. Barn og unge skal oppleve trygghet og inkludering på alle arenaer hvor de ferdes. Vi vet at det er mange barn og unge som opplever mobbing. Å bli utsatt for mobbing er krenkende, skaper utrygghet og kan få alvorlige følger senere i livet. Vi vet også at de som mobber, har større sjanse til å havne på siden av samfunnet når de blir eldre. Jens Stoltenberg Statsminister Vi som voksne har alle et ansvar for å forhindre mobbing. Vi må ta vårt ansvar på alvor, vi må ta den som blir mobbet på alvor, og vi må iverksette tiltak som skaper et inkluderende oppvekstmiljø for alle. Enhver som føler seg utsatt for mobbing har krav på å bli hørt. Økt eksponering for og bruk av internett og mobiltelefon blant barn og unge har gitt nye kanaler for mobbing. I dag er derfor mye av mobbingen mer skjult enn tidligere. Det er viktig at vi som voksne er observante og følger med slik at denne type mobbing blir tatt tak i. Mobbing skjer på mange arenaer, men virkningen er den samme for den som mobbes. Siden manifestarbeidet startet i 2002, har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. Med dette manifestet fornyer vi den nasjonale innsatsen mot mobbing og forplikter oss for fire nye år, Det viktigste arbeidet mot mobbing skjer lokalt. Hovedinnsatsen må settes inn der barn og unge oppholder seg. Samlet innsats på ulike arenaer, fra ulike aktører og på tvers av nivåer gir resultater. Det er viktig at barn og unge selv, og deres foreldre, deltar aktivt i arbeidet. Vi må stå samlet for å bekjempe mobbing.

9 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene. Vårt mål er at: Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing For å nå målet vil vi: --Styrke innsatsen mot mobbing gjennom økt bevissthet, kunnskaps- og kompetanseheving og konkret handling --Sette nasjonalt fokus på særskilte områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing. --Arbeide for samarbeid og lokal forankring av arbeidet mot mobbing. --Arbeide for at ledere tar ansvar for å forhindre og håndtere mobbing Det viktigste arbeidet mot mobbing er det arbeidet som skjer lokalt. Å forhindre mobbing er et lokalt ansvar og krever lokal handling. Vi vil bistå det lokale arbeidet mot mobbing, og oppfordrer alle landets kommuner til å styrke sin innsats. Vi forplikter oss til å arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge. Jens Stoltenberg Statsminister KS Utdanningsforbundet Foreldreutvalget for grunnopplæringen Fagforbundet Halvard Skard Mimi Bjerkestrand Loveleen Rihel Brenna Jan Davidsen Skolenes Landsforbund Norsk skolelederforbund Foreldreutvalget for barnehager Stein Grøtting Solveig Hvidsten Dahl Lena Jensen

10 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Hva er mobbing? Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra erting til voldelige overgrep. For å bekjempe mobbing er det viktig at vi har en felles forståelse for hva mobbing er. Vi definerer mobbing som: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing På denne bakgrunn kan vi si at mobbing har tre viktige kjennetegn. --Trakasseringen er ondsinnet og rammende --Den pågår over tid --Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv. Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. Lovgrunnlaget for retten til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing FNs barnekonvensjon omhandler blant annet barnets rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Det pekes spesielt på utvikling av respekt for barnets personlighet, kulturelle identitet, språk og verdier. FNs barnekonvensjon er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven. Barnehageloven 1. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, samt bygge på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet; verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehageloven 3 gir barn rett til medvirkning. Forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver utdyper personalets ansvar for barns omsorgs- og læringsmiljø og for å fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.

11 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov. Rammeplanen legger vekt på språklig og sosial kompetanse som grunnlag for barns aktive deltakelse i fellesskapet. Opplæringsloven kapittel 9a og prinsipper for opplæringen slår fast at alle elever i grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordning (SFO) har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dersom en tilsatt i skolen eller skolefritidsordningen får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn. Mobbing, diskriminering, vold og rasisme er eksempler på krenkende ord og handlinger. Opplæringsloven gir elever og foreldre stor grad av brukermedvirkning og klageadgang. Opplæringsloven 11-1a og 11-5a gir bestemmelser om opprettelse av skolemiljøutvalg i grunnskole og videregående skole. Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for den enkelte grunnskole eller videregående skole, jf. opplæringsloven 2 9 og 3 7. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. har som formål å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og visse andre virksomheter fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold og dessuten forebygger sykdom og skade. Forskriftens bestemmelser skal anvendes ved planlegging, tilrettelegging og drift av virksomheten, jf. forskriften 2. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har som formål å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skader. Forskriftens 2-3 fastslår at helsestasjons- og skolehelsetjenestens tilbud skal omfatte forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever. Det er forbud mot trakassering på grunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn m.v. i lovverket mot diskriminering; likestillingsloven 8a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 6 og diskrimineringsloven 5. I tillegg fastslår likestillingsloven 8a at det ikke er tillatt å utsette en annen for seksuell trakassering. Arbeidsgivere og ledelse i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner har ansvar for å forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sine ansvarsområder. Prinsipper for opplæringen vektlegger skolens ansvar for å utvikle elevenes sosiale kompetanse, bl.a. ved at de får øve seg i ulike former for samhandling og problemog konflikthåndtering.

12 t bing s e f i ob n a M ot m 014 m dt iljø t go ngsm e r i o lær id f rbe st- og a k m e sa oppve d n e likt nde orp udere f t E nkl i og

13 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Referanser Lover, forskrifter og regelverk: --FNs barnekonvensjon --Barnehageloven --Opplæringsloven --Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven --Diskrimineringsloven --Likestillingsloven --Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver --Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv --Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Prinsipper for opplæringen

14 og Manifest mot mobbing Et forpliktende samarbeid for et godt inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 dep 0030 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 dep 0032 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Foreldreutvalget for barnehager Postboks 9360, Grønland 0135 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: E-post: Nettside: KS Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Foreldreutvalget for grunnopplæringen Postboks 9360, Grønland 0135 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Fagforbundet Boks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Skolenes Landsforbund Boks 8783 Youngstorget 0028 Oslo Telefon: E-post: Nettside: Norsk skolelederforbund Lakkegata Oslo Telefon: E-post: Nettside: Miljømerket trykkeri, lisensnummer Foto side 1 og side 6: Ingram, Image Library MAX Design og trykk: Departementenes servicesenter 01/2011

15 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /146-4 Jarle Bruun Olsen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 27/ Skatterekneskapen Kontrollrapport skatteoppkrevjarfunksjonen. Vedlegg: 1 Årsregnskap - kommune - sammendrag 2 Kontrollrapport 2010 vedrørande skatteoppkreverfunksjonen i Nissedal kommune Fakta i saka: Skatterekneskapen skal gjerast kjent for kommunestyret, men skal ikkje handsamast av kommunestyret. Skatterekneskapen for 2010 vert med dette lagt fram for kommunestyret som ei orienteringssak. Det vert berre lagt fram hovudoversikter for rekneskapen. Valgt år er 2010 og førre år er fylgjelig Totalt skatte- og avgiftsinngang var i 2010 kr Kommunen sin del av dette var kr Dette er summen av skatt på medel/innkome og naturressursskatt i kommunerekneskapen. Dette var ein auke på ca. kr i høve til Det var budsjettert med ein større vekst. Men på bakgrunn av ein reduksjon i inngangen i november (etterskotpliktige), blei anslaget på skatteinngangen nedjustert av kommunestyret i desember. Totale uteståande restansar utgjer pr kr ,- Dette er ein auke i høve til 2009 på om lag 1,3 mill. Skatteetaten har jamleg tilsyn skatteoppkrevjarane (ca. kvart 2. år). Den blei det gjennomført tilsyn i Nissedal. I brev av , som det blir vist til i rapporten, blir det gitt 7 pålegg til skatteoppkrevjaren i Nissedal. Fleire av desse er av meir formell karakter, og påverkar ikkje direkte utøvinga av skatteoppkrevjarfunksjonen. Alle pålegga vil bli oppfylt og fleire er allereie er oppfylt/lukka. I rapporten av vert det trekt fram 4 pålegg/avvik. Vurdering: Kommentarar til pålegg/avvik i kontrollrapport for 2010: Ressursar og tilpassa organisering: Etter gjennomført tilsyn i januar er det sendt dispensasjonssøknad i høve til arbeidsdeling ved utbetaling. Denne er søknaden er svara positivt på av Skatt Sør, slik at dette pålegget nå er lukka.

16 Betalingsavtaler: Ein har i nokre høve inngått betalingsavtaler t.d. munnleg pr. telefon. For å oppfylle Skattedirektoratet sine krav skal alle betalingsavtaler skje på bakgrunn av skriftleg søknad (fortrinnsvis på eige skjema) og svarast på skriftleg. Her vil ein nå endre rutinane, slik at all kommunikasjon skjer skriftleg. Dette vil nok av publikum opplevast som noko meir byråkratisk, men krava er klare og ein vil nå endre praksis. Sikre restansar: Ved inngåing av nedbetalingsavtalar har ein ofte ikkje tatt utleggspant for kravet, så lenge nedbetalingsavtala vert overhaldt. Denne praksis er ikkje i tråd med skatteoppkrevjarinstruksen, som seier at alle krav skal sikrast. Praksis vil bli endra og ein vil framover sikre krava med utleggspant også der det blir inngått betalingsavtaler. Arbeidsgjevarkontroll: Det vert peikt at %-kravet for stadleg kontroll ikkje vart oppfylt i Denne er ein teneste det var planlagt kjøpt inn frå ekstern aktør. Samarbeidet med valt leverandør av denne tenesta blei avbroten i Derfor blei, av kapasitetsmessige omsyn, berre gjennomført 1 kontroll i eigen regi. For 2011 er det inngått avtale med ein ny leverandør, slik at kravet for 2011 vert oppfylt. Når det gjeld restansesituasjonen vert dette i rapporten ikkje kommentert, slik at ein legg til grunn at dette kjem inn under dei generelle kommentarane om tilfredstillande kvalitet på arbeidet. Veksten i restansesituasjonen er knytt til ein særskilt situasjon. Dersom ein isolerer denne særskilte situasjonen, så har utviklinga frå 2009 til 2010 vore positiv i høve til restansane. Denne særskilte situasjonen er og bakgrunn for ein vesentlig del av total restansemasse. Samarbeidet med Kviteseid i høve til skatt har nå vore i funksjon i fleire år og erfaringa er utelukkande positiv. I den grad ein skulle vurdere endringar her, ser ein det som mest aktuelt å byggje vidare på samarbeidet som t.d. å overføre også skatteoppkrevjarfunksjonen inn i samarbeidet, slik at heile arbeidsområdet skatt vert lagt til samarbeidet mellom Nissedal og Kviteseid. Men slike vurderingar får ein kome tilbake til ved ei eventuell vurdering av det totale samarbeidet med Kviteseid eller i samband med eit eventuelt framtidig med fleire kommunar kring skatteoppkrevjarfunksjonen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret tek skatterekneskapen for 2010 og kontrollrapport 2010 av til vitande.

17 Årsregnskap - kommune - sammendrag Utvalgskriterier: Komm nr : '0830', Ar : '2010', Hovedbokstype : Likvider Ubetalte krav Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat Sum : Arbeidsgiveravgift Kildeskatt Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordring Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt tll Staten Krav som er ufordelt Sum Sum totalt Valgt år Forrige år : : : , 0 Dato: Arsregnskap - kommune - sammendrag Side 1

18 Arsregnskap - kommune - sammendrag Utvalgskriterier:Komm nr : '0830', Ar : 2010', Hovedbokstype : Likvider Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat Sum Arbeidsgiveravgift KlIdeskatt Personlige skatteytere Selskapsskatt Renter Innfordring Sum Fordelt tll Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen 1Fordelt tll Staten Krav som er ufordelt Suml Sum totalt i Valgt år Forrige år : : : : : Dato: Årsregnskap - kommune - sammendrag Side 1

19 Årsregnskap - kommune - detaljert Utvalgskriterier: Komm nr : '0830', Ar : '2010', Måned : '12', Hovedbokstype : Valgt år Forrige år Bank Kontanter 0 0 Utbetalinger som ikke er gjennomført 0 0 LIkvider Fordringskonto Int fordelt folketr arbavg Int fordelt folketr medlavg Int fordelt stat FS Int fordelt til fylkeskomm Int fordelt til kommunen Mt fordelt til stat TS mv Mellomregnskapskonto 0 0 Oppgjørskonto FLT Skyldig skatte kredltorene Diverse debitorer og kreditorer 0 0 Innbetalinger ikke inntektsført Uidentifiserte innbetalinger 0 0 Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat Ikke fordelt til skattekredltorer : Arbeidsgiveravgift Kildeskatt Personlige skatteytere Selskapsskatt Innbetalt skatter og avgifter Renteinntekter Renteutgifter Renter : Innfordringsinntekter Innfordringsutgifter Innfordring Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravglft Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Fordelt skattekredltorene Krav som er ufordelt Sum totalt 0 0 Dato: Arsregnskap - kommune - detaljert Side 1

20 Årsregnskap - kommune - detaljert Utvalgskriterier: Komm nr'0830', Ar : '2010', Måned : '12', Hovedbokstype : 1<' Valgt år Forrige år Bank Kontanter 0 0 Utbetalinger som ikke er gjennomført 0 LIkvider Int fordelt folketr arbavg Int fordelt folketr medlavg Int fordelt stat FS Int fordelt tii fylkeskomm " Int fordelt til kommunen " Int fordelt til stat TS mv : Mellomregnskapskonto 0 0 Oppgjørskonto FLT Skyldlg skattekredltorene Diverse debitorer og kreditorer Innbetalinger ikke inntektsført Uidentifiserte innbetalinger 0 Skyldig andre : Innestående margin Udisponert resultat Ikke fordelt tll skattekreditorer : Arbeidsgiveravgift Kildeskatt Personlige skatteytere Selskapsskatt Innbetalt skatter og avglfter Renteinntekter Renteutgifter Renter _< Innfordringsinntekter Innfordringsutgifter InnfordrIng Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt tii Fylkeskommunen Fordelt tll kommunen : Fordelt til Staten Fordelt skattekredltorene Krav som er ufordeit 0 1 Sum totalt 0. 1,71 <,-077uniinelzasseraren Wissedal Dato: Arsregnskap - kommune - detaljert Side 1

21 ir* Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Anne Grete Simonsen Telefon Deres referanse Vår referanse /3284 Kommunestyret i Nissedal kommune 3855 Treungen Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Nissedal kommune Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Nissedal kommune for Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngang' til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever den 2. februar Oppgaver og kontroll Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Ressurser og tilpasset organisering Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Omfanget av kontrollen Skattekontoret har for inntektsåret 2010 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Siste stedlige kontroll ble avholdt 20. januar Skattekontoret har i 2010 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for området skatteregnskap. 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2412 Se Tønsberg Org. nr: Telefaks For elektronisk henvendelse se

22 41r 2011/3284 Side 2 av 3 Skatteoppkreverkontoret har ikke gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. 3. Resultat av utført kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende: Ressurser og tilpasset organisering Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret er organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende. Skattekontoret vil imidlertid som i kontrollrapporten for 2009, anmerke at kontorets ressurssituasjon heller ikke denne gang anses som tilfredsstillende da skatteoppkrever i sin årsrapport igjen anfører at kontoret ikke har mulighet til å gjennomføre arbeidsgiverkontroller med nåværende bemanning. Det anmerkes også at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt: Skatteoppkrever har fått gjentagende pålegg om å sørge for at arbeidsdeling ved utbetalinger er i samsvar med skatteoppkreverinstruksen. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Det anmerkes imidlertid at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt: Skatteoppkrever har fått gjentagende pålegg om å følge Skattedirektoratets melding nr. 2/08 ved inngåelse av betalingsavtaler. Skatteoppkrever har fått gjentagende pålegg om å følge opp og sikre restanser i henhold til kravene i skatteoppkreverinstruksens kapittel 4.

23 .6) 2011/3284 Side 3 av 3 Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren har i 2010 gjennomført 1 stedlig kontroll. Dette gir en frekvens på 1,4 %. Kravet var på 5 %. Skattekontoret finner at arbeidsgiverkontrollen ikke utføres i tilstrekkelig omfang. På bakgrunn av det begrensede omfanget kan ikke skattekontoret konkludere på om utførelsen av arbeidsgiverkontrollen er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer. 4. Ytterligere informasjon om kontrollene Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av 26. januar Med hilsen Kathrine Stein avdelingsdirektør Avdeling for innkreving Skatt sør Gunnar Pedersen Kopi til: Kontrollutvalget i Nissedal kommune Skatteoppkreveren i Nissedal kommune Riksrevisjonen Skattedirektoratet

24 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: /41-5 Jarle Bruun Olsen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 28/ Referat og drøftingssaker. A: Møtebok frå B: Vest-Telemark Rådet C: Bomselskapet på E-134 D: Søknad om barnehageplassar i andre kommunar. E: Årsmøte Telemark Mållag F: Bygdekvinnelaget 60 år. G: Helselaget 80 år. H: Aktuelt frå rådmannen. Rådmannen si tilråding: Referat- og drøftingssaker vert teke til vitande.