DRAMMEN KOMMUNE. Ved opprop var 49 representanter tilstede. Forfallene ble godkjent.

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE /MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra saksnr.: 51/13 Fra/til kl. 17:00/19.45 Til saksnr.: 66/13 Møtested: Bystyresalen kl Ved opprop var 49 representanter tilstede. Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Christina Højer Mørkve, H Linn Cecilie Westgaard, H Tore Klyve Andersen, H Leif Harald Auke, H Tor Johannes Helleland, H Masud Gharahkhani, AP Lin-Merete Carlsen, AP Torbjørn Andreas Pettersen, AP Følgende varamedlemmer møtte: Fra administrasjonen møtte: JanTorgersen, H Kine Strand Bye, H Gunhild Figenschou, H Per Kristian Ottersen, H Tore Brath, H Tony Burner, AP Jan Ivar Weimoth, AP Bodil Pahr Eliassen, AP Rådmann Osmund Kaldheim Fungerende utdanningsdirektør Thomas Larsen Sola Direktør for eierskap og finans Kristian Thowsen Helse- og omsorgsdirektør Eva Milde Grunwald Kommunaldirektør Kari E. Høyer Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Informasjonssjef Dag Knutsen-Øy Fungerende HR-direktør Hege Baastad Andersen Førstekonsulent Brit Liss Ruud førte protokollen. Tore Opdal Hansen Ordfører Ungdomsrådet

2 I forbindelse med sak 52 på sakslisten Evaluering av ungdomsrådet etter bystyrets vedtak ga ungdomsrådets leder en orientering om evalueringsarbeidet og status i forhold til den nye måten å jobbe på. SAK NR. 51/13 PROTOKOLL FRA BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra bystyremøte godkjennes. Protokoll fra bystyremøte godkjennes. SAK NR. 52/13 EVALUERING AV UNGDOMSRÅDET ETTER BYSTYREVEDTAK I forbindelse med oppstart av nytt råd legges det opp til opplæring av rådet i tråd med ungdomsrådets ønsker og behov. Dette skal organiseres innenfor dagens rammer. I forbindelse med oppstart av nytt råd legges det opp til opplæring av rådet i tråd med ungdomsrådets ønsker og behov. Dette skal organiseres innenfor dagens rammer. Side 2 av 17

3 SAK NR. 53/13 KOMMUNALE FORSKRIFTER FOR ORDENSREGLER FOR GRUNNSKOLEN I DRAMMEN KOMMUNE Forslaget til en ny forskrift for ordensreglement i Drammen kommune vedtas som tillegg til skolenes eget trivselsreglement. Godkjenning av skolenes trivselsreglement delegeres til den enkelte skoles samarbeidsutvalg. Ny forskrift for ordensreglement i Drammen kommune vedtas som tillegg til skolenes eget trivselsreglement. Godkjenning av skolenes trivselsreglement delegeres til den enkelte skoles samarbeidsutvalg. SAK NR. 54/13 BARNEHAGEKAPASITET I BRAGERNES INNTAKSOMRÅDE. Saken tas til orientering. Saken tas til orientering. SAK NR. 55/13 VIDERE SATSING I NORGES BESTE SKOLE Side 3 av 17

4 Forslaget til satsingsområder for perioden vedtas slik de foreligger i saksframlegget. De er i tråd med nasjonale føringer og gode tiltak for å nå Drammensskolens mål om å bli Norges beste skole. Jannike Thorsen, H, erklærte seg inhabil i denne saken. Hun fratrådte bystyret under behandlingen. Høyre, Venstre, Krf og Frp fremmet følgende forslag: Forslag pkt. 1: Drammen kommune skal være foregangskommune i satsning på fysisk aktivitet i Norges Beste Skole. Det ønskes derfor en utredning hvor målet er en time fysisk aktivitet hver dag. Erfaringer fra andre kommuner og ulike modeller skal skisseres og kostnadsberegnes. Forsøk må startes underveis i utredningsarbeidet. AP fremmet følgende tilleggsforslag: 1. Drammen kommune skal være foregangskommune i satsning på fysisk akivitet i skolen. En times daglig fysisk aktivitet innarbeides i plan for Norges beste skole. 2. Kompetanse for lærerne i drammensskolen kartlegges, slik at man utarbeider en målrettet videreutdanningsplan for lærere. 3. Styringsdokumentet for hjem- skole-samarbeid oppdateres og videreutvikles iløpet av satsningsperioden. Ulla Nordgarden, V, fremmet følgende tilleggsforslag: I tillegg til hovedmålsetningen om at alle elever skal ha resultatet over landsgjennomsnittet, utarbeider hver skole konkrete mål om resultater ut fra egne forutsetninger. Haydar Øzbal, uavhengig, fremmet følgende protokolltilførsel: Det ønskes en utredning om forsøk med skolefrokost/skolelunsj på et par av ungdomsskolene. Ordningen evalueres etter 2 år. Med utgangspunkt i brev fra utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen i Buskerud fra legges det frem ulike finansieringsmodeller for ordningen til politisk behandling. SMU, SU, Elevrådet og DKFU deltar i dette arbeidet. Det er grunn til å tro at elevenes læringsutbytte øker hvis de får i seg næring iløpet av dagen. Side 4 av 17

5 Arif Erkøk, AP, fremmet forslag om at saken utsettes. Ved votering ble utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Saken sendes tilbake til bystyrekomitéen for ny behandling. Forslag og protokolltilførsel følger saken. Saken utsettes og sendes tilbake til bystyrekomitéen for ny behandling. SAK NR. 56/13 OFFENTLIG FLAGGING I TILKNYTNING TIL MESSER, IDRETTSARRANGEMENTER, KONFERANSER O.L 1. For å sikre større bevissthet og engasjement, samt for å vise hvor stolte byen og dens innbyggere er av våre eliteklubber, skal det gis mulighet for flagging på bybrua med lagsflagg når disse klubbene spiller hjemmekamper. Rådmannen inviterer aktuelle eliteklubber til dialog for å utarbeide retningslinjer for ny flaggordningen, med utgangspunkt i sammenlignbare byer/kommuners praksis. 2. Det legges til rette for å gjøre det mulig å feste flagg eller vimpler på lyktestolpene på bybrua slik at det kan flagges. Det legges til rette for at de som ønsker å flagge på bruene gjør dette på dugnad Eivind Knudsen, Ap, fremmet forslag om nytt pkt. 3 i innstillingen: Nytt punkt 3: Ordføreren tar initiativ overfor Stortinget om lov om flagging på kommunens offentlige bygninger, slik at en kan få til en lovlig og hensiktsmessig flaggordning ved eliteklubbenes hjemmekamper. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Deretter ble Aps forslag om nytt pkt. 3 enstemmig vedtatt. Side 5 av 17

6 1. For å sikre større bevissthet og engasjement, samt for å vise hvor stolte byen og dens innbyggere er av våre eliteklubber, skal det gis mulighet for flagging på bybrua med lagsflagg når disse klubbene spiller hjemmekamper. Rådmannen inviterer aktuelle eliteklubber til dialog for å utarbeide retningslinjer for ny flaggordningen, med utgangspunkt i sammenlignbare byer/kommuners praksis. 2. Det legges til rette for å gjøre det mulig å feste flagg eller vimpler på lyktestolpene på bybrua slik at det kan flagges. Det legges til rette for at de som ønsker å flagge på bruene gjør dette på dugnad 3. Ordføreren tar initiativ overfor Stortinget om lov om flagging på kommunens offentlige bygninger, slik at en kan få til en lovlig og hensiktsmessig flaggordning ved eliteklubbenes hjemmekamper. SAK NR. 58/13 HØRING - NASJONAL STRATEGI FOR UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR FORLADBARE BILER Drammen kommune støtter Transnovas strategi og kriteriesett for utplassering av hurtigladestasjoner. Kommunen ønsker at Transnova i det videre arbeidet også fokuserer på strategier og problemstillinger knyttet til normalladning og semi-hurtigladning. For et regionalt knutepunkt som Drammen virker semi-hurtigladning spesielt interessant i tilknytning til regionale funksjoner. Side 6 av 17

7 Drammen kommune støtter Transnovas strategi og kriteriesett for utplassering av hurtigladestasjoner. Kommunen ønsker at Transnova i det videre arbeidet også fokuserer på strategier og problemstillinger knyttet til normalladning og semi-hurtigladning. For et regionalt knutepunkt som Drammen virker semi-hurtigladning spesielt interessant i tilknytning til regionale funksjoner. SAK NR. 59/13 SVAR PÅ HØRING - KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET LIER KOMMUNEFOR De to siste avsnittene i forslag til høringsuttalelse fra Drammen kommune fjernes. De to siste avsnittene i forslag til høringsuttalelse fra Drammen kommune fjernes. SAK NR. 60/13 HØRING AV FORSLAG OM FORSKRIFT OM FREDNING AV STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER Drammen kommune slutter seg til forslaget om å frede Tollboden (hovedbygningen og ekspedisjonsbygningen). Side 7 av 17

8 Drammen kommune slutter seg til forslaget om å frede Tollboden (hovedbygningen og ekspedisjonsbygningen). SAK NR. 61/13 ERFARINGER MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE Saken tas til orientering Saken tas til orientering SAK NR. 63/13 OPPFØLGING AV VEDTAK I BYSTYRET - STATUSRAPPORTERING Rådmannens forslag til vedtak: Statusrapport for vedtak fattet av bystyret 2. halvår 2012 tas til orientering. Side 8 av 17

9 Statusrapport for vedtak fattet av bystyret 2. halvår 2012 tas til orientering. SAK NR. 64/13 HØRING - UTVIKLINGSPLAN FOR VESTRE VIKEN HF Formannskapets innstilling til bystyret: 1. Drammen kommune støtter utviklingsplanens visjon om Et robust og fremtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF. 2. Dagens sykehus i Drammen er preget av utdatert bygningsmasse, med omfattende behov for totalfornyelse. Utbygging av nytt moderne områdesykehus i eller nær Drammen er en forutsetning for å oppnå utviklingsplanens visjon og underliggende mål. 3. Drammen kommune anbefaler at alternativet Buskerudsykehuset legges til grunn for videre planlegging av nytt områdesykehus i eller nær Drammen. Drammen kommune er enig i mål om egendekning på 80% i Vestre Viken HF, og mener at dette best kan oppnås ved også å opprettholde lokalt sykehustilbud i de største befolkningskonsentrasjonene (Bærum og eventuelt Ringerike), samt poliklinisk spesialisthelsetjeneste ved Kongsberg sykehus så langt dette er rasjonelt. 4. Anbefalt sammenslåing av somatikk og sykehuspsykiatri i et sykehus tiltres, i samsvar med den helsefaglige vurderingen i utviklingsplanen. 5. Drammen kommune vil foreslå et langsiktig mål om å utvikle Buskerudsykehuset som en del av en universitetssykehus-struktur. En slik ambisjon samsvarer med målene til Høgskolen i Buskerud og Vestfold om å bli universitet. 6. Drammen kommune støtter lokaliseringskriteriene som Vestre Viken legger til grunn i utviklingsplanen for bygging av nytt sykehus i eller nær Drammen. Vi vil fremheve at allsidig tilgjengelighet er en sentral faktor for muligheten for å kunne skape et godt og attraktivt sykehus for ansatte og pasienter. Dette bør inkludere både god tilgjengelighet til hovedveinett, høykvalitets kollektivtilbud, tilgang til et variert boligmarked i gangavstand fra sykehuset, og nærhet til byfunksjoner og annet tjenestetilbud. 7. Vestre Viken HF har lagt til grunn en meget ambisiøs fremdriftsplan, med byggestart Drammen kommune er beredt til å være vertskommune for det nye Buskerudsykehuset, og tilrettelegge for planlagt fremdrift. I første omgang vil Drammen kommune samarbeide med Vestre Viken HF om å kartlegge egnede tomter. Som Side 9 av 17

10 planmyndighet vil Drammen kommune medvirke til en rask og løsningsorientert planprosess som muliggjør byggestart i For at VVHF skal ha størst mulig handlingsrom ved valg av ny tomt, opprettholdes bystyrevedtak knyttet til mulighetsanalysen for utbygging av nytt sykehus på dagens sykehusområde, inkludert kjøpsordningen for private eiendommer, inntil sykehustomt er valgt og byggeprosessen er startet. 9. For å nå målet om egendekning, d.v.s. tilby spesialisthelsetjenester som innbyggerne velger, må tjenestetilbudet bygges opp gradvis. Det er derfor svært viktig at sykehustjenestene ved dagens sykehus styrkes for å rekruttere ansatte og gi foretrukne behandlingstilbud. Ulla Nordgarden, V, fremmet følgende forslag: Stryke punkt 8. Ragnhild Røed, Ap, fremmet følgende forslag: Tillegg til pkt. 3: Kongsberg sykehus videreføres som et forsterket lokalt medisinsk senter med polikliniske tilbud som sikrer kronikere og andre pasientgrupper et nært og faglig godt tilbud. Drammen kommune understreker behovet for ytterligere styrking av ambulansetjenesten i Buskerud. Når det gjelder luftambulansetjenesten forutsetter Drammen kommune at regionens tilbud blir styrket, ved at en av de nye luftambulansebasene for Sør-Norge legges til Kongsbergregionen, fortrinnsvis til Notodden i Telemark. Tillegg til pkt. 8: Drammen kommune inngår parallelt dialog med Vestre Viken om bruk av dagens sykehustomt til byutvikling, gitt vurdering av at det ikke blir sykehus på dagens tomt. Dersom vurderingene av dagens sykehustomt i Drammen er at den ikke er godt nok egnet, bør sykehuset bygges vest for Drammen, fortrinnsvis på Ytterkollen. Votering: Innstillingens punkt 1 7 og punkt 9: Innstillingens punkt 8: Tillegg til innstillingens pkt. 3: Tillegg til innstillingens pkt. 8: Innstillingen enstemmig vedtatt. Innstillingen vedtatt mot 3 stemmer. Forslaget fikk 15 stemmer og falt. Innstillingens pkt. 3 vedtatt. Forslaget fikk 15 stemmer og falt. Innstillingens pkt. 8 vedtatt. 1. Drammen kommune støtter utviklingsplanens visjon om Et robust og fremtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF. Side 10 av 17

11 2. Dagens sykehus i Drammen er preget av utdatert bygningsmasse, med omfattende behov for totalfornyelse. Utbygging av nytt moderne områdesykehus i eller nær Drammen er en forutsetning for å oppnå utviklingsplanens visjon og underliggende mål. 3. Drammen kommune anbefaler at alternativet Buskerudsykehuset legges til grunn for videre planlegging av nytt områdesykehus i eller nær Drammen. Drammen kommune er enig i mål om egendekning på 80% i Vestre Viken HF, og mener at dette best kan oppnås ved også å opprettholde lokalt sykehustilbud i de største befolkningskonsentrasjonene (Bærum og eventuelt Ringerike), samt poliklinisk spesialisthelsetjeneste ved Kongsberg sykehus så langt dette er rasjonelt. 4. Anbefalt sammenslåing av somatikk og sykehuspsykiatri i et sykehus tiltres, i samsvar med den helsefaglige vurderingen i utviklingsplanen. 5. Drammen kommune vil foreslå et langsiktig mål om å utvikle Buskerudsykehuset som en del av en universitetssykehus-struktur. En slik ambisjon samsvarer med målene til Høgskolen i Buskerud og Vestfold om å bli universitet. 6. Drammen kommune støtter lokaliseringskriteriene som Vestre Viken legger til grunn i utviklingsplanen for bygging av nytt sykehus i eller nær Drammen. Vi vil fremheve at allsidig tilgjengelighet er en sentral faktor for muligheten for å kunne skape et godt og attraktivt sykehus for ansatte og pasienter. Dette bør inkludere både god tilgjengelighet til hovedveinett, høykvalitets kollektivtilbud, tilgang til et variert boligmarked i gangavstand fra sykehuset, og nærhet til byfunksjoner og annet tjenestetilbud. 7. Vestre Viken HF har lagt til grunn en meget ambisiøs fremdriftsplan, med byggestart Drammen kommune er beredt til å være vertskommune for det nye Buskerudsykehuset, og tilrettelegge for planlagt fremdrift. I første omgang vil Drammen kommune samarbeide med Vestre Viken HF om å kartlegge egnede tomter. Som planmyndighet vil Drammen kommune medvirke til en rask og løsningsorientert planprosess som muliggjør byggestart i For at VVHF skal ha størst mulig handlingsrom ved valg av ny tomt, opprettholdes bystyrevedtak knyttet til mulighetsanalysen for utbygging av nytt sykehus på dagens sykehusområde, inkludert kjøpsordningen for private eiendommer, inntil sykehustomt er valgt og byggeprosessen er startet. 9. For å nå målet om egendekning, d.v.s. tilby spesialisthelsetjenester som innbyggerne velger, må tjenestetilbudet bygges opp gradvis. Det er derfor svært viktig at sykehustjenestene ved dagens sykehus styrkes for å rekruttere ansatte og gi foretrukne behandlingstilbud. SAK NR. 65/13 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR BUSKERUD KOMMUNEREVISJON IKS Formannskapets innstilling til bystyret: Drammen kommune godkjenner forslaget til revidert selskapsavtale for Buskerud Kommunerevisjon IKS. Side 11 av 17

12 Drammen kommune godkjenner forslaget til revidert selskapsavtale for Buskerud Kommunerevisjon IKS. SAK NR. 66/13 HØRING - HÅNDBOK 233 SYKKELHÅNDBOKA Drammen kommune ser det som positivt at det utarbeides en revisjon av Håndbok 233 Sykkelhåndboka. Det er viktig at syklister framheves og ivaretas som en egen trafikantgruppe, spesielt sett i lys av de ambisiøse nasjonale målsetningene om økt sykkelandel. Drammen kommune mener at forslaget til sykkelhåndboka har rom for enkelte forbedringer. Rådmannen gis derfor fullmakt til å gi et faglig innspill til høringsutkastet innenfor de tema som nevnes under Rådmannens vurdering. Drammen kommune ser det som positivt at det utarbeides en revisjon av Håndbok 233 Sykkelhåndboka. Det er viktig at syklister framheves og ivaretas som en egen trafikantgruppe, spesielt sett i lys av de ambisiøse nasjonale målsetningene om økt sykkelandel. Drammen kommune mener at forslaget til sykkelhåndboka har rom for enkelte forbedringer. Rådmannen gis derfor fullmakt til å gi et faglig innspill til høringsutkastet innenfor de tema som nevnes under Rådmannens vurdering. Spørsmål nr. 11 (2013) Side 12 av 17

13 Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN DRAMMENSSKOLEN Spørsmål fra Ulla Nordgarden (Venstre) Ulla Nordgarden (V) har stilt følgende spørsmål til besvarelse i bystyret : For å hindre sammenblanding av personalsaker og skolepolitiske spørsmål justerer jeg spørsmålene til ordfører: Rapporten om Fjell skole reiser mange spørsmål, ikke bare om hva som har skjedd på Fjell skole over tid, men hvordan Norges Beste skole fungerer og om skolekulturen i Drammen på generelt grunnlag har noen store utfordringer. Fjell skole er Drammen kommunes mest sårbare skole. Det er en selvfølge for Drammens politikere at denne skolen får mest ressurser og tettest oppfølging. I forbindelse med denne saken ønsker Venstre å få svar på noen generelle spørsmål rundt oppfølging av skoleledere og kultur for åpenhet. Spørsmål 1: Hva kan basen og/eller kommunen konkret bidra medfor å bistå kommunens skoleledere med deres individuelle skolelederutfordringer, annet enn generell kursing som tilbys alle? Svar: I tillegg til generelle kurs har Utviklingsbasen ulike tilbud til skolene i Drammen dersom skolen ønsker det: Veiledning av team: Dette bestilles av lederne på skolen for å bistå utviklingen av enkelte team. I forkant av en slik type veiledning er det møte med veileder og lederteam for at veileder skal kjenne til teamets styrker og utfordringer. Demonstrasjonsundervisning: Veiledere kommer ut på skolene etter bestilling for å gjennomføre en demonstrasjonsundervisning. Observasjon av lærere: Veiledere kommer ut til lærere og observerer dem når de underviser. Det settes av tid til veiledning i etterkant av timen, og det settes mål for videre arbeid. Jevnlig veiledning/motivering av lederteamet ved profesjonelle coacher, enten fra basen eller innleid kompetanse; 10 av skolene har i perioder benyttet seg av dette. Side 13 av 17

14 Flere skoler har også ønsket en bred gjennomgang av skolen som organisasjon, og har fått hjelp av konsulentfirmaer som er eksperter på skole. Konklusjon: Mye av arbeidet inn mot enkeltskolene er skreddersøm i samarbeid med rektor og ledelsen ved skolen. Der basen selv ikke har nok kompetanse eller kapasitet, trekker man inn eksterne krefter. Det legges vekt på at skolelederne i størst mulig grad er med når veilederne kommer for å bistå team eller lærere. Det er ledelsen ved den enkelte skole som er ansvarlig for skoleutviklingen på sin enhet. Utdanningsdirektøren har oppfølgingssamtaler med alle skolelederne hvert halvår, og utdanningsdirektøren besøker alle skolene til ledelsens gjennomgang en dag i året sammen med leder for Utviklingsbasen. Spørsmål 2: Rapporten fra KS Konsulent peker på at Fjell skole har fulgt kurs og samlinger initiert av basen, men at det virker som om den nye kunnskapen i liten grad er tatt med videre inn i ledelsen og klasserommet. Kartlegger kommunen om andre skoler sliter med de samme utfordringene? Svar: Når det gjelder kartlegging av skolene i Drammen, benyttes et lederverktøy som brukes av skoleledere og utviklingsbasen for å følge med på elevenes resultater. Verktøyet heter VOKAL (vurdering og kartlegging av læring), og kan brukes på ulike nivå. Verktøyet kan også brukes for å se om skolene bruker de verktøyene vi har blitt enige om at skal bruke i Drammen. Skolene blir tilbudt hjelp dersom de trenger det, både for å veilede enkeltlærere eller for å støtte ledelsen. PULS er et annet digitalt lederverktøy som brukes av alle skolelederne i Drammen og er planleggingsverktøy hvor ledelsen legger inn skolens ståsted i henhold til kvalitetskjennetegn på sentrale områder som blant annet klasseledelse, læringsmiljø, læringsutbytte og hjem/skole. På bakgrunn av drøftinger og observasjoner mellom de ansatte på skolen, legges det en tiltaksplan for hvert område. Alle lederne har fått 5 opplæringsdager på dette verktøyet inneværende skoleår. Skolelederne har selv vært med å velge dette styringsverktøyet. Konklusjon: Skoleeier i Drammen har god og grundig informasjon om den enkeltes skoles styrker og utfordringer ved jevnlige møter, samtaler, observasjon og digitale verktøy. Utviklingsbasen har god oversikt over lærerne i kommunen, og følger lærergruppene på hver skole innenfor satsingsområdene. Dette gjøres både via nettverk, samtaler med ressurspersoner og team og planlegging med lærere ute på skolene. Det avgjørende og bærende prinsippet i skoleutviklingen i Drammenskolen er ikke å overprøve rektors styringsrett, men bistå denne i arbeidet med å nå Drammensskolens mål; Side 14 av 17

15 en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske. Spørsmål 3: Drammensskolen får jevnlig kritikk i media om at ansatte ikke tør fronte kritikk av Drammensskolen, fordi de da anses som lite lojale. Åpen diskusjon er svært viktig for god skoleutvikling. Hva gjør kommunen for å stimulere de ansatte i Drammensskolen til å bruke sin fulle ytringsfrihet? Svar: Drammen kommune har et tydelig fokus på ytringsfrihet. De ansattes ytringsfrihet er slått fast i kommunens kommunikasjonspolicy. Rådmannen løfter dette frem for lederkorpset i kommunen med jevne mellomrom. Kommunikasjonspolicyen ble sist gjennomgått av rådmannen og informasjonssjefen i en ledersamling 19. september Likevel reises det med like jevne mellomrom spørsmål ved de ansattes ytringsfrihet. For å understreke hva som faktisk gjelder skrev informasjonssjefen et innlegg i Drammens Tidende i begynnelsen av februar 2013, med tittelen Ytringsfrihet er viktigere enn lojalitet. Herfra kan siteres: For en så stor organisasjon er det en utfordring å sørge for at bevisstheten om disse verdiene spres helt ut til det ytterste ledd, til de som møter brukerne av kommunens tjenester. Forsikringer fra rådmannen eller ordfører vil aldri være tilstrekkelig. Det vil derfor være den enkelte virksomhetsleders ansvar å bringe dette videre, og ikke minst sørge for at de ansatte har tillit til at deres ytringsfrihet vil bli respektert. For en leder må liv og lære gå hånd i hånd. Et lovpålegg fra Stortinget må suppleres med at ytringsfriheten blir en del av bedriftskulturen Spørsmål nr. 13 (2013) Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ DRAMMEN FLAGGING PÅ KOMMUNENS OFFENTLIGE BYGNINGER Side 15 av 17

16 Spørsmål fra Johan Baumann (Høyre) Johan Baumann (H) har stilt følgende spørsmål til besvarelse i bystyret : Bakgrunn Ved behandling av saken OFFENTLIG FLAGGING I TILKNYTNING TIL MESSER, IDRETTSARRANGEMENTER, KONFERANSER O.L i bystyrekomiteen for Byutvikling og kultur fremkom det at Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger setter sterke begrensninger på kommunenes bruk av kommunale flaggstenger. I loven heter det bl.a.: Da komiteens medlemmer konstaterte at loven satt sterke begrensninger på kommunens råderett over egne flaggstenger, kom de frem til følgende enstemmige innstilling som skal behandles i bystyremøte 22. mai 2013: «Rådmannen inviterer eliteklubber til dialog for å utarbeide retningslinjer for ny flaggordning med utgangspunkt i andre kommuners praksis. Det legges til rette for gjøre det mulig å feste flagg eller vimpler på lyktestolpene på Bybrua slik at det kan flagges. Det legges til rette for at de som ønsker å flagge på bruene gjør dette på dugnad». Under behandlingen av saken kom det frem at enkelte eliteklubber andre steder i Norge praktiserer lignende ordning som det som er omtalt i innstillingen og noen få praktiserer ordninger som er i utakt med loven. Etter Høyres mening er det uheldig at vi har en slik lovbestemmelse som begrenser kommunens selvråderett over egne flaggstenger og kan medføre vedtak som oppfattes å være kunstige eller er brudd på loven. For Høyre er det viktig å påpeke at respekten for det norske flagg må overholdes. Spørsmål: Kan Ordføreren ta et initiativ overfor Stortinget slik at Lov om flagging på kommunens offentlige bygninger blir endret slik at en kan få til en lovlig hensiktsmessig flaggordning ved eliteklubbers hjemmekamper. Svar: Svaret er ja. Jeg sender et brev til Justis- og beredskapsdepartementet med følgende innhold: Side 16 av 17

17 LOV OM FLAGGING PÅ KOMMUNENES OFFENTLIGE BYGNINGER Drammen bystyre vedtok å få seg forelagt en sak med formål å klarlegge mulighetene for offentlig flagging ved messer, idrettsarrangementer, konferanser og lignende. I arbeidet med saken har det blitt klart at det er Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (LOV nr. 02) som regulerer flagging på eller fra kommunenes offentlige bygninger og eiendommer: På eller fra kommunenes offentlige bygninger og eiendommer eller bygninger og eiendommer som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner, må kun benyttes det i lov av 10. desember omhandlede flagg (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller av Kongen godkjent by-, herreds- eller fylkesflagg. Dog kan Kongen utferdige bestemmelser om adgang til i særlige tilfelle å benytte et fremmed lands flagg ved siden av det norske. Overtredelse av denne lov eller medvirkning hertil straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Vi har i saksutredningsarbeidet vært i kontakt med Justisdepartementet for å få nærmere kunnskap om hvordan loven skal forstås. I den sammenheng har Justisdepartementet vært tydelig på at lovteksten er klar på at det kun er det norske flagget, det samiske flagget eller av Kongen godkjente by-, herreds- eller fylkesflagg som kan benyttes på eller fra kommunenes offentlige bygninger og eiendommer. I Drammen har debatten om offentlig flagging særlig handlet om hvorvidt det kan flagges med Strømsgodset-flagg fra flaggstengene på kommunens bybro når klubben spiller hjemmekamper. Med bakgrunn i gjeldende lovverk forstår jeg at den type flagging ikke er tillatt. Jeg er kjent med at det er forskjellig praksis i kommunene når det gjelder flagging på kommunale bygninger og eiendommer i tilknytning til ulike arrangementer. Særlig gjelder det hvilke type flagg det gis anledning til å flagge med. Så langt jeg erfarer benyttes i ulikt omfang både spesielle arrangementsflagg på kommunale flaggstenger, balkongflagg fra lyktestolper og ulike typer bannere. Et ønske om å markere positive begivenheter i kommunene kan resultere i tiltak som kommer i konflikt med gjeldende flaggregler. Det kan være nyttig med en nærmere avklaring av dagens regelverk. Jeg vil anmode statsråden om å vurdere en gjennomgang av flagglovgivningen, slik at det kan bli belyst hvorvidt det er behov for en lovendring. Side 17 av 17