HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN innkalles til møte kl Sted: Kommunestyresalen SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN DEN Saksnummer Innhold 23/10 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 24/10 ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I MODUM KOMMUNE 25/10 FORELDREBETALING I BARNEHAGE 26/10 NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I RAMMEFINANSIERT SEKTOR 27/10 TILBUD OM LEKSEHJELP TRINN 28/10 MOTTAKSKLASSE 29/10 FORELDREVEILEDNING Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Undervisningsetaten, tlf Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE Jan Samuelsen undervisningssjef

2 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1424 Arkivnummer: 033 Saksnr.: Utvalg 23/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN 23/10 Saksbehandler: Kristin Morsund Fossum Møtedato GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Utskrift av møteprotokoll for hovedutvalg for undervisning godkjennes. Vedlegg: Utskrift av møteprotokoll for hovedutvalg for undervisning

3 Sak 23/10 Vedlegg

4 Sak 23/10

5 Sak 23/10

6 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1297 Arkivnummer: B32 Saksnr.: Utvalg 24/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN / KOMMUNESTYRET 24/10 Saksbehandler: Gunnar Hoff Møtedato ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Felles ordensreglement for grunnskolen i Modum kommune vedtas slik: Ordensreglement for grunnskolen i Modum kommune 1. Grunnlag Opplæringslovens 2-9 fastslår at skolen skal ha et ordensreglement. Ordensreglementet er grunnlaget for vurdering av elevenes orden og oppførsel. Kommunens ordensreglement og skolens eget reglement utgjør til sammen skolens ordensreglement. I skolene i Modum stiller vi krav til barn og unges orden og oppførsel. Dette gjør vi fordi god orden og hensynsfull oppførsel legger grunnlag for god læring. En av grunnskolenes oppgaver er i samarbeid med foreldrene å legge til rette for at elevene skal tilegne seg de sosiale ferdigheter som alle trenger for å fungere i samfunnet vårt. Alle elever og foresatte skal gjøre seg kjent med ordensreglene. Reglene skal gjennomgås på alle trinn i første skoleuke om høsten, og gjøres kjent for de foresatte. Dette ordensreglementet gjelder for alle grunnskolene i Modum kommune. Den enkelte skole formulerer regler for orden, samvær og oppførsel og ev. særskilte regler for refsing i hht Opplæringslovens 2-9 og Forskrift til Opplæringsloven Skolens ordensreglement tas opp i SU hver vår. Særutskrift ved endringer sendes kommunen for vedtak. 2. Rusmidler og skadelige eller forstyrrende gjenstander Det er forbudt å bruke, oppbevare, omsette eller motta tobakk, alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område eller i skolens umiddelbare nærhet. Det er også forbudt å ha med seg våpen eller gjenstander som kan skade eller forstyrre andre. 3. Erstatningsplikt ved skader Skolens eiendom og utstyr skal behandles med forsiktighet og omtanke. Ved skade eller tilgrising på skolens eller andres eiendom vil det kunne kreves at elevene istandsetter, vasker eller betaler erstatning etter reglene i Skadeerstatningslovens 1-1 og Elevenes rettigheter og plikter Skolenes eget reglement skal inneholde informasjon om elevenes rettigheter og plikter knyttet til ordensreglementet. 5. Konsekvenser/reaksjoner

7 Sak 24/10 Konsekvenser/reaksjoner ved brudd på ordensreglene skal gjøres rede for i skolens eget reglement. Brudd på ordensreglementet vil kunne få konsekvenser for vurdering i orden og oppførsel etter Opplæringslovens 3-5. Alvorlige brudd på ordensreglementet kan også politianmeldes. 2. Det delegeres til hovedutvalg for undervisning å godkjenne den enkelte skoles ordensreglement. Vedlegg: Saksopplysninger: Kommunens rett til å gi forskrift om ordensreglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9 som gjengitt nedenfor Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. Det felles ordensreglementet sikrer forankringen i aktuelle lover og forskrifter, samtidig som de mer prinsippielle linjene trekkes opp. Forslaget til vedtak om felles kommunale ordensregler er utarbeidet i prosess med rektorene i grunnskolen og drøftet med tillitsvalgte. Disse reglene danner basis for den enkelte skoles ordensregler. Sammen utgjør de to dokumentene skolens ordensreglement. Vurdering: Det synes praktisk at hovedutvalget delegeres retten til å godkjenne den enkelte skoles ordensreglement. Det sikrer lik behandling, samtidig som det ikke blir nødvendig å fremme sak til kommunestyret hver gang det er aktuelt med en slik endring.

8 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1413 Arkivnummer: 231 A10 Saksbehandler: Jan Samuelsen Grete Oshaug Saksnr.: Utvalg 25/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN / FORMANNSKAPET 25/10 Møtedato FORELDREBETALING I BARNEHAGE RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Oversikt over fordeling på alminnelig og brutto inntekt, medio april 2010 Saksopplysninger: Reglene for foreldrebetaling i barnehager er fastsatt i Lov om barnehager og tilhørende forskrifter. Maksimal sats for full plass, 41 timer og mer pr uke, er for tiden 2330,- kr. pr mnd 11 måneder i året. Modum følger denne satsen for de kommunale barnehagene i Forskriften sier: 3. Moderasjonsordninger Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50% for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter 1, 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan søskenmoderasjonen skal forvaltes. Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Det følger videre av forskriften om likeverdig behandling at kommunen skal gi private barnehager anledning til å bruke de samme satsene for foreldrebetaling som i kommunens egne barnehager. Modum kommune har følgende betalingsordning for 2010: 1. Betaling for 100% plass kr pr mnd

9 Sak 25/10 2. Alminnelig inntekt mellom 3G 4G kr pr mnd 3. Inntekt inntil alminnelig inntekt 3G friplass. 4. Søskenmoderasjon a. 30% for barn nr. 2 b. 50% for øvrige barn. I tillegg betales kostpenger som varierer mellom 180,- til 220,- pr mnd avhengig av tilbud og plasstørrelse. Administrasjonen er bedt om å beregne hvordan kommunens inntekter vil endre seg ved overgang til brutto inntekt som grunnlag for foreldrebetaling. Kommunale barnehager Friplass/redusert betaling innvilges for et barnehageår av gangen, og foreldrene skal gi beskjed dersom grunnlaget endrer seg. Hvor mange som er inne i ordningen varierer fra måned til måned. Våre beregninger er gjort i mars/april 2010 for de som var inne i ordningen da. Friplasser og redusert betaling fordeler seg slik med dagens ordning etter alminnelig inntekt ut fra ligningsattesten. Antall med Variasjon i brutto Antall med redusert Variasjon i friplass etter inntekt betaling etter bruttoinntekt alm. < 3G alm. inntekt 3-4G 37 Kommunens tap i inntekt friplass Lavest: 0 Høyest: Kommunens tap i inntekt -redusert bet. Lavest: Høyest: Ved samme grense men, ut fra brutto inntekt vil fordelingen være: Antall med Variasjon i brutto Antall med redusert Variasjon i friplass inntekt bet bruttoinntekt brutto < 3G Brutto Inntekt 3-4G 14 Tap i inntekt friplass Lavest: 0 Høyest: Tap i inntekt redusert betaling Lavest: Høyest: Ut fra en oversikt over de som i dag har fått friplass eller redusert betaling ut fra alminnelig inntekt har vi laget en sammenstilling over brutto inntekt for de samme personer. Se vedlegg. Tidsrommet for når man dokumenterer inntekt er nødvendigvis ikke det samme, slik at det kan være store endringer hos den enkelte som slår ut i sammenligningen. Dersom en forelder har lav inntekt en periode pga ulike forhold og så får ny jobb med høyere inntekt er vi avhengig av at de sier i fra for fange opp dette, ellers vil det gå et til to år før dette fanges opp av ligningsattesten. Bruttoinntekt er hentet ut fra opplysninger i selvangivelsen for I de kommunale barnehagene vil kommunen med friplass for bruttoinntekt mellom 0 og 3G få ca kr mer i brukerbetaling enn dagens ordning. Med friplass under 4G: ca kr og under 5G ca kr. Alle tall med utgangspunkt i april Private barnehager

10 Sak 25/10 Modum kommune dekker friplasser i de private barnehagene etter samme regler som i de kommunale barnehagene. Foreldrene søker kommunen om friplass, og når dette innvilges sender de private barnehagene refusjonskrav til kommunen for foreldrebetalingen. I april måned var det 12 som hadde innvilget friplass i de private barnehagene. Dette utgjør et refusjonsbeløp på kr på årsbasis. I Modum er det nå bare foreldre i kommunale barnehager som får redusert betaling på grunn av inntekt. I regnskap for 2008 og 2009 dekket kommunen friplass og søskenmoderasjon i private barnehager slik: Friplass kr kr Søskenmoderasjon kr kr Merknader til Forskrift om foreldrebetaling sier: Paragraf 3 tredje ledd slår fast at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Ordningene skal også omfatte de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. De fleste kommuner har i dag slike ordninger. Det vises blant annet til dagens muligheter for friplass med hjemmel i sosialtjenesteloven og barnevernloven. Kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert. Vurdering: Vurderingen om grunnlaget for foreldrebetaling skal være alminnelig inntekt eller brutto inntekt blir et politisk valg. Innenfor de som er innvilget friplass ut fra reglene for alminnelig inntekt har vi familier med samlet bruttoinntekt fra 0 og opp mot kr. Se vedlegg. Årsaken til at en stor bruttoinntekt gir så lav alminnelig inntekt kan være mange, men kommunen har ikke opplysninger som gir svar på dette. Fradragsmuligheter den enkelte kan ha på brutto inntekt varierer sterkt; f.eks renter på lån. Det stilles ikke spørsmål til hva ev. lån med følgende rentefradrag og eller andre fradrag er benyttet til. Der hvor alminnelig inntekt ut fra selvangivelsen er grunnlaget gir den svaret på familiens inntekt året før man får fritaket. Foreldre skal si fra dersom inntekten endrer seg, og kommunen har ingen mulighet til fange opp slike endringer på andre måter. Foreldre kan også i dag få beregnet alminnelig inntekt ut fra dagens inntekt. Da er det saksbehandler på undervisningskontoret som foretar beregningen ut fra dokumenterte opplysninger fra foreldrene. Dette skjer i tilfeller der det er familiebrudd, skillsmisse eller andre forhold som fører til endringer i inntekten. Når det benyttes bruttoinntekt vil det alltid være aktuell inntekt som gir grunnlag for vurdering av betalingsevnen. Ut fra merknadene til Forskrift om foreldrebetling bør Modum kommune endre sin ordning for foreldre med lav betalingsevne slik at den er lik i private og kommunale barnehager. Det kan

11 Sak 25/10 skje ved at redusert betaling mellom 3G og 4G gjelder begge driftsformer, eller ved at denne ordningen faller bort. En rundspørring om foreldrebetalingsordninger til flere kommuner i Nedre Buskerud viser at de kommunene som saksbehandler selv har bruttoinntekt som grunnlag for redusert betaling. Andre henviser familier med lav betalingsevne til NAV`s stønadsordinger. NAV har adgang og kompetanse til å gjøre en mer spesifikk vurdering av familienes betalingsevne enn det undervisningskontoret har kompetanse på og adgang til gjennom sitt lovverk. Konklusjon Avvikling av ordningen med redusert betaling mellom 3G og 4G vil ut fra dagens nivå kunne gi en innsparing på ca kr. pr år i de kommunale barnehagene. Skal ordningen beholdes må den også omfatte de private barnehagene, noe som gir en tilsvarende merutgift på anslagsvis Brutto inntekt som vurderingsgrunnlag gir en betalingsordning som er knyttet til familienes reelle inntekt. Med grense på inntil 3G brutto for friplass vil kommunen spare ca ,- i forhold til 3G alminnelig inntekt. Heving av grensen til 4G brutto vil øke brukerbetalingen med ca Gunstig tidspunkt for innføring av endringen er ved nytt budsjettår.

12 Sak 25/10 Vedlegg Oversikt over fordeling på alminnelig og brutto inntekt, medio april 2010 Utgangspunkt er den alminnelige inntekten foreldrene har oppgitt og bruttoinntekt hentet fra ligningstall Vi har tatt utgangspunkt i de som er innvilget friplass eller redusert betaling og sjekket ut hvilken bruttoinntekt de har fra ligning Fordeling brutto inntekt (hentet fra ligningstall for 2009). Prosent-tallene angir plasstørrelse. Det er tatt høyde for søskenmoderasjon i beregning av kommunens tap av inntekt. Antall Har friplass etter Inntektstap Har redusert bet. Inntektssta Brutto inntekt alminnelig inntekt <3 G: G: G: G: G: % 1-80% 6-100% 1-80% 7-100% 1-60% 1-100% 7-8G: % 1-80% 2-60% 1-100% 8-9G: G: G SUM % 2-60% % kr etter alminnelig inntekt % % søsken % % 1 søsken p kr % 2 - søsken 3-100% 3-80% % 2-100% % %

13 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1412 Arkivnummer: 202 A10 Saksnr.: Utvalg 26/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN / FORMANNSKAPET 26/10 Saksbehandler: Grete Oshaug Møtedato NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I RAMMEFINANSIERT SEKTOR RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: KS sin høringsuttalelse Saksopplysninger: Det legges opp til rammefinansiering av barnehagesektoren fra Departementet har i den forbindelse lagt fram forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager til høring. Høringsfristen var 31. juli Forslaget omfatter: Ny forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd Ny 14a i barnehageloven om krav til bruken av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Ny forskrift om bruken av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Hele høringsnotatet kan finnes på Hovedelementene i ny modell Kommunen skal sørge for likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Likeverdig behandling av barnehager defineres som at ikke-kommunale barnehager får 100% av det tilsvarende kommunale barnehager i den aktuelle kommune i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd (pr heltidsplass). Kunnskapsdepartementet foreslår en modell hvor kommunen skal fastsette separate tilskuddsatser for drift og kapital: For drift skal det fastsettes en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass. Det skal fastsettes separate satser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. (Åpen barnehage er et gratis

14 Sak 26/10 tilbud på dagtid for barn sammen med foreldre. Det må minimum være åpent 6 timer i uken for å motta staststilskudd). Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på 4% av det beregnede tilskuddet for drift. Administrasjonspåslaget er fastsatt på bakgrunn av beregninger på nasjonalt nivå, og skal være likt for hele landet. For kapital skal det fastsettes en sats pr. barn med heltidsplass, uavhengig av barnets alder. Tilskuddet skal dekke avskrivings- og rentekostnader. Kommunen skal fastsette separate satser for ordinære barnehagen, familiebarnehager og åpne barnehager Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Dersom kommunen setter vilkår, må det være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Det har også tidligere vært mulig å regulere tilskuddet i forhold til nivå på lønn- og arbeidsvilkår. Eier av ikke-kommunale barnehager kan påklage vedtak om kommunalt tilskudd til Fylkesmannen. Tilskuddene skal beregnes ut fra budsjetterte kostnader til barnehagedrift det enkelte år. For å gi god forutsigbarhet for barnehagene skal tilskuddet gjøres kjent på et tidlig tidspunkt, i tilknytning til kommunens årsbudsjett. Overgangsregler Fra august 2010 økes minimumsforpliktelsene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager til 88% av det tilsvarende kommunale barnehager mottar i offentlig finansiering. Inntill full likeverdig behandling inneholder forskriften overgangsregler. Det foreslås at telletidspunktet hvert år videreføres som utgangspunkt i beregningene av kommunalt tilskudd. Uttak av verdier. Det vurderes i høringsnotatet fra departementet å innføre regler for uttak av verdier fra barnehagedriften. Det foreslås en Forskrift om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Forskriften skal regulere uttak av verdier i løpet av driftsåret ( 2) og uttak av verdier ved opphør og salg ( 3). De særlige kravene til dokumentasjon av transaksjoner foreslår departementet regulert i forskriftens 4. Nærmere regler om kontroll og tilbakebetaling foreslås regulert i 5. Vurdering: Det nye regelverket som foreslås, er i stor grad videreføring av dagens ordning. Prinsipper for tilskuddsordningen vektlegger betydningen av likeverdig behandling, og legger opp til en ordning der de ikke-kommunale barnehagene etter en overgangsordning skal ha 100% av offentlig finansiering av kommunal barnehager. Nye innspill: To-deling av tilskudd, der man ser på både drifts- og kapitalkostnader. Tar utgangspunkt i budsjett istedenfor årsregnskap. Prosentvis påslag for administrative kostnader Regulering av utbytte for ikke-kommunale barnehager

15 Sak 26/10 Overgangsperiode I media er det særlig punktet om utbytte til barnehageeier som har fått oppmerksomhet med innspill fra private barnehage-eiere.

16 Sak 26/10 Vedlegg

17 Sak 26/10

18 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1395 Arkivnummer: A29 Saksnr.: Utvalg 27/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN 27/10 Saksbehandler: Gunnar Hoff Møtedato TILBUD OM LEKSEHJELP TRINN RÅDMANNENS FORSLAG: Tilbud om leksehjelp organiseres som et frittstående tilbud parallelt med SFO. Den enkelte skole organiserer tilbudet innenfor forskriftens rammer og ut fra lokale forhold. Vedlegg: Ny 13-7a i Opplæringsloven med forskrift Saksopplysninger: Opplæringsloven fikk ny paragraf 13-7a som omhandler kommunens plikt til å ha tilbud om leksehjelp. Departementets forskrift ble vedtatt , og ordningen trådte i kraft Tilbudet skal være gratis, og innebærer en rett for elever på trinn til leksehjelp. Leksehjelpen skal totalt ha et omfang på minst 8 timer i uken med minimum 1 time på hvert årstrinn pr uke. Leksehjelpen er ikke en del av opplæringen til eleven, men skal sees i sammenheng med denne og være til hjelp i skolearbeidet. Det kreves ikke pedagogisk utdanning av den som skal gi leksehjelp. Det gis ikke rett til gratis skoleskyss i forbindelse med deltakelse på leksehjelp. Vurdering: Skolene på barnetrinnet i Modum begynte forberedelsesarbeidet før sommerferien. Tilbudet vil bli gitt i forlengelsen av skoledagen, og vil gå parallelt med SFO, men ikke som en del av SFO. Leksehjelp vil ikke innvirke på foreldrebetalingen i SFO, ettersom vi i Modum har en ordning der det betales for antall dager, uavhengig av hvor mange timer som benyttes hver dag.

19 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1414 Arkivnummer: B03 Saksnr.: Utvalg 28/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN / FORMANNSKAPET / KOMMUNESTYRET 28/10 Saksbehandler: Jan Samuelsen Møtedato MOTTAKSKLASSE RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Ordningen med mottaksklasse for minoritetsspråklige elever i grunnskolen videreføres så lenge det er behov. Omfanget er inntil videre ca 15 timer pr uke. 2. Mottaksklassen administreres av undervisningssjefen. Finansiering for høsten 2010 vedtas i forbindelse med økonomirapport 2. tertial. Administrasjonen kan etter nærmere avtale om refusjon også gi tilbud om deltakelse fra Sigdal og Krødsherad. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Modum kommune tar jevnlig imot flyktninger i skolealder. I tillegg har vi noe arbeidsinnvandring av familier med barn. De minoritetsspråklige har rettigheter etter lovverket. Opplæringsloven 2-8 sier at elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge delar Videre har opplæringsloven bestemmelser om ansvar: kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole..har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Bestemmelsen i er generell og refererer til opplæringsloven som helhet. Kommunestyret gjorde sak 44/09 slikt vedtak: 1. Det etableres en mottaksklasse for minoritetsspråklige elever i Modum med undervisning i ca 15 timer pr uke. Administrasjonen kan etter nærmere avtale om refusjon også gi tilbud om deltakelse fra Sigdal og Krødsherad. 2. Tiltaket er et prøveprosjekt med varighet ett år. Det administreres av undervisningssjefen og finansieres med inntil kr fra flyktningefondet. Fra saksopplysningene hitsettes:

20 Sak 28/10 Ved å samle elevene i en mottaksklasse vil kommunen i større grad kunne gi elevene en intensiv norskopplæring i starten av deres skolegang i Norge. Formålet med mottaksklasse er grunnleggende opplæring i norsk og innskolering i norsk skole. Elevene bør gå i en slik klasse inntil de har nådd et nivå hvor de vil ha utbytte av mer faglig tilrettelagt undervisning. De bør gjennom tiden i mottaksklasse også ha tilhørighet i en klasse ved sin ordinære skole. Når tilstrekkelige norskkunnskaper er på plass, overføres de fullt og helt til sin ordinære klasse og skole. Erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende organisering kan vise til at mottaksklasse er et egnet virkemiddel. Mottaksklassen kom i drift i oktober 2009 og har vært organisert i SFO-lokalene på Vikersund skole. Antallet har variert fra For å gi et forsvarlig faglig tilbud har i tillegg fire enslige mindreårige flyktninger fra i sent i vår fått all sin undervisning i 9. trinn på Nordre Modum ungdomsskole. Finansiering Kommunen mottar integreringstilskudd for flyktninger. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sier i rundskriv 01/10: Tilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettingsog integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Erfaringene viser at et godt arbeid de første årene bidrar til lavere utgifter i årene etter at tilskuddet er falt bort. Kommuner som bosetter enslige mindreårige får i tillegg et særskilt tilskudd for disse. Prøveprosjektet med mottaksklasse ble finansiert med midler fra flyktningefondet i Modum, dvs avsatte midler fra tidligere års flyktningtilskudd. Ett års drift av med en lærer ble kalkulert til kr. Vurdering og konklusjon: Erfaringene med mottaksklassen er i hovedsak positive, men det har vært utfordringer knyttet til stor aldersspredning og ulikt kunnskapsnivå. Derfor har det vært behov for å dele gruppen i to. Dette har vært mulig i deler av tiden grunnet oppstart først etter høstferien Etter rådmannens vurdering er det ikke mulig å oppfylle kravene i opplæringsloven uten et visst tilbud i en type mottaksklasse. I perioder med stor spredning i alder og nivå vil det være nødvendig med deling av gruppen i to. Videre drift i 15 t/uke vil da samlet kreve ca 120 % stilling. I tillegg kommer utgifter til bøker, materiell etc. Lønnskostnad for ett skoleår beregnes til kr og øvrige utgifter til kr. Det er naturlig at midler fra integreringstilskuddet inngår i finansieringen. Det foreslås at ordningen med mottaksklasse i ca 15 timer pr uke gjøres permanent så lenge det er behov. Tilbudet gis ved en av skolene. De fire elevene som nå går på NMU får all undervisning der også på 10. trinn skoleåret 2010/2011. Skolen må da styrkes med 10 timer pr. uke. Det vil være mulig innenfor rammen på to lærere i 15 timer pr uke. Høsten 2010 beregnes lønnsutgifter til kr og materiell til ca kr. Fra rammen på kr skoleåret 2009/2010 gjenstår kr inkludert refusjon fra Krødsherad kommune. Finansieringsbehov ut 2010 er således i underkant av kr. Endelig vedtak om dette foreslås gjort i forbindelse med økonomirapport 2. tertial. For budsjett 2011 må mottaksklassen hensyntas i de sektorvise rammene.

21 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN Arkivsaksnummer.: 10/1419 Arkivnummer: B43 Saksnr.: Utvalg 29/10 HOVEDUTVALG FOR UNDERVISNINGSSEKTOREN 29/10 Saksbehandler: Jan Samuelsen Møtedato FORELDREVEILEDNING RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Vedlegg: Opplegg i 8. klasse som eksempel Saksopplysninger: Bakgrunn for denne saken er et vedtak i kommunestyret i sak 5/09 Rapportering av resultater: Følgende forslag oversendes Hovedutvalget for undervisning uten realitetsbehandling: Kommunen etablerer tilbud om foreldreskole. Fortrinnsvis bør matte/regning prioriteres. Hovedutvalg for undervisning drøftet i sak 21/09 Mulig foreldreskole ulike prinsipper for en slik skole i Modum. Følgende vedtak ble fattet: Administrasjonen vurderer muligheten for å videreføre og utvikle veiledningsopplegget om samspill fra barnehagene til også å omfatte skolene. Vi ønsker et prøveprosjekt på foreldreskole for å vurdere om det er noe å satse videre på. Det avsettes kr ,- av hovedutvalgets disposisjonsfond. Undervisningssjefen nedsatte en arbeidsgruppe bestående av to lærere og en rektor for å utarbeide et opplegg som kunne utprøves. Prinsippene var: - det skulle legge vekt på veiledningsaspektet og motivere foreldrene til å støtte opp om elevenes læring - det skulle knyttes til allerede eksisterende møtepunkter mellom foreldre og skole - det skulle sikre at vi nådde flest mulig av foreldrene - det skulle tilpasses de ulike nivåene fra trinn - det skulle ikke føre til ekstra kostnader ut over utarbeidelsen Opplegget er nå ferdig til utprøving og er lagt ut på It s learning. Det består av forslag til opplegg på foreldremøter i første, fjerde og åttende klasse, men kan med fordel også benyttes på andre trinn. Fra innledningen hitsettes: Generell del av læreplanverket framholder at «Lærernes viktigste læremiddel er de selv». Videre understrekes det at «Lærernes og veiledernes fagkunnskap er viktig når de unges erfaringer skal omsettes til innsikt». Dette innebærer at læreren både må

22 Sak 29/10 kunne formidle og legge til rette for at læring skal finne sted. Læring er noe som skjer i og med den enkelte elev; lærerens oppgave er å utnytte alle virkemidler for at denne prosessen skal komme i gang. Men læreren er ikke den eneste ressurspersonen for eleven. Det er grundig dokumentert at elevenes læringsresultater i stor grad påvirkes av hjelp og støtte fra foreldrene. Det betyr ikke at foreldrene skal overta lærerens oppgaver, men det betyr at foreldrene kan bidra på arenaer hvor læreren ikke når fram. I første rekke dreier det seg om læringsarbeidet i hjemmet. Denne veiledningen er ment som et hjelpemiddel for foreldrene slik at de på en bedre måte kan bidra til sine barns læring. Alle foreldre har ikke samme muligheter til å hjelpe, men alle kan gjøre noe. Vi ønsker oss et godt samarbeid mellom hjem og skole. Skolene har et viktig ansvar med å legge tilrette for at hjem og skole kan samarbeide til beste for elevene, og foreldrene har ansvar for å følge dette opp. Foreldreveiledning i Modum er et bidrag for å gjøre foreldremøtene bedre, ved at viktige temaer knyttet til elevenes læring og læringsmiljø blir satt på dagsorden. Det bør være et mål at foreldrene vender hjem fra et foreldremøte med en klarere forestilling om hva de konkret kan gjøre for at elevene skal lære mer og ha det bedre på skolen. Helt konkret er det laget tre presentasjoner som er ment til bruk på foreldremøter, på småskoletrinnet, på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Det er ikke alltid så lett å bruke presentasjoner som andre har laget. Vi oppfordrer dere lærere til å ta utgangspunkt i presentasjonene, slett og legg til, slik at du får fram det viktigste på deres foreldremøte. Det er "forbudt" å bruke alt! - Og husk, det skal være dialog! Stopp opp og spør hva foreldrene mener om ulike problemstillinger. Foreldre har mye kunnskap om sine barn og hva som skal til for å få til en god utvikling! Lykke til!

23 Sak 29/10 Vedlegg

24 Sak 29/10

25 Sak 29/10

26 Sak 29/10

27 Sak 29/10

28 Sak 29/10

29 Sak 29/10

30 Sak 29/10

31 Sak 29/10

32 Sak 29/10

33 Sak 29/10

34 Sak 29/10

35 Sak 29/10

36 Sak 29/10