Møteinnkalling. Forfall meldes til kommunens sentralbord som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Roan kommunestyre Møtested: Roanstua Møtedato: Tid: 10:00 Forfall meldes til kommunens sentralbord som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Einar Eian Ordfører RO-H Erik Jakobsen Varaordfører RO-AP Synnøve T. Lauritsen Medlem RO-H Lars Jøran Øverdal Medlem RO-H Roger Sørgård Medlem RO-H Morgan Tyler Brandsø Medlem RO-H Bente Sandmo Medlem RO-AP Stian Skjærvik Hansen Medlem RO-AP Edna Skjervø Medlem RO-AP Per Bremnes Medlem RO-KRF Jan Helge Grydeland Medlem RO-SP Marianne Strøm Medlem RO-SP Ola Håvard Krogfjord Medlem RO-SP Jan Birger Sandmo Medlem RO-SP Roger Gjessing Medlem RO-SP Hanne Skjæggestad Medlem RO-V Hanne Nilsdotter Hårstad Medlem RO-V Jon Forfod Varamedlem RO-H Inge Monkan Varamedlem RO-H Andreas Forfod Varamedlem RO-H Henry Terning Varamedlem RO-AP Unni Kristin Wiik Varamedlem RO-AP Roger Tellefsen Varamedlem RO-AP Annlaug Stene Varamedlem RO-KRF Anbjørg Bremnes Varamedlem RO-KRF Gisle Brattgjerd Varamedlem RO-SP Kai Tore Herfjord Varamedlem RO-SP Geir Arne Kosberg Varamedlem RO-SP Kari H. Larssen Varamedlem RO-V Hilde Nordløkken Varamedlem RO-V Roy-Bjarne Hemmingsen Rådmann Harriet Larsen Sektorleder helse/sosial Kari Helmersen Sektorleder oppvekst/kultur Geir Ola Aune Sektorleder teknisk/landbruk Eldrerådet -1-

2 Kontrollutvalget v/jan Johansen Kommunalt råd for funksjonshemmede Fosen kommunerevisjon Fosna Folket -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket RS 32/15 Referatsaker Osen kommune - valg av medlemmer/varamedlemmer til kontrollutvalget for skjenking av øl, vin og brennevin Politisk sak PS 92/15 Omklassifisering av kommunale veier. Rode 4 Vik- Bessaker X PS 93/15 PS 94/15 PS 95/15 PS 96/15 Godtgjøreslse til sakkyndig nemnd/klagenemnd -Arbeidsmøter - Innføring eiendomsskatt 2015 Møteplan for formannskap og kommunestyret Høring av søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Roan kommunes budsjett 2016 m/investering og Økonomiplan

4 -4-

5 Referatsaker -5-

6 Referatsaker -6-

7 Osen kommune 40 Sentraladministrasjonen 44/ Roan kommune 7180 Roan Deres ref. Vår ref. Dato /033/4RSO VALG AV MEDLEMMERNARAMEDLEMMER TIL KONTROLLUTVALGET FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN Osen kommunestyret gjorde følgende vedtak i møte : Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget for skjenking av øl, vin og brennevin blefølgende valgt (i samarbeid med Roan som har leder i perioden ): Medlem: Margit Hagerup vara: Liv K. Høvik Medlem: Svein Stjern vara: Randi Jakobsen Med hilsen Randi Sørgjerd Rådgiver Postadresse 7740 Steinsdalen Telefon E-post postmottak@osen.kommune.no Bankrriro Internett -7-

8 Politisksak -8-

9 Politisksak -9-

10 ROAN KOMMUNE Arkiv: 082 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 62/15 Roan Formannskap /15 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roald Lars Terning GODTGJØRELSE TIL SAKKYNDIG NEMND -ARBEIDSMØTER - INNFØRING EIENDOMSSKATT 2015 Sakens bakgrunn og innhold: I «Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Roan kommune», vedtatt av Roan kommunestyre , står det i 14 bl.a følgende: «Kommunestyret bestemmer den godtgjørelse som skal tilstås medlemmene i takstnemndene». Det er ikke tidligere vedtatt egne satser for dette, men blitt benyttet den «vanlige» sats for møtegodtgjørelse for politiske møter i Roan. F.o.m 2015 ble det som kjent vedtatt innføring av eiendomsskatt for hele kommunen og alle slags eiendommer. I og med denne utvidelsen ble det mye mere arbeid for sakkyndig takstnemnd enn hva som var tilfelle tidligere da vi hadde eiendomsskatt bare på Verk og bruk. Sakkyndig nemnd har hatt mange og til dels lange møter som en anser det er urimelig å godtgjøre bare med kr. 300,- pr. møte som er den ordinære møtegodtgjørelse. Disse møtene må også betraktes mere som «jobb» enn som utøvelse av politisk myndighet. Vurdering: Saksbehandler anser at en timebetaling etter satsen for ulegitimert, tapt arbeidsfortjeneste, for tiden kr. 120,-, kan være høvelig godtgjørelse for medlemmene av sakkyndig takstnemnd og sakkyndig klagenemnd. Rådmannens innstilling: Roan formannskap innstiller overfor kommunestyret å fastsette godtgjøring til ledere og medlemmer i sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd til samme sats som for ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste for tiden kr. 120,- pr. time. Godtgjøringen utbetales i etterkant av gjennomførte møter, kun etter frammøte. Utbetalingen er en godtgjørelse, og det skal ikke svares pensjonsinnskudd og feriepenger av godtgjøringen. -10-

11 ROAN KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 65/15 Roan Formannskap /15 Roan kommunestyre Saksbehandler: Iren Aronsen Viken MØTEPLAN FOR FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRET Sakens bakgrunn og innhold: Formannskap: Møtene starter kl. 09:00 Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Kommunestyret: Møtene starter kl. 19:00 Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Rådmannens innstilling: Formannskap: Møtene starter kl. 09:00-11-

12 Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Tirsdag Kommunestyret: Møtene starter kl. 19:00 Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag

13 ROAN KOMMUNE Arkiv: S82 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 95/15 Roan kommunestyre Saksbehandler: Roy Bjarne Hemmingsen HØRING AV SØKNAD OM ENDRING AV INSTALLERT EFFEKT I VINDKRAFTVERK PÅ FOSEN Vedlegg 1 Høring av søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Brev til NVE - Søknad om endring av installert effekt på Fosen 3 Vedlegg - Multiconsult - Miljøvurderinger av endret installert effekt på Fosen Sakens bakgrunn og innhold: Vurdering: Oppsummering: Rådmannens innstilling: -13-

14 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: Vår ref.: , , , Arkiv: 511 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Jørgen Bølling Høring av søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) mottok søknad fra Fosen Vind og TrønderEnergi om endringer i installert effekt for Roan vindkraftverk i Roan kommune, Storheia vindkraftverk i Bjugn og Åfjord kommune, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk i Åfjord kommune. NVE vedtok tillatelse til endring av installert effekt i Storheia og Roan vindkraftverk. Roan vindkraftverk ble redusert fra 300 til 240 MW og Storheia vindkraftverk fikk en økt installasjon fra 220 til 249 MW. Vedtakene ble påklaget til Olje- og energidepartementet (OED). I brev av opphevet OED NVEs vedtak av OED forutsetter at NVE ved behandling av ytterligere justeringer får dokumentert virkningene av de fysiske endringer en ytterligere økning av installert effekt vil kunne medføre. I søknad fra Fosen Vind og TrønderEnergi søkes det nå om økning av effekt for Harbaksfjellet vindkraftverk og Storheia vindkraftverk. Samtidig reduseres effekten i Roan vindkraftverk og Kvenndalsfjellet vindkraftverk. Dette medfører åtte ekstra vindturbiner på Storheia sammenlignet med NVEs vedtak av For Harbaksfjellet blir det tre færre vindturbiner sammenlignet med opprinnelig layout, til tross for økt samlet installert effekt. Dette skyldes økt effekt per vindturbin. I Roan vindkraftverk blir det en ekstra turbin, og økt effekt i hver av vindturbinene sammenlignet med NVEs vedtak av Kvenndalsfjellet vil med sannsynlig turbintype få fem færre vindturbiner enn det som lå til grunn for OEDs vedtak. For ytterligere detaljer om endringer vises det til søknaden med vedlagt rapport om miljøvirkninger utarbeidet av Multiconsult. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR -14-

15 Side 2 NVE sender ved dette saken på høring. Frist for uttalelse settes til Med hilsen Arne Olsen seksjonssjef Jørgen Bølling seniorrådgiver Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Mottakerliste: Advokatfirmaet Brønner & Co DA v/geir Haugen Bjugn kommune Dalan Advokatfirma DA v/thomas Hjermann Fosen / Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt - Reinbeitedistrikt 6, Nord-Trøndelag Fosen / Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt - Reinbeitedistrikt 6, Nord-Trøndelag v/leif Arne Jåma Fosen Naturvernforening Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Roan kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Åfjord kommune Kopi til: Fosen Vind AS Fosen Vind AS v/mattis Vidnes TrønderEnergi Kraft AS -15-

16 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Att: Arne Olsen YOUR REF./DATE: OUR REF.: PLACE/DATE: Oslo, 30. november 2015 Søknad om endring av installert effekt i vindkraftverk på Fosen Vi viser til følgende konsesjoner for bygging og drift av vindkraftverk på Fosen: Roan vindkraftverk: Anleggskonsesjon av 22. august 2014 meddelt Fosen Vind AS, med Deres ref. nr. NVE , for bygging og drift av Roan vindkraftverk i Roan kommune i Sør-Trøndelag Storheia vindkraftverk av 22. august 2014 meddelt Fosen Vind AS, med Deres ref. nr. NVE , for bygging og drift av Storheia vindkraftverk i Åfjord og Bjugn kommuner i Sør-Trøndelag Kvenndalsfjellet vindkraftverk av 22. august 2014 meddelt Fosen Vind AS, med Deres ref. nr. NVE , for bygging og drift av Kvenndalsfjellet vindkraftverk i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag Harbaksfjellet vindkraftverk av 8. september 2011 meddelt TrønderEnergi Kraft AS, med Deres ref. nr. NVE , for bygging og drift av Harbaksfjellet vindkraftverk i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag Som nærmere beskrevet nedenfor, er det identifisert et behov for å endre installert effekt i Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk. I henhold til konsesjonene skal konsesjonær, dersom valg av turbinstørrelse medfører vesentlig endret installert effekt i vindkraftverket, søke NVE om tillatelse til å endre. Bakgrunn og begrunnelse for søknaden Prosjektutviklingen for et vindkraftprosjekt går inn i en detaljert prosjekteringsfase når prosjektet har fått endelig konsesjon, der man gjør en ny, grundig gjennomgang av alle aspekter i prosjektet. Det er erfaringsmessig helt vanlig at denne fasen medfører enkelte endringer av tiltaket sammenlignet med det som lå til grunn for konsesjonssøknaden. Dette er basert på at man først på dette tidspunktet har kunnskap om viktige faktiske forhold som er førende for den endelige og optimale utformingen av vindkraftverket, f.eks. gjennom valg av vindturbintype eller fordi man har bedre kunnskap gjennom vindmålinger over en lengre periode. Statnetts mengdekrav til installert effekt vindkraft på Fosen og i Snillfjord-området for at det skal være samfunnsøkonomisk forsvarlig å bygge nettanlegget Namsos-Roan-Storheia og Snillfjord- Trollheim, har vært en viktig del av grunnlaget for at det blir gjennomført en samlet optimalisering og prosjektering av de relevante vindkraftverkene. I utgangspunktet ble det jobbet med sikte på investeringsbeslutninger for 1000 MW vindkraft i Midt-Norge, hvorav 600 MW på Fosen og 400 MW i Snillfjord-området, innen utgangen av juni i CONTACT PERSON/DEPT.: PHONE: PAGE: Jan Petter Birkeland JanPetter.Birkeland@statkraft.com 1/6-16-

17 år. Fosen Vind søkte om endring av installert effekt for Roan og Storheia vindkraftverk den 27. mars 2015 basert på en optimalisering av de aktuelle prosjektene på dette tidspunktet. Søknaden ble godkjent av NVE i vedtak datert 11. mai 2015, men vedtaket ble påklaget. Klagesaken ble oversendt OED 3. juni Tidlig i juni ble arbeidet med vindkraftprosjektene stanset som følge av manglende lønnsomhet for helheten på 1000 MW. Noe senere ble imidlertid Statkraft, TrønderEnergi, NTE og Agder Energi, i samarbeid med Statnett, enige om å gjøre en ny vurdering av mulighetene for å bygge ut vindkraftprosjekter på til sammen 1000 MW i Midt-Norge. Dette ble mulig som følge av to nye forutsetninger. For det første kunne alle relevante vindkraftprosjekter med konsesjon som de fire kraftselskapene eier i Midt-Norge vurderes samlet. Dessuten ble det åpnet for at en større andel av totalprosjektet kunne planlegges nord for Trondheimsfjorden, der det er bedre vindforhold enn i sør. Dette påvirker lønnsomheten positivt. Ny optimert utbyggingsløsning Det er nå foretatt en ny optimalisering der alle de relevante vindkraftprosjektene i Midt-Norge er vurdert samlet, med sikte på utbygging av 250 MW i Snillfjord-området og 750 MW på Fosen. I denne forbindelse er tekniske, miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige hensyn (herunder reindriftsinteresser) avveid. Det er som kjent besluttet å utvikle de utvalgte prosjektene videre med sikte på en mulig investeringsbeslutning innen utløpet av første kvartal neste år. De prosjektene som er omfattet av en slik utbyggingsløsning er Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet på Fosen, og Geitfjellet og Hitra 2 i Snillfjord-området. Som ledd i en slik ny utbyggingsløsning er det forutsatt visse justeringer av installert effekt i vindkraftverkene på Fosen. To av vindkraftverkene, Storheia og Harbaksfjellet, er justert opp. De to andre, Roan og Kvenndalsfjellet, er justert ned. Se tabell under: Prosjekt Installert effekt i endelig konsesjon Installert effekt i ny optimalisert utbyggingsløsning Endring Roan 300 MW 255,6 MW - 44,4 MW Storheia 220 MW 288 MW + 68 MW Kvenndalsfjellet 120 MW 100,8 MW - 19,2 MW Harbaksfjellet 90,75 MW 108 MW + 17,25 MW Totalt 752,4 MW 730,75 MW + 21,65 MW Prosess I brev fra OED til NVE datert 18. november d.å. opphever departementet NVEs vedtak av 11. mai 2015, og sender saken tilbake til NVE for ny behandling. Bakgrunnen for dette er at departementet vurderer det som lite hensiktsmessig at flere søknader om endringer av installert effekt i de samme vindkraftverkene ligger til behandling både i direktorat og i departement. Det heter videre at nye endringssøknader da kan inkluderes slik at spørsmålet om endringer i installert effekt behandles i samme prosess av samme instans. Denne søknaden gir en samlet beskrivelse av de ønskede endringene i forhold til det som er konsesjonsgitt. Søknaden erstatter tidligere søknad av vedrørende Roan og Storheia vindkraftverk. Det gjøres rede for hvilke virkninger endringene i installert effekt vil ha for arealbruk og tredjepartsvirkninger, sett opp mot de utbyggingsløsningene som lå til grunn for konsekvensutredninger og konsesjonsvedtak. Virkningene vurderes både samlet og for det enkelte vindkraftprosjekt. Det er til denne søknaden utarbeidet en ekstern rapport «Endringssøknader Fosen-prosjektene. Miljøvurderinger» (Multiconsult, november 2015). I denne beskrives endrede virkninger for de ulike fagtemaene i konsekvensutredningene. Rapporten følger som vedlegg til søknaden Page: 2/6

18 Roan vindkraftverk Tabellen under angir antall vindturbiner, fysiske dimensjoner og installert effekt for en utbyggingsløsning som i konsesjonssøknad (eksempellayout) og som nå omsøkt. I tillegg viser tabellen for oversiktens skyld løsningen som lå til grunn for endringssøknad av 27. mars Vedlagte miljørapport viser kart med lokalisering av vindturbiner i ny optimalisert løsning sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Eksempellayout konsesjonssøknad Endringssøknad av 27. mars 2015 Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner 98 stk 70 stk 71 stk Navhøyde m 87 m 87 m Rotordiameter m 117 m 117 m Installert effekt per vindturbin 2,5-3,5 (inntil 5) MW 3,45 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 300 MW * 241,5 MW 255,6 MW * Konsesjonsgitt installert effekt Foreliggende utbyggingsløsning avviker noe fra eksempellayout vist i konsesjonssøknad. Justeringene er gjort innenfor konsesjonsgitt planområde og tar hensyn til de restriksjoner som er pålagt gjennom konsesjonen. Dimensjonene for vindturbiner ligger innenfor de dimensjoner som er beskrevet i konsesjonssøknad og lagt til grunn for konsekvensutredningene. Den største endringen for Roan vindkraftverk er at vindturbiner nå ikke planlegges installert i området sør på Roandelen (vestre del) samt på deler av Vesterfjellet. Endringen er i hovedsak begrunnet med at terrenget er svært utfordrende å bygge ut. Samtidig har disse områdene mindre gode og mer krevende vindforhold enn de øvrige delene av planområdet. Endringen er også delvis begrunnet i tekniske forhold rundt nettilknytning av vindkraftverket til sentralnettet. I tillegg kommer området nordøst på Haraheia, hvor det av hensyn til reindriften ikke etableres vindturbiner. Dette er gjort for å imøtekomme vilkåret fra OED i forbindelse med klagesaken, om at denne delen av vindkraftverket skal reduseres med ytterligere fem navngitte turbinpunkter i en tidligere eksempellayout. Utbygger har etter kontakt med reindriften kommet frem til en alternativ løsning som frigir et større sammenhengende areal med flere potensielle turbinposisjoner enn det de fem angitte turbinpunkter ville gitt. I dette arealet vil det ikke bli etablert vindturbiner eller veier, og kraftledningen fra Roan transformator øst planlegges justert noe lenger vest enn konsesjonsgitt trasé for å unngå anleggsarbeid og kraftledninger inne i det frigitte området. Reindriftsgruppe nord på Fosen har i brev til NVE av 12. desember 2014 anført at det er tilnærmet proporsjonalitet mellom reduksjon i installert effekt og reduksjon i arealbehov, og at hele arealreduksjonen i Roan vindkraftverk må foretas i Haraheiaområdet, siden dette er et viktig område som vinterbeite for reindriften. Reindriftsgruppen synes å legge til grunn at en reduksjon i installert effekt kan gjøres hvor som helst innenfor planområdet. Dette er ikke en riktig forståelse. Vi viser til beskrivelsen av begrensningene i muligheten for å utnytte deler av planområdet over. I dette tilfellet dreier det seg for øvrig om en reduksjon i installert effekt i forhold til opprinnelig konsesjon, der ulempene for Reindriftsgruppe nord ikke på noe punkt blir økt som følge av justeringen. Arealbruken vil for øvrig bli vurdert som en del av behandlingen av MTA- og detaljplan. Fosen Vind understreker at det er vesentlig å opprettholde så mange turbinposisjoner som mulig på Haraheia, for i størst mulig grad å veie opp for de krevende forholdene sørvest i Roan og på Vesterfjellet, og den reduksjonen av mulige turbinposisjoner som følger av dette. Dette er viktig både for prosjektøkonomien og for å kunne møte mengdekravet fra Statnett til installert effekt på Fosen. Hovedkonklusjon fra vedlagte miljørapport fra Multiconsult er at optimalisert løsning innebærer færre turbiner og at deler av planområdet ikke bygges ut. Dette vurderes å gi en liten positiv effekt for landskap, friluftsliv/turisme/reiseliv, reindrift, støy og skyggekast/refleksblink. For andre temaer er det ingen endringer Page: 3/6

19 Storheia vindkraftverk Tabellen under angir antall vindturbiner, fysiske dimensjoner og installert effekt for en utbyggingsløsning som i konsesjonssøknad (eksempellayout) og som nå omsøkt. I tillegg viser tabellen for oversiktens skyld løsningen som lå til grunn for endringssøknad av 27. mars Vedlagte miljørapport viser kart med lokalisering av vindturbiner i ny optimalisert løsning sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Eksempellayout konsesjonssøknad * Endringssøknad av 27. mars 2015 Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner stk 72 stk 80 stk Navhøyde m 87 m 87 m Rotordiameter m 117 m 117 m Installert effekt per vindturbin 2,3-4,5 MW 3,45 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 220 MW ** 249 MW 288 MW * Konsesjonssøknad og konsekvensutredninger er basert på to ulike eksempellayouter, derav spennet i dimensjoner ** Konsesjonsgitt installert effekt Justeringene er gjort innenfor konsesjonsgitt planområde og tar hensyn til de restriksjoner som er pålagt gjennom konsesjonen. Dimensjonene for vindturbiner ligger innenfor de dimensjoner som er beskrevet i konsesjonssøknad og lagt til grunn for konsekvensutredningene. Foreliggende utbyggingsløsning avviker noe fra eksempellayout vist i konsesjonssøknad. Økning i antall samt plassering av vindturbinene vil medføre en flytting av turbiner innover i planområdet, noe som innebærer at de nord-østre og vestre delene av planområdet ikke blir berørt i like stor grad som i eksempellayout fra konsesjonssøknad. Endringene fra konsesjonssøknad fra i vår til ny optimalisert løsning viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom installert effekt og arealbruk. Siden installasjon av vindturbiner i Storheia (gitt investeringsbeslutning) vil bli utsatt med ca. et år, er det nå mulig å installere en ny modell av Vestas V117 som har de samme ytre dimensjonene, men som er oppgradert fra 3,45 MW til 3,6 MW installert effekt per vindturbin. Dermed er en betydelig del av den ønskede økte installasjonen helt uavhengig av ytre fysiske forhold. Hovedkonklusjon fra vedlagte miljørapport fra Multiconsult er at optimalisert løsning innebærer noen flere vindturbiner enn konsesjonssøkt, og dermed et noe større direkte arealinngrep. Samtidig er det en flytting av turbiner innover i planområdet, noe som innebærer at de nordøstre og vestre delene av planområdet ikke blir berørt i like stor grad som i eksempellayout fra konsesjonssøknad. For de ulike fagtemaene, herunder reindrift, er ikke endringene av en slik art at de gir virkninger av vesentlig betydning eller gir endret konsekvensvurdering. Kvenndalsfjellet vindkraftverk Tabellen under angir antall vindturbiner, fysiske dimensjoner og installert effekt for en utbyggingsløsning som i konsesjonssøknad (eksempellayout) og som nå omsøkt. Vedlagte miljørapport viser kart med lokalisering av vindturbiner i ny optimalisert løsning sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Eksempellayout konsesjonssøknad * Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner stk 28 stk Navhøyde m 87 m Rotordiameter m 117 m Installert effekt per vindturbin 2-5 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 120 MW ** 100,8 MW * Konsesjonssøknad og konsekvensutredninger er basert på to ulike eksempellayouter, derav spennet i dimensjoner ** Konsesjonsgitt installert effekt -19- Page: 4/6

20 Justeringene er gjort innenfor konsesjonsgitt planområde og tar hensyn til de restriksjoner som er pålagt gjennom konsesjonen. Dimensjonene for vindturbiner ligger innenfor de dimensjoner som er beskrevet i konsesjonssøknad og lagt til grunn for konsekvensutredningene. Det er planlagt en reduksjon av antall vindturbiner, og det er ikke lenger planlagt å plassere vindturbiner i sørøstre del av planområdet. Hovedkonklusjon fra vedlagte miljørapport fra Multiconsult er at det ikke er vesentlige avvik mellom ny optimalisert løsning og konsekvensutredet og konsesjonsgitt løsning. Et delområde mot øst skal ikke bygges ut, noe som vurderes å gi en liten positiv konsekvens for landskap, biologisk mangfold og støy, og svakt positivt også for reindrift. For andre tema er det ingen forskjeller. Harbaksfjellet vindkraftverk Tabellen under angir antall vindturbiner, fysiske dimensjoner og installert effekt for en utbyggingsløsning som i konsesjonssøknad (eksempellayout) og som nå omsøkt. Vedlagte miljørapport viser kart med lokalisering av vindturbiner i ny optimalisert løsning sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Eksempellayout konsesjonssøknad Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner 33 stk 30 stk Navhøyde m 87 m Rotordiameter m 112 m Installert effekt per vindturbin 2,75 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 90,75 MW * 108 MW * Konsesjonsgitt installert effekt Justeringene er gjort innenfor konsesjonsgitt planområde og tar hensyn til de restriksjoner som er pålagt gjennom konsesjonen. Til tross for at installert effekt øker noe, blir antall vindturbiner redusert sammenlignet med eksempellayout som det er vist til i anleggskonsesjon (jfr. vedlegg 2 til konsesjonssøknad av ). Dette illustrerer at det ikke er noen entydig sammenheng mellom installert effekt og arealbruk. Foreliggende utbyggingsløsning avviker i liten grad fra eksempellayout vist i konsesjonssøknad. Hovedkonklusjoner fra vedlagte miljørapport fra Multiconsult er at optimalisert løsning medfører tre færre, men noe større turbiner. Dette vurderes ikke å medføre vesentlige konsekvenser for noen tema. Samlet vurdering Hovedkonklusjon fra vedlagte miljørapport fra Multiconsult er at optimalisert løsning i sum innebærer en økning på i overkant av 20 MW i de fire vindkraftverkene, mens det samlede antall vindturbiner ligger innenfor det samlede antallet vindturbiner som lå til grunn for konsekvensutredninger og konsesjoner for det enkelte prosjekt. For Fosen reinbeitedistrikt innebærer endringene generelt små virkninger, men med noe ulike utslag for driftsgruppe nord og driftsgruppe sør. For driftsgruppe nord vurderes endringene som svakt positive fordi deler av konsesjonsområdene i Roan og Kvenndalsfjellet vindkraftverk ikke tas i bruk. Storheia vindkraftverk er det eneste vindkraftverket som driftsgruppe sør blir direkte berørt av, og de samlede virkningene for denne driftsgruppen blir derfor lik vurderingen for Storheia. En økning i antall vindturbiner gir et noe større direkte arealbeslag i konsesjonsområdet. Dette -20- Page: 5/6

21 vurderes å være svakt negativt, men det vurderes ikke å endre konsekvensvurderingen for driftsgruppe sør. De samlede virkningene for begge driftsgruppene på Fosen av optimalisert løsning vurderes å være tilnærmet uendret, og endringene medfører ikke større negative konsekvenser enn det som alt ligger til grunn for konsesjonene. For landskap og naturmiljø vurderes en frigivelse av to delområder på Roan og Kvenndalsfjellet å gi en liten positiv effekt som ikke helt oppheves av endringen på Storheia. For støy og skyggekast tilsier foreliggende grunnlag at optimalisert løsning ikke vil gi forverret situasjon for noen av vindkraftverkene. Det forventes ikke ytterligere vesentlige endringer i installert effekt etter den forelagte optimaliseringen. Vi er imidlertid fremdeles i en fase hvor mer detaljert informasjon blir tilgjengelig, slik at også prosjekteringen kan gjøres på et enda mer detaljert nivå. Det kan derfor ikke utelukkes et behov for ytterligere mindre justeringer i installert effekt. Endelig utbyggingsløsning, herunder turbintype, antall turbiner og plassering av disse skal legges frem for godkjenning av NVE i detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) slik det er beskrevet i anleggskonsesjonene, før bygging kan starte. Søknad På bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor, og uten å ta stilling til om endringene er søknadspliktige, søker vi om følgende endringer i installert effekt: Fosen Vind AS søker om å redusere installert effekt for Roan vindkraftverk fra 300 til 255,6 MW Fosen Vind AS søker om å øke installert effekt for Storheia vindkraftverk fra 220 til 288 MW Fosen Vind AS søker om å redusere installert effekt for Kvenndalsfjellet vindkraftverk fra 120 til 100,8 MW TrønderEnergi Kraft AS søker om å øke installert effekt for Harbaksfjellet vindkraftverk fra 90,75 til 108 MW Med hilsen For Fosen Vind AS Kristian Aa Tormod Eggan Vedlegg: Multiconsult rapport: «Endringssøknader Fosen-prosjektene. Miljøvurderinger». (November 2015) Page: 6/6

22 RAPPORT Endringssøknader Fosen-prosjektene Miljøvurderinger OPPDRAGSGIVER Fosen Vind og TrønderEnergi Kraft EMNE Miljøvurderinger DATO / REVISJON: 30. november 2015 / 00 DOKUMENTKODE: RIM-RAP

23 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIM-RAP november 2015 / 00 Side 2 av

24 RAPPORT OPPDRAG Endringssøknader Fosen-prosjektene. Miljøvurderinger DOKUMENTKODE EMNE Miljøvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER Fosen Vind og TrønderEnergi Kraft OPPDRAGSLEDER Trine Riseth KONTAKTPERSON Harald Kristoffersen UTARBEIDET AV Ørjan W. Jenssen og Trine Riseth ANSVARLIG ENHET 3084 Midt Naturressurser SAMMENDRAG/KONKLUSJON I dette dokumentet foretas en sammenligning for 4 vindkraftverk på Fosen av konsesjonsgitt ramme for utbygging mot en optimalisert og samordnet utbyggingsløsning basert på bruk av en ny 3,6 MW turbin. De fire vindkraftverkene er Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk. Vurderingene tar utgangspunkt i konsekvensutredningene til grunn for konsesjonsvedtakene, sett hen til de eventuelle endringer i omfang som ligger i endelig konsesjon. I tillegg er en del avklaringer fra detaljprosjekterings-/mta-fase i lagt til grunn. For Roan vindkraftverk innebærer optimalisert løsning færre turbiner og at deler av planområdet ikke bygges ut. Dette vurderes å gi en liten positiv effekt for landskap, friluftsliv/turisme/reiseliv, reindrift, støy og skyggekast/refleksblink. For andre tema ingen endringer. For Storheia vindkraftverk innebærer optimalisert løsning noen flere turbiner enn konsesjonssøkt, og dermed et noe større direkte arealinngrep. Samtidig er det en flytting av turbiner innover i planområdet, noe som innebærer at de nordøstre og vestre delene av planområdet ikke blir berørt i like stor grad som i eksempellayout fra konsesjonssøknad. For de ulike fagtemaene, herunder reindrift, er ikke endringene av en slik art at de gir virkninger av vesentlig betydning eller endret konsekvensvurdering. For Kvenndalsfjellet vindkraftverk er det ikke vesentlige avvik mellom ny optimalisert løsning og konsekvensutredet og konsesjonsgitt løsning. Et delområde mot øst skal ikke bygges ut. Dette vurderes å gi en liten positiv konsekvens for landskap, biologisk mangfold og støy, og svakt positivt også for reindrift. For andre tema er det ingen forskjeller. For Harbaksfjellet vindkraftverk medfører optimalisert løsning 3 færre, men noe større turbiner. Dette vurderes ikke å medføre konsekvenser for noen tema. I sum innebærer optimalisert løsning en økning på drøyt 20 MW i de fire vindkraftverkene, mens antall turbiner ligger innenfor antallet i konsesjonsrammene. For Fosen reinbeitedistrikt driftsgruppe sør er Storheia det eneste vindkraftverket de blir direkte berørt av, og samlet virkning blir lik vurderingen for Storheia. Et noe større direkte arealbeslag i konsesjonsområdet er svakt negativt, men vurderes ikke å endre konsekvensvurderingen for driftsgruppe sør. For driftsgruppe nord vurderes endringene som svakt positive fordi deler av konsesjonsområdene ikke tas i bruk. Samlet virkning for reindrifta på Fosen av optimalisert løsning vurderes langt på vei å gå i null, endringene medfører ikke større negative konsekvenser enn det som alt ligger i konsesjonene Miljørapport vedlegg til endringssøknader TRR ØWJ TRR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Sjøfartsgata 3 Postboks 2070, 7708 Steinkjer Tlf multiconsult.no -24- NO MVA

25 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Metode Tekniske data Vurdering av endringene Roan vindkraftverk Utviklingen av Roan vindkraftverk Landskap Kulturminner Friluftsliv, turisme og reiseliv Biologisk mangfold Reindrift Støy Skyggekast og refleksblink Økonomi, sysselsetting og verdiskapning Landbruk Drikkevannskilder Forurensning, avfall og avløp Telenett og TV-signaler Forholdet til flytrafikk INON-områder Storheia vindkraftverk Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Turisme og reiseliv Naturmiljø og biologisk mangfold Ising Skyggekast Forurensning og avfall Jordbruk og skogbruk Annen arealbruk og naturressurser Støy Reindrift Kvenndalsfjellet Utviklingen av Kvenndalsfjellet vindkraftverk Landskap Kulturminner og kulturlandskap Friluftsliv og reiseliv Naturmiljø Reindrift Støy Skyggekast og refleksblink Landbruk INON Forurensning og avfall Harbaksfjellet Landskap Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Naturmangfold Støy Skyggekast og refleksblink Forurensning og avfall Landbruk Reindrift Samfunn Samlet vurdering for de enkelte tema RIM-RAP november 2015 / 00 Side 4 av

26 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger 1 multiconsult.no 1 Innledning Innledning Statkraft, TrønderEnergi, NTE og Agder Energi, har i samarbeid med Statnett blitt enige om å gjøre en ny vurdering av mulighetene for å bygge ut vindkraftprosjekter på til sammen 1000 MW i MidtNorge, fordelt på Fosen nord for Trondheimsfjorden og Snillfjord-området sør for Trondheimsfjorden. Dette gav muligheten for en samlet vurdering av relevante vindkraftprosjekter med konsesjon som de fire kraftselskapene har i Midt-Norge. Det har gjennom dette arbeidet blitt foretatt en ny optimalisering der alle de relevante vindkraftprosjektene i Midt-Norge er vurdert samlet. I denne forbindelse er tekniske, miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige hensyn (herunder reindriftsinteresser) avveid. Multiconsult har fått oppgaven med å utarbeide en miljøvurdering av optimaliseringen for vindkraftprosjektene på Fosen. Disse er: Roan vindkraftverk Storheia vindkraftverk Kvenndalsfjellet vindkraftverk Harbaksfjellet vindkraftverk Denne miljøutredningen tar utgangspunkt i konsesjonene for de fire vindkraftverkene og belyser konsekvensene av endringene for hvert enkelt vindkraftverk. Det er ikke gjort nye utredninger for å vurdere konsekvensene, men eksisterende utredninger og litteratur fra de ulike konsesjonsfasene og senere detaljprosjektering er benyttet, sammen med oppdaterte data fra offentlige databaser og forundersøkelser for fugl. Til slutt gjøres en samlet miljøvurdering av de fire optimaliserte vindkraftverkene. Figur 1. Oversiktskart over de 4 vindkraftkonsesjonene som omfattes av miljøvurderingen RIM-RAP november 2015 / Side 5 av 44

27 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 2 Metode 2 Metode Det ligger et stort antall fagutredninger til grunn for de innvilgete konsesjonene for de fire vindkraftverkene. De fleste av disse er basert på en metode for konsekvensutredning angitt i Statens vegvesens håndbok 140, nå håndbok V712. Den samme tilnærmingen er brukt i dette dokumentet så langt det passer. Håndbok 140/revidert Håndbok V712 (november 2014) baserer seg på en stegvis tilnærming der 1. viktige områder beskrives og verdisettes, 2. det vurderes hvilket omfang (positiv/negativ og grad av påvirkning) tiltaket vil medføre, og 3. konsekvens framkommer som en syntese av verdi og omfang. Metodiske tabeller og figurer («konsekvensvifta») fra håndbok V712 er ikke gjengitt her, men finnes i håndboka samt er gjengitt i flere av fagutredningene. Iht. metoden er det forskjellen mellom 0-alternativet og alternativ 1 som skal vurderes for verdi, omfang og konsekvens. I dette notatet er 0-alternativet definert som den konsesjonsgitte løsningen for vindkraftverkene, mens alternativ 1 er omsøkt endring per november/desember Det må nødvendigvis tas utgangspunkt i konsekvensutredningene som lå til grunn for konsesjonsvedtakene, med en vurdering i teksten av de eventuelle endringer i utbyggingsomfang som ble gjort mellom konsekvensutredning og konsesjon. Det å oppdatere og revurdere de enkelte fagutredninger til konsesjonsgitt løsning ligger imidlertid utenfor rammene av dette arbeidet. For å få fram forskjellen mellom alternativ 0 og 1 gjengis først konklusjonene i fagutredningene for vindkraftverkene, deretter vurderes også omsøkt endring, før forskjellen mellom de to synliggjøres. I dokumentet framgår dette slik: Fagtema KU (0-alternativet) Omsøkt endring av effekt og turbinstørrelse Forskjell <Navn på fagtema> <Konsekvens angitt i KU> <Konsekvens av optimalisert løsning 2015 mot dagens situasjon> < Vurdering for alt. 1 minus vurdering for alt. 0> For å holde nede omfanget av dette dokumentet er det ikke angitt nye verdi- og omfangsvurderinger for hvert tema og vindkraftverk. I de fleste tilfeller vil verdiene være uendret fra utredningsfasen, og det blir en evt. endring i omfang som gir endret konsekvens. I noen grad framkommer verdi- /omfangsvurderingene av utdypende tekst til det enkelte tema. For Roan vindkraftverk er det konsekvensutredete området større enn det konsesjonsgitte området. Dette forholdet kommenteres i temagjennomgangen. For Storheia ble to alternative avgrensninger utredet, der den minste ble konsesjonsgitt. Vurderinger knyttet til det minste alternativet er derfor brukt RIM-RAP november 2015 / 00 Side 6 av

28 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 3 Tekniske data 3 Tekniske data Tabellen nedenfor viser nøkkeldata for Roan -, Storheia -, Kvenndalsfjellet - og Harbaksfjellet vindkraftverk på Fosen. Tabell 1. Nøkkeldata for Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk. Tekst Tidspunkt Roan Storheia Kvenndalsfjellet Harbaks- Sum fjellet Installert Eksempellayout søknad/ ,75 730,75 effekt totalt, MW konsesjonsgitt Endringssøknad mars ,5/ /249 / vedtak Ny optimalisert 255, , ,4 utbyggingsløsning 2015 Installert Eksempellayout søknad 2,5-3,5 2,3-4, ,75 effekt per turbin, MW Endringssøknad mars 2015 (inntil 5) 3,45 3,45 Ny optimalisert 3,6 3,6 3,6 3,6 utbyggingsløsning 2015 Antall turbiner Eksempellayout søknad Endringssøknad mars Ny optimalisert utbyggingsløsning 2015 Rotordiameter, Eksempellayout søknad meter Endringssøknad mars Ny optimalisert utbyggingsløsning 2015 Navhøyde, Eksempellayout søknad meter Endringssøknad mars Ny optimalisert utbyggingsløsning Endringene som tabellen viser har bakgrunn i flere forhold knyttet til konkrete erfaringer om planlegging, bygging og drift av større vindkraftanlegg over tid. Kunnskap om optimal tilpasning av og plassering av turbiner i utbyggingsområdet er utviklet over tid, både i løpet av utredningsfasen og etter at konsesjon ble gitt. Teknologiutviklingen vært relativt stor i de siste 10 årene, og optimalisert løsning 2015 viser nå et planområde med tilpassede turbiner av det man i dag vurderer som riktig størrelse og effekt. Det framgår av tabellen at total installert effekt søkes økt med i overkant av 20 MW, mens antallet turbiner ligger innenfor rammene av konsesjonssøknadene RIM-RAP november 2015 / 00 Side 7 av

29 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene 4 Vurdering av endringene 4.1 Roan vindkraftverk Roan vindkraftverk ble konsekvensutredet separat for Roan-delen og Haraheia-delen. Resultatene er presentert i søknaden, i tillegg til at det for temaet landskap er presentert en konsekvensverdi for det omsøkte alternativet som utgjør et mindre planområde enn det konsekvensutredete. Som sammenlikningsgrunnlag er det i denne utredningen bare tatt utgangspunkt i det opprinnelige KUalternativet for alle fagtema, noe som er en klar metodisk svakhet. Det er likevel disse konsekvensutredningene som ligger til grunn for gjeldende konsesjon, uten at det er konkretisert nye og oppdaterte konsekvensvurderinger for det endelige konsesjonsområdet. Det er derfor konsekvensene av KU-alternativet som her benyttes som 0-alternativ. Arealmessige forskjeller framgår av figurene under. Tabell 2. Oppsummerte miljøkonsekvenser for Roan vindkraftverk. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring av effekt og turbinstørrelse Landskap Stor negativ Stor/middels negativ Forskjell Liten positiv (Samme som for gjeldende konsesjon av 2013/2014) Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv, turisme og reiseliv Biologisk mangfold Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen Middels/liten negativ Liten/middels negativ Liten positiv Stor/middels negativ Stor/middels negativ Ingen (Svak positiv) Reindrift Stor + middels negativ (todelt utredning) Middels negativ Ingen (Liten positiv konsekvens) Middels negativ Støy Middels/liten negativ Liten/middels negativ Liten positiv Skyggekast og refleksblink Økonomi, sysselsetting og verdiskapning Stor - liten negativ Middels/liten negativ Liten positiv Stor/middels positiv Stor/middels positiv Ingen Landbruk Middels/liten negative Middels/liten negative Ingen Drikkevann Liten negativ/ubetydelig Liten negativ/ubetydelig Ingen Forurensning og avfall Liten negativ/ubetydelig Liten negativ/ubetydelig Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 8 av

30 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Ubetydelige Ubetydelige Ingen Flytrafikk Liten/middels negativ Liten/middels negativ Ingen INON-områder Middels/stor negativ Middels/stor negativ Ingen Utviklingen av Roan vindkraftverk Roan vindkraftverk har blitt utviklet og optimalisert over en drøy 10-års periode. Kartene nedenfor viser utviklingen av vindkraftverket fra melding og søknad (Figur 2) - der det er meldingsalternativet som er konsekvensutredet, konsesjonsgitt eksempelløsning (Figur 3) og omsøkt optimalisert løsning (Figur 4). Når konsekvensene knyttet til endringssøknaden nå skal vurderes, er det forskjellen mellom gjeldende konsesjon (august 2013 / august 2014) som har opprinnelige konsekvensutredninger som utgangspunkt (0-alternativet), og innholdet i endringssøknaden som sammenlignes, figur 3 og 4. Figur 2. Roan vindkraftverk, konsesjonssøkt planområde mars 2008 (blå grense). Konsekvensutredet område er avgrenset av rød linje RIM-RAP november 2015 / 00 Side 9 av 44 Telenett og TVsignaler -30-

31 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Figur 3. Roan vindkraftverk, kart med endelig konsesjonsgrense og med konsesjonssøkt utlegg innenfor disse grensene. Konsesjonssøkt internveinett var ikke tilgjengelig for produksjon av dette kartet. Figur 4. Roan vindkraftverk, endringssøknad desember RIM-RAP november 2015 / Side 10 av 44

32 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Som Tabell 3 viser har planlagt layout i endringssøknaden et betydelig lavere antall turbiner enn hva gjeldende konsesjon tar høyde for. Totalt installert effekt er også lavere enn hva konsesjonen angir, og installert effekt pr turbin ligger innenfor intervallet til 3 MW-klasse turbinene som ble konsesjonsgitt i 2010 og som konsesjonen av 2013/ 2014 bygger på. Også rotordiameter og navhøyde på turbinene ligger innenfor rammene som konsesjonen av 2010 bygger på, og dette er ikke endret i konsesjonsvedtak av 2013 / Tabell 3. Nøkkeltall for Roan vindkraftverk. Roan vindkraftverk Eksempellayout konsesjonssøknad Endringssøknad av 27. mars 2015 Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner 98 stk. 70 stk. 71 stk. Navhøyde m 87 m 87 m Rotordiameter m 117 m 117 m Installert effekt per vindturbin 2,5-3,5 (inntil 5) MW 3,45 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 300 MW 241,5 MW 255,6 MW Når det gjelder endringene som ligger i endringssøknaden av desember 2015, vil størrelsen av turbinene (rotordiameter og navhøyde), ikke kunne påvirke konsekvensene for de ulike tema idet begge disse størrelsene ligger innenfor intervallene som konsekvensutredningene bygger på. Selv om vindkraftverket er visualisert med 3 MW-turbiner, er dette bare et eksempel på hvordan turbiner innenfor 3MW-klassen vil se ut i et avgrenset planområde med et viss total installert effekt. I vurderingene som er knyttet til visualiseringene, er hele størrelsesintervallet vurdert, og ikke bare størrelsesforholdet som er valgt for visualiseringen. For Roan vindkraftverk, vil det derfor bare være arealutnyttelsen og konkrete plasseringer av turbinene som vil påvirke konsekvensene for de ulike temaene, og det er dette forholdet som ligger til grunn for vurderingene i kapitlene og videre Landskap De to delene (Roan og Haraheia) som utgjør Roan vindkraftverk, betegnes som helt forskjellige rent landskapsmessig. Landskapet i Roan er karakterisert gjennom en markant kystlinje med et vakkert og karakterfylt relieff. Brandsfjorden og Hofstaddalen innenfor har også karakterfylte landskapsdrag med kraftige relieffer. Bebyggelsen langs strandflatene, i utværene på øyene i skjærgården, og i dalbygdene rundt Brandsfjorden og Skjørafjorden har en struktur som speiler landskapets historiske utvikling fra kombinasjonsbruk mellom jordbruk og fiske. De bakenforliggende fjellområdene rundt Haraheia vurderes som mer vanlige landskap som er typiske for de indre heiområdene på den sentrale delen av Fosen. Landskapet her er mer preget av slake, runde former i den overordnede skalaen, selv om det lokalt kan være stor kuperingsgrad. Endringssøknaden medfører færre antall turbiner enn tidligere layout som følger konsesjonen for Dette medfører at enkelte deler av planområdet vil bli uten turbiner, noe som vil påvirke helheten positivt landskapsmessig. Dette gir mest positiv effekt i sør-delen av Roan-delen, der området mellom Vorpstranda og Kiran blir betydelig mindre belastet enn tidligere planlagt. I tillegg vil området på Spannklumpen få færre turbiner som en konsekvens av forhandlinger med reindrifta. Rent landskapsmessig vil sistnevnte ikke gi større virkninger. Det forutsettes at verdivurderingene for landskapet for Roan vindkraftverk (stor verdi) ikke er endret. Med dette utgangspunktet og en vurdering av at omsøkte endringer utgjøre et relativt lite omfang totalt for vindkraftverket, vil konsekvensene ikke endres nok til at konsekvensgraden totalt for landskap endres sett ut fra planavgrensningen fra alternativet har i KU konsekvensgraden «Stor negativ» for landskap. For fagtema landskap er i tillegg også det konsesjonsgitte alternativet konsekvensvurdert, og her er konsekvensgraden satt til RIM-RAP november 2015 / 00 Side 11 av

33 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene «Stor middels negativ». Endingene i endringssøknaden vil ikke være store nok til at konsekvensgraden fra konsekvensgitt alternativ endres. Sett i forhold til KU-alternativet er dette en positiv endring, men altså ikke ut over vurderingene for konsesjonsgitt alternativ. Konsekvensgraden settes derfor lik konsesjonsgitt alternativ som blir en liten positiv endring sett i forhold til KU (0- alternativet). Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landskap Stor negativ Stor middels negativ Liten lokal positiv kons Kulturminner I vindkraftverkets planområde og influenssone er det registrert varierte kulturminner, både med tanke på alder og type. Området som helhet er forholdsvis rikt på kulturminner. Det er registrert automatisk fredete kulturminner fra steinalder, bronsealder og jernalderen. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet regnes for å være lite, men ifølge Sametinget er det potensial for ytterligere funn av samiske kulturminner i området (automatisk fredet hvis eldre enn 100 år). Ingen kulturminnelokaliteter (Askeladden) ligger innenfor gjeldende planområde. Omsøkte endringer vil derfor bare påvirke kulturminner / kulturmiljø visuelt på distanse. Det er kulturminneverdiene på sjøsiden av Roan-delen som fortsatt vil bli mest negativt påvirket. Det forutsettes av verdien knyttet til kulturminner og kulturmiljø ikke er endret (stor middels verdi). Med denne forutsetningen, og at omfanget ikke er knyttet til direkte påvirkning av kulturminner, men bare fjernvirkninger, vil ikke endringene forandre konsekvensvurderingen for kraftverket. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Kulturminner og kulturmiljø Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen Friluftsliv, turisme og reiseliv De mest populære områdene for utøvelse av friluftsaktiviteter i kommunen ligger langs kysten, hvor også de fleste hyttene og turistbedriftene er lokalisert. Fiske, jakt, fjellvandring og bærplukking er vanlig i de indre delene av kommunen og i områdene omkring det planlagte vindkraftverket. Området der Roan vindkraftverk er tenkt plassert er relativt lett tilgjengelig for friluftslivsutøvelse, selv om stigningene enkelte steder kan være bratte og noen av turstiene delvis er gjengrodd. Turismen i kommunen er hovedsakelig relatert til båtliv og havfiske. Attraksjonene knyttet til kysten vil klart være viktigst for fremtidig utvikling av turisme og reiseliv. Med et mindre antall turbiner i søndre del av Roan-delen av vindkraftverket vil dette være positivt for friluftslivet i området. Denne delen av konsesjonsområdet med nærområder har flere turstier og tilrettelagte områder for friluftsliv, og en «frigivelse» medfører at området i større grad fortsatt kan RIM-RAP november 2015 / 00 Side 12 av

34 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene oppleves og brukes som det gjør i dag. Dette er også positivt med tanke på mangelen på andre friluftsområder knyttet til innlandet for beboerne i området. Det tas utgangspunkt i at verdivurderingene for planområdet ikke er endret (middels liten verdi). Omfanget av endringene vil være knyttet til at områdene rundt Kiransfjellet ikke vil bli belastet med vindturbiner, noe som vil påvirke konsekvensgraden positivt. Dette vil samlet gi en liten reduksjon i konsekvensgraden. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Friluftsliv, turisme og reiseliv Middels liten neg. Liten middels negativ Liten positiv turområder og utsiktspunkt Biologisk mangfold Planområdet omfatter barskogskledte daler, lauvskogslier og hei og fjellområder med flere små og store vatn, samt mindre myrer og vassdrag. Ut mot kysten fins flere større bergvegger og rasmarker. Det er lite dyrket mark i utredningsområdet, og det går lite beitedyr i utmarka. Vegetasjonen i utredningsområdet kan grovt deles inn i to, fjellvegetasjon som er dominerende innenfor selve vindparken, og skogsvegetasjon som dekker store arealer i influensområdet. Myrene er hovedsakelig fattige, og rikere vegetasjon opptrer først og fremst langs fuktsig. Utredningsområdet har en fuglefauna som er typisk og representativ for kystnære fjellområder med innslag av vatn og myr i regionen. Av vannfugler finnes storlom, smålom, toppand og kvinand på egnede vatn, mens rødstilk, gluttsnipe og strandsnipe hekker langs vassdrag og på myrer. Av dagrovfugler og ugler hekker havørn, kongeørn (trolig) og hubro, fjellvåk og tårnfalk (fåtallig i Roandelen av planområdet). Havørn og kongeørn hekker i planområdet til vindparken og overføringslinja, mens hubro hekker i influensområdet nordvest for selve vindparken, tårnfalk helt i kanten av planområdet for Roan-delen i sørvest. Hønsehauk hekker trolig i skogområdene vest for Roan-delen av parken. Det er ikke kjent regulære trekkruter eller døgntrekk / næringstrekk for fugl gjennom området. Det er påvist en rekke rødlistearter innenfor utredningsområdet. Flest registreringer er gjort av rødlistete fuglearter og lav, bl.a. granfiltlav (EN) i en gammel boreal regnskog i Tostendalen og kystkantlav (EN) i gråorskog sør for Straumsvatnet. Her finnes også en av de største kjente forekomstene av gullprikklav (VU) på gråor i Norge. Verdien i det utredete området er satt til «Stor middels», og forutsettes uendret. Endringssøknaden medfører ikke endret arealbruk i områder som har stor verdi for det biologisk mangfoldet, og påvirkningen på biologisk mangfold vil ikke endres i disse områdene. Det ble i 2014 gjennomført pålagte forundersøkelser av hubro, hønsehauk, storlom, smålom og svartand på Fosen. I og like inntil Roan vindkraftverk ble det påvist/sannsynliggjort 1 hekking av smålom (LC), 2 av storlom (LC), 1 av svartand (NT), ingen hønsehauk (NT) og 2 av hubro (EN). De to hubroterritoriene ligger mot kysten fra Roan-delen, og det nærmeste ligger nær søndre del av Roandelen som i optimalisert løsning blir uten utbygging. Dette vil gi en positiv konsekvens for denne høyt prioriterte arten sett i forhold til tidligere planer, da faren for avbrutt hekking som følge av forstyrrelser samt faren for kollisjon med turbiner blir noe redusert. Omfanget av omsøkte endringer vurderes likevel ikke som så omfattende at dette totalt sett vil endre konsekvensgraden RIM-RAP november 2015 / 00 Side 13 av

35 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Biologisk mangfold Stor/middels negativ Stor/middels negativ Ingen (Svak positiv) Reindrift Konsesjonsområdet for Roan vindkraftverk ligger i Fosen reinbeitedistrikt, og det er driftsgruppe Nord som benytter områdene. Området befinner seg i kystområdene som er definert som vinterbeiter. Roan-delen av konsesjonsområdet ligger langt vest og er ikke regnet som de mest sentrale vinterbeitene, mens den østre delen (Haraheia) ligger i et mer sentralt vinterbeite med stor verdi for driftsgruppen. Området har flere markerte trekk- og drivingsleier. Verdien av områdene er beskrevet som middels for Roan-delen og stor for Haraheia-delen. I konsekvensutredningene er omfang/påvirkning av vindkraftverket i driftsfase beskrevet som middels negativ for begge delområdene. Konsekvensene er iht. dette vurdert som middels negativ for Roan-delen og stor negativ for Haraheia-delen. I den samlete reindriftsutredningen på Fosen er Roan vindkraftverk som helhet vurdert å ha middels negativ konsekvens for reindrifta. Som figur 2 og 4 viser, er det relativt store forskjeller på utredet område og konsesjonsgitt område, og noen av endringene henger sammen med tilpasninger til reindrifta gjennom hele perioden prosjektet er utviklet. Det er spesielt områdene som er fjernet på Haraheia som har positiv effekt for reindrifta, idet Haraheia er en del av et større vinterbeiteområde som er lett tilgjengelig for reindrifta. I kartet som følger endringssøknaden ligger resultatet fra de siste samarbeidsmøter og forhandlinger med reindrifta der de 5 turbinene som gjennom OED-vedtaket fra 2013 skulle fjernes er fjernet. I tillegg er det positivt for reindrifta at deler av Vesterfjellet nå ikke får turbiner, idet en viktig drivingslei kan opprettholdes. Dette vil si at tilpasningen på Haraheia er svakt positive for reindrifta, selv om dagens planområde på Haraheia fortsatt vil utgjøre en stor del av et viktig vinterbeiteområde. Tiltakene vil likevel bare delvis imøtekomme reindriftas ønsker om at hele arealreduksjonen burde vært lagt til Haraheia delen, siden Haraheia er det viktigste årstidsbeitet av de to delområdene. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Reindrift Stor + middels negativ (todelt utredning) Middels negativ Ingen (Liten positiv konsekvens) Middels negativ Støy Det er både helårsboliger i tilknytning til tettstedene og fritidsboliger som kan bli belastet av støy fra vindkraftverket. Det er områdene rundt Roan-delen som blir mest utsatt, idet det er langs kyststripa de fleste boligene og fritidsboligene ligger. Haraheia har i tillegg noen fritidsboliger inne i planområdet som blir påvirket. Tidligere beregninger av støy er gjort ut fra 3,0 MW turbiner. Med et betydelig redusert antall turbiner vil det totale støybildet endres noe, og da spesielt for enkelte områder. Nær områder som RIM-RAP november 2015 / 00 Side 14 av

36 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene nå blir uten turbiner vil støybildet endres positivt. Dette vil gjelde for områdene innerst i Skjørafjorden, rundt kysten om Kiran og videre bebyggelse inn over til innerst i Kråkfjorden. Den 3,6 MW-turbinen som skal brukes av Fosen Vind er en oppgradert versjon av 3,45 MW-turbinen og bygd på Vestas 3 MW plattform. Turbinen er helt nyutviklet med begrenset, offentlig informasjon. Vurderingen i det følgende er basert på foreløpig informasjon fra Vestas. Generelt har ny turbinteknologi gitt større turbiner og redusert støyutstråling sammenlignet med konsesjonssøknadene. Turbinen kan for begge bladlengder utstyres med blader med såkalt Serrated Trailing Edge som alene gir en støyreduksjon på 2,5-2,7 db i forhold til standard turbinblader. Utstrålt støy var på 109,4 db per turbin i konsekvensutredningen for Roan. Den nye turbinen vil ha en utstrålt støy per turbin på i underkant av 103 db. Dette vil gi redusert støyvirkning i omgivelsene, men detaljer som hvilke bygninger som havner i hvilke støysoner krever en oppdatert støyberegning. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Støy Middels - liten negativ Liten middels negativ Liten positiv konsekvens Skyggekast og refleksblink Fagutredningen konkluderte med at skyggekast ikke ville bli et problem for helårsboliger. Flere hytter og særlig ved Roan-delen ville imidlertid få skyggekast på mer enn 10 timer per år, noen til dels mye mer. Endelig konsesjonsområde reduserer skyggekastproblematikk for noen delområder. Optimalisert løsning 2015 fjerner også turbiner som vil ha betydning for bebyggelse omkring sørenden av Roan-delen. Endringene sett i forhold til gjeldende konsesjon vurderes likevel som så små og usikre uten sammenlignbare beregninger at vi ikke gir dette utslag på den samlete konsekvensvurderingen. Konsekvensen av optimalisert løsning 2015 vurderes derfor som middels/liten. (Refleksblink vurderes med dagens turbiner ikke å medføre større konsekvenser.) Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Skyggekast og refleksblink Stor negativ (Roan) Liten negativ (Haraheia) Middels/liten Ingen (Muligens en liten positiv konsekvens) Økonomi, sysselsetting og verdiskapning De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til sysselsettingseffekten i anleggsfasen, hvor det av et vindkraftverk av Roans størrelse er forventet flere hundre årsverk på nasjonal basis. Regionalt og lokalt vil behovet også utgjøre relativt mange årsverk. Bygging av vindkraftverket innebærer derfor store positive konsekvenser for samfunnsøkonomien i anleggsfasen. Det forventes videre at Roan kommune vil få økte inntekter i form av konsesjonsavgifter og naturressursskatt. For drifting av vindkraftverket på Roan vil det være behov for flere årsverk, i form av teknisk personell. Oppstrømseffekten i det lokale næringsliv kan potensielt blir større. Den positive effekten i driftsfasen er vurdert som middels stor. De sosiale, kulturelle og befolkningsmessige konsekvensene av utbyggingen vurderes som små. Omsøkte endringer vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene RIM-RAP november 2015 / 00 Side 15 av

37 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Økonomi, sysselsetting og verdiskapning Stor/middels positiv Stor/middels positiv Ingen Landbruk Landbruket er fortsatt en viktig næring i Roan, selv om antall sysselsatte har gått merkbart ned. Planområdet er benyttet til utmarksbeite for både sau og storfe. Innenfor selve planområdet er det lite skogsdrift, men atkomstveiene vil berøre områder der det drives noe skogbruk. Støy i forbindelse med transport og sprengningsarbeid kan virke forstyrrende på beitende dyr. Faren for konfrontasjon mellom dyr og anleggsarbeidene er relativt stor, på grunn av antall sau som beiter i områdene. De negative konsekvensene er i 0-alternativet vurdert som middels store. I driftsfasen vil beiting kunne foregå som før, da vindkraftverket ikke vil gjerdes inn. Atkomstveiene som bygges i forbindelse med tiltaket vil føre til bedre tilgang til området. Det vil imidlertid være en risiko for at atkomstveier medfører at beitedyr lettere trekker ned fra fjellet langs disse. Veifremføringen til vindkraftverket vil berøre noe produktiv skog, men veiene vil også kunne brukes av skogeierne for drift. Noe produktiv skog av høy bonitet vil bli berørt av nettilknytningen. Omsøkte endringer av optimalisert løsning 2015 vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landbruk Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen Drikkevannskilder Roan kommune har fem vannverk nær Roan vindkraftverk. Vindkraftverket berører nedbørfeltet til fire av disse. Av de fire berørte vannverkene har Prestvatnet/Roan vannverk et lite nedbørfelt, Straum og Nordskjør middels store mens Hofstad vannverk har et svært stort nedbørfelt. 77 % av Haraheia-delen og 23 % av Roan-delen berører nedbørfelt til drikkevann, i sum 57 % av det totale konsesjonsområdet. Prestvatnet/Roan vannverk er den desidert viktigste og mest samfunnskritiske vannforsyningen i Roan kommune. De tre andre vannverkene har et bedre skjermet inntakspunkt lenger unna utbyggingsområdet, er betraktelig mindre samfunnskritiske og kan ifølge kommunen også lettere erstattes med alternative løsninger ved utfall. Det fins i tillegg til de kommunale vannverkene også en del private grunnvannsbrønner til hus og hytter omkring konsesjonsområdet, og det antas at det også er noen private anlegg basert på uttak av overflatevann. Slike små uttak vurderes å være lite utsatt. Ved utredningstidspunktet ble det gjort vurderinger knyttet til drikkevann som konkluderte med at konsekvensen samlet ville bli liten negativ/ubetydelig. Omsøkte endringer i optimalisert løsning 2015 vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Drikkevann Liten negativ/ubetydelig Liten negativ/ubetydelig Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 16 av

38 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Forurensning, avfall og avløp Området for vindkraftverket er i dag lite forurenset, og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft. Hovedtyngden av avfall vil genereres i anleggsfasen. Det finnes godkjent mottak for alle typer avfall i regionen. I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukt fra anleggsvirksomheten. Den negative konsekvensen vurderes derfor som liten i anleggsfasen. De viktigste avfallstypene som produseres fra vindkraftverket når det er i drift, vil være forbruksavfall fra servicebygget samt spillolje og andre oljeprodukter fra vindturbindriften. Det vil være naturlig å knytte seg til den kommunale renovasjonsordningen for fjerning av forbruksavfallet fra servicebygget. Det er liten fare for forurensning fra vindkraftverket når det er satt i drift. I servicebygget vil det bli etablert godkjente interne løsninger for vannforsyning og avløpsvann. Den negative konsekvensen i driftsfasen vurderes derfor som ubetydelig. Omsøkte endringer vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Forurensning osv. Liten negativ/ubetydelig Liten negativ/ubetydelig Ingen Telenett og TV-signaler Et vindkraftverk utgjør en mekanisk installasjon som kan forstyrre radiobølger. Basestasjoner er fordelt i hele Norge, og signaler til og fra disse kan forhindres av vindturbiner. Når TV-signalet på vei fra sender til mottakerantenne må gå igjennom det arealet som beskrives av rotorbladene, kan TVmottakingen blir forstyrret hvis avstandene til TV-sender og TV-mottaker er for små. Roan vindkraftverk ble på utredningstidspunktet vurdert til ikke ha noen innflytelse på teleaktivitet i regionen, og er heller ikke vurdert til å ha noen innvirkning på TV-signalene. Konsekvensen for telenettet og TV-signalene er vurdert som ubetydelige Omsøkte endringer vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Ubetydelige Ubetydelige Ingen Forholdet til flytrafikk Ørland er den lufthavnen som ligger nærmest vindkraftverkområdet. Dette er en militær lufthavn, hvor det tidvis er meget stor øvingsaktivitet. Denne aktiviteten antas å øke i årene som kommer. Nærmeste radaranlegg er på Kopparen som er en militær radarsensor, men signalene derfra brukes av Avinor for å drive lufttrafikktjeneste på Ørland Lufthavn. Roan vindkraftverk er vurdert til ikke å ha noen negativ påvirkning på navigasjons- og kommunikasjonsanlegg eller på inn- og utflygningsprosedyrene. Vindkraftverket vil kunne ha en viss påvirkning på sekundærradarsignalet i lave flyhøyder. Dette vil likevel ikke skape problemer for avviklingen av flytrafikken. Vindkraftverket vil utgjøre en hindring for ambulanse-helikoptertrafikken RIM-RAP november 2015 / 00 Side 17 av 44 Telenett og TVsignaler -38-

39 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene som ved dårlig vær må ned i lav høyde for å nå pasienter som trenger legeassistanse. Konsekvensen for flytrafikken vurderes som liten/middels negativ. Omsøkte endringer vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Flytrafikk Liten/middels negativ Liten/middels negativ Ingen INON-områder Ved bygging av Roan vindkraftverk vil status for INON-områder endres for planområdet. Resultatet av bygging av vindkraftverket vil være at inngrepfrie områder går over til å være inngrepsnære, eller evt. endre INON-kategori. I konsekvensutredningen er denne konsekvensen vurdert til å være middels/stor negativ for INON-områdene. Omsøkte endringer vil ikke påvirke disse konsekvensvurderingene nevneverdig. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell INON-områder Middels/stor negativ Middels/stor negativ Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 18 av

40 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene 4.2 Storheia vindkraftverk Storheia vindkraftverk er omsøkt med turbiner mellom 2 og 5 MW, og et antall turbiner inntil 85. Det ble søkt om konsesjon for mellom 195 og 260 MW installert effekt. Eksempellayouter som viste utbygging med små og store turbiner ble brukt som grunnlag for konsekvensutredningene for å fange opp spennet i søknaden. Det ble utredet to arealmessige alternativer, B1 med og B2 uten fjellområdet sør for Laugadalen. B1 ble omsøkt, mens konsesjon ble gitt for området B2. Det er derfor konsekvensvurderinger knyttet til B2 som gjengis her og brukes som grunnlag for sammenligning mot optimalisert løsning Tabell 4. Oppsummerte konsekvenser av Storheia vindkraftverk. Fagutredningene er utført av Sweco Grøner, Ambio Miljørådgivning, Asplan Viak, Statkraft, Sinus, Kjeller Vindteknikk, Multiconsult og Ask Rådgivning i Fagtema Landskap og skyggekast Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv Konsesjon (0-alternativet) Middels negativ (2,3 MW) Stor/middels negativ (5 MW) Omsøkt endring av effekt og turbinstørrelse Middels/stor negativ konsekvens Forskjell Liten negativ Liten negativ Ingen Liten/middels negativ for små turbiner, middels/liten negativ for store turbiner Middels/liten negativ Turisme og reiseliv Liten/middels negativ Liten/middels negativ Ingen Naturmiljø og Ingen biologisk mangfold Støy 3 bygg i rød sone, 11 i gul sone (skiller ikke bolig/fritidsbolig) Liten negativ Stor negativ Liten/ubetydelig Stor negativ (skyldes primært INON) Ingen helårsboliger innenfor gul sone (Innenfor spenn angitt i omsøkt konsesjon) (Innenfor spenn angitt i omsøkt konsesjon) Ingen Støy 3 bygg i rød sone, 11 i gul sone Mindre støy per turbin, men flere turbiner Usikkert Ising Skyggekast Sannsynligheten for personskader er så liten at den kan neglisjeres. 5-6 hytter over grenseverdi, ingen helårsboliger (Uendret, parametre for iskast innenfor grunnlag i KU) Grenseverdi mot helårsboliger fortsatt ivaretatt Ingen Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 19 av 44 Liten negativ for planteliv Stor negativ for fugleliv Liten/ubetydelig negativ for annen fauna Stor negativ for verneinteresser og INONområder -40-

41 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Forurensning og avfall Jordbruk og skogbruk Annen arealbruk og naturressurser Ingen til liten negativ konsekvens Liten negativ til ingen konsekvens for små turbiner Ingen/liten negativ for store Ingen kjente drivverdige geologiske forekomster. Forsvaret middels konflikt. Potensiell konflikt store turbiner og jagerflyøvinger. Potensiell konflikt radardekning. Luftfartshinder. Ingen til liten negativ konsekvens Liten negativ til ingen konsekvens Uendret/endringer håndteres innenfor allerede inngåtte avtaler Ingen Ingen Ingen Reindrift Stor/middels negativ Stor/middels negativ Ingen (men noe større direkte arealbeslag) Figurene 5 og 6 under viser endringer i plassering av turbiner og internveinett fra konsesjon fra 2014 og til optimalisert løsning Figur 5. Storheia vindkraftverk, utbyggingsplan etter konsesjonsvedtak i RIM-RAP november 2015 / 00 Side 20 av

42 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Figur 6. Storheia vindkraftverk, optimalisert løsning Ny omsøkt total installert effekt økes med 68 MW fra konsesjonsgitt løsning. Sett i forhold til endringssøknad fra mars 2015 økes installert effekt med 39 MW (fra 249 til 288). Installert effekt i hver vindturbin endres tilsvarende fra intervallet 2,3-4,5 (konsesjonsgitt) til 3,6, med 3,45 som verdi i endringssøknaden fra mars Antall turbiner har med økt installert effekt økt til 80 turbiner, noe som er 8 turbiner flere enn i endringssøknaden fra Også i forhold til gjeldende konsesjon der søknad som ligger til grunn for konsesjonen viser et intervall på ligger på turbiner. Rotordiameter (117 m) og navhøyde (87 m) ligger innenfor intervallene til gjeldende søknad (rotordiameter m og navhøyde m). Tabell 5. Nøkkeltall for Storheia vindkraftverk. Storheia vindkraftverk Eksempellayout konsesjonssøknad Endringssøknad av 27. mars 2015 Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner stk. 72 stk. 80 stk. Navhøyde m 87 m 87 m Rotordiameter m 117 m 117 m Installert effekt per vindturbin 2,3-4,5 MW 3,45 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 220 MW 249 MW 288 MW Når det gjelder endringene som ligger i endringssøknaden av desember 2015, vil størrelsen av turbinene (rotordiameter og navhøyde), ikke kunne påvirke konsekvensene for de ulike tema i konsekvensutredningen idet størrelsene ligger innenfor intervallene som konsekvensutredning og konsesjon bygger på. For Storheia vindkraftverk vil det derfor være økningen i turbinantall, arealutnyttelse og konkrete plasseringer av turbinene som vil kunne påvirke konsekvensene for de ulike temaene, og det er dette som ligger til grunn for vurderingene under RIM-RAP november 2015 / 00 Side 21 av

43 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Landskap Utredningen fra 2008 tar for seg utbygging med enten 2,3 MW eller 5 MW turbiner. Utreder skriver at en slik økning i turbinstørrelse vil bety relativt lite for synligheten i det storkuperte terrenget i Åfjord, men vurderer på bakgrunn av visualiseringene at 5 MW turbiner har mer omfattende landskapsvirkninger. 2,3 MW-alternativet med 71 turbiner ble derfor vurdert å ha middels negativ konsekvens, 5 MW-alternativet med 50 turbiner stor/middels negativ konsekvens. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 innebærer en turbinstørrelse mellom de utredete størrelsene, en økt installert effekt og 80 turbiner. Dette er flere enn det som ligger til grunn for landskapsutredningen, men innenfor samme areal. Det større antallet kan gi vindkraftverket økt synlighet. På den annen siden kan økt tetthet også gi inntrykk av mer sammenheng i området, slik at den enkelte turbin framstår mindre dominerende enn ved en mer spredt utbygging. Det er ikke laget visualiseringer som kan brukes til sammenligning. En rimelighetsbetraktning med landskapsutredningen lagt til grunn tilsier en konsekvens på enten middels/stor negativ eller stor/middels negativ. Som kartet som følger ny endringssøknad viser, er området helt vest i planområdet (Sandtjønnaksla) planlagt uten turbiner. Også toppen sørvest for Trolldalen og den helt nordre delen av planområdet vil bli uten turbiner. Dette vil være positivt med tanke på innsyn opp mot selve platået på Storheia. Fortettingen skjer inne i selve planområdet, og da spesielt i aksen mellom Stornova over på Storheia og ut mot Finsetsætra. Dette vil selvfølgelig prege landskapsopplevelsen innenfor planområdet, uten at endringene vil oppleves som dramatiske. Uberørtheten i landskapet har ved åpningen av landskapet til dette formålet blitt endret, noe som i mindre grad blir påvirket om det er 50 eller 80 turbiner innenfor planområdet. På denne bakgrunn vurderes landskapseffekten av optimalisert utbyggingsløsning 2015 til middels/stor negativ. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landskap Middels negativ (små turbiner) Middels/stor negativ Innenfor spennet i utredning/konsesjon Stor/middels negativ (store turbiner) Kulturminner og kulturmiljø Samlet konsekvens for begge utredete utbyggingsalternativer ble vurdert til liten negativ konsekvens. Det er ingen automatisk fredete kulturminner innenfor konsesjonsområdet, men flere kulturmiljø med freda kulturminner i det visuelle influensområdet. Det er gjennomført 9-undersøkelser i 2008 av Sør-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med Sametinget. Undersøkelsesplikten er oppfylt uten at det ble gjort nye funn. Innenfor planområdet har fagutreder avgrenset et kulturmiljø rundt Grovlivatnet. Her er et kulturmiljø med nyere tids kulturminner i form av tufter etter fire gamle seteranlegg. Optimalisert løsning 2015 viser at det vil bli mindre internveier innenfor dette området, men antall turbiner innenfor vil være det samme. Dette kulturmiljøet vil derfor ikke bli ytterligere negativt påvirket. Optimalisert løsning 2015 for turbiner vurderes ikke å ha større visuell effekt på kulturmiljøene i influensområdet rundt vindkraftverket enn 4,5 MW-alternativet. Konsekvensen for kulturminner og kulturmiljø blir etter dette den samme, liten negativ konsekvens RIM-RAP november 2015 / 00 Side 22 av

44 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Kulturminner og kulturmiljø Liten negativ Liten negativ Ingen Friluftsliv Fagutredningen for friluftsliv angir konsekvensene for friluftslivet som liten/middels negativ i anleggsfase. For driftsfase angis konsekvensen for friluftslivet både innafor og utafor konsesjonsområdet som liten/middels negativ for små turbiner og middels/liten negativ for store. Sandtjønnaksla er definert som et attraktivt turmål fra områdene vest for planområdet. Det vil derfor være positivt for friluftslivet at turbinene her fjernes. Optimalisert løsning 2015 vil ikke påvirke muligheten til å kunne utøve friluftsliv for øvrig innenfor planområdet og i nærområdene ytterligere negativt, og de visuelle virkningene antas å ligge innenfor spennet i fagutredningen. Optimalisert løsning vurderes derfor å ha middels/liten negativ konsekvens for friluftslivet. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Friluftsliv Liten/middels negativ (små turbiner) Liten middels negativ Innenfor spennet i utredning/konsesjon Middels/liten negativ (store turbiner) Turisme og reiseliv Fagutredningen vurderer både alternativet med små turbiner og store turbiner i driftsfasen å gi liten/middels negativ konsekvens, men noe mer negativt for store turbiner. Optimalisert løsning 2015 er ikke visualisert fra de viktigste reiselivsområdene Hurtigruta og området Stordalselva/Steinkarsbukta. Med bakgrunn i kartene antas det at synligheten og dermed omfang og konsekvens for turisme og reiseliv ikke går ut over fagutredningens vurderinger for alternativet med store turbiner. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Turisme og reiseliv Liten/middels negativ Liten/middels negativ Ingen Naturmiljø og biologisk mangfold Fagutredningen for naturmiljø og biologisk mangfold vurderte konsekvensene av selve vindkraftverket, uten atkomstvei og nettilknytning, til: liten negativ konsekvens i anleggs- og driftsfase for naturtyper, flora og vegetasjon stor til middels negativ konsekvens i anleggs- og driftsfase for fugl liten negativ i anleggsfase og ubetydelig til liten negativ i driftsfase for annen fauna RIM-RAP november 2015 / 00 Side 23 av

45 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene stor negativ konsekvens i anleggs- og driftsfase for verneinteresser og INON-områder Avgrensning B2 (det som ble konsesjonsgitt) med store turbiner ble vurdert som det mest foretrukne utredningsalternativet med tanke på naturmiljøet. En reduksjon i planområdets størrelse ble vurdert å være viktigere for naturmiljøet enn en reduksjon i antallet turbiner. Optimalisert løsning 2015 for turbiner medfører en fjerning av turbiner fra Sandtjønnaksla. Dette gir større avstand til en forekomst av naturtypen kystgranskog av stor verdi. Avstanden til naturreservatet Hildremsvatnet er også økt for flere turbiner. Reservatet ble utvidet den 12. desember 2014, like utenfor konsesjonsområdet. Hildremsvatnet naturreservat er et barskogsvernreservat, primært vernet på grunn av naturskog med kystgranskog med lavflora og innslag av rikere vegetasjonstyper og plantearter. Vindkraftverket oppe på fjellet vil ikke påvirke disse verdiene og vil også ha liten betydning for vilt i reservatet, jamfør tilleggsutredning om konsekvenser for naturreservatet. For naturtyper, flora og vegetasjon vurderes konsekvensene fortsatt som liten negativ. Fagutredningens vurdering til stor/middels negativ konsekvens for fugl bygger på kjente hekkeplasser for smålom (LC) og hubro (EN) innenfor konsesjonsområdet, og hekkeplasser for fjellvåk (LC, ansvarsart) og havørn (LC, ansvarsart) nær konsesjonsområdet. Hvorvidt den gamle hekkeplassen for hubro i konsesjonsområdet var i bruk på utredningstidspunktet var ikke kjent, og de senere forundersøkelsene i 2014 har heller ikke kunnet bidra med noen ny informasjon om denne lokaliteten. Forundersøkelsene fant en sannsynlig hekking av smålom i Lomtjønna øst for Grovlivatnet, ellers ingen hekkeindikasjoner for storlom eller svartand i området. I konsesjonen for Storheia er det stilt vilkår om en buffersone på 800 m til den mulige hubrolokaliteten, noe som er ivaretatt i optimalisert løsning. Fagutredningen er som tidligere nevnt basert på et spenn i størrelser og antall turbiner. Med samme usikkerhet omkring hubrolokaliteten som tidligere er det rimelig å beholde vurderingen av stor/middels negativ konsekvens for fugl for optimalisert løsning. Fagutredningens vurderinger omkring annen fauna er i hovedsak knyttet til hjortevilt. Optimalisert løsning 2015 forventes ikke å ha virkninger for hjortevilt ut over de som følger av spennet i utbyggingsalternativer lagt til grunn for fagutredningen. Fagutredningens vurdering knyttet til INON og verneområder er slått sammen, men synes i stor grad å ligge på vurderingen knyttet til INON. Her er det ingen forskjell fra tidligere. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Naturmiljø og biologisk mangfold Liten negativ planteliv. Stor negativ fugleliv. Liten/ubetydelig negativ annen fauna. Stor negativ verneinteresser og INON. Liten negativ Stor negativ Liten/ubetydelig Stor negativ Ingen Ising Maksimal sikkerhetsavstand for iskast kan iht. fagutredningen anslås med formelen: Maksimal kasteavstand = 1,5 ganger (diameter + høyde). I konsekvensutredninger og konsesjonssøknad ble det som omtalt over brukt både mindre og større turbiner enn optimalisert løsning Maksimal kasteavstand for optimalisert løsning ligger dermed innenfor fagutreders grunnlag som ga konklusjonen at sannsynligheten for personskader som følge av isavkast er så liten at den kan RIM-RAP november 2015 / 00 Side 24 av

46 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene neglisjeres. Av tilleggsutredning om ising framgår det at isdannelse på vingene kan forventes ca. 6% av tida på Storheia, noe som karakteriseres som moderat ising. Det tilsvarer 1% sannsynlighet for at en flate på 1 m 2 beliggende 50 m fra turbinen skal treffes i løpet av ett år. Det anbefales skilting om fare for isnedfall og egne sikkerhetsrutiner for de som arbeider i vindparken (som er de med størst sannsynlighet for å bli truffet). Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Ising Sannsynligheten for personskader er så liten at den kan neglisjeres (Uendret, parametre for iskast innenfor grunnlag i KU) Ingen Skyggekast Fagutredningen la i mangel av norske retningslinjer til grunn tyske retningslinjer med en grenseverdi på 30 timer maksimalt teoretisk skyggekast. Bebyggelsen i influensområdet, ut til ca. 3 km, er i hovedsak konsentrert i Austdalen og ned mot fjorden, altså øst og nord for vindkraftverket. 5-6 hytter lå over den tyske grenseverdien, ingen helårsboliger. Utreder kommenterer at støygrensene i praksis forventes å forhindre etablering av ny bebyggelse i de områdene hvor skyggekast forekommer i vesentlig grad. Det må forventes en reduksjon i bruken av de hyttene som er jevnlig i bruk og blir mest berørt av skyggekast. Skyggekast vurderes i fagutredningen ikke å være en kritisk faktor for bruk av et område til turformål eller lignende, støy og visuell dominans vil her være av langt større betydning. Avbøtende tiltak for skyggekast kan være skjerming av vinduer, terrasser og lignende, evt. flytting av turbiner eller tidsstyring som stopper turbiner i kritiske perioder. NVE har i veileder for skyggekast gitt anbefalte grenseverdier for skyggekast i Norge. Disse er satt til faktisk skyggekast inntil 8 timer per år eller teoretisk skyggekast inntil 30 timer per år. Dette samsvarer med grenseverdiene lagt til grunn for Storheia i Optimalisert løsning 2015 innebærer et større antall turbiner enn det som er brukt i beregningene. Utbygger har imidlertid i detaljprosjekteringen gjennomført nye beregninger i februar 2015 av skyggekast for å sikre at norske krav er ivaretatt for boliger. Selv om det i ettertid er gjort endringer lenger inne på platået, legges det til grunn at turbiner og dermed skyggekast nær boligene i nord ikke er endret. Konsekvensen av skyggekast blir etter dette uendret. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Skyggekast 5-6 hytter over grenseverdi, ingen boliger Grenseverdi mot boliger fortsatt ivaretatt Ingen Forurensning og avfall Vindkraftverkets eventuelle globale forurensningseffekt ved å produsere ren, fornybar energi omtales ikke nærmere her. I et mer lokalt perspektiv utgjør utbyggingen en veldig liten trussel for forurensning av omkringliggende områder. Mest kritisk er faren for akutt forurensning av drikkevannskilden Grovlivatnet (reservevannkilde). Avfall forutsettes håndtert etter gjeldende regelverk. Basert på faren for lokal forurensning samt generering av avfall kan store turbiner anses RIM-RAP november 2015 / 00 Side 25 av

47 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene som bedre enn små. Fagutreder vurderer vindkraftverket til å ha ingen/liten negativ konsekvens med tanke på forurensning og avfall. Optimalisert løsning 2015 vil med et økt antall turbiner medføre en noe større forurensningsfare enn alternativene som er lagt til grunn for fagutredningen. Dette vurderes likevel som marginale forskjeller, jamfør at fagutredningen heller ikke skiller mellom 70 og 50 turbiner. Konsekvensen for forurensning og avfall vurderes derfor som uendret. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Forurensning og avfall Ingen/liten negativ Ingen/liten negativ Ingen Jordbruk og skogbruk Fagutredningen viser til at fjellområdene på Storheia til tross for stedvis godt fjellbeite ikke er i bruk til systematisk beiting av husdyr (rein omtales separat). Et alternativ med mange mindre turbiner vurderes til liten negativ/ingen konsekvens for landbruket, mens alternativet med større turbiner på grunn av mindre arealbeslag av potensielt fjellbeite vurderes til ingen/liten negativ konsekvens. Optimalisert løsning 2015 innebærer et stort antall turbiner og dermed et arealbeslag større enn alternativet med mange små turbiner i fagutredningen. Økt mulighet for å ta i bruk området til beite når det blir atkomstvei opp er ikke trukket fram i fagutredningen, ei heller økt mulighet for grunneierne til å ta ut skog ved Grovlivatnet. Optimalisert løsning 2015 vurderes med en konservativ tilnærming til å ha liten negativ til ingen konsekvens for landbruket. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Jordbruk og skogbruk Liten negativ/ingen (små turbiner) Liten negativ/ingen Ingen Ingen/liten negativ (store turbiner) Annen arealbruk og naturressurser Fagutredningen tar for seg berggrunn, Forsvaret og luftfart (Avinor). Området berører ingen kjente drivverdige forekomster av geologisk eller kvartærgeologisk art. Forsvaret har plassert vindparken i konfliktkategori C, middels konflikt. Forholdet til luftfart er mer sammensatt. Vindkraftverket vil ikke påvirke navigasjons- eller kommunikasjonsanlegg i området. Når det gjelder militær øvingsflytrafikk i lav høyde vil store turbiner på de høyeste toppene kunne gi utilstrekkelig hinderklaring etter dagens definerte flybare høyder. Radardekningen i området, også den sivile, kommer fra militære Kopparen radar som ligger 21 km unna. Avinor vurderte ved konsesjonstidspunktet dette slik at deler av luftrommet over vindkraftverket ville få utilstrekkelig radardekning inklusive transponder-signaler som følge av vindkraftverket. I konsesjonen for Storheia ble det stilt vilkår om å avklare forholdet til militær og sivil luftfart herunder radarfunksjonaliteten i området. Det er inngått avtaler med Forsvaret om å avbøte nødvendige tiltak i radaren, og Luftfartstilsynet har bekreftet at de ikke vil stille spesielle krav til Storheia vindkraftverk så lenge det er inngått en avtale med Forsvaret. Det kan dermed legges til grunn her at konsekvensene for dette temaet er uendret RIM-RAP november 2015 / 00 Side 26 av

48 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Annen arealbruk og naturressurser Ingen kjente drivverdige geologiske forekomster. Forsvaret middels konflikt. Potensiell konflikt store turbiner og jagerflyøvinger. Potensiell konflikt radardekning. Luftfartshinder. Uendret/endringer håndteres innenfor allerede inngåtte avtaler Ingen Støy I fagrapporten utarbeidet av SINUS AS datert ble det benyttet to typer turbiner på henholdsvis 2,3 MW og 3 MW som den gang var de mest støyende, for å gi et «worst case» scenario. 3 MW turbinen ble valgt da det ikke forelå støydata for 4,5 MW turbin som lå til grunn for konsesjonssøknaden. Oppgitt støyutstråling per turbin var for 2,3 MW på 107 db og for 3 MW på 109,4 db. Tårnhøyde var på henholdsvis 80 m og 120 m. 3 bygninger havnet etter dette i rød støysone og 11 bygninger (2 av disse i konsesjonsområdet) havnet i gul støysone. Utredningen skiller ikke på fritidsbolig og bolig. Den 3,6 MW-turbinen som nå skal brukes av Fosen Vind er en oppgradert versjon av 3,45 MWturbinen og bygd på Vestas 3 MW plattform. Turbinen er helt nyutviklet med begrenset, offentlig informasjon. Vurderingen her er basert på foreløpig informasjon fra Vestas. Generelt har ny turbinteknologi gitt større turbiner og redusert støyutstråling sammenlignet med konsesjonssøknadene. Turbinen kan for begge bladlengder utstyres med blader med såkalt Serrated Trailing Edge som alene gir en støyreduksjon på 2,5-2,7 db i forhold til standard turbinblader. Utstrålt støy var på 109,4 db per turbin i konsekvensutredningen for Storheia. Den nye turbinen vil ha en utstrålt støy per turbin på i underkant av 103 db. Bidraget per turbin vil dermed være redusert sammenlignet med konsesjonsgitte løsninger, men dette motvirkes av et økt antall turbiner. Hvilken sumeffekt dette vil ha for støy utenfor bygninger i omgivelsene må avklares i støyberegninger. Utbygger har i februar 2015 utført nye støyberegninger basert på et utlegg som for turbiner nær boliger er svært likt optimalisert løsning. Beregningene er basert på Nord2000-metode som er strengere enn den som tidligere har vært benyttet, og turbinplasseringen oppfyller dagens krav til utendørs støy for helårsboliger. Det legges her til grunn at denne støyberegningen er dekkende for helårsboliger også for optimalisert løsning. Det blir da ingen økt negativ konsekvens av støy sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Støy 3 bygg i rød sone, 11 i gul sone (skiller ikke bolig/fritidsbolig) Ingen helårsboliger innenfor gul sone Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 27 av

49 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Reindrift Storheia er beiteområder for Fosen reinbeitedistrikt driftsgruppe sør, og selve planområdet utgjør et viktig del av et større kjerne-vinterbeitområde (vinterbeite I). Hensynet til reindrifta var en hovedgrunn til at konsesjonsområdet for Storheia er redusert mot sør (Torsengdalen) sammenlignet med konsesjonssøknaden. Fagutredningen for reindrift på Fosen fra 2008 skiller ikke på utbygging med stor eller liten turbin, men på utbygging med og uten arealene sør for Torsengdalen. Konsesjonsgitt areal ble vurdert til liten negativ konsekvens i anleggsfasen og stor/middels negativ i driftsfasen, forutsatt atkomstvei øst (slik det ble konsesjonsgitt). Generelt mener fagutreder at konsekvensen for reindrifta vil bli mindre desto lengre nord i konsesjonsområdet man presser utbyggingen. Optimalisert løsning 2015 vil innebære et noe større direkte arealtap, men forstyrrelseseffekten på rein antas ikke å bli vesentlig endret bl.a. siden antallet ikke avviker mye fra alternativet med små turbiner. Konsekvensen for reindrift vurderes fortsatt som stor/middels negativ. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Reindrift Stor/middels negativ Stor/middels negativ Ingen (men noe større direkte arealbeslag) RIM-RAP november 2015 / 00 Side 28 av

50 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene 4.3 Kvenndalsfjellet Kvenndalsfjellet vindkraftverk er konsekvensutredet i 2006, og det er det samme arealet som er utredet som ligger til grunn for endelig konsesjon fra alternativet er derfor konsesjonsgitt planområde med teknisk plan. Tabell 6. Oppsummerte miljøkonsekvenser for Kvenndalsfjellet vindkraftverk. Konsekvenser er utredet av Inter Pares, Sweco Grøner, Miljøfaglig utredning, Kjeller Vindteknikk, Ambio, Multiconsult og Statkraft. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring av effekt og turbinstørrelse Forskjell Landskap Ikke konkretisert Mindre negativt Liten positiv konsekvens Kulturminner Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen/liten negativ og kulturmiljø Friluftsliv, Liten negativ/ingen Liten negativ/ingen Ingen turisme og reiseliv Biologisk Middels negativ Middels negativ Ingen/liten positiv mangfold Reindrift Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen (liten positiv) Støy 6 fritidsboliger ingen boliger med støy over grenseverdiene Trolig mindre støy, men detaljer for bygg krever ny støyberegning Skyggekast og Ubetydelig Ubetydelig Ingen refleksblink Landbruk Liten negativ/ingen Liten negativ/ingen Ingen Forurensning Liten negativ/ingen Liten negativ/ingen Ingen og avfall INON Negativ konsekvens Negativ konsekvens på samme nivå Ingen Liten positiv Utviklingen av Kvenndalsfjellet vindkraftverk Figur 7 og 8 under viser kart for hhv. konsesjonsgitt løsning med store turbiner og optimalisert løsning 2015, tilsvarende alternativ 0 og 1 i denne miljøvurderingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 29 av

51 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Figur 7. Kvenndalsfjellet vindkraftverk, konsesjonsgitt løsning eksempelutlegg store turbiner. Figur 8. Kvenndalsfjellet vindkraftverk, endringssøknad desember Som Tabell 7 viser, ligger alle de tekniske verdiene i endringssøknaden knyttet til antall turbiner, navhøyde, rotordiameter og installert effekt innenfor intervallene for disse verdiene som følger RIM-RAP november 2015 / 00 Side 30 av

52 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene konsesjonsvedtaket av For total installert effekt legger optimalisert løsning opp til en reduksjon fra 120 MW til 100,8 MW. Tabell 7. Nøkkeltall for Kvenndalsfjellet vindkraftverk. Kvenndalsfjellet vindkraftverk Eksempellayout konsesjonssøknad Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner stk. 28 stk. Navhøyde m 87 m Rotordiameter m 117 m Installert effekt per vindturbin 2-5 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 120 MW 100,8 MW Når det gjelder endringene som ligger i endringssøknaden av desember 2015, vil størrelsen av turbinene (rotordiameter og navhøyde), ikke kunne påvirke konsekvensene for de ulike tema i konsekvensutredningen idet størrelsene ligger innenfor intervallene som konsekvensutredning og konsesjon bygger på. For Kvenndalsfjellet vindkraftverk vil det derfor bare være arealutnyttelsen og konkrete plasseringer av turbinene som vil kunne påvirke konsekvensene for de ulike temaene, og det er dette forholdet som ligger til grunn for vurderingene under Landskap Det er markerte landskapsforskjeller fra indre til ytre deler av Åfjord. De indre områdene er lune og skjermet mot vær og vind slik at det meste av utmarka er skogkledd. Ytre deler av Åfjord har en langt mer karrig natur. Kvenndalsfjellet utgjør den sentrale delen av fjellmassivet som danner skillet mellom indre og ytre Åfjord. Fjellområdet er kupert, og danner runde fjellkoller som særlig ut mot kysten har en formmessig egenart karakteristisk for kystfjellrekka i Åfjord. Planområdet har ingen spesielt viktige landskapskvaliteter utover inntrykket av å være uberørt. For å få innsyn til store deler av Kvenndalsfjellet vindpark må man befinne seg på relativt lang avstand. Fra de ytre områdene i den nordlige delen av influensområdet, slik som Harsvika, Linesøya og Herfjorden, vil det bli åpent innsyn til vindparken. På grunn av avstanden vil ikke inntrykket bli spesielt påtrengende. Fra områdene sør for Skråfjorden, på sørsida av vindparken, vil vindparken være et markant og godt synlig innslag i landskapet. Virkningen avtar med økende avstand. Det meste av bebyggelsen tett innpå anlegget vil få begrenset innsyn til vindturbinene på grunn av lokal topografi og vegetasjon. Mest berørt blir Bjørkan på nordsiden av Kvenndalsfjellet. Bjørkan ligger relativt tett inntil (om lag 1 2 km) vindturbinene på Vardheia og Ellevstaden. Helhetsinntrykket av vindparken forandrer seg lite om man velger 2 MW eller 5 MW vindturbiner, men enkelte steder tett inntil vindparken vil bli mer visuelt berørt dersom det velges 5 MW turbiner framfor 2 MW turbiner. Konsekvensutredningene konkretiserer ingen konsekvensverdier iht. håndbok V712. Forskjellen mellom 0-alternativet og endringssøknaden er hovedsakelig at det ikke lenger planlegges turbiner og internveier i det østre området rundt Litllivatnet. Dette vil ha positiv effekt med tanke på innsyn fra FV 72 langs Grytfjorden. Hele planområdet vil med dette tiltaket oppfattes som mindre i utstrekning, og endringen vil derfor påvirke landskapet positivt sammenlignet med 0-alternativet. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landskap Ikke konkretisert Mindre negativt Liten positiv konsekvens RIM-RAP november 2015 / 00 Side 31 av

53 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Kulturminner og kulturlandskap I forbindelse med konsekvensutredningen ble det i influensområdet for Kvenndalsfjellet vindpark registrert 23 lokaliteter med særskilte kulturverdier. Fem av disse er kulturminner og 18 er kulturmiljøer. I planområdet for vindparken var det da ikke registrert noen kjente automatisk fredete, samiske eller nyere tids kulturminner. I Bekkadalen skal det ligge en heller og en dyregrav, men den nøyaktige plasseringen av disse er usikker. Området mellom Kvenndalsfjellet og Skråfjorden vurderes som et samisk kulturmiljø. Utover dette var det ingen registrerte verdifulle kulturmiljøer innenfor planavgrensningen for vindparken. Verdien av utredningsområdet er ikke konkretisert i konsekvensutredningen. Ut fra beskrivelsen kan det antas at verdien for planområdet er vurdert til middels, så lenge det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Når ny optimalisert løsning skal vurderes opp mot konsesjonsgitt, må verdien av området settes noe høyere idet det nå foreligger kunnskap om to automatisk fredete kulturminner inne i konsesjonsområdet ved Bjønnhauet. Dette er trolig samiske kulturminner, og de ble registrert første gang under 9-undersøkelsene. Ut i fra datidens kunnskap ble Kvenndalsfjellet vindkraftverk i fagutredningen vurdert til å ikke ville medføre direkte konsekvenser for noen kulturminner eller kulturmiljø. Kvenndalsfjellet vindkraftverk er planlagt i et landskap som har verdi som samisk kulturlandskap. Det samiske kulturlandskapet vurderes som rimelig robust i forhold til en utbygging av et vindkraftverk slik at konsekvensgraden vurderes som noe under middels. Ny optimalisert løsning i endringssøknaden vil ikke påvirke de nylig påviste samiske kulturminnene i konsesjonsområdet direkte (noe heller ikke utbyggingsløsningen i gjeldende konsesjon gjør), og konsekvensene blir derfor tilnærmet de samme selv om verdien av området er noe høyere. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Kulturminner og kulturmiljøer Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen/liten negativ Friluftsliv og reiseliv Influensområdet har klare opplevelseskvaliteter, og verdien i friluftslivs- og reiselivssammenheng er vurdert som høyere enn middels både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Terrenget innenfor planområdet er relativt tungt tilgjengelig og ikke tilrettelagt i form av skilting / merking eller et etablert stinett. Rettighetene til jakt og fiske er i mindre grad tilrettelagt for allmennheten gjennom kortordninger enn det som er vanlig. Det er særlig kvalitetene knyttet til verdiene i influensområdet som gir regionen stor verdi for friluftslivet. Dette er kvaliteter som laksefisket i Stordalselva og Norddalselva, de sjøbaserte aktivitetene og kulturelle innslaget som bl.a. fornminnefeltet på Dragseidet, Harbakhula, åfjordbåten og laksetrappa i Støvelfossen. Selve planområdet er lite brukt, og det finnes alternative områder innenfor rimelig avstand som er like gode eller bedre for utøvelsen av friluftslivsaktiviteter. De berørte friluftslivs- og reiselivsinteressene befinner seg nærmest utelukkende utenfor planområdet til vindparken RIM-RAP november 2015 / 00 Side 32 av

54 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Det oppfattes slik at planområdet har liten verdi for friluftsliv og reiseliv. Omfanget av bruken til friluftsliv er lite og konsekvensene av vindkraftverket blir derfor tilsvarende små. Ny optimal utbyggingsløsning vil ikke endre på dette bildet. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Friluftsliv og reiseliv Liten/ingen negativ Liten/ingen negativ Ingen Naturmiljø Geologien i planområdet er stort sett fattig, med unntak av områdene lengst øst der det kommer inn rikere glimmerskifer. Dette gjenspeiles også i vegetasjonen. Klimaet er fuktig og tydelig preget av den kystnære beliggenheten. Vegetasjonen preges derfor av et visst innslag av fuktighetskrevende, oseaniske arter. Oppe på fjellet er det mest fattige rabbe- og lesidesamfunn, mens skogsområdene rundt Kvenndalsfjellet har varierende rikhet. Lokalt finnes mer kravfulle vegetasjonstyper med varmekjær lauvskog, rikmyrer og rike rasmark- og engsamfunn. Det er funnet ni rødlistearter (en karplante, en lav- og sju sopparter). Innenfor utredningsområdet ble det registrert 11 spesielt verdifulle naturtyper og punktforekomster. Fuglefaunaen i planområdet er representativ for kystnære fjellområder med innslag av tjern og myrer i Trøndelag. Storlom har faste hekkeplasser i vannene øst i utredningsområdet. I tillegg forekommer kjente havørnreir både øst og vest for planområdet. Sør for vindparken er det observert både fjellvåk og hubro. Det er ikke kjent viktige trekkruter gjennom vindparken. Det ble gjennomført pålagte forundersøkelser for hubro, hønsehauk, smålom, storlom og svartand også i områdene omkring Kvenndalsfjellet i Det ble påvist 4 sannsynlige hekkinger av storlom like øst for konsesjonsområdet, ingen smålom. Det hekker hubro på kystsida og hønsehauk på innersida, men i såpass avstand at utbyggingen ikke ligger innenfor forstyrrelsessoner/ skjermingssoner omkring disse hekkelokalitetene. Det er ikke kjent hekkeforekomster av svartand i eller nær Kvenndalsfjellet, hovedforekomsten på Fosen ligger noen km mot nordøst. For vindkraftverket angir konsekvensutredningene middels negative konsekvenser. For ny optimalisert løsning vil endringen ligge i at turbiner og veier tas ut av det østre området rundt Litllivatnet, der det er et viltområde av middels verdi som nå ikke blir berørt med forstyrrelser i anleggsperioden og ferdsel knyttet til drift. Se kartutsnitt i figuren under. Endringen vil redusere forstyrrelse for storlom. Endringen vurderes likevel ikke som så stor at det vil gi reduksjon i konsekvensgrad RIM-RAP november 2015 / 00 Side 33 av

55 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Figur 9. Utsnitt av kart fra utkast til MTA for Kvenndalsfjellet før ny utbyggingsløsning forelå. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Naturmiljø Middels negativ Middels negativ Ingen/liten positiv Reindrift Fosen reinbeitedistrikt ved driftsgruppe Nord har beiterettighetene på Kvenndalsfjellet. Kvenndalsfjellet ligger i det sørvestre hjørnet av områdene som benyttes som tidlig vinterbeite. De vestre vinterbeiteområdene benyttes ikke hvert år, men i år med mye is i de østre områdene øker verdien av de vestre. Verdien av området er vurdert til å være middels, og det forutsettes at denne verdien ikke er endret. Ut fra omfanget av anleggsaktivitet, barriereeffekter og direkte arealbeslag er omfanget vurdert til å være stort til middels. I konsekvensutredningen som følger gjeldende konsesjon (0-alternativet), er konsekvensene av anleggsarbeidet på Kvenndalsfjellet vurdert ut fra om de finner sted i perioder da reinen er i området eller ikke. Avhengig av vinterforholdene det aktuelle år, er konsekvensgraden vurdert slik at den kan variere fra ubetydelig til middels negativ. Kvenndalsfjellet vindpark ligger i ytterkant av vinterbeiteområdene for Nord-Fosen driftsgruppe og vil derfor ikke medføre noen barriereeffekt for vandringer til andre beiteområder. Konsekvensutredningen legger vekt på effekten av redusert vinterbeiteareal som følge av direkte, varige arealbeslag og indirekte arealbeslag (som kan medføre dårligere kondisjon og vekst i flokken), samt driftsulemper i form av økt behov for transport av rein til andre verdifulle områder som viktige. I tillegg kan det medføre økt arbeidsmengde på grunn av beiting på innmark. Konsekvensen av vindkraftverket i driftsfase er vurdert som middels negativ. Med utgangspunkt i vurderingene som ligger til grunn for 0-alternativet, vil ny optimalisert utbyggingsløsning som vist i endringssøknaden gi marginale endringer for reindrift. Arealet som ikke skal bygges ut mot øst vil frigi noe indirekte arealbeslag, og på riktig side mot de sentrale vinterbeiteområdene. Dette vil være en liten positiv endring, men vi velger her en konservativ RIM-RAP november 2015 / 00 Side 34 av

56 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene tilnærming og vurderer likevel optimalisert utbyggingsløsning til å forbli innenfor samme konsekvensgrad for reindrifta. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Reindrift Middels/liten negativ Middels/liten negativ Ingen (liten positiv) Støy Kvenndalsfjellet vindpark ligger plassert sentralt i fjellmassivet mellom Skråfjorden og de ytre fastlandsbygdene i Åfjord. Det er generelt lite bebyggelse nær inntil vindparken, selv om det er innsyn til den fra flere steder. For det meste ligger disse stedene langt unna, eller lokaltopografien skjermer nærliggende plasser. Beregninger i konsekvensutredningen viser at inntil 6 fritidsboliger innenfor planområdet kan bli berørt av støy over grenseverdien på Lden 45 db. Ingen boliger berøres av støy over grenseverdien. Den 3,6 MW-turbinen som nå skal brukes av Fosen Vind er en oppgradert versjon av 3,45 MWturbinen og bygd på Vestas 3 MW plattform. Turbinen er helt nyutviklet med begrenset, offentlig informasjon. Vurderingen her er basert på foreløpig informasjon fra Vestas. Generelt har ny turbinteknologi gitt større turbiner og redusert støyutstråling sammenlignet med konsesjonssøknadene. Turbinen kan utstyres med blader med såkalt Serrated Trailing Edge som alene gir en støyreduksjon på 2,5-2,7 db i forhold til standard turbinblader. Utstrålt støy i beregningene for Kvenndalsfjellet er usikkert da beregningsgrunnlaget ikke var tilgjengelig ved utformingen av denne utredningen. En utstråling på omkring 109,4 db per turbin er sannsynligvis lagt til grunn. Den nye turbinen vil ha en utstrålt støy per turbin på i underkant av 103 db. Bidraget per turbin vil dermed være redusert sammenlignet med konsesjonen, og et redusert antall turbiner vil ytterligere redusere støyvirkningene fra vindkraftverket. Hvilken effekt dette vil ha for støyvirkning på bygninger i omgivelsene er det vanskelig å si noe sikkert om uten en oppdatert støyberegning. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Støy 6 fritidsboliger ingen boliger med støy over grenseverdiene Trolig mindre støy, men detaljer for bygg krever ny støyberegning Liten positiv Skyggekast og refleksblink Kvenndalsfjellet vindpark ligger plassert sentralt i fjellmassivet mellom Skråfjorden og de ytre fastlandsbygdene i Åfjord. Det er generelt lite bebyggelse nær inntil vindparken, selv om det er innsyn til den fra flere steder. For det meste ligger disse stedene langt unna, eller lokaltopografien skjermer nærliggende plasser, som for eksempel Bakken og Halsaunet, på en slik måte det ikke oppstår problemer med skyggekast. Unntaket er først og fremst grendelaget Bjørkan på nordsiden av vindparken, som blir berørt av skyggekast fra møller plassert på Vardheia og til dels også av møller på fjellknatten Ellevstaden. Ingen bygninger og tun synes å bli belastet med mer enn 10 timer samlet med skyggekast i løpet av et gjennomsnittlig år. Bjørkan kan forvente en skyggekastbelastning på omkring 5 timer pr. år. Bortsett fra dette er skyggekastomfanget fra Kvenndalsfjellet vindpark beskjedent RIM-RAP november 2015 / 00 Side 35 av

57 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Konsekvensene av skyggekast fra Kvenndalsfjellet vindpark vurderes som ubetydelige, med unntak av grenda Bjørkan og først og fremst i 5 MW-versjonen. Skyggekastomfanget på dette stedet gir negative konsekvenser ved skyggekast fra vindparken. Ny optimal utbyggingsløsning vil ikke endre på dette bildet ut fra planlagt arealbruk og turbiner innenfor tidligere utredet intervall. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Skyggekast og refleksblink Ubetydelige Ubetydelige Ingen Landbruk Planområdet for vindparken ligger stort sett over tregrensa. Området har tradisjonelt sett blitt brukt som sauebeite, men da flere bønder har sluttet med sau benyttes området nå bare sporadisk som beite. Atkomstveien går gjennom barskogområder med varierende bonitet, midlere til høy bonitet i nedre deler og lav til middels bonitet i øvre deler. Det blir drevet noe hogst for uttak av tømmer og ved langs eksisterende gårds- og skogsbilvei i Bekkadalen. Verdien av planområdet er i konsekvensutredningen satt til middels for landbruk. Dyrka mark blir ikke berørt, men noe skog blir berørt av atkomstveien. Noe beiteareal på Kvenndalsfjellet vil nedbygges. Bygging av atkomstvei i områder som tidligere har vært uten vei vil medføre lettere tilgjengelighet til disse områdene. Dette vil kunne muliggjøre enklere uttak av tømmer i tillegg til bedre tilsyn med eventuelle dyr på beite i fjellet. For anleggsfasen er konsekvensene i KU vurdert til å gi ingen/ubetydelig negativ konsekvens for landbruket. For driftsfasen vil konsekvensene være knyttet til permanent arealbeslag og tap av fjellbeite. Konsekvensene er her satt til liten/ingen negativ konsekvens. Ny optimal utbyggingsløsning vil ikke endre konsekvensgraden idet antall turbiner som medfører arealbeslag ligger innenfor tidligere utredete rammer. Størrelsen på turbinene vil her være uvesentlige. Konsekvensene i anleggsfasen vil være de samme. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landbruk Liten negativ/ingen Liten negativ/ingen Ingen INON Kvenndalsfjellet var ved konsekvensutredningstidspunktet et INON-område i sone 2. Området var en del av et større sammenhengende inngrepsfritt område som også strekker seg inn i Roan kommune. En utbygging av Kvenndalsfjellet vindpark vil medføre reduksjoner i INON sone 2. Både nettilknytningen og veinettet i vindkraftverket vil medvirke til dette. Kvenndalsfjellet vindkraftverk vil redusere INON sone 2 med mellom 8 og 10 km 2, avhengig av utbyggingsversjon. Konsekvensen er ikke verdisatt i konsekvensutredningen. Et justert veinett innenfor samme planområde i optimalisert løsning 2015 vil medføre tilnærmet de samme reduksjonene av INON. Konsekvensgraden vil ikke endres RIM-RAP november 2015 / 00 Side 36 av

58 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell INON Negativ konsekvens Negativ konsekvens på samme nivå Ingen Forurensning og avfall Fagutredningen konkluderer med at vindkraftverket samlet sett framstår å ville ha små konsekvenser med hensyn på forurensning generelt og drikkevannsproblematikk spesielt. Midtlivatnet sentralt i konsesjonsområdet er drikkevannskilde med et båndlagt nedslagsfelt. Vindkraftverket berører i liten grad dette, og bare de ytre deler. Avfall forutsettes håndtert iht. gjeldende regelverk. Samlet sett vurderes konsekvensen som liten negativ/ingen. Optimalisert løsning 2015 medfører ikke endringer som påvirker denne vurderingen. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Forurensning og avfall Liten negativ/ingen Liten negativ/ingen Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 37 av

59 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene 4.4 Harbaksfjellet Konsekvensutredningen for Harbaksfjellet er eldre enn for de øvrige Fosen-prosjektene. Fagutredningene har tatt utgangspunkt i eksempel-layout på 33 stk. 2,75 MW turbiner, 80 meter tårnhøyde og 80 meters rotordiameter. Dette samsvarer med innvilget konsesjon. Tabell 8. Oppsummerte konsekvenser av Harbaksfjellet vindkraftverk. Konsekvenser ble utredet av Statkraft Grøner AS i samarbeid med Inter Pares, NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning, NOF Norsk Ornitologisk Forening og Tore Løkke i 6 ulike fagrapporter fra 2001 og Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring av effekt og turbinstørrelse Forskjell Landskap Stor negativ Stor negativ Ingen Kulturminner og Stor negativ Stor negativ Ingen kulturmiljø Friluftsliv Middels/stor negativ Middels/stor negativ Ingen Naturmiljø Liten/middels negativ for Uendret for planteliv. Ingen vegetasjon/ naturtyper, stor/meget stor negativ for dyreliv Ikke sammenlignbart for dyreliv da konsekvens i dag ville bli vurdert lavere pga. endret rødlistestatus Reindrift Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ingen Landbruk Liten positiv Liten positiv Ingen Støy Ingen/liten negativ Ingen/liten negativ Ingen (antatt) Skyggekast og Ingen/liten negativ Antatt liten/middels Liten negativ refleksblink negativ Forurensning og Ingen Ingen Ingen avfall Samfunn Liten positiv Liten positiv Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 38 av

60 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Figur 10. Harbaksfjellet vindkraftverk, konsesjonsgitt september 2011 (basert på eksempelutlegg til grunn for opprinnelig konsesjon). Figur 11. Harbaksfjellet vindkraftverk, endringssøknad desember RIM-RAP november 2015 / 00 Side 39 av

61 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Tabell 9. Nøkkeltall for Harbaksfjellet vindkraftverk. Harbaksfjellet vindkraftverk Eksempellayout konsesjonssøknad Ny optimalisert utbyggingsløsning Antall vindturbiner 33 stk. 30 stk. Navhøyde m 87 m Rotordiameter m 112 m Installert effekt per vindturbin 2,75 MW 3,6 MW Installert effekt totalt 90,75 MW 108 MW Landskap Konsekvensen av vindkraftverket ble i 2002 vurdert som stor negativ. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner medfører noe større, men færre turbiner. Dette vil i liten grad påvirke konsekvensvurderingen da de viktigste parametere som ligger til grunn er avstand til turbinene fra ulike landskapsrom rundt fjellet, innsyn modifisert av terrengformer rundt Harbaksfjellet, og de ulike landskapsrommenes verdier. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landskap Stor negativ Stor negativ Ingen Kulturminner og kulturmiljø Konsekvensen ble i 2002 vurdert som stor negativ, begrunnet i innsyn fra kulturminneområder mot vindkraftverket. Særlig kan nevnes Harbakshula som er kommunens største kulturminneattraksjon og ligger nær inntil konsesjonsområdet på nordvestsida. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner endrer ikke noe på grunnlaget for denne vurderingen. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Kulturminner og kulturmiljø Stor negativ Stor negativ Ingen Friluftsliv Konsekvensen ble i 2002 vurdert som middels til stor negativ. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner endrer ikke noe på grunnlaget for denne vurderingen, som også her i stor grad var basert på visuell påvirkning i omkringliggende friluftsområder. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Friluftsliv Middels/stor negativ Middels/stor negativ Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 40 av

62 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Naturmangfold Konfliktgraden for Harbaksfjellet vindkraftverk ble i 2002 vurdert størst for temaet dyreliv. Dette var eneste tema hvor vindkraftverket ble vurdert å få stor til meget stor negativ konsekvens. Bakgrunnen var konflikt med hekkeområder for smålom, havørn og vandrefalk. Disse artene var per 2002 rødlistet, men er alle ute av rødlista Naturmangfoldet på Harbaksfjellet ville derfor ha blitt vurdert som mindre verdifullt i dag, med derav følgende lavere negativ konsekvens. Det ble som avbøtende tiltak foreslått å flytte turbin 33 aller lengst nordøst pga. verdier i dalsida mot vest, samt å skjerme hekketida for de rødlista fugleartene. Det er gjennomført forundersøkelser for hubro, hønsehauk, smålom, storlom og svartand for Harbaksfjellet vindkraftverk i Det ble påvist ett hekkende par av smålom i området, ingen storlom, svartand eller hønsehauk. Det er kjent to territorier for hubro i nærheten, men såpass langt unna (ikke på samme halvøy) slik at utbygging og drift ikke vurderes å forstyrre hubroen i hekketida. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner vurderes ikke å medføre merkbare forskjeller for naturmangfoldet i konsesjonsområdet sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Turbinen lengst nordøst er trukket lenger inn på fjellet enn i konsesjonsgitt løsning. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Naturmiljø Liten/middels negativ for vegetasjon/ naturtyper, stor/meget stor negativ for dyreliv Uendret for planteliv. Ikke sammenlignbart for dyreliv da konsekvens i dag ville bli vurdert lavere pga. endret rødlistestatus Ingen Støy Støy ble beregnet for simulerte 2,75 MW turbiner, totalt lydeffektnivå per turbin 105,5 dba, navhøyde 80 m. Nærmeste permanente bebyggelse ligger i Harbak og Høvika, omkring 500 meter fra konsesjonsgrensa. Støy på nærliggende boliger ble beregnet til fra 25 til 36 dba, noe som var under den dagjeldende grensen på 37 dba for industristøy ved nærmeste bebyggelse. Støy ble derfor ikke vurdert som noe problem og det er ikke gitt konsesjonsvilkår om støy for Harbaksfjellet. Sammenlignet med opprinnelig konsesjonssøknad gir er ny optimalisert utbyggingsløsning en reduksjon på tre turbiner innen det samme konsesjonsgitte område. I optimalisert løsning er det brukt 30 stk. 3,6 MW turbiner med 87 meters tårnhøyde. Utstrålt støy for denne turbinen er antatt lik 3,45 MW turbinen, dvs db. Ved valg om å benytte seg av bladene (Serrated Trailing Edge) vil utstrålt støy fra turbinen kunne reduseres til i underkant av 103 db. Total utstrålt støy vil da bli mindre enn beregningene til grunn for konsesjonen. Hvordan dette slår ut for enkeltbygninger avhenger av avstander og må beregnes på nytt for sikre konklusjoner. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Støy Ingen/liten negativ Ingen/liten negativ Ingen (antatt) RIM-RAP november 2015 / 00 Side 41 av

63 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Skyggekast og refleksblink Refleksblink og skyggekast ble vurdert å gi ubetydelige konsekvenser. Utredningen la til grunn en metode der skyggekast sjelden er et problem ved avstander på minimum 6 ganger rotordiameteren. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 medfører en økt rotordiameter, og en tilsvarende vurdering som i 2002 ville økt influensområdet for skyggekast med omkring 220 m fra 500 til 720 m. Metoden for vurdering av skyggekast er i dag endret, jamfør NVE-veileder nr. 2/2014. Det er ikke utført noen slik beregning etter ny metode for konsesjonsgitt eller optimalisert løsning for Harbaksfjellet. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Skyggekast og refleksblink Ingen/liten negativ Antatt liten/middels negativ Liten negativ Forurensning og avfall Utredningen fra 2002 legger til grunn en forsvarlig utbygging med forebyggende tiltak mot akutt forurensning fra uhell, og avfallshåndtering iht. gjeldende regelverk. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner endrer ikke dette. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Forurensning og avfall Ingen Ingen Ingen Landbruk Utredning for landbruk legger til grunn at Harbaksfjellet i noen grad benyttes som sauebeite, ellers ingen landbruksaktivitet i konsesjonsområdet. En vei opp på fjellet vil lette tilsyn og sanking, mens nedbygd/tapt beiteareal er forholdsvis lite. Utbyggingen ble derfor vurdert som positivt for saueholdet. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 vil ikke endre disse vurderingene. Det er ikke kjent om Harbaksfjellet brukes til sauebeite i dag. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Landbruk Liten positiv Liten positiv Ingen Reindrift Utredningen for reindrift legger til grunn at Harbaksfjellet ligger i et vinterbeiteområde som ikke har vært i bruk på lang tid og ikke regnes som spesielt verdifullt. Området ble regnet som et reserveareal for spesielle situasjoner. I samordnet utredning av reindrift på Fosen framgår det at konsekvensene for reindrifta primært er knyttet til traseen for nettilknytningen. Den samordna utredningen mener Harbaksfjellet totalt sett må vurderes å ha liten negativ konsekvens for reindrifta, men at denne i et lenger tidsperspektiv bør oppjusteres noe til liten/middels negativ RIM-RAP november 2015 / 00 Side 42 av

64 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 4 Vurdering av endringene Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner vurderes ikke å endre dette. Siden optimaliseringen er begrenset til innenfor konsesjonsområdet, settes konsekvensen lik vurderingen i fagutredningen for selve vindkraftverket altså ubetydelig/liten negativ. Det vises ellers til samlet vurdering for reindrift under. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Reindrift Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ingen Samfunn Utredningen fra 2002 legger til grunn en liten positiv effekt av utbyggingen for Åfjord kommune som følge av levering av varer og tjenester, primært i anleggsfasen. Optimalisert utbyggingsløsning 2015 for turbiner endrer ikke noe på dette. Fagtema Konsesjon (0-alternativet) Omsøkt endring Forskjell Samfunn Liten positiv Liten positiv Ingen RIM-RAP november 2015 / 00 Side 43 av

65 Endringssøknader Fosen prosjektene - miljøvurderinger Miljøvurderinger multiconsult.no 5 Samlet vurdering for de enkelte tema 5 Samlet vurdering for de enkelte tema Konsesjonene for Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk er gitt innenfor visse rammer, og gir innenfor disse utbygger frihet til å optimalisere vindkraftverket ved endelig valg av turbin, antall og plassering. Optimalisert løsning 2015 for Fosen innebærer en samordning med konsesjonene i Snillfjord-området og en viss forskyving av installerte MW fra Snillfjord til Fosen. I sum innebærer optimalisert løsning en økning ut over konsesjonene på 21,65 MW for de fire vindkraftverkene. Antallet turbiner ligger i sum innenfor det antall som det er åpnet for i konsesjonene. Det er Storheia og Harbaksfjellet hvor økningene ønskes, her går antall MW ut over konsesjonsrammene, for Storheia også antall turbiner. For Roan og Kvenndalsfjellet ligger optimalisert løsning godt innenfor rammene i konsesjon. For landskapet og for naturmiljøet vurderes en frigivelse av to delområder på Roan og Kvenndalsfjellet å gi en liten positiv effekt som ikke helt oppheves av flere turbiner på Storheia og Harbaksfjellet. For støy og skyggekast tilsier foreliggende grunnlag at optimalisert løsning ikke vil gi forverret situasjon for helårsboliger for noen av vindkraftverkene. En del hytter blir berørt, også i de konsesjonsgitte løsninger, og det må utføres nye støyberegninger basert på endelig løsning før effekten på den enkelte hytte kan fastslås. For Fosen reindbeitedsitrikt innebærer endringene generelt små virkninger, men med noe ulike utsalg for driftsgruppe nord og driftsgruppe sør. For driftsgruppe sør er Storheia det eneste vindkraftverket de blir direkte berørt av, og samlet virkning blir lik vurderingen for Storheia. Et noe større direkte arealbeslag i konsesjonsområdet er svakt negativt, men vurderes ikke å endre konsekvensvurderingen for driftsgruppe sør. For driftsgruppe nord vurderes endringene som svakt positive fordi deler av konsesjonsområdene ikke tas i bruk. Samlet virkning for reindrifta på Fosen av optimalisert løsning vurderes langt på vei å gå i null, endringene medfører ikke større negative konsekvenser enn det som alt ligger i konsesjonene. For andre tema er det enda mindre endringer fra konsesjonsgitt løsning for det enkelte vindkraftverk, og i sum vil disse nyanseforskjellene i stor grad oppveie hverandre innenfor det enkelte tema RIM-RAP november 2015 / 00 Side 44 av

66 ROAN KOMMUNE Arkiv: 150 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 61/15 Roan Formannskap /15 Roan kommunestyre Saksbehandler: Åshild Irene Hauknes ROAN KOMMUNES BUDSJETT 2016 M/INVESTERING OG ØKONOMIPLAN Vedlegg 1 Formannskapets forslag til kommunestyret - Budsjett 2016 og Økonomiplan Roan Eldreråd - Uttalelse vedr. Roan kommunes budsjett Vedlegg: 1. Budsjettdokument Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til vedlagte budsjettdokument. Rådmannens innstilling: 1. Budsjettrammen for 2016 settes til ,- kr. 2. Budsjettet fordeles som vist i tabell 1A og 1B. 3. Vedlagte investeringsbudsjett, med et finansieringsbehov på kr ,- vedtas som Roan kommunes investeringsbudsjett for 2016, Ref.tabell 2B. 4. Det vedtas et låneopptak på inntil kr ,- til finansiering av investeringene. Rådmannen gis fullmakt til å avtale lånebetingelser. 5. Finansiering av investeringsbudsjettet vedtas som i tabell 2A. 6. For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på følgende områder (Jfr. Eigedomsskattelova (esktl.) 3, første ledd, bokstav b): a. Verker og bruk. I tillegg vil det i 2016 som i 2015 skrives ut eiendomsskatt på øvrige næringslokaler. Skattesats settes til 7 promille. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2016 er 7 promille, jfr. esktl. 11, første ledd. b. Boliger. Skattesatsen settes til 2 promille, for boliger i forhold til utført taksering, i c. Fritidshus. Skattesatsen settes til 2 promille, av utført taksering, i Eiendomsskatten blir utskrevet i to terminer, jfr. esktl. 25, første ledd. -66-

67 7. Skatteøret for kommunen fastsettes til høyeste sats. 8. Rådmannen gis fullmakt til mindre, tekniske justeringer av budsjettet. 9. Udisponert beløp stort kr ,- avsettes til disposisjonsfond. Saksprotokoll i Roan Formannskap Behandling: Formannskapet påpekte: Investeringsbudsjetter er ikke utarbeidet for en 4 års periode. Formannskapets forslag: Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskap Prosjnr Invest.prosj Fosen IT Skilt HP vann Rom Sykeheim Fra før Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskap ( i hele tusen) Inv.anl Utlån KLP Finansieringsbehov Bruk av lån Tilskudd Mva komp Ekst.fin Bruk av avsetn Sum finans A E.skatt Renteutg Avdrag Til drift IB Overskudd Målekort - Målområde innen sektor Rådmann 1. Sende ut innkalling til alle møter innen vedtatt tidsfrist. Målt 100% 2. Gjennomføring av politiske vedtak innen frist. Målt 80% 3. Avvik fra årshjul økonomi. Målt 0 % 4. Brukerundersøkelse på ny hjemmeside. Krever vedtaksliste -67-

68 Målekort Målområde innen sektor teknsik/landbruk 1.Vann Varsel om mangelfull levering 2.Byggesak - Overholdelse av tidsfrister (målbart mot kostra rappportering) 3.Oppmåling Overholde saksbehandlingsfrister 4.Brukerundersøkelse Formannskapets forslag til vedtak: Rådmannens innstilling med formannskapets endringer som framkom i møtet legges fram som formannskapets budsjettforslag for kommunestyret Endelig vedtak: Rådmannens innstilling med formannskapets endringer som framkom i møtet legges fram som formannskapets budsjettforslag for kommunestyret Formannskapets inntilling: 1.Budsjettrammen for 2016 settes til ,- kr. 2.Budsjettet fordeles som vist i tabell 1A og 1B. 3.Vedlagte investeringsbudsjett, med et finansieringsbehov på kr ,- vedtas som Roan kommunes investeringsbudsjett for 2016, Ref.tabell 2B. 4.Det vedtas et låneopptak på inntil kr ,- til finansiering av investeringene. Rådmannen gis fullmakt til å avtale lånebetingelser. 5.Finansiering av investeringsbudsjettet vedtas som i tabell 2A. 6.For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på følgende områder (Jfr. Eigedomsskattelova (esktl.) 3, første ledd, bokstav b): a.verker og bruk. I tillegg vil det i 2016 som i 2015 skrives ut eiendomsskatt på øvrige næringslokaler. Skattesats settes til 7 promille. Den alminnelige eiendomsskattesatsen for 2016 er 7 promille, jfr. esktl. 11, første ledd. b.boliger. Skattesatsen settes til 2 promille, for boliger i forhold til utført taksering, i c.fritidshus. Skattesatsen settes til 2 promille, av utført taksering, i Eiendomsskatten blir utskrevet i to terminer, jfr. esktl. 25, første ledd. 7.Skatteøret for kommunen fastsettes til høyeste sats. 8.Rådmannen gis fullmakt til mindre, tekniske justeringer av budsjettet. 9.Udisponert beløp stort kr ,- avsettes til disposisjonsfond. 10.Tidligere merforbruk dekkes inn med kr ,- i 2016, kr ,- i 2017 og kr ,- i

69 Roan Kommune Formannskapets forslag Til behandling i Roan Kommunestyre Budsjett 2016 m/investering og Økonomiplan

70 Innhold 1. Rådmannens innledning Status Utfordringer Befolkningsprognose Befolkningsutvikling Antall eldre og yrkesaktive Drift Ansvarsområde: 100 Ordfører Ansvarsområde: 150 Rådmann Ansvarsområde: 180 Rådmann Ansvarsområde: 200 Skole/barnehage og kultur Ansvarsområde: Helse og omsorg Ansvarsområde: Leder MNU Fagsjef bygg og kaianlegg Rådmannens innstilling:

71 1. Rådmannens innledning Det tar tid å få snudd et stort skip, det må både nøye planlegges, og sees på de konsekvenser det får og kan få, både under selve snuoperasjonen og når skipet er snudd. Roan kommune har startet på en slik snuoperasjon i forhold til kommuneøkonomien. Driftsåret 2015 viser at vi har behov for en viss justering av kursen, men også at det er behov for en konsolidering. Å konsolidere betyr å styrke, forene eller å slå sammen. I næringslivet brukes begrepet om sikring av en bedrifts økonomiske stilling. I Roan kommune legger vi næringslivets forståelse til grunn, og ønsker derfor å fortsette den kursen skipet har startet på samtidig som vi vil benytte budsjett, økonomi- og handlingsplan sammen med kommunens kommuneplan sin samfunnsdel, til å bidra for å sikre dagens tjenestenivå fram mot Dette gir ikke handlingsrom for å utvide eller høyne driftsnivået sett i forhold til 2015, men det gir oss en trygghet for at dagens aktivitetsnivå, under visse forutsetninger, kan opprettholdes. Disse forutsetningene inneholder både en endret skolestruktur og forventede økte inntekter fra vindparker og økt aktivitet ved kommunens havner, i all hovedsak Fosen Kysthavn. Det er flere ting som påvirker kommunens økonomi, og ikke minst det årlige/daglige handlingsrommet. Kommunereformen er sammen med det faktum at Roan kommune befinner seg på ROBEK-listen (ROBEK = Register Om BEtinget godkjenning og Kontroll) viktige føringer for budsjettarbeidet, og den daglige driften av kommunen. Flere har stilt spørsmål om hvorfor vi skal komme oss raskest mulig ut av denne listen all den tid at Kommunereformen med stor sannsynlighet også vil innhente oss. Det kan være fristende å tenke at nå gjør vi det vi kan for å ruste opp tjenestenivået i kommunen og styrke det kommunale tilbudet i grendene gjennom å bruke 100% av kommunens inntekter hvert år. Dette synes å være en svært kortsiktig og uansvarlig tenkning fordi det i praksis vil komme til å innskrenke vårt økonomiske handlingsrom både for året 2016, og i de kommende årene. Roan kommunes budsjett må hvert år underlegges Fylkesmannens kontroll og godkjennelse før vi evt. kan ta opp lån i forhold til investeringsbudsjettet. Vi må derfor, uavhengig av kommunereform og ROBEK-oppføring, legge til rette for et best mulig tjenestetilbud for Roansbyggen på en bærekraftig måte i årene som kommer. Året 2015 har stått i bærekraftighetens tegn. Kommunen har fra politisk og administrativt hold deltatt på tre ROBEK-samlinger initiert av KS og Fylkesmannsembetet. Det har gjennom året vært fokus på bærekraft gjennom arbeidet på disse samlingene i tillegg til arbeidet i egen lokal arbeidsgruppe mellom samlingene, og under det daglige arbeidet med regnskap og budsjett. Det er viktig at vi får mest mulig ut av hver krone samtidig med at vi må ha tjent pengene før de kan brukes. Dette samtidig som at vi klarer å holde et tjenestenivå overfor kommunens innbyggere som vi kan si oss fornøyd med. Vi er gjennom ROBEK-samlingene blitt oppfordret flere ganger om å «gå etter de store summene». Ofte går kommuner som havner på ROBEK i det som på disse samlingene blir 2-71-

72 omtalt som en klassisk felle, og kutter i administrasjon og teknisk sektor, mens de store summene finnes innenfor Oppvekst og Helse/Omsorg. Disse sektorene er det imidlertid vanskelig å foreta kutt på da disse vil bli merkbare umiddelbart. Utfordringene ved å ta kutt innenfor administrasjon eller teknisk sektor er at det merkes etter litt tid, og det er gjerne her jobben med å kreve inn penger, jobben med å få snudd skipet m.m. skal gjøres. Da må det også være ansatte der til å gjøre nettopp denne jobben. I den forbindelse jobbes det nå med å finne en løsning på bemanningskabalen som vil kunne gi en gjenopprettet stilling som økonomileder/-sjef uten å øke antallet årsverk, allerede første halvår Til tross for stramme rammer vil Roan kommune også i 2016 klare å opprettholde et godt tilbud til innbyggerne innenfor Helse- og Omsorgsektoren. Vi har i dag svært kort, eller ingen, ventetid på å få et relevant tilbud ved sykehjem, trygdeboliger og/eller omsorgsboliger. Den hjemmebaserte omsorgen stiller opp og leverer til de forventninger som stilles til enheten. Imidlertid blir også vi i Roan Kommune utfordret på å dreie en større andel av Helse- og omsorgstjenestene over fra institusjonell til hjemmebasert omsorg. Dette er noe sektoren må ta på alvor i de nærmeste årene, samtidig som at kvaliteten på våre tjenester fortsatt skal være på topp. Innenfor Oppvekst har vi større utfordringer. Både for elever og lærere blir det faglige miljøet lite når våre knapt 100 elever fordeles på tre skoler. En skoleutredning er under arbeid, og det forventes en annen skolestruktur fra høsten 2016 enn dagens. Dette er også en jobb vi må gjennomføre med tanke på en mulig kommende kommunestrukturdebatt. Det er ikke særlig sannsynlig at Roan vil kunne opprettholde tre skoler etter en eventuell kommunesammenslåing. Det vil da være viktig at vi selv nå er med på å plassere de(n) skolen(e) vi ønsker å opprettholde innenfor dagens Roan Kommune. For å lykkes med dette viktige arbeidet mener rådmannen at en god og sammenhengende kommuneplanlegging er nødvendig, med tydelige koblinger mellom kommuneplanens samfunnsdel, økonomi- og handlingsplanen og virksomhets- og fagplanene. Vi får nå god hjelp i de samlingene vi deltar på gjennom ROBEK-nettverket til å finne fram i det som kan fortone seg som en jungel av planer, men i løpet av et par år er det sterkt ønskelig at vi har fått dette arbeidet inn under huden slik at vi klarer å komme dit at alle disse nevnte planene er oppdaterte og gjennomarbeidet jevnlig. Samtidig må vi evne å rapportere, lære og korrigere kursen på både administrativt og politisk nivå, basert på erfaringene underveis. Da er gode tall og statistikk helt nødvendig, men disse bør også følges av mer kvalitative fortellinger om den kommunale hverdagen. Dette blant annet gjennom en styrking av ressursene på dette feltet. Totalt sett så legges det herved fram et stramt, men allikevel godt budsjettforslag til politisk behandling for Tjenestenivået er jevnt over bra, og inntektene ser ut til å være forutsigbare og reelle. Det er derfor med en god følelse at det nå legges fram et budsjettforslag som finner rom for full inndekning av overforbruket fra 2012, samtidig som det er et lite, men reelt underforbruk i framlagte budsjettforslag

73 2. Status Roan kommune utvidet innkrevingen av eiendomsskatt til også å omfatte boliger og fritidshus i tillegg til verker og bruk som vi har hatt i noen år. I tillegg er også Næringsbygg i lagt 7 promille utfra verditakst. Verker og Bruk har samme takst og ble retaksert i forbindelse med utvidelsen fra og med For Boliger og Fritidshus er satsen satt til 2 promille. Kommunestyret vedtok samtidig at denne siste skal gjelde for 3 år, dvs. perioden Dette er det vi fortsatt jobber ut ifra. Det ble komplikasjoner i forbindelse med innføringen, noe som har ført til at regningene først kom ut til innbyggerne i november 2015 og at hele årsbeløpet må betales inn gjennom denne ene innbetalingen. Fra og med 2016 vil vi fakturere ut beløpet i to like deler henholdsvis i april og oktober. Roen kommune har høy gjeldsbyrde dersom vi ser den opp mot antall innbyggere. Det hjelper imidlertid på at vi ikke har vært nødt til å ta opp nye lån hverken i 2014 eller i Dette samtidig med at vi har nedbetalt litt mer enn strengt talt nødvendig gjør at den økonomiske situasjonen bedrer seg, sakte men sikkert. Dette sammen med kjente økte inntekter fra bl.a. Skomakerfjellets fire nye vindmøller, er med og hjelper oss i snuoperasjonen for «skipet» vårt. Dersom de fire nye møllene kommer i drift før nyttår vil dette kunne bidra med et ikke ubetydelig beløp allerede i 2016, noe som ikke er tatt inn i vedlagte budsjettforslag. Fra 2017 er dette sikre inntekter enn så lenge dagens regler for eiendomsskatt forblir som i dag. Imidlertid er situasjonen fortsatt preget av usikkerhet rundt flere inntekts- og utgiftsposter, noe som gjør at vi i både 2016 og 2017 vil komme til å ha stramme budsjetter. Det er viktig at vi nå ikke budsjetterer med andre inntekter enn de vi vet kommer inn og samtidig at vi budsjetterer med reelle utgifter. Dette er eneste måte å få skipet rundt og på rett kurs igjen. Roan kommune har fortsatt utfordringer i forhold til de seks vannverkene vi drifter selv. Det er kjent for kommunestyrets representanter at vi i 2014 og 2015 har hatt store utfordringer både ved Sumstad Vannverk, Hopstad Vannverk og Roan Vannverk. I tillegg har det vært noen mindre utfordringer både ved Bessaker Vannverk og Skjøra Vannverk. For å kompletere kan her nevnes at ved det siste Straum Vannverk pr. i dag er for liten kapasitet. Det er i løpet av de siste to årene brukt, for oss, store summer for å reparere og avhjelpe større bortfall av rent vann både ved Sumstad og Hopstad Vannverker. Innbyggerne har i korte og lengre perioder vært helt uten rent vann, og i perioder totalt uten vann. Vi må derfor utarbeide en plan for overhalling, reparasjon og utbygging av alle vannverkene våre, slik at vi kan få sikret vannleveransene til innbyggerne våre. Tålmodigheten har vært stor blant abonnentene, men vi kan ikke fortsette med en slik elendig leveranse. Vi har ettergitt vannavgift til abonnenter på Sumstad i deler av 2015 og abonnenter ved Hopstad Vannverk vil få ettergitt deler av vannavgiften i 2016 pga. av årelange problemer. Kommunestyret vil i nær framtid komme til å måtte ta stilling til hvordan vi skal drifte disse vannverkene i framtiden. Uansett må vi investere for å sikre vanntilførselen i kommunen, og et skikkelig planverk må utarbeides for å få en viss systematikk i arbeidet

74 Alt dette må også sees opp mot den bemanning Roan Kommune har innenfor de ulike sektorer. Vi har siden 2013 og fram til i dag gjennomført en gjennomgang av kommunens tekniske sektor. Dette har ført til skifte av sektorleder, og store utskiftinger i arbeidsstokken. En slik gjennomgang var streng nødvendig. Vi har nå fått inn flere nye medarbeidere og jobben med å bygge opp tilliten hos innbyggere og politikere er godt i gang. Samtidig vil selvfølgelig også bemanningen ved teknisk sektor være en avgjørende faktor når vi skal ta stilling til hvordan vi skal drifte sektoren, ikke minst med tanke på vannverkene. Ser vi på teknisk sektor og administrasjonen under ett, ser vi også muligheten til å utnytte kunnskap og ressurser litt på kryss og tvers av sektorene. Ved en bedre utnyttelse av kommunens totale ressurser kan det være mulig å tilføre, gjenopprette, en etterlengtet stilling som økonomisjef/-leder. Ser ved flere anledninger hvor viktig det er at vi kan få skikkelig overordnet oversikt over den økonomiske situasjonen for kommunen, samt den daglige driften på fagfeltet hvor det er behov for en styrking. Det har over tid vært stor belastning på dagens bemanning på dette fagfeltet. Det virker rimelig klart nå at en fullstendig og oppdatert oversikt innenfor økonomifeltet er påkrevd, samtidig som det vil være med å avhjelpe arbeidssituasjonen for de øvrige sektorene også. 2.1 Utfordringer Dersom vi ser på befolkningsutviklingen som er framskrevet for kommunen, viser dette at vi har store utfordringer. De siste ti-årene har folketallet sakte men sikkert gått nedover. Se oversikt i heftet. Siste tallene pr viser at vi nå er 968 innbyggere i Roan. Det positive med disse siste tallene fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) er at antallet utflyttende ser ut til å stagnere. Framskriving av folketallet viser en svak økning hvor vi igjen krysser grensa på vei oppover i Med andre ord ser det ikke ut til at vi skal bli mange flere Roansbygg med det aller første, om ikke da noen av innbyggerne våre føler et visst ansvar og ikke minst tar ansvar for en økning. Befolkningen i Roan blir stadig eldre. Dette er for så vidt hyggelig, men vi må også få en «ettervekst» av innbyggere i arbeidsfør alder, og mange flere i førskole- og skolepliktig alder. I denne sammenheng vil det også være riktig å peke på den flyktningesituasjonen landet akkurat nå opplever. Det vil ikke være urimelig at også Roan er med i den nasjonale dugnaden som vil være nødvendig å gjennomføre nå i 2015 og 2016, mulig i enda flere år. Refererer her til nylig avholdt beredskapssamling i regi av Fylkesmennene i Nord- og Sør- Trøndelag. Samtidig har nabokommunene Osen og Åfjord begge åpnet for å ta i mot flyktninger. Åfjord har allerede fått sine første fra Syria, mens Osen vel får sine første fem fra Eritrea nå i november/desember Roan kommune har en arbeidsgruppe som arbeider med situasjonen for oss her i kommunen, og en sak vil bli lagt fram for kommunestyret tidlig i 2016 som et resultat av denne arbeidsgruppens utredninger

75 Vi kommer også til å få spennende utfordringer i forbindelse med Kommunereformen, som uansett utfall for vår del vil komme til å påvirke vår økonomiske situasjon. I tillegg vil dette selvsagt også påvirke det tjenestetilbudet som vil bli gitt til dagens innbyggere i Roan kommune. Ikke minst i forhold til hva vi klarer å planlegge og legge til rette for innenfor alle sektorer. I første kvartal 2016, mest sannsynlig allerede i januar, vil Statkraft og deres samarbeidspartnere ta en endelig investeringsbeslutning i forhold til om Fosen Vindpark vil bli bygd. En positiv beslutning her vil komme til å få stor innvirkning på kommunen i årene som kommer. Ikke bare som en ren inntektspost gjennom en eventuell eiendomsskatt, men det vil også medføre stor aktivitet i kommunen vår under selve utbyggingen både av vindmølleparken og i forbindelse med Statnett sin bygging av trafostasjon ved Langløfte. Det er også stor sannsynlighet for at det kan komme til å gi oss en del faste arbeidsplasser knyttet opp mot drift og vedlikehold av en utbygd vindmøllepark Befolkningsprognose Befolkning Roan kommune Befolkning Figur 1: Befolkningsutvikling

76 Innbyggertall Befolkningsutvikling Roan Høy vekst Middels vekst Lav vekst Årstall Figur 2: Framskriving av befolkningsutvikling, 3 alternativer 3.1 Befolkningsutvikling Befolkningsframskrivningene er basert på SSB sitt mellomalternativ. Tallmaterialet fram i tid er heftet med stor usikkerhet, og kan avvike betydelig fra faktisk utvikling. De er likevel tatt med for å indikere hvordan utviklingen går: SSB s befolkningsfremskriving: Faktor Roan Osen Åfjord Bjugn Ørland Samlet Folketall Folketall i Folketallsvekst fra Folketallsvekst i % fra ,3 % -3,8 % 1,0 % 5,4 % 5,9 % 1,6 % Folketall i

77 Fra 2000 til 2014 gikk befolkninga i Roan ned med 195 personer. Målsettinga i Roan er å stabilisere utviklinga noenlunde på dagens nivå. Prognosene for befolkningstall viser at antall innbyggere i Roan kommer til å holde seg ganske stabilt. Ved bruk av prognosetallet for middels vekst, forventes en befolkningsvekst i Åfjord, Bjugn og Ørland kommuner, mens det forventes en svak nedgang i Roan og Osen fram til år Videre fram til 2040, viser forventet utvikling en svak befolkningsøkning i alle kommunene. Roan har stort areal og lav befolkningstetthet. Mens medianen for norske kommuner (eksklusiv Oslo) ligger på 8,7 innbyggere per km 2, så ligger Roan på 2, Antall eldre og yrkesaktive Befolkningsutviklinga og endringer i demografien er viktige for Roans økonomiske situasjon. Framskrivingene viser at andelen eldre øker i Roan fram mot år SSB`s befolkningsframskrivning fordelt på aldersgrupper (Ny Fosen kommune, Fosen regionråd, des.2014): SUM SUM SUM Roan Osen Åfjord Bjugn Ørland Framskrivingstallene viser at antallet eldre over 67 år øker med 98 personer i Roan fram mot Den samme tendensen ser vi også for Fosen sett under ett. Samtidig er det en reduksjon i antall innbyggere i arbeidsaktiv alder (-47). Blir befolkningsandelen innenfor de ulike alderskategoriene sammenlignet med landsgjennomsnittet, er avviket til kommunene forholdsvis stort. Alle kommunene med unntak av Bjugn ligger godt under snittet for andelen barn i alderen 0-5 år. I kategorien 6-19 år ligger alle kommunene under snittet, mens de alle ligger godt over landsgjennomsnittet for kategorien år og 80+ (se tabell neste side). Forventet alderssammensetning i kommunene i år 2020 ( SSB): Faktor Roan Osen Åfjord Bjugn Ørland Landsgjennomsnitt Andel 0-19 år i % i ,8 % 20,2 % 20,9 % 24,1 % 22,7 % 24,6 % Andel år i % i ,7 % 54 % 56,9 % 55,4 % 60,5 % 61,8 % Andel år i % i ,1 % 18,5 % 15,2 % 14,9 % 11,6 % 9,4 % Andel over 80 år i % i ,4 % 7,3 % 7,1 % 5,6 % 5,2 % 4,3 % 8-77-

78 4. Drift 4.1 Ansvarsområde: 100 Ordfører Her er det ikke foretatt større endringer i forhold til driften i Det er imidlertid funnet rom for å sette av ,- kr. til politikeropplæring i regi av KS (Kommunenes Sentralforbund). Dette er en opplæring som sterkt er anbefalt fra KS, Fylkesmannen og også av andre kommuner som har gjennomført. Det er planlagt opplæring i januar/februar. Innleder er nesten klar, og mye tyder på at dette er samme person som var i Roan på tilsvarende etter valget i Det er sterkt anbefalt at alle «gamle» og «nye» - medlemmer av kommunestyret sammen deltar på en slik opplæring. Den er tenkt gjennomført over to dager, samt noen enkeltdager utover vinteren/våren Anbefalingene går på at det kan være smart å reise bort disse to første dagene slik at alle er samlet og deltar i et kollektiv, samtidig som en også da år det sosiale aspektet. Dette skal være mulig innenfor de budsjetterte midlene. Utover politikeropplæringen er det kun foretatt små justeringer i forhold til bl.a. det faktum at vi i 2016 skal kun ha to samlinger i ROBEK-nettverket, mot tre i I tillegg er det redusert litt på reiser og telefoni/data. 4.2 Ansvarsområde: 150 Rådmann Budsjettforslaget er kun en justering i forhold til tilsvarende for De største kuttene er her på strømutgifter ,- kr., redusert antall samlinger i ROBEK-nettverket med ,- kr. og ,- kr. som er tatt fra Frivillighetssentralen som fra 2016 er tatt helt ut. Dette medfører tapte overføringer fra øvrige offentlige etater, men er et resultat av manglende synlig aktivitet. I tillegg har det vært anført at Kirken har stått med urørt kronebeløp i noen år. Det er gjennomført et møte med Kirkeverge, leder av menighetsrådet, ordfører og rådmann. Det kom fram i dette møtet at en økning i forhold til deflatoren, som i år er satt til 2,7 % vil bli oppfattet på som et positivt signal av kirken. Det er stor forståelse for kommunens økonomiske situasjon. Det er i framlagte budsjettforslag funnet rom for en slik økning som da utgjør kr ,-. Det er også satt av ,- kr. som en lønnsreserve i forhold til at det er hovedoppgjør ved lønnsoppgjøret i Denne summen kan bli for liten, men dette er ikke mulig å forutse helt og fullt nå

79 4.3 Ansvarsområde: 180 Rådmann Her er det kun foretatt flere små justeringer, mer eller mindre etter ostehøvelprinsippet. De største kuttene er i størrelsesorden ,- kr. og kommer som en følge av inngåelse av ny kopieringsavtale som da er rimeligere enn dagens avtale. I tillegg er det foretatt reelle kutt på strøm, reiser og papir

80 4.4 Ansvarsområde: 200 Skole/barnehage og kultur Økonomi Justert budsjett 2015 Forslag 2016 Økonomiplan Beskrivelse av ansvarsområdet: Ansvarsområdet omfatter skole, barnehage, kulturskole og kultur. 1 sektorleder oppvekst og kultur 3 skoler med 2 rektorer 3 barnehager med for tiden 1 styrer 1 kulturskole underlagt enhetsleder oppvekst og kultur 1 biblioteksjef i 40% stilling voksenopplæring Hovedoppgaver: Grunnskoleopplæring til barn i grunnskolealder. SFO. Barnehagetilbud til barn i alderen 0-6 år. Kulturskoletilbud til barn i grunnskolealder. Bibliotektjeneste

81 Status 2015: Skole: Det er 2015/2016 pedagoger i alle lærerstillinger i skolen, ufaglærte brukes som tilkallingsvikar. Tidlig innsats 1-4. klasse i norsk og matematikk blir gjennomført, det tilbys leksehjelp og fysisk aktivitet for mellomtrinnet gjennomføres. To lærere deltar på videreutdanning lærere skoleåret 2015/2016. Barnehage: Det tilbys barnehageplass til alle som ønsker det. Foreldrebetaling og rabattordninger er i henhold til statlige bestemmelser. Fra høsten 2015 har det vært en nedgang i antall barn i Vik- Bessaker barnehage, de andre har omtrent samme antall barn. Barnehagen bemannes ut i fra antall barn som til enhver tid har plass. Kulturskole: Kulturskolen er drevet med tanke på å gi tilbud til alle elever som søker. Det tilbys musikkundervisning i alle tre skolekretsene. Bibliotek: Folkebiblioteket holder åpent to dager pr uke, og kommunen kjøper bokbusstjenester av fylkesbiblioteket. Det er tre stopp for bokbussen i kommunen Oppsummering av statistikk og faktaopplysninger skole: 92 elever fordelt på 3 skoler Antall minoritetsspråklige elever er stabilt Kostnader pr elev er over landsgjennomsnitt og over sammenlignbare kommuner Høy andel spesialundervisning Høy trivsel hos elevene Resultater på nasjonale prøver omtrent på landsgjennomsnitt Standard på skolebygg er bra

82 ENHETSKOSTNADER GRUNNSKOLE SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER Roan Osen Snillfjord Sør-Trøndelag Landet Kommentar: Kostratall viser at kostnader ved grunnskoletjenesten ligger høyere i Roan enn i sammenlignbare kommuner. Kommunen har tre skoler noe som bl. A. medfører høy lærertetthet, høye utgifter til skoleskyss og forholdsvis mange enkeltvedtak om spesialundervisning. MÅL FOR ALLE TJENESTER INNEN OMRÅDET OPPVEKST: Å gi gode tjenester innenfor de økonomiske rammer man har til rådighet Mål for økonomien er å drive innenfor vedtatt budsjett Å drive utviklingsarbeid på områder vi ikke er gode nok

83 MÅL FOR TJENESTEN GRUNNSKOLE: Oppsummering av statistikk og faktaopplysninger barnehage: Antall barn i barnehage er stabilt eller litt synkende Et lite antall minoritetsspråklige barn Kostnader pr barnehageplass er litt over landsgjennomsnitt, men lik sammenlignbare kommuner Tusseladden har tilfredsstillende lokaler Barnehager i nord har små lokaler Brukertilfredshet jevnt over god

84 ENHETSKOSTNADER BARNEHAGETJENESTEN SAMMENLIGNET MED ANDRE KOMMUNER Roan Osen Snillfjord Sør-Trøndelag Landet Kommentar: Barnehage har ligget på nivå med sammenlignbare kommuner i utgifter pr barn. Høyere utgifter i 2014 har sammenheng med enkeltvedtak i barnehage og barnegrupper med behov for ekstra bemanning. Fra 2015/16 er bemanning barnehage noe redusert i forhold til barnetall

85 Mål for tjenesten barnehage: UTFORDINGER FOR OPPVEKST OG KULTUR : Utfordringen i forhold til økonomi er å gi et godt tjenestetilbud innenfor de rammene vi har til rådighet. Vi har de siste år hatt synkende barnetall og dette gir reduserte rammeoverføringer fra staten. Barnetallet ser fortsatt ut til å gå ned, men nedgangen ser ut til å flate ut. Det må tas politiske beslutninger om hvilken skole- og barnehagestruktur Roan skal ha framover. Kommunen har pedagoger i stillingene i skole og barnehage og det ser ikke ut til at det skal være mangel på kvalifisert arbeidskraft i nær framtid. På sikt er det usikkert hvordan oppvekst greier å dekke sitt behov for arbeidskraft da det vil bli utskiftninger grunnet alder og det er innført nye kompetansekrav i skolen. Oppvekstsektoren vil alltid ha utfordringer med å omstille seg i forhold til krav som stilles og om å gi god opplæring og støtte til alle barn. Kommunen har språk/ lesing som satsningsområde i skole og barnehage og forventer på sikt å se resultater i forhold til denne satsinga

86 4.5 Ansvarsområde: Helse og omsorg Økonomi Justert budsjett 2015 Forslag 2016 Økonomiplan Beskrivelse av ansvarsområdet: 1 sykeheim som omfatter19 langtidsplasser og 3 korttidsplasser til avlastning, dag/natt opphold, observasjon og rehabilitering. Sykeheimen har eget vaskeri og storkjøkken. Hjemmetjenesten omfatter den sykepleiefaglige helsetjenesten som ytes til hjemmeboende, praktisk bistand, støttekontakt og personlig assistanse. Psykisk helse- og rus, omfatter et lavterskeltilbud til den voksne delen av befolkningen. Ergo- og fysioterapitjenesten, omfatter tjenesteutøvelse til hele befolkningen med til sammen 1,5 årsverk. Barnevern Interkommunalt samarbeid med Fosenkommunene, hvor Rissa kommune er vertskommune. Sosialtjenesten omfatter sosial rådgivning, administrasjon av eldrerådets virksomhet, bostøtte, tilskudd, lån og boligplanlegging. NAV. Legetjenesten Samarbeidsavtale med Åfjord kommune, Åfjord og Roan legetjeneste Helsesøstertjenesten omfatter helsestasjon og skolehelsetjenesten. Kjøper jordmortjeneste fra Åfjord kommune Roan kommune har et interkommunalt samarbeid i regi av Fosen Helse IKS på legevakt, følge- og beredskapsvakt jordmor. Sengepost med avdeling for øyeblikkelig hjelp, etterbehandling, observasjon og rehabilitering, samfunnsmedisin, miljørettet helsevern, folkehelse, kreftkoordinator og helsekompetanse. Hovedoppgaver: Tjenesteområdet yter helse og omsorgstjenester til kommunens innbyggere gjennom hele livsløpet. Roan kommune skal bidra til at den enkelte innbygger opplever en hverdag som gir mestring til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Status 2015 Statistikk viser at Roan kommune har god dekning av institusjonsplasser og omsorgsboliger. I 2015 har det vært ledig kapasitet både på institusjonsplasser og boliger i lengre perioder. Roan kommune har et interkommunalt samarbeid i regi av Fosen Helse IKS hvor senger for observasjon, etterbehandling og rehabilitering er en del av ordningen. I 2015 har ikke sengene vært benyttet og det blir da en kostbar ordning for kommunen. Alle utskrivningsklare pasienter er overført til kommunen uten betalende liggedøgn i sykehus

87 Ingen styrking av bemanning innen sykeheim og hjemmebasert omsorg, det har vært knapp tilgang på vikarer. Innen velferdsteknologi har tjenesten tatt i bruk GPS-sporing som verktøy. Tjenesten har startet prosjektet «Leve det gode liv i egen heim». Det er gitt mandat til et team som gjennomfører helsefremmende hjemmebesøk til alle over 75år som ikke har tildelte tjenester fra før. Psykisk helse og rusarbeid har økt stillingsressursen fra siste halvdel av året. Tjenesten har merket økt etterspørsel, også fra den yngre delen av befolkningen. Både ergoterapi- og fysioterapitjenesten har flere oppgaver overført fra sykehusene som følge av samhandlingsreformen. Helsesøstertjenesten merker et synkende fødselstall, men ser behov for økt innsats inn mot skolehelsetjenesten og det forebyggende arbeidet. Økt forebyggende arbeid inn i skolehelsetjenesten blir prioritert fra Oppsummering av statistikk og faktaopplysning pleie- og omsorgstjenesten : 22sykeheimsplasser Høyere andel av institusjonsplasser enn sammenlignbare kommuner Lav andel brukertilpasset enerom Høyere andel innbyggere 80+ som er beboere i institusjon Nærledelse Lav grunnbemanning ANDEL PLASSER I BRUKERTILPASSET ENEROM MED BAD OG TOALETT Landet uten Oslo Snillfjord Roan Tydal Sør-Trøndelag Kostratall viser at Roan kommune har lav andel av rom som er brukertilpasset. Sykeheimen har 11 rom uten eget bad og toalett

88 Målekort for pleie- og omsorgstjenesten: Oppsummering av statistikk og faktaopplysninger øvrige helsetjenester: Lavt fødselstall God samhandling internt og eksternt God tilgjengelighet for bruker

89 PRIORITERING AV SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTEN Landet uten Oslo Snillfjord Roan Tydal Sør-Trøndelag

90 UTFORDRINGER HELSE OG OMSORGSTJENESTEN Omstille tjenesteområdet pleie- og omsorg fra en institusjonsbasert tjeneste til en økt hjemmebasert tjeneste. Utvikle et enda tettere samarbeid mellom ute og innetjenesten og om mulig slå sammen enhetene. Dreining av tjenesten vil øke presset på hjemmebasert omsorg, noe som vil føre til endring av arbeidsmetoder. Hverdagsrehabilitering og økt bruk av velferdsteknologi vil være hjelpemidler i endringsprosessen, i tillegg til en gjennomgang av bemanningsfaktoren. Implementering krever tid, tilgang på ressurser og gode prosesser. Tjenesten må finne annen løsning til å dekke kravet for videre opprettelse av ø-hjelpseng etter avtalen med Fosen DMS går ut i 2017 Det blir en utfordring å finne midler til de ulike finansierte prosjektene når utviklingsarbeidet skal over i drift. Lav grunnbemanning gir utfordringer generelt, men spesielt i endring og omstillingsarbeidet som er behøvelig i perioden. Beholde, rekruttere og utvikle kompetanse til alle enheter blir viktig for å opprettholde og videreutvikle den faglige kompetansen på tjenestene. Kostnadene til økonomisk sosialhjelp har vært stabile over flere år, i 2015 ser vi en tendens til en redusering av kostnadene. Kostnadene på dette området er imidlertidig uforutsigbare. Vi må utvikle og styrke samarbeidet med frivillig sektor. Det blir viktig med en bred tilnærming som involverer mange i alt forebyggende arbeid så tidlig som mulig i livet. Vi må styrke det som bidrar til god helse og svekke det som medfører helserisiko

91 4.6 Ansvarsområde: Leder MNU Fagsjef bygg og kaianlegg Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiplan Totalt 500, Beskrivelse av ansvarsområde: Ansvarsområde 500 omfatter administrasjon og kommunal saksbehandling i forbindelse med plansaksbehandling, kart og oppmåling. Videre omfattes forvaltningsoppgaver tilknyttet landbruk, skogbruk, fiske og vilt, kommunale veier, miljø og trafikksikkerhet. I tillegg omfattes kommunale tjenester som produksjon og distribusjon av vann. Drift av kommunalt avløpsnett, avløp og rensing, slamtømming og renovasjon. Planlegging, gjennomføring og styring av utbyggingsprosjekter er lagt inn under ansvaret. Brannsyn, brann og redningstjeneste er overført til Fosen Brann og redningstjeneste,et interkommunalt selskap. Slamtømming utføres av Fosen renovasjon, et interkommunalt selskap. Renovasjon utføres av MNA (Midtre Namdal Avfallsselskap)

92 Ansvarsområde 510 omfatter drift og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer (unntatt skoler og barnehager). Forvaltning iht. matrikkellov, plan og bygningslov i bygge-, delings- og seksjoneringssaker er lagt under dette ansvaret

93 Bemanning: Det er på avdelingen ved årsskiftet 2015/ ansatte, fordelt på 9,5 årsverk, det kan se ut til at dette kan være en fornuftig bemanning ut fra arbeidsoppgavene. Året 2015: Det er ansatt ny sektorleder og landbrukssjef i løpet av 2015, vår «gamle» landbrukssjef velger å pensjonere seg fra årsskiftet. Ellers har vi hatt en del langtids sykemeldinger, men har fått leid inn flinke folk til å avhjelpe situasjonen. Det er utarbeid en ny kommuneplan som ble vedtatt i juni 2015, det er noen områder som er trukket ut p.g.a. klage (gjelder sjøområder). Fosen Kysthavn(Bessaker) har hatt en del lasting/lossing, samt at vi har fått tatt på land 4 vindturbiner til Skomakerfjellet, så havnen er i god drift. Når det gjelder vann er det prøveboret ny grunnvannsbrønn på Hopstad, og det må bores et hull til i nærmeste fremtid for å sikre nok vann. Det har ellers vært en del avbrudd i vannforsyningen, lekkasjer ol