AKSJE- OG ALLMENNAKSJESELSKAPERS FORSVARSTILTAK VED FIENDTLIG OPPKJØP

Transkript

1 AKSJE- OG ALLMENNAKSJESELSKAPERS FORSVARSTILTAK VED FIENDTLIG OPPKJØP Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 526 Leveringsfrist: Til sammen ord

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Om tema Avgrensning Motiver bak forsvar og oppkjøp Kildebruk Videre opplegg 7 2 UTVIKLING INNEN LOVVERKET 8 3 RETTSLIG RAMMER OG UTGANGSPUNKT Prinsippet om aksjers frie omsettelighet - asl/asal Misbruksklausulen og likhetsprinsippet Rammer for børsnoterte selskap 13 4 METODER SELSKAPET KAN BENYTTE TIL FORSVAR Generelle tiltak i selskapet for å hindre oppkjøp God drift Informasjonsstrategi Utbetale fri kontantstrøm Overvåke aksjonærstrukturen Tiltak rettet mot en potensiell oppkjøpsituasjon Krav om forkjøpsrett Personklausuler 20 I

3 4.2.3 Eierbegrensning Stemmerettsbegrensninger Valg av styremedlemmer i selskapet Avtaler på særlig vilkår Tilbudsplikt og betinget stemmerettsbegrensning Tilbudsplikt Betinget stemmerettsbegrensning Kjøp av egne aksjer Krysseie Utstede nye aksjer og verdipapirer Rettede emisjoner Utstede konvertible lån Tegningsrett Tiltak under oppkjøpsprosessen Finne en alternativ kjøper - hvit ridder Samle stemmer Pac-Man Kronjuvel 41 5 SAMTYKKEKRAV VED EIERSKIFTE Utgangspunktet Saksgang og saksbehandlingskrav Erverv Lovfestede unntak - nærstående Hvem har kompetansen til å gi samtykke? Nærmere om generalforsamlingens kompetanse Muligheten til å omgjøre et samtykke truffet av styret Saklighetskravet Grunnvilkår og domstolskontroll Forhåndsbestemte rammer og vedtakspraksis 54 II

4 5.6.3 Enkelte nektelsesgrunner Børsrettslige krav til samtykkenektelse 58 6 AVSLUTNING 62 7 LITTERATURLISTE 63 III

5 1 Innledning 1.1 Om tema Denne masteroppgaven vil gi en oversikt over relevante forsvarstiltak aksje- og allmennaksjeselskaper kan iverksette mot fiendtlig oppkjøp. Det vil også bli sett på hvordan forsvarstiltak slår ut i børsnoterte selskaper. Ved gjennomgangen vil kravet til styresamtykke ved aksjeerverv få en mer detaljert gjennomgang enn andre forsvarstiltak. Dette skjer fordi samtykkeklausulen er et sentralt tema og oppgavens ramme tilsier en prioritering av noen forsvarstiltak foran andre. Oppgaven vil i tillegg til å gjennomgå forsvarstiltakenes materielle innhold, se på hvorfor det kan oppstå en konflikt mellom oppkjøper og selskapsledelsen, gjennomgå noen hovedlinjer i lovutviklingen rundt bruken av forsvarstiltak, samt synliggjøre hvilke rammer forsvarstiltak må holde seg innenfor. Et oppkjøp kan karakteriseres som fiendtlig når overtak eller forsøk på overtak skjer uten samråd med selskapets ledelse. 1 Betegnelsen "målselskapet" vil i det følgende bli brukt om det selskap som enten blir utsatt for et konkret oppkjøpsforsøk, eller som potensielt kan bli forsøkt kjøpt opp på et senere tidspunkt. Selve overtaket skjer ved kjøp av aksjer i målselskapet hvor oppkjøper søker å få helt eller delvis kontroll, oftest ved å erverve mer enn en tredjedel (negativ kontroll) eller halvparten av aksjekapitalen (alminnelig kontroll). Alle tiltak målselskapet setter i verk for å forhindre det fiendtlige overtaket kalles i det følgende for forsvarstiltak. Temaet for oppgaven løfter spørsmål som er relevante for alle typer aksje- og allmennaksjeselskaper. Små selskap som har som formål å utvikle en idé eller et produkt, kan for eksempel ha en interesse av å unngå oppkjøp før verdiene har realisert seg. For 1 Smith (1988) s. 14 1

6 børsnoterte selskaper vil det ofte kunne foreligge en fare for at en uønsket oppkjøper skal få kontroll i selskapet, særlig når kapitalbevegelse og konkurranse over landegrensene har blitt mer utbredt. Tilgangen til lånefinansiert kapital for hele eller store deler av oppkjøpskostnadene gjør det også praktisk mulig å være en finansielt mindre aktør som gjennomfører overtaket, noe som igjen øker kvantiteten i antall oppkjøp. Oppgavens tema er også relevant sett hen til utbredelsen av omsetningsbegrensninger i aksje- og allmennaksjeselskapers vedtekter. Omsetningsbegrensninger, herunder personklausuler og samtykkekrav, er en gruppe klausuler som vil kunne hindre eller vanskeliggjøre kjøp og salg av aksjer i selskapet siden de begrenser omsetteligheten. En undersøkelse gjort av vedtekter før og etter ikrafttredelsen av dagens aksjelov 2 og allmennaksjelov 3, viser at ca. 50 % av 103 tilfeldige aksjeselskaper stiftet i 1980 hadde samtykkeklausuler og ca. 70 % hadde forkjøpsrettklausuler. Av 105 tilfeldig selskaper stiftet i 2000 hadde ca. 70 % samtykkeklausuler og 77 % bestemmelser om forkjøpsrett i vedtektene. 4 Denne utviklingen viser at omsetningsbegrensninger har blitt mer vanlig i norske aksje- og allmennaksjeselskapers vedtekter. For børsnoterte selskaper er vedtektsfestede omsetningsbegrensninger mer sjeldne. Ved å undersøke vedtektene til de mest omsatte norskregistrerte selskaper på Oslo Børs finner man få klausuler som kan benyttes i kampen mot en fiendtlig oppkjøper. 5 Som det blir sett på nærmere under pkt. 3.3 nedenfor om børsrettslig rammer kan dette ha en sammenheng med den begrensede mulighet i børsretten til å vedtektsfeste regler som hindrer omsettelighet. Det er dog mulig at konstruksjoner i aksjonæravtaler og andre avtalebaserte strukturer benyttes i stedet. Det er også slik at en rekke forsvarstiltak ikke faller inn under begrepet omsetningsbegrensning, for eksempel krysseie og rettede emisjoner. 2 Lov nr Lov nr Se Ravlo-Losvik (2008) s Undersøkelsen baseres på mest omsatte aksjer på Oslo børs 15. oktober

7 Det er ikke alltid slik at forsvarstiltak direkte hindrer oppkjøperen erverv av aksjer, men i stedet øker utgiftene eller skaper usikkerhet rundt gjennomføringen av oppkjøpet. Dette kan være med på å vanskeliggjøre oppkjøperens planer, fordi kostnaden kan bli større enn oppkjøpets potensielle gevinst, eller at oppkjøperen ikke klarer å finansiere de ekstrakostnadene som oppstår underveis. 1.2 Avgrensning En gjennomgang av relevante forsvarstiltak mot fiendtlig oppkjøp i norsk rett, innebærer at mange rettsspørsmål og rettsområder trekkes inn. Forsvarsstrategier kan her være en liten del av et større bilde. Oppgavens ramme og tema tilsier dermed at problemstillinger som ikke er direkte relevante for tema, men nødvendig for å forstå helheten, gjennomgås mindre dyptgående. Det samme vil gjelde for forsvarstiltak av mer generell art som ikke løfter juridiske spørsmål, men som i praksis er høyst relevant. Dette gjelder blant annet ledelsens informasjonsstrategi før og under oppkjøpet. Fokus vil rettes mot tiltak som kan gjelde for alle aksje- og allmennaksjeselskaper, samt børsnoterte selskaper. Det innebærer at lovgivning som setter særlige regler for eierskap og bruk av omsetningsbegrensninger for visse type virksomheter, faller utenfor oppgavens ramme. Dette gjelder blant annet industrikonsesjonsloven 6 36, og finansieringsvirksomhetsloven Regler om oppkjøperens ramme for oppkjøp, blant annet fusjonskontrollreglene i EU-retten og måten oppkjøperen finansierer overtaket på faller også utenfor oppgavens ramme. 1.3 Motiver bak forsvar og oppkjøp For å forstå hvorfor en oppkjøper velger å gjøre oppkjøp i et selskap og hvorfor ledelsen går inn for å hindre dette oppkjøpet, kan det være interessesant å se på de motivene oppkjøperen og ledelsen har. 6 Lov nr Lov nr. 40 3

8 I det følgende forutsettes det at en oppkjøper vil gjøre en kost-nytte analyse for hvorvidt han vil gjennomføre et oppkjøp. Er de potensielle verdiene større enn de potensielle kostnadene ved å få kontroll over selskapet, inkludert kostnadene ved at styret gjennomfører fordyrende tiltak mot oppkjøpet, vil det kunne tilsi at selskapet er interessant for oppkjøp. 8 Denne verdidifferansen kan for eksempel utløses ved at oppkjøperen etter overtaket velger å skifte ut selskapets ledelse, restrukturere eller selge ut ulønnsomme deler av selskapet. Alternativt kan oppkjøperen velge å overføre verdier fra målselskapet og inn i oppkjøperens eget selskap, for eksempel ved fusjon, og på den måten skape synergieffekter i forhold til kompetanse og lavere driftskostnader. 9 Dette innebærer at målselskapet ikke må ha en mindre effektiv eller ulønnsom drift for å være en oppkjøpskandidat, så lenge det foreligger synergieffekter som kan overføres. Overføring av verdier vil også kunne medføre en styrking av egen konkurranseevne og makt på det regionale eller globale plan. Det foreligger forskning som tilsier at graden av fortjeneste ved en del oppkjøp er null eller negativ, det vil si at oppkjøp gjennomføres uten lønnsomhet. 10 Dette kan tilsi at irrasjonelle grunner eller en altfor positiv tro på gevinsten ved oppkjøp kan være medvirkende til gjennomføring av oppkjøp. 11 Man kan også skille mellom verdiskapende og verdikaprende oppkjøp, hvor førstnevnte medfører at verdiene samlet sett blir større enn situasjonen var før oppkjøpet. Det innebærer også at aksjonærene, selskapet og samfunnet ellers tjener på oppkjøpet. Ved et verdikaprende oppkjøp vil ikke oppkjøpet medføre noe merverdi utover det oppkjøperen 8 Der det oppstår en budkrig mellom flere oppkjøpere kan det oppstå en situasjon hvor kostnadene blir høyere enn den faktiske gevinsten ved oppkjøpet. I et slikt tilfelle er det aksjonærene i målselskapet som tjener på oppkjøpet. 9 Se Meyer (1998) s Se Skjeret (2002) for en oversikt, spesielt i forhold til oppkjøp i elektrisitetsbransjen. 11 Skjeret (2002) s.16 4

9 selv tilføres. 12 Et eksempel på dette er oppkjøp av konkurrerende selskap hvor motivet er å begrense konkurransen i markedet. Slike oppkjøp kan dermed legitimere forsvarstiltak, siden aksjonærene i målselskapet ikke får tilført noe merverdi. Når det gjelder ledelsen 13 i selskapet, kan det være flere motiver for motstand i oppkjøpssituasjonen. En gruppe er der ledelsens iverksetter forsvarstiltak basert på frykten for å miste sin egen stilling. Ledelsen tror for eksempel at oppkjøperen vil avsette toppadministrasjonen som ledd i en restruktureringsprosess for å få ned selskapets kostnader. 14 Motstanden kan også bero på en forestilling om at selskapet er underpriset, og at tilbudet dermed ikke reflekterer de egentlige verdiene i selskapet. 15 Her kan det ligge et ønske fra ledelsen om å få tid til å utvikle selskapet videre, eller å få i gang en budkonkurranse hvor ledelsen søker en såkalt hvit ridder til å legge frem et alternativt tilbud. En hvit ridder er et fysisk eller juridisk subjekt som opptrer med hensikt om å hjelpe selskapsledelsen. En tredje gruppe av motiver er basert på at lokale, nasjonale eller samfunnsmessige hensyn tilsier motstand. Dette kan være et dekke for frykten til å miste sin egen stilling, men kan også være selve motivet. Slike motiver kan føre til at selskapet har vedtektsfestet omsetningsbegrensninger for å oppfylle de samfunnsmessige hensynene. Et eksempel på dette er stemmerettsbegrensningen i vedtektene til det svenske forsikringsselskapet Skandia. Etter UNI Storebrands mislykkede forsøk på oppkjøp i , som blir nærmere omtalt under pkt om stemmerettsbegrensninger, uttalte konsernsjef Bjørn Wolrath i Skandia følgende til kommisjonen som gransket UNI Storebrand sin økonomiske stilling: Ved stiftelsen av Skandia ønsket man å forhindre en tilsvarende takeover for å sikre at Skandia forble på svenske hender. At stemmerettsbegrensningen fungerte etter sin 12 Se Meyer (1998) s Ledelsen betyr i denne sammenhengen styret og/eller toppadminstrasjonen. 14 Gretland (1998) s Bergo (2008) s

10 hensikt også i forhold til UNI Storebrands forsøk, ble blant annet fremhevet av småaksjonærene på siste generalforsamling Kildebruk Lov om aksjeselskaper (asl.) og lov om allmennaksjeselskaper (asal.) vil være de sentrale kildene i oppgaven, da de gir hjemmelsgrunnlaget og rammen for bruken av forsvarstiltak i aksje- og allmennaksjeselskaper. 17 Uttalelser i aksje- og allmennaksjelovenes forarbeider får også betydning ved at de beskriver problematikken rundt fiendtlig oppkjøp, og gir føringer for bruk av forsvarstiltak. Lov om verdipapirhandel 18 (vphl.) og lov om regulerte markeder 19 (børsl.) er også relevante kilder ved å gi særlige regler og rammer for bruk av forsvarstiltak i børsnoterte selskaper. Herunder vil børsforskriften 20 gitt med hjemmel i børsl. sette flere skranker for bruk av forsvarstiltak. I tillegg vil vedtak og uttalelser fra børsstyret på Oslo Børs eller klageorganet Børsklagenemnda være relevant når det gjelder bruk av forsvarstiltak som kan hindre fri omsetning i børsnoterte selskaper. Formelt sett har børsklagenemnda en vekt som forvaltningspraksis og må rettskildemessig vurderes deretter, men i praksis er vedtak og uttalelser fra organet blitt tillagt betydelig vekt. Til en viss grad vil dette også gjelde børstyrets uttalelser. Børsklagenemndens vedtak kan overprøves av domstolen, jf. børsl. 43, men foreløpig har ingen domstol overprøvd børsklagenemndens praksis når det gjelder bruk av forsvarstiltak. Likevel finnes det rettspraksis som viser at domstolen legger stor vekt på materielle 16 Se NOU 1994:7 s I det følgende vil aksjeloven og allmennaksjeloven som utgangspunkt bli gjenstand for en felles løpende gjennomgang fordi bestemmelsene er på flere punkter like. Man unngår dermed en dobbeltbehandling. 18 Lov nr Lov nr For nr

11 vurderinger hos organet, se Rt s.1290 (Arendal Fossekompani). I forarbeidene til den tidligere børsloven uttales det også at det må forutsettes at nemndens avgjørelser blir tillagt betydelig vekt av domstolene 21 Dette tilsier at børsklagenemndens praksis i forhold til forsvarstiltak også vil bli tillagt stor vekt i norske domstoler. Oppgaven vil i det følgende bruke norsk rettskildelære utviklet gjennom langvarig domspraksis som metode. 1.5 Videre opplegg I del 2 av oppgaven blir det sett nærmere på utviklingen i lovverket når det gjelder de forsvarstiltak som selskap kan iverksette. Del 3 vil gjennomgå de rettslig hovedrammer og utgangspunkt som forsvarstiltak må forholde seg til. Videre vil oppgavens del 4 belyse de forsvarstiltak selskapet kan benytte i kampen mot en fiendtlig oppkjøper, mens kravet om samtykke ved aksjeerverv blir gjenstand for en mer detaljert gjennomgang i del Ot.prp.nr.54 ( ) pkt

12 2 Utvikling innen lovverket Nedenfor blir det sett nærmere på noen hovedlinjer i utviklingen av lovverket når det gjelder muligheten til å gjennomføre forsvarstiltak i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. I aksjeloven av 1997 ble den tidligere hovedregel om fri omsettelighet av aksjer i asl endret til et krav om styresamtykke til aksjeerverv og forkjøpsrett blant eksisterende aksjonærer. I forarbeidene kom endringen inn når Stortingets justiskomité behandlet lovforslaget til ny aksje- og allmennaksjelov 22, etter at justisdepartementet foreslo i Ot.prp.nr.23 ( ) s.97 å ikke videreføre forslaget fra aksjelovutvalget. 23 I allmennaksjeloven er utgangspunktet fortsatt fri omsettelighet. Generelt har muligheten for bruk av omsetningsbegrensninger blitt mer liberal ved aksjeog allmennaksjeloven av 1997 enn hva tilfellet har vært med de foregående aksjelovene. Etter dagens lovgivning kan selskapet i prinsippet vedtektsfeste alle typer omsetningsbegrensninger, jf. asl/asal (1). Etter denne bestemmelsen kan aksjene skifte eier ved overdragelse eller på annen måte for så vidt annet ikke er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale. I aksjeloven av var omsetningsbegrensninger i vedtektene begrenset til samtykkekrav og forkjøpsrett. Begrensninger kunne også følge av avtale, men kunne da følgelig ikke være bindende overfor tredjemann. Samtykkekravet var også begrenset til å gjelde ved frivillig rettsoverganger, jf. ordbruken overdragelse i 3-2. I dagens aksje- og allmennaksjelovs 4-15 (2) gjelder samtykkekravet ved erverv, noe som har blitt tolket til å omfatte alle type rettsoverganger Innst.O.nr Se NOU 1996:3. pkt Lov nr Mer om ervervsbegrepet i pkt

13 Denne tendensen til å gi selskapet flere lovhjemlede verktøy i kampen mot en fiendtlig oppkjøper, kan ses som et utslag av de utviklingstrekk den vestlige verden hadde når det gjaldt tilfeller med fiendtlige overtak av større selskaper. I 1980-årene fikk vi de første større fiendtlige oppkjøp i Norge, med for eksempel Lalys forsøk på oppkjøp i Kosmos i 1985 og Gjensidiges kjøp av Forenede forsikring i Dette var tilfeller som viste at fiendtlig oppkjøp ikke bare var forbeholdt de store økonomiene i den vestlig verden. Utviklingen har fortsatt, i 1999 og 2000 ble det registrert 11 tilfeller av gjennomførte forsøk på fiendtlige overtak på Oslo Børs. 26 Det har også skjedd endringer for børsnoterte selskap når det gjelder kostnader forbundet med oppkjøp. Ved innføringen av det såkalte Take-over direktivet 27 i norsk rett ble reglene om tilbudsplikt i verdipapirhandelloven endret, blant annet ble grensen for når tilbudsplikt inntrer senket fra 40 % til 1/3 av de stemmeberettigede aksjene, se vphl. 6-1 (1). Formålet var å sette grensen nærmere nivået der oppkjøperen faktisk kan få en viss kontroll over selskapet, det vil si når aksjonæren kan stoppe vedtektsendringer. 28 Bestemmelsen om gjentatt tilbudsplikt i vphl. 6-6 ved passering av 40 og 50 % av eierandelene i selskapet var også ny. Dette tillegget må ses i sammenheng med den lavere grensen for når tilbudsplikten inntrer, fordi det vil være større sannsynlighet for at oppkjøperen har betalt færre aksjonærer premie for å komme opp til tilbudspliktgrensen. 29 At tilbudsplikten inntrer igjen på senere stadier sikrer da andre aksjonærer en mulighet til å få betalt for at en enkelt aksjonær får kontroll i selskapet. For oppkjøperen vil bestemmelsene om lavere terskel og gjentatt tilbudsplikt generelt innebære økte kostnader forbundet med oppkjøpet, siden han risikerer å utløse tilbudsplikten på et lavere nivå og opp til tre ganger. 26 Se Finansavisen 22. mars 2001 s 19. Kilde i avisen er Orkla Enskilda Securities /25/EF 28 Ot.prp.nr.34 ( ) pkt Perland (2006) s

14 3 Rettslig rammer og utgangspunkt I denne delen blir det sett nærmere på noen selskapsrettslig prinsipper og hovedregler som danner utgangspunktet eller rammen for de forsvarstiltak oppgaven nevner i del 4 og 5. I pkt. 3.3 vil i tillegg noen særlig rammer som eksisterer for børsnoterte selskapet bli sett nærmere på. 3.1 Prinsippet om aksjers frie omsettelighet - asl/asal Etter asl/asal (1) er den deklaratoriske hovedregelen fri omsettelighet av aksjer med mindre noe annet er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller ved avtale mellom aksjonærene. Samtykkebegrensninger, personklausuler og en del andre forsvarstiltak vil være unntak fra dette prinsippet siden de begrenser aksjonærers mulighet til å omsette aksjen. Prinsippet er først og fremst begrunnet i hensynet til den enkelte aksjonær, og dens mulighet til å trekke seg ut av selskapet ved å realisere aksjens verdi på markedet. Andre muligheter til realisasjon som innløsning av aksjen er ikke tilgjengelig for aksjeeieren unntatt i spesielle tilfeller. Dette utgangspunktet innebærer normalt sett en fordel for selskapet òg da kapitalen i selskapet ikke blir belastet. Begrensninger i prinsippet om fri omsettelighet kan som nevnt følge av lov. For aksjeselskaper gir aksjeloven slike begrensninger ved kravet om samtykke ved aksjeoverdragelse i asl (2), og ved aksjonærenes forkjøpsrett ved aksjeovergang i asl (3). Slike unntak i lov følger ikke av allmennaksjeloven. Denne forskjellen er begrunnet i forarbeidene med vedtektspraksis hvor normalen i aksjeselskap har vært krav om samtykke eller forkjøpsrettklausuler: Vedtektspraksis etter aksjelova av 1976 inneber at selskap med ein lukka eigarkrins svært ofte har avgrensa omsetnaden av aksjane. Lova bør ta utgangspunkt i det som er normalordninga for dermed å spare selskapa for å utforme særskilde vedtektsreglar som berre sler fast det som er mest vanleg Innst. O. nr. 80 ( ) pkt. 8 10

15 Når det gjelder aksjeselskaper stiftet før lovens ikrafttredelse gjelder det lovbestemte unntaket om samtykke og forkjøpsrett i asl (2) og (3) bare hvis vedtektene inneholder slike klausuler, jf (25). For begge tilfeller beror det på en alminnelig tolkning av vedtektene om slike klausuler er vedtektfestet. Prinsippet kan også begrenses i selskapets vedtekter, jf. asl/asal (1). Etter ordlyden gir dette unntaket i utgangspunktet mulighet for selskapet til å fastsette de begrensninger det måtte ønske, for eksempel at aksjer i selskapet overhodet ikke skal overdras. 31 For allmennaksjeselskaper vil dette være lite hensiktsmessig, da denne selskapsformen normalt innebærer et mer spredt eierskap. For børsnoterte selskaper vil en slik bestemmelse være uaktuell på grunn av kravet til regelmessig omsettelighet i børsforskriftens 4, se pkt. 3.3 nedenfor. Til slutt vil prinsippet kunne begrenses av en avtale mellom aksjonærene, jf. asl/asal (1). Med aksje- og allmennaksjeloven av 1997 som åpnet for at alle omsetningsbegrensninger kunne vedtektsfestes, er det ikke lenger like aktuelt å begrense omsetteligheten ved aksjonæravtaler. Dog har aksjonæravtaler den fordel at de ikke må offentliggjøres, men det gjelder ikke for en del aksjonæravtaler i børsnoterte selskaper som børsen vil kreve offentliggjort på grunn av informasjonshensyn. For selskaper som skal noteres må slike avtaler fremkomme av prospektet selskapet må fremsette, jf. vphl En aksjeerverver vil heller ikke være pliktet til å inngå en aksjonæravtale med de andre aksjonærene i selskapet. Selskapet kan for eksempel ikke gjennom en generell henvisning i vedtektene til en aksjonæravtale stille krav til godkjenning av en aksjonæravtale for å kunne bli aksjonær i selskapet, selv om dette til tider skjer i praksis. I følge justisdepartementets lovavdeling vil en samtykkenektelse på dette grunnlag bli ansett som usaklig Se Bråthen, (1998) s. 241, Aarbakke m.fl. s. 251 jf. s. 252 om pantsettelse. 32 Se Lovavdelingens tolkningsuttalelse jnr. 2925/85 og Andenæs (2006) s

16 3.2 Misbruksklausulen og likhetsprinsippet Styret og andre som representerer selskapet må ikke gjennomføre tiltak som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning, jf. asl/asal En lignende bestemmelse er gitt for generalforsamlingens kompetanse i asl/asal Disse reglene setter skranker for ledelsens og generalforsamlingens beslutning om å gjennomføre forsvarstiltak som skiller mellom aksjonærene eller påfører selskapet tap. Asl/asal rammer og er etter ordlyden begrenset til fordeler som aksjonær eller andre mottar. Andre kan i denne sammenhengen være toppadministrasjonen eller styret. Generelt må det nevnes at det er ingen automatikk i at enhver forskjellsbehandling er urimelig. For det første hjemler aksjeloven selv muligheten til å forskjellsbehandle aksjonærer i vedtektene, blant annet ved å opprette aksjeklasser hvor visse aksjer ikke skal kunne omsettes, ikke ha rett til utbytte osv, se asl/asal For det andre må forskjellsbehandlingen være diskriminerende, jf. uttrykket urimelig. Hva som er urimelig beror på en konkret helhetsvurdering av tiltaket, sett hen til formål og omfang, selskapets stilling og andre relevante omstendigheter. For det tredje vil normalt et samtykke fra berørte parter som ikke blir berettiget, motvirke rettsvirkningen av en eventuelt urimelig forskjellsbehandling. Dette gjelder så lenge ikke tiltaket begrenser preseptoriske rettigheter i aksje- og allmennaksjeloven. 33 En urimelig forskjellsbehandling på selskapet eller aksjonærers bekostning vil medføre at vedtaket om å gjennomføre tiltaket er ugyldig og dermed uten virkning. 34 Brudd på disse bestemmelsene kan også medføre ansvar etter asl/asal 17-1 for tap aksjonærer eller selskapet lider. Eksempelvis vil ledelsen kunne bli erstatningsansvarlig for tap på grunn av forsvarstiltak som objektivt sett ikke var i selskapets interesse. 33 For det nærmere innholdet av myndighetsmisbruksregelen se Truyen (2005) 34 Truyen (2005) s

17 I tillegg til misbruksreglene har styret, daglig leder og andre som representerer selskapet en ulovfestet lojalitetsplikt som følger stillingen. Det innebærer at styret eller administrasjonen også kan bli erstatningsansvarlig for tap selskapet eller aksjonærer lider, uavhengig av om de selv eller andre har mottatt noen fordel. Etter asl 4-15 (4) og asal (3) gjelder urimelighetsvurderingen i avtaleloven 35 (avtl.) 36 også for omsetningsbegrensninger. Vurderingen etter bestemmelsen vil i praksis være rimelig lik vurderingen som gjøres under misbruksklausulene nevnt overfor. En forskjell er at det ikke er noe krav om at visse aksjonærer eller andre har fått en fordel på andres bekostning. 3.3 Rammer for børsnoterte selskap For børsnoterte selskaper vil reglene i verdipapirhandelloven og børsloven sette særlige krav angående bruk av forsvarstiltak utover hva som følger av selskapsrettslige krav. For det første begrenser vphl (1) styret eller daglig leders mulighet i oppkjøpssituasjonen til å treffe vedtak om kapitalforhøyelse, fusjon, salg av vesentlig eiendeler, samt kjøp og salg av selskapets egne aksjer. Bestemmelsen gjelder når aksjonæren må fremsette pliktig tilbud, jf. henvisningen i 1. ledd, og løper fra det tidspunkt selskapet har blitt underrettet om at tilbud skal fremsettes frem til utløpet av tilbudsperioden. Bestemmelsen tar sikte på å regulere situasjonen hvor ledelsen i selskapet vil prøve å vanskeliggjøre forholdene for oppkjøperen. Dette vises ved at disposisjoner som nevnt i 1. ledd kan etter 2. ledd gjennomføres der disse anses som en en del av selskapets normale løpende drift. Hvorvidt dette er tilfelle beror på en konkret vurdering av disposisjonen sett opp mot den virksomhet som blir bedrevet og hva som er selskapets formål. 36 Vphl Lov nr Se Andenæs (2006) i forhold til angivelse av selskapets virksomhet i vedtektene som ett av flere momenter i vurderingen. 13

18 skal også hindre at ledelsen gjennomfører tiltak som flertallet av aksjonærene ikke ville godtatt. Etter 2. ledd må generalforsamlingen gi en fullmakt med sikte på oppkjøpssituasjonen for at ledelsen skal kunne treffe de nevnte forsvarstiltak i perioden. Etter ordlyden er det et krav om at generalforsamlingen må spesifiserer de aktuelle vedtak som ledelsen kan treffe, noe som begrenser ledelsen handlefrihet. Sammenholdt med reglene i allmennaksjeloven om fusjon, kapitalforhøyelse m.m. må også fullmakten spesifisere hvordan dette skal skje, for eksempel å spesifisere ved kapitalforhøyelsen antall aksjer som kan tegnes, hvem som kan tegne aksjer osv. Likevel må en henvisning til en eksisterende fullmakt om for eksempel kapitalforhøyelse kunne benyttes. En slik fullmakt må vedtas med flertall som for vedtektsendringer i asal. 5-18, jf. Ot.prp.nr.34 ( ) pkt For det andre er forsvarstiltak begrenset av børsloven og børsforskriften. For å bli notert på børs er det et grunnleggende vilkår at aksjene forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning, jf. børslovens 24 (1) og børsforskriftens 4 (1). Hvis det foreligger omsetningsbegrensninger for aksjene vil dette kunne skape usikkerhet rundt handelen. Likevel er det ikke et forbud mot at et børsnotert selskap innehar omsetningsbegrensninger på aksjene, se børsforskriftens 6. Etter bestemmelsen er det et krav om at det foreligger skjellig grunn til å nekte samtykke eller til å anvende andre omsetningsbegrensninger, og anvendelsen ikke skaper forstyrrelser i markedet. Vilkåret om skjellig grunn sier i seg selv ikke noe mer enn hva som følger av saklighetskravet for samtykkenektelse i selskapsretten, men det kvalifiserende kriteriet om ingen forstyrrelse i markedet får selvstendig betydning. Bestemmelsen regulerer kun omsetningsbegrensninger av skjønnsmessig art, det vil si at forkjøpsrettsregler i vedtektene eller krav til personklausuler faller i utgangspunktet utenfor siden utøvelsen baseres på objektive kriterier. Men slike løsninger kan likevel innebære at aksjene ikke er egnet for notering på grunn av begrenset omsettelighet, se børsforskriftens 4, noe som kan blant annet medføre avslag på søknaden om opptak Bergo (2008) s

19 Det beror på en konkret vurdering om hvorvidt en skjønnsmessige omsetningsbegrensning vil kunne aksepteres i et børsnotert selskap, men generelt kan det sies at der den enkelte begrensningen fremstår som klar og forutberegnelig med hensyn til erverv og prising, vil den lettere stå seg sammenlignet med omsetningsbegrensninger som overlater avgjørelsen til styrets skjønn. Dette fordi skjønnsmessige begrensninger skaper usikkerhet rundt omsetningen av selskapets aksjer. Hvordan børsforskriftens 4 og 6 slår ut i forhold til de enkelte forsvarstiltakene blir sett nærmere på under det enkelte forsvarstiltak i del 4 og 5. Oslo Børs vil kunne overvåke et børsnotert selskaps bruk og praksis av omsetningsbegrensninger, jf. børsl. 27 og børsforskriftens 18. Konsekvens av brudd på kravene til børsnotering vil kunne medføre gebyr, suspensjon eller strykning fra børs. 15

20 4 Metoder selskapet kan benytte til forsvar I denne delen av oppgaven rettes fokus mot forsvarsstrategier selskapet har til rådighet. 38 Det vil bli sett på et utvalg forsvarstiltak som har blitt brukt i Norge samt visse tiltak som kan kunne tenkes brukt. Dette er dog ingen uttømmende liste over de potensielle muligheter som eksisterer. De strategiene som selskapets ledelse kan benytte til forsvar er en blanding av juridiske og ikke-juridiske løsninger som kan deles inn i tre grupper; 1. Generelle tiltak i selskapet for å hindre oppkjøp, 2. Tiltak som bør vedtas eller organiseres før oppkjøpssituasjonen har oppstått; 3. Tiltak ledelsen kan iverksette på bakgrunn av en oppstått oppkjøpsituasjon. Denne inndelingen har først og fremst en strukturmessig begrunnelse, da noen av tiltakene til en viss grad flyter over i alle 3 kategorier. Det finnes flere eksempler fra praksis hvor tiltak som normalt vedtas før oppkjøpssituasjonen oppstår, har blitt gjennomført etter at oppkjøperen har gitt sitt tilbud. 39 Av de tre kategoriene vil fokus rettes mot gruppe Generelle tiltak i selskapet for å hindre oppkjøp Denne gruppen retter seg mot tiltak som gjelder den alminnelige drift, hvor alle vil kunne vanskeliggjøre oppkjøperens mulighet til å få kontroll i selskapet God drift Generelt god drift av selskapet, det vil si fokus på struktur, inntjening, organisering og hva selskapet investerer i, vil være med på å forhindre potensielle oppkjøp. Med andre ord bør selskapet utføre handlinger som en oppkjøper selv ville ha gjennomført i selskapet. Dette vil gjøre selskapet mindre interessant å raide fordi det vil være færre verdier å hente ut, og kostnadene for oppkjøpet vil stige sammenlignet med den mulige fortjeneste på grunn 38 Samtykkeklausuler blir det behandlet i punkt 5 nedenfor. 39 Se for eksempel pkt nedenfor om Kværners vedtak av tilbudsplikt i vedtektene etter at Aker hadde offentliggjort sitt tilbud. 16

21 av høyere markedsverdi. Slike handlinger kan være en intern og ekstern gjennomgang av driften og ledelsen, hva slags investeringer og oppkjøp selskapet selv foretar m.m Informasjonsstrategi En veldefinert informasjonsstrategi er det som kan avgjøre om et oppkjøp blir vellykket eller ikke. Det innebærer for det første en generell holdning i ledelsen til å offentliggjøre informasjon om selskapets status og utvikling. Hvis ledelsen velger å holde informasjon hemmelig for aksjeeierne, får aksjonærene mindre oversikt over hvordan selskapet bør utvikle seg for å maksimere inntjening på lang sikt. En slik informasjonsstrategi vil kunne medvirke til at aksjekursen reelt sett blir mer riktig fordi man motvirker at selskapets aksjer blir ansett som underpriset eller usikkert priset. Aksjer som er underpriset vil kunne gjøre selskapet til en mulig oppkjøpskandidat, på grunn av de underliggende verdiene. Når oppkjøpet er gjennomført og selskapet er restrukturert, fusjonert osv. vil slike verdier komme frem og oppkjøperen kan da heve fortjenesten ved en høyere aksjeverdi eller ved positive synergieffekter. For det andre trenger ledelsen å ha strategien klar hvis et fiendtlig oppkjøp oppstår. Ved å informere ut at oppkjøpet vil få negativ innflytelse på selskapet, kan man knytte til seg ansatte med tillitsverv, fagforeninger, myndigheter samt kunder og leverandører som alle vil kunne vanskeliggjøre situasjonen for oppkjøperen. Slike interessegrupper vil også skape press på andre aksjonærer til å stille seg på selskapsledelsens side i kampen mot oppkjøperen. Det vil også være viktig å få gitt informasjon ut til aksjonærene om ledelsens syn før aksjeeieren eventuelt bestemmer seg for å akseptere oppkjøpstilbudet Utbetale fri kontantstrøm I selskaper av en viss størrelse er typisk eierskap og kontroll atskilt, det vil si at aksjonærene ikke har direkte kontroll med selskapet utover generalforsamlingen og gjennom styret. I slike selskaper kan det oppstå et agentproblem, det vil i dette tilfelle innebære at ledelsen ønsker å maksimere sin nytte, mens aksjonærene ønsker å maksimere 17

22 sin avkastning. 40 Hvis selskapet er på et forretningsområde der det er få investeringsmuligheter samtidig som det genereres en større fri kontantstrøm, kan dette problemet eskalere til oppkjøp på grunn av de store verdiene som blir liggende i selskapet. En lignende situasjon er der selskapsledelsen velger å bruke den frie kontantstrømmen til mindre gjennomtenkte oppkjøp og utvidelser for dermed å skape arbeidsoppgaver for ansatte og ledelsen. 41 Slike situasjoner kan i lettere grad føre til at selskapet selv blir en oppkjøpskandidat fordi aksjonærene ikke får et incentiv til å være vennligsinnet overfor ledelsen siden avkastningen på aksjene gjennom utbytte er liten Overvåke aksjonærstrukturen Hvis ledelsen overvåker aksjonærregisteret over hvem som til enhver tid er aksjonær og hvor stor andel aksjer de har i selskapet, vil dette gi selskapsledelsen en oversikt over endringer på eiersiden. På den måten kan de få ekstra tid til å forberede forsvarstiltak mot potensielle fiendtlig oppkjøp. 42 For børsnoterte selskaper vil flaggingsreglene i vphl. 4-2 hjelpe ledelsen i overvåkingen. Aksjonærene har etter 2. ledd en plikt til å melde fra til selskapet om erverv som bringer vedkommende over visse terskler av aksjekapitalen eller tilsvarende andel av stemmene i selskapet. 4.2 Tiltak rettet mot en potensiell oppkjøpsituasjon Til forskjell fra pkt. 4.1 hvor det ble sett på preventive løsninger av generell karakter, vil tiltak i denne delen av oppgaven gi juridiske verktøy i kampen mot oppkjøperen. Først vil omsetningsbegrensninger hjemlet i aksje- og allmennaksjeloven bli gjennomgått, deretter følger andre vedtekts- eller avtalebaserte tiltak. Fra pkt vil tiltak som innebærer bruk av verdipapirer bli sett nærmere på. 40 Gretland (1998) s Bøhren (2006) s Gretland (1998) s

23 Selv om tiltakene beskrevet nedenfor drøftes separat, er de i praksis ofte brukt i kombinasjon. 43 En vanlig kombinasjon er å vedtektfeste at forkjøpsrett eller personklausuler gjelder for en aksjeklasse. Et eksempel på dette er at 80 % av aksjekapitalen har ingen eller begrenset stemmerett men er til gjengjeld fritt omsettelige. De resterende 20 % har full stemmerett men underlagt krav til geografisk tilknytning og forkjøpsrett blant andre aksjonærer i samme aksjeklasse. Det vil også være en flytende overgang mellom en rekke forsvarstiltak, for eksempel der det stilles krav til geografisk tilknytning eller personlige egenskaper for at styret skal kunne gi samtykke ved aksjeerverv. Hvorvidt man ser dette som et begrenset samtykkekrav eller en personklausul har i utgangspunktet ingen betydning, men for visse forsvarstiltak vil det kunne være relevant sett hen til hva slags flertall som må foreligge for å vedtektsfeste tiltaket. Se blant annet vurderingen av betingede stemmerettsbegrensninger i pkt nedenfor for en slik problemstilling Krav om forkjøpsrett Når det gjelder forkjøpsrett er det for aksjeselskaper lovens hovedregel at aksjonærene har forkjøpsrett til aksjer som har blitt avhendet, hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet, jf. asl For aksjeselskaper stiftet før aksjeloven av 1997 sin ikrafttredelse, gjelder bestemmelsen som tidligere nevnt bare for så vidt selskapet har vedtektsfestet forkjøpsretten, jf. asl (25) 3.pkt. I allmennaksjeselskaper kan forkjøpsretten vedtektsfestes, jf. asal Forkjøpsretten kan også gis til andre enn aksjonærene, jf. asl 4-19 (2) og asal. 4-19, noe som innebærer at ledelsen med aksjonærenes tillit kan vedtektsfeste at et vennligsinnet selskap eller aksjonær skal kunne kjøpe aksjene ved salg. En forkjøpsrett vil generelt gjøre selskapet mindre attraktivt som oppkjøpsubjekt, siden risikoen for å mislykkes øker når andre aksjonærer kan benytte retten til fortrengsel for kjøperen. Likevel hindrer den ikke oppkjøperen i å by en høyere pris for aksjene slik at de andre aksjonærene ikke er villig til å kjøpe andelene. 43 Gjelder også samtykkeklausulen i del 5 19

24 Etter asl/asal (1) har en forkjøpsretthaver 2 måneder til å gi beskjed om at han vil benytte seg av retten, hvis fristen ikke er gjort kortere i vedtektene. Dette innebærer også at selskapet i utgangspunktet har opp til 2 måneder på å legge en strategi mot videre oppkjøp, samt tid til å finne en annen vennligsinnet aksjonær til å kjøpe aksjeposten. For børsnoterte selskaper vil en situasjon med store deler av selskapets aksjer bundet til en forkjøpsrett kunne anses som et tiltak som hindrer regelmessig omsetning av aksjene, jf. børsforskriftens 4. Hvis styret er gitt skjønnsmessig adgang til å bestemme i hvilke tilfeller forkjøpsretten kan utøves, for eksempel at forkjøpsretten utløses ved fiendtlig oppkjøp, vil også en slik bestemmelse falle inn under kravet til skjellig grunn i børsforskriftens 6. Det vil være særlige flertallskrav for beslutningen om å innføre forkjøpsrett på allerede utstedte aksjer, jf. asl/asal (2) 2 pkt. På aksjer som skal utstedes kan slike rettigheter angis i stiftelsesvilkårene uten særlig flertall utover det som allerede gjelder for nytegning. Muligheten for omgåelse av forkjøpsretten gjennom indirekte overføring innebærer at målselskapet bør utforme vedtektene med omgåelse for øye. 44 Et eksempel er der en juridisk person eier aksjer og fisjonerer disse verdiene ut til et nytt selskap med blant annet oppkjøperen som aksjonær. Selv om en slik transaksjon kan tenkes gjennomskjært selskapsrettslig vil terskelen være høy og målselskapet ha bevisbyrden Personklausuler Generalforsamlingen kan fastsette i vedtektene at en erverver skal ha visse egenskaper for å kunne bli aksjonær i selskapet, og hvis han ikke tilfredstiller disse egenskapene skal styret nekte innføring i aksjeeierboken, jf. asl/asal Slike personklausuler følger aksjonæren som subjekt - ikke aksjen han innehar. 44 Ravlo-Losvik (2008) s

25 Gjennom personklausuler får selskapet en mulighet til å bestemme hvem som kan bli aksjonær i selskapet, og på den måten hindre at grupper som styret eller ledelsen ikke vil ha som hovedaksjonær får tilgang til selskapet. I praksis tilpasses personklausulene etter hva slags bransje selskapet er i, dets formål m.m. Kravet må dog ikke utformes slik at det vil stride med diskrimineringsforbudet i EØS-avtalens art. 4, som setter forbud mot å forskjellsbehandle norske mot andre EØS-borgere. Fra mediebransjen finner man for eksempel krav om tilknytning til visse organisasjoner, se blant annet vedtektene til Halden Arbeiderblad i Rt s.298. På den måten kan man hindre aksjonærer med en annen ideologi å få kontroll over selskapet. Se og LF (Bøndernes Hus) hvor selskapet fungerte som interesseorganisasjon og samlingspunkt for lokale bønder i Trønderlag. I vedtektene benyttet selskapet krav om stedlig tilholdssted og yrke. Dette var blant annet med på å hindre at investeringsselskapet Reitan Eiendom fikk kontroll over bygningsmasse Bøndernes hus eide i Trondheim sentrum. For børsnoterte selskaper vil personklausuler i vedtektene kunne innebære at aksjene ikke blir egnet for notering, jf. børsforskriftens 4. Hvorvidt dette er tilfelle beror på en vurdering av hvor begrenset adgangen blir til å erverve aksjer i selskapet. Der personklausulen har en mer skjønnsmessig karakter, for eksempel forbud for erverv hos fiender av selskapet, stilles det krav til skjellig grunn, jf. børsforskriftens 6. Det vil være særlige flertallskrav for beslutningen om å innføre personklausuler på allerede utstedte aksjer, jf. asal (2) 2 og 3 punktum. På aksjer som utstedes ved nytegning kan slike begrensninger angis i stiftelsesvilkårene uten særlig flertallskrav utover det som gjelder for aksjetegningen Eierbegrensning Eierbegrensning eller aksjetak er en begrensning hvor selskapet vedtektsfester en øvre grense for hvor mange aksjer en aksjeeier i selskapet kan inneha. Slike eierbegrensninger vil så og si gjøre det umulig for oppkjøperen alene å få kontroll over selskapet. Han må eventuelt samarbeide med andre aksjonærer for å kunne oppnå flertall som for 21

26 vedtektsendringer til å fjerne klausulen. Tiltaket kan også kombineres med en personklausul, for eksempel at aksjetak gjelder for konkurrenter, eller at aksjetak bare gjelder for visse aksjeklasser. Aksjetak har en del til felles med tilbudspliktsreglene gjennomgått nedenfor i pkt ved å oppstille en plikt til å selge seg ned ved passering av den vedtektsfestede grensen, men det utløses her ingen plikt til å gi tilbud. Innføring av aksjetak krever enstemmighet blant aksjonærene i selskapet, jf. asl/asal nr. 2, siden det begrenser adgangen til å erverve aksjer over den fastsatte grensen. Likevel kan det innføres med flertall som for vedtektsendringer på aksjer som skal utstedes, for eksempel ved kapitalforhøyelse. Et alternativ der aksjetak i selskapet ikke er aktuelt på grunn av enstemmighetskravet, men selskapet har lovbestemt eller vedtektfestet krav til samtykke ved aksjeerverv, er å praktisere samtykkenektelse for erverv som fører aksjonæren over en viss prosent av aksjekapitalen. Oslo Børs har hittil ikke hatt innvendinger til eierbegrensninger i børsnoterte selskaper. 45 Dog ved en skjønnsmessig praktisering, for eksempel at eierbegrensning gjelder for de aksjonærer ledelsen definerer som fiendtlige men ikke for vennligsinnede aksjonærer, må dette ha skjellig grunn, jf. børsforskriftens Stemmerettsbegrensninger Hovedregelen i aksje- og allmennaksjeselskaper er at én aksje gir én stemme, jf. asl. 5-3 (1) 1. pkt og asal. 5-4 (1) 1.pkt. I samme punktum gis det hjemmel til å fravike hovedregelen i lov eller vedtekter, noe som prinsipielt innebærer at selskapet fritt kan fastsette de stemmerettsregler de selv ønsker. Ved å vedtektsfeste andre stemmerettsregler kan ledelsen dermed vanskeliggjøre oppkjøpsprosessen ved å forhindre oppkjøperen stemmeflertall på generalforsamlingen. 45 Bergo (2008) s

27 For det første kan dette gjøres gjennom å vedtektsfeste at en aksjeklasse ikke skal gi stemmerett eller skal ha begrenset stemmevekt, jf. asal. 5-4 (1) 3.pkt og asl. 5-3 (1) 3.pkt, det vil si å knytte stemmebegrensninger mot aksjen som sådan. På den måten kan ledelsen plassere en blokkerende post stemmeberettigede aksjer hos vennligsinnede aksjonærer, noe som vil redusere sjansen for å lykkes med oppkjøpet. Men hvis oppkjøperen får ervervet stemmeberettigede aksjer vil det kunne innebære at han kan få kontroll over selskapet, selv om han innehar mindre enn halvparten av aksjekapitalen. For det andre kan selskapet knytte kvantitative stemmerettsbegrensninger til person, jf. asal. 5-4 (1) 2. pkt og asl. 5-3 (1) 2. pkt, det vil si at begrensningen følger antall aksjer aksjonæren innehar. Uttrykket til person innebærer at begrensningen følger subjektet som innehar aksjen og ikke aksjen som sådan. 46 Et eksempel på en slik begrensning er vedtektsfestet stemmetak på antall stemmer en aksjonær kan ha. Gjennom en slik maksimumsgrense på antall stemmer kan styret begrense en oppkjøpers mulighet til kontroll på generalforsamling, selv om han har over 50 % av aksjene i selskapet. Et slikt tak på antall stemmer var en av årsakene bak UNI Storebrands mislykkede oppkjøp i det svenske forsikringsselskapet Skandia i perioden En person kunne maksimalt ha 30 stemmer på generalforsamlingen, noe som innebar at UNI Storebrand måtte samarbeide med andre aksjonærer for å få flertall for vedtektsendringer til å fjerne klausulen. Dette samarbeidet mislyktes på grunn av økonomiske årsaker, samarbeidsproblemer på grunn av ulike interesser, samt en mindre samarbeidsvillig ledelse i Skandia. Det endte til slutt med at UNI Storebrand ble satt under offentlig administrasjon høsten 1992, fordi selskapet hadde store likviditetsproblemer på grunn av forfall på låneopptak i forbindelse med aksjekjøpene i Skandia. Stemmerettsbegrensning førte dermed effektivt til at vanskelighetsgraden og transaksjonskostnadene ble så store at oppkjøpet ikke var mulig å gjennomføre. 46 Andenæs (2006) s Se NOU 1994:7 23

28 Et annet eksempel på en kvantitativ stemmerettsbegrensning er a-lineære stemmeretter. 48 Stemmerettsbegrensningen i Skandias vedtekter kan også her brukes som eksempel; hvis en aksjonær har 1 til 375 aksjer har han 1 stemme, med 376 til 750 aksjer har han 2 stemmer osv. 49 Dette gir minoritetsaksjonærene større makt og gjennomslag på generalforsamlingen enn hva eierandelen skulle tilsi, samtidig som ledelsen får større frihet til å gjennomføre sine interesser. For det tredje kan det knyttes kvalitative stemmerettsbegrensninger til person, det vil si at det stilles krav til aksjonærens egenskaper for å kunne utøve stemmerett. Slike begrensninger har en viss likhet med personklausuler redegjort for i pkt overfor, blant annet vil diskrimineringsforbudet i EØS-avtalens art. 4 også gjelde her. Forskjellen er at mens personklausuler knytter vilkår for å eie aksjen, er det her knyttet vilkår til å utøve stemmeretten til aksjen. Generelt vil en slik stemmerettsbegrensning virke mildere enn en personklausul, siden den ikke hindrer omsetningen. For selve utformingen av de kvalitative vilkårene vil det som er skrevet tidligere om utformingen av personklausuler også gjelde her. De stemmerettsbegrensningene som hittil er beskrevet vil ikke begrense de individual- eller mindretallsrettigheter som aksje- eller allmennaksjeloven gir til den enkelte aksjonær, eller som følger av at aksjonæren innehar en spesifisert andel av aksjekapitalen, se. asl. 5-3 (2) og asal. 5-4 (2). 50 Det innebærer blant annet at selskapet ikke kan begrense en aksjonær med over 1/10 av aksjekapitalen til å kreve granskning etter asl/asal. 5-25, selv om hans stemmer på generalforsamling i vedtektene er begrenset oppad til 9 prosent av 48 NOU 1996:3 s NOU 1994:7 s NOU 1996:3 s

29 aksjekapitalen. Etter 2. ledd siste punktum gjelder det samme for bestemmelser som krever tilslutning fra en viss andel av aksjekapitalen, eksempelvis kapitalforhøyelse og fusjon. 51 Det kreves flertall som for vedtektsendringer når det gjelder å innføre stemmerettsbegrensninger på aksjer som skal utstedes, jf. asl/asal (1) 2. pkt. For eksisterende aksjer må vedtektsendringen ha tilslutning fra samtlige aksjonærer i selskapet, da det vil endre rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer, jf. asl/asal (1) nr. 4. Det kan imidlertid stilles spørsmål om en bestemmelse om stemmetak kan innføres på allerede utstedte aksjer med flertall som for vedtektsendringer, så lenge den ikke innskrenker stemmerettigheter til eksisterende aksjonærer på det tidspunkt beslutningen treffes. 52 Det foreligger ikke noe rettspraksis på dette spørsmålet. Mye taler for at også en slik beslutning krever samtykke fra samtlige, fordi enkelte aksjonærer kan ha ønske om videre oppkjøp av aksjer i selskapet. En begrensning på stemmeretten vil da innskrenke verdien av de aksjene han allerede har, selv om han foreløpig ikke blir omfattet av stemmetaket. For allmennaksjeselskaper stilles det i tillegg krav om godkjenning fra justisdepartementet hvis aksjer med stemmerettsbegrensninger utgjør mer enn halvparten av selskapets aksjekapital, jf. asl/asal. 5-4 (a). For børsnoterte selskaper er vedtektsbestemmelser med stemmetak og aksjeklasser rimelig utbredt, noe som tilsier at Oslo Børs aksepterer en slik praksis. En undersøkelse fra 2001 viser at ca. 10 % av selskapene på Oslo Børs hadde slike stemmerettsforskjeller mellom aksjeklassene. 53 Når det gjelder a-lineære begrensninger er situasjonen mer usikker. Selv om det ikke hindrer omsetteligheten, begrenser det i større grad aksjonærenes mulighet for 51 NOU 1996:3 s Fougner Bugge (2001) s Sundby (2003) s

30 kontroll. Dette kan tilsi at Oslo Børs vil kunne stille seg negativ til slike vedtektsbestemmelser. 54 Omgåelseshensyn tilsier at selskapet bør vedtektsfeste konsolideringsregler for å få en effektiv forsvarsstrategi ved bruk av stemmerettsbegrensninger. Selv om vedtektsbestemmelser om stemmebegrensninger har krav på rettsordenes beskyttelse jf. Dommer Bugge sin uttalelse i Rt 1995 s. 46 (Nimbus) 55, vil målselskapet uansett ha bevisbyrden ved et søksmål Valg av styremedlemmer i selskapet Styret i målselskapet vil spille en avgjørende rolle for hvorvidt et oppkjøp blir vellykket eller ei. Ved et fiendtlig oppkjøp hvor ledelsen motsetter seg oppkjøpet, kan det være vesentlig for oppkjøperen å få kontroll over hvem som skal være styremedlemmer. Der valg følger lovens hovedregel vil oppkjøperen ha full kontroll over styresammensetningen hvis han har over 50 % av aksjene i selskapet. Dette fordi styremedlemmer velges ved relativt flertall på generalforsamlingen jf. asl/asal. 6-3 jf (2), samt at de kan avsettes med simpelt flertall uten særlig grunn før tjenestetiden utløper av det organ som har valgt medlemmet, jf. asl/asal. 6-7 (2). 56 Det kan derfor være avgjørende for ledelsen å unngå eller vanskeliggjøre at oppkjøperen får en slik kontroll over styret. For det første kan ledelse få generalforsamlingen til å vedta stemmerettsbegrensninger som hindrer oppkjøperen stemmeflertall på generalforsamling, se pkt overfor. Dette vil igjen kunne hindre han i å få kontroll over valget av styret. 54 Også antatt av Fougner Bugge (2001) s Saken gjaldt om en ugyldig stemmegivningsavtale, hvor avtalens formål var å unngå stemmerettsbegrensninger i selskapets vedtekter, skulle føre til en restitusjon av ytelser gitt under avtalen. 56 Ot.prp.nr. 36 ( ) s