MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM VINDA KRAFTVERK

Transkript

1 MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM VINDA KRAFTVERK Februar 2013

2 2

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn formål og begrunning for tiltaket Geografisk plassering av tiltaksområdet Presentasjon av søker LOVGRUNNLAGET OG SAKSBEHANDLING Lovgrunnlaget Arealbruk, eiendomsforhold og fallrettigheter Fremdrift og videre saksbehandling Informasjon og medvirkning EKSISTERENDE ANLEGG Eksisterende kraftverk i Valdres Eksisterende anlegg i tilknytting til Vinda UTBYGGINGSPLANENE Hydrologi Teknisk plan Geologiske forhold Vinda kraftverk, vannveg og stasjon Inntak og drift av kraftverket Veger Massetipp og riggområder Nettilknytning Hoveddata Fordeler ved tiltaket FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK Kommuneplan Fylkesplaner Nasjonale verneplaner Samla Plan for vassdrag Offentlige og private tiltak Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter

4 7 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE Vannstands og vassføringsforhold Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Sedimenttransport og erosjon Landskap Naturmiljøet Flora og fauna Fisk og ferskvannsbiologi Naturressurser Jordbruk Skogbruk Ferskvannsressurser Mineraler og masseforekomster Kulturmiljø og kulturminner Forurensning og vannkvalitet vannrammedirektivet Samfunn Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi Friluftsliv Andre forhold FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Minstevassføring Revegetering og arrondering av anleggsområder Gjenbruk av masser Miljøoppfølgingsplan REFERANSER VEDLEGG 1: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Alternativer Elektriske anlegg og overføringsledninger Hydrologi Overflatehydrologi (Grunnlagsdata, vassførings og vannstandsendringer, restvassføring) Minstevassføring Driftsvassføring Flommer

5 3.5 Inntaksmagasin Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann Erosjon og sedimenttransport Skred Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Naturmiljø og naturens mangfold Geofaglige forhold Naturtyper og ferskvannslokaliteter Karplanter, moser, lav og sopp Pattedyr Fugl Fisk Ferskvannsbiologi Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Annen forurensning Naturressurser Jord og skogbruk Ferskvannsressurser Mineraler og masseforekomster Samfunn Næringsliv og sysselsetting Befolkningsutvikling og boligbygging Tjenestetilbud og kommunal økonomi Sosiale forhold Helsemessige forhold Friluftsliv, jakt og fiske Reiseliv Lokal og nasjonal kraftoppdekning Samlet belastning Presisering om naturmangfold Andre forhold

6 13.1 Massedeponier Arealbruk, illustrasjoner og kart Avbøtende tiltak Opplegg for informasjon og medvirkning Forslag til oppfølgende undersøkelser Vedlegg 2: Kart over aktuelle utbyggingsalternativer 6

7 1. SAMMENDRAG Bakgrunnen for denne meldingen er at Skagerak Kraft AS (Skagerak) har startet planlegging for å utnytte vassføringen i Vinda i Øystre Slidre kommune til ny kraftproduksjon. Vassdraget er uregulert og innehar et betydelig kraftpotensial for å bidra til økning i krafttilgangen. Utbyggingsløsningen omfatter etablering av en 2 3 meter høy inntaksdam 100 meter nedstrøms utløpsoset til Søre Vindin (kote 720). Fallet herfra og ned til kote 490 i Heggefjorden, er planlagt utnyttet ved etablering av kraftverket Vinda. Både vannveg og kraftstasjon blir liggende i fjell. Utbyggingen er foreløpig beregnet å kunne gi en årsproduksjon på ca. 50 GWh, til en utbyggingskostnad i overkant av 4,0 kr/kwh. Kraftstasjonen plasseres i fjell på nordsiden av fylkesveg 51 ved Vøle i Heggenes. Adkomsten vil skje via en ca. 600 meter lang tunnel. Påhugget til adkomsttunnelen er planlagt nedenfor fylkesveg 51 ved Sælid, på ca. kote 540. Kraftverket vil bli tilkoblet eksisterende nettstasjon på Heggebø i Heggenes via nedgravd jordkabel. Det vil bli bygget en skogsbilveg fra Solhaug til inntaksstedet. Det vil også bli bygget en veg frem til påhugget til adkomsttunnelen ved Sælid, med avkjøring fra fylkesvegen. Som et alternativ til tunnel og kraftstasjon i fjell, vil det bli utredet et alternativ med nedgravd rørgate og kraftstasjon i dagen. Dette alternativet vil dra nytte av den samme vassføringa og det samme fallet som hovedalternativet. Meldingen inneholder en kort presentasjon av dagens situasjon og de tekniske planene for utbyggingen, med kartskisser og tabeller. Antatte virkninger av utbyggingen på natur, miljø og samfunn er deretter beskrevet. Det er først og fremst virkningene ved redusert vassføring for landskap, friluftsliv, fiske og biologisk mangfold som er vektlagt. Virkninger for lokalsamfunnet i byggeperioden vil også være et sentralt tema. Meldingen avsluttes med et forslag til program for utredninger og undersøkelser, som skal gjennomføres som en viktig del av grunnlaget for en eventuell konsesjonssøknad. Forhåndsmeldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram er utarbeidet av Skagerak. Skagerak vil stå som tiltakshaver inntil et utbyggingsselskap formelt er etablert. En utbygging vil da skje i regi av utbyggingsselskapet. Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft KS vil bli invitert inn i dette selskapet. 7

8 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn formål og begrunning for tiltaket Skagerak ønsker, på vegne av et fremtidig selskap som skal forestå utbygging og drift av kraftverket, å utnytte Vindas vassføring til kraftproduksjon. Bakgrunnen er at dette er vurdert til å være en økonomisk lønnsom utbygging, som også vil være et positivt bidrag til kraftbalansen både lokalt og nasjonalt. Det er et stort behov for mer fornybar kraft, og prosjektet vil gi et bidrag til økning i krafttilgangen. Utbyggingen vil innebære økt lokal verdiskapning i anleggsfasen og vil gi inntekter til tiltakshaver, fall og grunneiere, kommunen, fylkeskommunen og staten. Basert på eksisterende informasjon om miljøforholdene i området er det mye som tyder på at utbyggingen kan gjennomføres med moderate konsekvenser for miljø, natur og samfunn. Planene for bygging av Vinda kraftverk vil gi en årsproduksjon på ca. 50 GWh. Denne produksjonsstørrelsen utløser plikt om full konsekvensutredning etter reglene i plan og bygningsloven. Den tilhørende høringsprosessen for fastsetting av utredningsprogrammet og gjennomføring konsekvensutredningen, vil sikre en god adgang for lokal medvirkning i planarbeidet. Dette er i tråd med Skageraks ønske og strategi for utvikling av vannkraft. I tråd med gjeldende lovverk, er denne forhåndsmeldingen utarbeidet som en orientering om utbyggingsplanene. I tillegg tar meldingen for seg forventede konsekvenser for miljø, natur og samfunn, mulige avbøtende tiltak og forslag til utredningsprogram. Meldingen er basert på informasjon hentet gjennom feltbefaring, teknisk økonomisk forprosjekt, Samla Plan vassdragsrapport " Vindin", Verneplan IV for vassdrag, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, samt kontakt med Øystre Slidre kommune og lokalbefolkningen. Meldingen og en informasjonsbrosjyre vil bli sendt på høring til lokale, regionale og nasjonale myndigheter og interessegrupper/organisasjoner. På den måten vil de ulike interessentene, som kan bli berørt av en mulig utbygging, bli informert om utbyggingsplanene på et tidlig stadium. Interessentene får deretter anledning til å komme med innspill på forhold som bør hensyntas i den videre planleggingen. Innspillene skal være med på å avgjøre hvilke utredninger som må gjennomføres for å klargjøre mulige konsekvenser av en utbygging. De endelige utbyggingsplanene vil ikke bli fastsatt før alle konsekvensene av en utbygging er kartlagt. Vi gjør derfor oppmerksom på at informasjonen i denne meldingen er å betrakte som foreløpig, og at justeringer kan forekomme frem mot en endelig konsesjonssøknad. Behandlingen av utbyggingsplanene vil skje i flere trinn, hvorav første trinn omfatter utarbeidelse av denne meldingen. Neste trinn består av gjennomføring av konsekvensutredningen, som etterfølges av utarbeiding av konsesjonssøknad etter reglene i vannressursloven og energiloven. Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning blir deretter sendt på høring av NVE, som senere gir sin innstilling etter at høringsuttalelsene er mottatt. Innstillingen fra NVE oversendes til Olje og Energidepartementet (OED), som fatter det endelige vedtaket. 2.2 Geografisk plassering av tiltaksområdet Denne meldingen om igangsatt planlegging beskriver planer for utnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdraget Vinda i Øystre Slidre kommune, Oppland fylke (vassdragsnummer 012.LBZ). Heggenes er administrasjonssenteret i Øystre Slidre og ligger ved utløpet til Heggefjorden. Planene innebærer at 8

9 vann overføres fra Vinda til Heggefjorden. Vassføringen i Øystre Slidre elv vil øke mellom Heggefjorden og samløpet med Vinda nedenfor Storefoss. Vassføringen på denne strekningen vil etter utbygging av Vinda kraftverk bli om lag den samme som før utbyggingen av Lomen kraftverk. Tiltaksområdet vises på fig. 2.1 nedenfor. Nedbørsfeltet og et mer overordnet kartutsnitt vises på fig Figur 2.1 Geografisk plassering av tiltaksområdet I tillegg til det meldte tiltaket for Vinda kraftverk, er Skagerak kjent med følgende planer for andre småkraftverk i denne delen av Valdres: Ygna kraftverk, Øystre Slidre kommune (Produksjon: 4,1 GWh) Storefoss kraftverk, Øystre Slidre kommune (Produksjon: 6 GWh) Rysna kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 9,22 GWh) Føssaberge kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 17,4 GWh) Ala kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 11,5 GWh) Mjølkedøla kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 7,7 GWh) Gipa kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 5,7 GWh) Sundheimselvi kraftverk, Nord Aurdal kommune (Produksjon: 23,4 GWh) Tisleifjord kraftverk, Nord Aurdal kommune (Produksjon: 5 GWh) 9

10 Skagerak er deltaker i Ala og Føssaberge kraftverk i Vang kommune og i Sundheimselvi og Tisleifjord kraftverk i Nord Aurdal kommune. Clemens Kraft er deltager i Storefoss og Føssaberge kraftverk. Øystre Slidre kommune er deltager i Storefoss kraftverk. 2.3 Presentasjon av søker Skagerak Kraft AS har utarbeidet meldingen med forslag til KU program på vegne av et eventuelt fremtidig driftsselskap, Vinda kraftverk AS. Skagerak Kraft AS (SK) er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS, med hovedkontor i Porsgrunn kommune. Skagerak Energi AS eies av Statkraft Regional Holding AS (66,62 %) og kommunene i Grenland (33,38 %). Skagerak Kraft AS driver produksjon og engrosomsetning av elektrisk kraft, med en årlig midlere kraftproduksjon på ca. 5,2 TWh fra 46 hel eller deleide kraftverk i Norge. Skagerak jobber aktivt med å utvikle nye vannkraftprosjekter i egen regi og i samarbeid med blant annet berørte grunneiere og kommuner. Det arbeides med å få på plass en samarbeidsavtale mellom Skagerak, Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft KS / Opplysningsvesenets Fond. Øystre Slidre kommune (ØSK) er en langstrakt fjellbygd lengst nord i Valdres. Kommunen er en av seks Valdres kommuner, og grenser mot Nord Aurdal kommune i sør og Jotunheimen nasjonalpark i nord. Den dekker et areal på 964 km 2 og har ca innbyggere. På kraftsiden er Øystre Slidre kommune deleier i både Valdres Energi AS og Eidsiva Energi AS. Opplysningsvesenets fond (OVF) er et selvstendig rettssubjekt som forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond som er underlagt Fornyings, administrasjons og kirkedepartementet. Clemens Kraft (CK), lokalisert i Oslo, er 100 % eid av OVF for å investere i kraftprosjekter. Den 17. februar 2006 ble Clemens kraft stiftet som OVFs redskap for småkraftutbygging. 3 LOVGRUNNLAGET OG SAKSBEHANDLING 3.1 Lovgrunnlaget Gjennomføring av prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven, energiloven, samt annet aktuelt lovverk som blant annet forurensingsloven og kulturminneloven. Meldingen behandles etter reglene om konsekvensutredninger i plan og byggingsloven. En rekke bestemmelser i vassdragsreguleringsloven kommer også til anvendelse, jf. vannressurslovens 19, 2. ledd. 3.2 Arealbruk, eiendomsforhold og fallrettigheter Skagerak ervervet på 1960 tallet en rekke fallrettigheter i Vinda. Øystre Slidre kommune ervervet også fallrettigheter i vassdraget på 1960 tallet. Grunneiere er i møter orientert om utbyggingsplanene og mulig videre prosess for realisering av prosjektet. I konsesjonssøknaden vil det bli laget en komplett liste over berørte grunneiere. 10

11 3.3 Fremdrift og videre saksbehandling Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken og behandlingen skjer i flere faser: Fase 1 Meldingsfasen: Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør her rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene man mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene og å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og om mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige programmet for konsekvensutredningene skal fastsettes. Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlastning på og på i høringsperioden. En papirutgave kan mottas ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan i høringsperioden komme med en uttalelse. Denne kan sendes via nettsiden eller til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE endelig konsekvensutredningsprogram. I følge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter kreve at juridisk bistand blir dekket av tiltakshaver, i den grad dette finnes rimelig. Ved uenighet om hva som anses som rimelig kan saken legges frem for NVE. Det anbefales at privatpersoner, organisasjoner og andre med sammenfallende interesser samordner sine krav, og at kravet avklares med tiltakshaver på forhånd. 11

12 Fase 2 utredningsfasen: I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill til meldingen og informasjon som fremkommer av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 søknadsfasen: Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje og energidepartementet (OED) v/nve. NVE vil så sende søknaden på høring til de samme forvaltningsorganene og interesseorganisasjonene som i meldingsfasen, og til alle som gav uttale til meldingen. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil bli avholdt et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde vil NVE utarbeide sin innstilling og sende denne til OED for sluttbehandling. En avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt frem for Stortinget. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket, og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Fase 4 Anleggsfasen: I konsesjonen stilles spesielle vilkår til oppfølging under anleggsfasen. For vassdragstiltak som er underlagt offentlig tilsyn, eksempelvis dam og rørgate, skal detaljtegninger og beregninger godkjennes av NVE før bygging starter. Det skal også lages en HMS plan som skal oversendes NVE. Det vil bli laget et miljøoppfølgingsprogram (MOP), hvor vesentlige miljøtemaer under anleggsfasen blir tatt hånd om. Miljøoppfølgingsprogrammet vil bli lagt til grunn for detaljplanlegging, og den inngår i kontrakten som entreprenøren vil bli forpliktet til å følge. Når anleggsarbeiderne er avsluttet skal vilkårene i MOP være oppfylt. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo e post: nve@nve.no Kontaktperson: Marit Carlsen, tlf , e post: maca@nve.no Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: Skagerak Kraft AS Postboks 80, 3901 Porsgrunn e post: firmapost@skagerakenergi.no Kontaktpersoner: Bjarte Guddal, tlf , e post: bjarte.guddal@skagerakenergi.no Sindre Karlsson, tlf: , e post: sindre.karlsson@skagerakenergi.no Lars Ole Thunold, tlf: , e post: larsole.thunold@skagerakenergi.no 12

13 Tabell 3.1 angir en foreløpig fremdriftsplan. Det bemerkes at fremdriftsplanen kun er et anslag og at faktisk benyttet tid vil være avhengig av en rekke forhold. Foreløpig fremdriftsplan Tidspunkt: Skagerak sender forhåndsmelding med forslag til KU program til NVE Feb NVE fastsetter KU program Medio 2013 Skagerak sender konsesjonssøknad til NVE Des NVE sender innstilling til OED 2015 OED fatter vedtak 2016 Investeringsbeslutning 2017 Utbygging og ferdigstillelse 2019 Tabell 3.1 Foreløpig fremdriftsplan 3.4 Informasjon og medvirkning I forbindelse med denne meldingen, er det laget en enkel informasjonsbrosjyre, som vil sendes ut til berørte parter. Brosjyren vil også bli sendt til alle husstander i utbyggingsområdet. Med utgangspunkt i meldingen og brosjyren vil det bli avholdt et folkemøte i regi av NVE. Alle berørte og interesserte vil bli gitt en videre presentasjon, og gitt anledning til å stille spørsmål og foreslå tema som bør utredes under konsekvensutredningsprogrammet (KU). Øystre Slidre kommune, fall og grunneiere, Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune er i egne møter orientert om utbyggingsplanene. Resultatene av utredningsarbeidet og innspill fra lokalsamfunnet og andre vil danne grunnlag for utarbeidelse av en konsesjonssøknad. Det vil bli avholdt et nytt folkemøte, og presentert en ny brosjyre med resultatene av KU arbeidet i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden. 4 EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Eksisterende kraftverk i Valdres Skagerak drifter og eier to kraftverk i Valdres i dag. Dette gjelder Åbjøra kraftverk (heleier) og Bagn kraftverk (deleier). I tillegg er et småkraftverk under bygging i Tisleifjorddammen som utnytter fallet i selve reguleringsmagasinet. I tillegg Skageraks overnevnte kraftverk, finnes det følgende utbygde vannkraftverk i Begnavassdraget: Lomen kraftverk i Vestre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 156 GWh. Eier: Oppland Energi AS Fossheimsfoss kraftverk i Vestre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 14 GWh Eier: Oppland Energi AS Kalvedalen kraftverk i Vang kommune. Årsproduksjon ca. 101 GWh. Eier: Oppland Energi AS Ylja kraftverk i Vang kommune. Årsproduksjon ca. 165 GWh. Eier: Oppland Energi AS 13

14 Faslefoss kraftverk i Nord Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 80 GWh. Eier: Oppland Energi AS Eid kraftverk i Sør Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 53 GWh. Eier: Oppland Energi AS Reinli kraftverk i Sør Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 10,6 GWh. Eier: Norsk Grønnkraft AS Skoltefoss kraftverk i Øystre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 2,5 GWh. Eier: Valdres Energiverk AS Åbjøra kraftverk i Nord Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 519 GWh. Eier: Skagerak Kraft AS Bagn kraftverk i Sør Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 258 GWh. Eiere: Skagerak Kraft AS (80 %) og Storbrofoss kraftverk (20 %) Figur 4.1 Utbygde kraftverk i området 14

15 4.2 Eksisterende anlegg i tilknytting til Vinda Søre Vindin er kilde for et større, privateid vannverk med navn Vindin vannverk. Vannverket forsyner Heggenes og store deler av Volbu med drikkevann, jf. kapittel Ferskvannsressurser. Ved samløpet mellom Vinda og Øystre Slidre elv ligger det gamle Storefoss kraftverk. Kraftverket ble bygget i 1907 av Valdres Skiferbrudd som det første i sitt slag i Valdres, og hadde en produksjonskapasitet på 160 kw. Etter 76 år i drift, ble imidlertid Storefoss kraftverk nedlagt i Kraftverket regnes som et spesielt verneverdig teknisk industrielt kulturminne og Skagerak er kjent med at det pågår restaureringsarbeid for å få bygget tilbake til ny stand. I Vinda, ca. 400 meter nedstrøms Søre Vindin ligger det rester av et gammelt vassdrevent anlegg. Skagerak har ikke funnet noe informasjon vedrørende det gamle anlegget. Figur 4.2 Gammelt vassdrevet anlegg i øvre del av Vinda Som følger av utbyggingen av Lomen kraftverk i 1983, ble vannet fra Øyangen i Øystre Slidrevassdraget overført til Slidrefjorden. Dette har resultert i lavere normalvassføring i Heggefjorden. Det er i Samla Plan dokumentet "04337 Vindin" fra Miljøverndepartementet beskrevet en mulighet for etablering av Ukshovd kraftverk som innebærer at Vinda overføres til Øyangen. Dette prosjektet møtte betydelig lokal motstand fordi dette vil medført ytterligere redusert vassføring i Øystre Slidrevassdraget. 15

16 5 UTBYGGINGSPLANENE 5.1 Hydrologi Elven Vinda er en sideelv til Begnavassdraget og dermed en del av hovedvassdraget Drammensvassdraget. Drammensvassdraget har et totalt nedbørsfelt på km 2 og får bidrag fra Oppland, Buskerud og Vestfold fylker. Det er planlagt en større kraftverksutbygging av elven Vinda. Elven renner i dag fra Søre Vindin og ned til Volbuelven, hvor også Heggefjorden har sitt utløp i Storefoss. Det har tidligere ikke vært utført inngrep i nedbørsfeltet som har betydning for vassføringsforholdene i vassdraget. Vindas nedbørsfelt ligger på fjellpartiet mellom Etnedalen og Øystre Slidre. I nord grenser feltet mot Vinstra og i sør mot Ygna, som igjen renner ut i Øystre Slidre elv. Vindas felt ved Søre Vindin er 264 km 2 og høyden på feltet strekker seg fra 720 moh. ved Søre Vindin til 1686 moh. ved Skaget i nordøst. Vassdraget, som er rikt på større vann, består av to hovedgreiner. Javnåni drenerer de nordnordvestlige områdene, mens Yddeåni drenerer områdene i øst. Yddeåni utgjør hoveddelen av vassdraget med et samlet areal på 175 km 2 før utløp i Søre Vindin. Vindas nedbørsfelt ved Storefoss er 293 km 2. Figur 5.1 viser årlig middelvassføring i Vinda ved målestasjon ved Mossbrue. Figur 5.2 "Nedbørsfelt ved inntaksplassering" illustrerer nedbørsfeltet for det planlagte kraftverket. Klimaet i nedbørsfeltet er kjølig subkontinentalt. Årsnedbøren for området varierer mellom mm. Figur 5.1 Årlig middelvassføring i Vinda ved målestasjon

17 Figur 5.2 Nedbørsfelt ved inntaksplassering Vindas hydrologi er basert på vassføringsmåling ved Mossbrue. Måleseriene går helt tilbake til Tabell 5.1 "Hydrologisk underlag for Vinda" viser de beregnede tilsigsverdiene ved inntaksplasseringen og Figur 5.3 viser bilde av NVEs målestasjon i Vinda ved Mossbrue. Vinda kraftverk Areal nedbørsfelt Spes. Avrenning Middelvassføring [m 3 /s] [km 2 ] [l/s/km 2 ] Ved inntak ,9 4,2 Tabell 5.1 Hydrologisk underlag for Vinda 17

18 Figur 5.3 Målestasjon Vinda Teknisk plan Denne forhåndsmeldingen bygger videre på prosjekt beskrevet i Samla Plan (SP) rapport " Vindin" utbyggingsalternativ A. Prosjektalternativet er plassert i kategori 1, gruppe 3 i SP. Som et alternativ til dette hovedalternativet, vil et alternativ med rørgate og kraftstasjon i dagen bli utredet Geologiske forhold Hovedforskjellen på prosjektet det i dag jobbes med i forhold til den skisserte løsningen i SP, er knyttet til at det ikke lenger er aktuelt å benytte skinnegående tunnelrigg. Dette innebærer at tunneltverrsnittene blir noe større og at tunnelgeometrien endres noe. Dette gir trolig små konsekvenser i dagen utover at mengden tunnelstein som skal deponeres blir større. Vindavassdraget ligger på grensen mellom de to skyvedekkene Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekkekomplekset. Bergartene er sterkt tektonisk påvirket både i form av overskyvninger og folding. Bergartene består primært av fyllitt, samt kvartsitt og kvartsskifer. Disse finnes i nordvestre del av vassdraget og ved, og vest for, elva mot Javnin. Fylitt og kvartsitt/kvartsskifer finnes ved Vangsjøen sør for Yddin. En skyveforkastning som skiller Fortun/Vangsdekket fra Jotun/Valdresdekke komplekset, finnes i hele den østre delen av vassdraget. Det er funnet fossiler i Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekke komplekset ved Mellene i Øystre Slidre. 18

19 Det er viktig å innhente erfaring fra både sprengning og boring av tunneler og sjakter i de aktuelle bergartene. Det vil også bli lagt vekt på å innhente ingeniørgeologisk kompetanse i den videre planleggingen av kraftverket, for å finne best mulig løsninger og for å vurdere kostnader. Karakteristisk for store deler av Vindas nedbørsfelt er rolige landskapsformer. Dette gjelder særlig de høyereliggende områdene som til dels har store åpne vidder. Nedbørsfeltet ligger stort sett på moh. i de vestlige delene, mens de østlige delene for det meste består av fjell i høyderegionen moh. Store deler av nedbørsområde har tynt morenedekke, men nedbørsfeltet inneholder også tykke moreneavsetninger og svært store myrarealer Vinda kraftverk, vannveg og stasjon Inntaket for Vinda kraftverk er planlagt 100 meter nedstrøms Søre Vindin. Det er planlagt en betongterskel som løfter elvas vannspeil opp til dagens nivå i Søre Vindin. Inntaket med stengeorgan er tenkt plassert på vestre side av elven inn mot fjellparti med mulighet for etablering av sjakt ned i fjellet. Fra inntaket 100 meter syd for utløpsoset til Søre Vindin, føres vannet i en ca. 130 meter lang sprengt trykksjakt med tverrsnitt på ca. 9 m 2 og frem til en 2300 meter trykksatt driftstunnel med tverrsnitt ca. 18 m 2. Fra kraftstasjonen til Heggefjorden sprenges det en 800 meter lang horisontal avløpstunnel med tverrsnitt 18 m 2. Kraftverket vil totalt utnytte et fall fra inntaket på ca. 720 moh. ned til Heggefjorden som ligger ved ca. 490 moh. Dette gir en brutto fallhøyde på 230 meter. Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell på nordsiden av fylkesveg 51 ved Vøle i Heggenes. Adkomsten vil skje via en ca. 600 meter lang tunnel. Denne vil bli drevet på synk med en helning på 1:10 og vil ha et tverrsnitt på 25 m 2. Påhugget til adkomsttunnelen vil bli i nærheten av Sælid. Ved valg av elektromekanisk utrustning vil man legge vekt på utstyr som gir jevn drift, høy virkningsgrad og optimal energiutnyttelse. For å få til dette til er det aktuelt å bygge kraftverket med to turbiner/aggregat, hvorav ett aggregat tilpasses lav vassføring og ett aggregat tilpasses flomperioder. Valgt av løsninger som gir jevn drift av kraftverket vil også gi jevn vannstand i Søre Vindin og i Heggefjorden. Dette fører også til færre start/stopp og dermed mindre slitasje på anlegget. Nettilknytningen er planlagt ved en jordkabel opp til transformatorstasjon på Heggebø. I det videre arbeidet vil en vurdere alternative plasseringer av inntak, avløp og påhugg for adkomst til kraftverket. En vil også se på muligheten for å plassere kraftstasjonen i dagen og å overføre vannet fra Søre Vindin til Heggefjorden i en nedgravd rørgate. Figur 5.4 viser foreløpig trasé for tunnel og kraftstasjon. 19

20 Figur 5.4 Utbyggingsplan for Vinda kraftverk Inntak og drift av kraftverket Utbyggingen vil bli utført uten reguleringer og Søre Vindin vil beholde sitt vannspeil på omtrent samme nivå som i dag. Når tilsiget er mindre enn laveste produksjonsvassføring vil det være aktuelt med intermitterende (start/stopp) kjøring og vannspeilet vil pendle mellom 0,5 1 meter, men hele tiden innenfor sjøens naturlige grenser. Det vil også være aktuelt å slippe vannstanden noe ned i forkant av flomperioder for å redusere flomtapet. Det vil bli bygget en betongdam 100 meter syd for utløpsoset fra Søre Vindin. Inntaket/ overløpsterskelen får en høyde på ca. 2 3 meter og lengde på 35 meter. Det er fjell i dagen på damstedet og forholdene ligger godt til rette for en gravitasjonsdam i betong. Inntaket med stengeorgan er tenkt plassert på vestre side av elven inn mot fjellparti med mulighet for etablering av sjakt ned i fjellet. Betongdammen vil ha integrert anordning som opprettholder minstevassføring i Vinda til en hver tid. Figur 5.5 viser inntaksområdet 100 meter syd for utløpsoset fra Søre Vindin. I det videre arbeidet vil det også vurderes å legge inntaket direkte i Søre Vindin. 20

21 Figur 5.5 Inntaksområdet, innfelt bilde er tatt fra planlagt terskel mot Søre Vindin Veger Det er planlagt å bygge en skogsbilveg på 400 meter med grusdekke fra Solhaug til inntaksstedet. Det vil også bli bygget en veg på ca. 400 meter fra Sælid og frem til adkomsttunnelen. Det vil muligens også være behov for opprustning av gårdsvegene forbi både Sælid og Solhaug. Begge vegene vil bli permanente. I det videre arbeidet vil det legges vekt på å komme frem til løsninger som både tjener grunneierne og kraftverkets behov. Det kan også bli behov for vegadkomst frem til avløpet, avhengig av teknisk løsning for avløpstunnelen. Transportbehovet frem til avløpet vil uansett være lite Massetipp og riggområder Tunnel og kraftstasjonssprenging for Vinda kraftverk vil gi i overkant av m 3 løse masser som hovedsakelig må deponeres. Det vil være behov for et massedeponi i umiddelbar nærhet til adkomsttunnelen på minimum m 3. Det tas sikte på at mest mulig av steinen vil kunne benyttes til allmennyttige formål. Det kan bli aktuelt med deponering av masser i eksisterende masseuttak i området eller i et eget massedeponi i nærheten av adkomsttunnelen. Egnethet for massehåndtering vil tillegges vekt ved valg av påhuggssted for adkomsttunnelen. Ved rørgate vil det ikke være behov for massetak og deponier utenfor inngrepsområdene. Midlertidig deponier for mellomlagring av masser i anleggsområdet må imidlertid påregnes i byggeperioden. 21

22 5.2.6 Nettilknytning Anlegget kan tilknyttes eksisterende 22 kv eller 132 kv ledning som ligger ved transformatorstasjon ved Heggebø i Heggenes, jf. figur 5.6. Fra transformatorstasjon ved Heggebø legges nettilknytningen til kraftverket som jordkabel ned til adkomsttunnelen. Jordkabelen vil følge adkomsttunnelen inn til kraftstasjonen. Ved kraftstasjon i dagen kan luftledning bli aktuelt. Se for øvrig vedlagte kart for aktuelle traséer. Transformator ved Heggebø i Heggenes er vist på Figur 5.6. Figur 5.6 Heggebø transformatorstasjon 22

23 5.2.7 Hoveddata I tabell 5.2 angis foreløpige tekniske hoveddata for hovedalternativet med tunnel og kraftstasjon i fjell. Valg av blant annet slukeevne og installert effekt kan bli noe justert i endelig konsesjonssøknad. HOVEDDATA VINDA KRAFTVERK TILSIG Nedbørsfelt (km²) 264 Herav overførte felt (km²) 0 Årstilsig til inntaket (mill. m³) 132,5 Spesifikk avrenning (l/s/km²) 15,9 Middelvassføring (m³/s) 4,2 Alminnelig lavvassføring (m³/s) 0,35 5 persentil sommer (m³/s) 0,55 5 persentil vinter (m³/s) 0,27 KRAFTVERK Inntakskote (moh) 720 Avløpskote (moh) 490 Brutto fallhøyde (m) 230 Midlere energiekvivalent (kwh/m³) 0,56 Slukeevne, maks (m³/s) 9,0 Slukeevne, min (m³/s) 0,4 Tunnel, tverrsnitt (m²) 18 m² Tunnel, lengde (m) 3230 Installert effekt, maks (MW) 16 Brukstid (timer / år) 3125 Antall naturhestekrefter (nat. HK) 1073 (1) NETTILKNYTNING Type kabel Jordkabel Lengde (m) 1450 Nominell spenning (kv) 132 (2) PRODUKSJON (GWh) 50 Produksjon sommer (GWh) 35 Produksjon vinter (GWh) 15 UTBYGGINGSKOSTNAD (mill. NOK) > 200 Utbyggingspris (NOK / kwh) > 4 Tabell 5.2 Hoveddata for Vinda kraftverk, hovedalternativ med tunnel og kraftstasjon i fjell (1) Antall naturhestekrefter etter industrikonsesjonsloven er beregnet etter formelen: nat. HK = 13,33 * H * Q Reg. Minstevannslipp er ikke trukket fra. H er fallhøyden til kraftverket og Q Reg er regulert vassføring i median år etter industrikonsesjonsloven og vassføringsøkningen etter vassdragsreguleringsloven. Vinda kraftverk drar nytte av et uregulert felt og Q Reg etter industrikonsesjonsloven settes da lik alminnelig lavvassføring. Antall naturhestekrefter etter vassdragsreguleringsloven er lik 0. (2) Det kan også bli aktuelt med til tilkopling til 22 kv ledningen som ligger ved transformatorstasjonen ved Heggebø, se for øvrig kap

24 5.3 Fordeler ved tiltaket Selv om Vinda kraftverk ligger i et uregulert vassdrag bærer områdene rundt og Drammensvassdraget generelt stort preg av tidligere kraftutbygging. Utbyggingen vil på sikt sikre inntekter til utbyggerne, som i hovedsak vil være offentlig eide selskap. Utbyggingen vil også sikre grunneierne inntekter. Prosjektet gir betydelige samfunnsmessige ringvirkninger i form av bl.a. økt aktivitetsnivå lokalt og økte skatteinntekter til kommune, fylke og stat. Utbyggingen vil være med på å sikre sysselsettingen i regionen. Utbyggingen gir ca. 50 GWh ny fornybar energi. Kraftverket vil gi produksjon tilsvarende ca husstander. Vegene vil bli opprustet i forbindelse med utbyggingen og vil ha verdi for grunneierne i forbindelse med jord og skogdrift. Sprengningsmassene fra tunnelbyggingen vil være en verdifull ressurs. Massene kan knuses til grus og pukk og kan også benyttes til fyllmasse til bygge og anleggsprosjekter og ulike andre formål. I forhold til alternative utbyggingsprosjekt, både lokalt og nasjonalt, ser prosjektet ut til å gi mye elektrisk kraft med relativt små negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Ved en overføring til Øyangen og Lomen kraftverk vil en få noe mer energi ut av Vinda. Miljøkonsekvensene for Øystre Slidre elv og Neselvi vil imidlertid bli langt større. Øystre Slidre og Nord Aurdal kommuner har tidligere gått sterkt i mot en slik utbyggingsløsning. Prosjektet vil føre til bedre vannutbytting i Heggefjorden og vil bidra til at Øystre Slidre elv får tilnærmet samme vassføring som før utbyggingen av Lomen kraftverk. 6 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK 6.1 Kommuneplan Slik planene nå foreligger berøres kun områder avsatt til landbruks, natur og friluftslivsområder i kommuneplanens arealdel. Det kan bli aktuelt å benytte seg av områder som er avsatt til massehåndteringsområder i kommuneplanens arealdel. 6.2 Fylkesplaner Fylkesplan for Oppland ( ) har ingen konkrete føringer for området som berøres av planene. Vi er ikke kjent med at det foreligger fylkesdelplaner som påvirker prosjektet 6.3 Nasjonale verneplaner Vassdraget Vinda er ikke vernet i henhold til Verneplan for vassdrag. Verneområde Etna (Vassdragsnr. 012.EE), som ligger ca. 10 km øst for Vinda, inngår i Verneplan IV for vassdrag. Heggefjorden (Vassdragsnr. 012.LC1), hvor Vinda kraftverk vil ha sitt utløp, inngår i Verneplan I for vassdrag. Vernegrunnlaget baserer seg på innsjøens verdi som landskapselement hvor friluftsliv er viktig bruk. Vernet omfatter bare selve innsjøen, og vil således ikke komme i konflikt med selve utløpet til kraftverket. 24

25 Vindavassdraget ble vurdert i Verneplan IV, men ble ikke tatt med. En viktig del av begrunnelsen var at verneverdiene ble ivaretatt gjennom vernet av Etna. 6.4 Samla Plan for vassdrag Utbyggingsplanene har tidligere vært behandlet i Samla Plan (SP) i vassdragsrapport " Vindin" hvor det i alt er beskrevet to hovedalternativer, A og B. Alt. A utnytter fallet fra Vindavatna til Heggefjorden i Øystre Slidre vassdraget gjennom Vindin kraftverk. Alt. B utnytter fallet fra Vindavatna til Øyangen i Øystre Slidre vassdraget gjennom Ukshovd kraftverk, og videre utnyttelse i Lomen kraftverk. Begge alternativene er vurdert med magasin med reguleringshøyde på 15 meter i Vindavatna (alt. A1 og B) og uten regulering (alt. A og B1). Alternativ A, som er beskrevet som hovedalternativet i denne meldingen, regnes som det minst konfliktfylte. Både alt. A1 og B, som medfører regulering av Vindavatna regnes som svært konfliktfylte, spesielt i forhold til vannforsyningsinteressene og kulturminnevern. I følge St. meld. Nr "04353 Vindin (012.LBz)" går Øystre Slidre kommune i mot en utbygging av begge B alternativene fordi dette vil medføre ytterligere redusert vassføring i Øystre Slidre vassdraget. Kommunen avviser også utbygning etter alt. A1, fordi dette vil medføre neddemming av mye produktiv skog, og fordi området er et frilufts og naturområde med rike forekomster av kulturminner. Tabell 6.1 "Samla Plans vurdering av Vindin (012.LBz)" gir en oversikt over Samla Plans behandling av de ulike alternativene som beskrevet over. NR. NAVN ALT. PRODUKSJON V.GR Vindin A Vindin A Vindin B Vindin B Tabell 6.1 Samla Plans vurdering av Vindin (012.LBz) 6.5 Offentlige og private tiltak Vi er ikke kjent med at det er nødvendig å iverksette tiltak utover det som Vinda kraftverk selv er ansvarlige for i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Behovet for denne type tiltak vil bli avklart gjennom utarbeidelse av konsesjonssøknaden og konsekvensutredningene. 6.6 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter I forbindelse med utbyggingsplanene for Vinda kraftverk, vil det bli søkt om tillatelse og godkjenning etter følgende lovverk: Vannressursloven Det vil bli søkt om konsesjon for bygging av Vinda kraftverk etter vannressursloven. En rekke bestemmelser i vassdragsreguleringsloven kommer også til anvendelse, jf. vannressurslovens 19, 2. ledd. Energiloven Det vil bli søkt om tillatelse til bygging og drift av de elektriske høyspenningsanleggene. 25

26 Forurensingsloven Det vil bli søkt om nødvendige tillatelser til bygging og drift av anleggene. Oreigningsloven Det vil bli søkt om tillatelse til å ekspropriere nødvendig rettigheter, dersom dette skulle bli nødvendig. Vinda kraftverk ønsker å komme frem til minnelige løsninger med de berørte. Kulturminneloven Undersøkelsesplikten etter 9 vil bli oppfylt gjennom behandlingen av konsesjonssøknaden. Plan og bygningsloven Nødvendige tillatelser etter plan og bygningsloven vil bli avklart gjennom konsesjonssøknaden. 7 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 7.1 Vannstands og vassføringsforhold Søre Vindin er planlagt uten regulering, har en størrelse på 1,044 km 2 og vil beholde sitt vannspeil på omtrent samme nivå som i dag. Når tilsiget er mindre enn laveste produksjonsvassføring vil det være aktuelt med intermitterende (start/stopp) kjøring og vannspeilet vil pendle mellom 0,5 1 meter, men hele tiden innenfor sjøens naturlige grenser. Det vil også være aktuelt å slippe vannstanden noe ned i forkant av flomperioder for å redusere flomtapet. Hovedkonsekvensen ved utbyggingen av Vinda kraftverk vil være at antall dager med lav vassføring i Vinda øker. Aktuelle bestemmelser for minstevassføringsslipp vil sikre at alminnelig lavvassføring opprettholdes. Kraftverkets planlagte slukeevne på 9 m 3 /s er svært lite i forhold til gjennomsnittlig vårflom på ca. 25 m 3 /s. Inntaksløsningen vil ha en anordning for å sikre minstevassføring i elva. Inntaksdammen utformes med overløpsterskel. Når tilsiget er større enn slukeevnen i kraftverket, vil den overskytende vannmengden gå som overløp i elva. Vindas vassføring vil aldri bli redusert med mer enn ca. 9 m 3 /s, som er kraftverkets største planlagte slukeevne. Elvestrekningen i Øystre Slidre elv mellom Heggefjorden og samløpet med Vinda vil få en betydelig økning i vassføring i forhold til dagens situasjon. Middelvassføringen vil øke fra ca. 2,3 m 3 /s til 6,5 m 3 /s. Vanngjennomstrømningen i Heggefjorden vil øke tilsvarende. Dette må antas å være positivt fordi vi nå får tilbake omtrent den naturlige vassføringen vi hadde før utbyggingen av Lomen kraftverk. Selv om Vinda kraftverk i deler av året har intermitterende kjøring, vil det ved planlagt drift ikke bli noen brå økning av vassføringen ved Heggefjordens utløp på grunn av den dempende effekten Heggefjorden vil ha. Utbyggingen vil ha liten betydning for både flommer og lavvassføringer i Heggefjorden. 7.2 Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Vinda nedenfor Søre Vindin, vil få sterkt redusert vassføring og tilsvarende mindre isproduksjon. Strekninger med ekstra lite vann kan få bunnfrysning på steder dette ikke forekommer under naturlige forhold. 26

27 I strandsonen rundt Søre Vindin vil det vinterstid bli noe isoppsprekninger, men disse vil bli meget små på grunn av den lave vannstandsvariasjonen. Figur 7.1 Søre Vindin i snøsmeltingsperioden ( ) Der driftsvannet fra kraftstasjonen slippes ut i Heggefjorden, kan det i perioder ventes små råk i isen. Ved en utbygging av Vinda kraftverk vil Vinda få til dels sterkt redusert vassføring. Dette vil medføre at vanntemperaturen vil kunne reagere raskere på variasjoner i lufttemperaturen. Resultatet kan bli noe høyere maksimumstemperaturer og lavere minimumstemperaturer enn under naturlige forhold. Etter blanding med vannet fra Øystre Slidre elv vil imidlertid disse avvikene neppe bli merkbare. Sterkt redusert vassføring i Vinda nedstrøms Søre Vindin vil gi redusert luftfuktighet langs hele elvestrekningen. Redusert vassføring vil gi raskere svingninger i vanntemperaturen i takt med lufttemperaturen utenom islagt periode. Dette antas å få liten innvirkning på lokalklimaet i umiddelbar nærhet av vassdraget. 7.3 Sedimenttransport og erosjon En inntaksdam i Søre Vindin vil kunne ha noe flomdempende effekt i Vinda nedstrøms dammen. En inntaksdam av en så liten størrelse som forutsatt vil likevel fylles raskt og således kun ha en mindre dempende effekt. Det forventes ingen økt erosjonsfare eller forsumpning av arealer som følge av etablering av inntaksdammen (kilde: Samla plan). Overføring av vann til Heggefjorden vil kunne bidra til en beskjeden økning i flom og erosjonsfare i dette vassdraget. Det er likevel ventet at flom og erosjonsfare i dette vassdraget vil være av en 27

28 mindre art. Dette fordi Øystre Slidre elv, før utbyggingen av Lomen kraftverk, hadde mye større vassføring og flomtopper enn hva vassdraget har i dag (kilde: Samla plan). 7.4 Landskap Vindas nedbørsfelt: Vindevassdraget har et stort mangfold i utformingen av vegetasjonstyper og relativt god tilgjengelighet. Vassdraget representerer overgangen mellom Østlandets barskogområder (Forfjellregionen) og lavalpine vegetasjonssoner (Fjellregionen). Nedbørsområdet til Vinda består hovedsakelig av fattige barskogs, fjellbjørkeskogs og myrtyper og fattig lavalpin vegetasjon. Mindre områder har også rikere utforminger av tilsvarende typer, og resulterer i et relativt stort mangfold. De nedre delene av vassdraget ligger i Forfjellsregionen med hovedsakelig nordlig, boreal barskog. De øvre delene av nedbørsfeltet tilhører Fjellregionen med snaufjell, med subalpin bjørkeskog og subalpin furuskog ned mot Forfjellsregionen. I nordøstlige deler av vassdraget er det store myrområder i høydesonen mellom 1000 og 1100 moh. Mange inngrep reduserer vassdragets verdi som referansevassdrag. Vinda og Etna er de eneste av de større omkringliggende vassdrag som ikke er berørt av kraftutbygging. Vassdraget Etna inngår nå i Verneplan IV for vassdrag som typevassdrag for regionen. Vassdraget Vinda danner et mønster med flere store og middelstore vann med holmer og skjær. Elvene bukter seg frem i det slake terrenget og understreker det vekslende småskalalandskapet som er særlig karakteristisk for sørlige deler. Vinda bærer preg av barskogkledde sider, bredt elveleie, typiske fossestryk og bekkekløfter. Store deler av vassdraget er lett tilgjengelig fra nærliggende skogsbilveger og gårdsveger. Et omfattende setervegnett går inn i feltet fra sørvest og forgreines ut til et stort antall setergrender. En følge av setervegene har vært en omfattende hyttebygging inn mot statsallmenningen. Et nytt hyttefelt er også etablert. En rekke setre er fremdeles i aktiv bruk, og dyr på beite eller i inngjerding setter et preg på hele landskapet. Flere setergrender er i god stand og fremstår med høy autentisitet. I øst og nordlige deler av nedbørsfeltet er dette miljøet særlig intakt. Her finnes et tradisjonsrikt kulturlandskap med velholdte setergrender, beiteland, kyr, geiter, lukt og lyd. Berørt elvestrekning: Øvre del av Vinda har dokumentert sydvendt bekkekløft med fylittbergvegger på østsiden, hvor fossesprøyt forekommer vår og sommer. Også i samløpet mellom Vinda og Øystre Slidre elv er det forekomst av bekkekløft og bergvegg. Hovedalternativet med tunnel og kraftstasjon i fjell vil i liten grad påvirke landskapet. Synlige inngrep i driftsfasen er begrenset til inntak, adkomst til kraftstasjon og utløp. I tillegg må det opparbeides adkomstveger til inntak og utløp. Det andre alternativet med rørgate og kraftstasjon i dagen vil i større grad påvirke landskapet, både i anleggs og driftsfasen. Inngrep i og ved rørgatetraséen vil være synlig i mange år fremover. En kraftstasjon i dagen vil være synlig for omgivelsene, spesielt i fra Heggefjorden og i fra den andre siden av fjorden. Valg av luftledning fremfor jordkabel vil gi større landskapsmessige virkninger. 28

29 Redusert vassføring på strekningen mellom Søre Vindin og samløpet til Øystre Slidre elv vil redusere landskapets variasjon i et område hvor elva i dag er et sentralt innslag. Anleggsveger frem til adkomstveg til kraftstasjon og frem til inntaket vil være permanente opparbeidede veger som vil berøre noe terreng. I anleggsfasen vil midlertidige massedeponier være synlig ved utbyggingsområdet. En tar sikte på å finne lokaliseringer som er minst mulig synlig og det vurderes å benytte eksisterende massedeponi. Da det er umulig å garantere for etterbruk av masser, vil man planlegge ut i fra at massedeponiene kan bli permanente. Dersom massdeponiene blir permanente vil de bli tilsådde og tilrettelagt for etterbruk, for eksempel landbruk. Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med inngrepsfrie naturområder (INON) da det er eksisterende inngrep som ligger nærmere inngrepsfrie områder. Figur 7.2 Avløpsområde i Heggefjorden 29

30 Figur 7.3 Utløpsoset fra Søre Vindin Figur 7.4 Typisk elvestrekning i Vinda 30

31 Figur 7.5 Typisk elvestrekning i Vinda 7.5 Naturmiljøet Flora og fauna Det er et rikt innslag av våtmarksfugl i nedbørsfeltet. Alle gruppene er representert, særlig er forekomsten av vadefugler god. Arter som storlom og trane hekker i nedbørsfeltet. Pattedyrfaunaen skiller seg trolig lite fra tilgrensende områder. Rødlistede arter som hekker eller trolig hekker i området er smålom, bergand, svartand, myrhauk, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin. Det er i DNs Naturbase registrert beiteområde for rådyr i området rundt inntaket og i deler av området langs elven. En forlengelse av gårdsvegen til Solhaug gård frem til inntaksområdet vil gå igjennom dette området. Det er i Naturbasen også registrert trekkveg for elg i den sydligste delen av Vinda. På berørte elvestrekning er det registrert to naturtyper i kategorien "bekkekløft og bergvegg". Tiltaket vil medføre redusert vassføring, noe som vil kunne på virke levekåra for enkelte fuktighetskrevende arter. Videre vil inntak, nedgravd rørgate, kraftstasjon, adkomstvei, kraftledning og massedeponi føre til inngrep i marka Fisk og ferskvannsbiologi Vassdraget er rikt på forskjellige ferskvannslokaliteter. Vannene er fordelt både over og under tregrensen. Også med hensyn til krepsdyr, bunndyr og fisk synes vassdraget å være variert. Bunndyrfaunaen i elvene er dominert av døgnfluer og det er påvist i alt 10 arter. Ørret, abbor, ørekyt 31

32 og røye finnes i vassdraget. Selv om røye er registrert i bare ett av vannene, må fiskebestanden karakteriseres som typisk for regionen. Produksjonen er generelt god, men i enkelte vann er gyteforholdene for ørret god i forhold til næringstilgangen. Redusert vassføring i Vinda nedstrøms Søre Vindin vil redusere gyte og oppvekstarealet for ørret. Elvestrekningen er svært bratt og Storefoss stenger for fiskeoppgang fra Øystre Slidre vassdraget. Deler av Vinda er også lite tilgjengelig og brukes i beskjeden grad til sportsfiske. Minstevassføringsslipp, både sommer og vinter, vil være viktig for ungfiskproduksjonen i elva. Redusert vassføring på berørt elvestrekning vil imidlertid kunne medføre redusert biologisk produksjon langs utnyttet strekning. Røye finnes i dag oppstrøms Vindin, men er ikke etablert i selve Vindavatna. Spredning av røye til Øystre Slidre vassdraget vil skape nye konkurranseforhold og få betydning for bestandsstørrelse og mulighet for utnyttelse av ørreten (og siken) i disse vassdragene. Utbyggingen vil øke vassføringen i Øystre Slidre vassdraget mellom Heggefjorden og Storefoss. Denne strekningen har i dag sterkt redusert vassføring, som følger av Lomen kraftverk, og en utbygging vil kunne bedre forholdene for fisk ved at gyte og oppvekstarealene økes. 7.6 Naturressurser Jordbruk Nedbørsfeltet består av store fjellområder og slake lisider med næringsrik jord og gode beiteavlinger. Det er en stor og aktiv seterdrift i området. Det er registrert 28 stølsgrender med til sammen 128 støler i drift, mange av dem med tradisjonell seterdrift. Det finnes ca daa dyrkbar mark og ca daa er dyrket. Stølsgrendene med tradisjonell seterdrift og fôrproduksjon påvirkes ikke av utbyggingen. Det må utredes nærmere hvorvidt redusert vassføring i Vinda vil medføre problem for uttak av vann til jordbruksvanning. Langs Øystre Slidre vassdraget fra Heggefjorden til samløpet med Vinda vil utbyggingen være gunstig ved at det blir økt vannmengde tilgjengelig for uttak til jordbruksvanning. Samtidig vil redusert vassføring som følger av tidligere kraftutbygging bli delvis kompensert igjennom overføringen fra Vindevassdraget. Dette kan være positivt for vannhusholdningen for jordbruksarealer langs elvestrekningen i Øystre Slidre vassdraget. Konsekvenser for jordbruk som følge av adkomstveger, rørgatetraséen, kraftlinje og eventuell kraftstasjon i dagen må kartlegges Skogbruk Utbyggingen av Vinda kraftverk vil ikke medføre neddemning av områder rundt Søre Vindin. Noen mindre arealer går med til inntaksdam, tippområder og vegbygging. Området, bestående av flere skogsbilveger, bærer i dag preg av betydelig skogproduksjon. Konsekvensene for skogbruket som følge av en rørgatetrasé må kartlegges spesielt. 32