10/10/00. Gann skytterlag. Skytterlagets historie fortalt av Sverre Levang og Torgeir Berg

Transkript

1 10/10/00 Gann skytterlag Skytterlagets historie fortalt av Sverre Levang og Torgeir Berg

2 GANN SKYTTERLAG Til Gann skytterlags 100 års fest hadde tidligere formann Sverre Levang skrevet denne historian om skytterlaget: Gann skytterlag er 100 år.dette er mange år og ingen av oss busker dei første åra og korleis laget blei starta. Takket være at vi fremdeles har i behold den første møteprotokoll for laget, så veit vi noko orn den første tida. Våre forfedre var flinke til å skrive ned det som foregjekk, og ut fra det skal eg kort trekke fram litt historie til laget. På første side i den første møteprotokoll står følgende: «Aar 1880 den 24 de November traadte vi under-tegnede saman i Sandnes nye Skolehus for at samtale om ønskeligheten og Interessen for Oprettelsen of 1 skytter-lag for Ladestedet Sandnes og Høiland Landsogn. Efter at have diskutert denne sag, viste det sig at saa vel ønskelighet som Interesse var for Oprettelse of 1 Skytterlag for Sandnes og Høiland og man ble enige om Skytterlaget kalles Ganndalen.» Det vart videre valgt ein bestyrelse på 5 personer og suplemang for det,som det står. I dag kaller vi det for styre og varamenn. Samtlige tilstedeverende på konstituerende møte har skrevet møteprotokollen. Styret valgte selv sin formann. Lagets første formann hadde navnet Peder Sørskar. Lagets første skytebane var på eiendommen til Ole Andreas Svihus i Glettemyren ved Hofsaasen. Det er ved

3 Stokkelandsvatnet. Han var styremedlem i laget og skulle ikkje ha noko leige for skytebaneomradet. Det viser seg å bli problemer med skytebaneforhold etter eit år og byggekomiteen for skytterhus ble bedt om å bygge slik at huset med letthet kan flyttes. Det star ingenting om kor mange skiver banen hadde, heller ikkje størrelse, men skytelengde var og 500 alne ( 1 alen er ca 64 cm). Skyteprogram var 10 skudd på 5 delt skive. Sannsynlig var det treskive. Laget hadde 2 rifler. En Tendstempelrifle (Larsen) som var kaliber 12 mm og blykule og en Remington rifle type Hagen. Det var berre tillatt å bruke lagets gevær og alle skudd måtte kjøpes gjennom laget. Skudd kosta 3 øre stykket. Dersom ein kjøpte eget gevaer og skudd utenom laget ville han bli ekskludert som medlem. Medlemskontingenten var kr 2,00 pr år. 1 kr skulle betales før l.april - den andre før l.juli. Hvis ikke betalingsfristen vart holdt vart ein også ekskludert som medlem. Lagets første medlemsfortegnelse viser det i 1881 var 78 medlemmer. 25% av medlemskontingenten vart brukt til administrasjon og 75% til premier. Det vil si at styret hadde til rådighet kr 19,50 for administrasjon og kr 58,50 til premier. Hvorledes dei fikk penger til gevær og bygging av hus med mere står det ikkje noko om. Vanskelig å forestille seg at ammunisjonspris på 3 øre pr skudd skulle gi tilstrekkelig overskudd til dekning av dette. Det var skyting 2 ganger pr. uke.søndag og torsdag kl 5 på ettermiddagen.

4 Første skyting vart awiklet 17. mai 1881.Vinteren vart det drevet innendørs skyting med salonggevær. Skytingen foregjekk i eit verkstedlokale to ganger pr uke fra kl 7 til 10 om kvelden.inkludert lys betalte laget leie for lokale med 20 øre pr kveld. Lagets lover er nesten like dei me har i dag.noko meir detaljert utforma og noko strengare enn dei me har i dag. Det var heile 13 paragrafar. Den 20 august 1882 vart første opne skytterstevne avviklet. Det vart i den anledning innført ein ny klasse for at dei som var mindre rutinert også skulle ha mulighet for å få premie. Inndeling vart kl 2A for dei beste med over 3 poeng i gjennomsnitt på 250 alne. Kl 2B for dei med under 3 poeng i gjennomsnitt. Klasse 3 var dei som ikkje hadde avtjent verneplikten. Det er ogsa nevnt ein klasse 1. Til dette stevne ydet Stavanger amt (fylke) Folkevoterings-forsamling kr 200,00 til premier. Stevnet begynte kl 2 1ørdag og fortsatte søndag morgen kl ½ 8. Etter endt skyting samlet skyttarane seg på Sandnes torg for premieutdeling.innskudd var kr 2,00 pr skytter. Det er ogsa i 1882 nevnt ekstra skyting på pappskiver med diameter på 16 tommer og ein svært innfløkt premiering. For eksempel 1. kl skal ha ein premie for kvar 4. skytter og ein premie pr 2 skyttere i kl 2 og 3. Og forskjellige innskudd etter kva klasse dei skaut i. Innskudd til stevne inkluderte også det skudda kosta som skulle brukast.

5 I 1884 blev det problem etter vedtak om at skyteavstand skulle vere i meter og skiveinndeling til 10. Dette med skiveinndeling var visst storste problemet. Videre var det store betenkeligheter om man skulle kjøpe nytt gevær eller avertere og se om ein kunne få tak i brukt. Videre spørsmal om ein burde kjøpe ny malmskive. Innendørsskytingen hadde stanset opp. Det var ikkje råd å skaffe lokale til brukbar leige. Det vart kjøpt nytt gevær, ein Galeas Glitners Redeis rifle til kr 40,00. Det ble sendt søknad til Samlaget om bidrag. Kjøp av ny malmskive vart det ikkje det året. Den fikk dei ved ein seinere anledning levert av Stavanger Støperi. Avstand mellom boplass og skytebane betydde meir den gangen enn nå. Skulle ein på skytebanen var det å gå eller kjøre med hest. Difor var det nokon av skyttarane som var interessert i å opprette skytebane på Bråstein. Dette var det forståelse for i laget. Dei fekk da overta ett gevær og ei treskive. Men sidan dei ikkje hadde skytterhus og malmskive skulle dei sleppe med kr 1,25 i kontingent I 1884 er det skutt og bogført 2838 skudd. Avdeling Bråstein har 11 aktive skyttere og 421 skudd. Ved stevner på denne tida omtales skyttere fra lag ved navn Gjesdal, Thime, Heimdal, Erling og Hinna skytterlag. Ved innbydelse til stevner kan en lese fø1gende: Dersom veret ikkje skulle tillate skyting skal skytingen foregå den nest påfølgende godversdag på samme klokkeslett. Året 1887 beskrives som eit godt år for laget.det vart skutt og bogført 6410 skudd. Dette skyldes at det vart arrangert mange og store stevner det året.videre fortelles

6 at lagets skyttere i konkurranse med skyttere fra andre lag tok brorparten av premiane. Om det var fordi lagets medlemmer var så flinke til å skyte eller at skyttere fra andre lag var så dårlege kan vel kanskje diskuterast. Det står iallefall omtalt eit skytterlag (eg skal ikkje seia navnet) som på eit år hadde skutt 571 skudd hvorav 227 skudd var bom. Gjennomsnitt 1.92 på 5- delt skive. Laget hadde dengang faste anvisere stykker som vart betalt med 25 øre pr gang. Av historisk verdi kan videre nevnes at skytebanen vart flyttet til Lauviken på Hana og så tilbake til Sørbø i I åra som fulgte skjedde det lite som det er å skrive historie om. Fram til 1924 hadde laget 17 forskjellige formenn. Da ble Otto Trones valgt til formann. Og det ein historie for seg og ein rekord som det blir vanskeleg å slå. Han var formann i 21 år fram til Han hadde den tvilsomme fornøyelse å vera formann for eit skytterlag uten skytebane. Den mistet laget 1938 og så kom krigen og da vart det ikkje råd å fa gjort noko for å få ny bane. Rasmus Svihus (kaptein og rektor på Hana skule) overtok som formann i 1945 og arbeidet med å få ny bane vart påbegynt.han utførte eit stort arbeid på dette saman med sin medarbeidere. Laget skiftet navn i 1947 til Gann skytterlag. I 1951 vart vår nuverande skytebane ferdig og samlagsstevnet for Rogaland vart arrangert på Vatne det året. Siden har det vert en rekke med små og store stevner. Landsskytterstevnet ble arrangert på Vatne i 1954,1960 og i Frem til i dag etter krigen har disse vært formenn:

7 Rasmus Svihus 6 år Tønnes Auestad 2 «Knut K Grødeland 2 «Halvard G Årsvoll 2 «Jon T Rønneberg 7 «Sverre Levang 5 «Eyvind Kårvåg 2 «Nils Klungtveit 2 «Torgeir Berg 2 «Geir Bødtker er formann i dag og han er den 28.formannen i lagets historie. Dette var talen Sverre Levang holdt på jubileumsfesten som ble holdt i befalsmessen i Somaleiren.

8 Tillegg til Sverre Levangs tale om Ganns historie frem til år Formannsverva har vært : Geir Bødtker 1980 og 81 Jon T Rønneberg 1982 Ingert Fløisvik 1983, 84 og 85 Geir Bødtker 1986, 87, 88 og 89 Karl A Lund 1990 Georg Groven 1991, 92, 93 og 94 Geir Bødtker 1995 og 96 Georg Groven 1997, 98, 99 og 2000 Skytebanen: Historien om skytebanen etter krigen er noe usikker.vi har hørt at skytterlaget var uten bane fra Men vi vet at de første planene for en skytebane for det tiltenkte område ved Vatneleiren er i fra februar Da er det skissert en 300 m og en 200 m bane. Knut K Grødeland hadde tyske krigsfanger til hjelp i oppbyggingen av skytebanen på Vatne. Dette var 300 m banen som det startet med. Men denne utbyggingen var nok helt sikkert i ett samarbeid med de militære (IR-8). Som Sverre forteller så ble første skyting på egen bane avviklet i Banen var da 300 m og graven hadde 52 skiver. Graven var anlagt på tre høydenivaer - skive 1-16 på høyeste niva, skive på mellomste og skive på laveste niva. Øverste grav er fortsatt inntakt, men mellomste er senket ned til laveste nivå. De siste 4 skivene tilhørte samlaget. Skive 1-24 var lagets eiendom. Det samme gjaldt standplassen.men laget

9 og de militære kunne benytte alle baner etter avtale. Det ble ogsa i 50 åra bygget ny 100 m og 200 m. Det låg også en pistolbane ved siden av nedlagt 100 m. Tidlig i 50 åra ble en 600 m bane også bygget, men denne ble bare brukt en kort stund. Standplassen var oppe ved Gannhuset og graven var langt oppe i lia bak 300 m graven. Restene etter graven kan en finne også i dag. I 1993 ble det så bygget ny (dagens) 200 m bane.samtidig ble det bygget ny (dagens) 100 m. 200 meters banen er bygget i forsvarets regi mens det var skytterlaget som stod for utbyggingen på 100 meter. Den gamle 100 m ble nedlagt og huset brukes i dag til innendørsskyting, møterom og kontor. Parkeringsplassene som er på Vatne var det en militær repetisjonsavdeling som stod for i Ett bra arbeid. Samlagshuset ble oppført til landsskytterstevnet i Senere ble det overtatt av skytterlaget. En utvikling som har skjedd er blant annet resultater fra grav til sekreteriat. Anvisningen var som den er nå - men med dagens tekniske data opplegg; til anlegget som ble laget i 1954 er det gjort store fremskritt. Da ble det gravet ned en plastikkslange fra grav 300 m til skytterhus 100 m, og en slange fra 100 m grav til skytterhus 100 m. Slangen hadde en diameter på ca 5 cm. Så ble det laget ett hylser til å legge lappene inn i som så ble sugd inn til sekreteriatet ved hjelp av støvsuger. Tiden var ca 35 sekunder. I 1993 ble det trekt en elektrisk kabel gjennom slangen slik at vi fikk strøm i graven.

10 I det siste så er det innkjøpt elektroniske skiver på 100 og 200 m banen. Som Sverre har fortalt så ble det arrangert l.sk.stevner i 1954, 60 og 74. Senere er det blitt arrangert i 84 og 94. Skytterkonger er i : 1954 Lars L Ese, Balestrand 1960 Gudmund Habesland, N.strand 1974 Egil Melvær, Flora 1984 BjørnSolberg, N.Land 1994 Erling Fledsberg, Moss Av skyttere som har hevdet seg, så er det først og fremst Knut K Grødeland (arkitekt) som har hevdet seg. Han vant bl.a.hagens Krus (best under 20 år på L.sk.stevnet i 1938). Han ble nr 3 på L.sk.stevnet i 1954 som beste resultat, men han har mange gode resultater ellers på L.sk.stevnene. Han var Nordisk mester i feltskyting og har meget gode resultater fra flere militære VM. Han ble samlagsmester 10 ganger og han tok Norma pokalen i Men vi har også en skytterkonge som var medlem i Gann. Det var Rasmus Skjerpe fra Nærbø. Han ble konge i 1923 i Kr.sand.S. Han var nestformann i Gann det året. Av andre skyttere så har vi f.eks Tore Person som vant Vestlandsmesterskapet som 18 åring. Han har tatt medalje på Landsskytterstevnet både i felt og bane. Ellers så har vi mange som har vunnet stevner i distriktet. Det kan nevnes at Nils Klungtveit vant det store Haukelistevnet. Vi kan vel ikke avslutte uten å ha nevnt forsvaret. Med det tette samarbeidet det har værtt mellom forsvar og

11 skytter-lag kan en si at det har vært til gavn for begge parter. Og med den formålsparagrafen Det Frivillige Skyttervesen har, så må en kunne si at denne er oppnådd. Skytebanens fremtid er uviss. Press fra det sivile samfunn (naboer) og den usikkerhet det er for forsvarets fremtid så vil dette spøkelset henge over laget. Laget har hatt mange dyktige skyttere hvor entusiastiske foreldre står bak og gir støtte og råd. Dette gir seg utslag i gode resultater. Respekt for våpen er en viktig del i dette arbeidet. Det sosiale er også meget viktig En kan vel ikke avslutte denne historie uten å nevne det nye våpenet Sauer som er kommet som ett tillegg til Krag og Mauser. Dette Har revolusjonert skytesporten til de grader. Resultatene er nå så høye at det var utopi å tenke slike resultater for noen år siden. Skyteklær er også en historie for seg selv. For år siden var det en tynn kjeledress uten albuebeskyttere, ikke hørselsvern og skyting uten hjelp av rem. Utvikling kalles det muligens? Med inngangen til ett nytt årtusen ønsker jeg laget lykke til. Men det får bli en annen historie, som blir skrevet av en annen person enn meg: Torgeir Berg.

12