Og jeg steg om bord på Skipet

Transkript

1 Og jeg steg om bord på Skipet Skrevet av Marwan Khalifat Innhold Sidetall Tilegnelse. 4 Starten på reisen 4 Hvorfor diskutere denne saken?.. 7 Forord. 8 Under Profetens levetid 10 På diskusjonsbordet 11 Første del: Al-Ashariya og de fire lovskolene 1

2 Første kapittel: Å etterligne de fire imamene Andre kapittel: Mange hindringer på vår vei 36 Andre del: Salafiya-skolen Første kapittel: Mange spørsmål?. 47 Andre kapittel: Sunnah er blitt bortglemt. 75 Tredje kapittel: Kritikk om Sahabas autoritet 125 Fjerde kapittel: Sahabas rettskaffenhet Femte kapittel: Sahaba under levetiden til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). 171 Sjette kapittel: Minner fra Sahabas levetid

3 Syvende kapittel: Fire eksempler på Sahaba. 184 Åttende kapittel: Sunniene bevis for Sahabas rettskaffenhet Niende kapittel: En drøfting om Sahabas posisjon 213 Tiende kapittel: Sahabas personlige tolkninger i forbindelse med saker som angår den islamske domstolen. 221 Konklusjonen om de tidligere drøftingene 247 Tredje del: Ahlulbayts lovskole Første kapittel: Vitner 250 Andre kapittel: Til enhver som ønsker å bli kjent med sannheten Tredje kapittel: Den politiske autoriteten 3

4 Fjerde kapittel: De tolv imamene. 343 Sjette kapittel: Kritikk som ikke er kritikk Tilegnelse Priset være Allah, Herren over hele verden. Måtte Allah velsigne den mest hederlige blant skapningene, Muhammed, og Muhammeds familie, som er de rene og de gode. Den første utgaven av min bok ble utgitt i løpet av en ganske kort periode. Jeg hadde ikke forestilt meg det. Det viser til lesernes store interesse for denne boken. Jeg fremstiller dette beskjedne verket med Allahs hjelp for de som søker etter sannheten og lyset. Jeg ble kjempe glad innvendig når jeg fikk vite at denne intellektuelle og kunnskapsrike boken fikk stor oppmerksomhet. Som følge av det ble jeg enda mer motivert til å gjenta publisering av denne boken i en mer oversiktlig måte. Det var viktig å viske bort det som var unødvendig og å tilføye det som var nødvendig. Dette gjorde boken mer moden og ga meg anledning til å vise til ny informasjon om temaet. Jeg hevder ikke at min kunnskap er fullkommen. Jeg ber om unnskyldning fra leseren hvis han finner en liten feil i denne boken og kommer for å gjøre meg oppmerksom på dette. Minst like viktig som forfatteren er leseren. Salig er den som søker etter sannheten i hvert sted, uten å holde seg til sine forfedres arv blindt, for å komme fram til den klare virkeligheten. Arbad Jordan, Marwan Khalifat Starten på reisen 4

5 Jeg var med min sjia venn, på veien til en landsby, i solnedgangens tid. Vi diskuterte med hverandre hver dag på seriøs måte. Jeg ønsket å konvertere min venn til sunniislam på denne tiden og jeg vil at han skulle forlate sin trosretning og bli en Shafi-muslim. Etter en god del tid begynte jeg på Sharia kollegium. I løpet av undervisningen pleide våre læremestere å snakke om sjiaene og noen av dem ansett sjiaene for å være vantro. Selv om jeg tilhørte Shafi-retningen, så ble jeg rørt av det mine Salafi læremestere nevnte, når det gjelder troen, og derfor gjentok jeg salafi troens kunnskap, overbevist om den, og jeg pleide å nevne denne troen, med bevis, for min sjia venn, og anklagene som blir sagt imot sjia i undervisningsrommet, for å begynne med å lede ham til den sanne veien, men han svarte meg avvisende. I virkeligheten tilhørte jeg Shafi-retningen. Allikevel var jeg fascinert av mine Salafi læremestere. Jeg trodde på dem og jeg gjentok det de sa. Jeg var overbevist om deres ord. Jeg pleide å nevne deres oppfatning for min sjia venn, med ønske om å lede ham til den sanne veien. Min venn nektet for det de sa. En dag, mens vi gikk, snakket jeg om utmerkelsene til Abu Bakr og Omar. Han avbrøt meg og snakket som om han vant diskusjonen: Raziat al-khamiz torsdagkatastrofen. Jeg sa: Hva mener du med det? Han sa: Det var en hendelse før døden til Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) på noen dager. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa til sine følgesvenner: Bring meg skrivematerial så jeg kan skrive til dere en bok, slik at dere ikke vil fare vill etter meg. Omar sa: Profeten er overveldet av smerte, eller Profeten har bevissthetsforstyrrelse. Nok for oss er Allahs bok! Jeg sa til ham: Har dere gått så langt at dere tilskriver al-faruk slike ord? Al-Faruk (*Omar ibn al-khattab*) var aldri ulydig overfor Profeten for et øyeblikk! Han sa: Denne hendelsen er nevnt i Sahih Bukhari og Sahih Muslim! 1 Da jeg følte meg maktløs og merket nederlaget, sa jeg med engang: Selv om han sa det, han er uansett en sahabi (en følgesvenn av Profeten). Jeg ber Allah om tilgivelse for det jeg sa tidligere. Jeg hadde levd mange år med en god oppfatning om følgesvennene til Profeten, og det var vanskelig å oppgi en slik oppfatning. Dette er grunnen til at jeg uttalte meg slik. Jeg ønsket å vite hvor min venn hadde lest dette. Derfor spurte jeg ham: I hvilken bok leste du denne hendelsen? I denne situasjonen ønsket jeg å nekte for sannheten, selv om jeg visste at det var riktig det min venn hadde sagt. 1 Se på hendelsen nevnt i Sahih Bukhari, i boken om sykdom og legedom, i et kapittel som handler om en syk person som sier Gå vekk fra meg. Se på Sahih Musli, boken al-wasiya, testamentet, i et kapittel som handler om å la være å oppgi et testament. Se på Tabakat ibn Sad 2/37. 5

6 Han sa til meg: Les boken Så ble jeg ledet skrevet av en person blant deres lærde som er blitt sjia. Jeg sa, mens jeg lo: Er det noen av våre lærde som har blitt sjia? Han sa: Ja, Tjiani, forfatteren til boken, han nevner i den hvordan og hvorfor han ble sjia. Jeg ba ham om å gi meg boken. Da jeg fikk den leste jeg den med engang. Torsdagkatastrofen forivrret meg og jeg fryktet å finne den nevnt i boken Så ble jeg ledet. Jeg ble rørt av forfatterens fine historie og hans tiltrekkende skrivemåte. Jeg leste hadithene om lederskapet til Ahlulbayt (fvmd), Sahabas motstand mot sendebudet og torsdagkatastrofen Forfatteren dokumenterte hver hendelse med våre troverdige sihah bøker. Jeg ble forbauset av det jeg leste og jeg følte at alle mine drømmer om å konvertere min sjia venn ikke vil gå i oppfyllelse, og jeg prøvde å overbevise meg selv om at disse beretningene ikke fantes i våre bøker. I den påfølgende dagen bestemte jeg å bekrefte innholdet i boken Så ble jeg ledet igjennom bøkene i universitetsbiblioteket, jeg begynte med Raziyat Yaoum al-khamiz, torsdagkastrafen, og jeg fant begge beretningene om Raziyat Yaoum al-khamiz nevnt i Sahih Bukhari og sahih Muslim fortalt av forskjellige fortellerrekker. Jeg hadde foran meg to muligheter: Enten å akseptere Omars uttalelse, og det vil bety at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadde bevissthetsforstyrrelse Nozbillah- og ved dette gjendrive anklagen imot Omar. Den andre muligheten var å forsvare Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og bekjenne at Sahaba, med Omar i spissen, var frekke mot Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), som ble nødt til å be dem om å forlate hans hus. Da må jeg oppgi for min venn en del trosprinsipper som jeg gjentok og nevnte foran ham flere ganger. Min venn spurte meg om det som stod i boken stemte og jeg svarte med sorgfullt hjerte: Ja, det stemmer. Jeg ble forvirret for en stund og jeg hadde ikke klare tanker. Min venn ga meg boken Så ble jeg med de ærlige skrevet av Tijani i tillegg til boken Spør de som har formaningen, skrevet av samme forfatter, og en rekke andre bøker. Disse bøkene avslørte for meg sannheten, de forøkte min forvirring og min tvil. Jeg forsøkte å stoppe min forvirring ved å lese våre læremesteres svar angående disse hadithene, men det hjalp meg ikke. Jeg ble mer klar over utmerkelsen til Ahlulbayts retning og jeg leste mange bøker. Foreløpig husker jeg ikke navn på alle disse bøkene. De gjorde meg allikevel kjent med sannheten, slik den i virkeligheten fremstår, med klare bevis. Jeg ble forbauset og forvirret. Våre læremestere virket også å være forvirret om det samme temaet. Til sist fikk jeg vite sannheten krystallklart. Jeg valgte å følge retningen til de rene av Ahlulbayt (fvmd), barna til Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), Koranens brødre, den barmhjertiges venner, frelsens skip, menneskehetens mestere 6

7 og Allahs nåde for hele skapelsen, med full overbevisning, mens jeg var trygg på at jeg sluttet meg til Islams sanne versjon. Etter min utdanning fra Shariah kollegium er jeg fullt overbevist om det jeg holder meg til. Jeg sier disse ordene, mens jeg tenker på hvordan jeg forsøkte å lede min sjia venn og hans familie til min tro, men det motsatte skjedde, han ledet meg til den sanne veien, måtte Allah gi ham lykke. Jeg glemmer heller ikke hjelpen jeg fikk fra Gud. For deg tilhører Prisen, Herre, en pris som passer med din veldige mektighet og din elegante nåde. Hvorfor ta opp denne saken? Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har fortalt oss at denne ummah vil deles til sytti tre retninger, alle vil være i ilden, unntatt et, som vil være i paradiset. 2 Vi ser at muslimene holder seg til ulike retninger i dag. Enhver av disse retningene utgir seg for å være Islams sanne versjon. Jeg mener at det er svært viktig å fokusere på dette temaet, som menneskets skjebne er avhengig av. Hvert menneske som ønsker å oppnå dommedagens frelse må forplikte seg selv til å søke etter den sanne retningen innenfor Islam og følge den. Priset være Allah, jeg har gjort det. Etter å ha søkt alvorlig har jeg funnet denne retningen, og jeg er overbevist både igjennom logikk og hadith at denne retningen er den frelste retningen og jeg skal bevise dette i denne boken. Det er merkelig at en muslim leser hadithen om splittelse, men gjør ikke sin plikt islamsk sett, ved å søke etter den frelste retningen objektivt og nøytralt, slik at han ikke vil bli stilt til ansvar for å ha forsømt sine plikter, og slik at han kan møte sin Herre, mens han er overbevist om sin tro. Hadithen om frelse kan ikke gjelde alle sytti retninger eller bare syv retninger. Vi kan heller ikke velge tilfeldig en retning som det riktige alterantivet. Det kreves grundig religionsforskning før vi kan foretrekke den riktige retningen. Det beste er at en person søker etter sannheten, tror på den og oppfordrer andre mennesker til å følge den, selv om hele verden står imot ham. En person må unngå villfarelse og oppfordre andre til å motstå den, selv om alle hans venner var imot ham. Det er slik Allahs budbringere har gjort, på ordre fra Allah, så ikke vær uenige med Allahs sunnah og heller ikke vær i strid med sedvanen til Hans budbringere. Det som er pålagt en muslim i en tid som er på lang avstand fra tiden til den som brakte budskapet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie), i en tid der det er ulike sekter, meninger og oppfatninger, ulike religioner og trostilknytninger, å velge denne veien 2 Se på hadithen om splittelse i Mustadrak al-hakem 1/6 og 128. Se også på Sunan al-tirmidhi 5/26. Se på Musnad Ahmad 2/332. 7

8 som han stoler på vil føre ham til kjennskap om lovene åpenbarte til Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) som brakte budskapet. I et slikt tilfelle er en muslim pålagt å handle etter alle de åpenbarte lovene i Shariah-lovgivningen. Men hvordan kan en person vite at det er de samme lovene som ble åpenbart? Muslimene er splittet til ulike sekter og retninger, bønnen er ikke den samme, tilbedelsene er det uenighet om og handlingene er heller ikke enstemmig gjort? Hva skal man gjøre i et slikt tilfelle? På hvilken måte skal en be? Hvilken oppfatning skal en følge i forbindelse med tilbedelse og andre former for praksis, som omgang med kvinner, skillsmisse, arv, salg, kjøp, gjenopprettholdelse av grensene og kompensasjoner osv? Man har ikke lov til å etterligne sine forfedre. Heller ikke nøye seg med å gjøre det samme som sin familie eller sine venner. En må være overbevist om sin tro og følge Allah, Den Opphøyde. Man kan ikke komme fram til sannheten, hvis man vil si rosende ting om noen sekter, vise hensyn overfor dem, ta parti med noen spesifikke lovskoler eller være ekstrem. Ja, en person må være sikker på at han har fulgt den perfekte veien. Denne veien som vil føre til at han oppfyller sin plikt overfor seg selv og Allah. Samtidig må han tro at han ikke vil bli straffet eller bebreidet av Allah for å ha fulgt en spesifikk lovskole og handlet etter dens lover. Man må ikke frykte kritikk for å ha fulgt Allahs vei. Allah sa: Tror mennesket at det overlates til seg selv? Koranen: 75.36, og Allah sa: Et menneske må ta hensyn til seg selv. Koranen: 75:14, og Allah sa: Dette er en påminnelse, den som ønsker får ta en vei til sin Herre. Koranen: al-muzamil, vers 19. Det er ikke en forvirring fra menneskets side å oppgi en del av sine ideer eller å forlate noe av sin avvikende arv, så lenge hans mål er å oppnå sannheten. En person søker alltid etter kunnskap og riktig tro. Han er ute etter ny kunnskap. En slik kunnskap vil han følge. Hvis et menneske trekker seg tilbake fra tidligere oppfatning, er ikke dette et tegn på svakhet eller tilbakegang. Nei, dette mennesket er blitt rettledet, det betyr at Allah hjalp mer dette mennesket for å komme fram til den riktige veien. Det er pålagt enhver troende å være i vennskap med de troende, de lærde blant de troende og å ønske å oppnå sannheten for å følge den uansett hvor han enn finner den. Om et menneske forandrer sin tidligere oppfatning, fordi sannheten var annerledes enn det menneske trodde til å begynne med, så er dette en god oppførsel fra menneskets side. Det motsatte ville være å insistere på noe galt, uten bevis eller argumenter. Den som vil se bort ifra sannheten, fordi han er vant til å følge falskheten, en slik person vil bli kritisert. Forord for boken Miljøpåvirkningene og omstendigheten rundt dem er det som bestemmer tanken til ethvert menneske og hvilken retning han tar. Det finnes en del gitte fakta som mennesket ikke vil oppgi. Hvis mennesket blir stilt overfor det som motsetter seg hans tro, så vil de gitte fakta som han lærte i det samfunnet han kom fra påvirke ham sterkt, han vil stille fram slik fakta og 8

9 motsette seg de andre. En muslim skal allikevel være et fremstående menneske. Han er pålagt av sin religion å ta godt imot andres tanker, og diskutere dem fordomsfritt og objektivt. Vi ser ikke bort ifra en diskusjon med det målet å avsløre faktaene, vise fram til de avvikende og gale trosprisnippene, dette er en prinsippell sak som vår religion har kalt oss til. Det er viktig med en diskusjon, som tar høyde for å avsløre sannheten, gjøre det klart hva som er de avvikende og gale trosprinsippene. Vi er pålagt av vår religion å føre en diskusjon som vil føre til slike resultater. I den muslimske nasjonen finnes ulike oppfatninger. Hvert parti er glad med det det har. Koranen: Surat al-mominin, vers 53. Enhver retning av retningene innenfor Islam ser på sin lovskole som hellig og det er ikke tillatt å være i strid med den. Hvis noen skulle nevne andres tankegang, som er i strid med denne lovskolen, vil denne lovskolens tilhengere kritisere, angripe og bebreide med all sin kraft motparten, med en annen tankegang. Allikevel er det kjent at Allah ikke bare oppfordrer muslimene til å diskutere med hverandre, men også å diskutere med kristne og jøder. Den Opphøyde sa: Si: Dere bokens folk, kom til et felles ord mellom oss og dere, vi tilber ingen andre enn Allah og vi anser ikke noen partner for ham. Koranen: Aal Imran, vers 64. Hva er da i veien med muslimene, hvorfor er de ikke åpne overfor hverandre? Hvorfor denne frekkheten mellom tilhengerne av de ulike retningene innen Islam? Har enhver av oss valgt sin retning med forståelse, etter forskning og studering? Hvordan kom man fram til tilhørigheten for en bestemt sekt? Det er dessverre vanskelig å forholde seg objektivt til et tema som angår tro, etterlignelse og kulturell arv. Det er vanskelig å oppgi vår tro, vår etterligningspraksis og vår kulturelle arv. Hvis du spør en ungdom som ble født i byen Najaf: Ville du ha vært en sjia hvis du ble født av to sunni foreldre? Svaret vil være nei. Det samme svaret vil du høre hvis du spør al- Halabi, ville du ha vært sunni, hvis du ble født i Najaf av en sjia familie? Her vil vi ikke se forskjell mellom svar vi vil høre. Vi vet svaret på forhånd. Ingen er uenige om hva svaret på slike spørsmål er. Dette er nok for å stille oss forundret i forholdet til hvorfor muslimene er frekke mot hverandre og hvorfor de holder seg på lang avstand fra hverandre, selv om ingen har kontroll over hvem hans foreldre vil være. Vi er blitt så ekstreme at vi er villige til å oppgi Sharia-lovgivningen, for å kunne overholde det våre forfedre og vårt samfunn har lært oss, som vi oppfatter som den perfekte islamske versjonen. Vi kan ikke tro at andre islamske retninger er like gode som vår egen retning. Hva er grunnen til at vi er så pass ekstreme? Skyldtes det Koranen, den rene sunnah eller den sunne fornuften? Eller skyldtes det kanskje sekterisk fanatisme, som ikke baserer seg på noe bevis eller argumenter? Hvorfor kan vi ikke tro at de andre retningene i det minste kan være like gode som vår islamsk retning? Vil vi ikke bli stilt til regnskap på dommedagen? Vil ikke bli spurt om vår tro og vår religion? 9

10 Dette farlige spørsmålet må jeg ta på alvor. Når vi står overfor disse faktaene fremstilt i boken, har vi ingen tilflukt, vi er alle i samme bås, vi har ansvar om å forske, å studere og å oppdage, så velge det forståelsesfulle standpunktet, uten sensible følelser eller ekstremisme. Alle vi er i nød etter å studere våre oppfatninger igjen, så bygge dem igjen på rent grunnlag. Dette vil være et avgjørende spørsmål, som vi må ta på alvor. Vi må se på all slags fakta nevnt i denne boken. Vi kan ikke se bort ifra vårt ansvar. Vi er alle i samme bås. Vi må forske, studere og oppdage sannheten for å kunne velge den riktige retningen. Under vår forskning må vi ikke være ekstreme eller ha sensible følelser. Vi må forske nøytralt og objektivt. Å trenge igjennom hindringen Det er hindringen som står i vår vei, vi må først passere forbi den før vi kan diskutere hovedtemaet. Det kan kanskje sies: Å snakke om et tema er en overtredelse mot andres tanker og imot imamene til de andre retningene. Å diskutere et slikt tema vil være nedverdiggjørelse av andres tanker eller andre islamske retningers imamer. Det kan hende at denne uttalelsen er rikitg, men skal vi se bort ifra vår forskning og studering for evig? En slik diskusjon er viktig for å vite forskjellen mellom sannheten og falskheten. Skal vi holde oss for øynene og ørene, selv om vi alltid hører hadithen om splittelse? Skal vi la være å forske etter sannheten og bli villfarende for å ta hensyn til andres følelser? Disse imamene vil bli respektert, så lenge de holdte seg til ordrene utstedt av Allah og Hans sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Disse imamene vil ikke hjelpe oss eller forsvare oss på denne dagen da mennesket flykter bort fra sin bror, sin mor og sin far. Koranen: Abs, vers 24 og 35. Å følge sannheten vil bare hjelpe Er ikke den som leder til sannheten mer verdt å følges? Koranen: Younes, vers 35. Vi skal foretrekke disse imamene som leder oss til den sanne veien. Under Profetens tid Sahabah spurte Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om ting de lurte på, og Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) svarte dem i samsvar med den guddommelige lovgivningen. Vi vet at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ikke levde for alltid. Allikevel trengte folk ham i enhver tid, for å få svar på spørsmål de har om verdslige og religiøse saker. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har død etter å ha utført sin plikt slik det sømmer seg, og da må det være en annen person som kan forklare den guddommelige shariah i riktig form og på fullstendig måte, slik at en muslim kan stole på at hans forklaring er i samsvar med Sharia-lovgivningen. Hvem er den som skal forklare oss som Allah har valgt for oss? Dette spørsmålet er det som delte opp Ummah til forskjellige sekter. Allah aksepterer ikke fra mennesket noe annet enn den Islam Han åpenbarte til sitt sendebud (måtte Allah velsignelse ham og hans familie): Den som følger annet enn Islam som religion, vil det ikke aksepteres fra ham, og han vil være blant taperne på dommedagen. Koranen: Aal Imran, vers 85. Hvor finner vi den Islam som Allah aksepterer ingenting annet enn den? Er den hos Ashari og de fire retningene? Eller 10

11 hos Salifaya? Eller hos Imamiya? Eller hos Mutazilah? Eller hos al-mataridya osv? Med andre ord finnes det tre og sytti retninger. Hvilken av dem er den riktige? Kom med meg, kjære leser, for å lete etter den personen som kan gi oss en riktig forklaring, så vi kan ta kunnskapene om vår religion fra ham og dermed har vi gjort vår plikt overfor Allah. La oss forske om den guddommelige teorien, som innholder hemmeligheter. Denne teroien bygger på sikkerhet og overbevisning, den har ingen mangler. La oss se på bevisene til enhver islamsk retning, så vi får med oss hva Islam synes om dem. Vi må være sikre på at vi følger den riktige veien og vi må ikke være lik de som sa Vi antok bare noe og vi var ikke sikre. Koranen: Al-Jasiya, vers 32. På forskningsbordet Etter å ha forsket om disse retningene, fant jeg at mange av disse retningene ikke fantes lenger. Det fantes bare informasjon om dem i bøkene. Derfor så vil jeg i min forskning bare fokusere på tre islamske lovskoler, som har en stor betydning i den islamske verden. La oss basere vår forskning på tre muligheter: Den første muligheten er at vi må få informasjon om vår religion fra Abo al-hassan al- Ashariya og de fire retningene. Den andre muligheten er at vi må få informasjon om vår religion fra Boken og Sunnah, slik de gode forfedrene forstod dem. Den tredje muligheten er at vi må få informasjon om vår religion fra imamene til Ahlulbayt (fvmd). Før vi diskuterer disse mulighetene, ønsker jeg å gjøre oppmerksomme, kjære leserne, at vi leter etter den guddommelige lovgivningen slik Allah åpenbarte den for Sin profet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Det vi må vite er at denne lovgivningen er fullstendig. Med andre ord, denne lovgivningen må være fri fra enhver negativ side. Til sist er det viktig å understreke at vi må stole på Allahs hjelp. Den første delen Ashariya og de fire retningene Det første kapittelet: Å etterligne imamene til de fire lovskolene (Hanbali, Shafi, Maliki, Hanafi) Hva beviser at det er lovlig å være tilhenger av de fire retningene (Hanbali, Shafi, Maliki, Hanafi)? 11

12 Hva er beviset for påleggelsen om å følge de fire retningene og al-ashariya? Den tidligere Azhar universitetsprofessoren Jad al-hak Ali Jad al-hak sa følgende: Det er ikke pålagt å etterligne de fire imamene, Abu Hanifa, Malik, Shafi og Ahmad ibn Hanbal, for det er ingen bevis som taler for en slik etterligningspraksis. 3 Ja, det finnes ingen bevis som taler for en slik etterligningspraksis. Verken Koranen eller Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) har beordret oss om å følge disse imamene. Imamene forbød folk å etterligne dem Imamene til de fire retningene forbød folk å etterligne dem. Dette er det beste beviset på at vi ikke er forpliktet til å etterligne noen av dem. Hvordan kan vi etterligne dem, når de ikke ønsker det? De har selv sagt at ingen skal etterligne dem. Her er eksempler på slike uttalelser: Abu Hanifas uttalelse: Ingen har lov til å holde seg til det vi sier, med mindre han vet fra hvor vi har tatt det vi har sagt. 4 En Mujtahid (*autoritativ fortolker, den som er kvalifisert til å utstede islamsk dom*) skal være overbevist av sin egen oppfatning. Han trenger ikke å vise til bevis. Hvis Abu Hanifah mener her at det kreves bevis fra ham, så betyr det at han ikke er Mujtahid. Han kan ikke etterlignes. I en annen anledning sa Abu Hanifa: Den som kjenner ikke mitt bevis, må ikke gi fatwa på bakgrunn av mine ord. 5 Abu Hanifah har også sagt: Vi er bare mennesker. Vi sier noe og vi trekker det tilbake i morgen. 6 Abu Hanifah sa også: Hvis jeg sier noe i strid med Allahs bok og Profetens ord, så se bort ifra mine ord. 7 Abu Hanifah sa: Det vi sier, er bare et uttrykk for vår oppfatning og det er det beste vi har klart å komme fram til, men den som kommer med en bedre uttalelse enn vår uttalelse, så har han sikkert rett fremfor oss. 8 3 Al-Duros al-hassani, side 139, foredragene holdt i tilstedeværelsen av Hassan den andre. Den ledende redaktøren er Dr. Ali Ahmad al-khatib. 4 Al-Intika, ibn Abdul-Birr, side 145. Malim al-muakin, ibn Qa im, 2/309. Al-Kawal al-mufid, Shawkani, side 49. Iykad al-muhim, al-fulani, side 54. AL-Itiba, ibn Abi Al-Iz al-hanafi, side 79. Majmou al-rasail al-munira, al- Sanai, 1/28. Irshad al-nakid, side 145. Tuhfat al-anam, side 46. Hujjatullah al-baligha,shah Dehlewi, 1/158. Kawaid al-tahdith, al-qasimi. Al-Insaf, side Hujjatullah al-baligha, sitert fra Al-Yakout wal al-jaohar, 1/157. Islamana, skrevet av Mustafa al-rafi, side Al-Insaf, side Al-Ikad, side Al-Itiba, side 78. Mulakas Ibtal al-qiyas wal Rai, skrevet av Ibn Hazm, side 66. Tarikh Bagdad, al-khatib al- Bagdadi, 42/3. Al-Intika, skrevet av Ibn Abdul Bir. Majmouat Fatwa, skrevet av Ibn Taymia, 20/211. Ilam al- 12

13 Det ble sagt til Abu Hanifah: Abu Hanifah, er det du gir fatwa om sannheten som det er ingen tvil om? Abu Hanifah svarte: Nei, jeg vet ikke, kanskje det er falskheten det er ingen tvil om! Sufar sa: Vi pleide å dra til Abu Hanifah med Abu Yusuf og Muhammed ibn al-hassan. Vi pleide å notere ned det han sa. Abu Hanifah sa til Abu Yusuf: Ve over deg, Yakub! Ikke skriv ned alt det du hører fra meg, for kanskje jeg mener noe i dag og nekter for det i morgen, og kanskje jeg synes noe er riktig i morgen og i overmorgen så avviser jeg denne tingen. 9 Abu Hanifah pleide å si: Hvis en hadith syntes å ha troverdig fortellerrekke, så bygger jeg min trosretning på den. 10 Uttalelsene til Anas ibn Malik 1. Jeg er bare et menneske. Jeg kan ta feil og jeg kan ha rett. Se på min mening, er den i samsvar med Boken og sunnah, aksepter den, men enhver oppfatning fra meg i strid med sunnah og boken se bort ifra den. 11 Om denne uttalelsen sier Ibn Hazm: Her ser vi klart at Malik forbyr folk å etterligne ham. Også Abu Hanifah og Shafi gjør det samme. Sannheten er nå blitt klar for enhver våken person og enhver som ikke har sluttet seg til villfarelse, vi søker tilflukt hos Allah fra villfarelse. 12 Shawkani har sagt: Uten tvil er dette en klar uttalelse fra ham på forbudet imot å følge ham eller å etterligne ham Ingen har rett etter profeten til å gjøre noe annet enn å forholde seg til profetens utsagn. Andres uttalelser kan forkastes Malik sa: Vi gjetter oss bare fram til noe og vi er ikke helt sikre om det vi sier. 15 Muoakin, 75/1. Mizan, al-sharani, 1/55. Tanbih al-muktaribin. Tuhfat al-anam, side 46. Ikad al-muhim, side 54. Hujjatullah al-baligha, 1/157. Risalat al-insaf, side 104. Islamana, side 62. Adab al-iktilaf fi al-islam, Taha al- Ulwani, side Abu Hanifah, Abu Zuhra, sitert fra Bagdad Tarikh, 42/3. Se også på Intika fi Fadail al-zalza al-imamah al-fukha. 10 Hasjat Ibn Abidin, 63/1. Risalat Rasm al-mufti, 4/1, fra samlingene til brevene skrevet av Ibn Abidin, se også på siteringen av Ibn Abidin al-hanafi i Sharh al-hidayah skrevet av ibn Al-Shunah Sheikh ibn Humam. Se også på Ikad, side Al-Jami, skrevet ibn Abdul-Birr, med kommentar fra Abi al-asbal al-zuhairi, 1/775. Al-Ikad, side 72. Al-Itiba, side 79. Forkortelsen av boken Ibtal al-qiyas, side Fatwa Ibn Taymia 20/211. Muktasir al-mamoul, side 61. Meningen med uttalelsen til Abu Hanifah, skrevet av Taki al-din al-sabki, med kommentar fra Ali Naif Bukai, side Al-Ihkam, 6/ Al-Kaul al-mufid, side Irshad al-salik, skrevet av ibn Abdul-Hadi og han har bekreftet denne uttalelsens troverdige fortellerrekke, 227/1. Hujjatullah al-baligha, 2/150 og 157. Muktasir al-mamul, side 160 og 166. Ihya Ulum al-din, al-ghazali, 78/1. Al-Insaf, side 53 og 104. Mana Qaul al-imam al-mutalabi, side Jami Bayan al-ilm wa Fadlih, 2/33. Al-Ihkam, 5/

14 4. Tabari har nevnt i sin bok Tahsib al-athar, med fortellerrekken til Malik: Malik fortalte: Allahs sendebud døde, mens denne religionen var fullstendig. Vi må følge hadithene til Allahs sendebud, ikke min personlige oppfatning, for hver gang du utsteder en dom, vil en annen mann med enda skarpere klokskap enn deg komme og utstede en annen dom. Han vil bli fulgt istedenfor deg, så skal du følge enhver mann som utsteder nye lover for deg? Dette går ikke an Al-Ukunbi sa: Jeg var hos Malik da han lidd av den sykdommen han døde som følge av. Jeg hilste på ham og jeg så ham gråte. Jeg sa: Abo Abdillah, hvorfor gråter du? Han sa til meg: Kunub, hvorfor skal jeg ikke gråte, og hvem har mer rett enn meg til å gråte? Jeg hadde ønsket jeg hadde blitt pisket og tidligere hadde jeg anledning til det, fremfor å gi folk fatwa på bakgrunn av min personlige oppfatning. 17 Ibn Hazm sa: Dette betyr at han trekker tilbake alle fatawaene som han ga, på bakgrunn av sin personlige mening, og dette fremgår klart fra hans ord. 18 Dette er et vitne om Malik om hans egne fatwaer Jeg hadde ønsket jeg aldri hadde gitt en eneste fatwa på bakgrunn av min personlige oppfatning. Tidligere har vi også vist til Maliks utsagn Ikke følg min mening. Han forbyr folk å følge hans egen oppfatning, kan da en muslim etterligne Malik og følge hans fatwaer, når han ser at Malik gråt på grunn av dem? 6. Malik sa: Ikke enhver ting en mann kan finne på å si skal følges, selv om denne mannen har utmerkelse. Allah sa: De som lytter til ordet og følger det beste av det. 19 Koranen: Al-Zumor, vers 18. Ibn Hazm sa: Jeg hadde ønsket de som etterlignet Malik fulgte denne uttalelsen, da hadde de blitt ledet på sann vei, vi søker tilflukt hos Allah fra å bli oversett av Ham Det fortelles at Malik utstedte fatwa om at den evige skillsmissen er gyldig så lenge en mann sier til sin kone tre ganger Jeg skiller meg fra deg. Deretter så Malik på Ashob som skrev denne fatwaen. Malik sa: Fjern det bort. Er det slik at hver gang jeg kommer med en uttalelse gjør dere om denne uttalelsen til en Koran? Hva vet vel du? Kanskje om en dag vil vi si at det er nok å si engang jeg skiller meg fra deg, for at det skal være en skillsmisse for evig. 21 Al-Shafis uttalelser 16 Al-Kaul all-mufid, side 78. Ilam al-muakin, 78/1. Al-Ikad, side Al-Kaul al-mufid, side 79. Al-Ahkam fi Usul al-ahkam, 5/224. Al-Jami, 2/1072. Wafiyat al-ayn, ibn Khalkan, 3/246. Ibn Qutayba har beregnet Malik blant rettvitenskapsmennene som kom med personlig mening. Se på Marif, side Mulakas Ibtal al-qiyas, side Al-Ihkam fi Usul al-ahkam, 6/18. Jami Bayan al-ilm, 2/144. Al-Itiba, side 84. Ilam al-muakin 2/199. Al-Ihkam 6/ Samme kilder som tidligere, 6/314, og Mulakas al-qiyas, side Se på samme kilde som tidligere. 14

15 1. Harmlah ibn Yahya sa: Shafi sa: Hvis det er et tilfelle der jeg sier noe og profeten sier noe annet, så følg det profeten har sagt. Ikke etterlign meg! Shafi sa: Det er ingen som greier å overholde Profeten Muhammeds sunnah punktvis. Så hver gang jeg sier noe og profeten sier noe annet, så skal dere alltid følge profetens uttalelse. I boken Ikad er det fortalt at Malik skal ha sagt: Hold dere til Profetens hadither Shafi sa: Hvert spørsmål Allahs sendebud har sagt seg imot meg, og hadithvitenskapsmennene er blitt enige om, så anser jeg det jeg har sagt som trukket tilbake både i min levetid og etter min død Rabi ibn Sulayman sa: Jeg hørte al-shafi si: Hvis dere fant noe i min bok i strid med sunnah til Allahs sendebud, så følg sunnah til Allahs sendebud og forkast mine ord Shafi sa: Ingen skal bli etterlignet og fulgt, bortsett fra Allahs sendebud Imam al-haramin al-yiouni har sitert i sin bok Nihaya at al-shafi har sagt: Hvis dere ser en hadith i strid med min trosretning, så følg den og vit at dette er min trosretning. Noe lignende er blitt fortalt av Khatib, Dhabi i boken Tarikh al-islam, al- Anbal og andre som jeg ikke kommer i hu. Al-Hafiz ibn Hajr har sagt i Tawali al- Taziz: Det er kjent at Shafi har sagt: Hvis hadithen stemte, så er denne hadithens innhold min trosretning. 27 Al-Nawawi sa: Det er fortalt troverdig at Shafi (måtte Allah vise ham nåde) sa: Hvis dere ser noe i min bok, i strid med sunnah til Allahs sendebud, så hold dere til sunnahen til Allahs sendebud og se bort ifra mine ord. Det er også fortalt at han har sagt: Hvis hadithen er troverdig og i strid med mine ord, så hold dere til hadithen og se bort ifra mine ord. Eller han sa: Dette er min trosretning. Det er også fortalt lignende med forskjellig uttalelse. 28 Disse ordene til Shafi er et bevis på at det ikke er tillatt å følge hans fatwa, som er i strid med hadithen til Profeten. 22 Mukadmat al-hawai, side 18. Adab al-shafi wa Mankibhi, ibn Abi Hatim al-razi, side 93. Mana Kaul al-imam al-mutalibi, side 71. Siyar al-alam al-nubala, 10/33. Kaul al-mufid, side 62. Majmou al-rasail al-munaira, al- Sanani, 1/26, sitert fra al-sindi fi Tuhfat al-anam og al-bahiki I Sunan. Se også på Mankib al-shafi, skrevet av al- Bahiki, 1/473. Hilyat al-awliya, Abi Naim 9/ Ibn Asakir 51/386. Alam al-muakin, 2/285. Muktasar al- Mamul, Abi Shamah, side 58. Irshad al-nakid, side 142. Al-Ikad, side 50. Tuhfat al-anam, side Ikad, side 100. Tarikh Dimask, skrevet av Ibn Asakir, 51/389. Ilam al-muakin, 2/286. Mana Kaul Imam al- Mutalibi, side Abu Naim, 9/107. Al-Majmo, 1/47. Ilam al-muakin, 2/285. Muktasar al-mamul, side 57. Al-Ikad, side 104. Alam 7/ Mana Kaul al-imam al-mutalbi, side 72. Mukdimat al-hawai, al-marodi al-shafi, side 18. Denne boken er blitt kommentert av Muhammed Bakr Ismail, en av lærerne i Azhar universitet og Dr. Abdul-Fatih Abo i Azhar. 26 Al-Arad ala Man Aklad fi al-ard, Syuti, side Al-Kaul al-mufid, side 63. Se på innledningen til al-hawai, side Al-Majmou, 1/673. Mukadamat al-hawai, side 18. Al-Haroi, 1/63. Siyar Alam al-nubalah, 10/34. 15

16 7. Shafi sa: Hvis det er en troverdig hadith i strid med min lovskole og min retning, så følg hadithen og vit at dette er min lovskole Shafi sa: Enhver hadith av Profeten er min egen uttalelse, selv om dere ikke har hørt denne uttalelsen fra meg Shafi sa: Hver ting jeg har sagt eller hvert prinsipp jeg har grunnlagt, men det er fortalt av Allahs sendebud det som motsetter seg det jeg har sagt, så skal dere holde dere til Profetens uttalelse Al-Shafi sa til Musani: Ibrahim, ikke etterlign meg i absolutt alt det jeg sier, undersøk først selv og så ta en vurdering, dette er pålagt deg. Han sa også: Den som søker etter kunnskap uten bevis er lik en som bærer vedkubber og i dem er det en slange uten at han vet det Det finnes ingen bevis i uttalelsen til noen, bortsett fra uttalelsen til Allahs sendebud, selv om disse uttalelsene var mange, det er ingen mulighet for å benytte seg av qiyas (*å sammenligne et tilfelle med et annet tilfelle som ikke har noe direkte med det sistenevnte tilfellet*) for å bortforklare dem eller å tolke dem. Det er til sist ingenting verdt, unntatt lydighet for Allah og Hans sendebud med underkastelse Al-Shafi har sagt: Jeg har forfattet denne boken og jeg har ikke vært så grundig, det må finnes feil i den, for Allah, Den Opphøyde sa: Hvis denne boken kom fra noen andre enn Allah, ville dere ha funnet mye motsigelser i den. 34 Så hvis dere finner i min bok en uttalelse som er i strid med Allahs bok Koranen og sunnah, så sier jeg på forhånd at jeg har trukket tilbake denne uttalelsen. 35 Uttalelsen til Ahmad ibn Hanbal 1. Ahmad ibn Hanbal sa: Ikke etterlign meg! Ikke etterlign Malik! Ikke etterlign al- Shafi! Ikke etterlign al-awsai! Ikke etterlign al-thawari! Velg heller å ta fra denne kilden de har valgt å ta ifra sin kunnskap Meningen til Awsai, meningen til Malik og meningen til Sufyan er den samme som min oppfatning, det spiller ingen rolle fra hvem av oss som har formidlet den, den er uansett den samme og dere skal ikke være avhengige av dem, men bevis finnes bare i det som sies i hadithene til Profeten Majmouat al-rasail al-munira, 1/26. Tuhfat al-anam, boken til Bahik og Hakim. Det samme er fortalt i Hujjtullah al-baligha, 1/ Adab al-shafi, Ibn Abi Hatim, side 94. Mukdamat al-hawai, side 19. Muktasar al-mamul, side 58. Hulayat al- Awliya, 9/124. Siyar Alam al-nubalah 10/ Muktasar al-mamul, side 58. Mankib al-shafi, 1/475. Al-Ikad, side 63. Majma al-udbah, 17/311, Hujjtullah al- Baligha, 1/ Hujjutullah al-baligha, 1/157. Al-insaf, side 105. Al-Madkal al-dirasat al-shariah al-islamiya, Ahmad al-shafi, side 105. Islamana, side Hujjtullah al-baligha, 1/157, al-insaf, side Surat al-nisah, kapittel om kvinner, vers 82, fra Koranen. 35 Muktasar al-mamoul, Abi Shamah al-shafi, side Majmaou Fatwah ibn Taymiya, 20/ Ilam al-muakin, 2/201. Al-Ikad, side 113. Muktasar al-mamul, side 61. Majmou al-rasail al-munira, 1/27. Tuhfat al-anam. Hujjatullah al-baligha, 1/157. Insaf, side 105. Al- Sunnah al-muftara aleiaha, Salim al-bahansawi, side Al-Jami, 2/1082. Ilam al-muakin, 1/79. 16

17 3. Ahmad ibn Hanbal sa: Vær oppmerksom på saker som gjelder deres religion. Å etterligne en ikke-feilfri person er sterkt kritisert og forblinder innsikten Abu Dawoud sa: Jeg sa til Ahmad: Skal jeg følge al-awsai eller Malik? Ahmad svarte: Ikke etterlign noen av disse, men bare følg det Profeten har sagt Imam Ahmad sa: Et tegn på mangelen til en manns kunnskap om islamske rettvitenskap er at han velger andre menn til forbilder og dommere for ham om saker som gjelder hans religion Det ble engang nevnt for Ahmad ibn Hanbal uttalelsen til Malik og alle andres uttalelser ble sett bort ifra. Ahmad ibn Hanbal sa: Ingen skal henvende seg til noen, bortsett fra hadith. De som holder seg til Maliks uttalelse fremfor alle andre er slike mennesker som lar seg gå på villspor ved å følge meningen til en mann og forlate hadithen til Profeten Ahmad ibn Hanbal sa: Ikke etterlign andre mennesker i forbindelse med saker som angår din religion, for de er ikke forsikret fra å gjøre feil Ahmad ibn Hanbal sa: Et tegn på mannens trange kunnskap er hans etterlignelse av andre mennesker i forbindelse med saker som angår hans religion Ahmad ibn Hanbal sa: Ikke etterlign andre mennesker, for de er ikke forsikret fra å ta feil Ahmad ibn Hanbal sa: Ingen uttalelse skal følges i tillegg til uttalelsen fremsatt av Allah og Hans sendebud Ahmad ibn Hanbal sa: Uttalelsen til enhver person kan aksepteres og så forkastes, unntatt uttalelsen til Profeten. 46 Uttalelsene til de lærde I tillegg til uttalelsen til disse imamene, så har de muslimske lærde fra de ulike retningene forbydd folk å etterligne de fire imamene, forbudet har kommet fra til og med Sahabah 47, og her er noen av deres uttalelser: 1. Sahabien Abdullah ibn Masoud (måtte Allah være tilfreds med ham) sa: Vi pleide å holde oss til etterlignelse i Jahiliya-tiden: Den ene kalte til måltid og de andre etterlignet ham. Eksempelet på dette i dag er deres etterlignelse av andre mennesker i saker som angår deres religion. Han sa også: Ikke etterlign en eneste person i forbindelse med saker som angår deres religion, selv om denne personen var skikkelig 38 Adwa ala al-sunnah al-muhammadiya, Mahmoud Abu Raya, side 384, sitert fra Al-Islam al-sahih, side Al-Ikad, side 113. Ilam al-muakin, 2/200. Majmou al-rasail al-munirah. 40 Majmou al-rasail al-muniarah, 1/27. Ilam al-muakin, 2/201. Majmou al-rasail al-munirah. 41 Al-Rad ala man Aklad ila al-ard, side 134. Det samme har al-syuti nevnt i Taysir al-ijtihad, sitert fra Ibn Hazm. 42 Majmou Fatwa Ibn Taymiya, 20/212, sitert av al-alabani i forbindelse med beskrivelsen av Profetens bønn, fra Kawaid al-thadith, side Majmou al-rasail al-munirah, 1/27. Ahkam al-irth al-muktalaf aleiha fi al-fiq al-islami, Ibrahim Fawasi, side Ahkam al-irth, side Hujjutullah al-baligha, 1/157. Al-Insaf, side 105. Islamana, al-rafi, side Sifat Salah al-nabi, side 28, sitert fra Masail Imam Ahmad, side Jami Bayan al-ilm, 2/988. Ilam al-muakin, 2/ Al-Rad ala man Aklad ila al-ard, side

18 troende eller skikkelig vantro, for intet menneske skal være forbilde for andre og etterlignes av dem. 48 Ibn al-qaym sa: Det er troverdig det som er blitt sagt om Ibn Masouds forbud mot etterlignelse av andre mennesker. 49 Uttalelsen til Ibn Masoud var før fødselen til de fire imamene og er en klar befaling om å la være å etterligne dem. 2. Ma d ibn Jabal sa: Selv om den lærde skulle være ledet til den sanne veien, så skal dere ikke etterligne ham i saker som angår deres religion. 50 Ibn Hazm sa: Måtte Allah vise Ma d nåde, han har talt ærlig og forbydd etterligning av andre i enhver ting Mujahid sa: Enhver sin uttalelse kan aksepteres og senere forkastes, unntatt uttalelsen til Profeten Al-Hakam ibn Uayna sa: Enhver sin uttalelse kan bli akseptert og senere bli forkastet, unntatt uttalelsen til Profeten. 5. Al-Awsai sa: Du må følge hadithene overført til deg av de tidligere generasjonene, selv om mennesker forkastet din handling, og hold deg på vakt fra å etterligne oppfatningen til en del mennesker, selv om de pyntet sin uttalelse for deg Dommeren Abu Yusuf sa: Ingen har lov til å tro på vår uttalelse, med mindre han vet hvor vi har hentet vår uttalelse fra Ibn Abi al-iz al-hanafi sa: Den som tviholder på å holde seg til en spesifikk person fremfor profeten, som f. eks Malik, Abu Hanifah, Shafi og Ahmad, og synes at denne oppfatningen er den riktige som må følges fremfor alle andre imamers uttalelser, så er han villfarende og uvitende, og hvis han tror at det er obligatorisk å adlyde ham fremfor alle andre imamer, så fryktes det at han vil havne i ilden, for Ummah er blitt enige om denne oppfatningen at ingen er obligatorisk å adlyde i alt, unntatt Allahs sendebud. 55 To grupper er blitt uenige om Abu Hanifah. En gruppe har overdrevet med å etterligen ham, de forlater ikke et utsagn for ham uten å etterligne det og de har plassert ham i samme posisjon som Sendebudet. Hvis de kom over en hadith i strid med hans ord, tolket de den for å forsvare ham, og mange av Abu Hanifas følgesvenner så bort ifra å etterligne ham etter at de fant bevis imot det han sa Al-Rad, skrevet av Syuti, side Al-Ihkam, 6/72. Al-Rad, side Mulakas Ibtal al-qiyas wa al-rai wa al-istihsan wa al-taklid, side Muktasar al-mamul, side 65. AL-Rad, side Muktasar al-mamul, side 65. AL-Rad, side Mulakas Ibtal al-qiyas wa al-rai, side 65. Ilam al-muakin, 1/ Samme kilde, det samme har Abu Hanifa sagt i uttalelse nr. 1, denne uttalelsen har begge to sagt. 55 Al-Itiba, side 79-80, med forskning og kommentar av Muhammed Ataullah Kif og Kirjoti. 56 Samme kilde, side

19 Hvordan kan en mann av denne ummah, hvem han nå enn måtte være, si at det er obligatorisk å følge alle hans (Abu Hanifas) uttalelser fremfor uttalelsen til imamene av Sahabah, Tabin og de som fulgte dem? Ibn Abdin al-hanafi sa: Intet menneske er forpliktet til å forholde seg til en spesifikk lovskole. 58 Ibn Abidin al-hanafi har beskrevet de som etterligner med følgende ord. Det er de som ser ingen forskjell mellom tynn og tjukk, mellom høyre og venstre, men de samler alt det de finner, de er lik de som samler nattens vedkubber, ve over dem og ve over de som har samme tro som dem. Måtte en hjemsøkelse ramme dem Disiplene til Malik pleide å advare folk imot å følge den oppfatningen de har. Abdullah ibn Yahya sa: Jeg kom til Ibn Qasim og han sa til meg: Hvor har du vært? Jeg sa: Jeg var hos Wahab. Han sa til meg: Frykt Allah, frykt Allah, for mye av det som blir sagt av ham er ikke basert på sikker kunnskap. Så pleide jeg å gå videre til Ibn Wahab og han sa til meg: Hvor har du vært hen? Jeg svarte ham: Jeg var hos Ibn Qasim. Han sa til meg: Frykt Allah, for mye av disse spørsmålene han svarer på er kun hans personlige oppfatning. 60 Her ser vi at Maliks egne disipler og studenter vitner om Fatwaene til Maliki lovskolen, og det er ingen tvil om at de kjenner bedre til sin lovskole enn oss, de innrømmer at mye av det de sier kun er et uttrykk for deres personlige mening, og vi har tidligere kommet tvers over uttalelsen til Malik der han sier: Ikke følg min personlige mening, som om Malik og hans disipler forsøker å si til oss: Ikke følg oss, for mye av det vi sier kun er et uttrykk for vår personlige oppfatning. 10. Sahnon en av Maliks kjente disipler sa: Den personlige oppfatningen til visse mennesker førte til at blod ble utøst, kyskhet ble krenket og rettighetene ble berøvet. Hvorfor skjedde det? Det skyldtes ikke noe annet enn at vi syntes at det er godt å etterligne en mann vi mente var rettferdig Sand ibn Anan al-maliki har sagt i sin forklaring om boken til Sahnon, kjent som Alam: En ren etterligning av andre kan ikke aksepteres av en fornuftig mann, og han la til: Den som etterlignes er ikke innsiktsfull, og han har ikke noe spesiell kunnskap. En person vil ikke kunne tilegne seg kunnskap om han etterlignet andre. Dette er det felles enighet om. Å etterligne betyr å følge andres utsagn uten bevis, så hvordan tilegner man seg kunnskap ved etterligning, og det er ingen sikker basis for etterligningspraksisen? Det er en vranglære, vi kjenner ikke med sikkerhet til at Sahabah, måtte Allah være tilfreds med dem, hadde i sin tid og i sin periode en lovskole for en spesifikk person som de henvendte seg til og etterlignet 57 Samme kilde, side 87. Se også på Majma Bayan al-ilm, 2/ Asad Haider, 1/ Muhammed Zakariya al-bardisi, Sharia læreren i Jus instituttet i Kairo universitet har nevnt dette i sin bok Usul al-fiqh, side Jami Bayan al-ilm wa Fadlih, 2/1111. Ilam al-muakin, 1/77. Mulakas Ibtal al-qiyas, side Ilam al-muakin, 1/79. Al-Ahkam, 5/

20 Så kom det tredje århundre og i dette århundre var Abu Hanifah, Malik, Shafi og Ibn Hanbal. Malik døde året 179 etter hedsjra og Abu Hanifah, Malik, Shafi og Ibn Hanbal fulgte veien til de tidligere generasjonene, og det var ingen lovskole for en spesifikk person som de forholdte seg til under sin levetid. Lik dem var deres tilhengere under deres levetid, hvor mange ganger motsa Malik sine følgesvenner, og hvis vi hadde nevnt dette, så har vi gått bort ifra hensikten med denne boken Det er meget forundrelig å se folk holde på etterligningspraksisen, hvordan kan folk si at dette er en gammel anerkjent praksis og at de første muslimske generasjonene fulgte den samme metoden, når denne etterligningspraksisen ble innført to hundre år etter hedsjra? Ibn Kawais Mundad al-basri al-maliki sa: Enhver du følger uttalelsen til, som ikke kan bringe deg bevis, har du etterlignet, og etterligningspraksisen er ikke riktig ifølge Allahs religion. Enhver som har brakt deg bevis, så er du forpliktet til å følge ham, å følge er en grei sak ifølge religionen, men å etterligne er forbudt Ibn Abdul-Bir Hafis al-magrib sa: Det er ingen uenighet mellom folk om etterligningspraksisens ugyldighet. 64 I Koranen er det mange vers som kritiserer folk for å etterligne sine fedre og sine mestere, og etter å ha nevnt versene, sa han: Alt dette nekter for etterligningspraksisen og ugyldiggjør den. Enhver som forstår og er ledet til den sanne veien vil få med seg dette Dommeren Abdul-Wahab, en Maliki imam, har sagt i begynnelsen av sin bok Usul al- Fiqh: Rettvitenskap betyr å forstå og å forklare. Å tilegne seg kunnskap er kun forutsetter å følge bevis, uten etterligningspraksisen, for etterligningspraksisen blomstrer fram ingen kunnskap og fører til intet kjennskap, i tillegg har Koranen bebreidet de som etterligner sine fedre og sine mestere, de som fulgte mesterne og de høytstående Vi har funnet våre fedre følge denne veien og vi har fulgt etter deres spor. Koranen, al-sukruf, vers 22. I mange slike vers er det en advarsel om risikoen til etterligningspraksisen, for etterligningspraksisen tilsier at en forlater bevis og følger en som det ikke er sikkert sier riktig eller galt, og derfor vil ikke den som etterligner andre være forsikret, for den han etterligner er ikke fri fra feil og uvitenhet. 66 Den samme personen sa også i konklusjonen av sin bok Usul Fiqh fi Fasad al-taklid: Etterligningspraksisen blomstrer ikke opp med noe kunnskap, kravet om etterligningspraksisen er ugyldig, og det vi nå har sagt er det hele kunnskapens folk er blitt enige om Al-Musani 68 sa i konklusjonen til sin bok: Jeg konkluderer med dette igjennom kunnskapen til al-shafi og hans uttalelse, for de interesserte vil jeg lese denne boken 62 Se på Kaul al-mufid, side Jami Bayan al-ilm wa Fadlih, 2/143. Ilam al-muakin, 2/197. Ikad al-wasnan, Muhammed ibn Ali al-sunusi al- Idrisi, side Jami Bayan Al-Ilm, 2/ Al-Kaul al-mufid, side Samme kilde. Se også på al-rad, al-syuti: side Se på hans uttalelse i boken al-rad, skrevet av al-syuti, side Se på hans uttalelse i boken al-rad, skrevet av al-syuti. 68 Al-Musani var følgesvennene til imam al-shafi, og al-shafi sa om ham: Al-Musani er den som har støttet min lovskole. Se på Wafiyat al-ayan, skrevet av Ibn Khalkan, 1/1. 20

21 om Shafis meddeling om forbudet imot å etterligne ham og å etterligne andre, slik at enhver vil få kunnskap om sin religion og være på vakt Al-Mawardi al-shafi uttalte i boken Tafsir Kalam al-musani: Og hans uttalelse å være på vakt vil si å være på vakt overfor seg selv, igjennom sin personlige overbevisning, ved forskning og undersøkelse på egen hånd av andre lovskoler og å følge bevis fremfor etterligningspraksis Abu al-tayb ibn Sulma al-bagdadi al-shafi sa i boken Tafsir al-ha lati fi Ilamhi wa al-ha lati fi Nahiyih: Ilamhi, Shafis egen meddeling: Shafi forbød folk å etterligne ham og han forbød også folk å etterligne andre rettvitenskapsmenn. 71 I boken Hawi skriver forfatteren: Hi som kommer til sist i ilamhi hans meddeling, reflekterer hans (eiendomspronomenet) tilbake til al-shafi, og derfor vil betydningen av setningen være: Jeg vet så godt om al-shafis forbud imot etterligningspraksisen, og det er det Abu Ishak al-marsawi og en rekke av våre følgesvenner er blitt enige om Dommeren al-bakilani sa: Den som ønsker å etterligne, har ikke rett til å etterligne noen, bortsett fra de levende, og det er forbudt å etterligne den døde. 73 Denne uttalelsen til al-bakilani er klar om forbudet imot å etterligne de fire imamene, for de er døde, og han har bestemt selv at det er forbudt å etterligne de døde, så bemerk deg dette. 19. Imamen til de to helligdommene forlot meningene til disse imamene, og det står i boken Tabkat al-shafia at imamen til de to helligdommene ikke følte seg bundet av al- Ashari eller al-shafi, og heller ikke brydde han seg om dem i sin bok al-burhan. Han snakket ifølge det han syntes var riktig, og hans far al-jiwani følte seg heller ikke bundet i sin bok al-muhit bi al-madhab av disse imamene, men han holdt seg til det som sto i hadithene, ikke noe utover det, og han var ikke ekstrem med å forsvare en spesifikk lovskole Al-Khatib al-bagdadi har fortalt: Det kunne hende at al-darikis fatwa var i strid med lovskolen til al-shafi og lovskolen til Abu Hanifah (måtte Allah være tilfreds med dem begge to). Da folk snakket med ham om dette, sa han til dem at han dømmer etter det fulan og fulan har sagt fra Allahs sendebud, og han tar fra hadithen til Allahs sendebud, det er mye mer verdt enn å følge ordene til Shafi eller Abu Hanifah, hvis de motsatte seg hans (Darikis) meninger Fakhr al-din al-rasi har sagt i al-mahsol: Det er uenighet om den som ikke har teologisk kunnskap har rett til å uttale seg om det de som har kompetanse har utstedt dom om. Vi sier i denne sammenhengen: I utgangspunkt må vi vite om han forteller 69 Al-Hawi, al-mardawi, side 1/7, og denne uttalelsen har også mange lærde brukt som bevis imot etterligningspraksisen, eksempler er Al-Shawkani i boken Al-Kaul al-mufid, side 65, al-syuti i boken al-rad, side 114, Ibn Qayim i boken Ilam, 2/ Se på boken al-hawai og al-rad, skrevet av al-syuti, side Se på hans uttalelse i boken Hawi, 1/ Se på hans uttalelse i boken al-hawi, 1/ Denne uttalelsen har ibn Hazm tilknyttet ham i boken al-ahkam, 6/ Se på Tarih al-fiqh al-islami, skrevet av Umar al-ashqr, sitert fra Umdat al-tahkik, side Se på Tarikh Bagdad, 10/