Forprosjekt seremonirom og gravplass Vestfold krematorium IKS

Transkript

1 Forprosjekt seremonirom og gravplass Vestfold krematorium IKS Innhold 1 Innledning Hvem gjør hva i forbindelse med gravferd? Kremasjon kontra kistegravlegging fysikk og tall Gravferdsriten ved kremasjon kontra kistegravlegging Samfunnsendringer knyttet til gravferd, kremasjon og seremoni Seremonirom i Vestfold Gravplasser i Vestfold Drift av Vestfold Krematorium i dag Forslag til utvidelse av seremonirommet på Vestfold krematorium Forslag til alternative gravplasser ved Vestfold krematorium Konsekvenser Konklusjon og anbefaling Vedlegg 1. Om referansegruppas arbeid Vedlegg 2. Kort om selskapet og om bakgrunn for prosjektet Vedlegg 3. Begreper og prinsipper Vedlegg 4. Avstand til VK og bruk av seremonirom Vedlegg 5. Seremonirom Vedlegg 6. Kommunale avgifter og leiesatser Vedlegg 7. Alternative gravtyper

2 1 Innledning Vi vil innledningsvis kort presentere mål, mandat og referansegruppens sammensetning og arbeidsform, samt konklusjon og anbefaling. 1.1 Referansegruppas mandat og sammensetning Representantskapet for Vestfold krematorium (VK) 1 har etablert et forprosjekt «Utvikling Vestfold krematorium» med følgende målsetting 2 : 1. Det skal utredes forslag til etablering av livsynsuavhengig seremonirom: Seremonirommet skal være i tillegg til det eksisterende, og spille med krematoriets øvrige virksomhet på en funksjonell måte. Forslaget må angi størrelse, plassering og hvilke funksjoner som skal dekkes. Det må utarbeides en grov kostnadsvurdering for seremonirommet samt alternative finansieringsmodeller. 2. Det skal utredes forslag til alternative gravplasser: Med gravplasser menes det urne i jord; som vanlig urnegrav, navnet minnelund eller anonym minnelund, og urne i kolumbarium eller nisje i vegg, og askespredning på gravplass. Det må utarbeides en grov kostnadsvurdering for gravplasser samt alternative finansieringsmodeller. 3. I tilknytning til utredning av alternative finansieringsmodeller for pkt. 1 og 2 over må det også skisseres alternative eierskapsmodeller, inkludert en utvidelse av antall eiere i forhold til dagens virksomhet. Eventuelt må det legges fram forslag til endring av selskapsavtalen. Konsekvenser av en eventuell endring av kommunestrukturen i Vestfold må tas med i vurderingene. Det opprettes en referansegruppe som gir innspill til ovennevnte. Se Vedlegg 1 Sammensetning av referansegruppen: Leder: Geir Ustgård - Styreleder Vestfold krematorium Ingrid Marie Eidsten - Park og idrettssjef Sandefjord kommune Alf Johann Svele - Ordfører Holmestrand kommune. Bjarne Kjeldsen - Seniorrådgiver fagområde gravplass; Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon - KA. John Haugland - Bøe begravelsesbyrå i Sandefjord. Kirsten G Lunde - Dosent, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Sekretærer: o Tonje Lønnebakke Tennebø varamedlem styret VK o Ola Asp daglig leder VK. Forprosjektet er finansiert med støtte fra kulturdepartementet. Referansegruppen har hatt 5 møter og gjennomført en studietur til Nederland. Handlingsplanen som representantskapet har vedtatt for selskapet har følgende målformuleringer som referansegruppen har lagt til grunn i sitt arbeid: Legge til rette for gode og fleksible rammer rundt gravferden ved valg av kremasjon. Åpne opp for mangfoldet i samfunnet; med nye kulturelle og religiøse mønstre, og mer individualisme og sekularisme. Legge til rette for økning av kremasjonsandelen. 1 Heretter blir Vestfold krematorium oftest forkortet med VK 2 Se vedtak i representantskapet sak 4/2005 2

3 Referansegruppen ser det utenfor sitt kompetanseområde å utrede alternative finansieringsmodeller og anbefaler derfor at styret utreder dette nærmere. 1.2 Bakgrunn I 1999 ble det varslet strengere krav til utslipp fra krematorier med virkning fra De fire kommunene i Vestfold som hadde krematorium tok initiativ til et samarbeid, for å vurdere et felles krematorium. Den første skisse til krematorium fra 2001 viste et rent teknisk bygg. Men da forprosjektgruppen la fram sin rapport med anbefaling i 2004, var krematoriet satt inn i en tydeligere sammenheng i forhold til gravferdsriten og godt arbeidsmiljø. Selskapet, Vestfold interkommunale krematorium, ble etablert august På sitt andre møte i januar 2005 vedtok representantskapet følgende: «Det gjøres rede for hvilke økonomiske konsekvenser det vil få dersom en plan med et seremonirom på 50 henholdsvis 200 plasser realiseres.» 3 Saksbehandlingen viser at man ønsket å bygge det nye krematoriet som et seremonisted for å: forebygge at krematoriet ble et rent teknisk krematorium/industri. legge til rette for ulike kulturelle endringer i samfunnet, og større grad av fleksibilitet. øke kremasjonsandelen i forhold til kistegravferd Både i planprosessen, i plasseringen av bygget på tomten og i arkitektkonkurransen i 2008 er det vist utvidelse av realisert seremonirom for ca. 200 personer. Etablering av prosjektet «seremonirom og gravplass» følger således opp bakgrunnen for etablering av VK. 1.3 Målgruppe Målgruppen med de foreslåtte tiltak er innbyggere i Vestfold som planlegger egen død, eller får ansvar for å håndtere et dødsfall. Forslagene er ment som et supplement til eksisterende tilbud til gravferd og gravform. Dels for å imøtekomme de som ikke finner eksisterende, lokale tilbud om seremonirom og gravplasser naturlig å velge. Dels for å gi hele befolkningen økt fleksibilitet og valgfrihet i riter, seremonisted og gravform. 1.4 Begrepsbruk og prinsipper Det legges ulike betydninger inn i begreper som er knyttet til død og gravferd. I dette dokumentet benyttes disse begrepene på følgende måte: Den ansvarlige brukes om den som i gravferdsloven er kalt «Den som sørger for gravferden». Dette er oftest nærmeste pårørende til den avdøde, og vedkommende har ansvar for hele gravferden. Gravferd omfatter alt som skjer på ferden fra dødsstedet, og fram til kisten eller urna er i jorden, asken spredd i naturen eller senket i havet. Bisettelse brukes om samlingen/seremonien rundt kisten i kirke eller seremonirom før kisten kremeres. For ytterligere oversikt over begrepsbruken og prinsipper i dette dokumentet, se Vedlegg 3. 3 Vedlegg 2 beskriver ytterligere selskapets formål, verdiforankring, og planformuleringer, - fra etableringen av VK og fram til dette forprosjektet. 3

4 2 Hvem gjør hva i forbindelse med gravferd? I tillegg til den som er ansvarlig for gravferden, er flere aktører knyttet til død og gravferd. Det gis en kort orientering: 2.1 Kommunal virksomhet Kommunes ansvar i forhold til gravferdsvirksomheten i Vestfold er som følger: utrede utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser. 4 ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, eller når det ikke finnes pårørende som sørger for gravferden, så har kommunen et ansvar. 5 kommunen kan inneha ansvaret for gravplassvirksomheten etter avtale med kirkelig fellesråd. I Sandefjord er dette ansvaret tillagt kommunen. 6 I Vestfold har kommunene som hadde krematorium i 2004 etablert et eget IKS for etablering og drift av krematorium 7. Det er gitt rammer for denne virksomheten i gravferdsloven og i lov om IKS. Gravferdsloven pålegger ingen, og gir ingen føringer på hvem som kan eie eller drive et krematorium. Vestfold krematorium IKS er uavhengig av gravplassforvaltningenes myndighet. Det er heller ingen individuell rett i dag til å bli kremert 8. Kremasjon er således et privat anliggende. 2.2 Den norske kirke Den norske kirke har to roller i møte med gravferden og gravferdsriten. For det første er gravplassene soknets eiendom. Soknene i en kommune kan i fellesskap eie gravplasser. Sognene representeres ved kirkelig fellesråd. Forvaltning og drift av de offentlige og allmenne gravplassene tilligger kirkelig fellesråd som forvaltningsorgan for alle kommunens innbyggere. 9 Alle avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her, og kirkelig fellesråd tilviser og gir tillatelse til åpning av grav på gravplass. 10 I alle kommunene i Vestfold, med unntak av Sandefjord, er det kirkelig fellesråd som er gravplassforvalter. For det andre har kommunens innbyggere som er medlemmer av Den Norske kirke (sognets medlemmer), i henhold til kirkeloven, rett til å motta kirkelig handling; begravelse eller bisettelse. Presten, ansatt i Tunsberg bispedømmeråd, forvalter denne kirkelige handlingen. Gjennom denne prestetjenesten knyttet til gravferdsriten framstår den norske kirke som et trossamfunn for sine medlemmer. Når den ansvarlige for gravferden velger en seremoni i regi av den norske kirke, følges kirkens liturgi og regi. Selv om det finnes egen kirkelig liturgi for urnenedsettelse, blir denne sjeldent brukt. Kirken velger i de fleste tilfeller å avslutte den rituelle ferden ved avslutningen av seremonien, ved at tre skuffer med jord blir lagt på kisten. Kremasjon og urnegravlegging blir dermed lagt på utsiden av den kirkelige handling. Ved kistebegravelse er den fysiske gravlegging en del av liturgien. 4 Kirkeloven 15 punkt b, og gravferdslovens 3 andre ledd. 5 Gravferdslovens 9 tredje ledd ff. 6 Gravferdsloven 23 andre ledd. 7 Selskapsavtalen fra -04 og -05 var like med avtalen fra -08, unntatt av at Skien var inne som eier fra -05 til Se Prop. 81 L ( ) og Dom i Eidsivating lagmannsrett RG Gravferdsloven Gravferdsloven 6-7 4

5 2.3 Andre livssynsorganisasjoner eller privat bisettelse Den ansvarlige for gravferden kan få assistanse, eller overlate deler av oppgavene knyttet til gravferdsriten til andre organisasjoner; andre trossamfunn eller humanetiske organisasjoner. Det er også mulig å arrangere en bisettelse i privat regi. 2.4 Gravferdsbyrå De ansvarlige for gravferden velger i de aller fleste tilfeller bistand fra et gravferdsbyrå. Det er hovedsakelig 7 gravferdsbyrå med kontoradresser i Vestfold som leverer kister til VK: Klemmetsby- Firing, Larvik begravelsesbyrå, Sandefjord begravelsesbyrå, Korsvik begravelsesbyrå, Holmestrand begravelsesbyrå, Horten begravelsesbyrå og Sundby & Tidemansen. Gravferdsbyråene har i praksis tilknytning til hvert sitt lokale nærområde, jfr. lokasjoner i Figur 9 s Andre aktører Øvrige aktører som den ansvarlige kan komme kontakt med i forbindelse med gravferd: Lege Politi Skifterett NAV Steinhuggere Blomsterdekoratører Kiste- og urneleverandører Serveringssteder 5

6 3 Kremasjon kontra kistegravlegging fysikk og tall. Når døden har inntrådt starter den biologiske nedbrytningsprosessen av kroppen. En kremasjon eller kistegravlegging skal derfor foretas senest 2 uker etter dødstidspunktet Kistegravlegging Gravlegging av en kiste velges oftest lokalt der seremonien foregår. En kiste som gravlegges i en grav på en gravplass båndlegger et areal på 1,5m x 3 m. Graven er 1,8 m dyp. Dersom det reserveres en grav ved siden av, for eksempel til gjenlevende partner, blir arealet 3m x 3m. Man regner med at etter 20 år er alle levninger unntatt benrester brutt ned i jorden. Ved etablering av nye gravplasser er det derfor viktig med et jordsmonn som stimulerer til rask nedbryting. Etter 20 år kan en kistegrav benyttes på nytt. Gjenværende benrester, og eventuelt verdigjenstander etter forrige avdøde, skal gravlegges under ny kiste. 12 Flere av gravplassene i Vestfold har ikke et slikt jordsmonn som gjør at kistene brytes ned i løpet av 20 år. Dette kompenseres ved at fredningstiden økes, for eks til 50 år. Manglende nedbryting av kister vil i mange tilfeller ikke oppdages før det skal åpnes en grav for en ny kiste. Graven kan da ikke benyttes og ny grav tildeles. 3.2 Kremasjon En kremasjon kan tidligst foregå 3 dager etter dødsfallet. På VK kan en urne leveres ut tidligst 4 timer etter at kisten er mottatt. Etter ca. 1,5 time i kremasjonsovnen, er nedbrytningen ferdig, og det er kun utbrente benrester og metall fra kisten igjen. Temperaturen under en kremasjon er oppe i 1000 o C. Deretter skiller en maskin metallet fra benrestene. De knuste benrestene føres over i en urne, mens metallet skilles ut for gjenvinning. En ferdig urne veier fra 3 til 5 kilo. Når en urne blir gravlagt i jorden, vil selve urnen gå i oppløsning innen kort tid. De knuste benrester (asken) blir værende i jorden. En urne må gravlegges innen 6 måneder etter dødsfallet. En ordinær urnegrav er 0,8 m dyp og båndlegger et areal på 1,5m x 1,5 m, med plass til 4 urner. Andre gravformer for urnen/asken er: Anonym urnegrav Anonym urnelund Navnet minnelund Gravlegging av urne over en kiste. 13 Askespredning/senkning i havet. En urne gir større fleksibilitet for valg av gravform enn en kiste. Urne er enklere å transportere enn en kiste. Urner fra VK har blitt brakt til over 60 forskjellige kommuner i landet. 11 Gravferdsloven 10 og Gravferdsforskriften ledd. 13 Dette kan finne sted før fredningstiden har gått ut. En kistegrav kan gi plass til 8 urner. 6

7 3.3 Miljø Det er ingen miljøkrav knyttet til en kistegrav, med unntak krav om at grunnvannet skal ligge lavere enn bunnen av graven, og at jordsmonnet skal stimulere til god nedbrytning. Det er derimot krav til utslipp fra krematorier. VK imøtekommer disse kravene. Når utslipp fra krematorium skal renses, må røyken være nedkjølt. Den varmen dette avgir gir et energioverskudd som i dag ikke benyttes fullt ut. Kremasjon er forutsigbart og gir full «garanti» for at alt blir nedbrutt, og at miljøgifter blir tatt hånd om. I forhold til arbeidsmiljøet kan det være en utfordring med gjenåpning av kistegraver, se over. Dette unngår man ved gravlegging av urne. I Vestfold, hvor vi har krematorium med renseanlegg, og relativt korte kjøreavstander, er kremasjon miljømessig sett et bedre alternativ. 3.4 Antall døde og kremerte Det dør ca personer i Vestfold i løpet av ett år. 51 % av disse kremeres, også kalt kremasjonsandelen. Etter at Vestfold fikk nytt krematorium i 2010 har ikke kremasjonsandelen her utviklet seg nevneverdig mer enn i landet for øvrig, med en økning på 2,3 % i forhold til 2,0 % i hele landet Endring over 4 år Vestfold: alle brukerkommuner 48,3 % 51,1 % 52,7 % 50,6 % 2,3 prosentpoeng Vestfold: 4 eierkommuner 50,6 % 52,5 % 55,0 % 53,0 % 2,4 prosentpoeng Hele landet 36,7 % 36,7 % 38,1 % 38,7 % 2,0 prosentpoeng Figur 1 Oversikt over kremasjonsandel de 4 siste år i Vestfold (VK) sammenlignet med hele landet. Kremasjonsandelen i Vestfoldkommunene var i 2014: Horten 60 % Re 42 % Holmestrand 50 % Andebu 12 % Tønsberg 54 % Stokke 31 % Sandefjord 48 % Nøtterøy 51 % Larvik 54 % Tjøme 61 % I Sverige og Danmark er kremasjonsandelen til sammenligning på henholdsvis 80 % og 72 %. 3.5 Gravferd og økonomi Overføring fra kommune til kirkelig fellesråd skal dekke kostnader med blant annet kirkelige gravferdsseremonier (kirkelig tjeneste) inkludert nødvendig personell. 14 Videre skal den dekke utgifter til anlegg og drift av gravplasser. Det er kun kommunen etter vedtak i kommunestyret som har fullmakt til å kreve inn kommunale avgifter. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet. 15 Kommunale gebyrer skal ikke være høyere enn selvkost. 14 Kirkeloven ledd Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, 7

8 VK kan kreve betaling fra kremasjon, men kan ikke kreve kommunal kremasjonsavgift. Fellesrådet kan kreve betaling for bruk av kirken. 16 Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her. Gravplassmyndigheten kan ilegge avgift for feste av grav, når friperioden på minimum 20 år er over, eller når man reserverer en tom grav ved siden av en fri grav. 17 For oversikt over kommunale avgifter se Vedlegg 6. NAV kan gi stønad til dekning av nødvendige utgifter til båretransport til nærmeste naturlige gravplass ved avdødes bosted, inkludert transport i forbindelse med kremasjon. Stønad ytes dersom transporten overstiger 20 kilometer (ut over en egenandel på kroner). Det kan også etter behovsprøving gis støtte opptil kroner for å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden Gravferdsloven 21 andre ledd 16 Kirkeloven Gravferdsloven 6 og Folketrygdloven 7. 8

9 4 Gravferdsriten ved kremasjon kontra kistegravlegging Når samfunnet skal legge til rette for muligheter for gode riter i forbindelse med dødsfall, og åpne opp for ulike kulturer og livssyn, nevnes ulike elementer som kan inngå i gravferdsriten: Å legge den avdøde i kiste. Transport av avdøde. Følge kisten til bårerom eller lignende. Gravferdsseremoni eller bisettelse i et religiøst bygg, kapell, eller lignende Gravlegging av avdøde med eller uten kiste. Tilstedeværelse under kremasjon. Minnesamvær. Besøke urne før gravlegging. Seremoni i kapell eller lignende over en urne. Urnegravlegging eller askespredning. 4.1 Riten ved kistegravlegging Halvparten av alle døde i Vestfold gravlegges i kiste. De seremonielle handlingene foregår oftest i et kapell eller i en kirke som er plassert på eller ved gravplassen. Deretter bæres kisten ut til graven sammen med de sørgende, og kisten blir senket ned i jorden. Et endelig «punktum» blir satt. Det er en tydelig og klar «dramaturgi» knyttet til denne gravferdsriten. 4.2 Riten ved kremasjon For den andre halvparten av de døde, velges det kremasjon. Kremasjonen foregår på VK. Men de seremonielle handlingene, oftest en bisettelse, foregår i de fleste tilfeller andre steder og kisten kjøres til VK. Den påfølgende nedsetting av urnen foregår oftest senere, og ikke sjeldent på en gravplass som er et annet sted enn der bisettelsen var Større fleksibilitet rundt seremoni ved valg av kremasjon Innenfor dagens lovverk er det ikke krav om at man må gjennomføre noen seremoni. Som vist over må en eventuell seremoni før gravlegging eller kremasjon foregå slik at kremasjon eller gravlegging kan skje før det har gått 10 virkedager. Ved valg av kremasjon kan man velge bort seremoni før kremasjonen, og heller ha seremoni over en urne etter at kremasjon er foretatt. Eller, at man velger begge deler. Noen velger å arrangere seremoni etter kremasjon på en merkedag, for eksempel på avdødes fødselsdag. Fristen for å gjennomføre en seremoni(er) etter kremasjon er et halvt år etter dødsfallet Ett eller to «punktum» ved kremasjon? De fleste velger å ha seremoni før kremasjon, en bisettelse. Noen opplever at det «punktum» som settes 9

10 ved bisettelsen ikke er endelig. Da følelsen av «et siste farvel» som man hadde ved bisettelsen, gjentas på nytt ved urnenedsettelsen. Urnenedsettelse foregår ofte flere uker etter bisettelsen. Riten ved selve urnenedsettelsen varierer fra sted til sted og enkelte steder ser man at dette ikke er like godt gjennomtenkt. Tilbakemeldinger fra besøkende på VK, og som har deltatt på urnenedsettelser etter denne tradisjon, med to «avskjeder» med den døde, bekrefter at noen opplever dette kunstig i forhold til sorgprosessen. Noen kan velger bort kremasjon som gravfersform med begrunnelse i dette. I 2005 hentet representantskapet for VK inspirasjon til nytt krematorium i Vestfold i Nederland. Blant annet besøkte de krematoriet i Haarlem. Arkitekt Zeinstra, som står bak dette krematoriet, er overbevist om at en gravferd bare kan gi mening, i den grad den blir husket. Han designet derfor dette krematoriet med sterkt fokus på den rituelle deltagelse. Han peker på at dagens kremasjonspraksis, med sin «åpne» avslutning, bærer preg av mangel på gode ritualer. Mens senkning av kisten i en grav avslutter og «lukker» en gravferd, avsluttes en bisettelse ved at kisten enten blir igjen i kapellet/kirken, eller «glir» bort i en bårebil 19. Selve kremasjonen foregår oftest bak kulissene, og sjelden bevitnet. Kremasjon er mer implisitt enn eksplisitt anerkjent. Innføring av kisten i kremasjonsovnen, eller inn i ovnsrommet er både fysisk og følelsesmessig adskilt fra de sørgende. Disse blir stående igjen mer som passive observatører, enn aktive deltagere. Dette kan føre til et følelsesmessig brudd og mangel på punktum ved valg av kremasjon. 20 Dette var også noe av bakgrunnen for at VK ble bygd med observasjonsrom. Hvis man tenker at ett «punktum» er den beste «dramaturgi» for sorgbearbeidelsen, kan man knytte bisettelse og urnenedsettelse sammen. Man setter urna ned samme dag som bisettelsen. I Belgia er dette det vanligste, og regulert. Dette er også mulig på VK, men i lite grad benyttet. Dette kan skyldes tradisjoner eller organisering hos de ulike aktørene, men dette kan også skyldes mangel på kjennskap til denne muligheten Erfaring med hvordan Vestfold krematorium fungerer i forhold til riten De fire gamle krematoriene i Vestfold; Undersbo krematorium, Ekeberg krematorium, Tønsberg krematorium og Horten kapell, hadde seremonirom. De er fortsatt i bruk. Seremonirommene var bygd over, eller lokalisert sammen med kremasjonsovnen. De hadde en innretning der man kunne senke kisten under selve seremonien, og ned til kremasjonsovnen. Seremoni og kremasjon var dermed bundet sammen i riten. Dette er ikke lenger tilfelle. Ser vi på målformuleringer for VK, som et godt sted for riten, ser referansegruppen at selv om VK bærer preg av respekt og verdighet for den avdøde, tilbyr pårørende å observere innsetting av kisten i ovnen osv har virksomheten ikke i nevneverdig grad bidratt til at kremasjon her blitt en mer helhetlig del av gravferdsriten. Å flytte kremasjonen bort fra seremonistedet ved etablering av VK, har kanskje også flyttet kremasjon bort fra riten og terskelen for valg av kremasjon har kanskje ikke endret seg. 19 DAVIES, D. J. (1996). The sacred crematorium. Mortality, 1, DAVIES, D. J. (2002). Death, ritual and belief (2nd Rev. ed.). London: Continuum. 10

11 5 Samfunnsendringer knyttet til gravferd, kremasjon og seremoni I vurderingen av å gjøre VK til et viktig sted for gravferdsriten er det ulike utviklingstrekk i samfunnet som bør tas i betraktning: 5.1 Endringer i lovverk og sentrale føringer. I de siste 3 år har vi både hatt endringer i gravferdsloven og i forskrift til gravferdsloven. Hovedinnholdet i endringene i loven er, med virkning fra og med 2012: - Det er vedtatt en ny faneparagraf som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for den enkeltes religion eller livssyn, jf Muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav med bakgrunn i en religiøs eller livssynsmessig begrunnelse styrkes, jf Tros- og livssynssamfunn likestilles når det gjelder å gjennomføre seremonier ved åpning av ny gravplass eller gravfelt, jf Gravferdslovens tittel og begrepsbruk gjøres livssynsnøytral. (Eksempelvis er ordet kirkegård byttet ut med gravplass.) Vi ønsker å understreke faneparagrafens argument om at tro og livssyn ikke bare er religionene, men også den individualiserte livstolkningen. Og som oppfølging av dette ble gravferdsforskriften endret med virkning fra 2013 med blant annet følgende, med relevans for dette prosjektet: - Man kan anlegge navnet minnelund, i tillegg til anonym minnelund, jf. 15 a - Mulighet for gravlegging uten kiste, jf etterlatte bør, der forholdene er lagt til rette for det, kunne gis anledning til å være til stede under selve kremasjonen, jf. 32 annet ledd. Etter forsøksordninger med for eks. navnet minnelund, har dette nå blitt hjemlet i forskriften. Tilsvarende har ny praksis med nedsenkning av oppløselig askeurne på sjøen, og observasjonsrom på krematorium blitt hjemlet i forskriften 21. Dette taler for at det burde være mulig å få positivt svar på søknad om forsøksordninger. Se mer under kapittel 7 om Gravplasser side 22. Når en urne fra Norge sendes til utlandet vil mottakslandets regler gjelde for behandling av urnen/asken. Andre vestlige lands regler åpner for et videre spekter av valg knyttet til riten, enn det vi har. Det kan være at urnen settes i et kolumbarium eller urnevegg, urnen blir plassert hjemme, asken kan bli delt mellom familiemedlemmer, noe aske tas inn i et smykke. Både i forbindelse med dødsfall av nordmenn i utlandet, og i forbindelse med dødsfall av utledninger i Norge, samt i forbindelse med et stadig mer multikulturelt samfunn, og bruk av internett, bringes impulsene fra ulike lands regler stadig tettere innpå oss. Med dagens informasjonssamfunn vil alle slike muligheter for valg være tilgjengelig på nettet. Denne informasjon tilskynder noen å gå til advokat eller gravferdsbyrå med et dokument som beskriver ønsker om egen gravferd. Det er ofte ønsker som det i dag ikke er åpning for i norsk regelverk, men 11

12 det dokumenteres i tilfellet regelverket skulle bli endret innen den tid vedkommende skal dø. Slike henvendelser og spørsmål mottar også VK, men VK henviser til andre for arkivering NOU 2014:2 «Lik og likskap» I mars 2014 ble NOU 2014:2 «Lik og likskap», lagt fram, som foreslår rammer for framtidig gravferdslovgivning. Følgende prinsipper og forslag siteres: Forvaltningen skal legge til rette for at gravlegging skjer med respekt for personlig livssyn og i tråd med føringene til vedkommende livssynssamfunn. Lovgivningen skal likestille gravferdsformene (kremasjon og kistegravlegging) og ikke stimulere til å velge den ene fremfor den andre. Kistegravlegging og kremasjon likestilles økonomisk og juridisk som gravferdsform Kommunene skal være pliktige til å ta i mot utenbygds gravlegging. Brukerbetaling for gravlegging i en annen kommune enn avdødes bostedskommune oppheves Når det gjelder oppfølging av NOU 2014:2 skriver kulturministeren den 12/5-2015: Regjeringen kommer derfor ikke til å følge opp hovedforslagene om å oppheve kremasjonsavgiften, endre reglene om festeavgift og oppheve betalingen for gravlegging i annen kommune enn bostedskommunen Livssynsnøytrale og livssynsuavhengige seremonirom Offentlige seremonirom Regjeringen ville legge til rette for at det bygges flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. Forliket om stat-kirke fra 2008 inneholder et punkt om livssynsnøytrale seremonirom. For 2013 og 2014 ble det derfor satt av 12 mill. kroner til sammen for å etablere flere livssynsnøytrale seremonirom. Herav 0,5 mill. til dette forsøksprosjektet. Tilskuddet skulle bidra til at det blir opprettet flere livssynsnøytrale seremonirom i kommunene. På grunn av lav interesse og ubrukte midler innenfor prøveordningen har Kulturdepartementet to ganger utlyst midler hvor alle kommuner, kirkelige fellesråd, interkommunale aktører og frivillige organisasjoner, herunder tros- og livssynssamfunn i hele landet har kunnet søke direkte til departementet. Kulturdepartementet har gjennomgått erfaringene med prøveordningen og ser på bakgrunn av dette ikke behov for å videreføre den. 22 Private seremonirom Innenfor begravelsesbyråbransjen sees det behov for livssynsuavhengige seremonirom. Flere gravferdsbyrå etablerer sin egne livsynsuavhengige seremonirom; blant annet i Kristiansand, Oslo og Trondheim. Dette er fult mulig innenfor gjeldende regelverk. Slike løsninger medfører imidlertid økte utgifter for de etterlatte og kan medføre et visst økonomisk betinget skille når det gjelder muligheter for egnede og verdige seremonirom. 22 Regjeringen.no 7.oktober 2015; Prop. 1 S FOR BUDSJETTÅRET ( ) 12

13 5.2 Endring i befolkningen For å kunne antyde hvordan behov for kremasjon og tilpassede gravferdsriter vil være i fremtiden, har vi sett på ulike tall og trender. Antall innbyggere i Vestfold vil øke med 21 % de neste 25 år; til innbyggere i Antall døde pr år vil da være 3000, i forhold til 2000 i Med en kremasjonsandel som i dag på ca. 50 %, vil det utgjøre ca kremasjoner pr år i Bosetting i tettstedene har økt 16 % i perioden 2000 til 2014 i følge SSB og trenden antas å fortsette. Gravplassene i tettstedene og byene, vil få et stort press og når befolkningen her dør. Utvidelse av disse gravplassene vil mange steder båndlegge dyrket mark eller kjempe om nye arealer på linje med andre utbyggingsformål. Dersom kremasjonsandelen øker, vil det kompensere presset på gravplassareal. Selv om antall skilsmisser og separasjoner har gått ned i Vestfold de siste 10 årene, ser vi at tallene i et lengre perspektiv (40 år) har økt fra ca. 700 i 1974 til ca i Dette kan gi oss en indikasjon på at det vil kunne komme til å bli en økning av ulike ønsker, og uenighet rundt en gravferd og gravsted. Det indikerer igjen at fleksibilitet vil være et framtidig behov. I oktober 2014 foretok Norstat/Jølstad begravelsesbyrå en spørreundersøkelse angående død og gravferdsseremonier. På spørsmålet Når du dør, hvordan ønsker du å gravlegges? sier 48 % av de spurte på Østlandet at de ønsker kremasjon, mens 27 % ønsker kistegravferd. (24 % vet ikke.) Dette antyder at det blant dagens innbyggere er det sterkere ønske om å velge kremasjon, enn kistegravlegging. Befolkningssammensetningen vil også være en viktig faktor når det gjelder synet på kremasjon, og hvilken gravferdsriter det vil bli etterspørsel etter. I perioden fram til 2040 viser SSBs befolkningsframskrivinger at vi vil få følgende endringer: Innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU øker med 200% Innvandrere fra Øst-europeiske EU-land øker med 190 % Innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand øker med 163% Ulike befolkningsgrupper, religioner og livssyn forholder seg ulikt til kremasjon. Grovt sett kan dette dels inn slik: Islam og jødedom: Aksepterer ikke kremasjon. Kristendom, sekulære livssyn og buddhisme: Både kremasjon og kistegravlegging er vanlig. Hinduisme: Kremasjon er det normale. Det antas derfor at innvandrere fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand, samt deler av Asia, er de grupper som finner kremasjon som en akseptabel gravferdsform. Blant de øvrige er kistebegravelse mer vanlig. Ingen muslimer blir kremert. Dette vil igjen påvirke behovet for gravplasser. «Andre generasjons innvandrere vil i større grad enn før velge å begrave sine avdøde i Norge, i stedet for å sende dem til hjemlandet. - Over 50 prosent av innvandrere som dør i det 23 SSBs befolkningsframskrivinger, forutsetning av middels nasjonal vekst. 13

14 VESTFOLD muslimske miljøet i Norge, gravlegges her i landet. Det er en stor endring i løpet av omtrent 20 år, da nesten 90 prosent ble sendt for å begraves i opprinnelseslandet.» 24 På den ene siden venter vi at vår kultur i forhold til gravferdsriten vil endre seg på bakgrunn av sterkere representasjon av «verdensreligionene» og flere undergrupper av disse. Med dagens flyktningestrømmer i Europa, aner vi at vårt samfunn og kultur vil endrer seg raskere nå enn tidligere. Ser vi på de ulike gravferdsriter i de respektive hjemmeområder, er konsekvensen av denne endringen langt på veg forutsigbar. Den nyeste statistikken til SSB fra nov over medlemmer i trossamfunn utenom den norske kirke, så øker Islam mest, som vist her: Medlemmer i trossamfunn utenfor Den norske kirke Kristendom (utenf. DnK) Livssyn Islam Buddhisme Annan religion Figur 2 Endring i medlemstall i trossamfunn i Vestfold fra 2010 til Kilde SSB. Den Norske kirkes medlemstall har sunket sakte siden 2001, da det var 88 % av befolkningen som var medlemmer. I 2014 var det 75 % medlemmer 25. På den andre side har vi sett at samfunnet i løpet av de siste generasjoner har endret seg mer og mer i retning av individualisering og sekularisering. Hvilken konsekvens dette får for gravferdsriten er mindre forutsigbart siden endringene har skjedd fra «innsiden» av samfunnet. Derfor dro referansegruppen til Nederland for å se nærmere på endringene der, siden dette er et samfunn der liberalisering og individualisering var ventet å ha kommet lenger enn i Norge. Referansegruppen besøket 4 krematorier; 2 utenfor og 2 innenfor Amsterdam. I tillegg arrangerte vi et seminar der fagpersoner innenfor gravferdsritens utvikling samt gravplass- og krematoriearkitektur delte av sin 24 Gunnar Hammersmark, direktør for gravferdsavdelingen i hovedorganisasjonen Virke og Anne Sender, sekretariats leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i Vårt Land 30/ Innrapporteringssiden for Kirkelige fellesråd og menighetsråd (KOSTRA) 14

15 kompetanse. Hovedtemaet var: Den rituelle utviklingen som har kommet i kjølevannet av liberaliseringen i Nederland, og de snublesteiner man har møtt i relasjon til ritene. Oppsummering av besøket til Nederland/Amsterdam er: Det sekulære og individualistiske samfunnet uttrykker seg ikke i møte med død og gravferd ateistisk, men mer i form av noe overnaturlig. Som et motsvar til alle ismene snakker man om «it-ism» eller «something-ism» Oppfatningen av dødens inntreden i livet har blitt mer diffus i tid, slik at man kan opprettholde sosial kontakt med sin kjære også etter den fysiske død. Gravplassområder der man skulle kunne spre akse i naturen uten minnesmerker etc, blir tilført «spontane» minnesmerker, gjenstander eller lignende til minne om og dialog med de avdøde. Utforming av de nye riter som følger av samfunnsendringene skjer i en vekselvirkning mellom institusjonenes kreativitet og individets behov for dødsriter. Ved et kommunalt krematorium i Amsterdam, hadde man etablert et mangfoldig utvalg av gravformer, både tilpasset ulike religioner og ulike individuelle behov. Flesteparten av disse blir benyttet, mens noen viser seg ikke å være aktuelle. Det er bare ca. 20 % av urnene/asken som blir gravlagt på en gravlund/kirkegård, 80 % tas med hjem, til pynt, til hagen, til deling mellom familiemedlemmer, til askespredning på ukjent sted el.l. 5.3 Endring i kommunestruktur Vestfold er reformfylket, hvor antallet kommuner vil endres fra 14 til 8. Kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke (SAS) slås sammen til en kommune fra 1/ Det blir også sammenslåing mellom Larvik og Lardal, mellom Holmestrand og Hof og mellom Tjøme og Nøtterøy til Færder kommune. VK vil ligge geografisk sentralt plassert i den nye Sandefjord kommune (SAS). Se bildet til høyre. Gravplassforvaltningen i Stokke og Andebu er kirkelig, mens den er kommunal i Sandefjord. Stokke og Andebu kommuner er de kommuner som i dag har hatt høyest andel av «sine» bisatte i seremoni på VK. Kremasjonsandelen i disse kommunene lå i 2014 på hhv. 46 % og 14 %. Sandefjord lå på 48 %. 15

16 6 Seremonirom i Vestfold Når vi skal vurdere om det skal bygges større livssynsuavhengig seremonirom på VK, vil vi først se på hva som finnes av eksisterende seremonirom med tanke på livssyn, hvordan de brukes, lokalisering, hva som kan avgjøre hvilket seremonirom den ansvarlige velger, og til slutt kort om økonomi. 6.1 Seremonirom og livssyn Referansegruppen har innhentet opplysninger fra gravplassmyndighetene i Vestfold, for å få kartlagt status til de ulike seremonirom, ikke kirker, i forhold til livssynsuavhengighet: Følgende seremonirom ansees som livssynsuavhengige (byggets eier i parentes): Nøtterøy kapell, 85 sitteplasser (Nøtterøy kirkelige fellesråd) Ekeberg Kapell, 190 sitteplasser (Sandefjord kommune) Nygård sykehjems kapell, 25 sitteplasser (Sandefjord kommune) Orelund Kapell, 240 sitteplasser (Sandefjord kommune) Langestrand Kapell, sitteplasser ikke oppgitt (Langestrand sogn) Undersbo kapell, 240 sitteplasser (Larvik kirkelige fellesråd/menighetsråd) Figur 3 Orelund seremonirom i Sandefjord. Korset til venstre kan demonteres slik at det blir livssynsuavhengig. Følgende lokaler ansees av gravplassmyndigheten enten som ikke livssynsuavhengige, og/eller uegnet som seremonirom(byggets eier i parentes): 26 Horten kapell, 180 sitteplasser (Horten kirkelige fellesråd) Stokke kapell, 100 sitteplasser (Stokke menighet) Vallø kapell, 110 sitteplasser (Søndre Slagen sogn) Holmestrand kapell, 100 sitteplasser (Holmestrand kirkelige fellesråd) Holmestrand sykehjem, 100 sitteplasser (Holmestrand kommune) Figur 4 Horten kapell, tidligere Horten krematorium. Maleriene er vanskelig å dekke til. Solvang gravkapell (Tidligere Tønsberg krematorium) 140 sitteplasser (Tønsberg sogn) Sem kapell 70 sitteplasser (Sem sogn) Ca. 90 % av kister som kommer til VK, kommer fra seremoni i regi av trossamfunnet Den norske kirke. Biskopen i Tunsberg skriver i oktober at «man fra kirkens side ser det naturlig at de aller fleste (som velger kremasjon) har fått sin gravferd utført av prest i kirke eller kapell i den menighet man tilhører» Våre tall viser at 38 % har hatt seremoni i Den norske kirkes kirkebygg, mens 52 % har hatt seremoni i kapell. 26 Virke gravferd som representerer gravferdsbyråene i Vestfold har gjort en egen kartlegging. Se Vedlegg 5 27 Brev fra Biskopen i Tunsberg til VK den 11/ angående Den norske kirkes bruk av Vestfold krematorium. 16

17 Før 1960 ble hovedsakelig kirkene brukt som seremonirom. Tradisjonelt har seremonisted og gravplass vært tett knyttet sammen, ved at kirkene oftest ligger på kirkegården. Og vi tror at kirker og kapell som ligger på en gravplass, for mange fortsatt vil være et tilbud om en god dramaturgi for gravferdsriten. Vi har derfor differensiert mellom kirker og kapell som ikke ligger i tilknytning til, eller på en gravplass -, og de som gjør det. 6.2 Bruksfrekvens og lokalisering Siden det er et overordnet mål for VK at kremasjon skal inngå som en naturlig del av gravferdsriten, har vi sett på hvor mye kirker og kapell blir brukt, hvordan kisten transporteres og hvordan de pårørende reiser i forbindelse med bisettelse og kremasjon i dag Kapell Det er Undersbo kapell som blir mest brukt til bisettelser; i snitt 10 bisettelser i måneden. 5 kapeller har i gjennomsnittet fra 5 til 7 bisettelser i måneden; Nøtterøy, Solvang, Orelund, Horten og Ekeberg. De er alle tilknyttet gravplass. Alle kapell ligger mindre enn 25 min kjøring fra VK, og 2/3 ligger nærmere enn 18 minutters kjøring. Se Vedlegg 4. VK har mottatt kister fra 18 øvrige kapell som har blitt brukt sjeldnere enn 2 ganger pr år. 12 av disse ligger ikke i tilknytning til gravplass, deriblant sykehuskapellene og sykehjemkapellene Kirker (Den norske kirke) Søndre Slagen kirke blir hyppigst brukt; i snitt 3 bisettelser i måneden. 6 kirker blir brukt flere enn 2 ganger i måneden. De øvrige 27 kirker blir brukt færre enn 1 gang i måneden. 3 av disse; Larvik, Nanset og Tønsberg domkirke, ligger ikke på en gravplass som er i bruk. 25 av disse kirkene ligger mindre enn 30 min kjøring fra VK. Se Vedlegg 4. VK har i tillegg mottatt kister fra 23 andre kirker som har blitt brukt sjeldnere enn 2 ganger pr år. 9 av disse ligger ikke i tilknytning til gravplass Andre lokaler Siden man kan velge å arrangere bisettelse i privat regi, eller i regi av andre livssynsorganisasjoner, har VK registrert at følgende lokaler også blitt brukt: Vidaråsen kapell, Rikets sal, Jarlsberg konferansesenter, katolske kirker, metodistkirker, andre kirkesamfunn og privathjem, skole og kino Besøkstall Det føres ingen statistikk over antall besøkende ved bisettelser, hverken i kirker eller kapell. En indikator er antall programark gravferdsbyråene deler ut til de besøkende. En muntlig spørrerunde antyder at majoriteten av besøkende til bisettelser ligger på 70 til 80 personer. I Sverige ligger antall besøkende pr seremoni i snitt på 24 personer Logistikk og riten Det er ofte vanlig å motta kondolanser, møte familie og venner og samtale utenfor seremonirommet. Dette tar ofte tid. Dersom den ansvarlige skulle ønske å følge kisten fra bisettelse til VK, noe som det er åpent for, vil gravferdsbyrået bruke lenger tid, og være kostnadsdrivende. I tillegg velger mange å arrangere et minnesamvær eller lignende umiddelbart etter bisettelsen. Det er dermed ikke så enkelt 28 Sveriges begravningsbyråers förbund 17

18 å få følge den avdøde på den siste del av «reisen» eller gravferden, og noen kan oppleve at den gode riten svekkes noe på grunn av dette. Fleksibilitet, eller snarere mangel på dette, spiller inn her. Mye av den kirkelige bemanningen forholder seg til en kirkelig arbeidstidsstruktur ved at man har lite utøvende aktivitet på mandager (prestenes fridag), og seremonirommene står oftest ubrukt. Flere steder er også onsdagene møtedag for prestene, og for øvrige kirkelige ansatte. Seremonirom som kan tilby seremonier 5 dager i uken vil kunne gi en mer fleksibel logistikk. Dersom det blir mer vanlig med seremoni på VK, vil man i en del tilfeller kunne spare den ansvarlige og NAV for transportutgifter til kistetransport. For eksempel viser VKs tall at det ved 9 % av kistene som ble mottatt, så lå avdødes hjemmeadresse sør for VK, mens dødsstedet var sykehuset i Tønsberg. Med en seremoni på VK ville man i stedet for en seremoni i Larvik kunne ha spart transportutgifter tur/retur Fevang-Larvik. Jfr. stønad til båretransport i kapittel 3.5. For øvrig viser NOU 2014:2 at antall km. en kiste fraktes for å bli kremert er avgjørende for om kremasjon er mer samfunnsøkonomisk enn kistegravlegging. 6.3 Hva kan påvirke valg av seremonirom? Foruten eventuell kostnader og leie, vil flere faktorer sannsynligvis påvirke folks valg av seremonirom. Rommets rykte, størrelse, begravelsesbyråenes informasjonsstrategi, kirkens rammer for bemanning innenfor kirkens egne geografiske grenser, tidspunktet seremonirommet er tilgjengelig, og så videre. Men det er særlig fem faktorer som vi her vil trekke fram: Mulighet for fleksible løsninger Lokalets arkitektoniske kvalitet og uttrykk. Lokalets plassering i forhold til pårørendes og avdødes bosted. Pårørendes tilknytning og erfaring med seremonirommet. Rommets plassering i forhold til gravsted Rommets og byggets kvalitet I en seremoni er det normalt og sunt med følelsesmessige reaksjoner og stemninger. Tristhet, spenning, takknemlighet, alvor, sorg og sinne er noe av følelsesregisteret som kan tre fram i møte med døden. Et rom som er ment for gravferdsriten bør derfor stimulere til en atmosfære av trygghet, verdighet og åpenhet. Arnulf Kolstad, professor emeritus i sosialpsykologi, har skrevet en vitenskapelig artikkel om estetikk i helseinstitusjoner 29 som burde ha overføringsverdi for å vurdere kvaliteten på et seremonibygg/rom. Han skriver blant annet om Maslow og Mintz sin klassiske studie fra 1954 som viser at «lyse, vennlige, åpne, ryddige, estetisk gjennomtenkte og godt vedlikeholdte steder øker velværet, skaper trivsel og gode fellesskap. Det er en sammenheng mellom folks humør og vurdering av rommet de oppholder seg i. For eksempel får vi et mer positivt inntrykk av andre mennesker i et rom vi synes er pent.» Videre skriver han at forskning viser at arkitektur og utsmykking kan være redskap i en terapeutisk prosess, og fremme en både human og effektiv behandling, samt gi bedre omsorg og støtte (Gunderson, 1978). 29 Arnulf Kolstad, Psykologisk institutt, NTNU i Tidsskrift for Norsk Psykologforening 8/2007 s 991ff Se også Rapport fra Kunnskapssenteret Nr «Arkitektur og design for livskvalitet og helse.» - En kartlegging av foreliggende forskning. 18

19 Ut i fra dette vil vi anta at et rom og bygg som har god arkitektonisk kvalitet vil kunne virke bearbeidende for sorgprosessen, og at slike bygg vil oftere etterspurt, enn bygg som ikke har den samme kvalitet. Vi antar at dette også er bakgrunn for at noen seremonirom blir betraktet som uegnede i avsnitt 6.1 Seremonirom og livssyn Valg av seremonirom ut fra erfaring. I forlangelsen av dette, vil vi anta at dersom man har deltatt flere ganger i det samme seremonirommet, vil man etter hvert etablere et følelsesmessig eierforhold til dette. Rommet og stedet blir en del av tradisjonen eller kulturen, og nettopp dette seremonirommet vil være det naturlige valget. Jo eldre man er desto flere ganger er det sannsynlig at man har deltatt i det samme rommet, og desto hyppigere deltar man i seremoni etter jevnaldrende, og personer man står nærmere knyttet til. Vi har derfor sett på hvor mange over 60 år som står ansvarlig for gravferden til en jevnaldrende. Denne gruppen utgjør nesten én tredel av bisettelsene. Denne gruppen antas å ha større tilknytning til det kjente seremonirommet, enn man vil finne i den gruppen som er en generasjon (20 år) yngre enn avdøde. Disse utgjør omtrent to tredeler. Dette kan indikere at en del av bisettelsene foregår i lokaler der den som sørger for gravferden ikke har så sterke føringer for å velge nettopp dette lokalet. Det antas at denne gruppen i større grad avgjør valg av seremonirom basert på informasjon fra begravelsesbyrå, trossamfunn eller familie Bruk av rom knyttet til geografi Selv om flere og flere samfunnsinstitusjoner dekker et regionalt område, eksempelvis sykehus og politi, vil vi anta at det lokale seremonirommet fortsatt vil bli prioritert, i alle fall når den ansvarlige og pårørende er bosatt på samme sted som avdødes bosted. Men når den ansvarlige eller de pårørende ikke er bosatt i det lokale området, kan det si noe om at lokal tilknytning kanskje spiller en mindre rolle. Vi har sett på hvilke adresse pårørende og avdøde hadde i forhold til de kirker og seremonirom som er blitt benyttet i de 5 bykommunene gjennom ett år. Av de som valget å ha bisettelse viser VK sine tall at 27 % av de ansvarlige eller den nærmeste pårørende, ikke hadde adresse i kommunen hvor avdøde hadde bopel. 30 Vi antar også at flere av deltagerne i disse bisettelsene har tilsvarende reiseavstand for å delta. Som et eksempel viser kartet til høyre en Figur 5 Kart over bosted til den ansvarlige utenfor Sandefjord med seremoni i Sandefjord % av alle kremasjoner var uten bisettelse. 95 % av bisettelsene var i rom som ligger i den kommunen der avdøde bodde, mens 5 % valgte et rom utenfor kommunen. 3 % valgte et rom innenfor kommunen som ikke er eid av Den norske kirke eller kommunen. 19

20 oversikt over de bisettelsene som er holdt i et kapell eller kirke i Sandefjord i løpet av et år og hvor den ansvarlige hadde bosted utenfor kommunen. For oversikt over de andre bykommunene, se Tabell 1 i Vedlegg 5. Selv om tallene over gir vage indikasjoner, vil det ikke være usannsynlig at en del av bisettelsene ville kunnet ha foregått i et lokale som var bedre geografisk plassert, ut fra de tilreisendes reiseavstand Gravplassens plassering i forhold til seremonirom Selv om man i eldre tradisjon med kistegravlegging hadde seremoni og gravplass på samme sted, kunne det være naturlig å tenke at denne tradisjonen fortsatt ville gjelde ved valg av kremasjon. Tallene viser at av de kremerte på VK hadde 58 % bisettelsen samme sted som gravplassen, mens 35 % hadde seremonien et annet sted. (7 % hadde ikke seremoni.) Årsaken til dette kan blant annet være at det ikke er egnede seremonirom nær gravplassen, eller at stadig fler ser at det rent fysisk og kulturelt ikke er behov for å skulle binde sammen stedet for seremoni med stedet for grav ved valg av kremasjon Mulighet for fleksible og livssynsåpne løsninger Norstat og Jølstad begravelsesbyrås spørreundersøkelse peker på at en livssynsåpen gravferdsseremoni vinner mer og mer terreng. Av de spurte i 2012, ønsket 16 % livssynsåpen gravferdsseremoni, mens tallet var steget til 20 % i De som ønsker den norske kirke synker fra 54 % til 46 %. Gravferdsbyråbransjen peker også på at valgfrihet vil være et viktig kriterium knyttet til gravferden fremover. 31 Dette peker på at det vil bli mer etterspørsel etter rom som enkelt kan legge til rette for livssynsåpne og fleksible løsninger. 6.4 Kost nytte vedrørende dagens seremonirom Økonomi generelt Som vist i 3.5 Gravferd og økonomi finansieres kirken på kommunenivå over kommunebudsjettet, og overføring til kirkelig fellesråd skal dekke kostnader med blant annet kirkelige seremonier (kirkelig tjeneste). 32 Praksis i de fleste kommuner er at kommunal overføring til kirkelig virksomhet danner grunnlag for kommunens beregning av støtte til andre tros-, og livssynsorganisasjoner. Dette blir beregnet forholdsmessig ut fra medlemstall. Kommunen har altså ingen plikt til å finansiere seremoniell virksomhet ut over dette. Drift av gravkapell og gravplassdrift sees under ett, og regnskapsførers normalt i samme kapittel i gravplassforvaltningens regnskap. Som vi så over foreligger det ingen egen konto med kostnader for seremonirom i gravkapeller. Kommunens innbyggere betaler ikke for bruk av gravkapell, men innbyggere fra andre kommuner betaler leie, jfr. Vedlegg 6 Kommunale avgifter og leiesatser. De som ikke er medlemmer av Den norske kirke kan måtte betale for bruk av kirken. 31 Foredrag Virke gravferd, 18/11-14 på VK. 32 Kirkeloven ledd Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, 20

21 6.4.2 Driftskostnader av seremonirom Gravplassmyndigheten i Horten er den eneste som oppgir driftskostnader for sitt gravkapell, et bygg som kun blir benyttet til gravferdsseremonier. Dette rommet blir benyttet til en seremoni hver 2,3 dager i uken. Driftskostnaden er satt til kr/år. Det vil si ca. i snitt ca kr/seremoni (dag). Kapellet har et areal på 135 m 2, som tilsvarer 740 kr/ m 2 i driftskostnader. I følge KOSTRA ligger ovennevnte kommuners driftsutgifter til kommunale kulturbygg per m 2 inkludert utgifter til vedlikeholdsaktiviteter, eksklusiv utgifter til personell og driftsaktiviteter, på kr 626,- kr/m 2. Totalt areal av seremonirom i Vestfold, oppgitt av gravplassmyndigheten, er 1600 m 2. Energikostnaden er oppgitt til 21 % av brutto driftskostnader. Dette utgjør da 1 million kr/år. Eksempelvis har Solvang gravkapell med sine 130 m 2 har et energiforbruk på kr/år. Dersom dette utgjør 21 %, vil driftskostnadene være 1100 kr pr m 2, eller ca kr. pr. seremoni uten bemanning. Leieprisen med bemanning er her kr. 3000,- Etter en enkel sammenligning med leiepriser i bykommunene Drammen, Trondheim, Bergen og Stavanger, byer som har høy utnyttelsesgrad av sine kapell, ser vi at leieprisen ligger på ca kr pr seremoni med kirketjener, uten organist. Dette er en kostnad som harmonerer med Tønsberg sin pris. Se Tabell 4 i Vedlegg 6. På bakgrunn av ovenstående legger vi til grunn at kommunale kostnader pr kvm for et seremonirom er 700 kr/ m 2, og at det koster eier kr. 3000,- pr seremoni i de rom som blir mest brukt. 21

22 7 Gravplasser i Vestfold I følge gravferdslovens 2 er det krav om at det i hver kommune til enhver tid er ledige graver for minst 3 pst av kommunens befolkning. Siden dette er et ansvar gravplassmyndighetene ivaretar, og siden det ligger på siden av vårt mandat, har ikke vi kartlagt nærmere i hvor stor grad kommunene oppfyller dette kravet. Vi har derimot innhentet informasjon om hvilke tilbud om alternative gravformer, ut over kiste- og urnegraver som finnes, og vi har innhentet informasjon om økonomi generelt knyttet til gravplasser. 7.1 Gravplasstilbud Det er tilbud i Vestfold om både anonyme og navnede minnelunder, men det foreligger ingen spesielt tilrettelagte graver for spesifikke livssyn eller religioner, annet enn muslimske gravfelt. 33 Ingen kommuner har andre alternativer for spesielle religioner, slik vi for eksempel finner i Stavanger hvor de har etablert eget gravareal for Hinduer. Se Vedlegg 7 for oversikt over de ulike tilbud. Figur 6 Hindu-gravplass Jåtta gravlund i Stavanger Ut over gravplassmyndighetens tilbud om gravplasser, leveres 5 % av urnene fra VK direkte ut til askespredning; de fleste på sjøen. Den avdøde eller den ansvarlige må ha tillatelse fra fylkesmann for dette, og askespredning er gravplassmyndigheten uvedkommende. Askespredning er et alternativ til gravlegging, og man kan i ettertid ikke gjøre krav på et gravsted, slik regelverket er nå. 7.2 Investering i urne- og kistegravgravplasser Det er ulikt regime knyttet til investeringskostnader for henholdsvis VK, fellesrådene, og kommunens investeringer. VK, som er 100 % lånefinansiert, må dekke inn alle sine finansieringskostnader gjennom pris for kremasjon. Dette utgjør 45 % i 2015 og blir synliggjort i VKs regnskap. Når det gjelder investering i gravplasser, overfører kommunen investeringsmidler til kirkelig fellesråd, eller kommunen kan i henhold til kirkeloven 15 ta opp lån for å finansiere sine forpliktelser. Kostnadene med dette blir vanligvis ikke synliggjort i fellesrådets regnskap. Siden gravplassforvaltningene opplyser at de ikke hefter ved kommunens investeringskostnader for bygging/utbygging av gravplasser, er alle kostnader i dette kapittelet derfor oppgitt uten finansierings- eller avskrivningskostnader. Det er kun foretatt investeringer i nyanlegg av gravplasser i Tønsberg, Holmestrand, Sandefjord og Larvik kommuner de siste 5 år. Ser vi på gjennomsnittlige kostnader i Vestfold, koster det kr ,- å etablere en kistegrav på 1,5m x 3m. I NOU 2014:2 er prisen estimert til ,- inklusiv tomtekostnad. Og den anslår at kostnaden med etablering av en urnegrav på 1,5m x 1,5 m med plass til 4 urner er 30 % av en kistegrav. Med våre tall fra Vestfold vil kostnaden med en urnegrav da være kr 4 875,- 33 Sandefjord kommune benytter ikke begrepet muslimsk gravfelt, men begrepet tilrettelagte graver 22

23 I løpet av siste 5 års periode er det etablert gravplasser for ca. 90 mill. i Vestfold. Man får da ca kistegraver og 1300 urnegraver. Det vil i snitt si 18 mill. i året for 1000 kistegraver og 260 urnegraver. Når vi vet at en del av de 1000 som gravlegges i kiste hvert år legges i en allerede reservert grav, eller i en gjenbrukt grav, ser vi at det muligens er en overinvestering i gravplassareal. Dersom antall kremasjoner øker med 10 % og man investerer i 100 flere urnegraver i stedet for 100 kistegraver, vil kommunene til sammen kunne spare 1,1 mill. i året til investeringer. 7.3 Driftskostnad med en urnegravplass kontra kistegravplass Driftskostnadene med å gravlegge en kiste, inkludert maskin og lønn, er i NOU 2014:2 estimert til kr. 4560,-, mens gravlegging av en urne settes til kr. 760,-. Justert for ca. 3 % lønnsvekst i 3 år blir beløpene henholdsvis 5000,- og 830,- Hvis man beregner at det inntreffer 2000 dødsfall i året i Vestfold, vil 48 % av disse gravlegges, altså 950 kistegravlegginger. Å gravlegge disse kistene vil til sammen koste kommunene 4,73 mill. i året. De øvrige 1050 døde, eller 52 %, vil kremeres. Men kun 900 av dem vil bli gravlagt fordi 150 urner vil enten bli satt ned utenfor Vestfold, eller asken bli spredd. Kommunenes kostnader med 900 urnegravlegginger i året á kr 830,- vil være 0,75 mill. Prisen for en kremasjon på VK er i 2015 kr ,- Driftskostnadene utgjør kr 3 520,-, eller 55 %. Med 1050 kremasjoner á kr 3 520,- utgjør dette 3,7 mill. i året. Totale driftskostnader med kremasjon og med gravlegging av urner blir 4,44 mill. Dette ville ha vært totale driftskostnader for de kommuner som benytter VK, hvis kommunen hadde dekket alle kremasjonskostnadene, slik som i Holmestrand, Re, Tjøme og Nøtterøy. Dersom kommunen lar pårørende betale kremasjon, vil kommunes driftskostnader med en urnegrav være 1/6 eller 17 % av kostnadene med en kistegravlegging. Summen av dagens kremasjonspris på 3 520,- og urnegravlegging på 830,- er 4 350,-. En kistegravlegging koster til sammenligning ca ,-. Dersom antall kremasjoner øker med 10 % vil samlede årlige driftskostnader til gravlegginger reduseres med 0,4 mill. 23

24 8 Drift av Vestfold Krematorium i dag I det følgende redegjøres kort om dagens bruk av VK, og tendenser til endring. 8.1 Kremasjoner I 2015 ble det kremert 1033 kister på VK. Tallene hvert år har ligget under estimerte tall. VK er bygd med to ovner med separate renselinjer. Total kapasitet er 2500 kremasjoner pr år. Bare 40 % av kapasiteten blir i dag utnyttet. Ovnene på et krematorium magasinerer varme. En økning av antall kremasjoner gir lavere driftskostnader pr kremasjon, siden man på den måten utnytter denne varmen. Rensing av røyk fra et krematorium krever at røyken blir kjølt ned før rensing. Varmen som tas ut går til oppvarming av eksisterende bygg om vinteren. VK er mer enn selvforsynt med varmeenergi, og får ikke utnyttet alle ressursene. I løpet av de 5 år VK har vært i drift, så har det vært stor oppmerksomhet på å øke kremasjonsandelen. Dette har vært gjennomgående i de vedtak som er fattet av både eier og i styret, men også i den daglige drift. Driften er preget av åpenhet, verdighet og respekt; både i møte med (de få) pårørende som besøker VK, men og gjennom informasjonsmateriell, medieomtale, gruppebesøk, skolebesøk osv. Men etter 5 år, kan vi ikke se noen særlig endring i folks holdninger til valg av kremasjon i forhold til kistegravlegging. (Jfr. punkt 3.4) Siden inntekt fra kremasjon er eneste inntektskilde for VK, er selskapets driftsøkonomi direkte avhengig av antall kremasjoner. Selskapet budsjetterer hvert år med en usikker faktor. Antall kremerte over en 12 måneders periode har variert mellom 980 og I 2015 var det estimert med 1060 kremasjoner. I budsjett 2016 er det estimert med 1000 kremasjoner. 8.2 Om seremonier og muligheter på VK i dag. Seremonirommet eller mottaksrommet på VK er livssynsuavhengig og har plass til ca 35 personer. Siden oppstart og fram til 31. desember 2015 har vi registrert 70 bisettelser. Alle har vært før kremasjon, og med kisten til stede. Vi kan ikke se noen markert endring i antall bisettelser generelt i Vestfold siden oppstart. Den Norske kirke har så langt vist tilbakeholdenhet med å bruke VKs livssynsuavhengige seremonirom. I tillegg har vi fått tilbakemeldinger om at rommet et for lite. Det har ved noen anledninger vært ca. 50 deltagere, og flere deltagere har da måttet sitte ute i foajeen. Ventilasjon og toalettfasiliteter er ikke dimensjonert for så mange. Etter kun 5 års drift har flere av de ansvarlige valgt seremonirommet på VK fordi de har hatt positive erfaringer med det fra før, og flere avdøde har ytret ønske om dette rommet før sin død. Av de ansvarlige som valgte å benytte VK i løpet av ett år, var 75 % bosatt i Vestfold fra nord til sør. Se kartet til høyre. VK er markert med grønn markør. 24

25 Ingen har så langt valgt seremoni med urnen til stede, såkalt urneseremoni, men ca 6 ganger i året sender VK urner til urneseremoni andre steder. En slik seremoni kan holdes innen et halvt år etter dødsfallet. Figur 7 viser at de kommuner som ligger nærmest VK også har størst andel av bisettelser på VK i forhold til antall døde i kommunen. Som svar på henvendelse fra Human-Etisk forbund i 2013 til kommunene i Vestfold, om hva som finnes av livssynsuavhengige seremonirom, har følgende kommuner svar som peker på seremonirommet på VK: Holmestrand: Holmestrand kan pr. dags dato tilby livssynsnøytralt seremonisted ved Vestfold krematorium, Stokke. Kommunen har ingen planer om å endre eller utvide dette tilbudet. Horten: «I kapellet befinner det seg veggmalerier som vi forstår kan innebære en utfordring for noen. Dersom man skal vurdere å male over dette, må det avklares med kulturminneavdelingen i fylkeskommunen. Horten kommune vil se dette i sammenheng med en mulig utvikling av seremonirom ved Vestfold Krematorium. Tilbudet til andre tros- og livssynssamfunn slik det framstår i dag, er altså kapellet med en begrenset vigsling og et lite seremonirom ved Vestfold krematorium» Figur 7 Kart over bosted til den ansvarlige for seremoni på VK. Tønsberg: Behovet anses derfor så lite at det ikke bør bygges et eget bygg for gravferd alene i Tønsberg. For øvrig er det interkommunale Vestfold Krematorium, som ble etablert i 2010, også aktuelt å nytte, men der det bare plass til inntil 40 personer i seremonirommet. Dette bygget er planlagt slik at det kan bygges til en større seremonisal. Dette er sannsynligvis det mest realistiske alternativet hvis det skal bygges et eget bygg for livssynsnøytrale gravferder i Vestfold. Andebu: I Andebu kommune finnes det pr i dag ikke lokaler som er særskilt tilrettelagt for ikke-kristen gravferd. (.) For beboere i Andebu kommune vil det nye Vestfold Krematorium i Sandefjord være den nærmeste, og mest velegnede, arenaen for slike seremonier. Sandefjord kommune har et livssynsuavhengig seremonirom på Orelund. Larvik kommune svarte ikke på henvendelsen. Av de som har brukt VKs seremonirom fordeler avdødes bostedskommune seg slik: Kommune Andel på VK % av kommunens bisatte 25 Kommune Andel på VK Stokke 14 % 6,9 % Larvik 20 % 1,2 % Andebu 2 % 3,5 % Tønsberg 18 % 1,2 % Sandefjord 23 % 1,4 % Nøtterøy 6 % 0,8 % Re 2 % 1,4 % Holmestrand 3 % 0,8 % Tjøme 3 % 1,3 % Horten 2 % 0,2 % Figur 8 Seremonier på VK: Avdødes bostedsadresse Andre 8 % 2,3 % % av kommunens bisatte

26 Figur 9 viser hvilke gravferdsbyrå som har vært benyttet når den ansvarlige for gravferden har valgt å ha bisettelse på VK: Begravelsesbyrå Lokasjoner Andel av egne Andel av VKs seremonier seremonier Korsvik begravelsesbyrå Sandefjord 4,6 % 17 % Klemmetsby-Firing Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, 1,5 % 46 % begravelsesbyrå Re, Stokke og Larvik Larvik begravelsesbyrå Larvik 1,5 % 22 % Holmestrand begravelsesbyrå Holmestrand 1,3 % 5 % Sandefjord begravelsesbyrå Sandefjord 0,5 % 6 % Horten begravelsesbyrå Horten 0,2 % 2 % Sundby og Tidemansen Larvik 2,9 % 2 % Figur 9 Begravelsesbyråenes tilknytning til seremonier på VK. Tabellen viser at begravelsesbyråets avstand til VK ikke ser ut å ha avgjørende innvirkning på om det velges bisettelse på VK eller ikke. Seremonirommet benyttes også til urnehenting. En urne kan etter avtale leveres ut for gravlegging 4 timer etter ankomst av kisten. I gjennomsnitt har urnene vært klar for gravlegging 3 dager etter ankomst av kisten. 15 urner pr. år har vært klar samme dag som kisten ankommer. I samarbeid med noen gravferdsforvaltninger i Vestfold sendes det brev fra VK til den ansvarlige, når urnen er klar for gravlegging. De får samtidig tilbud om å hente urnen på VK og bringe den selv til gravplassen. I Tønsberg og Nøtterøy er det 7 % (90 pr. år) som velger dette, og vi ser en liten økning av denne praksisen. De som har valgt dette har utelukkende gitt positive tilbakemeldinger. Vi mener dette tilbudet burde vært gitt til innbyggere i flere kommuner, da det pr i dag er ulik praksis her som ikke alltid er det beste for de pårørende. Etter en seremoni på VK kan man velge å se kisten føres inn i ovnen fra et eget observasjonsrom. Dette skjer i snitt en gang i måneden. Etter at VK og Alfaset i Oslo bygde slike observasjonsrom på sine krematorier er denne valgmuligheten, som en del av riten, tatt inn i gravferdsforskriften. I de fleste kulturer er sammenkomsten og samtalen mellom pårørende, familie og venner i forbindelse med et dødsfall en svært viktig del av riten. Minnesamvær har vært en vanlig form for slik sosial sammenkomst. Dette ligger, på linje med seremoni, utenfor det offentliges ansvar. I forbindelse med seremoni eller urnehenting, har VK erfart at tilbud om drikke; en kopp kaffe eller te, blir satt pris på av de pårørende. Det kan se ut til at en slik kopp virker avspennende i en ellers spent situasjon, de pårørende kan føle seg ventet og at det kan bidra til en god håndtering av sorgen og styrking av relasjoner mellom pårørende. Dette er vanlig på krematoriene i Nederland (og ellers i Europa), men ikke i Skandinavia. På alle krematoriene referansegruppen besøkte, både private og kommunale, så vi et «kafferom» ved siden av seremonirommet, hvor man samles i en liten stund før eller etter bisettelsen. 26

27 Ved noen anledninger har VK imøtekommet forespørsel om å bruke lokalene til enkelt minnesamvær. Selv om vi mener å ha en god informasjonsstrategi, registrerer vi at ved flere av de tilbud som VK gir mulighet til, har den ansvarlige valgt tilbudet etter eget besøk på VK. Tilsvarende får VK tilbakemeldinger fra andre om at besøket på VK direkte har påvirket til valg av kremasjon. Pårørende som møter VK for første gang når de henter urnen, beklager fra tid til annen at de ikke viste om tilbudene som fantes, og at de heller ville ha valgt noen av dem. Figur 10 Ferdig dekket til minnesamvær for 35 personer i seremonirommet på VK Dette indikerer at tilrettelegging for mer tilstedeværelse av pårørende på VK kan gi økt etterspørsel, ikke bare etter kremasjon, men også etter de øvrige tilbud. Observasjoner som ble gjort i Amsterdam viser for eksempel at det krematoriet som hadde lagt godt til rette for observasjon av kisteinnsetning hadde 15 % deltagelse, mens de øvrige hadde ca. 4 %. VK har 1,2 %, pr. i dag. Dette er allikevel et høyt tall i Norge. Det å selv kunne oppleve en ny rite som god, vil sannsynligvis bidra til sterkere etterspørsel, enn om man leser eller hører om dette. 8.3 Fortsette driften som i dag, eller utvikle Vestfold krematorium VK ble designet for, bygget og framstår som et bygg som viser avdøde og pårørende respekt og verdighet. Kim Verhoeven i det nederlandske firmaet Studiopekka leder et EU-finansiert prosjekt som kartlegger arkitektur og funksjonalitet ved europeiske krematorier 34. VK er blant de krematorier som er kartlagt. Sammenlignet med andre krematorier mener han at VK framstår med et stort potensiale i forhold til riten. Referansegruppen mener at dette potensialet ikke blir godt nok utnyttet i dag. VK er i dag lokalisert sentralt i fylket, rett ved E18. Det har et velfungerende kremasjonsanlegg, med god miljøteknologi. Bygningsmassen dekker ca. 600 m 2, men tomten er på ca. 30 mål. Innenfor byggegrensen mot E18 er tomten regulert til bygg, som står udisponert. Det øvrige er regulert til park. Referansegruppen ser følgende positive aspekter ved driften av VK slik den fremstår i dag: VK behandler den døde med stor respekt og verdighet. På tross av uforutsigbart inntektsgrunnlag har VK de første 5 år drevet kostnadseffektivt og i balanse, og vist at interkommunalt samarbeid innenfor gravferdsområdet er en samfunnsøkonomisk god løsning. De pårørende som besøker eller får tjenester fra VK gir positive tilbakemeldinger. Både fleksibilitet og en tilpasset og god serviceinnstilling fra personalet overfor pårørende, kan være til hjelp for å komme lettere gjennom sorgen. 9 Forslag til utvidelse av seremonirommet på Vestfold krematorium Vi har i det ovenstående vist at:

28 Utviklingen i befolkningen peker mot behov for enda mer fleksible rammer rundt ritualiseringen. Det vil kunne gi mulighet for en forsterket dramaturgi og større fleksibilitet ved valg av kremasjon, dersom bisettelse og/eller gravplass lå i umiddelbar nærhet til krematoriet. Flere tilbud til valg av riten vil kunne øke kremasjonsandelen, som igjen vil spare kommunene for utgifter. En del av befolkningen har sannsynligvis svakere preferanser for valg av eksisterende seremonirom enn andre. Det er et udekket behov om livssynsuavhengige rom i flere av kommunene i Vestfold. Det er påregnelig at endringer i samfunnsutviklingen kan påvirke folks opplevelse av tilhørighet. Dette kan medføre at flere kan finne det mer naturlig å velge VK fremfor lokale rom. Vi anslår at et utvidet tilbud på VK vil kunne være aktuelt for 10 til 15 % ( ) av de som velger kremasjon. Det foreslås derfor at VK s seremonirom som i dag rommer 35 plasser utvides på følgende måte: Nytt seremonirom med plass til 100 personer. Dette vil kunne romme majoriteten av behov for plasser under de fleste bisettelser. Nytt enkelt flerbruksrom for å sitte ned etter en seremoni, hvor man kan ta en kopp kaffe eller lignende. Kapasitet ca. 35 plasser. Disse to rom skal kunne kobles sammen med eksisterende seremonirom ved behov, slik at kapasiteten blir 135, eller 170 plasser. Man vil også kunne ha to bisettelser samtidig. Det er utarbeidet tre grove skisser til en mulig utvidelse: Utvidelse som samsvarer med tegningene fra vinnerutkastet til VK fra Utvidelse mot E18/vest. Nytt bygg på nordsiden. Referansegruppen mener at forslag 1 vil være det mest økonomiske, og samsvare mest med bygget for øvrig, slik det var designet i Skissene og illustrasjonen som er lagt fram viser at det er mulig å realisere en slik utvidelse innfor det området som det var tatt høyde for i 2008, og som det også er regulert til. Skissen tar høyde for at dagens seremonirom utvides ut med et tilbygg som inneholder et seremonirom med plass til 100, et flerbruksrom med sitteplasser til 35 for samtale, møter, urneutlevering, kaffe etc., et lite anretningskjøkken, toalett- og garderobefasiliteter samt rom for seremonileder. Det settes opp foldevegger mellom dagens seremonirom og nytt flerbruksrom, og videre mot nytt seremonirom. Det benyttes stoler som i dag, og med begge foldevegger åpne kan man re-arrangere rommene slik at det rommer 170 stoler. Forslaget må imidlertid bearbeides ytterligere for å optimalisere rominndelingene, føringsveiene og den indre logistikk i bygget, slik at flere virksomheter og seremonier kan foregå samtidig. Kistens gang fra seremonirom til ovnsrom er svært viktig. 28

29 9.1 Grov kostnadsvurdering for utvidelse av seremonirommet Det foreligger ingen kostnadskalkyle ut over en estimert kvadratmeterpris som tar høyde for å bruke de samme materialer som dagens bygg, samt å utnytte mulighetene som den eksisterende 29