1 Innledning Utredningsbehov grunnvann og overflatevann Tiltaket Influensområdet Registreringer...

Transkript

1 Rapport Oppdragsgiver: Lunner Pukkverk AS Oppdrag: Regulering Lunner pukkverk Dato: Skrevet av: Knut Robert Robertsen, Petter Snilsberg, Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen GRUNNVANNSFORHOLD OG GEOLOGI INNHOLD 1 Innledning Utredningsbehov grunnvann og overflatevann Tiltaket Influensområdet Registreringer Resultater Vannivå og vannkvalitet Logging av grunnvannsbrønn Grunnvannsnivå Brønner Oppenvannverket Vannbehandling og vannkvalitet Vannbalanse Oppentjern Geologi Kjerneprøver Kjerneprøver Oppsummering Side 1

2 Rapport 1 INNLEDNING 1.1 Utredningsbehov grunnvann og overflatevann Asplan Viak skal på vegne av Lunner Pukkverk AS utarbeide detaljregulering for Lunner Pukkverk. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Planprogrammet definerer hvilke forhold som skal utredes for å ivareta miljø og samfunn. Dette notatet inneholder vurderinger av vann-delen av planprogrammets kap. 3.6 «Forurensning» og kap. 3.7 «drikkevannskilder». Utdrag av Planprogrammet punkt 3.6 og 3.7 (fra Lunner kommune sak 06/ ) 3.6 Forurensning (støy, støv, rystelser, forurensning av grunnvann, drenering av grunnvann, forurensning av overflatevann) Det forutsettes at forurensingsforskriftens grenseverdier og øvrige krav overholdes/legges til grunn i planforslaget....forurensning av grunnvann, drenering av grunnvann Utredning av risiko for sprekkdannelser i grunnen som vil påvirke grunnvannsstrømmene og medføre fare for forurensning av grunnvannet, gjennomføres. Utredning av konsekvenser for grunnvann ved de vertikale uttaksdybdene som planforslaget omfatter dvs. hvor dypt en kan gå før grunnvannet påvirkes (drenering/endring av grunnvannsstrømmer, forurensning av grunnvann) både som følge av sprengning i stadig dypere lag og som følge av fjerning av masser/grunnen. Forurensning av overflatevann: Utredning av omfang av overflatevann og håndtering av overflatevann med dagens driftssituasjon og planforslaget gjennomføres. Konsekvensutredning av forurensning som følge av dagens driftssituasjon og planforslaget, gjennomføres. 3.7 Drikkevannskilder Konsekvensutredningen må avklare om uttaksdybdene vil påvirke vassdraget inkludert grunnvannet dvs. hvor langt ned i grunnen det er forsvarlig å utøve virksomheten (kartlegging av grunnvannsstrømmene/-forholdene ol). Konsekvensutredningen må gi svar på om/på hvilket uttaksnivå det er fare for forurensing og/eller drenering av grunnvannskilden til Oppentjernet. Antall private brønner og andre drikkevannskilder i influensområdet kartlegges. Dybde og vannkvalitet undersøkes. Brønnenes kapasitet påvirkes ikke av driften og er derfor ikke vurdert. Evt. risiko for at dagens drift og planforslaget medfører forurensning og/eller tørrlegging av brønner/vannkilder, utredes. Side 2

3 1.2 Tiltaket Rapport Lunner Pukkverk ønsker å utvide arealet for steinbruddet fra dagens 80 da til 135 da. Videre ønsker de å utvide i dypet fra dagens kote 435 ned til kote 410. Figur 1: Lunner pukkverk anno Forslag til planområde vist med stiplet linje, forslag til uttaksområde vist med hvit strek. 1.3 Influensområdet Asplan Viak AS har vurdert grunnvannets influensområde til ca meter fra plangrensen når det gjelder mulig påvirkning på grunnvann. 1.4 Registreringer Følgende informasjon er innhentet innenfor området som kan bli påvirket av tiltaket: Grunnvannsnivå, ledningsevne og temperatur er målt i alle registrerte og tilgjengelige brønner, samt i grunnvannsutslag. Vannprøve med analyse av turbiditet, fargetall, total Nitrogen og kjemisk oksygenforbruk er foretatt i utvalgte brønner. Logging av borehull er gjennomført ved punkt 13. Berggrunnsgeologi er kartlagt i steinbruddet og nærområdet, samt i tre kjerneboringer fra steinbruddet 1.2 Beregninger Grunnvannsnivå er beregnet for tre scenarier: Opprinnelig grunnvannsnivå før uttak av pukk Nåværende grunnvannsnivå ved bunn pukkverk på kote 435. Framtidig grunnvannsnivå etter uttak ned til kote 405 i pukkverket Side 3

4 NOTAT 2 RESULTATER 2.1 Vannivå og vannkvalitet Det er foretatt undersøkelser i alle brønnene i nærområdet. Vannivå, ledningsevne og temperatur er målt i felt i alle tilgjengelige brønner. Vannprøver fra utvalgte brønner er analysert for turbiditet, fargetall, total Nitrogen og kjemisk oksygenforbruk ved akkreditert laboratorium. Målingene viser at overflatevann i området har relativt lav ledningsevne, dvs. relativt lavt innhold av oppløste salter i vannet. Målinger er utført i Oppentjern (2 i tabell 1), bekken sør og øst for steinbruddet (8 og 9 i tabell 1) samt kilden ved Strømsnes (16). I alle borebrønnene (11,13,14, 15,17,19) og vann i eller ut av steinbruddet (1,3,4,5,6 og 7) er det målt høy ledningsevne, som skyldes høyt kalkinnhold i vannet, og viser grunnvann med lang oppholdstid i berggrunnen. Tabell 1. Vannivå, ledningsevne og temperatur i brønner og kilder målt i felt. Se figur 2 for lokalisering av målepunkter. Måle- Lokalitet Vannivå 20/5 24/6 1/7 20/5 24/6 1/7 punkt Under Kote Ledningsevne µs/cm Temperatur O C terreng ca 1 Kildeutslag i gammelt I dagen 471, ,6 7 kalkbrudd 2 Oppentjern I dagen 475, , Kulp sør i steinbrudd I dagen ,5 8,1 8,5 4 Kulp vest i steinbrudd I dagen Tørt PB2 5 Nord i steinbrudd, PB1 I dagen Utløp fra steinbrudd I dagen , Kilde N for steinbrudd I dagen ,1 8 Bekk sør for I dagen ,9 steinbrudd 9 Bekk øst for I dagen ,3 steinbrudd 11 Anleggsbrakke 7,5 m 471, , Garasje i kalkbrudd 30,6 m Rampe i kalkbrudd 3,4 m /57 Hermansen 12 m 482, , /65 Svea skihytte 14 m 493, , /27 Strømsnes,kilde I dagen , /10 Paulsen 5,6 m /32 Fætten hytte 3,68 m 478, /13 Rødsten 20,2 m ,8 Private vannprøver oversendt fra grunneier ved punkt 19, Rødsten: Bakterier 0 Kimtall 110 /ml ph 7,6 Hardhet 18,5 dh Klorid 2,6 mg/l Side 4

5 NOTAT Tabell 2. Vannanalyser Tomme ruter er ikke analysert. Se figur 2 for lokalisering av prøvetakingspunkter. Målepunkt Lokalitet Turbiditet Farge Tot-N KOF (organisk innhold) FNU Mg Pt/l µg/l Mg O2/l 1 Gammelt Kalkbrudd, kilde 2 Oppentjern 3 Kulp sør i steinbrudd 0, ,5 4 Kulp vest i steinbrudd PB2 5 Nord i steinbrudd, PB 1 6 Utløp fra steinbrudd 0, ,4 7 Kilde N for steinbrudd 8 Bekk sør for steinbrudd 9 Bekk øst for steinbrudd 11 Anleggsbrakke 12 Garasje i kalkbrudd 13 Rampe i kalkbrudd 14 94/57 Hermansen 0, , /65 Svea skihytte 0, , /27 Strømsnes,kilde 0, , /10 Paulsen 0, , /32 Fætten hytte 19 92/13 Rødsten 0, ,69 Tabell 3. Sigevann ut av bruddet, målepunkt 6. Vannprøver tatt av Lunner pukkverk Turbiditet FNU 0,44 0,1 Suspendert stoff mg/l 2,8 1,5 Nitrat µg/l Nikkel µg/l Sink µg/l 5,8 3,3 3,3 Vannanalysene viser høyt nitrogeninnhold i målepunkt 14 og 15, noe som antagelig skyldes påvirkning fra lokale renseanlegg. Brønnene ligger godt oppstrøms pukkverket. I en analyse fra pukkverket, , er nitrat-verdien høy. Dette skyldes mest sannsynlig rester av sprengstoff. Det er få årlige salver som sprenges i pukkverket, og vannkvaliteten viser normalt lave nitratverdier. Fargetallet er noe høyere i vann fra steinbruddet, målepunkt 3 og 6,. Side 5

6 NOTAT 1 Figur 2. Kart som viser prøvetakingspunkter: tjern, kilder, borebrønner mm (1-7 og 11-19). Prøvetaking utført 24/6-2014, merket med røde sirkler. Side 6

7 2.2 Logging av grunnvannsbrønn 13 NOTAT Grunnvannsbrønnen i det gamle kalkbruddet vest for Oppenvegen ble logget med en hydrolab sonde som viser temperatur, oksygen (%), ph, redokspotensial (mv), og ledningsevne (µs/cm) logget mot vanndyp (meter under vannivå). Loggingen viste at temperatur og oksygeninnhold sank ned til 5 meters vanndyp, eller ca 8,5 meter under terreng. ph, redokspotensial og ledningsevne viste en markert endring ved ca 20 meters vanndyp. ph sank noe, mens særlig ledningsevnen steg med ca 5 ganger verdien. Endringen i vannkvalitet ved 20 meter tolkes som at vannet i dypet får tilført mye ioner fra kalken, dvs at grunnvannet i brønnen (100 meter dyp) står tilnærmet stille under 20 meter. Dette tilsier at det er svært liten grunnvannstrøm inn og ut av brønnen i de nederste 80 meter (fra 20 til 100 meter under terreng). 0 Temp (C) RDO Sat (%) ph ORP (mv) Act Cond (µs/cm) Figur 3. Grafer som viser parametere nedover i brønnen. 0-punktet er vannivå, ca 3,4 meter under terreng, dvs nivå rampe. Dette er på nivå med laveste punkt i det gamle steinbruddet. Side 7

8 NOTAT 2.3 Grunnvannsnivå Opprinnelig grunnvannsnivå før uttak av pukk Ved bruk av overflatevann, grunnvannsbrønner og kildeutslag er det tegnet opp et kotekart for antatt grunnvannsnivå før pukkverket ble etablert. Kartet viser at grunnvannet avtar jevnt mot nord / nordøst. Figur 4 Beregnet kotekart for grunnvannsnivå i området før pukkverket ble etablert Side 8

9 2.3.2 Nåværende grunnvannsnivå ved bunn pukkverk på kote 435. NOTAT Samme målepunkt som over, men i tillegg er det tatt med brønner i pukkverket, samt brønn 12 som viser betydelig senkning av vannivå (30,6 meter under terreng). Kartet viser økt grunnvannsgradient inn mot pukkverket, men tilnærmet likt nord for pukkverket. Figur 5 Beregnet kotekart for grunnvannsnivå i området dagens forhold i pukkverket med uttak ned til kote 435. Side 9

10 NOTAT Framtidig grunnvannsnivå etter uttak ned til kote 405 i pukkverket Samme målepunkt som over, men nå er grunnvannsnivå i brønnen internt i pukkverket senket til kote 405 (brønn 12 har samme nivå som tidligere, 30,6 meter under terreng). Kartet viser nå en svært bratt gradient inn mot pukkverket, og en mye slakere gradient nord for pukkverket og ut mot kilden (punkt 7). Figur 6 Beregnet kotekart for grunnvannsnivå i området framtidig forhold i pukkverket med uttak ned til kote 405. Side 10

11 N O T A T Figur 7 Profil fra sør mot nord gjennom pukkverket med Oppentjern til venstre i profilet. Antatt g runnvannsnivå er vist som en stiplet strek. Skjemati sk nivå av pukkverket inntegnet, med planlagt framtidig nivå nederst. Grunnvannsnivå ligger naturlig under terreng på kollene og kommer fram i dagen ved tjern, myrer og kildeutspring. Grunnvannet vil lokalt senkes ved uttak fra pukkverket. Hvor store områder ovenfor pukkverket som blir påvirket styres av geologien, me d lagdeling og sprekker. S annsynligvis vil enkelte brø nner påvirkes, tilsvarende brønn 1 2, som i dag har et vannivå 30 meter under terreng. Det er vanskelig å si hvilke brønner som påvirkes da grunnvannet følger oppsprekking og berga rtsgrenser (gangbergarter), men vi anser brønnene vest for pukkverket som min dre sårbare enn brønnene i sør. No ta t: G r u n n v ann s f o r h o l d asp l an v i a k. n o S id e 11

12 2.4 Brønner Fra brønnboringsarkivet i NGU er det registrert flere brønner i nærområdet, se Figur 8. NOTAT Oppslag i brønndatabasen viser at brønnkapasiteten til nærliggende brønner, innen 2 km fra planområdet, er oppgitt til 300 l/t til 6000 l/t, og med dyp på meter. År Dyp Vannmengde Granum Kongell Figur 8 Registrerte brønner i NGU sin database. Side 12

13 NOTAT 3 OPPENVANNVERKET 3.1 Vannbehandling og vannkvalitet Oppenvannverket er godkjent i hht drikkevannsforskriften. Vannverket ble etablert i perioden Vannverket har opplyst at laveste målte nivå i Oppentjern siden år 2000 er 34 cm lavere enn nivået på utløpsbekken. Vannbehandling per i dag består av siling og UV. Ny inntaksledning og nytt bygg for vannbehandling var under bygging sommeren Det er 180 abonnenter tilknyttet vannverket, inkludert Lunner barneskole, Lunner omsorgssenter og flere melkebruk. Det er opplyst en personbelastning på 950 pe med 650 fastboende. Vannuttaket er oppgitt til m 3 /år, dvs. et gjennomsnitt på 273 m 3 /døgn og 11 m 3 /time. Vannkvalitet innrapportert til Mattilsynet for 2012: ph 7,8 Hardhet (kalk) 5 tyske grader Farge 4,5 8 Turbiditet 0,15 0,57 Kimtall E. coli 0 Koliforme bakterier Vannbalanse Oppentjern Nedbørfeltet, avrenning fra overflatevann, til Oppentjern er 0,7 km 2, se figur 9 på neste side. Med en middelvannføring oppgitt av NVE på 17,4 l/s/km 2 gir det en gjennomsnittlig tilførsel av vann på 43,8 m 3 /time. Grunnvannstilsig og vann fra jordsmonn og myrer (base flow) er av NVE beregnet til 40 % av avrenningen i området (BFI= 0,4). Alminnelig lavvannsføring er oppgitt til 1,6 l/s/km 2, eller 4,0 m 3 /time. Det er i gjennomsnitt ca 14 dager i året med vannføring lavere enn alminnelig lavvannsføring. Vannuttak er oppgitt til ca m 3 / år, dvs 273 m 3 / døgn eller 11 m 3 / time. Innstrømningen til Oppentjern (475 moh) fra grunnvannskilder / oppkommer nede i Oppentjernet, kommer i tillegg til direkte avrenning fra nedbørfeltet. Dette er grunnvann som kommer via fjellsprekker fra høyereliggende terreng i sør, også utenfor nedbørfeltet. Terrenget sør for Oppentjern bidrar med grunnvann fra et stort område, se Figur 12. Side 13

14 NOTAT Figur 9 Vannføring, klima, og arealbruk i nedslagsfeltet til Oppentjern. Side 14

15 NOTAT Figur 10 Nedbørfeltet til Oppentjern, beregnet vha kart fra NVE. Side 15

16 NOTAT Figur 11 Kart med nedbørfelt inntegnet, orange streker. Lokalt nedbørfelt i blått. Figur 12 Profil med blå strek fra Mylla (497 moh) i sør til Lunner Pukkverk (470 moh). Piler for skjematisk grunnvannstrøm er vist med stiplet strek og geologi Side 16

17 4 GEOLOGI NOTAT Berggrunnen i steinbruddet består av ordovicisk kalkstein, kalkholdig skifer fra Husbergøya formasjonen (etasje 5a) (NGU). Over dette ligger sandstein (Langøyene fm, etasje 5b) og noe kalk og skifer (etasje 6), og under ligger kalkskifer, siltstein (Skogerholmen fm, etasje 4d). Øverste del av kalkbruddet ser ut til å bestå av en mere massiv kalkstein. Lenger ned er det mere lagdelt med flere tynne lag med kalk og noe mere kalkskifer. Det er mange vulkanske gangbergarter (rombeporfyr og diabas) som krysser steinbruddet. De største vulkanske gangene står steilt, men flere ligger også horisontalt. Flere markerte vertikale vulkanske ganger har retning NS, varierende grader. De vulkanske gangene er sprøe og har mange sprekker, noe som gjør at de kan fungere som drenskanaler på langs av gangene. Dette kan være årsak til at brønn 12 er drenert ned til kote 442. Gangene fungerer også som effektive barrierer på tvers av retningen, ved at sidebergarten er litt ekstra «stekt» som følge av varmen fra den flytende smelten. Dette kan forklare at resterende brønner, øst og vest for pukkverket, viser liten grad av senkning / drenering som følge av steinuttaket fra pukkverket. Figur 13 Bergartene som finnes i området, med kalksteinen i steinbruddet markert med orange firkant og geologi Side 17

18 NOTAT Leirskifer, kalkstein og knollet kalk 4a -4b Skifer og kalk 4c Diabasganger Ren kalkstein Sandstein Kalkstein Skifer 5b-6 Kalkstein 7a-b Skifre 7c-8b Sandstein og Skifer 8c Sandstein Kalkstein Skifer 5b-6 Figur 14 Bergrunnskart fra NGU. Pukkverk og lokale diabasganger er inntegnet med rødbrune streker. Figur 15 Bergrunnskart fra NGU med regionale sprekker inntegnet. og geologi Side 18

19 NOTAT Diabas Diabas Kalk lag Diabas 4.1 Kjerneprøver Figur 16 Bilder fra pukkverket, med diabas / porfyr ganger inntegnet. og geologi Side 19

20 4.2 Kjerneprøver NOTAT Det er boret tre borehull og tatt ut kjerneprøver fra 0-50 meter. Alle kjernene er logget mht bergart og større sprekker / sprekkesoner. Det finnes bilder av alle kjernene. Kjernene viser at det er dominerende kalkstein av god kvalitet i alle borehullene. BH1 - sør i pukkverket (punkt 3 i figur 2) Breksje Vertikal sprekk Vekslende kalklag, lagdelt Knusning sandlag og geologi Side 20

21 NOTAT BH2- vest i pukkverket (punkt 4 i figur 2) ,5 porfyr 8 porfyr 10 Porfyr 10,5 knusning 0,5 m ,1 knusning 5 cm ,5 26,3 vertikal sprekk 28 29,5 sprekk sandstein oppknust og geologi Side 21

22 NOTAT BH 3 nord i pukkverk (punkt 5 i figur 2) sprekk sprekk ,5 25,5 sandstein og geologi Side 22

23 NOTAT 5 OPPSUMMERING Det er foretatt registreringer av alle brønner innenfor et mulig påvirkningsområde, ca meter fra pukkverket. Det er målt vannivå og vannkvalitet i brønnene. Det er ikke påvist senkning av vannivå i Oppentjern som følge av eksisterende uttak fra pukkverket. Det er ikke påvist noen påvirkning av vannkvalitet i brønnene som kan skyldes pukkverket. Det er påvist senkning av grunnvannsnivå i kun en brønn sør for pukkverket, som kan forklares med drenering langs en større vulkansk gangbergart fra pukkverket til brønnen. Det er kartlagt flere vulkanske gangbergarter. Disse bergartene kan fungere som drenskanaler (grunnvannsdrenering) på langs av bergartsgrensen, men også som barrierer for grunnvannsenkning, på tvers av den vulkanske gangen. Da de fleste vulkanske gangbergartene har retning NNØ, er det størst sannsynlighet for drenering fra pukkverket og og sørvestover langs vulkanske gangbergarter og dermed at brønner sør for pukkverket kan påvirkes. Det er mindre sannsynlig at brønner i vest påvirkes mht vannivå. Oppentjern ligger vest for flere markerte gangbergarter, og anses som mindre sårbart for påvirkning ved utvidelse i pukkverket. Videre uttak anbefales begrenset til øst for de markerte vertikale gangbergartene. Basert på vurderingene av berggrunn og grunnvann er det foreslått endret uttaksgrense sammenliknet med forslaget i planprogrammet (se nedenfor) og geologi Side 23

24 NOTAT Uttaksgrensen er trukket lenger øst langs veien ned til bruddet. Uttaksgrensen er trukket lenger øst ved anleggsareal (ved lagerhall). Uttaksgrensen er trukket lenger inn i bruddet i øst langs Bjønnbekken. Uttaksgrensen i sør er trukket lenger nord og geologi Side 24