Det grunnleggende problem

Transkript

1 ENTREPRISERETT NS 8406/8405/8416, Håndtverkstjeneste/Boligoppføringslov/ kjøpslov/forbrukerkjøpslov HMS Advokat Folkman Boks GRIMSTAD , Det grunnleggende problem Forbrukervernlovgivningen er knalltøff Svært vidtgående rettigheter for forbruker mht mangler/reklamasjoner Ufravikelighet for profesjonelle Avtaler blir sensurert Vi har bevisbyrden for det vi påstår 1

2 Grunnleggende begreper Mangel Reklamasjon Ubedring Følgetap Forbrukerkjøpsloven: Reklamasjon Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen. Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Fristene etter første og annet punktum gjelder heller ikke dersom det foreligger en mangel etter 15 annet ledd bokstav g. Reklamasjon kan i stedet fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler. Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse. Endret ved lov 15 juni 2007 nr

3 En liten sikkerhetsventil finnes Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving. Springende regress 35. Krav mot tidligere salgsledd mv. Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet. Avtale i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav etter første ledd i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og selgeren. Reklamasjonsreglene i 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen. Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen. Forbrukeren kan også gjøre krav gjeldende etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp 84 første ledd, hvis dette gir forbrukeren større rettigheter enn det som følger av paragrafen her. Tidligere salgsledd kan ikke motregne overfor forbrukeren med krav mot selgeren 3

4 Vi kan avtale oss bort fra loven for de profesjonelle Erstatning. (1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i 27. Reglene ellers i 27 og 28 gjelder tilsvarende. (2) Reglene i første ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i 67 (2). I internasjonalt kjøp omfatter reglene likevel også indirekte tap for så vidt annet ikke følger av 70 (3). (3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom (a) mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side eller (b) tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren. Kjøpsloven gjelder mellom handlende Reklamasjon. (1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder. (2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Endret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (i kraft 1 juli 2002). 4

5 Samspillet Leveringbetingelser verner oss Standarder kan vi ønske eller gå med på Reklamasjoner behandles etter lov eller avtale Vi må vite litt om det meste for å verne vår virksomhet NS SYSTEMET Standardiserer vilkår Var entrepenørvennlig NS 8405/6 samt 15/16 sentrale, formular og vilkår Avtalefrihet Må skjønne mekanismene 5

6 NS 8405/6 8415/ /15 Profesjonalitet Funksjonskrav Vær klar på hva du går inn på Definer ansvar og oppgaver 8406/16 Mindre arbeider Denne passer de fleste av oss. Definer klart prosjekterings/tegning -ansvar Virkeområde en advarsel NS Virkeområde Denne standarden er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold hvor en part (entreprenøren) påtar seg utførelsen av et bygg- eller anleggsarbeid (herunder anlegg, nybygg, vedlikehold, reparasjon og ombygging) før en annen part (byggherren), og hvor det vesentlige av tegninger, beskrivelser og beregninger skal leveres av byggherren. Standarden er egnet for kontraktsforhold der prosjektets omfang eller organisering tilsier behov for formaliserte varslingsregler med strenge konsekvenser (preklusjon) for unnlatt varsling, eller utstrakt plikt til samordning med alle aktører i prosjektet. I kontraktsforhold hvor det på grunn av organiseringen eller omfanget av prosjektet ikke er slike behov, er NS 8406 Forenklet norsk bygg- og anleggskontrakt klart mer egnet. Standarden er ikke utarbeidet for bruk i underentrepriseforhold. Det er utarbeidet egne kontraktsstandarder for underentrepriser. 6

7 FUNKJSONSKRAVET NS Entreprenørens prosjektering Dersom beskrivelsen eller andre kontraktsdokumenter fastsetter at entreprenøren skal oppnå et bestemt funksjonskrav for enkelte deler av kontraktarbeidet, skal entreprenøren forestå nødvendig prosjektering for dette. Funksjonskrav som fremgår av tegning, skal også fremgå av beskrivelsen. For øvrig skal entreprenøren bare utføre prosjektering dersom dette er avtalt. Dersom entreprenøren skal prosjektere, har han ansvar for alle tilleggskostnader som følge av feil og uoverensstemmelser i sin prosjektering. Medfører feil eller uoverensstemmelser i slik prosjektering mangler ved kontraktarbeidet, behandles disse etter bestemmelsene i punkt 36. Entreprenøren skal samordne sin prosjektering med de øvrige prosjekterende etter 18.3 første ledd. Varsler og virkning av unnlatelser Formkrav Mangler Mertid Kostnader Forsering 7

8 Varsler 20.5 Entreprenørens plikt til å varsle når han mener er endringer foreligger Dersom instruks, arbeidstegninger, arbeidsbeskrivelser eller lignende som entreprenøren mottar, etter hans oppfatning inneholder endringer, skal han uten ugrunnet opphold varsle byggeherren dersom han vil påberope dette. Gjør han ikke det, taper han retten til å gjøre gjeldende at vedkommende arbeid utgjør en endring. Bestemmelsen i første ledd gjelder også hvis entreprenøren mottar pålegg fra offentlig myndighet om å utføre arbeid som etter hans oppfatning utgjør en endring Varsling og behandling av krav Hvis det inntrer forhold som entreprenøren mener gir ham krav på tilleggsvederlag eller fristforlengelse, skal kravet varsles og behandles etter bestemmelsene i 23.3 og i punktene 24 og 25. Bestemmelsene i 20.7 gjelder tilsvarende. Varsler 23.2 Entreprenørens varsling av krav på tilleggsvederlag og fristforlengelse pga. forsinkelse og mangler ved byggherrens leveranser m.m. Entreprenøren skal skriftlig varsle byggherren dersom han krever justering av vederlaget, utgiftsdekning etter 24.3, eller fristforlengelse på grunn av forsinkelse eller mangler ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning m.m, jf. punkt 21. Varsel skal gis uten ugrunnet opphold etter at han er blitt klar over at forholdet vil kunne medføre merutgifter eller forsinkelse. Gjør han ikke det, taper han retten til å påberope forholdet som grunnlag for krav på tilleggsvederlag eller fristforlengelse. Straks det foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet på vederlagsjusteringer, utgiftsdekning og fristforlengelse, skal entreprenøren skriftlig spesifisere og begrunne sitt krav Betalingsfrist Byggherren plikter å betale inne 28 dager etter at han har mottatt faktura. 8

9 Er glass farlig da? Overtakelse Byggherren kan nekte å overta hvis det ikke foreligger slik innregulering eller prøving eller annen dokumentasjon som det er avtalt skal foreligge ved overtakelsen, og som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere om kontraktens krav på vesentlige punkter er oppfylt. Byggherren kan dessuten nekte å overta kontraktarbeidet før avtalt sluttfrist, jf Hvis byggherren urettmessig nekter å overta kontraktarbeidet, skal overtakelse anses å ha funnet sted. 9

10 Overtakelse 32.6 Virkninger av overtakelse Ved overtakelse inntrer følgende virkninger: Eventuell dagmulkt slutter å løpe, jf. punkt 34. Risikoen for kontraktarbeidet går over fra entreprenøren til byggherren, jf. punkt 17. Er ikke annet avtalt, jf. 10.1, opphører entreprenørens plikt til å holde kontraktarbeidet forsikret. Reklamasjonsfristen etter 36.7 begynner å løpe. Entreprenøren skal sende sluttoppstilling og sluttfaktura til byggherren, jf. punkt 33. Sikkerhet som entreprenøren har stilt for ansvar i byggetiden, nedtrappes i samsvar med bestemmelsen i 9.2. Virkningene av overtakelsen inntrer ved avslutning av overtakelsesforretningen. Varer overtakelsesforretningen mer enn èn dag, avbrytes eventuelt løp av dagmulkt ved påbegynnelsen av forretningen. Det er dette det dreier seg om 10

11 Delovertakelse 24.5 Delovertakelse Byggherren kan overta deler av kontraktarbeidet dersom dette er særskilt avtalt. Byggherren har også rett til å overta deler av kontraktarbeidet ved overtakelsesforretning etter å ha drøftet dette med entreprenøren. Medfører en slik delovertakelse merutgifter for entreprenøren, eller hindres entreprenørens fremdrift, reguleres dette etter bestemmelsene i punkt 19. Delovertakelse skal skje ved overtakelsesforretning. For delovertakelse gjelder bestemmelsene i 24.1, 24.2 og 24.3 så langt de passer. Ved delovertakelse skal det angis hvilke deler av bygget eller anlegget som overtas, og hvilken kontraktsverdi eller forholdsmessig verdi disse har. Ved delovertakelse gjelder bestemmelsene i 24.4 tilsvarende for den delen av kontraktarbeidet som overtas, dog slik at entreprenøren fortsatt skal holde hele kontraktarbeidet forsikret etter punkt 9 inntil hele kontraktarbeidet er overtatt. Det kan bli verre 11

12 Tvisteløsning 43.3 Tvisteløsning ved tvister der kravet er under 100 G Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet, der kravet eller tvistegjenstandenes verdi er under 100 G, avgjøres ved ordinær rettergang, med mindre partene blir enige om å la tvisten avgjøres ved voldgift. Er ikke annet avtalt, skal ved ordinær rettergang bygge eller anleggsstedets verneting være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten, jf. lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangen for tvistemål (tvistemålsloven) Tvisteløsning ved tvister der kravet er over 100 G Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet, der kravet eller tvistegjenstandens verdi er lik eller over 100 G, skal endelig avgjøres ved voldgift eller tvistemålslovens kapittel 32, med mindre partene blir enige om å la tvisten avgjøres ved ordinær rettergang. Bestemmelsen i 43.3 annet ledd gjelder tilsvarende. NS 8416 og NS 8406 Disse er langt å foretrekke og vil passe langt bedre i de fleste forhold vi kommer borti. Lage modifiserte avarter Sensurere modifiserte avarter Grensen mot leveringsbetingelser 12

13 NS 8415 og nye standarder som kan passe bransjen er kommet: 8415: Norsk underentreprisekontrakt. 8416: Forenklet underentreprisekontrakt. Tøffe tak for varene våre 13

14 8416 er langt å foretrekke Ligner mye på NS 3430 Varslings og undersøkelsesplikt for andres prosjektering/feil Ellers: vanlig godt arbeide NS 8415 Forenklet 8405 Prosjekteringsansvar Funksjonskrav Samordning av prosjektering Samordning av fremdrift med andre 14

15 Virkeområde NS Virkeområde Denne standarden er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold hvor en part (entreprenøren) påtar seg utførelsen av et bygg- eller anleggsarbeid (herunder anlegg, nybygg, vedlikehold, reparasjon og ombygging) for den andre parten (byggherren), og hvor det vesentlige av tegninger, beskrivelser og beregninger skal leveres av byggherren. Standarden bør ikke anvendes der mange entreprenører arbeider samtidig på byggeplassen. Standarden er egnet for kontraktsforhold hvor forholdene ligger til rette for at byggherrens økonomiske, fremdriftsmessige og kvalitetsmessige kontroll og oversikt kan gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer. I kontraktsforhold hvor det på grunn av organiseringen eller omfanget av prosjektet er behov for mer omfattende forpliktelser knyttet til varsling og samordning, er NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt, mer egnet. Varsler mv 7 Varsler og krav Alle varsler og krav som skal meddeles etter bestemmelsene i kontrakten, skal fremsettes skriftlig til partenes representanter, jf. punkt 5, eller til avtalte adresser. Varsler og krav som er innført i referat ført etter punkt 6, regnes som skriftlig. Varsler og krav gitt ved elektronisk kommunikasjon regnes bare som skriftlig dersom dette er avtalt. 11 Entreprenørens ytelse Kontraktarbeidet skal oppfylle de krav som er angitt i kontrakten. Er ikke kvalitetskrav til materialer og utførelser angitt i kontrakten, gjelder slike kvalitetskrav som er vanlige for tilsvarende arbeider. 15

16 Underentrepenører 12 Bruk av underentreprenør Entreprenøren har rett til å la deler av sine kontraktsforpliktelser bli utført av underentreprenører. Hans kontraktsansvar overfor byggherren endres ikke ved bruk av underentreprenør. Før kontrakt med underentreprenør inngås, skal entreprenøren varsle byggherren om hvilke deler han vil la utføre ved underentreprenør, og om hvilke underentreprenører han vil bruke. Underentreprenører som er angitt i kontrakten, anses som godkjente. Er det angitt alternative underentreprenører, skal entreprenøren velge blant disse. Entreprenøren kan ikke uten byggherrens godkjennelse skifte ut underentreprenør som er angitt i kontrakten. Dersom underentreprenører angis eller ønskes skiftet ut etter at kontrakten er inngått, kan byggherren nekte å godkjenne disse dersom han har saklig grunn. Byggherren må varsle entreprenøren om dette innen rimelig tid. Dagmulkt 26.3 Dagmulktens størrelse Er ikke annet avtalt, skal dagmulkten per hverdag utgjøre: 1 promille av kontraktssummen ved overskridelse av sluttfristen, men ikke mindre enn kr promille av kontraktssummen for den del av kontraktarbeidet som skal være ferdigstilt til en dagmulktbelagt delfrist, men ikke mindre enn kr 750. Med hverdager menes alle dager unntatt helligdager og offentlige høytidsdager. Entreprenørens samlede dagmulktansvar er begrenset til 10 % av kontraktssummen. Ansvarsgrensingen gjelder ikke dersom forsinkelsen har sin årsak i forsett eller grov uaktsomhet hos entreprenøren Reklamasjon ved overtakelse Byggherren taper sin rett til å gjøre mangel gjeldende dersom han ikke senest ved overtakelsesforretningens avslutning melder fra om mangel som han har eller burde ha oppdaget ved gjennomføringen av overtakelsesforretningen. Mangelen skal angis i overtakelsesprotokollen eller i et vedlegg til denne, jf

17 31 Tvister Tvister Enhver tvist mellom partene om kontraktsforholdet som ikke løses i minnelighet, avgjøres ved ordinær rettergang. Bygge- eller anleggsstedets verneting skal være verneting for alle søksmål som måtte utspringe av kontrakten. Boligoppføringsloven 1. Verkeområde Lova gjeld avtalar mellom entreprenør og ein forbrukar om oppføring av ny eigarbustad. Dette omfattar a. avtale om oppføring av bygning til bustadføremål og avtale om arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring, og b. avtale om rett til fast eigedom med ny eigarbustad når arbeid som entreprenøren står for, enno ikkje er fullført på avtaletida. Likt med dette skal reknast avtale om vidaresal av slik rett. Kapittel IX gjeld avtalar mellom ein konsulent og ein forbrukar om planlegging av oppføring av bygning til bustadføremål eller planlegging av arbeid som vert utført direkte som ledd i slik oppføring. Oppføring av ny eigarbustad omfattar her i lova òg oppføring av fritidshus. Eigarseksjon vert rekna som eigarbustad. Full ombygging skal reknast likt med oppføring 17

18 Utføringen 7. Utføring og materialar Entreprenøren skal utføre arbeidet på fagleg godt vis og elles vareta forbrukarens interesser og omsynet til miljøet med tilbørleg omsut. Så langt tilhøva gjev grunn til det, skal entreprenøren samrå seg med eller rettleie forbrukaren. Entreprenøren skal halde dei materialane som trengst, om ikkje anna går fram av avtalen eller tilhøva. Materialane skal ha vanleg god kvalitet med mindre annan kvalitet er avtalt. 8. Plikt til fråråding Må entreprenøren ut frå sin fagkunnskap sjå at forbrukaren ikkje er tent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren seie frå om det. Arbeidet skal stansast til entreprenøren får samrådd seg med forbrukaren, dersom det må reknast å gagne forbrukaren. Har entreprenøren ikkje sagt frå til forbrukaren eller ikkje stansa arbeidet i samsvar med første ledd, skal entreprenørens krav på vederlag ikkje vere større enn det sannsynleg ville ha vore dersom entreprenøren hadde oppfylt plikta etter første ledd. Entreprenøren kan likevel få dekt kostnader ut over dette så langt det er rimeleg, når berre det samla vederlaget ikkje blir større enn verdien det utførte har for forbrukaren. 25. Mangel Konskvensene Det ligg føre mangel dersom resultatet ikkje er i samsvar med dei krava som følgjer av avtalen eller av føresegnene i 7, 9 og 13. Mangel ligg likevel ikkje føre dersom avviket kjem av forhold på forbrukarens side. Mangel ligg òg føre dersom resultatet ikkje er i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov. Dette gjeld likevel ikkje dersom tilhøva viser at forbrukaren for så vidt ikkje bygde på entreprenørens sakkunnskap og vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det. 29. Forbrukarens krav som følgje av mangel Ligg det føre mangel, kan forbrukaren a. halde attende vederlag etter 31, b. krevje mangelen retta etter 32, krevje prisavslag etter 33 eller heve etter 34, c. krevje skadebot etter 35. For andre feil ved entreprenørens oppfylling gjeld føresegnene om manglar så langt dei høver. 30. Reklamasjon Forbrukaren mistar retten til å gjere ein mangel gjeldande dersom det ikkje er gjeve melding til entreprenøren om at mangelen blir gjord gjeldande innan rimeleg tid etter at forbrukaren oppdaga eller burde ha oppdaga mangelen. Ein mangel kan ikkje gjerast gjeldande seinare enn fem år etter overtakinga. Entreprenøren kan likevel ha teke på seg å svare for manglar i lengre tid. 18

19 Lov om Håndtverktjenester 5. Utføring og materialer. (1) Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veglede eller samrå seg med forbrukeren. (2) Utføringen omfatter levering av de materialer som trengs, når annet ikke følger av avtale eller forholdene. Leverte materialer skal være av vanlig god kvalitet, når ikke annet følger av avtale. (3) Er prisen ikke avtalt og tjenesten kan utføres tilfredsstillende på flere måter, skal tjenesteyteren utføre den på rimeligste måte dersom det ikke er mottatt beskjed om noe annet. Forsømmer tjenesteyteren dette, reduseres prisen etter 32 (4). 6. Offentlige sikkerhetskrav. Tjenesten skal utføres i samsvar med sikkerhetskrav fastsatt i lov eller i medhold av lov. 7. Plikt til å frarå. (1) Dersom tjenesteyteren før avtale er inngått eller før arbeidet er påbegynt, må anta at prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verd i reparert stand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren, skal tjenesteyteren orientere forbrukeren om det. (2) Dersom tjenesteyteren under utføringen får grunn til å anta at prisen vil bli betydelig høyere enn forbrukeren måtte vente, eller grunn til å tvile på om forbrukeren fortsatt har interesse av å få tjenesten utført som forutsatt, skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren. Er forbrukeren ikke å treffe eller mottar tjenesteyteren av andre grunner ikke beskjed, skal tjenesteyteren stanse arbeidet dersom dette må antas å være i forbrukerens interesse. 8. Unnlatt fraråding. (1) Har tjenesteyteren ikke underrettet forbrukeren eller stanset arbeidet i samsvar med 7, og det må antas at forbrukeren ellers hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt tjenesten, kan tjenesteyteren ikke kreve betaling i videre utstrekning enn om forbrukeren hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt. (2) Kostnader som ikke dekkes etter første ledd, kan tjenesteyteren likevel kreve dekket så langt det er rimelig og den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeid har for forbruker. 17. Når foreligger mangel. Mangelsbegrep og konsekvenser (1) Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side. (2) Mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente. 18. Opplysninger om tjenesten. (1) Mangel foreligger også når resultatet ikke svarer til opplysninger av betydning for bedømmelsen av tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som er gitt i samband med avtaleinngåelsen eller ved markedsføring (a) av tjenesteyteren eller på tjenesteyterens vegne, eller (b) av noen annen i egenskap av eller på vegne av en materialleverandør eller et tidligere salgsledd. (2) Første ledd gjelder bare når opplysningen ikke i tide er rettet på en tydelig måte og kan antas å ha virket inn på avtalen. 19. Manglende opplysninger. Mangel foreligger dessuten når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjelder likevel bare når unnlatelsen kan antas å ha virket inn på avtalen. Ved manglende underretning etter 7 (1) gjelder 8 om virkningen av unnlatt fraråding. 19

20 Fortsettelse 21. Forbrukerens krav ved mangler. (1) Ved mangel kan forbrukeren (a) holde betalingen tilbake etter 23, (b) kreve mangelen rettet etter 24, eller om mangelen ikke rettes, kreve prisavslag etter 25 eller heve avtalen etter 26, og (c) kreve erstatning etter Reklamasjon. (1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påropes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. (2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. HMS/INTERKONTROLL forankring 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv. 20

21 Mer 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. (2) Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: a) fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, b) ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt, c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen, d) under planlegging og gjennomføring av endringer i virksomheten, vurdere om arbeidsmiljøet vil være i samsvar med lovens krav, og iverksette de nødvendige tiltak, e) iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov, f) sørge for systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, g) sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes helse når risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. bokstav c, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet for å sikre at det fungerer som forutsat Mer 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet (1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. (3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas. (4) Virksomheten skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn. (5) Atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr mv. skal så langt det er mulig og rimelig være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. (6) Departementet kan gi forskrift om begrensning i adgangen til å sysselsette visse grupper arbeidstakere som i særlig grad kan være utsatt for ulykkes- eller helsefare og om omplassering av slike arbeidstakere. (7) Departementet kan gi forskrift som pålegger bruk av identitetskort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet og om oversiktslister over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeidsplassen. Etter pålegg fra departementet plikter offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt å gi utsteder av identitetskort alle opplysninger fra offentlige registre som er nødvendige for utstedelse av identitetskort. 21

22 Mer Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter (2) Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil to år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse eller om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av arbeidsmiljøutvalget eller henstilling fra verneombud eller bedriftshelsetjeneste. (3) For overtredelse som har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse kan innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten straffes etter denne paragraf, med mindre vedkommende i enhver henseende har opptrådt fullt forsvarlig med hensyn til sine plikter etter loven eller bestemmelser i medhold av loven. (4) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke reglene i kapittel 14 og 15 om oppsigelsesvern. 22