Opplæringskontoret for frisørfag i Sør-Trøndelag Renate Lerstad 12/13

Transkript

1 1 Arbeidstegning og begrunnelser for valg i dokumentasjonsdelen

2 2 Bakgrunnen for utarbeidelse av kompendiet Våren 2010 ble de nasjonale svenneprøvene innført. Disse stiller krav til skisse / bilde og arbeidstegninger for alle praktiske arbeider som skal utføres på dag 2 i prøven. Disse arbeidstegningene kreves til de forskjellige oppgavene: - Skisse/bilde og arbeidstegning til frisyreformingsoppgaver. - Skisse/bilde og arbeidstegning til oppsetting. - Skisse/bilde, og struktur- og projeksjonstegning til klipp. - Skisse/bilde og arbeidstegning til klipp av skjegg. - Skisse/bilde og arbeidetegning til struktur- og fargeendringer. - Arbeidstegning til make-up. - Arbeidstegning til farging og forming av bryn. Forståelsen for hvordan arbeidstegningene skal tegnes og leses har vært ulik fra bedrift til bedrift, fra skole til skole, og fra fylke til fylke. Dette kompendiet gir eksempler på hvordan en på så enkel som mulig måte, og på kortest mulig tid, kan tegne arbeidstegninger. Det overordnede målet er at arbeidet med arbeidstegninger skal føre til en bredere og dypere forståelse, og høyere kompetanse i det praktiske arbeidet. Alt arbeid med arbeidstegninger bør knyttes til praktisk arbeid; - Planlegg arbeidet som skal utføres ved hjelp av arbeidstegninger, arbeidsbeskrivelser og begrunnelser for valg. - Utfør det planlagte arbeidet. - Vurder utført arbeid opp mot arbeidstegningene, og korriger tegningene om det er avvik. - Ved avvik er det viktig å gjøre seg tanker om hvorfor det ble avvik, og om alternative løsninger. Dette er en forutsetning for at det skal skje en læringsprosess, og at bruk av arbeidstegninger skal føre til kompetanseheving. Jeg vil understreke at dette kompendiet viser eksempler på hvordan arbeidstegningene kan tegnes, og at det ikke er en fasit. Vær kritisk, og lykke til med arbeidstegningene!

3 3 Hvorfor bruke arbeidstegninger? Arbeidstegningene og fagterminologien er de viktigste hjelpemidlene i frisørens kommunikasjon om arbeid. For å kunne lage og bruke arbeidstegninger må man ha en felles forståelse for: - begrepene i fagterminologien - hvordan vi leser tegningene - utfylling av skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse på tegningene Hva bruker vi arbeidstegningene til? - Kommunikasjon med kunder - Kommunikasjon med kollegaer - Kvalitetssikring av daglig arbeid og faglig utvikling - Dypere forståelse for praktisk arbeid - Vurderingsgrunnlag til praktiske prøver og til svenneprøve Arbeidstegningene skal formidle HVA vi planlegger å gjøre, og HVORDAN vi skal gjøre det. Arbeidsbeskrivelser (dokumentasjon av arbeidet) Skal formidle det som ikke kommer frem på arbeidstegningene; HVORFOR vi velger å gjøre det vi gjør. Vi begrunner de valgene vi har tatt ut fra kunnskap og teori om faget vårt.

4 4 Hvorfor er det viktig å begrunne sine valg? Meget god kompetanse: Du forklarer og drøfter valg av teknikk, verktøy og produkter, og gir gode faglige begrunnelser for valg. God kompetanse: Du beskriver og forklarer valg av teknikk, verktøy og begrunnelser for valg. produkter, og viser noen faglige Lav kompetanse: Du beskriver teknikk, verktøy og produkter, men har få begrunnelser for valg. Hva betyr det å beskrive, begrunne og å drøfte? Meget god kompetanse: Jeg bruker 6 % vannstoff fordi det planlagte resultatet er 1 nyanse lysere enn utgangspunktet. Bruker jeg 3% vil resultatet bli for mørkt. God kompetanse: Jeg bruker 6 % vannstoff fordi det planlagte utgangspunktet. resultatet er 1 nyanse lysere enn Lav kompetanse: Jeg bruker 6 % vannstoff.

5 5 Anatomiske og biologiske forutsetninger Kundens naturlige utgangspunkt, som må kartlegges for å kunne ta gode faglige valg i forhold til de ulike behandlingene. Dette omfatter analyse av bl.a.; - Kroppsform - Hodeform - Ansiktsform - Profil - Hårtype - Hårkvalitet - Vekstretninger - Naturfarger - Hud- og hodebunnstilstand I tillegg må vi ta hensyn til kundens alder, personlighet og type.

6 6 Skissetegning Formål: Å vise det planlagte resultatet, med vekt på form, retninger, linjer, tekstur og evt. farger. Eksempel:

7 7 Begrunnelser for valg i arbeidsbeskrivelsen for klipp Begrunn valg av: - Klippeformer og plassering av disse - Designlinjene - Frisyrens form og linjer - Effileringsteknikker - Verktøy Klippeformer Hvilken form skaper vi når vi klipper de ulike grunnformene?

8 8 Designlinjer: Den avsluttende linja i frisyren. Indre designlinje Ytre designlinje Frisyren kan ha både indre og ytre designlinje, hvis det er step / disconnection i klippen. For å beskrive designlinjen i en frisyre bruker vi følgende begreper med forkortelser; Horisontal (H) Vertikal (V) Konveks (KV) Konkav (KA) Diagonal Diagonale designlinjer i front og nakke beskriver vi som diagonal høyre eller diagonal venstre (DH eller DV), og diagonale designlinjer i sidepartiene beskriver vi som diagonal forover eller diagonal bakover (DF eller DB). Her er det kundens høyre og venstre side vi forholder oss til.

9 9 Frisyrens form og linjer - Maskulin form og maskuline linjer - Feminin form og feminine linjer Effileringsteknikker Hvor mange finnes det? Når er de mest egnet? Når er de minst egnet? Verktøy Hvilke klippeverktøy har vi? Hvilke effileringsverktøy har vi? Når er de best egnet? Og når er de minst egnet?

10 10 Naturlig fallretning: Håret faller naturlig i forhold til tyngdekraften og hodeformen, når kunden holder hodet rett. Formlinje: Den linja som dannes av hårspissene når alt håret trekkes 90 grader ut fra hodebunnen. Formlinja viser kombinasjonen av klippeformer og forholdet mellom hårlengdene i frisyren.

11 11 Projeksjonsvinkel: Vinkelen håret har i forhold til hodeformen, når det klippes. Hel form (HF): Gradering (G): Lavgradering Høygradering Mellomgradering Håret klippes i naturlig fallretning. I indre område er projeksjonsvinkelen 0 grader, og i ytre område kan den være fra 0-ca.30 grader. Alle hårspissene i seksjonen faller ned til designlinjen når håret ligger i naturlig fallretning. Projeksjonsvinkelen er fra 1-89 grader grader er lavgradering, grader er mellomgradering og grader er høygradering. I en gradering minker hårlengdene mot hårfestekanten, når håret ligger i naturlig fallretning. Like lengder (LL): Økende lengder (ØL): Stor økning Middels økning Liten økning Projeksjonsvinkelen er 90 grader. Hårlengdene er like i hele seksjonen. Projeksjonsvinkelen er fra grader grader gir liten økning, grader gir middels økning og grader gir stor økning. I en økende lengde øker hårlengdene mot hårfestekanten, når håret ligger i naturlig fallretning.

12 12 Distribusjonsvinkel: Vinkelen passèen har i forhold til inndelingslinjen, når det klippes. Naturlig distribusjon (ND): Passèen klippes i naturlig fallretning, inndelingslinjene og klippelinjene kan være både horisontale og diagonale, parallelle eller ikke parallelle. Perpendikulær distribusjon (PD): Passèen trekkes ut av naturlig fallretning. Inndelingslinjen danner 90 graders vinkel med kamføringslinjen, og klippelinjen er parallell med inndelingslinjen.

13 13 Skiftningsdistribusjon (SD): Passèen trekkes ut av naturlig fallretning. Inndelingslinjen danner ikke 90 graders vinkel med kamføringslinjen. Klippelinjen kan være parallell med inndelingslinjen.

14 14 Tekstur: Beskriver aktiviteten i overflaten i frisyren. 1 = Uoppklippet hår uten bevegelse/krøll 2 = Oppklippet hår uten bevegelse/krøll 3 = Store bevegelser/fall i håret 4 = Store krølltegninger 5 = Faste krøller 6-7 = Små krøller 8-9 = Krusete krøller 10 = Etnisk afrikansk krøll (afro) Teksturen fra 3 til 5 på skalaen vil avhenge av hårets naturlige struktur og hvilken klippeform som er klippet.

15 15 Arbeidstegninger for klipp Strukturtegning Formål: Å vise klippens struktur (indre oppbygning), formlinje, kombinasjonen av klippeformene og designlinjene. Hvordan: - Alt håret tegnes 90 grader ut fra hodebunnen. - Designlinjene tegnes i naturlig fallretning. - Fargekoder viser klippeformene - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut. Projeksjonstegning Formål: Å vise fremgangsmåten; projeksjons- og distribusjonsvinkler. Hvordan: - Alt håret tegnes i projeksjonsvinkelen. - Designlinjene tegnes i projeksjonsvinkelen. - Inndelingslinjer tegnes inn. - Fargekoder viser klippeformene. - Fargekoder legges på hodeformen - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

16 16

17 17

18 18

19 19 Fagterminologi for skjegg Øvre designlinje (den øverste avsluttende linja) Indre designlinje (designlinje som bryter formen) Krestlinje (skille mellom indre og ytre område) Nedre designlinje (den nederste avsluttende linja) Indre form Ytre form Indre område (den delen hvor skjegget ligger inntil hodeformen i naturlig fallretning) Ytre område (den delen hvor skjegget faller ut fra hodeformen i naturlig fallretning)

20 20 Arbeidstegning for skjegg Formål: Å vise skjeggets struktur (indre oppbygning), kombinasjon av klippeformene og designlinjene. Hvordan: - Skjegget tegnes 90 grader ut fra ansiktsformen. - Designlinjene tegnes inn. - Fargekodene viser klippeformene. - Fargekodene legges på ansiktsformen. - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

21 21

22 22

23 23 Begrunnelser for valg i arbeidsbeskrivelsen for farge Begrunn valg av: - farger - hydrogenperoksid - plasseringen av fargen(-e) - verktøy - teknikk Hvilke anatomiske forutsetninger påvirker valg av farge og vannstoff? Hvordan kan vi fremheve eller motvirke kundens naturfarger?

24 24 Hydrogenperoksid H2O2 lysner hårets naturlige pigment, og finnes i forskjellige styrker; 1,5-3 % - lysner inntil 1 grad 6 % - lysner inntil 2 grader 9 % - lysner inntil 3 grader 12 % - lysner inntil 4 grader Hva er spesielt når vi skal farge grått hår? Og hva med intense røde farger? Plassering av fargen (-e) Hvordan kan fargen fremheve klippens særpreg? Verktøy og teknikk Hvilke fargeverktøy og -teknikker har vi? - Hettestriper - Folieeffekter - Blokkfarger (seksjoner) - Hel farge

25 25 Arbeidstegning for fargebehandling Formål: Å vise innsettingsteknikk og plassering av fargen (-e). Hvordan: Inndelingslinjer / seksjoner tegnes inn. Fargekode (-r) benyttes. Håret tegnes ut fra hodebunnen der hvor fargen (-e) er satt i deler av hårlengdene. Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30 Begrunnelse for valg i arbeidsbeskrivelsen for strukturendring Begrunn valg av: - fragmenter og plassering av disse - dirigeringer og plassering av disse - teknikk - verktøy - produkt Hvilke anatomiske forutsetninger påvirker valg av verktøy, olje og fiksering?

31 31 Fagterminologi Fragmenter: Ordet fragment betyr bruddstykke / en del av noe. I forhold til vikling og opprulling bruker vi ordet om den seksjonen av hår som vi vikler/ruller i. Fragment velger vi ut ifra hvilken retning håret skal ligge i den ferdige frisyren. Eksempler på fragmenter; Kvadrater Rektangel Avlang

32 32 Sirkel og halvsirkel Trekant

33 33 Dirigeringer: Dirigering velger vi ut ifra hvor mye volum vi skal ha i den ferdige frisyren. Dirigeringen på spolen / rullen sier noe om hvor den er plassert i forhold til basen; Underdirigert På bas Overdirigert ½ gang fra bas 1 gang fra bas Virkningen av de ulike dirigeringene vil avhenge av om spolen / rullen er lagt i volum eller dyp Ulike teknikker: Klassisk vikling Mursteinsvikling Stabelvikling

34 34 Verktøy Verktøy og størrelse velger vi ut ifra hvilken tekstur vi ønsker i den ferdige frisyren. Produkt - Rensesjampo - Forbehandling (oppbyggende kur / proteinspray) - Strukturendringsvæske - Fikseringsvæske - Etterbehandling (fuktighetsgivende kur) - Sur balsam / rinse

35 35 Arbeidstegning for strukturendring Formål: Å vise fragmenter, dirigeringer og retninger Hvordan: Inndelingslinjer / fragmenter tegnes inn. Fargekoder benyttes når man bruker mer enn en dirigering. Piler tegnes inn for å vise retningen en har viklet. Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

36 36

37 37

38 38

39 39 Begrunnelse for valg i arbeidsbeskrivelsen for frisyreforming Begrunn valg av: - frisyrens proporsjoner - linjer og form - tekstur - verktøy - produkter Frisyrens proporsjoner, form og linjer Verktøy Hvilke verktøy har vi? Hva er forskjellen på virkningen av dem? Produkt Hvorfor velger du de produktene du gjør, til den enkelte kunden / modellen?

40 40 Arbeidstegninger for frisyreforming Føning: Opprulling: Formål: Å vise dirigeringer og retninger. Hvordan: - Fargekoder benyttes når man bruker mer enn en dirigering. - Piler tegnes inn for å vise retningen en har fønet. - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut. Formål: Å vise fragmenter, dirigeringer og retninger. Hvordan: - Inndelingslinjer / fragmenter tegnes inn. - Fargekoder benyttes når man bruker mer enn en dirigering. - Piler tegnes inn for å vise retningen en har rullet. - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

41 41

42 42

43 43 Bølgeføn: Formål: Å vise fragment, system og dirigeringer. Hvordan: - Inndelingslinjer / system tegnes inn. - Fargekoder benyttes for å vise dirigeringer. - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

44 44

45 45 Oppsetting: Formål: Å vise retninger, tekstur, teknikker og festepunkt. Hvordan: - Retninger tegnes inn. - Fargekoder benyttes for å vise teknikker. - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

46 46

47 47

48 48 Begrunnelse for valg i arbeidsbeskrivelsen for makeup Begrunn valg av: - farger - kontraster eller ton-i-ton - plassering av produkt Farger og kontraster, og plassering av produkt Mørk/lys Shimmer/matt Varm/kald Komplementær

49 49 Arbeidstegning for make-up Formål: Å vise påføringsteknikk og plassering av produktene. Hvordan: - Tegn inn de ulike produktene i de områdene du legger dem. - Bruk farger og / eller nummer for å illustrere de ulike produktene. - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.

50 50

51 51 Begrunnelse for valg i arbeidsbeskrivelsen for vipper og bryn Begrunn valg av: - farger - form på bryn Arbeidstegning for forming av bryn Formål: Å vise den planlagte formen. Hvordan: - Tegn brynene i den planlagte formen - Skjema for analyse og arbeidsbeskrivelse fylles ut.