Semesterplan Høsten 2009
|
|
- David Holm
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2009 Oppdatert: 6. juli 2009 FORELESNINGER Tid: mandager kl Sted: S 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl Sted: S 5 - Gløshaugen ØVINGER Tid: onsdager kl Sted: S 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl Sted: S 5 - Gløshaugen FORELESERE Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk: Institutt for elkraftteknikk: Professor Robert Nilssen tlf Professor Lars E. Norum tlf Ingeniørvitenskap og teknologi: Institutt for energi- og prosessteknikk: Professor Olav Bolland tlf Professor Arne M. Bredesen tlf Professor Vojislav Novakovic tlf Førsteamanuensis Rolf Ulseth tlf ASSISTENTER Vit.ass.- koordinator: Vit.ass. NN, tlf Inst for energi- og prosessteknikk, Kolbjørn Heies v 1 B, Rom 222 n.n@ntnu.no Vit.ass. Inst for elkraftteknikk Stud.ass.-er: Vit.ass. MM Sefas tlf MM Side 1 av 5 6. juli 2009
2 PLAN FOR FORELESNINGER OG ØVINGER (for forklaring av forkortelser i tabellen se siste side) 35 (1) Rammebetingelser for energi 24/08-F 1Ø 1F Informasjon om faget, Presentasjon av lærere Energibehov, Energitjenester, Energibruk 26/08-Ø 2F Energiformer, Energikilder, Energiressurser, Energikjede, Energiplanlegging 28/08-F 1F 1PØ Energikvalitet, Virkningsgrader Problembasert øving Nr 1 Introduksjon + Arbeid 28/08-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid 36 (2) Produksjon av varme og kulde 31/08-F 2F Fast brensel, Olje, Gass O.Bolland 02/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid/Veiledning 04/09-F 2F Biomasse og avfall O.Bolland 04/09-Ø 2RØ Regneøving Nr 1: Fast brensel O.Bolland 37 (3) Transport av energi 07/09-F 2F Naturgass prosessering og transport O.Bolland 09/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid/Veiledning 11/09-F 2F Fjernvarme-, nærvarme- og fjernkjøleanlegg R.Ulseth 11/09-Ø 2RØ Regneøving Nr 2: Naturgass O.Bolland 38 (4) Produksjon av varme og kulde 14/09-F 2F Varmekraft, Kraft-varmeverk O.Bolland 16/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Arbeid/Veiledning 18/09-F 2F Varmekraft, Kraft-varmeverk, Kjernekraft O.Bolland 18/09-Ø 2RØ Regneøving Nr 3: Varmekraft O.Bolland 39 (5) 21/09-F 2F Produksjon av kulde, Varmepumper A.M.Bredesen 23/09-Ø 1F Energibruk i industrien kulde A.M.Bredesen 25/09-F 2PØ Problembasert øving Nr 1 Presentasjoner 25/09-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 1 Presentasjoner Side 2 av 5 6. juli 2009
3 40 (6) Bruk av varme og kulde 28/09-F 1LØ Lab: Varmepumper - egen timeplan for gruppene A.M.Bredesen 30/09-Ø 1LØ Lab: Varmepumper - egen timeplan for gruppene A.M.Bredesen 02/10-F 2F Energiomvandling og bruk i industrien O.Bolland 02/10-Ø 2RØ Regneøving Nr 4: Kraft-varmeverk O.Bolland 41 (7) Miljøkonsekvenser av energibruk 05/10-F 2F Miljøkonsekvenser av energibruk O.Bolland 07/10-Ø 1LØ Lab: Varmepumper - egen timeplan for gruppene A.M.Bredesen 09/10-F 2F Miljøkjemi, Globalt, regionalt, lokalt O.Bolland 09/10-Ø 1Ø Forberedelse til SP1 42 (8) 12/10-F 2F Vindkraft, vindressurser og teknologier. Samspill med vannkraft L.E.Norum 14/10-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 2 Introduksjon + arbeid 16/10-F SP Nr 1 Semesterprøve Nr 1 (Dekker semester uke 1-7) 16/10-Ø SP Nr 1 Semesterprøve Nr 1 (Dekker semester uke 1-7) 43 (9) Produksjon og transport av elektrisk energi 19/10-F 2F Utnyttelse av ny fornybar energi i kraftsystemet L.E.Norum 21/10-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 2 Arbeid/Veiledning 23/10-F 2F Strukturer i energisystemet, Elektrisitet 23/10-Ø 2F Vannkraft, Introduksjon Bratsberg kraftverk 44 (10) 26/10-F 2F Elektrisitet som energibærer 28/10-Ø 1RØ 1PØ Regneøving Nr 5: Effekt og energi fra vannfall Problembasert øving Nr 2 Arbeid/Veiledning 30/10-F 2EØ Ekskursjon Bratsberg kraftverk R.N./TEV 30/10-Ø 2EØ Ekskursjon Bratsberg kraftverk R.N./TEV Side 3 av 5 6. juli 2009
4 45 (11) 02/11-F 2F Elektrisk energiteknikk Teknologier, trender Energiomforming Generatorer, Kraftelektronikk 04/11-Ø 2RØ Regneøving Nr 6: AC-krets Problembasert øving Nr 2 Arbeid/Veiledning L.E.Norum 06/11-F 2F Elektrisitetsforbruk. Krafthandel, kraftutveksling 06/11-Ø 2RØ Regneøving Nr 7: Elektrisk overføring, tap og spenningsfall 46 (12) 09/11-F 2F Marked for elektrisitet, CO2-kvoter og grønne sertifikater 11/11-Ø 2F Utnyttelse av ny fornybar energi i kraftsystemet L.E.Norum 13/11-F 2PØ Problembasert øving Nr 2 Presentasjoner 13/11-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 2 Presentasjoner 47 (13) Energibruk i bygninger 16/11-F 2F Brenselsceller L.E.Norum 18/11-Ø 2RØ Regneøving Nr 8: Fornybar energi i kraftsystemet L.E.Norum 20/11-F 2F Energibehov og energibruk i bygninger 20/11-Ø 2F Energibalanse i bygninger 48 (14) 23/11-F 1Ø Forberedelse til SP2 m.fl 25/11-Ø 27/11-F SP Nr 2 Semesterprøve Nr 2 (Dekker semester uke 8-13) 27/11-Ø SP Nr 2 Semesterprøve Nr 2 (Dekker semester uke 8-13) Side 4 av 5 6. juli 2009
5 Forklaring av forkortelser og tegn som er brukt i tabellen (tabellen under er tatt med kun som eksempel datoene trenger ikke å stemme) 40 (6) Bruk av varme og kulde 02/10-Ø 2 RØ Regneøving Nr 4: Gasstransport O.Bolland 04/10-F 2F Energiomvandling og bruk i industrien O.Bolland 06/10-F 2EØ Ekskursjon Fjernvarmesentral R.Ulseth/TEV 06/10-Ø 1LØ Lab: Varmepumper - egen timeplan for gruppene A.M.Bredesen 41 (7) Miljøkonsekvenser av energibruk 09/10-Ø Benyttes ikke 11/10-F 2F Miljøkonsekvenser av energibruk O.Bolland 13/10-F 2F Miljøkjemi, Globalt, regionalt, lokalt O.Bolland 13/10-Ø 2PØ Problembasert øving Nr 2 Introduksjon + arbeid Kolonnen /: - Det første tallet angir ukenummer i kalenderen - Det andre tallet (står i parentes) er ukenummer i semesteret - Dato dag/måned - F forelesningstime i følge studieplanen - Ø øvingstime i følge studieplanen Kolonne TIMER: - Kolonnen benyttes til å angi hva timene benyttes til, og hvor mange som benyttes: - Bruk av timene er ofte uavhengig av det som er oppgitt i studieplanen - F betyr at en time benyttes til forelesning - Ø betyr at en time benyttes til øving - P betyr at en time benyttes til problem basert læring, - SP betyr semesterprøve - S betyr selvstudium er ikke inntegnet i planen - det anbefales at en time F følges opp med en time S Kolonnen FAGLIG TEMA: - Tekst skrevet med uthevet skrift er tittel for en større gruppe med forelesninger - Tekst skrevet med vanlig skrift er tittel for den enkelte forelesning eller øving - Tall angitt i parentes etter tittelen for enkelte forelesning viser kapittel i kompendiet Kolonne ANSVARLIG: - Navn i kolonnen er navnet på foreleseren eller den ansvarlige for denne timen Side 5 av 5 6. juli 2009
Semesterplan Høsten 2010
Emnenummer: TEP4225 ENERGI OG MILJØ Semesterplan Høsten 2010 Oppdatert: 18. mai 2010 FORELESNINGER Tid: mandager kl 1215 1400 Sted: S 3 - Gløshaugen Tid: tirsdag kl 1215-1400 Sted: S 7 - Gløshaugen ØVINGER
DetaljerSemesterplan Høsten 2007
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2007 Oppdatert: 21. juni 2007 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1015-1200 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerSemesterplan Høsten 2006
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2006 Oppdatert: 1. september 2006 FORELESNINGER Tid: onsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen Tid: fredager kl 1215-1400 Sted: Kjel 5 - Gløshaugen
DetaljerSemesterplan Høsten 2005
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2005 Oppdatert: 29. august 2005 FORELESNINGER Tid: tirsdager kl 0815-1000 Sted: EL 3 - Gløshaugen Tid: torsdager kl 1215-1400 Sted: Kjel 1 - Gløshaugen
DetaljerENERGI OG MILJØ. Semesterplan Høsten 2005
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Semesterplan Høsten 2005 Oppdatert: 21. juni 2005 FORELESNINGER Tid: tirsdager kl 0815-1000 Sted: EL 3 - Gløshaugen Tid: torsdager kl 1015-1200 Sted: Kjel 1 - Gløshaugen
DetaljerENERGI OG MILJØ. Fakta om emnet Våren 2005
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Fakta om emnet Våren 2005 Oppdatert: 14. des. 2004 Dette emne har samme tittel som studieprogrammet "Energi og miljø" og er obligatorisk for alle studenter i dette studieprogrammet
DetaljerENERGI OG MILJØ. Fakta om emnet Våren 2004
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: TEP4225 Fakta om emnet Våren 2004 Oppdatert: 06.01.2004 Dette emne har samme tittel som studieprogrammet "Energi og miljø" og er obligatorisk for alle studenter i dette studieprogrammet.
DetaljerENERGI OG MILJØ Emnenummer: SIO7005. Fakta om emnet Våren 2003
ENERGI OG MILJØ Emnenummer: SIO7005 Fakta om emnet Våren 2003 Oppdatert: 19.12.2002 Dette emne har samme tittel som studieprogrammet "Energi og miljø" og gir dets faglige hovedprofil. Emnet har som mål
DetaljerENERGIBRUK I BYGNINGER
Emne: TEP4235 ENERGIBRUK I BYGNINGER Fakta om emnet - Høsten 2009 Sist oppdatert: 6. juli 2009 Emnet undervises som et felles valgbart emne for interesserte studenter fra flere studieprogrammer primært
DetaljerEmne: TEP4245 KLIMATEKNIKK. Semesterplan - Våren 2007
Emne: TEP4245 KLIMATEKNIKK Semesterplan - Våren 2007 Sist oppdatert: 9. januar 2007 Målsetting for emnet er å utvikle kunnskaper om designprosessen, dimensjoneringsmetoder for tekniske løsninger, samt
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerElektrisitetens fremtidsrolle
Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerVedlegg 1. Energitekniske definisjoner
Vedlegg Vedlegg 1 Energitekniske definisjoner Energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J). For elektrisk energi anvendes normalt enheten watt-timer. 1
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerSIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN Normalt på tirsdager i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer)
SIO 7045 KLIMATEKNIKK VÅREN 2003 ØVINGER Tid og sted: Normalt på tirsdager 1415-1600 i Kjel 4 (se egen oversikt over øvingstimer) Veileder: Elena Ryjkova Øvingsopplegget i SIO 7045 Klimateknikk er delt
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerEnergi. Grunnleggende energibegrep. Behov for energi = Behov for energitjenester. Energi. Energi dekker våre behov.
EP0100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2004 Forelesning 18.08.04 Energi Grunnleggende energibegrep Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester Professor Vojislav Novakovic Institutt for
DetaljerBehov for energi = Behov for energitjenester. Energi dekker våre behov. Grunnleggende energibegrep. Energi. Energi og effekt.
EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning 10.09.03 Behov for energi = Behov for energitjenester Grunnleggende energibegrep Energi dekker våre behov Energi, Energienheter, Energibehov,
DetaljerGrunnleggende energibegrep. Energi. Energi. Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester
EPO 100 Energifremtider og miljøvisjoner Høsten 2003 Forelesning 10.09.03 Grunnleggende energibegrep Energi, Energienheter, Energibehov, Energitjenester Professor Vojislav Novakovic Institutt for energi-
Detaljer- Energiforskning - Forskningsprogrammer
8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerEn bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!
En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerBioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB
Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi
DetaljerEnovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.
Enovas hovedmål I avtalen mellom OED og Enova for perioden 2012 2015 er Enovas mandat og ansvar innen energi- og klimateknologi styrket sammenlignet med foregående avtaleperioder. Enova skal drive fram
DetaljerKompetansemål og Kraftskolen 2.0
Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter
DetaljerNorsk industri - potensial for energieffektivisering
Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerEnova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF
EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-
DetaljerFIFI-Rapport 6/00 "Norsken, svensken og dansken..." Forord
Forord Framtiden i våre henders utredningsprogram har som formål å beskrive hindre for en bærekraftig utvikling - og å frambringe løsninger. Vi utgir årlig 12-15 rapporter av denne typen. Energibruk og
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerVi må bruke mindre energi og mer fornybar
Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerHvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken
Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken CenSES årskonferanse 9. 10. desember 2013 Eva Rosenberg, Arne Lind og Kari Espegren Institutt for energiteknikk Artikkelens innhold Metodikk Energiframskrivninger
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerKartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling
Foto: NVE Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med lengdeprofil, 1914. 8 Forskning og utvikling 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som
DetaljerVirkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.
Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, 21.11.2012 Trygve U. Riis Status programplan og utlysning Overgangsfase mellom
DetaljerOversikt over energibransjen
Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11
DetaljerENERGI, MILJØ OG SAMFUNN. Knut H. SørensenS
ENERGI, MILJØ OG SAMFUNN Knut H. SørensenS 2004-09 09-0101 1 Tema for forelesningen En liten energihistorie Hvordan kan vi forstå energi som samfunnsfenomen Energi i hverdagslivet Energi som politisk utfordring
DetaljerOppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning
Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av
DetaljerDen grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot 2050 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Seminar 4. mai 2009 18 16 14 Alle land
DetaljerKlima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
DetaljerFleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM
Fleksibelt samspill mellom el-kraft og termisk energi i framtidens smarte energisystem FLEXELTERM Monica Havskjold, Statkraft/NMBU Skog og Tre 2014 28. mai 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerFAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000
FAG 64167 TERMISKE KRAFTSTASJONER VÅREN 2000 Faglærer Olav Bolland tlf. 91604 Olav.Bolland@tev.ntnu.no Vit. ass. Elizabeth Vinje tlf. 50376 Elizabeth.Vinje@tev.ntnu.no Forelesning Tirsdag 08 15-10 00 2VKR
DetaljerKONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern
KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerDerfor er energibransjen en del av klimaløsningen!
Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september
DetaljerBioenergi mer enn fjernvarme
Bioenergi mer enn fjernvarme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Hvordan utnytte bioenergien? Som varme, kraft eller drivstoff? Ja takk, alle tre Hvilke markeder bioenergi vil bli benyttet
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerEnergi og miljø - masterstudium (5-årig) MTENERG - 2015. 1. år. HØST 1. år 1. år Master i energi og miljø - 5-årig
Energi og miljø - masterstudium (5-årig) MTENERG - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i energi og miljø - 5-årig HMS0002 O HMS-kurs for 1. årsstudenter (0) TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5)
DetaljerVerdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011
Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess
DetaljerFramtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS
Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett
Detaljer23.04.2013. Innhold. Gass i et globalt perspektiv kilde: IEA, 2012
assnettes rolle i fremtidige energiløsninger - Hvordan kan gass benyttes som brobygger og sikkerhet for alternative og klimanøytrale energikilder en orske asskonferansen 10-11.04.2013 v/udun spelund, yse
DetaljerEnergi- og vassdragsvirksomheten i Norge
Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002 Olje- og energidepartementet Besøksadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Postadresse: Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Telefon 22 24 90 90 Faks 22 24 95 65 http://www.oed.dep.no
DetaljerTEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS
TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt
DetaljerEnergiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020
Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020 14.01.2010 Erlend Randeberg, IRIS erlend.randeberg@iris.no Innhold Innspill til Regionalplan for energi og klima Statusbeskrivelse for energiproduksjon
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
DetaljerVelkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole!
Velkommen til Nasjonal Gründercamp for videregående skole! Trondheim 25. 27.januar 2012 Deltagere fra Nasjonal Gründercamp i Trondheim 2011 UEs hovedsamarbeidspartnere: PRAKTISK INFORMASJON Tid: onsdag
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerFAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS
FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet
DetaljerOm gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning
Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene
DetaljerEr kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009
Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerRENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012
RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerEnergidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?
Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus
DetaljerENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK
Saknr. 9833/08 Ark.nr. S01. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Informasjonsmodul for bioenergi
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerOljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening
Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap
DetaljerVannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde
Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging
DetaljerForurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?
Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi
Detaljer