Snøhetta villreinområde Bestandsplan

Transkript

1 Snøhetta villreinområde Bestandsplan Utarbeidet av Snøhetta villreinutvalg vinteren 2019

2 Forsidefoto: Villreinjakta 2012, Bukkeflokk på trekk mot fostringsflokkene(per Skotvedt) Innhold Forord... 3 Sammendrag Innledning Historikk Evaluering av forrige plan Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Beitegrunnlag Verneområder Dagens forvaltning Regional plan, nasjonale villreinområder og europeiske villlreinregioner Seterdrift og beitedyr Veier og motorferdsel Ferdsel til fot og på ski Hytter Kraftutbygging Andre aktiviteter Grenser og areal Biologisk leveområde og funksjonsområde Tellende areal Valdgrense, jaktfelt og jaktterreng Overvåking Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Bestandsutvikling Minimumstelling Naturlig dødelighet Villreinjakta Jakttid Kvoter og jaktuttak Oppsyn og oppsynstjenesten Jegerkontrakt Overgangsavtaler og fellesjakt Utfordringer, målsetninger og tiltak Hovedutfordringer... 14

3 7.2. Målsettinger og tiltak Avskytningsplan vedlegg Vedlegg 1: Villreinutvalgets vedtekter Vedlegg 2: Kart over jaktfeltene med tellende areal i Snøhetta villreinområde Vedlegg 3: Stammeregnskap Forord Dette er den sjette bestandsplanen som utarbeides for Snøhetta villreinområde. Styre i Snøhetta villreinutvalg har vært ansvarlig for utarbeidelsen av planen. Bjørn Sæther Sunndal fjellstyre som er sekretær for villreinutvalget har utarbeidet planen. Sammendrag I planen gjennomgås bestandsstatus og grunnlaget for målsettinger i en ny planperiode diskuteres. Utkast til planen har vært til gjennomgang hos styremedlemmene. Og til en faglig vurdering hos NINA for den nye planperioden, , er det definert følgende målsettinger Hovedmål: Vinterbestanden i Snøhetta villreinområde skal holdes på et nivå som ikke reduserer beitegrunnlaget og forvaltes på en måte som gir sunne livskraftige dyr. Delmål bestandsstørrelse Vinterbestanden i Snøhetta villreinområde skal i planperioden økes til 900 på vest mens den holdes på samme nivå på øst som i forrige planperiode: Snøhetta øst: 2200 vinterdyr % Snøhetta vest: 800 vinterdyr % Delmål Storbukkandel: Storbukkandelen i Snøhetta skal økes til minimum 17 %

4 1. Innledning Bestandsforvaltningens oppgave er å forvalte villreinstammene innenfor de rammer som settes av beitesituasjonen og øvrige samfunnsinteresser. I forrige planperiode ble det flere vellykkede kalvetellinger og minimumstellinger, samt noe varierende strukturtellinger. Ved starten på denne nye planperioden har vi derfor et bra beslutningsgrunnlag. De fleste er i dag enige om at hovedutfordringen ved villreinforvaltningen er knyttet til arealforvaltningen. Dette innebærer at villreinutvalget skal bidra til å hindre utbygging og andre aktiviteter som hindrer reinens bruk av trekkveier og tilgang til beiteressurser. For å finne flere historiske data i fra Snøhetta villreinområde vises det til tidligere driftsplaner/bestandsplaner, og hjorteviltregisteret. Bestandsplanen skal gjelde for perioden fra og med 2019 til og med Denne perioden blir heretter omtal som planperioden. Planen er godkjent på årsmøte i Snøhetta villreinområde Historikk For tidligere historikk se tidligere drifstplaner/bestandsplaner. Snøhetta villreinområde er med i overvåkingsprogrammet for hjortevilt som drives i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) Evaluering av forrige plan Den forrige bestandsplanen som var gjeldende for hadde en del konkrete målsettinger i seg. Noen av disse ble oppnådd, blant annet begge delbestandene er innenfor bestandsmålet. De målsettingen og tiltakene som dessverre ikke ble oppnådd er videreført i denne planen, i tillegg er det noen nye målsetninger. 3. Områdebeskrivelse og naturgrunnlag Snøhetta villreinområde omfatter høgfjellsområdene innenfor sivilisasjonslinje Sunndalsøra-Oppdal- Dombås-Åndalsnes. Villreinområdet er delt i et øst og et vestområde. Delingen er et resultat av Aura kraftanlegg med tilhørende damanlegg og veier. For å se den eksakte størrelsen se vedtektene til villreinutvalget. Store deler av Snøhettaområdet ligger i et felt som preges av kaledonsk påvirket grunnfjell. I øst, rundt aksen Åmotsdalen-Skamsdalen, er det en overgangssone mot rikere bergarter. Stor variasjon preger fjellandskapet i Snøhettaområdet, med slake flyer helt i øst og tiltagne kupert alpint i landskap mot vest. Store israndavsettinger fra siste istid preger deler av landskapet og forsterker variasjonen helt utover mot kystfjellene, blant annet med morenerike og frodige agnordaler. Klimaet helt i øst og sørøst har kontinentalt preg mens det i vest og nordvest er mer kystpåvirket. Årsnedbøren varierer fra 470 mm til over 1800 mm i Eikesdalsfjella Beitegrunnlag Store arealer med ur, rasmark og blokkhav preger området, og andelen av uproduktiv areal (inkludert breer og vatn er på i alt 44 %. Potensielt beiteareal utgjør altså bare vel halvparten av totalarealet. Det finnes imidlertid små lavdekte lommer inn imellom i høgereliggende, steinørkenpregede områder som brukes av reinen.

5 Vinterbeite finnes i de østlige og sørøstlige delene og utgjør samlet ca 17 % av total arealet % av disse ble vurdert som slitt/middels slitt i 1986(Gaare 1993), mens det i 2005 ble vurdert til god bedring (Gaare 2005) Sørdelen av vestområdet er langt mer nedbørsfattig enn hele østområdet sett under ett og har et betydelig lavbeitepotensiale. Snøhettaområdet har rike grøntbeiter som varer fra vår til høst, blant annet på grunn av gradvis fremsmeltende snøleievegetasjon i de midtre og vestlige delene. Vestområdet tåler et høyere antall dyr enn det som er der i dag Verneområder Innen Snøhetta villreinområde ligger hele eller deler av 11 verneområder. For nærmere beskrivelse av disse, se Dovrefjell nasjonalparkstyre eller miljødirektoratet sine nettsider Dagens forvaltning Villreinnemda for Snøhetta og Knutshø er en statlig oppnevnt nemd og er ansvarlig for forvaltningen av villrein i Snøhetta og Knutshø villreinområder. Villreinnemdas oppgaver består blant annet i godkjenning av bestandsplanen og fastsetting av årlig fellingskvote, samt å delta i arealforvaltningen med sikte på bevaring og børekraftig forvaltning av villreinens leveområder. Villreinnemda er høringsinstans i plansakene som berører villreinområdet. Fylkesmannen i Trøndelag er hovedansvarlig fylkesmann for villreinområdet, og har ansvaret for fordelingen av økonomiske midler til villreinnemda. Fylkesmennene som berøres av villreinområdet har ved arealplanleggingen ansvar for å ivareta villreinens leveområder og sørge for nasjonale interesser blir fulgt opp. Villreinutvalget er en sammenslutning av rettighetshavere. Villreinutvalget skal blant annet arbeide med forvaltning av reinstammen og villreinområdet på vegne av rettighetshaverne. Se også på utvalget vedtekter i vedlegg 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og øvrige verneområder på Dovrefjell. Dovrefjell nasjonalparkstyre er et statlig oppnevnt styre der de 9 kommunene og 4 fylkeskommunene rundt Dovrefjell nominerer sine medlemmer. Nasjonalparkstyre er også styringsgruppe for rullering av regional plan for Dovrefjellområdet. Nasjonalparkstyre har egen hjemmeside på: LINK 3.4. Regional plan, nasjonale villreinområder og europeiske villlreinregioner I 2007 ble det fra miljøverndepartementets side satt i gang et arbeid med utarbeidelse av regionale planer for en helhetlig forvalting av fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens fremtid i Norge. Planen skal avgrense de nasjonale villreinområdene og fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder. Snøhetta og Knutshø er 2 av de nasjonale villreinomådene og fylkeskommunene er ansvarlig for utarbeidelsen av regional plan/revisjon av gjeldende fylkesdelplan fr Snøhetta og Knutshø villreinområde. Dette arbeidet ble ferdigstilt i Planen har egen hjemmeside: For å lese mer om de regionale planen og europeisk villreinregion se på Seterdrift og beitedyr Bygdene i rundt Snøhetta villreinområde har brukt området i næringsøyemed gjennom mange generasjoner, og det er mange setre som fortsatt er i drift innen villreinområdet. I tillegg til de

6 setrene som er i drift blir mange brukt som til slipp- og sankeplass for sau. Området er hovedsakelig brukt som sauebeite, men både storfe og geit blir årlig sluppet på utmarksbeite i noen av seterdalene. Det finnes også mange saltsteinautomater for sau innenfor villreinområdet og disse utgjør områder med potensielt høyt smittepress. I noen av seterdalene kan det fra år til annet slippes et begrenset antall sau. Det kan forekomme at rein blir observert på setervoller om våren Veier og motorferdsel Det er flere veier som i varierende grad som brukes inn i terrenget og som er med på å skape forstyrrelser i villreinområdet. De mest omfattende er Snøheimeveien og Aursjøveien, så lenge de restriksjoner som er lagt på Snøheimveien i dag med bussregime blir fulgt i fremtiden. Legger ikke denne driftsplanen så mye vekt på den motoriserte ferdselen hverken sommer eller vinterstid. Villreinutvalget vil kontinuerlig jobbe for å holde motorferdselen i villreinområdet til et minimum Ferdsel til fot og på ski. Det går en rekke merkede turistforeningsstier, og umerkede stier i villreinområdet. Det er også flere turistforeningshytter, både betjente og ubetjente. Det forekommer også både organiserte og uorganisert ferdsel både i vintersesongen og barmarksesongen. Dette gjelder både moskusguideing og hundespann. For mer informasjon se Dovrefjell nasjonalparkstyre t sine sider Hytter I tilknytning til Aursjøveien og noen av de andre veiene inn i villreinområdet er det større eller mindre hyttekonsentrasjoner. Eller er det spredt en del enkelt hytter over hele fjellet, det er også enkelte naust som er innredet til fritidsbruk Kraftutbygging Det er flere kraftutbygginger i området men det som er mest omfattende er Aurareguleringer som deler området til et vestlig og et østlig villreinområde. NVE har på vinteren 2019 levert sin innstilling til revisjon av konsesjonsvilkårene til Olje og energidepartementet. Dette forventes ferdigbehandlet i løpet av Andre aktiviteter Det arrangeres fuglehundprøver i villreinområdet i løpet av høsten på Dovrefjell. Det er også hundekjøring både organisert for turister og enkeltpersoner. Snøheimbussen kan også her nevnes sammen med sine restriksjoner, samt en god del moskusguideing og noe elgguideing i randsonene. Forsvaret driver i tillegg og tilbakefører tidligere Hjerkinn skytefelt, dette arbeidet er veldig omfattende og vil ferdigstilles i Det blir da interessant og følge med på utviklingen i reinens bruk av området. 4. Grenser og areal 4.1. Biologisk leveområde og funksjonsområde Ved revisjon av fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet, ble i 2012 en ytre biologisk grense for leveområdet med tilhørende funksjonsområder i Snøhetta kartlagt ( figur 1) Dette omfatter det området reinen bruker i dag, og har brukt i tidligere tider.

7 Figur 1: Funksjonsområder i Snøhetta og Knutshø villreinområder basert på observert areal-bruk og annen erfaringskunnskap Tellende areal Tellende areal er det arealet som skal legges til grunn for beregning av fellingstillatelse. For villrein skal villreinnemda regne alt areal over skoggrensa som tellende areal. Villreinnemda kan også godkjenne skogsområder som brukes regelmessig av villrein som tellende areal. Vann og isbre over 500 dekar skal ikke regnes med. Områder som villreinen ikke lenger benytter fordi menneskelig påvirkning redusert områdenes verdi vesentlig for villrein. Kan trekkes ut av tellende areal. Grensen for det tellende arealet følger i hovedsak skoggrensa. Tellende areal er vist på kart i vedlegg 1 og fordelingen på rettighetshaveren ligger i vedtektene Valdgrense, jaktfelt og jaktterreng Valdet er det geografiske området som villreinnemda godkjenner for jakt på villrein. Et jaktfelt er et mindre geografisk område innenfor vald som rettighetshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelsen. Fellesjakt mellom jaktfelt trenger ikke villreinnemdas godkjenning. Et jaktterreng er et mindre geografisk område innenfor et jaktfelt som er avgrenset av hensyn til praktiske jaktutøvelsen. Snøhetta villreinområde er et vald med 32. jaktfelt, hvert jaktfelt organiserer jakten selv. Ytre valdgrense er vist på kart i vedlegg 2. 1 Jordhøy, P., Strand, O., Sørensen, R.,, Andersen, R. og Panzacchi, M Villreinen i Snøhetta- og Knutshøområdet. Status og leveområde. NINA -Rapport s. + ved-legg.

8 5. Overvåking 5.1. Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Snøhetta villreinområde har lenge vært med i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, utført av Norsk institutt for naturforskning. Overvåkingsprogrammet gjennomfører årlige kalvetellinger på sommeren og strukturtellinger om høsten. I overvåkingsprogrammet blir det også årlig samlet inn kjever og opplysninger om slaktevekter for undersøkelser av kondisjon. Dette gir uvurderlig informasjon til villreinutvalget i forvaltningen av bestanden. NINA ga i 2017 ut en oppsummeringsrapport fra overvåkingsprogrammet for perioden , hvor bestandsutviklingen, kalvetellinger, kjønns- og aldersstruktur og kjeve- og vektinnsamling i Snøhetta er gjennomgått. Vi viser til rapporten for mer utfyllende opplysninger: Deler av denne rapporten er gjengitt her (i kursiv) Bestandsutvikling Snøhettaområdet representerer i likhet med Setesdal-Ryfylke og Hardangervidda, et område med tidligere sterk bestandsvekst og påfølgende overbeiting. For Snøhettas vedkommende var bestandsveksten og beiteeffekten særlig stor på 1950-tallet, men også på slutten av 1980-tallet var bestanden stor. I ettertid har forvaltningen i Snøhetta stort sett lyktes med å holde bestanden ved bestandsmålet. Dette til forskjell fra Hardangervidda og Setesdal Ryfylke hvor bestandstett-heten trolig har overskredet beitekapasiteten også i nyere tid. Snøhettaområdet har også betydelige utfordringer med hensyn til fragmentering og oppdeling av leveområdene. Utbyggingen av Auravassdraget og etableringen av magasinet ved Aursjøen bidro i sin tid til en effektiv deling av Snøhetta i et vestlig og et østlig leveområde (Jordhøy mfl. 2012). Merking av dyr med GPS-sendere har siden bekreftet at det er lite utveksling mellom de to delområdene (Jordhøy mfl. 2012). Bestandsutvikling i Snøhetta Minimumstellinger som er gjennomført om vinteren viser at totalbestanden i Snøhetta har vært relativt stabil etter en periode med bestandsvekst på slutten av 1970-tallet. Bestanden i østområdet har vært i vekst i den siste 5-årsperioden og er i dag noe større enn målsetningen i vedtatte driftsplan (Figur A, B og C). I vestområdet ble bestanden rammet av en større ulykke i 2006 da minst 241 dyr omkom i et snøras i Svarthøa. Jaktkvotene ble følgelig redusert, noe som medførte at bestanden vokste. I siste overvåkingsperiode har det vært en økning i både jaktkvoter og jaktuttak i begge delområder. Antall dyr observert under kalvetellinger om sommeren har variert mye men har stort sett vært over 2000 dyr.

9

10 Figur Bestandsutvikling i Snøhetta; A: samlet (både øst og vestområdet) i perioden , B: Snøhetta vest i perioden og C: Snøhetta øst i perioden , vist som antall rein funnet under vintertellinger (blå linje), jaktkvote (grønn linje) og jaktuttak (gul linje) Kalvetellinger i Snøhetta. Kalvetellinger har vært gjennomført årlig i Snøhetta siden I den første delen av dataserien varierte antallet kalv pr. 100 SU mye mellom år, men raten har vært høyere og mer stabil i siste delen av perioden. I løpet av siste overvåkingsperiode har vi årlig registrert mellom 43 og 47 kalver pr. 100 SU med en svak tendens til nedgang (Figur ). Figur Resultater fra kalve-tellingene i Snøhetta i perioden Kjønns- og alderssammensetning i Snøhetta Snøhettaområdet hadde i liket med de øvrige villreinområdene lite voksen bukk på slutten av 1970-tallet. Siden har målretta avskytning ført til at andelen bukk har økt. I siste overvåkingsperioden var andelen voksen bukk mellom 15 % og drøyt 20 %, men med en markert nedgang de to siste åra. Snøhetta er nå det overvåkingsområdet som har lavest bukkeandel (Figur ).

11 Figur Resultater fra strukturtelling i Snøhetta i perioden Andel bukk 3 år og eldre Kjeve- og vektinnsamling i Snøhetta Oppslutningen om kjeveinnsamlingene er god i Snøhettaområdet og jegerne har levert inn kjever fra 74 % av dyrene som er felt siden programmet startet i Også her har det vært en økende oppslutning om programmet den siste 5-års perioden da jegerne leverte kjever fra 82 % av de felte dyra. I gjennomsnitt rapporteres det slaktevekter på kjevelappen fra 69 % av bukkene og 65 % av simlene. Kjeveinnsamlingene i Snøhettaområdet viser at slaktevektene har variert betydelig siden oppstarten i Se Solberg, E. J. m. fl. (2017) for figurer Minimumstelling I Tillegg til overvåkingsprogrammet gjennomfører villreinutvalget selv minimumstellinger om vinteren. Minimumstellingene skal gi et minimumstall på hvor mange dyr det er i bestanden den bestemte vinteren. Tellingene foregår som regel i februar/mars og gjennomføres på Snøhetta med helikopter. Dyrene blir lokalisert og fotografert. Antall dyr blir talt opp ut i fra fotografier. Figur XX viser utvikling i form av minimumstellinger fa 2010 til 2018.

12 Minimustelling Snøhetta Vest Øst Samlet 5.3. Naturlig dødelighet Prosentsatsen for beregning av naturlig dødelighet har variert fra 3 til 4 % de senere årene. Denne avgangen er i bestandsregnskapet for Snøhetta regnet av sommerbestand. Frem til nå har det blitt regnet med 3 %, men på grunn av funn av flere døde dyr tidlig om våren pga overgang til ferskt vårbeite, og antatt predasjon av rovdyr og rovfugl på kalv. Prosentsatsen mener villreinutvalget er dekkende for årsaker som ikke skyldes jakt. Herunder kommer rasulykker, beiteproblematikk, og predasjon, samt drukning. Rovdyr og rovfugl finnes i området og det er vesentlig jerv og kongeørn som har tilhold her. Jerven har til tider gjort betydelig skade på bufe, men det er ikke vist at den har negativ påvirkning på utviklingen av villreinstammen i Snøhetta. Kongeørn kan også være en årsak til dødelighet på villrein, spesielt i kalvingstiden da de nyføde kalvene er lette bytter. I 2017 og 2018 ble det for første årene tatt hjerneprøver av rein eldre enn kalv skutt under jakta i Snøhetta for CWD testing. Alle analyserte prøver viste da et negativt svar og det er ingenting som tyder på at CWD er kommet inn i vårt villreinområde. Videre overvåking vil foregå i regi av overordnet myndighet.

13 6. Villreinjakta 6.1. Jakttid Jakttidsrammen er fastsatt av miljødirektoratet og gjelder hele landet Jakttiden i Snøhetta har vært noe varierende fra år til år. I 2018 skulle jakta avslutte 16.9 men ble utvidet en uke til 23. pga. lav fellingsprosent. Jakttiden skal i planperioden tilpasses innen jakttidsrammen. Dersom det oppstår uforutsette forandringer i stammeutviklingen som krever tiltak eller at jakttidsrammene forandres, kan årsmøte innenfor jakttidsrammen, vedta andre jakttider for Snøhetta villreinutvalg. Villreinutvalget kan i særlige tilfeller endre jakttiden. Det legges opp til en glidende sluttdato for reinsjakta i Snøhetta slik at jakten slutter på en søndag som regel i uke 37. for september. 2020: 6.2. Kvoter og jaktuttak Utregning av kvotene baseres på forventet produksjon ut fra beregnet stammestørrelse og forventet tilvekst ut fra gjennomsnittlig tilvekst de foregående år. Fellingsprosenten har variert mellom jaktfeltene i Snøhetta i gjennomsnitt har den for perioden vært 49,4 % for området sett under ett. Stammeregnskapet viser de variasjonene som har vært fra (45,53 %-54,57%), se vedlegg Oppsyn og oppsynstjenesten Villreinutvalget skal arbeide for et samla og rasjonelt oppsyn i området. Oppsynstjenesten har begrenset politimyndighet fra Trøndelag, Innlandet og Møre og Romsdal politidistrikt. Oppsynsbevisene gjelder for naturoppsynslovverket. Formål med oppsynstjenesten er: Drive opplysende og veiledende virksomhet Forebygge straffbare handlinger skjer ved tilstedeværelse Reagere ved lovovertredelser Bidra til redusert skadeskyting Utføre helhetlig oppsynsarbeid På store deler av området foregår oppsynsvirksomheten hele året, men med særlig vekt på perioder som presser villrein mer; kalving, jakt og utfartshøytider. Oppsynstjenesten har begrenset politimyndighet for hele villreinområdet, og kan dermed krysse fylkes- og kommunegrenser dersom det synes formålstjenlig. Det er i fra 2019 tenkt og forsøke en ny oppsynsordning om det blir dager med fellesjakt, som gjør at oppsynene er der reinen befinner seg. Og hvor det blir å være ut i felten sammen, dette er på planleggingsstadiet og noe der blir kontinuerlig jobbet med Jegerkontrakt Jegerne skal utstyres med jegerkontrakt som skal undertegnes av jeger og rettighetshaver i to eksemplarer. Jegerkontrakten skal inneholde alle nødvendige bestemmelser om jakta. Villreinutvalget i Snøhetta skal årlig sende ut til oppsynsområdene et eksempel på hva som minimum skal være med i jegerkontrakten Overgangsavtaler og fellesjakt. Det har i flere år eksistert avtaler om overganger og fellesjakt mellom rettighetshavere i villreinområdet. Villreinområdet:

14 Brøkdyrene som er solgt på øst og vest, har ingen grenser og forholde seg til. Det er forslått for årsmøte 2019 og åpne grensene for mandag onsdag de 3 siste ukene av jakta 7. Utfordringer, målsetninger og tiltak 7.1. Hovedutfordringer Noen av utfordringene for kommende periode er de samme som i forrige bestandsplanperiode. I tillegg har vi fortsatt de utfordringer som går på å få reinen på Snøhetta til å bruke både øst og vestområdet. Nedgang/stabilisering av kalverekruteringen Snøhetta øst; kalverekruteringen på øst er dårligere enn på vest. Om dette skyldes kondisjonsforhold eller andre forhold er ikke så enkelt og sette fingeren på, men kjevelengdene på simlene er også dårligere på øst enn på vest. (det har derfor kanskje vært for det beste for reinen og redusere bestanden til 2000 på øst men man øker til 900 på vest) Slaktevekter Snøhetta villreinutvalg bør ordne en ordning som belønner de som leverer nøyaktige vekter. Villreinutvalget bør kanskje også ordne flere vektstasjoner som jegerne kan veie dyrene sine. Og dette gjelder spesielt kalvevektene. Ferdsel og infrastruktur Snøhetta villreinuvalg vil fortsatt følge utviklingen på ferdselen på Snøheimveien, og ser fra til at forsvaret blir ferdig med ryddingen i skytefeltet. Dette er noe som vil gi reinen mere ro i disse områdene Målsettinger og tiltak Bestandsplanens målsettinger skal være konkrete og tidfestende og være knyttet til konkrete tiltak. Det er vikta at de er evaluerbare i forbindelse med rullering av planen. Tabell 1 viser villreinutvalgets målsetninger og konkrete tiltak for planperioden Målsetning Øke vinterstammen til % dyr på vest. Beholde binterstammen på % dyr på øst. Snøhetta øst: 2200 Snøhetta vest: 800 Holde en bestand med optimal produksjon og avkastning, sunne og friske dyr, god kjønns- og aldersfordeling. Synliggjøre problemene med nedgang i kalverekruttering og slaktevekter og skaffe best mulig data for å nærme seg et svar på hvorfor denne trenden fortsetter Følge med på utviklingen av helsetilstanden i bestanden og følge opp mulige sykdomsutbrudd. Tiltak Fortsatt bestandsregistrering gjennom årlig minimumstelling. Årlig antall fellingstillatelser tildeles ut i fra bestandsstørrelse og forventet tilvekst slik at målet om vinterbestanden holdes. Samarbeide med NINA om årlige kalvetellinger, strukturtellinger og kondisjonsundersøkelse. Informere jegere om at det er ønskelig med informasjon om dyr som ser åpenbart syke ut for eventuell prøvetaking. Samarbeide med Veterinærinstituttet og andre aktuelle aktører Villreinutvalget innretter seg etter de til enhver tid gjeldende pålegg fra øvrige myndigheter

15 Oppfordre jegere til å ta ut små kalver Holde andelen innleverte kjever på minst 80 % antall skutte dyr Forsøke å øke antall veide dyr og korrekt og fullstendig utfylte jaktkort. Påvirke jegerne til å utøve en human jakt Gjøre jaktutøvelsen bedre tilrettelagt for jegerne Unngå at andre bruksinteresser i fjellet, for eksempel turistutbygginger, ferdsel og andre utbyggingstiltak, virker til skade for villreinstammen. Styrke samarbeidet mellom alle ledd i forvaltningen: Rettighetshavere, ansatte fjelloppsyn, berørte kommuner og fylkesmennene. Fordelingen av jaktkort bør være (i prosent) Kalv Simle/ungdyr Kluftbukk Fritt dyr Sammensetningen i vinterstammen bør være (etter jakt, i prosent) Kalv Simle Bukk 1 Bukk 2 Bukk 3+ angående CWD og vil gjøre sitt beste for å bistå i overvåkings- og oppsynsarbeidet. Det henvises for øvrig til direktoratet og mattilsynets enge nettsider for mer informasjon om CWD Starte en premiering for innleverte, renskrapte kjever med utfylt kjevelapp med nøyaktig slaktevekt på kalv. Opprettholde en tjeneste hvor jegerne kan få opplysninger om villreinens bevegelser. Løpende vurdering av overgangsavtaler og jakttider. Samarbeide med villreinnemda, kommunene og fylkesmennene i konkrete plansaker som berører Snøhetta villreinområde Årlig kvote og kvotesammensetning settes slik at man i løpet av planperioden oppnår målene med hensyn til bestandens størrelse og sammensetning etter jakt. Data som må ligge til grunn for dette er tall fra minimumstelling, tilvekst ut fra kalvetelling, strukturtellingsdata, fellingstatistikk, forventet fellingsprosent ut fra senere års data samt gjennomsnittlig fellingsprosent for ulike korttyper. Fellingskvote fastsettes hver år av årsmøtet. Bruke de ulike bestandsregistreringene man har tilgjengelig aktivt ved beregning av årlige kvoter Til enhver tid informere utad aktuelle saker i Snøhetta Forankre bestandsplanen best mulig hos de ulike rettighetshaverne Opprettholde og oppdatere Snøhettasiden under Norsk villreinsenter og villreinråde i Norges nettsider Sende ut årlig fellingsrapport med oversikt over kvoter, fellinger, og tellinger til rettighetshaverne og andre aktuelle. Sende ut årsmelding til rettighetshavere og andre aktuelle. Sende forslag til revidert bestandsplan på høring blant rettighetshaverne før årsmøte når den er oppe til revisjon

16 Ta i bruk mest mulig oppdatert kunnskap i den daglig forvaltningen av området. Evaluere bestandsplanen på slutten av planperioden 2023 Bruke data fra overvåking, registrering og forskning aktivt for slik å kunne drive en adaptiv forvaltning. Evaluere og gjennomføre revisjon av bestandsplanen i Avskytningsplan En avskytningsplan skal i henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) vise antall dyr i kvote, samt fordelingen på alder og kjønn. Målsettingen for vinterstammen på Snøhetta øst er 2200, og 800 på Snøhetta vest. I de siste årene har vi kommet opp i bestandsmålet på vest(mens det har vært noen mislykkede tellinger på øst. Siden kalvetellingen på øst var så godt i 2018, kan vi anta at stammen er ca. der den skal være. Dersom vintertellingene i kommende bestandsplanperiode skulle vise at vi har mer eller færre dyr enn hva tellingene de senere år har vist, må imidlertid avskytingsplanen og kvoter justeres og tilpasses ut fra et mål på 2200 og 800 vinterdyr. Ut fra dagens situasjon er en teoretisk avskytingsplan beskrevet i tabell 2 og 3 Grunnlaget for kalvetilveksten på 48,2 og 39,5 kalv pr 100/simle/ungdyr (snitt siste 5 år) fellingsprosenten på 47,77 (Snitt siste 5 år. Og naturlig avgang på 4 %. Disse parameterne samt tall fra minimumstelling vil påvirke kvotesettingen i de enkelte år.

17 Tabell 1 Teoretisk avskytingsplan for Snøhetta vest i perioden K/100SU (Snitt Nettotilvekst Kvote Uttak ved 47,77 % felling (snitt ) Naturlig avgang 4% Rest År Vinterstamme , , , , , , Tabell 2 Teoretisk avskytingsplan for Snøhetta øst i perioden K/100SU (Snitt Nettotilvekst Kvote Uttak ved 47,77 % felling (snitt ) Naturlig avgang 4% Rest År Vinterstamme , , , , , , , Tabell 3: plan for fordeling av kvoten på alder og kjønn(i prosent). Kalv Simle/ungdyr Kluftbukk Fritt dyr

18 8. vedlegg 8.1. Vedlegg 1: Villreinutvalgets vedtekter Vedtekter for Snøhetta Villreinområde 1. Snøhetta Villreinområde er en sammenslutning av rettighetshavere som disponerer villreinarealer innen kommunene Sunndal, Nesset, Rauma, Oppdal, Dovre og Lesja. 2. Formålet med sammenslutningen er å bevare villreinens leveområder og å skape grunnlag for enhetlig forvaltning av en sunn og levedyktig villreinbestand. 3. Villreinutvalg. Blant og av rettighetshaverne velges et villreinutvalg på 6 personer; 1 representant fra hver av kommunene. Der to eller flere rettighetshavere velger medlem sammen, bør det foreligge en avtale om rullering av medlemsfunksjonen. Funksjonstida for medlemmene er tre år, men det er anledning til gjenvalg. Leder, nestleder og revisor velges av årsmøtet for et år av gangen. Valgkomite velges. Valgkomiteen skal foreslå leder, nestleder, revisor og godtgjørelse til tillitsvalgte. Forslagene innstilles for årsmøtet. Det velges 3 medlemmer med rullering innad. Det skiftes ut et medlem av valgkomiteen hvert år. Første valg gjøres i Villreinutvalget ansetter sekretær/kasserer med 3 måneders gjensidig oppsigelsestid. 4. Villreinutvalgets oppgaver. A. Arbeide med skjøtsel av villreinstammen i Snøhetta Villreinområde, herunder også arbeide for at reinens leveområder blir minst mulig påvirket av menneskelig aktivitet og tekniske inngrep. B. Ta seg av oppgaver som tar sikte på å fremme en målrettet drift av villreinstammen innen området. Utarbeiding av driftsplaner og gjennomføring av bestandsregistreringer, beitegranskinger og kondisjonsundersøkelser. C. Fungere som kontaktorgan mellom rettighetshavere, myndigheter og jegere. D. Legge fram årsmelding, revidert regnskap og forslag til budsjett for årsmøtet. E. Utarbeide forslag til avskytningsavtale for årsmøtet. F. Utarbeide forslag til jakttider, samt medvirke aktivt til opprettelse av

19 jaktavtaler mellom rettighetshavere. G. Fastsette regler for jaktutøvelsen. H. Organisere felles jaktoppsyn. I. Representere villreinområdet eksternt og internt. J. Fatte vedtak om og fordele antall fellingsløyver til de enkelte jaktfeltene, fordelt på kjønns- og aldersgrupper, jfr avskytingsavtalen, punkt 4 e. K. Foreslå utnytting av brøkdyr, og bruk av inntektene fra disse. 5. Årsmøtet holdes innen 10. april. Innkalling vedlagt sakliste, årsmelding, regnskap, budsjett og sakspapirer sendes rettighetshavere, utvalgsmedlemmer og Villreinnemnda seinest 3 uker før årsmøtet. Årsmøte kunngjøres senest 1. februar. Årsmøtet ledes av leder Villreinutvalget. Sekretæren i utvalget fører protokoll som underskrives av 2 valgte årsmøteutsendinger. 6. Årsmøtets oppgaver. a. Behandle årsmelding og revidert regnskap. b. Foreta valg av leder, nestleder og revisor. c. Vedta budsjett, herunder fastsette kontingent til finansiering av Villreinutvalgets virksomhet. d. Vedta avskytningsavtale på grunnlag av Villreinutvalgets innstilling, jfr. 4 e. Forslaget sendes Villreinnemnda innen 1. april. e. Fastsette jakttid, jfr. 4 f. g. Behandle innkomne årsmøtesaker. Kun saker som er oppført på saklista kan realitetsbehandles på årsmøte. Det kan imidlertid gjøres unntak for hastesaker når samtlige årsmøteutsendinger er enige om det. f. Fatte vedtak om utnytting av brøkdyr, og bruk av inntektene fra disse på bakgrunn av Villreinutvalgets innstilling, jfr. 4 k. 7. Avstemming i årsmøtesaker. Stemmetallet regnes ut på grunnlag av tellende areal slik at 1000 da gir en stemme. Behandling av alle saker som nevnt i punkt 6. a. b. c. f. og g. gjøres av et samlet årsmøte. (snøhetta total). Behandling av alle saker i punkt 6. d. e. gjøres av et delt årsmøte fordelt på de rettighetshavere som har arealer i nevnte områder. (Snøhetta øst, og Snøhetta vest) Dette gjelder da for punktene. 4. E. og F. (avskytingsavtale (kvoter) jakttid og jaktavtaler.)

20 Hvor da vektingen av stemmer blir som foreslått under. Alle saker som er nevnt under punkt 5 og 6, og som ikke gjelder vedtektsendring eller forslag om oppløsning, avgjøres ved simpelt flertall. Det er anledning til å stemme ved fullmakt. Fullmakt leveres skriftlig. Stemmer fra rettighetshavere som ikke møter og ikke har levert fullmakt teller ikke. Lovlig fattet årsmøtevedtak er bindende for alle rettighetshavere. Snøhetta øst Snøhetta vest Snøhetta totalt Felt nr Felt navn Areal Øst vest Sum Stemmebrøk Stemmer 1 Statskog Drivstua , Statskog Kongsvoll , Oppdal b.a , Sætern , Dindal sameie , Olav Bjørndal , Soløyfjellet sameie , Sunndal statsallmenning , Sunndal private , Eresfjord og Vistdal s.a , Dalsida statsallmenning , Tunga , Dovrefjell statsallmenning ,

21 14 Joramo b.a , Statskog Hjerkinn , Dalen gård , Jønnstad , Gaudalen , Vike og Hoem , Eikesdal sameie , Øverås og Nerås , Lesjaskog viltlag , Lesja Heimrast , Grytten statsallmenning , Gøvdal sameige , Hen statsallmenning , Øverdalen grunneierlag , Medalen grunneierlag , Melbø og Unhjem , , For saker som gjelder punkt 6. d og e. på Snøhetta øst er det denne stemmegivingen (avskytingsavtale (kvoter) jakttid og jaktavtaler.) Felt nr Felt navn Areal Snøhetta øst Stemmebrøk Stemmer 1 Statskog Drivstua , Statskog Kongsvoll , Oppdal b.a , Sætern , Dindal sameie , Olav Bjørndal , Soløyfjellet sameie ,949 11

22 8 Sunndal statsallmenning , Sunndal private , Eresfjord og Vistdal s.a , Dalsida statsallmenning , Tunga , Dovrefjell statsallmenning , Joramo b.a , Statskog Hjerkinn , SUM , For saker som gjelder punkt 6. d og e. på Snøhetta vest er det denne stemmegivingen (avskytingsavtale (kvoter) jakttid og jaktavtaler.) Felt nr. Felt navn Areal Snøhetta vest Stemmebrøk Stemmer 16 Sunndal Statsallmening , Eresfjord og Vistdal s.a , Dalsida statsallmenning , Dalen gård , Jønnstad , Gaudalen , Vike og Hoem , Eikesdal sameie , Øverås og Nerås , Lesjaskog viltlag , Lesja Heimrast , Grytten statsallmenning , Gøvdal sameige ,639 31

23 29 Hen statsallmenning , Øverdalen grunneierlag , Medalen grunneierlag , Melbø og Unhjem ,255 5 Sum , Vedtektsendring og oppløsning. Ved vedtektsendring kreves 2/3 flertall av de tilstedeværende stemmeandelene på årsmøtet. Ved oppløsning kreves 3/4 flertall av de totale stemmeandelene innen området. En oppløsning er avhengig av at den vedtas på årsmøte det ene året, og at den stadfestes med simpelt flertall av årsmøtet det påfølgende år. 9. Ekstraordinært årsmøte kan berammes når rettighetshavere som representerer minst 1/3 av områdets stemmetall forlanger det. 10. Utmeldelse, som må skje med minst 3 måneders skriftlig varsel, kan først gjøres gjeldende fra påfølgende 1. januar. Vedtatt på årsmøte på Bjorli Endelig vedtatt på årsmøte på Sunndalsøra Vedtektsendring på årsmøte på Dombås Vedtektsendringer vedr. godkjenning av Snøhetta Villreinområde som ett vald oppdelt i jaktfelt 11. juli Vedtektsendringer vedr.valgkomite Valgkomiteen skal foreslå leder, nestleder, revisor og godtgjørelse til tillitsvalgte. Forslagene innstilles for årsmøtet. Det velges 3 medlemmer hvert tredje år med rullering innad. Første valg gjøres i 2012, 11. april Vedtekter vedr. valgkomite Det skiftes ut et medlem av valgkomiteen hvert år. Første valg Vedtekter vedrørende avstemming i årsmøtesaker Vedtatt på årsmøtet Første avstemming etter nye regler i Vedtekter vedrørende avstemming nytt pnkt. 7 i vedtektene Kavli Moen gård

24

25 8.2. Vedlegg 2: Kart over jaktfeltene med tellende areal i Snøhetta villreinområde 8.3. Vedlegg 3: Stammeregnskap