NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 992 REISELIVSSTATISTIKK STATISTICS ON TRAVEL 1990 ISBN ISSN X

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 992 REISELIVSSTATISTIKK 1990 STATISTICS ON TRAVEL 1990 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN ISSN X

3 EMNEGRUPPE 46 Samferdsel og reiseliv ANDRE EMNEORD Hotell/restaurant Leirplasser Passasjertrafikk Reisebyråer Selskapsreiser OMSLAG Design: Strand og Lund a.s Foto: Mittet Foto

4 3 Forord Denne publikasjonen gir en oversikt over reiselivsstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og andre institusjoner. Den inneholder i hovedsak overnattingsstatistikk for hoteller og campingplasser. Publikasjonen inneholder også omsetnings- og sysselsettingstall samt regnskapsstatistikk for næringsområdet "Hotell- og restaurantdrift". Noen hovedresultater er tidligere gitt i Statistisk ukehefte. Førstekonsulent Tom Granseth og konsulent Kjell Age Torp har stått for arbeidet med redigering av publikasjonen. Preface This publication gives a survey of available statistics on travel activities prepared by Central Bureau of Statistics and by other institutions. It contains statistics on guest-nights spent in hotels and camping sites. Statistics on sales and employment based on information from the Central Register of Establishments and Enterprises in the CBS and statistics of accounts are also given. Some results have previously been published in the Weekly Bulletin of Statistics (in Norwegian only). The publication has been prepared under supervision of Mr. Tom Granseth and Mr. Kjell Age Torp. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, Central Bureau of Statistics, Oslo/Kongsvinger, 15. august August 1991 Svein Longva Jan-Erik Lystad

5

6 5 Innhold Side Figurregister 7 Tabellregister 8 Tekstdel 1. Innledning Definisjoner Omfanget av reiselivet Reiselivsnæringen Publikasjonens innhold Henvisning til andre publikasjoner Lovgrunnlag Økonomi og sysselsetting Nasjonalregnskap Reisevaluta Hotell- og restaurantdrift Registerstatistikk Regnskapsstatistikk Arbeidskraftundersøkelser Resultater Hotell- og restaurantdrift - Fra registerstatistikken Hotell- og restaurantdrift - Fra regnskapsundersøkelsen Overnattingsvirksomhet Generelt Hoteller og andre overnattingsbedrifter Statistikkens omfang Statistikkens innhold Beregning av månedlige totaltall Noen definisjoner Campingplasser Statistikkens omfang Statistikkens innhold Beregning av totaltall Noen definisjoner Annen overnattingsvirksomhet Resultater Kapasitet Overnattinger Kapasitetsutnytting Annen virksomhet Passasjertrafikk med båtruter Passasjertrafikk med charterfly 28 Sammendrag på engelsk 29 Tabelldel 32 Vedlegg 1. Hotellstatistikk. Spørreskjema Campingstatistikk. Spørreskjema Hotell- og restaurantdrift Spørreskjema Hotell- og restaurantdrift Rettledning for utfylling av skjema Definisjoner av nøkkeltall Definisjoner av nøkkeltall. Engelsk 111 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet 112 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. juli Emneinndelt oversikt 113 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 119 Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten r Rettet siden forrige utgave * Foreløpig tall

7 6 Contents Page Index of figures 10 Index of tables 11 Text 1. Introduction Definition of travel activities Contents of the publication Reference to other publications Legal basis Economy and employment National account data for operation of hotels and restaurants Travel currency Operation of hotels and restaurants Results Operation of accommodation establishments General remarks Hotels and similar establishments Camping sites Other Results Other travel operation Passengers carried by ships on regular service Passengers carried by air 28 Summary in English 29 Tables 32 Annexes 1. Hotel statistics. Questionnaire Camping statistics. Questionnaire Statistics of accounts. Operation of hotels and restaurants Questionnaire Statistics of accounts. Operation of hotels and restaurants The instruction for the questionnaire Definition of ratios Definition of ratios in English 111 Publications Previously issued on the subject 112 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Survey arranged by subject matter 113 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 119 Explanation of Symbols in Tables Category not applicable Data not available. Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed r Revised since the previous issue * Provisional of preliminary figure

8 7 Figurregister 1. Drift av restauranter og kafeer. Bedrifter, omsetning og sysselsetting Indeks 1985 = Hotellvirksomhet. Bedrifter, omsetning og sysselsetting Indeks 1985 = Drift av restauranter og kafeer. Nøkkeltall. Prosent Hotellvirksomhet. Nøkkeltall. Prosent Alle typer overnattingsbedrifter. Overnattinger etter type bedrift Hoteller. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet (nordmenn og utlendinger) Campingplasser. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet (nordmenn og utlendinger) Hoteller. Kapasitetsutnytting for rom etter hotellgruppe. Prosent Hoteller. Kapasitetsutnytting for senger etter hotellgruppe. Prosent Selskapsreiser med charterfly. Personer reist fra Norge, etter bestemmelsesland Side

9 8 Tabellregister TEKSTDEL Side 1. Hotell- og restaurantdrift. Bedrifter, omsetning og sysselsetting, etter næringsgruppe Drift av restauranter og kafeer. Nøkkeltall. Prosent Hotellvirksomhet. Nøkkeltall. Prosent Drift av restauranter og kafeer. Nøkkeltall for eieform og sysselsettingsgruppe. Prosent Hotellvirksomhet. Nøkkeltall for eieform og sysselsettingsgruppe. Prosent Hoteller. Kapasitet Alle typer bedrifter. Overnattinger etter type bedrift og etter gjestenes nasjonalitet (nordmenn og utlendinger) Alle typer bedrifter. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet (nordmenn og utlendinger) , Hoteller. Overnattinger etter formålet med hotelloppholdet Hoteller. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet Campingplasser. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet Hoteller. Kapasitetsutnytting for senger etter sesong og hotellgruppe. Prosent Hoteller. Kapasitetsutnytting for rom etter sesong og hotellgruppe. Prosent Campingplasser. Kapasitetsutnytting etter maned. Prosent TABELLDEL ØKONOMI OG SYSSELSETTING 15. Nasjonalregnskap. Hovedtall for hotell- og restaurantnæringen Mill. kr Reisevalutainntekter og -utgifter Mill. kr Hotell- og restaurantdrift. Bedrifter, omsetning og sysselsetting, etter eierform og næringsgruppe Hotell- og restaurantdrik Bedrifter, omsetning og sysselsetting, etter omsetningsgruppe og næringsgruppe. Fylke Hotell- og restaurantdrift. Bedrifter, omsetning og sysselsetting, etter sysselsettingsgruppe og næringsgruppe. Fylke Hotell- og restaurantdrift. Bedrifter, omsetning og sysselsetting, etter næringsgruppe. Fylke og utvalgte kommuner Drift av restauranter og kafeer. Årsregnskap og nøkkeltall, etter sysselsettingsgruppe Mill. kr Hotellvirksomhet. Årsregnskap og nøkkeltall, etter sysselsettingsgruppe Mill. kr Drift av restauranter og kafeer. Årsregnskap og nøkkeltall. Fylke Mill. kr Hotellvirksomhet. Årsregnskap og nøkkeltall. Fylke Mill. kr Hotell- og restaurantdrift. Sysselsatte og utførte timeverk. Årsgjennomsnitt og kvartalstall OVERNATTINGSVIRKSOMHET Hoteller Kapasitet 26. Hoteller og senger. Fylke Hoteller og senger, etter hotellstørrelse og hotellgruppe Hoteller etter hotellstørrelse. Fylke Hoteller. Senger etter hotellstørrelse. Fylke Hoteller og senger, etter hotellgruppe. Fylke Hoteller og senger, etter sesong og hotellgruppe

10 9 Ankomne gjester, gjestedøgn Side 32. Alle hoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong Turist- og høyfjellshoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong Byhoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong Landhoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong Alle hotelier. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong. Fylke Turist- og høyfjellshoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong. Fylke Byhoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong. Fylke Landhoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter sesong. Fylke Hoteller. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting, etter hotellgruppe, sesong og måned Alle hotelier. Kapasitet, ankomne gjester, gjestedøgn og kapasitetsutnytting. Fylke og handelsdistrikt Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet 42. Hoteller. Gjestedøgn etter hotellgruppe og gjestenes nasjonalitet Hoteller. Gjestedøgn etter gjestenes nasjonalitet, hotellgruppe, sesong og måned Kapasitetsutnytting 44. Alle hoteller. Kapasitetsutnytting for senger, etter måned. Prosent. Fylke Alle hoteller. Kapasitetsutnytting for rom, etter måned. Prosent. Fylke Formål med hotelloppholdet 46. Alle hoteller. Gjestedøgn etter formålet med hotelloppholdet. Prosent. Fylke Hoteller. Gjestedøgn etter formålet med hotelloppholdet, hotellgruppe og måned. Prosent Campingplasser og vandrerhjem etc. 48. Campingplasser. Antall campingplasser og kapasitet, etter måned. Fylke Campingplasser. Ovemattinger etter gjestenes nasjonalitet. Fylke Campingplasser. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet og måned Campingplasser. Overnattinger etter overnattingsmåte og kapasitetsutnytting. Fylke Campingplasser. Antall overnattinger etter overnattingsmåte og kapasitetsutnytting, etter måned Vandrerhjem, turisthytter o.l Annen virksomhet 54. Båtruter mellom Norge og utlandet passasjerer Selskapsreiser med charterfly. Passasjerer reist fra Norge, etter bestemmelsesland

11 10 Index of figures 1. Operation of restaurants and cafes. Establishments, sales and employment Index 1985 = Operation of hotels. Establishments, sales and employment Index 1985 = Operation of restaurants and cafés. Ratios. Per cent Operation of hotels. Ratios. Per cent All types of establishments. Guest-nights by type of establishment Hotels. Guest-nights by nationality of the guests (Norwegians and foreigners) Camping sites. Guest-nights by nationality of the guests (Norwegians and foreigners) Hotels. Utilization of room capacity, by hotel category. Per cent Hotels. Utilization of bed capacity, by hotel category. Per cent Inclusive tour charter. Passengers departed from Norway, by country of destination Page

12 11 Index of tables Page TABLES IN THE TEXT 1. Operation of hotels and restaurants. Establishments, sales and employment, by industry group Operation of restaurants and cafés. Ratios. Per cent Operation of hotels. Ratios. Per cent Operation of restaurants and cafes. Ratios for legal organization and size (measured by employment). Per cent Operation of hotels. Ratios for legal organization and size (measured by employment). Per cent Hotels. Capacity All types of establishments. Guest-nights by type of establishment and by nationality of the guests (Norwegians and foreigners) All types of establishments. Guest-nights by nationality of the guests (Norwegians and foreigners) Hotels. Guest-nights by purpose of the hotel accommodation Hotels. Guest-nights by nationality of the guests Camping sites. Guest-nights by nationality of the guests Hotels. Utilization of bed capacity, by season and hotel category. Per cent Hotels. Utilization of room capacity, by season and hotel category. Per cent Camping sites. Utilization of capacity by month. Per cent TABLES IN ANNEX ECONOMY AND EMPLOYMENT 15. National accounts. Main figures for the operation of hotels and restaurants Million kroner Travel currency receipts and expenditure Million kroner Operation of hotels and restaurants. Establishments, sales and employment, by legal organization and industry group Operation of hotels and restaurants. Establishments, sales and employment, by size (measured by sales) and industry group. County Operation of hotels and restaurants. Establishments, sales and employment, by size (measured by employment) and industry group. County Operation of hotels and restaurants. Establishments, sales and employment, by industry group. County and selected municipalities Operation of restaurants and cafés. Year's account and ratios, by size (measured by employment) Million kroner Operation of hotels. Year's account and ratios, by size (measured by employment) Million kroner Operation of restaurants and cafés. Year's account and ratios. County Million kroner Operation of hotels. Year's account and ratios. County Million kroner Operation of hotels and restaurants. Employed persons and number of man-hours worked. Annual average and quarterly figures

13 12 OPERATION OF ACCOMMODATION ESTABLISHMENTS Hotels Capacities 26. Hotels and beds. County Hotels and beds, by size of hotel and hotel category Hotels by size of hotel. County Hotels. Beds by size of hotel. County Hotels and beds, by hotel category. County Hotels and beds, by season and hotel category Arrivals and guest-nights 32. All hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season Tourist and mountain hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season Town hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season Rural hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season All hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season. County Tourist and mountain hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season. County Town hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season. County Rural hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by season. County Hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity, by hotel category, season and month All hotels. Capacity, arrivals, guest-nights and utilization of capacity. County and trade district Guest-nights by nationality of the guests 42. Hotels. Guest-nights by hotel category and nationality of the guests Hotels. Guest-nights by nationality of the guests, hotel category, season and month Utilization of capacity 44. All hotels. Utilization of bed capacity, by month. Per cent. County All hotels. Utilization of room capacity, by month. Per cent. County Purpose of hotel accommodation 46. All hotels. Guest-nights by purpose of the hotel accommodation. Per cent. County Hotels. Guest-nights by purpose of the hotel accommodation, hotel category and month. Per cent Page Camping sites and youth hostels etc. 48. Camping sites. Number of camping sites and capacity, by month. County Camping sites. Guest-nights by nationality of the guests. County Camping sites. Guest-nights by nationality of the guests and month Camping sites. Guest-nights by type of accommodation and utilization of capacity. County Camping sites. Number of guest-nights by type of accommodation and utilization of capacity by month Youth hostels, tourist huts etc Other tables 54. Regular shipping services between Norway and foreign countries passengers Inclusive tour charter. Passengers travelling from Norway, by country of destination

14 1. Innledning 1.1. Definisjoner Omfanget av reiselivet Den definisjonen av reiselivet som stort sett nyttes både nasjonalt og internasjonalt, er gitt av FNorganisasjonen World Tourism Organization: "Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske omradet hvor de vanligvis ferdes og hvor hovedformalet med reisen ikke er a få arbeid lønnet på det stedet de besøker". Dette betyr at reiseliv omfatter bade yrkesbetingede og servicebetingede reiser samt reiser i ferie og fritid. Det betyr også at reiseliv omfatter reiser uten at personen ma overnatte utenfor fast bosted. Mer utfyllende definisjoner av reiselivet er gitt i World Tourism Organization's "Guidelines for Tourism Statistics" Reiselivsnæringen En rekke næringer leverer varer og tjenester til reiselivet - dvs. til personer pa reise. De viktigste er drift av hoteller og restauranter, diverse transportnæringer som persontransport med fly, skip i innenriks- og utenriksfart og jernbane mv., reisebyrder og diverse tjenesteyting (skiheiser mv.). For de fleste av disse næringene er det bare en del av produksjonen som leveres til reiselivet. Reiselivsnæringen bestar av alle de deler av disse næringene som leverer varer og tjenester til reiselivet. Det er betydelige deler av reiselivet som en har lite eller ingen statistikk for. Dette gjelder bl.a. norske og utenlandske hytte- og campingturisters utgifter til mat, klær, transport mv. En vet ogsa lite om hotellgjesters utgifter til transport med offentlige og egne transportmidler. Det foreligger ogsd fa opplysninger for omregning av gjestedogn til økonomiske størrelser for hoteller og campingplasser. 13 reiselivsstatistikk utarbeidet av SSB og andre institusjoner. Den gis først og fremst i form av statistikk, men også ved henvisninger til andre publikasjoner (se pkt. 1.3 nedenfor). Publikasjonen gir nasjonalregnskapstall, reise-. valutastatistikk fra Norges Bank og regnskapsstatistikk, omsetnings- og sysselsettingstall for "Hotell- og restaurantdrift" (kapittel 2). Det har ikke blitt utarbeidet statistikk for reisebyråer siden Tabellene over reisebyråer i NOS Reiselivsstatistikk 1989 er derfor fjernet. Publikasjonen gir i kapittel 3 overnattingstall for hoteller og andre ovemattingssteder, camping samt overnattingsstatistikk utarbeidet av Norske Vandrerhjem, Den Norske Turistforening og Norsk Hytteformidling A/S. I kapittel 4 gir publikasjonen statistikk over selskapsreiser med charterfly fra Luftfartsverket samt trafikktall for bâtruter mellom Norge og utlandet for de enkelte rederiene Henvisning til andre publikasjoner Noe av den reiselivsstatistikken som ikke er gitt i denne publikasjonen, er gitt i egne publikasjoner. Mer utfyllende statistikk over turismens økonomiske betydning ifølge nasjonalregnskapet er gitt Statistisk ukehefte. Mer utfyllende luftfartsstatistikk blir publisert i et eget statistikkvedlegg til Luftfartsverkets Arsmelding. Statistikk over transport med reiselivsmotiv, f.eks. bruk av personbil med ferie- og fritidsmotiv, finnes i Statistisk ukehefte. I Rutebilstatistikken er persontrafikken fordelt etter arten av kjøring belyst. Statistikk over trafikken med bl.a. Hurtigruta er gitt i NOS Sjofart, nordmenns ferievaner er belyst i NOS Ferieundersøkelsen, lønnsstatistikk for hotell-. bransjen i NOS Lønnsstatistikk Hotell- og restaurantdrift, mens statistikk over byggeaktiviteten i Hotell- og restaurantdrift er gitt i NOS Byggearealstatistikk.. Statistikk over inngåtte konkurser gis bl.a. i Statistisk ukehefte. Indeks over prisutviklingen for noen av næringens tjenester finnes i Konsumprisindeksen Publikasjonens innhold I henhold til definisjonen i punkt ovenfor, er reiselivsnæringen en sammensatt næring. NOS Reiselivsstatistikk 1990 gir en oversikt over 1.4. Lovgrunnlag Ifølge lov om overnattings- og serveringssteder av 3. juni 1983, skal den som vil gjøre seg næring av drive overnattingssted med mer enn 8 senger, ha

15 14 bevilling av kommunen. Det er gitt regler for hvilke bedrifter som kan nytte betegnelsen turisthotell eller høyfjellshotell. Hotelloven er nyttet som hjemmel for innhenting av overnattingsstatistikken både for hoteller og for camping, samt regnskapsstatistikken for "Hotellog restaurantdrift". 2. økonomi og sysselsetting (tabellene 15-25) 2.1. Nasjonalregnskap (tabell 15) Nasjonalregnskapet gir en systematisk statistisk beskrivelse av hele den norske samfunnshusholdning og dens transaksjoner med utlandet. Dette skjer innenfor rammen av en detaljert kontoplan. Pa alle vesentlige punkter følger kontoplanen tilrådinger fra FN. PAliteligheten av nasjonalregnskapet avhenger sterkt av kvaliteten og omfanget av den primærstatistikk en har å bygge pd. Fra 1986 foreligger det regnskapsstatistikk for "Hotell- og restaurantdrift". Men for tidligere har en hatt lite økonomisk statistikk. Dette forte til at nasjonalregnskapsberegningene på dette området er bygget opp pd et til dels svakt grunnlag. I Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap er hele hotell- og restaurantnæringen behandlet som en sektor. Det er derfor ikke mulig å gi fullstendige nasjonalregnskapsoppstillinger for deler av næringen. En har tatt med den delen av nasjonalregnskapet som viser produksjonskonti i løpende priser. Det ville ha vært av interesse å ha en tabell over investeringer ifølge nasjonalregnskapets beregninger. Viktigste type av investeringer for hotell- og restaurantnæringen er imidlertid bygninger, og i nasjonalregnskapet regnes disse bygninger som leid fra sektoren Utleie av andre bygg. Kapitalslitet for hotell- og restaurantnæringen omfatter dermed ikke kapitalslit på bygninger. Merverdiavgiften i nasjonalregnskapet har tidligere vært fort brutto, dvs. at både inngående og utgående merverdiavgift har vært inkludert i tjenester levert og varer og tjenester mottatt for de ulike næringer. Fra og med regnskapsåret 1987 er merverdiavgiften fort netto. Dette vil si at det bare er den ikke-refunderbare merverdiavgiften på varer og tjenester mottatt som tas med for de enkelte næringer. De tilbakegående årganger i tabellen i tabelldelen er revidert. Endringen i behandlingen av merverdiavgiften har ført til at tallene blir sammenliknbare med den måten merverdiavgiften foes i foretakenes regnskaper og dermed med resultatene av regnskapsstatistikken. De første forelopige nasjonalregnskapsberegmingene ble fra og med 1988 gjennomført etter et grovere opplegg enn for tidligere år. Dette fører til at en forelopig ikke kan gi de samme spesifikasjoner for 1990 som for de foregående årene. Statistisk sentralbyrå har nyttet oppgavene i nasjonalregnskapet til A beregne turismens storrelse og sammensetning i Norge. Beregningene som er basert på endelige nasjonalregnskapstall for 1986, er vist i Statistisk ukehefte og i NOS Reiselivsstatistikk Det er planer om tilsvarende beregninger for flere år, men disse er ikke gjennomført. Beregningene for 1986 er utelatt i denne publikasjonen Reisevaluta (tabell 16) Oppgaver over reisetrafikkinntekter og -utgifter er hentet fra utenriksregnskapet og bygger hovedsakelig på oppgaver fra Norges Bank over omsetningen av valuta til reiseformål. Som valuta til reiseformål regnes også NSBs samtrafikkoppgjør med utlandet. Utlendingers reiseutgifter med norske skip og fly til og fra Norge er ikke regnet med i oppstillingen over reisevalutainntekter Hotell- og restaurantdrift (tabellene 17-24) SSBs økonomiske statistikk for næringsområdet "Hotell- og restaurantdrift" er basert dels på opp-. lysninger fra Det sentrale bedrifts- og foretaksregister i SSB (registerstatistikk) og dels på innhenting av regnskapsoppgaver fra alle større foretak innen næringsområdet (regnskapsstatistikk) Registerstatistikk (tabellene 17-20) Registerstatistikken viser tallet på bedrifter, sysselsetting og omsetning for næringsområdet "Hotellog restaurantdrift" som omfatter folgende næringsgrupper: Drift av restauranter og kafeer Drift av gatekjøkken, salatbarer etc. Hotellvirksomhet Drift av campingplasser

16 15 Bedrifts- og foretaksregisteret dekker de bedrifter som enten sysselsetter lønnet arbeidskraft eller hat* merverdiavgiftspliktig omsetning. Da ovemattingsvirksomhet faller utenfor merverdiavgiftslovens virkeomdde og mange campingplasser ikke sysselsetter lønnet arbeidskraft, faller mange campingplasser utenom registeret og statistikken. Registeret opererer bare med hele tall for tallet sysselsatte (årsverk). Vanlige avrundingsregler nyttes. Dette medfører at sysselsettingstallene for de minste bedriftene gjennomgende blir for lave. En del bedrifter er registrert med mangelfulle oppgaver over omsetning og sysselsetting enten ved at de helt mangler oppgaver eller har gamle oppgaver. Det er beregnet nye oppgaver for disse bedriftene bl.a. ved hjelp av skattedirektorens merverdiavgiftsmanntall. Etter SSBs retningslinjer for inndeling av virksomheter i bedrifter skal bl.a. et hotell og en restaurant som drives pa samme sted av samme eier, deles i to bedrifter hvis restauranten er allment tilgjengelig og ikke kun forbeholdt hotellets gjester Regnskapsstatistikk (tabellene 21-24) Regnskapsstatistikken er basert pa innhenting av regnskapsoppgaver fra alle storre foretak innenfor naringsomradet "Hotell- og restaurantdrift". For regnskapsåret 1989 omfattet statistikken alle foretak som hadde en sysselsetting på minst: 10 årsverk i Drift av restauranter og kafeer 4 årsverk i Drift av gatekjokken etc. 10 årsverk i Hotellvirksomhet 3 årsverk i Drift av campingplasser Med dette omfanget far en med om lag 65 prosent av omsetningen innen næringsområdet. Som kilde for trekking av utvalg til regnskapsundersøkelsen, nyttes Bedrifts- og foretaksregisteret i SSB. De fleste interessante nakeltall i en regnskapsanalyse betinger opplysninger bade fra resultat- og balanseregnskapet. Noen poster i balanseregnskapet kan ikke splittes opp for hver bedrift innen et foretak. Årsregnskapet gjelder hele foretakets virksomhet. En har derfor valgt foretak som utvalgsenhet. Fordi ett av fire foretak i "Hotell- og restaurantdrift" består av flere bedrifter, har foretak som utvalgsenhet medfort visse ulemper. Mange foretak er av den typen at de driver kun en type virksomhet pa ett sted (enbedriftsforetak), mens andre foretak har virksomhet flere steder (flerbedriftsforetak). Flerbedriftsforetak som er spredt f.eks. mellom flere fylker, vil i statistikken fa all virksomheten henfort til stedet der foretaksenheten er registrert. Dette kan fa uheldige konsekvenser ved publisering av regnskapsstatistikk etter fylke. Noen foretak som har foretaksenhet i "Hotell- og restaurantdrift", har også virksomhet utenfor næringsområdet. Denne virksomheten kommer med i statistikken. Andre foretak kan ha foretaksenhet utenfor "Hotell- og restaurantdrift" og driver f.eks. hotellvirksomhet. Denne hotellvirksomheten er derimot ikke med i statistikken ArbeidskraftundersOkelser (tabell 25) SSB gjennomfører arbeidskraftundersøkelser bygd pa intervjuoppgaver fra et representativt utvalg av befolkningen i alderen ar. ArbeidskraftundersOkelsen omfatter en uke i hver måned. Undersokelsen omfatter selvstendig næringsdrivende, lormstakere og dessuten familiemedlemmer uten fast avtalt lønn i familiebedrift. Næringsgrupperingen er i samsvar med Standard for næringsgruppering. Ved denne utvalgsundersokelsen er det imidlertid ikke mulig å gi opplysninger etter fylke og heller ikke etter en detaljert næringsoppdeling Resultater Hotell- og restaurantdrift - Fra registerstatistikken Hotell- og restaurantbransjen (inkl. gatekjokken og camping) hadde i 1989 omsetning pa mill. kroner og sysselsetting på utforte årsverk - en nedgang pa 0,3 respektive 5,4 prosent fra Det var i alt bedrifter i virksomhet i 1989 mot i Restauranter og kafeer var største næringsgruppe med omsetning på mill. kroner og sysselsetting på årsverk. Hotellene hadde omsetning pa mill. kroner med sysselsetting pd årsverk. Selv med en nedgang siste Ar, har det vært en Økning fra 1985 til 1989 både i tallet på bedrifter, omsetning og sysselsetting for næringsområdet samlet. Tabell 1 viser dette nærmere. I figur 1 og 2 vises samme utvikling for hhv. restauranter og hoteller som indeks med 1985 som basisår.

17 16 Figur 1. Drift av restauranter og kafeer. Bedrifter, omsetning og sysselsetting Indeks 1985 = 100 Operation of restaurants and cafés. Establishments, sales and employment Index 1985 = 100 Figur 2. Hotellvirksomhet. Bedrifter, omsetning og sysselsetting Indeks 1985 = 100 Operation of hotels. Establishments, sales and employment Index 1985 = 100 # "iii. ' :*:::i * il:i.::: Wili : :,,, 114, :44 4.1, 4...,.4 * ;* : i4k #44.401;44$ *k 44: Bedrifter Omsetning Sysselsetting * #: *..4k4.# 1.0* *.4iii * 4..# * # * i:1":"..i.i.... b iiiii:::.4; %.,4i:01. **. : :1.: ii:::::: ::.;:iii:: :;:.;::::..: :: *, 0+. kif 40: tk...:1.i c-;-, 4+. 4!.. +.t.!!!: IS 4+. kt, 4+. M.,..:;i1..:;i:: ::., ai:::::::.*.... :::. ::: : 01iii:iiiiiir:.;:iirn:::::::;:::.. ii g 14'. Text in legend in figure 1 is translated in table 1. Text in legend in figure 2 is translated in table 1. Tabell 1. Hotell- og restaurantdrift. Bedrifter, omsetningl og sysse1setting2, etter næringsgruppe Operation of hotels and restaurants. Establishments, sales and employment, by industry group Næringsgruppe Industry group Hotell- og restaurantdrift Operation of hotels and restaurants Bedrifter Establishments Omsetning (Mill.kr) Sales Sysselsetting Employment Drift av restauranter og kafeer Operation of restaurants and cafés Bedrifter Omsetning Sysselsetting Drift av gatekjøkken etc. Operation of snack-bars, salad-bars and hot dog bars Bedrifter Omsetning (Mill.kr) Sysselsetting Hotellvirksomhet Bedrifter Operation of hotels Omsetning Sysselsetting Drift av campingplasser Bedrifter Operation of camping sites Omsetning Sysselsetting Ekskl. mva. 2 Utførte årsverk. Excl. VAT. 2 Man-years worked.

18 17 Omsetningen for næringsområdet samlet Økte i løpende verdi med prosent i perioden 1985 til Den samme aningen hadde bade restaurantene og hotellene. Begge næringsgrupper hadde relativ sterk Økning i omsetningen i begynnelsen av perioden, med utflatning og til og med nedgang mot slutten av perioden (hoteller) (Se figur 1 og 2). Sysselsettingen (utførte Arsverk) Økte med 21 prosent fra 1985 til 1989, for hele næringsområdet samlet. Restaurantene hadde Økning i sysselsettingen på 18 prosent, mens hotellene hadde 8 prosent for perioden 1985 til Etter en ganske sterk Økning i sysselsettingen for næringsområdet samlet fra 1985 til 1987 pa i underkant av 7 prosent pr. år, har det vært en mindre Økning fra 1987 til 1988 på 1,3 prosent og en nedgang fra 1988 til 1989 på 5 prosent (Se figur 1 og 2) Hotell- og restaurantdrift - Fra regnskapsundersøkelsen I noen foretak i bransjen skjedde store endringer i eieforhold og driftsform fra 1988 til Disse foretakenes eiendommer og bygninger ble skilt ut fra driften av foretakene. Foretakenes eiendommer ble overtatt av eiendomsforetak registrert utenfor næringsomradet "Hotell- og restaurantdrift", mens driften ble overtatt av et nytt driftsselskap registrert innenfor næringsgruppe "Hotellvirk-somhet". Driftsselskapet leier bygninger og eiendommer av eiendomsforetaket. Ettersom foretakene var store, fikk endringene konsekvenser for regnskapstallene og Nickeltallene for hele næringsgruppen "Hotell-virksomhet", ved at foretakene fikk husleie-kostnader i stedet for kostnader knyttet til eventuell gjeld på eiendommene. Totalkapitalen samt de ordinære avskrivninger ble redusert. Det er usikkert hvor mye nøkkeltallene endres fra 1988 til 1989 på grunn av disse endringene i eieforhold og driftsform. Det er gitt noen nøkkeltall etter foretakets eieform. Det er imidlertid to forhold som &jør en sammenligning av nøkkeltall etter foretakets eieform vanskelig: 1) Lonnskostnader blir ulikt behandlet regnskapsmessig. For ikke-personlige foretak, f.eks. aksjeselskap, inngår alle lønnskostnader i driftsregnskapet, mens for personlige foretak blir lønn til eiere og familiemedlemmer uten fast lonn, ikke regnet som lønnskostnad i driftsregnskapet, men beregnet av ärsresultatet som privatuttak. I tabelldelen gis tall for beregnede eierårsverk, som vil gjøre det lettere å sammenligne nakeltall for personlige og ikke-personlige foretak. 2) For aksjeselskap er egenkapitalrentabilitet beregnet av "resultat før ekstraordinære poster" minus skatt. For personlige foretak er egenkapitalrentabiliteten derimot beregnet av "resultat for ekstraordinære poster" uten at skatten er trukket fra. For personlige foretak utliknes nemlig skatt på de enkelte eiere og ikke på selve foretaksenheten. I regnskapet inngår derfor skatten i Arsoverskuddet og behandles på linje med privatuttak. Lonnsomhet Avkastningen på totalkapitalen (totalrentabilitet for skatt) for næringsområdet "Hotell- og restaurantdrift" var 5,8 prosent i 1989, mens egenkapitalrentabilitet etter skatt var -81,2 prosent. For "Drift av restauranter og kafeer" var totalrentabilitet for skatt 7,0 prosent, mens egenkapitalrentabilitet etter skatt var -52,8 prosent i Tilsvarende tall for "Hotellvirksomhet" var 4,2 og -106,9 prosent. Lønnsomheten for restaurantene har vist en viss bedring fra 1988 til Den nedadgående trenden siden 1986 er dermed brutt. Utvikingen i lønnsomheten for hotellene er det derimot vanskelig å si noe entydig om. Årsaken er nevnte endring i eieforhold og driftsform for noen av de største hotellene. Nøkkeltallet egenkapitalrentabilitet etter skatt skulle i prinsippet være nær upåvirket av endringen. Ifølge dette nøkkeltallet kan det se ut som om bunnivået for lønnsomheten ennå ikke var nådd for hotellene. For lonnsornheten målt ved andre nakeltall, kan det derimot se ut som om lønnsomheten bedret seg fra 1988 til En vurdering av regnskapstallene for de foretak som gav regnskapsoppgave både for 1988 og 1989, tyder også på at lonnsomheten bedret seg fra 1988 til Dette er nærmere vist i Statistisk ukehefte nr. 39/90.

19 18 Figur 3. Drift av restauranter og kafeer. Nokkeltall. Prosent Operation of restaurants and cafés. Ratios. Per cent Text in legend in figure 3 is translated in table 2. Figur 4. Hotellvirksomhet. Nøkkeltall. Prosent Operation of hotels. Ratios. Per cent Tabell 3. Hotellvirksomhet. Nøkkeltall. Prosent Operation of hotels. Ratios. Per cent Nokkeltall Ratios Resultatgrad Profit margin 5,9 4,9 3,7 EK-rent. Return on equity -15,9-40,9-106,9 TOT-rent.for skatt Return on capital before taxes... 6,3 4,5 4,2 Kortsiktig gjeld i prosent av total gjeld Short-term liabilities in per cent of total liabilities 27,8 29,4 29,0 EK-andel Equity in per cent of total capital.. 12,3 9,6 5,2 Det ser ut til å ha vært en viss bedring i lonnsomheten for små hotellforetak (sysselsetting på fra utforte årsverk) fra 1988 til 1989, bade for små aksjeselskap og for små foretak med andre eieformer. For store foretak (sysselsetting på 45 utforte årsverk eller mer) har lonnsomheten blitt dårligere, både for store aksjeselskap og for store foretak med andre eieformer. Finansiering Hotell- og restaurantbransjen samlet hadde en andel kortsiktig gjeld i forhold til total gjeld på 35,4 prosent i Restaurantene hadde 44,2 prosent, mens hotellene hadde 29,0 prosent. Text in legend in figure 4 is translated in table 2. Tabell 2. Drift av restauranter og kafeer. Nokkeltall. Prosent Operation of restaurants and cafés. Ratios. Per cent Nøkkeltall Ratios Resultatgrad Profit margin 4,1 2,5 EK-rent. Return on equity -7,2-69,1 TOT-rent.for skatt Return on capital before taxes... 8,6 4,8 Kortsiktig gjeld i prosent av total gjeld Short-term liabilities in per cent of total liabilities EK-andel Equity in per cent of total capital.. 7,8 4,5 3,6-52,8 7,0 41,6 43,0 44,2 3,5 Tabell 2 viser at for restaurantene har utviklingen fra 1987 gått i retning av storre andel kortsiktig gjeld, fra 41,6 prosent i 1987 (41,5 prosent i 1986) til 44,2 prosent i Tabell 3 viser at for hotellene var utviklingen mindre entydig. Som kortsiktig gjeld regnes gjeld som forfaller til betaling innen ett år etter regnskapsårets utlop. Soliditet Flere år med negativt Arsresultat har gitt bransjen liten andel egenkapital sammenlignet med mange andre bransjer. Restaurantene hadde i ,5 prosent egenkapitalandel mot 7,8 prosent i 1987 og 12,7 prosent i 1986, mens hotellene hadde egenkapitalandel på 5,2 prosent i 1989 mot 12,3 prosent i 1987 og 10,3 prosent i De mindre foretakene hadde jevnt over dårligst egenkapitalandel. Små restauranter og restauranter drevet som personlige selskaper hadde negativ egenkapitalandel i Både små hoteller totalt og små hoteller med aksjeselskap som eieform og små hoteller med andre eiefomier, hadde negativ egenkapital.

20 19 Tabell 4. Drift av restauranter og kafeer. Nøkkeltall for eieform og sysselsettingsgruppe. Prosent Operation of restaurants and cafés. Ratios for legal organization and size (measured by employment). Per cent Nøkkeltall Ratio I alt I alt Total Sysselsettinsgruppe Size Aksjeselskap Joint-stock company I alt I alt Andre eieformer Other legal organization Sysselsettingsgruppe Sysselsettingsgruppe 3,6 Resultatgrad Profit margin 3,4 3,8 3,6 2,1 4,9 3,7 8,5-3,3 EK-rent. Return on equity -52,8-937,7-15,1-29,4-352,9 6,0 TOT-rent.for skatt Return on capital before taxes 7,0 6,5 7,4 6,9 4,1 9,1 7,4 14,0-9,7 Kortsiktig gjeld i prosent av total gjeld Short-term liabilities in per cent of total liabilities 44,2 38,7 50,4 47,0 42,9 51,0 32,0 25,3 46,8 EK-andel Equity in per cent of total capital 3,5-1,2 8,3 5,8 0,0 10,9-8,6-5,1-17,6 Tabell 5. Hotellvirksomhet. Nøkkeltall for eieform og sysselsettingsgruppe. Prosent Operation of hotels. Ratios for legal organization and size (measured by employment). Per cent Nøkkeltall Ratio I alt I alt Total Sysselsettingsgruppe Size Aksjeselskap Joint-stock company I alt I alt Andre eieformer Other legal organization Sysselsettingsgruppe Sysselsettingsgruppe Resultatgrad Profit margin 3,7 3,1 4,2 2,9 1,5 4,2 6,0 7,3 4,3 EK-rent. Return on equity -106,9-39,8-213,2. -50,9-48,3-250,0-30,9 TOT-rent.for skatt Return on capital before taxes 4,2 3,5 5,0 3,9 1,8 6,2 4,9 6,8 3,0 Kortsiktig gjeld i prosent av total gjeld Short-term liabilities in per cent of total liabilities 29,0 29,6 28,2 33,2 34,1 32,1 20,0 20,3 19,7 EK-andel Equity in per cent of total capital 5,2-0,9 11,8 3,6-1,3 8,9 8,5-0,1 17,3

21 3. Overnattingsvirksomhet (tabellene 26-53) 3.1. Generelt SSB utarbeider ovemattingsstatistikk for hoteller og andre overnattingsbedrifter og for camping. Ovemattingsstatistikk for medlemsbedrifter i Den Norske Turistforening, for Norske Vandrerhjem og for hytter tilknyttet Norsk Hytteformidling A/S utarbeides av de respektive organisasjoner Hoteller og andre overnattingsbedrifter (tabellene 26-47) Statistikkens omfang Overnattingsstatistikken for hoteller og andre ovemattingsbedrifter omfatter fra og med 1987, bedrifter (ikke camping, medlemsbedrifter i Den Norske Turistforening, Norske Vandrerhjem og Norsk Hytteformidling NS) med 20 senger eller mer hele året (jf. punkt 2.1). Tidligere ble statistikken utarbeidet med redusert omfang (med 50 senger eller mer) i perioden oktober til april. Fra 1988 omfatter statistikken ikke innkvartering av asylsøkere og flyktninger. Slik innkvartering krever ikke bevilling etter hotelloven. Iht. "Guidelines for Tourism Statistics" gitt av World Tourism Organization regnes heller ikke flyktninger som internasjonale turister Statistikkens innhold Statistikken bygger på manedsvise oppgaver over tallet pa ankomne gjester, overnattinger og belagte rom ved bedriften. Overnattingene fordeles etter gjestenes nasjonalitet og etter formålet med hotelloppholdet. Ankomne gjester fordeles etter "Nordmenn" og "Utlendinger". Nasjonalitetsfordelingen er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania, Sveits, USA og Japan i tillegg til "Europa ellers" og "Andre land". Fra 1990 er statistikken utvidet med nasjonalitetene Italia, Spania og Sveits. Forbundsrepublikken Tyskland er erstattet med Tyskland. Formålsinndelingen er kurs og konferanse, yrke, ferie og fritid og langtidskontrakt. Langtidskontrakt omfatter skoleelever mv. som bor på hotell i lengre tid Beregning av månedlige totaltall Noen hoteller unnlater å gi oppgave enkelte måneder. Med oppgaver i registeret over Apningstiden og over tallet på senger og rom for alle hoteller, kan månedlige totaltall beregnes. Det er i disse beregningene forutsatt at hoteller en mangler oppgaver for, har samme kapasitets-utnytting for senger og rom som de hoteller som har sendt inn oppgave innen samme hotellgruppe og region. Svarprosenten er jamt over så hoy at en kan regne med at disse beregningene har gitt pålitelige resultater Noen definisjoner Hotellene er delt inn i turist- og høyfjellshoteller, byhoteller og landhoteller. Landhoteller og byhoteller er ovemattingsbedrifter i henholdsvis landog bykommuner. Turisthoteller og høyfjellshoteller er i utgangspunktet by- eller landhoteller, men som er godkjent etter hotellovens forskrifter av 1. juli 1983 om tillatelse til å nytte betegnelsen turisthotell eller høyfjellshotell. Hotelloven setter visse krav for å bli godkjent som turisthotell eller høyfjellshotell. Tallet DA hoteller i tabellene gjelder de hoteller som er registrert åpne minst en måned i løpet av året. Tallet DA senger i tabellene gjelder gjennomsnittlig antall senger de måneder bedriften var åpen i løpet av året. En åpen bedrift som har redusert kapasitet en tid, f.eks. pga. ombygging, vil få redusert sitt gjennomsnittlige antall senger på årsbasis, i motsetning til om bedriften holdt helt stengt i samme periode. Ett giestedøgn (overflatting) er lik en person overnattet et clogn. Sengedøgn er lik antall senger i hotellet multiplisert med antall døgn som hotellet holder åpent. Romdøgn er lik antall rom i hotellet multiplisert med antall døgn som hotellet holder åpent. Kapasitetsutnytting for senger er antall gjestedøgn prosent av antall sengedøgn. Kapasitetsutnytting for rom er antall belagte rom i prosent av antall romclogn. I enkelte tabeller opereres det med begrepet sesong. Vintersesongen er januar til april, sommersesongen er mai til september og høstsesongen er oktober til desember. Sommersesongen i overnattingsstatistikken for hoteller og andre overnattingsbedrifter, faller sammen med sommersesongen for ovemattingsstatistikken for campingplasser.

22 3.3. Campingplasser (tabellene 48-52) Statistikkens omfang Campingstatistikken for 1989 omfatter alle plasser som har en "innekapasitet" på minst 8 hytter eller rom. I 1988 da en utarbeidet statistikk for samtlige plasser, representerte dette omfanget om lag 60 prosent av alle plasser og om lag 80 prosent av alle overnattinger. Statistikken for 1987 og tidligere år omfattet bare plasser som gav oppgave over virksomheten, mens fra 1988 omfatter resultatene også plasser som ikke sendte inn oppgave (se pkt ). Resultatene fra 1988 og senere år er derfor ikke sammenlignbare med tidligere resultater. Campingsesongen er fra 1988 dessuten utvidet med mai og september i forhold til tidligere. I tabell 11 på side 25 er det presentert tall for overnattinger på campingplasser med beregnede tall for plasser som ikke besvarte oppgaveskjemaet også for årene 1984 til 1987 samt for de små plassene for Tallene for 1990 i tabell 11 gjelder imidlertid bare store plasser. For å lette sammenlignbarheten fra 1989 til 1990, er det i tabellen gitt dobbelt sett med tall for Tallene for alle årene i tabell 11 gjelder månedene juni-august. Beregningene er forøvrig nærmere dokumentert i Statistisk ukehefte 24/ Statistikkens innhold Campingplassene gir oppgaver over enhetsdøgn med fordeling etter nasjonalitet. Nasjonalitetene er Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Frankrike i tillegg til "Europa ellers" og "Andre" Beregning av totaltall Det er fra 1988 bygget opp et register med oppgave over kapasitet og åpningstider for alle campingplasser. Registeret gir muligheter for å beregne tall for plasser som ikke besvarte skjemaet. I disse beregningene forutsettes at campingplasser som ikke gav oppgave over virksomheten, hadde samme kapasitetsutnytting for hytter og rom som de plasser som gav oppgave innen samme fylke Noen definisjoner Registrerte plasser omfatter plasser som har holdt åpent minst en måned i løpet av sesongen mai til september og som har "innekapasitet" på minst 8 hytter eller rom. Kapasitet i hytte og rom er antall hytter og rom multiplisert med antall døgn som plassen holder åpent i tellingsperioden. Kapasitetsutnytting av hytter og rom er antall belagte hytter og rom i forhold til disponible hytter og rom. Enhetsdøgn er et telt/vogn- og hyttedøgn. Om-regning fra enhetsdogn til overnattinger er foretatt ved hjelp av en utvalgsundersøkelse der en under-sokte gjennomsnittlig antall personer pr. enhet Annen overnattingsvirksomhet (tabell 53) Ovemattingsstatistikk for Norske Vandrerhjem og medlemsbedrifter i Den Norske Turistforening samt for hytter tilknyttet Norsk Hytteformidling A/S utarbeides av organisasjonene selv Resultater Kapasitet Hoteller og andre ovemattingsbedrifter (hoteller) Fra 1989 til 1990 ate både tallet på hoteller og tallet på senger. Det var hoteller i drift i 1990, en økning på 34 bedrifter (3,1 prosent) fra Tallet på senger var i 1990, en Økning på fra 1989 (7,0 prosent). Tabell 6 viser at gjennomsnittlig åpningstid ved hotellene var uendret fra 1989 til Tallet på bedrifter har vært om lag uendret siden 1984, mens tallet på senger har okt, med unntak fra 1988 til Etter en nedgang fra 1984 til 1986 har gjennomsnittlig åpningstid ved bedriftene Okt de siste drene. Hotellene som er med i ovemattingsstatistikken, har jamt over blitt større i siste halvdel av 80- årene. Dette kan utledes av tabell 6. Gjennomsnittlig størrelse pr. hotell var 87 senger i 1984, 86 senger i 1985, 96 senger i 1989 og 99 senger i Årsaken til økningen i hotellenes gjennomsnittlige størrelse fra 1989 til 1990, var i noen grad åpningen av enkelte større hotell i 1990.

23 22 Tabell 6. Hoteller. Kapasitet Hotels. Capacity ' ' ' ' Hoteller Senger Hotels Beds Gjennomsnittlig dager åpent Average number of days open Gjelder bedrifter med 20 senger eller mer i april til september og 50 senger eller mer i resten av året. 2 Gjelder bedrifter med 20 senger eller mer hele Aret. All establishments with 20 beds or more in the summer season (May - September) and 50 beds or more the rest of the year.' All establishments with 20 beds or more. Camping I 1990 var det i alt 783 campingplasser som hadde en "innekapasitet" på minst 8 hytter eller rom. Disse hadde tilsammen en "innekapasitet" på hytter og/eller rom. Tilsvarende tall for 1989 var 796 plasser og hytter/rom. I tabelldelen gis oppgaver over kapasitet for 1988 til Kapasiteten er fordelt etter mined. Oppgaver over kapasitet for 1987 og tidligere Ar fames ikke. Antall registrerte kommersielle overnattinger har vært om lag uendret de siste årene, med små forskyvninger i andelen norske respektive utenlandske overnattinger. Tabell 7. Alle typer bedrifter. Overnattinger etter type bedrift og etter gjestenes nasjonalitet (nordmenn og utlendinger) All types of establishments. Guestnights by type of establishment and by nationality of the guests (Norwegians and foreigners) I alt Total Nord- UtlendmennInger Nor- Foreigwegians ners I alt Total Hoteller Hotels Camping Camping sites Andre Other Den Norske Turistforening The Norwegian Mountain Touring Association Norske Vandrerhjem The Norwegian Youth Hotels Association Norsk Hytteformidling Norwegian Log Cabin and Chalet-Holidays Overnattinger Alle typer ovemattingsbedrifter Det var i 1990 om lag 17,9 millioner kommersielle overnattinger totalt. 67 prosent av overnattingene stammet fra hoteller, 28 prosent fra camping, mens 5 prosent stammet fra bedrifter tilknyttet Norske Vandrerhjem, Den Norske Turistforening og Norsk Hytteformidling A/S. For camping er det ikke medregnet overnattinger i oktober til april og heller ikke ovemattinger i campingvogner med fast kontrakt for hele eller deler av sesongen. Tabell 8. Alle typer bedrifter. Overnattinger etter gjestenes nasjonalitet (nordmenn og utlendinger) All types of establishments. Guest-nights by nationality of the guests (Norwegians and foreigners) I alt Total Nordmenn Norwegians Utlendinger Foreigners Tallene omfatter innkvartering av asylsøkere i hoteller. 'Including guest-nights by refugees in hotels.