Innhold. Innledning 5

Transkript

1 Landsstyrets beretning

2 2

3 Innhold Innledning 5 Landsmøtet Arbeidet i landsstyret og arbeidsutvalget 7 NJs tiltaksplan for perioden med kommentarer 8 1. Eierskap 8 2. Moms 8 3. Pensjon 8 4. Nedbemanning 8 5. Vikarer og midlertidig ansatte 8 6. Arbeidsmiljø 8 7. Frilanssatsene 9 8. Nye avtaleområder 9 9. Opphavsrett lokalt Frilanseres opphavsrett Kvinnelige undervisere og veiledere Lederutvikling IJ-kurs 9 Landsstyrets utvalg og komiteer 9 Pensjonsutvalget 9 Midlertidig utvalg 9 Arbeidsmiljøutvalget 9 Utvalg for digital kopiering 10 Nedbemannings-gruppe 10 Informasjonskomité for frilansere 10 Eierskapsutvalget 10 Organisasjonsutvalget 10 Internasjonalt utvalg 11 ALLU-utvalget 11 Tariffutvalget 11 Landsråd 11 Politisk hovedsaker 12 Midlertidige i mediebedriftene 12 Nedbemanning i redaksjonene 13 Pensjon 14 Opphavsrett 15 Medieeierskapsloven 16 Etter- og videreutdanning 16 Institutt for Journalistikk 16 STUP 16 Internasjonalt arbeid 16 International Federation of Journalists (IFJ) 16 INSI 16 European Federation of Journalists (EFJ) 17 Polen-prosjektet Nordisk samarbeid 18 NJs Solidaritetsfond 18 PEN 18 Norsk Presseforbund 18 Offentlighetsutvalget 18 Offentlighet.no 18 Pressens Faglige Utvalg (PFU) 19 Norsk Presses Historie 19 Tariff 20 Tariffpolitisk innledning 20 Avtalesituasjonen Tariffoppgjørene 22 Mellomårsoppgjøret Trykt presse, digitale medier og lokalfjernsyn 22 NRK 22 TV 2 AS 23 TV 2 Interaktiv 23 TV 2 Nettavisen 23 TVNorge 23 P4 og Radio 1 23 Tariffoppgjøret MBL 23 NJs sentrale streikekomité 24 Informasjonsarbeidet under streiken 24 TV 2 Interaktiv 24 TV 2 Nettavisen 24 P4 24 NRK 25 TV 2 AS 25 TVNorge 25 MTV Mastiff 25 Radio 1 26 TV 2 Interaktiv 26 Lønnsøkning i perioden 26 Organisasjonsbygging flere NJ-medlemmer 27 Lokallagene 27 Medlemstall i NJ fra Konsernstrukturer 29 NJ i NRK (NRKJ) 29 NJ i Orkla (NJO) 29 NJ i A-pressen (NJA) 29 Schibsted 29 Studentene i NJ 30 Pensjonistene i NJ 30 Kurs 30 3

4 Sentral drift 32 NJs sekretariat 32 Ansatte 32 Arbeidsmiljø 32 Lokale oppgjør 32 Organisering av arbeidet 32 Omstilling og gjennomgang 32 Nytt medlemssystem 33 Kompetanseheving 33 Arbeidsverktøy 33 NJs lokaler 33 NJs økonomi 33 NJs Fonds 33 NJs vederlagsforvaltning 33 Bistand i enkeltsaker 34 Informasjon 34 Journalisten 35 Lokallagenes og Frilansjournalistenes beretninger 36 Agder Journalistlag 36 Akershus Journalistlag 36 Bergen Journalistlag 37 Buskerud Journalistlag 37 Finnmark Journalistlag 37 Haugesund Journalistlag 37 Hedmark Journalistlag 38 Helgeland og Salten Journalistlag 39 Hålogaland Journalistlag 39 Møre og Romsdal Journalistlag 40 Nord-Trøndelag Journalistlag 40 Oppland Journalistlag 40 Oslo Journalistklubb 41 Prioriterte prosjekt 41 Sogn og Fjordane Journalistlag 42 Stavanger Journalistlag 42 Telemark Journalistlag 43 Troms Journalistlag 43 Trondhjems Journalistforening 44 Østfold Journalistlag 44 Frilansjournalistene/NJ 44 Øvrige vedlegg 45 Konsernstrukturenes beretninger 45 NRKs Journalistlag - NRKJ 45 NJ i Orkla (NJ-O) 46 NJ i A-pressen (NJ-A) 46 Seniorklubbene «At gavne og fornøie» 47 NJs representanter i eksterne utvalg og styrer 48 4

5 Innledning Landsmøteperioden har i høy grad vært preget av kampen for faste stillinger, og mot misbruk av midlertidig ansatte. Arbeid med opprydding i ulovlig bruk av midlertidige, og for anstendige lønns- og arbeidsvilkår er sentrale stikkord. Forholdet til studenter, til journalistutdanningen, spørsmål om lærlinger/traineer, fokus på likebehandling, og ikke minst lovendring på området gir store utfordringer for organisasjonen fremover. 25. februar i år la arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten frem forslag om revisjon av arbeidsmiljøloven. Økt adgang til midlertidige ansettelser og lengre arbeidsdager er forslag som kan få store konsekvenser for NJs medlemmer. Kamp mot nedbygging av pensjonsordninger og retten til tjenestepensjon gjennom bedriften førte til at NJ våren 2004 gikk i konflikt med MBL for annen gang på tre år. Lovforslag om endring av folketrygden og innføring av tjenestepensjon for alle, gir økt press på pensjonsordningene og tariffavtalene også fremover. NJ er avhengig av dyktige tillitsvalgte i alle ledd i organisasjonen. Tillitsvalgte skal være representert på de nivåer der beslutninger fattes. Økt eierkonsentrasjon gir større utfordringer til organisering av tillitsmannsapparatet. Oppbygging av konsernstrukturer i NJ skal gi medlemmer og tillitsvalgte bedre informasjon og økt innflytelse. Organisasjonsutvalget har lagt frem forslag for dette landsmøtet om å gjøre slike strukturer til en del av NJ, sidestilt med lokallagene. NJs økonomiske situasjon er tilfredsstillende. Dette skyldes stabile inntekter og kontroll med kostnadsnivået. Antall medlemmer øker, det er pluss i finansinntekter, og vederlagsinntektene er stabile. Driften av NJ går med overskudd, samt at vederlagsfondet vokser. Utfordringer fremover er utviklingen av vederlagsøkonomien, samt utviklingen av konfliktfondet. Selv etter to streiker er konfliktfondet solid, og det er rom i NJs økonomi for ytterligere styrking. Beretningen er landsstyrets oppsummering til medlemmer og landsmøtet om aktiviteten siden forrige landsmøte. Den er med hensikt gjort utfyllende, slik at den skal kunne gi et best mulig bilde av organisasjonens arbeid. 5

6 6

7 Landsmøtet 2003 NJs landsmøte 2003 ble et landsmøte preget av sterke politiske debatter knyttet til tre forhold: Nedbemanningen i norske mediebedrifter den siste perioden og NJs arbeid for medlemmer som rammes av nedbemanning. Mediebedriftenes store bruk av ikke fast ansatte under ulike stillingsnavn og NJs arbeid for jobbsikkerhet og mot økt misbruk av midlertidig ansatte. Fastsetting av NJs retningslinjer for opptreden fra partene under streik. Nedbemanningsdebatten resulterte i en egen handlingsplan for arbeid mot nedbemanning som et tillegg til tiltaksplanen for perioden Midlertidig-debatten resulterte i en skarp uttalelse om misbruk av midlertidige fra NJs landsmøte og nye punkter i NJs program og tiltaksplan. Enstemmig vedtok Landsmøtet NJs retningslinjer under streik i 15 punkter. Landsmøtet valgte nytt landsstyre, ny kontrollkomite og ny valgkomite. NJs kontrollkomite for perioden 03 05: Rune Valderhaug, Bergens Tidende, leder Hilde Torgersen, NRK Asgaut Næss, Dagens Næringsliv Vara: Hans Tronstad, Adresseavisen. NJs valgkomite for perioden Marit Ulriksen, Rana Blad - leder Knut Magnus Berge, NRK Steinar Aasen, Romerikes Blad Ann-Magrit Berge, Frilansjournalistene Bjørn Aage Krane, Stavanger Aftenblad Tor Leif Pedersen, Bergens Tidende Marit Heiene, Romsdals Budstikke Personlige vararepresentanter: For Marit Ulriksen - Gunnar Grytaas, Fiskeribladet Troms For Steinar Aasen - Karl Martin Bakke, IJ Østfold For Knut Magnus Berge - Yngve Kvistad, VG Oslo For Ann-Magrit Berge - Birgitte Gransæter, NRK Vestfold For Bjørn Aage Krane - Connie Bentzrud Rasch, TV 2 Kr.sand For Tor Leif Pedersen - Jon Sørland, Firdaposten S&F For Marit Heiene - Jørn Arve Flått, NRK Tyholt Arbeidet i landsstyret og arbeidsutvalget Landsmøtet 2003 valgte følgende landsstyre i Norsk Journalistlag Ann-Magrit Austenå, leder Elin Floberghagen, nestleder Audun Solberg Hilde Charlotte Solheim (gikk ut høst 04) Eva Stabell Marianne Ruud Leif Kjartan Bjørsvik Steinar Vindsland Sigmund Raanes Ulf Rosenberg Astrid Dalehaug Norheim Solfrid Vartdal Trondar Lien Bjørn Kvaal Kari Strifeldt Vararepresentanter 1. vara Terje Eidsvåg (fast representant fra høst 04) 2. vara Egil Pettersen 3. vara Thomas Spence 4. vara Birgit Røe Mathisen 5. vara Lars Døvle Larsen (gikk ut høst 03) 6. vara Lars Løkkebø 7. vara Finn Våga 8. vara Skjalg Jensen 9. vara Ragnhild Johansen 10. vara Gøril Engesvik 11. vara Erlend Fossbakken Landsstyret har hatt 22 møter i perioden. I sitt første møte valgte landsstyret følgende arbeidsutvalg: Ann-Magrit Austenå Elin Floberghagen Ulf Rosenberg Sigmund Raanes Varamedlemmer til AU Audun Solberg Astrid Dalehaug Norheim Arbeidsutvalget har hatt 31 møter i perioden. Ledergruppa i NJ, bestående av leder, nestleder og generalsekretær har tatt de daglige avgjørelser knyttet til NJs drift. Målsettingen har vært å opprettholde en arbeidsdeling der saker av prinsipiell betydning behandles av arbeidsutvalget og landsstyret, og daglig drift kan skjøttes effektivt og ubyråkratisk av stab og ledergruppe. 7

8 NJs tiltaksplan for perioden med kommentarer 1. Eierskap NJ skal aktivt motarbeide regjeringens forslag om å svekke eierskapsloven. - Ny lov om medieeierskap vedtatt høsten 04. Se eget kapittel: Eierskapslovgivning 2. Moms NJ skal motarbeide skatteutvalgets forslag om å legg moms på salget av aviser. NJ skal arbeide for at ukepressen fritas for moms. - Kontinuerlig arbeid. Forslag om moms på aviser lagt til side for øyeblikket. - Forskjellen på ukepressen og aviser, når det gjelder moms, ble satt på spissen høsten 2003, da Se og Hør erklærte seg som avis og sluttet å betale moms. Ukepressetillitsvalgte drøfter spørsmålet på småtillitsråd i regi av OJ.. 3. Pensjon NJ skal bygge kompetanse på pensjonsspørsmål sentralt og lokalt. Målsetningen er å utvikle en strategi for å få alle fast ansatte medlemmer inn i avtalefestede pensjonsordninger. Det er også et mål å styrke bedriftenes forsikringsordninger. - Se egne kapitler: Tariff og Pensjon 4. Nedbemanning NJ skal mobilisere raskt ved oppsigelser/nedbemanning. NJ skal skjerpe kampen mot grådige eierinteresser og for medlemmenes jobbsikkerhet. Ansattes styrerepresentanter skal skoleres i lov- og avtaleverk. Tillitsvalgte skal styrkes i arbeidet mot nedbemanning gjennom kurs, informasjonsmateriell og tillitsråd. NJ skal søke samarbeid med andre fagorganisasjoner for å forsvare og forbedre arbeidsmiljøloven. - Se eget kapittel: Nedbemanning 5. Vikarer og midlertidig ansatte NJ skal arbeide for at fast ansatte og vikarer/midlertidig ansatte behandles mest mulig likt. NJ skal arbeide for at lover og avtaler for denne gruppen blir overholdt og forbedret. Informasjon til tillitsvalgte om midlertidig ansattes rettigheter styrkes. - Se egne kapitler: Tariff og Midlertidig ansatte 6. Arbeidsmiljø NJ skal videreføre arbeidsmiljøprosjektet i kommende periode ved å bruke resultater og data fra AMU aktivt og konkret. NJ skal, der hvor det er mulig, søke samarbeid med MBL og NR, for å bedre medlemmenes arbeidsmiljø- og vilkår. - Initiativ til felles arbeidsmiljøkurs med MBL og NR Saken følges opp i perioden

9 7. Frilanssatsene NJ skal iverksette tiltak for å skape bevissthet og forståelse blant arbeidsgiverne, tillitsvalgte og NJ-medlemmer i anvisningsposisjoner for nødvendigheten av at NJs veiledende frilanssatser blir respektert. - Landsstyret satte ned en frilanskomité, som utarbeidet informasjonsmateriell. Les mer under sak om frilanskomiteen. 8. Nye avtaleområder NJ skal arbeide for å etablere tariffavtaler for produksjonsselskaper og andre områder som ikke er avtaleregulert - NJs første tariffavtale med produksjonsselskap etablert. Se eget kapittel: Tariff/MTV Mastiff. 9. Opphavsrett lokalt NJ skal kartlegge erfaringer og resultater oppnådd lokalt etter Journalistavtalens opphavsrettsparagraf. - Kartleggingen av trykt-presse-klubbenes erfaringer med MBLavtalens opphavsrettsparagraf ble foretatt høsten Resultatene avdekket ikke behov for reforhandling av denne delen av opphavsrettsparagrafene under MBL-hovedoppgjøret i Frilanseres opphavsrett NJ skal arbeide for etablering av opphavsrettsavtaler for frilansere. NJ skal arbeide for å få etablert avtale om digital kopiering for frilansere. - Det er gjennomført forhandlinger om en ny Frilansavtale med P4. Årsaken er at P4 sa opp den opprinnelige avtalen med virkning fra 1. oktober Den nye avtalen har noenlunde den samme form og innhold som den tidligere avtalen. Det betyr at både honorarsatser og opphavsrett er regulert i avtalen, og vil gjelde for alle NJs medlemmer med mindre annet avtales i det enkelte tilfellet - I februar 2005 tok NJ initiativ til reforhandling av frilansavtalen i TV2.. - Det er etablert avtale med mediebedriftenes klareringstjeneste om digital kopiering for frilansere. Se egne kapitler: Tariff og Opphavsrett 11. Kvinnelige undervisere og veiledere NJ skal arbeide for å få flere kvinnelige undervisere og veiledere for journaliststudenter. - Område for samarbeid med MBL og NR. NJ har tatt saken opp med NR og i likestillingsforumet mellom MBL og arbeidstakerorganisasjonene. 12. Lederutvikling NJ skal arbeide for å styrke pressens lederutviklingstilbud. Både for å øke formell lederkompetanse hos ledere og mellomledere, og for å øke kvinneandelen blant redaksjonelle ledere. - NJ har tatt initiativ til et samarbeid med NR om å sette i gang tiltak for å øke redaksjonell og relasjonell lederkompetanse. Spesielt i forhold til mellomledere, som er en gruppe både NJ og NR organiserer. 13. IJ-kurs NJ skal arbeide for å styrke medlemmenes rett til å delta på kurs ved IJ, slik at flere kan bli med. - De tradisjonelle IJ-kursene på instituttet er under press. De har i noen grad blitt erstattet med bedriftsinterne kurs. Mer om dette i eget kapittel: Etter- og videreutdanning Landsstyrets utvalg og komiteer Pensjonsutvalget Oppnevnt av Landsstyret juni Ulf Rosenberg, leder frem til september 04 Elin Floberghagen, leder fra september 04 Sven-Arne Buggeland Kolbjørn Thorsen Kjetil Haanes Hilde Tretterud, sekretær Pensjonsutvalget fikk et tredelt oppdrag: sørge for at pensjon blir en del av grunnopplæringen for tillitsvalgte vurdere tariffkrav foran hovedoppgjøret i 2004 følge opp og overvåke pensjonsarbeidet i mediebedriftene Pensjonsutvalget har søkt å få oversikt over pensjonssituasjonen i bransjen, har arbeidet med høringsuttalelsen til Pensjonskommisjonens innstilling, la frem innstilling til NJs forhandlingsutvalg i MBL-området, og sendte ut et informasjonsskriv om pensjon til klubbene i forbindelse med lokale forhandlinger Les mer om pensjonsarbeidet i egne kapitler om Pensjon og Tariff. Midlertidig utvalg Vedtatt opprettet i LS i juni Medlemmene i utvalget oppnevnt i påfølgende AU. Elin Floberghagen, leder Eva Stabell Katrine Lia Erlend Fossbakken (gikk ut høst 03 ikke erstattet) Knut Skaslien Bente Sabel Midlertidig utvalg fikk følgende mandat: Legge frem forslag til strategi for NJs arbeid med midlertidig ansatte. Utvikle forslag til krav foran hovedoppgjørene Legge frem plan for skolerings- og informasjonsarbeidet. Utvalget startet sitt arbeid med å lage informasjonsmateriell både direkte rettet til midlertidig ansatte, og til tillitsvalgte i klubber og lokallag. Innholdet fokuserte først og fremst på rett til likebehandling med fast ansatte og på organisasjons- og klubbtilhørighet. Materiellet ble sendt bredt ut i organisasjonen. Det ble tidlig klart at EU-direktivet om likebehandling måtte stå sentralt i kravene NJ stilte i de ulike tariffoppgjørene i Det ble da også et av de mest sentrale punktene under konflikten med MBL våren I de fleste av NJs tariffavtaler er likebehandling innført. Midlertidig utvalg ble lagt ned av landsstyret i september 2004, til fordel for et utvalg som fikk som mandat å konsentrere seg særlig om forslag til ny Arbeidsmiljølov. Les for øvrig mer om midlertidige og tariff i eget kapittel senere i beretningen. Arbeidsmiljøutvalget Oppnevnt av Landsstyret juni Sigmund Raanes, leder Connie Bentzrud Rasch Egil Heggen Bente Sabel Kristin Akselsen 9

10 Mandat: Arbeidsmiljøutvalget skal, med utgangspunkt i arbeidsmiljøundersøkelsen, identifisere problemområder og legge frem forslag til tiltak for landsstyret. Dette gjelder: tiltak ut over de fellesprosjektene som styringsgruppa for arbeidsmiljøundersøkelsen er ansvarlig for Arbeidsmiljøutvalget skal lokalisere potensielle tariffkrav og fremme forslag for landsstyret Arbeidsmiljøutvalget er ansvarlige for at sentrale arbeidsmiljøspørsmål blir en del av NJs interne kurs- og informasjonsarbeid. Arbeidsmiljøutvalget ble oppnevnt for å videreføre arbeidet etter den store arbeidsmiljøundersøkelsen i mediene. Så lenge rapporten fra undersøkelsen ikke forelå, ble arbeidet i styringsgruppa for prosjektet prioritert, og det var ikke grunnlag for møtevirksomhet i AMU. Arbeidsmiljøutvalget ble lagt ned i september 04. Utvalg for digital kopiering Opprettet av Landsstyret i juni Medlemmene i utvalget oppnevnt i påfølgende AU. Ann-Magrit Austenå, leder Terje Eidsvåg Leif-Kjartan Bjørsvik Otto von Munchow Stein Larsen Utvalgets mandat: Utvalget skal utrede mulige modeller for fordeling av vederlag forslag til tariffkrav for hovedoppgjørene 2004 Utvalget skal også gjennomføre en kartlegging av resultater oppnådd lokalt etter Journalistavtalens opphavsrettsparagraf i MBL-området. Resultatene av undersøkelsen legges frem slik at eventuelle tariffkrav kan utformes i god tid før hovedoppgjøret Utvalget hadde ett møte høsten Det var enighet i utvalget om at det ikke var grunnlag for å fremme nye tariffkrav knyttet til lokal forvaltning av opphavsrettsparagrafene i Journalistavtalen for MBL-områdene. Det var videre enighet om at frilansernes krav om avtalefestet vederlag for digital kopiering skulle kobles til MBL-oppgjøret 2004 og at det måtte fremmes krav om avtalefesting av vederlag for digital kopiering for NRK-ansatte under NRK-oppgjøret Utvalget ble formelt lagt ned i september Nedbemannings-gruppe Opprettet av Landsstyret juni Medlemmer i gruppa oppnevnt i påfølgende AU. Audun Solberg, leder Hilde Charlotte Solheim Anette Løberg Håvard Svendsvik August Ringvold Hilde Tretterud Mandat: Utarbeide en «dette tilbyr vi deg som NJ-medlem»-brosjyre. Gruppen utarbeidet brosjyren «NJs kamp mot nedbemanning», som ble sendt alle medlemmer i etterkant av landsrådet i november Informasjonskomité for frilansere Oppnevnt av Landsstyret september Otto von Munchow, leder Idun Haugan Elin Floberghagen Stein Svendsen Mandat: Det nedsettes en informasjonskomité som skal iverksette informasjonstiltak rettet mot arbeidsgivere, tillitsvalgte, NJ-medlemmer i anvisningsposisjon, NJ-medlemmer og uorganiserte. Informasjonstiltakene skal også rettes mot tillitsråd, landsråd, og bli egen post på grunnkurset for tillitsvalgte. Komiteen skal også forberede en diskusjon i LS om avveining av satser i forhold til spesialkompetanse og lønnsnivået i bedriften. Frilanskomiteen utarbeidet brosjyren «Frilansere en ressurs, ikke et sparetiltak, - et tilskudd, ikke en erstatning». Brosjyren ble presentert på landsråd høsten 2004, og også gjennom Journalisten. Brosjyren er en del av opplæring av tillitsvalgte og sendes også nye tillitsvalgte i klubblederpermen. Ytterligere informasjonstiltak gjennomføres i Eierskapsutvalget Oppnevnt av Landsstyret i desember 2003 Ann-Magrit Austenå, leder Thomas Spence Trondar Lien Steinar Vindsland Ida Grieg Riisnæs Bente Bolstad Hilde Tretterud Mandat: Utvalgets mandat er å vurdere NJs formål med å eie Journalisten. Videre skal utvalget vurdere forholdet mellom NJs behov for informasjon til medlemmene, vurdert opp mot redaksjonens frie og uavhengige stilling. Utvalget skal også gjennomgå avisens styringsform og finansiering. Utvalget leverte sin rapport til landsstyret 1. september I rapporten fastslår utvalget at Journalisten fortsatt skal være et medlemsblad, utgitt av NJ men organisert som et eget selskap med begrenset ansvar (BA) og med eget styre. Landsstyret i NJ er Journalistens generalforsamling og velger styre for Journalisten BA. Redaktør ansettes av Journalistens styre og forutsettes å dele NJs grunnsyn, slik det framkommer i NJs formålsparagraf. Utvalget foreslo endringer i Journalistens vedtekter i tråd med dette. Utvalget foreslo videre at NJ skal etablere retningslinjer for åpenhet i organisasjonens arbeid. Forslagene ble vedtatt av Landsstyret, sammen med et forslag fra AU om utarbeiding av en informasjonsstrategi for NJ. Organisasjonsutvalget Oppnevnt av Landsstyret i februar Audun Solberg, leder Terje Andresen Olav Skjegstad Anne Weider Aasen Marit Ulriksen Leif-Kjartan Bjørsvik Håkon Okkenhaug Elin Floberghagen Trond Idås 10

11 Mandat: Det settes ned et utvalg som skal vurdere om og hvordan konserntillitsvalgte og klubbledere i de store redaksjonene kan få bedre representasjon og innflytelse i NJs organer. Utvalget skal vurdere mulig fremtidig oppgavedeling mellom lokallag og konsernstrukturer, herunder en vurdering av økonomiske muligheter. Utvalget bes konkretisere de ulike konsernstrukturer og hva som menes med konsern og store klubber. Utvalget leverte sin enstemmige rapport til landsrådet i november 04. I hovedtrekk foreslår utvalget at konsernstrukturene blir en del av organisasjonsstrukturen i NJ, at det settes av en kvote på 10 representanter til landsmøtet, at landsmøtet utvides fra 146 til 147 representanter, og at hvert lokallag og konsernstruktur minst skal ha to representanter på landsmøtet. I forhold til landsrådet er det utvalgets innstilling at det utvides slik at lederne i NJs konsernstrukturer og de ti største klubbene i NJ får direkte representasjon. Utvalget foreslo som en følge av sin rapport en rekke konkrete forslag til endringer av NJs vedtekter og la dermed et løp frem mot landsmøtet. Landsstyret sendte rapporten på bred høring i NJ, med frist 15. januar. Høringen ble oppsummert på landsråd 9. februar. Internasjonalt utvalg Oppnevnt av Landsstyret i juni Ann-Magrit Austenå leder Eva Stabell Kjetil Haanes Håkon Letvik Audun Solberg Otto von Münchow Elin Floberghagen Fra fagstaben: Tore Sjølie Trond Idås Utvalget har hatt tre møter i perioden. Etter avslutningen av NJs Polen-prosjekt våren 2004, var det enighet i utvalget om å redusere utvalgets møtevirksomhet som samlet utvalg og konsentrere NJs videre internasjonale arbeid i tre hovedområder: 1. Utvikling av Europeisk samarbeidsutvalg (EWC) i Schibsted og organisasjonsbygging blant Schibsted-ansatte journalister i Estland. Samarbeid med EFJ om felles arbeid for EWCstrukturer i andre europeiske mediekonsern. 2. Internasjonale initiativ og prosjektarbeid i samarbeid med IFJ. 3. Egne initiativ/organisasjonsarbeid knyttet til forvaltningen av NJs solidaritetsfond. Tariffutvalget Oppnevnt av Landsstyret juni Bjørn Aage Krane, Stavanger Aftenblad, leder Jahn-Arne Olsen, NJ, sekretær Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv Tom Berby, VG Multimedia Carine Johansen, Østlandets Blad Håvard Narum, Aftenposten Benedikte Næss, MTV Nyheter Eivind Pettersen, Bergensavisen Peter Reinholdtsen, Bladet Tromsø Gry Setalid, Porsgrunns Dagblad Mandat: «NJ setter ned et tariffutvalg som skal oppsummere tariffoppgjøret i MBL Utvalget bes komme med forslaget til hvordan NJ best skal forberede kommende tariffoppgjør. Utvalget legger frem sin rapport til landsrådet i november 2004.» Utvalgte leverte en enstemmig innstilling på landsrådet i november Utvalgets anbefalinger er gjengitt i avsnittet «Veien videre» i beretningens tariffdel. Innstillingen ble sendt på bred høring i organisasjonen med svarfrist 15. januar, og oppsummert på landsråd 9. februar. Landsråd Landsrådet har vært samlet fire ganger i perioden. Tre to-dagerssamlinger og en dagssamling. Landsrådene som har gått over to dager har i hovedsak vært organisert slik at et fulltallig landsråd (lokallagsledere, konserntillitsvalgte, landsstyret, NJs stab m.fl) har møttes til drøfting av aktuelle politiske saker den første dagen, mens det har vært separate møter dag to. Landsstyret har tatt med seg råd og innspill fra landsrådet inn i det påfølgende møte dag to, mens lokallagsledere og andre har møttes for å drøfte egne problemstillinger samme dag. Dette er en ordning som har fungert godt. Av viktige saker som har vært drøftet i landsråd kan nevnes: tariffpolitikk, økonomi, politiske prioriteringer, midlertidig ansatte, politisk streik og organisering av NJ. ALLU-utvalget Oppnevnt av Landsstyret september 04. Elin Floberghagen, leder Katrine Lia Egil Heggen Terje Eidsvåg Connie Bentzrud Rasch Sigmund Raanes Bente Sabel Knut Skaslien Mandat: Utvalgets hovedoppgave er å følge opp arbeidet med ny arbeidslivslov. Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten la frem forslag til ny arbeidsmiljølov 25. februar i år. 11

12 Politiske hovedsaker Midlertidige i mediebedriftene Landsmøtet 2003 dreide seg i stor grad om ansettelsestrygghet både gjennom motstand mot nedbemanning, men ikke minst om den økende bruken av midlertidige ansatte. LM vedtok følgende enstemmige uttalelse: Landsmøtet i Norsk Journalistlag oppfordrer alle arbeidsgivere i mediene til å ta arbeidsforholdene for frilansere, midlertidig ansatte og vikarer alvorlig. Landsmøtet krever: At eiere og redaktører følger norsk arbeidsmiljølov og EU-direktiv som slår fast likebehandling av faste og midlertidig ansatte både når det gjelder lønn og andre forhold At tilkallingsvikarer og andre journalister som blir tilkalt på kort varsel, får ekstra kompensert for dette At vikarer blir ansatt for hele den reelle vikarperioden At kontraktene respekterer journalistenes opphavsrett At alle redaksjonene gjennomgår egen bruk av midlertidig ansatte med tanke på om de har krav på fast ansettelse. Permanent behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte. Det er vesentlig for journalistisk kvalitet, arbeidsmiljø, produksjon og for fremtidig rekruttering at midlertidig ansatte og frilansere får gode arbeidsforhold. Landsmøtet i Norsk Journalistlag gjør arbeidsgiverne oppmerksom på at organisasjonen vil følge forholdene for frilansere og vikarer i redaksjonene nøye. Midlertidig ansatte ble satt høyt opp på tiltaksplanen og i programmet, og har sterkt preget NJs arbeid i perioden. Informasjonsarbeid har vært vesentlig drevet av NJs tillitsvalgte, midlertidig utvalg og fagstaben i sekretariatet. I tillegg til arbeidet i sekretariat og ledelse har NJ også støttet et prosjekt i regi av Oslo Journalistklubb, som skal kartlegge bruken av midlertidige i mediene i Oslo. Politisk kupp og ALLU I oktober 2003 fremmet arbeidsminister Victor Norman forslag om å åpne for økt bruk av midlertidig ansatte. Lovforslaget ble fremmet som en del av Regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette ble gjort kun måneder før et regjeringsoppnevnt utvalg arbeidslivslovutvalget (ALLU) skulle legge frem sin rapport om nettopp dette spørsmålet. En samlet arbeidstakerside reagerte skarpt og NJs ledende tillitsvalgte kalte forslaget et forsøk på politisk kupp. Arbeidsministerens forslag la grunnlaget for et samarbeid mellom NJ og andre organisasjoner på arbeidstakersiden. Sammen med andre gikk NJ bredt ut og kritiserte forslaget. NJ kunne vise til arbeidsmiljøundersøkelsens dokumentering av en svært høy andel ikke fast ansatte i mediebransjen. (20 prosent i mediebransjen, i forhold til et gjennomsnitt i norsk arbeidsliv på 10 prosent, i følge SSB). Landsrådet i NJ var samlet 3. november for å diskutere blant annet denne saken. 4. november gjorde Landsstyret vedtak om å støtte en eventuell politisk streik mot forslaget fra Regjeringen, 12

13 etter å ha konferert med landsrådet som fortsatt var samlet. Vedtaket ble gjort mot en stemme og med noen klare betingelser. at en politisk streik måtte foregå i samarbeid med andre arbeidstakerorganisasjoner at en streik utelukkende var rettet mot Regjeringens forsøk på å trumfe gjennom økt bruk av midlertidige ansettelser, uten ordinær saksbehandling med høring hos partene i arbeidslivet. Vedtaket møtte til dels sterk motstand i NJs rekker men høstet også vesentlig støtte. Alle uttalelsene som ble gitt gav klart uttrykk for sterk motstand mot økt bruk av midlertidig ansatte, men flere klubber og lokallag var kritiske til å skulle delta i politisk streik. Landsstyret gjorde følgende vedtak i mars 04 og i etterkant av en omfattende høringsrunde: Etter høring i klubber og lokallag og debatt i landsrådet, konkluderer landsstyret med at politisk streik er et virkemiddel i saker av grunnleggende betydning for Norsk Journalistlag. Gjennomføring av politisk streik skjer gjennom landsstyrevedtak hvor hovedregelen er en oppfordring til klubbene om å delta Landsstyret konstaterer at bruk av politisk streik forutsetter bred oppslutning blant medlemmer og tillitsvalgte. Vedtak om politisk streik må derfor forankres godt i organisasjonen. Slik organisasjonsmessig forankring kan skje innenfor dagens vedtekter. Arbeidslivslovutvalgets rapport ble lagt frem 20. februar Forslagene til ny arbeidslivslov rommet både adgang til økt bruk av midlertidig ansatte og også vesentlige endringer i lovregulering av arbeidstid. Rapporten ble sendt på høring, og NJ gav sitt svar 10. juni Der konkluderte NJ nok en gang med sterk motstand mot økt midlertidighet og mot at reglene for arbeidstid skal endres i retning av ALLU-innstillingen. Likebehandling Midlertidig ansatte fikk også en fremtredende plass i hovedoppgjørene i Likebehandling mellom faste og midlertidig ansatte er nå inne i tariffavtalene i de fleste tariffområdene. Mer om dette i eget kapittel om tariff. Mange søker råd Den økte oppmerksomheten rundt midlertidige arbeidsavtaler, har ført til at et stort antall midlertidige søker bistand for å få sin rettlige stilling avklart. NJs sekretariat har til enhver tid flere slike saker til vurdering. Disse sakene legger beslag på betydelige ressurser. I mange tilfeller er omfattende kartlegging av arbeidsforholdets historikk nødvendig før det er mulig å foreta en juridisk vurdering. Lovverk og rettspraksis er slik at det likevel ofte er tvil knyttet til spørsmålet om en midlertidig ansatt i realiteten skal betraktes som fast ansatt. Den store bruken av løsmedarbeidere og korttidssvikarer skaper særlige problemer, fordi en del arbeidsgivere synes å gjøre bevisste grep for å motvirke at arbeidsrettslige forpliktelser oppstår. Det skjer dels ved at slike arbeidstakere bevisst fases ut av bedriften etter en tid, og dels ved at bedriften presser dem til å etablere enkeltmannsforetak og drive næringsvirksomhet. Flere midlertidige I mange bedrifter og konsern er det gjort styrevedtak om stillingsstopp eller nedbemanning av den faste staben. Samtidig øker den redaksjonelle innsatsen, med flere produkter ut i flere kanaler. Dette gir et økt behov for journalister, samtidig som rammene for antallet fast ansatte er bundet av styrevedtak. Med et økt antall nyutdannede journalister blant de arbeidssøkende de siste årene, har kampen om redaksjonelle stillinger blitt tøffere. En rekke redaksjoner har opprettet ulike typer midlertidige stillinger under ulike betegnelser. Trainee-stillinger, hospitanter og praktikanter er noen av dem. Felles for stillingene og for journalistene som innehar dem er at de ikke kan se frem til fast jobb i enden av engasjementet. NJs landsstyre avholdt et seminar om temaet i desember 2004 der et stort flertall uttrykte seg svært skeptisk til slike stillingsopprettelser. Nedbemanning i redaksjonene En av hovedsakene på Landsmøtet i 2003 var kampen mot nedbemanning og debatten om NJ hadde høy nok beredskap og førte en tøff nok linje overfor bedrifter som nedbemanner. Landsmøtet vedtok følgende punkt om nedbemanning i tiltaksplanen for perioden : NJ skal mobilisere raskt ved oppsigelser/nedbemanning. NJ skal skjerpe kampen mot grådige eierinteresser og for medlemmenes jobbsikkerhet. Ansattes styrerepresentanter skal skoleres i lov- og avtaleverk. Tillitsvalgte skal styrkes i arbeidet mot nedbemanning gjennom kurs, informasjonsmateriell og tillitsråd. NJ skal søke samarbeid med andre fagorganisasjoner for å forsvare og forbedre arbeidsmiljøloven. Etter forslag fra Oslo Journalistklubb ble det også vedtatt et eget tillegg til tiltaksplanen: Både internt og eksternt skal NJ være synlige og tydelige i kampen for medlemmenes jobber og faglige rettigheter. Denne kampen skal fortsatt være den høyest prioriterte for NJ i den kommende landsmøteperioden. Derfor vil landsmøtet: 1. At NJ er raskt på plass for å bistå medlemmer og tillitsvalgte ved større omstillinger/bemanningsreduksjoner eller - hvis nødvendig - når det er trusler om dette. NJs politiske ledelse, NJs fagstab og ledelsen i lokallagene skal være sentrale i dette arbeidet. 2. At NJ bruker de ressursene som er nødvendig når medlemmer ønsker rettslig prøving av sine oppsigelser. Det innebærer at enkeltmedlemmer som går til sak, skal kunne søke NJ om å få dekket det de eventuelt taper på å si nei til sluttpakke. Med tap menes differansen mellom en sluttpakke og det den enkelte får av lønn i oppsigelsestiden. Landsstyret/Arbeidsutvalget avgjør i hvert enkelt tilfelle om medlemmene skal få slik kompensasjon. 3. At NJ sentralt påser at NJs kamp mot nedbemanning skjer etter en enhetlig politikk og strategi. Lokale tillitsvalgte har en viktig rolle, men skal ikke alene sitte med ansvaret for resultatet av nedbemanningsprosessene. 4. At NJ tilrettelegger kursvirksomheten for tillitsvalgte og ansattes styrerepresentanter slik at tillitsvalgte i NJ til enhver tid er best mulig rustet til å håndtere kriser, oppsigelsestrusler og bemanningsreduksjoner. Landsmøtet ønsker at det skal avholdes flere kurs enn i dag og at tillitsvalgte over hele landet motiveres til å delta. 5. At NJ kontinuerlig oppdaterer en omfattende informasjonspakke til tillitsvalgte og medlemmer. Pakken skal til enhver tid inneholde NJs politiske anbefalinger, analyser og strategier, politisk argumentasjon, erfaringer og råd om sluttpakker, råd fra tillitsvalgte som har vært gjennom nedbemanning, henvisninger til lover og avtaler og annen relevant informasjon. 6. At NJ utreder hvordan organisasjonen kan bistå medlemmer som mister jobben, for eksempel i forbindelse med jobbsøking. 7. At NJ fortsatt skal holde et kritisk fokus på tilbudene om sluttpakker/ avtaler om førtidspensjonering i forbindelse med bemannings- 13

14 reduksjoner. NJs fagstab og ledelse skal sammen med de tillitsvalgte i klubbene påse at ingen medlemmer føler seg tvunget til å akseptere slike tilbud. Landsstyret oppnevnte i juni 2003 en gruppe som under ledelse av Audun Solberg utarbeidet en egen brosjyre om hva medlemmer og tillitsvalgte bør gjøre og hva slags hjelp de kan vente seg fra NJ ved nedbemanning. Brosjyren ble presentert på landsrådet i november 2003 (Se Nedbemanningsgruppe under Landsstyrets arbeid) I perioden har NJ sentralt jobbet tett sammen med de tillitsvalgte i forbindelse med nedbemanning eller planer om nedbemanning i Nordlys, Kanal 24, Programbladet, Se og Hør, Aftenposten, Dagbladet, P4, NRK, TV Buskerud, NTB og Hjemmet Mortensen Nordic. Pensjon Pensjon i Orkla og A-pressen I løpet av 2003 bestemte både Orkla og A-pressen seg for å endre konsernenes pensjons-politikk. Dette ble gjort uten at de tillitsvalgte i den enkelte klubb var blitt tatt tilstrekkelig med på råd og uten enighet mellom partene lokalt. Orkla-konsernet la fra om sin pensjonsordning. Den ytelsesbaserte ordningen ble avsluttet for alle under 60 år, og innskuddsbasert ordning ble innført. De som ble beregnet å tape pensjonsytelser på overgangen, fikk en pensjonskompensasjon utbetalt på lønn. Alle bedrifter i Orkla Media fikk med denne omleggingen tjenestepensjonsordning. NJ-tillitsvalgte i Orkla Media engasjerte seg sterkt i omleggingen og klarte blant annet å heve innskuddssatsene fra det nivået ledelsen hadde lagt seg på. Også A-pressen la om sine pensjonsordninger fra Alle ytelsesbaserte ordninger ble lukket, dvs. de som allerede var ansatt ble stående i denne ordningen (med mindre de selv ønsket å bytte), mens nyansatte gikk inn i en innskuddsbasert ordning. Endringen førte ikke automatisk til at flere bedrifter fikk tjenestepensjonsordning. 30 bedrifter sto på dette tidspunktet uten tjenestepensjon. Pensjonskommisjonen Modernisert folketrygd I januar 2004 la den regjeringsoppnevnte Pensjonskommisjonen fram sin innstilling til endring av folketrygden. På bakgrunn av innstilling fra Pensjonsutvalget leverte landsstyret i mai 2004 en høringsuttalelse til Finansdepartementet der NJ uttrykte bekymring over store deler av innstillingen, med vekt på de elementer som hadde særlig relevans for vår yrkesgruppe. På generelt grunnlag uttrykte NJ misnøye med den usikkerhet som ble skapt om framtidige ytelser fra folketrygden. Videre var NJ mot fjerningen av besteårsregel til fordel for alleårsregel. Dette ble blant annet begrunnet i at forslaget er negativt for grupper med lengre utdanning og krav om omstilling og etter- og videreutdanning. NJ beklaget at kommisjonens flertall ikke gikk inn for obligatorisk tjenestepensjon, og krevde at tjenestepensjoner må bli gjenstand for forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. NJ gikk videre inn for at AFP-ordningen må opprettholdes og at det må være mulig å avtale tjenestepensjonsordninger med fleksibel pensjonsalder. NJ var kritisk til at løpende pensjoner ikke foreslås regulert på linje med lønnsutvikling, og satte spørsmålstegn ved om det er god seniorpolitikk å kreve at framtidige pensjonister må arbeide lenger for å oppnå samme pensjonsutbetaling. I desember 2004 la Bondevik 2-regjeringen fram sin stortingsmelding om saken. Regjeringen opprettholder hovedprinsippene i forslagene. Alle år i arbeid skal telle med, man skal kunne ta ut (lavere) pensjon fra 62 år, statens tilskudd til AFP vurderes avviklet, løpende pensjoner reguleres med snitt av pris- og lønnsvekst, pensjonsytelsen reduseres med høyere forventet levealder eller man kan arbeide lenger for å få samme pensjon. En viktig endring er at regjeringen mener det bør innføres en obligatorisk tjenestepensjonsordning, enten som minstekrav til eksisterende pensjonsordninger, eller som en ny offentlig administrert innskuddsordning for alle. Pensjon i tariffoppgjøret 2004 I hovedoppgjøret med Mediebedriftenes Landsforening våren 2004 krevde NJ for alle tariffavtalene at det skulle «opptas forhandlinger om innføring av pensjonsordning.» Og at «Avtale om pensjonsordning skal være inngått innen utløpet av » Videre krevde NJ at der det allerede fantes tjenestepensjonsordning, skulle endringer ikke kunne skje «uten etter avtale mellom de lokale parter.» Bakgrunnen for kravene var blant annet erfaringer fra Orkla og A-pressens omlegginger av pensjonsordninger, samt at det fortsatt innenfor tariffområdene i MBL var mange bedrifter uten tjenestepensjonsordning. Løsningen kom først etter 11-dagers konflikt. Pensjon ble også tema i andre tariffoppgjør. Les mer om MBL, TV2, P4, MTV Mastiff og MTV Nyheter under kapittel om tariff. Kompetanseheving og Aksjon Pensjon Vårsemesteret 2004 gjennomgikk faglige sekretær Hilde Tretterud kurs om kollektiv pensjon på Forsikringsakademiet/BI, noe som økte NJs kompetanse på fagområdet betraktelig. Det er også gjennomført to interne seminarer om tjenestepensjon for hele fagstaben og pensjonsutvalget (des 03 og sept 04). I løpet av de siste par årene har også sekretariat og medlemmer av pensjonsutvalget deltatt på flere forsikrings- og pensjonsseminarer og konferanser. 1. september 2004 gikk startskuddet for Aksjon Pensjon i landsstyret. Hovedfokus var to todagers kurs for pensjonsansvarlige i klubbene. Det ene spesifikt for A-presseklubber, det andre for andre klubber uten tjenestepensjon. For 2005 er det planlagt ytterligere tre pensjonskurs. Pensjon har dessuten vært tema på flere tillitsråd og minikurs for flere enkeltklubber er avholdt i perioden. Pensjon er integrert i grunnopplæringen for tillitsvalgte. Lokale pensjonsforhandlinger Målet med Aksjon Pensjon var også å få flere pensjonsavtaler. NJs tillitsvalgte har gjennom flere kanaler krevd at A-pressebedrifter uten pensjonsordning, må få det. Og flere aviser har fått ordning: Firda, Firdaposten og Rogalands Avis har fått godkjent pensjonsordning fra konsernet. I Smaalenenes Avis, Tvedestrandsposten og Indre Akershus Blad har man fått lokal avtale om pensjon. Konsernsjefen har siste ordet i forhold til innføring. Ingen av A-pressens 7 TV-stasjoner har foreløpig pensjonsordning. Det er fortsatt flere aviser som ikke har pensjonsordning. Flere klubber har i perioden arbeidet aktivt for å etablere eller forbedre sine pensjonsordninger og få dem avtalefestet. Noen eksempler er: Vårt Land forkortet opptjeningstiden fra 40 til 35 år i sin ytelsesordning Nationen fikk avtalefestet en forbedret ytelsesordning fra 59 til 66 prosent 14

15 Men ikke alle lokale avtaler går ut på forbedring: Adresseavisen er i dialog om forringelse av ordning, klubben kan benytte seg av «frys-protokollen» dersom endringene ikke kan aksepteres Aftenposten Multimedia fikk ensidig endret arbeidsavtaler som lovet 66 prosent ytelsesordning til innskuddsordning Pressens Pensjonsutvalg (PPU) NJs representant i PPU, Hilde Tretterud, er nestleder i utvalget. I forkant av oppstarten inviterte NJ de andre fire fagforbundene i MBL-området til møter for å finne en felles plattform for pensjonspolitikken og arbeidet i PPU. Utvalget vil i første omgang konsentrere seg om å skaffe et felles kunnskapsgrunnlag om pensjonssituasjonen i MBL-bedriftene og mediebransjen ellers, samt pensjonsspørsmål generelt. Videre ønsker utvalget å kunne bygge opp kompetanse om pensjonsspørsmål ute i bedriftene, slik at ledelse og ansatte er best mulig rustet til å ta avgjørelser om eventuelle endringer i eksisterende pensjonsordninger, og ved etablering av ordninger der det ikke finnes. Utvalget vil påvirke til gode pensjonsordninger i bedriftene. med de øvrige journalistorganisasjonene i Norden - til motmæle og viste til at det ikke var noe behov for en slik endring og at dagens rettstilstand er svært godt begrunnet. Mellom NJ og våre tariffmotparter er det løpende inngått avtaler som sikrer at mediebedriftene kan utnytte ny teknologi til å publisere stoff i flere medier/plattformer. EU vil drøfte endringer Høsten 2004 tok EU-kommisjonen initiativ til en høringsrunde om behov for revisjon av unionens regulering av opphavsrett, og da særlig om ansattes opphavsrett, som reguleres ulikt i medlemslandene. Bakgrunnen er et ønske om harmonisering av rettstilstanden. For opphavsmennene foreligger en fare for at utgiverne vinner fram med sine prinsipielle krav om at opphavsretten for ansatte skal ligge hos utgiverne. En slik endring av rettstilstanden vil bl.a. føre til at opphavsmennene fratas retten til å forhandle om vederlag for videreutnyttelse av sitt stoff og vil redusere muligheten for innflytelse over bruken av stoffet. Også i forhold til dette EUinitiativet var NJ sammen med de øvrige journalistorganisasjone ne raskt på banen med høringsuttalelser som advarer mot slike endringer. Felles pensjonspolitikk Samarbeidet med de andre arbeidstakerorganisasjonene NGF, HK, NTF, og Parat, har munnet ut i en felles pensjonspolitisk plattform. Denne ble vedtatt av landsstyret i februar 05, og inneholder følgende punkter: Forsvar av Folketrygden og AFP. Rett til anstendig tidligpensjon. Rett til tjenestepensjon i tillegg til Folketrygden. Tjenestepensjon skal avtalefestes Sikte mot nivå som tilsvarer livsvarig utbetaling på 2/3 av inntekt på sluttidspunktet Tjenestepensjon skal omfatte både alders- og uførepensjon Ingen endring uten enighet Omlegging av pensjonlovgivning skal ikke svekke eksisterende tjenestepensjonsordninger Ytelsesbaserte pensjonsordninger tryggest og mest forutsigbare for arbeidstaker og er foretrukket ordning Opphavsrett Opphavsretten for ansatte Opphavsmannen ikke utgiver - har rettighetene Det følger av åndsverkloven 1 at opphavsretten er en individuell rett hos den som skaper et åndsverk. Dette betyr at opphavsretten bare kan oppstå hos fysiske personer. Juridiske personer (utgivere, forlag, kringkastingsselskaper og lignende) kan bare erverve opphavsrettigheter, dersom de får overført rettighetene fra opphavsmannen. Den individuelle opphavsretten gjelder også for den som er ansatt i en mediebedrift. Loven har ikke regulert spørsmål om overgang av opphavsrett til verk som er skapt i ansettelsesforhold (hvilke rettigheter som overføres, vederlagsspørsmål mv). Det er opp til partene i arbeidslivet å regulere dette gjennom avtaler. Denne rettstilstanden gjelder i alle nordiske og de fleste europeiske landene. Det er imidlertid ikke gitt at rettstilstanden vil fortsette å være slik. Nordisk utgiverinitiativ krav om endring Utgivere i Norden og Europa for øvrig ønsker å endre dette slik at opphavsretten til ansatte redaksjonelle medarbeidere fullt og helt skal ligge hos arbeidsgiverne. Høsten 2003 ble det tatt et initiativ fra utgiverne i Norden overfor alle lands kulturdepartementer med sikte å få endret opphavsrettslovgivningen. NJ tok sammen Digital kopiering Digital formidling av presseklipp Våren 2000 inngikk NJ tariffavtale med MBL som regulerte digital formidling av presseklipp. Avtalen ga utgiver rett til å videreutnytte stoffet i samsvar med bestemmelsene i tariffavtalen. Denne virksomheten forvaltes i dag av Mediebedriftenes Klareringstjeneste. Klareringstjenesten inngår avtaler med kunder eller presseklippbyråer eller andre som driver slik virksomhet. Tariffavtalen regulerer Klareringstjenesten eller andre tilbyderes rettigheter og de utnyttelsesmåter brukeren (kunden) får til stoffet. Stoffet kan bare utnyttes internt i kundens virksomhet. Kundene kan ikke utgi stoffet i trykte eller elektroniske publikasjoner eller selge det til andre uten avtale og skal ikke benytte det i reklameøyemed. Overenskomsten sikret de ansatte opphavsmenn halvparten av de inntekter som bedriften ville få fra denne form for videreutnyttelse. Samme år ble det inngått tilsvarende avtaler om digital kopiering i TV 2 og P4. I NRK vil NJ forhandle om slik avtale under hovedoppgjøret i I 2002 og 2004 ble de siste overenskomstene for MBL-områdene MBL-digitale medier og MBL-lokalfjernsyn inngått med regulering av digital formidling av presseklipp. Inntekter og fordeling Først i 2003/2004 er formidling av digitale presseklipp av et slikt omfang at det genererer inntekter til bedriftene og opphavsmennene. Det følger av tariffavtalene i MBL-områdene at inntektene skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene. Utgangspunktet er at den opphavsmann som har skapt stoffet skal ha pengene. Pengene skal ikke gå til klubbene. Her har det vært mye uklarhet og misforståelser. Dersom det ikke er mulig å identifisere hvem som har skapt stoffet som faktisk er kopiert, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. NJ vil avklare fordelingen av vederlag internt i bedriftene med MBL og bruke erfaringene så langt til forbedring og klargjøring av avtalens innhold. Vederlag til frilanserne I forbindelse med tariffoppgjøret i 2004 inngikk NJ en avtale med MBLs Klareringstjeneste som sikret at NJs frilansmedlemmer fikk rett til sin andel av vederlaget dvs. 15 prosent av opphavsmennenes andel. Denne andelen er fremkommet gjennom undersøkelser som NJ foretok for noen år siden i avisene. Pengene som skal til frilanserne sendes direkte fra Klareringstjenesten til NJ før fordelingen til den enkelte bedrift. NJ har ansvaret for at frilanserne får disse midlene. 15

16 Flere aktører Det er grunn til å vente at flere aktører vil komme på banen på utgiversiden. Disse vil være omfattet av de eksisterende tariffavtaler om vederlag for digital kopiering. Men NJ vil måtte sikre frilansernes rettigheter hos nye tilbydere av digitale klipptjenester ved siden av MBLs Klareringstjeneste Medieeierskapsloven 18. november 2004 vedtok Stortinget betydelige endringer i Medieeierskapsloven. De fleste av endringene var i tråd med NJs standpunkt. Viktigste unntaket er at taket for nasjonalt eierskap innen ett mediemarked ble hevet fra 33 til 40 prosent. Allerede da Medieeierskapsloven ble vedtatt i juni 1997 hadde den betydelige mangler ettersom den ikke regulerte elektroniske medier, ikke såkalt multimedieeierskap eierinteresser i flere medier samtidig, og heller ikke krysseierskap; et konserns oppkjøp i et annet. NJ påpekte dette i sin høringsuttalelse i 1997 uten å få gjennomslag. Arbeidet med endringer av loven har vært en langdryg prosess. Arbeiderpartiregjeringen ved kulturminister Ellen Horn, la fram sitt forsalg til endringer like før den gikk av høsten Den nye regjeringen brukte yterligere to år på å revidere forslaget som ble sendt ut på høring. NJ hadde en omfattende intern høringsrunde med seminarer for landsstyret og sentrale tillitsvalgte i og utenfor konsernene. Høringsuttalelsen som ble oversendt departementet i februar 2004 hadde full oppslutning i organisasjonen. De viktigste endringene som kom var følgende: Gjelder nå også for elektroniske medier. Regulerer også redaksjonelt samarbeid, for eksempel TV2 Kanal24. Tilsynet kan nå nedlegge midlertidig forbud mot avtaler om kjøp for å forhindre irreversible prosesser. Nasjonalt eierskap: Taket for eierskap innenfor ett mediemarked heves fra 33 til 40 prosent; åpner for videre oppkjøp for Schibsted. Multimedieeierskap nasjonalt: et konsern som er inne i to mediemarkeder (for eksempel avis og TV) kan ikke eier mer enn 30 prosent i marked I og 20 prosent i marked II. Et konsern som er inne i tre mediemarkeder kan ikke eier mer enn 20 prosent i noen av markedene. Krysseierskap: Et konsern som kontrollerer 10 prosent eller mer i et mediemarked kan ikke eie (mer enn 50%) av et konsern som kontrollerer mer enn 10 prosent i samme mediemarked. Regionalt eierskap: Taket for eierskap er satt til 60 prosent av samlet dagsopplag i regionen. Loven regulerer bare aviseierskap. Regionenes størrelse skal fastsettes i statsråd. Forslaget til regioninndeling ble lagt frem i februar Forslaget deler landet i ti regioner, som tar utgangspunkt i de regionale strukturene i dagens dagspressemarked. Etter- og videreutdanning Institutt for Journalistikk De tradisjonelle kursene på Institutt for Journalistikk (IJ) har vært under økende press i perioden. Mange kurs har blitt avlyst grunnet manglende deltakelse. Samtidig har vi sett en trend mot at det blir arrangert flere bedriftsinterne kurs der IJ blir brukt som kursledere. Dette er et tilbud IJ markedsfører mer offensivt enn tidligere. Flere av de større redaksjonene har kjørt spesielle kurspakker for hele redaksjonen, og flere mindre redaksjoner har også benyttet seg av tilbudet. Samtidig har NJ lagt vekt på at tilbudet om individuelle kurs på instituttet i Fredrikstad skal opprettholdes. Fra NJs side er det et vesentlig problem at mange av medlemmene aldri benytter seg av tilbudene IJ gir. Kurskostnad, tidsbruk, individuelle ønsker og behov for etter- og videreutdanning versus bedriftens ønsker kan være mulige årsaker. IJ har med støtte fra NJ, NR og MBL tatt initiativet til en ny kompetanseundersøkelse, kalt Kunnskapsløftet Bergen Journalistlag har med støtte fra NJ startet et prøveprosjekt for å nå de mindre redaksjonene med kurstilbud. Første kurs gikk av stabelen i Bergen i november 04. Kurset er under evaluering, og BJ vil avholde nytt kurs høsten Økonomien på IJ er tilfredsstillende. NJ er representert i styret ved Elin Floberghagen og Olav Njaastad som faste medlemmer, og Astrid Dalehaug Norheim og Leif-Kjartan Bjørsvik som varamedlemmer. STUP I perioden har fagpresse-stup gått inn i den store STUP-ordningen, slik at den nå samler studiepermisjonsordninger for dagspresse, ukepresse, fagpresse og STUP for frilansere, Fri-Stup. I styret har Vigdis Bendiksen, Pernille Lønne Mørkhagen og Otto von Munchow representert NJ frem til Da gikk de to førstnevnte ut av styret og ble erstattet av Astrid Dalehaug Norheim og Line Scheistrøen. Otto von Munchow er i 2005 leder for STUP. STUPs egenkapital var ved årsskiftet 04/05 på drøyt 15 millioner kroner. Internasjonalt arbeid International Federation of Journalists (IFJ) Journalisters sikkerhet og fagforeningsbygging har vært hovedtema i Den internasjonale journalistføderasjonen, IFJ, de siste to årene. I 2004 ble det satt en skremmende rekord hele 129 journalister og mediefolk ble drept. 50 av disse ble drept i Irak. INSI I mai 2003, etter invasjonen av Irak, tok IFJ initiativ til å danne INSI, International News Safety Institute. INSI er et samarbeid med utgiverne og redaktørene, og har som hovedoppgave å øke sikkerheten til journalister i konfliktområder, blant annet gjennom tilbud om sikkerhetstrening og sikkerthetsutstyr. Det er først og fremst journalister fra konfliktområdene som får tilbud om kurs. Statistisk er det disse som er mest utsatt under konflikter, og de har sjelden arbeidsgivere som kan sørge for sikkerhetsopplæring og riktig utstyr i konfliktsituasjoner. De to siste årene har det bl.a. vært holdt kurs for palestinske, afghanske, pakistanske, kosovoalbanske, nepalske og kongolesiske journalister. En rekke nye kurs er planlagt. INSI er nå en uavhengig organisasjon, men samarbeider tett med IFJ, blant annet for revisjon av Geneve-konvensjonen for å definere bevisste angrep mot journalister som krigsforbrytelse og om et eget internasjonal merke som skal identifisere og beskytte journalister i felten. NJ gikk inn som stiftelses- og medlemsorganisasjon i INSI i juni NJ har bidratt med en oppstartsstøtte på euro fra NJs solidaritetsfond i Fra og med 2004 betaler NJ regulært årlig medlemsbidrag på 1000 euro. De nordiske journalistorganisasjonene er representert i INSIs styre ved leder i det danske forbundet, Mogens Blicher Bjerregaard. På INSIs generalforsamling 2004, som ble arrangert i sammenheng med NewsXchange i Vilamora, Algarve, Portugal i november, deltok faglig sekretær Stein Svendsen fra NJ. IFJ driver prosjekter for journalister i det meste av den 3. verden. Vestlige lands myndigheter og bistandsorganisasjoner er i ferd med å få en langt bedre forståelse av at uavhengige medier og profesjonelle journalister er en betingelse for demokrati-bygging. 16

17 Også norsk UD og Norad ønsker å satse på dette, og har satt av en egen pott til mediestøtte i hovedsamarbeidslandene. IFJ og NJ samarbeider bl.a. for å få til et prosjekt for å styrke og bygge opp svake søsterorganisasjoner i det sørlige Afrika, finansiert av Norad. I tillegg vurderer Norad å godkjenne IFJ som en internasjonal strategisk samarbeidspartner søknad om dette behandles i Utenriksdepartementet vinteren Safety Fund IFJs solidaritetsfond til journalister i krisesituasjoner, Safety Fund, nådde sommeren 2004 omsider det gamle målet om 1 million euro, mye takket være bidrag fra de nordiske forbundene. Fondet skulle bygges opp for å kunne gi støtte, uten å tære på kapitalen. Men med dagens relativt lave rentenivå, og et økende antall journalister som må flykte, leve i dekning eller ha legebehandling etter angrep eller tortur, må vi fortsette oppbyggingen. NJ har for årene 2003 og 2004 bidratt med henholdsvis og euro fra NJs solidaritetsfond til IFJs Safety Fund. Av de lysere sider kan nevnes et etterlengtet samarbeid mellom IFJ og Den arabiske journalistföderasjonen, som lenge ikke har villet ha noe med IFJ å gjøre. Vi fryktet at Irak-krigen skulle øke avstanden, men tvert imot har situasjonen for mediene i Irak, IFJs prosjektplaner for irakiske journalister og en større grad av ytringsfrihet i flere arabiske land ført til et sterkere samarbeid og nye samarbeidsavtaler. Vi har også fått flere arabiske medlemmer, 8-9 journalistforeninger er nå i IFJ, og 2-3 andre er i ferd med å melde seg inn. På verdensbasis har IFJ passert journalistmedlemmer. Norden har i kongressperioden to plasser i IFJs styre. Eva Stabell, NRK, ble valgt til styremedlem, mens danske Søren Wormslev ble valgt til visepresident under IFJs kongress i Aten i mai European Federation of Journalists (EFJ) Arbeidet i EFJ preges av to hovedsaker. Det ene er en både fagpolitisk og journalistfaglig lobbyvirksomhet overfor Europarådet, EU-kommisjonen i Brussel og Europaparlamentet i Strasbourg. Opphavsrett i ansettelsesforhold, frilanseres rettigheter, bruk av midlertidig- og kontraktsansatte, eierskapsregulering av mediene, åpenhet og offentlighet og vern av pressens selvdømmeordninger og kildevern er blant de saker det er blitt arbeidet mye med i EFJs styre og sekretariat. For NJ, som er en sterk journalistorganisasjon utenfor EU, sikrer aktiv deltakelse i EFJ-arbeidet raskere tilgang til informasjon om forslag til ny EU-lovgivning og politisk reguleringsarbeid i EU-institusjonene. Det andre hovedområdet for EFJ er arbeidet for organisasjonsbygging og utvikling av European Work Councils (Europeiske Samarbeidsutvalg ESU) blant journalister i Øst-Europa. Faglig sekretær Trond Idås leder EFJs ekspertgruppe på EWC/ESU. NJ har høstet verdifull erfaring med slikt arbeid gjennom organisasjonsbyggingsprosjektet blant polske journalister i Orkla-eide aviser og arbeidet med utvikling av en EWC-struktur i Schibsted som inkluderer journalister i Estland. På EFJs generalforsamling i Tessaloniki i april 2004 ble nestleder i det svenske forbundet, Arne König valgt til leder i EFJ. Ann-Magrit Austenå ble gjenvalgt som medlem i EFJs styre i perioden Internt rives EFJ langs to konfliktlinjer. En er en kulturell akse mellom nord- og sør-europa, som ble forsterket ved at ingen søreuropeere ble valgt inn på fast plass i EFJs styre i perioden Konflikten gjelder ulikhet i kulturelle og politiske tradisjoner og arbeidsform. Den andre konfliktlinjen dreier seg om økonomi og hva de europeiske forbundene får igjen av å betale medlemskontingent til både EFJ og IFJ. Debatten ble forsterket av at EFJs generalforsamling vedtok en omstridt kontingentøkning på generalforsamlingen i Tessaloniki. I den økonomiske debatten har NJs posisjon vært den samme som i de øvrige nordiske forbundne: Vi ønsker å utvikle EFJ til en sterk europeisk organisasjon for politisk lobbyvirksomhet og organisasjonsbygging blant journalister. Men EFJ skal ikke løsrives fra IFJ eller styrkes på bekostning av IFJ og det viktige internasjonale arbeidet for sikkerhet og ytringsfrihet. NJ betaler årlig en kontingent på kroner til IFJ og en kontingent på kroner til EFJ.(2004-tall) Polen-prosjektet Norsk Journalistlag fikk i juni 2002 tilsagn fra Utenriksdepartementet om støtte på kroner fra Handlingsplan for søkerlandene til EU. Støtten utgjorde hovedfinansieringen av et prosjekt for organisasjonsbygging blant journalister i Orkla-eide aviser i Polen. Målsettingen med prosjektet var både å bidra til å etablere klubber av organiserte journalister i alle Orklas nå 15 aviser i Polen og å innlemme de polske tillitsvalgte i Orklas Europeiske Samarbeidsutvalg. Prosjektet har også mottatt viktig støtte fra Kopinors utenlandsmidler. Prosjektet ble startet i august 2002 og et første seminar for polske journalister fra 11 av Orklas da 13 aviser ble arrangert i Warszawa i oktober De polske deltakerne etablerte under seminaret Orkla Journalists Forum in Poland og valgte to journalister til å representere seg i prosjektets norsk-dansk-polske prosjektgruppe. Prosjektet gjennomlevde flere kriser høsten og vinteren Til tross for full åpenhet mellom NJ og ledelsen i Orkla Media, oppstod det en tillitskrise mellom prosjektets polske tillitsvalgte og lokal ledelse i Orkla Press Polska. I mars 2003 var de polske representantene i prosjektgruppen i Oslo i møter med NJ og arbeidsutvalget for de sentrale Orklatillitsvalgte i Orkla Media. Etter disse møtene og oppfølgingsmøter mellom prosjektet og Orklas nye polske ledelse, skjøt arbeidet ny fart. Et nytt seminar for polske journalister ble arrangert i Warszawa i september På møtet stilte 15 tillitsvalgte fra 10 av Orklas da 13 aviser. De tillitsvalgte valgte seg imellom et arbeidsutvalg på fem personer. Leder av arbeidsutvalget og fellestillitsvalgt for de polske ansatte, Piotr Koscinski fra Rzeczpospolita i Warszawa deltok i november 2003 som observatør på Orkla Medias kontaktforum i Danmark. I april 2004 signeres en historisk samarbeidsavtale mellom ledelse og de ansattes tillitsvalgte i Orkla Press Polska. For de ansatte signerer Piotr Koscinski. For Orkla Media signerer administrerende direktør Terje Bertheussen. I mai 2004 blir Polen medlem av EU. Koscinski inviteres på et møte i Orklas Europeiske Samarbeidsutvalg (ESU) i Sverige. I juni 2004 blir Orkla Medias arbeidsutvalg og ledelsen i Orkla Media enige om endringer i Orkla Medias ESU, slik at de polske tillitsvalgte får observatør-status på det årlige kontaktforum i Orkla Media. 25. juni 2004 har det polske arbeidsutvalget sitt første møte med ledelsen i Orkla Press Polska i tråd med den nye samarbeidsavtalen. Dagen etter avsluttes NJs Polen-prosjekt og sluttrapport sendes Utenriksdepartementet. Fra januar 2005 har Uffe Gardel, nestleder i Orkla Media AU overtatt hovedansvaret for å følge opp de ansatte i Orkla Medias bedrifter i Polen, Lithauen og Ukraina. Bjørn Cato Funnemark overtar ledelsesansvaret for kontakt med det polske tillitsvalgtsystemet og vedlikehold av samarbeidsordningene i Polen etter Terje Bertheussen. Polen-prosjektgruppe: Ann-Magrit Austenå, hovedansvarlig Kjetil Haanes, journalist og hovedtillitsvalgt i Orkla Media Andrzej Krajewski, journalist og styremedlem i IFJ ( ) Piotr Koscinski, journalist og klubleder i Solidaritet-klubben i Rzeczpospolita i Warszawa. 17

18 Mariusz Staniszewski, journalist/redaktør og medlem av Syndikatklubben i Slowo Polskie i Wroclaw (gikk ut midtveis i prosjektet erstattet av Zbigniew Nikitorowicz, journalist og syndikatmedlem i Kurier Poranny i Bialystok. Uffe Gardel, journalist og hovedtillitsvalgt på Berlingske Officin, København Nordisk samarbeid De nordiske journalistforbundene møtes regelmessig i Nordisk Journalistforbund (NJF). Innen NJF samarbeider forbundene om felles spørsmål som tariffpolitikk, arbeidsmiljøspørsmål, arbeidsrett, opphavsrett, fagutvikling, etikk og offentlighet. Forbundene samarbeider om politisk innhold, prioriteringer og nordisk representasjon i det europeiske og internasjonale journalistsamarbeidet i EFJ og IFJ. Det finske forbundet hadde presidentskapet i NJF fra september 2001 til august Felles nordisk opphavsrettsarbeid, situasjonen for allmennkringkasterne i Norden og et felles arbeid for organisasjonsbygging og avtaledekking innen nordiske produksjonsselskaper sto sentralt i perioden. I august 2003 overtok det svenske forbundet presidentskapet under et nordisk seminar på Åland. Her var temaet de nordiske forbundenes arbeid mot nedbemanning og for arbeidsledige journalister. NJF arrangerte høsten 2003 et seminar i Sverige om forbundenes konsernarbeid og arbeid for utvikling av europeiske samarbeidsutvalg for informasjon og drøfting innen de enkelte konsern - på tvers av landegrensene. I januar 2005 arrangerte NJF et seminar i Stockholm om situasjonen med- og mulige konsekvenser av økningen av antall studenter i journalistutdanning i alle de nordiske landene. NJs Solidaritetsfond NJs internasjonale solidaritetsfond ble opprettet i 1980 til minne om Ole Johan Eriksen. NJs landsmøte vedtok i 2001 å styrke NJs Solidaritetsfond og organisasjonens solidaritetsarbeid gjennom faste årlige overføringer på 1% av kontingentinntekten. En av forutsetningene for dette vedtaket, var at en årlig, stabil kontingentoverføring til NJs solidaritetsfond skulle forvalte NJs forpliktelser overfor IFJs Safety Fund. Særlig i år hvor NJ ikke hadde større, egne solidaritetsprosjekter, skulle den økonomiske overføringen til Safety Fund prioriteres. Etter etableringen av International News Safety Institute hentes NJs årlige medlemsbidrag til dette sikkerhetsarbeidet på 1000 euro også fra solidaritetsfondet. NJs arbeidsutvalg er styre for solidaritetsfondet. Ved utgangen av 2004 var fondets kapital på i overkant av 3,2 millioner kroner. Fondets formål er å yte økonomisk støtte: - Til journalister og journalistorganisasjoner i utviklingsland. - Til journalister og journalistorganisasjoner i land hvor myndighetene legger hindringer i veien for fri journalistisk virksomhet og fri fagforeningsvirksomhet for ansatte i massemedier. - Til journalister som er blitt tvunget i eksil på grunn av sin journalistiske virksomhet. PEN Norsk Journalistlag er en av Norsk Pens støtteorganisasjoner og Ann-Magrit Austenå sitter i PENs styre. Norsk PEN er ledende i PEN Internationals arbeid for fengslede skribenter, journalister og forfattere. Et flertall av sakene PEN tar opp på vegne av fengslede skribenter, dreier seg om journalister. PEN og NJ har også samarbeidet i flere enkeltsaker hvor vi gir økonomisk støtte og annen hjelp til forfulgte og fengslede skribenter og journalister i land som Russland, Iran, Syria, Tyrkia, Peru og Hviterussland. Ann-Magrit Austenå deltok i februar 2005 på en PEN-delegasjon til Hviterussland. I tillegg til å delta på en internasjonal konferanse om ytringsfrihet i Minsk, hadde delegasjonen flere møter med den hviterussiske journalistorganisasjonen BAJ. NJs årlige medlemsbidrag til PEN på kroner betales fra NJs solidaritetsfond. Norsk Presseforbund NJ er en viktig aktør i Norsk Presseforbund (NP) og er representert i styret ved leder og nestleder. Sistnevnte har i perioden også vært nestleder i NP. NJs generalsekretær er vara til NPstyret. Norsk Presseforbund er en viktig arena for samarbeid mellom organisasjonene og bedriftene innen media. Virksomheten utøves til daglig av et sekretariat ledet av generalsekretær Per Edgar Kokkvold. Av aktuelle saker i NP i perioden kan nevnes arbeid med offentlighet, økende antall saker i Pressens Faglige Utvalg, innlemmelse av ukepressen i NP, samt økt satsing på dialog med andre samfunnsinstitusjoner. Styret har i perioden hatt debatter med kronprinsen, statsministeren, justisministeren og riksadvokaten om pressens rolle. NP har igangsatt ny gjennomgang av Vær Varsom Plakaten, som skal være sluttført i løpet av Et utvalg er nedsatt for å se særlig på endring av regler for omtale av selvmord, sikring av mangfold i kildearbeidet og styrking av kvinners stilling i media. NJ er representert i utvalget ved Reidun Kjelling Nybø, Avisa Nordland, Benedikte Næss, MTV Nyheter og Olav Njaastad, TV2. Offentlighetsutvalget Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg består av 14 medlemmer oppnevnt av Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Landslaget for Lokalaviser, Den Norske Fagpresses Forening og Norsk Lokalradioforbund. Utvalget arbeider for økt offentlighet i forvaltningen og i samfunnet ellers. NP har avgitt totalt 38 høringsuttalelser om offentlighet i perioden. NJs medlemmer i perioden 2004 til 2006 er Gunnar Bodahl- Johansen fra Institutt for Journalistikk, Bjørn Brandt fra Gudbrandsdølen Dagningen, Bjørn Eckblad fra Dagens Næringsliv, Elsebeth Frey fra Journalisten, Marianne Ruud, Utdanning, Vidar Ystad fra Bergens Tidende og nestleder i Offentlighetsutvalget Hanne Wien fra Asker og Bærum Budstikke. I forbindelse med det fremlagte forslag til ny offentlighetslov i NOU 2003: 30 har NJs medlemmer i offentlighetsutvalget utarbeidet og levert en selvstendig høringsuttalelse som svar på lovforslaget. Offentlighet.no Offentlighet.no er et nettsted for alle som trenger hjelp til å få innsyn i offentlige og private dokumenter, adgang til møter i offentlige organer, i rettspleien, offentlige registre og private virksomheter. Nettstedet er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Institutt for Journalistikk og Norsk Journalistlag. Prosjektet ble påbegynt i oktober 2004, og 22. desember ble nettstedet åpnet. Redaktør for offentlighet.no er Ina Cath. Lindahl i Norsk Presseforbund. 18

19 Pressens Faglige Utvalg (PFU) Antall klager til PFU har økt kraftig i løpet av perioden. I 2003 var antall klager 183. I 2004 steg antallet til 267 en økning på 46 prosent. I 2004 avga utvalget 155 uttalelser, hvorav 64 konkluderte med brudd på god presseskikk. Den hyppigste grunn til fellelse relaterte seg til Vær Varsom-punktet om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. NJs representanter i PFU er Odd Insungset, TV2 (leder), Sigrun Slapgard, NRK, og med Merethe Ekanger, Nordlys og Kathrine Aspaas, Aftenposten, som vararepresentanter. Norsk Presses Historie Presseorganisasjonene har sammen med Norsk Pressehistorisk Forening tatt initiativ til å få skrevet og utgitt et firebindsverk om Norsk Presses Historie i perioden Etter et forprosjekt i 2001, ble styre for bokverket konstituert i Siden høsten 2002 har Ann-Magrit Austenå vært NJs representant i bokstyret, med Siri Gedde-Dahl, Aftenposten, som vararepresentant. Per Johan Feet er styreleder og Hans Fredrik Dahl er redaktør for bokprosjektet. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra de tre store mediekonsernene, regionavisene, presseorganisasjonene og Fritt Ord. Første bind planlegges lansert i Hele verket skal foreligge komplett til Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum i

20 Tariff Tariffpolitisk innledning Stortinget gikk inn for innskuddsbasert tjenestepensjon som lovlig ordning fra og med 1. januar Dette satte fart på mange bedrifter og konserns gjennomgang av egne pensjonsordninger. I løpet av 2003 øker antallet innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger sterkt. Samme år innfører både Orkla og A-pressen enhetlig pensjonspolitikk innen konsernene. For store grupper av NJs medlemmer innebærer dette at konsernene ensidig endrer enkeltbedriftenes pensjonsordninger for de ansatte (se avsnitt om pensjon under Politiske hovedsaker). Aftenposten følger opp med dårligere pensjonsordning for nett-redaksjonen og Adresseavisen varsler våren 2004 at pensjonsordningen i konsernet skal gjennomgås. I oktober 2003 henter statsråd Victor Norman ut et omstridt forslag fra flertallet i ALLU om åpning for økt bruk av midlertidige ansettelser. Norman forsøker å kuppe forslaget igjennom i forbindelse med budsjettforhandlingene på Stortinget. Forhandlingene med Frp bryter sammen og budsjettforlik mellom BondevikII-regjeringen og Ap legger forslaget dødt (les mer om midlertidig ansatte under politiske hovedsaker). I januar 2004 legger pensjonskommisjonen fram sin innstilling om svekkelser i folketrygden. I februar presenterer ALLU sine omstridte forslag om nedbygging av arbeidsmiljøloven. Fagorganisasjonene ser at mange rettigheter og ordninger kan svekkes i Stortinget. Store og små forbund forsøker å møte den politiske liberaliseringen av arbeidslivet gjennom å kreve rettigheter sikret i avtale. Dermed politiseres tariffarbeidet og konfliktfaren øker mellom partene i arbeidslivet. Situasjonen foran hovedoppgjørene for NJ i 2004 ble dermed også en annen enn tidligere. Hovedsaker i 2004-oppgjørene Både i MBL-, NRK, og TV2-oppgjørene lyktes NJ i å få på plass avtaleformuleringer som sikrer midlertidige mot forskjellsbehandling. En slik formulering får NJ høsten 2004 også inn i den nyetablerte tariffavtalen med produksjonsselskapet MTVMastiff. NJ oppnådde våren 2004 en frys av den avtalefestede pensjonsordningen i P4. I MBL/NHO-oppgjøret var det ikke mulig å finne gode nok meklingsløsninger og NJ måtte streike for innføring av tjenestepensjon og avtalesikring av eksisterende pensjonsordninger. (Se avsnitt om streik under MBL-områdene) I TV2-oppgjøret oppnådde NJ i november 2004 enighet om at pensjonsordningen i TV2 ikke kan endres uten enighet mellom partene i avtaleperioden Etter at NJs medlemmer i NRK gjennom flere år hadde sakket akterut i lønnsutvikling i forhold til ansatte i andre av landets største redaksjoner, valgte NJ i som den eneste av tre arbeidstakerorganisasjoner i NRK - å framforhandle et nytt lønnssystem. Dette har gitt NJs medlemmer større økonomisk uttelling enn de andre organisasjonenes medlemmer i oppgjørene i 2002, 2003 og Sider ved lønnssystemet får kraftig kritikk fra NJs medlemmer i NRK og utvikling og forbedring av lønns- 20