Minoritetspårørende i møte med fengselet

Transkript

1 Minoritetspårørende i møte med fengselet - Kurs, rådgiving og påvirkningsarbeid for økt livskvalitet for innsattes pårørende med minoritetsbakgrunn Virksomhetsområde: Forebygging ( ). Toårig prosjekt Prosjektnummer: 2016/FB82533 Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende (FFP) 1

2 Forord For Fangers Pårørende (FFP) finnes fordi straffen rammes flere. En fensgelsstaff går i sterk grad ut over familiene og andre nære av den som fengsles, og har sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser. En gruppe som ofte blir særlig skadelidende når en av deres nærmeste fengsles, er pårørende med minoritetsbakgrunn. Dobbelt stigma, økt grad av skam, mindre sosialt nettverk, språkutfordringer og ikke minst utvisningsproblematikk er noen stikkord for hva som kan være ekstra belastninger for minoritetspårørende. FFP arbeider for å bedre situasjonen for alle pårørende til innsatte, gjennom direkte tilbud til pårørende og gjennom informasjons- og synliggjøringsarbeid overfor kriminalomsorgen og andre. Vi er takknemlige for at vi gjennom bevilgningen fra Ekstrastiftelsen har fått mulighet til å prioritere arbeid overfor en gruppe pårørende som har blitt oversett for lenge og som har behov for et ekstra fokus. Sammendrag FFPs prosjekt «Minoritetspårørende i møte med kriminalomsorgen» ble igangsatt på bakgrunn av den økende andelen utenlandske innsatte i norske fengsler, og anerkjennelsen av at deres pårørende ofte ikke blir godt nok ivaretatt i møte med kriminalomsorgen, samt at FFP ønsket å nå bedre ut til denne gruppa med våre tilbud, samt bidra til å øke deres kunnskap om norsk kriminalomsorg. Etter å ha gjennomført et pilotprosjekt høsten fikk FFP midler fra Ekstrastiftelsen til et toårig prosjekt for Målet med prosjektet har vært å kartlegge minoritetspårørendes situasjon og behov, påvirke kriminalomsorgen til bedre å møte gruppas behov, samt at FFP i større grad skulle nå ut til gruppa med tilpassede tilbud og i økende grad inkludere minoritetspårørende i eksisterende tilbud. En minoritetsrådgiver (sosionom med ikke-vestlig bakgrunn) har vært ansatt i prosjektet og har i samarbeid med en seniorrådgiver i Oslo hatt hovedansvar for gjennomføring av prosjektet. I tillegg har en ansatt i Trondheim hatt spesielt ansvar for oppfølging av prosjektet i deres region. Hele arbeidsgruppa har vært involvert i arbeidet. Prosjektet har vært gjennomført via oppsøkende virksomhet direkte overfor pårørende i fengslenes besøksavdelinger, samt via innsatte og ansatte i fengslene, og gjennom samarbeid med andre organisasjoner og tiltak. Vi har drevet påvirknings- og synliggjøringsarbeid overfor fengsler, politikere og andre samarbeidspartnere for å øke bevisstheten om minoritetspårørendes situasjon og bidra til bedre tilrettelegging. Vi har utviklet en brosjyre på åtte språk og oppdatert vår hjemmeside med kort informasjon på disse språkene. Vi har tilbudt minoritetspårørende tilrettelagte kurs og egne treff (for voksne), men har også arbeidet for at det skulle bli lettere å delta i FFPs øvrige tilbud, og har tilbudt tolk ved behov. Vi har hatt en økning i henvendelser fra pårørende med minoritetsbakgrunn, både på telefon, mail og via samtaler. Mange har sammensatte problemstillinger, og det har vært tidkrevende å følge opp enkelte familier i forhold til deres behov. Flere pårørende med minoritetsbakgrunn, også de med dårlige norskkunnskaper, har deltatt i våre generelle tilbud, som pårørendetreff og kulturelle aktiviteter. Særlig blant barn og unge har andelen med minoritetsbakgrunn økt. FFP har fått økt kunnskap om minoritetspårørendes behov, og i vår dialog med kriminalomsorgen på alle nivåer, samt i samarbeid med andre organisasjoner og nettverk, løfter vi problemstillinger som gjelder minoritetspårørende. Det trengs videre arbeid for at minoritetspårørende skal få likeverdige tilbud i møte med kriminalomsorgen. Vi har styrket kontakt med andre organisasjoner som jobber særlig i forhold til kvinner med minoritetsbakgrunn og med rettshjelp, og har kunnet bidra til at 2

3 pårørende får hjelp også av andre. For 2018 er FFP bevilget noe støtte fra Oslo kommune til arbeid overfor minoritetspårørende. Dette er verdifullt da det gir oss mulighet til å videreføre arbeidet, om enn i svært begrenset skala. Vi har ikke lyktes med å skaffe tilstrekkelige midler til å kunne ha en minoritetsrådgiver ansatt videre. Vi vil imidlertid fortsette å tilby tolk ved rådgivingssamtaler hos FFP- Vi har knyttet til oss en masterstudent i kriminologi som skriver om minortitetspårørendes møte med fengselet. Hun har selv ikke-vestlig bakgrunn, og vil være en ressurs for FFPs videre arbeid. Hun vil bl.a. drive oppsøkende virksomhet i besøksavdelinger i Oslo fengsel, og vil være med på noen av våre arrangementer for pårørende. Samarbeid med andre organisasjoner og arbeidet overfor kriminalomsorgen fortsetter. En egen rapport med resultater og anbefalinger er under utarbeidelse. Denne skal sendes til fengsler og politikere våren Flere pårørende er intervjuet til rapporten og deres erfaringer og synspunkter vil komme tydelig fram i rapporten. Kap 1. Bakgrunn for prosjektet. Målsetting Bakgrunn FFPs prosjekt ble igangsatt på bakgrunn av den økende andelen utenlandske innsatte i norske fengsler, og anerkjennelsen av at deres pårørende ofte ikke blir godt nok ivaretatt i møte med kriminalomsorgen, samt at FFP ønsket å nå bedre ut til denne gruppa med våre tilbud og bidra til å øke deres kunnskap om norsk kriminalomsorg. Etter å ha gjennomført et pilotprosjekt høsten fikk FFP midler fra Ekstrastiftelsen til et toårig prosjekt for Pr utgjorde utenlandske innsatte 29 % av fangebefolkningen. I juni 2017 har andelen økt med 5% (34). Målsetting for prosjektet Gi pårørende med minoritetsbakgrunn økt kunnskap og større forståelse for norsk kriminalomsorg (gjennom oppsøkende virksomhet, tilrettelagte kurs, individuelle samtaler med tolk osv.) Nå ut til flere minoritetspårørende med i FFPs støtte-, rådgivings- og aktivitetstilbud. Tilby tilpassede opplegg og inkludere minoritetspårørende i allerede eksisterende tilbud. Få økt kunnskap om situasjonen og behovene til pårørende med minoritetsbakgrunn Påvirke kriminalomsorgen til å tilrettelegge bedre for å møte målgruppas behov Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Etablering av ressursgruppe For å opparbeide mer kunnskap om situasjonen for pårørende med minoritetsbakgrunn, etablerte FFP en ressursgruppe, som har fulgt opp prosjektet og bidratt med drøftinger og innspill. I tillegg har ressursgruppens deltakere spredd informasjonen om prosjektet videre gjennom sine kanaler. Medlemmer har vært fra KRUS, Oslo og Bredtveit fengsel, OXLO (enhet for integrering og mangfold. JussBuss, Jurk, RBUP, Frelsesarmeen og Helseforum for kvinner. Flere av deltakerne selv 3

4 minoritetsbakgrunn og en har også pårørendeerfaring. FFP Trøndelag har også vært representert i ressursgruppa. I tillegg til å ha ressursgruppemøte en til to ganger i året, har vi brukt personer i ressursgruppa til å drøfte utfordringer etter behov. Oppsøkende virksomhet - for å nå ut til pårørende med innvandrerbakgrunn. FFP har jobbet mye med å nå ut til pårørende med minoritetsbakgrunn med informasjon om FFP og prosjektet. Gjennom prosjektet har vi utarbeidet en kortfattet informasjonsbrosjyre om FFP og vårt tilbud som er oversatt til åtte ulike språk, nærmere bestemt engelsk, fransk, polsk, somali, litauisk, arabisk, urdu, og rumensk. Disse språkene kom vi frem til etter omfattende arbeid for å finne ut språkbakgrunn til de som besøker fengsler, noe vi gjorde i samarbeid med 10 fengsler og andre aktuelle instanser som treffer pårørende med innvandrerbakgrunn. Vi har oppdatert FFPs hjemmeside med informasjon om FFPs tilbud på åtte språk, samt med mer utfyllende informasjon om minoritetsprosjektet på norsk og engelsk. Brosjyren er sendt ut til alle landets fengsler, samt til friomsorgskontorene, skoler, helsestasjoner og andre organisasjoner vi samarbeider med. Den direkte oppsøkende virksomheten overfor pårørende har først og fremst vært via fengslene. Vi har jevnlig vært i Oslo fengsel i besøkstiden for å dele ut informasjonsmateriell og snakke med pårørende på besøk. Vi har også vært i besøksavdelingene i Drammen, Bredtveit, Trondheim, Halden og Krogsrud fengsel. Gjennom disse besøkene har vi kommet i direkte kontakt med pårørende med minoritetsbakgrunn og også nådd ut til advokater som kan videreformidle kontakt med målgruppen. Vi har valgt å prioritere oppsøkende virksomhet i fengslene som ligger nærmere våre lokalavdelinger, da det viste seg mest hensiktsmessig, og fordi vi slik i større grad når pårørende som kan benytte seg av tilbudene ved våre kontorer. FFP har besøkt flere fengsler og informert om prosjektet. På «servicetorg» i fengslene Halden, Drammen, Ravneberget, Ringerike, Norgerhaven, Kristiansand, Ullersmo, Ila og Trondheim har vi møtt innsatte og formidlet informasjon om FFP og om minoritetsprosjektet, slik at innsatte har kunnet videreformidle informasjon om dette til sine pårørende. Vi har også møtt innsatte som ikke snakker norsk, og har hatt samtaler med dem om situasjon til deres pårørende, og har også kunnet henvise dem videre til samarbeidspartnere, som Myrsnipa (Kirkens bymisjon). FFP har oppsøkt innvandrermiljøer, bl.a. har vi holdt et innlegg på den årlige kvinnekonferansen til Kvinner i fokus for minoritetskvinner, hatt samarbeidsmøte med prest i den katolske kirke, og samarbeidet med Helseforum for kvinner og somaliske ungdommer hos Kirkens Bymisjon tiltak i Primærmedisinsk Verksted (PMV). Vi har hatt et dialogmøte med Flerkulturelt informasjons- og dialogsenter og hatt presentasjon for deres brukere med minoritetsbakgrunn. Vi har videre hatt mailkorrespondanse og telefonsamtaler med ledere i enkelte innvandrerorganisasjoner, samt med sosiallærere og helsesøstre for å informere om prosjektet, slik at de kan videreformidle kontakt dersom de kommer i kontakt med pårørende til innsatte i fengsel. Politistasjoner i Oslo og Trondheim har fått informasjon om FFPs minoritetsprosjekt og fått materiell til utdeling. Vi har hatt stand under Elvefestivalen i Drammen og Holmlia bydelsdag, der vi møtte mange med minoritetsbakgrunn og informerte om FFPs tilbud. Direkte tilbud til pårørende med minoritetsbakgrunn - minikurs, samtaler, inkludering i aktiviteter. 4

5 Minikurs Vi har utviklet mal og gjennomført et to-dagers minikurs (2 dager a 3 timer) for pårørende med minoritetsbakgrunn om muligheter og rettigheter i møte med fengsler. Deltakerne mente at kurset var svært nyttig og etterspurte mer. Vi inviterte derfor til en tredje kursdag/treff. Gruppedeltakerne har blitt fulgt opp individuelt etter behov, og vi har i ettkant av kurset arrangert flere formiddagstreff for deltakerne. Selv om vi lyktes med å gjennomføre et vellykket kursopplegg, har det ved senere forsøk vist seg vanskelig å få tilstrekkelig mange påmeldte. Det kan være ulike grunner til dette. Det kan handle om at målgruppa nås bedre gjennom en mer direkte oppsøkende virksomhet, eller det kan være at kurs ikke nødvendigvis er den beste måten å møte denne gruppas behov på. Vi har benyttet kursmalen og gjennomgått mange av kurstemaene i individuelle samtaler/familiesamtaler, bl.a. i tolkede samtaler. Vi har f.eks. sittet sammen med familiemedlemmer og vist dem fengselets hjemmeside og hjulpet dem til å selv å bestille besøkstillatelse, gjennomgått saksgang i utvisningssaker, vi har trent på hvordan de kan ringe til offentlige instanser. For noen kan det være bedre med slike tilpassede tilbud til den enkelte familier. Det kan også være en trygg måte å bli kjent med FFP på, for så å også bli med i FFPs fellesaktiviteter, både for voksne og barn. Individuelle samtaler og familiesamtaler ved våre kontorer Vi har hatt samtaler både med barn og voksne med minoritetsbakgrunn. En del av disse samtalene har vært med tolk, selv om de fleste vi når ut til snakker bra norsk. Vi har hjulpet pårørende med minoritetsbakgrunn med å formulere søknader, brev og klager til fengselet og støtteskriv i utvisningssaker. Vi har også hjulpet dem med å komme i kontakt med andre samarbeidspartnere og hjelpeapparater for øvrig. For eksempel har vi formidlet kontakt og fulgt familier til møte med helsetjenesten i fengsel. Vi tilbød tolk til familiene for å kunne formidle sine bekymringer og høre hvordan deres innsatte ble fulgt opp i fengsel. FFP hadde en viktig rolle i å få etablert en direkte dialog mellom de pårørende og fengselshelsetjenesten en kontakt som senere ble fulgt opp uavhengig av FFP. Vi har også hjulpet pårørende med å ta kontakt f.eks. med den innsattes advokat, der det har vært misforståelser eller manglende kommunikasjon. Slik har FFP bidratt til dialog, der pårørende opplever å ha kommet til orde og har blitt sett og også fått mulighet til å stille opp som en ressurs i rehabiliteringen av den innsatte. Synliggjørings-/påvirkningsarbeid overfor fengslene og andre myndigheter Vi har jobbet aktivt med å innhente og systematisere kunnskap om pårørende med minoritetsbakgrunn sine særlige utfordringer og muligheter, via direkte kontakt med pårørende og via erfaringer innhentet fra andre. Denne kunnskapen hjelper oss i arbeidet med å tilrettelegge bedre for målgruppen og for å synligjøre minoritetspårørendes utfordringer og behov overfor kriminalomsorgen. Vi har hatt dialogmøter og presentasjoner for ansatte og ledelsen i Halden, Ila, Ringerike, Ravneberget, Kristiansand fengsel, Leira, Verdal, Vadsø, Tromsø, Bodø, Fauske og Kongsvinger fengsel. Vi har informert om minoritetsprosjektet og diskutert problemstillinger som gjelder pårørende med innvandrerbakgrunn. I våre møter med fengslene oppfordrer vi dem til å tilrettelegge bedre for kontakt mellom innsatte og deres pårørende og sørge for at også de som ikke snakker norsk får likeverdige tilbud, som for eksempel mulighet til å bruke besøksleilighet i fengselet og mulighet for morsmålsamtaler mellom innsatte og pårørende som ikke kan snakke norsk eller engelsk. Vi har også informert barneansvarlige i fengslene om prosjektet. 5

6 Vi har synliggjort FFPs minoritetsprosjekt på ulike arenaer, bl.a. under en stor kriminalpolitisk konferanse i regi av NFF/FOs om radikalisering og på samlinger for barneansvarlig i fengsler. Vi har også holdt foredrag under kurs i fengselspsykiatri med deltakere fra hele landet, der vi fremhevet spesielle utfordringer minoritetspårørende kan oppleve. FFP arrangerte høsten 2017 konferansen «Med foreldre i fengsel - Slik barna ser det» (Støttet av Ekstrastiftelsen), med deltakere fra blant annet kriminalomsorgen og hjelpeapparatet. Barn og unge voksne med minoritetsbakgrunn bidro med sine erfaringer under konferansen. Det ble blant annet tatt opp tema som utvisning, morsmålssamtaler i fengsel og stigma. Gjennom prosjektet har vi bidratt med innspill til en håndbok for innsatte «Utenlandske statsborgere i kriminalomsorgen» utgitt av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). Vi har også deltatt og innledning om minoritetspårørende på et etterutdanningskurs ved KRUS om utenlandske statsborgere. Dette er en viktig arena der man møter ansatte som i hverdagen kan utgjøre en forskjell i møte med pårørende til utenlandske innsatte. Politisk arbeid for å bedre situasjonen for pårørende med minoritetsbakgrunn Utover det planlagte arbeidet i prosjektet har vi også gjort mye annet politisk arbeid, særlig i forhold til å synligjøre hvilke konsekvenser utvisning av et familiemedlem (etter soning) har for familiene. Utvisning har vært en av de sentrale problemstillingene pårørende i prosjektet har tatt opp. Mange opplever at deres fengslede familiemedlem risikerer å bli utvist etter soning, og dette oppleves gjerne som den tyngste belastningen for familien. Vi har skrevet en høringsuttalelse til endring i forskrift for utlendingsloven (om innreiseforbud i utvisningssaker), vi har deltatt i en workshop i regi av UNE; om websider for barn, og vi har bidratt med innspill under en debatt om utvisning, arrangert av JussBuss. FFP er også aktiv i Forum for Barnekonvensjonen og deltar i arbeidet med å rapportere til FNs barnekomite, og også her er utvisning et tema som FFP har synliggjort. Høsten 2016 ble vi intervjuet av den flerkulturelle avisa "Utrop" for å synligjøre utfordringer for pårørende til innsatte med utvisningsvedtak ( FFP har bidratt med en artikkel/bakgrunnsstoff som skal brukes på (Kunnskapsportal om radikalisering og voldelig ekstremisme). Artikkelen har fokus på pårørende med minoritetsbakgrunn og handler om forebygging av stigmatisering og utenforskap. Vi har også deltatt på et frokostmøte i Likestilling- og diskrimineringsombudet om rapporten «Innsatt og utsatt rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel». Innsatte med minoritetsbakgrunn sin situasjon var her et aktuelt tema, og fengslene ble oppfordret til å legge til rette for bruk av tolk i fengsel og for å bedre kontaktforholdene mellom innsatte og pårørende, og blant annet legge bedre til rette for morsmålsamtaler. Kompetanseheving, samarbeid Gjennom prosjektet har hele FFPs arbeidsgruppe i Oslo og Trondheim fått økt kunnskap og et styrket fokus på situasjonen for pårørende med minoritetsbakgrunn. Oslo- og Trondheims-avdelingen til FFP, har hatt en felles fagdag og ellers hatt jevnlig erfaringsutveksling. Vi har bl.a. hatt temaseminar om utvisning, som er en aktuell problemstilling for mange. Vi har også rekruttert to nye styremedlemmer til FFP, som har mye erfaring med nettverksarbeid overfor innvandrermiljøer. Begge har pårørendeerfaring og den ene har selv ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. De bidrar med verdifull kompetanse. FFP deltar også jevnlig på møter i BarnsBestes minoritetsnettverk - en viktig 6

7 arena for diskusjon og synliggjøring av situasjonen for barn med minoritetsbakgrunn. For øvrig har prosjektets ressursgruppe vært et viktig samarbeidsforum, og bidratt til å styrke kunnskap og bevissthet om minoritetspårørendes behov både hos FFP og samarbeidspartnerne. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Vi har opplevd en økning i henvendelser fra pårørende med minoritetsbakgrunn, både på telefon, e- post og via samtaler. Særlig har vi lyktes med å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til våre aktivitetstilbud rettet mot barn og ungdom. Vi har utviklet et konsept for minikurs for pårørende med minoritetsbakgrunn, og dette er prøvd ut og kan benyttes igjen. Mange av de minoritetspårørende vi har kommet i kontakt har sammensatte problemstillinger, og det har vært tidkrevende, men viktig, å følge opp de enkelte familiene i forhold til deres behov. Flere pårørende med minoritetsbakgrunn har også deltatt i våre generelle tilbud, som pårørendetreff og kulturelle arrangementer. Det er svært positivt at også pårørende med dårlige norskkunnskaper etter hvert har ønsket å delta i våre fellesaktiviteter for pårørende. Vi ser særlig en økt andel deltakere med minoritetsbakgrunn på våre arrangementer for barn og unge. FFP har fått økt kunnskap om minoritetspårørendes behov, og i vår dialog med kriminalomsorgen på alle nivåer, samt i samarbeid med andre organisasjoner og nettverk, løfter vi problemstillinger som gjelder minoritetspårørende. Det trengs videre arbeid for at minoritetspårørende skal få likeverdige tilbud i møte med kriminalomsorgen. Vi har styrket kontakt med andre organisasjoner som jobber særlig i forhold til kvinner med minoritetsbakgrunn og med rettshjelp, og har kunnet bidra til at pårørende får hjelp også av andre. Gjennom prosjektet har vi bidratt til økt fokus i kriminalomsorgen og hos andre som møter minoritetspårørende i sitt arbeid, og vi har etablert og styrket kontakter vi vil ha nytte av videre. Vi opplever også at vår kompetanse etterspørres. Kap 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer Hva har vi lært om minoritetspårørendes situasjon og behov? Pårørende med minoritetsbakgrunn er en svært sammensatt gruppe. Noen har ikke utfordringer som skiller seg ut fra det andre pårørende opplever, mens andre kanskje i større grad opplever å bli møtt med fordommer eller har utfordringer knyttet til språk, kultur- og systemforståelse eller knyttet til at deres innsatte risikerer utvisning. Stigma, skam, hemmelighold I møte med pårørende med innvandrerbakgrunn har vi fått bekreftet at mange i denne gruppa kan oppleve dobbelt stigma, gjennom å både tilhøre gruppa «innvandrer» og «pårørende til innsatt». Stigmaet kan gjøre det vanskelig å fortelle andre om situasjonen, og man kan dermed gå glipp av støtte. Flere har formidlet at de opplever stor skam, og er særlig opptatt av å holde situasjonen skjult for andre med bakgrunn fra samme land, da de er redde for fordømmelse. Dette kan bl.a. handle om at det i mange land er enda større tabu og skam knyttet til å ha et familiemedlem i fengsel. Samtidig ser vi at mange har opplevd det som positivt å møte andre pårørende. For noen har det vært særlig fint å møte andre som også har minoritetsbakgrunn, mens andre har vært mer opptatt av å møte pårørende med samme type relasjon til sin innsatte, f.eks. andre foreldre til innsatte. 7

8 Noen ønsker å holde fengsling av et familiemedlem skjult for barna med tanke på å skåne dem. Dette er en kjent problemstilling blant pårørende generelt, men vårt inntrykk er at det er flere med minoritetsbakgrunn som ikke ønsker å snakke med barna om fengslingen. De kan være redde for konsekvensene av at barna får vite det, og for at barna skal snakke med andre om det, samt for mobbing og utestengning. Det kan også handle om hvor stor grad man pleier å involvere barn og snakke med dem om problemer i familien. På FFPs treff har det å snakke med barn blitt tatt opp, og pårørende har utvekslet erfaringer og diskutert hvordan man best kan håndtere situasjonen. Pårørendes møte med kriminalomsorgen og hjelpeapparatet Vi har erfart at en del pårørende med innvandrerbakgrunn kan ha mer omfattende behov i møte med kriminalomsorgen og hjelpeapparatet generelt. Dette gjelder særlig dem som har begrensede norskkunnskaper, og som derfor ofte har opplevd å ikke nå fram i systemet. Noen har store helsemessige utfordringer, dårlig økonomi og dårlige erfaringer i møte med NAV eller barnevern. Noen mangler kunnskap om sine rettigheter og muligheter både i møte med kriminalomsorgen og andre etater, som utlendingsmyndighetene. Noen har utfordringer med å formulere seg skriftlig, eller mangler overskudd til å dette. Noen har kjempet mye og opplever at det ikke nytter å klage mer da de har møtt motgang/avvisning flere steder. Noen kan ha opplev diskriminering eller avmakt i møte med fengselet, da flere på grunn av språkproblemer og manglende bruk av tolk har begrenset tilgang til informasjon og mulighet for å sette seg inn i lover og regler i Norge. Utfordringer knyttet til språk Språkutfordring skaper mange begrensinger for pårørende med minoritetsbakgrunn i møte med kriminalomsorgen. De som verken snakker, forstår eller skriver norsk eller engelsk, blir ofte en glemt gruppe. De klarer ikke å be om hjelp dersom tilbudet ikke er tilrettelagt for dem. De er avhengig av tolk til å ta imot informasjon og deler sine bekymringer, men i kriminalomsorgen kommer de som regel til kort hvis de ikke behersker norsk eller engelsk. I tillegg har Norge også blitt et nettsamfunn der man søker informasjon de trenger elektronisk, dette kan medføre ekstra utfordring for noen pårørende med minoritetsbakgrunn. I praksis blir det at de som trenger hjelp mest ikke har mulighet til å be om det og bli heller ikke fulgt opp etter behov. Dersom den innsatte eller pårørende snakker dårlig norsk eller engelsk, vil dette ofte være til hinder for å opprettholde kontakt på telefon, da kriminalomsorgen kan kreve at samtaler foregår på et språk de ansatte forstår. Man kan søke om å få «morsmålssamtale», men mange kjenner ikke til denne muligheten eller opplever at fengslet har en streng praksis på å innvilge dette til tross for familiens rett til familieliv. Også muligheten til å benytte besøkshus, for samvær med barn, blir ofte begrenset dersom den innsatte behersker dårlig norsk. Ofte stilles det som krav at man gjennomgår foreldreveiledningskurs i fengselet, og dette tilbys kun på norsk. Dermed får ikke minoritetsfamilier et likeverdig tilbud. En positiv utvikling i kriminalomsorgen er at det vil åpnes for mer bruk av Skype for å holde kontakt med familie, og dette er en ordning som trolig vil bli svært positiv for minoritetsfamilier, da man sannsynligvis vil få mulighet til å snakke sitt eget språk. Pårørende med dårlige norskkunnskaper formidler at det har hatt stor verdi for dem at de er blitt tilbudt tolk i samtaler med FFP, og at vi også har hjulpet dem å komme i kontakt med andre hjelpeinstanser, der de kanskje tidligere ikke har nådd fram. FFP har vært opptatt av å møte den enkeltes behov. Noen synes det er vanskelig å finne frem, og har blitt møtt på en busstopp eller blitt fulgt videre til en aktuell samarbeidsinstans. Ofte hjelper det lite å bare gi noen et telefonnummer. FFPs erfaring er at det er hensiktsmessig å bidra mer direkte til å etablere kontakt med andre instanser som advokater, barneansvarlig i fengsel, tilbakeføringskoordinator og Jussbuss og andre frivillige organisasjoner. En liten ekstra innsats kan ha enormt stor betydning for pårørende i en særlig sårbar situasjon. 8

9 Utvisning Innsatte som ikke har norsk statsborgerskap risikerer utvisning etter soning. Dette er ofte en svært belastende situasjon for familien, og mange pårørende kjenner ikke til saksgang og føler seg satt på sidelinja i en sak som i så stor grad griper inn i familielivet. Hensynet til familien skal være et moment i vurderingen av utvisningssaken, men familien kjenner ofte ikke til muligheten til å komme med sine synspunkter. FFP bidrar med informasjon og har hjulpet flere familier til å få formidlet sin situasjon til utlendingsmyndighetene. Videre planer For 2018 er FFP bevilget noe støtte fra Oslo kommune til arbeid overfor minoritetspårørende. Dette er verdifullt da det gir oss mulighet til å videreføre arbeidet, om enn i svært begrenset skala. Vi har ikke lyktes med å skaffe tilstrekkelige midler til å kunne ha en minoritetsrådgiver ansatt videre. Vi vil imidlertid fortsette å tilby tolk ved rådgivingssamtaler hos FFP. Vi har knyttet til oss en masterstudent i kriminologi som skriver om minoritetspårørendes møte med fengselet. Hun har selv ikke-vestlig bakgrunn, og vil være en ressurs for FFPs videre arbeid. Hun skal bl.a. drive oppsøkende virksomhet i besøksavdelinger i Oslo fengsel, og vil være med på noen av våre arrangementer for pårørende. Samarbeid med andre organisasjoner og arbeidet med å synliggjøre minoritetspårørendes situasjon overfor kriminalomsorgen fortsetter. Vi vil også fortsette å delta og ha innledning på etterutdanningskurs om utenlandske statsborgere ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. En egen rapport med resultater og anbefalinger er under utarbeidelse. Denne skal sendes til fengsler og politikere våren Flere pårørende er intervjuet til rapporten og deres erfaringer og synspunkter vil komme tydelig fram i rapporten. Vedlegg Flyer om FFP på 8 språk Invitasjon til kurs for minoritetspårørende 9

10 Flyer om FFP på 8 språk: Invitasjon til kurs for minoritetspårørende: 10