Regional plan for folkehelse

Transkript

1 Regional plan for folkehelse Om prosess mv. Sjumilssteg/koordinatorsamling 25. September 2014 Sogndal

2 Kva er planlegging? Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen

3 Føremålet med planlegginga Etablere ein felles plattform for å forstå situasjonen Lage eit grunnlag for drøftingar av utfordringar, utviklingspotensial, behov og strategiar/tiltak (lokalt, regionalt og nasjonalt)

4 Involvering = Mobilisering All involvering er ikkje medverknad «Kven har vore på folkemøte i arbeidet med kommuneplanarbeid?» Internt og eksternt Medverknad betyr Med Verknad

5

6 Felles fokus på viktige oppgåver i samfunnsutviklinga på tvers av sektorane

7 NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR INSPIRASJON OG MOTIVASJON VISJON MEIRVERDIAR EFFEKTAR INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE TILTAK OG LØYSINGER GJENNOMFØRING MÅL PLAN OG UTVIKLINGSPROSESS BEHOV UTFORDRINGAR INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR NOTID RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER FRAMTID POTENSIAL KVA ER MOGELEG? Illustrasjon: Oneflow prosessmodell

8 NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR VISJON INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE NOTID RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER Illustrasjon: Oneflow prosessmodell

9 NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR VISJON MEIRVERDIAR EFFEKTAR INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE MÅL NOTID RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER FRAMTID POTENSIAL KVA ER MOGELEG? Illustrasjon: Oneflow prosessmodell

10 NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR VISJON MEIRVERDIAR EFFEKTAR INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE MÅL INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR TRENDAR OG DRIVKREFTER NOTID RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER FRAMTID POTENSIAL KVA ER MOGELEG? Illustrasjon: Oneflow prosessmodell

11 NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR VISJON MEIRVERDIAR EFFEKTAR INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE MÅL BEHOV UTFORDRINGAR INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR TRENDAR OG DRIVKREFTER NOTID RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER FRAMTID POTENSIAL KVA ER MOGELEG? Illustrasjon: Oneflow prosessmodell

12 Modell for flyten i planarbeidet Utvikle betre kunnskap i samarbeid med partnarskapen om årsak/verknad som del av helseovervakinga. Utvikle betre kunnskap om kva for tiltak og løysingar som møter definerte utfordringar og behov, og korleis vi kan møte dei. Konkretisere utfordringar/behov og effektar/mål, for så å identifisere oppgåver som den viktige nøkkelen i koplinga mellom. Synleggjere samanhengar og årsakstilhøve for korleis vi skapar positive effektar Fokus på handling og oppgåver og at partnarar og brukarar har eit ansvar og eigarskap til desse

13 Dei 6 tema i planarbeidet 1. Integrere folkehelse i alle politikkområde 2. Forbetre og auke samordning og samhandling 3. Utvikle strategiar for korleis møte endra demografi 4. Styrkje toleranse og inkludering 5. Betre kunnskap og forståing om eiga helse 6. Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det

14 1.) INTEGRERE FOLKEHELSE I ALLE POLITIKKOMRÅDE Ei sentral og viktig utfordring for folkehelsearbeidet er å betre heilskapstenkinga hjå politikarar og leiarar, og sjå samanhengar mellom ulike sektorar, fag og organisasjonar. Den sosiale helsemodellen, Whitehead og Dahlgren 1991

15 1.) INTEGRERE FOLKEHELSE I ALLE POLITIKKOMRÅDE Infrastruktur tilrettelegging av nærmiljø [Sosiale møteplassar - Folkehelse naturlig del av by/bygdeutviklinga] «manual» for tilrettelegging innan ulike fagområde «topp 10» liste (areal, universell, bustad, skule/oppvekst, Trygge lokalsamfunn) implementere folkehelse i alt planarbeid [handlingsplan for familievold og overgrep - fleire bustadar for rus og psykisk helse] auka status for folkehelsearbeidet Økonomi [Mindre prosjektbasert meir kontiunitet - Enklare søknadar/rappoortar - Fullfinansiering av aktivitet/ tiltak] Økonomisk prioritering i folkehelsearbeidet [Infrastruktur - Frivillige org. - Lokale anlegg] Folkehelse klar definisjon [Klar prioritering] Er kommunane medvitne om sitt ansvar innan barnehagen som ein førebyggjande arena mot sosial ulikskap [Kunnskap pedagogikk - Kunnskap om konsekvensar av sosiale skilje for helse - Helsesøster som ressurs for komm (oppvekst + planlegging)] Integrering og respekt for folkehelsearbeid [Kunnskap, årsplan, haldningar - Alle må med].heilskapleg tenking på alle nivå - Tverrsektorielt og tverrfagleg Korleis få gode virkemiddel for å fremme sosial utjamning.folkehelse som tema i utdanning Inn med kortreist mat og lokalmat Kunnskap om folkehelse Det offentlege ikkje er med å auke sosiale forskjellar t.d. pris i barnehagar [Ulike tilbod etter kor du bur i landet] Vidareføring av folkehelsebegrepet som viktig for samfunnsutviklinga må få tilgang på kunnskap og økonomiske ressursar til å auke innsats innan folkehelsa. kommunikasjon/informasjon/innovasjon (lage ein enkel og jordnær visjon) Visjon: helse i ALT vi gjer Sosial ulikskap/levekår Motverke sosial skilnader Utdanning Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet: Implementere folkehelseperspektiv i alt planarbeid (jamfør plan- og bygningslova) Bygde-, by- og tettstadutvikling som fremjar folkehelse Auke kunnskapen til profesjonar og fagsektorar om årsaker til sosiale skilnader i helse Utvikle og ta i bruk virkemiddel for å fremje sosial utjamning Formidling av kunnskap om samanhengar mellom helse og påverknadsfaktorar til bruk i samband med tiltak innan alle politikkområde

16 Integrere folkehelse i alle politikkområde Visjonar og effektar Betre heilskapstenkinga hjå politikarar og leiarar, og sjå samanhengar mellom ulike sektorar, fag og organisasjonar Kople relevante fag, prosessar og tiltak opp mot kvarandre Samordne ressursar og tiltak Folkehelse som omgrep og fagområde må integrerast i alle politikkområde

17 2.) FORBETRE OG AUKE SAMORDNING OG SAMHANDLING Nasjonalt Regionalt Lokalt Samfunnet er samansett av ulike sektorar, nivå og verksemder; sivil, privat og offentleg. For å skape god helse og trivsel, er samhandling og samordning heilt avgjerande. Gjennom planarbeidet vil vi forsøke å identifisere område der det er særleg viktig å utvikle samarbeid og samhandling.

18 2.) FORBETRE OG AUKE SAMORDNING OG SAMHANDLING Frivillige sine vilkår (Kultur og helse) [auke fokus på samarbeid verdsetting - obligatorisk at samarbeid med frivillige er med i offentleg planlegging] tverrfagleg samarbeid med fokus på heilskapstenking [folkehelsekoordinatoren er motor i samarbeidet.] Kompetanse [kunnskapsbasert] Tverrfagleg samarbeid [Jobbe kunnskapsbasert - Frivillig sektor] korleis auke kunnskap og metodar Samhandling Tverrfagleg samarbeid - Felles plattform Tverrfagleg samarbeid/lokal forankring fellesskap koordinering - auka forståing] Frisklivssentralar og folkehelsekoordinatorar må prioriterast høgt Dugnadstiltak. Får tilskot der drifta er på dugnad (vinn-vinn) Tverrfagleg [Samarbeid org./lag/off Kunnskapsutveksling - lære av kvarandre - sosial samhandling for ein god barndom Samfunnsutvikling [Fråfall frå arbeid og utdanning - sosial tilhøyrigheit meistring - forventingar - sentralisering/fråflytting - kommunesamanslåing/kom.økonomi] Korleis vedlikehalde og styrke frivillig sektor Samfunnet tilrettelegg for at den enkelt skal kunne ta ansvar for eiga helse Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet: Skape større omstillings- og endringsevne i samfunnet Sikre heilskapstenking på tvers av sektorar og fag Samarbeid/samhandling [Møtepunkt Openheit -- sjå mogelege ressursar - TTT ting tek tid] Konkret og forståeleg handling- og tiltaksplan [Bruk enkelt språk som alle forstår ] Større fokus og timetal på fysisk aktivitet og kosthald i skulen [Samarbeid heim/skule - Søvn, nettbruk] Trygg aktiv transport [Gang og sykkelvet - Restriksjon på bilkøyring til skuleområde o andre sentrumsområde - Haldningskampanje = gå til skulen] Folkehelsearbeid i kommunane [Ulike sektorar i kommunen vert einige om lokale utfordringar - Samarbeid for anlegg (gratis anlegg)] Handsame kommunane individuelt av di ressurssituasjonen i kommunane er ulik og av di deira utfordringar og behov er ulike Sikre god overgang mellom dei ulike fasane i oppveksten (barnehage, ulike skuleslag m.m.) og frå barndom til vaksenliv Etablere alternativ til tradisjonell vidaregåande opplæring, for ungdomar som ikkje finn seg til rette innanfor «standardmodellen» Styrkje integrering og trivsel for dei som har flytta til fylket Meir heilskapstenking og tverrfagleg tenking inn i fagutdanningar Synleggjere kunnskaps- og kompetansebehov på tvers av sektorar i arbeidslivet Den einskilde skal finne sin plass i yrkeslivet Frivillige organisasjonar som sikrar at fleire finn tilbod i deira regi utan at det går utover organisasjonane sin ordinær aktivitet Det offentlege understøttar arbeidet i dei frivillige organisasjonane utan å erstatte det

19 Forbetre og auke samordning og samhandling Visjonar og effektar Identifisere område der det er særleg viktig å utvikle samarbeid og samhandling

20 3.) UTVIKLE STRATEGIAR FOR KORLEIS MØTE ENDRA DEMOGRAFI I år 2024 vil det vere innbyggjarar her i fylket. Heile veksten fram mot år 2030 vil kome blant personar over 60 år. Netto innanlandsk flytting er negativ, men relativt stor tilflytting frå utlandet gjer at vi har positiv flyttebalanse.

21 3.) UTVIKLE STRATEGIAR FOR KORLEIS MØTE ENDRA DEMOGRAFI Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet: Bygde-, by- og tettstadutvikling som sikrar at seniorane kan meistre sine liv Aktivitet og tilrettelegging som hjelper seniorane til å meistre sine liv Eit samfunn der alle kjenner seg verdsett Leggje til rette for at tilflyttarar trivst Tilrettelegging som tek omsyn til menneske med forskjellig kulturell bakgrunn individfokusert planarbeid [meistre eigen kvardag - likeverd/openheit] Kurs for eldre Frå presentasjon av byplanlegger Michael J. Fuller-Gee

22 4.) STYRKE TOLERANSE OG INKLUDERING Dei ressursar som innbyggjarane sjølv representerer er heilt avgjerande i arbeidet for betre folkehelse. Eit menneske som trivst og kjennar seg verdsett og kjenner livet sitt som meiningsfult, vil også kjenne seg akseptert og inkludert i samfunnet.

23 4.) STYRKE TOLERANSE OG INKLUDERING Tilbod for alle: [Opplegg for dei som treng det mest - Variasjon, breidde, fange opp - Lågterskeltilbod] Utdanning/kursing av aktivitetsleiarar [Tilbod om kurs lokalt - Støtte til kursing] Gode psykososiale miljø opplevd helse, meistring og inkludering Universell utforming haldningsendring, deltaking, myndiggjering og fysisk tilrettelegging. lågterskel tilbod med fokus på møteplassar (II), fysisk aktivitet og sosialt samvær mangfald i det naturlege fritidstilbodet: kultur og natur Mangfold med aktivitetar der alle finn sin plass Frivillig arbeid Trygge lokalsamfunn (fysisk og psykisk) Møteplassar, opne, inkluderande Kunnskapsbygging - Alle bidreg Fleirbrukshus.Byggje godt sjølvbilde i barnehage/skule Korleis skape motivasjon for engasjement kring fritidsaktivitetar [Pris/lågterskel infrastruktur Gulrøtar - Utan prestasjonskrav innkludering - Administrativ hjelp til frivilligheit] Skape reelle inkluderande lokalsamfunn Bevisstgjering av haldningsendring hos den einskilde, frivillige lag og organisasjonar og det universell utforming - auke meistringsfølelse toleranse og ulikskap.arbeid for alle [Miljøskapande arbeid på skular - Inkluderande arbeidsliv - Samarbeid skule-/arbeidsliv] Utanforskap Einsemd Inkludering offentlege (viktig målgruppe er foreldregenerasjonen som rollemodell) At fleire får delta i fellesskapet/inkludert [Oppvurdering av yrkesfaga] Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet: Finne ut av kva for kvalitetar som gjer at fylket skil seg positivt ut på mange helseindikatorar (for å kunne ta vare på dei) Fleire deltek i fellesskapet Fleire deltek i yrkeslivet Fleire deltek i frivillige organisasjonar og fritidsaktivitetar Auke deltaking og hindre fråfall og isolasjon Styrka relasjonsbygging mellom lærarar/ instruktørar og elev/lærling Førebygge psykiske lidingar Eit samfunn der tabu ikkje får dominere

24 Styrkje toleranse og inkludering Visjonar og effektar Menneske som trivst og kjennar seg verdsett

25 5.) BETRE KUNNSKAP OG FORSTÅING OM EIGA HELSE Det er skilnad i kva grad ulike grupper og individ tileignar seg, og nyttar kunnskap om samanhengen melom levevanar og helse. Folkehelsa er i monaleg grad påverka av dei val kvar einskild av oss gjer. Gjennom helseovervakinga er det avdekka at fylket stort sett har dei same problema knytt til livsstilsjukdomar som resten av landet. Alle skal ha eit godt liv i samfunnet, difor er det viktig å auke evne og vilje til å ta ansvar for andre menneske i sitt nærmiljø.

26 5.) BETRE KUNNSKAP OG FORSTÅING OM EIGA HELSE stimulere til at folk tek ansvar for eiga utvikling og helse [auke kunnskap meistringsfølelse] bruk - og konsekvensar av informasjonssamfunnet fysisk aktivitet for alle generasjonar og auka fokus på sunt kosthald.inaktivitet (II) Negativ påverknad i sosial medier Livsstil [Ernæring - Fysisk aktivitet Tobakk Lågterskeltilbod].Livsstilssjukdomar Fokus på ansvar for eige helse Usunt kosthald Haldningar [Både til fysisk og psykisk helse - Samfunn og enkelmenneske - Sunn livsstil - Foreldrerolla tørr å vere klare foreldre - Barnehage, skule, samfunnet elles - Nett- og mobilbruk (kva og tid)] Grunnleggjande kunnskap/helseopplysningar : «kva er det rette? ikkje berre media som skal vere leverandør Meir fysisk aktivitet i skule/bedrifter [Endre skuleplanen, meir gym, fysisk fostring, kosthald - Kampanje i kommunane om sykling, gåing - Lågterskel for deltaking] Korleis gjere oss mindre avhengig av bil i våre lokalsamfunn? [Haldningsarbeid - Gode eksempler / pilotar] bevisstgjering i bruk av media fellesskap Utvikle møteplassar og frisklivssentralar for aktivitet og gode levevanar Bevisstgjøre foreldrerollen og etablere gode levevanar for barn/unge 1 time aktivitet kvar dag på skulane Ansvar for eige helse Kurs for ungdom Korleis få fleire til å utnytte naturen som helseressurs Auka fokus på den einskilde sitt ansvar for seg sjølv og fellesskapet Fysak tilpassa Mat og måltid som byggjer helse Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet: Gode haldningar, evne og vilje til å ta vare på eiga helsa Auka evne og vilje til ta ansvar for andre menneske i sitt nærmiljø Utvikle strategiar som gjer at fleire tileignar seg kunnskap om helsefremjande livsstil Skape medvit om foreldrerolla og gode levevanar for barn og unge Auke kunnskap hjå ungdom om korleis dei kan meistre psykiske plagar

27 6.) EIT SAMFUNN SOM GJEV HJELP NÅR EIN TRENG DET Det er behov for at både det offentlege, næringslivet og det sivile samfunnet forstår når det er behov for å støtte den einskilde. Vi må skape eit samfunn med kunnskap om og ein kultur for å ta ansvar for menneske rundt oss som har behov for støtte. Kan vi skape eit samfunn der det er lett å bry seg om andre, og fleire får hjelp når dei treng det? Kan vi ta vare på og fremje uavhengige organisasjonar og sosiale entreprenørar som skapar positive effektar?

28 6.) EIT SAMFUNN SOM GJEV HJELP NÅR EIN TRENG DET Psykisk helse fokus på lik nivå som fysisk helse (sjølvbilde, inkludering, fokus på heile mennesket styrke førebyggjande arbeid og tidleg intervensjon [helsestasjon] familie/born og unge [tidleg intervensjon] Psykisk helse/forventningspress Auka fokus på folkehelse i barnehehagar/skular sett i eit livsløp tidleg innsats Psykisk helse [Tilgjengeleg helsepersonell på skulane Lågterskeltilbod - Begge kjønn - Informasjon nettbaserte kosthaldrettleiing -Psykolog/ tillitspersonar] fokus på helsefremming og tidleg intervensjon Sørgje for at ungdom er aktive samfunnsaktørar skule/jobb Utfordringar og behov som er nemnt i planprogrammet: Eit samfunn som gjer det lett å bry seg om andre Fleire får hjelp når dei treng det Helsestasjonar, barnehagar og skular som i større grad støttar borna ut ifrå deira kulturelle og individuelle føresetnader Kunnskap tilgjengeleg for barn og unge som har psykiske plagar Kunnskap om korleis bry seg om andre Mot til å bry seg om andre Ta vare på og fremje uavhengige organisasjonar og sosiale entreprenørar som skapar positive effektar

29 Eit samfunn som gjev hjelp når ein treng det Visjonar og effektar Det offentlege, næringslivet og det sivile samfunnet kan forstå når det er behov for å støtte den einskilde Eit samfunn med kunnskap om og ein kultur for å ta ansvar for menneske rundt oss som har behov for støtte

30 NYSKAPANDE SAMFUNNSUTVIKLING STRATEGISKE FØRINGAR PARALLELLE PROSESSAR INSPIRASJON OG MOTIVASJON VISJON MEIRVERDIAR EFFEKTAR INTERESSENTAR KOMPETANSE RESSURSAR NETTVERK PARTNERSKAP GRUPPE TILTAK OG LØYSINGER GJENNOMFØRING MÅL PLAN OG UTVIKLINGSPROSESS BEHOV UTFORDRINGAR INTENSJONAR OG BEVEGGRUNNAR TRENDAR OG DRIVKREFTER NOTID RESSURSAR, KVALITETAR, STYRKER OG SUKSESSHISTORIER FRAMTID POTENSIAL KVA ER MOGELEG? Illustrasjon: Oneflow prosessmodell

31 Innspel til tiltak frå arbeidsverkstader Sogndal, Høyanger, Florø og Sandane

32 1) INTEGRERE FOLKEHELSE I ALLE POLITIKKOMRÅDE Framlegg til tiltak frå arbeidsverkstader kategorisering 1. Integrere folkehelse i planarbeid Gjennomgåande perspektiv Brukarmedverknad og likevektsprinsipp Prioritering og økonomiplan Sektor-, tema- og reguleringsplanar 2. Kunnskapsformidling og haldningar Systematikk Kurs og kompetansedeling Utdanning og forsking/kunnskapsbygging Kampanjar og haldningsskapande arbeid 3. Organisering, Nettverk og tverrfagleg samarbeid Organisering som fremjar samarbeid og folkehelseperspektivet Arbeidsmetodikk Lokalsamfunnsutvikling Utdanning og arbeidsliv

33 2) FORBETRE OG AUKE SAMORDNING OG SAMHANDLING 1. Rolle-, forventings- og ansvarsavklaringar Avtaler Ansvar og instruksar Avklare forventingar Evaluering 4. Organisering Kompetansesamansetjing Struktur Prosjektsatsingar o.l. 2. Samhandlingsreglar Rutinar for Informasjonsutveksling Planlegging og sakshandsaming Sanksjonar 3. Samarbeid og nettverk Kven bør samarbeide Nettverk og møteplassar Samarbeidstiltak Nasjonalt Regionalt Lokalt

34 3) UTVIKLE STRATEGIAR FOR KORLEIS MØTE ENDRA DEMOGRAFI 1. Fysisk tilrettelegging Trygge lokalsamfunn Tettstadutvikling 2. Samarbeid På tvers av sektorar På tvers av geografiske skilje På tvers av organisasjonar Om tiltak 3. Rettleiing og haldningsskapande arbeid Sjå framover Fellesskap Etablere gode vanar Profilering 4. Inkludering og aktivitetstilbod Kommunal tilrettelegging rammevilkår Frivillige organisasjonar Tilbod til innflyttarar

35 1. Aktivitetstilbod Låg terskel Nærmiljø For ein kvar smak 2. Legge til rette for deltaking Hindre barrierar Opplæring Arbeidsliv 4) STYRKE TOLERANSE OG INKLUDERING 3. Kunnskap og erfaringsformidling Heve kompetansen og spreie kunnskap Få til involvering Få til samarbeid Byggje på erfaringar 4. Gode haldningar og danningsperspektiv Fremje respekt for individa Helsefremjande skular Vaksne rollemodellar

36 5) BETRE KUNNSKAP OG FORSTÅING OM EIGA HELSE 1. Betre tilrettelegging Utvikle tenester i helsefremjande retning Skape helsefremjande omgjevnader 2. Endre rammevilkår og haldningar Endre ressursbruk Endre rutinar Styrke samfunnsansvar Endre regelverk Lage haldningskampanjar 3. Betre kunnskapsformidling Offentleg Generelt Media Kurs 4. Fremje sunn aktivitet Fremje heilskap Meir samvær Meir fysisk aktivitet

37 6) EIT SAMFUNN SOM GJEV HJELP NÅR EIN TRENG DET 1. Betre tilrettelegging Fremje helse og tryggleik Kompetanseheving Betre informasjonsflyt og tilgang til hjelp Sikre fleksibilitet og variasjon 2. Tydeleg ansvarsfordeling Rutinar og leiing Tenester og stillingsinstruksar 3. Betre samordning Kommunale tenester Skule Fritid 4. Fremje samhald Utvikle samlande haldningar Utvikle samlande aktivitetar