Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Innstilling i PS 4/2009 Regjeringens tiltakspakke fra formannskapet ettersendes Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/2009 PS 2/2009 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 3/2009 Godkjenning av protokoll fra PS 4/2009 Regjeringens tiltakspakke 2009/222 PS 5/2009 Lån til refinansiering 2007/2534 PS 6/2009 Veiplan Saksordfører: Børre Steinar Børresen (VU) PS 7/2009 Forvaltning av innlandsfisk i Finnmark- høring - Saksordfører: Karen Inga Vars (TAFE) PS 8/2009 PS 9/2009 PS 10/2009 PS 11/2009 PS 12/2009 Bredbandsutbyggingen i Tana - status og videre strategi - Saksordfører: Kåre Breivik (H) Nye veinavn i Tana kommune - Retningslinjer, kriterier og forslag - Saksordfører: Ulf Ballo (AP) Miniatyrskytebane i Tana flerbrukshall - Saksordfører: Karen Inga vars (TAFE) Høring- søknad om forpaktning av Julelva og Hanaelva (Julelvvassdraget) - Saksordfører: Trond- Are Anti (SANUV) Valg av leder, nestleder og 3.medlem/varamedlem i havneutvalget 2008/ / / / / / /1707 PS 13/2009 Referatsaker/Orienteringer 2009/75

4 PS 1/2009 Godkjenning av innkalling

5 PS 2/2009 Godkjenning av saksliste

6 PS 3/2009 Godkjenning av protokoll fra

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 100 Arkivsaksnr: 2009/222-1 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret 4/ Regjeringens tiltakspakke Rådmannens innstilling Regjeringens ekstrabevilgning til Tana kommune fremlagt 26. januar med kr ,- til vedlikeholdstiltak og kr ,- i frie inntekter skal brukes etter følgende prinsipper: Vedlikehold: Vegvedlikehold, gang og sykkelstier kr ,- Vedlikehold kommunale bygg kr ,- Vedlikehold av idrettsanlegg kr ,- Sum kr ,- Formannskap får myndighet til å fordele avsatte midler til enkeltprosjekter innenfor dette fordelingsprinsippet. Midlene skal brukes i henhold til regjeringens føringer på området. Frie midler: Bevilgning til andre trossamfunn kr ,- Til formannskapets frie disposisjon kr ,- Sum kr ,- Midler til formannskapets disposisjon skal brukes etter de føringer som er fastsatt i regjeringens tiltakspakke. Andre tiltak: Andre nye tiltak skal prioriteres og søkes gjennom egne finansieringsordninger. Det gjelder f.eks. ENØK-tiltak. Formannskapet får myndighet til å godkjenne og prioritere prosjekter som kan relateres til tiltakspakken av , herunder bruk av frie midler som egenandel i prosjekter.

8 SAKSOPPLYSNINGER Regjeringen fremmet 26. januar en krisepakke med tiltak for arbeid. Forslagene fra regjeringen er i stor grad rettet mot kommunesektoren. Det viktigste enkelttiltaket er satsingen på vedlikehold rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Nedgangen i økonomien generelt vil trolig gi kommunesektoren rundt 2 mrd kroner i lavere skatteinngang i 2009 enn det som er forutsatt i nasjonalbudsjettet. Anslaget for kostnadsveksten i kommunal sektor (deflatoren) justeres ned fra 4,5 pst til 4,1 pst. Netto virkningen på de frie inntektene av redusert skatt og reduserte kostnader er beregnet til 1,2 mrd koner. Dette foreslås kompensert gjennom økt rammetilskudd. Det foreslås også en hel del andre endringer i kommuneopplegget, som innebærer at kommunesektoren samlet får over 6,4 mrd kroner i økte inntekter i Regjeringen har vært opptatt av å få på plass tiltak som virker raskt og venter rask effekt. Nye ordninger er derfor gjort enkle og ubyråkratiske. Endringene i inntekter innenfor kommuneopplegget (beløp i 1000 kr): Rammetilskudd kommuner Rammetilskudd fylkeskommuner Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering Rentekompensasjon skole og svømmebasseng Rentekompensasjon kirker Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Tilskudd til digital fornying i kommunene Kompensasjon for merverdiavgift Økte bevilgninger innenfor kommuneopplegget Virkning av lavere skatteinngang og kostnader i Netto virkning kommuneopplegget Rammetilskudd for kommuner foreslås økt med 1,97 mrd. kroner, hvorav 1,01 mrd kroner er kompensasjon for netto virkning av forventet skattesvikt og redusert kostnadsvekst og 960 mill kroner er generell styrking som bl.a. legger til rette for økte investeringer. Økninger i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommunene er fordelt etter kostnadsnøkkelsen i inntektssystemet: Kommune Vedlikeholdstilskudd fordelt etter innb.tall (1000 kr) Frie inntekter etter kostnadsnøkkelen (1000 kr) Sum av kolonne 1-2 (1000 kr) Skattekomp. fordelt etter Kostnadsnøkkelen (1000 kr) Tana

9 Vedlikeholdstilskudd (1): Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommuner og fylkeskommuner på 4 milliarder kroner. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger og gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Tiltakene som finansieres under ordningen skal komme i tillegg til vedtatte prosjekter i kommunenes budsjetter for Tilskuddet er et engangstilskudd for 2009, som skal fullfinansiere kommunale vedlikeholdsprosjekter som kommer i tillegg til vedtatt budsjett for Tilskuddet gis uten forutgående søknadsbehandling, men kommunen skal rapportere om anvendelsen av midlene til fylkesmannen (revisorattest for anvendelsen inngår i rapporteringen). Midler som eventuelt står ubrukt ved utgangen av 2009 må tilbakebetales. Rentekompensasjon: Kommunene har vist stor interesse for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg og har allerede planlagt mange prosjekter. Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og kirker foreslås økt med til sammen 42 mill. kroner ved at rammen for investeringer er utvidet med henholdsvis 1 mrd. kroner for skoler og 0,4 mrd kroner for kirker. Investeringstilskudd: Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bevilgningen til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes med 156,6 millioner kroner, tilsvarende ytterligere 1500 plasser i tillegg til de 1000 som allerede ligger i statsbudsjettet for Den økte satsingen på vedlikehold og investeringer forusettes i hovedsak å være rettet mot eksterne leverandører. Denne ekstra satsingen er anslått å gi kommunesektoren 800 mill. kroner i økt kompensasjon for merverdiavgift Frie inntekter (2): Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 milliarder kroner knyttet til økt kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken. Som regjeringen varslet før jul, vil kommunesektoren kompenseres for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter i Det reelle inntektsbortfallet er på usikkert grunnlag anslått til rundt 1,2 milliarder kroner, når det også tas hensyn til lavere anslag for lønns- og kostnadsveksten i kommunesektoren. Dette kompenseres i en tilsvarende økning i rammeoverføringene. Læreplasser: For å bidra til å opprettholde antall læreplasser, økes fylkeskommunenes lærlingtilskudd til bedrifter i 2009 med 185 millioner kroner. Tilskuddsordning: En midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning for digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av de kommunale tjenestene. Bevilgningen skal dekke tilskudd til prosjekter med utviklingskarakter og læringseffekt for andre kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av Det forutsettes en egnefinansiering på 80 pst fra kommuner/fylkeskommuner som mottar tilskuddet. Rammen for tilskuddet er 60 mill kroner.

10 Tiltak utenfor kommuneopplegget: Energitiltak: Enova får 1,2 milliarder kroner ekstra til ordninger for energitiltak (energiøkonomiseringstiltak). Dette er ordninger kommuner og fylkeskommuner kan søke på. Utleieboliger: Regjeringen bevilger 250 millioner kroner til 1500 nye utleieboliger for vanskeligstilte grupper og øker lånerammen i Husbanken med to milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til pakken på 6,4 milliarder til kommunene. Dette gir mulighet for større bruk av disse virkemidlene i kommunenes boligsosiale innsats. Betingelsene knyttet til ordningene er ikke endret. Husbankens rammer for startlån foreslås utvidet med 2 mrd kroner og økt ttilskudd til utleieboliger for å dekke tilsagn om rundt flere boliger i Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til utvidelse av ordningen Ny sjanse, som er et lønnet kvalifiseringsprogram rettet mot innvandrere. Idrettsanlegg: Regjeringen foreslår et tilskudd på 250 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg over Kulturdepartementets budsjett. Det blir lagt særlig vekt på anlegg for barn og ungdom. Disse pengene kommer i tillegg til de 6,4 milliardene til kommunene. Arbeidsmarkedstiltak: Det foreslås en økning i arbeidsmarkedstiltak med plasser, som skal rettes inn mot registrerte ledige. Dette vil isolert kunne bidra til å redusere veksten i kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp. Virkningen av den sterkere økonomiske nedgangen, som nå legges til grunn, må forutsettes å gi betydelig økte utgifter til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. KST-vedtak (utdrag): 14. I forbindelse med finanskrisa er det signalisert fra regjeringen at det vil komme midler til ulike tiltak. Kommunestyret ber formannskapet være årvåken for hurtig å kunne igangsette eventuelle prosjekter, og refererer til plan B i Investeringsbudsjettet for Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å iverksette investeringer på inntil kr ,- iht. investeringsbudsjett når prosjektplan er ferdiggjort og begrunnet i akutt behov. Prosjekter som kan bli finansiert gjennom eventuelle statlige tiltak skal prioriteres. Administrasjonen bes identifisere aktuelle prosjekter. Formannskapet vurdere plan B fortløpende. 17. Tana kommunestyre ber administrasjonen å fortsette arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunale bygg. I den sammenhengen bes administrasjonen også vurdere behovet for gatelys langs veier i kommunen. Nye tiltak: (Plan B) Under forutsetning av at sentrale myndigheter innfører ekstratiltak for investeringer i kommunal sektor, vil kommunestyre prioritere investeringer gjennomført raskere enn tidligere forutsett i fremlagt investeringsplan. Følgende områder prioriteres: Kommunale veger, gang- og sykkelstier Skoler, barnehager og institusjoner Idrettsanlegg Sum kr. 5 mill kr. 3 mill kr. 2 mill kr. 10 mill.

11 VURDERING Vedlikehold (1): Rådmannen har lagt til grunn en streng fortolkning av vedlikeholdsbegrepet. I foreslåtte tiltak ligger det derfor ikke inn nyinvestering, men vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygg og anlegg. Rådmannens innstilling er satt opp med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak Vedtaket er fortolket slik at ekstra midler i forbindelse med tiltakspakken skal følge samme fordeling som satt opp i kst-vedtaket av ( fair share prinsipp). Det innebærer en fordeling mellom veger, bygg, og idrettsanlegg med hhv. 50 %, 30 % og 20 % andel av tiltakspakken. Innenfor denne rammen vil det være rom for en rekke enkeltprosjekter. For at prosjektene hurtig skal kunne bli realisert i løpet av året, tilrås det at formannskapet får myndighet til å disponere en fordelt ramme til enkeltprosjekter. Frie midler (2): Kommunen får også ekstra frie midler på kr ,-. Dette kommer i tillegg til en skattekompensasjon (4) på kr ,- som skal dekke en forventet skattesvikt i Skattekompensasjonen er derfor ikke regnet med som nye midler som kan brukes på nye tiltak. Det er behov for ekstra bevilgning til andre kirkesamfunn på kr ,- fordi tidligere støtte til livssynssamfun har hatt feilt beregningsgrunnlag. Tilskudd skal være så stort at det etter måten svarer om lag til det som staten har budsjettert til Den norske kirken og skal regnes ut etter kor mange som hører til samfunnet. Alle livssynssamfunn som får rikstilskudd, kan hvert år kreve tilsvarende tilskudd fra kommuner der det bor noen som hører til livssynssamfunnet. Dette tilskuddet blir regnet ut med grunnlag i de budsjetterte utlegg kommunen har til Den norske kirke. I Tana er det 158 personer som tilhører andre trossamfunn. Den norske kirke får kr 811,- pr. medlem fra Tana kommune. Dette tilsier at andre kirkesamfunn har rett på kr 158 x 811 = kr ,-. Det er avsatt kr ,- på budsjettet, slik at det er en underdekning på ,-. Det foreslås at resten av de frie midlene blir stilt til formannskapets disposisjon, men at regjeringens føringer i forbindelsen med tiltakspakke skal legges til grunn for bruk av midlene. Relatert til tiltakspakken kan slik bruk være egenandeler og mindre investeringer i forbindelse med ENØK-tiltak og kan da være et tillegg til foreslått ramme til vedlikehold av kommunale bygg, jfr. punkt 17 i kommunestyrets vedtak av 18. desember Andre tiltak Andre nye tiltak må søkes finansiert med lån eller eksterne tilskudd. Tiltak som vil være aktuelle for prioritering befinner seg i kategoriene som regjeringen har gitt ekstrabevilgninger til: rentekompensasjon (skole, svømmeanlegg, kirke), investeringstilskudd (omsorgsboliger og sykehjemsplasser), digital fornying (kommunale tjenester), energitiltak, utleieboliger (jfr. boligsosial handlingsplan) og idrettsanlegg. Kommunestyret ønsker ytterligere satsing på ENØK-tiltak. En del tiltak kan søkes finansiert fra Enova som har fått 1,2 milliarder ekstra til tiltak. Det er ikke lagt noen føringer på disse pengene, og det betyr at disse ekstra midlene går inn i de eksisterende programmer til Enova. I praksis vil det bety at flere prosjekter får støtte innenfor programmene til Enova og at det blir mindre konkurranse om å få støtte. Enova gir i liten grad støtte til investeringer i ENØK-tiltak.

12 Eventuell støtte skal være utløsende og må konkurrere med andre prosjekt. Enova vil også prioritere prosjekter som totalt sett har høyt innsparingspotensial. Det innebærer at ENØK-investeringstiltak som allerede er godt utredet i stor grad må påregnes finansiert på ordinær måte (egenkapital og/eller låneopptak) eller gjennom denne tiltakspakken (rammen for vedlikeholdsmidler eller frie midler). Enova kan som tidligere, støtte tiltak som utredning, analyser og planarbeid. Kommunen har igangsatt planarbeid med klima- og energi. Dette forventes foreligge i løpet av året. Dersom det er ønskelig med raskere iverksettelse av konkrete tiltak, bør man bruke denne tiltakspakken til det enten gjennom vedlikeholdsmidlene eller frie midler. Jørn Aslaksen rådmann

13 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2007/ Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 5/ Lån til refinansiering Rådmannens innstilling Tana kommune tar opp lån til refinansiering på kr Lånets avdras med like store beløp over 20 år Saksopplysninger Tana kommune har to lån i DnB nor. Disse ble opptatt til investeringer da DnB Nor var hovedbankforbindelse. Tana kommune gikk over til Sparebank1 Nord Norge i Disse lånene ble igjen i DnB Nor. Nå er alle konti unntatt foliokonto avsluttet i DnB Nor. Dette har medført at disse to lånene må refinansieres og gjøres opp. Kommunestyret har tidligere godkjent dette låneopptaket til investeringer. Da dette er flere år siden vil det være krevende å finne disse vedtakene igjen. Banken kan ikke utbetale lån til kommunen uten å få ett vedtak fra kommunestyret.

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø- og kulturkomiteen 50/ Kommunestyret 125/ Kommunestyret 6/ Veiplan Saksprotokoll saksnr. 125/2008 i Kommunestyret Behandling Saken utsatt til første kommunestyremøte i Votering Vedtak Saksprotokoll saksnr. 50/2008 i Miljø- og kulturkomiteen Behandling Nestleder Karen Inga Vars (TAFE) fremmet rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til veiplan for perioden Vedtak om gjennomføring av de enkelte tiltak gjøres i kommunestyrets budsjettvedtak.

15 3. Takten i gjennomføringen må vurderes i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 4. Søknad om tilskudd til vedlikehold eller standardheving av bygde- og jordbruksveier behandles av rådmannen innenfor budsjettrammen. 5. Gjennomføring av drift og vedlikehold i henhold til Drifts- og vedlikeholdsinstruksen er avhengig av de årlige bevilgninger til sommer- og vintervedlikehold av veier. 6. Rådmannen prioriterer drifts- og vedlikeholdstiltak i forhold til de årlige budsjett. VU v/børre St. Børresen fremmet følgende fellesforslag: Til 7.1. Prioriteringsliste: 1. Nordre Luftjok (1,5 mill.kr) 2. Sirma 2010 (0,25 mill kr) 3. Masjokdalen (0,5 mill kr) 4. Båteng 2010 (0,3 mill kr) 5. Høyholmen 2010 (0,6 mill kr. samfiansiering FeFo/fylkesmannen) 6. Persenveien 2012 (0,1 mill kr) 7. Lahmveien 2013 (0,1 mill kr) 8. Tyttebærsletta 2013 (0,1 mill kr) Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Børre St. Børresen (VU) Votering Rådmannens innstilling: Enstemmig vedtatt. Fellesforslag: Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til veiplan for perioden Vedtak om gjennomføring av de enkelte tiltak gjøres i kommunestyrets budsjettvedtak. 3. Takten i gjennomføringen må vurderes i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 4. Søknad om tilskudd til vedlikehold eller standardheving av bygde- og jordbruksveier behandles av rådmannen innenfor budsjettrammen. 5. Gjennomføring av drift og vedlikehold i henhold til Drifts- og vedlikeholdsinstruksen er avhengig av de årlige bevilgninger til sommer- og vintervedlikehold av veier. 6. Rådmannen prioriterer drifts- og vedlikeholdstiltak i forhold til de årlige budsjett. Til 7.1. Prioriteringsliste: 1. Nordre Luftjok (1,5 mill.kr) 2. Sirma 2010 (0,25 mill kr) 3. Masjokdalen (0,5 mill kr) 4. Båteng 2010 (0,3 mill kr)

16 5. Høyholmen 2010 (0,6 mill kr. samfiansiering FeFo/fylkesmannen) 6. Persenveien 2012 (0,1 mill kr) 7. Lahmveien 2013 (0,1 mill kr) 8. Tyttebærsletta 2013 (0,1 mill kr) Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Børre St. Børresen (VU) Rådmannens innstilling 7. Kommunestyret godkjenner fremlagte forslag til veiplan for perioden Vedtak om gjennomføring av de enkelte tiltak gjøres i kommunestyrets budsjettvedtak. 9. Takten i gjennomføringen må vurderes i forbindelse med den årlige behandlingen av budsjett og økonomiplan. 10. Søknad om tilskudd til vedlikehold eller standardheving av bygde- og jordbruksveier behandles av rådmannen innenfor budsjettrammen. 11. Gjennomføring av drift og vedlikehold i henhold til Drifts- og vedlikeholdsinstruksen er avhengig av de årlige bevilgninger til sommer- og vintervedlikehold av veier. 12. Rådmannen prioriterer drifts- og vedlikeholdstiltak i forhold til de årlige budsjett. Saksopplysninger Veiplan er videreføring/rullering av Vegplan for jordbruksveier i Tana kommune som ble vedtatt den Ettersom planen omfatter alle kommunalt eide veier i Tana har administrasjonen valgt å endre planens navn til Veiplan for I rulleringen er endringen som ble vedtatt av kommunestyret i 2005 innarbeidet. Videre er veiene inndelt i jordbruksveier og kommunale veier. Kommunale veier i boligfelt er nevnt spesielt i den grad det er foreslått iverksatt tiltak i planperioden. Tiltaks- og prioriteringslisten er oppdatert. Vedlikeholdsinstruksen er endret når det gjelder utløsende standard og tidsfrister. Vurdering Veiplanen er et nødvendig verktøy for planlegging av tiltak i økonomiplanperioden, spesielt når det gjelder heving av standarden (breddeutvidelse, forsterknings- og bærelag og fast dekke). Etterlevelse av vedlikeholdsinstruksen er i høyeste grad avhengig av de årlige bevilgningene til veivedlikehold. Selv om en del av sommervedlikeholdet kan gjøres i egenregi, så medfører det kostnader til innkjøp av materialer (grus, asfalt, skilt, rekkverksmateriell etc). Mer drift i egenregi krever investering i ny traktorgraver.

17 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE VEGPLAN FOR PERIODEN BYGG- OG ANLEGGSAVDELINGEN NOVEMBER 2008 Godkjent av kommunestyret

18 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 1.1 Bakgrunn 2 Om planen 2.1 Oppbygging av planen 2.2 Plandokumentet omhandler 2.3 Organisering 3 Definisjoner 4 Gjennomføring 4.1 Kommunestyrets ansvar 4.2 Rådmannens ansvar Veg standard - nå situasjon 5 Oversikt over veier 5.1 Jordbruksveier 5.2 Kommunale veier 6 Plan for standardheving 7 Kostnader og prioriteringsliste 7.1 Prioriteringsliste 7.2 Finansiering 8 Drifts og vedlikeholdsinstruks 8.1 Definisjoner 8.2 Generell beskrivelse 8.3 Utløsende standard Vedlegg: Kart over jordbruksveier 2

19 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Denne planen er en rullering av Vegplan for jordbruksveger som ble vedtatt av kommunestyret den Tana kommune har som mange andre kommuner tidligere ikke hatt noen helhetlig plan for kommunale veger. Vegplan for jordbruksveier omhandlet kun det som tidligere var definert som jordbruksveier Denne rulleringen har tatt hensyn til kommunestyrets vedtak av , sak nr 10/05. I vedtaket ble status for veiene fastsatt: kommunal-, bygde- eller jordbruksvei. Samtidig ble det vedtatt hvem som har vedlikeholdsansvaret for de enkelte veikategorier. I denne rulleringen er samtlige veier der kommunen har vedlikeholdsansvaret tatt med. Planen er retningsgivende for ressursbruk og bevilgninger til veiformål i kommunen. 2 Om planen 2.1 Oppbygging av planen Veiplanen består av todelt, en strategiplan og en handlingsplan. Handlingsplanen gjelder for et år om gangen, iverksetting av tiltak vedtas hvert år av kommunestyret som en del av kommunens investeringsbudsjett. Endring av prioritet for de enkelte veier gjøres i budsjettvedtakene. 2.2 Plandokumentet omhandler Plandokumentet omhandler kommunale veier. Jordbruksveiene er opplistet selv om vedlikeholdsansvaret tilligger grunneierne. Planen har status som sektorplan, dvs. at den ikke har juridisk status, men vil legge føringer for utbedring av veier i perioden. Veier der det ikke er nødvendig å iverksette tiltak er ikke spesielt nevnt i planen. 2.3 Organisering Opprinnelig veiplan ble utarbeidet av bygg- og anleggsavdelingen i samråd med landbrukskontoret. Rulleringen er gjennomført av BA. 3

20 3 Definisjoner Kommunal vei: Hovedvei med primært betydelig allmenn- og offentlig trafikk. Kommunale veier vedlikeholdes av kommunen. Jordbruksvei Jordbruksvei er som hovedregel en vei som benyttes hovedsakelig til transport innen jordbruksnæringen. Jordbruksveier vedlikeholdes av grunneierne som bruker veien. Privat vei: Vei som eies, vedlikeholdes og forvaltes av privatpersoner eller privatrettslige foretak. Kan være en samlevei som går over eller fører til en eller flere private eiendommer. Bygdevei Kan være en samlevei som fører til flere eiendommer langs eller ved veitrasèen. 4 Gjennomføring 4.1 Kommunestyrets ansvar Kommunestyret gir i veiplanens handlingsplan føringer for prioritering av vedlikeholdet av kommunale veier. Ut fra planen kan rådmannen legge inn investeringstiltak i sitt budsjettforslag. 4.2 Rådmannens ansvar Rådmannen har i henhold til budsjettvedtak hvert år ansvaret for planlegging og gjennomføring av tiltakene i veiplanen. 5 Oversikt over veier Her inngår begrepet veiformål som sier noe om formålet veien ble byget for. Jordbruksveiene er tatt med i oversikten som orientering selv om vedlikeholdsansvaret ligger hos grunneierne 5.1 Jordbruksveier: Vei fra Rv 98 til Golggotjohka Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei 4

21 Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Vei lengde totalt: 1,8 km Vei lengde jordbruksfonnål: 1,6 km Veidekke: Grus, ok standard Veibredde: 3 m Stikkrenner: Ingen Bru: l stk med armert betongplate støpt på DIP bjelker Grøfter: Delvis, mye vegetasjonsvekst mot veiskulder Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne. Jordbrukseiendommer: Ja, store jordeiendommer som høstes tilknyttet flere gårdsbruk Merknader: Eksisterende rekkverk er av planker og bør snarest skiftes til rekkverk av stål. Det er et relativt høyt fall ned i elva, så utforkjøring på brua kan føre til en alvorlig ulykke. Vei fra Rv98 til Golggotjeakkit (gartneriveien) fra øverste husstand Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Vei lengde totalt: 2,1 km Vei lengde jordbruksformål: 0,9 km Veidekke: Grus, ok standard, lite hullet Veibredde: 3 3,5 m Stikkrenner: Ingen Grøfter: Delvis, mye vegetasjonsvekst Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne. Jordbrukseiendommer: Ja, jordeiendommer som høstes tilknyttet flere gårdbruk Merknader: Ikke behov for standardhevning Vei fra Rv98 - vestre Seida (sør for Mohkeveaijelva) Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbrukstrafikk Veilengde totalt: ca 0,9 km Veilengde jordbruksformål: ca 0,35 km Veidekke: Grus i hjulspor, for øvrig er veg dekke befengt med vegetasjon Veibredde: Ca 2,5 m Stikkrenner: Generell Grøfter: Ingen Skilting: ingen Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneiere Jordbrukseiendommer: Ja, flere eiendommer som høstes Merknader: Ikke behov for standardhevning 5

22 Vei fra søndre Luftjok til Gorzi Veiformål: Jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbrukstrafikk Veilengde totalt: Ca 1 km Veilengde jordbruksformål: Ca 1 km Veidekke: Grus/sand Vei bredde: 2,5 3 m Stikkrenner: Ingen Bru: 1 stk over Luftjok Grøfter: Delvis Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Vedlikeholdes av grunneierne. Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes tilknyttet flere bruk. Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra Luftjok til søndre Luftjok Veiformål: Jordbruksvei. Trafikkgrunnlag: Jordbrukstrafikk Veilengde totalt: 1,1 km Veilengde jordbruksformål: 1,1 km Veidekke: Grus Veibredde: Ca 3 m Stikkrenner: Antall 2 stk. Grøfter: Ja, stedvis uten grøftekanter. Fartsgrense: Generell. Øvrig skilting: Ingen. Vedlikehold: Vedlikeholdes av grunneierne Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes. Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra Rv895 opp Polmakdalen Veiformå1: Antatt opparbeidet som bygde vei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Veilengde totalt: 5,4 km Veilengde jordbruksformål: 2,8 km Veidekke: Grus med stedvis sand, veien fremtrer stedvis hullet Veibredde: 3,5-4 m Stikkrenner: Antall 5 stk. Grøfter: Ja, noe vegetasjonsvekst, stedvis mangler grøfter mot langsgående bakkekant Fartsgrense: 50 km/t Øvrig skilting: Skilt 146 sauer Vedlikehold: Kommunalt, kun sommer Jordbrukseiendommer: Ja, store eiendommer som høstes av ulike bruk 6

23 Merknader: Minimalt slitelag av grus, bør stedvis forsterkes med grusmasser. Behov for grøfting av enkelte strekninger. Vei fra E6 til vestre Skiippagurra (Hedeguohppi) Veiformål: Opprinnelig opparbeidet som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Veilengde totalt: ca. 1 km Veilengde jordbruksformål: ca 1 km Veidekke: Grus Veibredde: 3,5-4 m Stikkrenner: Antall 2 stk. Grøfter: Ja, stedvis uten grøftekanter Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne langs veien. Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes, veien er også transportvei for innhøsting av eiendommer vest for E6. Merknader: Grusdekket på veien bør få en oppjustering. Vei fra E6 til Hillagurra moen Veiformål: Antatt opprinnelig opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenntrafikk Veilengde totalt. 1,7 km Veilengde jordbruksformål: 1,7 km Veidekke: Grus, stedvis sand Veibredde: varierende 3 3,5 m Stikkrenner. Antall 1 stk. Grøfter: Ja, stedvis uten grøftekanter, vegetasjonsvekst. Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: 202 vikeplikt, 320 akseltrykkgrense, 146 dyr (sau) Vedlikehold: Antatt vedlikeholdt av grunneierne langs veien Jordeiendommer: Ja, eiendommer som høstes av ulike bruk. Merknader: Ikke behov for standard hevning. Vei fra boligfelt Sirma til Bjellemyra Veiformål: Antatt bygd som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig transport Veilengde totalt: 1,8 km Veilengde jordbruksfonnål: 1,8 km Veibredde: 3 m Vegdekke: Sand blandet grus, ujevn vegbane Stikkrenner: Antall 3 stk Grøfer: Ja, stedvis vegetasjonsvekst Fartsgrense: 30 km/t 7

24 Øvrig skilting: Vedlikehold: Jordeiendommer: Merknader: Ingen Antatt vedlikeholdt av grunneierne langs veien Ja, eiendommer som høstes av ulike bruk. Ikke behov for standard hevning. Vei fra Rv890 til Austertana (gammelveien) Veiformål: Antatt bygd som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig transport Veilengde totalt: km Veilengde jordbruksfonnål: km Veibredde: 3-4 m Vegdekke: Sand blandet grus, ujevn vegbane Stikkrenner: Grøfer: Ja, stedvis vegetasjonsvekst Fartsgrense: Generell Øvrig skilting: Ingen Vedlikehold: Ingen vedlikehold Jordeiendommer: Ja? Merknader: Ikke behov for standard hevning. 5.2 Kommunale veier: Sirma fra E6 gjennom boligfelt (mot Bjellemyra) Veiformål: Antatt bygd som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig transport Veilengde totalt: 0,7 km Veibredde: ca. 3,5 m Vegdekke: Nytt grusdekke lagt sommeren 2007 Stikkrenner: Antall 3 stk Grøfter: Veien grøftet sommeren 2007 Fartsgrense: 30 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt Vedlikehold: Vedlikeholdes av kommunen Merknader: Behov for fast dekke for å hindre utvasking av grusen i vårløsningen. Vei fra Rv98 til Masjokdalen Veiformål: Antatt bygd som bygdevei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig trafikk Veilengde totalt: 4,2 km Veidekke: Fast dekke Veibredde: 3 3,5 m 8

25 Stikkrenner: Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Gatelys: Vedlikehold: Merknader: 11 stk totalt, ok standard Ja, gode noe vegetasjonsvekst 50/60 km/t 202 vikeplikt, 108 ujevn veg, smalere veg, 102 farlig sving 6 stk ved boligfeltet Kommunalt, sommer/vinter Stedvis hullet asfalt, stedvis setninger i veg dekke pga telehiv. Vei til Nornes (sør for Masjok bru) fra Rv98 Veiformål: Antatt bygd som gårdsvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Veilengde totalt: 0,7 km Veidekke: Grus, delvis ok standard Veibredde: 3 m Stikkrenner: 1 stk. Grøfter: Delvis, vegetasjonsvekst til veiskulder Fartsgrense. 50 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt Vedlikehold: Kommunalt, sommer/vinter Merknader: Noe nedslitt toppdekke/slitelag på vegbanen, enkelte steder under nivå veiskulder. Vei fra Rv98 til Mohkeveaijdalen (linkstasjonen Maskevarri) Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- allmenn- og offentlig trafikk Veilengde totalt: 1,5 km Veidekke: Grus, delvis ok standard Veibredde: 3,5 4 m Stikkrenner: 2 stk. Grøfter: Delvis, noe vegetasjonsvekst Fartsgrense: 50 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt, 155 kryssende ridevei, 102 farlig sving og barn leker Vedlikehold: Kommunalt sommer/vinter Merknader: Veien bør grøftes og det bør legges nytt grusdekke. Vei fra Rv98 til Golggotjeakkit (gartneriveien) til øverste husstand Veiformål: Opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Vei lengde totalt: 1,2 km Veidekke: Grus, ok standard, lite hullet Veibredde: 3 3,5 m Stikkrenner: Ingen 9

26 Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Merknader: Delvis, mye vegetasjonsvekst Generell Ingen Kommunalt sommer/vinter. Ikke behov for standardhevning Vei fra Rv 890 til Hana brus Nordre Luftjok Veiformål: Antatt bygd som bygde- og jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig trafikk Veilengde totalt: 8,6 km Veidekke: Grus, noe hullet hardt slitelag Veibredde: ca 4 m Stikkrenner: 22 stk. Kulvert: 1 stk, mangler rekkverk Bru: 1 stk dimensjonert trebru på DIP bjelker av stål Grøfter: Ja, enkelte områder med vegetasjons vekst Fartsgrense: 60 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt, nr. 102 farlig sving Vedlikehold: Kommunal sommer/vinter. Merknader: Kulvert mangler rekkverk og må i stand settes. Setninger i vegbanen over noen stikkrenner. 5 stk. stikkrenner halvfull av grus- og jordmasser. En renne deformert bør utskiftes. Veien har en del allmenn- og offentlig trafikk slik at fast dekke bør vurderes på sikt. Bru over Hana må istandsettes med lengre og kraftigere rekkverk. Vei fra Rv890 til Søndre Luftjok Veiformål: Antatt opprinnelig opparbeidet som jordbruksvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig trafikk Veilengde totalt: 2,2 km Veidekke: Asfalt 1,1 km, siste 0,4 km grusdekke. Veibredde: 3-4 m Stikkrenner: 3 stk Grøfter: Ja, enkelte områder med vegetasjonsvekst Fartsgrense: 50 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt, 102 farlig sving, 108 ujevn vei, 142 barn Gatelys: Vedlikehold: Kommunal sommer/vinter Merknader: Behov for utbedring av hullet asfalt. Nytt asfaltdekke fra Rv890 til Montesoriskolen. E6 - Holmesund nord/sør Veiformål: Opprinnelig bygd som jordbruksvei. 10

27 Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, allmenn- og offentlig trafikk Veilengde totalt: 3,6 km Veidekke: Store deler av veien ble opprustet i 2007 med breddeutvidelse og nytt asfaltdekke. Resterende del er veien hevet, forsterket og oppgruset. Veibredde: 3 4,5 m Stikkrenner: Antall 4 stk. Bruer: 2 stk små med armert støpt dekke og fundament, rekkverk av trevirke på begge Grøfter: Ja, grøftet i 2007 Fartsgrense: 50/30 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt, fartsdumper Vedlikehold: Kommunalt sommer/vinter Merknader: Ikke behov for ytterligere standardheving, bru rekkverket bør skiftes. Vei fra E6 Båteng E6 Veiformål: Antatt opprinnelig opparbeidet som bygdevei. Trafikkgrunnlag: Jordbruks-,- allmenn- og offentlig trafikk. Veilengde totalt ca. 1 km Veidekke: Grus, ok standard. Veibredde: ca 4 m Stikkrenner: Ingen Grøfter: Ja, stedvis uten grøftekant. Fartsgrense: 50 km/t Øvrig skilting: 202 vikeplikt Vedlikehold: Kommunalt sommer/vinter. Jordbrukseiendommer: Ja, eiendommer som høstes langs vegen. Merknader: Veien er vurdert som et prosjekt for fast dekke. Gatelys: Ja, boligfeltet Vedlikehold: Kommunal sommer/vinter Merknader: Nedslitt toppdekke/slitelag, mangler ca 0,3 km grøfter i boligfeltet. Ujevnt veg dekke pga vår vann og regnvann. Det er nødvendig med standardheving i form av etablering av veigrøfter og fast dekke. Vei fra Rv98 til Leibosdalen Veiformål: Opprinnelig opparbeidet som gårdsvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks-, og allmenn trafikk Veilengde totalt: 0,7 km Veidekke: Grus standard ok Veibredde: ca 3 m Stikkrenner: 5 stk. Grøfter: Delvis, vegetasjonsvekst langs veikant Fartsgrense: Ingen Øvrig skilting: 202 vikeplikt Vedlikehold: Kommunalt, sommer/vinter 11

28 Merknader: Noen delvis igjen fylte renner, skilt må omplasseres nærmere Rv98 Alleknjarg (elvestrandveien) fra Rv895 Veiformå1: Antatt opprinnelig opparbeidet som bygde veg Trafikkgrunnlag: Allmenn trafikk Veilengde: 0,3 km Veibredde. 3 m Stikkrenner: Ingen Grøfter: Ja, noe vegetasjonsvekst Fartsgrense: ingen Øvrig skilting: ingen Vedlikehold: Kommunalt sommer/vinter. Jordbrukseiendommer: Ukjent om disse er tilknyttet veien som transport veg Merknader: Ikke behov for standard hevning. Høyholmveien Veiformå1: Trafikkgrunnlag: Veilengde: Veibredde. Stikkrenner: Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Merknader: Antatt opprinnelig opparbeidet som bygde veg Allmenn trafikk km m Kommunalt vinter v/behov, sommervedlikehold av velforening Gruset og asfaltert av velforeningen. Vei til Gárggogeahci Veiformå1: Trafikkgrunnlag: Veilengde: Veibredde. Stikkrenner: Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Merknader: Antatt opprinnelig opparbeidet som bygde veg Allmenn trafikk km m Kommunalt Vei til Kaldbakknes Veiformå1: Trafikkgrunnlag: Veilengde: Antatt opprinnelig opparbeidet som bygde veg Allmenn trafikk km 12

29 Veibredde. Stikkrenner: Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Merknader: m Kommunalt Vei til Gavesluft Veiformå1: Trafikkgrunnlag: Veilengde: Veibredde. Stikkrenner: Grøfter: Fartsgrense: Øvrig skilting: Vedlikehold: Merknader: Antatt opprinnelig opparbeidet som bygde veg Allmenn trafikk km m Kommunalt sommervedlikehold. Veier i kommunale boligfelt I denne samlebetegnelsen inngår veiene i boligfeltene. Generelt er disse asfaltert og i god stand. Noen krever vedlikehold i form av reasfaltering av grøftekutt og vegetasjonsrydding. Andre veier krever standardheving i form av fast dekke, belysning og fortau. Flere veier mangler gatenavnskilt og husnummerering. Stedsnavnskilt er også mangelfull i hele kommunen 5.3 Bygdeveier Rv890 - Basavzi Veiformål: Antatt bygd som kommunal anleggsvei Trafikkgrunnlag: Jordbruks- og allmenn trafikk Veilengde totalt: 0,6 km Veilengde jordbruksformål: ca 0,4 km Veidekke: Grus Veibredde: Ca 2,5 3 m Stikkrenner: Ingen Grøfter: Delvis, gjengrodde grøfter med vegetasjonsvekst, gress/småbjørk Skilting: Ingen 13

30 Vedlikehold: Merknader: Kommunalt, sommertid Ikke behov for standardhevning 6 Plan for standardhevning Beskriver utbedringstiltak som bør iverksettes. Vei Tiltak/beskrivelse Veistatus Leibos - endring av skiltplassering - stikkrenner Komunal Masjokdalen - reparasjon av asfaltdekke - utbedring av telehiv/setninger - grøfting Kommunal Nordnes - grøfting/fjerning av vegetasjon - oppjustering av grusdekke Kommunal Mohkkeveaij - grøfting - oppjustering av grusdekke Kommunal Basavzi ingen Bygdevei Nordre Luftjok - nytt rekkverk på bru og kulvert - Oppjustering av grusdekke - Fast dekke på deler av veien - Stikkrenner - Grøfting Kommunal Søndre Luftjok - utbedring av asfaltdekke Kommunal Luftjokelva - ingen Alleknjarg - ingen Kommunal Hedeguohppi -oppjustering av grusdekke Jordbruk Holmesund - rekkverk begge bruer Kommunal Båteng - grøfting - fast dekke Kommunal Sirma fra E6 boligfelt - grøfting - oppjustering av grusdekke - fast dekke Kommunal 14

31 Persenveien - fast dekke Kommunal Lahmveien - fast dekke Kommunal Tyttebærsletta - fast dekke Kommunal Meieriveien mot Flerbrukshallen - breddeutvidelse - fortau Kommunal Veier i øvrige boligområder - fast dekke Kommunal Vei mellom Rv98 og Ringveien v/tana Lavpris - fortau - belysning Kommunal Tana bru industriområde - ny adkomst til Mats hus AS - flytting av kryss mot Rv98 - parkeringsplass for tingretten - trailerparkering Kommunal 7 Kostnader og prioriteringsliste 7.1 Prioriteringsliste Prioritet Vegstrekning Status Kostnad Gjennomføres 1 Nordre Luftjok fra Rv98 til kryss Kommunal ved Caravanklubben (ca 2,2 km) 2 Sirma Kommunal Meieriveien mot Tana flerbrukshall Kommunal Persveien Kommunal Lahmveien Kommunal Tyttebærsletta Kommunal Båteng Kommunal Masjokdalen Kommunal 9 Vei mellom Rv98 og Ringveien v/tana Lavpris Kommunal

32 10 Søndre Luftjok Kommunal 11 Mohkkeveaijdalen Kommunal vei Nordnes Kommunal vei Leibostaddalen Kommunal vei Finansiering Prosjektene med standardheving innarbeides i investeringsbudsjettet for hvert år, samt i økonomiplanen. Prosjektene finansieres ved låneopptak. Utføres om entrepriser eller i egenregi, eller som kombinasjon av disse. Realisering av de ulike prioriterte tiltak, sees i sammenheng med de finansieringsmuligheter som til enhver tid finnes. Kostnaden som er angitt i planen er ikke kalkulert, men bygger på erfaring og overslag. Detaljprosjektering det enkelte år vil gi budsjettrammen som legges inn i investeringsbudsjettet. 8 Drift- og vedlikeholdsinstruks 8.1 Definisjoner Drift - Drift er en betegnelse på alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendig for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. - Driftsoppgaver har umiddelbar effekt for brukeren men resultatet av oppgaveløsningen har liten eller ingen restverdi. Vedlikehold - Vedlikehold er alle typer tiltak som er nødvendig for å opprettholde vegens fysiske og tekniske egenskaper på en fastsatt kvalitetsnivå. - Vedlikehold kan være reparasjon av skader planlagte periodiske tiltak. - Vedlikeholdsoppgaver gir langsiktige virkninger og påvirker levetiden til vegen. 16

33 8.2 Generell beskrivelse. Hovedprosessen omfatter drift, vedlikehold og ettersyn/kontroll av følgende områder: 1. Drenering 2. Veidekker 3. Installasjoner og spesielle arbeider. 4. Bruer og stikkrenner. 5. Vinterarbeider. 6. Vegbelysning. 7. Trafikkskilt. 8. Grøntarealer. 17

34 8.3 Utløsende standard Drenering (grøfter, kummer og rør) Åpne grøfter - rensk, driftsoppgaver Prosessen omfatter manuell og maskinell rensk av kanter og overvannsgrøfter, etterfølgende rengjøring samt eventuell opprydding og fjerning av masser. Arbeidet utføres periodisk. Utløsende standard: - Overvannsgrøfter skal renskes når dybden er mindre enn 30 cm. Torvkanter som hindrer vannavrenning skal fjernes. Stikkrenner og bekkeinntak. Prosessen gjelder arbeider med inspeksjon, rensk og spyling av stikkrenner. Videre arbeider forbundet med inn- utløp, samt reparasjoner og utskiftinger av stikkrenner ut- og innløps konstruksjoner. Ved utskifting av stikkrenner bør rør diameter vurderes. Erosjonsskader bør repareres før ny vintersesong setter inn. Utløsende standard: - Vannet skal til enhver tid være sikret fritt inn- og utløp. Eventuell rist foran bekkelukking skal være i orden. Ved skade som medfører sikkerhetsrisiko, skal reparasjon utføres umiddelbart. - Stikkrenner skal skiftes ut/repareres ved sammenbrudd, ved fare for sammenbrudd, når rør har glidd fra hverandre eller når setninger har resultert i at vann blir stående i renna. - Inspeksjon av stikkrenner og bekkelukking utføres alltid etter en flomsituasjon Veidekker Grusdekker Prosessen omfatter lapping, høvling, støvbinding og oppgrusing i forbindelse med drift og vedlikehold av grusdekker. Utløsende standard for jevnhet: - Når grusdekket blir tynnere enn 5 cm i hjulspor eller skuldre, skal det påføres knust grus. - På veger med fartsgrense 50 km/t og høyere skal det lappes eller høvles innen l uke når hastigheten må senkes med mer enn 20 km/t i forhold til normal forsvarlig kjørehastighet. Hvis klimatiske forhold gjør at høvling ikke kan utføres innen tidsfristen, skal til taket utføres så snart forholdene tillater det. - Grusdekket skal ha tverrfall på rettstrekninger og overhøyde i kurver som sikrer god vannavrenning. Utløsende standard for støvforhold: - Støvdemping settes i verk når en ikke ser bakenforliggende kjøretøy ved normal kjørehastighet eller ved oppstøving ved vær og vind. - Tiltaket bør uansett gjennomføres før klager innkommer.

35 - På lite trafikkerte veger uten randbebyggelse og utenfor tettbebygde strøk kan kravet til støvdemping reduseres noe. Faste dekker Det blir ikke satt standard krav for hver enkel prosess under faste dekker. De forskjellige arbeidsprosessene er delt inn i følgende grupper: Drift av faste dekker Prosessen omfatter reparasjon som følge av slitasje eller skade på faste vegdekker, så som lapping, forsegling eller lokale opprettinger. Utløsende standard: - Hull som kan representere en fare for trafikanter og kjøretøyer, skal merkes omgående og repareres snarest og senest innen 1 uke. - Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareres senest i løpet av: For samleveg: For adkomstveier: 2 uker 5 uker Utløsende standard for sprekker: - Sprekker som er over 10 mm brede, må fuges Installasjoner og spesielle arbeider Reparasjon og vedlikehold av rekkverk. Utløsende standard: - Skadet rekkverk som kan representere trafikkfare, skal merkes omgående og repareres innen 3 uker. - Knekt stolper skal skiftes ut og løse stolper skal festes senest innen 3 uke. Om vinteren må utbedring skje så snart det er praktisk mulig. - Rekkverket skal utbedres når en utbøyning eller setning eller påkjørsel er trafikkfarlig. - Høyden skal justeres når gjenværende høyde mellom kjørebanekanten og topp av skinne er mindre enn 50 cm. - Avvik ut over standardens krav for utbøyning og høyde skal utbedres innen 6 måneder og før 10. oktober Bruer og stikkrenner/kulvert Utbedring av vegbruer Ved omfattende reparasjonsarbeider, f.eks på bærende elementer, kan det bli aktuelt å stenge brua over lengre/kortere tid. Utløsende standard: - Utløsende standard for spor og jevnhet i kjørebane er den samme som for faste dekker. 19

36 - Fugebeslag må ikke ligge høyere enn teoretisk topp vegdekke (f.eks målt på rygg mellom hjulspor). - Rekkverk skal ikke ha større utbøyning enn 10 cm. Skader på rekkverk som kan være farlige for fotgjengere og bilister, skal merkes umiddelbart og utbedres innen 1 uke. - Ved mindre skade som medfører at brua må stenges, skal reparasjon være igangsatt i løpet av 1 dag og hvis det er praktisk mulig, skal trafikken settes på i løpet av 1 uke Vinterarbeider Tining og merking, driftsarbeider. Prosessen omfatter alle arbeider med tining og oppstaking av stikkrenner, sluk og andre anlegg. Videre inngår merking før vinteren av stikkrenner og sluk, samt oppsetting og nedtaking av brøytestikk. Arbeidsprosessen kan deles i brøytestikk, tining og merking av stikkrenner og sluk. Brøytestikk - Settes opp for å angi ytterkant av vegbanen for brøytemannskapet, og for å fungere som optisk ledning under vanskelige kjøreforhold. Arbeidene bør være utført innen 10. oktober. Arbeidet kan utføres av den enkelte brøytentreprenør. Tining av stikkrenner og sluk, vannavledning - Arbeidene skal igangsettes i god tid før forventet vårløsning. Fra stikkrenner ledes vann ut til sidene i grøfter. Merking av stikkrenner og sluk. - Arbeidene skal utføres før vintersesongen setter inn, og senest innen 10.oktober. Nedtaking utføres så snart stikker lar seg løsne, etter/under vårløsningen Veibelysning Veibelysningen er etablert av trafikksikkerhetsmessige årsaker og som generell trivselsfremmende tiltak. Reparasjon av lyspunkt Hver høst etter at varanger Kraft har slått på strømmen til lysene skal det sjekkes om lyspunkt fungerer. Mørke lyspunkt skal utbedres. Utløsende standard - Enkeltpunkt skal utbedres i løpet av 1 mnd. - Hele lysserier skal utbedres innen 1 uke, eller så snart det er praktisk mulig av hensyn til tilgjengelig utstyr og entreprenør Trafikkskilt. Prosessen omfatter levering, montering, inspeksjon og vedlikehold av skilt og kantstolper Reparasjon og renhold av skilter og kantstolper 20

37 Om våren etter teleløsning skal en systematisk kontrollere og rette opp skiltstolper som er synlig skjeve. En slik kontroll bør også utføres om høsten innen 10. oktober. Lesbarheten av skilt bør kontrolleres i mørket. Utløsende standard: - Skilt skal normalt kunne leses på 50 m avstand. - Skilt som er synlig skjeve, skal utbedres i løpet av to måneder. Skilt som er borte eller ikke kan leses, skal utbedres senest i løpet av en uke, eller så snart skilt kan leveres. Ved skilt som har stor trafikksikkerhetsmessig betydning, skal tiltak iverksettes umiddelbart. - Øvrige skilt som ikke tilfredsstiller kravene til lesbarhet, skal skiftes innen l. september. - Skadede kantstolper skal utbedres etter brøytesesongen. - Om vinteren kostes snø av skilt etter avsluttet brøyting/snøvær, senest innen 1 døgn etter avsluttet snøfall Grøntarealer. Prosessen omfatter klipping og rydding av grønt arealer, herunder reparasjon og gjødsling, samt i stand setting etter skader herunder ras og flom. Arbeidsprosessen kan deles i plener og opparbeide grønt arealer, kantslått og krattrydding, vegskråninger og skjæringer. Plener og opparbeidede grønt arealer. Små maskiner kan få problemer med høyt gress, ved å klippe oftere kan man eliminere behovet for å oppsamling og bortkjøring av gresset. Utløsende standard for plener: - Høyden på gressplener i sentrumsområde, på trafikkøyer og rasteplasser skal ikke overstige 10 cm. Kantslått og krattrydding: Behovet er størst der grener fra store trær henger inn i siktesoner, og der det er tett bunnvegetasjon i sikte områder ved vegkryss o.1. Utløsende standard: - Vegetasjon på gressarealer mellom bilvei og gang- og sykkelbaner skal ikke være høyere enn 50 cm. - I foreskrevne frisiktsoner i innkurver og kryss skal gress- og kratthøyde ikke være høyere enn 50 cm over kjørebanen. - Vegetasjonen skal ikke redusere sikt i kryss eller sikt til skilt. - Der vegetasjonen forventes å bli over 50 cm, skal det klippes en gang pr år. 21

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/68-2 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø- og kulturkomiteen 5/ Kommunestyret 7/ Forvaltning av innlandsfisk i Finnmark- høring Vedlegg til saken: 1: Forvaltning av innlandsfiske i Finnmark- høring 2: Bakgrunnsnotat- Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark 3: Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret. Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen av Martin Svenning, Norsk institt for naturforskning (NINA). 4: Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget (Univ. i Tromsø). Saksprotokoll saksnr. 5/2009 i Miljø- og kulturkomiteen Behandling Karen Inga Vars (TAFE) fremmet utsettelsesforslag: I påvente av høringsuttalelser som er en forutsetning for det videre arbeidet med saken i MKK. Leder Ulf Ballo (AP) fremmet følgende forslag: Tana kommune anser det som positivt av Finnmarkseiendommen (FeFo) tar et aktivt grep om forvaltningen av innlandsfiske i fylket. Invitasjon til kommunen, bygdlag og interessegrupper om innspill ser vi som et helt nødvendig og riktig, spesielt fordi innlandsfiske er av stor betydning for innbyggerne i Tana. Fiske i vannene har i uminnelige tider utgjort en viktig del av husholdningen og næringsgrunnlaget for folk bosatt langs elva og ved fjorden. Innlandfiske har sammen med høsting av andre fornybare naturgoder i nærområdet vært selve forutsetningen for den spredte bosettingen og den samiske kultur. Tana kommune mener at innlandsfiskeressursene har betydning også i dagens samfunn selv om deltakelsen og inntektene fra fiske er mindre enn før. Vi er av den oppfatning at mye kan gjøres for å øke verdiskapningen fra innlandsfiske. Viktige forutsetninger er at kommunen og bygdesamfunn tildeles en aktiv rolle og medinnflytelse i forvaltningen og utnyttelsen av innlandsfiskeressursene.

47 Vi viser i den forbindelse til en rekke utredninger og forskningsrapporter som fremhaver styrken ved lokal forvaltning og medvirkning. I tillegg har vi nasjonale og internasjonale bestemmelser og konvensjoner som har til formål å beskytte og sikre naturressurser i områder hvor urfolk bor. For Tanas vedkommende dreier dette seg geografisk om relativt store områder. Mye taler for at lokalbefolkningen i visse områder har sterke bruksrettigheter. Finnmarkskommisjonen er etablert for å avklare rettsforholdene til naturgodene i Finnmark. Hvilke rettigheter innbyggerne har, samt omfanget av og styrken i disse rettigheter vil en få klarlagt og kartlagt i løpet av en tiårsperiode. I denne perioden vil det være viktig og nødvendig for FeFo å opprette nære relasjoner til kommunen, bygdelag og bruksinteresser i Tana så vel som andre typiske utmarkskommuner. Vi ser i så måte fram til et samarbeid med FeFo. Fram til i dag har ikke kommunen hatt økonomi til å drive kartlegging av fiskebestandene, drive kultiveringsarbeid eller andre fiskefremmende tiltak. Like fullt er det utført en hel del praktiske tiltak i samarbeid med lokale foreninger og forskningsmiljø etc. Tana kommune forventer videre at vår nye grunneier påtar seg et større ansvar for de oppgaver som naturlig hører til denne. På en annen side er kommunen interessert i å delta som en aktiv part i forvaltningen av innlandsfiske og forestå arbeid som med fordel kan delegeres til lokalt nivå. En viktig forutsetning er at kommunen gis full kompensasjon for de kostnadene som følger av oppgavene. Tana kommune vil fortsatt forestå garnutvisning til lokalbefolkningen under denne forutsetning. Vi foreslår at det innledes et prosjektbasert samarbeid mellom FeFo og Tana kommune med deltakelse fra bygdelag og lokale aktører for å kartlegge fiskebestandene i fiskevann i kommunen. De enkelte punktene i høringsbrevet er nærmere vurdert i avsnittene nedenfor. 1. Sårbare og hensynskrevende innlandsfiskeressurser Da det fram til i dag er gjort få undersøkelser om innlandsfiskeressursene i Tana, har kommunen svært lite dokumentasjon om disse forhold. Vi ser det derfor som særlig viktig at FeFo vektlegger de synspunkt og vurderinger som framkommer i uttalelsene fra bygdelagene og lokale utmarksinteresser. 2. Tillatelser til garnfiske for personer bosatt utenfor Finnmark Høringsinstansene bes ta stilling til om tilreisende skal få drive garnfiske med ett garn i vann hvor det er ingen garnbegrensning (frigarnsområder). Det har tidligere etter søknad vært gitt slike tillatelser for eksempel til tilreisende som har lange fotturer, jegere m.fl. Dette høringspunktet omfatter forhold knyttet til ulike grupper ressurstilgang, samt forhold knyttet til faren for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er etter kommunens syn rimelig at garnfiske forbeholdes fylkets befolkning. Når det gjelder risikoen for fiskesykdommer, framhever FeFo at man vil stille krav om desinfisering av utstyr dersom garnfiske for turister tillates. Spørsmålet er imidlertid om det er klokt å åpne opp for en ny praksis som kan øke smitterisikoen. Nyere forskningsresultater om parasittens varmebestandighet (forskning utført ved næringsmiddelkontrolltilsynets avdeling i Oulu,

48 Finland) viser at faren for spredning av Gyrodactylus salaris via fiskeutstyr relativt sett er liten, men her vil det uansett være viktig å være føre-var, særskilt tatt i betraktning at mulighetene for å utøve kontroll er begrenset. Med bakgrunn i disse forholdene anbefaler Tana kommune at det ikke åpnes på generelt grunnlag for at turister kan drive innlandsfiske med garn. 3. Garnutvisningsmyndighet Det henvises til avsnitt 7 til 9 i innledningen. 4. Forpaktning av vann ved kultivering Forpaktningsordningen ble opprettet i sin tid av Statskog for å gi lokale lag og foreninger mulighet til å forpakte vann for kultivering. Forpaktningsavtalen omfatter en enerett til fiske med bundne redskaper (garn, ruser m.m) og oter. Fiske med stang og håndsnøre er imidlertid fritt for allmennheten også i forpaktede vann. Høringsinstansene bes vurdere om denne ordningen skal videreføres, med unntak av at: forpaktningen ikke omfatter enerett til fiske med oter det ikke vil bli gitt forpaktning til enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk, da dette forholdet vil falle inn under kommunal behandling etter FL 24 (særskilt rett til lokal utnyttelse) det gis tillatelse til lag eller foreninger som forpakter vann for kultivering, å selge egne fiskekort for å finansiere arbeidet. I Tana kommune er det kun Smalfjordvann som er bortforpaktet per januar 2009 (forpakter: Algasvárre bygdelag). Erfaringene med forpaktning av vann ved kultivering er gode, og ordningen bør derfor videreføres. Lokale lag og foreninger gjør gjennom kultiveringsarbeidet en viktig innsats for å bedre allmennhetens tilgang til fiske, samt styrke ressursgrunnlaget. Tana kommune anbefaler derfor at ordningen med forpaktning av vann til kultiveringsformål videreføres. Lokale lag og foreninger som forpakter vann for kultivering bør gis anledning til å selge egne fiskekort, for å finansiere kultiveringsarbeidet. 5. Forpaktning av vann ved yrkesfiske Forvaltningsordningen for forpaktning av vann til yrkesfiske ble i sin tid etablert av Statskog, men ingen søknader om slik forpaktning har så langt vært behandlet. Eventuelle søknader om denne typen forpaktninger skal sendes på høring til berørte parter (reinbeitedistrikt, bygdelag m.fl). Dersom nærings- og fritidsinteresser er motstridende, skal næringsvirksomhet prioriteres. FeFo vil etter nærmere undersøkelser av ressursgrunnlaget (prøvefiske), lage retningslinjer for forpaktningen tilpasset det enkelte vann. Tana kommune anbefaler at forpaktningsordningen videreføres, da den kommer lokalt næringsliv til gode Adgang for lokale reiselivsbedrifter å tilby guidet garnfiske/tilpassete gruppekort for lokalt reiseliv I FeFo s strategiske plan heter det at man etter søknad kan gi lokale reiselivsbedrifter adgang til å tilby guidet garnfiske for turister. Slike saker skal høres med den berørte kommunen og andre interessegrupper før tillatelse eventuelt innvilges. FeFo ber særskilt reiselivsbedriftene om å komme med sine uttalelser knyttet til dette punktet. Med bakgrunn i at kommunen vil kunne gi

49 uttalelser i de konkrete tilfellene, ses det ikke behov for å komme med noen generell uttalelse i denne omgang. Når det gjelder behovet for tilpassete gruppekort for lokalt reiseliv, overlates det til reiselivet selv å komme med sine uttalelser om disse forholdene. 8. Fiskekort tilknyttet fiskekonkurranser Det avholdes en god del fiskekonkurranser i løpet av en fiskesesong, men henvendelser til grunneieren (FeFo) om tillatelser til å avholde slike konkurranser er i stor grad fraværende. En god del turister og tilreisende deltar på slike konkurranser, og deres utstyr kan være en kilde til smitte av Gyrodactylus salaris. Per i dag skal tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser løse FeFo s fiskekort. På denne måten har grunneieren og myndighetene blant annet en bedre kontroll med at desinfeksjon blir foretatt. Høringsinstansene bes vurdere om tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser skal slippe å løse FeFo s fiskekort. Risikoen fra spredning av Gyrodactylus salaris via fiskeutstyr må minimaliseres. Tana kommune anbefaler at dagens ordning med krav om fiskekort for tilreisende fiskere videreføres, også når det gjelder fiskekonkurranser. Grunneieren (FeFo) bør videre gå ut med bedre informasjon til lag og foreninger om at det skal søkes om tillatelser til å avholde fiskekonkurranser, blant annet slik at smitteverntiltak kan iverksettes. 9. Finnmarkslovens 24 om særskilt rett til lokal utnyttelse I Finnmarkslovens 24 åpnes det for at enkeltpersoner eller grupper av personer som har tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda, kan søke om en særskilt rett til lokal utnyttelse. Dette gjelder også innlandsfiske med garn. Etter retningslinjer fra FeFo kan kommunen tildele slike rettigheter for inntil 10 år av gangen på nærmere angitte områder. FeFo ønsker i høringsbrevet innspill på om tildeling av særskilt rett til garnfiske, også skal gjelde not, ruser og teiner. Fiske med disse redskapstypene kan sammenlignes med garnfiske, og det er derfor Tana kommunens syn at også disse redskapstypene bør innlemmes i ordningen. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Karen Inga Vars (TAFE) Votering Utsettelsesforslag fra Karen Inga Vars (TAFE): Falt med 1 mot 4 stemmer. Forslag fra leder Ulf Ballo (AP): Vedtatt med 4 mot 1 stemme. Vedtak Tana kommune anser det som positivt av Finnmarkseiendommen (FeFo) tar et aktivt grep om forvaltningen av innlandsfiske i fylket. Invitasjon til kommunen, bygdlag og interessegrupper om innspill ser vi som et helt nødvendig og riktig, spesielt fordi innlandsfiske er av stor betydning for innbyggerne i Tana. Fiske i vannene har i uminnelige tider utgjort en viktig del av husholdningen og næringsgrunnlaget for folk bosatt langs elva og ved fjorden. Innlandfiske har sammen med høsting av andre fornybare naturgoder i nærområdet vært selve forutsetningen for den spredte bosettingen og den samiske kultur.

50 Tana kommune mener at innlandsfiskeressursene har betydning også i dagens samfunn selv om deltakelsen og inntektene fra fiske er mindre enn før. Vi er av den oppfatning at mye kan gjøres for å øke verdiskapningen fra innlandsfiske. Viktige forutsetninger er at kommunen og bygdesamfunn tildeles en aktiv rolle og medinnflytelse i forvaltningen og utnyttelsen av innlandsfiskeressursene. Vi viser i den forbindelse til en rekke utredninger og forskningsrapporter som fremhaver styrken ved lokal forvaltning og medvirkning. I tillegg har vi nasjonale og internasjonale bestemmelser og konvensjoner som har til formål å beskytte og sikre naturressurser i områder hvor urfolk bor. For Tanas vedkommende dreier dette seg geografisk om relativt store områder. Mye taler for at lokalbefolkningen i visse områder har sterke bruksrettigheter. Finnmarkskommisjonen er etablert for å avklare rettsforholdene til naturgodene i Finnmark. Hvilke rettigheter innbyggerne har, samt omfanget av og styrken i disse rettigheter vil en få klarlagt og kartlagt i løpet av en tiårsperiode. I denne perioden vil det være viktig og nødvendig for FeFo å opprette nære relasjoner til kommunen, bygdelag og bruksinteresser i Tana så vel som andre typiske utmarkskommuner. Vi ser i så måte fram til et samarbeid med FeFo. Fram til i dag har ikke kommunen hatt økonomi til å drive kartlegging av fiskebestandene, drive kultiveringsarbeid eller andre fiskefremmende tiltak. Like fullt er det utført en hel del praktiske tiltak i samarbeid med lokale foreninger og forskningsmiljø etc. Tana kommune forventer videre at vår nye grunneier påtar seg et større ansvar for de oppgaver som naturlig hører til denne. På en annen side er kommunen interessert i å delta som en aktiv part i forvaltningen av innlandsfiske og forestå arbeid som med fordel kan delegeres til lokalt nivå. En viktig forutsetning er at kommunen gis full kompensasjon for de kostnadene som følger av oppgavene. Tana kommune vil fortsatt forestå garnutvisning til lokalbefolkningen under denne forutsetning. Vi foreslår at det innledes et prosjektbasert samarbeid mellom FeFo og Tana kommune med deltakelse fra bygdelag og lokale aktører for å kartlegge fiskebestandene i fiskevann i kommunen. De enkelte punktene i høringsbrevet er nærmere vurdert i avsnittene nedenfor. 1. Sårbare og hensynskrevende innlandsfiskeressurser Da det fram til i dag er gjort få undersøkelser om innlandsfiskeressursene i Tana, har kommunen svært lite dokumentasjon om disse forhold. Vi ser det derfor som særlig viktig at FeFo vektlegger de synspunkt og vurderinger som framkommer i uttalelsene fra bygdelagene og lokale utmarksinteresser. 2. Tillatelser til garnfiske for personer bosatt utenfor Finnmark Høringsinstansene bes ta stilling til om tilreisende skal få drive garnfiske med ett garn i vann hvor det er ingen garnbegrensning (frigarnsområder). Det har tidligere etter søknad vært gitt slike tillatelser for eksempel til tilreisende som har lange fotturer, jegere m.fl.

51 Dette høringspunktet omfatter forhold knyttet til ulike grupper ressurstilgang, samt forhold knyttet til faren for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er etter kommunens syn rimelig at garnfiske forbeholdes fylkets befolkning. Når det gjelder risikoen for fiskesykdommer, framhever FeFo at man vil stille krav om desinfisering av utstyr dersom garnfiske for turister tillates. Spørsmålet er imidlertid om det er klokt å åpne opp for en ny praksis som kan øke smitterisikoen. Nyere forskningsresultater om parasittens varmebestandighet (forskning utført ved næringsmiddelkontrolltilsynets avdeling i Oulu, Finland) viser at faren for spredning av Gyrodactylus salaris via fiskeutstyr relativt sett er liten, men her vil det uansett være viktig å være føre-var, særskilt tatt i betraktning at mulighetene for å utøve kontroll er begrenset. Med bakgrunn i disse forholdene anbefaler Tana kommune at det ikke åpnes på generelt grunnlag for at turister kan drive innlandsfiske med garn. 3. Garnutvisningsmyndighet Det henvises til avsnitt 7 til 9 i innledningen. 4. Forpaktning av vann ved kultivering Forpaktningsordningen ble opprettet i sin tid av Statskog for å gi lokale lag og foreninger mulighet til å forpakte vann for kultivering. Forpaktningsavtalen omfatter en enerett til fiske med bundne redskaper (garn, ruser m.m) og oter. Fiske med stang og håndsnøre er imidlertid fritt for allmennheten også i forpaktede vann. Høringsinstansene bes vurdere om denne ordningen skal videreføres, med unntak av at: forpaktningen ikke omfatter enerett til fiske med oter det ikke vil bli gitt forpaktning til enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk, da dette forholdet vil falle inn under kommunal behandling etter FL 24 (særskilt rett til lokal utnyttelse) det gis tillatelse til lag eller foreninger som forpakter vann for kultivering, å selge egne fiskekort for å finansiere arbeidet. I Tana kommune er det kun Smalfjordvann som er bortforpaktet per januar 2009 (forpakter: Algasvárre bygdelag). Erfaringene med forpaktning av vann ved kultivering er gode, og ordningen bør derfor videreføres. Lokale lag og foreninger gjør gjennom kultiveringsarbeidet en viktig innsats for å bedre allmennhetens tilgang til fiske, samt styrke ressursgrunnlaget. Tana kommune anbefaler derfor at ordningen med forpaktning av vann til kultiveringsformål videreføres. Lokale lag og foreninger som forpakter vann for kultivering bør gis anledning til å selge egne fiskekort, for å finansiere kultiveringsarbeidet. 5. Forpaktning av vann ved yrkesfiske Forvaltningsordningen for forpaktning av vann til yrkesfiske ble i sin tid etablert av Statskog, men ingen søknader om slik forpaktning har så langt vært behandlet. Eventuelle søknader om denne typen forpaktninger skal sendes på høring til berørte parter (reinbeitedistrikt, bygdelag m.fl). Dersom nærings- og fritidsinteresser er motstridende, skal næringsvirksomhet prioriteres. FeFo vil etter nærmere undersøkelser av ressursgrunnlaget (prøvefiske), lage retningslinjer for forpaktningen tilpasset det enkelte vann. Tana kommune anbefaler at forpaktningsordningen videreføres, da den kommer lokalt næringsliv til gode.

52 Adgang for lokale reiselivsbedrifter å tilby guidet garnfiske/tilpassete gruppekort for lokalt reiseliv I FeFo s strategiske plan heter det at man etter søknad kan gi lokale reiselivsbedrifter adgang til å tilby guidet garnfiske for turister. Slike saker skal høres med den berørte kommunen og andre interessegrupper før tillatelse eventuelt innvilges. FeFo ber særskilt reiselivsbedriftene om å komme med sine uttalelser knyttet til dette punktet. Med bakgrunn i at kommunen vil kunne gi uttalelser i de konkrete tilfellene, ses det ikke behov for å komme med noen generell uttalelse i denne omgang. Når det gjelder behovet for tilpassete gruppekort for lokalt reiseliv, overlates det til reiselivet selv å komme med sine uttalelser om disse forholdene. 8. Fiskekort tilknyttet fiskekonkurranser Det avholdes en god del fiskekonkurranser i løpet av en fiskesesong, men henvendelser til grunneieren (FeFo) om tillatelser til å avholde slike konkurranser er i stor grad fraværende. En god del turister og tilreisende deltar på slike konkurranser, og deres utstyr kan være en kilde til smitte av Gyrodactylus salaris. Per i dag skal tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser løse FeFo s fiskekort. På denne måten har grunneieren og myndighetene blant annet en bedre kontroll med at desinfeksjon blir foretatt. Høringsinstansene bes vurdere om tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser skal slippe å løse FeFo s fiskekort. Risikoen fra spredning av Gyrodactylus salaris via fiskeutstyr må minimaliseres. Tana kommune anbefaler at dagens ordning med krav om fiskekort for tilreisende fiskere videreføres, også når det gjelder fiskekonkurranser. Grunneieren (FeFo) bør videre gå ut med bedre informasjon til lag og foreninger om at det skal søkes om tillatelser til å avholde fiskekonkurranser, blant annet slik at smitteverntiltak kan iverksettes. 9. Finnmarkslovens 24 om særskilt rett til lokal utnyttelse I Finnmarkslovens 24 åpnes det for at enkeltpersoner eller grupper av personer som har tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda, kan søke om en særskilt rett til lokal utnyttelse. Dette gjelder også innlandsfiske med garn. Etter retningslinjer fra FeFo kan kommunen tildele slike rettigheter for inntil 10 år av gangen på nærmere angitte områder. FeFo ønsker i høringsbrevet innspill på om tildeling av særskilt rett til garnfiske, også skal gjelde not, ruser og teiner. Fiske med disse redskapstypene kan sammenlignes med garnfiske, og det er derfor Tana kommunens syn at også disse redskapstypene bør innlemmes i ordningen. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Karen Inga Vars (TAFE) Rådmannens innstilling til høringsuttalelse: Etter innlandsfiskeloven fra 1992 er kommunene en del av den offentlige fiskeforvaltningen i Norge. Kommunene skal bidra til lovens overordnete formål om å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. De konkrete lovpålagte kommunale oppgavene omfatter:

53 praktiske forvaltningsoppgaver (merke fredningssoner, avgjøre tvister om grenser, ta vare på ulovlig fanget fisk m.m) myndighet til å utføre tiltak i akutte krisesituasjoner myndighet til å gi pålegg gi dispensasjoner fra krav om å betale fiskeravgift ivareta fiskeinteresser i planarbeid (sikre fiskeressursene mot inngrep og ødeleggelse) Det forventes også fra nasjonalt hold at kommunene arbeider for å: kartlegge fiskebestandene sikre en forsvarlig forvaltning gjennom kultivering foretar tiltak mot trusler bedrer allmennhetenes adgang til fiske (allemannsretten) arbeider for en aktiv, lokal fiskeforvaltning. I Finnmark og i Tana er de kommunale fiskeforvaltningsoppgavene av en noe annen karakter enn andre steder i landet. Når det gjelder innlandsfisk, så forholder vi oss til en stor og ressurssterk grunneier (Finnmarkseiendommen) som har grunn i alle fylkets kommuner, framfor i andre fylker hvor den enkelte kommune ofte forholder seg til mange, små grunneiere. Videre har vi ansvar for et langt større areal og større fiskeressurser enn en gjennomsnittlig norsk kommune. Det finnes 47 innlandsvannforekomster i Tana kommune, og et stort antall av disse har bestander av innlandsfisk. Dette har konsekvenser for kostnadsnivået i forvaltningen, og følgelig for hvordan oppgavene mellom kommunen og grunneier (FeFo) bør og kan fordeles. Flere av problemstillingene i FeFo s høring om innlandsfiske berører nettopp dette: forholdet mellom grunneier og kommunen som offentlig fiskeforvaltningsorgan. Hvilke fiskeforvaltningsoppgaver skal være kommunale og hvilke bør for framtiden være grunneierens ansvar? Fom har Tana kommune vært garnutvisningsmyndighet etter forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m i Finnmark. Dette er en oppgave som ikke er lovpålagt, men som kommunen har utført på vegne av grunneieren, som et tillegg til de offentlige fiskeforvaltningsoppgavene. Oppgaven gir kommunen myndighet på vegne av grunneieren til å kunne avgjøre søknader om garnutvisning (inkl. dispensasjoner), men også plikter knyttet til dette. I forskriften heter det at kommunen kan gi utvisninger for fiske med garn m.m i garnforbuds- og garnbegrensningsområder når dette anses som biologisk forsvarlig. De enkelte punktene i høringsbrevet er nærmere vurdert i avsnittene nedenfor. Garnutvisningsmyndigheten: Kommunens saksbehandling knyttet til garnutvisningsmyndigheten har i all hovedsak omfattet søknader om dispensasjoner fra forbudet mot garnfiske under isen i perioden fra 1. januar til isløsningen (se vedlegg 3). Følgende forhold kan framheves: Alle søknadene i 2008 (med ett unntak) omhandlet dispensasjon for fiske til næringsformål I perioden ble det innvilget 1856 garndøgn til dette fisket, mens det faktiske fisket i henhold til fangstrapportene kun utgjorde 526 garndøgn Den gjennomsnittlige fangsten per garndøgn er oppsiktsvekkende lav for årene (1,2 og 1,7 kg fisk per garndøgn). De gjennomsnittlige inntektene anslås til å være i størrelsesorden kr per garndøgn, noe som sterkt indikerer at garnfisket ikke er kommersielt lønnsomt.

54 Det er vanskelig å vite årsakene til de relativt lave fangstene, da det finnes svært liten dokumentasjon om innlandsfiskebestandene i Tana kommune. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) anslår i sitt bakgrunnsnotat til høringen at produksjonspotensialet i innsjøer i Finnmark generelt sett er lavt, noe som tilsier at et langsiktig og forsvarlig uttak i røye og ørretvann neppe bør overstige 2 kg/ha/år. Et annet forhold er at mange innsjøer i lett tilgjengelige områder trolig er overbefolket med småvokst røye av dårlige kvalitet. For kommunen er det en stor utfordring at man som garnutvisningsmyndighet har en plikt overfor grunneieren med hensyn til at ressursene ikke overbelastes og overfiskes. Tana kommune har forsøkt å ivareta disse forpliktelsene ved å stille dybdekrav til innsjøer hvor det fiskes med garn under isen. Utover dette har man ikke hatt ressurser til å gjennomføre egne feltundersøkelser. FeFo har oversendt 5 prøvefiskerapporter fra vann i vår kommune, men disse gjelder ikke vann hvor det har vært gitt utvisninger/dispensasjoner til garnfiske under isen. Fylkesmannens miljøvernavdeling opplyser videre at de ikke har prøvefiskeinformasjon av nyere dato i sine arkiver. Konklusjonen er at verken grunneier (FeFo) eller fiskeforvaltningsmyndighetene har dokumentert informasjon om fiskebestandene i de 24 innsjøene hvor kommunen i perioden har tillatt garnfiske under isen. I og med at kommunen per i dag er garnutvisningsmyndighet, forventes det at kommunen finansierer og gjennomfører slike fiskeundersøkelser selv, til tross for at denne oppgaven normalt sett er en grunneierforpliktelse og at grunneieren kan få inntekter av fisket. Anslag viser at prøvefiske i de 24 viktigste garnfiskevannene vil koste kroner. Prøvefisket bør gjennomføres om lag hvert 10 år for å følge med utviklingen i bestandene. Da ordningen med kommunal garnutvisningsmyndighet ble opprettet i 1990, var bakgrunnen blant annet et ønske om en sterke lokal innflytelse på styringen av utmarksressursene. Denne lokale styringen må imidlertid foregå innenfor rammene av lovverket, og den juridiske presedens som skapes ved saksbehandling i høyere myndighetsorganer. I juni 2008 inndro Direktoratet for naturforvaltning (DN) en rekke dispensasjoner for motorferdsel i utmark gitt av Tana kommune i forbindelse med garnfiske under isen. Sakene skaper presedens for senere med hensyn til hvilke krav som skal stilles til næringsfiske. Søkerne må for det første være registrert og lignet som næringsdrivende på grunn av utmarksvirksomheten. Inntektene fra utmarksnæringen må videre være av vesentlig betydning for søkerne totale næringsgrunnlag. Med bakgrunn i denne presedensen, er kommunens handlingsrom ved behandling av dispensasjonssøknader for garnfiske under isen nå meget begrenset. Med bakgrunn i dette bør den kommunale garnutvisningsmyndigheten vurderes i forhold til de kostnader og plikter denne fører med seg, og sett i forhold til om kommunen på alternative måter kan få innflytelse på garnutvisningene. Kommunens totale kostnader per år for saksbehandling av garnutvisningsssøknader anslått til å være kr ,-. For årene utgjør dette en gjennomsnittlig kostnad for kommunen på henholdsvis i størrelsesorden kroner per søknad. I tillegg til dette kommer kostnader til fiskeundersøkelser, som beskrevet ovenfor. Dersom kommunen overlater garnutvisningsmyndigheten til grunneieren for framtiden, kan man gjennom eksempelvis høringer få innflytelse på i hvilke vann fisket skal tillates. Det vil imidlertid være grunneieren (FeFo) som mottar søknader fra enkeltpersoner om dispensasjoner fra forskriften og som vurderer disse på grunnlag av kravene fra myndighetene (jmf. dagens storviltforvaltning). Grunneieren vil også være ansvarlig for at det gjennomføres prøvefiske i det enkelte vann. Kommunen kan imidlertid høres i forhold til hvilke overordnete prinsipper som skal legges til grunn for forvaltningen og i hvilke vann fiske kan og bør tillates.

55 Videre kan ordningen med forpaktning av vann for yrkesfiske (se nedenfor) være et alternativ til kommunale utvisninger for garnfiske under isen. Med bakgrunn i dette ønsker Tana kommune å avvikle ordningen med kommunal garnutvisningsmyndighet. Garnutvisningsmyndigheten tilbakeføres til grunneieren (Finnmarkseiendommen), mens det etableres en ordning hvor de overordnete prinsippene for forvaltningen av innlandsfisket sendes på høring til kommunen. Kommunen skal blant annet høres i forhold til i hvilke fiskevann garnfiske bør og kan tillates. Tillatelser til garnfiske for personer bosatt utenfor Finnmark Høringsinstansene bes ta stilling til om tilreisende skal få drive garnfiske med ett garn i vann hvor det er ingen garnbegrensning (frigarnsområder). Det har tidligere etter søknad vært gitt slike tillatelser for eksempel til tilreisende som har lange fotturer, jegere m.fl. Dette høringspunktet omfatter forhold knyttet til ulike grupper ressurstilgang, samt forhold knyttet til faren for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det er etter kommunens syn rimelig at garnfiske forbeholdes fylkets befolkning. Når det gjelder risikoen for fiskesykdommer, framhever FeFo at man vil stille krav om desinfisering av utstyr dersom garnfiske for turister tillates. Spørsmålet er imidlertid om det er klokt å åpne opp for en ny praksis som kan øke smitterisikoen. Nyere forskningsresultater om parasittens varmebestandighet 1 viser at faren for spredning av Gyrodactylus salaris via fiskeutstyr relativt sett er liten, men her vil det uansett være viktig å være føre-var, særskilt tatt i betraktning at mulighetene for å utøve kontroll er begrenset. Med bakgrunn i disse forholdene anbefaler Tana kommune at det ikke åpnes på generelt grunnlag for at turister kan drive innlandsfiske med garn. Forpaktning av vann ved kultivering Forpaktningsordningen ble opprettet i sin tid av Statskog for å gi lokale lag og foreninger mulighet til å forpakte vann for kultivering. Forpaktningsavtalen omfatter en enerett til fiske med bundne redskaper (garn, ruser m.m) og oter. Fiske med stang og håndsnøre er imidlertid fritt for allmennheten også i forpaktede vann. Høringsinstansene bes vurdere om denne ordningen skal videreføres, med unntak av at: forpaktningen ikke omfatter enerett til fiske med oter det ikke vil bli gitt forpaktning til enkeltpersoner bosatt i utkantsstrøk som har behov for husbehov/matfisk, da dette forholdet vil falle inn under kommunal behandling etter FL 24 (særskilt rett til lokal utnyttelse) det gis tillatelse til lag eller foreninger som forpakter vann for kultivering, å selge egne fiskekort for å finansiere arbeidet. I Tana kommune er det kun Smalfjordvann som er bortforpaktet per januar 2009 (forpakter: Algasvárre bygdelag). 1 Forskning utført ved næringsmiddelkontrolltilsynets avdeling i Oulu, Finland.

56 Erfaringene med forpaktning av vann ved kultivering er gode, og ordningen bør derfor videreføres. Lokale lag og foreninger gjør gjennom kultiveringsarbeidet en viktig innsats for å bedre allmennhetens tilgang til fiske, samt styrke ressursgrunnlaget. Tana kommune anbefaler derfor at ordningen med forpaktning av vann til kultiveringsformål videreføres. Lokale lag og foreninger som forpakter vann for kultivering bør gis anledning til å selge egne fiskekort, for å finansiere kultiveringsarbeidet. Forpaktning av vann ved yrkesfiske Forvaltningsordningen for forpaktning av vann til yrkesfiske ble i sin tid etablert av Statskog, men ingen søknader om slik forpaktning har så langt vært behandlet. Eventuelle søknader om denne typen forpaktninger skal sendes på høring til berørte parter (reinbeitedistrikt, bygdelag m.fl). Dersom nærings- og fritidsinteresser er motstridende, skal næringsvirksomhet prioriteres. FeFo vil etter nærmere undersøkelser av ressursgrunnlaget (prøvefiske), lage retningslinjer for forpaktningen tilpasset det enkelte vann. Tana kommune anbefaler at forpaktningsordningen videreføres, da den kommer lokalt næringsliv til gode. Adgang for lokale reiselivsbedrifter å tilby guidet garnfiske/tilpassete gruppekort for lokalt reiseliv I FeFo s strategiske plan heter det at man etter søknad kan gi lokale reiselivsbedrifter adgang til å tilby guidet garnfiske for turister. Slike saker skal høres med den berørte kommunen og andre interessegrupper før tillatelse eventuelt innvilges. FeFo ber særskilt reiselivsbedriftene om å komme med sine uttalelser knyttet til dette punktet. Med bakgrunn i at kommunen vil kunne gi uttalelser i de konkrete tilfellene, ses det ikke behov for å komme med noen generell uttalelse i denne omgang. Når det gjelder behovet for tilpassete gruppekort for lokalt reiseliv, overlates det til reiselivet selv å komme med sine uttalelser om disse forholdene. Fiskekort tilknyttet fiskekonkurranser Det avholdes en god del fiskekonkurranser i løpet av en fiskesesong, men henvendelser til grunneieren (FeFo) om tillatelser til å avholde slike konkurranser er i stor grad fraværende. En god del turister og tilreisende deltar på slike konkurranser, og deres utstyr kan være en kilde til smitte av Gyrodactylus salaris. Per i dag skal tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser løse FeFo s fiskekort. På denne måten har grunneieren og myndighetene blant annet en bedre kontroll med at desinfeksjon blir foretatt. Høringsinstansene bes vurdere om tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser skal slippe å løse FeFo s fiskekort. Risikoen fra spredning av Gyrodactylus salaris via fiskeutstyr må minimaliseres. Tana kommune anbefaler at dagens ordning med krav om fiskekort for tilreisende fiskere videreføres, også når det gjelder fiskekonkurranser. Grunneieren (FeFo) bør videre gå ut med bedre informasjon til lag og foreninger om at det skal søkes om tillatelser til å avholde fiskekonkurranser, blant annet slik at smitteverntiltak kan iverksettes. Finnmarkslovens 24 om særskilt rett til lokal utnyttelse I Finnmarkslovens 24 åpnes det for at enkeltpersoner eller grupper av personer som har tilknytning til en bygd og har sitt livsgrunnlag helt eller delvis knyttet til utnyttelsen av fornybare ressurser i nærheten av bygda, kan søke om en særskilt rett til lokal utnyttelse. Dette

57 gjelder også innlandsfiske med garn. Etter retningslinjer fra FeFo kan kommunen tildele slike rettigheter for inntil 10 år av gangen på nærmere angitte områder. FeFo ønsker i høringsbrevet innspill på om tildeling av særskilt rett til garnfiske, også skal gjelde not, ruser og teiner. Fiske med disse redskapstypene kan sammenlignes med garnfiske, og det er derfor Tana kommunens syn at også disse redskapstypene bør innlemmes i ordningen. Informasjon om innlandsfiskeressursene FeFo etterlyser i høringsbrevet informasjon om de ulike innlandsfiskeressursene. Som beskrevet overfor i forbindelse med punktet garnutvisningene, har kommunen svært lite dokumentasjon om ressursene. Fangstrapportene for perioden utgjør et lite datagrunnlag og et så begrenset informasjonomfang, at man på grunnlag av disse ikke kan trekke konklusjoner om bestandene i de enkelte vann. Saksopplysninger Finnmarkseiendommen har sendt på høring en rekke spørsmål knyttet til forvaltningen av innlandsfisk i Finnmark. Høringsspørsmålene er beskrevet i et eget bakgrunnsnotat, samt i høringsbrevet (se vedlegg). Disse omfatter: Innlandsfiskeressursene: Hvor er de mest sårbare og hensynskrevende innlandsfiskeressursene? Beskrivelse av hvilke vann og vassdrag som har behov for en regulering av fisket pga beskatning og fisketrykk. Gi en beskrivelse over fiskebestander, utvikling og dagens bruk. Tillatelser til garnfiske for personer bosatt utenfor Finnmark Kommunale garnutvisninger- skal ordningen fortsette som i dag? Forpaktning av vann ved kultivering. Forpaktning av vann ved yrkesfiske Lokale reiselivsbedrifters adgang til å tilby tilreisende kunder guidet garnfiske etter innlandsfisk Lokalt reiselivsnærings behov for gruppekort og lignende Fiskekort ved fiskekonkurranser Finnmarkslovens 24 om tildeling av særskilt rett til garnfiske- skal dette også gjelde fiske med not, ruse og teiner. Høringsbrevet med vedlegg er lagt ut på kommunens hjemmeside, og informasjon om høringen er videreformidlet til lag og foreninger lokalt i vår kommune. Disse sender eventuelle egne høringsuttalelser direkte til Finnmarkseiendommen, med kopi til kommunen. Ett av høringsspørsmålene omfatter kommunal garnutvisningsmyndighet. Garnutvisninger er tillatelser til fiske med garn eller andre bundne redskaper utover de generelle reglene fastsatt i forskrift om innlandsfisk med garn m.m. i Finnmark. Fom har Tana kommune vært garnutvisningsmyndighet etter denne forskriften. Dette er en oppgave som ikke er lovpålagt, men som kommunen har utført på vegne av grunneieren, som et tillegg til de offentlige fiskeforvaltningsoppgavene. Oppgaven gir kommunen myndighet på vegne av grunneieren til å kunne avgjøre søknader om garnutvisning (inkl. dispensasjoner), men også plikter knyttet til dette. I forskriften heter det at kommunen kan gi utvisninger for fiske med garn m.m i garnforbuds- og garnbegrensningsområder når dette anses som biologisk forsvarlig.

58 Etter kravene i forskriften kan dispensasjoner innvilges til undervisningsformål, prøvefiske, uttynningsfiske eller i andre særlige tilfeller. Garnutvisningsutvalget i Tana kommune har i perioden helt eller delvis innvilget 78 slike søknader, på til sammen 1856 garndøgn (se tabellen nedenfor). Alle søknadene med ett unntak gjaldt dispensasjon fra forbudet mot garnfiske under isen. Samtlige av disse var begrunnet i andre særlige tilfeller, og omhandlet fiske til næringsformål. Fangstrapportene for fisket i er analysert, og følgende resultater kan framheves: De innleverte fangstrapportene viste at det faktiske fisket var på kun 526 garndøgn av de innvilgete 1856 garndøgnene i løpet av de to årene. Resultatene kan tyde på at en relativt stor andel (72 %) av de innvilgete garndøgnene aldri har vært benyttet, men dette er usikkert da en stor andel av søkerne ikke leverte fangstrapport etter fisket (kun 49 % i 2007 og 48 % i 2008 ). En stor andel av fiskerne leverte altså ikke fangstrapporter, til tross for at det er obligatorisk. Fangstrapportene har vært analysert mht. å gi et bilde av fangstene (kg fisk) sett i forhold til fangstinnsats (antall garndøgn). I og med at datagrunnlaget er lite, skal man være forsiktige med konklusjonene på grunn av faren for feilkilder. En gjennomgang av fisket i det enkelte vann, viser imidlertid at fanget fisk i kg sett i forhold til antall garndøgn varierer relativt lite mellom vannene. Fangstene varierer fra 0,4 kg til 6,3 kg fisk per garndøgn. Gjennomsnittlig ble det tatt 1,2 og 1,7 kg fisk per garndøgn i henholdsvis 2007 og Det kan derfor konkluderes med at fangsten var beskjeden sett i forhold til fangstinnsatsen. Hvis man forutsetter at fisken videreselges for en kilopris fra 70 til 100 kr, vil den gjennomsnittlige inntjeningen per garndøgn variere i størrelsesorden kroner. Fisket kan dermed ikke sies å være kommersielt lønnsomt. Tabell: Sammendrag av informasjon om garnutvisninger, inkl. fangstrapprtering fra garnfiske under isen i Tana kommune (årene ) Per jan 2009 Totalt Totalt antall disp søknader herav disp om særlige grunner herav disp til undervisningsformål Antall søknader helt eller delvis innvilget Antall innvilgete garndøgn Antall vann hvor garndøgn ble innvilget Antall fangstrapporter innlevert sesong pågår 30 Antall garndøgn fisket sesong pågår 526 Antall vann hvor det ble fisket sesong pågår Samlet antall vann hvor det er fisket ( ) 24 Antall kg fisk høstet 346,9 430,30 sesong pågår Antall kg fisk /garndøgn 1, ,71 sesong pågår Når det gjelder kommunens kostnader i forbindelse med garnutvisninger, er saksbehandling av søknadene beregnet til å beslaglegge 1 månedsverk årlig i den kommunale organisasjonen, tilsvarende kr ,-. Videre er det beregnet kostnader på kr ,- til å dekke møtegodtgjørelser, møtepapirer osv. i forbindelse med den politiske behandlingen. Totale årlige saksbehandlingskostnader er dermed anslått til kr ,-. For årene utgjør dette gjennomsnittlige kostnader per søknad på henholdsvis 1100, 1481 og 2700 kroner.

59 Kommunen utførte dybdemålinger i 38 innsjøer i løpet av vinteren Utover dette finnes det lite informasjon, kun fangstrapporter for sesongene Av disse har man analysert rapportene for perioden , og rapportene for perioden er under bearbeiding. Datagrunnlaget i rapportene som er analysert så langt er imidlertid for lite til å kunne si noe om utviklingen av fiskebestanden i den enkelte innsjø. Hvor hardt fiskepress en bestand tåler vil variere mellom ulike innsjøer, og vil blant annet være avhengig av innsjøens størrelse og morfologi (dybdeforhold), innsjøens produksjon (hvor mye/stor fisk innsjøen klarer å produsere/opprettholde ut i fra næringsforhold) og fiskebestandens sammensetning (hvilke arter, størrelsesgrupper og alderssammensetning). Den beste måten å finne disse parametrene på er å foreta et prøvefiske. I perioden ble det fisket med garn under isen i totalt 24 ulike vann. De totale kostnadene for å få utført prøvefiske i disse vannene er stipulert til kr ,-. Vurdering: Se forslaget til høringsuttalelse i rådmannens innstilling.

60 FORVALTNING AV INNLANDSFISK I FINNMARK - HØRING Finnmarkseiendommen - Finnmárkkuopmodat (FeFo) sender med dette på høring forslag til retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Alle interesserte kan avgi høringsuttalelse. Utgangspunktet for saken er finnmarkslovens kapittel 3 om fornybare ressurser på Finnmarkseiendommens grunn og Strategisk plan hvor hovedvisjonen for utmarksforvaltningen er: FeFo vil sikre og styrke utmarkens kvaliteter innen biologisk mangfold og produktivitet, som identitetsskaper og arena for næring og opplevelser. FeFo vil legge vekt på lokale høstingsog jakttradisjoner. Styret i FeFo behandlet høringssaken på møte den desember Styret vedtok at forslaget sendes på høring. Høringsfrist er satt til 1. mars En sentral del av høringen er å kartlegge fiskebestander og vassdrag hvor det av hensyn til ressursen er aktuelt å regulere fisket. Som bakgrunn for høringen har direktøren laget et bakgrunnsnotat (vedlagt). Det er i tillegg bestilt to beskrivelser av ressurssituasjonen for innlandsfisk i Finnmark (vedlagt). Beskrivelsen fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) tar for seg hele fylket, mens beskrivelsen fra Universitet i Tromsø i hovedsak tar for seg Finnmarksvidda (Kautokeino) og Pasvikvassdraget. Styret ber i høringen spesielt om innspill på, jf bakgrunnsnotat: 1. Hvor er de mest sårbare og hensynskrevende innlandsfiskeressursene? Beskrivelse av hvilke vann og vassdrag som har behov for regulering av fisket pga beskatning og fisketrykk. Gi en beskrivelse over fiskebestander, utvikling og dagens bruk. 2. Om tilreisende (nordmenn bosatt utenfor Finnmark og utlendinger) kan fiske med ett garn i vann med ingen garnbegrensning, i forbindelse med lengere turer og opphold i naturen, mot å løse et eget garnfiskekort. Dette vil eventuelt kun gjelde i Frigarnsområder etter offentlige/kommunale bestemmelser. Frigarnsområder betyr at bosatte i fylket kan fiske med ubegrenset antall garn, ut i fra at ressursen er vurdert til å tåle slik beskatning. 3. Videreføre ordningen med at kommunene skal kunne være garnutvisningsmyndighet på vegne av FeFo. Dvs når kommunen gir fiskere (gjelder kun bosatte i Finnmark) dispensasjon fra offentlige garnbegrensninger, kan kommunen samtidig gi disse fiskerne grunneiers tillatelse etter egne retningslinjer. 4. Videreføre dagens forpaktningsordning for innlandsvann ved kultivering, utenom følgende tre punkter: 1. Forpakter vil kun få enerett til garnfiske og evt. not-, ruse- og teinefiske, man vil ikke lenger få enerett til oterfiske da denne rett vil gjelde for alle fiskere uavhengig av forpaktning. FeFo Lakselv Torget Telefon/Telefovdna: e-post: [email protected] Postboks 133 Alta Skogforvalterveien 8 Telefaks/Telfáksa : VADSØ Vadsø Kirkegata 20

61 2. Man vil ikke lenger gi forpaktning til enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk, da denne vil falle inn under kommunal behandling gjennom FL 24 Særskilt rett til lokal utnyttelse. 3. Etter nærmere retningslinjer gitt av FeFo styret, gis det tillatelse til lag eller foreninger som forpakter vann der formålet med kultivering er fiskeforbedrende tiltak (uttynningsfiske eller utsetting av fisk), å selge egne fiskekort for at forpaktere skal kunne finansiere dette arbeidet. 5. Videreføre forpaktningsordning ved yrkesfiske, med ønsker om å høre på aktuelle lokaliteter/vann for hvor slike forpaktninger skal kunne gjelde. 6. FeFo kan etter søknad gi tillatelse til lokale reiselivsbedrifter adgang for sine tilreisende kunder til guidet garnfiske etter innlandsfisk for et visst tidsrom og i nærmere definerte vann. Dette forutsatt at fiskeressursen tåler dette eller at dens beskatning med fordel kan være større (kultivering). Hvordan vurderer spesielt lokale reiselivsbedrifter denne ordningen? 7. Lokal reiselivnærings behov for gruppekort eller lignende, for innlandsfiske. 8. Fiskekonkurranser mv; Skal tilreisende fiskere som deltar på innmeldte fiskekonkurranser slippe å løse FeFo s fiskekort. 9. Finnmarkslovens 24, Tildeling av særskilt rett til garnfiske (fra kommuner), skal også gjelde fiske med not, ruse og teiner. Svar sendes til Finnmarkseiendommen, postboks 133, 9811 Vadsø, eventuelt til følgende e- postadresse: [email protected]. Kommunene bes spesielt om å sende forslaget på høring til lokale organisasjoner og lag/foreninger. Alle svar sendes til FeFo. Høringsuttalelsene vil danne grunnlaget for det endelige forslaget til retningslinjer som vil bli vedtatt av styret. Høringsbrev og saksframlegg fra styremøtet legges ut på Finnmarkseiendommens nettsider. Se FeFo Lakselv Torget Telefon/Telefovdna: e-post: [email protected] Postboks 133 Alta Skogforvalterveien 8 Telefaks/Telfáksa : VADSØ Vadsø Kirkegata 20

62 SAK 89/08 Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark Innledning Med innlandsfisk menes her forvaltning av fiskearter i ferskvann der det ikke er anadrom fisk (laks, sjørøye og sjøørret). Typiske innlandsarter i Finnmark er sik, gjedde, harr, abbor, lake, ørret og røye. Innlandsfisket i Finnmark er gratis for bosatte i Finnmark, og tilgjengelig for tilreisende med stang, håndsnøre og oter (sportsfiskeredskap), forutsatt at man har løst fiskekort. Det er ifølge Matloven med forskrift et absolutt krav om desinfeksjon av fiskeutstyr og andre mulige smitteførende gjenstander (vadere, håv, båt m.m.) som er brukt utenfor Norges grenser, eller som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sykdom. Personer under 16 år, over 67 år og fylkets beboere kan fiske innlandsfisk uten særskilt fiskekort. Vernepliktige og skoleelever/studenter regnes også som fast bosatt i Finnmark. Innlandsfisk i Finnmark er en stor ressurs både for tradisjonelt nærings- /husbehovsfiske og for sportsfiske. Innlandsfisk er en av flere utmarksressurser som blant annet har dannet plattformen for bosettingsmønsteret i Finnmark. Høsting av innlandsfisk som en viktig del av husholdningen lar seg ikke dokumentere gjennom offentlige statistikker, men tradisjonen har i deler av fylket fremdeles en stor betydning. Antall tilreisende fiskere har en stabil økning i følge antall solgte kort (se fig.1). Styret i FeFo har åpnet for at bosatte i Finnmark kan utøve garnfiske i hele fylket, uavhengig av bostedskommune, innenfor rammene av offentlige reguleringer av garnfisket. Beskrivelse av innlandsfiskeordninger per 2008 Innlandsfisket er per i dag ikke underlagt noen form for grunneierreguleringer hva gjelder sportsfiske. Når det gjelder garnfiske er det regulert ved at forpaktere av enkelte vann har fått enerett på eventuell garnfiske, forutsatt at det er lov å fiske med garn etter offentlig forskrift. Det er tillatt for alle å fiske med sportsfiskeredskap i forpaktede vann, unntatt oter, da dette også gjaldt forpaktning av oterfiskeretten i henhold til kontrakter utformet i statskogstiden. Per i dag er det 85 innlandsvann og 3 elver som er forpaktet bort, av henholdsvis 41 og 3 lag/foreninger eller privatpersoner. De tre elvene som er borforpaktet har i tillegg tillatelse til å selge egne fiskekort. De vann som er bortforpaktet til privatpersoner er begrunnet med husbehovs-/mataukfisket som grunnlag for bosetting i utkanten av hovedferdselsområdene, som i dag vil falle inn under Finnmarksloven (FL) 24 Særskilt rett til lokal utnyttelse. Det er ifølge Matloven med forskrift et absolutt krav om desinfeksjon av fiskeutstyr og andre mulige smitteførende gjenstander (vadere, håv, båt m.m.) som er brukt utenfor norges grenser, eller som er brukt i vassdrag der det er påvist eller mistanke om smittsom sykdom. FeFo deltar i ei arbeidsgruppe sammen med Mattilsynet, Fylkesmannen og NJFF Finnmark. Formålet med dette arbeidet er å forebygge spredning av sykdommer og parasitter gjennom informasjon, holdningsarbeid, risikovurderinger og tilbud om desinfisering. Kortsalg I 2007 ble det solgt totalt 4807 fiskekort fordelt på 4 korttyper (tabell 1.). Etter at FL trådte i kraft, falt en korttype vekk da man ikke lenger kunne skille på utlendinger og nordmenn bosatt utenfor Finnmark. Det er for fiskesesongen 2008 kommet til to nye kategorier, årskort enkeltperson og årskort familie. Det er tre salgskanaler; girosalg (post i butikk), lokale kortselgere og på internett via Fordelingen på antall solgte kort per 2007: 812 via giro, 1174 via lokale kortselgere, 817 via Inatur norsk infoside og 2004 via finsk infoside ((tot via inatur) tabell 1.). Man ser at i de siste 6 årene har man en økning i antall fiskere (figur 1.) I statistikkene som omhandler antall personer (ikke fiskekort), fra og med 2004 da familiekortet kom, regnes familiekortet som to personer. Side 1 av 8

63 SAK 89/08 Fiskekortalternativer og prisnivå I strategisk plan heter det at pris på fiske for bosatte utenfor fylket skal markedstilpasses og at prissystemet skal være enkelt og forutsigbart samt sikre tilgjengelighet. FeFo mener dagens ordning fungerer som beskrevet. Det vil være behov for å indeksregulere prisene. Korttyper og priser: Korttyper Person Familie 3 døgn Kr 200 Kr uke Kr 400 Kr 500 Årskort Kr 600 Kr 800 På inatur er kortprisene 50,- NOK billigere. Økonomi Det ble i 2007 solgt fiskekort for ,- NOK brutto (se tabell 1). Det ble solgt flest kort via inatur med sine 2821 kort, noe som utgjorde ,- NOK brutto. Garnfiske I Finnmarksloven 22 a heter det at de som er bosatt i en kommune i Finnmark har rett til garnfiske på Finnmarkseiendommens grunn innenfor sin bostedskommune. Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) ønsket å videreføre forrige grunneiers ordning. Etter en forutgående høring høsten 2006, åpnet styret i sak , for at alle fylkets beboere skal kunne fiske også utenfor sin bostedskommune, med hjemmel i Finnmarkslovens 25. Denne retten gjelder innenfor rammene av annen lovgivning, som for eksempel Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m, Finnmark, av 6. mai I strategisk plan for FeFo er det åpnet for at: lokale reiselivsbedrifter etter søknad kan tilby sine gjester guidet garnfiske tilreisende/turister kan fiske med garn som ledd i kultivering av vann Høringsforslag Finnmarkslovens (FL) 21 gir prinsippene i forvaltningen av de fornybare ressursene, herunder innlandsfiskeressursen. Lovens formål er at man skal legge til rette for at naturressursene i Finnmark skal forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for fylkets beboere og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv, og innenfor de rammer som følger av offentlig lovgivning som bl.a. lakse- og innlandsfiskeloven. I FeFos strategiske plan heter det at: FeFo vil sikre og styrke utmarkens kvaliteter innen biologisk mangfold og produktivitet, som identitetsskaper og arena for næring og opplevelser. FeFo vil legge vekt på lokale høstingsog jakttradisjoner. FL 22 a gir rettighetene for garnfiske innenfor kommunen og 23 c gir fylkets beboere rettighetene til stangfiske i vassdrag med stang og håndsnøre. Som nevnt har FeFo styret vedtatt at man også har tilgang til garnfiske utenfor bostedskommunen, med hjemmel i 25. andre ledd. 24 tar for seg særskilt rett til lokal utnyttelse av naturressursene og høstingsmåter, i henhold til 22 og 23, vedtak om slik rett gjøres av kommunene. 25 gir i første ledd adgang for andre enn fylkets beboere, til fiske i vassdrag med stang og håndsnøre. 27 gir nærmere vilkår for utnyttelse av fornybare ressurser og innskrenkninger i utnyttelsen. Dersom hensynet til ressursen tilsier det, kan FeFo, etter høring, fastsette innskrenkning av bl.a. uttaket av innlandsfisk. Videre at ved innskrenkning skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen, slik at det kan ikke ensidig reguleres på f.eks tilreisendes fiske, så langt de har hatt adgang til slikt fiske tidligere. I FeFos strategiplan heter det at ved regulering skal nærhet til ressurs også vektlegges. Side 2 av 8

64 SAK 89/08 1. Kartlegging av innlandsfiskeressursene, spesielt hensynskrevende bestander Kunnskapsnotater til foreliggende gjennomgang av innlandsfiskeproduktet er utarbeidet av Norsk Inst for Naturforskning (NINA) og Universitetet i Tromsø (spesielt deler av Sør- Varanger og Kautokeino). Disse beskriver på et overordnet nivå status for innlandsfiskeressursene i fylket. FeFo ønsker å få en best mulig oversikt over innlandsfiskeressursen, særlig med tanke på eventuelle fiskebestander hvor det er behov for regulering / begrensning av høsting etter FL 27. For hard beskatning eller fisketrykk kan føre til negative endringer i lokale fiskebestander. Her ønsker FeFo under høringen å få innspill fra lokal kompetanse som kommuner, brukerorganisasjoner og bygdelag, om slike sårbare og hensynskrevende innlandsfiskeressurser, vann og vassdrag. I FL 27 femte ledd heter det: FeFo kan for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i første ledd dersom hensynet til ressursen tilsier det. I sjette ledd står det at: Ved innskrenkninger i utnyttelsen av fornybare ressurser som nevnt i første ledd skal det tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen. I FeFos strategisk heter det bl.a. at Reguleringer skal iverksettes ved knapphet på ressursene i de aktuelle deler av fylket Ved reguleringer skal nærhet til ressurs tillegges vekt. Adgangsreguleringer og begrensninger skal baseres på kunnskap. Informasjon skal samles inn gjennom ressurskartlegging, fangstrapportering og brukerundersøkelser. Kommunene har et ansvar for innlandsfiskeressursen gjennom Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., hvor det bl.a. heter at loven skal sikre naturlige bestander av innlandsfisk og deres leveområder slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Loven skal videre gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere (som FeFo) og fritidsfiskere. Innlandsfisket, kan utenom grunneierbestemmelser, reguleres gjennom offentlig forskrift, som for eksempel ved Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m, Finnmark, av 6. mai Her reguleres fisket med utstyrbegrensninger. FeFo ser derfor for seg at behov for eventuelle reguleringer av hensyn til fiskebestandene, må drøftes med kommunene som lokal fiskeforvaltningsmyndighet. Nødvendige reguleringer av fisket gjennom kommunale regler for bruk av bl.a garn kan i enkelte høve være tilstrekkelig for å ivareta hensynet til aktuelle fiskebestander. Kommunene har et selvstendig ansvar å tilpasse fiskeforskriften etter hvilken tilstand fiskebestandene er i de ulike vassdrag. Alene eller i kombinasjon med offentlige (kommunale) reguleringer kan det av hensyn til fiskebestandene være aktuelt for FeFo å utøve begrensningsvedtak i henhold til FL 27. Aktuelle metoder for reguleringer er i følge Strategisk plan; prising, begrensninger i antall kort, kvoter eller tid, guideplikt eller høstingsmåte. Man vil prioritere de områdene som lokalbefolkningen i Finnmark har størst brukerinteresser i, fremfor områder som er lite brukt. Slik det står i 27, sjette ledd, skal man ta hensyn til de ulike brukergruppers bruk av ressursen. Det er for eksempel ikke rimelig etter FL å bare begrense fisket for tilreisende i et vassdrag eller område, samtidig som bosatte i Finnmark framdeles kan utøve et fritt fiske, så lenge tilreisende har hatt adgang til dette fisket tidligere. Dersom man for eksempel innfører begrensninger i fiske, i et vassdrag av hensyn til fiskebestanden, f.eks ved antall kort, kvantum fisk eller fisketid, kan dette også komme til å gjelde for fylkets beboere. Kartlegging av fisketrykk Antall løste kort fra år til år, er den eneste oversikten grunneier har og har hatt frem til i dag. Det har ikke vært gjort noen registreringer eller innhenting av informasjon om sportsfisket i Finnmark fra grunneiers side. Man vet lite om hvilke områdene/vassdrag det fiskes i, uttak eller fisketrykk generelt knyttet til sportsfiske. Man har solgt innlandsfiskekort som er gjeldende for hele Finnmark, ikke begrenset til områder eller vassdrag. Muligheten til å regulere utlendingers fiske, som f.eks. til innenfor 5 kilometersonen langs riksveger, falt bort Side 3 av 8

65 SAK 89/08 ved overgangen til FeFo. Finnmarksloven hjemler ikke gjeninnføring av denne regelen, siden loven behandler tilreisende nordmenn og utenlandske sportsfiskere likt. Kortsalget gir altså svært lite informasjon om hvor det fiskes. Hvor mange av fylkets beboere som driver sportsfiske vet man enda mindre om, siden man ikke har kortoversikt over denne gruppen. Denne oversikten har man ikke siden gammel praksis er videreført med samtykke fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet; -- Bosatte i Finnmark kan fiske etter innlandsfisk uten å inneha noe fiskekort, jf. Finnmarkslovens 27 annet ledd, tredje punktum. Dette gjelder ikke bare sportsfisket, også omfanget av garnfiske vet man lite om. Etter Forskrift om fiske etter innlandsfisk med garn m.m, Finnmark av 6. mai 2003, er det kommunene som forvaltningsmyndighet som fastsetter garnbegrensninger. Garnutvisninger i vann som har garnbegrensninger er det FeFo som står for, forutsatt at kommunene gir garndøgn i de aktuelle vannene. Garnfiske i disse tilfellene har grunneier en oversikt over, men omfanget er lite, i og med at en del kommuner har fått delegert garnutvisningsmyndighet fra forrige grunneier (Statskog). FeFo er i dag i gang med et kartleggingsarbeid i form av innhenting av fangstrapporter fra kunderegisteret fra kortkjøpere fra internett. FeFo vil i tiden fremover også utarbeide kartlegging av fangster foretatt av fylkets beboere. Ved at man ikke har register over disse vil man prøve å finne mest rasjonelle metoder for innhenting av f.eks. fangstrapport. Dette kunne tenkes at ble gjort sammen med kommunene. FeFo vil også se på mulighetene med å digitalisere kortsalget ytterligere ved bl.a. kortkjøp og fangstrapportering via sms. 2. Tillatelser til garnfiske for personer bosatt utenfor Finnmark Utgangspunktet i Finnmarksloven ( 22 a) er at de som er bosatt i en kommune har rett til garnfiske på Finnmarkseiendommens grunn innenfor sin bostedskommune. Styret i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) ønsket å videreføre forrige grunneiers ordning. Etter en forutgående høring høsten 2006, åpnet styret i sak , for at alle fylkets beboere skal kunne fiske også utenfor sin bostedskommune, med hjemmel i Finnmarkslovens 25 andre ledd. I samme sak vedtok styret å åpne for at andre enn bosatte i Finnmark (utlendinger og nordmenn for øvrig) kunne fiske med ett garn ved løsning av garnfiskekort. Etter mange negative reaksjoner på det siste ble tilreisendes garnfiske behandlet pånytt i sak Her ble endelig vedtak utsatt i påvente av den kommende Strategiske plan. I Strategisk plan for FeFo ble det åpnet for at: lokale reiselivsbedrifter etter søknad kan tilby sine gjester guidet garnfiske tilreisende/turister kan fiske med garn som ledd i kultivering av vann Gjennom høringen ønsker FeFo nå å få bakgrunn til å gjøre et endelig vedtak i forhold til om tilreisende kan fiske med ett garn. Det har tidligere vært praksis å gi tillatelse til garnfiske etter søknad, til tilreisende som har lange fotturer, forskere som driver feltarbeid langt inne på fjellet, jegere og andre for å kunne fiske seg matfisk med ett garn. Slike tillatelser har fortrinnsvis vært gitt kun i frigarnsområder (offentlig forskrift- reguleringer gitt av kommune og/eller fylkesmann), begrenset til ett garn per døgn og med største maskevidde på 29 mm (22 omfar). Det har i Statskogtiden vært noen få slike søknader i året. FeFo ønsker rasjonelle ordninger uten behov for enkeltsaksbehandling. Vi hører derfor konkret på en eventuell videreføring av om tilreisende kan fiske med ett garn i frigarnsområder, med formål matfisk under lengre turer og opphold i naturen, uten å søke særskilt dispensasjon. Dette i tillegg til adgangen som er beskrevet i strategisk plan (kulepunktene ovenfor). I frigarnsområdene har fiskeforvaltningsmyndighetene (kommunen/fylkesmann) tillatt fritt garnsfiske for bosatte i Finnmark, ut i fra at fiskeressursen tåler slik fiske. En slik ordning må eventuelt knyttes opp til en egen kategori fiskekort og krav om desinfisering av utstyr. Side 4 av 8

66 SAK 89/08 3. Garnutvisning Definisjonen på garnutvisning er i denne sammenheng, tillatelse til å fiske med garn. Grunneier bestemmer hvem som kan fiske hvor. Kommunene bestemmer med hvilke redskaper og hvor man kan fiske med de ulike redskaper. Fylkesmannen bestemmer i tid når man kan bruke hvilke redskap. En del vann i Finnmark har gjennom offentlige forskrift enten garnforbud eller garnbegrensning, her kan man ikke fiske med garn, eller garn begrenset i antall og maskevidde. Likevel vil noen av disse vannene kunne tåle beskatning med garn, men i begrenset omfang. Garnutvisningsordningen er opprettet med det for øyet at fisket skal skje i kontrollerte og begrensende former. Garnutvisning foretas kun dersom man vet at det er biologisk forsvarlig i forhold til fiskebestanden å fiske med garn i vannet. Det gis ikke garnutvisning i vann som har tynn bestand av røye eller ørret, og som i liten grad tåler garnfiske. Der garnutvisningsmyndighet ikke er delegert kommunen er det grunneier som skal foreta utvisningen. Dette har frem til FeFo ble opprettet, vært gjort av de lokale fjelltjenestekontorene på vegne av Statskog. Statskog delegerte i sin tid garnutvisningsmyndighet til de kommunene i Finnmark som ønsket det, med den hensikt å sikre en sterkere lokal styring av innlandsfiskeressursen i kommunen. I 1984 ble det opprettet innlandsfiskenemnder i 5 kommuner (Kautokeino, Sør- Varanger, Vadsø, Lebesby og Porsanger). Gamvik kommune ved hovedutvalget for miljø og naturforvaltning fikk i 1989 delegert myndighet. Tana kommune ved garnutvisningsutvalget fikk garnutvisningsmyndighet i Detaljene i forbindelse med garnutvisning i Tana skulle tas opp med fjelltjenesten i Tana, da med tanke på bl.a. vurderinger i henhold til de fiskeribiologiske forhold i de ulike områdene i kommunen. I 1990 fikk kommunene Tana, Porsanger og Lebesby også myndighet til å utvise garn under isen. Garnutvisningsmyndighet ble gitt kommunene med retningslinjer for hvordan tildelingen skulle foregå. De ble også gitt med forbehold om de kan trekkes tilbake dersom det blir nødvendig, på grunn av regelendringer, endrede myndighetsforhold eller lignende. Statskog/Finnmark jordsalgskontor skulle fungere som klageorgan for kommunenes vedtak i saker om garnutvisning, og skulle derfor få kopier av alle avslag. Opprettelsen av FeFo som ny grunneier er endret myndighetsforhold, slik at delegering av garnutvisningsmyndighet for kommuner må eventuelt reforhandles med de kommunene som ønsker videreføring av denne ordning. FeFo må da utarbeide nye retningslinjer og delegasjonsskriv, som i tillegg til annen lovgivning, også er i henhold til FL. FeFo ønsker å høre på en videreføring av ordningen med at kommunene kan få myndighet til å dele ut garndøgn på vegne av FeFo, i vann med garnbegrensning etter offentlig forskrift. 4. Forpaktning av vann ved kultivering. Statskog opprettet forpaktningsordningen for å gi lokale lag og foreninger mulighet til å forpakte vann for kultivering, allmennhetens fiskemuligheter skulle bedres, samt ønsket om å åpne opp for mer lokal forvaltning av innlandsfiskeressursene. I tillegg var ønsket å nyttiggjøre seg mer av fiskeressursen gjennom riktige høstingsformer. Forpaktning ble gitt vann som var utsatt for feil beskatning eller underbeskattet og derfor overbefolket. Senere ga man forpaktning til lag og foreninger med hensikt å drive oppsyn i vannet med utbredt ulovlig fiske, samt enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk. Krav til lag og foreninger var et åpent medlemskap, i hvert fall for kommunens innbyggere. Vann som bortforpaktes med kultivering som formål bør ligge veinære og lett tilgjengelig, de allmenne interesser for å bedre fiskevannet bør være store. En forutsetning er også at det er mulig å lykkes med kultiveringen. Man må kunne slå fast om vannene trenger kultivering før man inngår forpaktningsavtaler, slik at prøvefiske ble foretatt, også for å kunne måle effektene av kultiveringstiltak for sammenligning før og etter kultivering. Biotopforbedrende tiltak som utsetting av fisk, kanalisering, terskelbygging, kulpegraving med mer, krever tillatelse fra Fylkesmannen. Side 5 av 8

67 SAK 89/08 Dersom formålet med kultivering er noen av disse tiltak har man henvist søker til Fylkesmannen. Omfanget av forpaktningen begrenset seg til enerett av fiske med bundne redskaper (garn, ruser m.m.) og oter. Forskrift om garnfiske regulerer forpakterens fiskerett (i vann med etteller tre garnsområder er det denne fiskeretten som bortforpaktes). Offentlig forskrift gjelder selv når vannet bortforpaktes. I frigarnsområder er det ved forskrift ingen begrensning i antall garn, og det er tillatt å fiske med not, ruse og teine. I slike vann kreves ingen spesiell tillatelse til å starte med uttynningsfiske, og en trenger ingen forpaktning for å drive kultiveringsarbeid. Fiske med stang og håndsnøre er fritt for allmennheten også i forpaktede vann. Det har ikke vært gitt tillatelse til å selge egne fiskekort i forpaktede vann. Unntaket har vært i forpaktede elver. Der har i sin tid vært Finnmark Jordsalgskontor som bestemte kortprisen. FeFo har hjemmel i FL 26 til å gi forpaktning for 10 år av gangen, men i henhold til tidligere praksis foreslås forpaktning inntil 5 år av gangen. Videre i 26 heter det at slik forpaktning (rett til å forvalte utøvelsen av fiske) kun kan gis til lokale organisasjoner og sammenslutninger som har som formål å fremme allment fiske. I Strategisk plan for FeFo heter det at FeFo bl.a. fortsatt vil forpakte bort innlandsvann ved at dagens forpaktninger i hovedsak videreføres. FeFo ønsker at det lages kultiveringsplaner i tilfeller der man trenger uttynningsfiske. Forslag til konkrete kultiveringstiltak utformes i samarbeid med forpakter, FeFo og kommunen. Kultiveringsplanen vil ikke gi fritak om tillatelse fra forskrift, derfor vil kultiveringsplanen måtte bli godkjent av kommunen (eventuelt Fylkesmannen). FeFo foreslår derfor at en godkjennelse av en kultiveringsplan av kommune eller Fylkesmann bør kunne fungere som en tillatelse til å benytte de redskaper som er foreslått brukt ved kultiveringen. Med andre ord vil en godkjent kultiveringsplan være en hjemmel for forpakter å benytte de redskaper som er foreslått i planen. FeFo vil høre på å videreføre forpaktningsordningen ved kultivering slik den har vært inntil i dag, uten om tre punkter det ønskes innspill på: 1. Forpakter vil kun få enerett til garnfiske og evt. not-, ruse- og teinefiske, man vil ikke lenger få enerett til oterfiske da denne rett vil gjelde for alle fiskere uavhengig av forpaktning. Med andre ord, det er kun garnfiskeretten (evt. not, ruse og teiner) som bortforpaktes. 2. Man vil ikke lenger gi forpaktning til enkeltpersoner bosatt i utkantstrøk som har behov for husbehov/matfisk, da denne vil falle inn under kommunal behandling gjennom FL 24 særskilt rett til lokal utnyttelse. 3. Etter nærmere retningslinjer og vilkår gitt av FeFo styret, gis tillatelse til foreninger som forpakter vann og vassdrag, der formålet med kultivering er fiskeforbedrende tiltak (uttynningsfiske eller utsetting av fisk), til å selge egne fiskekort for at forpaktere skal kunne finansiere dette arbeidet. 5. Forpaktning av vann ved yrkesfiske. I denne sammenheng defineres yrkesfiske som det fisket der innlandsfisk utgjør en økonomisk næring ved videresalg. Hva gjelder forpaktning av vann til yrkesfiske, er det fra Statsskogtiden ikke etablert noen forvaltningspraksis, da ingen søknader om dette har vært mottatt. Denne forpaktningsordningen ble laget for at yrkesfiskeutøvere kunne få enerett (med unntak av reindriftsutøvere i området) til fiske med bundne redskaper i omsøkte vann inntil 5 år av gangen. Man kan kun få forpaktet vann tilhørende søkers hjemmekommune. Fiske med sportsfiskeredskap vil være fritt for alle. Vann som har tradisjonell betydning for lokalbefolkning og vann med sårbare fiskebestander kan ikke bortforpaktes. Retningslinjer gitt ved slike søknader er den samme som andre forpaktningssøknader, de skal på høring til berørte parter som reinbeitedistrikt, bygdelag, andre representanter for brukergrupper, Side 6 av 8

68 SAK 89/08 kommunen og annen myndighet. FeFo vil etter nærmere undersøkelser av omsøkte vanns ressursgrunnlag, lage retningslinjer på slik forpaktning som er tilpasset hver enkelt vann med tanke på uttakspotensial m.m. (se bakgrunnsnotat fra NINA). FeFo ønsker å videreføre denne forpaktningsordning gjennom FL 27 femte ledd, innskrenkninger i utnyttelse av fornybare ressurser. Der sies det at ved evt. slike innskrenkninger skal alle parter høres på forhånd. I Strategisk plan heter det: Dersom næringsinteresser og fritidsinteresser fremstår motstridende, skal hovedregelen være at arbeidsplasser og levedyktige lokalsamfunn går foran fritidsinteresser. FeFo ønsker å høre på aktuelle lokaliteter/vann for hvor slike forpaktninger skal kunne gjelde. 6. Tilrettelegging for lokale reiselivsaktører å tilby guidet garnfiske. I Strategisk plan heter det at FeFo etter søknad kan gi tillatelse til lokale reiselivsbedrifter adgang for sine kunder til guidet garnfiske for et visst tidsrom og i nærmere definerte vann. Slike saker skal høres med berørte kommune og andre interessegrupper. Forutsetningene for at en slik tillatelse skal kunne gis er at fiskeressursen tåler det, og særlig om beskatningsnivået med fordel kunne være høyere. FeFo har mottatt kun en søknad om en slik tillatelse. Søknad ble innvilget for ett år (2008). FeFo ønsker å høre på i hvilken grad lokal reiselivsnæring har slike behov, for å vurdere framtiden for ordningen. 7. Egne tilpassede gruppekort til bruk for lokalt reiseliv. Fefo har mottatt forespørsler fra reiselivsoperatører om tilpasninger av fiskekort for tilreisende som en del av operatørenes virksomhet. Da med tanke på om turistene må løse FeFo s fiskekort ved turer som de avholder, samt andre krav fra grunneiers side. FeFo ønsker å høre på tidsregulerte gruppekort for innlandsfiske, eller eventuelt andre behov og forslag til løsninger, til bruk for lokalt reiseliv. 8. Fiskekort tilknyttet fiskekonkurranser. Det arrangeres en god del fiskekonkurranser i løpet av en fiskesesong, men henvendelser til FeFo i form av søknad om tillatelse til å avholde slike konkurranser er i stor grad fraværende. FeFo har siste år mottatt kun en forespørsel om tillatelse til fiskekonkurranse. Det er en god del turister og andre tilreisende fiskere som deltar på særlig isfiskekonkurranser på vårvinteren i tilknytting påskeferien. Av hensyn til fiskeressursen er det viktig at offentlige forskrifter som den av Matloven, krav om desinfisering, blir overholdt. Økende antall tilreisende deltakere med egne fiskeutstyr, som kanskje er brukt utenfor landets grenser eller i sykdomsinfiserte vassdrag, kan være smittekilde til vassdrag i Finnmark. Det er kjent at gyroinfiserte vassdrag finnes på finsk side tett opp til grensen mellom Norge og Finland. Uten at det søkes om grunneiers tillatelse for å avholde fiskekonkurranser, er det vanskeligere for FeFo å ha oversikten over omfanget av arrangementer, samt å informere om offentlige regler og bestemmelser knyttet opp mot for eksempel krav om desinfisering. For å kunne avholde fiskekonkurranser kreves det at man har grunneiers tillatelse. Per i dag skal tilreisende fiskere som deltar på fiskekonkurranser løse FeFo s fiskekort i tillegg til arrangørens deltageravgift. FeFo ønsker å høre på om tilreisende fiskere som kun deltar på fiskekonkurranser skal slippe å løse FeFo s fiskekort. 9. Finnmarkslovens 24. Særskilt rett til lokal utnyttelse Retningslinjene for kommunenes tildeling av særskilt rett til lokal utnyttelse av en rekke ressurser og høstingsmåter, ble vedtatt av FeFo styret den juni Kommunene kan for inntil 10 år av gangen tildele enkeltpersoner eller grupper av personer særskilt rett til bl.a. fiske etter innlandsfisk med garn i angitte vann. Retten til notfiske, rusefiske og teinefiske innbefattes ikke i denne sammenheng. Det er nærliggende å tro at lovmaker ikke kan mene at der noen har fått særskilt rett til garnfiske, kan andre fremdeles fiske med not, ruser eller teiner. FeFo ønsker å høre om at tildeling av særskilt rett til garnfiske, også skal gjelde not, ruser og teiner. Side 7 av 8

69 SAK 89/08 Figur 1: Årlig oversikt over antall personer som løste fiskekort (Familiekort er telt som to kort/personer siden 2004). Tabell 1: Oversikt og fordeling over antall fiskekort i Ant. 3- Ant. 3- døgnskort Ant. Ant. ukeskort døgnskort, Familie kr. ukeskort Familie kr. Inntekter kr. 200/giro 300/giro kr. 400/giro 500/giro kortsalg Salgskanal kr.150/inatur kr.250/inatur kr.350/inatur kr.450/inatur Totalt totalt kr. Totalt Girosalg Lokale forhandlere Inatur Inatur finsk infoside Tabell 2: Fordeling av antall personer som løste kort etter salgskanaler (I denne oversikten har vi telt familiekortene som to kort, slik at tallene blir sammenlignbare med tallene før 2004, se også figur 1.). Salgskanal Ant. 3- døgnskort Ant. 3- døgnskort Familie Ant. ukeskort Ant. ukeskort Familie Totalt Totalt Girosalg Lokale forhandlere Inatur Inatur finsk infoside Side 8 av 8

70 Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering av potensialet disse artene har som innlandsfiskeressurs i fylket. Notatet bygger på NINA rapporter, nasjonale artikler, forvaltningsnotater, samt en del fiskebiologiske rapporter. De konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i notatet står kun undertegnede ansvarlig for. Martin A. Svenning Norsk institutt for naturforskning Avdeling for arktisk økologi (NINA Tromsø) Epost: [email protected] 1

71 Innvandring, utbredelse og lokaliteter med ferskvannsfisk i innsjøer i Finnmark Artssammensetningen av ferskvannsfisk i Finnmark henger sammen med innvandringen av ferskvannsfisk etter siste istid, samt ei relativ aktiv antropogen spredning av fisk i nyere id. Da isen trakk seg tilbake for år siden vandret de første saltvannstolerante fiskeartene som røye, ørret og stingsild inn fra vest og etablerte bestander langs kysten av Finnmark. Røya har trolig også fulgt en østlig innvandringsrute, noe som forklarer røyas utbredelse i mer høyereliggende strøk i Finnmark. Etter disse innvandringene har røya spredt seg til nesten hele Finnmark, via de lange og stilleflytende vassdragene i indre deler av fylket. En annen stor innvandringsgruppe av ferskvannsfisk, de såkalte østfiskene, vandret for år siden inn i Norge fra Ancylussjøen, en ferskvannssjø som på denne tiden omfattet nesten hele Østersjøområdet. Innvandringen til Finnmark skjedde via vassdrag i Nord Sverige og Nord Finland, og omfattet arter som sik, abbor, gjedde, lake, harr og ørekyte. Antropogen spredning har også vært av vesentlig betydning for utbredelsen av ferskvannsfisk. I Finnmark kom bruken av settefisk tidlig i gang. Det ble bygd klekkerier flere steder i fylket allerede på slutten av 1800 tallet, med en betydelig produksjon av blant anna Tunhovd og Tinnsjøørret. Like etter krigen ble det startet mange fiskeforeninger i Finnmark, hvor utsettinger av fisk var en av deres viktigste arbeidsoppgaver. I enkelte kommuner i Finnmark (for eksempel Alta) er det satt ut ørret i mer enn 70 % av de innsjøene som nå har ørret. I Porsanger og Sør Varanger er mer enn 30 % av alle røyebestandene innført. Hovedmengden av disse røye og ørretutsettingene skjedde på 1970 og 80 tallet, trolig fordi snøskuteren, som da var blitt allemannseie, var et svært egnet transportmiddel ved fiskeutsettinger. I flere kommuner ryktes det at slike ulovlige private utsettinger er blitt mer og mer vanlige i de siste årene, og antall innførte bestander er derfor trolig større enn det som formelt er kjent. Etter at Direktoratet for naturforvaltning sitt prinsipp om fiskeutsettinger ble lagt fram i 1994, har det vært en meget streng praksis i å gi tillatelse til utsettinger i Finnmark. Røye er den vanligste innsjølevende fiskearten i Finnmark. Av de om lag innsjøene med kjente fiskebestander i fylket, finnes nærmere bestander med røye (57 %). Røya finnes i hele fylket, men med relativt mange bestander på Varangerhalvøya og i østlige deler av indre Finnmark. I ca av innsjøene (27 %) er røye eneste fiskeart. Over halvparten av disse (51 %) finnes i de fire kommunene Kautokeino (n=189), Kvalsund (n=155), Alta (n=123) og Porsanger (n=112) kommuner. Det er også relativt mange rene røyevatn i Måsøy, Lebesby, Berlevåg, Tana og Sør Varanger, med til sammen 332 lokaliteter (29 %). Ørret er også svært vanlig og forekommer i nesten innsjøer (54 %), spredt fra kystnære innsjøer til lokaliteter i indre og høyereliggende strøk. Innsjøer med bare ørret er også vanlig, med nærmere 1000 registrerte bestander. Det er flest rene ørretvatn i Porsanger med nærmere 283 kjente bestander, samt i Alta, Sør Varanger og Tana, med totalt 333 bestander. Røye og ørret lever sammen i svært mange innsjøer i fylket (n= 1 140), mens det finnes bare om lag 100 innsjøer hvor røye og/eller ørret lever sammen med noen av østfiskene. Østfiskene er registrert i vesentlig færre bestander enn røye og ørret. Sik, harr, abbor, gjedde, lake og ørekyte er hver registrert i mellom 92 og 489 bestander, og totalt i overkant av 1700 bestander. Én eller flere av disse artene er bare påvist i ca innsjøer. Blant disse artene er enten gjedde, harr eller lake eneste art i minst 100 innsjøer. Ofte forekommer flere arter i samme innsjø, og i noen av disse finnes også røye og ørret. Konkurranse mellom artene, samt predasjon, kan også påvirke utbredelsen av enkelte arter, og det antas at for eksempel sik under visse forhold kan ukonkurrere røya. 2

72 Aure Lake Røye Abbor Ørekyte Sik Gjedde Harr Ørret Lake Røye Abbor Ørekyte Sik Harr Gjedde Utbredelse av ørret, røye, ørekyte, harr, lake, abbor, sik og harr i innsjøer i Troms og Finnmark. Kartet er basert på opplysninger gitt fra kommuner og enkeltpersoner i de to fylkene, samt fra fiskebiologiske undersøkelser i en del av innsjøene. Kartet er hentet fra Hesthagen & Østborg (2004); NINA oppdragsmelding

73 Ressursgrunnlaget i innsjøer med røye og ørret i Finnmark Finnmark består av 20 kommuner og dekker et landareal på km 2, mens det samla vannarealet i fylket er i overkant av km 2. Det har vært anslått at det finnes om lag vannlokaliteter i Finnmark. Av disse er bare større enn 0.25 ha (analogt med en kvadratisk innsjø på 50x50 m), tilsvarende et vannareal på totalt km 2 ( ha). Videre finnes det ca innsjøer over 1.5 ha, over 10 ha, 288 over 100 ha (1 km 2 ) og 8 innsjøer over ha (10 km 2 ). Iesjavri, den største innsjøen i Finnmark og den 15. største i Norge, er 68.2 km 2. Alta og Tanavassdraget er de to største vassdragene i fylket, og dekker store deler av indre Finnmark. Deler av Tanavassdraget ligger i Finland. Pasvikvassdraget har sitt utspring rundt den store innsjøen Enare i Finland. I nedre deler grenser vassdraget mot Russland. Pasvikvassdraget dekker et areal på km 2, men mindre enn 5 % (1 044 km 2 ) ligger i Norge. Størrelsesklasser (hektar) Antallinnsjøer Areal; hektar Gjennomsnittlig areal (hektar) 0,25 1, ,6 1, , , , ,6 Totalt ( 4,1 Tabellen viser antall innsjøer i Finnmark fordelt på ulike størrelsesklasser (areal). Kun lokaliteter over 0.25 ha er tatt med. Det finnes anslagsvis ytterligere vannlokaliteter som er mindre enn 0.25 ha. Datagrunnlaget er hentet fra NVE. Gjennomsnittsstørrelsen på de vel vannlokalitetene mellom 0.25 og 1.5 ha i Finnmark er bare 0.6 ha. De øvrige vannlokalitetene dekker et vannareal på ca 167 km 2, dvs. hver med et gjennomsnittsareal på 0.14 ha, tilsvarende en kvadratisk dam på bare 12x12 m. I en resurssammenheng er en derfor nødt til å bestemme seg for hvor stor en innsjø skal være, for at den er egnet som ressursgrunnlag i fiskesammenheng. For en fjellvandrer kan relativt små dammer være interessante. Dersom en satser på gjentatte guidede turer med sportsfiskere, må lokaliteten kunne tåle et visst uttak over tid. Ved næringsfiske må lokaliteten være stor nok til å gi et økonomisk stort nok uttak, samt at innsjøen må være lett tilgjengelig, for eksempel som at en kan kjøre med firhjuling/traktor inn til vatnet. Jeg forutsetter derfor at dersom en skal vurdere innlandsfiske som en potensiell ressurs i Finnmark, bør en kun inkludere innsjøer på minimum 1 ha for sportsfiske og minimum 400 ha (4 km 2 ) for næringsfiske. I Finnmark finnes det ca innsjøer over 1 ha og ca 435 innsjøer over 4 km 2, og som gir et samla vannareal på henholdsvis og 435 km 2. Vannarealene fordeler seg svært ujevnt på de ulike kommunene i fylket. Kautokeino er den største innsjøkommunen i Finnmark med et innsjøareal på ca 700 km 2. Dernest kommer Sør Varanger med 480 km 2. Så følger Karasjok, Porsanger, Lebesby, Alta og Tana hver med km 2, og Kvalsund med 100 km 2. De resterende 12 kommunene har et gjennomsnittlig innsjøareal på mindre enn 50 km 2. Aller minst er Hammerfest med bare 1 km 2. Dersom vi bare inkluderer innsjøer over 4 km 2, tilsvarende et totalt vannareal på ca 435 km 2, tilsvarer dette et innsjøareal i Kautokeino og Sør Varanger på henholdsvis 173 og 120 km 2, mens de seks kommunene Karasjok, Porsanger, Lebesby, Alta, Tana, Kvalsund og Berlevåg til sammen dekker 143 km 2. De resterende 11 kommunene har ingen innsjøer over 4 km 2. Dersom vi utelukker innsjøer der en ikke kan kjøre frem med firhjuling/traktor, blir samla vannareal i innsjøer større enn 4 km 2 bare i overkant av 300 km 2. 4

74 På bakgrunn av en spørreundersøkelse om utbredelse av ferskvannsfisk i innsjøer i ulike kommuner i Finnmark, ble det samlet opplysninger om fisk fra 4347 innsjøer. Undersøkelsen viste at røye og/eller ørret forekom i 75 % av innsjøene, samt at røye og ørret opptrådte alene i henholdsvis 27 og 23 % av innsjøene. Østfiskene gjedde, sik, harr, lake og abbor ble registrert i fra 200 til 500 innsjøer, hvorav minst en av artene forekom i innsjøer (25 %). Av østfiskene er lake, harr og sik de mest vanlige, og de fleste østfiskbestandene opptrer med flere arter innen samme innsjø. Produksjonspotensialet i innsjøer i Finnmark er lite undersøkt, men trolig bør et langsiktig og forsvarlig uttak i røye og ørretvatn neppe overstig 2 kg/ha/år. For østfiskene kan en gjette på et årlig uttak tilsvarende 5 6 kg/ha for sik, 1 kg/ha for abbor og 0.5kg/ha for hver av artene harr, gjedde og lake. Det finnes lite kunnskap om mengden av de ulike artene i de ulike østfiskinnsjøene, men siden lake er hyppigst forekommende, og dernest sik og harr, er det mulig at et langsiktig gjennomsnittlig uttak av østfisk i et typisk østfiskvann i Finnmark vil kunne være opp mot 4 kg/ha/år. Dersom en antar samme arealsmessige uttak som angitt ovenfor i alle innsjøene over 1 ha i Finnmark (1380 km 2 ), vil et totalt og forsvarlig årlig uttak tilsvare i størrelsesorden 200 tonn røye/ørret og 150 tonn hvitfisk. I tillegg til at vannarealet i de ulike kommunene varierer sterkt, varierer også antallet bestander, samt artssammensetningen innen innsjøene/bestandene. Det er relativt mange røye og/eller ørretbestander i en del av Finnmarkskommunene som for eksempel Porsanger (589), Tana (462), Sørvaranger (340), Alta (313) og Kautokeino (277). I de øvrige kommunene varierer dette fra 30 til 200 bestander. I Kautokeino, som er den største vannkommunen (700 km 2 ), fordeler antallet røye /ørretbestandene(rø) i forhold til antall hvitfiskbestander (HV) som ca 55 % mot 45 %. I Karasjok (240 km 2 ) er RØ og HV henholdsvis ca 70 og 30 %. I kommunene Alta, Porsanger, Tana og Nesseby er forholdet RØ og HV ca 95 til 5 %. Dette innebærer at høstingsstrategien vil variere sterkt mellom ulike kommuner etter blant annet innsjøareal og bestandssammensetning. I Kautokeino vil det teoretisk være mulig å ta ut opp mot 90 tonn røye og 110 tonn hvitfisk årlig, mens årlig uttak i for eksempel Porsanger og Sør Varanger vil utgjøre i størrelsesorden 50 og 90 tonn røye, samt 5 og 10 tonn hvitfisk. Et næringsfiske i Finnmark bør trolig kun iverksettes i innsjøer over 4 km 2, og da i vann som kan nås med firhjuling/traktor. Totalt vannareal av slike vann i fylket utgjør ca 310 km 2. Et totalt uttak vil da neppe utgjøre mer enn 70 tonn røye/ørret og 50 tonn østfisk. Det meste av dette uttaket vil måtte gjøres i de to kommunene Kautokeino og Sør Varanger, dvs. totalt om lag 30 tonn røye/ørret og ca 20 tonn østfisk. For hver av kommunene Karasjok, Porsanger og Lebesby vil et slikt fiske utgjøre i størrelsesorden 5 til 10 tonn. I tillegg er trolig mange av innsjøer med røye og som ligger lett tilgjengelig overbefolket med småvokst røye av dårlig kvalitet (mager, kvit kjøttfarge, parasittert osv.). Her må en regne med å måtte gjennomføre et omfattende fiske med teiner, eller alternativt foreta utsettinger av predatorfisk (i de vann dette er mulig ut fra forvaltningsmyndighetenes syn, samt at det er økologisk forsvarlig). Uansett vil det måtte gjennomføres en innsats både for å 1) skaffe kunnskapsgrunnlag over mulige lokaliteter, 2) eventuelt gjennomføre manipuleringer i form av teinefiske og lignende i noen av lokalitetene, samt til slutt 3) lage driftsplaner for de ulike lokalitetene og/eller områdene. En del røyelokaliteter, særlig de som er mer høytliggende og langt fra vei, er trolig i en langt bedre forfatning. Her kan rekreasjonsfiske være det beste alternativet, og ikke nødvendigvis stilles krav om store uttak i biomasse. En må anta at i minst halvparten av de bestandene der røya dominerer som art, vil det være nødvendig med en eller annen form for kultivering. I Bardu kommune i Troms driver et lokalt selskap oppdrett av teinefanga røya som selskapet fanger ved hjelp av teiner i Altevatn (80 km 2 ). Flere hundre tusen smårøye 5

75 har vært tatt opp av innsjøen de siste årene, og forventningen er at teinefisket reduserer bestandsstørrelsen i Altevatn og fører til bedre vekst for den gjenværende bestanden. Samtidig får selskapet billig settefisk til produksjonen av porsjonsrøye. Det er også mulig å fange inn røye til oppforing, og så sette fisken tilbake i innsjøen(e) igjen, med håp om at den utsatte fisken ( kannibaler ) både vil være attraktiv for sportsfiskere, samt spiser så mye smårøye at kvaliteten forbedres. I dette notatet er det ikke rom for å gå inn i detaljerte analyser av vannlokalitetene i de enkelte kommunene, men det finnes allerede opplysninger som kan benyttes til å foreta en grov avkastningsplan for ulike arter innen de ulike kommunene. I tillegg til de økologiske forutsetningene for å iverksette et sports eller næringsfiske, bør selvsagt markedsmessige og økonomiske analyser inkluderes. Erfaringene de siste år har vist at forventingene om et framtidig lønnsomt næringsfiske i mange tilfeller har slått feil, ikke minste fordi kostnadene har blitt større enn antatt og/eller at markedsanalysene har vært for optimistiske. 6

76 Tabellen angir antall ulike fiskesamfunn i innsjøer i Finnmark, fordelt på de enkelte kommuner. Strek ( ) angir manglende opplysninger. Antall fisketomme innsjøer er også tatt med. Tabellen er hentet fra Hesthagen & Østborg (2004). Tabellen viser at røye og/eller ørret dominerer i hele fylket. Hvitfisk er kun registrert i mindre enn halvparten av kommunene og med relativt få bestander. Unntaket er Kautokeino, der hvitfisk er funnet i ca 200 bestander, dvs. ca 40 % av bestandene. Art/Fiskesamfunn Vardø Vadsø Hammerfest Kautokeino Alta Loppa Hasvik Kvalsund Måsøy Nordkapp Porsanger Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Tana Nesseby Båtsfjord Sør Varanger Fisketomme lok Røye Aure Røye og aure Røye og lake Lake Aure og lake Røye, aure og lake Aure og ørekyte Røye og ørekyte Aure, røye,ørekyte Sik og abbor 40 Sik, abbor og lake 64 1 Harr Gjedde Andre fiskesamfunn Totalt

77 Innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen / Finnmárkkuopmodat av Per-Arne Amundsen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø (November 2008) Innledning Finnmark er Norges ferskvannsfylke med et totalt innsjøareal på ca km 2. Størstedelen av dette er lokalisert på Finnmarksvidda, og Kautokeino kommune har alene ca. 30 % av det totale vannarealet. Kautokeino, Sør-Varanger og Karasjok ligger for øvrig på henholdsvis første, andre og 9. plass av landets kommuner i forhold til areal av ferskvannsressurser. Naturlig nok er derfor også innlandsfiskeressursene i fylket store og inkluderer flere verdifulle arter som kan utnyttes både i nærings-, husholdnings- og rekreasjonsfiske. Sammensetningen av fiskesamfunnene er svært forskjellige mellom innsjøer i de vestlige og kystnære områdene av fylket sammenlignet med indre og østlige områder (i første rekke Finnmarksvidda og Pasvikvassdraget). Dette henger sammen med innvandringen av ferskvannsfisk etter siste istid. Da isen trakk seg tilbake for ca år siden, vandret sjøvannstolerante arter som ørret, røye, laks og trepigget stingsild inn fra vest, og det er hovedsakelig disse artene som er til stede i de vestlige og kystnære områdene av Finnmark. På Finnmarksvidda og i østlige Finnmark finnes derimot også flere andre arter av ferskvannsfisk som vandret inn østfra etter at innlandsisen forsvant. Disse fiskeartene innvandret gjennom Østersjøen, som for år siden var en stor ferskvannssjø (Ancylussjøen), og deretter videre opp gjennom nord-finske vassdrag og over til Finnmark. Hovedinnvandringen til Finnmark kom sannsynligvis via Anarjohka/Tana, Neidenelva og Pasvikelva fra bl.a. Kemielva med sidegreiner. De østlige innvandrerne omfatter i første rekke sik, abbor, gjedde, lake, harr og ørekyte, og disse østfiskartene setter sitt særpreg på vann og vassdrag på Finnmarksvidda og i øvrige grenseområder mot Finland. Dette notat sammenfatter informasjon om innlandsfiskeressursene på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget. Informasjonen er i stor grad basert på forskningsaktiviteten som den ferskvannsøkologiske faggruppa ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, har hatt i Kautokeino-området og Pasvikvassdraget gjennom de siste tiårene, samt en del rapporter som er tilgjengelig fra prøvefisker m.m. som er gjennomført i disse områdene i regi av Fylkesmannen i Finnmark, Fjelltjenesten etc. 1

78 Finnmarksvidda Finnmarksvidda er landets rikeste ferskvannsområde med et stort mangfold av innsjøer og elver som i hovedsak tilhører to vassdrag; Kautokeino-Alta-vassdraget i vest og Tanavassdraget i øst. Innsjøene er ofte relativt grunne og mange har et maksimumsdyp mindre enn 10 m og et gjennomsnittsdyp mindre enn 5 m. En del, særlig av de litt større innsjøene, har noe større maksimumsdyp (10-30 m), men svært få er dypere enn 50 m. På selve viddeplatået (fra ca m h.o.h.) er det sik som er dominerende fiskeart i de fleste innsjøene, men flere av de andre østlige innvandrerne som abbor, gjedde og lake, er også ofte til stede. Arter som røye og ørret forekommer derimot mer sparsomt i disse vatna, men i en del større og dypere innsjøer kan det finnes fåtallige bestander av fiskespisende og storvokst ørret eller røye. I høyereliggende innsjøer (> m) er det derimot røya, og i enkelte områder ørret, som dominerer, enten som eneste art til stede, eller sammen med lake. Årsaken til at røye og ørret har en beskjeden rolle på selve viddeplatået er nok i første rekke at de utkonkurreres av sik. I tillegg kan predasjon fra gjedde også være en begrensende faktor. Sik og de fleste andre av østfiskartene har derimot ikke vært i stand til å spre seg til eller tolerere leveforholdene i de høyereliggende vatna, noe som har gitt røye og ørret et friområde fra interaksjoner med disse artene. Tilstanden til røye- og ørretbestandene i høyereliggende vatn har i liten grad vært undersøkt, men de få undersøkelsene som er gjort tyder på at disse bestandene er i rimelig god forfatning. De fleste av disse vatna ligger langt fra vei og beskatningen er nok dermed noe begrenset, men skuter- og flytransport bidrar likevel til at enkelte vatn kan ha et relativt høyt fisketrykk. Det største utnyttingspotensialet for disse fiskebestandene er knyttet til rekreasjonsfiske med stangredskap, men i enkelte større vatn (>2-5 km 2 ) er også garnfiske forsvarlig hvis man unngår en ensidig beskatning av stor fisk. I Iesjavri (Finnmarks største innsjø, 68 km 2 ) har det i en årrekke foregått et næringsfiske med garn etter røye. Effektene av dette fisket er ikke grundig dokumentert, men siden innsjøen er så stor og denne beskatningen har vært opprettholdt over lang tid, så er det rimelig å anta at dette fisket ikke har hatt noen negativ effekt på fiskebestanden. Mindre røye- og ørretvatn er derimot mer sårbar for overbeskatning eller feilbeskatning med garn. De høyereliggende vatna er jevnt over næringsfattige og lite produktive, og den potensielle avkastninga av røye og ørret er i de fleste tilfellene trolig mindre enn 1-2 kg pr hektar og år. De sikdominerte innsjøene på Finnmarksvidda har jevnt over et større avkastningspotensial enn røye- og ørretvatn, selv om dette nok varierer mye fra innsjø til 2

79 innsjø. Husholdningsfiske etter sik har sterke tradisjoner i den samiske befolkningen, men dette fisket har avtatt over de siste tiårene. Garn er det vanligste redskapet, men en tradisjonell kastenot er også i bruk. En finsk kilnot ble utprøvd på 1980-tallet, men har senere vært lite benyttet. De siste årene har det i enkelte vatn blitt tatt i bruk en storruse som Norges innlandsfiskelag har bidratt til utviklingen av, og som synes å være et effektivt fangstredskap både for sik og flere andre arter. Sik er en art som ofte forekommer i flere typer eller former. På Finnmarksvidda er det påvist to forskjellige sikformer som blir kalt for bunnsik og planktonsik. De to formene er nokså lik av utseende, men har klare genetiske forskjeller, noe som tyder på at de i liten grad krysser seg med hverandre. Økologisk sett er de like forskjellig som ørret og røye og bør forvaltes som to forskjellige arter. I mange vatn forekommer begge sikformene sammen, mens i andre, gjerne mindre vatn er kun bunnsik til stede. Når de to formene opptrer sammen i en innsjø, lever bunnsiken hovedsakelig i strandsona og beiter på bunndyr. Planktonsiken lever derimot mest ute i åpent vann, der den beiter på krepsdyrplankton. De to formene vokser også ulikt. Bunnsiken har den raskeste veksten og kan i enkelte vatn på Finnmarksvidda bli opptil 2-3 kg, mens planktonsiken oftest er småvokst og sjelden særlig større enn 100 g (20-22 cm). Men mange sikvatn er overbefolka, og der er også bunnsiken småvokst. Kvaliteten på sikbestandene på Finnmarksvidda er dermed svært variabel, og den beste veksten og kvaliteten på fisken finner man ofte i vatn der beskatningen er relativt hard. Et annet problem for utnyttelsen av sik er en parasitt som kalles grovhaket gjeddemakk. Dette er en bendelmakk som i ett av larvestadiene sitter i kjøttet til sik og gjør fisken uappetittlig og lite attraktiv som mat, selv om den er helt ufarlig for mennesker. Denne parasitten er til stede i de fleste sikbestandene på Finnmarksvidda og i enkelte bestander i så store mengder at den utgjør et viktig problem for utnyttelse av fisken. Det er ofte i overbefolkede fiskebestander at man finner de høyeste infeksjonene av gjeddemakk og andre parasitter, så disse problemene henger gjerne sammen. Gjedde er sluttvert for gjeddemakken, og det er i tarmen til gjedda at oppformeringen av denne parasitten skjer. Erfaringene fra kultiveringstiltakene som har vært gjennomført i Stuorajavri, viser at ei hard beskatning av gjedde kan bidra til en vesentlig reduksjon av gjeddemakk-infeksjonen i sik. Abbor er også en viktig fiskeart på Finnmarksvidda. Når den lever sammen med sik har den oftest en lavere bestandstetthet enn siken, men er likevel en interessant fiskeressurs, særlig siden fiskespisende individer kan bli nokså storvokste. I små vatn (<10 ha) eller vatn som er svært grunne (<1-2 m), tar abbor gjerne over som dominerende fiskeart. I noen tilfeller er disse abborbestandene overbefolkede med store tettheter av småfisk 3

80 (såkalte tusenbrødrevatn ), men i de fleste abborvatna på Finnmarksvidda finnes også gjedde som ofte bidrar til å regulere tettheten av småabbor. Når sik er til stede, er det gjerne den som er den viktigste byttefisken for gjedda. Fiskespisende gjedde er storvokst, og fisk på flere kilo er ikke uvanlig. Både abbor og gjedde beskattes en del på Finnmarksvidda, som oftest med garn eller not, men disse artene har også et potensial i forhold til sportsfiske som i liten grad er utnyttet. Lake finnes i mange vatn i Finnmark, men tettheten er sjelden stor. Den har en delikat filet og er en attraktiv matfisk f.eks. i Finland, men er lite benyttet i Norge. Harr er en art som oftest er knyttet til rennende vann, men den kan i enkelte tilfeller også være relativt tallrik i innsjøer. Den er en interessant fisk for fritidsfiske, særlig med flue. Arten forkommer naturlig i hele nedslagsfeltet til Tanavassdraget, men er en innført art i Kautokeinovassdraget der den kun er til stede i nedre deler etter at den ble overført fra Karasjokka på begynnelsen av tallet. Ørekyte er en liten karpefisk som er utbredt over store deler av Finnmarksvidda og også mange andre steder i Finnmark, inkludert Pasvikvassdraget. Den lever i bekker og elver og i strandsona på innsjøer. Den kan være byttedyr for abbor, lake og gjedde, men er særlig kjent for sin mulige skadevirkning som konkurrent til ørretunger. Det meste av utbredelsen i Finnmark er trolig et resultat av naturlig innvandring, men arten har også blitt spredt av mennesker, bl.a. ved at den har blitt forvekslet med ørretyngel. Pasvikvassdraget Pasvikvassdraget er grensevassdrag mellom Norge og Russland og har sitt utspring fra den store Enaresjøen i Finland. Som grenseelv er Pasvikvassdraget 12 mil langt, men faller kun 70 meter på denne strekningen. Arealet utgjør 142 km 2, hvorav omtrent halvparten ligger på norsk side. Omfattende vassdragsreguleringer har fjernet de fleste fosser og stryk og gitt opphav til store innsjømagasiner, og Pasvikvassdraget fremstår i dag som et typisk innsjøsystem. Fiskefaunaen i vassdraget er stort sett den samme som i vatn på Finnmarksvidda, med sik, abbor, gjedde og lake som de vanligste artene. Sik er mest tallrik og dominerer i alle innsjømagasinene. Men også abbor og gjedde forekommer tallrikt, særlig i øvre del av vassdraget, der de utgjør en større andel av fiskebestanden enn det som er vanlig på Finnmarksvidda. Produksjonsforholdene og kvaliteten av fiskebestandene i Pasvikvassdraget er også meget god, særlig i øvre del der det ser ut til å være store forekomster av både sik, abbor og gjedde av god kvalitet. Parasitter som f.eks. gjeddemakk er også i liten grad til stede. Kvaliteten på fisken er noe dårligere i nedre del av vassdraget der det i tillegg er en viss påvirkning av forurensing fra smelteverkene i Nikel, men også disse 4

81 bestandene er utnyttbare og et begrenset fiske pågår. Fram til 1998 foregikk det et næringsfiske i Pasvikvassdraget med utgangspunkt i et fiskemottak i Vaggatem. Redskapene som ble benyttet var i første rekke garn, men også nettingruser ble brukt til fangst av abbor og gjedde. De årlige fangstene gjennom 1990-tallet lå på ca. 20 tonn; hovedsakelig sik, abbor og gjedde. I tilegg har det pågått et betydelig husholdningsfiske i vassdraget, og på begynnelsen av 1980-tallet ble det totale fiskeuttaket på norsk side beregnet til ca. 50 tonn. Den nåværende beskatningen er nok adskillig lavere da husholdningsfisket har avtatt over de siste tiårene og næringsfisket stoppet opp etter at fiskemottaket i Vaggatem ble nedlagt. Garn- og stangfiske etter den fiskespisende storørretbestanden i Pasvik synes derimot å ha hatt et oppsving, men dessverre eksisterer det ikke noen fangststatistikk for vassdraget. De omfattende reguleringene i vassdraget har hatt en negativ innvirkning på arter som ørret og harr, og nedgangen i ørretbestanden blir kompensert gjennom årlige konsesjonspålagte utsettinger av ca ørret >25 cm. Selv om det enda foregår gyting og oppvekst av ørret i sideelver og på noen av de få strykstrekningene som er igjen i hovedvassdraget, så utgjør utsatt fisk ca. 80 % av ørreten som fanges. Den fiskespisende ørreten beitet opprinnelig mest på sik, men etter at lagesild rundt 1990 innvandret til vassdraget etter utsettinger i Enaresjøen, er den nå blitt det viktigste byttedyret for ørret. Lagesilda etablerte seg raskt i hele Pasvikvassdraget og hadde også en svært hurtig tetthetsøkning, særlig i øvre del. Den har tatt over som den dominerende fiskearten ute i de åpne vannmassene, mens planktonsik i stor grad har blitt utkonkurrert i dette habitatet og enkelte steder har hatt en svært kraftig tetthetsreduksjon. For storørreten i vassdraget synes derimot lagesildas invasjon å ha medført bedre næringsforhold og trolig også økt produksjon. Men lagesilda er en art som ofte gjennomgår store tetthetssvingninger, og situasjonen er derfor noe ustabil og uforutsigbar. Økte utsettinger av ørret kan muligens bidra til ei regulering av lagesildbestanden, men dette krever nærmere undersøkelser. Et storskala eksperiment med omfattende ørretutsetting er under planlegging for gjennomføring i Ruskebukta i 2009, men dette prosjektet er foreløpig ikke fullfinansiert. Lagesilda er for øvrig en art som i Finland og andre steder danner grunnlag for omfattende næringsfiske, men den har til nå ikke vært beskattet i Pasvik. Utnyttingsmuligheter av innlandsfisk på Finnmarksvidda og i Pasvik Både på Finnmarksvidda og i Pasvikvassdraget har østfiskarter som sik, abbor og gjedde det største potensialet for utnyttelse til nærings- og husholdningsfiske. Disse artene dominerer i de fleste større innsjøene, og produktiviteten av bl.a. sik og abbor er større enn for ørret og røye. Mange av innsjøene som er dominert av disse østfiskartene ligger også nært vei og er dermed lett tilgjengelige. Flere av de større innsjøene på Finnmarksvidda som f.eks. 5

82 Stuorajavri (25 km 2 ), Iddjajavri (10.4 km 2 ), Lappujavri (7.2 km 2 ), og Stuora Suolojavri (7.1 km 2 ) samt det store sammenhengende innsjøarealet i selve Kautokeinoelva, bør være velegna for næringsfiske, men også mange mindre innsjøer er aktuelle. I Pasvikvassdraget er det meste av vannarealet på norsk side godt egna for nærings- og husholdningsfiske, og dette potensialet styrkes også av at fiskebestandene der jevnt over er i god eller meget god forfatning. På Finnmarksvidda har derimot mange sik- og abborvatn overbefolka bestander med småvokst og ofte sterkt parasittert fisk. I slike tilfeller vil det være nødvendig med en kultiveringsinnsats før et eventuelt næringsfiske kan komme i gang. Særlig problematisk er det om siken har en høy infeksjon av gjeddemakk. Uttynningsfiske kan være et effektivt botemiddel mot både overbefolkning og parasitter, men det forutsetter en stor og målrettet innsats. For den langsiktige effekten er det viktig at beskatningen av fiskebestandene opprettholdes også etter at et uttynningsfiske er gjennomført. For de fleste sik- og abborvatn på Finnmarksvidda er situasjonen slik at fiskebestandene beskattes for lite, og dette er nok en medvirkende årsak til at problemet med overbefolkning er relativt utbredt. Det er derfor viktig å stimulere til at bl.a. det tradisjonelle husholdningsfisket videreføres og helst også økes. Sportsfiske etter abbor, gjedde og harr er også en aktuell utnyttelse av innlandsfiskeressursene som bør kunne få større oppmerksomhet i tilknytning til f.eks. opplevelsesturisme. Mulighetene for næringsfiske etter røye og ørret er noe mer begrenset enn for sik og andre østfiskarter, og aktuelle lokaliteter er nok i stor grad begrenset til store innsjøer. I første rekke gjelder dette Iesjavri der et næringsfiske allerede foregår. Dette fisket og de langsiktige effektene på fiskebestanden i vatnet burde ha vært undersøkt nærmere slik at erfaringene herfra også kan nyttiggjøres andre steder. Noen få andre røyevatn kan nok også være aktuelle for næringsfiske, men på samme måte som for Iesjavri ligger de fleste langt fra vei, og flytransport vil ofte være nødvendig. For de fleste røye- og ørretbestandene på Finnmarksvidda er det derfor mulighetene for rekreasjonsfiske som har det mest aktuelle utnyttingspotensialet, dels kanskje i sammenheng med opplevelsesturisme. Ei økt tilrettelegging for rekreasjonsfiske vil kunne bidra til en bedre utnytting av disse ressursene, og for en del røyevatn som har problemer med overbefolkning, kan uttynningsfiske være et aktuelt botemiddel for å gjøre disse bestandene mer attraktive for fiske. Husholdningsfiske med garn er også en aktuell utnyttelsesmulighet for en del røye- og ørretlokaliteter, men et slikt fiske må på samme måte som et eventuelt næringsfiske, gjennomføres på en skånsom og fornuftig måte siden disse artene er sårbare for over- eller feilbeskatning. Kunnskapen om effektene av fiske etter innlandsfisk er for øvrig begrenset, og eventuelle tiltak for økt fiske bør også følges opp med undersøkelser av hvilken innvirkning dette har på fiskebestandene. 6

83 Oppsummerende konklusjoner Østfiskbestandene, særlig sik og abbor, kan i de fleste innsjøene høstes mer intensivt enn hva som er tilfellet nå. Det samme gjelder for enkelte røye- og ørretvatn, men her må man være særlig aktsom for å unngå feil- eller overbeskatning. Kunnskapsgrunnlaget er ellers ofte mangelfullt, både om fiskeressursenes tilstand og produksjonsevne, og om effektene av et eventuelt økt fiske. I tillegg eksisterer det lite informasjon om over hvor mye innlandsfisk som fanges. Grunnlaget er dermed ikke optimalt for ei god forvaltning. I innsjøer med overbefolkede fiskebestander og høy parasittinfeksjon kan for øvrig hardt uttynningsfiske være et nødvendig kultiveringstiltak for at et høstings- eller sportsfiske skal kunne komme i gang. I innsjøer med blandede fiskebestander kan videre ei målretta utfisking av enkelte arter være ønskelig for å redusere negative interaksjoner med mer attraktive fiskearter. I Pasvikvassdraget kan økt utsetting av ørret bidra til ei bestandsregulering av den introduserte lagesilda, men mer kunnskap er nødvendig før et slikt tiltak bør gjennomføres. Manglende system for fangstrapportering vanskeliggjør ei kunnskapsbasert forvaltning både av ørret og andre arter av innlandsfisk. 7

84 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 056 Arkivsaksnr: 2007/46-7 Saksbehandler: Bill Sørensen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 129/ Kommunestyret 121/ Kommunestyret 8/ Bredbandsutbyggingen i Tana - status og videre strategi Saksprotokoll saksnr. 121/2008 i Kommunestyret Behandling Saken utsatt til første kommunestyremøte i Votering Vedtak Saksprotokoll saksnr. 129/08 i Formannskapet Behandling H v/kåre Breivik fremmet følgende forslag: 1. FSK er orientert om at den inngåtte kontrakten mellom kommunen og DirectConnect fortsatt ikke er oppfylt. Flere områder i kommunen har fortsatt ikke tilgang til bredbånd eller har for lav hastighet i forhold til kravspesifikasjon for bredbånd.

85 2. FSK ber ordfører sørge for at kontrakten etterleves av begge parter slik at 3.person (bredbåndskunder i Tana) straks får tilfredsstillende tilgang til bredbånd. FSK synes ikke det er urimelig at de som har ventet i mer enn et år på levering, får en økonomisk kompensasjon for dette. Med bakgrunn i avtalen ønsker formannskapet / kommunestyret svar på følgende spørsmål til neste møte: Jfr "Avtale om anleggsbidrag vedr. etablering av bredbånd for områder i Finnmark 2006 mellom Finnmark Fylkeskommune og Tana kommune." 2.5: Frist for ferdigstilling Vi er i des og fortsatt har ikke alle kunder som var lovet bredbånd fått det. Det er mangler bl.a. i Laksnes/Sirma, Vestertana. Og kanskje flere områder? Det er kun blitt gitt muntlige frister og lovnader fra DC til kommunens adm. Hva har kommunen foretatt seg i hht dette punkt? 6.1: Informasjonsplikt. DC har muligens feilinformert både kommunen og FK om at alt var ferdigstilt og alle kunder tilkoblet. Herunder også plikt til å vasle om evt. problemer tilknyttet utbygging. Er kunder som står på venteliste blitt regelmessig feilinformert? Hva har kommunen foretatt seg i hht. dette punkt? 8.1: Reklamasjon: Hva har kommunen foretatt seg i hht dette punkt : Varsel om forsinkelser: DC har kommet med mye rotete og diffuse forklaringer ang. forsinkelser. Hva har kommunen foretatt seg i hht til dette punkt? 8.3: Mangler ved utbyggers ytelser: Ingen tvil om at her fins mangler kommunen aldri burde godtatt. Utbyggingen er meget dårlig oppover Tanadalen /Vestertana. Bredbånd har svært dårlig kvalitet og kundene betaler for mer enn det de får levert. Har kommunen foretatt konkrete hastighetsmålinger for signalhastighet og signalkapasitet? 8.3.4: Prisavslag: Er dette noe kommunen må kunne vurdere å kreve? 8.5.1: Erstatning for utbyggers mislighold, forsinkelser eller mangler. Hva har kommunen foretatt seg i forhold til dette punkt? 8.6: Heving av avtalen. Hvor mye er egentlig utbetalt til DC? Hva eksakt skulle det beløpet dekke, hvor stor kundemasse og hvor realistisk var planen? TAFE v/hartvik Hansen fremmet følgende forslag: 1. FSK er av den oppfatning at den inngåtte kontrakten mellom kommunen og DirectConnect fortsatt ikke er oppfylt fullt ut. Flere områder i kommunen har fortsatt ikke tilgang til bredbånd eller har for lav hastighet i forhold til kravspesifikasjon for bredbånd.

86 2. FSK er bekymret for om 3.person (bredbåndskunder i Tana) blir rammet urimelig i forhold til avtalen. FSK synes ikke det er urimelig at de kunder som har ventet i mer enn et år på levering, og ikke fått et godt nok tilbud får, en økonomisk kompensasjon for dette. Med bakgrunn i avtalen ønsker formannskapet / kommunestyret svar på følgende spørsmål til neste møte: Jfr "Avtale om anleggsbidrag vedr. etablering av bredbånd for områder i Finnmark 2006 mellom Finnmark Fylkeskommune og Tana kommune." 2.5: Frist for ferdigstilling Vi er i des og fortsatt har ikke alle kunder som var lovet bredbånd fått det. Det er mangler bl.a. i Laksnes/Sirma, Vestertana. Og kanskje flere områder? Det er kun blitt gitt muntlige frister og lovnader fra DC til kommunens adm. Hva har kommunen foretatt seg i hht dette punkt? 6.1: Informasjonsplikt. DC har muligens feilinformert både kommunen og FK om at alt var ferdigstilt og alle kunder tilkoblet. Herunder også plikt til å vasle om evt. problemer tilknyttet utbygging. Er kunder som står på venteliste blitt regelmessig feilinformert? Hva har kommunen foretatt seg i hht. dette punkt? 8.1: Reklamasjon: Hva har kommunen foretatt seg i hht dette punkt : Varsel om forsinkelser: DC har kommet med mye rotete og diffuse forklaringer ang. forsinkelser. Hva har kommunen foretatt seg i hht til dette punkt? 8.3: Mangler ved utbyggers ytelser: Ingen tvil om at her fins mangler kommunen aldri burde godtatt. Utbyggingen er meget dårlig oppover Tanadalen /Vestertana. Bredbånd har svært dårlig kvalitet og kundene betaler for mer enn det de får levert. Har kommunen foretatt konkrete hastighetsmålinger for signalhastighet og signalkapasitet? 8.3.4: Prisavslag: Er dette noe kommunen må kunne vurdere å kreve? 8.5.1: Erstatning for utbyggers mislighold, forsinkelser eller mangler. Hva har kommunen foretatt seg i forhold til dette punkt? 8.6: Heving av avtalen. Hvor mye er egentlig utbetalt til DC? Hva eksakt skulle det beløpet dekke, hvor stor kundemasse og hvor realistisk var planen? Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Kåre Breivik (H)

87 Votering Forslag fra H v/kåre Breivik ble satt opp mot forslag fra TAFE v/hartvik Hansen: Forslag fra TAFE v/hartvik Hansen: Vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak 1. FSK er av den oppfatning at den inngåtte kontrakten mellom kommunen og DirectConnect fortsatt ikke er oppfylt fullt ut. Flere områder i kommunen har fortsatt ikke tilgang til bredbånd eller har for lav hastighet i forhold til kravspesifikasjon for bredbånd. 2. FSK er bekymret for om 3.person (bredbåndskunder i Tana) blir rammet urimelig i forhold til avtalen. FSK synes ikke det er urimelig at de kunder som har ventet i mer enn et år på levering, og ikke fått et godt nok tilbud, får en økonomisk kompensasjon for dette. Med bakgrunn i avtalen ønsker formannskapet / kommunestyret svar på følgende spørsmål til neste møte: Jfr "Avtale om anleggsbidrag vedr. etablering av bredbånd for områder i Finnmark 2006 mellom Finnmark Fylkeskommune og Tana kommune." 2.5: Frist for ferdigstilling Vi er i des og fortsatt har ikke alle kunder som var lovet bredbånd fått det. Det er mangler bl.a. i Laksnes/Sirma, Vestertana. Og kanskje flere områder? Det er kun blitt gitt muntlige frister og lovnader fra DC til kommunens adm. Hva har kommunen foretatt seg i hht dette punkt? 6.1: Informasjonsplikt. DC har muligens feilinformert både kommunen og FK om at alt var ferdigstilt og alle kunder tilkoblet. Herunder også plikt til å vasle om evt. problemer tilknyttet utbygging. Er kunder som står på venteliste blitt regelmessig feilinformert? Hva har kommunen foretatt seg i hht. dette punkt? 8.1: Reklamasjon: Hva har kommunen foretatt seg i hht dette punkt : Varsel om forsinkelser: DC har kommet med mye rotete og diffuse forklaringer ang. forsinkelser. Hva har kommunen foretatt seg i hht til dette punkt? 8.3: Mangler ved utbyggers ytelser: Ingen tvil om at her fins mangler kommunen aldri burde godtatt. Utbyggingen er meget dårlig oppover Tanadalen /Vestertana. Bredbånd har svært dårlig kvalitet og kundene betaler for mer enn det de får levert. Har kommunen foretatt konkrete hastighetsmålinger for signalhastighet og signalkapasitet? 8.3.4: Prisavslag: Er dette noe kommunen må kunne vurdere å kreve? 8.5.1: Erstatning for utbyggers mislighold, forsinkelser eller mangler. Hva har kommunen foretatt seg i forhold til dette punkt? 8.6: Heving av avtalen.

88 Hvor mye er egentlig utbetalt til DC? Hva eksakt skulle det beløpet dekke, hvor stor kundemasse og hvor realistisk var planen? Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Kåre Breivik (H) Rådmannens innstilling Saken fremmes uten innstilling Saksopplysninger Tilgangen til bredband i distriktene har tradisjonelt vært dårlig. Distriktene er de siste som får tilgang til ny teknologi. Fram til 2007 var det bare Tanabruområdet/ deler av Skiippagurra/deler av Seida og Austertana som hadde tilgang på bredband. Dette tilbudet ble til i et samarbeid med Tana kommune og Varanger kraft. Etterspørselen fra de øvrige deler av kommunen var stor, men det var ingen i markedet som ville ta en slik risikabel utbygging. I november 2003 søkte Tana sammen med Nesseby om midler fra Høykomprogrammet til utbygging av fiber mellom skolene og rådhusene i begge kommunene. Dette prosjektet var også med støtte fra Varanger Kraft og tok sikte på å etablere fiber til bygdene med skoler. Det var også et mål å kunne gi et tilbud til næringslivet og private i de samme bygder. Dessverre fikk vi avslag på søknaden. I forbindelse med budsjettet for 2006 økte stortinget bevillingene til Høykomprogrammet og Finnmark fylkeskommune fylkestinget tok initiativ til et felles prosjekt om utbygging av bredband. Dette prosjektet ble Tana en del av. I FSK sak 082/06 ble følgende vedtak fattet: Vedtak: (innstilling til kommunestyret) Søknad om utbygging av bredbånd i Tana, med prioriterte områder sendes Høykom via Finnmark fylkeskommune. Den kommunale andelen av utbyggingen finansieres med midler fra salg av Seida skole. Prioritering av tiltak i rekkefølge: 1.(Lokalisering 2) Trådløs utbygging av Tanabru Luftjok Masjok Rustefjelbma Bonakas kr (Lokalisering 1) ADSL utbygging i Sirma Kr Bredbandsprosjektet ble ledet av FFK med IT-sjef Ragnhild Evjen Angell som prosjektleder. For å kvalitetsikre prosjektet ble det leid inn eksternt sekretariat hos Høyvis. (Høyvis var et nasjonalt kompetansesenter for bruk av bredbånd i offentlig sektor og formidler erfaring og kompetanse som er utviklet av både nasjonale og internasjonale offentlige bredbåndsprosjekter. Høyvis skulle på denne måten bidra til å realisere Høykoms mål om økt og nyskapende anvendelser av bredbånd i Norge. Høyvis er overtatt av KS og administreres av KS-IKT) Deltakere i prosjektet var: Tana, Nordkapp, Berlevåg, Hammerfest, Lebesby, Gamvik, Kautokeino, Hasvik og Loppa. Prosjektet fikk støtte fra Høykom, og utbyggingen ble utlyst som offentlig anbud på Doffin. Det var to tilbydere som leverte inn anbud, Telenor og Direct Connect. Etter en grundig vurdering var det helt klart at tilbudet fra Direct Connect ville gi flere innbyggere i Tana bredband. I utbyggingen ville innbyggere i bygdene Tanabru, Luftjokdalen, Masjok, Austertana, Båteng,

89 Sirma, Bonakas,Vestertana, Rustefjelbma, Leirpollskogen få tilbud om bredbånd. Dette innebar at vi fikk tilbud om et bedre dekningsområde enn forventet. Prosjektkostnadene var 1,509 mill og vår andel var ca Sommeren 2007 ble det klart at det ville være restmidler igjen på prosjektet og vi fikk tilbud fra Direct Connect på en tilleggsutbygging som skulle dekke Tarmfjord, Torhop, Smalfjord, Rustefjelbma- Bonakas, strekningen Austertana Tanabru, strekningen Rustefjelbma-Tana bru, Nordnes, Strekningen Tana bru Polmak vest, strekningen Tana bru Polmak øst, Strekningen Polmak-Båteng og strekningen Båteng Sirma. Prosjektkostnadene var og vi fikk tildelt kr av restmidlene. Det er imidlertid helt klart at fristene for utbyggingen er overskredet, frist for fase 1 var og for fase 2 var fristen Fristene var knyttet til utbyggingen av hovedstrukturen, noe som tilsier at det er tatt hensyn til at det vil måtte komme justeringer underveis og i ettertid for å gi best mulig dekning. Underveis i prosessen har det vært innsendt statusrapporter, som i ettertid viser seg å være vel optimistiske. Dette har vært påpekt fra Tana kommune og det har vært avholdt flere møter vedr. utbyggingen, hvor vi har fått framlagt forskjellige årsaker til forsinkelsen og manglende dekning. Årsakene Direct Connect har vist til har vært kapasitetproblemer på mannskap, leveranseproblemer på utstyr, utfordringer knyttet til å få tilgang til master eid av Telenor/Nordkring, tilgang til master på finsk side. Status pr er at det er mangler på utbyggingen i Sirma, da det er noen potensielle kunder som ikke får dekning. Det viser seg at det er et forbedringspotensiale når det gjelder kapasiteten i nettet til Direct Connect, noe de erkjenner og regner med at dette vil bli forbedret i forbindelse med at de skal koble seg til stamnettfiberen i Kautokeino, Karasjok, Tana, Vadsø og Kirkenes. Direct Connect har gitt kommunen en oversikt over kostnader ved utbygging av bredband fra Sirma til Levajok. Den viser at de er avhengig av et tilskudd på kr , samt at det er årlig driftsutgifter på kr Ved at det er et lite kundegrunnlag vil Direct Connect være avhengig av et årlig driftstilskudd tilsvarende netto driftsutgifter. Vurdering Sakens kjerne er om Direct Connect har levert i hht kontrakt, og om utbyggingen er tilfredsstillende for kommunen. Det er uomtvistelig at fristene for utbyggingen ikke er fulgt, dette gjelder spesielt hovedstrukturen. Leverandøren synes også å ha problemer med kapasitet i nettet slik at det kan være problemer med å levere den båndbredde til kundene tilbudet tilsier. Tana kommune er avtalepart på selve utbyggingen og skal følge opp at leverandøren oppfyller sin kontrakt i hht dette og at leverandøren har den nødvendige kapasitet i nettet for å kunne levere den båndbredde kundene skal kunne få i hht tilbudet. Tana kommune kan ikke gå inn i en dialog med leverandør som gjelder problemer med den enkelte kunde, da det er kunden som er avtalepart med Direct Connect. Dette fordi at problemstillingen hos den enkelte kunde kan være knyttet til kundens utstyr, ferdigheter, etc. Samtidig så er kundens rettigheter ivaretatt gjennom kjøpsloven og ordinære forbrukerrettigheter.

90 Det er også hevet over enhver tvil at det var kun Direct Connect som hadde et tilbud som ville gi det største dekningsområdet i kommunen. Tana sin topografi er utfordrende og det er komplisert og kostbart å bygge ut bredband til alle innbyggere. Det er ennå noen områder som ikke får dekning, all den tid at utbyggingen skal gi dekning for innbyggerne fra Sirma Austertana/Vestertana. I områdene fra Sirma til kommunegrensa mot Karasjok vil det fortsatt være slik at de fleste ikke vil får tilgang til bredbånd levert av Direct Connect. En videre utbygging vil medføre at kommunen vil måtte gå inn med dekningsbidrag, noe som vil gjelde uansett utbygger. I hht til de kostnadene Direct Connect framlegger ser det ut som om kommunen ved en videre utbygging kan påføres årlige driftstilskudd i størrelsesorden kr, avhengig av kundeomfanget. I forhold til hvilken teknologi som vil være hensiktsmessig er det pga topografi og spredt bebyggelse antakelig mest hensiktsmessig fortsatt å basere en utbygging på radiolinjer. Selv om det strekkes et fiberbasert stamnett, så er det ikke etablert uttappingspunkter i alle bygder, slik at det virker som om at det er tvilsomt at det vil komme innbyggerne i bygdene direkte til gode.

91 Avtale om anleggsbidrag vedrørende etablering av bredbånd for områder i Finnmark 2006 Mellom Finnmark Fylkeskommune på vegne av: Berlevåg kommune Hammerfest kommune Kautokeino kommune Nordkapp kommune Tana kommune (Heretter kalt Oppdragsgiver) og Direct Connect AS (Heretter kalt Utbygger) Oppdragsgiver Kontraktsdokument Foretaksnr Utbygger Foretaksnr Finnmark Fylkeskommune Besøksadresse: Henry Karisens plass 1 Postadresse: Telefon Henry Karisens plass Postnr/Sted: Telefax 9815 Vadsø O dra s iverre resentant Vararepresentant: Ra nhild Evjen Angell Ansvarlig i de aktuelle kommunene Direct Connect AS Besøksadresse: Ole Deviks vei 4 Postadresse : Telefon Ole Deviks vei Postnr/ Sted : Telefax 0666 Oslo Utb erre resentant Jostein Eck Vararepresentant : Ulf A. Røed SIGNATURER: Avtalen er inngått av: For Oppdragsgiveren: Ragnhild Evjen Angell For Utbyggeren : Jostein Eck Dato Sign Dato: Sign GENERELLE VILKÅR Side 1 av 21

92 Side 2 av 21

93 Innholdsregister Innholdsregister Innledende bestemmelser for avtalen Definisjoner Bakgrunn Formål med Avtalen Avtaledokumenter Tolkninger ved uoverensstemmelser Tiltredelse av Avtalen Hvem som kan tiltre Avtalen Underleverandører Partsrepresentanter til avtalen Varighet, forlengelse og opphør av Avtalen Frist for ferdigstilling Tjenester Generelt Bestilling av Tjenester Ordrebestilling Prosedyrer ved endringer og tilleggsavtaler Leveranse av Tjenester Leveransen Utbyggerens forpliktelser i forhold til Leveransen Informasjonsplikt Lover, forskrifter og offentlige pålegg Pris, fakturering og betaling Pris Kostnadsendringer Skatte- og avgiftsendringer Fakturering og betaling Fakturering Fakturaopplysninger Betalingsfrist generelt Mangler og feil i faktura Forsinket betaling Feilbetaling Mislighold Reklamasjon Utbyggerens forsinkelse Side 3 av 21

94 8.2.1 Varsel om forsinkelse Forsinkelse fra Utbygger Mangler ved Utbyggerens ytelse Mangel Utbedring Tilbakeholdsrett/Motregning Prisavslag Oppdragsgiverens kontraktsbrudd Erstatning Erstatning for Utbyggerens mislighold (forsinkelse eller mangel ) Erstatning for Oppdragsgiverens mislighold Heving av avtalen Heving ved forsinkelse Heving ved Utbyggerens mislighold Heving ved Oppdragsgiverens mislighold Diverse bestemmelser Taushetsplikt Generelt Taushetsplikt Taushetserklæring Brudd på taushetsløftet Force majeure Revisjon Overdragelse Overdragelse av avtalte rettigheter og plikter Overdragelse av rett til vederlag Lovvalg og verneting Varsler Rettmessig varsel Vedlegg Vedlegg A Utdrag fra Oppdragsgivers kravspesifikasjon Vedlegg B Utdrag fra Utbyggerens tilbud Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud Vedlegg D Milepælsplan Vedlegg E Akseptansetest Vedlegg F Tillegg til avtalen Side 4 av 21

95 1 Innledende bestemmelser for avtalen 1.1 Definisjoner I denne Avtalen med vedlegg, gjelder følgende definisjoner: Oppdragsgiver betyr den juridiske person som har trådt inn i denne Avtalen ved Kjøpsavtale som spesifisert i disse Generelle vilkår pkt. 2. I denne avtalen betyr dette Finnmark Fylkeskommune eller den organisasjon de måtte utpeke til å inneha denne rollen og som er meddelt skriftlig til Utbygger. Oppdragsgiverrepresentant betyr den person hos Oppdragsgiver som representerer Oppdragsgiver i alle spørsmål vedrørende Oppdragsgivers rettigheter og plikter iht. denne avtale og som er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging av Leveransen. Dag betyr løpende kalenderdag når intet annet er avtalt. Generelle kontraktsbestemmelser er dette dokumentet. Godkjennelse betyr skriftlig melding fra Oppdragsgiveren om at Leveransen anses som levert i overensstemmelse med Avtalens krav. Godkjenningsperiode betyr en tidsperiode hvor Oppdragsgiveren skal undersøke Leveransen og dens overensstemmelse med disse Generelle vilkår. Oppdragsgiverens undersøkelsesplikt må oppfylles i godkjenningsperioden. Utbygger betyr Direct Connect AS og dens underleverandører. Utbyggerrepresentant betyr a) den person hos Utbygger som representerer Utbyggeren i alle spørsmål vedrørende Utbyggerens rettigheter og plikter iht. denne Avtalen, jfr. pkt. 2.3 eller b) den person hos Utbygger som har ansvar for gjennomføring og oppfølging av Leveranse, jfr. disse Generelle vilkår pkt. 2.3 Partsrepresentanter til avtalen. Leveranse betyr de samlede ytelser som Utbygger skal levere, eller gjøre tilgjengelig, for Oppdragsgiveren slik det er avtalt i avtalen med vedlegg, eller etterfølgende endringer til avtalen. Leveringsdag betyr den første virkedagen etter Godkjennelse av hele leveransen eller en del leveranse gjennom en akseptansetest. Akseptansetest er testing av at det kan gjøres en bredbåndsoppkobling i det aktuelle utbygde området slik det er ytterligere beskrevet i vedlegg (se pkt. 12.3) til avtalen. Avtale betyr samtlige avtaledokumenter som framgår av disse Generelle vilkår pkt. 1.4 Avtaledokumenter. Tjeneste betyr en, flere eller alle de ytelsene beskrevet i Avtalen med Vedlegg. Underleverandør er en tredje part som leverer tjenester til Utbyggeren i forbindelse med Leveransen. 1.2 Bakgrunn Bakgrunnen for denne avtalen er Oppdragsgivers mål om å tilrettelegge for en så nær 100 % bredbåndsdekning i kommunene som mulig i henhold til regjeringens mål om at Side 5 av 21

96 alle i Norge skal ha et reelt tilbud om tilknytning til bredbånd innen utgangen av Oppdragsgiver har søkt om statlig støtte gjennom Høykom prosjektet og fått tildelt resurser for utbygging i utvalgte områder i flere kommuner i Finnmark. Utbygger er den leverandør som sikrer best mulig dekning for de områder omtalt i denne avtalen. 1.3 Formål med Avtalen Denne avtalen sikrer en gjensidig forståelse av omfanget og forpliktelser som påhviler både Oppdragsgiver og Utbygger i forbindelse med bredbåndsutbygging i spesifiserte områder i kommunene. Videre vil denne avtalen kunne utvides med vedlegg for ytterligere utbygging av bredbånd og bredbåndstjenester for Oppdragsgiver. 1.4 Avtaledokumenter Avtalen består av denne avtalen og følgende vedlegg: GENERELLE VILKÅR (denne avtalen) 1) Vedlegg A Oppdragsgivers kravspesifikasjon og kart 2) Vedlegg B Utbyggerens tilbud (teknisk) 3) Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud etter forhandling 4) Vedlegg D Milepælsplan 5) Vedlegg E Akseptansetest 6) Vedlegg F Tillegg til avtalen Eventuelle tillegg til denne avtalen skal signeres individuelt av både Oppdragsgiver og Utbygger. Slike tillegg kan være avtale om ytterligere utbygging av bredbånd i spesifiserte områder innen kommunene eller utbygging av bredbånd for kommunenes eget behov herunder også tjenester levert via bredbånd som IP-telefon, videooverføring, etc. 1.5 Tolkninger ved uoverensstemmelser Ved en eventuell motstrid mellom avtaletekst og bilag skal, hvis ikke annet framgår uttrykkelig eller medfører en klart urimelig avtaletolkning, utsagnene ha følgende prioritet: 1) Generelle vilkår, dvs. denne avtale 2) Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud 3) Vedlegg B Utbyggerens tilbud (teknisk) 4) Vedlegg A Oppdragsgivers Kravspesifikasjon og kart. 2 Tiltredelse av Avtalen Denne avtalen tiltredes den dato begge parter har signert hver sin kopi av denne avtalen. Eget felt for signering av hver part er tatt inn på første side i denne avtalen. 2.1 Hvem som kan tiltre Avtalen Avtalen kan kun undertegnes av rettsmessige representanter eller representanter med tilstrekkelig fullmakt for inngåelse av slike kontrakter hos hver av partene. Side 6 av 21

97 2.2 Underleverandører Oppdragsgiver skal skriftlig godkjenne Underleverandører som benyttes av Utbygger hvis dette er Underleverandører som ikke på forhånd er identifisert og godkjent gjennom signering av denne avtalen. Oppdragsgiver kan på saklig grunnlag nekte Utbyggeren å benytte en Underleverandør. Dersom begrunnelsen for dette er konfidensiell iht. lov eller forskrift gift i medhold av lov, trenger ikke Oppdragsgiver å angi noen begrunnelse for å nekte godkjennelsen. Utbyggeren har rett til å la deler av sine avtaleforpliktelser utføres av godkjente Underleverandører. Utbyggeren er fullt ansvarlig for utførelsen av Underleverandørens oppgaver på samme måte som om Utbyggeren selv sto for utførelsen. Dersom Underleverandør benytter avtalevilkår som er begrenset i forhold til Utbyggerens vilkår, kan disse bare gjøres gjeldende overfor Oppdragsgiver dersom dette er uttrykkelig akseptert av Oppdragsgiver. 2.3 Partsrepresentanter til avtalen Hver Part skal i denne avtalen utpeke en representant og, i tillegg, en vararepresentant som kan tre inn i representantens sted. Representanten skal ha ansvar for gjennomføring og oppfølging av Leveransen. Oppdragsgiverens representant benevnes Oppdragsgiverrepresentant og Utbyggerens representant benevnes Utbyggerrepresentant. Hvis ikke annet er avtalt kan Utbyggeren i forbindelse med tiltredelse av Avtalen ikke foreta skifte av person, med mindre Oppdragsgiveren gir skriftlig forhåndssamtykke. Samtykke kan dog ikke nektes uten saklig grunn. Skifte av person kan skje en måned etter at slikt samtykke er gitt. Skifte kan skje straks dersom dette er nødvendig som følge av forhold som Utbyggeren ikke med rimelig grad kan overvinne. Ved skifte av partsrepresentant skal ikke Oppdragsgiveren belastes for opplæring, eller andre kostnader. Skifte av partsrepresentant skal ikke påvirke framdriftsplanen for oppdraget, med mindre noe annet avtales. Hvis ikke kortere frist er avtalt kan Oppdragsgiveren med en måneds varsel til Utbyggeren oppnevne en ny representant eller stedfortreder. 2.4 Varighet, forlengelse og opphør av Avtalen Denne avtalen løper i trettiseks (36) måneder fra kontraktsdato. Utover denne tiden vil Utbygger stå fritt til å drifte systemet videre med samme teknologi eller oppgradere hele eller deler av infrastrukturen for å fortsette kundeforholdet med sluttbrukere av tjenesten. Hvis det derimot finnes alternative løsninger for tilknytning til bredbånd for beboerne i hele eller deler av de områder som omfattes av denne avtalen vil Utbygger kunne avslutte fortsatt drift ved utløpet av de trettiseks (36) måneder som er avtaleperioden. Dersom Utbygger i løpet av denne trettiseks (36) måneders periode skulle bli kjøpt opp, slått konkurs, eller av andre grunner skulle planlegge en terminering av videre leveranse av bredbånd skal Finnmark Fylkeskommune ha førsterett til å overta all radioinfrastruktur som Utbygger har benyttet for leveranse av bredbånd til de områder som er omhandlet i denne avtalen. Dersom en slik overtakelse blir aktuell av grunner nevnt i denne avtalen skal de definerte kommunene i denne avtalen alternativt Finnmark Fylkeskommune tilbys å overta all utbygget radioinfrastruktur til den kostpris som Utbygger har hatt samlet i utbyggingsperioden gjeldende på det tidspunkt en slik eventuell overtakelse avtales. Oppdragsgiver skal ved en slik overtakelse ikke betale for den delen som er anskaffet med anleggsbidraget fra Oppdragsgiver. Dette utstyret kan heller ikke fjernes fra de utbygde områder i avtalens varighet uten avtale med Oppdragsgiver. Side 7 av 21

98 2.5 Frist for ferdigstilling Utbygger har en frist til å ferdigstille infrastrukturen slik at utbyggers sluttkunder kan koble seg på nettet innen Tjenester Utbygger skal tilby bredbåndsløsninger til potensielle kunder i de områder av kommunene som dekkes gjennom denne avtalen. Det skal være tilgang til 2Mbps/500kbps for sluttbrukerne, men andre "kapasitetspakker" skal også kunne tilbys. 3.1 Generelt Utbygger er en Internett service provider (ISP) og vil kunne tilby de fleste bredbåndstjenester til sluttkunder. Utbygger vil tilby de "kapasitetspakker" som til enhver tid vil være publisert på web hos Direct Connect AS for tilkobling til bredbånd via samme teknologi. Lokale kapasitetsvariasjoner vil kunne gjelde for ulike deler av fylket. 4 Bestilling av Tjenester 4.1 Ordrebestilling Utbygger vil forholde seg direkte mot sluttbruker for ordrebestilling av bredbåndsabonnement i de aktuelle regioner i Finnmark. For ordrebestilling for leveranse av bredbåndstjenester for Finnmark Fylkeskommune eller de enkelte kommuner omhandlet av denne avtale vil kontakter i denne avtalen kunne kontaktes direkte. 4.2 Prosedyrer ved endringer og tilleggsavtaler Alle endringer av og tillegg til avtalen skal gjøres skriftlig i et separat dokument som skal legges inn under vedlegg 12.4 Tillegg til avtalen. Gjennom avtalen gir Oppdragsgiveren Utbyggeren fullmakt til å sette opp og administrere endringer og tilleggsavtaler som skal føres inn i vedlegget. Utbyggeren plikter å samarbeide med Oppdragsgiveren under denne prosessen. 5 Leveranse av Tjenester 5.1 Leveransen Bredbå nd : Utbyggeren skal kunne stå for levering av nettverkstilgang til alle aktuelle kunder innen de avtalte områder for utbygging. Utbyggeren har mulighet til å benytte egne underleverandører, men er selv ansvarlig part mot Oppdragsgiver. Utbyggers priser og kapasiteter vil være som publisert på de offisielle web sider tilsvarende som for resten av landet. 6 Utbyggerens forpliktelser i forhold til Leveransen 6.1 Informasjonsplikt Utbyggeren skal holde Oppdragsgiveren orientert om forhold som har betydning for en effektiv utnyttelse av Utbyggerens Leveranser og produkter. Herunder skal Utbyggeren gjøre Oppdragsgiveren oppmerksom på spesielle forhold knyttet til sin Leveranse og Side 8 av 21

99 produkter som kan være av betydning for å unngå feilsituasjoner, driftsstans eller effektivitetstap. Utbyggeren plikter å varsle Oppdragsgiveren dersom Utbyggeren blir kjent med at kostnaden ved en Leveranse eller produkt ikke står i rimelig forhold til Oppdragsgiverens nytte av Leveransen eller produktet. Utbyggeren skal også informere Oppdragsgiveren om øvrige forhold som kan få betydning for Utbyggerens Leveranser og produkter for Oppdragsgiveren. Dersom noe av ovennevnte informasjon også har betydning for Oppdragsgivers rolle iht. Avtalen skal tilsvarende informasjon gis til Oppdragsgiver. 6.2 Lover, forskrifter og offentlige pålegg Utbyggeren skal holde seg informert om, og rette seg etter, de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og andre reguleringer som gjelder for Oppdragsgiveren, herunder Personopplysningsloven, Konkurranseloven, Ekomloven og Ekomforskriften. Utbyggeren skal sikre at de Tjenester som leveres til enhver tid er i overensstemmelse med slike regler. Utbyggeren kan ved endringer som inntrer etter inngåelse av Kjøpsavtalen, og som Utbyggeren ikke hadde eller ikke burde hatt kunnskap om, og som nødvendiggjør vesentlig endringer i Utbyggerens forpliktelser etter avtalen, kreve slik endring i vederlaget som er rimelig ut fra den merkostnad endringen medfører for Utbyggeren. 7 Pris, fakturering og betaling 7.1 Pris Prisene for de enkelte Tjenester framkommer av punkt 12.2 Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud 7.2 Kostnadsendringer Prisene kan endres som følge av rimelige og relevante endringer i Utbyggerens kostnader, andre enn de som omfattes av pkt Skatte- og avgiftsendringer. Utbyggeren og Oppdragsgiveren skal dele den eventuelle økonomiske fordelen for produktivitetsforbedringer og kostnadsbesparelser Utbyggeren oppnår som følge av samarbeidet med Oppdragsgiveren. Utbyggeren kan bare heve prisene som følge av slike endringer etter godkjennelse av Oppdragsgiver. Prisendringen kan gjelde eksisterende og framtidige avtaler om leveranse av Tjenester eller bare leveransen av Tjenester som bestilles etter et angitt tidspunkt. 7.3 Skatte- og avgiftsendringer Prisene kan endres som følge av relevante endringer i skatter og avgifter pålagt de Tjenester Utbyggeren skal levere under Avtalen. Prisendringen skal gjøres gjeldende fra den dag endringen skatter og avgifter fant sted. Dersom prisendringen skal ha effekt for Leveranser som allerede er fakturert, skal Utbyggeren beregne størrelsen på kravet. Utbyggeren skal, snarest mulig, sende kreditnota eller tilleggsfaktura. 7.4 Fakturering og betaling Fakturering fra Utbygger til Oppdragsgiver for overføring av anleggsmidler skal skje i overensstemmelse med avtalen Fakturering Fakturering skal skje ved ferdigstillelse av hver delutbygging dvs. så snart et av de spesifiserte områdene er idriftsatt og har minimum en (1) sluttbruker tilkoblet Side 9 av 21

100 bredbåndsnettet eller at Oppdragsgiver har foretatt akseptansetest eller på annen måte godkjent området for utbygget i henhold til avtalen Fakturaopplysninger Faktura eller bilag til faktura skal inneholde de opplysninger som Oppdragsgiveren og Utbyggeren avtaler for de enkelte områder i kommunene. Faktura med avtalt dokumentasjon skal sendes til den fakturaadresse som Oppdragsgiveren oppgir Betalingsfrist generelt Oppdragsgiveren plikter å betale innen 30 kalenderdager etter Oppdragsgiverens mottak av faktura. Faktura kan tidligst sendes på Leveringsdag dersom ikke annet er avtalt i kjøpsavtalen. Løpende Leveranser faktureres i den måned Leveransen er oppebåret med forfall 30 kalenderdager etter fakturadato. Det er en forutsetning for at oppgjør av faktura kan skje, at korrekt faktura med all avtalt dokumentasjon og bilag i henhold til denne avtale faktisk er mottatt av Oppdragsgiveren og godkjent av Oppdragsgiveren som kontraktsmessig korrekt faktura. Det er også en forutsetning for fakturabetaling at Utbyggerens øvrige forpliktelser iht. avtalen er oppfylt Mangler og feil i faktura Dersom faktura eller bilag til faktura mangler opplysninger eller inneholder feil opplysninger som er relevante for den Leveranse som fakturaen gjelder, skal Utbyggeren for egen regning omgående sørge for at de manglende eller feilaktige opplysninger korrigeres og at korrekte opplysninger framskaffes og kommer til Oppdragsgiverens kunnskap. Oppdragsgiveren kan stanse behandlingen av og legge til side fakturaer som inneholder vesentlige feil eller mangler, i påvente av at ytterligere eller korrigerte opplysninger framskaffes av Utbyggeren. Oppdragsgiveren plikter å gi beskjed så raskt som mulig om mangelen eller feilen i fakturaen. Dette kan medføre at Oppdragsgiverens faktiske betalingsfrist blir lengre enn 30 kalenderdager regnet fra dato for Oppdragsgiverens fakturamottak. Utbyggeren har i dette tilfellet ikke krav på morarente Forsinket betaling Ved forsinket betaling skal Oppdragsgiveren betale morarente i henhold til lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling Feilbetaling Dersom Oppdragsgiveren i konkrete tilfeller har betalt for meget for en Leveranse, skal Utbyggeren omgående, og uten å avvente påkrav fra Oppdragsgiveren, refundere Oppdragsgiveren det beløp som Oppdragsgiveren feilaktig har betalt for meget. 8 Mislighold 8.1 Reklamasjon Partene skal reklamere uten ugrunnet opphold ved feil eller mangler i den annen parts ytelser. Reklamasjonen skal angi årsaken til misligholdet, og så vidt mulig angi når ytelsen kan gjenopptas og/eller utføres. Tilsvarende gjelder dersom det må antas ytterligere forsinkelse/mislighold etter at første reklamasjon er gitt. Side 10 av 21

101 Selv om en Part reklamerer for sent har Parten sine rettigheter i behold dersom den annen Part kjente til at Parten hadde gyldig grunn til å reklamere. 8.2 Utbyggerens forsinkelse Varsel om forsinkelse Utbyggeren plikter å levere i henhold til kravene i avtalen med Vedlegg. Hvis en Part har grunn til å anta han ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser i tide, skal Parten uten unødig opphold skriftlig varsle den annen Part. Varselet skal angi årsaken til forsinkelsen og i rimelig grad beskrive forventede konsekvenser av forsinkelsen. Varselet skal også angi når Parten forventer at han vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Tilsvarende gjelder dersom det må antas å påløpe ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt. Hvis oppstart av Leveransen blir forsinket, eller det av andre årsaker blir enighet mellom partene at det skal avtales tilleggsfrist vil dette medføre at ferdigstillelse av leveransen senere enn opprinnelig avtalt ikke medfører økonomiske konsekvenser for Utbygger. Hvis det er avtalt tilleggsfrist, kan ikke Oppdragsgiveren heve avtalen så lenge tilleggsfristen løper. Øvrige misligholdsbeføyelser kan Oppdragsgiveren likevel gjøre gjeldende. Dersom Oppdragsgiveren opprettholder sitt krav om Leveranse, skal det fastsettes ny leveringsfrist. Dersom intet annet avtales, skal den nye fristen løpe fram til den dato Utbyggeren har oppgitt som forventet leveringsdato i forsinkelsesvarselet Forsinkelse fra Utbygger Forsinkelse oppstår dersom oppstart av Leveransen finner sted senere enn avtalt eller Leveransen ikke er tilgjengelig i henhold til Utbyggerens garantier og forsinkelsen ikke har sin årsak i forhold utenfor Utbyggerens risiko eller kontroll. 8.3 Mangler ved Utbyggerens ytelse Mangel Det foreligger mislighold fra Utbyggerens side dersom Leveransen ikke tilfredsstiller eller dekker de formål, som framgår av denne avtalen med Vedlegg. Dersom dette skyldes forhold utenfor Utbyggerens eller noen han svarer for sin kontroll, foreligger dog ikke mislighold Utbedring Utbyggeren plikter snarest å rette opp misligholdet. Dersom Utbyggeren ikke har påbegynt arbeidet med å avhjelpe mangelen innen avtalt tid, eller innen rimelig tid hvis det ikke er avtalt tid, kan Oppdragsgiveren la tredjepart foreta avhjelp for Utbyggerens regning etter nærmere skriftlig varsel Tilbakeholdsrett/ Motregning Ved mislighold fra Utbyggerens side kan Oppdragsgiveren holde tilbake så stor del av vederlaget som er påkrevet for å avhjelpe virkningene av misligholdet etter den Kjøpsavtalen som er misligholdt inntil misligholdet er rettet opp. Side 11 av 21

102 Oppdragsgiveren har rett til å dekke ethvert krav som følge av mislighold fra Utbyggerens side ved motregning i ethvert beløp som Oppdragsgiveren skylder Prisavslag Dersom den avtalte Leveransen ikke tilfredsstiller de krav som følger av avtaleforholdet, har Oppdragsgiveren krav på forholdsmessig prisavslag. Denne bestemmelse kommer bare til anvendelse dersom prisavslag iht Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud ikke gis. 8.4 Oppdragsgiverens kontraktsbrudd Dersom Oppdragsgiveren ikke overholder sine forpliktelser i henhold til Avtalen og dette kan være av betydning for framdriften i Utbyggerens Leveranse, er Utbyggeren berettiget til å endre leveringstid og/eller pris. De konsekvenser Utbyggeren påføres som følge av Oppdragsgivers forsinkelse, skal hensyntas ved fastsettelse av nytt leveringstidspunkt/ny pris. Dersom Oppdragsgiveren vesentlig misligholder sine plikter slik de følger av Kjøpsavtalen, kan Utbyggeren si opp eller heve Kjøpsavtalen med 30 dagers skriftlig varsel, samt kreve erstatning etter disse Generelle vilkår pkt Erstatning for Oppdragsgiverens mislighold. 8.5 Erstatning Erstatning for Utbyggerens mislighold ( forsinkelse eller mangel) Oppdragsgiveren kan kreve erstatning for alle dokumenterte direkte tap Oppdragsgiveren lider som følge av Utbyggerens mislighold. Direkte økonomisk tap kan være tap ved eventuelt driftsavbrudd, herunder utgifter og arbeid knyttet til feilretting/reparasjon av utstyr, programmer, registre og data, og tap ved merarbeid forårsaket ved mangelen. Samlet erstatning er begrenset til kontraktsbeløpet for den enkelte Kjøpsavtale. Skyldes misligholdet grov uaktsomhet eller forsett fra Utbyggeren side eller noen han svarer for kan Oppdragsgiveren kreve erstattet direkte tap, indirekte tap og konsekvenstap oppad begrenset til 20 % av kontraktsbeløpet Erstatning for Oppdragsgiverens mislighold Dersom Utbyggeren påføres tap som følge av Oppdragsgiverens mislighold av denne avtale, kan han kreve erstatning for dokumenterte direkte tap han påføres som en konsekvens av misligholdet. Samlet erstatningsansvar for Oppdragsgiveren i henhold til denne Avtalen, skal under ingen omstendighet overstige 20 % av kontraktsverdien for den del av Leveransen som er gjenstand for mislighold. Denne begrensning kommer ikke til anvendelse dersom Oppdragsgiveren har handlet med overlegg eller grovt uaktsomt. Oppdragsgiveren bærer under ingen omstendighet noe ansvar for indirekte tap som produksjonstap, profittap, tap påført tredje part og/eller økonomiske følgetap. Utbyggeren har ikke rett til erstatning ut over det som er fastsatt i denne artikkel. Side 12 av 21

103 8.6 Heving av avtalen Heving ved forsinkelse Etter utløpet av utbyggingsperioden kan Oppdragsgiveren heve de deler av avtalen som ikke er oppfylt med øyeblikkelig virkning. Er det avtalt tilleggsfrist, kan Oppdragsgiveren ikke heve avtalen før denne fristen er utløpt Heving ved Utbyggerens mislighold Dersom Utbyggeren vesentlig misligholder sine forpliktelser, kan Oppdragsgiveren heve hele eller deler av avtalen. Oppdragsgiveren kan dog ikke heve avtalen før Utbyggeren er gitt rimelig frist til å utbedre misligholdet. Oppdragsgiveren kan utpeke et framtidig tidspunkt for gjennomføring av hevingen. Gjennomføringstidspunktet skal meddeles Utbyggeren innen rimelig tid etter at heving er erklært, hensyntatt behovet for å inngå ny avtale med annen Utbygger. Fram til heving er gjennomført gjelder eksisterende avtaleforpliktelser Heving ved Oppdragsgiverens mislighold Hvis Oppdragsgiveren vesentlig misligholder sine plikter etter denne avtalen, kan Utbyggeren heve avtalen. Eventuelle utbetalte beløp vil ikke bli refundert fra Utbygger. Ved Utbyggerens heving skal Oppdragsgiveren uten unødig opphold sette i verk de tiltak som er nødvendig for overføring til annen Utbygger. 9 Diverse bestemmelser 9.1 Taushetsplikt Det kan avtales mellom partene at en generell informasjon om at denne avtalen er inngått for utbygging av bredbånd i områder i Finnmark Fylkeskommune kan publiseres. Videre vil det være behov for en generell informasjon til potensielle sluttkunder om fremdriftsplan for utbygging av bredbånd i deres region og Oppdragsgiver vil sammen med Utbygger sørge for at slik informasjon tilflyter potensielle sluttkunder, herunder vil publisering pa websider hos begge parter være viktig. Begge parter vil kunne uttale seg til pressen om generelle deler av avtalen. Detaljert informasjon om avtalen skal ikke publiseres og vil følge de regler som er fremsatt i denne avtalen Generelt Parter i henhold til dette kapittel om taushetsplikt omfatter Oppdragsgiver og Utbygger. Bestemmelser i dette kapittel om taushetsplikt gjøres også gjeldende etter opphør av Avtalen uten hensyn til opphørsårsak Taushetsplikt Partene og deres tillits- og tjenestemenn har taushetsplikt om forhold vedrørende den annen part og dens Oppdragsgiver dersom parten har blitt kjent med forholdet som følge av denne Avtalen. Partene er også bundet av taushet om egne forhold dersom slike opplysninger er egnet til å volde økonomisk tap eller betydelig ulempe for den annen part og dens Oppdragsgiver, Utbyggerer eller samarbeidende parter. Alle parter, og dem de er ansvarlige for, forplikter seg til hemmelighold av taushetsbelagt informasjon, herunder: Side 13 av 21

104 a) ikke å meddele eller på annen måte avsløre slik informasjon for tredjemann, med mindre den annen part skriftlig har samtykket, eller parten plikter å overlevere informasjonen i henhold til lov eller regulering, b) å behandle slik informasjon konfidensielt og sørge for at alle dokumenter, lagringsmedia m.v. som inneholder slik informasjon tydelig merkes konfidensielt samt for Øvrig å forebygge eller forhindre nødvendig bruk eller kopiering av disse, c) ikke å meddele eller på annen måte avsløre informasjon om system og driftsrutiner, samt dokumentasjon vedrørende prosjekter og Leveranser, d) ikke å meddele eller på annen måte avsløre informasjon om de deler av innholdet i Avtalen som er spesifikke for Oppdragsgiveren så vel som annen informasjon som klart er av konfidensiell karakter eller som er egnet til å volde skade eller ulempe for noen av partene hvis den blir kjent, e) ikke å meddele eller på annen måte avsløre informasjon om et individs personlige forhold, f) å sørge for slike forholdsregler i forhold til ansatte eller andre at informasjonens konfidensielle karakter ikke settes i fare. Oppdragsgiver og Utbygger har dog rett til å se Avtalen med alle vedlegg Taushetserklæring Partene skal sørge for at Underleverandører eller andre som de er ansvarlige for, overholder taushetsplikten slik den er spesifisert i artikkel Hver part skal sørge for at personer som på grunn av sitt arbeid eller på annen måte får kunnskap som er regulert i Avtalen, undertegner en taushetserklæring Brudd på taushetsløftet Hver part kan kreve kompensasjon for direkte tap som følge av den annen parts, eller en for hvem den annen part er ansvarlig, brudd på taushetsløftet, under forutsetning av at misligholdende part ikke kan føre bevis for at hendelse var utenfor denne partens kontroll. Ved grovt uaktsomt eller forsettlig misbruk av informasjon eller brudd på taushetsløftet, kan Avtalen umiddelbart bli brakt til opphør. 9.2 Force majeure Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll og som umuliggjør oppfyllelse av plikter etter Kjøpsavtalen, og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal motpartene uten ugrunnet opphold varsles om dette. Den rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom. Motparten kan i force majeure-situasjoner bare gå fra Kjøpsavtalen med den rammede parts samtykke eller dersom situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90 dager, regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da med 15 dagers varsel. Såframt Leveransen er av vesentlig betydning for Oppdragsgiveren kan dog Oppdragsgiveren gå fra Kjøpsavtalen på et tidligere tidspunkt såframt det finnes alternativ Utbygger som kan levere Leveransen. Side 14 av 21

105 9.3 Revisjon Utbyggeren skal ha et iverksatt prosjektstyringsverktøy som sikrer at de leveransekrav som framgår av Avtalen med vedlegg blir innfridd. 10 Overdragelse 10.1 Overdragelse av avtalte rettigheter og plikter Oppdragsgiver og Utbyggeren kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalene med skriftlig samtykke fra den annen part. Samtykke kan bare nektes på saklig grunnlag. Med overdragelse menes også overdragelse av mer enn 50 % av aksjene i et selskap, eller ved overdragelse av mer enn 50 % av stemmene i et selskap Overdragelse av rett til vederlag Rett til vederlag i henhold til en avtale kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar vedkommende part fra hans forpliktelser og ansvar etter avtalen. 11 Lovvalg og verneting Norsk lov skal legges til grunn ved tolkning og utfylling av Avtalen Tvister om inngåelsen, forståelsen eller gjennomføringen av denne Avtalen og alt som derav følger skal forsøkes løst ved forhandling mellom partene. Dersom slike forhandlinger ikke har ført til en løsning innen 21 virkedager etter at skriftlig krav om forhandling er presentert, skal en slik tvist bli løst enten ved ordinær domstolsbehandling eller ved voldgift. Tvister skal løses ved ordinær domstol når partene ikke er enige om at tvisten skal løses ved voldgift i henhold til bestemmelsene i Tvistemålslovens kapittel 32. Partene er enige om at en hver tvist som skal føres for en ordinær domstol, skal føres for Oslo Tingrett. Partene er enige om at voldgift skal finne sted i Oslo Varsler Rettmessig varsel Alle varsler eller krav som skal gis etter bestemmelsene i Avtalen, skal gis skriftlig til de personer og adresser som er fastsatt i kjøpsavtalen. 12 Vedlegg 1) Vedlegg A Utdrag fra Oppdragsgivers kravspesifikasjon (kart) 2) Vedlegg B Utdrag fra Utbyggerens tilbud (teknisk) 3) Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud 4) Vedlegg D Milepælsplan 5) Vedlegg E Akseptansetest 6) Vedlegg F Tillegg til avtalen Side 15 av 21

106 12.1 Vedlegg A Utdrag fra Oppdragsgivers kravspesifikasjon KART OVER OMRÅDER FOR UTBYGGING De områder som er avmerket i kartene er de områder som er omhandlet i denne avtale og som Utbygger skal levere mulighet for tilknytning til bredbånd med på de vilkår som spesifisert i denne avtalen: Oversiktskart over hele fylket med indikasjon av områder for utbygging: ), oirect au ADSL i hele landet bygger oobånd med egen infrastruktur ; har tilgang til ADSL i,, k Fylkeskommune som te kommuner som har inngått ;^.3ng med Direct Connect og utbygging skal være klar etter sommeren Ibr ^.^. ^niorrrø syn, u. ^eu-svae. ww.directconnect.no Side 16 av 21

107 Vedlegg B Utdrag fra Utbyggerens tilbud TEKNISK OVERSIKT Produkter benyttet for radioløsninger i dette tilbudet er i sin helhet planlagt med utstyr levert fra den norske utstyrsprodusenten Witelcom AS. DC har selv svært god erfaring med denne utstyrsleverandøren, og gjennom dialog med andre selskaper og kommuner som benytter tilsvarende utstyr i sine lukkede nett har vi også fått forsikringer om at de er meget godt fornøyd med kvaliteten på utstyret som produseres av Witelcom AS. Direct Connect ønsker å tilby Finnmark Fylkeskommune en fremtidsrettet og fleksibel løsning hvor fokus er å kunne etablere bredbånd i de definerte områdene (se pkt. 12.2) svært raskt, og med muligheter for fremtidige tilpasninger ved endrede behov. En overordnet systemskisse som viser hvordan radioløsninger leveres gir en innsikt i vårt tilbud: GIPZ Confidentiå Direct Connect er etablert på NIX i Oslo (Norwegian Internet exchange) og har derfra full tilgang til samtrafikk for IP-trafikk i Norge og internasjonalt. Egen infrastruktur med bl.a. servere for autentisering i radionettet er også lokalisert på NIX for sikkerhet og stabilitetsgrunner. Utbygging med DSLAM vil bli benyttet etter nærmere avtale med kommunene. Side 17 av 21

108 12.2 Vedlegg C Utbyggerens Pristilbud PRISTILBUD Prisene er å forstå inklusiv merverdiavgift, og gjelder for de spesifiserte områdene i anbudsdokumentene. Den totale kontraktssummen er NOK ,- (inkl. MVA). Følgende fordeling på områder for utbygging gjelder for kontraktssummen: KOMMUNE ANLEGGSBIDRAG ( NOK INKLUSIV MVA Berlevåg kommune Hammerfest kommune Kautokeino kommune Nordkapp kommune Tana kommune SUM Prisene i denne avtalen gjelder kun for de områdene i Finnmark som er listet opp ovenfor. Hvert område forfaller til betaling ved ferdigstilling som nærmere beskrevet i pkt Utbyggeren og Oppdragsgiver vil ha en kontinuerlig dialog i utbygningsperioden. Side 18 av 21

109 Vedlegg D Milepælsplan MILEPEELSPLAN Utbygging av bredbånd i avtalte områder i Finnmark Fylkeskommune følger denne milepælsplanen: Signering av kontrakt Utbyggers "kick-off' for prosjektet Utbyggers interne "workshop" uke starter Detaljplanlegging avstemmes med befaring "on location" i Finnmark Pre-salg startes offisielt Installasjon av basestasjoner påbegynnes denne uke Pilottestinger og dekningsmålinger påbegynnes Første offisielle kunde tilkobles "7-8-9" 3 Publiseres som offisiell start dato! Alle områder ferdig utbygd Side 19 av 21

110 12.3 Vedlegg E Akseptansetest AKSEPTANSETEST Oppdragsgiver vil bli holdt løpende oppdatert om fremdrift i bredbåndsutbyggingen gjennom Utbygger, og ved ferdigstillelse av hvert delprosjekt (område) vil Oppdragsgiver kunne foreta en akseptansetest ved selv å koble opp en bredbåndsforbindelse på den nye infrastruktur i det utbygde området. Alternativt vil en sluttkunde kunne kobles opp og verifisere at bestilt båndbredde er tilgjengelig hos sluttkunden. Utbygger anser at leveransen til et eller flere av de avtalte områdene er ferdig og klar til fakturering så snart Utbygger selv har testet oppkobling til bredbånd på egen infrastruktur og varslet Oppdragsgiver at området er klart for akseptansetest og tilkobling for sluttkunder. Side 20 av 21

111 12.4 Vedlegg F Tillegg til avtalen LISTE OVER TILLEGG TIL AVTALEN: (Det er foreløpig ingen ytterligere tillegg til dette dokumentet.) Side 21 av 21

112 IU Finnmark fylkeskommune FinnmSrkku fylkkagielda 1 Direc A cony>any bi 1~!APZ sp utep I tillegg til leveranse av ADSL i hele landet bygger Direct Connect AS ut bredbånd med egen infrastruktur i flere områder som ikke har tilgang til ADSL i Finnmark. Det er Finnmark Fylkeskommune som representant for de enkelte kommuner som har inngått denne avtalen om utbygging med Direct Connect, og utbygging skal være klar etter sommeren For mer informasjon se vår web-side: r,'i a.rv^

113 0 ` Direct Connect AS

114 ssao-'ir-,., `åø a,,rs ' y^ AtaRua.. - n? ^ I ""` NOK ,-

115 GIPZ Confidential

116 Tilbud fra Direct Connect AS til Tana kommune Tilleggsutbygging av bredbånd i Tana kommune. Konfidensielt Side 1 (3) Direct Connect AS

117 1 INNLEDNING Direct Connect AS ferdigstilte i høst avtalen om bredbåndsutbygging for områder i Tana kommune der det ikke var mulighet for tilknytning til bredbånd. Dette prosjektet har vært utført i nært samarbeid med Tana kommune og det er svært hyggelig at så mange innbyggere har ønsket å bestille bredbånd gjennom denne utbyggingen. Det er fortsatt noen områder som mangler mulighet for å tilknyttes bredbånd. Det er derfor gledelig for Direct Connect å kunne oversende dette tilbudet hvor vi har oppgitt behovet for anleggsbidrag for alle de områdene som Tana kommune nå ønsker utbygget. 2 TJENESTE Det vil bli levert standard bredbåndstjeneste som publisert på vår web side under fanen merket med radio slik som i første utbygging i Tana. Dette vil si at det er mulig å bestille følgende tjenester: Hastigheter og priser for PRIVATE (inkl. mva): 1000/200 kbps til kr. 389,- pr. måned 2000/500 kbps til kr. 479,- pr. måned 4000/1000 kbps til kr. 559,- pr. måned Etablering på kr. 990,- (engangsbeløp) Montering av utstyr kr. 990,- (engangsbeløp) Hastigheter og priser for BEDRIFTER (eks. mva.): 2000/500 kbps til kr. 679,- pr. måned 4000/1000 kbps til kr. 999,- pr. måned 2000/2000 kbps til kr ,- pr. måned Etablering på kr ,- (engangsbeløp) Montering av utstyr kr. 990,- (engangsbeløp) Det vil også være mulig å bestille høyerte kapasiteter, men dette ber vi om at skjer ved direkte henvendelse fra sluttbruker til oss. 3 ANLEGGSBIDRAG Det bør gjøres oppmerksom på at dette er områder med begrenset kundepotensiale for en bredbåndsutbygger og i tillegg ligger noen av disse områdene svært utilgjengelig til. Selv om vi i DC gjør vårt beste for å holde kostnadene nede vil det være behov for et anleggsbidrag fra Tana kommune som ligger litt høyere pr. kunde ved denne ekstrautbyggingen enn det vi kunne tilby i første fase. Imidlertid ønsker vi å fortsette det gode samarbeidet vi har hatt med Tana kommune og velger å se på utbyggingen i Tana kommune samlet med hensyn til kundepotensialet. DC har derfor kommet frem til en gunstig kostnad for utbygging av disse ekstra områdene som er forespurt fra kommunen: 1. Vestertana 2. Tarmfjord Konfidensielt Side 2 (3) Direct Connect AS

118 3. Torhop 4. Smalfjord 5. Rustefjelbma Bonakas + Bonakas 6. Strekningen Austertana Tana bru 7. Strekningen Rustefjelbma Tana bru 8. Luftjokdalen 9. Masjokdalen 10. Nordnes 11. Strekningen Tana bru Polmak ( Mot Nourgam, Finland) Strekningen Tana bru - Polmak Strekningen Polmak Båteng Strekningen Båteng - Sirma Samlet anleggsbidrag til Direct Connect AS blir: kr ,- (eks. mva.) 4 KONKLUSJON Direct Connect AS håper at Tana kommune finner at dette tilbudet er svært gunstig for å tilby bredbånd i flere områder i kommunen. Hvis Tana kommune ønsker å inngå en slik tilleggsavtale med Direct Connect for utbygging av bredbånd i områdene nevnt i dette tilbudet kan det avtalemessig være å anbefale at det kun legges til et tillegg til den første avtalen som så signeres av begge parter. Direct Connect AS ønsker Tana kommune lykke til med vurderingen av tilbudet og håper at vi vil få anledning til å bygge ut bredbånd til flere områder i Tana kommune. Vestby, Richard Simonsen Ansvarlig for Norge Ulf A. Røed Forretningsutvikling Konfidensielt Side 3 (3) Direct Connect AS

119 Deanu gielda- Tana kommune lav l Vår saksbehandler: Bill Sørensen Telefax Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2006/ Deres referanse: Ragnhild Evjen Angell Avsendelsesdato : Til: Finnmark fylkeskommune Adresse : v/ It-sjef Poststed : Hen ry Karlsens plass 1 Telefon : Telefaks: Antall sider inkl. denne : 2 Antall vedle : 1 Originalen ettersendes : Sett kryss Originalen ettersendes ikke : Sett kryss X Fullmaktskjema - bredbandsutbygging Vedlagt følger fullmaktskjemaet, signert og stemplet Med hilsen Deanu gielda - Tana kommune IT-leder Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Bankkonto Deanu gielda - Tana kommune Rådhusveien Rådhusveien 3 E-postadresse Foretaksregisteret 9845 Tana [email protected]. no

120 Finnmark Fylkeskommune v/ragnhild Evjen Angell Vadsø Partnere i prosjektet "Bredbånd til kommuner i Finnmark" Fullmakt til underskriving av avtale med leverandør Finnmark fylkeskommune har forhandlet frem avtale med leverandør for utbygging av bredbånd iht. tildeling fra Høykom. Det skal nå undertegnes avtale med leverandørene på vegne av kommunene. Finnmark fylkeskommune gis fullmakt til undertegning på vegne av hver enkelt kommune. Tilbud til den enkelte kommune fremkommer i følgende tabell: Kommune Leverandør Tilbud Konsulenthjel p Egne timer Totalsum Dekkes av Hø kom Dekkes av kommunen TANA Direct Connect kr kr kr kr kr kr NORDKAPP Direct Connect kr kr kr kr kr kr BERLEVAG Direct Connect kr kr kr kr kr kr HAMMERFEST Direct Connect kr kr kr kr kr kr LEBESBY Utsatt kr O GAMVIK elenor kr kr kr kr kr kr KAUTOKEINO Direct Connect kr kr kr kr kr kr HASVIK Telenor kr kr kr kr kr kr LOPPA Telenor kr O Ved underskrift av denne fullmakt binder kommunen seg til dekke beløpet som fremkommer i kolonne dekkes av kommunen. Dato:......:"(?- `.:::.. Fullmakt bes sendt på faks merket Ragnhild Evjen Angell innen 9. februar 2007.

121 Fra: Jan-Tore Dannemark Sendt: ma :25 Til: Bill Sørensen Kopi: Nils Thorsen; Jon Espen Bekkhus Emne: {Spam?} RE: Vedr kunde Per Gunnar Guttorm Hei Bill, Nå har vi vært igjennom og sett på kostnader i forbindelse med utbygging av Sirma-Utsjok-Levajok. Vi har pr i dag kun tre kunder som har bestilt i disse områdene og kostnadene ved utbyggingen og årlig drift er skissert under. Jeg har forståelse for at dere kanskje synes dette ser kostbart ut, men det er faktisk slik kostnadsbildet ser ut. Det å bygge ut ved hjelp av repeatere på hytter etc vil være en mye mer usikker løsning som vi ikke anbefaler for det medfører større driftsmessige utfordringer. Etablering Pris Etablering i mast på Finsk side Etablering av Telenor Mobil (stolpe) Montering APX * 2 stk Diverse utstyr Diverse adm kostnader Totalt etablering Driftskostnader pr år Pris Leie av Finsk mast Leie av Telenor Mobil stolpe Vedlikehold Totalt drift pr år Med vennlig hilsen Jan-Tore Dannemark

122 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Stedsnavnutvalget 3/ Miljø- og kulturkomiteen 51/ Kommunestyret 126/ Kommunestyret 9/ NYE VEINAVN I TANA KOMMUNE - RETNINGSLINJER, KRITERIER OG FORSLAG Saksprotokoll saksnr. 126/2008 i Kommunestyret Behandling Saken utsatt til første kommunestyremøte i Votering Vedtak Saksprotokoll saksnr. 51/2008 i Miljø- og kulturkomiteen Behandling Børre St. Børresen (VU) ble innvilget permisjon fra kl. 13:30 før behandling av PS 51/2008.

123 Nestleder Karen Inga Vars (TAFE) fremmet Stedsnavnutvalgets innstilling: A. Retningslinjer for stedsnavnutvalgets arbeid med navnesaker 1) Kommunal myndighet i navnesaker: a) Stedsnavnutvalget, som består av de samme medlemmene som miljø- og kulturkomiteen, er politisk ansvarlig i navnesaker og fatter endelige vedtak etter Lov om stadnamn (stadnl) med hjemmel i delegert myndighet fra kommunestyret i møtet b) Rådmannen er administrativt og faglig ansvarlig for å tilrettelegge beslutningsgrunnlaget i navnesaker. 2) Saksbehandlingsprosedyrer: a) Nye navn: Som hovedregel skal navn på nye veier / plasser fastsettes som ledd i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven (pbl). Navnesaken skal kunngjøres sammen med reguleringssaken etter reglene i pbl 27-1 og for øvrig følge bestemmelsene i stadnl. Bygdelag og andre lag/ foreninger i området for regulering underrettes i særskilt brev. b) Eksisterende navn: Når det er tale om å fastsette navn på eksisterende, navneløse veier/ steder, eller nye navn på veier/ steder, skal kommunen be om innspill fra bygdelag og andre lag/ foreninger i de aktuelle områdene. Når stedsnavnutvalget har utarbeidet et begrunnet forslag til nytt (nye) navn på bakgrunn av innkomne forslag og rådmannens innstilling, underrettes lagene som har sendt inn forslag, i særskilt brev med en frist på 1 måned for å komme med evt. nye merknader. Etter at høringsfristen er gått ut, vurderer stedsnavnutvalget innspillene og beslutter hvilke forslag som skal oversendes til navnekonsulentene, jf. stadnl. Når navnekonsulentene (Sametinget og Statens kartverk) har avgitt sin uttalelse, fatter Stedsnavnutvalget vedtak etter bestemmelsene i stadnl. B. Kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn a) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. b) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. c) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området. d) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). e) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. f) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. g) Der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. C. Forslag til nye, offentlige navn på steder/veier i Tana kommune Stedsnavnutvalget fatter selv beslutning om forslagene som skal sendes på ny høring basert på rådmannens forslag og innkomne forslag gjennom høringsrundene.

124 Stednavnutvalget ber administrasjonen om å finne dokumenter av arbeidet som ble gjort i av en egen arbeidsgruppe som jobbet med stedsnavn i Tana kommune Dette dokumentet må sendes navnekonsulentene på Sametinget og Statens Kartverk så snart som mulig Det er et omfattende arbeid som er blitt utført av denne arbeidsgruppa, der blant annet Aage Solbakk var sentral Dette er et viktig dokument for Stedsnavnutvalget som vil lette arbeidet i utvalget betraktelig Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Ulf Ballo (AP) Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak A. Retningslinjer for stedsnavnutvalgets arbeid med navnesaker 1) Kommunal myndighet i navnesaker: a) Stedsnavnutvalget, som består av de samme medlemmene som miljø- og kulturkomiteen, er politisk ansvarlig i navnesaker og fatter endelige vedtak etter Lov om stadnamn (stadnl) med hjemmel i delegert myndighet fra kommunestyret i møtet b) Rådmannen er administrativt og faglig ansvarlig for å tilrettelegge beslutningsgrunnlaget i navnesaker. 2) Saksbehandlingsprosedyrer: a) Nye navn: Som hovedregel skal navn på nye veier / plasser fastsettes som ledd i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven (pbl). Navnesaken skal kunngjøres sammen med reguleringssaken etter reglene i pbl 27-1 og for øvrig følge bestemmelsene i stadnl. Bygdelag og andre lag/ foreninger i området for regulering underrettes i særskilt brev. b) Eksisterende navn: Når det er tale om å fastsette navn på eksisterende, navneløse veier/ steder, eller nye navn på veier/ steder, skal kommunen be om innspill fra bygdelag og andre lag/ foreninger i de aktuelle områdene. Når stedsnavnutvalget har utarbeidet et begrunnet forslag til nytt (nye) navn på bakgrunn av innkomne forslag og rådmannens innstilling, underrettes lagene som har sendt inn forslag, i særskilt brev med en frist på 1 måned for å komme med evt. nye merknader. Etter at høringsfristen er gått ut, vurderer stedsnavnutvalget innspillene og beslutter hvilke forslag som skal oversendes til navnekonsulentene, jf. stadnl. Når navnekonsulentene (Sametinget og Statens kartverk) har avgitt sin uttalelse, fatter Stedsnavnutvalget vedtak etter bestemmelsene i stadnl. B. Kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn

125 a) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. b) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. c) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området. d) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). e) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. f) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. g) Der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. C. Forslag til nye, offentlige navn på steder/veier i Tana kommune Stedsnavnutvalget fatter selv beslutning om forslagene som skal sendes på ny høring basert på rådmannens forslag og innkomne forslag gjennom høringsrundene. Stednavnutvalget ber administrasjonen om å finne dokumenter av arbeidet som ble gjort i av en egen arbeidsgruppe som jobbet med stedsnavn i Tana kommune Dette dokumentet må sendes navnekonsulentene på Sametinget og Statens Kartverk så snart som mulig Det er et omfattende arbeid som er blitt utført av denne arbeidsgruppa, der blant annet Aage Solbakk var sentral Dette er et viktig dokument for Stedsnavnutvalget som vil lette arbeidet i utvalget betraktelig Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Ulf Ballo (AP) Saksprotokoll saksnr. 3/2008 i Stedsnavnutvalget Behandling Leder Ulf Ballo (AP) fremmet fellesforslag som sendes MKK og KST for behandling: A. Retningslinjer for stedsnavnutvalgets arbeid med navnesaker 2) Kommunal myndighet i navnesaker: a) Stedsnavnutvalget, som består av de samme medlemmene som miljø- og kulturkomiteen, er politisk ansvarlig i navnesaker og fatter endelige vedtak etter Lov om stadnamn (stadnl) med hjemmel i delegert myndighet fra kommunestyret i møtet b) Rådmannen er administrativt og faglig ansvarlig for å tilrettelegge beslutningsgrunnlaget i navnesaker. 3) Saksbehandlingsprosedyrer:

126 a) Nye navn: Som hovedregel skal navn på nye veier / plasser fastsettes som ledd i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven (pbl). Navnesaken skal kunngjøres sammen med reguleringssaken etter reglene i pbl 27-1 og for øvrig følge bestemmelsene i stadnl. Bygdelag og andre lag/ foreninger i området for regulering underrettes i særskilt brev. b) Eksisterende navn: Når det er tale om å fastsette navn på eksisterende, navneløse veier/ steder, eller nye navn på veier/ steder, skal kommunen be om innspill fra bygdelag og andre lag/ foreninger i de aktuelle områdene. Når stedsnavnutvalget har utarbeidet et begrunnet forslag til nytt (nye) navn på bakgrunn av innkomne forslag og rådmannens innstilling, underrettes lagene som har sendt inn forslag, i særskilt brev med en frist på 1 måned for å komme med evt. nye merknader. Etter at høringsfristen er gått ut, vurderer stedsnavnutvalget innspillene og beslutter hvilke forslag som skal oversendes til navnekonsulentene, jf. stadnl. Når navnekonsulentene (Sametinget og Statens kartverk) har avgitt sin uttalelse, fatter Stedsnavnutvalget vedtak etter bestemmelsene i stadnl. B. Kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn a) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. b) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. c) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området. d) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). e) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. f) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. g) Der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. C. Forslag til nye, offentlige navn på steder/veier i Tana kommune Stedsnavnutvalget fatter selv beslutning om forslagene som skal sendes på ny høring basert på rådmannens forslag og innkomne forslag gjennom høringsrundene. TAFE v/karen Inga Vars fremmet følgende tilleggsforslag: Stednavnutvalget ber administrasjonen om å finne dokumenter av arbeidet som ble gjort i av en egen arbeidsgruppe som jobbet med stedsnavn i Tana kommune Dette dokumentet må sendes navnekonsulentene på Sametinget og Statens Kartverk så snart som mulig Det er et omfattende arbeid som er blitt utført av denne arbeidsgruppa, der blant annet Aage Solbakk var sentral Dette er et viktig dokument for Stedsnavnutvalget som vil lette arbeidet i utvalget betraktelig

127 Votering Fellesforslag: Enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra TAFE v/karen Inga Vars: Enstemmig vedtatt. Vedtak Leder Ulf Ballo (AP) fremmet fellesforslag som sendes MKK og KST for behandling: A. Retningslinjer for stedsnavnutvalgets arbeid med navnesaker 3) Kommunal myndighet i navnesaker: c) Stedsnavnutvalget, som består av de samme medlemmene som miljø- og kulturkomiteen, er politisk ansvarlig i navnesaker og fatter endelige vedtak etter Lov om stadnamn (stadnl) med hjemmel i delegert myndighet fra kommunestyret i møtet d) Rådmannen er administrativt og faglig ansvarlig for å tilrettelegge beslutningsgrunnlaget i navnesaker. 4) Saksbehandlingsprosedyrer: c) Nye navn: Som hovedregel skal navn på nye veier / plasser fastsettes som ledd i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven (pbl). Navnesaken skal kunngjøres sammen med reguleringssaken etter reglene i pbl 27-1 og for øvrig følge bestemmelsene i stadnl. Bygdelag og andre lag/ foreninger i området for regulering underrettes i særskilt brev. d) Eksisterende navn: Når det er tale om å fastsette navn på eksisterende, navneløse veier/ steder, eller nye navn på veier/ steder, skal kommunen be om innspill fra bygdelag og andre lag/ foreninger i de aktuelle områdene. Når stedsnavnutvalget har utarbeidet et begrunnet forslag til nytt (nye) navn på bakgrunn av innkomne forslag og rådmannens innstilling, underrettes lagene som har sendt inn forslag, i særskilt brev med en frist på 1 måned for å komme med evt. nye merknader. Etter at høringsfristen er gått ut, vurderer stedsnavnutvalget innspillene og beslutter hvilke forslag som skal oversendes til navnekonsulentene, jf. stadnl. Når navnekonsulentene (Sametinget og Statens kartverk) har avgitt sin uttalelse, fatter Stedsnavnutvalget vedtak etter bestemmelsene i stadnl. B. Kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn h) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. i) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. j) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området.

128 k) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). l) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. m) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. n) Der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. C. Forslag til nye, offentlige navn på steder/veier i Tana kommune Stedsnavnutvalget fatter selv beslutning om forslagene som skal sendes på ny høring basert på rådmannens forslag og innkomne forslag gjennom høringsrundene. TAFE v/karen Inga Vars fremmet følgende tilleggsforslag: Stednavnutvalget ber administrasjonen om å finne dokumenter av arbeidet som ble gjort i av en egen arbeidsgruppe som jobbet med stedsnavn i Tana kommune Dette dokumentet må sendes navnekonsulentene på Sametinget og Statens Kartverk så snart som mulig Det er et omfattende arbeid som er blitt utført av denne arbeidsgruppa, der blant annet Aage Solbakk var sentral Dette er et viktig dokument for Stedsnavnutvalget som vil lette arbeidet i utvalget betraktelig Rådmannens innstilling A. Retningslinjer for stedsnavnutvalgets arbeid med navnesaker 4) Kommunal myndighet i navnesaker: a) Stedsnavnutvalget, som består av de samme medlemmene som miljø- og kulturkomiteen, er politisk ansvarlig i navnesaker og fatter endelige vedtak etter Lov om stadnamn (stadnl) med hjemmel i delegert myndighet fra kommunestyret i møtet b) Rådmannen, ved Utviklingsavdelingen, er administrativt og faglig ansvarlig for å tilrettelegge beslutningsgrunnlaget i navnesaker. 5) Saksbehandlingsprosedyrer: a) Nye navn: Som hovedregel skal navn på nye veier / plasser fastsettes som ledd i reguleringssaker etter plan- og bygningsloven (pbl). Navnesaken skal kunngjøres sammen med reguleringssaken etter reglene i pbl 27-1 og for øvrig følge bestemmelsene i stadnl. Bygdelag og andre lag/ foreninger i området for regulering underrettes i særskilt brev. b) Eksisterende navn: Når det er tale om å fastsette navn på eksisterende, navneløse veier/ steder, eller nye navn på veier/ steder, skal kommunen be om innspill fra bygdelag og andre lag/ foreninger i de aktuelle områdene.

129 Når stedsnavnutvalget har utarbeidet et begrunnet forslag til nytt (nye) navn på bakgrunn av rådmannens innstilling, underrettes lagene som har sendt inn forslag, i særskilt brev med en frist på 1 måned for å komme med evt. nye merknader. Etter at høringsfristen er gått ut, vurderer stedsnavnutvalget innspillene og beslutter hvilke forslag som skal oversendes til navnekonsulentene, jf. stadnl. Når navnekonsulentene har avgitt sin uttalelse, fattes vedtak etter bestemmelsene i stadnl. B. Kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn h) Det fastsettes kun ett navn på alle veier i kommunen. Navneformen skal være på ett av de språkene som nyttes i området. i) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, eller en variant av dette navnet, benyttes. j) Dersom det ikke finnes eksisterende navn som kan benyttes, bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, planter eller dyr i området. k) Der en eksisterende bedrift, institusjon, funksjon eller lignende langs veien utgjør et begrep på folkemunne, kan navnet på veien/ stedet henspille på denne funksjonen, (for eksempel Skuvlageaidnu/ Skoleveien). l) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder. m) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. n) Der det er mulig bør det velges navn som ikke har geaidnu eller vei i navnet, for å skape variasjon i navnsettingen. C. Forslag til nye, offentlige navn på veier i Tana kommune Stedsnavnutvalget fatter selv beslutning om forslagene som skal sendes på ny høring basert på vedlegg 1, rådmannens forslag, og vedlegg 2, innkomne forslag gjennom høringsrundene. Saksopplysninger Det er i denne saken foreslått å fatte vedtak om retningslinjer for saksbehandlingen i offentlige navnesaker og kriterier for navnefastsetting. Samtidig er det foreslått at stedsnavnutvalget selv fatter beslutning om forslag til navn på eksisterende, navneløse veier i kommunen som sendes på høring til lokale lag og foreninger, før oversending av forslag til navnekonsulentene. Det er kommunen som har ansvaret for å gjere vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. (Lov om stadnamn 5). I Tana kommune er det mange boligområder som ikke har en entydig adresse, og der det er behov for å fastsette navn. Kommunestyret (KST) fattet i sitt møte vedtak om å opprette et stedsnavnutvalg (SNU). Dette utvalget består av de samme medlemmene som miljø- og kulturkomiteen (MKK). KST vedtok at oppgavene til SNU i prioritert rekkefølge vil være: 1. Å vedta navn på gater, veier, torg og andre kommunale arealer i Tana som mangler navn. 2. Å fullføre arbeidet med å sikre at skrivemåten på navnet til bygder og bosettinger i Tana blir korrekt i forhold til gjeldende samisk, finsk og norsk rettskriving. Komiteen bør her ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalelsen av stedsnavn og finne naturlige

130 geografiske avgrensinger mellom bygdene. 3. Utvalget bør i sitt arbeid med oppgaven under pkt 1 invitere innbyggerne til å komme med navneforslag og vektlegge at kommunen i historisk sammenheng bygger på tre kulturer, samisk, kvensk/finsk og norsk. 4. Punkt 3.8 i Delegasjonsreglementet oppheves. Myndigheten delegeres til det nye stedsnavnutvalget. Å VEDTA NAVN PÅ GATER, VEIER, TORG OG ANDRE KOMMUNALE AREALER I TANA SOM MANGLER NAVN: 1) Saksgangen og saksbehandlingsprosedyrer: I møtet i SNU den , ga utvalget sin tilslutning til rådmannens forslag til videre saksgang. Den videre saksgangen blir derfor som følger: a) Administrasjonen gjennomgår forslagene som er kommet inn i tidligere prosesser og utarbeider en begrunnet anbefaling som legges fram for SNU. b) SNU forbereder sin anbefaling som sendes på høring til bygdelag og andre lag/ organisasjoner i kommunen, og gjøres offentlig kjent gjennom avisannonser i 2 aviser. Det bes om nye forslag/ innspill, og det settes en uttalefrist på 1 måned, jf. stadnl 6. c) Der det er tale om private veier underrettes beboerne med særskilt brev, jf. stadnl 6. d) Etter at høringsfristen er gått ut utarbeider SNU en ny anbefaling som sendes navnekonsulentene for uttalelse ang. skrivemåten, jf. lov om stadnamn 6. e) Etter at navnekonsulentene har avgitt sin uttalelse oversendes saken til SNU for endelig vedtak. f) Nye skilt settes opp i løpet av sommeren Bakgrunn/ tidligere prosesser Det har vært en lang prosess å fastsette navn på enkelte veier her i kommunen. Allerede i 1984 fattet kulturutvalget vedtak om saksbehandlingsprosedyrer for fastsetting av veinavn i kommunen (sak 71/84). Saken ble oversendt formannskapet, men stoppet opp der. Forslaget var som følger: STEDSNAVNEARBEIDET I kommunale navnesaker skal flg. prosedyre følges. 1. Teknisk etat oversender til kulturutvalget liste over de områder hvor navning skal foretas. 2. Kulturutvalget ber om forslag fra lokallagene i de områder hvor navning skal foretas. 3. Disse lag deltar i navnearbeidet: Historie og Museumslag, Idrettslag, bygdelag, samiske organisasjoner og sanitet og helselag. 4. Kultursekretæren fremsetter navneforslag på bakgrunn av lagenes henvendelser og faglige vurderinger. 5. Navneforslaget sendes navnekonsulenten til vurdering før saken fremsettes for kulturutvalget til behandling. 6. Formannskapet/ kommunestyret fastsetter navninga på bakgrunn av kulturutvalgets forslag og i h.h.t. lov og utfyllende regelverk. Dette forslaget til saksbehandlingsprosedyre kan legges til grunn for arbeidet med stedsnavn også i dag, men i og med at kommunen har vært gjennom diverse omorganiseringer, er det behov for en revisjon av disse retningslinjene. Rådmannens forslag til saksbehandlingsprosedyrer framgår av innstillingen A ovenfor.

131 2) Kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn Statens kartverk har i sin kontakt med kommunene anbefalt følgende retningslinjer for veinavn: Passe i et samordnet system Bygge på lokal navnetradisjon Passe til stedet Navnene bør variere Lett å skrive og uttale Unngå nålevende personer Følge reglene i Stadnamnlova Rådmannen mener det er hensiktsmessig å utarbeide generelle kriterier for fastsetting av nye, offentlige navn i kommunen. Kriteriene er tenkt å sikre en enhetlig navnsetting i kommunen, basert på retningslinjene fra kartverket. Rådmannens forslag framgår av innstillingen B ovenfor. Det er behov for å kommentere noen av forslagene til kriterier nærmere: a) Det fastsettes ett navn på alle veier i kommunen,... Det er nødvendig med kun ett navn på veiene i kommunen for å gi entydige adresser. Det vil lett kunne oppstå problemer ved for eksempel brann eller annen utrykning, om både et samisk, finsk og/ eller norsk navn brukes. Alternativt kan en se for seg et kompromiss der veiene får sammensatte navn, for eksempel Diddigeaidnu Smålakseveien, Luossageaidnu Lakseveien. Dette vil virke svært tungvint. Rådmannen vil derfor primært anbefale at det fastsettes ett navn. b) Som hovedregel bør eksisterende navn i området, ( ), benyttes. Eksisterende navn har allerede vært gjennom en utvelgingsprosess, og funnet å være beskrivende for et område/ sted. Det vil derfor være bra om nye navn knytter seg til et eksisterende navn i det aktuelle området. c) ( ) bør veier få navn etter landskapsformer/-elementer, naturfenomener, ( ). I Tana kommune er forholdet til naturen av stor betydning, og natur- og landskapselementer er bakgrunn for svært mange eksisterende stedsnavn i kommunen. Dette er et trekk rådmannen mener bør videreføres. e) Steder/ veier bør kun få navn etter personer der det er hevet over enhver ( ) Det bør utvises forsiktighet med å gi steder/ veier navn etter personer. Det bør kun gjøres i de tilfellene der det er hevet over enhver tvil at vedkommende har gjort en innsats som fortjener en slik heder, og der det er ventelig at hele kommunens befolkning vil kunne slutte seg til en slik oppkalling. Dette er viktig for å forhindre strid og at noen opplever at personer blir forbigått. Et ordtak sier: Ingen nevnt, ingen glemt. Det kan være en hensiktsmessig tilpasning i dette tilfellet. Et alternativt kriterie kan være at eks. alle regjeringsmedlemmer el. stortingsrepresentanter fra kommunen skal få en vei oppkalt etter seg. f) Steder/ veier kan ikke få navn etter nålevende personer. Dette inngår i retningslinjene fastsatt av Statens kartverk. Begrunnelsen for dette kriteriet er delvis den samme som for e). Det er et godt prinsipp at rollen til en person vurderes i ettertid. Å oppkalle en vei etter en nålevende person vil kunne gi enkelte innbyggere negative opplevelser, fordi de ikke kan identifisere seg med det disse personene står for. 3) Forslag til nye navn til navneløse veier/ steder

132 I vedlegg 1 er det en sammenstilling av alle de navneforslagene som er kommet inn gjennom tidligere høringsrunder. I 2004 sendte Tana kommune brev til alle bygdelagene i kommunen og ba om innspill til navn på navneløse veier. I tillegg var det bred dekning av saken i lokalavisene Finnmarken og Sagat, og hjemmesidene på internett ble brukt for å få innspill til navn. Høringsperioden var fra I tillegg er forslagene som kom inn gjennom en tilsvarende prosess i 1985 tatt med i tabellen i vedlegg 1. Det er kommet inn forslag på navn på veier som ikke krever adressering etter forskrift til delingsloven. Dette gjelder veien på elveforbygningen i Sirma. Rådmannen mener det ikke er grunnlag for å tildele veien/ anlegget offentlig navn. Det er svært mange tilsvarende veier i kommunen, og det vil ikke være hensiktsmessig å navnsette alle disse veiene. For øvrig har rådmannen foreslått navn på starten av RV 98 som utgjør en miljøgate fra krysset E6 tingretten. Rådmannens forslag til navn på de aktuelle veiene i kommunen, med begrunnelse, framgår av vedlegg 2. Kriteriene angitt i innstillingens punkt B er benyttet, og det aktuelle kriteriet er angitt med bokstav i feltet begrunnelse. Riks- og fylkesveistrekningene i kommunen Det er svært mange boliger og andre bygg som ligger langs riks- og fylkesveistrekningene i kommunen. Disse byggene krever også en entydig adresse. Rådmannen mener denne saken kan utsettes, men anbefaler at SNU drøfter de ulike mulighetene og gir signaler til den videre prosessen. Rådmannen ser for seg to muligheter: a) at det settes nye navn på alle hovedveistrekninger i kommunen (jf. forslag i vedlegg 2), eller b) adressering av husstander foretas ved at grendenavnet benyttes, for eksempel Levvajohka 1 100, for bebyggelsen langs hovedveinettet i Levvajohka og Harrelv/ Harrejohka om tilsvarende bebyggelse i Harrelv. Dersom alternativ b velges, vil adressene først kunne fastsettes etter at forholdene knyttet til punkt 2 i KST-vedtaket er klart, Å fullføre arbeidet med å sikre skrivemåten på navnet til bygder og bosettinger i Tana. Det må skje i nært samarbeid med Statens Kartverk.

133 Vedlegg 1: Fullstendig liste over forslag til veinavn innkommet gjennom høringsrundene Veistrekning Forslagsstiller Navneforslag Gatekode 5350: Fra RV 98, ved Alleknjarg bygdelag Alfreds vei/ Alfred geaidnu CC Tana Lavpris, til Ringveien ved fylkeskommunens boliger Torhop og Tarmfjord Postveien bygdelag Randi I. Pedersen og Odd Arild Losoa Martin Schankes gate, Smuk Rollstads vei, Mørkereddsveien Frank M. Ingilæ Alpinveien eller Lemmenveien Gatekode 3600: Fra Ringveien Alleknjarg bygdelag Pahpa Elle geaidnu (Prest Ellens vei) ved Røberg fiskemat til gatekode 5350 Torhop og Tarmfjord Røbergveien bygdelag Randi I. Pedersen og Odd Arild Losoa Røbergsgate, Røbergsvei, Snuteveien Gatekode 5330: Fra gatekode Alleknjarg bygdelag Fotballveien (Spabbageaidnu) 5350 ved det gamle posthuset til fotballbanen. Torhop og Tarmfjord Tivoliveien bygdelag Randi I. Pedersen og Idrettsveien Odd Arild Losoa Åshild Bye Idrettsveien (Valástallangeaidnu) Gatekode 5340: Fra RV 98 til Comfort hotell Tana. Anonym Gullveien, Sølvveien, Lautzveien, Lautzeveien Alleknjarg bygdelag Bjarne Simonsens vei Torhop og Tarmfjord Sølvveien/ Tingrettveien bygdelag Randi I. Pedersen og Odd Arild Losoa Sølvsmedgaten, Lautzveien, Hotellgaten, Tingrettsveien Åshild Bye Sølvveien/ Silbbatgeaidnu Gatekode 5310: Fra RV 98 via Tollpost til enden av Alleknjarg bygdelag Povel Chr. Balchen veien/ Povel Chr. Balchen geaidnu industriområdet Torhop og Tarmfjord Tollpostveien bygdelag Randi I. Pedersen og Odd Arild Losoa Industrigata, Industriveien Gatekode 5320: Fra gatekode 5310 ved FFR til renseanlegget. Veien mellom tingretten og sølvsmia Åshild Bye Alleknjarg bygdelag Torhop og Tarmfjord bygdelag Randi I. Pedersen og Odd Arild Losoa Åshild Bye Alleknjarg bygdelag Industriveien Peski-Heikkin tie/ Peski-Hendriks vei FFR-veien Aage Pedersens gate, Bassoveien, Elvebakken Miljøveien Tingveien/ Diggigeaidnu

134 Veien inn til Sameskolen og skiskytterstadion Veier ved Tana bru generelt: Tana bru sentrum Anna-Bergitte Henriksen Torhop og Tarmfjord bygdelag Sverre Pavel Alleknjarg bygdelag Jeagilguolbba (Reinmosemoen) Coarvegiella (Lassoringen) En vei ved Tana bru bør oppkalles etter Alfred Andersen En vei ved Tana bru bør oppkalles etter Per Fokstad Deanu markan/ Tana marked/ Teno markina Veier utenfor Tana bru: Regulert boligfelt i Rustefjelbma. Torhop og Tarmfjord bygdelag Ole Ravna Kulturutvalget (1985) Olav Johansen Veien fra RV98 i Boftsa til Tanaelva. Felt for lærerboliger i Boftsa Åsmund Johansen Skolemo Felt for spredt boligbygging i Gulbojok. Fra RV 98 i Vestre Seida og opp dalen mot Linken To veier i felt for spredt boligbygging i Søndre Luftjok fra RV 890. Alleknjarg bygdelag Barn, barnebarn og oldebarn til Solveig Olsen v/ Frank Vian Strandveien/ Elvestrandveien/ Rustefjelbmaveien Risok Moski/ Moskiveien/ Moskigeaidnu Holmeveien Ollin Klemmi tie/ Clemet Samuelsens vei Den øverste veien: Solveien Karin Vorren Den øverste veien: Skogstadveien eller Skogstadlia Torill M. Børresen Den øverste veien: Sadduvarrestien (Saattuvaara-polku), Rypekrattet (Riekko-pajukko), Harestien (Jänis-polku) Boligfelt langs Holmesundveien Mildrid Sofie Mudenia Leaibenjárga/ Oldernes Vei til elva i Alleknjarg Alleknjarg bygdelag Strandveien/ Gáddegeaidnu/ Rantatie Veien til Polmak aldershjem/ boligfelt Kulturutvalget (1985) Fielbmageaidnu/ Fielbmaveien/ Bekkeveien/ Bjørkeveien/ Kjosveien Båteng boligfelt Kulturutvalget (1985) Baktegeaidnu/ Klippeveien/ Ospestien Jordbruksvei i Sirma fra E 6 til Hilda Olsen. Sirbmá gilisearvi/ Sirma bygdelag Doaresluohkka(Doaresluohkgeaidnu) (Tverrbakken) (Tverrbakkveien) Felt for spredt boligbygging i Suveguolba, Sirma, fra E 6. Sirbmá gilisearvi/ Sirma bygdelag Suvegeaidnu (Suveguolba) Alleknjarg bygdelag Duoddargeaidnu/ Viddeveien Veien forbi Sirma skole Sirbmá gilisearvi/ Sirma bygdelag Skuvlageaidnu Private veier Felt for spredt boligbygging fra RV 890 til Thor Aage Pedersen Alleknjarg bygdelag Svein Ursin Bjørkeveien/ Soakkigeaidnu Bjørklia, Soahkeluohkka

135 Felt for spredt boligbygging fra RV 890 til Jan Ervik. Boligene på elvesida av E6 mellom Tana bru og Gassanjarga Felt for spredt boligbygging ved Stolpebakken til brødrene Biti Felt for spredt utbygging i Holmesund v/viktor Trosten Felt for spredt boligbygging i Skogstadbakken fra E 6. Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Marit og Einar Varsis bolig. Jordbruksvei på elveforbygningen i Sirma Riksveistrekningene i kommunen Skiippagurra bygdelag Alleknjarg bygdelag Torhop og Tarmfjord bygdelag Anna-Bergitte Henriksen Unni T. Og Åsmund Nilsen Ingjerd V. Og Magnus Henriksen Kulturutvalget (1985) Sirbmá gilisearvi/ Sirma bygdelag Kulturutvalget (1985) Sirbmá gilisearvi/ Sirma bygdelag Olav Johansen Ingen forslag kommet inn Ingen forslag kommet inn Guoikkamiellegeaidnu Stolpebakken Bitiveien Ingen forslag kommet inn (Noen av beboerne i området bruker betegnelsen Árbánatjohka) Lallošluohkka Lallošluohkka, Lallošgeaidnu, Lallošdievva Lállušgeaidnu/ Skogstadveien Lallusgeaidnu/ Skogstadveien Roavvegeaidnu Roavvegeaidnu Duskangeaidnu Rustefj. Langnes: Langnesveien Langnes Kalbakknes: Kalbakknesveien Kalbakknes Gavesluft: Gavesluftveien Tana bru Gaksa: Båtsfjordveien Tana bru Skipagurra: Vadsøveien Skipagurra Grensen: Finlandsveien Tana bru - Levajok: Karasjokveien Tana bru Rustefjelbma: Rustefjelbmaveien Rustefj. Vestertana: Ifjordveien

136 Vedlegg 2: Rådmannens forslag til nye, offentlige navn på veier i Tana kommune I forslagene nedenfor er kriteriene angitt i innstillingens punkt B benyttet. Hvert kriterium som er benyttet, er angitt med bokstav i feltet begrunnelse. Det navnet som er listet først, i de fleste tilfeller det samiske, er rådmannens forslag til veinavn. Betydningen av navnet på hhv. norsk el. samisk er satt i parentes. Forslagene er hovedsakelig basert på forslag som kom inn ved høringen, men i enkelte tilfeller er andre navn foreslått, for å gi en enhetlig navnsetting i kommunen. Veistrekning Navneforslag Begrunnelse Kommunale veier/ steder Gatekode 5350: Fra RV 98 (ved CC Tana Lavpris) til Ringveien (ved fylkeskommunens boliger) Gatekode 3600: Fra Ringveien ved Røberg fiskemat til gatekode 5350 Gatekode 5330: Fra gatekode 5350 ved det gamle posthuset til fotballbanen. Gatekode 5340: Fra RV 98 til Comfort hotell Tana. Gatekode 5310: Fra RV 98 via Tollpost til enden av industriområdet Gatekode 5320: Fra gatekode 5310 ved FFR til renseanlegget. Veien mellom tingretten og sølvsmia Veien inn til Sameskolen, flerbrukshallen og skiskytterstadion Veien inn til de nye omsorgsboligene ved flerbrukssenteret Første delen av RV 98 forbi tingretten Poastageaidnu (Postveien) Guollegávpegeaidnu (Fiskematveien) Valáštallangeaidnu (Idrettsveien) Guovssahasgeaidnu (Nordlysveien) Deatnodearbmi (Elveterassen) Deatnomielli (Elvebakken) Silbarávdegeaidnu (Sølvsmedveien) Sámeskuvlageaidnu Jeagilguolbba (Reinlavmoen) Per Fokstad geaidnu Posten er et begrep som er etablert og innarbeidet på folkemunne (d). Røbergs fiskematforretning har gjort veien kjent av folk fra hele Øst-Finnmark. Dette bør gjenspeiles i navnet (d). Veien fører til fotballbanen i Tana bru og navnet Idrettsveien har allerede blitt brukt en del (d). Tingretten er et viktig identitetsbygg i Tana bru. Bygget har fått navnet Nordlysbygget, og dette kan med fordel gjenspeiles i veinavnet (d). Navn som henspiller på stedet veien er (c). Må ses i sammenheng med vei 5320 (jf. neste vei). Navnet Industriveien er et opplagt alternativ. Rådmannen mener det kan ha en negativ klang det ikke er ønskelig at skal hefte ved området. Et navn som henspiller på hvor veien leder (c), jf. forslag for vei 5310 ovenfor. Denne veien trenger ikke noe navn ut fra adressehensyn, men det er hensiktsmessig at alle veier ved Tana bru har navn. Navnet henspeiler på sølvsmia som har vært et varemerke for Tana bru i lang tid (d). Navnet henspiller på at vein går til Sameskolen (d). Navnet har en god stedstilknytning ved å henspeile på de store områdene med reinlav som tradisjonelt har vært i området (c) og som fortsatt finnes mot nord. Per Fokstad gjorde en enorm innsats for det samiske folket. Han bør hedres ved å få en vei oppkalt etter seg (f).

137 Regulert boligfelt i Rustefjelbma. Veien fra RV98 i Boftsa til Tanaelva. Felt for lærerboliger i Boftsa Felt for spredt boligbygging i Gulbjok Fra RV 98 i Vestre Seida og opp dalen mot Linken Veien opp Luftjokdalen To veier i felt for spredt boligbygging i Søndre Luftjok fra RV 890. Boligfelt langs Holmesundveien Vei til elva i Alleknjarg Moski (Elvevik) Dárosuolluodda, alternativt Bokcánjárluodda Oahpaheaiguolbba (Lærermo) Golgotjohtguolbba Mohkkeveajgeaidnu Luovttejohtgeaidnu Alternativt: Luftjokdalen Den nederste veien (som starter ved RV 890): Søndre Luftjok Den øverste veien (som danner en bue på den første veien): Rievssatluodda (Rypeveien) Leaibenjárgeaidnu (Oldernesveien) Gáddegeaidnu (Strandveien/Rantatie) Fielbmágeaidnu Navnet ble foreslått i 1985 og henspiller på vikene/ tjernene som dannes i elveløpet etter vårflommen. Atkomstvei til Norskholmen (d). Navnet på neset veien fører til er Bokcanjárga (b og c). Området har vært bosted for lærere ved Boftsa skole i lang tid (d). Det opprinnelige navnet på området. Henspiller på nærheten til elva Golggotjohka (b og c). Henspiller på nærheten til elva Mohkkeveajohka (c). Veletablert navn (b) Veien leder til Søndre Luftjok og det er hensiktsmessig å benytte denne betegnelsen også på selve veien (b). Henspiller på at det er mye ryper i området (c) Det mest brukte, eksisterende navnet på området er Leaibenjárga (b) Veien leder til elva og elvestranda som benyttes mye i sommermånedene (c) Henspiller på bekken som renner gjennom området (c). Veien til Polmak aldershjem/ boligfelt Båteng boligfelt Báktegeaidnu Et forslag som fikk tilslutning i 1985, og som viser til den bratte knausen i nærheten (c). Jordbruksvei i Sirma fra E 6 til Hilda Olsen. Felt for spredt boligbygging i Suveguolba, Sirma. Doaresluohkka (Tverrbakken) Suveguolbba Et navn som har lokal tilslutning og viser til funksjonen på veien (c). Et allerede eksisterende navn på området (b). Veien forbi Sirma skole Skuvlaluohkka Et navn som viser til institusjonen langs veien (d). Private veier Felt for spredt boligbygging fra RV 890 til Thor Aage Pedersen Felt for spredt boligbygging fra RV 890 til Jan Ervik. Boligene på elvesida av E6 Tana bru - Gassanjarga Felt for spredt boligbygging i Stolpebakken Bjørkelia (Soahkeluohkká) Fjellbjørkbakken (Skierasluohkká) Sieiddáguoikgeaidnu Stoalpoluohkká (Stolpebakken) Et navn som allerede er etablert av beboerne (b og c). Den norske formen er etablert og kan derfor foretrekkes. Navnet er i samme kategori som navnet på nabofeltet (Bjørkelia) og samsvarer med kriterie (c). Eksisterende navn i området (b) Eksisterende navn i området. Allerede etablert av beboerne. (b)

138 Felt for spredt utbygging i Holmesund v/viktor Trosten Felt for spredt boligbygging i Skogstadbakken fra E 6. Veien forbi skolen/ grendehuset til Karen Marit og Einar Varsis bolig. Árbánatjohka Lallošluohkka (Skogstadbakken) Roavvegeaidnu Eksisterende navn i området. Betegnelse på bekken som renner forbi feltet (b). Brukes av enkelte av beboerne. Eksisterende navn i området (b). Allerede etablert av beboerne. Et navn med lokal tilknytning (c). Foreslått allerede i 1985.

139 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø- og kulturkomiteen 54/ Kommunestyret 120/ Kommunestyret 10/ Miniatyrskytebane i Tana flerbrukshall Saksprotokoll saksnr. 120/2008 i Kommunestyret Behandling Saken utsatt til første kommunestyremøte i Votering Vedtak Saksprotokoll saksnr. 54/2008 i Miljø- og kulturkomiteen Behandling Saksdokumenter sendt pr. e-post Nestleder Karen Inga Vars (TAFE) fremmet rådmannens innstilling:

140 1. Kommunestyret går inn for etablering av innendørs skytebane i Tana Flerbrukshall. Tiltaket har en kostnadsramme på kr Tiltaket innarbeides i økonomiplanen. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Karen Inga Vars (TAFE) Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret går inn for etablering av innendørs skytebane i Tana Flerbrukshall. Tiltaket har en kostnadsramme på kr Tiltaket innarbeides i økonomiplanen. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Karen Inga Vars (TAFE) Rådmannens innstilling 3. Kommunestyret går inn for etablering av innendørs skytebane i Tana Flerbrukshall. Tiltaket har en kostnadsramme på kr Tiltaket innarbeides i økonomiplanen. Saksopplysninger Viser til Miljø- og kulturkomiteens vedtak i sak 33/2008: Miljø- og kulturkomiteen vil ikke gå inn for bruksendring til undervisnings-/skoleformål i flerbrukshallen, men at hallen forbeholdes de tiltenkte idretts- og kulturaktiviteter. Kommunen bør sammen med skytterklubbene vurdere mulighetene for etablering av miniatyrskytebane i udisponert rom i flerbrukshallen. I møte mellom administrasjonen og skytterlagene i kommunen fremgår følgende: uttalelsen fra komiteen indikerer at kommunen i utgangspunktet vil være positiv til å bidra til at det disponible rommet i Flerbrukshallens andre etasje kan benyttes til miniatyrskytebane. Det er vesentlig for kommunen at hallen og områdene rundt denne utnyttes best mulig til idrettslige formål. I denne sammenheng minnet rådmannen om at kommunen tidligere har forsøkt å få skiskytterlagets aksept for å frigi et mindre areal til ny kunstgressbane. Dette har fortsatt sterk fokus fra vår side og rådmannen

141 anmodet om at skiskytterlagets styre vurderte dette forholdet på nytt i lys av kommunens engasjement for å gi skyttermiljøet gode treningsvilkår. Teknisk utforming av skytebanen Det var enighet om at en i denne omgang ikke skulle gå detaljert inn i planløsningen for banen, men at skytterlagene skulle gå sammen om å utforme en plantegning som oppfylte de tekniske krav til slike anlegg. Det ble allikevel pekt på følgende forhold: Banelengden vil sammen med nødvendig standplass og plass til kulefangere ha behov for ca 19 lengdemeter. Det må gjennomføres en nøyaktig oppmåling for å klargjøre om døra inn til det disponible rommet må flyttes. Det er viktig at planene sikrer at rommet mot rømningsvegen sikres for annen aktivitet og avskilles med vegg mot skytebanen som har tilstrekkelig lyddemping. Det må foretas nødvendig kleding av vegger, søyler og dragere slik at disse blir forskriftsmessige i forhold til utilsiktede treff og rikosjetter. Ventilasjon og belysning må oppfylle gjeldende krav. Kostnader og finansiering I skytterlagenes planer må det vises hvilke kostnader som vil medgå til etableringen og hvilken finansiering som forutsettes. Her tenkes det på: Spillemidler Dugnadsinnsats Kommunale bevilgninger I de foreløpige innspill som er kommet inn er det anslått en totalkostnad på kr Tidsplan for utredningsarbeidene. Det er viktig at det foreligger planer (tegninger, kostnadsberegninger og finansieringsløsning) og også godkjenning fra politiet innen På dette tidspunktet går fristen for søknad om teknisk godkjenning fra departementet ut. Det videre arbeidet. Tana kommune vil forberede sak til Miljø- og kulturkomiteen slik at spørsmålet om skytebane i Flerbrukshallen kan bli avklart i forbindelse med handlingsplanen for idrett som skal behandles i desember. Utviklingsavdelinga vil være kontaktledd mellom kommunen og skytterlagene. Tana skytterlag og Tana skiskytterlag vil framlegge de nødvendige planer slik at disse kan sendes departementet innen Notat fra Tana skytterlag datert : Vi viser til møte mellom Tana kommune, Tana skiskytterlag og Tana skytterlag den Tana skiskytterlag har telefonisk varslet oss om at laget ikke kan være selvstendig aktør i prosjektet. Deres innsats og arbeid for etableringen kanaliseres gjennom skytterlaget. Styret i Tana skytterlag har behandlet saken den 13. november med følgende vedtak: Tana skyterlag er tilfreds med at etablering av miniatyrskytebane i Tana flerbrukshall synes å være mulig og tilbyr Tana kommune følgende ansvarsdeling i forbindelse med etablering av banen: Tana skytterlag: Ansvarlig for gjennomføringen Utarbeidet prosjektplan som grunnlag for sikkerhetsmessig godkjenning av banen og som grunnlag for å søke tippemidler. Utføre alt arbeid som ikke krever autorisasjon (eks elektroarbeidet) Disponer banen og er ansvarlig for fremtidig drift.

142 Tana kommune: Søker om godkjenning basert på skytterlagets planer Byggemelder tiltaket og står som ansvarshavende Foretar innkjøp av alle materialer. Kontraherer entreprenør for elektroteknisk arbeid og konsulent/ventilasjonsentreprenør for prosjektering av ventilasjonsanlegget Søker om tippemidler. Vår kalkyle viser at kostnadene for kommunen vil begrense seg til ca , - eks mva. Bakgrunn for etablering av miniatyrskytebane i flerbrukshallen er blant annet med engasjement fra Tana Skytterlag og Tana Skiskytterlag for å få bedre trenings- og konkurranseforhold. Tana skytterlag har rundt 70 medlemmer som spenner fra aktive skytter i Det Frivillige Skyttervesen til elgjegere som trener til storviltprøven. Manglende innendørs treningsmulighet gjør det vanskelig for laget å rekruttere barn og ungdom til sporten. Tana Skytterlag har inngått et samarbeid med Tana Skiskytterlag om at deres medlemmer inngår som medlemmer av skytterlaget. Barn og ungdom er den største medlemsmasse i skiskytterlag. Miniatyrskyteanlegg i Tana vil mest sannsynlig bidra til større rekruttering til skyttermiljøet. Norges Skiskytterforbundet og Det Frivillige Skyttervesen har på sentralt hold inngått avtale om samarbeid. De lokale klubbene vil samarbeide om skyteinstruksjon uavhengig av hvilken disiplin skytterne vil velge i framtiden. Det er viktig å få et aktivt miljø som trener og konkurrerer sammen. På den måten vil både skyttere og skiskyttere høste fremgang i Tana. For å oppnå den forventede fremgang er det viktig å få etablert et innendørs skyteanlegg der det kan skytes med rifle cal 22. Økonomi Tana Skytterlag har innhentet kostnadsoverslag over miniatyrskytebane i flerbrukshallen. Bygningsmaterialer kr Kulefangere kr Elektroniske skiver kr Ventilasjonsanlegg kr Elektro kr Admutg kr Sum utgifter kr Finansiering Vurdering Det ble meldt inn behov for innendørs skyteanlegg allerede ved planlegging av flerbrukshall i 2005/2006. Daværende hallkomite ønsket å inngå samarbeid med Nesseby kommune om bygging av flerbrukshall og hallkomiteen ønsket å se helhetlig på allerede eksisterende idrettsanlegg og behovet for nye anlegg i de to kommunene. Det ble lagt stor vekt på at det allerede var etablert innendørs skyteanlegg i Nesseby og da ønsket en ikke å etablere et nytt i Tana. Senere, etter at samarbeidsideen med Nesseby ikke ble videreført, så ble det ikke gjort nye vurderinger av behovet for skyteanlegg.

143 Det har i ettertid blitt uttrykt at behovet for å etablere et tilbud i 2. etg i flerbrukshallen er viktig. Det finnes grupper som i dag ikke skyter men som ønsker å prøve seg innen skyting også. Det gjelder spesielt jenter i alder år. Skyting er et av de idretter som ikke krever fysisk mengdetrening men hvor det er viktig å trene presisjon og konsentrasjon. Miniatyrskyting vil derfor kunne være alternativ idrett/sport for grupper av barn og ungdom som ønsker alternativer til for eksempel langrenn og skiskyting. I kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet er skyting beskrevet. Skyting er en av de aktivitetene som ikke kan drives uorganisert.

144 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K60 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø- og kulturkomiteen 4/ Kommunestyret 11/ Høring- søknad om forpaktning av Julelva og Hanaelva (Julelvvassdraget) Saksprotokoll saksnr. 4/2009 i Miljø- og kulturkomiteen Behandling Leder Ulf Ballo (AP) fremmet rådmannens innstilling: Tana kommune anbefaler overfor Finnmarkseiendommen at Austertana bygdelag får forpakte Julelva/Hanaelva (Julelvvassdraget) for kultiveringsformål. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Trond-Are Anti (SANUV) Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune anbefaler overfor Finnmarkseiendommen at Austertana bygdelag får forpakte Julelva/Hanaelva (Julelvvassdraget) for kultiveringsformål. Som saksordfører for saken i kommunestyret velges: Trond-Are Anti (SANUV)

145 Rådmannens innstilling Tana kommune anbefaler overfor Finnmarkseiendommen at Austertana bygdelag får forpakte Julelva/Hanaelva (Julelvvassdraget) for kultiveringsformål. Saksopplysninger Austertana bygdelag har søkt Finnmarkseiendommen (FeFo) om forpaktning av Julelva og Hanaelva (Julelvvassdraget) for fiskekultiveringsformål. FeFo har sendt søknaden på høring til kommunen og Fylkesmannen, og bedt om en høringsuttalelse innen 20.februar Julelvvassdraget er et vassdrag med anadrom laksefisk, og fisket i dette vassdraget er regulert av forskrift for fiske etter anadrom fisk i Finnmark Det er etter forskriften åpnet for fiske i vassdraget, med unntak av to fredningssoner: Fra grense elv/sjø opp til flosjømerke. Kulpen ved samløpet av Julelva og Basávzijohka. De nedre delene av vassdraget er sterkt preget av erosjonsikringsanlegg. Vassdraget er videre vernet mot vannkraftutbygging. I lakse- og innlandsfiskeloven legges det stor vekt på behovet for å utarbeide driftsplaner for det enkelte vassdrag. En driftsplan inneholder en biologisk og en næringsdel, og handlingsprogram med tiltak for begge delplanområder. I en driftsplan inngår som regel aktuelle fiskekulturtiltak som skal gjennomføres i vassdraget. I mange elver i Finnmark er det per i dag ikke utarbeidet driftsplaner. I søknaden fra Austertana bygdelag framgår det at man har startet arbeidet med å utarbeide en driftsplan for Julelvvassdraget. Tana Jeger og Fiskeforening har fått oversendt saken til uttalelse. På grunn av korte frister for uttalelse og saksbehandling er foreningen anmodet om å sende høringsuttalelsen direkte til FeFo med kopi til kommunen. Vurdering Laks- og innlandsfiskeloven vektlegger behovet for en organisering av fisket i alle vassdrag, og herunder at det stimuleres til en aktiv, lokal fiskeforvaltning. FeFo s ordning med forpaktning av vassdrag for kultiveringsformål er et viktig virkemiddel i å stimulere til en slik lokal forvaltning. Gjennom forpaktningsordningen får lokalsamfunnene ta et aktivt ansvar for fiskeforvaltningen i bygdenære vassdrag. Lagene får anledning til å selge egne fiskekort for å finansiere planlagte fiskekulturtiltak. Kultiveringstiltakene bidrar til å bedre allmennhetens tilgang til fiske, og er et viktig samfunnsnyttig arbeid. Med bakgrunn i disse forholdene anbefales det at Austertana bygdelag får forpakte Julelva/Hanaelva (Julelvavassdraget) fra Finnmarkseiendommen (FeFo).

146 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: P01 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 12/ Valg av leder, nestleder og 3.medlem/varamedlem i havneutvalget Ordførerens innstilling Som 3. medlem i havneutvalget velges: Som 3. varamedlem i havneutvalget velges:. Som leder i havneutvalget velges:... Som nestleder i havneutvalget velges:.. Saksopplysninger Valg av havneutvalg ble foretatt i kommunestyret : Saksprotokoll saksnr. 132/2008 i Kommunestyret Behandling AP v/ Else M. Utsi fremmet følgende forslag: Valg av havneutvalg: Medlem 1. Randi Lille 2. Einar Johansen Varamedlem 1. John Lamøy 2. Arthur Masternes Ordfører får fullmakt til å oppnevne 3. medlem med vara, etter forslag fra opposisjonen.

147 Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Valg av havneutvalg: Medlem 1. Randi Lille 2. Einar Johansen Varamedlem 1. John Lamøy 2. Arthur Masternes Ordfører får fullmakt til å oppnevne 3. medlem med vara, etter forslag fra opposisjonen. I forbindelse med møte i formannskapet i PS 9/09 Referatsaker/Orienteringer ble det gitt følgende orientering av ordfører Frank M. Ingilæ (AP): 2. Orienterte at det siste medlemmet i havneutvalget (etter forslag fra opposisjonen) må velges, samt at det må velges leder og nestleder. Velges av kommunestyret Opposisjonen bes komme med forslag på 3. medlem og 3. varamedlem i havneutvalget. Det må også velges leder og nestleder av havneutvalget. Vurdering

148 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/75-1 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 13/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering