ARKIVKATALOG FOR AUSTRHEIM KOMMUNE

Transkript

1 ARKIVKATALOG FOR AUSTRHEIM KOMMUNE INTERKOMMUNALT ARKIV I HORDALAND 1997

2 1 INNHOLD KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN s Innledning s Arkivfaglige begreper s Ordningsmåte og registrering s Norsk allment arkivskjema s Klausulert arkivmateriale i kommunale arkiver s Forsiktighet ved bruk s. 5 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORIE OG ARKIVOMTALE s Kommunal administrasjonshistorie s Formannskap og kommunestyre s Soknekommune/ soknekasse s Likningskommisjon/ likningsnemnd/ likningskontor s Skulekommisjon/ skulestyre s Fattigkommisjon/ fattigstyre/ forsorgstyre s Krinssjukekasse/ trygdekasse s Småbruk- og bustadnemnd/ arbeidskomite og husnemnd s Jordstyre/ næringsnemnd s Overformynderi s Andre arkivskapere s. 18 KAPITTEL 3: ARKIVLISTER s Austrheim valstyre s Austrheim formannskap/ kommunestyre s Austrheim heradskasse s Austrheim soknekasse s Fedje soknekasse s Austrheim kommunerevisjon s Austrheim likningsnemnd s Austrheim skulestyre s Skuleboksamlingane i Austrheim s Barneskulane i Austrheim s Austrheim framhaldsskule s Austrheim realskule s Austrheim friluftsnemnd s Austrheim fattigstyre s Austrheim barnevernsnemnd s Austrheim husmorvikarnemnd s Austrheim gamleheimsstyre s Austrheim krinssjukekasse s Austrheim arbeidsnemnd s Austrheim vassforsyningsnemnd s Austrheim småbruk- og bustadnemnd s Takstmann for Hypotekbanken s Austrheim jordstyre s Austrheim overformynderi s. 115

3 3 KAPITTEL 1: INTRODUKSJON TIL ARKIVKATALOGEN 1.1 INNLEDNING Denne katalogen gir en oversikt over innholdet i Austrheim kommunes historiske arkiv. Selv om katalogens ytterår indikerer materiale helt fram til 1988, vil en bare rent unntaksvis finne materiale fra tiden etter Arkivet ble ordnet høsten 1996 av arkivkonsulent Per Benonisen. Arkivets fysiske størrelse er ca. 15 hyllemeter. Arkivlistene ble ført parallelt med selve ordningsarbeidet, katalogen som helhet er ferdiggjort rett før avlevering, i april ARKIVFAGLIGE BEGREPER For at arkivets brukere skal få fullt utbytte av katalogen, gir vi innledningsvis en kort gjennomgang av sentrale arkivfaglige begreper: ARKIVSKAPER: Administrativ eller forretningsmessig enhet, organisasjon eller person som har skapt et arkiv ved sin virksomhet. ARKIV: Materiale som er skapt eller samlet som et resultat av arkivskaperens virksomhet. ARKIVSERIE: En del av et arkiv som er ordnet etter et eget system og/eller har et spesielt innhold, som skiller den fra andre arkivserier. Arkivseriene vil være delt i arkivstykker. Norsk alment arkivskjema gir en oversikt over de viktigste arkivseriene og gir en standard for i hvilken rekkefølge de enkelte arkivseriene kommer (se også under 1.4). ARKIVSTYKKE: Fysisk enhet i en arkivserie, f. eks. en arkivboks, en protokoll e.l. 1.3 ORDNINGSMÅTE OG REGISTRERING En grunnliggende regel for arkivordning er proveniensprinsippet (opphavsprinsippet). Dette betyr at arkivmateriale som er skapt av en instans (arkivskaper) skal holdes samlet, og at den opprinnelige ordningsmåten til arkivet skal bevares. Dette prinsipper er fulgt ved ordningen av arkivene i denne katalogen. Arkivene er satt opp etter arkivskaperens forvaltningsområde: Formannskap, økonomiforvaltning, skole og kultur, sosiale tiltak, helsetjeneste, tekniske oppgaver, næringsliv, forsvar og beredskap, rettsstell, krise- og reguleringstiltak. Arkivskaperne er registrert med særskilte arkivskaperkoder som viser tilknytingen til forvaltningsområde. Disse arkivskaperkodene er utarbeidet av Interkommunalt arkiv i Hordaland.

4 4 I denne katalogen er proveniensprinsippet modifisert på ett område. Arkivene etter de ulike skolekretsene er samlet under arkivskaperkode 231. Dette er gjort for å gjøre det lettere for brukerne å få oversikt over materialet. Skolekretsene har skiftet gjennom årene, og en finner ofte at samme protokoll har blitt nyttet av flere kretser. Som en del av ordningsarbeidet har materiale uten historisk eller rettslig verdi blitt kassert, dvs fjernet fra arkivene og ødelagt. I første rekke gjelder dette mangfoldiggjort materiale som har kommet utenfra (trykte publikasjoner og rundskriv fra sentrale statlige organer, reklame og salgstilbud o.l.), men også materiale som er laget i kommunen, som f. eks. regnskapsvedlegg. Det er i hovedsak materiale som skriver seg fra tiden etter 1950 som er kassert. 1.4 NORSK ALMENT ARKIVSKJEMA Arkivseriene i enkeltarkivene er ordnet og oppstilt etter Norsk alment arkivskjema. Dette er en standard for rekkefølgen av arkivseriene som blir nyttet av statlige og kommunale arkivinstitusjoner. Rekkefølgen går fram av faste bokstavsignaturer for de viktigste seriene: A Møtebøker, referatprotokoller, forhandlingsprotokoller o.l. B Kopibøker C Postjournaler D Saks- og korrespondansearkiv ordnet etter arkivskaperens hovedsystem E Saks- og korrespondansearkiv ordnet etter andre, sideordnete system F - O Reservert for spesialserier innenfor arkivskaperens fagområde P Personalforvaltning R Regnskap S Statistikk T Kart og tegninger U Foto, film, lydopptak V EDB og mikrofilm W Gjenstander (stempel, modeller, faner) X Egenproduserte trykksaker Y Diverse Z Referansemateriale (arkivlister, instrukser, avisutklipp) Når det finnes flere serier av samme type i et arkiv, blir disse skilt fra hverandre med små bokstaver etter hovedsignaturen, f. eks. Aa, Ab, Raa, Rab. 1.5 KLAUSULERT MATERIALE I KOMMUNALE ARKIVER Deler av sakstilfanget i kommunale arkiver er ikke offentlig tilgjengelig. Bestemmelser i forvaltningsloven og ymse særlover fastslår at visse saksområder skal være klausulerte, dvs utilgjengelig for et visst tidsrom etter at dokumentet ble til. Her følger en oversikt over de viktigste saksområdene med klausuleringstid: Arbeidskontor: for personsaker Arbeidstilsyn, "stedlig fabrikktilsyn": arbeidstilsynsaker 60 år 60 år

5 5 Adopsjonssaker 100 år Barnevernsaker 80 år Farskaps- og bidragssaker 80 år Forliksråd: saker for stengte dører 60 år Forsynings- og beredskapssaker 60 år Ligningskontor: selvangivelser og kladdelister 60 år Overformynderi: vergemålssaker for stengte dører 60 år Pasientjournaler 80 år Skole: elevsaker 60 år Sosialkontor, forsorgstyre, fattigstyre: klientsaker 60 år Valgmanntall: avkrysset valgmanntall 60 år Konsesjonspliktige personregistre Saker etter personregisterloven er underlagt taushetsplikt til den personen saken gjelder er død. Det er under alle omstendigheter kommunens eget ansvar å sørge for at de til enhver tid gjeldende bestemmelser vedrørende klausulering og adgangsbegrensing blir etterfulgt. Vi viser til vedlagte reglement for bruk av arkivmaterialet. 1.6 FORSIKTIGHET VED BRUK Arkivmateriale som det er gitt innsyn i, må nyttes på den plassen som brukeren er blitt tilvist. Det er ikke anledning til å låne arkivmateriale ut av kommunehuset. Bruk av arkivsaker krever ansvar og forsiktighet. Originale dokumenter og protokoller lar seg ikke erstatte. Pass derfor på - at åpne protokoller ikke legges oppå hverandre - at protokoller og dokumenter ligger på et bord når de er i bruk - at arkivsaker ikke blir brukt som skriveunderlag - at det ikke blir satt merker med penn eller blyant eller på annen måte i arkivsakene - at det blir vist forsiktighet ved åpning, blading og lukking av protokollar og dokumenter - at arkivsakenes rekkefølge ikke endres

6 6 KAPITTEL 2: ADMINISTRASJONSHISTORIE OG ARKIVOMTALE 2.1 KOMMUNAL ADMINISTRASJONSHISTORIE Austrheim ble egen kommune først i Før den tid - helt siden var Austrheim en del av Lindås kommune. Dette var en ytterst vidstrakt kommune. Med datidens tungvinte kommunikasjoner er det ikke til å undres over at spørsmålet om deling av kommunen meldte seg - og fikk det nødvendige tilsagn fra myndighetene i Kristiania. Den kongelige resolusjon av 25. juni 1909, gjort gjeldende fra 1. januar 1910, lyder som følger: Lindaas herred i Søndre Bergenhus amt skal fra den tid, som av amtmanden bestemmes, paa de av herredstyret i møte den 20. november 1908 vedtagne vilkaar deles i to herreder: Lindaas herred, omfattende sognene Lindaas, Myking og Lygre, og Austrheim herred, omfattende sognene Austrheim og Fedje. Vi ser at Austrheim kommune favnet om to kirkesogn, Austrheim og Fedje. I følge formannskapsloven av 14. januar 1837, og senere supplerende lovgivning, skulle disse utgjøre egne soknekommuner, styrt av egne soknestyrer. Det gikk ikke mange årene før spørsmålet om deling av også denne kommunen meldte seg. Den værharde Fensfjorden som bokstavlig talt delte kommunen i to, var nok viktigste enkeltårsak til denne prosessen. Argumentene må uansett ha gjort inntrykk på myndighetene i Oslo; delingen av Austrheim kommune i 1947 var nemlig den siste kommunedelingen som ble tillatt i landet. Kongelig resolusjon av 18. april 1947 fastsatte at Fedje skulle være selvstendig kommune fra og med 1. juli samme år. Siden den gang har det bare vært mindre justeringer i Austrheim kommunes grenser. Nærheten til havet har Austrheims befolkning alltid nyttet seg av. I uminnelige tider var fisket hovednæring. Foruten mat på bordet ga dette hardt tiltrengte kontanter. De aller fleste gårdbrukene var for små til alene å kunne livføre barnerike familier. Etter 2. verdenskrig har andre næringer i stor grad forskjøvet primærnæringene. I. januar 1996 var kommunens folketall FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRE Formannskapslovene av fastsette at det i kvart prestegjeld skulle opprettast ein kommune, som skulle styrast av eit formannskap og eit representantskap. Formannskap og representanskap skulle veljast kvar for seg, og det skulle vere tre gonger så mange representantar som formenn. I prestegjeld som var delt i fleire sokn skulle desse vala gjennomførast soknevis. Formannskapet skulle velje ordførar og varaordførar. Representantskapet hadde ingen funksjon åleine, men møtte saman med formennene etter innkalling frå formannskapet for å behandle saker om løyvingar til nye tiltak, kjøp og sal av eigedomar og andre viktige økonomiske saker. Dette fellesorganet vart seinare kalla kommunestyre. Forhandlingane til formannskap og representantskap skulle referast i formannskapet sin

7 7 forhandlingsprotokoll. Det skulle og førast brevjournal og kopibok. Desse protokollane skulle autoriserast av amtmannen (fylkesmannen). I lov av vart bestemmelsane om føring av postjournal og kopibok tatt ut av lova. Medlemene av fattigkommisjonen og skulekommisjonen skulle tiltre formannskapet når fattigsaker og skulesaker vart behandla. Denne ordninga - dei kombinerte formannskapa - sto ved lag til 1845 for fattigstellet sin del.for skulestellet vart det kombinerte formannskapet oppheva av skulelova av I herad med soknedelt fattig- eller skulestell, skulle berre formenn frå det aktuelle soknet møtet saman med kommisjonane. Ved lovendring av vart retten til å velje ordførar og varaordførar og til å gjennomføre revisjon og desisjon av kommunerekneskapa overført frå formannskapet til kommunestyret. Ordførar og varaordførar skulle framleis veljast blant formennene. Ved lov av vart valordninga endra slik at kommunestyret skulle veljast under eitt. Kommunestyret skulle så velje 1/4 av medlemene som formannskap, ordførar og varaordførar. Kommunelova av stadfesta den eksisterande ordninga med kommunestyre og formannskap og ga bestemmelsar om nye faste stillingar i kommunen, slik som heradskasserar og formannskapssekretær. Kommunen sin kompetanse har alltid vore rekna å vere negativt avgrensa. Kommunen kan setje i gang tiltak på alle andre område enn der det er lovbestemt at den ikkje kan gjere det. Frå 1921 fekk kommunestyret høve til å opprette utval for å løyse faste eller særlege oppgåver. Lova stadfesta også kommunestyret sin rett til å skipe kommunale verksemder og ga reglar for val av styre og revisjon av rekneskapa til desse. I lov av vart det bestemt at ein kommune som ikkje makta å innfri sine gjeldsforpliktelsar, kunne setjast under administrasjon av departementet. I midlertidig lov av vart desse bestemmelsane innskjerpa. Kommunen skulle styrast av eit administrasjonsstyre, samansett av ein representant frå kommunestyret og ein frå fordringshavarane, samt dei som vart oppnemnt av Kongen. Etter begge lovene skulle kommunestyre og formannskap halde fram i sine funskjonar, men utan rett til å gjere vedtak som kunne føre til utgifter for kommunen. Kommunestyret kunne likevel uttale seg i slike saker og anke vedtak av administrasjonsstyret inn for departementet. Kommunelova av førte ikkje med seg vesentlege endringar i kommunen si organisering og drift. Formannskapslovene ga amtmannen (fylkesmannen) rett og plikt til å godkjenne (approbere) vedtak som vart gjort av komunestyret. Vedtak som hadde store økonomiske konsekvensar skulle approberast av Kongen. I 1921-lova vart dette endra slik at negative vedtak (utsetjing, avslag o.l.) ikkje trengde approbasjon. Denne ordninga sto ved lag fram til lov av avgrensa fylkesmannen si fullmakt til å underkjenne vedtak som låg utanfor kommunen sitt kompetanseområde eller vedtak i strid med gjeldande lov. Fylkesmannen skulle også godkjenne budsjettvedtak i kommunar som mottok skatteutjamningmidlar. I arkivet etter Austrheim formannskap og kommunestyre vil du finne følgende materiale: KODE: 021 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FORMANNSKAP Nummer: Innhald: Tidsrom Aa Møtebøker for formannskap og heradstyre Ab. 1-2 Hovudutskrift av møtebok

8 8 Ba. 1-6 Kopibøker Ca. 1-5 Brevjournalar Da. 1-8 Kronologisk ordna korrespondanse Db Alfabetisk ordna korrespondanse Dc. 1 Saksdokument for heradstyremøte Ea Emneordna korrespondanse Fa. 1 Valprotokoll Ra. 1-8 Tilvisingsbøker Za. 1-2 Kuriositeter 2.3 SOKNEKOMMUNE/ SOKNEKASSE Formannkapslovene av 14.januar 1837 fastslo som hovudregel at kvart prestegjeld for ettertida skulle utgjera eit formannskapsdistrikt, frå 1863 kalla herad eller heradskommune. Prestegjelda kunne femna om fleire kirkesokn; desse vart no organiserte som soknekommunar. På eit vis kan ein seia at soknekommunen vart ein kommune i kommunen. Kvar heradskom-mune kunne innehalde fleire underordna soknekommunar. Det var ikkje tilfeldig at det vart bygt vidare på kyrkjesoknet ved innføringa av det kommunale sjølvstyre. Innbyggjarane var godt vane med rettar og plikter overfor soknet sitt kyrkje-, fattig- og skulestell. Formannskapslovene etablerte såleis det gamle kyrkjesoknet som eit særskilt forvaltningsnivå med eit visst sjølvstyre. I 20 heiter det at "naar en Sag udelukkende angaar et enkelt Sogn eller Sogne, skal kun de Formænd eller Ræpresentanter, som dertil henhøre, deltage i Stemmegivningen derover.." Soknekommunen vart leia av eit eige soknekommunestyre,som oftast forkorta til soknestyre. Valordninga fastsette at dette skulle bestå av soknet sine representantar i heradstyret. Om ein person vart vald inn i heradstyret, vart han samstundes innvald i soknestyret i heimsoknet sitt. Fordelinga av kor mange representantar det enkelte sogn skulle ha i heradstyr-et, vart fastsett av amtmannen (seinare fylkesmannen) på bakgrunn av m.a. befolkning, matrik-elskyld og skattbar inntekt og formue. Ei rekkje faktorar gjorde sitt til at vi finn store variasjonar frå kommune til kommune med omsyn til utbyggjingsnivå av sokneadministrasjonen. Dette avspeglar seg sjølvsagt i arkiva frå den enkelte kommune, både i innhald og mengde. Dei geografiske tilhøva var ein vesentleg faktor. I kommunar med store areal, med lange og tungvinte reiser for representantane, satsa ein gjerne mykje på soknevis forvaltning. (Om ikkje soknet reiv seg laus for å verta eigen, sjølvstendig heradskommune, noke vi har mange døme på.) Dei sentrale styresmaktene gjorde også sitt til den nemnde variasjonen. Eit diffust og tildels mangelfullt lovverk, med svært få lovpålagte oppgåver utover dei innan kyrkjestellet, førte til varierande tolkningar og vurderingar av kva oppgåver ein burde løysa soknevis. Ei rekkje særlover vedtekne i andre halvdel av 1800-talet, førde til ei viss avklaring av soknekommunen sitt ansvarsområde. Fattigloven av 6.juni 1863, avløyst av lov om fattigvesenet av 19.mai 1900, ga opning for soknevis organisering av fattigvesenet. Lov av 26.juni 1889 om folkeskulen på landet, avløyst av lov av 16.juli 1936, inneholdt tilsvarande ordning for skulevesenet. Vegloven av 15.juni 1882, avløyst av lov av 21.juni 1912, ga soknekommunane løyve til å ta på seg utgifter til anlegg av nye og ombyggjing og vøling av eldre bygdeveger i soknet. Av andre oppgåver som soknekommunen engasjerte seg i, med meir eller mindre lovdekning, kan nevnast elektrisitetsforsyning, vassforsyning, uttbyggjing av telefonnett samt ymse helsetiltak.

9 9 Dei mange heradsdelingane på 1800-talet og begynnelsen av 1900-talet, førte til stadig fleire heradskommunar, og ikkje minst, færre og mindre soknekommunar. Dei økonomiske nedgangstidene i og 1930-årene, med kommunale budsjettkriser og statlege krav om rasjonalisering og innsparingar, synleggjorde soknekommunen som urasjonell og kostbar i drift. Formelt overlevde den likevel heilt frem til lov av 15.desember 1950 trådte i kraft, nemleg 1.juli Arkivene etter Austrheim og Fedje soknekasser inneholder følgende materiale: KODE: 122 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE Raa. 1 Årsrekneskap for Austrheim soknekasse Rca. 1 Hovudbok Rcb. 1-2 Kontobøker for det ordinære budsjett Rcc. 1 Kontobok for driftsrekneskapen Rcd. 1-2 Kontobøker for alle andre konti Rea. 1 Kassabok Reb. 1 Kassajournal Rec. 1 Kassamemorial KODE: 123 ARKIVSKAPAR: FEDJE SOKNEKASSE Raa. 1 Årsrekneskap for Fedje soknekasse LIKNINGSKOMMISJON (LIKNINGSNEMND, LIKNINGS- KONTOR) (142) By og land hadde ulik utlikning av skatt like fram til 1975, då skattelova vart lik for by og land. Utgreiinga nedanfor er gjort utifrå skattelovene for kommunane på landsbygda i tida 1837 til 1965, då administrasjonen av likninga vart overført til staten. Formannskapslovene gjorde kommunane vart sjølvstendige i økonomiske saker, men hadde ingen bestemmelsar om skatt. Tidlegare praksis ved utlikning og innkreving av skatt heldt difor fram som før Dei generelle utgiftene til kommunane vart dekte gjennom refusjonar av den statlege martrikkelskatten. Utgifter til skule- og fattigstellet vart dekte gjennom skattar utlikna av skule- og fattigkommisjonane. Skulekommisjonen hadde ansvaret for utlikninga av skuleskatten fram til lov av overførte denne retten til kommunestyret eller ein likningskommisjon valt av kommunestyret. Fattiglova av gjorde tilsvarande endring for fattigskatten. Fattiglova fastsette og at det skulle veljast ein eigen overlikningskommisjon for å behandle klager på likninga. Skattelovene av innførte ein felles kommuneskatt, som skulle utliknast av likningskommisjonen på grunnlag av eigedom, inntekt og formue. Det kunne og opprettast overskattekommisjon til å handsama saker for skatteytarar busette utanfor kommunen.

10 10 Etter lov av kunne det opprettast eige likningskommisjonar for kvart sokn. Ved lov av vart likningskommisjonen tillagt ansvaret for utlikninga av statsskatt. Likningskommisjonen og overlikningskommisjonen endra ved lov av namn til likningsnemnd og overlikningsnemnd. Overskattekommisjon vart då erstatta av ei serskild klagenemnd. Framleis kunnne det vera serskilde likningsnemnder i dei enkelte sokna lova innførte ei ordning med likningsråd som skulle gjennomgå sjølvmeldingane. I byane var dette pålagt, medan det på landet var frivillig. Der det ikkje vart oppretta likningsråd, skulle likningsnemnda ha desse funksjonane. Etter lov av skulle ein der det ikkje fanst likningsråd, oppretta eit likningsutval til å ta førebels handsaming av sjølvmeldingar og næringsoppgåver. Formannen i likningsnemnda skulle vera formann i likningsutvalet. Likningsrådet og likningsutvalet vart avskaffa ved lov av Denne lova oppretta eit serskilt takstutval for jord- og skogbrukseigedomar og eit for andre eigedommar. Lov av gav påbod om å ha fast tilsett forretningsførar for likningsvesenet. Ved lov av 1950 vart all saksførebuing tillagt likningssjefen. Frå 1957 vart skatteinnkrevjinga lagt om, slik at dei fleste kom til å betale skatt av årets inntekt (forskotsskatt). Tidlegare vart skatten betalt etterskotsvis. I tillegg til dei ordinære stats- og kommuneskattane har det vore utlikna ei rekkje serskattar: Krigskonjunkturskatten Tilleggsskatt til kommunane på større inntekter Ekstraordinær formueskatt Alderstrygdavgift, utlikna saman med statsskatten Krigspensjoneringsavgift, som for alderstrygdavgifta Avgift til arbeiderfondet Serskilt skatt til staten på inntektsstigning 1946 Eingongsskatt på formuestigning Krigsskadeavgift, utlikna på grunnlag av statsskattelikninga Verneskatt Arkiva etter likningsvesenet vil innehalda forhandlingsprotokollar (møtebøker) etter likningskommisjonen og dei andre organa, kopibøker og brevjournalar. Likningsprotokollar, som viser utlikninga av skatten, er den mest omfattande arkivserien. I dei første åra kan likninga vere innført i møtebøkene. Frå 1892 kom opplysningar om statsskatt med i likningsprotokollane, ofte ført i eigne protokollar for kommuneskatt og statsskatt. Kladdelistene kan vera tekne vare på.desse inneheld sjølve likningsutrekninga og har detaljerte opplysningar frå sjølvmelding/næringsoppgåver. Sjølvmeldingane er som oftaste kasserte. Det vil som regel i liten grad vere bevart anna korrespondanse. Arkivet etter Austrheim likningsnemnd inneholder følgende materiale: KODE: 142 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM LIKNINGSNEMND Aa. 1-3 Møtebøker Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse Fa Kladdelister Ga Likningsprotokollar

11 11 Ha. 1 Skattetakstprotokoll for verker og bruk Ia. 1 Avskrivingsprotokoll for motorbåtar Ja. 1 Matrikel 2.5 SKULEKOMMISJON/ SKULESTYRE Konfirmasjonsforordninga av 1736 slo fast at ingen kunne bli konfirmert utan at dei hadde fått undervisning i kristendomskunnskap. At ein skulle få undervisning i kristendomskunnskap for deretter å konfirmerast, var sjølve bakgrunnen for det arbeidet som vart sett i verk med utvikling av skulestellet. Grunnlaget for utviklinga av skuleadministrasjonen og eit skulestyre på landet, blei lagt ved skuleforordninga av 1739 og skuleplakaten av Det vart oppretta ein skulekommisjon for kvart prestegjeld på landet, med soknepresten som sjølvskriven formann. Forutan presten, var lensmannen og fire kunnskapsrike bønder med i kommisjonen. Deira oppgåve var å rekne ut skulen sine utgifter - og likne desse ut på innbyggerane i prestegjeldet. Allmueskulelova for landet av 1827 bygde i det vesentlege på forordninga av 1739 og plakaten av Skulekommisjonen sine fullmakter blei strengare regulert ved at lova satte minimumskrav til utviklinga av skulestellet. Lova påbød fast skule ved alle hovud-kirker og ved større verk eller bruk, dessutan omgangsskule i prestegjelda. Skulelova av 1827 påbod føring av protokollar og korrespondanse. Kommisjonen skulle føre forhandlings- og rekneskapsprotokoll autorisert av prosten. Soknepresten skulle føre korrespondansen og forfatte den årlege rekneskapen, og hadde ansvar for skulekassa. Presten førte korrespon-dansen og dei protokollane som skulevesenet skulle halde. Materiale frå denne tida kan ligge på statsarkiva. Skuleplanane frå 1834 for dei einskilde stifta, med instruks for lærarane, gjorde ei meir einsarta utforming av skulestellet mogleg. Formannskapsloven bestemte at formannskapet skulle tilsette kasserar og rekneskapsførar for skule- og fattigstellet (skule- og fattigkassa). Han skulle leggje fram rekneskap for formannskapet til fastsett tid. "Lov om Almueskolevæsenet" ( ) Frå no av skulle fast skule vere det normale, omgangsskule unnataket. I kvart herred skulle skulekommisjonen bestå av soknepresten og eventuelt kapellanen, ordføreren for kommunestyret, ein representant for lærerane og så mange medlemer valgt av herredsstyret som dei beslutta å ha med. Staten forplikta seg til å bidra med drift av skulane. Krinsmøter dersom krinsen blei pådratt økonomiske forpliktelser på grunn av skulestellet. Ved Folkeskulelovene av var ikkje lenger soknepresten sjølvskriven formann i skulekommisjonen. Skulekommisjonen skifta namn til skulestyret, og styret valgte sjølv formann. Presten var framleis medlem. Skulelova påla skulestyra å utarbeide kommunale skuleplanar. For landsskulen utarbeidde departementet i samråd med skuledirektørane eit utkast til skuleplan som skulle vere retningsgivande for skulestyra; nærast ein "mønsterplan" som eit tillegg til landsskuleloven. I tillegg: forskrifter om føring av skuleprotokollar. Det skulle no kvart år lagast ei forteikning over alle barn i alderen 7-15 år med kva slags undervisning, privat eller offentleg, desse hadde/hadde fått: "Fortegnelser over skolepliktige barn". Lovene av 1889 ga det lokale folkestyret en makt og innflytelse i skulen det korkje før eller siden har hatt.

12 12 Folkeskulelovene av , 44 i landsfolkeskuleloven stilte krav om at skulestyrets arkiv skulle oppbevarast liksom kommunens øvrige arkiv. Påbud om føring av forhandlingsprotokollar. Lov av om folkeskolen: by og land fekk felles folkeskolelov. Forsøk med 9-årig skole vart starta. Soknepresten var ikkje lenger automatisk med i skulestyret som skulle utnemnast av kommunestyret. Arkivet for Austrheim skolestyre inneholder følgende materiale: KODE: 211 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SKULESTYRE Aa. 1-4 Møtebøker Ba. 1-2 Kopibøker Ca. 1-2 Brevjournalar Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse Ea. 1 Emneordna korrespondanse Fa. 1-2 Skuleprotokollar Pa. 1 Protokoll over lærartilsetjingar Ra. 1-3 Tilvisingsbøker Rb. 1 Refusjonsbok FATTIGKOMMISJON, FATTIGSTYRE, FORSORGSTYRE (311) Offentleg organisering av fattigstellet starta opp i perioden i regi av stiftet. Eit fattigdistrikt kunne omfatte eit sokn eller heile prestegjeldet og vart styrt av ein fattigkommisjon. Soknepresten var formann, men ellers skulle fattigstellet bestå av medlemer utpeika av kommunestyret. Fattigkommisjonen si viktigaste oppgåve var å sette opp budsjett, bestemme kven som skulle få støtte og i kva form, og dessutan sjå til at dei fatta vedtaka blei sett ut i livet. Kommunestyret skulle bevilge naudsynte midlar til fattigstellet. Formenn og representantar skulle i bygdene dele fattigvesendistrikta i underdistrikt og i roder. I kvart underdistrikt var det ein fattigtilsynsmann, i kvar rode ein fattigrodemeistar. Kvar fattigkommisjon skulle ha ein forhandlingsprotokoll, kopibok for utgåande brev og brevjournal. Fattigkommisjonen kunne og føre mantallsprotokoll over fattiglemmer dersom kommisjonen fant det naudsynt. Legdsprotokollar/legdsrullar over dei som blei forsørgja ved legd. I landsfattiglova av (gjort gjeldande fra ) blei slått fast at kven som helst av medlemene i fattigkommisjonen kunne velgjast til formann, sjølv om soknepresten framleis var med i kommisjonen. Den største endringa var at kommisjonen mista så godt som all sjølvstendig mynde i finansielle spørsmål. Den skulle utarbeide budsjett med forslag om fattigkassa sin størrelse, men kommunestyret fastsette dei endelege utgiftsrammene.

13 13 Mantallsprotokollar over fattiglemmer vart påbudt. Dei som ikkje tjente tilstrekkeleg til eige eller familiens underhold kunne plasserast på fattiggardar. Fattigloven av , gjaldt både by og land. Fattigkommunen kunne delast inn i så mange kretsar som heradstyret ønskte. Fattigkommisjonen endra namn til fattigstyre og valgte sjølv formann. Leiinga av fattigvesenet kunne utførast av ein kommunalt tilsett tenestemann. Det vart påbudt å føre "Fortegnelse over understøttede Trængende", som erstatta manntalsprotokollane. I følgje1900-lova skulle det dessutan nyttast trykte skjemaer til hjemstamnsforklaringer. Attestane som innflytterane brakte med seg skulle vere utstedt av politimesteren i byen og lensmannen på landet. Legdsordninga fall bort. Ved lov av vart namnet endra til forsorgsstyre. Nyorganisering ved lov om sosial omsorg av gjaldt både by og land: forsorgsstyret blei no sosialstyret. Arkivet for Austrheim fattigstyre inneholder: KODE: 311 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FATTIGSTYRE Aa. 1 Møtebok Ba. 1 Kopibok Ca. 1-2 Brevjournalar Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse Fa. 1 Heimstadmeldingar Ra. 1-2 Tilvisingsbøker Rb. 1 Refusjonsbok KRINSSJUKEKASSE /TRYGDEKASSE Sjuketrygdelova av fastsette at det skulle opprettast ein eller fleire offentlege sjukekassar i kommunen. Krinssjukekassane skulle leiast av eit styre som var valt av og mellom krinssjukekassen sine stemmeberettiga medlemer, innkotspliktige arbeidsgjevarar og av kommunestyre. Plikt til å vera medlem av krinssjukekassen hadde først og fremst tilsette i privat og offentleg teneste når dei hadde fylt 15 år og ei viss inntekt. Friviljuge kunne også vera medlemer. Generealforsamling skulle haldast kvart år. Kommunestyre skulle tilsetja forretningsførar for krinssjukekassen. Krinssjukekassen var eit sjølvstendig rettssubjekt. Ved lov av skulle kommunestyre velja alle medlemane av styret. Forretningsføraren fekk rett til delta på styremøte og generealforsamling utan røysterett. Ved sjuketrygdelova av skifte krinssjukekassane namn til trygdekassar, og tok samstundes over administrasjon av ulukkestrygdene. Dei årlege generalfrosamlingane vart avskaffa. Trygdekassen fekk ansvaret for å administrere dei ulike trygdene som etter kvart vart oppretta. Lov av fastesette at sjuketrygda vart obligatorisk. Trygdekassen fekk også administrasjonsansvaret for alderstrygda og barnetrygda. Lov av samordna dei ulike offentlege trygdeordningane i folketrygda. Lov av overførte trygdekassen sine oppgåver til eit lokalt statleg trygdekontor.

14 14 Arkivet til krinssjukekassen vil innehalde møtebøker, journalar, kopibøker og korrespondanse etterstyret og ankenemnda. Rekneskapsmaterialet utgjer hovudtyngda av trygdearkiva. Serleg innheld kassa- og kontobøkene ei rekkje detaljerte opplysningar om innbetaling av premie og utbetaling av trygder. Etter kvart som trygdekassen overtok administrasjonen av dei fleste trygder, vil ein finna desse att som eigne rekneskapsprotokollar eller under eigne rubrikker i protokollane. Arbeidsgjevarprotokollane er ein viktig arkivserie. Desse protokollane er eit register over arbeidsgjevarane og tilsette trygdepliktige arbeidstakarar. Her finst opplysningar om arbeidstakarane sine inntektsklassar, risikoklassar, vekepremie og når dei vart innmeldte og utmeldte av trygdeordningane. Frå om lag 1950 er det dessutan ført ein eigen serie med bedriftsregister. Det er også premieprotokollar for frivillig trygding. Arkivet for Austrheim krinssjukekasse inneholder: KODE: 353 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM KRINSSJUKEKASSE Aa. 1 Møtebok Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse SMÅBRUK- OG BUSTADNEMND /ARBEIDSKOMITE (611) HUSNEMND (612) Ved lov av vart Den norske Stats Arbeiderbruk- og Boligbank oppretta. Banken skulle styrast av Hypotekbanken sin direksjon. Banken sitt formål var å gi lån til for småkårsfolk for kjøp av småbruk og byggjing eller kjøp av bustadhus. Låna vart gjevne mot kommunal garanti. Kommunestyret skulle oppnemne ein arbeidskomite til å vurdere lånesøknader for småbruk og ein arbeidkomite til å vurdere søknader om bustadlån. På landsbygda kunne komiteane slåast saman, og vart kalla småbruks- og bustadnemnd. Tre av arbeidskomiteen sine medlemer skulle halda takst over eigedomen. Lånesøknaden vart saman med komiteen sin uttalelse og takstforretning sendt kommunestyret, som avgjorde om det skulle gjevast kommunal garanti for lånet. I 1915 vart Arbeiderbruk- og Boligbanken avløyst av Den Norske Stats Småbruks- og Boligbank. Småbruks- og bustadnemnda fungerte som før. Eit arbeidsutval av nemnda skulle synfara og taksera eigedomen det var søkt om lån for. Ved lov av skifta banken namn til Noregs Småbruk- og Bustadbank, og på landsbygda fekk småbruks- og bustadnemnda dei same medlemene som jordstyret, men formannen i nemnda skulle vera oppnemnt av banken sitt styre. Ved lov av om Statens Landbruksbank vart småbruk- og bustadnemndene erstatta med tillitsmenn valte av bankstyret. Samstundnes endra banken namn til Statens Landbruksbank. Den Norske Stats Husbank vart oppretta ved lov av , og lånetilbodet frå den kom i tillegg til Småbruk- og Boligbanken sine tilbod. Kvart kommunestyre skulle velja ei

15 15 husnemnd. Kommunestyret kunne bestemma at småbruks og bustadnemnda kunne fungera som husnemnd. Styret til Husbanken oppnemnde eiga takstnemnd Arkiva etter småbruks- og bustadnemnda og husnemda vil innehalda møtebøker, kopibøker, brevjournalar, korrespondanse og saksdokument. Vanlegvis finst det protokollar over lånetakarar, rekneskapsprotokollar over lån, lånemapper, planteikningar og diverse kartotek og register. Der er også eigne protokollar med bruks- og bustadtakstar. I landskommunane kan husteikningar i desse arkiva vere den einaste dokumentasjonen av hus som vart bygd før bygningslova trådte i kraft i Arkivet for Austrheim småbruk- og bustadnemnd inneholder: KODE: 611 ARKIVSKAPAR: SMÅBRUK- OG BUSTADNEMNDA Fa Søknader om lån Fb. 1 Bok over låntakarar Ra. 1-2 Kassabøker JORDSTYRE / NÆRINGSNEMND Lov av påla provianteringsråda - eller særskilte nemnder - å arbeide for at folk kunne leige jord for å dyrke jordbruksprodukt til eige bruk. Provisorisk anordning av og midlertidig lov av bestemte at kommunestyra skulle velja ei eller fleire næringsnemnder, som skulle arbeida for å auka jordbruksproduksjonen i kommunen. Oppgåvene til nemnda var m.a. å gi innstilling til kommunen om avståing av jord som ikkje vart halden i hevd, slik at denne kunne leigast ut til private eller bli driven heilt eller delvis for kommunen si rekning og gi pålegg om utleige av hestar til jordbrukarar som mangla trekkraft. I arkiva etter næringsnemndene vil ein finne møtebøker og rekneskapsprotokollar. I arkiva etter provianteringsrådet vil det også finnast arkivmateriale etter arbeidet med å auka jordbruksproduksjonen. Lov av fastsette at det i kvar kommune eller sokn skulle det veljast eit jordstyre, samansett av tre jordbrukskyndige medlemer. Jordstyret skulle tilsetje ein eller fleire til å planlegge og kontrollere jorddyrkinga i kommunen. Lov av fastsette at ein av medlemene i jordstyret skulle vere bygningskyndig. Ved lov av (jordlova) vart talet på medlemer i jordstyret utvida til fem. Lova fastsette at jordstyret skulle hjelpa kommunen med å skaffa til veges jord for dei som søkte om dette, enten gjennom frivillig sal eller gjennom oreigning. Jordstyret kunne også gripa inn dersom jordbruket vart vanstelt. Jordstyret skulle også hjelpa dei jordsøkjande med ordning av den økonomiske delen av jordkjøpet. Lov av presiserte at jordstyret skulle utarbeide plan for utnytting av dyrkingsjord, særleg med sikte på å utvida bruk som er for små og å leggja tilhøva til rette for bureising. Staten gav gjennom ymse fond lån og støtte til bureising og jorddyrking. Nye

16 16 tilskotsordningar kom til etter kvart. Etter dei til ei kvar tid gjeldande reglar skulle jordstyret rå til søknader om tilskot for jorddyrking, gjødselkjellarar, potetkjellarar, silobygg, reparasjon av eldre driftsbygningar og våningshus, eller til nyoppføring av bygningar på bureisingsbruk o.s.v. Tilrådinga gjekk til landbrukselskapet i fylket, som avgjorde søknaden. Det skulle også førast kontroll med ferdiggjering av arbeidet og utbetaling av løyvde tilskot. Oppgåvene for jordstyret vart etter kvart så mange, at det i dei fleste landkommunar vart oppretta jordstyrekontor som skulle ta seg av dei daglege gjeremåla. Dette kontoret vart normalt leia av ein fastløna person som var jordbruksutdanna. Dette kunne vera ein jordstyresekretær eller heradsagronomen. Heradsagronomen var tilsett i eit heradsagronomdistrikt, som kunne vera to eller tre kommunar. Han sorterte fagleg under landbruksselskapet, seinare landbrukssjefen i fylket, og var løna delvis av staten og delvis av herredsagronomdistriktet. Heradsagronomen skulle frå 1959 vere saksførebuar og fagleg konsulent for jordstyret. Etter 1945 var det vanleg at jordstyre uttalte seg i konsesjonssaker. Jordlova av 1955 erstatta lova av Etter den fekk jordstyret ein god del statlege oppgåver når det galdt å verna om den dyrka og dyrkbare jorda, og det som var mest gagnleg for samfunnet når det galdt tilrettelegging av jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til, og til beste for dei som har jordbruk som yrke. Med verknad frå 1981 vart dei kommunale jordstyra sine oppgåver overtekne av staten. Jordstyrekontoret vart statleg, og fekk namnet landbrukskontoret, og jordstyret skifta namn til landbruksnemnda, som vart valt av kommunestyre. I arkivet frå jordstyret vil i det i tidsrommet finnast møtebøker, kopibøker, brevjournaler, korrespondanse, gards- og eigedomsarkiv, dyrkings- planar og protokollar, protokollar for dei ymse tilskota, daglister, tilvisningsbøker, rekneskapsbøker og bilag m.m. I 1947 fekk småbruks- og bustadnemnda felles medlemer med jordstyret, men formannen vart oppnemnt av banken. Såleis vil det ved arkivet etter jordstyrekontoret, også finnast arkiv etter småbruk- og bustadnemda, som skulle handsama og tilrå lånesøknandane for Småbruk- og bustadbanken. Arkivet for Austrheim jordstyre inneholder: KODE: 621 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM JORDSTYRE Aa. 1 Møtebok Ca. 1 Brevjournal Da. 1-2 Kronologisk ordna korrespondanse Fa Bøker over dyrkingsplanar Fb. 1-4 Jorddyrking; søknader og planar Fc Dyrkingsprotokollar Ga. 1-5 Ymse tilskot og tilvisingar Gb. 1-2 Tilskot til kunstgjødsel Ha. 1-2 Potettrygd Hb. 1 Korntrygd Ra. 1-2 Kassabøker Sa. 1 Statistikkar Ya. 1 Rundskriv og meldingar

17 OVERFORMYNDERI (812) Overformynderiet si oppgåve har vore å forvalta dei umyndige sine midlar. Dette gjeld både umyndige av år, umyndiggjorte og arvingar som er fråverande og difor ikkje kan overta og forvalta arven. Overformynderiet på landsbygda går attende til 1770-åra og vart administrert av sorenskrivarane. Ved lov av , gjeldande frå 1859, vart overformynderiet gjort kommunalt. Eit overformynderidistrikt skulle normalt tilsvara eit tinglag, men kunne etter vedtak i dei formannskapa det gjaldt, tilsvara en kommune eller fleire tinglag. Slike endringar skulle godkjennast av amtmannen. Sorenskrivaren og formannskape, evt formannskapa, utnemnde to overformyndarar i kvart distrikt. Desse skulle utnemna verjer saman med sorenskrivaren. Verjene skulle forvalta myndlingane sin kapital under kontroll av overformyndarane. Overformyndarane skulle årleg avleggja rekneskap over alle midlar som var under deira sitt ansvarsområde. Ved lov av vart reglane om overformynderiet like for by og land. Det vera eit overformynderi i kvar kommune og overformyndarane skulle veljast av formannskapet. I dei kommunale arkiva vil det finnast arkivmateriale etter overformynderiet etter Arkiva vil vanlegvis innehalda møtebok, dagbok, kopibok, korrespondanse etter sakshandsaminga og overformynderruller: den store og den mindre rulle. Rullene inneheld fastlagde skjema for myndlingane med opplysningar om kapital og verje. Denne store rulle vart opphavleg ført når kapitalen var over 40 spd, den mindre rulle vart ført frå 1863 når kapitalen var mindre. Kvar verje skulle føre ei eiga verjebok, med opplysningar om si forvaltning av myndlingane sin kapital. Det skulle vidare førast protokoll over protokoll for panteobligasjonar. Frå 1897 skulle det førast protokoll for skifteutlegg til myndlingane, og frå 1929 protokoll for registrering av uskifta bo. Elles kan det finnast ymse register og rekneskapsbøker. Arkivet for Austrheim overformynderi inneholder: KODE: 812 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM OVERFORMYNDERI Ca. 1 Brevjournal/dagbok

18 ANDRE ARKIVSKAPERE KODE: 011 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM VALSTYRE Aa. 1 Møtebøker KODE: 121 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM HERADSKASSE Ca. 1 Brevjournal Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse Db. 1-7 Alfabetisk ordna korrespondanse Fa. 1 Søknader om skattenedsetjing Fb. 1 Skattedagbok Raa. 1 Årsrekneskap Rba. 1 Oppgjers- og statusbok Rca. 1-2 Kontobøker for det ordinære budsjett Rcb Kontobøker for drifts- og kapitalrekneskapen Rcc. 1-5 Kontobøker for aktiva og passiva Rcd. 1 Kontobok for alle andre konti Re. 1 Kassabok KODE: 131 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM KOMMUNEREVISJON Ra. 1 Refusjonsbok m/merknader KODE: 217 ARKIVSKAPAR: SKULEBOKSAMLINGANE I AUSTRHEIM Fa. 1-2 Utlånsbøker Fb. 1 Tilvekstliste m/ rekneskap Fc. 1 Bokliste for Rebnor skuleboksamling Fd. 1 Tilvekst og rekneskap KODE: 231 ARKIVSKAPAR: BARNESKULANE I AUSTRHEIM Aa. 1-3 Møtebøker Fa Skuleprotokollar Ga Dagbøker

19 19 KODE: 261 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FRAMHALDSSKULE Fa. 1 Skuleprotokoll Ga. 1 Dagbok Ha. 1 Avis for elevlaget KODE: 265 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM REALSKULE Ra. 1 Rekneskap KODE: 274 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FRILUFTSNEMND Aa. 1 Møtebok KODE: 315 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM BARNEVERNSNEMND Ca. 1 Brevjournal KODE: 317 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM HUSMORVIKARNEMND Aa. 1 Møtebok KODE: 322 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM GAMLEHEIMSSTYRE Aa. 1 Møtebok KODE: 461 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM ARBEIDSNEMND Aa. 1 Møtebok Ba. 1 Kopibok Ca. 1 Brevjournal Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse Fa. 1 Bedriftsfortegnelse KODE: 515 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM VASSFORSYNINGSNEMND Da. 1 Kronologisk ordna korrespondanse

20 20 KODE: 613 ARKIVSKAPAR: TAKSTMANN FOR HYPOTEKBANKEN Fa. 1 Takstprotokoll PRIVATE ARKIV : Austrheim Finnmarkslag, møtebok m/medlemsliste, Austrheim helselag, møtebøker, Austrheim indremisjons ungdomslag, møtebok, Austrheim kr. ungdomslag, møtebok , medlemsprotokoll , lagsavisa "Solglytt" , utlånsbok for ungdomslagets boksamling. Liste over boksamlinga innlagd Lindåsnesets avhaldslag, lagsavisa "Ljoskastaren" Ungdomslaget Framsteg, møtebok Ungdomslaget Neptun, lagsavisa "Samhald" Y.A., møtebok Årås sanitetsforening, bok over spedbarnskontroll

21 21 ARKIVSKAPAR: VALSTYRET KODE: 011 SERIESIGN.: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok, kommuneval Møtebok, stortingsval Andre saker vedk. val i Austrheim finst i arkivet etter Lensmannen i Austrheim og Fedje. Dette arkivet er avlevert til Statsarkivet i Bergen.

22 22 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGN.: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet (Vedtaksbok for ordføraren og møtebok for kommunerådet/heradstinget i tidsbolken mai 1945.) 0008 Heradstyret/Formannskapet Heradstyret/Formannskapet Heradstyret Formannskapet Heradstyret Heradstyret Formannskapet Formannskapet

23 23 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ab ARKIVSERIE: HOVUDUTSKRIFT AV MØTEBOK Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Hovudutskrift av møtebok for heradstyret Hovudutskrift av møtebok for heradstinget/ Vedtak fatta av ordføraren Hovudutskrift av møtebok for heradstyret Hovudutskrift av møtebok for heradstyret Hovudutskrift av møtebok for heradstyret Hovudutskrift av møtebok for heradstyret Hovudutskrift av møtebok for heradstyret Hovudutskrift av møtebok for heradstyret 1963 Hovudutskrift av møtebok for heradstyret 1964 Hovudutskrift av møtebok for heradstyret 1965

24 24 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGN.: Ba ARKIVSERIE: KOPIBØKER Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Kopibok Kopibok Kopibok (Lause ark i arkivboksar, alfabetisk ordna etter mottakar.) 0004 Kopibok (Lause ark i arkivboksar, alfabetisk ordna etter mottakar.) 0005 Kopibok (Lause ark i arkivboksar, alfabetisk ordna etter mottakar.) Lakune Kopibok (Lause ark i arkivboksar, alfabetisk ordna etter mottakar.)

25 25 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGN.: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALER Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Journal Journal Journal Journal Lakune Journal

26 26 KOMMUNE 1264 AUSTRHEIM ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA, Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, januar-mai 1932 Korrespondanse, juni-september 1932 Korrespondanse, oktober-desember Korrespondanse, januar-mai 1933 Korrespondanse, juni-desember 1933 Korrespondanse, januar-desember Korrespondanse, januar-juni 1935 Korrespondanse, juli-desember 1935 Korrespondanse, januar-april Korrespondanse, mai-august 1936 Korrespondanse, september-desember 1936 Korrespondanse, januar-juni 1937 Korrespondanse, juli-desember Korrespondanse, januar-april 1938 Korrespondanse, mai-august 1938 Korrespondanse, september-desember Korrespondanse, januar-april 1939 Korrespondanse, mai-august 1939 Korrespondanse, september-desember Korespondanse, januar-april 1940 Korrespondanse, mai-august 1940 Korrespondanse, september-desember Korrespondanse, januar-april 1941 Korrespondanse, mai-august 1941 Korrespondanse, september-desember 1941

27 27 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGN.: Db ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, ALFABETISK ORDNA Denne serien er i hovudsak ordna alfabetisk etter avsendar. Sjølve alfabetiseringa kan vera noko tilfeldig. Til dømes kan skriv frå Den norske stats husbank finnast både under D, N, S eller H. Likeins kan skriv frå Austrheim ligningskontor finnast både under A og L..Utgåande skriv frå ordførar eller formannskapssekretær i Austrheim kommune vil som oftast vera ordna under bokstav A. Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Korrespondanse, A - E 1942 Korrespondanse, F 1942 Korrespondanse, G - M 1942 Korrespondanse, N - Å Korrespondanse, A - F 1943 Korrespondanse, G - L 1943 Korrespondanse, M - Å Korrespondanse, A - E 1944 Korrespondanse, F 1944 Korrespondanse, G - M 1944 Korrespondanse, N - Å Korrespondanse, A - F, januar - 9.mai 1945 Korrespondanse, G - Å, januar - 9.mai 1945 Korrespondanse, A - F, 10.mai - desember 1945 Korrespondanse, G - Å, 10.mai - desenber Korrespondanse, A - E 1946 Korrespondanse, F - I 1946 Korrespondanse, J - R 1946 Korrespondanse, S - Å Korrespondanse, A - E 1947 Korrespondanse, F 1947 Korrespondanse, G - O 1947 Korrespondanse, P - Å Korrespondanse, A - E 1948 Korrespondanse, F - H 1948 Korrespondanse, I - Q 1948 Korrespondanse, R - Å 1948

28 28 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGN.: Db ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, ALFABETISK ORDNA Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0008 Korrespondanse, A - E 1949 Korrespondanse, F - I 1949 Korrespondanse, J - N 1949 Korrespondanse, O - Å Korrespondanse, A - E 1950 Korrespondanse, F - M 1950 Korrespondanse, N - Å Korrespondanse, A - E 1951 Korrespondanse, F - K 1951 Korrespondanse, L - Å Korrespondanse, A - G 1952 Korrespondanse, H - Q 1952 Korrespondanse, R - Å 1952 Korrespondanse, A-Å 1953 Korrespondanse, A-Å Korrespondanse, A - I 1955 Korrespondanse, J - Å 1955 Korrespondanse, A - G 1956 Korrespondanse, H - Å Korrespondanse, A - G 1957 Korrespondanse, H - L 1957 Korrespondanse, M - Å 1957 Korrespondanse, A - L 1958 Korrespondanse, M - Å Korrespondanse, A - J 1959 Korrespondanse, K - Å 1959 Korrespondanse, A - F 1960 Korrespondanse, G - Å Korrespondanse, A - F 1961 Korrespondanse, G - R 1961 Korrespondanse, S - Å 1961 Korrespondanse, A - F Korrespondanse, G - Å

29 29 KOMMUNE : 1264 AUSTRHEIM ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGN.: Dc ARKIVSERIE: KRONOLOGISK ORDNA SAKSDOKUMENT FOR HERAD- STYREMØTE Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Kronologisk ordna saksdokument etter heradstyremøte Kronologisk ordna saksdokument etter heradstyremøte 1956 Kronologisk ordna saksdokument etter heradstyremøte 1957 Kronologisk ordna saksdokument etter heradstyremøte

30 30 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE ADMINISTRASJON 0001 Godkjenning av møteboka Holkortsentralen for Vestlandet Innmelding i Norges Heradsforbund ARBEIDSLØYSE Arbeidsformidling Arbeidsplanar 1945 Arbeid med utjamningstilskot BUDSJETT 0002 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

31 31 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett, 2. halvår 1960 Budsjett 1961 Budsjett Budsjett 1963 Budsjett 1964 Budsjett 1965 Budsjett 1966 Budsjett 1967 Budsjett 1968 Budsjett 1969 Budsjett 1970 Budsjett 1971 Budsjett 1972 EIGEDOMAR 0006 Eigedomar,ymse Oreigningssaker Tvangsauksjonar Eigedomen Haugen av Storemark, gnr. 172, bnr Sal av Hjeltholmen, gnr. 163, bnr Sal av tyske barakkar

32 32 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE FATTIGSTELL OG FORSORG 0006 Gamleheim, korrespondanse Gamleheim, rekneskapsbilag FISKE Byggjing av uværshytte på Idnesøene Fiskeriteljing 1948 FOLKETELJING Folketeljingar GARANTI OG UTLÅN 0007 Kommunal gjeldssanering Kommunale lån og garantiar Aktieselskapet Bjørn - Tøsse Mølle 1940 Den norske Arbeidarbruk- /Småbruk- og Boligbank og Husbanken Austrheim og Fedje sparebank Den norske stats Fiskeribank GRENSESAKER Heradsgrensa Austrheim-Gulen 1941 Heradsgrensa Austrheim-Hjelme Heradsgrensa Astrheim-Hordabø 1941 Heradsgrensa Austrheim-Lindås 1941 Soknegrensa Austrheim-Fedje

33 33 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE HELSESTELL 0007 Distriktslækjaren i Austrheim, bustad m.m INDUSTRI OG HANDVERK 0008 Nordhordland tiltakskontor JORDBRUK Fjøsrøktarvikar-ordninga KOMMUNALE NEMNDER Granskingsnemnd 1945 Innkvarteringsnemnd Oppgjerdsnemnda for krigsskade KOMMUNEINNDELING Deling av Austrheim herad, frådeling av Fedje sogn Deling av Austrheim herad, frådeling av Fedje sogn Revisjon av kommuneinndelinga KRAFTFORSYNING 0009 Kraftforsyning Kraftforsyning Kraftforsyning KULTUR Minnestein over fallne under krigen Ættegransking 1944

34 34 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE KYRKJE 0009 Kyrkjesaker LIKNING OG SKATT 0010 Skattesvikt, feilslått vintersildfiske Ymse skattesaker Skattesak vedkomande Kristoffer Ludvigsen Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m Søknader om skattelette, m.m MILITÆRSAKER 0012 Roteindeling og roteforstandarar NATURSKADE Stormskader 1949/1957 POST Postsaker

35 35 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE REVISJONSMERKNADER 0012 Desisjon av ymse rekneskap Merknadar frå fylkesrevisor SKULE Skulesaker, ymse Kaland interkommunale skule Rekneskap for Kaland interkommunale skule Rekneskap over ny brunn og vassleidning ved Austrheim skule Rekneskap over ymse arbeid ved Rebnord skule Øygarden skule Nordhordland interkommunale realskule Nordhordland yrkesskule TELEFON Telegraf og telefon TENESTEMENN Forsikringssaka: Karen og Ole Bergsvik 1955 Lønsforhold til tenestemenn, ymse Søknader og tilsetjingar i kommunal administrasjon TILSKOT Kommunale tilskot, feilslått vintersildfiske 1963

36 36 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE VEGAR 0014 Rekneskap for bygdevegsbygget i Mastrevik Rekneskap for bygdevegsbygget: Veg på Njøten Rekneskap for bygdevegsbygget: Veg på Njøten Rekneskap for bygdevegsbygget: Solend-Årås Rekneskap for bygdevegsbygget: Solend-Årås Rekneskap for bygdevegsbygget: Veg over Bakkøy , Rekneskap for bygdevegsbygget: Veg over Lillelindås Rekneskap for bygdevegsbygget: Lillelindås-Førland Rekneskap for bygdevegsbygget: Rebnord-Rebnord kai Rekneskap for bygdevegsbygget: Austrheim-Rebnord Rekneskap for bygdevegsbygget: Veg og bru på Rongevær Rekneskap for bygdevegsbygget: Austrheim-Lerøy Rekneskap for bygdevegsbygget: Austrheim-Larstemhaugen Rekneskap for bygdevegsbygget: Austrheim-Larstemhaugen Kassabok: Austrheim-Larstemhaugen Kassabok: Austrheim-Hjertås Rekneskap for bygdevegsbygget: Austrheim-Hjertås Rekneskap for bygdevegsbygget: Austrheim-Hjertås Veg: Øksnes-Austrheim-Snekkevik-Straume-Nordanger Veg: Straume-Nordangervåg Veg på Lillelindås Veg: Austrheim-Hjertås Veg: Mastrevik Veg: Njøten Veg og bru på Rongevær Veg: Austrheim bedehus-djuberget 1939 Veg: Solend-Årås Havneanlegg i Hoplandsvik Veg: Austrheim-Lerøy Bureisingsvegen Austrheim-Larstemhaugen Veg over Bakkøy Veg: Gjervågstraumen-Ervik Veg til Fonnes kai Veg: Leirvåg-Kalandssjøen Veg: Langedal Bru over Alverstraumen

37 37 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE Veg: Austrheim-Dyrnes-Rebnord-Øksnes Ymse søknader om tilskot til vegar og tilrådingar frå vegnemnda Løyvingsplan for bygdevegar med 1/5 fylkestilskot Ymse vegsaker Avlevering av vegar Vegvedlikehald og gjerdehald Ymse samferdslesaker VASSFORSYNING 0019 Søknader om statstilskot til å leggja inn vatn. Gårdsnr.: Søknader om statstilskot til å leggja inn vatn. Gårdsnr.: Søknader om statstilskot til å leggja inn vatn. Gårdsnr.: Søknader om statstilskot til å leggja inn vatn. Gårdsnr.: Søknader om statstilskot til å leggja inn vatn. Gårdsnr.: Innvilga statstilskot til enkle vassforsyningsanlegg Monslaup vassverk Ymse skriv Sjå også 515 Da.1

38 38 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: VALPROTOKOLLAR Protokoll over val til kommunale nemnder og styrer

39 39 KOMMUNE 1264 AUSTRHEIM ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: TILVISINGSBOK Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok

40 40 ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Za ARKIVSERIE: KURIOSITETER 0001 Kuriositeter/ brosjyrer 0002 Frimerker

41 41 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121SERIESIGNATUR: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALAR Journal

42 42 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, 2.halvår, kronologisk ordna 1942 Korrespondanse, kronologisk ordna 1943 Korrespondanse, kronologisk ordna 1944 Korrespondanse, kronologisk ordna 1945 Korrespondanse, kronologisk ordna 1946 Korrespondanse, kronologisk ordna 1947 Sjå også serien Db, neste side

43 43 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Db ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, ALFABETISK ORDNA Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-E Korrespondanse, alfabetisk ordna, F-H Korrespondanse, alfabetisk ordna, I-N Korrespondanse, alfabetisk ordna, O-S Korrespondanse, alfabetisk ordna, T-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-F Korrespondanse, alfabetisk ordna, G-O Korrespondanse, alfabetisk ordna, P-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-G Korrespondanse, alfabetisk ordna, H-N Korrespondanse, alfabetisk ordna, O-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-G Korrespondanse, alfabetisk ordna, H-O Korrespondanse, alfabetisk ordna, P-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-F Korrespondanse, alfabetisk ordna, G-N Korrespondanse, alfabetisk ordna, O-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-G Korrespondanse, alfabetisk ordna, H-N Korrespondanse, alfabetisk ordna, O-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-F Korrespondanse, alfabetisk ordna, G-N Korrespondanse, alfabetisk ordna, O-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-G Korrespondanse, alfabetisk ordna, H-N Korrespondanse, alfabetisk ordna, O-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-H Korrespondanse, alfabetisk ordna, I-O Korrespondanse, alfabetisk ordna, P-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-H Korrespondanse, alfabetisk ordna, I-Å Korrespondanse, alfabetisk ordna, A-Å Sjå også serien Da, forrige side

44 44 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: SØKNADER OM SKATTENEDSETJING Bok over søknader om skattenedsetjing

45 45 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Fb ARKIVSERIE: SKATTEDAGBØKER Skattedagbok

46 46 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Raa ARKIVSERIE: ÅRSREKNESKAP Rekneskap for Austrheim heradskasse Utskrift av rekneskapen for Austrheim heradskasse 1934/35 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim herad 1936/37 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim herad 1937/38 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim herad 1938/39 - Rekneskap for Austrheim heradskommune 1940/41 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim heradskasse 1941/42 (Inneheld også utdrag av rekneskapen for Austrheim soknekasse for budsjettåret 1941/42, sjå serien 122/Raa) Rekneskap for Austrheim heradskasse Driftsrekneskap for Austrheim heradskommune 1944/45 - Driftsrekneskap for Austrheim heradskommune 1945/46 - Driftsrekneskap for Austrheim heradskommune 1946/47 - Rekneskap for Austrheim heradskasse 1947/48 Rekneskap for Austrheim heradskasse Driftsrekneskap for Austrheim kommunekasse 1948/49 - Rekneskap for Austrheim heradskasse 1949/50 - Rekneskap for Austrheim heradskasse 1951/52 Rekneskap for Austrheim heradskasse Rekneskap for Austrheim heradskasse 1958/59 - Rekneskap for Austrheim kommune 1959/60 - Rekneskap for Austrheim kommune, 2. halvår 1960

47 47 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rba ARKIVSERIE: OPPGJERS- OG STATUSBØKER Oppgjers- og statusbok

48 48 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rca ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR DET ORDINÆRE BUDSJETT Kontobok for det ordinære budsjett Kontobok for det ordinære budsjett Kontobok for det ordinære budsjett Kontobok for det ordinære budsjett Kontobok for det ordinære budsjett

49 49 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rcb ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR DRIFTS- OG KAPITALREKNESKAPEN Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for driftsrekneskapen (Ligg i arkivboks Rcb.1) 0003 Kontobok for kapitalrekneskapen (Ligg i arkivboks Rcb.1) 0004 Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen Kontobok for drifts- og kapitalrekneskapen

50 50 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rcc ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR AKTIVA OG PASSIVA Kontobok for aktiva og passiva Kontobok for aktiva og passiva Kontobok for aktiva og passiva Kontobok for aktiva og passiva Kontobok for aktiva og passiva

51 51 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rcd ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR ALLE ANDRE KONTI Kontobok for alle andre konti

52 52 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Re ARKIVSERIE: KASSABØKER Kassabok (Ligg i 121 Rca.1)

53 53 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Raa ARKIVSERIE: ÅRSREKNESKAP Årsrekneskap for Austrheim soknekasse Inneheld mellom anna: - Utskrift av rekneskapen for Austrheim sokn 1934/35 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim sokn 1936/37 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim sokn 1937/38 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim sokn 1938/39 - Utdrag av rekneskapen for Austrheim sokn 1939/40 - Driftsrekneskap for Austrheim soknekommune 1943/44 - Driftsrekneskap for Austrheim soknekommune 1944/45 - Driftsrekneskap for Austrheim soknekommune 1945/46 - Driftsrekneskap for Austrheim soknekommune 1946/47

54 54 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rca ARKIVSERIE: HOVUDBØKER Hovudbok

55 55 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rcb ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR DET ORDINÆRE BUDSJETT Kontobok for det ordinære budsjett Kontobok for det ordinære budsjett Ligg i 122 Raa

56 56 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rcc ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR DRIFTSREKNESKAPEN Kontobok for driftsrekneskapen Ligg i 122 Raa

57 57 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rcd ARKIVSERIE: KONTOBØKER FOR ALLE ANDRE KONTI Kontobok for alle andre konti Kontobok for alle andre konti Ligg i 122Raa

58 58 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rea ARKIVSERIE: KASSABØKER Kassabok Ligg i 122 Raa

59 59 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Reb ARKIVSERIE: KASSAJOURNALAR Kassajournal

60 60 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rec ARKIVSERIE: KASSAMEMORIALAR Kassamemorial

61 61 ARKIVSKAPAR: FEDJE SOKNEKASSE KODE: 123 SERIESIGNATUR: Raa ARKIVSERIE: ÅRSREKNESKAP Årsrekneskap for Fedje soknekasse Inneheld mellom anna: - Utdrag av rekneskapen for Fedje sokn 1936/37 - Fedje soknerekneskap 1937/38 - Utdrag av rekneskapen for Fedje sokn 1940/41 - Utdrag av rekneskapen for Fedje sokn 1941/42 - Driftsrekneskap for Fedje soknekasse 1942/43 - Balansekonto for Fedje soknekasse pr. 30. juni Driftsrekneskap for Fedje soknekommune 1945/46 - Driftsrekneskap for Fedje soknekommune 1946/47 Ligg i 122 Raa. 1

62 62 KOMMUNE: 1264 AUSTRHEIM ARKIVSKAPAR: KOMMUNEREVISJONEN KODE: 131 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: REFUSJONSBØKER Refusjonsbok m/merknader

63 63 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Nr. Innhald Tidsrom Merknad 0001 Møtebok Også for overlikningsnemnda og likningsutvalet 0002 Møtebok Også for overlikningsnemnda og likningsutvalet 0003 Møtebok Også for overlikningsnemnda og likningsutvalet

64 64 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA Korrespondanse, kronologisk ordna

65 65 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: KLADDELISTER Kladdeliste, krins I-VI Kladdeliste, krins VII-XII Kladdeliste, krins I: Austrheim Kladdeliste, krins II: Hopland Kladdeliste, krins III: Bergsvik-Lerøy Kladdeliste, krins IV: Leikvoll-Solheim-Hjertås-Førland Kladdeliste, krins V: Årås-Sætre-Vikene-Mastrevik Kladdeliste, krins VI: Budal-Toftegård-Ulvøy-Kjelstraum Kladdeliste, krins VII: Bakkøy Kladdeliste, krins VIII: Straume-Njøten-Lillelindås Kladdeliste, krins IX: Øksnes-Rebnor-Dyrnes Kladdeliste, krins X: Øyane-Børilden Kladdeliste, krins XI: Lervåg-Kaland-Litlås Kladdeliste, krins XII: Fonnes Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste

66 66 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: KLADDELISTER Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste Kladdeliste I, berre ordinære lønstakarar Kladdeliste II, berre ordinære lønstakarar

67 67 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Ga ARKIVSERIE: LIKNINGSPROTOKOLLAR Nr. Innhald Tidsrom Merknad 0001 Likningsprotokoll Statsskatt 0002 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigne rubrikkar for heradets fellesutgif. skatt til kyrkje-, skule- og fattigstell 0003 Likningsprotokoll Statsskatt 0004 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigne rubrikkar for heradets fellesutgifter, skatt til kyrkja, skulen og krinsskatt 0005 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigne rubrikkar for heradets fellesutgifter og skatt til kyrkja 0006 Likningsprotokoll Statsskatt 0007 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigne rubrikkar for heradets fellesutgifter, sokneskatt og alderstrygdavgift 0008 Likningsprotokoll Herads- og statsskatt Eigne rubrikkar for heradets fellesutgift og sokneskatt 0009 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigen rubrikk for alderstrygdavgift 0010 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift0011 Likningsprotokoll Heradsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift. Inneheld også likninga for Fedje herad Likningsprotokoll Statsskatt

68 68 KOMMUNE: 1264 AUSTRHEIM ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Ga ARKIVSERIE: LIKNINGSPROTOKOLLAR Nr. Innhald Tidsrom Merknad 0013 Likningsprotokoll Herads- og statsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift 0014 Likningsprotokoll Herads- og statsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift 0015 Likningsprotokoll Herads- og statsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift 0016 Likningsprotokoll Herads- og statsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift 0017 Likningsprotokoll 1957 Herads- og statskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift 0018 Likningsprotokoll 1958 Herads- og statsskatt Eigne rubrikkar for alderstrygdavgift og krigspensjonsavgift 0019 Likningsprotokoll 1959 Herads- og statsskatt 0020 Likningsprotokoll 1960 Herads- og statsskatt 0021 Likningsprotokoll 1961 Herads- og statsskatt 0022 Likningsprotokoll 1962 Herads- og statsskatt 0023 Likningsprotokoll 1963 Herads- og statsskatt 0024 Likningsprotokoll 1964 Herads- og statsskatt

69 69 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Ha ARKIVSERIE: SKATTETAKSTPROTOKOLLAR Skattetakstprotokollar for verker og bruk

70 70 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Ia ARKIVSERIE: AVSKRIVNINGSPROTOKOLLAR Avskrivningsprotokoll for motorbåter

71 71 ARKIVSKAPAR: LIKNINGSNEMNDA KODE: 142 SERIESIGNATUR: Ja ARKIVSERIE: MATRIKEL Nr. Innhald Tidsrom Merknad 0001 Matrikel Bok over gards- og bruksnr. i Austrheim herad

72 72 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok Møtebok Møtebok Møtebok

73 73 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Ba ARKIVSERIE: KOPIBØKER Kopibok (Press-.) Kopibok

74 74 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALAR Journal Journal

75 75 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA Korrespondanse, kronologisk ordna

76 76 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE BUDSJETT Budsjett for folkeskulen BYGNINGAR OG INVENTAR Austrheim skule, nytt skulekjøken Kansardalen skule, nybygg Kansardalen skule, teikningar av nybygg Øygarden skule, nytt bad og klosett UNDERSKRIFTSAKSJONAR Underskriftsaksjon 1964

77 77 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: SKULEPROTOKOLLAR Protokoll over barnetal, klassedeling, timeplanar, lærarar og deira lesetid og løn, m.m Protokoll over barnetal, klassedeling, timeplanar, lærarar og deira lesetid og løn, m.m

78 78 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Pa ARKIVSERIE: PERSONALE Protokoll over lærartilsetjingar

79 79 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: TILVISINGSBØKER Tilvisingsbok Tilvisingsbok Tilvisingsbok

80 80 ARKIVSKAPAR: SKULESTYRET KODE: 211 SERIESIGNATUR: Rb ARKIVSERIE: REFUSJONSBØKER Refusjonsbok

81 81 ARKIVSKAPAR: SKULEBOKSAMLINGANE KODE: 217 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: UTLÅNSBØKER Utlånsbok for skuleboksamlinga ved Øygarden skule Utlånsbok for skuleboksamlinga ved Øygarden skule ARKIVSKAPAR: SKULEBOKSAMLINGANE KODE: 217 SERIESIGNATUR: Fb ARKIVSERIE: TILVEKSTLISTER Tilvekstliste m/rekneskap ARKIVSKAPAR: SKULEBOKSAMLINGANE KODE: 217 SERIESIGNATUR: Fc ARKIVSERIE: BOKLISTER 0001 Liste over boksamlinga ved Rebnor skuleboksamling ARKIVSKAPAR: SKULEBOKSAMLINGANE KODE: 217 SERIESIGNATUR: Fd ARKIVSERIE: TILVEKST OG REKNESKAP 0001 Tilvekstliste og rekneskap for Samstyret for skuleboksamlingane i Austerheim

82 82 ARKIVSKAPAR: BARNESKULANE I AUSTRHEIM KODE: 231 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Nr. Tidsrom Skule/Skulekrins Rebnor, Øygarden, Straume, Børilden Kaland, Solhaug Austrheim

83 83 ARKIVSKAPAR: BARNESKULANE I AUSTRHEIM KODE: 231 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: SKULEPROTOKOLLAR Nr. Tidsrom Skule/Skulekrins Rode 1: Lerøy, Bergsvik, Hopland Rode 2: Hopland, Austrheim Rode 3: Åråsvågen, Årås, Leikvoll, Vikane, Hjartås, Solend Rode 4: Førland, Søndre Njøten, Nordre Njøten Austrheim Austrheim, Straume Austrheim, Straume Austrheim, Lille Lindås, Straume, Årås Austrheim Austrheim Bakkøy Børilden, Rebnor, Toftegård, Øygarden Fredheim, Lille Lindås, Toftegård, Årås Kansardalen Kansardalen Rebnor, Straume, Øygarden Rebnor Straume Øygarden Øygarden Solhaug og Kaland Solhaug og Kaland Åsheim

84 84 ARKIVSKAPAR: BARNESKULANE I AUSTRHEIM KODE: 231 SERIESIGNATUR: Ga ARKIVSERIE: DAGBØKER Nr. Tidsrom Skule/Skulekrins Austrheim, Straume Austrheim, Straume Austrheim, Lille Lindås, Straume, Sætre, Årås Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim, Kansardalen Austrheim Austrheim Austrheim Austrheim Bakkøy, Synnevåg Børilden, Rebnor, Toftegård, Øygarden Fredheim, Kansardalen, Lille Lindås, Toftegård, Årås Kansardalen, Årås Rebnor, Straume, Øygarden

85 85 ARKIVSKAPAR: BARNESKULANE I AUSTRHEIM KODE: 231 SERIESIGNATUR: Ga ARKIVSERIE: DAGBØKER Nr. Tidsrom Skule/Skulekrins Rebnor Rebnor Rongevær, Øygarden Straume Øygarden Solhaug og Kaland Solhaug og Kaland Solhaug og Kaland Åsheim

86 86 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FRAMHALDSSKULE KODE: 261 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: SKULEPROTOKOLLAR Skuleprotokoll ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FRAMHALDSSKULE KODE: 261 SERIESIGNATUR: Ga ARKIVSERIE: DAGBØKER Dagbok Dagbok ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM FRAMHALDSSKULE KODE: 261 SERIESIGNATUR: Ha ARKIVSERIE: AVIS FOR ELEVLAGET 0001 Avis for elevlaget ved framhaldsskulen

87 87 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM REALSKULE KODE: 265 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: REKNESKAP Rekneskap Ligg i arkivboks 211/Ea.1

88 88 ARKIVSKAPAR: FRILUFTSNEMND KODE: 274 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok

89 89 ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Ba ARKIVSERIE: KOPIBØKER Kopibok ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALER Journal Journal ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE Korrrespondanse, kronologisk ordna Inneheld også 353 Da.1 og 461 Da.1

90 90 ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Fa ARKIVSERIE: HEIMSTADSMELDINGAR Protokoll for heimstadsmeldingar ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Ra ARKIVSERIE: TILVISINGSBØKER Tilvisingsbok Tilvisingsbok ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGN.: Rb ARKIVSERIE: REFUSJONSBØKER Refusjonsbok for fattigstyret

91 91 ARKIVSKAPAR: BARNEVERNSNEMNDA KODE: 315 SERIESIGNATUR: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALAR Journal

92 92 ARKIVSKAPAR: HUSMORVIKARNEMNDA KODE: 317 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok

93 93 ARKIVSKAPAR: GAMLEHEIMSSTYRET KODE: 322 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok

94 94 ARKIVSKAPAR: KRINSSJUKEKASSA KODE: 353 SERIESIGN.: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Nr.Innhald/merknad Tidsrom 0001 Møtebøker ARKIVSKAPAR: KRINSSJUKEKASSA KODE: 353 SERIESIGN.: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE; KRONOLOGISK ORDNA Korrespondanse, kronologisk ordna Ligg i 311 Da.1

95 95 ARKIVSKAPAR: ARBEIDSNEMNDA KODE: 461 SERIESIGN.: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok ARKIVSKAPAR: ARBEIDSNEMNDA KODE: 461 SERIESIGN.: Ba ARKIVSERIE: KOPIBØKER Kopibok ARKIVSKAPAR: ARBEIDSNEMNDA KODE: 461 SERIESIGN.: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALAR Nr.Innhald/merknad Tidsrom 0001 Journal

96 96 ARKIVSKAPAR: ARBEIDSNEMNDA KODE: 461 SERIESIGN.: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA Nr.Innhald/merknad Tidsrom 0001 Korrespondanse, kronologisk ordna Ligg i 311 Da.1 ARKIVSKAPAR: ARBEIDSNEMNDA KODE: 461 SERIESIGN.: Fa ARKIVSERIE: BEDRIFTSFORTEGNELSE Nr.Innhald/merknadTidsrom Protokollen viser antall tilsette, kjønnsfordeling, alderssamansetting og maskinineri i dei bedriftane som vart inspiserte. 0001Bedriftsfortegnelse for Austrheim fabrikktilsyn

97 97 ARKIVSKAPAR: VASSFORSYNINGSNEMNDA KODE: 515 SERIESIGNATUR: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA Korrespondanse, kronologisk ordna

98 98 ARKIVSKAPAR: SMÅBRUK- OG BUSTADSNEMNDA KODE: 611 SERIESIGNATUR: Fa ARKIVSERIE: SØKNADER OM LÅN I SMÅBRUK- OG BUSTADSBANKEN Serien inneheld søknader til Statens Landbruksbank også. Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Gårdsnr.: Gårdsnr.: Gårdsnr.: 131, bruksnr.: Gårdsnr.: 131, bruksnr.: 59 - Gårdsnr.: Gårdsnr.: Gårdnr.: 140, bruksnr.: Gårdsnr.: 140, bruksnr.: 10 - Gårdsnr.: 142, bruksnr.: Gårdsnr.: 142, bruksnr.: 53 - Gårdsnr.: Gårdsnr.: Gårdsnr.: Gårdsnr.: Gårdsnr.: Gårdsnr.:

99 99 ARKIVSKAPAR: SMÅBRUK- OG BUSTADNEMND KODE: 611 SERIESIGNATUR: Fb ARKIVSERIE: LÅNTAKARAR I SMÅBRUK- OG BUSTADBANKEN Bok over låntakarar i Småbruk- og bustadbanken

100 100 ARKIVSKAPAR: SMÅBRUK- OG BUSTADNEMND KODE: 611 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: KASSABØKER Kassabok Kassabok

101 101 ARKIVSKAPAR: TAKSTSMANN FOR HYPOTEKBANKEN KODE: 613 SERIESIGN.: Fa ARKIVSERIE: TAKSTPROTOKOLLAR Nr.Innhald/merknad Tidsrom 0001Takstprotokoll

102 102 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRE KODE: 621 SERIESIGNATUR: Aa ARKIVSERIE: MØTEBØKER Møtebok

103 103 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRE KODE: 621 SERIESIGNATUR: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALAR Brevjournal

104 104 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Da ARKIVSERIE: KORRESPONDANSE, KRONOLOGISK ORDNA Her vil ein også finne resultat frå enkelte areal- og jordbruksteljingar Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna Korrespondanse, kronologisk ordna

105 105 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Fa ARKIVSERIE: BOK OVER DYRKINGSPLANER Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner Dyrkingsplaner

106 106 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGNATUR: Fb ARKIVSERIE: JORDDYRKING Jorddyrking: søknader og planar Jorddyrking: søknader og planar 1938 Jorddyrking: søknader og planar 1939 Jorddyrking: søknader og planar 1940 Jorddyrking: søknader og planar 1941 Jorddyrking: søknader og planar Jorddyrking: søknader og planar 1943 Jorddyrking: søknader og planar 1944 Jorddyrking: søknader og planar 1945 Jorddyrking: søknader og planar 1946 Jorddyrking: søknader og planar Jorddyrking: søknader og planar Jorddyrking: søknader og planar 1950 Jorddyrking: søknader og planar 1951 Jorddyrking: søknader og planar 1952 Jorddyrking: søknader og planar 1953 Jorddyrking: søknader og planar 1954 Jorddyrking: søknader og planar 1955 Jorddyrking: søknader og planar Jorddyrking: søknader og planar 1957 Jorddyrking: søknader og planar 1958 Jorddyrking: søknader og planar 1959 Jorddyrking: søknader og planar 1960 Jorddyrking: søknader og planar 1961 Jorddyrking: søknader og planar

107 107 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Fc ARKIVSERIE: DYRKINGSPROTOKOLLAR Nr. Innhald/ merknad Tidsrom Denne serien inneheld tilskot til alle typar jorddyrking, f.eks. vanleg tilskot, auka tilskot, tilskot til bureisarar, tilskot til grøfting m.m. Her er namnet på søkjaren, arealstorleik, arbeidsfrist, godkjenning av arbeidet og dato og storleik på statstilskot Dyrkingsprotokoll, nydyrking og grøfting Dyrkingsprotokoll, nydyrking og grøfting Dyrkingsprotokoll Inneheld også pliktdyrking og arealfordeling Dyrkingsprotokoll, nydyrking og grøfting Dyrkingsprotokoll, overflatedyrking Lakune: og Dyrkingsprotokoll, nydyrking Dyrkingsprotokoll, nydyrking Dyrkingsprotokoll, grøfting Dyrkingsprotokoll, auka tilskot Jorddyrking, oversikt over utbetalt statstilskot 1937 Jorddyrking, oversikt over utbetalt statstilskot Jorddyrking, oversikt over utbetalt statstilskot Jorddyrking, oversikt over utbetalt statstilskot Overflatedyrking, søknader om tilskot Overflatedyrking, søknader om tilskot Overflatedyrking, søknader om tilskot Grøfting, søknader om tilskot

108 108 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Ga ARKIVSERIE: YMSE TILSKOT OG TILVISINGAR Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Gjødseloppsamling, søknader om tilskot Gjødseloppsamling, søknader om tilskot Bok over tilskot til gjødseloppsamlinganlegg 1964 (Kun første sida er nytta) 0003 Bok over ymse tilskot Tilskot til vøling av gamle og byggjing av nye potetkjellarar og byggjing av lannkum Tilsko til siloar Tilskot til gjødseloppsamlingsanleg Bok over tilskot til siloar Siloar, søknader om tilskot Siloar, søknader om tilskot Siloar, søknader om tilskot Ugrassprøyter, søknader om tilskot Potetkjellarar, søknader om tilskot Såfrø, søknader om tilskot 1949 Fosforsyregjødsel, tilvising m.m Kraftfor, pristilskot Sjå også Fc.3 som inneheld: Tilskot til gjødselhus Tilskot til uttapningsarbeid Tilskot til uthus 1935 Tilvising av lommelyktbatterier 1944 Tilvising av kunstgjødsel 1945

109 109 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Gb ARKIVSERIE: TILSKOT TIL KUNSTGJØDSEL Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1949 Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1950 Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1951 Kunstgjødsel, søknader om tilskot Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1953 Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1954 Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1955 Kunstgjødsel, søknader om tilskot 1956 Kunstgjødsel, fordeling av tilskot

110 110 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Ha ARKIVSERIE: POTETTRYGD Nr. Innhald/ merknad Tidsrom Denne serien inneheld søknader på potettrygd. Potetdyrkaren har oppgjeve potetarealet, som kunne verta kontrollmålt. For kvart år er det ført samla oppgåve over søkjarens namn, storleik på areal og trygd. Oppgåva gjeld også for ensilert potetmengde Potettrygd 1948 Potettrygd 1949 Potettrygd 1950 Potettrygd 1951 Potettrygd 1952 Potettrygd Potettrygd 1954 Potettrygd 1955 Potettrygd 1956 Potettrygd 1957 Potettrygd 1958 Potettrygd 1959 Potettrygd 1960 Potettrygd 1961 Potettrygd 1962 Potettrygd

111 111 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Hb ARKIVSERIE: KORNTRYGD Nr. Innhald/ merknad Tidsrom Denne serien inneheld også opplysningar om potettrygda frå og med Korntrygd, ymse skriv og meldingar Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd Korntrygd

112 112 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: KASSABØKER Kassabok Kassabok

113 113 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Sa ARKIVSERIE: STATISTIKKAR Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Landbruksstatistikk Gris, bedekningsstatistikk

114 114 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGN.: Ya ARKIVSERIE: RUNDSKRIV OG MELDINGAR Nr. Innhald/ merknad Tidsrom 0001 Rundskriv og meldingar Rundskriv og meldingar 1941 Rundskriv og meldingar 1942 Rundskriv og meldingar 1943 Rundskriv og meldingar

115 115 ARKIVSKAPAR: OVERFORMYNDERIET KODE: 812 SERIESIGNATUR: Ca ARKIVSERIE: BREVJOURNALAR Journal/ dagbok

116 TILLEGGSKATALOG PR ARKIVSKAPAR: FORMANNSKAPET KODE: 021 SERIESIGNATUR: Ea ARKIVSERIE: EMNEORDNA KORRESPONDANSE ELEKTRISITET 0021 Nordhordland kommunale kraftlag. Linebygg. Distriktstilskot JORDBRUK Statstilskot til graving av kanal SKULE Kaland gamle skule. Sal. Rettsak Rekneskap for ominnreiing av Synnevåg skule Realskule. Samlegymnas VEGAR Veg og bru på Dyrnes 1943 Vegen Austrheim kyrkje d/s kaien. Grenseforandring 1960 Søknd om tilskot til private vegar. Tilråding frå vegnemdna 1959

117 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Fb ARKIVSERIE: SKATTEDAGBØKER 0002 Skattedagbok / skatterekneskap

118 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rba ARKIVSERIE: OPPGJERS- OG STATUSBØKER 0001 Oppgjers- og statusbok 1942/ / Oppgjers- og statusbok 1946/ Oppgjers- og statusbok 1947/ / Oppgjers- og statusbok 1949/ Oppgjers- og statusbok 1950/ / Oppgjers- og statusbok 1952/ / Oppgjers- og statusbok 1954/ / Oppgjers- og statusbok 1956/ / Oppgjers- og statusbok 1958/ Oppgjers- og statusbok Oppgjers- og statusbok

119 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rca ARKIVSERIE: HOVUDBØKER 0001 Hovudbok 1936/ / Hovudbok 1940/ / Hovudbok 1946/ / Hovudbok 1948/ / Hovudbok 1950/ / Hovudbok 1956/ / Hovudbok 1958/59

120 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rcb ARKIVSERIE: KONTOBØKER. DRIFT 0001 a) Kontobok. Driftskonto 1948/49 ARKIVSKAPAR: HERADSKASSEN KODE: 121 SERIESIGNATUR: Rcd ARKIVSERIE: KONTOBOK. ANDRE KONTI 0002 Kontobok for personlege konto 1936/ /46

121 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Rca ARKIVSERIE: HOVUDBØKER 0002 Hovudbok 1942/ /47 ARKIVSKAPAR: AUSTRHEIM SOKNEKASSE KODE: 122 SERIESIGNATUR: Reb ARKIVSERIE: KASSAJOURNALAR 0002 Kassajournal

122 ARKIVSKAPAR: FATTIGSTYRET KODE: 311 SERIESIGNATUR: Rb ARKIVSERIE: REFUSJONSBØKER. KONTOBØKER 0002 Refusjonsbok. Kontobok 1942/ /47

123 ARKIVSKAPAR: ALDERSTRYGDNEMNDA KODE: 354 SERIESIGNATUR: Ra ARKIVSERIE: KONTOBØKER 0001 Kontobok for alderstrygdnemdna ARKIVSKAPAR: ALDERSTRYGDNEMNDA KODE: 354 SERIESIGNATUR: Rb ARKIVSERIE: KASSADAGBØKER 0001 Kassadagbok for alderstrygdnemdna /47 Kassadagbok for barnetrygdnemnda 1946/ /48

124 ARKIVSKAPAR: JORDSTYRET KODE: 621 SERIESIGNATUR: Sa ARKIVSERIE: STATISTIKKAR 0001 Jordbruksarealet ved bruk over 5 dekar Gnr Jordbruksarealet ved bruk over 5 dekar Gnr