Det vises til tidligere avtalt møteplan. I samråd med styreleder innkalles det herved til styremøte i Helse Nord RHF

Transkript

1 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Styrets medlemmer og varamedlemmer i Helse Nord RHF INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE NORD RHF, DEN 10. MARS 2004 Det vises til tidligere avtalt møteplan. I samråd med styreleder innkalles det herved til styremøte i Helse Nord RHF onsdag, den 10. mars 2004 kl til ca. kl i Helse Nord RHFs lokaler, Sjøgata 10 i Bodø. Etter behandling av styresak og lukkes styremøte for offentligheten for behandling av styresaker som er unntatt offentligheten. Det åpne styremøte starter igjen ca. kl Vedlagt følger saksdokumenter til styrets møte. Eventuelle forfall bes meldt Helse Nord RHFs administrasjon, styresekretær / adm. leder Karin Paulke på tlf Vel møtt. Med vennlig hilsen Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: Helse Nord RHF Sjøgata Epost: postmottak@helse-nord.no 8038 BODØ Organisasjonsnummer:

2 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK GODKJENNING AV SAKSLISTE Møtedato: 10. mars 2004 I samråd med styreleder inviteres styret for Helse Nord RHF til å vedta følgende saksliste for styremøte, den 10. mars 2004: Sak Godkjenning av saksliste. Side 2 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte Side februar Sak Nordlandssykehuset HF, Bodø. Godkjenning av forprosjekt Side 10 byggetrinn 1 og forslag til skisseprosjekt byggetrinn 2-5. Sak Utbygging Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes. Side 11 Sak Policy for bruk av private aktører i Helse Nord. Side 17 Sak Regional smittevernplan. Side 29 Sak Valg på regionalt brukerutvalg for Helse Nord. Side 33 Sak Strategiplan for Nasjonalt Helsenett. Side 37 Sak Overordnet IKT-strategi for de regionale helseforetakene. Side 43 Sak Orienteringssaker Side Informasjon fra styreleder til styret. Muntlig. 2. Informasjon fra adm. direktør til styret. Muntlig. Sak Referatsaker Side e-post fra Vefsn Arbeiderparti av 22. februar 2004 ad. redusert akuttberedskap og fødeberedskap ved Helgelandssykehuset i Mosjøen. 2. e-post fra Bernhard Halvorsen av 28. februar 2004 ad. UNN revmatologisk avdeling. Sak Eventuelt Side 54 Bodø, den 3. mars 2004 Lars Vorland Adm. direktør 2

3 Saksbehandler: Karin Paulke, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 12. FEBRUAR 2004 Møtedato: 10. mars 2004 PROTOKOLL STYREMØTE 12. FEBRUAR 2004 Styret for Helse Nord RHF avholdt styremøte på Radisson SAS Hotel i Tromsø, den 12. februar 2004 fra kl til kl Til stede var: Styreleder Olav Helge Førde, styremedlem Stig Fossum, Johan Petter Barlindhaug (forlot etter behandling av styresak ), Lisbeth Flågeng, Kari B. Sandnes, Odd Oskarsen og Bente Christensen. Fra administrasjonen: Adm. direktør Lars Vorland, styresekretær / adm. leder Karin Paulke, direktør Finn Henry Hansen, fagdirektør Einar Hannisdal, kst. organisasjonsdirektør Edvard Andreassen, informasjonssjef Kristian I. Fanghol og økonomidirektør Jann-Georg Falch. Forfall: Styremedlem Ellen Inga O. Hætta og Nina Schmidt. STYRESAK GODKJENNING AV SAKSLISTE Sak Godkjenning av saksliste. Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 9. desember Sak Styringsdokument helseforetakene Se eget vedlegg. Sak Budsjett Sak Overordnet personalpolicy for Helse Nord. Sak Regionalt senter for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser i Helse Nord. Sak Valg av nytt styremedlem for Nordlandssykehuset HF. U. off. jfr. Offl. 5a, Fvl Sak Orienteringssaker 3. Informasjon fra styreleder til styret. Muntlig. 4. Informasjon fra adm. direktør til styret. Muntlig. 5. Utbygging Nordlandssykehuset HF og Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes. Orienteringssaken ble behandlet etter styresak Melding om oppfølging av styringsdokument Sak Referatsaker 1. Brev fra Loppa Kommune av 8. desember 2003 ad. helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge. 3

4 Sak Brev fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen av 17. desember 2003 ad. helseforetakenes ansvar for rusinstitusjonene. 3. Brev fra Finnmark fylkeskommune av 18. desember 2003 ad. status to år etter overtakelse av spesialisthelsetjenesten? 4. Brev fra Vadsø Kommune av 18. desember 2003 ad. sykehustilbudet i Finnmark. 5. e-post fra Jonny Haldorsen av 15. januar 2004 ad. akuttkirurgi og fødeavdeling / fødestue. 6. Uttalelse fra Regionalt Brukerutvalg av 23. januar 2004 ad. budsjett Brev fra Erling Birkeland av 29. januar 2004 ad. Sykehusreformen Hålogalandssykehuset stedsvalg. 8. e-post fra Skjervøy Kommune av 11. februar 2004 ad. Skjervøy Helsesenter. Ble lagt frem ved møtestart. 9. Brev fra Universitetssykehus Nord-Norge HF v/direktør Schrøder av 9. februar 2004 ad. styresak Etablering av regionalt senter for mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser. Ble lagt frem ved møtestart. 10. Brev fra ordføreren i Hadsel Reidar Johnsen av 11. februar 2004 ad. styresak /3 Utbygging Nordlandssykehuset HF og Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes. Ble lagt frem ved møtestart. Eventuelt. Styrets vedtak: Sakslisten godkjennes. STYRESAK GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 9. DESEMBER 2003 Styrets vedtak: Protokoll fra styremøtet, den 9. desember 2003 godkjennes. STYRESAK STYRINGSDOKUMENT HELSEFORETAKENE 2004 Styrets vedtak: 1. Styret for Helse Nord RHF viser til forslag til styringsdokument for helseforetakene (generell og helseforetaksspesifikk del). 2. Forslagene vedtaes som styringsdokument for helseforetakene for 2004 med de endringer og innspill som kom frem under behandling av saken. Styreleder og nestleder får fullmakt til å godkjenne det endelige styringsdokument 2004 for helseforetakene. 3. Styringsdokument 2004 for helseforetakene fremmes til behandling i foretaksmøtene for helseforetakene. 4

5 STYRESAK BUDSJETT Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord erkjenner at Helse Nord er tildelt meget knappe rammer for drift og investering. Styret vurderer de økonomiske tilpasninger til å være så store at økonomisk balanse ikke kan realiseres i Det settes imidlertid som krav at samtlige tiltak for å bringe økonomien i balanse planlegges og iverksettes innen utgangen av 2004 med full effekt senest i Hovedstrategien er kostnadsreduksjon. 2. Styret har som målsetting at tilpasningene skal gjennomføres uten at de får uakseptable konsekvenser for tjenestetilbudet, i form av brudd på plikten til å yte øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendig helsehjelp, og at nødvendige omstillinger skal iverksettes med deltakelse fra de ansatte og deres organisasjoner. 3. Prioritering av pasienter skal fokuseres særlig sterkt, både med hensyn til prioriterte grupper og rettighetspasienter. Dette får som konsekvens at overkapasitet innen de kirurgiske fagområder skal tas ned, mens fagområder med underkapasitet innen psykisk helsevern, indremedisin, habilitering, geriatri og tilbud til kreftpasienter skal styrkes. 4. Styringsmålet til helseforetakene for 2004 fastsettes til: Helse Finnmark Universitetssykehuset i Nord-Norge Hålogalandssykehuset Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Totalt 60 mill.kr. 70 mill.kr. 35 mill.kr. 80 mill.kr. 23 mill.kr. 0 mill.kr. 268 mill.kr. 5. Helseforetakenes basisramme justeres i samsvar med saksframlegget for: overtakelse ansvar for rusomsorg overtakelse ansvar for insulinpumper tilleggsbevilgning gjennom budsjettforliket i Stortinget forskningsmidler i Nordlandssykehusets basisramme behandling i utlandet Helseforetakenes basisramme for 2004 fastsettes etter dette til: Helse Nord RHF Helse Finnmark Universitetssykehuset i Nord-Norge Hålogalandssykehuset Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord Totalt kr kr kr kr kr kr. 0 kr kr. 5

6 6. Øremerkede statstilskudd fordeles til helseforetakene i samsvar med saksframlegget for: resttilskudd syketransport utdanning stråleterapeuter psykososialt tilskudd for flyktninger nasjonale medisinske kompetansesentra forskning utdanning medisinerstudenter 7. Administrasjonen gis fullmakt til disponering av tilbakeholdte og ubrukte midler til styrking av psykisk helse i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen. 8. Trekkrettigheter på konsernkonto fastsettes til: Helse Finnmark Universitetssykehuset i Nord-Norge Hålogalandssykehuset Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Sykehusapotek Nord 150 mill.kr. 100 mill.kr. 150 mill.kr. 225 mill.kr. 50 mill.kr. 5 mill.kr. 9. Styret tar til etterretning at vedtaket i tidligere styresak bare delvis iverksettes i det foreliggende budsjett. STYRESAK OVERORDNET PERSONALPOLICY FOR HELSE NORD. Styrets vedtak: 1. Styret ber om at de fremlagte overordnede prinsipper for personalpolitikk legges til grunn for personalpolitikken i helseforetakene. 2. Det enkelte helseforetak er selv ansvarlig for gjennomføringen av den lokale tilpasningen i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. 3. Helse Nord RHF har ansvar for gjennomføring av eventuelle foretaksovergripende tiltak, samt samarbeidet og koordinering med den hensikt å ivareta de overordnede regionale perspektiver. 6

7 STYRESAK REGIONALT SENTER FOR BEHANDLING AV ALVORLIGE SPISEFORSTYRRELSER I HELSE NORD. Styrets vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF vedtar opprettelse av to selvstendige enheter for behandling av mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser, dvs. et regionsenter for barn og unge ved Universitetssykehuset Nord Norge HF med 6 døgnplasser, og et regionsenter for voksne ved Nordlandssykehuset HF med 12 døgnplasser. Dette innebærer endringer av styresak For å sikre en helhetlig koordinering av behandlingstilbudet til barn, unge og voksne, forutsetter styret i Helse Nord RHF at det etableres en samarbeidsform mellom regionalt senter for barn og unge ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og regionalt senter for voksne ved Nordlandssykehuset HF 3. For tilbudet til barn og unge settes investeringsrammen for nybygg / utstyr til 24 mill. kroner. Det tas sikte på realisering av tiltaket i Tilbudet til voksne vurderes etablert gjennom utnytting av eksisterende bygningsmasse i somatisk avsnitt. 5. Regionalt senter for barn og unge tilføres 5 mill kroner til drift for For behandling av voksne med alvorlige spiseforstyrrelser settes av 7 mill kroner for 2004, hvorav Regionalt senter for voksne tilføres 2 mill kroner direkte. De øvrige 5 millioner øremerkes sentralt i RHF til å sikre oppfølging og behandling av voksne pasienter som er til behandling i utlandet eller utenfor regionen. 6. Videre oppbygging og drift fra 2005 vil vurderes i forbindelse med neste års budsjett. STYRESAK VALG AV NYTT STYREMEDLEM FOR NORDLANDSSYKEHUSET HF. U. off. jfr. Offl. 5a, Fvl Styrets vedtak: Styret i Helse Nord RHF legger følgende innstilling frem i foretaksmøte i Nordlandssykehuset HF: Foretaksmøtet i Nordlandssykehuset HF tar Anita Eriksens fratreden til etterretning. For perioden frem til 15. august 2005 velges Finn Henry Hansen som representant til styret i Nordlandssykehuset HF. Foretaksmøtet velger Finn Henry Hansen som nestleder. 7

8 STYRESAK ORIENTERINGSSAKER Det ble gitt orientering om arbeidet med følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret. Muntlig. Møte med eieravdelingen om utbyggingssaker. 2. Informasjon fra adm. direktør til styret. Muntlig. a. Orienteringssaker seksjon forretningsutvikling (valg av kvalitetssystem, valg av innkjøpssystem, innkjøpssentralen i Vadsø samt innkjøpsforum Helse Nord) b. Innføring av felles røntgensystem status DIPS / Risco. c. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi. 3. Utbygging Nordlandssykehuset HF og Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes. Orienteringssaken ble behandlet etter styresak Melding om oppfølging av styringsdokument Styrets vedtak: Framlagte saker taes til orientering. STYRESAK REFERATSAKER Det ble referert fra følgende saker: 1. Brev fra Loppa Kommune av 8. desember 2003 ad. helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge. 2. Brev fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen av 17. desember 2003 ad. helseforetakenes ansvar for rusinstitusjonene. 3. Brev fra Finnmark fylkeskommune av. 18. desember 2003 ad. status to år etter overtakelse av spesialisthelsetjenesten? 4. Brev fra Vadsø Kommune av 18. desember 2003 ad. sykehustilbudet i Finnmark. 5. e-post fra Jonny Haldorsen av 15. januar 2004 ad. akuttkirurgi og fødeavdeling / fødestue. 6. Uttalelse fra Regionalt Brukerutvalg av 23. januar 2004 ad. budsjett Brev fra Erling Birkeland av 29. januar 2004 ad. Sykehusreformen Hålogalandssykehuset stedsvalg. 8. e-post fra Skjervøy Kommune av 11. februar 2004 ad. Skjervøy Helsesenter. Ble lagt frem ved møtestart. 9. Brev fra Universitetssykehus Nord-Norge HF v/direktør Schrøder av 9. februar 2004 ad. styresak Etablering av regionalt senter for mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser. Ble lagt frem ved møtestart. 10. Brev fra ordføreren i Hadsel Reidar Johnsen av 11. februar 2004 ad. styresak /3 Utbygging Nordlandssykehuset HF og Hålogalandssykehuset HF Stokmarknes. Ble lagt frem ved møtestart. Styrets vedtak: Framlagte saker taes til etterretning. 8

9 STYRESAK EVENTUELT Adm. direktør Lars Vorland fremmet forslag om å velge et styremedlem fra RHFadministrasjonen også til Sykehusapotek Nord HF. I henhold til 6 Styrende organer i helseforetakets vedtekter skal styret ha fra fem til seks medlemmer. Denne saken ble behandlet unntatt offentlighet jfr. Offl. 5a, Fvl Styrets vedtak: Styret i Helse Nord RHF legger følgende innstilling frem i foretaksmøte i Sykehusapotek Nord HF: For perioden frem til 15. august 2005 velges Tor-Arne Haug som representant til styret i Sykehusapoteket Nord HF. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Protokoll fra styremøtet, den 12. februar 2004 godkjennes. Bodø, den 3. mars 2004 Lars Vorland Adm. direktør 9

10 Saksbehandler: Tor-Arne Haug, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK NORDLANDSSYKEHUSET HF, BODØ. GODKJENNING AV FORPROSJEKT BYGGETRINN 1 OG FORSLAG TIL SKISSEPROSJEKT BYGGETRINN 2-5. Møtedato: Se vedlegg. 10

11 Saksbehandler: Einar Hannisdal, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK UTBYGGING HÅLOGALANDSSYKEHUSET HF STOKMARKNES. Møtedato: 10. mars 2004 Sammendrag Helse Nord skal utvikle et tidsmessig og funksjonelt sykehusanlegg ved Hålogalandssykehuset Stokmarknes. Dagens bygningsmasse er svært nedslitt og lite funksjonell. Sykehuset skal levere befolkningen basistjenester innenfor akutt virksomhet (kirurgi og indremedisin), fødselsomsorg og annen planlagt virksomhet. Utviklingen av et tidsmessig sykehusanlegg skal baseres på kjent kunnskap om framtidige behov for sykehustjenester. Løsningen skal bygge på moderne og fleksible organisasjonsløsninger som grunnlag for gode helsetjenester, effektiv drift og godt arbeidsmiljø. Sykehusanlegget må også kunne realiseres innen investeringsrammer Helse Nord kan bære. Planlegging av renovering og nybygging har pågått siden Skisseprosjekt ble levert Helse Nord juni Det har et brutto areal på kvm. (31 % kvm. av arealet er nybygg, men økning totalt er ca kvm) med et prisanslag på 406 mill (bygg og brukerutstyr). Planleggingsforutsetningen har vært at sykehusets funksjoner/tjenestespekter videreføres stort sett som i dag. Skisseprosjektet ivaretar i hovedsak kravene til planleggingsgrunnlag for å treffe vedtak om å gå videre med forprosjekt som grunnlag for endelig beslutning. Det framlagte forslag er utviklet i nært samarbeid og dialog mellom fagmiljøene på sykehuset og prosjektledelsen. Skisseprosjektet representerer en løsning som kan legges til grunn, men den er ikke optimal. Særlig er det knyttet stor usikkerhet til den utforming sengepostene har fått hvor det er liten fleksibilitet, for få enerom og for mange tresengsrom. I tillegg vil et forprosjekt måtte ta inn over seg mulige endringer som følge av ny organisering av stabs- og støttefunksjoner. Det har tidligere i planleggingsprosessen ikke vært gjort en adekvat utredning av et nybygg. I 2002 ble det gjort vurderinger mht. kostnad på tilsvarende antall kvm. jfr. skisseprosjektet. Adm. direktør i Helse Nord igangsatte i januar en vurdering av et nybyggalternativ. I møte ble styret orientert om dette utredningsarbeidet. Nybyggalternativet skulle ikke utarbeides til skisseprosjektnivå på dette tidspunkt, men kunne gi grunnlag for å vurdere om dette var et aktuelt alternativ å vurdere videre. Ved Hålogalandssykehuset Stokmarknes skal det investeres over 400 millioner kroner. Løsningen som velges skal fungere i mange ti år. Det er påvist funksjonelle svakheter ved løsningen skisseprosjektet bygger på. Å bygge / renovere sykehusanlegget mens en har sykehusdrift i de samme lokaler, slik skisseprosjektet forutsetter, innebærer vesentlige ulemper. 11

12 Dette arbeidet er gjort over ca. 4 uker. Det er tatt utgangspunkt i allerede eksisterende planer. 2 alternative løsninger for nybygg er vurdert. Nybygg gir større valgfrihet i planløsninger. Et nybygg på ca kvm. netto og ca kvm. brutto, vil ha en estimert kostnadsramme på ca. 525 mill. Her er det lagt noen viktige forutsetninger. Sengeområder og poliklinikk blir fellesområder. Antall ensengsrom økes fra 9 til 30 (50 %), felles akuttmottak med integrert legesenter/legevakt, flere observasjonssenger (økes fra 2 til 6) og innbygd ambulansesentral. Investeringskostnadene vurderes å være innenfor en størrelse som gjør at de kan bæres av Helse Nord. Det er ikke gjort beregninger av driftsøkonomien. Ca færre kvm. brutto skulle normalt føre til lavere driftsutgifter. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret i Helse Nord RHF understreker nødvendigheten av at Hålogalandssykehuset Stokmarknes utvikles til et moderne sykehusanlegg. Styret er innstilt på, så raskt som planleggingsgrunnlaget foreligger, å treffe de nødvendige beslutninger. 1. Videre utredning av skisseprosjektet. Det framlagte skisseprosjektet representerer et godt grunnlag for utvikling av sykehusanlegget. Følgende forhold må imidlertid utredes videre: - bedre fleksibilitet i den foreslåtte løsning for sengepostene - hvilke deler av støttefunksjoner(kontortjeneste, teknisk drift etc.) som må være i bygget. - reduksjon av arealer til stabs- og støttefunksjoner som følge av ny teknologi og annen organisering - felles akuttmottak (FAM) 2. Nybygg Det framlagte alternativ er ikke brakt opp på samme planleggingsnivå som skisseprosjektet. Før endelig beslutning gjøres skal også et alternativ for nybygg utredes til et sammenlignbart planleggingsnivå som skisseprosjektet. I den videre utredning må følgende forhold avklares: - Totaløkonomi inkl. evt. tomtekostnader og alternativ håndtering av gammel bygningsmasse - utredning av et komplett driftskonsept - driftskostnader - hvilke deler av støttefunksjoner (kontortjeneste, teknisk drift etc.) som må være i bygget. 3. Framdrift Målsettingen er at et moderne sykehusanlegg ved Hålogalandssykehuset Stokmarknes skal stå ferdig i løpet av Planleggingsgrunnlag, for endelig beslutning om valg av alternativ, forutsettes ferdigstilt til

13 Planleggingsarbeidet skal skje i samarbeid mellom fagmiljø, arbeidstakernes representanter, Hålogalandssykehusets ledelse og Helse Nord. Administrerende direktør er ansvarlig for utforming av det endelige prosjekteringsgrunnlag, framdrift og etablering av nødvendig prosjektorganisasjon. Nødvendig kommunikasjon i forhold til lokale myndigheter skal ivaretas underveis i planleggingen. Bodø, den 3. mars 2004 Lars Vorland Adm. direktør 13

14 Skisseprosjektet avsluttet jan Det vises til tidligere orienteringssak til styret samt oppsummering i vedlegg 1. Det foreligger nå et grundig skisseprosjekt, inklusive investeringsanalyser avsluttet januar 2004 med obligatoriske kvalitetssikringer av teknisk og økonomisk art. Det er ikke gjennomført et forprosjekt som vedtatt i RHF 70/2002 (mer detaljerte funksjonsbeskrivelser og tegninger) fordi premisser og rammebetingelser (åpningsbalanse, avskrivingsforhold etc.) er blitt noe endret underveis. Hovedalternativet som RHF-styret vedtok (ombygg, rehabilitering og nybygg) innebærer nå følgende nøkkeltall: Areal brutto, Areal netto, Kr/kvm Totalkostnad, Bygg kvm kvm mill. Eksisterende Nybygg Sum Det totale areal har økt med ca kvm. Dette inkludert nytt utstyr/inventar for kr. 37 mill. Investeringsanalyse av skisseprosjektet viste bl.a. at Skisseprosjektet kan hente driftsgevinster på 16 mill. kroner per år etter ferdigstillelse. Dette er gevinster som er direkte knyttet til og lar seg kun realisere ved bygging av hovedalternativet tidligere vedtatt i sak og fortsatt anbefalt alternativ. Skisseprosjektet kan således finansiere ca. 75 % av investeringskostnadene ved reduserte driftskostnader. Fagmiljøet, foretaksledelsen og styret ved HHF sykehus (styrevedtak HHF ) står samlet bak skisseprosjektet, og ønsker en raskest mulig fremdrift. Prosjekt prinsippløsning nybygg Et slikt alternativ har ikke vært utredet på en adekvat måte utover at det har vært en gjort en estimering av kostnaden basert på antall kvadratmeter i skisseprosjektet og nybyggpris. Denne utredning er derfor et resultat av at adm. direktør i Helse Nord i januar ville ha utredet en slik løsning. Det vises også til orienteringssak for styret i Helse Nord RHF Prosjektgruppen har bestått av 2 representanter fra H-Nord (fag og bygg) og 2 fra Stokmarknes (divisjonsdirektør og sjefslege). Fagdirektør har ledet gruppen. Adm. dir. i Helse Nord RHF og foretaksdirektør HHF har vært styringsgruppe. Boarch arkitekter AS ble engasjert for å bistå i prosessen. Boarch har inngående kjennskap til innholdet i sykehuset og har hatt skisseprosjektet i Stokmarknes som grunnlag for sitt arbeid.. Prosjektet har hatt følgende hovedaktiviteter: Oppstartende drøftingsmøte mellom Helse Nord RHF og Boarch om oppdraget og rammer Helse Nord presenterte et nedskalert romprogram til 6000 kvm. netto fordelt på 24 underposter. Dette dannet basis for Boarchs initiale arbeid. Boarch vurderte muligheter og begrensninger med et romprogram 6000 kvm. netto Møte med prosjektgruppen og Boarch den Man besluttet her å utrede et alternativ på kvm. netto pga. for trange arealrammer. Utkast ulike romprogram og rapport fra Boarch har sirkulert blant prosjektgruppen for kommentarer. 14

15 Endelig rapport fra Boarch levert Dette inkluderer detaljert romprogram på kvm netto. Se vedlegg 2. Virksomhetsplan for utvikling av sykehusanlegget på Stokmarknes. Det er behov for en samlet oppgradering av denne i det videre prosjektarbeid. Noen punkter omtales nedenfor. Bedre samhandling 1. og 2. linjetjenesten, felles akuttmottak Integrert legesenter med 3 legekontor og hjelpefunksjoner (noen delt med mottakelsen). Dette kan utenom kontortid brukes som legevakt, og ha nært samarbeide med akuttmottaket Flere observasjonssenger (økt fra 2 til 6) I investeringsanalysen var ambulansesentral lagt utenfor selve sykehuset. Denne foreslås integrert med akuttmottaket slik at ambulansepersonell kan ha tettere samhandling med øvrige ansatte i sykehuset. Sengeområder og poliklinikk Skisseprosjektet er basert på en klinisk senter modell med separate sengeposter og poliklinikker for de ulike fagområder. Her er poliklinikk og sengeområder for de ulike fag lokalisert til de samme arealer. Dette alternativet gir noen driftsmessige fordeler ved at det samlede pasienttilbud innenfor eksempelvis kirurgi er lokalisert ett sted, men reduserer fleksibiliteten i bruken av sengearealene. Nybyggprosjektet har foreslått felles både senge- og poliklinikkområder. Det gjør at bruken av sengeressursene kan bli mer fleksibel mellom de ulike fagområder. Dette er særlig aktuelt for å fange opp endringer i behov for sykehustjenester innen indremedisin og kirurgi. I prinsippet skulle en slik modell også være personellbesparende. Flere ensengsrom Skisseprosjektets arealrammer/utforming av gammel og ny bygningsmasse gjorde at det ikke var mulig å få mer enn 9 ensengsrom dersom en samtidig skulle få det nødvendige antall sengeplasser totalt sett Utviklingen går i retning av større andel ensengsrom (personhensyn, komfort, smittevern etc.) i nye sykehusbygg. I alternativ 2 nybygg (6.500 kvm) er antall ensengsrom, økt fra 9 til 30 (50 % av sengene). Rehabilitering og læring- og mestringssenter Disse funksjonene må ivaretas i bygget, men deler av dette er ambulant virksomhet. En del støttefunksjoner foreslås flyttet ut Foretaksstrukturen i HHF /Helse Nord, med bl.a. felles datasystemer, vil gi mulighet for at flere støtteprosesser kan ivaretas fra andre enheter i Helse Nords foretaksgruppe eller fra eksterne tjenesteytere. Dette kan være sentralbord, skrivetjeneste, lønn- og personalfunksjoner, regnskap, deler av teknisk og byggvedlikehold samt kjøkkendrift. Den relativt største arealreduksjonen er derfor foreslått her. 15

16 Oppsummering noen forskjeller mellom prinsippløsning nybygg og skisseprosjekt. Det vises til oppsummering skisseprosjekt (vedlegg 1) og rapport fra Boarch (vedlegg 2). Noen forskjeller er oppsummert nedenfor. Faktorer Skisseprosjekt Nybygg, alt. 2. Brutto areal Netto areal totalt Netto areal klinikk (- 13 %) Netto areal lab (- 3 %) Netto areal støtte (- 28 %) Ordinære senger Antall ensengsrom 9 30 Senger intensiv/ postop/observasjon Øvrige tekniske senger 8 8 Legesenter/legevakt i mottaksområde Nei Ja Ambulansesentral i mottaksområde Nei Ja Miljøplager byggeperiode Betydelige Lite Attraktiv arbeidsplass som styrker rekrutteringen Ja Ja, i større grad Mulig ferdigstillelse Kostnadsoverslag eks. tomt 406 mill. 525 mill. Alternativ lokalisering. Helse Nord planlegger utvikling av et moderne sykehusanlegg ved Hålogalandssykehuset Stokmarknes. Helse Nord planlegger realisering i Hadsel kommune. Kommunen må medvirke til at relevante tomtealternativer for nybygg blir synliggjort som grunnlag for planleggingsarbeidet. Ved nybyggalternativet vil spørsmålet om alternativ lokalisering både i og utenfor Hadsel kommune måtte avklares. Spørsmålet om evt. flytting av sykehuset ut av Hadsel kommune er imidlertid en omfattende beslutning, med mange dimensjoner også av samfunnsmessig art, og ligger utenfor Helse Nords myndighetsområde. Vedlegg 1: Vedlegg 2: Oppsummering skisseprosjektet Rapport fra Boarch som vurderer nybyggalternativet 16

17 Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK POLICY FOR BRUK AV PRIVATE AKTØRER I HELSE NORD. Møtedato: 10. mars 2004 Formål / sammendrag Saken fremmes som en oppfølging av styresak , Avtaler med private aktører, og en revidering av sak , Policy for bruk av private aktører i Helse Nord, jfr. styrets vedtak i sak Formålet med denne saken er å klargjøre Helse Nords forhold til private aktører i spesialisthelsetjenesten. Det fremmes forslag til hvordan Helse Nord RHF skal forholde seg til private aktører i en situasjon med føringer gjennom styringsdokument, lovpålagt ansvar, endringer i pasientrettighetsloven, vårt totale sørge for-ansvar samt den økonomiske situasjonen. Det vil redegjøres for bruken av private aktører i dag og hvilke muligheter og begrensninger vi har for å bruke privat sektor på en best mulig måte framover. Private aktører innenfor spesialisthelsetjenesten er ingen ensartet gruppe, men er sammensatt av avtalespesialister (private lege- og psykologspesialister med driftsavtale), private sykehus, private laboratorie- og røntgeninstitutt, og private institusjoner innenfor rehabilitering, psykiatri og rusomsorg. Den siste kategorien inneholder mange stiftelser og institusjoner drevet av ideelle organisasjoner. Oversikt over aktører og avtaletyper er gitt i vedlegg til saken. Denne styresaken omhandler vårt forhold til alle private aktører, men vil særlig gå i dybden på kjøp av tjenester/avtaler med private sykehus og avtalespesialister. Bakgrunn / fakta nasjonale føringer 1. Styringsdokumentet for Helse Nord RHF Styringsdokumentet for 2003 gir overordnede føringer for private aktørers plass i spesialisthelsetjenesten ved å vise til vårt sørge for -ansvar. Det heter at: Regionale helseforetaks ivaretakelse av sørge for -ansvaret omfatter kjøp av spesialisthelsetjenester fra ulike private tilbydere. De regionale helseforetakene skal inngå avtaler med private aktører når de aktuelle helsetjenestene inngår i det samlede opplegget for oppfyllelsen av sørge for -ansvaret. Regionalt helseforetak skal plassere oppgaver der dette gir best realisering i forhold til helsepolitiske mål inkludert forskning, utdanning og beredskapsoppgaver Regionalt helseforetak skal tilstrebe en likeverdig behandling av egne helseforetak og private virksomheter Man må vektlegge betydningen av å gi de private tjenesteleverandørene rimelige forutsetninger for langsiktig planlegging og at de gis rammebetingelser som gir mulighet for rasjonell medvirkning i den samlede helsetjenesten. Det må legges vekt på hva som best tjener realiseringen av de helsepolitiske målene, at forutsetningene for god drift i helseforetakene ikke svekkes, og at det heller ikke etableres rollemessige uklarheter som er egnet til å svekke helsetjenestens legitimitet. 17

18 Disse styringskravene innebærer at RHF må gi pasientene et annet tilbud når vi ikke er i stand til å gi pasientene det tilbudet de har krav på i egne helseforetak. Dette kan være henvisning til et annet offentlig helseforetak, avtalespesialister, institusjoner i avtale med helseforetakene/helse Nord RHF eller et privat sykehus. Kjøp av tjenester hos private aktører skal være avtalefestet slik at det av hensyn til både pasienten, regionalt helseforetak og det private sykehuset skal være forutsigbarhet i behandlingstilbud og økonomi. Dette er bestillerrollen til RHF, der vi har ansvar for å bestille de tjenestene pasientene har krav på. I styringsdokumentet for 2004 videreføres RHFs ansvar med å inngå avtaler med private der dette understøtter sørge for -ansvaret. Noe av det som understrekes i statens dokument for 2004 er at private tjenesteytere må forutsettes å delta i undervisning av helsepersonell. 2. Endringer i pasientrettighetsloven. Forslag om endringer i pasientrettighetsloven ble lagt fram av Helsedepartementet 11.april i år (Ot.prp. nr. 63 ( )). Loven ble vedtatt i desember Ikrafttredelse av lovutvidelsen er ennå ikke fastsatt, men dette skjer i løpet av året, tidligst 1,juli og senest 1.oktober. En konsekvens av endringene i pasientrettighetsloven er at retten til fritt sykehusvalg blir utvidet til også å gjelde private sykehus. Pasientene får rett til å velge behandling ved private sykehus som har avtale med Helse Nord RHF eller annet RHF. Pasientens valgrett gjelder videre innenfor de diagnoser og prosedyrer som er omfattet av avtalene. Inntil lovendringen trer i kraft kan pasientene kun benytte seg av de avtaler Helse Nord RHF selv har inngått, etter henvisning fra lege. Innenfor rusfeltet vil rusmiddelmisbrukere fra 1.januar 2004 ha rett til vurdering av spesialisthelsetjenesten i henhold til pasientrettighetsloven. Pasienter som etter vurdering skal henvises til videre behandling skal ha rett til valg av behandlingssted tilsvarende retten etter pasientrettighetslovens bestemmelse om fritt valg av sykehus. Dette innebærer også rett til å velge eller bli henvist til private institusjoner i andre regioner som har avtale med annet RHF, og der det helseforetaket pasienten tilhører er ansvarlig for kostnadene knyttet til tilbudet. Disse pasientene anses å ha denne retten fra 1.januar 2004 fordi de private rusinstitusjonene har driftsavtaler med RHFene og regnes i kategori med institusjoner som har vært del av de fylkeskommunale helse- / rusplanene. Alle private rusinstitusjoner med avtale anses på det grunnlaget som en integrert del av tjenestetilbudet. 3. Forslaget til statsbudsjett for 2004 følger opp budskapet fra styringsdokumentet for 2003 i sin omtale av regionale helseforetak og private tjenestetilbydere, og viderefører de samme styringssignalene for 2004 som for Det betyr at vi viderefører det arbeidet Helse Nord RHF har påbegynt med å kjøpe mer helsetjenester privat, og vil heretter jobbe mer aktivt og målrettet med hvordan de private kan brukes på et likeverdig grunnlag. Fra 2004 vil private sykehus tas inn i ISF-ordningen fra den dato de får faglig godkjenning i departementet, mot tidligere ordning med at de ble tatt inn i ISF-ordningen fra påfølgende budsjettår. Innlemmelse i ISF-ordningen innebærer ikke automatisk rett til ISF-refusjon på all behandling ved private sykehus. ISF-refusjon utløses ved avtale med RHF, og for de diagnoser/behandlinger som er omfattet av avtalen. 18

19 ISF-andelen er redusert til 40 %. RHF vil få 40 % refusjon fra staten for behandling utført ved private sykehus gjennom avtalene, mot 60 % i dag. Dette innebærer at RHFene ville måtte sette av mer penger på sine budsjett til kjøp hos private for å opprettholde kjøp av samme volum. Erfaringene tilsier at de private aktørene ikke går særlig ned i pris i sine tilbud. Alternativet for RHF er at man kan kjøpe et mindre volum dersom midlene som settes av på RHF-budsjettet er de samme. Forslaget til statsbudsjett tar også inn forslaget fra Ot.prp. nr. 63 (pasientrettighetsloven) om at Rikstrygdeverket skal administrere ordningen med å sørge for at rettighetspasienter får et konkret tilbud om helsehjelp hos privat tjenesteyter i Norge eller i utlandet dersom det regionale helseforetaket (dvs. helseforetakene) ikke overholder behandlingsfristen. Dette gjør at de private sykehusene kan bli brukt mer dersom pasientene utsettes for fristbrudd i egne helseforetak. 4. St. meld. nr. 5 ( ), om Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten redegjør for hvordan man ser på bestiller- og utførerrollen til de regionale helseforetak og forholdet til private aktører. RHF er med styringsdokumentet for 2003 tillagt en uttrykt bestillerrolle i forhold til helsetjenester. Selve rolleutøvelsen er viktig for å oppfylle kravene i styringsdokument, pasientrettighetslov osv. Det slås fast følgende om våre to roller: Helseforetaksmodellen baserer seg til en viss grad på et skille mellom bestiller- og utførerfunksjonene ved at det er en rolledeling mellom RHF på den ene siden og helseforetak og andre leverandører av spesialisthelsetjenester på den andre. Sørge for-ansvaret innebærer at RHF har en bestillerfunksjon. Det betyr at RHF må trekke opp retningslinjer for hvilke behov som skal dekkes, og påse at dette blir fulgt opp gjennom styring og bestilling. RHF eier regionens helseforetak og er dermed også ansvarlig for den statlige utførerfunksjonen. Bestillerrollen og elementer av utførerrollen er dermed samlet hos RHF. Et konsekvent skille mellom de to funksjonene hadde forutsatt utstrakt bruk av anbuds- og konkurranseteknikker. Vurderingen har vært at det i store deler av landet ikke foreligger mulighet for å etablere reell konkurranse for hele omfanget av tjenester. Det er også lagt vekt på at opplegget vil kreve drift av et omfattende kontraktssystem, og det er ikke godtgjort at dette vil gi en bedre helsetjeneste. I Helsedepartementets styringsdokumenter for 2002 og 2003 er det fokusert på at RHF må legge vekt på å etablere systemer som kan hindre negative utslag av den integrerte modellen. Særlig er det fokusert på betydningen av at private aktører blir håndtert på en korrekt måte. Ot.prp. nr. 63 ( ) berører problemstillingen ved at pasienters lovfestede rettigheter styrkes gjennom rett til individuell behandlingsfrist, og at rett til fritt sykehusvalg også skal omfatte private sykehus som har avtale med RHF. Lovforslaget innebærer at deler av tjenesteetterspørselen forvaltes av et statlig organ under Rikstrygdeverket, utenfor helseforetakene. Organet vil ha ansvar for bestilling av helsetjenester hos private tilbydere eller i utlandet når behandlingsfrist er overskredet for pasienter med rett til behandling. Forslaget er ikke til hinder for at pasientens RHF eller Rikstrygdeverket finner et tilbud i den offentlige helsetjenesten i Norge som er like tilfredsstillende for pasienten. 19

20 Bakgrunn/fakta 1. Styrets egne føringer i 2003 Styret vedtok i sak at RHF skulle overta alle avtaler med private aktører fra HF-nivå (unntatt for prehospitale tjenester). Videre ble det vedtatt at det skulle inngås tidsbegrensede avtaler med godkjente private sykehus for pasienter med uakseptabelt lang ventetid. Dette ble gjort ut fra registrerte ventelistedata, og det ble inngått 3 kortvarige avtaler med godkjente private sykehus. Avtalene er på diagnoser innenfor områdene øre-nese-hals, ortopedi og nevrologi, altså de områdene der ventetidene gjennomgående har vært lengst i For det videre arbeidet med langsiktige avtaler med private sykehus ba styret i samme sak om at det måtte redegjøres hvordan RHFs sørge for-ansvar ivaretas gjennom slike avtaler, herunder ansvaret for pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, undervisning og opplæring av pasienter og pårørende. Dette har administrasjonen lagt til grunn ved utlysning av anbud for nye avtaler for Eksisterende avtaler De avtalene vi overtar fra helseforetakene er inngått på ulike tidspunkt, og med separate vurderinger. Noen har vært i avtale med fylkeskommunene i år. Disse avtalene har ikke vært gjenstand for policyvurderinger med hensyn til hvordan de bør benyttes best mulig som en del av en samlet strategi for å oppfylle vårt sørge for-ansvar i regionen. Det vil i det følgende vurderes policy for bruk av alle aktuelle private aktører i Helse Nord RHF, både de spesialister/institusjoner vi allerede har driftsavtaler med, og nye avtaler med private sykehus. 3. Økonomi Vårt totalbudsjett til kjøp av helsetjenester hos private var i 2003 på 76,6 mill kr. I denne summen ligger driftstilskudd til private spesialister, driftstilskudd eller kjøp av tjenester hos private institusjoner, delvis basistilskudd til opptreningsinstitusjonene, samt kjøp av tjenester hos private røntgeninstitutt og private sykehus. For 2003 ble det satt av 10 mill kr til kjøp av helsetjenester både i private sykehus og egne helseforetak, og anslagsvis 5 mill ble satt av til avtaler med de private sykehusene. For 2004 skal det kun kjøpes sykehustjenester i private sykehus, da konkurransereglene ikke åpner for at RHF kjøper fra egne HF i tillegg til den grunnfinansieringen de allerede har. For 2004 er det totalt satt av 129,693 mill kr til kjøp hos private aktører (se vedlagte tabell). Beløpet er vesentlig høyere enn i 2003 fordi opptreningsinstitusjonene nå får 40 % av sin basisbevilgning gjennom Helse Nord RHF, mot 20 % i fjor. I tillegg kommer at vi har fått med private rusinstitusjoner fra 2004, og at det er satt av noe mer til kjøp av nye tjenester. Av totalbeløpet er om lag 116 mill kr bundet opp i langsiktige avtaler, og 13,36 mill kr er satt av til nye avtaler. Dette beløpet vil fordele seg på avtale med privat røntgeninstitutt i Tromsø, nye avtaler med private sykehus, og til å dekke kostnadene ved at pasienter hjemmehørende Nord bruker andre RHFs avtaler med private sykehus gjennom fritt sykehusvalg etter at endringen av pasientrettighetsloven trer i kraft. 20

21 Vurdering - Helse Nord RHFs syn på private aktører og vår eier- og bestillerrolle Vi baserer vårt policyforslag på flere vurderinger: Det prinsipielle ved bruken av private aktører Hvordan dette løses i en situasjon i vår region med blant annet kortere ventetider på noen felt i egne helseforetak Hvordan dette løses i praksis i en stram økonomisk situasjon med store krav til prioritering og økonomisk kontroll A. Det prinsipielle vår eier- og bestillerrolle Helse Nord RHF har ansvaret for å realisere de helsepolitiske mål i vår region og oppfylle rettighetene til de pasientene som er hjemmehørende i regionen. Dette innebærer blant annet at nasjonale prioriteringer skal søkes oppfylt, at retten til nødvendig helsehjelp ivaretas, og at pasientene får den behandlingen de medisinsk sett er vurdert å ha krav på innen rimelig tid. Sørge for -ansvaret skal ivaretas enten gjennom å realisere tilbudet i egne helseforetak gjennom eierrollen eller ved kjøp av tjenester privat gjennom bestillerrollen. Helse Nord ønsker å tilby pasientene et godt tilbud gjennom å utøve begge disse rollene aktivt. Private virksomheter skal bidra til å levere tjenester i det samlede spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen i Nord-Norge. De private er gjennom sine avtaler en viktig del av den spesialisthelsetjenesten Helse Nord RHF tilbyr befolkningen i nord. Private aktører vurderes som et verdifullt supplement, og i en viss grad korrektiv, til den offentlige spesialisthelsetjenesten som drives i egne helseforetak. Disse aktørene defineres som supplement ut fra at de utfyller den offentlige spesialisthelsetjenesten på områder helseforetakene enten ikke selv har tilbud eller god nok kapasitet. Helse Nord RHF anser det ikke som ønskelig å åpne opp for sterk konkurranse fra private aktører på felter der helseforetakene har kvalitativt gode, kostnadseffektive tilbud, og korte ventetider. Dette vil ikke være forsvarlig ut fra en samlet vurdering av de medisinske og helsefaglige ressursene i landsdelen, de økonomiske ressursene som stilles til rådighet, pasientgrunnlaget i Nord-Norge og en god ivaretakelse av forsknings-, utdannings- og beredskapsoppgaver. Når vi inngår avtaler med private, tas det med i avtalene at de forplikter seg til å delta i utdanningsvirksomhet m.m. Der dette ikke er med i gjeldende avtaler i dag (i noen grad for avtalespesialistene), vil man stille krav om dette ved reforhandling av avtalene. De private aktørene kan vurderes som et korrektiv for den offentlige spesialisthelsetjenesten med hensyn til kostnadseffektivitet og effektiv organisering av arbeidet. Det er ikke enkelt å umiddelbart sammenligne effektivitet i private tilbud med offentlige pga ulike finansieringssystemer, at oppgavene er ulikt sammensatt og at volumet er ulikt. Det kan likevel være læringseffekter fra den ene sektoren til den andre. B. Bestillerrollen i praksis Vi definerer vår bestillerrolle ut fra beskrivelsen ovenfor. Det må videre avklares hva det praktiske handlingsrommet for Helse Nord RHF er for kjøp av tjenester hos private aktører. Helse Nord RHF vil videreføre de forpliktelser vi har i de avtalene vi har overtatt fra helseforetakene, og nye avtaler vi selv har inngått. Forpliktelsene går både på de økonomiske og de innholdsmessige sidene ved avtalene. For avtaler med kommersielle aktører ivaretas alle forpliktelser i avtaleperioden, og eventuell videreføring av avtaler gjøres ut fra konkurransereglene. Dette gjelder primært avtaler med private sykehus og avtaler med andre kommersielle aktører som skal ut på anbud. RHF har i budsjettet satt av midler til kjøp av nye 21

22 tjenester hos private aktører. Det understrekes at vår bestillerrolle innebærer at kjøp hos private skal skje innenfor gjeldende konkurransereglement. Det betyr for eksempel at ved kjøp av sykehustjenester skal det lyses ut anbud, og ved ledige/nye avtalehjemler for praktiserende spesialister skal disse lyses ut. Spesielt om inngåelse av avtaler med private sykehus I større grad enn andre regioner er vi avhengig av en sterk offentlig helsetjeneste i Nord- Norge, pga. befolkningsgrunnlaget, store avstander og til dels små fagmiljøer. Å åpne opp for uregulert bruk av privat spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge vil raskere kunne få negative konsekvenser for egne helseforetak enn i andre regioner. I en situasjon der foretakene risikerer å miste pasienter og personell vil det raskere kunne få effekt for foretakenes mulighet til å ivareta beredskap, utdanning osv. Øyeblikkelig hjelpfunksjonen kan ikke settes ut til private sykehus. En relativt stor andel av elektiv virksomhet må være plassert i egne helseforetak hvis det skal være pasienter nok til forsvarlig drift både faglig og økonomisk. Vi har en desentralisert sykehusstruktur og mange bundne ressurser. Styret for Helse Nord RHF vedtok i styresak at det skulle inngås avtaler med private sykehus for områder der det er uakseptabelt lang ventetid. Denne linjen foreslås videreført når nye avtaler med private sykehus skal inngås. Det vil bli gjort med referanse til gjeldende pasientrettighetslov. Vi målretter kjøpene der vi har lange ventelister. Dermed oppnås at avtalene vil fungere som et supplement til tjenestene i det offentlige helsevesen og ikke som konkurrerende tjenester på områder vi tilbyr kvalitativt gode tjenester selv i rimelig tid. Dette vurderes som mest hensiktsmessig, både i forhold til grunnlaget for forsvarlig økonomisk drift og grunnlaget for pasientbehandling i helseforetaksgruppen. Dette er i tråd med styringsdokumentet der vi pålegges å ta hensyn til best realisering i forhold til helsepolitiske mål, inkludert hvordan forsknings-, utdannings- og beredskapsoppgaver blir ivaretatt. Når hensynet til konsekvenser for pasientbehandling, utdanning, forskning, opplæring m.m. er ivaretatt, vil avtaler med private også kunne begrunnes med kostnadseffektivitet. Dersom private aktører kan påta seg oppgaver og utføre de vesentlig mer effektivt, er det noe Helse Nord er forpliktet til å gjøre ut fra at de samlede ressursene skal benyttes på en god måte. Dette vil gjelde så vel private sykehus som andre private aktører. Bestillerrollen innebærer videre å gi de private tilbyderne en viss forutsigbarhet i form av langsiktige avtaler. Dette ivaretas i forhold til avtalespesialistene og de institusjonene som har driftstilskudd fra oss. Når det gjelder nye avtaler med private sykehus må dette veies opp mot økonomi og ventelistesituasjon. De første avtalene som ble inngått med private sykehus ble inngått for 6-9 mnd. Det er nå kjørt anbudskonkurranse for 2004, der det er lyst ut 1-årige avtaler. Dette begrunnes med at ventetidene for diagnoser det inngås avtale om, kan komme til å endres i løpet av avtaletiden. RHF kan derfor ikke binde seg til å kjøpe bestemte typer behandlinger for flere år av gangen. Samtidig er det gått ut anbud på 3-årig avtale for røntgeninstitutt i Tromsø. Dette begrunnes både med investeringenes størrelse og vedvarende lange ventelister i nordre del av regionen, noe som gjør at det vil være behov for private røntgentjenester i et mer langsiktig perspektiv. De nye avtalene som skal inngås med private sykehus blir mer innrettet på at også de private må prioritere rettighetspasienter foran andre pasienter med mindre alvorlige tilstander. Endringene i pasientrettighetsloven som tar opp i seg sterkere rettsvern for disse såkalte rettighetspasientene vil også gjelde private sykehus, og dette vil bli bygget inn i avtalene. Det 22

23 vil også være viktig å få med undervisningsansvar og samarbeid med helseforetakene i avtalene. Ved inngåelse av avtaler med private aktører skal konkurransereglene følges. I den grad nordnorske private sykehus og andre aktører er konkurransedyktige, ser Helse Nord RHF stor verdi i å ha samarbeid og avtaler med private aktører i egen region, eller nasjonale aktører som har lokalisert enheter i Nord-Norge. Pasientnære tilbud er av stor verdi for våre pasienter, og lokale private tilbud vil i større grad enn tilbud utenfor regionen kunne avstedkomme samarbeid med helseforetakene f.eks. om undervisning. Transportkostnadene er også en faktor som styrker begrunnelsen for private aktører i landsdelen, og som vil bli tatt hensyn til der dette harmonerer med konkurransereglene I tillegg til at Helse Nord er bestiller overfor private sykehus gjennom direkte avtaler, blir de andre RHF-avtalene med private sykehus en del av fritt sykehusvalg etter utvidelse av pasientrettighetsloven, Vi blir dermed en indirekte bestiller av behandling på private sykehus i hele landet, gjennom at våre pasienter får rett til behandling gjennom tilgang til de andres avtaler. Det er ikke Helse Nord som er den egentlige bestilleren, men vi har ansvaret for kostnadene når våre pasienter utløser denne rettigheten. Spesielt om avtaler med private spesialister Det er over 90 avtaler med praktiserende spesialister i regionen, hvorav om lag 70 er legespesialister og om lag 20 er psykologspesialister. Over halvparten av avtalene er avtaler om 20-30% driftstilskudd, og i årsverk utgjør legespesialistene om lag 42 årsverk og psykologene omtrent 13 årsverk. Noen driver en større praksis enn størrelsen på driftstilskuddet dekker, og det utføres derfor flere årsverk enn vår statistikk viser. Disse spesialistene utgjør en stor andel av våre private aktører. Helse Nord RHF ønsker å bruke disse godt, og helst der vi har behov for utfyllende kapasitet. I rammeavtalen mellom Lægeforeningen og de fem regionale helseforetak heter det at ved ivaretakelsen av sørge-for ansvaret inngår de private avtalespesialistene som en integrert del. Helse Nord RHF ønsker i tråd med dette at avtalespesialistene skal inngå i en samlet strategi for hvordan vi ivaretar vårt sørge for-ansvar, og vil komme tilbake til styret i andre halvår 2004 med en gjennomgang av avtaleporteføljen. Dette skal være en gjennomgang av avtalene med tanke på overdekning eller underdekning av spesialitetene opp mot geografi og det samlede tilbudet inkludert dekningen i helseforetakene. Inntil denne gjennomgangen er foretatt vil ikke Helse Nord RHF lyse ut noen driftsavtaler og heller ikke utvide noen av avtalene der dette søkes om. Det samme gjelder for underliggende ISF-avtaler for avtalespesialistene. Dette fordi det ønskes at eventuelle utvidelser av tilbudet med praktiserende spesialister skal være grunnet i en regional vurdering av pasientbehov. Noen konkrete elementer i vår policy for bruk av avtalespesialistene vil være deltakelse i faglig utvikling og samspill/samarbeid med det offentlige spesialisthelsetjenestetilbudet. tilrettelegging for opplæring og veiledning av helsepersonell og at dette kan foregå i egen praksis. Eventuelle forpliktelser til slik opplæring og veiledning må fremgå av den individuelle avtalen. innføring av bedre rapportering - systemer for pasientdata/pasientadministrasjon som gjør det mulig for RHF å vurdere, kontrollere og planlegge m.v. den samlede spesialisthelsetjenesten. 23