Rødts landsmøte. Prinsipprogramkomiteens. innstilling på innkomne forslag til kapittel 1. Fordi fellesskap fungerer

Transkript

1 Rødts landsmøte 2019 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Fordi fellesskap fungerer

2 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P K Forslagstiller: Dissens i komiteen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 0 Ny kapittelindeling: 1. Verdigrunnlag. 2. Kapitalisme. 3. Miljø og klima. 4. Imperialisme og antirasisme. 5. Feminisme. 6. Sosialisme. 7. Kreftene for forandring Innstilling: Vedtas 2

3 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Raudt Odda/Ullensvang Forslagstype: Endringsforslag Forslag til nytt Prinsipprogram - Raudt Ullensvang Ei ny verd er mogeleg. Til linje: Nytt Heilheitleg forslag Det er ingen naturlov som har bestemt at samfunnet skal sjå ut slik det gjer i dag. Raudt meiner at menneska sjølve skapar si eiga historie. Det er ein avgrunn mellom den djupe uretten som rår og dei ynskjene og moglegheitane me har. Det er nok mat til å fø heile befolkninga i verda. Gjennom medisinsk vitenskap, lik tilgang til medisinar og offentlege helsetenester uavhengig av økonomi, kan mange fleir bli berga frå vanlege sjukdommar.. Alle på kloden må få same rett til å ta del i og påverke samfunnet. Alle skal ha rett til grunnleggjande utdaning, reint vatn og husly. Ved hjelp av kunnskap og teknologi kan vi utvikle ei arbeidsdeling som innafor naturens bæreevne kan gje alle eit fullverdig liv. Befolkninga i heile verda kan leve sine liv i fridom, tryggleik, velstand og solidaritet, i eit samfunn fritt for krig og undertrykking. Raudt jobbar for eit samfunnsystem som gjer ei slik verd mogleg. Norge er eit land kor mange av dei viktigaste vilkåra er tilstades for eit sosialistisk styresett. Norge har eit allsidig organisasjonsliv og folk reagerer mot urett og antidemokratiske tiltak. Ny teknologi gjer det mogleg å kommunisere raskt og effektivt i heile landet og gjer det mogleg med desentralisert produksjon av varer og tenester. Eit høgt utdanningsnivå gjer det lettare å nytte teknologien framtidsretta og miljøvenleg. I arbeidslivet har ein alt kome eit stykke på veg med alternative driftsmodellar som involverer dei tilsette meir i styringa, der arbeidstakarane skaffar seg innsikt og lærdomar av kollektive styringsmodellar. Eit samfunn for alle. Raudt sitt mål er eit samfunn kor menneska sine grunnleggjande behov og naturen si bæreevne blir lagt til grunn for produksjon av varer og tenester ikkje kravet til auka profitt og økonomisk ulikskap. Vi ynskjer eit samfunn av sjølvstendig og frie menneske, prega av mangfald og inkludering. Økonomisk sjølvstende for kvinner er sentralt om vi skal få til full kvinnefrigjering. I eit sosialistisk samfunn skal arbeidet vere kjelde til skaparglede og utvikling av einskildmenneske og fellesskapet, der alle kan leve allsidige liv med rike moglegheiter til å utvikle seg og dele på arbeidet. Raudt byggjer sin politikk på solidaritetstanken, og ynskjer eit felleskapsamfunn av likeverdige individ som tar ansvar for kvarandre. Samfunnet skal leggje til rette for at alle får nytte dei evnene dei ei utstyrte med, og har eit særleg ansvar for å leggje til rette for folk med ekstra hjelpebehov. Sosialisme føreset ei grunnleggjande endring av makttilhøva i samfunnet både i Norge og elles i verda. Partiet Raudt kan ikkje forutsjå korleis ei sosialistisk omveltning vil foregå, men den må byggje på demokratiske prinsipp, FN sine menneskerettar og brei folkeleg deltaking. Det er naudsynt med ein planøkonomi som er basert på demokratiske beslutningsprosessar. Ei sentral oppgåve er å utvikle nye former for deltaking som gjer det mogleg å vere direkte involvert i avgjerder som betyr mykje for eige liv og eigen kvardag. Det betyr at dei vitale delane av samfunnet, som helsevesenet, ressursforvaltning, utdanning, infrastruktur og nøkkelbedrifter må vere underlagt demokratisk styring. Innafor rammene av ein overordna plan må flest mogleg avgjerder bli tatt lokalt. Raudt meiner at det vil vere fornuftig å innføre rotasjon av viktige leiarposisjonar. På den måten blir fleire involvert i styringa, og ein unngår at det blir etablert nye elitegrupper med for mykje makt. Folk i Norge har gjennom langvarig politisk kamp vunne ei rekkje demokratiske rettar som må bli vidareutvikla. Dette er rettar som ytringsfridom, organiasjonsrett, røysterett, streikerett, religionsfridom osb. 3

4 Rødts landsmøte 2019 Folk har og oppnådd ei rekkje sosiale rettar, som t.d. rett til utdanning, helsetenester og ulike økonomiske støtteordningar. For å skape eit rettferdig og trygt samfunn for alle, må desse rettane bli utvida. Politiske avgjerder og administrasjon må skje i full openheit. Eit fleirtal skal ikkje ha rett til å overkøyre rettane til eit mindretal. Innbyggjarane skal bli høyrde og avgjerder skal ikkje bli trenert. Privilegier og skjulte makttilhøve må ikkje få fotfeste. Raudt jobbar for eit internasjonalt solidarisk produksjonssamarbeid og handel basert på omsynet til klimaet og likeverd mellom folk og nasjonar. For å styrke distrikta, nærmiljøa og forsyningstryggleik, bør målet vere at mat og andre viktige produkt i størst mogleg grad blir produsert so nær forbrukarane som råd. Raudt sitt mål er at denne utviklinga skal leggje grunnlaget for ei oppheving av klassedelinga i samfunnet og frigjere menneska frå all undertrykkjing. Raudt eit levande og handlekraftig parti. Raudt er eit parti som vil knyte saman dagskampen og kampen for eit sosialistisk samfunn. Raudt si oppgåve som parti er å kjempe saman med folk som vil ha ei solidarisk samfunnsutvikling. Vår visjon er at menneska vil frigjere seg frå alle former for undertrykkjing og skape ei verd av likeverdige. Partiet må ha ein kontinuerleg debatt om sosialistisk teori og praksis. Raudt har eit omfattande Arbeidsprogram som vi etter beste evne skal kjempe for. Partiet vil kjempe for forbetringar og reformer, både ved å vere uredde målbærarar for folk og aksjonar i folkevalde organ og gjennom aktiv deltaking i fagrørsla, kvinnerørsla, miljø- og solidarietsrørsler, antikrigsrørsler osb. Raudt jobbar for internasjonal solidaritet og stør kampen for frigjering og fred i andre deler av verda. Raudt ser på fagrørsla som den viktigaste masseorganisasjonen for å kunne skape grunnleggjande samfunnsendring i solidarisk og sosialistisk retning. Fagrørsla må vere fri og partipolitisk ubunden, med aktive og demokratiske klubbar og fagforeiningar som kontrollerer der tillitsvalde nedanfrå. Raudt skal vere eit levande, inkluderande og demokratisk parti basert på likeverd mellom alle kjønn og uttrykk, samt eit parti som gjer medlemane stolte, skolerte og i stand til å utvikle og gjennomføre vår politikk. Me i Raudt Ullensvang ser ein tendens til at prinsipprogram fort blir lange, og eit dokument for å føra inn dagsaktuell politikk. Me meiner at prinsipprogrammet bør vere kortfatta, lettleselig og lett tilgjengelig for å bruka både for interne i partiet, men og for eksterne som er interesserte. Prinsipprogrammet bør gje eit konsist overblikk over Raudt sine grunnleggande prinsipp og kva som motiverer vårt arbeid, og kva det heilheitlege målet til vårt politiske arbeid er. 4

5 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Studentlag i Bergen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Frihet og fellesskap. Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom forskjellige krefter som har avgjort hvordan samfunnet har blitt. Spørsmålet er ikke om samfunnet vil forandre seg i framtida. Spørsmålet er hvem vi ønsker at skal bestemme retninga: Arbeidere eller kapitalister? Hjelpepleiere eller aksjemegleren? Folk eller politikere? Demokrati eller pengemakt? Skal vi gå med på å leve i en verden der forskjellene mellom rik og fattig øker? Er det greit at noen få rikinger har rett til å eie andres arbeid? Og er det greit å leve i en verden hvor kvinneundertrykking, trakassering og rasistiske holdninger er utbredt og akseptert som en del av hverdagen? Vi i Rødt syntes ikke det Mennesker har skapt samfunnet, og mennesker kan forandre det. Sammen kan vi få til hva som helst. Verden har aldri vært rikere. Aldri før har menneskeheten hatt sjansen til å løfte så mange opp fra undertrykking og nød som nå. Likevel dør mer enn mennesker av sult hver eneste dag. Aldri før har menneskeheten hatt kunnskapen og teknologien som trengs for å stoppe klimakrisa. Likevel anslår FN at over 50 millioner mennesker er klimaflyktninger. Aldri før har vi hatt en bedre mulighet til å skape et samfunn der klasse, etnisk bakgrunn eller kjønn ikke spiller noen rolle. Likevel øker forskjellene mellom fattige og rike og folk blir banket og drept på grunn av rasisme. Til tross for at verden aldri har vært rikere enn nå, lever fortsatt en milliard mennesker under FNs fattigdomsgrense. Til og med i Norge som år etter år er kåret av FN til verdens beste land å bo i er forskjellene større enn vi liker å innrømme. En mann fra Sagene på Oslos østkant lever i gjennomsnitt tolv år kortere enn han ville gjort dersom han hadde bodd i Vestre Aker et par kilometer lenger vest. Blir man født som jente vil man gjennomsnittlig komme til å tjene mindre enn 2/3-deler av gjennomsnittsinntekta for menn. Mens Norges ti rikeste i gjennomsnitt hadde 20 milliarder kroner i formue hver, lever over en halv million av Norges befolkning under fattigdomsgrensa av disse er barn. Samtidig som det bygges rekordmange luksushytter, finnes det over tusenvis bostedsløse i Norge. Og forskjellene bare øker. Det klasseløse samfunn. Rødt sitt mål er kommunisme et klasseløst samfunn. Det betyr at privateiendommen retten til å eie, kontrollere og styre eiendom, inkludert arbeidsplasser og viktige naturressurser oppheves slik at også samfunnsklassene kan forsvinne. Dette betyr ikke at man ikke skal ha et sted å bo eller eiendeler den personlige eiendomsretten består. Kommunisme er et samfunn der folk får det de trenger og bidrar med det de har mulighet til: «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov». Et slikt samfunn vil legge grunnlaget for ei frigjøring av mennesket som ikke er mulig i et klassesamfunn. Frihet. For oss er kommunisme en samfunnsform som innebærer å avskaffe både stat og privateiendom til fordel for fellesskapet. Et samfunn som gir alle felles tilgang til og rett til å bestemme over ressursene. Dette gjelder både naturressurser og det vi mennesker selv produserer som kommunikasjon, samhandling, språk, ideer, bilder, kunnskap og tjenester. Også ting som er nødvendig for å overleve som strøm til basisforbruk, transport, brød og melk skal forvaltes fritt. I dag går folk sammen og lager idrettsforeninger, veier og internettleksikon som Wikipedia på dugnad. Det er kommunisme i praksis, der alle bidrar med det de kan for å skape et bedre samfunn. Etter tusenvis av år med utvikling, forskning og teknologiske framskritt har menneskene de beste forutsetningene for å skape et samfunn som går vekk fra både den statlige og private eiendommen: et samfunn som baserer seg på felleseiendom. Dette er en økonomi som virkelig gir lik mulighet for deltakelse til alle. Fellesskap 5

6 Rødts landsmøte Kommunisme er grunnlaget for et samfunn der undertrykkende strukturer som klasser, sosiale kjønn og stat er unødvendige. Samfunnet organiseres som et fellesskap som sammen avgjør hvordan menneskehetens skaperkraft kan brukes på best mulig måte. I dagens klassesamfunn blir folk styrt; med kommunisme får folk styre. Et samfunn der folket selv forvalter felles eiendom vil frigjøre mer av enkeltmenneskenes potensiale. Mennesker har alltid levd sammen. Utfordringen er å samarbeide, ikke bare en og en, men som samfunn. En ny fase Vi tror ikke at historia har noen endestasjon. Kommunisme betyr ikke slutten på menneskehetens utvikling, men slutten på undertrykking basert på klasse. Dette vil bety starten på en ny fase i menneskehetens historie. Det som står i veien for denne nye fasen er dagens økonomiske system: Kapitalismen. Kapitalismen. For å oppnå et samfunn uten klasser trenger vi et nytt økonomisk system. Kapitalismen, det økonomiske systemet som råder i verden i dag, er det stikk motsatte av en demokratisk styrt økonomi. Grunnlaget for kapitalismen er at noen få har retten til å eie landområder, naturressurser og det man trenger for å produsere varer og tjenester. Det er dette vi kaller privat eiendomsrett. Produksjonsmidler - eiendom, fabrikker, maskiner, bedrifter og arbeidsplasser - eies i dag av noen veldig få, veldig rike mennesker. Dette legger grunnlaget for et klassesamfunn der noen eier og andre jobber. De som eier får bestemme over de viktige ressursene i verden, og sørger for at økonomien ikke blir demokratisk styrt. Det at økonomien er unntatt demokratisk styring gjør at de viktigste avgjørelsene i økonomiskpolitikk blir overlatt til markedet, ikke til vanlige folk. Kapitalismen er grunnleggende udemokratisk fordi de rikeste bestemmer. Vanlige folk gjør jobben men kan ikke velge om vi skal pumpe opp olje og hva pengene eventuelt skal brukes til. Under kapitalismen må folkemakt vike for pengemakt. Klassekamp Kapitalismen deler menneskene inn i klasser, der det skillet går mellom de som må selge arbeidskrafta si arbeiderklassen og de som tjener penger på andres arbeid kapitalistene. Kapitalistene er bedriftseiere, storaksjonærer og aksjespekulanter som tar ut profitt av de verdiene arbeiderne har skapt. Verdiene som arbeiderne skaper går ikke bare til lønn og drift av kapitalistenes bedrifter, mye går også til kapitalistenes egne lommer. Kampen mot kapitalismen er en klassekamp. Rødt kjemper for dem som jobber, framfor dem som eier. Profittjag I det kapitalistiske systemet er det behov for konstant vekst i kapital og produksjon. Målet til kapitalistene er å få høyest mulig profitt tjene mest mulig penger. Derfor vil kapitalistene produsere billigst mulig ved hjelp av billig arbeidskraft og dårlige arbeidsforhold, eller gjennom å lage dårlige produkter. Dette gjør at kapitalismen er i direkte konflikt med arbeiderklassen. Alt som gjør arbeiderklassens liv bedre, for eksempel høyere lønn, går utover kapitalistenes profitt. I tillegg er kravet om profitt så sentralt at det overkjører menneskenes behov. Det er mer behov for AIDS-medisin enn Viagra i verden, likevel forskes det mer på potenspiller fordi dette er noe rike, hvite menn vil betale for. Imperialisme. Imperialismen er en naturlig utvikling av kapitalismen som følge av dens innebygde krav om kontinuerlig vekst. De rike landa undertrykker verdens fattige på en stadig mer brutal måte. Fattigdommen, sulten og krigene som rammer folk i sør er et direkte resultat av de rike landas og kapitalistenes jakt på nye ressurser og markeder. I dag flyttes selskaper fra land med gode arbeidsvilkår og høye lønninger til land i den fattige delen av verden der selskapene kan utnytte folk i fred. At kapitalismen vil bekjempe fattigdom stemmer derfor ikke det er i kapitalistenes interesse at noen er fattige og villige til å ta på seg arbeid nesten gratis, slik at profitten kan bli størst mulig. Derfor er det i kapitalismens interesse at noen er fattige, slik at andre kan opprettholde sin egen rikdom. Rødt står på undertrykte og utbytta folks side i kampen mot imperialismen. Rasisme rettferdiggjør undertrykking. Rasisme blir brukt som verktøy for å rettferdiggjøre økonomisk og militært undertrykking, både i Norge og resten av verden. I tillegg til å undertrykke en gruppe i samfunnet, er rasisme grus i arbeiderbevegelsens maskineri. Rasismen splitter og setter folk opp mot hverandre etter kunstige skiller. Den skygger for de virkelige skillene i samfunnet vårt, nemlig klasseskillene. Derfor er kamp mot rasisme avgjørende for slagkraftig klassekamp. Frihet for hvem? Vi lever i et samfunn der det er greit at noen mennesker har fire luksusbåter mens andre sulter i hjel. Vi har penger og ressurser nok til å fø alle verdens mennesker, men 20% av verdens befolkning eier 80% av ressursene. Den urettferdige fordelinga blir begrunna med «frihet» men frihet for hvem? Bakgrunnen til foreldra våre er avgjørende for hvordan vi gjør det på skolen og rikdom går i arv. Kapitalismen samler makta hos de som eier produksjonsmidlene og kjøper andres arbeid, men er avhengig av at størstedelen av jordens befolkning arbeiderklassen har begrensa frihet.

7 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Arbeiderklassen har alt å vinne på å kjempe mot kapitalismen. Det er noen som mener at det ikke finnes et alternativ til kapitalisme. De tar feil. Jordas ressurser er begrensa og evig vekst er ikke mulig. Derfor er det nødvendig med et nytt økonomisk system som produserer for å dekke menneskenes behov, ikke for at enkeltmennesker skal tjene seg rike på andres arbeid. I dag styrer internasjonale selskaper hverdagen til millioner av mennesker, uten at dem det angår har noe de skulle ha sagt. Dette ville aldri skjedd hvis de det går ut over hadde fått bestemme, hvis økonomien hadde vært demokratisk styrt. Derfor er det nødvendig å avskaffe kapitalismen. Feminisme. Våre muligheter skal ikke begrenses av hvilke kjønn vi har. Det er dette Rødt mener med feminisme. Oppfatninga av og innholdet i begrepet «mann» og «kvinne» er ikke statisk. Derfor er det også mulig å endre innholdet. Kvinnekamp er klassekamp Over hele jorda har menn pengemakt. Kvinner gjør over halvparten av verdens arbeid, men eier bare 1 % av all eiendom. Hele kapitalismens økonomiske grunnlag hviler på kvinners skuldre ved gratis arbeid i hjemmet og ellers i samfunnet, i tillegg til lavere lønn enn menn i arbeidslivet. Rødt kjemper for et samfunn uten klasser. For å oppnå dette er vi helt avhengige av felles kamp for full kvinnefrigjøring, samt frigjøring fra undertrykkende kjønnsroller. I dag blir kvinner undertrykt gjennom strukturer i samfunnet. Dette betyr at kvinneundertrykking ikke bare er diskriminering, men systematisk undertrykking. Å være feminist er å anerkjenne at det er kvinner som blir systematisk undertrykt, som kjønn, og å arbeide aktivt for å forandre dette. Kvinneundertrykking skjer både økonomisk og sosialt, og ofte er også den undertrykkinga sammenvevd. Derfor må den feministiske kampen rette seg mot alle disse grunnleggende strukturene. I bunn ligger ei skeiv maktfordeling. Den skeive maktbalansen i samfunnet blir opprettholdt av at vi blir oppdratt i kjønnsroller og at vi konstant er omgitt av påstander om at «det skal være sånn», «det er det naturlige» og illusjoner om at vi er likestilte. Slik er det ikke. Vi blir oppdratt med kjønnsroller som forteller jenter at de skal være stille og pene, og gutter at de skal snakke høyt og ta plass. Gutter oppdras til å ta makt, mens jenter oppdras til å sette andre før seg selv. Disse rollene frarøver både gutter og jenter frihet til å tenke og handle som de selv vil. Selv om kjønnsrollene begrenser begge kjønn, må kvinner passe inn i en trangere mal enn menn. Konsekvensene av kvinners kjønnsrolle vises tydelig av at den tredje største dødsårsaken blant tenåringsjenter i Europa er spiseforstyrrelser, og at halvparten av alle norske 15-åringer slanker seg eller ønsker at de gjorde det. Dette skjer på grunn av skjønnhetstyranniet. Det fantes ikke appelsinhud før det ble funnet opp en krem mot det. Slik tjener kapitalistene tjener penger på vår dårlige selvtillit. Dette kommer til ekstremt uttrykk i pornoindustrien som presser kvinner inn i ei underdanig rolle og fremmer seksualisert vold. Rødt ønsker et samfunn med frihet til å være menneske slik en selv vil, og ikke et samfunn hvor kjønnet vårt bestemmer hvilke muligheter vi har. Kvinnefrigjøring innebærer mer makt til kvinner, men kvinnekamp og kvinnefrigjøring er ikke bare kvinners kamp. Vi kjemper mot kapitalismen, urett og kvinneundertrykking. For å oppnå kvinnefrigjøring må både menn og kvinner se viktigheten av det og organisere seg mot kvinneundertrykking. Vi trenger kollektiv kamp for å muliggjøre frihet for alle. Kapitalister tjener i dag penger på kvinneundertrykking, skjønnhetstyranni og inngrodde kjønnsroller. Kamp mot kapitalismen er derfor et viktig steg i retning full kvinnefrigjøring. Sosialisme og revolusjon. Det er umulig å innføre reformer som opphever klassene. Stortinget er underlagt begrensninger som hindrer dette, og det ville møtt motstand fra kapitalistene. Derfor trengs det en revolusjon for å skape sosialisme. En sosialistisk revolusjon vil innebære en radikal endring av maktforholdene i samfunnet. Flertallet av befolkningen vil ta fra kapitaleierne makten over de viktigste bedriftene og institusjonene og på den måten får kontroll over statsapparat og økonomi. Rødt jobber for en fredelig overgang til et sosialistisk samfunn. Et sosialistisk samfunn kan ikke bygges innenfor rammene til det kapitalistiske samfunnet. Dette betyr også at den statsformen som eksisterer under kapitalismen ikke kan eksistere i samme form etter revolusjonen. En stat i et klassesamfunn er bygd rundt interessene til den klassen som har makta, og kan ikke reformeres til å tjene andre interesser. Derfor må arbeiderklassen forme en arbeiderstat. Det er med andre ord ikke bare Rødt alene som skal lage revolusjon i Norge, men vi må gjøre det sammen med arbeiderbevegelsen og andre organiserte grupper som har objektiv interesse av et annet samfunn. Vår oppgave er å vise at et sosialistisk alternativ er verdt å kjempe for. Sosialisme nedenfra. Flere områder av samfunnet må inn under demokratiet. Økonomien, som under kapitalismen er utenfor demokratisk kontroll, må underlegges folkemakt. Dette er det vi kaller sosialistisk folkestyre. Sosialisme står i skarp kontrast til kapitalismen. Under kapitalismen har man ikke mer makt enn man har råd til å kjøpe seg. Mange tidligere forsøk på sosialisme har endt i katastrofe. Disse for- 7

8 Rødts landsmøte 2019 søkene var bygget ovenfra og kunne derfor aldri bli styrt av folket. Rødt mener sosialisme ovenfra hører hjemme på historiens skraphaug sammen med kapitalismen og andre undertrykkende samfunnssystemer. Sosialisme betyr mer demokrati og mer likhet, men også mer frihet. Vi vil ikke tvinges til å velge mellom likhet og frihet. Rødt sitt syn på individuell frihet kan dermed beskrives med at «min frihet slutter der din begynner», dette betyr at mennesker skal ha muligheten til å utfolde seg så fritt som mulig så lenge det ikke går utover andres frihet. Vi mener likhet og frihet er to sider av samme sak. Mange individuelle problemer løses best kollektivt. Eksempler på dette er barnehager, bibliotek og pensjon, som alle er velferdsordninger som gir større frihet. Først når man ikke lenger trenger å bekymre seg for inntekt og bolig kan man gjøre det man vil. Sosialisme er ikke kommunisme, men veien dit. I et sosialistisk samfunn er klasser tilstede, men samfunnets ressurser sosialiseres. Nasjonalt dekkende sektorer som bank og finans, transport og sentral industri styres demokratisk gjennom staten. Kultur som kan deles, kunnskap og lignende gjøres felles. Det er et mål at dette gjøres med stadig flere sektorer, slik at samfunnet er i konstant bevegelse i retning og staten gradvis bygges ned. Rødt er ikke for et samfunn der alle er like, men derimot et samfunn der alle har like muligheter. Sosialisme betyr frihet for enkeltmennesket, ikke for enkelte mennesker. Frihet gjennom likhet. Det at folk er forskjellige er bra og viktig. Økonomiske forskjeller og klasseskiller er derimot ikke bra. Ikke bare medfører det urettferdighet og utbytting, men forskning viser at ulikhet har flere ødeleggende effekter på samfunnet. Helseproblemer og sosiale problemer øker i takt med ulikhet. Dette gjør likhet til et av de viktigste virkemidlene for å oppnå frihet. Likhet betyr også like muligheter, uansett forutsetninger. Alle skal ha like mye å si, og alle skal kunne forme sin egen hverdag og sitt eget liv. Rødt sitt mål er frihet for alle mennesker. Vi vil ha et samfunn hvor ingen har makt over andre menneskers liv, hvor staten bygges ned og hvor krig, miljøødeleggelser og undertrykking blir unødvendig. Vi tror at mennesker først kan bli frie når de grunnleggende behovene er oppfylt, derfor er sosial utjevning blant de viktigste midlene vi har i kampen mot ufrihet. En verden å vinne. Enkelte hevder at kapitalismen er historias endestasjon; at nå har mennesket skapt det best tenkelige samfunnet og at det for alltid vil forbli slik det er nå. Dette mener vi i Rødt er helt feil. Verden er hele tida i utvikling. Så lenge det finnes problemer finnes det løsninger. Ting er i konstant endring. Ingen veit hva de fremtiden vil bringe; det er det opp til oss å bestemme. Muligheten til å skape et bedre samfunn er der, og den burde vi gripe. Verden endres gjennom organisering og praktisk arbeid, gjennom samling av folk flest til kamp nedenfra for et sosialistisk folkestyre. Skal vi gjøre det må vi være mange samling gjør sterk. Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Vil du være med oss i kampen for frihet, likhet og fellesskap burde du bli med i Rødt nå. Om vi virkelig vil at prinsipprogrammet vårt skal leses og forståes av folk, må det være kort og lettlest. Slik det er nå er det kun journalister og spesielt interessert. Dette kan vi gjøre på 5 sider, uten å komprimere våre visjoner. Vi har en verden å vinne, men det skjer ikke om folk faller av før de har fullført første kapittel. 8

9 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P K Forslagstiller: Prinsipprogramkomiteen Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1-33 Helhetlig endringsforslag: Kapittel 1. Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap Rødts prinsipper og politikk bygger på grunnverdiene likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap. Likeverd er alle menneskers rett til et liv med verdighet og respekt, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisitet, seksuell identitet og kjønnsidentitet, og andre forskjeller. Dette er det sosiale likeverdet. Likeverd betyr også lik rett og mulighet til samfunnsmessig deltagelse. Dette er det demokratiske likeverdet. Frihet er alle menneskers rett til å ta de viktigste beslutningene i sitt eget liv. Frihet er også alles reelle rett til å hevde sin ærlige mening, forsvare sin verdighet og handle i solidaritet med andre, uten frykt for straff fra mennesker med mer makt, det være seg myndighetene, familien eller sjefen. Den som er avhengig og overlatt til den andres velvilje, er ikke virkelig fri. Frihet forutsetter derfor likeverdighet. Solidaritet er støtte til utsatte grupper og enkeltpersoner både i Norge og i resten av verden. Solidaritet er en tradisjon innenfor arbeiderbevegelsen som gir konkret støtte til de som er fratatt rettigheter og midler, eller er utsatt for forfølgelse eller krig. Fellesskap er solidariske fellesløsninger innen velferd og arbeidsliv. I de nordiske landene, hvor arbeiderbevegelsen har stått sterkt, har fellesskapsløsningene bidratt sterkt til høy sysselsetting, produktivitet og livskvalitet. Felleskap er også folkelige bevegelser, demokratiske fellesskap, som drivkraft for samfunnsendring. Men alle menneskers likeverd og frihet forblir bare en teori på papiret så lenge samfunnet har så store ulikheter i rikdom og makt som vi har i dag. Kapitalismen er kjennetegnet av nettopp dette: Noen få har kontroll over arbeidet og arbeidsplassene og ressursene svært mange er avhengig av, og kan bruke denne makten til å øke sine enorme formuer, sitt økonomiske overtak og sin politiske innflytelse. Den private eiendomsretten enkelte har til verdier skapt på andres arbeid blir viktigere enn de manges frihet og likeverd. Stadig flere blir nå klar over motsetningen mellom kapitalismen på den ene siden og menneskenes likeverd, frihet, solidaritet og fellesskap, og naturens tålegrenser på den andre. Derfor arbeider Rødt for et reelt demokrati, et sosialistisk samfunn. Vi setter fellesskapet til de mange mot en kapitalistisk maktkonsentrasjon som tjener de få. Dette demokratiske fellesskapet, med arbeiderbevegelsen i spissen, har æren for mye av framgangen i økonomisk trygghet og demokratisk frihet for folk flest det siste hundreåret. Rødts mål er et samfunn uten klasseskiller uten undertrykking og utbytting i harmoni med naturens tålegrenser, der demokratiske fellesskap sikrer oss alle likeverdig frihet og mulighet til å leve det vi selv definerer som gode liv. Innstilling: Vedtas 9

10 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 1-34 Kapittelet sløyfes. Kapittelets form gir for sterke assosiasjoner til «moderne» bedriftsledelse. Valget av verdier og beskrivelsene av disse er dessuten for allmenne og gir for sterkt inntrykk av at målet vårt er enkeltmenneskets frihet, uten at dette knyttes til arbeiderklassens frihet. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Østensjø Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1-2 (Overskrift) Grunnlaget for Rødts politikk Rødts langsiktige mål er et klasseløst samfunn uten undertrykking og utbytting, i harmoni med naturens tålegrenser. Jeg har primært foreslått at kapittelet sløyfes. Sekundært foreslår jeg denne alternative teksten. Se begrunnelse på prmærforslaget. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1 Frihet, likhet og solidaritet er Rødts mål Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannestad Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1 Erstatte fellesskap med solidarisk fellesskap Fellesskapen det vises til her har et klasseinnhold, ikke fellesskap med overklassen/ eierklassen Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 10

11 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Sagene Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 1 Tilføye: «, solidaritet» mellom «frihet» og «og» Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Vefsn Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1-34 Grunnlaget for Rødts politikk. Rødts langsiktige mål er et klasseløst samfunn uten undertrykking og utbytting, i harmoni med naturens tålegrenser. Vegen til det klasseløse samfunnet går gjennom at arbeiderklassen slåss for å overta styringa i samfunnet, både i den offentlige sektoren og i det som i dag er den private (næringslivet). Det vil være et samfunn der kløfta mellom styrende og styrte etter hvert erstattes av alle innbyggeres direkte innflytelse på egne liv og på utviklinga av samfunnet. Det vil være et samfunn der menneskenes grunnleggende behov styrer produksjonen, og der alle kan leve et allsidig liv med rike muligheter til å bruke evnene sine. Ressursene må fordeles mer rettferdig, og produksjonen må vris over mot varer og tjenester som ikke overbelaster naturen. Et slikt samfunn vil gi menneskene likeverd, større frihet og mer solidariske fellesskap. Dette er verdier Rødt også kjemper for å utvikle i dagens verden. Bedre og klarere om grunnlaget og målet vårt 11

12 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Gjøvik, Toten Land Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1-34 Linje 1-34 byttes ut med: Kapittel 1. Fellesskap med kontroll over kapitalen Utgangspunktet for Rødt er arbeiderklassens objektive interesser. Partiets praktiske politikk er å fronte disse interessene i den pågående klassekampen. Hovedaktørene i klassekampen står tydeligst fram i hverdagen på den enkelte arbeidsplass: Kapitalistklassen er den, eller de som eier-, eller forvalter kapitalen, dvs. produksjonsmidlene, fabrikkene, maskinene og bedriftene. Kapitalistene disponerer over produksjonen og verdiene som blir skapt i produksjonen. De er rike på penger og innflytelse og de har lovverket og myndighetene på sin side. Men de er svært få i antall. Arbeiderklassen er alle som på ulik måte holder produksjonen gående i kapitalistenes bedrifter i industri av alle slag, i handel, transport og tjenesteyting, i sjukehus og skole, på kontorer og i lagerhaller både i privat og offentlig sektor. Arbeidernes styrke er at de er svært mange, de er mesteparten av befolkningen og det er de og bare de som skaper verdiene som gjør kapitalistene rike. Kapitalistene er med andre ord avhengige av arbeidere for at det kan bli skapt verdier i deres bedrifter. De er derfor interessert i lavest mulige lønninger og høyest mulig tempo i produksjonen. Det gir dem mest profitt. Arbeidernes kamp for gode lønns- og arbeidsvilkår er således en direkte trussel mot kapitalistklassens profitt. Men klassekampen foregår også på et mer grunnleggende plan, som en strid om samfunnssystemet. Kapitalisme er kapitalistklassens samfunnssystem; det har vært rådende i Norge siden Tre arbeiderfiendtlige kjennetegn ved kapitalismen: retten til privat eie av produksjonsmidlene og det som blir produsert med dem. Sjøl om hele jobben blir gjort av andre, er det bedriftens kapitalist som eier produktet et forhold som Marx kalte utbytting. Retten til å utbytte arbeidsfolk er hovedbetingelsen for den kapitalistiske produksjonsmåten. markedenes overordnede rolle for distribusjon av samfunnsgodene. Mat, klær, bolig, helse/velferd, utdannelse og transport alt av goder blir forsøkt omdannet til vare for å omsettes med profitt på markedet. Det som ikke gir tilstrekkelig profitt, fungerer ikke på markedet og blir derfor heller ikke produsert. arbeidsfolk blir redusert til arbeidskraft en vare til salgs på markedet bokstavelig talt prisgitt sin motpart i klassekampen. «Fri» omsetning av arbeidskraft som vare innebærer at den kollektive arbeiderklassen blir splittet opp i enkeltindivider som konkurrerer seg imellom om de tilgjengelige jobbene. Den kapitalistiske samfunnsformen er designet nettopp for å splitte opp arbeiderklassekollektivet, privatisere arbeidsforholdet og lede individuelle arbeidere enkeltvis inn i produksjonen. Slik blir arbeiderklassen fratatt sitt sterkeste våpen, det solidariske kollektivet. Arbeidsfolks objektive interesse er derfor å bryte med privatiseringa og organisere seg for å opprettholde klassen som et kollektiv. Kollektivet gjør det fullt mulig for arbeiderklassen å stå opp mot kapitalistene, utfordre kapitalismen og tvinge fram sitt eget samfunn, sosialisme. Sosialisme er solidariske fellesskapsløsninger på arbeiderklassens premisser, framfor å tilrettelegge for kapitalistenes destruktive konkurranse om markedet. Rødts strategiske oppgave er å fronte kampen for sosialisme i Norge og resten av verden. 12

13 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Det filosofiske verdigrunnlaget som utkastet lanserer i kapittel 1, likeverd,, er det ingen som kan si seg uenig i heller ikke våre politiske motstandere. Men kapitalistklassens begreper om «likeverd,» er noe helt annet enn det Rødt skal stå for: Kapitalistene vil ha frihet til å utbytte arbeidsfolk. Våre idealer kan ikke realiseres under kapitalismen, fordi dette samfunnet er strukturert for å ta vare på kapitalistklassens objektive interesser (helt uavhengig av hva man måtte mene, eller ønske, eller skrive). Utkastet bidrar derfor til å tåkelegge-, i stedet for å avsløre forholdet mellom partiets idealer og klassesamfunnets realiteter. Spørsmålet blir da om det går an å erstatte den ulne filosoferinga i utkastets kapittel 1 med en prinsipiell utredning om hvorfor kapitalismen er uforenlig med arbeiderklassens objektive interesser, om hvordan disse prinsippene skal gjøres best forståelig for folk flest og om det i så fall kunne formuleres omtrent som som foreslått i vårt endringsforslag Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Trondheim Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 1 Legge til og økologisk balanse i overskriften. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Rødt Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1 Linje 1. Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet, fellesskap og solidaritet. (Sosialismen er internasjonal og solidaritet med andre som kjemper er grunnleggende) Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: IU Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 1 Legge til solidariske i overskriften slik at den blir: (...) Vårt verdigrunnlag: Likeverd, frihet og solidariske fellesskap Solidaritet må inn i vårt verdigrunnlag. Ny formulering viser klasseinnretningen på felleskap og at det er motsetninger og klassekamp i både Norge og verden. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 13

14 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 2 Rødts mål er et samfunn uten klasser og klasseforskjeller, et samfunn uten utnytting av arbeidsfolk og uten undertrykking pga. kjønn, nasjonalitet, etnisitet, seksuell legning. Dette samfunnet må være et demokratisk fellesskap som holder økonomien innenfor naturens tålegrenser og sikrer alle et godt liv. Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 2 Rødts politikk bygger på den organiserte arbeiderklassens grunnverdier, frihet, likhet og solidaritet. Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 2-6 Likhet betyr at alle mennesker er skal respekteres som likeverdige, og ha lik rett og mulighet til å delta i samfunnet. Vi mener at et samfunn med stor grad av likeverd og med små forskjeller er et bedre samfunn å leve i. Frihet forutsetter likeverdighet mellom mennesker. Vi ønsker at dette skal stå etter avsnittet om frihet Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Hadeland Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 2 Rødt baserer sin forståelse av samfunnet på marxistisk teori. Vår ideologi og politikk utvikles med bakgrunn i denne forståelsen og våre egne politiske erfaringer. Innledningen er skrevet på en måte som nesten et hvilket som helst parti kunne ha skrevet det. Selv om den kommer i mål til slutt mener vi at det kan være viktig å tydeliggjøre hva vi står for. Marxismen bør nevnes fordi den tydeliggjør hvordan Rødt skiller seg ut fra andre partier, fordi den oppsummerer det meste av det vi sier ellers i prinsipprogrammet og andre steder og fordi marxismen er det beste redskapet vi har for å forstå samfunnet vi lever i. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 14

15 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannestad Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 2 Erstatte fellesskap med solidarisk fellesskap både her og i linje 13 og 15 som for forslaget til linje 1. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rdøt Sortland Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Fra 2 til om med 33 Rødts prinsipper og politikk bygger på grunnverdiene likeverd, fellesskap og bærekraft: Likeverd er alle menneskers rett til et liv med verdighet og respekt, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning og andre forskjeller. Dette er det sosiale likeverdet og avgjørende for frihet innafor felleskapets rammer. Likeverd betyr også lik rett og mulighet til samfunnsmessig deltagelse ved å kunne hevde sin ærlige mening, forsvare sin verdighet og handle i solidaritet med andre, uten frykt for negative konsekvenser fra andre, det være seg myndighetene, familien eller sjefen på jobb. Dette er det demokratiske likeverdet. Fellesskap er solidariske fellesløsninger innen velferd og arbeidsliv. I de nordiske landene, hvor arbeiderbevegelsen har stått sterkt, har fellesskapsløsningene vært avgjørende for høy sysselsetting, produktivitet og livskvalitet. Fellesskap er også de folkelige bevegelsene - demokratiske fellesskap - som motorer for samfunnsendring. Bærekraft er å drive utvikling og forvalte ressurser i et globalt perspektiv og i solidaritet med kommende generasjoner og jordas biologiske mangfold. Klimaendringer er en trussel mot vårt livsgrunnlag, og skal vi stanse disse, trenger vi en radikal reduksjon i utslipp av klimagasser og bruk av naturressurser. Det kapitalistiske systemet baserer seg på en evig ekspansjon, som fordrer et stadig økende forbruk, og er ikke forenlig med de begrensede ressursene som finnes. Så lenge makta over økonomien er så skeivt fordelt som den er i dag, vil storselskapene alltid vinne over klimahensyn. Tanken om en grønn kapitalisme er et blindspor. Alle menneskers likeverd og fellesskap samt bærekraft forblir bare en teori på papiret så lenge samfunnet har så store ulikheter i rikdom og makt som vi har i dag. Kapitalismen er kjennetegnet av nettopp dette: Noen få har kontroll over driftsmidlene, arbeidsplassene og ressursene som svært mange er avhengig av, og kan bruke denne makten til å øke sitt økonomiske overtak og sin politiske innflytelse. Den private eiendomsretten enkelte har til verdier skapt på andres arbeid blir viktigere enn de manges likeverd, velferd og det fremtidige livsgrunnlaget på jorda. Stadige flere blir klar over motsetningen mellom kapitalismen på den ene siden og menneskenes likeverd og fellesskap og naturens tålegrenser på den andre. Derfor arbeider Rødt for et reelt demokrati, et sosialistisk samfunn. Vi setter fellesskapet til de fleste mot en kapitalistisk maktkonsentrasjon som tjener noen få. Dette demokratiske fellesskapet, med arbeiderbevegelsen i spissen, har æren for mye av framgangen i økonomisk trygghet og demokratisk frihet for folk flest det siste hundreåret. Rødts mål er et klasseløst samfunn der demokratiske fellesskap sørger for at økonomien holder seg innenfor naturens tålegrenser og sikrer oss alle likeverdig frihet og mulighet til å leve det vi selv definerer som gode liv innafor fellesskapets rammer. Utsendt forslag er ikke tydelig nok på trusselen mot livsmiljøet til alt liv på jorda. Frihetsbegrepet settes ikke godt nok i en sammenheng med rammer innafor et sosialistisk og klasseløst samfunn og avgrenser seg ikke nok fra liberalismens både illusoriske og ødeleggende frihetsbegrep. 15

16 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Rødt Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 2 Tillegg etter første setning: Sentralt i alle tre er solidaritet. Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannstad Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 3 «Rødts mål er et klasseløst samfunn uten undertrykking og utbytting, i harmoni med naturens tålegrenser» Vårt overordna mål viser også vårt verdigrunnlag Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Gamle Oslo Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 3 Fjerne seksuell legning i teksten, og erstatte dette med seksuell identitet og kjønnsidentitet. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Alna/Stovner Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 4 etnisitet - settes inn etter religion hører med i denne type oppramsing Innstilling: Anses ivaretatt i P K 16 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannestad Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 4 Innskudd mellom religion og legning: «nasjonalitet»

17 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Moss Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 4 Følgende setning settes inn som første setning i avsnitt om likeverd, altså, før setningen «Likeverd er alle menneskers rett til et liv med»: Likeverd er alle mennesker rett til et økonomisk grunnlag som gir dem tilgang til de materielle og immaterielle goder, som er avgjørende for å få dekket grunnleggende behov for materiell trygghet og menneskelig vekst. Dette er det økonomiske likeverdet. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Alna/Stovner lokallag Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: linje nr 4 Likeverd er alle menneskers rett til et liv med verdighet og respekt, uavhengig av kjønn, alder, religion, etnisitet, legning og andre forskjeller. Innstilling: Anses ivaretatt P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Trondheim Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 6 Tillegg etter siste setning: Kampen for sosialt og demokratisk likeverd er en solidarisk kamp for våre felles rettigheter. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 8-11 Frihet er etter vårt syn først og fremst friheten fra undertrykking, sult og nød, og friheten til å kjempe mot urettferdighet ved hjelp av ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Forutsetningen for menneskers frihet er at disse grunnleggende rettighetene er tilstede for alle. Rødt er også for religionsfrihet, men også retten til å kritisere religioner. Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. 17

18 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Hamar Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 8 Rødt Hamar vil stryke første setning linje 8. Frihet slik det her framstår ligger for tett opp til liberalistisk tankegang, slik vi leser teksten. En kan forstå denne setningen slik at frihet er retten til å ta beslutninger ut ifra egeninteresse. Solidaritet og ansvar må styrkes. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Fagliglag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 10 Fjern på jobben Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Gamle Oslo Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 11 (..)er ikke virkelig fri. Frihet fra undertrykkelse og manglende sosiale og politiske rettigheter er en grunnleggende del av friheten, og frihet forutsetter derfor likeverd. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 11 «ulevert til den andres» erstattes med «overlatt til andres» Bedre ordlyd Innstilling: Anses ivaretatt i P K 18

19 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Sagene Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 12 Solidaritet er støtte til utsatte grupper og enkeltpersoner både i Norge og i resten av verden. Solidaritet er en tradisjon innenfor arbeiderbevegelsen som gir konkret støtte til de som er fratatt rettigheter og midler eller er utsatt for forfølgelse eller krig. Solidaritet rommer verdsetting av en grunnverdi som går utover den kortsiktige egennytten. Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Solidaritet og samhold er nødvendig for samfunnsendring. Vi vil ha et samfunn som bygger på fellesskapsløsninger innen velferd og økonomi, og et godt og rettferdig arbeidsliv. Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Moss Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 13 Første setning i avsnitt om Fellesskap, som lyder: «Fellesskap er solidariske fellesløsninger innen velferd og arbeidsliv.» endres til: Fellesskap er solidariske fellesløsninger innen velferd, arbeidsliv, miljø, transport, finans og øvrige samfunnsområder. Forslagsnummer: P Forslagstiller: IU Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Endre brødtekst til: Solidariske fellesskap er blant annet kollektive løsninger innen velferd og arbeidsliv. I de nordiske landene, hvor arbeiderbevegelsen har stått sterkt, har fellesskapsløsningene bidratt sterkt til høy sysselsetting, produktivitet og livskvalitet. Solidariske felleskap er også de folkelige bevegelsene, demokratiske fellesskap, som motorer for samfunnsendring både nasjonalt og internasjonalt. Ikke minst er det den internasjonale solidariteten mellom folk, nasjoner og arbeidere som kjemper kjernen av solidariske felleskap. Internasjonal solidaritet er derfor en bærebjelke i vår politiske strategi ny tekst for å svare til endringsforslag om å inkludere solidaritet i overskriften Innstilling: Anses delvis ivaretatt i P K 19

20 Rødts landsmøte 2019 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Felleskap er også folkelige bevegelser, demokratiske fellesskap, som motorer for samfunnsendring. Språkvask: ubestemt form gjennomført Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Endringsforslag Til linje: 15 «motorer» erstattes med «drivkraft» Bedre ordlyd Innstilling: Anses ivaretatt i P K Forslagsnummer: P Forslagstiller: Trondheim Rødt Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 15 Tillegg før siste setning: Sentralt til fellesskap er også internasjonal solidaritet og fellesskap på tvers av landegrenser. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannestad Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 16..., både nasjonalt og over landegrensene» 20

21 Prinsipprogramkomiteens innstilling på innkomne forslag til kapittel 1 Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo Arbeiderlag Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Kapitalismen står i veien for et slikt samfunn. Noen få har kontrollen over bedriftene, arbeidet og arbeidsplassene, og det gir dem makt til å øke sine enorme formuer, sin økonomiske og politiske makt. Penger og profitt overstyrer alle andre samfunnsmessige mål og behov. Innstilling: Dissens. Flertallet vil avvise, Janne Lisesdatter Håkonsen og Ole Marcus Mærøe vil vedta. Forslagsnummer: P Forslagstiller: Rødt Ullensaker og Nannestad Forslagstype: Tilleggsforslag Til linje: 18 Innskudd etter samfunnet;...så lenge samfunnet bygger på utbytting og har så store ulikheter...» Forslagsnummer: P Forslagstiller: Oslo vest Forslagstype: Endringsforslag Til linje: Fra linje 18 Frihet, likhet og fellesskap forutsetter tradisjonelle borgerlige rettigheter som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, frie valg, frie medier, streikerett, religionsfrihet og uavhengige domstoler som garanterer rettssikkerheten for det enkelte individ. Retten til å kritisere og til å være uenig må gjelde for alle. Et virkelig demokrati forutsetter at både individer og grupper har rettigheter som ingen regjering kan krenke, det vil si et vern mot flertallstyranni. Alle må sikres mot overgrep fra staten. Interessemotsetninger må kunne diskuteres åpent og folk med ulike politiske syn må kunne organiserer seg og kjempe for politisk gjennomslag. Rødt arbeider for å styrke grunnleggende menneskerettigheter. Linje om ytringsfrihet mm. er prinsipper som hører hjemme her under verdigrunnlag. Flyttingen har medført en mindre omformulering og redigering av linje Forslagsnummer: P Forslagstiller: Asker Forslagstype: Strykningsforslag Til linje: 18 på papiret strykes Unødvendig 21