Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann Støren, den Erling Lenvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 61/14 RS 127/14 RS 128/14 RS 129/14 RS 130/14 RS 131/14 RS 132/14 RS 133/14 RS 134/14 RS 135/14 RS 136/14 RS 137/14 RS 138/14 RS 139/14 RS 140/14 RS 141/14 RS 142/14 RS 143/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester Høring - forslag til endring i statsborgerloven - krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Høring - Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten - søksmålsfrister Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - krav om relevant kompetanse i undervisningsfag mm 2014/ / / /3091 Høring forslag til læreplan i arbeidslivsfag 2014/3123 Medlemshøring i LVK - landsstyrets forslag til endring av valgordning 2014/2917 Høring forslag til læreplan i Utdanningsvalg 2014/3168 Høring - Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag fylke 2014/3047 Høringsnotat om ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Vedtak nr.v-107-st Fartsgrenser fv.630 i Melhus og Midtre Gauldal kommune Høring - endringer i introduksjonsloven - for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Ekstraordinær generalforsamling EK-prosjekt TrønderEnergi AS - fase III 2014/ / / /1375 Høring - Akuttutvalgets delrapport 2014/3257 Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Høring - forslag til endringer i lov om interkommunale selskap Høring - veileder om nasjonale jernbaneinteresser i arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven sendt fra Jernbaneverket Høring - Forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) 2014/ / / /3031 RS Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning 2014/3032 Side3

4 144/14 RS 145/14 Høring av ny forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv PS 62/14 Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett / /1617 PS 63/14 Fremtidig Utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS 2014/2932 PS 64/14 Finansrapport 2/ /2466 PS 65/14 Møteplan formannskap og kommunestyre /3462 PS 66/14 Revidering av delegeringsreglementet i Midtre Gauldal kommune - prosess 2013/3511 Mulig høringssak ad konsesjonsvilkår landbruk. Mulige andre saker. Side4

5 PS61/14Referatsaker Side5

6 I følge liste Deres ref Vår ref Dato Høring forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender på høring forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (barnevernloven). Bakgrunnen for forslaget er Regjeringens politiske plattform der det fremgår at Barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak, også uten samtykke der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse. Større adgang til å pålegge hjelpetiltak ble også foreslått av Raundalenutvalget i NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ved behandlingen av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til forslaget om å utrede om hjelpetiltak i større grad skal kunne pålegges foreldre. Departementet foreslår på denne bakgrunn en lovendring om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak etter barnevernloven til å omfatte flere tiltak enn i dag og å senke vilkårene for å pålegge eksisterende tiltak. Formålet med lovendringen er å forbedre situasjonen til barnet og forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. Høringsbrevet er lagt ut under høringer på departementets nettside på Vi ber om eventuelle merknader fra høringsinstansene innen 5. desember Grunnet stram tidsplan for å få vedtatt lovendringen, er det ikke anledning til å be om utsettelse av høringsfristen. Postadresse Kontoradresse Telefon* Barnevernavdelingen Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgt Kristina Mevold Engen NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no Side6

7 Høringsuttalelser sendes elektronisk til departementets postmottak på e-postadressen Med hilsen Oddbjørn Hauge (e.f.) ekspedisjonssjef Mette Solum (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Vedlegg 2 Side 2 Side7

8 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring forslag til endring i statsborgerloven - krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag om innføring av krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk for å få norsk statsborgerskap. Se vedlagte høringsnotat. Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Krogenæs rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Integrerings- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata mangfoldsavdelingen Hanne Krogenæs NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no Side8

9 Adresseliste: Offentlige institusjoner Departementene Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Datatilsynet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Statistisk sentralbyrå Stortingets ombudsmann for forvaltningen Skatteetaten Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Vox Organisasjoner Amnesty International Norge Antirasistisk senter Den norske helsingforskomite Den norske advokatforening Dysleksiforbundet Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid Funksjonshemmeds fellesorganisasjon Human rights service Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) Islamsk råd Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Kristent interkulturelt arbeid (KIA) MIRA-Senteret Norges juristforbund Norges Røde Kors Norske Kvinners Sanitetsforening Norsk innvandrerforum Norsk Folkehjelp OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Side 2 Side9

10 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) SOS rasisme Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Arbeidsgiverforeninger Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Arbeidsgiverforeningen Spekter Fagforeninger Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 3 Side10

11 Side11

12 Side12

13 Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/ Høring - Forslag til endringer i opplæringslovenog privatskoleloven - K rav om relevant kompetansei undervisningsfagm.m. Kunnskapsdepartementet sendermeddetteforslagtil endringeri lov 17. juli 1998nr 61 om grunnskolenog denvidaregåandeopplæringa(opplæringslova)og lov 4. juli 2003nr 84 om privateskolarmedrett til statstilskot(privatskolelova)påhøring.vedlagtehøringsnotat inneholderforslagom: å endre reglene om krav om relevant kompetansei undervisningsfag å klargjøre hvilke avgjørelseri skolesammenhengsom barneverntjenestenhar rett til å ta på vegneav barnet når barneverntjenestenhar overtatt omsorgen for barnet å endre navnetpå faget religion, livssyn og etikk (RLE) og innføre en bestemmelseom tidsbruk knyttet til kristendomskunnskap i læreplaneni faget Høringsnotateter lagt ut pådepartementets internettsidepåfølgendeadresse: Departementetberhøringsinstansenevurdereom sakenbørforeleggesunderordnedeorganer somikke er nevntpålisten.for ordensskyld gjør vi oppmerksompåat ogsåandreenndem somstårpålistenoverhøringsinstanser er velkomnetil å uttaleseg. Vi ber om at høringsuttalelsersendeselektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 5. januar Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks8119Dep Kirkeg * ElisabethHarlemEide 0032Oslo Orgno postmottak@kd.dep.no Side13

14 Med hilsen Erik Saglie(e.f.) avdelingsdirektør ElisabethHarlemEide seniorrådgiver Dokumenteter elektronisksignertog har derfor ikkehåndskrevnesignaturer. Side 2 Side14

15 Høringsinstanser: Departementene Fylkesmennene Statlige grunn- og videregåendeskoler Fylkeskommunene Kommunene Private grunnskoler Private videregåendeskoler Universiteter/høyskoler Abelia Akademikerne Antirasistisk senter Arbeidsgiverforeningen Spekter Atferdssenteret Barneombudet Barnevakten Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) Datatilsynet Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapeligefakultet Universitetet i Oslo Dysleksiforbundet Elevorganisasjonen Fafo Fellesorganisasjonen(FO) Forandringsfabrikken Forbrukerombudet Forbrukerrådet Side 3 Side15

16 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Forskningsrådet Forum for Friskoler FunksjonshemmedesFellesorganisasjon(FFO) Friskolenes Kontaktforum Godkjente Norske UtenlandsskolersForening (GNUF) Helsedirektoratet Helsetilsynet HovedorganisasjonenVirke Hovedorganisasjonenfor universitets- og høyskoleutdannede(unio) Innvandrernes Landsorganisasjon(INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ISAAC Norge (International Societyfor Augmentative and Alternative Communication) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kristne Friskolers Forbund (KFF) Kommunesektorens organisasjon(ks) Landsforeningen for barnevernsbarn Landsrådetfor Norges barne- og ungdomsorganisasjoner(lnu) Landsorganisasjoneni Norge (LO) Likestillings - og diskrimineringsombudet Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn Nettverk for foreldre med høyt begavedebarn LærernesYrkesforbund (LY) Læringsmiljøsenteret Multikultuelt Initiativ - og Ressursnettverk(MIR) Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nordisk institutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning (NIFU) Norges Handicapforbund Norsk barnevernlederorganisasjon(nobo) Side 4 Side16

17 Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Norsk Fosterhjemsforening Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) Norsk institutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring (NOVA) Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) Redd Barna Riksarkivet Riksrevisjonen RødeKors Samarbeidsforumfor estetiske fag (SEF) Samarbeidsforumfor funksjonshemmedesfellesorganisasjon(safo) Sametinget Senter for IKT i utdanningen Sentralenhetenfor fylkesnemndenefor barnevern og sosialesaker Sivilombudsmannen Skoleneslandsforbund Språkrådet Statensråd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Steinerskoleforbundet Stiftelsen Barnas rettigheter Sysselmannenpå Svalbard Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet UNICEF Unio Hovedorganisasjonenfor universitets- og høgskoleutdannede Side 5 Side17

18 Universitets- og høgskolerådet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Voksenopplæringsforbundet(VOFO) YrkesorganisasjonenesSentralforbund (YS) Side 6 Side18

19 Melding Side19 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 28. oktober :59 Til: postmottak Emne: Høring - forslag til læreplan i arbeidslivsfag Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring - forslag til læreplan i arbeidslivsfag Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endring i læreplan for arbeidslivsfag på ungdomstrinnet på høring. Høringsfristen er 23. januar Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i læreplanen når det gjelder formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Endringene i læreplan for arbeidslivsfaget skal avløse den gjeldende forsøkslæreplanen. Les og svar på høringsbrevet her: Forslag til endring i læreplan for arbeidslivsfag på ungdomstrinnet finner du i det elektroniske høringsverktøyet vårt. Vi ber om høringsinstansene synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn en uttalelse. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Departementene Direktoratene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

20 LVKs medlemskommuner Deres ref: Vår ref: Oslo, 30. september 2014 MEDLEMSHØRING I LVK- LANDSSTYRETS FORSLAG TIL ENDRING AV VALGORDNING I etterkant av LVKs landsmøte i Bergen august 2013 har landsstyret vurdert behovet for å endre ordningen for valg av LVKs landsstyre, samt presisere i vedtektene hvorvidt det er tillatt med bruk av fullmakter på vegne av ikke-møtende kommuner. Som mange vil huske, ble landsstyrets sammensetning etter siste landsmøte skjev, både partipolitisk og kjønnsmessig. Med gjeldende ordning er hvert fylke suveren i sitt valg av landsstyrekandidater, hvilket gjør at man risikerer at den totale sammensetningen av landsstyret ikke gir tilstrekkelig politisk bredde og kjønnsbalanse. I henhold til dagens vedtekter har ikke landsmøtet myndighet til å korrigere dette. Etter å ha drøftet saken i landsstyret og på samtlige regionmøter, synes det å være bred oppslutning i organisasjonen om å endre valgordningen slik at landsmøtet velger landsstyret etter innspill fra fylkesrnøtene og innstilling fra valgkomiteen. Et annet spørsmål som kom opp på landsmøtet i Bergen, var adgangen til bruk av fullmakter på vegne av medlemskommuner som ikke var til stede på landsmøtet. Dette er ikke omtalt i gjeldende vedtekter, og det rådet ulike oppfatninger om dette. Regionmøtene har drøftet dette, og tilbakemeldingene fra regionmøtene viste stor tilslutning til at fullmakter på vegne av ikke møtende kommuner ikke bør tillates. I forslaget til vedtektsendringer foreslår landsstyret at dette også fremgår av vedtektene. Vedtektsendringene er godt forankret i organisasjonen gjennom diskusjon på alle regionmøtene vinter/vår 2014, og ved at forslaget nå sendes på høring til samtlige medlemskommuner før et endelig forslag utformes til behandling på landsmøtet i august landsstyret vil foreslå at vedtektene vedtas på landsmøtet i august 2015 med umiddelbar virkning for de valgene som skal gjøres på dette landsmøtet. Det innebærer at landsmøtet i 2015 velger landsstyret for de neste to årene i henhold til de nye vedtektene. Det legges da opp til atfør neste års landsmøte skal fylkene velge sine kandidater og valgkomiteen utarbeide en innstilling på nytt landsstyre i henhold til de vedtektene som er foreslått _b_lvk_medlemskommunerhøring_vedtektsendringer LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR Sekre,o, AdvolsotjIrrnoet Lund & Co DA Postboks 1148 Sentrurr, 0104 Oslo TI Fox CO E-post ve42.1undo9ro no Bankg ro ro nr Side20

21 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 2 Vedlagt er følgende: 1. Forslag til vedtektsendringer 2. Kommentarer til foreslåtte vedtektsendringer 3. Forslag til retningslinjer for valgkomiteen i henhold til foreslåtte vedtektsendringer Landsstyret inviterer medlemskommunene til å komme med innspill og synspunkter til forslagene. Disse vil så bli i vurdert av landsstyret før landsstyret utformer endelige forslag til vedtektsendringer til landsmøtet Høringsfristen er satt til 31. desember lnnspillene sendes sekretariatet per post, eller på e- post til Vigdis Ekeland (ve(lundogco.no). Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim leder _b_lvk_medlemskommuner_høring_vedtektsendringer Side21

22 Melding Side22 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 29. oktober :58 Til: postmottak Emne: Høring - forslag til læreplan i Utdanningsvalg Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring - forslag til læreplan i Utdanningsvalg Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endring i faget Utdanningsvalg på høring. Høringsfristen er 23. januar Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurderingsordningen. Endringene skal etter planen tre i kraft fra og vil gjelde fra og med opplæringsåret Les og svar på høringsbrevet her: Forslag til endring i læreplan for Utdanningsvalg på ungdomstrinnet, finner du i det elektroniske høringsverktøyet vårt. Vi ber om høringsinstansene synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn en uttalelse. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Departementene Direktoratene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Statens vegvesen Sør-Trøndelag politidistrikt Postboks 2475 Sluppen 7005 TRONDHEIM Behandlende enhet: Region midt Sakshehandler/innyalgsnr: Pål Vatterholm - <tomt> Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2014/ Vedtak nr. V-107-ST Fartsgrenser fv. 630 i Melhus og Midtre Gauldal kommune Statens vegvesen, Region midt, har med hjemmel i Skiltforskriftenes 26 truffet vedtak i henhold til vedlagte oversiktskart for fartsgrenser på fv. 630 i Melhus og Midtre Gauldal kommunc. Dette cr cksisterende fartsgrenser som Politiet/Melhus og Midtre Gauldal lensmannsdistrikt og Melhus og Midtre Gauldal kommune tidligere har sagt seg enige i, og som vi nå for å ryddc opp i vedtaksregisteret, fatter et nytt vedtak på. Nytt vedtak gjelder: 60 krn/t: hp 01, km:0-1, km/t: hp 01, krn:1,046-2, km/t: hp 01, km:2,896-4, km/t: hp 01, km:10,000-10,169 Plan- og trafikkseksjonen Isen Erik J. Jø1s-ard Seksjonssjef Mads Ole Kringen 1 vedlegg Kopi: Melhus kommunc m/vedlegg Midtre Gauldal kommune m/vedlegg Melhuslensrnannsdistrikt rn/vedlegg Midtre Gauldal lensrnannsdistrikt rn/vedlegg Skiltvedtaksarkivet v/ingvild Langseth m/vedlegg Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@yegvesen.no 7013 TRONDHEIM Landsdekkende regnskap Fylkeshuset 6404 Molde Org.nr: Vadsø Telefon: Side29 Telefaks:

30 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høring - endringer i introduksjonsloven for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sender med dette forslag til endringer i introduksjonsloven på høring. Endringene er også en oppfølging av regjeringsplattformen og regjeringens målsetting om å styrke språkopplæringen for kvinner og gi flere muligheter til å delta i arbeidslivet. Disse endringene omfatter følgende tre punkter: 1. Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning 2. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 3. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap Endringsforslagene som nå sendes på høring, har som formål å bidra til flere tiltak for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere dette, som også er omtalt i Meld. St. 6 ( ). Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning Departementet foreslår at introduksjonsloven endres slik at det åpnes for inntil ett års permisjon fra deltakelse i introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid. Dette vil bidra til å styrke deltakernes mulighet til rask overgang til arbeidslivet, og gi større Postadresse Kontoradresse Telefon* Integrerings- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata mangfoldsavdelingen Hege Hov Eggen NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no Side30

31 fleksibilitet i ordningen. Deltakerne får en mulighet til å få konkret erfaring fra arbeidslivet. Adgangen til permisjon bidrar også til å redusere faren for en innlåsningseffekt i programmet. Departementet foreslår videre at introduksjonsloven endres slik at det skal være rett til inntil ett års permisjon ved tilbud om utdanning på fulltid enten i videregående opplæring eller høyere utdanning på høyskole eller universitet. Deltakerne skal fortsatt få oppfølging fra kommunen under permisjonstiden, og de har en trygghet om at de kan komme tilbake til programmet dersom de ønsker det. På denne måten vil endringen bidra til å legge til rette for at flere introduksjonsdeltakere med behov for det søker seg til utdanning. Departementet foreslår at utfyllende regler gis i forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning, kapittel 5. permisjoner. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap I dag er det slik at den enkelte selv må sette fram krav eller søke om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår at kommunene får ansvaret for å ta initiativ til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har rett og plikt eller kun rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven 17 første og annet ledd. Formålet er å sikre gjennomstrømming i opplæringen og medvirke til at flere fullfører opplæringen innen fristen på tre år etter innvilgelse av første gangs oppholdstillatelse eller ankomst til riket for de som har fått slik tillatelse før innreise. Departementet foreslår at kommunens utvidede ansvar lovfestes med en endring av ordlyden i introduksjonsloven 18, og kommunens ansvar omtales i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap Departementet foreslår en endring i adgangen til å få fritak fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd. Kunnskaper i norsk eller samisk skal fortsatt kunne gi fritak fra plikt til opplæring i norsk, men man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra plikt til opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Formålet med forslaget er for det første å sikre at deltakerne gjennomfører opplæring i samfunnskunnskap og tilegner seg kunnskaper om det norske samfunnet. Formålet er også at kommunene tilbyr samfunnskunnskap i tråd med intensjonene i introduksjonsloven og læreplanen. På denne måten ønsker departementet å styrke den enkeltes mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Vi ber høringsinstansene om særskilt tilbakemelding på hva som bør gjelde som dokumentasjonsgrunnlag for tilstrekkelig kunnskaper om samfunnet. Departementets forslag her innebærer ingen endring knyttet til vilkårene for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven 62 eller vilkårene for statsborgerskap etter statsborgerloven 7 første ledd bokstav f) jf. 8. Side 2 Side31

32 Vi ber om at den enkelte høringsinstans ved behov sørger for å videresende høringsbrevet til eventuelle underliggende enheter, etater, medlemsorganisasjoner mv. BLD ber om at høringsinstansene kommer med sine høringsuttalelser innen 6. februar Vi ber dere oppgi hvilket av de tre forslagene og eventuelt hvilken bestemmelse dere gir merknader til. Høringsuttalelsene sendes elektronisk til departementets postmottak på e-post: Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Hege Hov Eggen: e-post eller telefon Vedlagt følger liste over høringsinstanser og høringsnotat. Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hege Hov Eggen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. 2 vedlegg Side 3 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 21. oktober :58 Til: postmottak Emne: Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring Kan EUs mobilitetsverktøy brukes for å godkjenne kompetanse? Utdanningsdirektoratet sender med dette spørsmål om bruk av ECVET (European credit system for vocational education and training) kan være et egnet verktøy for å godkjenne kompetanse, på høring. Høringsfristen er 23. januar Vi spør høringsinstansene om ECVET vil gjøre det lettere å overføre og anerkjenne enkeltpersoners læringsutbytte uavhengig av hvor og hvordan læringsutbyttet er oppnådd. Les høringsbrevet her og svar på høringen her: Utdanningsdirektoratets vurderinger av ECVET som verktøy for nasjonal og internasjonal mobilitet finner du i det elektroniske høringsverktøyet vårt. Vi ber om høringsinstansene synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn en uttalelse. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Departementene Direktoratene Universiteter og høgskoler Egen liste over høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

37 Høringsinstanser ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven). I høringsnotatet foreslår departementet at IKS-lovens ansvarsregler erstattes av nye regler om begrenset deltakeransvar. Videre åpnes det for at interkommunale selskaper kan tas under ordinær konkursbehandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs. Det foreslås også andre endringer i IKS-loven som en konsekvens av at det innføres begrenset ansvar, som nye regler om selskapskapitalen og regler som skal styrke vernet om kreditor når det ubegrensede ansvaret faller bort. Det foreslås å lovfeste et krav om at interkommunale selskaper skal ha en forsvarlig egenkapital. Endring vil sikre bedre samsvar mellom IKS-loven og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Den vil også kunne bidra til mer like konkurransevilkår mellom interkommunale selskaper og andre aktører som opptrer i det samme markedet. Høringsuttalelser kan sendes til postmottak@kmd.dep.no eller til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo, merket sak 14/1709. Frist for å sende inn uttalelser er satt til 5. februar Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Siri Halvorsen NO-0032 Oslo Org no. postmottak@kmd.dep.no Side37

38 Dersom andre enn de oppførte høringsinstansene ønsker å uttale seg, må de gjerne sende sin uttalelse til departementet. Alle uttalelser blir publisert på departementets nettsider. Med hilsen Sølve Steffensen (e.f.) ekspedisjonssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Siri Halvorsen avdelingsdirektør Departementene Barneombudet Brønnøysundregisteret Datatilsynet Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Finanstilsynet Folkehelseinstituttet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Fylkesmenn Helsedirektoratet Husbanken Innovasjon Norge Kommunalbanken Kommunal Landpensjonskasse (KLP) KLP Kommunekreditt Konkurransetilsynet Likestillings- og diskrimineringsombudet Mattilsynet Miljødirektoratet NAV Norges Bank Norges Vassdrags- og energidirektorat Riksantikvaren Riksarkivet Sametinget SIVA- Selskapet for industrivekst Skattedirektoratet Statens helsetilsyn Side 2 Side38

39 Statens pensjonskasse Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Toll- og avgiftsdirektoratet Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet Vegdirektoratet Fylkeskommuner Kommuner Longyearbyen lokalstyre Riksrevisjonen Sivilombudsmannen Handelshøyskolen BI Norges Forskningsråd Norges Handelshøyskole NHH Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet Advokatforeningen Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Delta Den norske legeforening Den norske revisorforening Den norske tannlegeforening Elevorganisasjonen Fellesforbundet Finansforbundet Finans Norge Foreldreutvalget for grunnskolen Forum for Kontroll og Tilsyn Friluftsrådenes Landsforbund Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Juristforbundet Side 3 Side39

40 KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Nasjonalforeningen for folkehelsen NITO Norsk journalistlag Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norges autoriserte regnskapsføreres forening Norges handikapforbund Norges idrettsforbund Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) Norges kommunerevisorforbund (NKRF) Norges kulturvernforbund Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk kommunalteknisk forening Norsk pasientforening Norsk psykologforening Norsk rådmannsforum Norsk sykepleierforbund Norsk tjenestemannslag Norsk Vann Næringslivets hovedorganisasjon Pensjonistforbundet Private barnehagers landsforbund Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring Sparebankforeningen Unio Vellenes fellesorganisasjon Verdipapirfondenes forening Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Miljøpartiet De Grønne Rødt Senterpartiet Sosialistisk folkeparti Venstre Side 4 Side40

41 Se mottakerliste Jernbaneverket Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar Henvendelse til: Peder Vold Tlf Faks: E-post vope(kjbv.no Dato Saksref.: Deres ref : Vedlegg. Sentralbord: Org. Nr.: MVA Bankgiro jernbaneverket no Horingsbrev. VeiIeder om nasjonale jernbaneinteresser i arealplanleggingen etter planog bygningsloven Jernbaneverket ønsker å oppnå et best mulig samarbeid med kommunene og andre myndigheter som behandler plansaker etter plan- og bygningsloven. Vi har utarbeidet en veileder lbr god og effektiv samhandling mellom Jernbaneverket, kommunene som planmyndighet og andre aktører i arealplanleggingen. I veilederen er det lagt vekt på å klargjøre: Hvilke hensyn Jernbaneverket vektlegger ved saksbehandling av andres plancr. Hva nasjonale og vesentlig regionale jernbaneinteresser er i arealplanleggingen. Hvordan Jernbaneverket og kommunen kan samarbeide om planløsninger på en effektiv måte når nasjonale jembaneinteresser blir berørt. 1 hvilke situasjoner Jernbaneverket kan bli nødt til å bruke innsigelse og andre virkemidler for å sikre at nasjonale jembaneinteresser ivaretas. Frist for å komme med merknader til veilederen er satt til 5. desember Vi ser gjerne at de politiske utvalgene i kommunene og fylkeskommunene, som vanligvis behandler plansaker etter plan- og bygningsloven, blir orientert om veilederen. Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, offentlig plan og forvaltning Dokumentet er godkjent elektronisk Peder Vold Senioringentør Vedlegg: Veileder, høringsutgave 15. oktober Side 1 av 2 Side41

42 Se liste over høringsinstanser Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring - forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Departementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Høringsnotatet er lagt ut på departementets internettside på følgende adresse: Liste over høringsinstansene følger nedenfor. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til postmottak@kd.dep.no innen 15. januar Med hilsen Ellen Cathrine Arnesen (e.f.) avdelingsdirektør Roger Spidsberg seniorrådgiver 1 vedlegg Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Opplæringsavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * Roger Spidsberg 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no Side42

43 Liste over høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Sametinget Barneombudet Datatilsynet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsombudet Riksarkivet Riksrevisjonen Sivilombudsmannen Språkrådet Statens lånekasse for utdanning Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet (UDI) Abelia forum for friskoler Friskolenes Kontaktforum Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norsk Montessoriforbund Norske Fag og Friskolers Forbund (NFFL) Private Handelsskolers Landsforbund Steinerskoleforbundet The Norwegian International Baccalaureate Schools (NIBS) Private grunnskoler Private videregående skoler Statlige grunn- og videregående skoler Side43

44 Akademikerne Aktive foreldre Arbeidsgiverforeningen Spekter Det juridiske fakultet Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø Det Utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Elevorganisasjonen Fafo Faglige råd v/utdanningsdirektoratet Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) Hovedorganisasjonen Virke Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Institutt for samfunnsforskning (ISF) Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Landslaget Fysisk Fostring i Skolen Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Landsorganisasjonen i Norge (LO) Longyearbyen lokalstyre Lykkelige barn- nettverk for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter NIFU STEP Norges Forskningsråd Norges Handicapforbund Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Norsk foreldrelag for funksjonshemmede Side44

45 Norsk Forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Norsk innvandrerforum Norsk kulturskoleråd Norsk Lektorlag Norsk senter for flerkulturell verdiskapning Norsk Skolelederforbund Norsk Studentorganisasjon NOVA Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Olympiatoppen Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning Rådet for psykisk helse Samarbeidsforum for estetiske fag c/o Musikk i Skolen Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Samnemda for NF og NKF Samordna opptak SEFIA, Høgskolen i Oslo Senter mot etnisk diskriminering Skolenes landsforbund Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) v/utdanningsdirektoratet Statens råd for funksjonshemmede Statistisk sentralbyrå (SSB) Sysselmannen på Svalbard Utdanningsforbundet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Universiteter/Høgskoler Universitets- og høgskolerådet VOX voksenopplæringsinstituttet Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side45

46 Melding Side46 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 17. oktober :24 Til: postmottak Emne: Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift som regulerer prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram på høring. Høringsfristen er Les høringsbrevet her og svar på høringen her: Forslag til endring av forskrift som regulerer prosjekt til fordypning finner du i det elektroniske høringsverktøyet vårt. Vi ber om høringsinstansene synspunkter på forslagene. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn en uttalelse. Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Egen høringsliste For henvendelser til Utdanningsdirektoratet: vennligst bruk adressen post@utdanningsdirektoratet.no

47 Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring av ny forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel m.v. Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til ny forskrift om tilskot til avløysing ved sykdom og fødsel mv. ut på høring. 1. INNLEDNING Av Prop. 106 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2014 endringer i statsbudsjettet m.m. fremgår at det skal gjennomføres en omfattende evaluering av ordningen med tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Målet med evalueringen er forenkling for å oppnå mindre krevende forvaltning og mer forutsigbarhet for søkerne av tilskuddet. Hovedevalueringen forutsettes å være gjennomført innen jordbruksoppgjøret På bakgrunn av ovennevnte vil ikke departementet på dette tidspunkt foreslå større materielle eller administrative endringer i dagens ordning. Det forskriftsutkastet som nå sendes på høring innebærer i det alt vesentlige en regelfesting av gjeldende bestemmelser om tilskudd til avløsning ved sykdom mv. Disse bestemmelsene er i dag gitt i forskrift 8. november 2006 nr Denne forskriften omhandler også regler om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Ettersom disse bestemmelsene foreslås innarbeidet i ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, 1 ser departementet det som naturlig å fastsette en egen forskrift om tilskudd til sykdomsavløsning mv. At reglene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid foreslås inntatt i den nye produksjonstilskuddforskriften, medfører i seg selv behov for en rekke forskriftsendringer. Under 1 Med bakgrunn i årets jordbruksoppgjør, har Landbruks- og matdepartementet foretatt en revisjon av forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket (produksjonstilskuddsforskriften). Forslag til ny produksjonstilskuddforskrift ble sent på høring den 9. juli Postadresse Besøksadresse Telefon* Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata Siv Tanja V. Durteste 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no Side47

48 arbeidet med å utforme disse har departementet imidlertid også sett behov for enkelte andre endringer som vil lette forvaltningen av ordningen og gjøre den mer målrettet. Videre ser departementet det som ønskelig å harmonisere de administrative bestemmelsene i forskriften med tilsvarende bestemmelser i forslaget til ny produksjonstilskuddforskrift, uten at dette påvirker det materielle innholdet i vesentlig grad. Landbruks- og matdepartementet tar sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. januar Det bes om at høringsinnspill sendes Landbruks- og matdepartementet innen mandag 1. desember Høringsdokumentene er publisert på: 2. GENERELLE VILKÅR FOR RETT TIL TILSKUDD 2.1 Gjeldende rett Gjeldende forskrift 6 fastsetter generelle vilkår for rett til tilskudd etter de ulike ordningene for sykdom, svangerskap/fødsel/adopsjon, sykt barn og dødsfall. Det er kun foretak som driver med husdyrhold, helårs veksthusproduksjon, planteproduksjon eller honningproduksjon som kan ha rett til tilskudd til sykdomsavløsning mv., jf. bestemmelsens første ledd. Ved de to sistnevnte produksjonstypene kan det bare gis tilskudd i onnetiden, dvs.15. april 1. oktober. 2 Annet ledd fastslår at tilskudd kun gis for dokumenterte utgifter. I tillegg begrenses kretsen som kan utføre avløsningen til landbruksvikar, avløser som er ansatt av jordbrukeren (lønnsutgifter) eller ansatt i avløserlag eller -ring. Av bestemmelsens tredje ledd fremgår det at det bare kan gis ett tilskudd for én og samme periode. I Landbruksdirektoratets rundskriv om retningslinjer for behandling av tilskudd til avløsning ved sykdom mv. (heretter retningslinjene ) har dette blitt presisert til at begrensningen gjelder både pr. person, pr. foretak og pr. samdrift. Dersom en jordbruker blir sykmeldt og han eller hun er involvert i to eller flere ulike foretak, f.eks. melkeproduksjon i samdrift og i tillegg driver egen planteproduksjon, må man dermed velge hvilket av foretakene som skal søke om tilskuddet. I de tilfeller der to jordbrukere arbeider i samme foretak og flere er sykemeldt samtidig, kan det bare utbetales ett tilskudd til foretaket. I forvaltningspraksis har det imidlertid vært gitt dispensasjon i tilfeller der dette foretaket kan dokumentere at arbeidsinnsatsen til begge personene som avløses er nødvendig for den daglige driften. Fjerde ledd oppstiller vilkår knyttet til den personen som skal avløses. Vedkommende må: 2 Jf. Teknisk jordbruksavtale kapittel 9.3. Side 2 Side48

49 a) ha en næringsinntekt fra jordbruk/gartneri fra foretaket på minimum ½ G 3 b) være sykmeldt mv. utover den delen han eller hun mottar arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon for c) ta i mot mindre enn 75% arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon d) være under 70 år Hva som ligger i kravet til næringsinntekt er presisert nærmere i retningslinjene. For å kunne få tilskudd må jordbrukeren ha hatt en gjennomsnittlig næringsinntekt fra foretaket på minimum et halvt grunnbeløp i de to sist avsluttede ligningsårene (ved starten av året). Dette måles opp mot størrelsen på grunnbeløpet det siste av disse to årene. Kravet om at den som avløses må ha næringsinntekt fra foretaket innebærer at det kun er enkeltpersonforetak (ENK) og samdrifter i form av ansvarlige selskap (ANS) eller selskaper med delt ansvar (DA) som kan få tilskudd. Et jordbruksforetak som er organisert som aksjeselskap faller utenfor ordningen fordi det ikke føres næringsinntekt fra slike selskaper. 2.2 Departementets vurdering Tilskudd til avløsning ved sykdom mv. er en refusjonsordning for medgåtte utgifter, og dokumentasjonskravet i 6 annet ledd er således sentralt i ordningen. I dag er det kun lønnsutgifter til egen ansatt avløser, utgifter til landbruksvikar eller til avløser ansatt i avløserlag eller -ring som kan danne grunnlag for tilskudd. Denne begrensningen må oppheves på tilsvarende måte som for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid for å få en lik håndtering, jf. Prop. 106 S kapittel og departementets høringsbrev av 9. juli En oppheving av dagens spesifikke opplisting av hvem som kan levere tilskuddsberettigede avløsertjenester vil gjøre ordningen mer fleksibel ved at det åpnes opp for at disse kan kjøpes fra andre foretak enn avløserlag/-ring. Så lenge tjenesten knytter seg til jordbruksforetakets drift, blir det dermed opp til foretaket selv på samme måte som om avløseren hadde vært ansatt i foretaket å bestemme hva slags avløsertjenester man har bruk for. Dersom foretaket velger å lønne avløseren selv, må dette ordnes som et arbeidsgiver- /arbeidstakerforhold, og alle relevante typer kostnader knyttet til dette vil kunne refunderes. I dagens 6 fjerde ledd er det stilt en rekke krav til den aktuelle personen i foretaket som det kan søkes avløsertilskudd for. Av bokstav a fremgår det at vedkommende må ha en næringsinntekt på minimum ½ G. Etter departementets oppfatning er det uheldig at utformingen av dette kravet verken knytter inntekten til en konkret tidsperiode eller gir anvisning på beregningsmetoden for øvrig. I retningslinjene er vilkåret konkretisert til et krav om en gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk, gartneri mv. fra foretaket på minimum ½ G i de to siste kjente likningsårene pr. 1. januar i det året avløsningen utføres. Departementet foreslår at denne regelen inntas i selve forskriften, jf. høringsutkastet 3 annet ledd. Etter bokstav b er det et krav om at personen må være sykmeldt utover den delen som vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. Dette vilkåret er imidlertid 3 Folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet oppjusteres med virkning fra 1. mai hvert år. For 2014 er grunnbeløpet satt til kr Side 3 Side49

50 dels feilaktig og dels unødvendig. Kravet om sykmelding kan for det første ikke være et generelt vilkår for å komme inn i ordningen. Dette fordi det bare er én av ordningene, avløsning ved sykdom, som knytter seg til sykdomstilfeller. For avløsertilskudd ved fødsel, sykt barn og ved dødsfall gjelder ikke vilkåret. Heller ikke når det gjelder tilskudd ved sykdom er det behov for å ha dette som et inngangsvilkår, all den tid sykmelding allerede er et vilkår for tilskuddet jf. gjeldende forskrift 7 og høringsutkastet 4. Her innebærer bestemmelsen dermed en unødvendig dobbeltregulering. Departementet foreslår på den bakgrunn å oppheve vilkåret. Bokstav c) innholder et vilkår om at personen det søkes tilskudd for må ta i mot mindre enn 75 % arbeidsavklaringspenger og/eller uførepensjon. 4 Etter hva departementet erfarer er dette en regel som genererer mye saksutredning før kommunene kan vurdere om vilkåret er oppfylt. Formålet med denne bestemmelsen har vært å avskjære avløsertilskudd i tilfeller der personen som har behov for avløsning uansett har liten restarbeidsevne. Departementet mener imidlertid at innretningen av dette vilkåret i liten grad reflekterer Stortingets målsetning om å få flere til å prøve seg i arbeid, dersom de har mulighet til det. De nye reglene for uføretrygd, som trer i kraft 1. januar 2015 er f.eks. nettopp innrettet for å gjøre det enklere å kombinere inntekt og uføretrygd. I dette perspektivet ser departementet det som lite ønskelig å beholde en regel som bidrar til å motvirke dette utgangspunket, og som i tillegg er komplisert å forvalte. Hvis man i tillegg erkjenner at rekrutteringen til jordbruket i dag er dårligere enn ønsket, mener departementet det vil fremstå som paradoksalt å beholde et vilkår som har som formål å utelukke avløsning for personer som f.eks. kanskje senere ville kunnet komme tilbake til et yrkesaktivt liv på gården etter en periode på arbeidsavklaringspenger. Etter bokstav d) er det et vilkår om at den det blir søkt tilskudd for må være under 70 år. Den nye pensjonsreformen har gitt den enkelte bedre mulighet til å kombinere arbeid og pensjon. Alderspensjonen kan i dag fritt kombineres med et yrkesaktivt liv, noe som gir sterke økonomiske insentiver til å stå i arbeid. Formålet med reformen er å stimulere folk til å utsette pensjonering. Allerede i 2008 vedtok man å gå bort fra den tilsvarende aldersbegrensningen på 70 år hva gjelder produksjonstilskuddsordningene. En konsekvens av å flytte reglene for avløsertilskudd ved ferie og fritid er dermed at noen tilsvarende aldersgrense ikke lenger vil gjelde for dette tilskuddet. Å opprettholde en aldersgrense på 70 år for sykdomsavløsning gir etter dette dårlig sammenheng i regelverket, og departementet foreslår på den bakgrunn å oppheve vilkåret. 4 Krav om 75 % uførepensjon har i forvaltningen av ordningen vært tolket som 75 % uføregrad, dvs. et krav om at personen må ha en restarbeidsevne på minst 25 %. Side 4 Side50

51 3. AVLØSNING VED SVANGERSKAP, FØDSEL OG ADOPSJON 3.1 Gjeldende rett Etter 8 første ledd i gjeldende forskrift kan det gis tilskudd til avløsning når den som avløses er gravid og mottar svangerskapspenger etter folketrygdloven Svangerskapspenger utbetales når den gravide ikke kan utføre arbeid på grunn av svangerskapet. En periode med svangerskapspenger går ikke inn i foreldrepermisjonstiden. Av bestemmelsens annet ledd første punktum fremgår det at det også kan gis tilskudd når den som avløses mottar foreldrepenger i forbindelse med fødsel eller adopsjon i medhold av folketrygdloven kapittel 14. Foretaket mottar tilskudd for samme periode som jordbrukeren mottar foreldrepenger for. I følge Landbruksdirektoratets retningslinjer reduseres tilskuddet forholdsmessig ut fra den prosentsats som mottakeren har avtalt for foreldrepengene fra NAV. Etter retningslinjene likestilles engangsstønad ved fødsel med foreldrepenger. Engangsstønaden utbetales til mor dersom hun ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. I disse tilfellene kan tilskudd gis i inntil 35 uker, like lenge som mor kan få foreldrepenger ved 100 % dagsats. Etter 8 annet ledd annet punktum kan det gis tilskudd til avløsning for far i inntil 14 sammenhengende dager innenfor perioden to uker før fødsel til tre uker etter at barnet har kommet hjem. Det er et vilkår at han bor sammen med moren til barnet og hun ikke mottar tilskudd for disse dagene. Disse 14 dagene har ingen sammenheng med foreldrepermisjonen fra NAV og beregnes alltid som 100 %. 3.2 Departementets vurdering Departementet foreslår ingen endringer i någjeldende 8 første ledd. Annet ledd omhandler vilkårene for tilskudd ved mottak av foreldrepenger. Det er et vilkår at vedkommende det søkes tilskudd for, mottar foreldrepenger i medhold av folketrygdloven. Som referert under gjeldende rett har Landbruksdirektoratet i sin praksis likestilt engangsstønad med foreldrepenger. Bakgrunnen for dette er at gjeldende 8 tredje ledd henviser til vilkårene i 14-4 til i folketrygdloven. Engangsstønad etter folketrygdloven er dermed indirekte omfattet av forskriften. For å tydeliggjøre denne koblingen foreslår departementet at engangsstønad nevnes eksplisitt i ordlyden, jf. høringsutkastet 5 annet ledd. Når det gjelder avløsningsbehov i forbindelse med selve fødselen eller adopsjonen, har departementet foreslått en full harmonisering med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 12-3 om rett til omsorgspermisjon. Dette innebærer i hovedsak at man i stedet for en konkret angivelse av tidsperioden for når avløsningen må finne sted, har benyttet begrepet i samband med fødsel/adopsjon. I dette ligger det at avløsningen som utgangspunkt må ha funnet sted innenfor rammen av to uker før og to uker etter fødselen/adopsjonen. Dette er en liten innsnevring i forhold til dagens bestemmelse, der perioden kan strekkes helt til tre uker etter Side 5 Side51

52 fødselen/adopsjonen. Samtidig medfører harmoniseringen med arbeidsmiljøloven at det også kan gis tilskudd ved avløsning i forbindelse med omsorgsovertakelse av fosterbarn. 4. BARNS SYKDOM 4.1 Gjeldende rett Forskriften 9 regulerer tilskudd ved barns sykdom eller behandling. Bestemmelsen fastslår at det kan gis tilskudd dersom man har barn under 16 år med kronisk sykdom. For øvrig kan det ytes tilskudd for å følge barn under 12 år eller funksjonshemmet barn under 16 år til behandling på sykehus, institusjon eller spesialist. I følge retningslinjene kan det også gis tilskudd i forbindelse med opplæring/kurs knyttet til barnets sykdom. Tilskudd etter denne bestemmelsen kan ytes for inntil 20 dager per år per foreldre. Enslige forsørgere kan ytes tilskudd for inntil 40 dager per år. 4.2 Departementets vurdering Bestemmelsen foreslås omstrukturert for å få frem det praktisk mest viktige først: Muligheten til å få tilskudd der den som har behov for avløsning må følge barn til legebehandling. For å harmonisere bestemmelsen med tilsvarende bestemmelser i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, 5 foreslås ordlyden utvidet noe i forhold til gjeldende forskrift. Forslaget innebærer at det ikke lenger skal kreves at selve legebehandlingen må foregå på sjukehus, institusjon eller hos spesialist, men at det i stedet presiseres at den må ha tilknytning til barnets sykdom eller skade. Når det gjelder tilskuddsordningen ved kronisk sykdom hos barn, foreslås det også her en harmonisering med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven der ordinære lønnsmottakere gis utvidede sykt barn-dager. Etter forslaget utvides ordlyden derfor til også å inkludere avløsningsbehov som følge av langvarig sykdom og nedsatt funksjonsevne hos barnet. Samtidig rammes ordningen inn ved å stille vilkår om at sykdommen må lede til en markert økning av risikoen for at personen får fravær fra arbeid i foretaket. Dette gir en mer målrettet ordning som tar høyde for alle særlige tilfeller utover det som kan regnes som en normal sykdomshistorie for et barn. Som et ledd i harmoniseringen med arbeidsmiljølovens bestemmelser foreslås det at tilskuddet ved kronisk sykdom mv. kan gis til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år, i stedet for 16 år som i dag. Videre foreslås å regelfeste gjeldende praksis om å gi tilskudd i forbindelse med opplæring/ kurs knyttet til barnets sykdom. Bestemmelsen vil da tilsvare arbeidsmiljøloven 12-9 tredje ledd siste punktum. 5 Jf. aml første ledd bokstav b og ftrl. 9-5 første ledd bokstav d. Side 6 Side52

53 5. UTMÅLING AV TILSKUDD 5.1 Gjeldende rett Gjeldende forskrift 11 gir regler for beregning av tilskudd. Her fremgår det at det skal gjøres fradrag for ytelser fra folketrygden, pensjon, godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste og lønn. Dette skal i følge annet punktum imidlertid bare komme til fradrag når summen av disse ytelsene og foretakets dagsats utgjør mer enn den maksimale dagsatsen for ordningen. 5.2 Departementets vurdering Forskrift om tilskot til avløysing og jordbruksavtalen kapittel 9.3 regulerer i realiteten ulike forhold knyttet til tilskuddet ved sykdomsavløsning mv. Det generelle utgangspunktet for tilskudd i medhold av jordbruksoppgjøret er at vilkårene for tilskudd i størst mulig grad skal være regulert i forskrift, mens utmålingsreglene skal fremgå av jordbruksavtalen. For å rendyrke dette skillet foreslår departementet å flytte utmålingsreglene i dagens forskrift til jordbruksavtalen. På denne måten får man samlet alle regler som gjelder selve tilskuddsutmålingen under samme kapittel. Flyttingen av utmålingsreglene er ikke ment å innebære noen materielle endringer. For å illustrere hvordan dette er tenkt gjennomført har departementet utarbeidet et utkast til endringer i jordbruksavtalen kapittel 9.3. Flytting av utmålingsbestemmelsene fra forskrift til jordbruksavtale er gjort på følgende måte: Gjeldende 6 tredje ledd om ett tilskudd pr. sykdomsperiode er flyttet til jordbruksavtalen kapittel 9.3 siste avsnitt. I samme avsnitt foreslås det å innarbeide retningslinjenes presisering om at begrensingen også gjelder slik at samme person bare kan gi grunnlag for tilskudd i én virksomhet. Gjeldende 7 tredje ledd om gradert sats ved delvis sykmelding er inntatt i jordbruksavtalen kapittel 9.3 nest siste avsnitt. Samtidig foreslås det å innarbeide retningslinjenes bestemmelse om tilsvarende reduksjon av tilskudd ved gradert uttak av foreldrepenger. 11 om utmåling av tilskudd er innarbeidet i jordbruksavtalen kapittel 9.3 tredje siste avsnitt. Regelen er samtidig tydeliggjort i forhold til dagens bestemmelse. En innarbeiding av de foreslåtte endringene i jordbruksavtalen vil måtte gjøres i samsvar med fastlagte prosedyrer mellom jordbruksavtalepartene. 6. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Som nevnt innledningsvis innebærer utkastet til ny forskrift i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Dette vil i seg selv ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser. For å styrke rettssikkerhetshensynet har departementet imidlertid på flere områder foreslått å regelfeste vilkår som i dag bare følger av forvaltningspraksis og omtale i Landbruksdirektoratets retningslinjer. Ved å presisere vilkårene i forskriften vil regelverket bli mer transparent og lettere å forholde seg til, både for søkerne og forvaltningen. Side 7 Side53

54 Samordningen av vilkårene for tilskudd til sykdomsavløsning mv. og de korresponderende vilkårene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven er helt sentral i forvaltningen av tilskuddet. På enkelte områder har departementet derfor valgt å endre vilkårene, slik at ordlyden samsvarer bedre med formuleringene i disse lovene. Departementet legger til grunn at dette vil kunne lette forvaltningen av tilskuddsordningen ved at man kan se hen til hvordan et vilkår, eller et konkret tilfelle, er vurdert etter folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. I forslaget om å oppheve inngangsvilkårene i gjeldende 6 fjerde ledd bokstav b t.o.m. d ligger det etter departementets oppfatning en betydelig forenkling. Samtidig innebærer forslaget at regelverket vil bli bedre tilpasset målene på andre samfunnsområder f.eks. når det gjelder å legge til rette for at alderspensjonister og trygdede med uførepensjon/-trygd skal kunne utnytte sin arbeidsevne best mulig. Selv om dette formelt sett innebærer at flere grupper omfattes av ordningen, ser departementet dette som lite problematisk all den tid disse allerede mottar trygdeytelser som vil komme til fradrag i utmålingen av selve avløsertilskuddet. 6 Det er derfor ikke grunn til å tro at en oppheving av disse vilkårene vil ha nevneverdige budsjettmessige konsekvenser. 7. MERKNADER TIL BESTEMMELSENE Til 1 Føremål Bestemmelsen fastslår at formålet med tilskuddsordningen er å medvirke til å dekke kostnadene til avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon og dødsfall. Til 2 Forholdet til jordbruksoppgjeret Bestemmelsen tydeliggjør forholdet mellom denne forskriften og jordbruksoppgjøret. Se nærmere omtale under kapittel 5. Til 3 Generelle vilkår Bestemmelsen fastsetter generelle vilkår som må være oppfylt for å kunne omfattes av tilskuddsordningen. Kravene til jordbruksforetaket tilsvarer de som stilles i utkastet til ny produksjonstilskuddsforskrift 2 (grunnvilkår). Det understrekes at vilkåret om vanleg jordbruksproduksjon må være oppfylt for den produksjonen det søkes sykdomsavløsning for. Når det gjelder avgrensningen av personkretsen som kan gjennomføre tilskuddsberettiget avløsning, er denne foretatt på samme måte som i utkastet til ny produksjonstilskuddsforskrift 6 annet ledd, og er en ren videreføring av gjeldende avløsertilskuddsforskrift 3 annet ledd. Etter annet ledd videreføres det et vilkår om minimum næringsinntekt fra jordbruk, gartneri mv. for den personen som trenger avløsning. Grunnlaget for beregningen av næringsinntekten er angitt som dei to siste avslutta likningsåra pr. 1. januar i det året avløysinga finn sted. Denne beregningsmetoden følger i dag av Landbruksdirektoratets retningslinjer. Ved søknad i 6 Jf. kapittel 5.1. Side 8 Side54

55 2014 er det således f.eks. næringsinntekten i 2011 og 2012 som teller. Gjennomsnittlig inntekt for disse to årene skal sammenlignes med grunnbeløpet (G) fra siste avsluttede ligningsår. For 2014 vil det da være ligningsåret Se nærmere omtale under kapittel 1.2. Til 4 Tilskot ved sjukdom Bestemmelsen er en ren videreføring av gjeldende 7. Nåværende siste ledd er imidlertid en utmålingsregel om reduksjon av tilskuddssatsen ved gradert sykmelding, og foreslås derfor plassert sammen med tilsvarende regler i jordbruksavtalen kapittel. 9.3, se omtale ovenfor i kapittel 5.2. Til 5 Tilskot ved svangerskap, fødsel, og adopsjon av barn under 15 år Paragrafen tilsvarer 8 i gjeldende forskrift. De endringene som er foreslått er nærmere omtalt under kapittel 3.2. Når det gjelder begrepet før fødsel i bestemmelsens tredje ledd, er dette i praksis forstått som før termin, jf. f.eks. NAVs rundskriv 14-7 Beregning av foreldrepenger. Til 6 Tilskot ved sjukdom hos barn Paragrafen er en videreføring av 9 i dagens forskrift, men er ordlydsmessig knyttet nærmere til tilsvarende bestemmelser i arbeidsmiljøloven 12-9 samt folketrygdloven 9-6 og Se nærmere omtale under kapittel 4.2. Annet ledd regulerer vilkår for tilskudd til avløsning der den som har behov for avløsning har barn med mer alvorlige lidelser. Når det gjelder hva som skal til før det foreligger ei markert auke av risikoen, skal dette forstås på samme måte som tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven 12-9 tredje ledd. Vilkåret er ment å skulle praktiseres likt. For øvrig skal begrepet "kronisk sjuk" fortolkes som tilsvarende begrep i folketrygdloven 9-6. Med dette menes for eksempel barn med betydelige hjertesykdommer, leddgikt, astma og alvorlige medfødte misdannelser. Begrepet langvarig sjuk er nytt i forhold til gjeldende bestemmelse. Også dette begrepet skal tolkes som tilsvarende begrep i arbeidsmiljøloven 12-9 tredje ledd og folketrygdloven Uttrykket skal forstås som sykdom av minst ett års varighet. Det må også være tale om samme sykdomstilfelle. Det presiseres at alminnelig sykdom, selv om det f.eks. er flere barnesykdommer på rad, ikke anses som langvarig sykdom. Når det gjelder nedsett funksjonsevne, skal dette forstås som en tilstand av langvarig og alvorlig nedsettelse av funksjonsevnen på grunn av sykdom, skade eller medfødt misdannelse. Eksempler på dette vil være bevegelseshemming, utviklingshemming, revmatiske sykdommer og sammensatte funksjonsnedsettelser. Side 9 Side55

56 Til 7 Tilskot ved dødsfall Bestemmelsen er en videreføring av någjeldende 10. Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid justert uten at dette er ment å innebære noen materiell endring. Til 8 Søknad Paragrafen er i all hovedsak en videreføring av 12 i gjeldene forskrift. Av første ledd fremgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søknad om tilskudd må være levert innen tre måneder etter den siste dagen som ga rett til tilskudd, jf. annet ledd. Fristen må anses overholdt også hvis sendingen er levert til posten innen fristens utløp. Søknader innkommet etter dette tidspunktet skal avvises. Dette innebærer at forhold søker har uteglemt etter dette tidspunktet bare kan vurderes dersom fylkesmannen kommer til at det er grunnlag for dispensasjon fra søknadsfristen. Etter tredje ledd kan krav på tilskudd ikke overdras eller pantsettes. Bestemmelsen tilsvarer någjeldende 12 tredje ledd. Unntaket i nåværende fjerde ledd der det åpnes for at tilskuddet likevel kan utbetales til avløserlaget eller -ringen er ikke videreført, jf. Prop. 106 S kapittel Til 9 Administrasjon, dispensasjon og klage Bestemmelsen er likelydene med utkast til ny produksjonstilskuddsforskrift 9 og tilsvarer i det vesentlige 13 i gjeldende forskrift. Den eneste materielle endringen er at bemyndigelsen for Landbruksdirektoratet til å gi utfyllende bestemmelser til forskriften er fjernet. Det er i stedet inntatt en bestemmelse i første ledd første punktum der fremgår at Landbruksdirektoratet administrerer tilskuddene. Gjennom sitt forvaltningsansvar har direktoratet adgang til å tolke bestemmelsene i regelverket gjennom rundskriv etc. Første ledd annet punktum fastslår at vedtak om tilskudd fattes av kommunen i første instans. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen. Der vedtaket er fattet av fylkesmannen i førsteinstans, kan dette påklages til Landbruksdirektoratet, jf. tredje ledd. Med hjemmel i annet ledd kan fylkemannen dispensere fra 3 annet ledd, 4 til 7 og 8 annet ledd dersom det foreligger særlige tilfeller. Dette utelukker naturligvis ikke at både Landbruksdirektoratet og departementet som overordnede instanser også kan treffe vedtak om dispensasjon. Vilkåret særlige tilfeller innebærer at det må foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som etter en nærmere konkret vurdering er av en slik karakter og har en slik tyngde, at de kan slå gjennom overfor de hensyn som ligger bak bestemmelsene. Dispensasjonsadgangen er ment som en sikkerhetsventil og skal kun anvendes i helt spesielle situasjoner. En dispensasjon kan ikke innvilges i strid med formålet med tilskuddsordningen. Til 10 Opplysningsplikt og kontroll Bestemmelsen tilsvarer dagens 14, men foreslås omformulert som en harmonisering med utkast til ny produksjonstilskuddsforskrift 10. Side 10 Side56

57 Etter første ledd plikter alle søkere av tilskudd å gi de opplysninger som kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningen. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om tilskuddsutbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Etter at søknaden er levert, både før og etter at tilskuddet er utbetalt, vil det normalt gå ut over partene selv om vedkommende ikke legger frem opplysninger/dokumentasjon som tilsier at han har krav på det han har søkt om. Det er et sikkert utgangspunkt i forvaltningsretten at en part som i en søknadssituasjon har hatt en oppfordring til å legge frem opplysninger, ikke senere kan få kjent vedtaket ugyldig på grunnlag av feil i faktum dersom denne feilen skyldes partens egen forsømmelse. Med hjemmel i annet ledd første og annet punktum kan forvaltningen også kontrollere søkerens bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddene. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll, jf. annet ledd tredje punktum. Forvaltningen har også hjemmel til å ta med seg slike dokumenter for nærmere gransking. For å kunne kontrollere alle relevante forhold hos et foretak, kan det være nødvendig å ha adgang til alle eiendommer som foretaket benytter i driften. Til 11 Avkorting ved regelverksbrudd Paragrafen tilsvarer dagens 15 tredje ledd, og fastslår at det kan avkortes ved brudd på annet regelverk for jordbruksvirksomhet. Det presiseres at så lenge forvaltningen har hjemmel til å avkorte, vil man også alltid ha hjemmel til å gjøre noe som er mindre byrdefullt, dvs. holde tilbake tilskudd inntil det regelverksstridige forholdet er rettet. Bestemmelsen har som formål å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt hindre at ulovlig virksomhet støttes, selv om regelverksbruddet ikke skjer på tilskuddmyndighetenes ansvarsområde. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Det er kun overtredelse av regelverk som har tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk innenfor Landbruks- og matdepartementets myndighetsområde. Men også regler underlagt andre departementet vil kunne være relevant, typisk miljø- og forurensningsregelverk. Det avgjørende er at utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverksbruddet. Slik unngår man at generelle regler som også gjelder for virksomheten, uforholdsmessig benyttes som grunnlag for avkorting. Den alminnelige hovedregelen er likevel at brudd på sykdomsavløsningsforskriften skal møtes med reaksjoner hjemlet i denne forskriften, mens brudd på særlovgivning møtes med reaksjoner hjemlet i særlovgivningen. Det er ved grove og/eller gjentatte brudd på særlovgivningen at avkorting etter denne forskriften vil være mest aktuelt. Når det gjelder brudd på regelverk knyttet til jordbruksvirksomheten, vil det dessuten som oftest være mest naturlig å Side 11 Side57

58 benytte reaksjonshjemmelen i produksjonstilskuddsforskriften. Imidlertid vil det være nødvendig å ha en åpning for reaksjoner ved regelverksbrudd også i sykdomsavløsningsforskriften ut fra prinsipielle hensyn. Til 12 Avkorting ved feilopplysninger Bestemmelsen tilsvarer dagens 15 annet ledd, men foreslås omformulert som en harmonisering med utkast til ny produksjonstilskuddsforskrift 12. Ved feilopplysninger foreslås det å innføre en skal -regel for å markere at forvaltningen alltid skal foreta en avkortingsvurdering. Dette innebærer at avkorting normalt skal finne sted. Avkorting forutsetter at mottaker uaktsomt eller forsettelig har gitt feil opplysninger, og at det er disse uriktige opplysningene som har eller kunne ha medført en urettmessig utbetaling av tilskudd. Ved simpel uaktsomhet burde mottaker ha forstått at opplysningene var uriktige, mens grov uaktsomhet krever at mottakeren måtte ha forstått at opplysningene var uriktige. Det kan bare konstateres forsett der mottakeren har forstått at opplysningene var uriktige. Departementet ser det som et overordnet mål å sikre forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler, og mener derfor det er rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn man er berettiget til, må regne med å kunne tape på dette. Formålet med bestemmelsen er å bidra til at tilskuddsmottakerne opptrer med tilstrekkelig aktsomhet. Tilskuddsmottakerne etter forskriften er selvstendig næringsdrivende, og det stilles derfor strenge krav til deres aktsomhet. Dette medfører at mottaker sjelden vil kunne være i aktsom god tro om feilutbetalinger, selv om det kan tenkes eksempler på dette. For eksempel kan beløpet avvike så lite fra det som er riktig at mottakeren ikke kan klandres for ikke å ha reagert. Til 13 Attendebetaling og renter mv. Paragrafen innebærer i all hovedsak en videreføring av dagens 15 første og fjerde ledd. Bestemmelsen er imidlertid omformulert for å harmonisere den med utkast til ny produksjonstilskuddsforskrift 13. Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Der foretaket ikke oppfyller vilkårene for tilskudd skal forvaltningen kreve dette tilskuddet tilbake. Dersom feilutbetalingen er mottatt i aktsom god tro skal det fortsatt vurderes å kreve beløpet tilbake. Forvaltningen må da gjøre en nærmere vurdering av hensynene for og i mot å kreve tilbakebetaling, basert på læren om conditio indebiti. 7 Tilbakebetalingskravet knytter seg således til det tilskuddet foretaket aldri skulle ha hatt, mens avkorting foretas i det tilskuddet foretaket ville fått beregnet dersom det hadde søkt korrekt. 7 Den alminnelige læren om retten til å kreve tilbakebetaling når betalingen har skjedd på bakgrunn av en villfarelse om betalingspliktens omfang eller eksistens. Tilbakesøkningsretten er slått fast gjennom rettspraksis og begrunnes i at det ikke er rimelig at en mottaker av betaling skal sitte igjen med en ubegrunnet berikelse. Hvorvidt tilbakebetaling kan kreves i det enkelte tilfellet, vil imidlertid avhenge av en helhetsvurdering av konkrete omstendigheter og hensynet til rimelighet. Side 12 Side58

59 Bestemmelsens annet ledd fastslår at det kan kreves renter tilsvarende forsinkelsesrente på det beløp som kreves tilbakebetalt. I dagens forskrift er det, til forskjell fra dagens produksjonstilskuddsforskrift, kun hjemmel til å kreve renter fra påkravstidspunktet. Dette skyldes en inkurie. Etter forslaget er renteperioden nå gradert etter foretakets skyldgrad. Etter forslaget er det alminnelige utgangspunktet fortsatt at rentene først begynner å løpe fra påkravstidspunktet. Dersom det konstateres grov uaktsomhet eller forsett kan tilbakebetalingskravet imidlertid rentebelastes helt tilbake fra utbetalingstidspunktet og frem til kravet innfris. Selv om dette er formulert som en kan -bestemmelse, er den klare hovedregelen at renteperioden skal settes fra utbetalingstidspunktet og frem til innfrielse av kravet. Dette er for å unngå at partene reelt sett skal kunne tjene på å ha fått disponere over urettmessig tilskudd i en periode. Samtidig ser departementet at det ikke nødvendigvis er rimelig at parten belastes for en unødig lang saksbehandlingstid dersom dette skyldes forvaltningen selv. På den annen side er det heller ikke gitt at det er rimelig at parten skal ha en gevinst av å ha fått råde over et urettmessig utbetalt beløp i hele perioden frem til endelig vedtak i klagesak. Etter departementets vurdering kan det i slike tilfeller være rimelig å dele renteperioden slik at man krever forsinkelsesrenter i perioden fra utbetalingen skjedde til det ble truffet vedtak i første innstans, mens man beregnet avsavnsrente (f.eks. lik ordinær innskuddsrente) i perioden fra vedtaket i første instans treffes og frem til betaling skjer. Av tredje ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet, kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Til 14. Iverksetjing Departementet tar sikte på at forskriften kan tre i kraft fra 1. januar Fra samme tid oppheves gjeldende forskrift om tilskot til avløysing. Med hilsen Viil Søyland (e.f.) avdelingsdirektør Siv Tanja V. Durteste seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 13 Side59

60 HØRINGSINSTANSENE: Finansdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Landbruksdirektoratet Fylkesmennene Kommunene Norges Bondelag Norges Birøkterlag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Landbruksrådgiving Norske Landbrukstenester Side 14 Side60

61 Saksframlegg Arkivnr. 145 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 33/ Utvalg for helse og omsorg Utvalg for næring, plan og miljø Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldres råd Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet 62/ Kommunestyret Saksbehandler: Knut Dukane Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett 2015 Vedlegg: 1 Handlingsprogram med økonomiplan Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. 3 Nøkkeltallsrapport pleie og omsorg - kommunene i Sør-Trøndelag 4 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem - kartlegging i Hordaland Eiendomsskatt 6 Særutskrift - Forslag til økonomiplan med budsjett for 2015 for kontrollutvalget 7 Oversendelse av vedtak om budsjett og renovasjonsgebyr Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen, budsjett Budsjett Kirkelig administrasjon 10 Investeringsbehov - økonomiplan Forslag til representantskapet - Budsjett 2015 og økonomiplan Ekstraordinær generalforsamling Budal flerbrukshus AL Budsjett Avgifter og gebyrer 2015 Side61

62 Saksopplysninger Det vises innledningsvis til vedlagte dokumenter. Herunder spesielt Handlingsprogram med økonomiplan Kommunestyret skal i henhold til kommunelovens 44 en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og omfatte hele kommunens virksomhet. Planen skal videre gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, og prioriterte oppgaver i planperioden. Strategier, mål og prioriterte oppgaver fremkommer i Handlingsprogrammet Kommunestyret vedtar selv planen og vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Kommunestyret skal videre iht kommunelovens 45 innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Økonomiplanens første år er årsbudsjett for Vurdering Statsbudsjett, kommuneplanens samfunnsdel , Handlingsprogram for og vedtak fattet i kommunestyret i løpet av 2014 danner grunnlaget for Handlingsprogram med økonomiplan Kommunens økonomiske utfordringer er meget store i 2015 og fremover. Samlet utfordringsbilde er 33 millioner kroner i Kommunen er derfor tvunget til å gjennomføre endringer i organisasjonen både i forhold til organisering av tjenestetilbudet og kvaliteten på tjenestetilbudet for å oppnå balanse i budsjett og økonomiplan. Investeringer må likens holdes på et minimumsnivå, og kommunen kan heller ikke avsette ønskelig beløp til vedlikehold. Rådmannen forutsetter at rentenivået holder seg lavt de nærmeste årene, men inntektsbortfall knyttet til distriktstilskudd på 2.7 mill kr, reduksjon i skjønnstilskudd i planperioden på 7 mill kr, mindreinntekt fra E - verk, sannsynlig mindre skatteinngang og en økning i lønns og pensjonsutgiftene må kompenseres. Rådmannen finner derfor at det vil være nødvendig med en stabil og forutsigbar inntektskilde utløst av eiendomsskatt de nærmeste årene. Kommunestyret har tidligere anført både prinsipielle og konkrete argumenter som taler for å ikke innføre eiendomsskatt, men rådmannen er falt ned på at det viktigste for å opprettholde bosetting og videre utvikling i hele kommunen er at tjenestetilbud primært knyttet til oppvekst og pleie og omsorg må oppleves som godt. I forhold til eiendomsskatt vises det for øvrig til vedlagte dokumenter. Kommunen må videre opprettholde en understøttende stabsorganisasjon som har kompetanse og mulighet til å initiere utviklingstiltak både på plansiden (areal og kommunedelplaner) og organisasjonsutvikling. Systematisk arbeid fører på sikt både til kvalitetsforbedring og effektivisering. Her nevnes arbeidet med spesialundervisning, «Stein på stein», og kommunedelplan Støren som eksempel. Side62

63 I arbeidet og prosessen omkring utarbeidelse av Handlingsprogrammet opplever rådmannen at både administrasjonen og folkevalgte har medvirket aktivt og på en god måte. Dialogmøter og strategisamlinger har bidratt til både tidlige avklaringer, målfastsettelser og føringer for rådmannen i arbeidet. Av dette slutter rådmannen at prinsippene som ligger i «Helhetlig styring» omkring brukerundersøkelser, dialogmøter, målfastsettelse og resultatevaluering skal ligge fast og videreutvikles. Kommuneplanens samfunnsdel er behandlet av kommunestyret og er nå på høring. Når planen er vedtatt vil fokusområder og overordnede målsettinger integreres ennå bedre i Handlingsprogrammet/helhetlig styring. Kommunen er og i gang med å utrede muligheter og utfordringer som ligger i kommunestrukturreformen. Arbeidet og prosessen må tillegges stor oppmerksomhet, og en må sikre bred involvering fra innbyggere, næringsliv og ulike lag og organisasjoner. Dette for å få et godt beslutningsgrunnlag for vedtaket som må fattes i saken. Etter rådmannens oppfatning innebærer vedtaket det viktigste strategiske veivalget for kommunen for lang tid fremover. Forslag som ligger i økonomiplan og budsjett vil ha store konsekvenser for driften og kommunen vil måtte redusere antall årsverk. I det etterfølgende kommenteres enkelte forhold kort: Investeringsprogrammet: Det vises innledningsvis til kommentarer knyttet til det enkelte prosjekt i Handlingsprogrammet. Rådmannen har hatt som utgangspunkt å holde investeringene på et minimum og kun medtatt det som anses som absolutt påkrevet. Nybygg for uteseksjonen er diskutert. En kan foreta mindre investeringer, ca 2.5 mill kr, og la uteseksjon forbli i Soknes leir en periode, men rådmannen har valgt å foreslå investering i nybygg slik at Soknes leir kan frigis/selges for boligutbygging og utbygging av barnehage. Rådmannen foreslår videre at kommunen bygger omsorgsleiligheter i stedet for sykehjemsplasser for å spare i investeringsprogrammet. Bygging av omsorgsleiligheter er selvfinansierende. Pleie og omsorg: Enheten pålegges innsparinger på 13.5 mill kroner. Rådmannens forslag om å omgjøre 14 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning er ikke i tråd med planen «Egenmestring- trygghet livskvalitet» Forslaget vil imidlertid ikke medføre at nasjonal norm for dekningsgrad mht plasser for heldøgns pleie og omsorg brytes. (Sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter) Norm er 25% av innbyggere over 80 år, og kommunen må da ha plasser i perioden. Vi vil ha 96. Forslaget innebærer at kommunen sparer investeringsutgifter, samt større reduksjoner på drift. Det vil være utfordrende å få full effekt av forslaget i 2015, men rådmannen har og avsatt et bufferfond til pleie og omsorg. Konsekvenser i forhold til pasientflyt og andre forhold har en ikke oversikt over ennå. Rådmannen har heller ikke budsjettert med dagsenterdrift og det vil medføre opphør av eksisterende aktivitørtjeneste. En må videre kontinuerlig vurdere bl.a opphør av nattevakt i Singsås og Soknedal, og det vil bli utfordrende å følge opp planer i forhold til bl.a demens og kreft. Oppvekst: Innsparingsbeløpet på 3.5 mill kr vil resultere i redusert antall kontaktlærere, halvering av «Korsentilbudet» for mellomtrinn og ungdomstrinn, generelt kutt i driftsmidler og personalressurser til styrking av undervisningen og kutt i 50% stilling PPT som bekostes av R2. Side63

64 Konsekvensene vil være svekket individuell elevoppfølging, og foreldresatsing. Halvert tilbud til elever med behov for praktisk læringsstil. Svekket/ bortfalt personalstyrking i klasser med stort behov for tilpasset opplæring. Ekstra veilederstilling i PPT bortfaller. For barnehagene vil bemanningen reduseres fra dagens norm på 3.0 til 2.8 og reduksjon i «Styrket barnehagetilbud». Konsekvensene vil kunne bli redusert åpningstid, svekket tilbud til foreldre som arbeider heltid og svekket personalressurs til barnehagegrupper med ekstra behov for tilpasninger. Kultur og voksenopplæring: Enheten arbeider godt og har bidratt til at mange ulike kulturtiltak er blitt gjennomført. Reduksjonen vil medføre at ambisjonsnivået må senkes, og en må påregne færre gode tiltak og understøttelse av det frivillige kulturarbeidet. Næring plan og forvaltning: Konsekvensen av budsjettet vil bl.a innebære at arbeidet med å digitalisere eiendomsarkiv mm ikke vil kunne utføres som ønskelig. Dette er meget uheldig fordi digitalisering ville medført både kvalitetsheving og effektivisering av driften. En må videre nøye vurdere om veiadresseringsprosjektet kan løpe videre i Familie og helse: Rådmannen har forsøkt å «skjerme» området slik at enhetens viktige forebyggende arbeid for barn og unge kan fortsette. Videre styrke helsesøstertjenesten. Kommunestyret vedtok at legene skulle ha «bakvakt». Koster ca ,- Ordningen evalueres nå. Om det viser seg at behovet ikke er tilstede avvikles ordningen. Forhandlinger pågår med de private fysioterapeutene om flytting til private lokaler. Blir sannsynligvis iverksatt. Medfører en reduksjon i enhetens inntekter på om lag da fysioterapeutene ved en flytting beholder hele driftstilskuddet. EKT: Enheten har vært igjennom en stor effektiviseringsprosess. Ytterligere krav til innsparing pålegges, men rådmannen vurderer ressurser til bl.a renhold og vaktmestertjenester som helt marginale. Veibudsjett må og reduseres. Dette vil kunne bety at ordningen med tilskudd til private veier sannsynligvis må reduseres eller opphøre. Rammeområde 1: Reduksjoner må bl.a foretas i bemanningen og konsekvensene er redusert mulighet for kvalitetssikring og systematisk arbeid samt mindre ressurser til understøttelse av enhetene. Varaordførerstilling er budsjettert med 20% i neste valgperiode. Velferdstekniker: Avtale med NAV er inngått ift hjelpemidler. Hjelpemidlene blir mer og mer avanserte, og kompetanse innen IT og teknologi er en forutsetning for å kunne utføre arbeidet. Stillingen vil finansieres via flere rammeområder. Finansportefølge: Rådmannen anbefaler at finansporteføljen ikke anvendes til investeringer. Totalt sett finner rådmannen det mest økonomisk lønnsomt å følge strategiene i finansreglementet;- få utbytte, og kunne anvende overskudd. Risikoen mener rådmannen er akseptabel. Fondsmidler: Rådmannen foreslår å opprette et bufferfond på 3.6 mill kr knyttet primært til pleie og omsorg. For å balansere budsjettet er 2.3 mill kroner av pensjonspremiefondet anvendt for å balansere rammene. Hauka fritid og rekreasjonssenter: Rådmannen har ikke funnet midler til dette prosjektet. Redusert halleie: Et meget godt tiltak men rådmannen har ikke funnet rom til å innarbeide noe beløp. Statsbudsjettet er ennå ikke vedtatt, og det vil kunne bli nødvendig med noen justeringer når vedtak foreligger. Side64

65 Handlingsprogrammet med økonomiplan vil bli gjenstand for politisk behandling frem til vedtak i kommunestyret 8 desember. Etter formannskapets behandling 24 november så legges det ut til alminnelig ettersyn. Rådmannens forslag til økonomiplan og budsjett er i balanse. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommunestyre vedtar Handlingsprogram med økonomiplan med følgende punkt: 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29 at det skal utskrives eiendomsskatt i Midtre Gauldal Kommune. Utskriving skal gjelde: a. Støren og Soknedal. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 3b vedtar Kommunestyret å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, b. Verker og bruk. Med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 3c vedtar Kommunestyret å skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk i hele kommunen. 2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 11 første ledd at skatteøret for eiendomsskatt fastsettes til 7 promille av formuesgrunnlaget for Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 11 annet ledd at det ikke skal være bunnfradrag. 4. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 25 første ledd blir betalingsterminene fastsatt til henholdsvis og Rådmannen gis fullmakt til å endre antall terminer og forfallstidspunkt. 5. Kommunestyret gir Formannskapet fullmakt til å avgjøre enkeltsaker om fritak etter Lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 nr. 29, 7c. 6. Kommunestyret vedtar iverksetting av taksering av alle boliger, fritidsboliger, våningshus samt verker og bruk i 2015, slik at grunnlaget for utskrivning av eiendomsskatt i hele kommunen kan gjennomføres i Kommunestyret foretar valg til sakkyndig nemd samt sakkyndig ankenemd i januar Hovedtall for drift: Side65

66 (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 1A Driftsbudsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger Avsetning til Bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Netto driftsrammer (Alle tall i Kr ) 1B Rammer Budsjett R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Totale utgifter Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft Kalkulatoriske renter og avskrivninger Premieavvik Netto rammefordelt Side66

67 10. Investeringer (Alle tall i Kr ) Investeringer Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater Sum investeringsprosjekter Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer Sum selvfinansierende prosjekter Totale investeringer Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia Barnehage Sum ekstraordinære poster TOTALT Side67

68 11.Finansiering Budsjett vedtak: Skattesatser: (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 3 Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert a. Kommunalt skatteøre for ,25% b. Eiendomsskatt for verker og bruk i ,7% (Jfr for øvrig pkt 1 i innstillingen) Driftsrammer Driftsrammer vedtas lik år 1, 2015 Gebyrer og avgifter Gebyrer og avgifter vedtas i tråd med handlingsplanens kapitel om gebyrer og avgifter, vedlagte hefte, og kan korrigeres av respektive utvalg der endring i lov eller annet tilsier dette. Investeringsbudsjett Finansiering for år 1 i investeringsplanen vedtas som investeringsbudsjett Side68

69 Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens forslag pr Side69

70 Handlingsprogram med økonomiplan Innhold: 1 Innledning Om kommunens plan- og styringssystem Årshjulet Prosessen Kommuneplanens handlingsdel Visjoner og mål i kommuneplanen Fokusområde samfunn Fokusområde brukere Fokusområde medarbeidere Fokusområde økonomi Styringskort Overordnet styringskort Midtre Gauldal kommune Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Styringskort for rammeområde 2 Skolene Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Styringskort for rammeområde 5 NAV Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Økonomiplan Innledning Utfordringer i handlingsplanperioden Hovedgrep i Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunebidraget Rammer Investeringer i perioden Investeringsplan Investeringer i Kommentarer til investeringsbudsjettet Finansiering av investeringene Side70

71 Handlingsprogram med økonomiplan Innledning 1.1 Om kommunens plan- og styringssystem Kommunens plan- og styringssystem bygger på prinsippene for helhetlig styring der tre grunnleggende forhold er sentrale: Resultatledelse: Dialog: Kvalitetsforbedring: Helhetlig oversikt og felles visjon og mål for organisasjonen som grunnlag for fokus på kjerneoppgaver og styring på flere dimensjoner enn økonomi. Styringsdialog mellom politisk ledelse og administrasjon, mellom ledelse og medarbeidere, og mellom innbyggere og kommunen. Økt læringsfokus ved systematisk refleksjon over egen praksis. Gjennom plan- og styringssystemet skal kommuneplanens samfunnsdel realiseres. Med utgangspunkt i vedtatt visjon, mål og strategier utarbeides et fireårig handlingsprogram med konkrete tiltak/handlinger. I Midtre Gauldal rettes oppmerksomheten mot de fire områdene samfunn, brukere (tjenestekvaliteten), medarbeidere (organisasjonen) og økonomi. Handlingsprogrammet inneholder også en fireårig økonomiplan som gjenspeiler de økonomiske prioriteringene. Kommuneplanens handlingsdel skal i følge plan- og bygningsloven gi «grunnlaget for kommunens prioriteringer av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretisere tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer». For å sikre systematisk oppfølging av handlingsprogrammet forpliktes enhetene på oppfølging innen sine ansvarsområder gjennom lederavtaler rådmannen inngår med enhetslederne. For å synliggjøre oppfølgingen rapporteres det på status for gjennomføring i halvårsrapport og årsmelding. Innen enhetene er det opp til enhetsleder å forplikte sine ansatte på å bidra til gjennomføring av politisk vedtatte mål, bl.a. gjennom medarbeidersamtaler. Intensjonen med styringssystemet er å legge til rette for en systematisk gjennomføring av politiske vedtak. Handlingsprogrammet er derfor et dokument som har stor betydning for utviklingen i kommunen. Det legges vekt på å utvikle et helhetlig styrings- og rapporteringssystem som i størst mulig grad inneholder det planverk og den rapporteringen lovverket krever og som gir et godt grunnlag for politisk styring. Forslag til ny samfunnsdel er etter vedtak i kommunestyret , sak 61/14 lagt ut til høring og offentlig ettersyn. I Handlingsprogram med økonomiplan er det tatt utgangspunkt i denne nye planen. 3 Side71

72 Handlingsprogram med økonomiplan Årshjulet Årshjulet i Midtre i Midtre Gauldal viser hvordan det helhetlige styringssystemet er organisert i kommunen: 1.3 Prosessen Helhetlig styring som arbeidsform baserer seg på en kontinuerlig dialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal oppnås, hvordan disse skal nås, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. For å ivareta denne dialogen er det gjennomført dialogmøter i alle hovedutvalgene og formannskapet. Dialogmøtene ble gjennomført i perioden På bakgrunn av framlagt styringsinformasjon ble utvalgene utfordret til å diskutere forbedrings- /utviklingstiltak og prioriteringer. Resultatet fra dialogmøtene ble så lagt fram for Kommunestyret på en egen strategikonferanse den I tillegg ble det gitt informasjon om de store økonomiske utfordringene kommunen står foran som følge av svikt i inntektene, samt fortsatt kostnadsvekst i form av bl.a. lønnsvekst og økte pensjonskostnader. Hovedtema som ble diskutert på strategisamlingen var: 1. Hvilke grep vil strategikonferansen ta for å utvikle kommunens økonomi til å bli bærekraftig? 2. Hvordan vil strategikonferansen at kommunens arbeid innrettes for å bidra til et aktivt næringsliv sett ut fra at verdiskapningen i næringslivet er fundamentet i utviklingen av gode velferdstilbud? 3. Hvilke grep vil strategikonferansen at skal tas for å håndtere de økonomiske, skolefaglige og samfunnsmessige utfordringene knyttet til den foreløpige elevtallsnedgangen i ? 4 Side72

73 Handlingsprogram med økonomiplan Hvordan ser strategikonferansen for seg at kommunen skal kunne gi gode nok helse- og omsorgstjenester innenfor trangere økonomiske rammer? Gjennom arbeidet på strategikonferansen ga Kommunestyret rådmannen styringssignaler for det videre arbeid med handlingsprogram med økonomiplan. Rådmannen ga i møte den en tilbakemelding til Kommunestyret om hvordan oppdraget/styringssignalene var forstått, og ut fra dette er følgende forhold utredet nærmere: Eiendomsforvaltning, herunder salg av kommunal eiendom Organisering/administrasjon Konkurranseutsetting av deler av virksomheten Eiendomsskatt Skolekretsgrenser Organisering av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet og omfang i tjenestetilbudet Alternativ pensjonsløsning Næringsutvikling I kommunestyremøte den ga rådmannen så en begrunnet anbefaling om hvilke av disse områdene det burde arbeides videre med fram mot sluttbehandlingen av Handlingsprogram med økonomiplan Et viktig grunnlag for hele prosessen med å utarbeide Handlingsprogram med økonomiplan er «Utfordringsdokument ». Her presenteres relevant styrings-/bakgrunnsinformasjon for den enkelte enhet/tjenesteområde. Dette dokumentet er å betrakte som en formell del av styrings- og rapporteringssystemet i Midtre Gauldal og ligger som et grunnlag for handlingsprogram med økonomiplan. 5 Side73

74 Handlingsprogram med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnete styringsverktøyet i kommunen som gir klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet. For alle våre samarbeidspartnere; næringslivet, frivillige organisasjoner og lag og ikke minst hver enkelt som bor i Midtre Gauldal kommune, ønsker vi at samfunnsplanen skal inspirere til kreativitet, samarbeid og utvikling. Midtre Gauldal kommunes visjon er: «Midtre Gauldal kreativ og raus». Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking /innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Samfunnsplanen har fire fokusområder som skal bidra til å realisere visjonen, og som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i planperioden. De fire fokusområdene er samfunn, brukerne, medarbeiderne og økonomi. I plan- og bygningsloven beskrives det fireårige handlingsprogrammet med økonomiplan som kommuneplanens kortsiktige del. Dette dokumentet skal angi realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Det er avgjørende at kommunen har en utviklingsstrategi som er forankret i overordna visjoner og mål og at denne følges opp gjennom konkrete tiltak og prioriteringer. 2.1 Visjoner og mål i kommuneplanen Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Fokusområder: Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi 2.2 Fokusområde samfunn Folk i Midtre Gauldal opplever en trygg hverdag og en framtid full av muligheter Vi skal (strategi): Handling/hvordan År ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forvalte naturressurser til beste for dagens og framtidens generasjoner sette folkehelse i sentrum i utviklingen av eksisterende og nye boligområder hensynta klima og miljø i all kommunal planlegging og aktivitet Oppdatere den helhetlige ROS-analysen Minst 1 gang pr. valgperiode Revidere krise og beredskapsplanen 2015 Gjennomføre møte i beredskapsrådet Årlig Gjennomføre dialogmøter med NVE om flomverk Gjennomføre minst en kriseøvelse årlig Årlig Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Revidere landbruksplanen Registre kulturminner 2015 Utarbeide av hyttestrategi 2016 Ferdigstille og iverksette «Grønnplan» for Støren sentrum Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Kartlegge folkehelsetilstanden i Midtre Gauldal, utvikle og iverksette nødvendige tiltak /årlig 6 Side74

75 Handlingsprogram med økonomiplan Folk i Midtre Gauldal trives og er aktive Vi skal (strategi): Handling/hvordan År tilrettelegge nye boområder for et mangfoldig bomiljø som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygging og rehabilitering legge til rette for ulike fritidsaktiviteter, positive helsevalg og en sunn livsstil bidra til å utvikle et godt kollektivtilbud i hele kommunen jobbe for at Støren blir et attraktivt sentrum og at kulturarven brukes som ressurs i all stedsutvikling sørge for at frivillige lag og organisasjoner kan bidra til et aktivt og variert kulturliv Utarbeide ny Kommuneplanens arealdel Følge opp strategiplan for boligpolitikken 2015 Stimulere til bolyst hos tilflyttere gjennom 2015 inkluderingsprosjektet Revidere strategiplan for bosetting og 2015 integrering av innvandrere Revidere og følge opp energi- og 2016 klimaplanen Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Ferdigstille og iverksette Grønnplan» for Støren sentrum 2016 Det er attraktivt å etablere og drive næringsvirksomhet i Midtre Gaudal Vi skal (strategi): Handling/hvordan År stimulere til at det etableres forpliktende samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen jobbe for at all næringsutvikling skjer på en fremtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser bidra til at nye regionale næringsområder skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen sørge for at barn og unge har kunnskap om næringslivet i regionen legge til rette for at kunnskapsbedrifter etableres i tilknytning til kommunesenteret Støren motivere og legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling Iverksette tiltak i Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Rullere Tiltaksplan for næringsutvikling i Midtre Gauldal kommune Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Årlig Videreutvikle entreprenørskap i skolene Årlig 7 Side75

76 Handlingsprogram med økonomiplan Fokusområde brukere Alle barn i Midtre Gauldal får utfordringer som de mestrer i et trygt oppvekstmiljø Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for at barn har innflytelse på barnehagens/skolens praksis og at den enkelte blir sett og tatt på alvor sørge for at barn og unge med vanskelige hjemmeforhold får god oppfølging i barndommen og i overgangen til ungdoms- og voksenliv inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt integrere miljøarbeid i aktivitetene i barnehager og skoler samarbeide med foreldre/foresatte og lokalsamfunnet om barnas utvikling legge til rette for fysisk aktivitet og gjennomføre helsefremmende tiltak Gjennomføre og følge opp elevundersøkelsen, elevsamtaler og elevråd Arbeidet med barns medvirkning nedfelles i barnehagenes årsplaner Årlig Årlig Lp-arbeidet i skolene avsluttes, men struktur og organisering videreføres inn i utviklingsprosjektet Skolebasert Avsluttes utviklingsarbeid (SKU) Prosjektet «Stein på stein for utvikling og Årlig læring i barnehagen» videreutvikles i samarbeid med PPT Tidlig iverksetting av tiltak for barn med Årlig spesielle behov Basisferdigheter vektlegges i hele skoleløpet Årlig Samarbeidet mellom oppvekstsektoren og Helse og familie-avdelingen videreutvikles Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Gjennom foreldresamarbeidet tydeliggjøre viktigheten av deres medvirkning i barnas læring og utvikling Utnytte prosjekt næringslivskontakt for å styrke kontakten mellom skoler og lokalt næringsliv Følge opp kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Utvikle samarbeidet mellom folkehelsekoordinator og barnehager og skoler Folk i Midtre Gauldal får gode helse og omsorgstjenester Vi skal (strategi): Handling/hvordan År gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk gjennom næromsorg gi barn og unge en rolle i arbeidet med livskvalitet for eldre benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester definere rekreasjonsområder og øke tilgjengeligheten til friluftsområder og naturressurser gjennomføre tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgsarbeidet i kommunen Følge opp K-styrets vedtak om tildelingskriterier (tjenester tildeles på laveste effektive omsorgsnivå) Prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Melhus og Skaun iverksettes og implementeres Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Utvikling av system for samarbeid med 2015 frivillige lag og organisasjoner Videreutvikling av Livsglede for eldre 2015 Videreføre eksisterende prosjekt og læringsnettverk innenfor velferdsteknologi Følge opp kommunedelplan for fysisk Årlig aktivitet, idrett og friluftsliv Følge opp prosjekt heltid/deltid 2015 Sikre rekruttering gjennom egne Årlig studentstillinger Rekruttering gjennom tett samarbeid med Årlig Gauldal videregående skole Systematisk gjennomføring av fagdager for egne ansatte Årlig 8 Side76

77 Handlingsprogram med økonomiplan Folk i Midtre Gauldal opplever effektiv, sikker og framtidsrettet infrastruktur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År sørge for tilstrekkelig kvalitet, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd og veinett stimulere til kretsløpsbasert forbruk og bidra til kostnadseffektiv avfallshåndtering drive holdningsskapende arbeid, veiledning og tilrettelegging om sammenhengen mellom klima, miljø og forbruk Følge opp vanndirektivet Årlig Samarbeide med Gauldal e-verk og STFK 2015 om ressurser til nødvendige utbedringer Utrede konsekvensene av evt. strømbortfall 2015 i 10 dager Vurdere om avløpssystemet er 2015 dimensjonert for ekstrem nedbør Miljøsertifisering av flere barnehager og skoler igangsettes Revidere og følge opp energi- og klimaplanen Fokusområde medarbeidere Midtre Gauldal har en vi-kultur Vi skal (strategi): Handling/hvordan År dele kunnskap, erfaringer og suksesser for å skape ny kunnskap og praksis være lojale overfor de rammene som er satt for arbeidet arbeide effektivt for å skape best mulig resultat ut fra de ressursene vi har skape godt samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere respektere våre medmenneskers individuelle behov og mestringsevne Videreutvikle «Medarbeiderskap» Årlig Arrangere «Vi-seminar» Årlig Gjennomføre velferdstiltak Årlig «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere» Årlig Kommunens medarbeidere trives på jobb Vi skal (strategi): Handling/hvordan År videreutvikle et godt arbeidsmiljø der ansatte gleder seg til å gå på jobb utvikle en organisasjonskultur som motiverer og engasjerer medarbeiderne Gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelsen Årlig Videreutvikle og implementere HMS-plan 2015 for hele kommunen Revidere kommunens handlingsplan for 2015 IA-arbeidet Implementere plan for oppfølging av 2015 nytilsatte Utarbeide plan for seniorpolitikk 2015 Kommunens medarbeidere er dyktige og nytenkende Vi skal (strategi): Handling/hvordan År fastsette klare mål og retninger for arbeidet videreutvikle en lederkultur som inspirerer og sikrer medarbeiderne faglig og personlig utvikling videreutvikle oss slik at vi blir i stand til å tilpasse oss rammebetingelsene og endringer i innbyggernes behov Systematisk bruk av Helheltlig styring Gjennomføre lederutviklingsprogram for enhetsledere og avd.ledere Videreutvikle enhetsledermøtet som en arena for læring Utvikle en overordnet kompetanseplan for hele kommunen Årlig Årlig Årlig Side77

78 Handlingsprogram med økonomiplan videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon som bruker og utvikler medarbeidernes kompetanse og omstillingsevne aktivt ta i bruk ny kunnskap og ny teknologi Lønnspolitisk plan videreutvikles 2015 Innføre Lean som redskap for 2015 kvalitetsutvikling «Digitalisering» av flere tjenester jobb «smartere». Årlig 2.5 Fokusområde økonomi Kommunens økonomi er robust og forvaltes på en god måte Vi skal (strategi): Handling/hvordan År forvalte ressursene på en effektiv og kunnskapsbasert måte gjennom helhetlig styring tilpasse utgiftene til inntektene slik at den økonomiske handlefriheten styrkes gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak utføre avgiftsbelagte tjenester slik at de er effektive, selvfinansierende og framtidsrettet Innføring av eiendomsskatt 2015 «Trondheimsmodellen» - aktivitetsstyrt Årlig ramme for hjemmetjenesten «Digitalisering» av flere tjenester jobb Årlig «smartere» Ta i bruk «velferdsteknologi» i større grad Årlig Organisere virksomheten på en mer Årlig effektiv måte slik at mer av kommunens midler kan benyttes i direkte tjenesteyting Kritisk vurdering av alle nyinvesteringer Årlig Fokus på økonomi i hele organisasjonen Årlig 10 Side78

79 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort Styringskort er et konkret ledelsesverktøy som gir angir prioriteringer og som gir oppdatert styringsinformasjon om den enkelte enhet/tjenesteområde. Styringskortene er bygd opp rundt de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Etter hvert vil også fokusområdet «samfunn» komme inn i styringskortene. Innenfor hvert av fokusområdene er det utformet styringsparametere som måler kommunens resultater på spesifiserte områder. Styringsparameterne er aktiviteter eller resultater som lar seg måle. De kan være fremstilt i antall, prosent eller i score på en skala, for eksempel fra 1 til 6. Informasjonen i styringskortene angir hvor godt målene blir oppfylt ved å sammenlikne planlagte mål mot faktiske resultater. Hver enhet/tjenesteområde har sitt eget styringskort. Av indikatorene, er noen felles for alle enheter og noen er enhetsspesifikke. Det er også utarbeidet er styringskort på overordnet nivå for kommunen. Indikatorene er valgt på bakgrunn av styringsdialogen og arbeid internt i den enkelte enhet. Årets resultat er satt som neste års mål bortsett fra på noen få indikatorer for hver enhet der målet er satt høyere. På sikt vil man på denne måten jobbe for en heving av kvaliteten på mange områder. Der målet er satt høyere enn årets resultat er disse markert med grønt. 3.1 Overordnet styringskort Midtre Gauldal kommune Oppsummering av statistikk og analyser: Prognosene viser en økning i folketallet på ca. 100 hvert år fram mot Folketallet har de siste tre årene økt på Støren og i Soknedal, gått noe tilbake i Hauka og stabilt i Budal og Singsås. Andel innvandrere i kommunen har økt jamt de siste årene og utgjør nå ca. 12 % av befolkningen Prognosene for alderssammensetningen viser ingen store variasjoner i fordelingen mellom de ulike aldersgruppene Brutto driftsresultat i % av de samlede driftsinntekter lavere enn landssnittet Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter noe høyere landssnittet Medarbeidertilfredshet som landsgjennomsnittet Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet Resultat for bruker x x 5,0 5,0 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 4,5 4,6 helhetsvurdering x x 4,9 4,9 Faglig kvalitet Økning i innbyggertall Netto befolkningsvekst 2,3% 1,8% 1,5% 1, 5% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,9 x 4,9 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,1 x 5,1 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,4 Helhetsvurdering x 4,6 x 4,6 Nærvær Nærvær 91,3% 91,5% 91,8% 95% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 69% 69% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett x x 100,35% 100% Inntekt i forhold til budsjett x x 100,35% 100% Årsresultat i forhold til budsjett x x 100,00% 100% 11 Side79

80 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Oppsummering av statistikk og analyser: Bred kompetanse og stabile medarbeidere Driftsutgifter til politisk styring høyere enn landssnittet Driftsutgifter til administrasjon høyere enn landssnittet. Muligheter for ytterligere digitalisering Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, eller på landssnitt Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet interne tjenester (2014) Interne tjenester, IKT x x 5,0 5,0 Interne tjenester, økonomi x x 4,9 4,9 Interne tjenester, regnskap x x 5,2 5,2 Interne tjenester, lønn x x 5,0 5,0 Interne tjenester, personal x x 4,5 4,7 Interne tjenester, arkiv x x 5,4 5,4 Interne tjenester, servicetorg x x 5,1 5,1 Faglig kvalitet Kritiske henvendelser helpdesk Antall feilmeldinger helpdesk x x Kostnad pr. bruker x x «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja Ja Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen 2,0% -1,3% 0,0% 0,0% Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale utgifter 11,2 10,9 9,8 8,5 Nærvær hele kommunen 91,3% 91,5% 91,8% 95% Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter x x x 95% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 4,7 x 4,9 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 94,5 95,5 92,1 92,1 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x x 93% 93% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 98,5 % 98,5 % 101,0 % 100 % Inntekt i forhold til budsjett 115,3 % 108,1 % 115,5 % 100 % Årsresultat i forhold til budsjett 95,9 % 96,8 % 98,8 % 100 % 12 Side80

81 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Barnehagene Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall barn i barnehagealder. Prognosene tilser en økning på ca. 100 barn i planperioden som gir behov for nye barnehageplasser, spesielt på Støren. Gode barnehagebygg med store og fine uteområder. Kostnadene pr. barnehageplass er lavere enn landssnittet. Barnehager med lang daglig åpningstid. Økende andel minoritetsspråklige barn, omtrent 25% i Støren barnehage. Resultater på brukerundersøkelsene noe under landsgjennomsnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på alle 4 områder Fokusområder Brukere Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6 resultater fra våren 2014) Resultat for bruker x 4,9 5,0 5,0 Respektfull behandling x 5,0 5,2 5,2 Informasjon x 4,6 4,7 4,9 helhetsvurdering x 4,9 5,0 5,0 Faglig kvalitet «Alle med» skjema brukes på alle barn x x 80% 100% Andel skolestartere som mestrer sitt aldersnivå i «Alle med» skjema Registreres fra % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,0 34,9 35,8 35,8 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 54,8 62,3 61,1 61,1 pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,4 x 5,4 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,8 Helhetsvurdering x 5,0 x 5,0 Nærvær Nærvær 90,5 % 90,5 % 90,0 % 90,0 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 71% 73% 81% 81% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,6 % 103,6 % 103,9 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 111,1 % 116,8 % 120,1 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 101,9 % 100,9 % 100,9 % 100% Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål Side81

82 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 2 Skolene Oppsummering av statistikk og analyser: Midlertidig elevtallsnedgang i perioden , deretter en kraftig økning fram mot Nye/oppgraderte skolebygg Økende antall minoritetsspråklige elever Kostnader pr. elev over landsgjennomsnittet, men dette skyldes høye kostnader til skolebygg og skoleskyss Lav andel elever som mottar spesialundervisning Trivsel hos elevene utviklet positivt på barnetrinnet, mens stabilt på ungdomstrinnet. Resultater på nasjonale prøver noe under landsgjennomsnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 2 områder Fokusområder Brukere Medarbeidere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 4,4 4,4 Mestring Ikke sammenlignbart, 4,1 4,1 Motivasjon endret undersøkelse 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,1 1,1 Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne 3,8 3,8 Mestring Ikke sammenlignbart, 3,8 3,8 Motivasjon endret undersøkelse 3,6 3,6 Mobbing på skolen 1,2 1,2 Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning 3,3 3,6 3,7 3,7 Utviklingssamtalen 3,7 4,0 4,0 4,0 Dialog og medvirkning 3,5 3,9 4,0 4,0 Trivsel, læring og utvikling 3,7 4,0 4,2 4,2 Faglig kvalitet Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 13,1% 12,4% 11,9% Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense x 11,0% 9,4% 9,2% Nasjonale prøver, lesing 5.trinn 2,2 1,9 1,8 1,8 Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,8 1,8 1,6 1,6 Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn - 1,8 1,6 1,6 Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 2,6 2,8 3,1 3,1 Nasjonale prøver, regning 8.trinn 2,7 2,9 2,8 2,8 Nasjonale prøver, engelsk lesing 8.trinn 2,5 2,5 2,5 2,5 Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,4 3,4 3,2 3,2 Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,4 3,4 3,0 3,0 Grunnskolepoeng, gutter 33, ,2 35,4 Grunnskolepoeng, jenter 42,7 42,5 44,4 44,4 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,9 x 4,9 Nærvær Nærvær 93,2 % 94,1 % 92,5 % 92,5 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse x 82% 79% 79% 14 Side82

83 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomi Målt kvalitet Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,1 % 101,1 % 106,1 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 129,7 % 109,8 % 129,6 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 96,5 % 99,4 % 101,6 % 100% 3.5 Styringskort for rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Oppsummering av statistikk og analyser: Utgifter pr. innbygger til kultursektoren noe under landsgjennomsnittet Flott kulturhus og stort aktivitetsnivå Godt tverrfaglig samarbeid Brukertilfredshet ved biblioteket over landssnitt Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 2 områder Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service x x 5,2 5,2 brukermedvirkning x x 5,3 5,3 Informasjon x x 4,9 4,9 Helhetsvurdering x x 5,6 5,6 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,7 4,7 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 4,0 4,5 Helhetsvurdering x x 4,7 4,7 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? x x 4,5 4,5 Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? x x 4,8 4,8 Faglig kvalitet Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste 83% 63% 62% 62% Kinobesøk pr. år Resultat fra obligatorisk norsk og samfunnsfagprøve for flyktninger Obligatorisk prøve innført fra % Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,8 x 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,7 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 4,6 x 4,6 Helhetsvurdering x 4,5 x 4,5 Nærvær Nærvær 92,1 % 94,8 % 87,6 % 87,6 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 59% 59% 68% 68% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 105,5 % 105,5 % 104,8 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 154,9 % 105,0 % 109,7 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 85,8 % 105,9 % 100,8 % 100% 15 Side83

84 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 4 Pleie og omsorg Oppsummering av statistikk og analyser: Økende antall eldre i alderen år, små endringer i 90+ Høyere andel mottakere av hjemmetjenester enn landssnittet, men lavere antall tildelte timer enn landssnittet, både for praktisk bistand og hjemmesykepleie Lavere andel brukere med omfattende bistandsbehov enn landssnittet Høyere andel innbyggere 80+ som er beboere i institusjon en landssnittet Lavere andel plasser i skjermet enhet for personer med demens enn landsgjennomsnittet Godt fornøyde beboere ved sykehjemmet Medarbeidere med høy formalkompetanse og medarbeidere med lang ansiennitet Medarbeidertilfredshet noe under landssnittet Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet Institusjon, pårørende (skala 1-6) Resultat for bruker 3,0 x x 3,0 Respektfull behandling 3,6 x x 3,6 Informasjon 3,0 x x 3,0 helhetsvurdering 3,4 x x 3,4 Brukertilfredshet Institusjon, beboere (skala 1-2) Jeg får den hjelpen jeg har behov for x x 1,9 1,9 De ansatte behandler meg med respekt x x 2,0 2,0 De ansatte snakker klart og tydelig slik at jeg forstår dem x x 2,0 2,0 Alt i alt, jeg er fornøyd med sykehjemmet/omsorgsboligen der jeg bor x x 2,0 2,0 Faglig kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning fra videregående skole x x Andel årsverk i brukerrettede tjenester x m/fagutdanning fra høyskole/universitet x 49,17 50 Antall dager betalt for overligging på x sykehus Antall mottatte klager på tildelte tjenester x Antall avvik på matprøver MGS, avd. Registrering startet i 2014 kjøkken 0 Medarbeidertilfredshet hjemmetjenesten medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,8 x 4,8 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 x 5,0 Faglig og personlig utvikling x 3,3 x 3,7 Helhetsvurdering x 4,1 x 4,1 Medarbeidertilfredshet sykehjemmet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 4,7 x 4,7 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,9 x 4,9 Faglig og personlig utvikling x 3,4 x 3,8 Helhetsvurdering x 4,3 x 4,3 Nærvær Nærvær 88,6 % 88,2 % 90,2 % 90,2 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 60% 53% 55% 55% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 113,6 % 113,6 % 106,1 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 115,1 % 142,4 % 102,1 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 113,1 % 104,6 % 107,4 % 100% 16 Side84

85 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 5 Helse og familie Oppsummering av statistikk og analyser: Høyere andel barn med barnevernstiltak enn landssnittet Legedekning pr innbyggere noe høyere enn landssnittet Lavere andel elever med spesialundervisning enn landssnittet Sterkt fokus på forebygging og systemorientert arbeid Stabil bemanning med bred kompetanse Medarbeidertilfredshet over landssnittet på alle 4 områder. Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet ergo/fysioterapi (skala 1-6) Resultat for bruker 4,7 x x 4,7 Respektfull behandling 5,8 x x 5,8 Informasjon 4,8 x x 4,8 helhetsvurdering 5,6 x x 5,6 Faglig kvalitet Unders. i barnevernet gj.ført innen frist 68,1 66,1 77,0 100 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere inkl.sovemedisin, pr.1000 innb (131) 111(131) 100 Gj.snitt for landet i parantes Andel nyfødte med jordmorbesøk innen 1-3 dager etter hjemkomst * Gj.ført målretta helseundersøkelser skole Skolestart ** % trinn % trinn % trinn videregående Andel overvekt i 3.klasse (KMI >25) ,9 16 Andel sakkyndigutredninger i PPT som fører til vedtak om spesialundervisning 13,3 8,9 8,5 6 Andel barn i barnevernet med tiltaksplan 93% 95% 93% 100% Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 x 5,1 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 x 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,9 x 5,0 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 96,8% 94,2% 96,8% 96,8% Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79% 73% 79% 79% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 94,5% 94,5% 101,7% 100% Inntekt i forhold til budsjett 95,3% 97,2% 107,7% 100% Årsresultat i forhold til budsjett 94,3% 93,8% 100,0% 100% Kommentarer: *Tallene for gjelder hjemmebesøk fra helsesøster, jordmor hadde ingen. I følge nye retingslinjer for barselomsorgen skal nyfødte ha hjemmebesøk fra både helsesøster og jordmor innen 14 dager, og fra jordmor innen 3 dager etter hjemskomst. ** Gjennomført målretta helseundersøkelse ved skolestart er en forenkla utgave som avviker fra anbefalingene. 17 Side85

86 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 5 NAV NAV har sitt eget styringssystem med egne styringskort. NAV har månedlige rapporteringer på indikatorer både for kommunal og statlig del. Under vises styringskortet for NAV for 2014 som eksempel. Styringskortet for 2015 blir ikke ferdigstilt før i begynnelsen av januar Brukerperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status B.10 Andel ordinære arbeidssøkere med oppfølging siste tre Middels mnd (SP) 92 % 80 % 90 % 91 % 80 % B.11 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med oppfølging siste 6 mnd(sp) Middels 79 % 80 % 77 % 85 % 80 % B.14 Andel graderte på 12 ukers tidspunkt Middels 44 % 42 % 19 % 48 % 42 % B.15 Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid(sp) (Månedstall) Middels 69 % 60 % 53 % 54 % 60 % B.16 Andel personer med nedsatt arbeidsevne med overgang til arbeid(sp) Middels 67 % 45 % 25 % 48 % 45 % B.20 Andel stillinger meldt til NAV med tilvisning (SP) Middels 100 % 90 % 100 % 100 % 90 % B.21 Andel stillinger meldt til NAV av den totale stillingstilgangen (markedsandel) (SP) Middels 20 % 40 % 60 % 23 % 40 % B.22 Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV(SP) Middels 25,4 % 20,0 % 21,9 % 27,2 % 20,0 % B.40 Andel "Kontakt bruker" behandlet innen fristen Middels 95 % 85 % 92 % 96 % 85 % B.50 Andel gjennomførte dialogmøte 2 innen 26 uker (kun sykmeldte uten fritak) Middels 83 % 80 % 100 % 75 % 80 % B.52 Andel ordinære arbeidssøkere med innvandringsbakgrunn med oppfølging siste 3 mnd. Middels 92 % 85 % 91 % 92 % 85 % B.53 Andel arbeidssøkere med jobbmatch Middels 49 % 30 % 41 % 36 % 30 % B.54 Andel ordinære arbeidssøkere mellom år med oppfølging siste 3 mnd Middels 89 % 85 % 92 % 95 % 85 % B.151 Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Middels BL.151 Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Middels Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk BL.152 sosialhjelp som hovedinntekt Middels BL.153 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Middels Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp med BL.178 forsørgelsesplikt for barn under 18 år i husholdningen Middels Andel deltakere på introduksjonsprogram med BL.601 overgang til arbeid eller utdanning Middels 67 % 60 % 67 % 59 % 60 % Andel flyktinger i arbeid eller aktivitet etter endt BL.602 introduksjonsprogram Middels 73 % 80 % 60 % 79 % 80 % Antall bosettinger av flyktninger i forhold til plantall i BL.651 kommunestyrevedtak Middels 63 % 100 % 63 % 56 % 100 % Antall flyktninger med sosialstønad som BL.652 hovedinntektskilde Middels Andel av flyktningene som til enhver tid er i ordinært BL.653 arbeid etter introduksjonsperioden på 2 år Middels 55 % 70 % 60 % 64 % 70 % ID Navn Prioritet Virkelig Mål M.1 M.2 ML.101 Medarbeiderperspektivet Siste periode Hittil i år Sykefravær for statlig ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) (1 måned på etterskudd)(sp) Andel ansatte med gjennomført medarbeidersamtale dokumentert i kompetanse@nav (akkumulert pr. kalenderår) Sykefravær for kommunalt ansatte (sum av legemeldt og egenmeldt fravær) Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status Middels 0,3 % 6,8 % 2,2 % 5,4 % 6,8 % Middels 100 % 75 % 50 % Middels Ingen måling 6,7 % Ingen måling 3,3 % 6,7 % 18 Side86

87 Handlingsprogram med økonomiplan ID Navn Prioritet Virkelig Mål Ø.20 ØL.103 ØL.801 Økonomiperspektivet Akkumulert avvik mellom tiltaksbudsjett og faktisk forbruk (Tiltaksøkonomi) (SP) Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i henhold til budsjett (kommuneøkonomi) Avvik mellom faktisk forbruk og budsjett for kommunale driftsmidler (kommuneøkonomi) Middels -0,9 % Middels Middels Ingen måling Ingen måling Siste periode Forrige måling Trend Snitt/Sum Mål Status -2,5 %- 2,5 % 0,4 % -0,9 % -2,5 %- 2,5 % 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Ingen måling Ingen måling Ingen måling Ingen måling Hittil i år 95 %- 100 % 0,0 %- 100,0 % Produksjonsperspektivet ID Navn Prioritet Virkelig Mål Siste periode Forrige måling Hittil i år Trend Snitt/Sum Mål Status P.1 Andel journalføringsoppgaver innen 24 timer Middels 90 % 90 % 93 % 90 % 90 % 19 Side87

88 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Oppsummering av statistikk og analyser: Kompetente medarbeidere med stor faglig bredde God dialog med kunder Godt internt og eksternt samarbeid Resultat på brukerundersøkelse byggesak godt over landssnittet Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 1 områder og under landssnittet på 3 områder Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker x x 4,9 4,9 Respektfull behandling x x 5,4 5,4 Informasjon x x 5,0 5,0 helhetsvurdering x x 5,1 5,1 Faglig kvalitet Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett x x x <3 uker Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring x x x <12 uker Saksbehandlingstid dispensasjon x x x <16 uker Saksbehandlingstid private x x x <36 uker reguleringsplaner Saksbehandlingstid oppmåling x x x <16 uker Saksbehandlingstid landbruk/skogbruk x x x <4 uker Leveranse geodata/kart x x x <3 dgr Antall innsigelse pr. plan fremmet til kommune(del)planer og områdereguleringer x x x <3 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,2 x 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,6 x 4,6 Faglig og personlig utvikling x 4,2 x 4,2 Helhetsvurdering x 3,6 x 4,6 Nærvær Nærvær 94,7 % 96,5 % 98,1 % 98,1 % Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 97% 96% 100% 100% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 137,7 % 137,7 % 113,2 % 100% Inntekt i forhold til budsjett 268,8 % 210,0 % 148,3 % 100% Årsresultat i forhold til budsjett 91,7 % 97,7 % 86,3 % 100% 20 Side88

89 Handlingsprogram med økonomiplan Styringskort for rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk Oppsummering av statistikk og analyser: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning omtrent som landssnittet Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning langt under landssnittet Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen langt under landssnittet Gode resultater på brukerundersøkelsen for interne tjenester renhold og vaktmester Erfarne og dyktige medarbeidere Prosjekt gjennomføres i henhold til vedtatte planer og økonomiplan Medarbeidertilfredshet over landssnittet på 2 områder, som landssnittet på 1 område og under landssnittet på 1 område Brukere Fokusområder Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator Status 2011 Status 2012 Status 2013 Mål 2015 Brukertilfredshet (interne undersøkelser 2014) Interne tjenester, renhold x x 4,9 5,0 Interne tjenester, vaktmester x x 4,7 5,0 Faglig kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav x x x 0 Antall avløpsprøver med avvik fra krav x x x 0 Antall hovedledningsbrudd vann x x 0 0 Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger x x 2 0 Antall stenginger kommunal veg x x x 0 Antall utgående fakturaer x x Ca Ca Antall inngående fakturaer (regninger for behandling) x x Ca Ca Antall husleieavtaler (nye og forlengelser) x x Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 x 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 x 5,3 Faglig og personlig utvikling x 4,1 x 4,5 Helhetsvurdering x 4,8 x 4,8 Nærvær Nærvær 88,2 % 89,9% 91,5 91,5 Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 80% 79% 81% 81% Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 108,3% 108,3% 98,9% 100% Inntekt i forhold til budsjett 100,7% 115,1% 98,0% 100% Årsresultat i forhold til budsjett 120,8% 98,4% 100,4% 100% 21 Side89

90 Handlingsprogram med økonomiplan Økonomiplan Innledning Økonomiplanens lovgrunnlag er hjemlet i Kommunelovens 44: Nr. 1 Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Nr. 2 Økonomiplanen skal omfatte minst de neste fire årene. Nr. 3 Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Nr. 4 I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jmf. 46 nr nr. 6 sier at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 4.2 Utfordringer i handlingsplanperioden I handlingsplanperioden er det en rekke utfordringer, både av strategisk karakter, men også operasjonelt. Kommunereformen, som pålegger alle kommunene å gjennomføre utredninger i.h.t. Stortingets vedtak, skal være avsluttet i løpet av Reformen vil naturlignok påvirke mye av arbeidet i planperioden, og også legge beslag på administrativ utredningskapasitet. Herunder er det vesentlig å følge opp fokusområder og målsettinger i kommuneplanens samfunnsdel. Planen er nå på høring og når vedtak er fattet danner den hovedgrunnlaget for utredninger samt mål og resultatoppfølging. Operasjonelt påvirker den stramme kommuneøkonomien i stor grad omfanget av kommunens tjenesteyting. Svikten i skatteinntektene som vi har opplevd igjennom 2014 er svært bekymringsfull. Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk kombinert med bortfall av flere tilskudd som kommunen tidligere har fått, medfører at kommunen nå må forberede seg på vedvarende krevende økonomi. I forhold til kommunens samlede inntekter, er driftsnivået for høyt. Den forventede utviklingen i demografien vil i tillegg være utfordrende for kommunen. Det synes åpenbart at effektiviteten må øke for at kommunen skal kunne yte mer tjeneste per krone og gi innbyggerne de nødvendige tjenester. Nasjonalbudsjettet (St.melding 1) beskriver de fremtidige utfordringene grafisk på en god måte: 22 Side90

91 Handlingsprogram med økonomiplan Over tid vil det bli færre yrkesaktive i forhold til antall innbyggere og kravet til offentlig forvaltning vil øke tilsvarende gjennom økt behov for bl.a. tjenester innen pleie og omsorg. Det må m.a.o. jobbes «smartere» ved bruk av ny teknologi og virksomheten må organiseres på en slik måte at mest mulig av ressursene kan brukes på direkte tjenesteyting. 4.3 Hovedgrep i 2015 Kommunens økonomisk utfordringer i 2015 er svært store, og det er Rådmannens oppfatning at kommunen må gjennomføre strukturendringer og endring i tjenestetilbudet for å oppnå en varig forbedring i økonomien. De økonomiske utfordringene har primært vært innen pleie og omsorg, og i 2015 er det foreslått konvertering av sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning, samt at «Trondheimsmodellen» tas i bruk i de hjemmebaserte tjenestene. Denne modellen dimensjonerer midler basert på tjenestebehov. Alle tjenesteområder vil oppleve sterke kutt i de økonomiske rammene. For å øke kommunens inntekter, er det forutsatt innføring av eiendomsskatt på boliger i hele kommunen. Det vil være påkrevet med taksering av et betydelig antall fritidsboliger og våningshus, og midler til dette arbeidet er avsatt. Innføringen av eiendomsskatten er forutsatt å skje trinnvis, d.v.s. i 2015 for eiendommer i områder utbygd på «byvis», med de øvrige eiendommer i I løpet av de seneste år har kommunen foretatt betydelige investeringer, både innen oppvekst, pleie og omsorg og VAR-området. De foreliggende investeringsplaner for planperioden viser samlede investeringer i 2015 på kr. 120 mill. Det er forutsatt realisasjon av flere av kommunens eiendommer som vil bli brukt som egenkapital i investeringene i Lånebehovet i 2015 vil bli ca. kr. 32 mill. Ut over i planperioden flater investeringene ut, og den samlede gjelden vil stabilisere seg i underkant av kr. 400 mill. noe som utgjør i størrelsesorden kr pr. innbygger. 4.4 Økonomisk grunnlag og forutsetninger Kommunereformen har forskjøvet store deler av den bebudede gjennomgangen av kommunenes inntektssystem ut i tid. Finansiering av kommunene og derigjennom revisjon av inntektssystemet, er nå planlagt i I kommunens økonomiplan er dagens inntektssystem lagt til grunn i hele planperioden. I Statsbudsjettet for 2015 er det imidlertid foretatt enkelte endringer som har stor påvirkning på kommunens økonomi. Retningslinjene for Distriktstilskudd Sør-Norge er omarbeidet og kommunen mister dermed kr. 2,7 mill. i inntekter. I tillegg skal skjønnstilskuddet fjernes helt i planperioden med en trappvis nedbygging. Totalt utgjør dette utgjør kr. 7,0 mill. Det skandinaviske kraftmarkedet er preget av overskuddskraft. I Finland forventes landets 5. atomkraftverk å bli faset inn, og dette vil ytterligere øke tilgangen på kraft. Kraftprisene forventes derfor å forbli lave i planperioden. Foruten kommunens salg av konsesjonskraft, medfører dette lavere forventinger til utbytte fra kraftselskaper som kommunen er medeier i. I tillegg har endringene i kapitalstrukturen i TrønderEnergi AS sterkt endret utbyttene. Pensjonsutgiftene er betydelige og en rekke endringer har ført til at disse har økt. Dette skyldes først og fremst endrede amortiseringsregler for pensjonspremieavviket, men også levealdersjusteringene samt kravet om pensjonsordning til alle deltidsansatte, har alle bidratt til kostnadsøkning. 23 Side91

92 Handlingsprogram med økonomiplan Kommunene står overfor krav om styrking av helsetjenesten, fleksible barnehageopptak, økt satsing på eldre samt fornying og opprusting av fylkesveiene. Endringene i befolkningen, med forventinger om en større andel eldre vil dessuten stille kommunen overfor betydelige utfordringer, både med hensyn til økonomi, kompetanse og organisering. Budsjettet for 2015 bygger på budsjettet fra 2014, økt med antatt lønns- og prisstigning (deflatoren). Videre utover i økonomiplanperioden fremskrives forutgående års budsjett med antatt lønns- og prisvekst for året, det vil si at budsjett 2016 bygger på budsjett 2015 fremskrevet med forventet lønns- og prisvekst. I tillegg innarbeides konsekvensjusteringer, det vil si økonomiske endringer som følge av allerede fattede politiske vedtak og økonomiske endringer som følge av endringer som kommunen eller den enkelte enhet ikke kan påvirke. Ut i fra dagens kunnskap, må kommunen forberede seg på en svært krevende periode, hvor effektivisering vil være helt påkrevet for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. 4.5 Kommunebidraget Kommunens frie inntekter består hovedsakelig av skatteinntekter samt rammetilskudd. En oversikt over skatteinntekter og rammetilskudd i planperioden ser slik ut: Alle beløp i Kr B U D S J E T T Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt boliger Ordinært rammetilskudd Investeringskompensasjon Husbanken Salg av konsjonskraft, netto Kalkulatoriske renter og avskrivninger, selvkost Rentekostnader Avdrag på lån Finansinntekter Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Premieavvik Etablering av handlingsrom SUM KOMMUNEBIDRAG Side92

93 Handlingsprogram med økonomiplan (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 1A Driftsbudsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning av tidligere års merforbruk 14 Avsetning til Ubundne avsetninger Avsetning til Bundne avsetninger 16 Bruk av tidligere års mindreforbruk 17 Bruk av Ubundne avsetninger Bruk av Bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk For 2015 kan kommunen forvente å få kr. 333 mill. i skatteinntekter og rammetilskudd. Eiendomsskatt på verker og bruk vil i tillegg gi i underkant av kr. 2 mill. Eiendomsskatt på boligeiendommer er forventet å gi kr. 13 mill. I budsjettene for 2015 er det foretatt en avsetning til etablering av handlingsrom for Trondheimsmodellen med i underkant av kr. 4 mill. For å balansere budsjettene vil det i 2015 være nødvendig å bruke i underkant av kr. 3 mill. av ubundne driftsfond. Salg av konsesjonskraft Kommunen disponerer ca. 12 mill. kwt fra kraftverkene Sokna, Håen og Sama. Denne kraftens selges igjennom Gauldal Energi. Deler av kraften økes sikret med faste priser. Stor kraftproduksjon i det skandinaviske kraftmarkedet gjør at det forventes lave kraftpriser fremover. For 2015 er netto kraftinntekter forventet å gi i underkant av kr. 2 mill.. Kalkulatoriske renter og avskrivninger Kommunen driver en rekke prosjekter som skal være selvfinansierende, bl. a. vann og avløp. På investeringene for de selvfinansierte tjenesten beregnes kalkulatoriske renter og avskrivninger som skal danne grunnlag for fakturering til brukerne av disse tjenestene. Motposten er å finne i utgiftsrammene til Eiendom og Kommunalteknikk. For 2015 utgjør denne posten kr. 8 mill. Finansposter Renteutgifter: 25 Side93

94 Handlingsprogram med økonomiplan Renteutgiftenen er bergnet ut fra gjeldende låneavtaler med tillegg av forventede låneopptak. (Ref. Finansiering av investeringene). Nye låneopptak er forutsatt opptatt som ordinære lån med løpetid på 30 år med rentesats 2,25% p.a. Lånene er forutsatt opptatt i midten av året. Avdrag: Avdrag er beregnet ut fra løpende låneavtaler. I tillegg er det foretatt en årlig nedregulering av sertifikatlånene med kr. 2,5 mill. for å oppfylle kravene om minimumsavdrag. Finansinntektene: Finansinntektene består av 3 elementer; aksjeutbytte, avkastning på finansplasseringer samt renteinntekter. For 2015 er utbytte (inkl. rente på ansvalig lån i TrønderEnergi) forventet å gi i underkant av Kr. 4 mill. mens finansavkastningen er budsjettert med kr. 3 mill. 26 Side94

95 Handlingsprogram med økonomiplan Rammer (Alle tall i Kr ) 1B Rammer Budsjett R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester Totale utgifter Frie inntekter ført i R9: Netto inntekter konsesjonskraft Kalkulatoriske renter og avskrivninger Premieavvik Netto rammefordelt Ramme Konsekvens- Pris- og Nye Rådmannens Ramme Område Tekst 2014 justeringer lønnsvekst tiltak tiltak 2015 R1 Folkevalgte/stab R2 Oppvekst R3 Kultur, fritid & voksenopplæring R4 Pleie og omsorg R5 NAV/Helse og familie R6 Næring, plan og forvaltning R7 Eiendom og kommunalteknikk R8 Spesielle tiltak og tjenester TOTALT DRIFTSBUDSJETT Forklaringer: - Reduksjon i rammen + Økning i rammen 27 Side95

96 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer i perioden I tillegg til driftsdelen, må også økonomiplanen inneholde en plan for kommunens investeringer og finansiering av disse. Disse investeringene må ha varig verdi og ha en økonomisk levetid på minst 3 år og ha en anskaffelsesverdi på minst Kr Kommunen kan ta opp lån for å finansiere investeringene. Enkelte investeringer kan ikke lånefinansieres som for eksempel egenkapitalinnskuddet i KLP. Drifts- og investeringsdelen henger nøye sammen ettersom lånefinansiering av investeringene påvirker rente- og avdragsutgiftene som må dekkes av de løpende driftsinntektene. 6.1 Investeringsplan (Alle tall i Kr ) Investeringer Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse 0 0 Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) 6500 Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater Sum investeringsprosjekter Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer Sum selvfinansierende prosjekter Totale investeringer Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen 1 Salg av Fagerlia Barnehage Sum ekstraordinære poster TOTALT Side96

97 Handlingsprogram med økonomiplan Investeringer i 2015 Alle beløp i Kr KOSTNAD FINANSIERING Total- Finansiert Kostnad Salgs- Bruk på Moms- Eksterne budsjett inntekter fond Tilskudd komp lån Anm. Investeringsprosjekter: Soknedal Barnehage Lysgården - nybygg Utbedring kommunale bygg Kommunale veier og sikkerhet IKT Felles Egenkapitalinnskudd KLP Traktor med klippeaggregat Riving av Korsen Ny barnehage Støren Støren Ungdomsskole - verksted Støren Barneskole - utvidelse Utvidelse GSK Ny brannstasjon Støren inkl FIG (makeskifte) Parkeringsgarasje Rådhuset Sykehjemmet - kjøkken Støren Kirkelige fellesråd Kjøretøyer Nybygg Uteseksjonen Soknes Beredskap strømbrudd - aggregater Sum investeringsprosjekter i % 16 % 5 % 20 % 59 % Selvfinansierende prosjekter: Boliger Funksjonshemmede Budal Renseanlegg Omsorgsboliger Brakkeløsning omsorgsleiligheter Sykehjemmet - avdeling Rød - konvertert til omsorgsboliger Vannmålere Flyktningeboliger Støren Bo- og Dagsenter - oppgradering Støren Vannverk drikkevannsledninger Avløpsledninger og kummer Sum selvfinansierende prosjekter i % 9 % 40 % 20 % 31 % Totale investeringer i % 14 % 13 % 15 % 37 % Ekstraordinære poster: Salg av Soknes leir Salg av grunn Moøya Salg av Engan leir Salg av Korsen Salg av Presteigen Salg av Fagerlia Barnehage Sum ekstraordinære poster TOTALT Side97

98 Handlingsprogram med økonomiplan Kommentarer til investeringsbudsjettet Investeringer som skal finansieres over kommunens drift: 1. Soknedal Barnehage. 4 avdelingsbarnehage på 690 m2. Total kostnad er Kr. 30,7 mill. Av dette er Kr. 14,3 mill. finansiert i 2012 mens Kr. 20,7 mill. ble finansiert i Oppstart Lysgården. Eksisterende bygg er forutsatt revet og nytt bygg reist på samme tomt. Bygget vil inneholde 500 m2 fullt innredet bygg og 400 m2 garasje/produksjonshall. I byggetiden (ca. 1,5 år) vil det være behov for midlertidige lokaler til aktivteten i Lysgården. 3. Utbedring kommunale bygg. Beløpet Kr. 2 mill. gjelder ferdigstilling av utbedringer i Størenhallen, bl.a. nytt luftanlegg. 4. Kommunale veier og sikkerhet. For 2015 er det avsatt Kr. 7 mill. hvor Kr. 4,5 mill. vedrører oppgradering av broer, mens det resterende beløpet Kr. 2,5 mill. er forutsatt brukt til rekkeverk, økt bære-evne og fast veidekke. 5. IKT Felles. I forhold til tidligere vedtatte planer, er budsjettene nå redusert med Kr. 0,5 mill. årlig som en følge av lavere kostnader. 6. Egenkapitalinnskudd KLP I.h.t. til beregning fra KLP. 7. Traktor med klippeaggregat. Kommunen har i dag en 13 år gammel traktor hvor vedlikeholdskostnadene etter hvert er blitt betydelige med lange driftsavbrudd og det er både nødvendig og økonomisk å anskaffe en ny maskin. Den gamle maskinen mangler dessuten klimaanlegg og vende-gir. 8. Riving av Korsen. Korsen er planlagt solgt (ref. ekstraordinære poster), og riving av eksisterende bygg er nødvendig for å gjennomføre salget ev eiendommen. Beløpet er i.h.t. anbud. 9. Ny barnehage Støren. Investering i ny barnehage er planlagt i 2016/17. Frem til 2016 er det forutsatt at driften skal foregå i de eksisterende brakker, og disse er forutsatt kjøpt. Anskaffelseskost er estimert til kr.4mill. 10. Ny brannstasjon Støren. Brannstasjonen på Soknes er nå etter makeskifte flyttet til Moøya. FIG (Sivilforsvarets Fredsinnsatsgruppe) er også forutsatt å ha tilhold her. Nødvendige investeringer er beregnet til Kr. 6,5 mill. Investeringene foretas av kommunen, og kostnadene vil bli reflektert i driftskostnadene som fordeles med 2/3 på Melhus Kommune og 1/3 på Midtre Gauldal Kommune. 11. Parkeringsgarasje Rådhuset. Den tidligere planlagte garasjen for Hjemmetjenestens biler er stilt i bero inntil endelig organisering av Hjemmetjenesten er bestemt. 12. Kjøkken Midtre Gauldal Sykehjem. Kostnaden er et foreløpig estimat. Byggingen er forutsatt gjennomført på Statoil-tomta som kommunen har ervervet. 30 Side98

99 Handlingsprogram med økonomiplan Støren Kirkelige Fellesråd. I.h.t budsjett fra Fellesrådet. Gjelder bl.a. restaurering av orgel samt isolering i Singsås samt ombygging i Soknedal. 14. Utskifting av kjøretøyer. P.g.a svært stor kjørelengde må 4 av kommunens biler nå skiftes ut. I de påfølgende år er utskiftingstakten 2 biler årlig. 15. I budsjettene er deler av Soknes Leir forutsatt solgt (ref. ekstraordinære poster). Salget utløser et behov for nybygg for Uteseksjonen. Bygget (1.000 m2) er forutsatt å koste Kr. 12 mill. 16. Nødstrømsaggregater. Nødvendige aggregater i en eventuell krise-situasjon. GSK mangler nødstrøm, Soknedal, Singsås og Budal har gamle anlegg som bl.a. mangler autostart. Selvfinansierende prosjekter som finansieres gjennom brukerbetaling: 17. Omsorgsboliger. Ref. budsjetter for Her var det forutsatt bygging av nye omsorgsboliger i forbindelse med ombygging av avdeling Rød ved sykehjemmet. Endring i planene for sykehjemmet medfører at det nå vil bli behov for en midlertidig brakkeløsning som er anslått å koste Kr. 4 mill. 18. Sykehjemmet konvertering av 14 sykehjemsplasser til omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Kostnadene er anslått til Kr. 20 mill. 19. Vannmålere. Ref. budsjetter for Investeringen på Kr. 1 mill. er forskjøvet til Flykningeboliger. Ref. budsjetter for Det er tidligere bevilget h.h.v. Kr. 1,5 mill. og Kr. 9,2 mill. til denne investeringer. Endelig plassering er ennå ikke foretatt. 21. Oppgradering av boligene i Støren Bo- og Dagsenter (tidl. Fredheim). Boligene trenger oppgradering til bedre standard. Kostnad pr. leilighet er anslått til Kr. 0,5 mill. 22. Drikkevannsledninger Støren Vannverk Gjelder sanering av drikkevannsledninger. 23. Nye kummer og avløpsledninger. Gjelder Støren. 31 Side99

100 Handlingsprogram med økonomiplan Finansiering av investeringene (Alle tall i Kr ) BUDSJETT 2A Investeringsbudsjett Investering i anleggsmidler Utlån og forskutteringer 3 Kjøp av aksjer og andeler 4 Avdrag på lån 5 Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger 7 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån 14 Andre inntekter 15 Sum ekstern finansiering Overført driftsbudsjettet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Finansiering av investeringene i 2015 grafisk framstilt: 32 Side100

101 VS: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens... Side101 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Hei! Kommer noen forholdet i innspurten av HP med ø.plan, mappe 14/1617 Kan du se om du får importert denne mail i ephorte og knyttet det til saksframlegget? PS: Kommer et par vedlegg til ganske raskt Opprinnelig melding----- Fra: Solberg Knut Arne Sendt: 7. november :04 Til: Dukane Knut Emne: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. Hei! Knut Her kommer vår uttalelse med vårt ønske om videreføring av antallet langtidsplasser på sykehjemmet.fikk ikke lagt det med som vedlegg. God helg! Knut A.Solberg Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens sykehjem. Nasjonal norm for institusjonsplasser er 25% av de over 80 år. I Midtre Gauldal kommune vil dette antallet tilsvare 93 plasser med dagens aldersfordeling. Det foreligger et kommunestyrevedtak på 66 plasser. Rådmannen vil i årets budsjettforslag legge inn en ytterligere reduksjon av 14 langtidsplasser. Rød Avdeling vil ved gjennomslag for et slikt forslag gå over fra å være sykehjem til omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Som mangeårige tilsynsleger i kommunen oppleves forslaget dramatisk og bekymringsfullt. Åpenbare konsekvenser: Økt trykk mot kommunens hjemmetjeneste, som allerede i dag er under stort press. Endret pasientflyt med opphopning av pasienter med behov for langtidsplass i sykehjemmets korttid/rehab. avdeling. Dette medfører mindre kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Manglende tilbud til pårørende med behov for avlastning. Lite mulighet for å gi korttidsplass, utredning- og rehabiliteringstilbud til kommunens innbyggere. Status pr.dato: 8 korttidsplasser er belagt med 4 pasienter som venter på tilbud om langtidsplass. Lite mulighet for å oppfylle Samhandlingsreformens intensjoner. Nedleggelse av 14 langtidsplasser begrenser muligheten til forebyggende arbeid og tilbud til befolkningen lokalt. Momenter av like stor betydning: Tap av fagkompetanse. Nedleggelse av Rød Avdeling som sykehjemsavdeling vil medføre tap av mange års opparbeidet kompetanse og arbeidsmiljø. Avdelingen gir i dag god omsorg til sine pasienter og har en høy etisk standard på det arbeidet de utfører. En slik opparbeidet kompetanse tar det år å oppnå, den er vanskelig å dokumentere, men lett å ødelegge. Nedbemanning i Helse-omsorg som et slikt forslag vil innebære, vil medføre tap av viktige fagfolk som kommunen trenger i årene fremover. I en omorganiserende prosess der langtidsplasser erstattes med omsorgsboliger, er en robust hjemmetjeneste en forutsetning for å lykkes. Kommunens hjemmetjeneste har i dag dyktige fagpersoner, men er sårbar bemanningsmessig. En ser ikke at dagens hjemmetjeneste er i stand til å ta seg av de utfordringene som et slikt vedtak vil kunne medføre. Økt antall eldre som har en demensdiagnose. Det er en målsetting at denne pasientgruppen skal klare seg hjemme eller i en omsorgsbolig lengst mulig, men realiteten er at disse pasientene tidlig har behov for langtidsplass på

102 VS: Konsekvenser av ytterligere reduksjon av antallet langtidsplasser ved kommunens... Side102 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 2 av sykehjem. Antallet krefttilfeller øker. Om noen år vil antallet som dør av en kreftsykdom dominere helsebildet. Flere vil måtte avslutte livet på sykehjem og ha behov for sykehjemsplass. Det er vår klare faglige anbefaling at kommunens vedtak om 66 langtidsplasser på sykehjemmet står ved lag. Med rehabiliterte sykehjemsavdelinger og full drift av nyoppførte omsorgsboliger vil en ha mulighet til å klare de utfordringer som venter oss i årene som kommer. Med hilsen Eric Takyi Steinar M.Brækken Knut Arne Solberg

103 Side103

104 Side104

105 Side105

106 Side106

107 Side107

108 Side108

109 Side109

110 Side110

111 Side111

112 Side112

113 Side113

114 Side114

115 Sykehjemsplasser og legetjenester i sykehjem kartlegging i Hordaland 2014 Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege, Fylkesmannen i Hordaland 1. Bakgrunn 1.1 Behov for sykehjemsplasser Det var i 2013 registrert over personer på kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner i Norge (1). Trenden de siste årene er at andelen av eldre som bor i institusjon går nedover. Antall institusjonsplasser er redusert, særlig plasser på aldershjem (2). Antall plasser i sykehjem er noenlunde stabilt, mens det er blitt flere omsorgsboliger. Gjennomsnittlig varighet av både korttids- og langtidsopphold på sykehjem har gått ned de siste årene. Tallene støtter inntrykket av at terskelen for å få fast sykehjemsplass kan ha blitt høyere, og at pasienter som får langtidsopphold er sykere og mer hjelpetrengende enn før. Behov for sykehjemsplasser er dels et spørsmål om kvantitet, ved at dekningen mange steder er knapp fra før, antallet eldre øker og det har i liten grad blitt opprettet nye plasser de siste årene. I tillegg er det et spørsmål om hva som er innholdet i tilbudet. Kvalitetsmessige krav til behandling og oppfølging på sykehjem øker, og forutsetter nok personale med riktig fagkompetanse. Som en indikator på sykehjemsdekning brukes ofte antall sykehjemsplasser som prosent av antall innbyggere 80 over år. Tidligere handlingsplaner har hatt som mål at sykehjemsdekningen bør være minst 25 % (3,4). Regner man med omsorgsboliger som kan gi heldøgns omsorg har målet vært 28 %. Minst 20 % bør være korttidsplasser. Sykehjemsplasser må sees i sammenheng med kommunens øvrige tjenestetilbud og lokale forhold. En godt utbygget hjemmetjeneste vil i noen grad kunne redusere behovet for sykehjemsplasser, og vice versa. Hva som skal regnes som en «plass», og hvordan det skal registreres, er ikke uten videre opplagt. Det går en gradient fra sykehjem til aldershjem, omsorgsbolig og vanlig bolig med varierende grad av innsats fra hjelpeapparatet. Begrepet omsorgsbolig er ikke entydig definert, og har blitt brukt om alt fra tilrettelagt seniorbolig med lavt nivå av tilleggstjenester til institusjonslignende boenhet med full døgnbemanning tilsvarende sykehjem. Offisielle statistikker skiller ikke alltid mellom disse størrelsene, og kan gi et skjevt bilde av det reelle tilbudet. 1.2 Behov for legetjenester i sykehjem Sykehjemmene må ta seg av pasienter som er sykere enn før, og oppgaver som før hørte hjemme i spesialisthelsetjenesten overføres i økende grad til kommunen. Dette er en politisk villet utvikling, blant annet uttrykt i samhandlingsreformen. Pasienter som før ble værende på sykehus, skrives ut med pågående aktive og til dels avanserte behandlingstiltak. Det forventes at sykehjemmene skal beherske intravenøs behandling, ernæringssonde, smertepumpe, ventilasjonsstøtte, palliativ behandling med videre. I motsetning til det tradisjonelle bildet av sykehjem som bolig for stabile langtidsbeboere, ser vi en utvikling mot kortere opphold og hyppig behov for medisinsk vurdering. Legen er bare en av mange faktorer på sykehjem som er viktige for at pasientene skal få god og forsvarlig oppfølging. Likevel er tilgjengelighet av legetjenester ofte en 1 Side115

116 knapphetsfaktor og flaskehals. Legedekning kan betraktes som en indikator på hvilken kapasitet sykehjemmet har til å følge opp pasientenes medisinske problemstillinger. En tradisjonell sykehjemsmodell har lagt vekt på god pleie og omsorg, men har ikke vært så godt tilpasset ustabile pasienter med behov for jevnlige medisinske vurderinger. Den klassiske tilsynslegen på sykehjem har gjerne hatt en slags konsulentrolle med tilstedeværelse noen timer i uka og begrenset involvering i sykehjemmets daglige drift. Legen må da fokusere på det som haster, og i stor grad basere seg på andre faggruppers observasjoner og innspill. Det kan bli knapp tid til grundigere utredninger eller jevnlig oppfølging av pasienter. Med stor spennvidde i problemstillingene, dårligere pasienter og større turnover av pasienter øker behovet for legetjenester i sykehjem. En nasjonal standard for legetjenester i sykehjem har vært foreslått (5), men per i dag er det er opp til kommunene å selv definere sine behov. Sykehjemsmedisin er ingen egen legespesialitet i Norge, og arbeid på sykehjem har ikke gitt meritterende tjeneste for andre spesialiteter. De senere årene har mange kommuner valgt å ansatt leger i større stillingsprosent, noe som gir mulighet for større tilstedeværelse og kontinuitet. Større stillinger gjør det også lettere å bygge opp et fagmiljø. For små kommuner kan likevel den tradisjonelle modellen med små stillinger være det som er realistisk og hensiktsmessig. Legeforeningen utarbeidet i 2007 forslag til nasjonal bemanningsnorm for leger i sykehjem (6). Normen differensierer mellom ulike typer plasser. Behovet for legetimer er størst for palliativ omsorg, utredning og rehabilitering. Korttidsplasser utløser mer legearbeid enn langtidsplasser. Med en rimelig fordeling av ulike typer sykehjemsplasser vil anbefalt legedekning ut fra denne normen ligge i området 0,5 1,0 uketime per pasient. For sammenligning kan det være naturlig å se til Nederland, som over mange år har hatt egen legespesialitet for alders- og sykehjemsmedisin og leger ansatt på heltid i sykehjem. Legedekningen i dette systemet ligger grovt regnet i størrelsesorden 0,8 timer per pasient per uke (7). 2. Fylkesmannens kartlegging Metode Vi sendte e-post til alle kommuneoverleger i Hordaland i februar 2014, med lenke til et nettbasert spørreskjema. Alle 33 kommuner svarte. Svarene ble kvalitetssikret ut fra annen informasjon fylkesmannen har om den enkelte kommune, og ved uklarhet fulgte vi opp dette via e-post. Resultatene ble sammenholdt med informasjon fra statistisk sentralbyrå (SSB) om folketall og antall innbyggere over 80 år, samt data fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) om sykehjemsplasser og legetimer på sykehjem. SSBs befolkningsdata var oppdatert i 2014, mens tallene fra KOSTRA var fra 2012 eller Sykehjemsdekning ble beregnet som prosentandel antall plasser for heldøgns omsorg og pleie utgjør i forhold til antall innbyggere 80 år eller eldre. Legedekning er angitt som legetimer per uke per beboer. 2.2 Resultat sykehjemsplasser Antall plasser for Hordaland fylke som helhet tilsvarte 19,4 % av antall innbyggere 80 år eller eldre. Denne verdien ligger litt over landsgjennomsnittet som i følge SSB var 18,9 % i 2013, men lavere enn anbefalingen på 25 %. 17 av 33 kommuner hadde lavere enn 20 % dekning, mens 9 kommuner lå i området %. Se figur 1. For fylket som helhet oppga kommunene at 15,9 % av plassene var beregnet for korttidsopphold, et tall som er klart lavere enn anbefalingen på minst 20 %. Figur 1: Sykehjemsdekning i Hordaland 2 Side116

117 Vi fant betydelig variasjon mellom de enkelte kommuner, med antall sykehjemsplasser fra 9,7 % av innbyggere over 80 år i Os kommune, til 100 % i Modalen. Det lave tallet i Os har delvis sammenheng med at kommunen har mange sykehjemslignende omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Modalen har god kapasitet i forhold til innbyggertallet, og selger noen av sine plasser til nabokommuner. For flere kommuner var det noe forskjell mellom KOSTRA-data og vår kartlegging. I enkelte tilfelle skyldes det at sykehjemsplasser hadde blitt opprettet eller lagt ned det siste året, men som regel var forskjellen ikke reell. Registreringen ble i en del tilfelle annerledes i KOSTRA fordi det var uklart hvordan man skal telle omsorgsboliger. Et eksempel på at KOSTRA-tallene kan være villedende er Sund kommune, som i følge SSB har en tilsynelatende svært god dekning av sykehjemsplasser på 39,4 %. Statistikken har imidlertid ikke fanget opp at kommunen har et privat sykehjem med 36 plasser som leies ut til Bergen kommune. Den reelle dekningen for kommunens egne innbyggere er dermed på den mer nøkterne verdien 22,4 %. Figur 2: Tilfredshet med sykehjemsdekning 2.3 Resultat legedekning For Hordaland som helhet var tallet på legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,55. Dette er noe bedre enn landsgjennomsnittet som i følge SSB var 0,46 i 2013, men fortsatt lavere enn de anbefalte 0,8-1,0 timer per beboer per uke. Også her er det svært stor spredning mellom kommunene, med verdier fra 0,18 i Fedje til 0,86 i Fjell. Se figur 3. Vi ba kommunene selv gi en uforpliktende vurdering til oss om antallet sykehjemsplasser i kommunen ble opplevd som tilstrekkelig eller ikke. Omtrent to tredjedeler (21 av 33 kommuner) følte at antallet plasser var tilstrekkelig, mens en tredjedel (12 av 33 kommuner) opplevde at det var mangel på plasser. Det var en viss spredning i begge gruppene, slik at sammenhengen mellom antall plasser og opplevelse av tilfredsstillende dekning ikke var absolutt. Det avtegnet seg likevel en relativt tydelig tendens i retning av at kommuner måtte ha over 20 % dekning av sykehjemsplasser for å oppleve at behovet var noenlunde dekket. Se figur 2. De fornøyde kommunene hadde i gjennomsnitt 24,5 % dekning, med spredning fra 16,9 % til 42,9 %. De misfornøyde kommunene hadde i gjennomsnitt en dekning på 18,1 %, med spredning 12,2 % - 21,5 %. Figur 3: Legedekning på sykehjem i Hordaland For flertallet av kommunene oppga KOSTRA noe høyere tall for legedekningen enn det vi fant i vår kartlegging. Vi kjenner ikke til årsaken til dette. En mulig forklaring kan være at legestillinger er blitt redusert det siste året, men vi mistenker at hovedårsaken er ulik registrering av legestillinger i KOSTRA. 3 Side117

118 6 av 33 kommuner oppga at de hadde ansatt sykehjemsleger med sykehusspesialitet. Dette gjelder store kommuner som tilsammen har 66 % av innbyggerne i fylket. 9 kommuner har ansatt sykehjemsleger i minst 50 % stilling. Igjen er dette de store kommunene, tilsvarende 73 % av befolkningen. Vi ba kommunene gi en uforpliktende vurdering av om legedekningen på sykehjem ble opplevd som tilstrekkelig. Fordelingen av svarene var tilsvarende som for spørsmålet om sykehjemsdekning, ved at to tredjedeler av kommunene var fornøyd og en tredjedel misfornøyd. Det var imidlertid ikke nødvendigvis de samme kommunene som var fornøyd eller ikke. Hver gruppe hadde en viss spredning, og det var ingen absolutt relasjon mellom tall på legetimer og tilfredshet. Imidlertid avtegnet det seg også her en relativt tydelig trend. Fornøyde kommuner hadde gjennomsnittlig 0,49 legetimer per uke per beboer, mens tallet for misfornøyde kommuner var 0,31. Se figur 4. Våre funn tyder på at det generelt er behov for flere sykehjemsplasser, særlig korttidsplasser. Graden av dekning og behov for utbygging er til dels svært forskjellig fra kommune til kommune. Svarene gir støtte til at antall plasser som hovedregel bør ligge over 20 % av antall innbyggere over 80 år. I mange kommuner er det også behov for bedre legedekning på sykehjem. Svarene støtter at antall legetimer per uke per beboer bør være i området 0,5 eller høyere. Den store variasjonen mellom ulike kommuner er tankevekkende. Når det gjelder sykehjem, ligger kommunen med størst dekningsgrad over 10 ganger høyere enn den med lavest. For legetjenester i sykehjem ligger kommunen med størst dekning omtrent 5 ganger høyere enn den med lavest legedekning. Det vil nødvendigvis alltid være lokale variasjoner, men forskjeller i denne størrelsesorden er uventet. Vi kan ikke se at organisatoriske forhold eller variasjoner i befolkningens helsetilstand alene kan forklare ulikhetene. Undersøkelsen reiser spørsmålet om forskjeller i kommunenes økonomi og interne prioriteringer påvirker tjenestetilbudet i større grad enn befolkningens helsemessige behov. Det er sannsynligvis behov for flere sykehjemsplasser i mange kommuner, og det bør utarbeides en nasjonal standard for legebemanning i sykehjem. Figur 4: Tilfredshet med legedekning 3. Diskusjon Kartleggingen viser at registrering og statistikk har feilkilder. Særlig er det behov for å definere og klassifisere omsorgsboliger med varierende grad av hjelpetilbud, og skille bedre mellom disse og sykehjem. Referanser: (1) Statistisk sentralbyrås nettsider ( (2) Jorun Ramm (red). Eldres bruk av helse- og omsorgstjenester. Statistisk sentralbyrå 2013 (3) Handlingsplan for eldreomsorgen. St.meld. nr. 50 ( ) (4) HK Bakke. Halvgått løp mot full sykehjemsdekning. Tidsskr Nor Legeforn 2002; 122: (5) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. St.meld. nr. 25 ( ) (6) LB Johannessen. Sykehjemsmedisinen må få et løft. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: (7) S. Conroy, T. Van Der Cammen, J. Schols, R. Van Balen, P. Peteroff, T. Luxton. Medical services for older people in nursing homes Comparing services in England and The Netherlands. The Journal of Nutrition, Health and Aging. June 2009, Volume 13, Issue 6, pp Side118

119 Eiendomsskatt. Skatt på fast eiendom kan utskrives etter reglene i «Lov om eiendomsskatt til kommunane» av 16. juni Eiendomsskatt anses som en relativt stabil og forutsigbar inntektskilde som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skatteyters side. Den styrker kommuneøkonomien og gir lokalpolitisk handlingsrom. Det er Kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt, hvilken skattesats som skal anvendes og til en viss grad hvilke skattesubjekter som skal omfattes. Midtre Gauldal Kommune har i dag eiendomsskatt på «verker og bruk». Skattesubjektene er i all hovedsak kraftverk og skattegrunnlaget er fastsatt av Sentralskattekontoret for Storbedrifter. Kommunestyret har fastsatt skattesatsen til 7%o som er lovens maksimumssats. I tillegg til «verker og bruk» er det anledning til å skrive ut eiendomsskatt på «faste eiendommer», d.v.s. bygninger, tomter, laste- og opplagsplasser osv. Til «verker og bruk» blir fabrikker, sagbruk, gruver, steinbrudd, vannfall og demninger regnet. Av landets 428 kommuner har 341 kommuner nå innført eiendomsskatt og de fleste andre utreder saken med henblikk på innføring. Ulike alternativer for utskrivning. Fra og med 2007 ble det gitt adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom i kommunen. I henhold til lovens 3 har kommunen 7 utskrivningsalternativer: 1. Fast eiendom i hele kommunen 2. Faste eiendommer i klart avgrensende områder som helt eller delvis er utbygd på «byvis». 3. Bare verker og bruk. 4. Bare verker og bruk og annen næringseiendom 5. Faste eiendommer i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på «byvis» samt verker og bruk i hele kommunen. 6. Faste eiendommer i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på «byvis» samt verker og bruk i hele kommunen samt annen næringseiendom i hele kommunen. 7. Faste eiendommer i hele kommunen med unntak av verker og bruk og annen næringseiendom. Taksering. Kommunestyret skal velge en sakkyndig nemd til å verdsette eiendommene på bakgrunn av forslag fra befaringsmenn. Det må i tillegg oppnevnes en klagenemd i.h.t. lovens 8. Fra og med 2014 åpnet Finansdepartementet for at kommuner som ønsker det, kan benytte formuesgrunnlaget for boligeiendom som utgangspunkt for utskrivning av eiendomsskatt for denne eiendomstypen. Øvrige skattepliktige eiendommer må takseres og befares på vanlig måte av kommunen. Skattedirektoratet frigir formuesgrunnlaget for 2013 i løpet av november Midtre Gauldal Kommune har allerede innhentet direktoratets tillatelse til å bruke disse grunnlagene. Side119

120 Skattesats. Kommunestyret vedtar årlig satsen for eiendomsskatt. Dette gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen. Loven angir minimums- og maksimumssatser med h.h.v. 2%o og 7%o. Kommunestyret kan vedta ulike skattesatser i.h.t. lovens 12a, d.v.s. en skattesats for boliger og fritidseiendommer, en annen for næringseiendommer, verker og bruk. Bunnfradrag. Bunnfradrag kan innføres på boliger og fritidseiendommer. Bunnfradraget kan dempe skattetrykket, men ettersom bunnfradraget gis pr. boenhet, kan dette føre til urettferdighet. Dersom bunnfradraget settes for høyt, kan dette medføre at boliger med utleie-enheter helt slipper eiendomsskatt. Bruk av bunnfradrag krever derfor at kommunen må ha en fullstendig oversikt over alle hybler i kommunen, noe som vil kunne fordyre takseringsarbeidet. Rollefordeling. Kommunestyret: - Vedtar innføring av eiendomsskatt - Vedtar eiendomsskattevedtekter - Tar stilling til takseringsmåte - Fastsetter skattesats - Tar stilling til bunnfradrag - Oppretter en sakkyndig nemd - Oppretter en sakkyndig klagenemd - Vedtar hel eller delvis fritak for visse typer eiendommer og institusjoner i.h.t. lovens 7. Sakkyndig nemd: - Vedtar retningslinjer for taksering - Vedtar takster Sakkyndig klagenemd: - Behandler klager over taksten Hva et vedtak om eiendomsskatt må inneholde: - Utskrivningsalternativ (ref. ulike utskrivningsalternativ ovenfor) - Skattesats - Bunnfradrag - Vedtekter. Vedtektene må være på plass så snart som mulig, og før innføringen av skatten. - Takstnemd. Skatteanslag. Det foreligger ikke p.t. en komplett oversikt over samtlige skattesubjekter i kommunen, og et anslag på skatteinntektene er delvis bygd på formuesverdier fra 2012 innhentet fra Skattedirektoratet, delvis fra et tidligere notat datert Anslaget for boliger og fritidseiendommer ser slik ut: Antall Skattegrunnlag 0,7 % Anmerkninger Bolig m/formuesgrunnlag Fritidsbolig Estimat gjennomsnittstakst Våningshus Estimat gjennomsnittstakst Totalt avrundet Side120

121 Når det gjelder «verker og bruk», er det med bakgrunn i erfaring fra bl.a. Melhus Kommune antatt å være et betydelig potensiale i ikke takserte eiendommer samt signalanlegg og infrastruktur til telekommunikasjon. Side121

122 Forslag til økonomiplan med budsjett for 2015 for kontrollutvalget Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune /14 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 11/ Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2015 med en netto ramme på kr ,-, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Protokoll Representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS vedtok den en reduksjon i honoraret for For Midtre Gauldal kommune sitt honorar er redusert med kr ,-. Totalbeløp til kontroll og tilsyn for 2015 blir etter dette kr ,-. Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto TEKST BUDSJETT 2015 VEDTATT BUDSJETT Folkevalgte Fast godtgjørelse Folkevalgte - møtegodtgjørelse Folkevalgte tapt arb.fortjen Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil Opplæring, kurs, ikke oppg.pl Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Sum kontrollutvalgets egen virksomhet Kjøp fra KonSek Midt-Norge (80103) Kjøp fra Revisjon Midt-Norge * (80101) SUM KONTROLLUTVALG, SEKRETARIAT OG REVISJON Innstillingen med endring av totalbeløp ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget oversender saken til kommunestyret og tilrår at kommunestyret fatter følgende vedtak: Side122

123 Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for 2015 med en netto ramme på kr ,-, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Saksutredning Budsjettbehandlingen for kontrollorganene. I henhold til forskrift om kontrollutvalg ( 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons- og kontrollutvalgstjenester for 2015 i Midtre Gauldal kommune. Budsjettet for 2015 med økonomiplan Kontrollutvalgets budsjett vil inneholde utgiftene til selve driften av utvalget, samt utgiftene knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av revisjonstjenester. Kontrollutvalgets sekretariat Midtre Gauldal kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos KonSek Midt-Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. Representantskapet i KonSek Midt-Norge IKS behandlet budsjettet for 2015 på møte den I beregningene er det innarbeidet en økning på 3,5 % fra , som betyr en økning på kr 7.000,- for Midtre Gauldal kommune. Kontrollutvalget Når det gjelder kontrollutvalgets egen virksomhet så er budsjettet satt opp med utgangspunkt i tidligere års budsjetter for kontrollutvalget. Vi har i beregningene tatt utgangspunkt i at kontrollutvalget avvikler inntil 5 møter i året. Når det gjelder tapt arbeidsfortjeneste har sekretariatet gjort et anslag basert på reglene i kommunens reglement. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle andre endringer som følge av økonomiplanarbeidet i kommunen. I tillegg er det lagt inn noen midler til kurs og faglig oppdatering for at kontrollutvalget skal ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og ha mulighet til å delta i erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg. Samlet er det foreslått en økning på kr (5,16%) for kontrollutvalgets egen virksomhet. Kjøp av revisjonstjenester Midtre Gauldal kommune kjøper sine revisjonstjenester fra Revisjon Midt-Norge IKS. Dette er i henhold til inngått avtale om interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av at representantskapet i Revisjon Midt-Norge IKS ikke har behandlet budsjettet for 2015 enda, legges Revisjon Midt-Norge IKS sitt forslag til økonomiplan for til grunn for honoraret for revisjonen. Endelig budsjettvedtak vil bli gjort av Revisjon Midt-Norge IKS sitt representantskap på møte den I revisjonens forslag til økonomiplan for er utgiften til revisjon anslått til kr ,- for 2015 Side123

124 Den totale rammen for kontrollutvalget, inkludert kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester, blir etter dette kr ,-, som er en samlet økning på kr fra Budsjettet kan spesifiseres som følger: Kto TEKST BUDSJETT 2015 VEDTATT BUDSJETT Folkevalgte Fast godtgjørelse Folkevalgte - møtegodtgjørelse Folkevalgte tapt arb.fortjen Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Bevertning Utg. og godtgj.for reiser, diett, bil Opplæring, kurs, ikke oppg.pl Avgifter, gebyrer, lisenser m.v Sum kontrollutvalgets egen virksomhet Kjøp fra KonSek Midt-Norge (80103) Kjøp fra Revisjon Midt-Norge * (80101) SUM KONTROLLUTVALG, SEKRETARIAT OG REVISJON * Honorar revisjon er kun et anslag, endelig budsjett vil bli fastsatt av Revisjon Midt- Norge IKS sitt representantskap Kontrollutvalgets sekretariat foreslår en budsjettramme på kr ,- for kontrollutvalget for 2015, dette inkluderer også kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester. Vi anser dette for å være en nøktern budsjettering, samtidig som vi mener dette gir et realistisk bilde av forventede utgifter for kontrollutvalgets virksomhet i kommende år. Side124

125 Økonomiplanen for perioden : Med utgangspunkt i ovenstående redegjørelse kan følgende økonomiplan for planperioden legges frem: Vedtatt budsjett for 2014 Budsjett forslag for 2015 Anslag for 2016* Anslag for 2017* Anslag for 2018* Kontrollutvalget Utgifter til sekretariatstjenester for kontrollutvalget Sum kontrollutvalg Utgifter til revisjon Sum driftsutgifter *) I økonomiplanen er budsjettallene for 2015 videreført i planperioden. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for og budsjett for Budsjettet for 2015 har en netto ramme på kr ,-, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget. Side125

126 Side126

127 Budsjett kenmerkontoret 2014 Budsjett Budsjett Beskrivelse Lønn i faste stillinger Seniortillegg Premie KLP Gruppeliv/ulykkesforsikring Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Faglit., abonnement/tidsskr Representasjon/Kommunal bevertning m/mva Matservering v/kurs-opplæring Arbeidstøy og verneutstyr Utgifter til gaver/blomster IKKE ansatte Porto Telefon/telefax Mobiltelefon Datakommunikasjon Opplæring/kurs Reiseutgifter opplæring/kurs Skyss- og kostgodtgjørelse Andre utgifter og godtgjøringer for reiser, diett Inventar og utstyr Leie/leasing av andre maskiner IT - Steria drift av SOFIE Rettsgebyr Sum inntekter Sum utgifter Til fordeling Side127

128 Beregning av lønnsutgifter TOTALT NAVN ART ÅRSLØNN STILLING % FAKTISK ÅRSLØNN Hernes Marit Larsen , Johnsen Line , Sigrun Schei , Østerlie Berit M , Trude Aasen Gustad , Åshild Nygård , Line Johnsen er ute i svangerskapspermisjon i perioden fram til 01. august. Side128

129 Fordelingsmodell for skatteoppkreverfunksjonen, budsjett 2015 Fordelingsmodellen er basert på følgende kriterier: Vedtatte nettobudsjett fordeles med 50 % vekt på fast del og 25 % vekt på hhv. folketall og antall arbeidsgivere. Telletidspunktet for både folketall og antall arbeidsgivere er 1. jan. året før kommende budsjettår. Netto budsjett til fordeling Folketall Antall Arbeidsgivere Antall I % I % Melhus ,5 % ,6 % Skaun ,0 % ,5 % Midtre Gauldal ,5 % ,9 % Sum ,0 % ,0 % Arbeids- Fast Folketall givere Sum Melhus Skaun Midtre Gauldal Sum Skaun og Midtre-Gauldal kommune betaler à-konto pr og hvert år. Skaun Midtre Gauldal Akonto med forfall 1.4 kr kr Akonto med forfall 1.10 kr kr Side129

130 KIRKELIG ADMINISTRASJON Budsjett Administrasjon fellesråd Budsjett 2013Budsjett 2014Budsjett Fast lønn Folkevalgte - møtegodtgjørelse Pensjonsinnskudd og andre trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift møtegodtgjørelse Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbr. mat/utstyr Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Bevertning Forbruksmateriell Annonse, reklame informasjon Annonse/trykking menighetsrådsvalg Opplæring,kurs Konfirmantweekend Utgifter og godtgjørelser for reise diett, bil som er oppgavepl Husleie Avgifter, gebyrer, lisenser (kontingent) Inventar og utstyr Leasing av maskiner Bedriftshelsetjeneste Faglig bistand - organistvikar Faglig bistand - solister Kontrolltjenester Faglig bistand (kjøp av tjenester) Momskompensasjon Tilskudd spesielle formål Overføring til invest. Regnskap - mvakomp DRIFTSUTGIFTER Andel konfirmantundervisning Avgift meditasjon Avgift ved gravferd for utenbygdsboende Annet avgiftsfritt salg av varer og tjenester, gebyrer (admingebyr) Husleie Grunnleie/Festeavgift Momskompensasjon fra investering Momskompensasjon Overføring fra kommunen-tjenesteyting Refusjon fra staten (statstilskudd) Overføring fra kommune Ekstra overføring fra kommune Side130

131 Ofringer til konfirmantarbeid Ofringer til dåpsopplæring Tilskudd/gaver fra andre Renteinntekter fondsmidler/driftskonto Bruk av disposisjonsfond DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFTSUTGIFTER Side131

132 Side132

133 Side133

134 *Forslag til representantskapet* Budsjett 2015 og økonomiplan Generelt: På grunnlag av vedtatt brannordning, er det utarbeidet budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden Budsjett og økonomiplan for feiervesen er i vedlegg 1. Budsjett og økonomiplan for brann- og redningsvesen er i vedlegg 2. Summene angis i hele tusen slik; 100 = kroner ,-. 2. De viktigste endringene: 2.1. Endringer feiervesen: For feiervesenet er budsjettforslaget tilpasset slik at fondet tappes, men samtidig unngås at fondet går i minus. Budsjettet tar høyde for en lærling i perioden. Det legges opp til 3 % økning av feie- og tilsynsavgiften fra 2014 til Gebyrregulativ for feietjenesten: Gebyrregulativ med satser for feietjenesten blir da slik; Gebyrregulativ 2014 for feiing og tilsyn med fyringsanlegg: Med hjemmel i Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, 28, og i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7 3 og 7 5, vedtas følgende lokale forskrift, gebyrregulativ, for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, og for tilleggstjenester, i kommunene Melhus og Midtre Gauldal; Årlig gebyr for tilsyn med fyringsanlegg, som utføres hvert fjerde år, kroner 265,60 u/mva, 332,- m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert fjerde år kroner 104,- u/mva. (130,- m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert andre år kroner 208,- u/mva. (260,- m/mva). Årlig gebyr for feiing som utføres hvert år kroner 415,20 u/mva. (519,- m/mva). Gebyrsatsene gjelder per pipeløp, med unntak av tilsyn for skorsteiner med flere pipeløp som betjener samme boenhet, hvor det betales kun et gebyr for tilsyn. *Forslag til representantskapet* Side134

135 Regulativ for servicetjenester utført av feier: (Alle satser u/mva). 1. Installasjonskontroll av ildsted 540,- 2. Feiing i tillegg til vurdert behov/fritidsbolig* 540,- 3. Feiing av ordinært ildsted 540,- 4. Feiing av fyrkjele/større ildsted/industrianlegg Etter timeforbruk a 540,- 5. Fresing av skorstein** Etter timeforbruk a 540,- 6. Røykprøve av skorstein Etter timeforbruk a 540,- 7. TV-innspeksjon/videokontroll Etter timeforbruk a 540,- 8. Tetthetsmåling av skorstein Etter timeforbruk a 540,- 9. Service oljekamin Etter timeforbruk a 540,- 10. Temperaturmåling av skorstein/røykgassanalyse Etter timeforbruk a 540,- 11. Informasjon til megler 180,- * Fritidsboliger feies kun når de ligger ved bilveg. ** Første gangs fresing faktureres ikke. Kriterier for gebyrfritak; Det gis fritak for gebyr for fyringsanlegg hvor eier gir skriftlig erklæring om at anlegget ikke brukes til oppvarming av rom eller bygninger. I slike tilfeller gis feiervesenet rett til å foreta tilsyn for å kontrollere at fyringsanlegget faktisk ikke brukes. (Gebyr for slikt tilsyn belastes kun dersom det viser seg at anlegget likevel er i bruk) Endringer brann- og redningsvesen Budsjettforslaget for brann- og redningsvesen er i tråd med økonomiplanen, med unntak av kostnader til 110-sentral. Tabellen under viser endringene: Endring Endring i % Lønnsvekst 177,2 1,7 % Nødnett -100,0-10 % 110 sentralen 346,7 33,6 % Øvrige 103,2 2,2 % driftsutgifter Sum 527,2 3,0 % Lønnsvekst Lønnsveksten utgjør 177,2. Dette tilsvarer en lønnsøkning på 1,7 % Nødnett Det nye landsdekkende nødnettet skulle etableres i løpet av 2014 i Trøndelag, men dette er nå utsatt til i Det ser ut til at økningen i utgifter til dette blir noe lavere enn tidligere antatt. Posten reduseres derfor med 10 %, kostnader Det har ikke kommet noen avklaring angående sammenslåing av 110-sentraler. Kostnaden for tilknytning til 110-sentralen øker derfor til kroner 62,- per innbygger, slik som varslet i fjor. *Forslag til representantskapet* Side135

136 Kostnaden til drift av 110-sentral i Trondheim øker på grunn etablering av nødnett og fordi sentralen flyttes til ny brannstasjon på Sluppen, og da øker husleien. Dersom man klarer å få til sammenslåing av 110-sentraler vil kostnaden per innbygger gå kraftig ned igjen. Økonomiplanen forutsetter dette Øvrige driftsutgifter Endringen i øvrige driftsutgifter skyldes justering for prisvekst. 2.4 Investeringer Investeringsplanen for perioden , som ble vedtatt av representantskapet i Rsak 6/12, forutsettes fulgt og ligger til grunn for budsjett og økonomiplan. *Forslag til representantskapet* Side136

137 Gauldal Brann og Redning IKS VEDLEGG 1 Styrets forslag til budsjett 2015 og økonomiplan Feiervesen *Forslag til representantskapet* Totalsum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Art Tekst Lønn i hele stillinger 1705,6 1839,1 1839,1 1839,1 1839,1 Variasjon lønn lærling (1) 61,0 43,6 0, Overtid 10,0 10,0 10,0 10,0 10, Forventet lønnsøkning 50,0 40,5 104,8 170,8 237, Periodiseringskonto ferielønn 204,7 220,7 220,7 220,7 220, Yrkesskadeforsikring, sk.pl. del 47,0 40,0 40,0 40,0 40, Styrehonorar 73,0 73,0 73,0 73,0 73, Arbeidsgiveravgift 301,7 303,0 303,0 303,0 303, Premie KLP 229,5 212,9 212,9 212,9 212, Tilskudd lærlinger -75,0-36,8-36,8-36,8-36, Matvarer 6,0 6,0 6,2 6,3 6, Velferdstiltak ansatte 3,0 3,0 3,1 3,2 3, Bedriftshelsetjeneste 10,0 10,0 10,3 10,5 10,8 SUM lønn feiing 2565,5 2721,4 2847,2 2896,2 2919, Avskriving 5 år 140,0 90,0 90,0 90,0 90, Avskriving 3 år 23,0 23,0 23,0 23,0 23, Husleie 147,4 151,1 154,9 158,7 162, Energi 12,7 13,0 13,3 13,7 14, Rengjøringstjenester 36,4 37,3 38,2 39,2 40, Leie/leasing av kontormaskiner 6,8 7,0 7,1 7,3 7, Leie/leasing av transportmidler 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Apparater, verktøy og instrumenter 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Inventar og utstyr 7,9 8,1 8,3 8,5 8, Annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester 22,6 23,2 23,7 24,3 24, Arbeidstøy og verneutstyr 45,3 46,4 47,6 48,8 50, Kontorutgifter 7,9 8,1 8,3 8,5 8, IKT - drift/server 45,3 46,4 47,6 48,8 50, Materialer til vedlikehold 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Trykking 24,9 25,5 26,2 26,8 27, Faglitt., abonnement, tidskrifter 4,5 4,6 4,7 4,8 5, Opplæring/kurs 67,9 69,6 71,3 73,1 74, Mobiltelefon 27,2 27,9 28,6 29,3 30, Porto 40,0 40,0 41,0 42,0 43, Drivstoff 45,3 46,4 47,6 48,8 50, Vedlikehold/service transportmidler 22,6 23,2 23,7 24,3 24, Årsavgifter og forsikring transportmidler 28,3 29,0 29,7 30,5 31, Skyss og kostgodtgjørelse 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Annonsering 17,0 17,4 17,9 18,3 18, Forsikring av maskiner og utstyr 10,2 10,5 10,7 11,0 11, Banktjenester 4,5 4,6 4,7 4,8 5,0 SUM driftsutgifter 821,5 787,1 803,9 821,2 838, Kjøp av revisortjeneste 15,8 16,2 16,6 17,0 17, Kjøp av regnskaps-, lønns- og faktureringstjenester 215,0 220,4 225,9 231,5 237, Kjøp av tjeneste "personalkontor" 0,5 0,5 0,5 0,5 0, Renter løpende lån 20,0 10,0 11,0 4,0 2,0 SUM kjøpte tjenester 251,3 247,1 254,0 253,1 257, Annet salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. -20,0-20,0-20,0-20,0-20, Feieavgift -3300,0-3296,0-3790,4-4017,8-4258,9 SUM salgsinntekter -3320,0-3316,0-3810,4-4037,8-4278, Bruk av fond(-)/avsetning til fond(+) -318,3-439,5-94,7 67,4 262,9 Sum kolonne 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Saldo feiefond ,5 888,3 570,0 130,5 35,7 Avsetning(+)/bruk(-) av feiefond i året -195,2-318,3-439,5-94,7 67,4 Saldo feiefond ,3 570,0 130,5 35,7 103,1 Side137

138 Gauldal Brann og Redning IKS VEDLEGG 2 Styrets forslag til budsjett 2015 og økonomiplan Brann og redningsvesen 3440 Totalbudsjett , , , , ,5 Overføring fra Melhus kommune (63,8%) , , , , ,5 Overføring fra Midtre-Gauldal kommune (36,2%) 6 266, , , , ,0 Budsjett Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Konto Kontonavn Fast lønn heltid 1 765, , , , , Vaktordninger 2 522, , , , , Timelønn utrykning 224,9 230,0 230,0 230,0 230, Timelønn øvelser 600,0 600,0 600,0 600,0 600, Godtgjøring personsøker 1 548, , , , , Overtid utrykninger 926,1 926,1 926,1 926,1 926, Overtid øvelser 208,0 208,0 208,0 208,0 208, Overtid heltidsansatte 8,0 8,0 8,0 8,0 8, Forventet lønnsøkning 389,9 522,4 799, , , Periodiseringskonto ferielønn 730,4 740,7 740,7 740,7 740, Ferielønn o/60 år 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Feriepenger avtalefestet 97,0 97,0 97,0 97,0 97, Gruppeliv/ulykkesforsikring 5,0 5,0 5,0 5,0 5, Yrkesskadeforsikring, sk.pl. del 152,0 110,0 110,0 110,0 110, Godtgj. til styre- og repskap. 73,0 73,0 73,0 73,0 73, Arbeidsgiveravgift 1 219, , , , , Arb.giv.agv.av avs.feriepenger 110,0 111,5 111,5 111,5 111, Premie KLP 485,2 500,1 512,6 525,4 538, Matvarer 25,0 25,0 25,0 25,0 25, Bedriftshelsetjeneste 125,0 125,0 127,5 130,1 132, Velferdstiltak ansatte 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 SUM lønn brann , , , , , Avskriving 20 år 160,0 160,0 160,0 160,0 160, Avskriving 10 år 213,0 213,0 300,0 300,0 300, Avskriving 5 år 379,0 379,0 390,0 390,0 390, Avskriving 3 år 19,0 19,0 19,0 19,0 19, Husleie 975,0 975, , , , Energi 176,5 180,9 185,4 190,1 194, Rengjøring/drift 169,7 173,9 178,3 182,7 187, Leie/leasing av kontormaskiner 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Apparater, verktøy og instrumenter 5,0 5,0 5,0 5,0 5, Redningsutstyr brann 113,1 115,9 118,8 121,8 124, Inventar og utstyr 10,0 10,0 10,0 10,0 10, Annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester 33,9 34,7 35,6 36,5 37, Arbeidstøy og verneutstyr 169,7 173,9 178,3 182,7 187, Vedlikehold og byggtjenester 45,3 46,4 47,6 48,8 50, Kjøp av revisortjeneste 15,8 16,2 16,6 17,0 17, Kjøp av regnskaps- og lønnstjenester 124,5 127,6 130,8 134,1 137, Kjøp av tjeneste "personalkontor" 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Kontorutgifter 20,0 20,0 20,5 21,0 21, IT - drift/server 75,6 77,5 79,4 81,4 83, Andre drifts-/serviceavtaler 81,5 83,5 85,6 87,8 90, Faglitt., abonnement, tidskrifter 22,6 23,2 23,7 24,3 24, Opplæring/kurs 203,7 208,8 214,0 219,4 224, Arkivtjenester 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Mobiltelefon 22,6 23,2 23,7 24,3 24, Drift av varslingsanlegg 1 000,0 900,0 922,5 945,6 969, Porto 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Drivstoff 130,1 133,4 136,7 140,1 143, Vedlikehold/service transportmidler 140,3 200,0 205,0 210,1 215, Årsavgifter og forsikring transportmidler 169,7 173,9 178,3 182,7 187, Skyss og kostgodtgjørelse 113,1 115,9 118,8 121,8 124, Annonsering 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Profilering 11,3 11,6 11,9 12,2 12, Forsikring av maskiner og utstyr 24,9 25,5 26,2 26,8 27, Banktjenester 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 Egne investeringer fra salg av biler SUM driftsutgifter 4 674, , , , , Kjøp av tjenester fra kommuner 110,0 110,0 110,0 110,0 110, Tilskudd til interkommunalt samarbeid forurensing 145,0 145,0 145,0 145,0 145, Brannvarsling , , , , , Brannvarsling 110 -besparelse ved sammenslåing -600,2-608,0-615, Renter løpende lån 170,0 170,0 150,0 130,0 100,0 SUM kjøpte tjenester 1 456, , , , , Annet salg av varer og tjenester, gebyrer m.v. -40,0-40,0-40,0-40,0-40, Ekstraordinære salgsinntekter (salg av biler) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM salgsinntekter -40,0-40,0-40,0-40,0-40,0 *Forslag til representantskapet* Sum kolonne , , , , ,5 Side138

139 _ Hcf-AiiA.0(iV(h( c\e,nexckx. Btxdost, il---(5jonsk)14,w) L 4/114 o I S _ vwuk \/(,0 ou410,..ft cuu k r. VCV1 \40 vv\id- (k)- Kc,)Yv}\(, ), I 1/14,2 (,; ckinn (0 4/0 irv) vvi't c Irc.nclac6i-ckiv) EK.T ti2.(fti(00) ift,i) -):1-dLf(1 L u1w Ftk(-19flAWlifito,216ULi(At,ok(X \("\.,04,c,f(1...( c \- ) cictxm A U\Å, Ytn 5 1-k je.,.4udc (scict(r.) 0\?(A- 70)(-1-5\AfT IAC (1" j<ki, 1 f"" )1 rlsb(ue,o,- & \ \CO)k VCA'Nkid-VON 11(.1/4(iS,1 (Adur I I(,:3"(ic? (-,4?),Injy \L'VN L-Åk+t CkA kaa,13.4kj ' "i" V-0.)k L 3--(1 c,: tr (-10!ou0i V-o51,-t. I S- Ç - tck,-,a(.9\2,o,dru it. edkv-)e,ft- (N\ q) \i;1\9\', L'Ir 41 6'\ \re \<,5S-V \ j) 1 a-irk o.11 effvfdtk-ri.' (;.1 vvi 11.1 f-prtr- \P\i1-1166'\ \Dtr Side139,S.(>

140 Fvf rkek -ear\ (014c41,ovvi`isk 6-(A,Hei ctein ct \ dify+-v1- )(c/.5 c otvdb_ dlik\k,) \i(,(( (1,r(,10(k4\..1c, I WtT kiorcit C\YwrilLfi c, (AA) o vors-ktgi r"c9jrio kmv) an,*-eko\bi Z uou) Rft-A9M6) h/ta,)e)16z :s.,(oøwl. dv1-4- G-mu(34)rukffl1k ck.dx,i v1/4.cvkil'ij) 1\br offi t&ivvy) e ( ouo - E4V CU-4 ii17 E. 1 tg,mc, --7/ht.6-curik iadvk ril/ edd 74 4i / Side140

141 Side141

142 Side142

143 Side143

144 Side144

145 Side145

146 Side146

147 Side147

148 Side148

149 Side149

150 Side150

151 Side151

152 Side152

153 Side153

154 Side154

155 Side155

156 Side156

157 Side157

158 Side158

159 Side159

160 Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Saksframlegg Arkivnr. 026 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 136/ Formannskapet 56/ Formannskapet 63/ Kommunestyret Saksbehandler: Katharina Berit Fugger Fremtidig Utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS Dokumenter i saken: 1 S Fremtidig Utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS Vedlegg 1 Styreprotokoll - Fremtidig Utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS 2 Uttalelse fra Fylkeskommuenn om regional næringssamarbeid 3 Revidert aksjonærsavtale Trondheim Sør Utvikling AS 4 Reviderte vedtekter Trondheim Sør Utvikling AS 5 Gjeldende aksjonærsavtale Trondheim Sør Utvikling AS 6 Gjeldende vedtekter - Trondheim Sør Utvikling AS 7 Uttalelse fra Nasjonalparken Næringshage om ekstern mottatte midler 8 Utkast til stillingsannonse for daglig leder i Trondheim Sør Utvikling AS 9 Revidert aksjonæravtale med fordeling drift tilskudd Saksopplysninger I januar 2013 stiftet kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal det felles næringsutviklingsselskapet Trondheim Sør Utvikling AS (heretter TSU). Det ble ikke ansatt egne ressurser i selskapet, men næringskonsulentene i de tre kommuner utførte arbeid for selskapet innenfor sine stillingsprosenter.. Etter snart to år med drift i selskapet har det vist seg at denne modellen ikke er spesiell hensiktsmessig for fremdriften i prosjektene i TSU AS. Grunnen til dette er blant annet: Prioriteringsutfordringer Næringskonsulentene har fortsatt sine lokale oppgaver og prosjekter i hver sin kommune med kommunen som sin formel arbeidsgiver. Rolleavklaring: Næringskonsulentene har for mange hatter, både overfor næringslivet og overfor FoU-miljøet. Bedriftene er usikre på hvem de skal henvende seg til med hvilke spørsmål. Side167

168 Sør-Trøndelag Fylkeskommune (STFK) har gjort det tydelig, at de ikke vil gi finansiell tilskudd til selskapet hvis ikke kommunene selv vil satse på selskapet (dvs. ansette egne ressurser). Siste nevnt har dessuten blitt en stor utfordring for selskapet og næringskonsulentene i de enkelte kommunene, siden kommunene rund Trondheim Sør har begynt å danne sine egne næringsutviklingsselskaper med egne ansatte. 1 Dette har ført til at Sør-Trøndelag Fylkeskommunen ved flere anledninger har bevilget penger til disse på gjennomføring av prosjekter som geografisk også inkluderer Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Eksempel fra Midtre Gauldal: Eksempelvis har Nasjonalparken Næringshage AS (Oppdal, Rennebu) i 2014 fått bevilget NOK ,- fra STFK i driftstilskudd, NOK ,- fra STFK for gjennomføring av et Traineeprogram som også omfatter bedrifter i Midtre Gauldal, NOK ,- fra STFK for VRIkompetansemegling 2, NOK ,- for oppfølging av arbeidskraftmobiliseringsprosjekt fra Kysten er klar og et foreløpig ikke avklart beløp fra Innovasjon Norge for gjennomføring av etablereropplæring i Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal. Det vil si, at Nasjonalparken Næringshage i 2014 har fått tildelt eksterne midler på NOK 1,25 mill. kroner som tilsvarer 1 ½ stillinger. Videre har Sør-Trøndelag Fylkeskommune signalisert at næringshager med egne ansatte skal prioriteres i forbindelse med fremtidig utdeling av konkurransepottmidlene fra STFK 3 (ca. NOK 4 millioner hvert år.) Alt dette har Klæbu, Mehus og Midtre Gauldal så langt gått glipp av ved å ikke satse på et regionalt næringsutviklingsselskap med egne ansatte. I sommer 2014 har samtlige næringskonsulenter i de tre kommuner varslet om at de til høsten 2014 slutter i sine stillinger. Dermed står alle tre kommuner foran en situasjon uten egne næringsmedarbeidere. Det ble derfor reist spørsmålet om kommunene istedenfor å ansette nye næringsmedarbeidere heller skulle satse på TSU AS, slik at lønnsmidlene overføres til selskapet og det ansettes 2 medarbeidere i selskapet. Generalforsamling ble avholdt 6 okt 2014 og generalforsamlingen vedtok enstemmig å fremme endringene i Trondheim Sør utvikling AS til politisk behandling og tilsluttet seg ellers styrets vedtak: ««Det foreslås at det ansettes 2 næringsmedarbeidere i TSU AS snarest. Forutsetningen for dette er at finansiering av lønnsmidlene skjer gjennom kommunene. Det skal foreslås for kommunene at de kommunale lønnsmidlene for næringsmedarbeiderne legges inn i selskapet etter følgende fordelingsnøkkel: Melhus; 40 %, Midtre Gauldal 40 % og Klæbu 20%. Saken skal legges frem for generalforsamlingen før den tas videre til politisk behandling i kommunene. Ellers vises det til vedlagt saksfremlegg for mer informasjon. Det skal snarets mulig innkalles til en ekstraordinær generalforsamling. Rådmennene i kommunene anmodes om å deretter legge saken frem til politisk behandling etter vedlagt utkast til saksfremlegg.» 1 Se vedlegg: næringsutvikling i Sør-Trøndelag. 2 VRI-kompetansemegling er en aktivitet der forskningsmiljø bistår bedrifter og offentlige virksomheter med å finne fram til rett FoU-kompetanse for utviklingsprosjekt. Meglingen kan skje gjennom aktivt oppsøkende virksomhet eller ved at bedrifter henvender seg til VRI-kontaktene. Forskningsrådet finansierer VRI-kontakten. 3 Se epost fra STFK angående regional næringssamarbeid datert Side168

169 Vurdering Å drive TSU AS uten egne ansatte har vist seg å bære på mange utfordringer og styret i selskapet har kommet til konklusjonen at det enten må ansettes egne ansatte i selskapet eller at selskapet legges ned. Fordelene med å ansette rådgivere i selskapet er, at: Det dannes et fagmiljø innen næringsutvikling i regionen Synergieffekter fører til mer effektiv arbeidsflyt Samarbeidet utløser offentlige midler fra andre etater, slik at bruk av egne midler kan reduseres. Styret i TSU AS foreslår derfor at kommunene legger noen av lønnsmidlene for sine næringsrådgivere i TSU AS. TSU AS tar over alle næringsutviklingsoppgaver til kommunene. I forbindelse med næringsfondene utøver TSU AS en sekretærfunksjon; sakene legges fortsatt frem for det organet kommunene velger skal vedta bruken av næringsfondsmidlene. TSU AS skal ha minst en kontordag i hver kommune, kommunene sørger for at en kontorplass stilles til rådighet for dette. TSU AS står dessuten for etablererrådgivning, førstelinjetjenester og ledelse av næringsutviklingsprosjekter i hele regionen. 4 For å ansette to personer i selskapet må selskapet kunne disponere ca. NOK ,- for året. Tilskudd fra kommunene fordeles etter andel aktiv næringsliv i kommunene: Kommune Driftsinntekter Ansatte næringsliv Prosentandel for Beløp næringsliv* tilskuddet Klæbu % NOK ,- Melhus % NOK ,- Midtre Gauldal % NOK ,- * I tusen kroner, bare selskap som har innlevert årsregnskap. Vedtektene tilpasses som følger: 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Administrasjonens kontorplass legges til den av eierkommunene som til enhver tid har styreleder. 4 For mer informasjon om stillingene se vedlagt utkast til stillingsannonse. Side169

170 endres til: 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Selskapet skal ha minst en kontordag i hver eierkommune. Hver kommune sørger for tilstrekkelige lokaliteter. og 3 Formål Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. påføres følgende setning: Selskapet skal bistå eierkommunene med sine saksbehandlingsoppgaver ifm. næringsutviklingsarbeidet. Herunder blant annet: Utøve sekretærfunksjon for næringsfondene i kommunene Være førstelinjetjenester for kommunene Tilbyr etablereropplæring. Dessuten tilpasses aksjonæravtalen som følger: A. Daglig leder AKSJONÆRENE AKSJONÆRENES næringsrådgivere. endres til stiller næringsrådgiverne gratis til disposisjon for SELSKAPET. Styret velger daglig leder i blant B. Daglig leder Selskapet skal ha DAGLIG LEDER og minst en næringsmedarbeider. Økonomiske konsekvenser Overføring av lønnsmidler vil belaste kommunens driftsbudsjett med NOK ,- for året. Samtidig vil kommunen spare inn lønn til en næringsrådgiver i 100 % stilling. For 2014 er det budsjettert med NOK ,- i lønnsutgifter for næringsrådgiveren, pluss et budsjett for næringsutvikling på NOK ,-. Dvs. at tiltaket for kommunen innebærer en netto besparelse på NOK ,-. Side170

171 Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunnen i vedtaket fra styret i Trondheim Sør Utvikling AS og Generalforsamlingen om å ansette 2 medarbeidere i TSU AS og utvide formålet med selskapet bevilger Midtre Gauldal kommunen NOK ,- pr. år i driftsmidler til Trondheim Sør Utvikling AS. 2. Midtre Gauldal kommune legger samtidig ned næringsrådgiverstillingen i kommunen. 3. Trondheim Sør Utvikling AS overtar alle saksbehandlingsoppgaver til den tidligere næringsrådgiveren i kommunen. Blant annet utøver Trondheim Sør Utvikling AS sekretærfunksjon for næringsfondene for formannskapet. 4. Midlene utbetales forskuddsvis for hvert år. Bruk av midlene rapporteres til kommunestyret en gang i året senest i utgangen av oktober. 5. Vedtektene og aksjonæravtalen endres som beskrevet ovenfor. Budsjettendring: År / Konto / Art Ram.omr. / Ansvar Tjeneste / Funksj. Prosjekt Beløp (Kr) , , , ,- Saksprotokoll i Utvalg for næring, plan og miljø NPM-utvalget er skeptiske til utviklingen slik den foreligger både når det gjelder organiseringsform og politisk innflytelse. Torstein Rognes foreslo et alternativt forslag til Rådmannens innstilling; Saken tas til orientering. Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken tas til orientering. Saksprotokoll i Formannskapet Bjørn Enge og rådmannen erklærte seg inhabile (som medlemmer av styret i Trondheim Sør Utvikling) og deltok ikke i behandlingen. Aina Reppe ledet møtet under denne saken. Side171

172 Harald Rognes forslo at saken utsettes og ses i sammenheng med budsjett og økonomiplan fra og med Det ble votert over utsettelsesforslaget. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Aina Reppe ble permittert og forlot møtet. Vedtak Saken utsettes og ses i sammenheng med budsjett og økonomiplan fra og med Side172

173 Side173

174 Side174

175 Fugger Katharina Fra: Ole Harris Sendt: 16. september :04 Til: Fugger Katharina Kopi: Gleny Foslie Emne: SV:Fremtiden Trondheim Sør Utvikling Vedlegg: Finansiering av innovasjonsselskapene _12_1.pdf Hei! Vet ikkehelt om vi klarerå svarepå det du spørom menher er et forsøk! Fylkeskommunensrolle somregionalutviklingsaktørinnebærerat vi leggeret regionsperspektivtil grunn når vi driver utviklingsarbeid.detiltak vi involvereross i eller er med å støtter økonomisk, skalhaen regionaleffekt. Lokaltutviklingsarbeider kommunenesansvar.næringsutviklingsarbeidethar tradisjoneltblitt ivaretatt ved at kommunenehar hatt sineegnenæringssjefer/-konsulenter. Dette har i stor gradvært «ensomme»stillinger uten å ha noe aktivt utviklingsmiljørundt seg.oppgavener heller ikkelovpålagtog politiskengasjementog oppmerksomhetkanderfor varierestort fra kommunetil kommune. STFKhar stor tro på å jobberegionaltmed næringsutvikling og at det gjennomsamarbeidsatsespå oppbyggingav et fagmiljø med utviklingskompetanse.næringshageprog rammet har en forutsetningfor deltagelse,at denenkelte næringshageskalha en regionalforankringog et nedslagsfeltsomomfatter flere kommuner.i Sør-Trøndelager det etablert 4 næringshager(i tilleggen på Fosensomliggeri Nord-Trøndelag)somalle har en regionalrolle. Dissehar vært underoppbyggingde sistepar år og vi sernåat de har klart å ta en regionalrolle ogstyrketsegbåde bemanningsmessigog økonomisk.degodeerfaringenesålangt har ogsåmedført at utvidelseav geografien for bl.a. Rørosregione nå utredes. STFKhar ogsåoppfordret kommunenetil å etablereregionalenæringsfond,og en egen«bonusordning»er etablert for de kommunenesomblir enigeom å gåsammenom et fellesfond. Sålangter det etablert regionaltnæringsfond i Røros/Holtålenog i Trondheimsregionen. Næringsforeningeni Trondheimhar ogsåtatt en regionalrolle og heter nå Næringsforeningeni Trondheimsregionen.Dette menervi er fornuftig og vi serogsåat samarbeidetmellomkommunene,næringshager og næringsforeningerflere stederer megettett og godt. Somet eksempelkannevneshemnekommune, der disse tre organisasjonenehar gått sammeni egetselskapog er samlokalisert.samtidiger det viktig å værebevisstpå at man lett kanmistekontaktenmellompolitiskledelse og næringsarbeidetvedå plasserenæringsutviklingsarbeidet utenfor kommunen. Genereltsåoppfordrervi til samarbeidnår det gjelder næringsutvikling,men hvordandette skalgjøres må bestemmesi den enkeltekommune.å leggedette arbeidet ut i et eget regionaltutviklingsselskapkanværeen mulighet(sliksomtsuas),men kommunenemå selvvurderehvilkefordeler og ulemperdette medfører,bl. a. i forhold til fleksibilitet,handlekraft,politiskstyring osv. Sidendu etterspørtall, såleggerjeg vedsakensom ble utarbeideti forbindelsemed støtte til næringshagenefor 2014.Lykketil! Med vennlig hilsen Ole Harris Hanssen Tlf: / Fra: Fugger Katharina [mailto:katharina.fugger@midtre-gauldal.kommune.no] Sendt: 15. september :08 1 Side175

176 Aksjonæravtale i Trondheim Sør Utvikling AS Org Det er i dag inngått følgende avtale mellom kommunene Melhus, Midtre - Gauldal og Klæbu (heretter AKSJONÆRER ) som eiere av Næringshage Trondheim Sør AS (heretter SELSKAPET ). Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Selskapet skal bistå eierkommunene med sine saksbehandlingsoppgaver ifm. næringsutviklingsarbeidet. Herunder blant annet: Utøve sekretærfunksjon for næringsfondene i kommunene Være førstelinjetjenester for kommunene Tilbyr etablereropplæring. A. Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKSJONÆRENE til SELSKAPET i forbindelse med oppstart fordeles etter forholdet 40 % på Melhus, 30 % på Midtre-Gauldal og 30 % på Klæbu. Det årlige tilskuddet settes fast til fordeling mellom kommunene Melhus: 40%, Midtre Gauldal 40% og Klæbu 20%. Side1 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side176

177 C. Ledelse Styremedlemmenes kompetanse må være dekkende for SELSKAPETS formål. Vervet som styreleder går på omgang mellom aksjonærene for to år om gangen. D. Daglig leder Selskapet skal ha DAGLIG LEDER og minst en næringsmedarbeider. E. Myndighet SELSKAPET opptrer på vegne av AKSJONÆRENE i forhold til fylkeskommune, SIVA, Innovasjon Norge osv. i forhold til fellestiltak innen næring. F. Diverse Uenighet mellom AKSJONÆRENE i forhold til vedtekter og aksjonæravtaler skal løses gjennom forhandlinger. Brudd på avtalen kan medføre krav om kompensasjon, hvis en eller flere av partene bryter avtalen på en slik måte at det medfører økonomisk tap for en eller flere av de andre AKSJONÆRENE. Melhus, Jorid Jagtøyen Ordfører Melhus Kommune Erling Lenvik Ordfører Midtre - Gauldal Kommune Jarle Martin Gundersen Ordfører Klæbu Kommune Side2 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side177

178 VEDTEKTER FOR NÆRINGSHAGE TRONDHEIM SØR AS 1 Foretaksnavn og aksjeeiere Selskapets foretaksnavn skal være Trondheim Sør Utvikling AS, og eies av: Klæbu kommune 50 aksjer med aksjenummer 1-50 Midtre Gauldal 50 aksjer med aksjenummer Melhus kommune 50 aksjer med aksjenummer Aksjene skal ikke registreres i verdipapirregisteret. 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Selskapet skal ha minst en kontordag i hver eierkommune. Hver kommune sørger for tilstrekkelige lokaliteter. 3 Formål Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Selskapet skal bistå eierkommunene med sine saksbehandlingsoppgaver ifm. næringsutviklingsarbeidet. Herunder blant annet: Utøve sekretærfunksjon for næringsfondene i kommunene Være førstelinjetjenester for kommunene Tilbyr etablereropplæring. 4 Aksjekapital Side1 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side178

179 Aksjekapitalen skal være på kr ,- Aksjenes pålydende skal være kr. 1000,- Aksjene fordeles likt mellom eierne. Dersom en av aksjonærene ønsker å selge aksjer, har de andre aksjonærene forkjøpsrett. 5 Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. 6 Styre Selskapets styre skal bestå av to representant fra hver av eierne. styremedlemmer skal velges for 2 år. Både styreleder og 7 Ordinær generalforsamling Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med en ukes skriftlig varsel til aksjonærene. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjelovens regler. 8 Årsregnskap og årsberetning Årsberetningen, årsregnskapet og ev. revisjonsberetning skal være stilet til hver enkelt aksjonær samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling. 9 Utbytte Side2 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side179

180 Aksjonærene fraskriver seg rett til utbytte. 10 Generalforsamlingens behandlinger På den ordinære generalforsamlingen skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Godkjennelse av årsberetningen og årsregnskapet, 2. Valg av styre og eventuell revisor, 3. Vedtektsendringer, 4. Andre saker som ligger til generalforsamlingen å behandle. Side3 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side180

181 Aksjonæravtale Næringshage Trondheim Sør AS Det er i dag inngått følgende avtale mellom kommunene Melhus, Midtre - Gauldal og Klæbu (heretter AKSJONÆRER ) som eiere av Næringshage Trondheim Sør AS (heretter SELSKAPET ). Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene A. Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKSJONÆRENE til SELSKAPET i forbindelse med oppstart fordeles etter forholdet 40 % på Melhus, 30 % på Midtre - Gauldal og 30 % på Klæbu. Den årlige tilskuddsrammen fastsettes etter anbefaling av styret ved budsjettbehandlingen i den enkelte kommune. C. Ledelse Styremedlemmenes kompetanse må være dekkende for SELSKAPETS formål. Vervet som styreleder går på omgang mellom aksjonærene for to år om gangen. D. Daglig leder AKSJONÆRENE stiller næringsrådgiverne gratis til disposisjon for SELSKAPET. Styret velger daglig leder i blant AKSJONÆRENES næringsrådgivere. Side 1 av 2 Side181

182 E. Myndighet SELSKAPET opptrer på vegne av AKSJONÆRENE i forhold til fylkeskommune, SIVA, Innovasjon Norge osv. i forhold til fellestiltak innen næring. F. Diverse Uenighet mellom AKSJONÆRENE i forhold til vedtekter og aksjonæravtaler skal løses gjennom forhandlinger. Brudd på avtalen kan medføre krav om kompensasjon, hvis en eller flere av partene bryter avtalen på en slik måte at det medfører økonomisk tap for en eller flere av de andre AKSJONÆRENE. Melhus, Jorid Jagtøyen Ordfører Melhus Kommune Erling Lenvik Ordfører Midtre - Gauldal Kommune Jarle Martin Gundersen Ordfører Klæbu Kommune Side 2 av 2 Side182

183 VEDTEKTER FOR NÆRINGSHAGE TRONDHEIM SØR AS 1 Foretaksnavn og aksjeeiere Selskapets foretaksnavn skal være Trondheim Sør Utvikling AS, og eies av: Klæbu kommune 50 aksjer med aksjenummer 1-50 Midtre Gauldal 50 aksjer med aksjenummer Melhus kommune 50 aksjer med aksjenummer Aksjene skal ikke registreres i verdipapirregisteret. 2 Forretningskontor Selskapet har sitt forretningskontor i Melhus kommune. Administrasjonens kontorplass legges til den av eierkommunene som til enhver tid har styreleder. 3 Formål Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. 4 Aksjekapital Aksjekapitalen skal være på kr ,- Aksjenes pålydende skal være kr. 1000,- Aksjene fordeles likt mellom eierne. Dersom en av aksjonærene ønsker å selge aksjer, har de andre aksjonærene forkjøpsrett. 5 Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. Side 1 av 2 Side183

184 Styre Selskapets styre skal bestå av to representant fra hver av eierne. styremedlemmer skal velges for 2 år. Både styreleder og 7 Ordinær generalforsamling Den ordinære generalforsamlingen avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse med angivelse av dagsorden skjer med en ukes skriftlig varsel til aksjonærene. Ekstraordinær generalforsamling avholdes etter aksjelovens regler. 8 Årsregnskap og årsberetning Årsberetningen, årsregnskapet og ev. revisjonsberetning skal være stilet til hver enkelt aksjonær samtidig med innkalling til ordinær generalforsamling. 9 Utbytte Aksjonærene fraskriver seg rett til utbytte. 10 Generalforsamlingens behandlinger På den ordinære generalforsamlingen skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1. Godkjennelse av årsberetningen og årsregnskapet, 2. Valg av styre og eventuell revisor, 3. Vedtektsendringer, 4. Andre saker som ligger til generalforsamlingen å behandle. Side 2 av 2 Side184

185 Fugger Katharina Fra: vegne av Tina Lihaug Selbæk Sendt: 17. september :20 Til: Fugger Katharina Emne: Re:hjelp - opplysninger om finansiering Vedlegg: flyer_generell_host_2014.pdf Hei Katharina, Fullpakkededagerdenneukene...beklager at jeg ikke harfått svartdegfør. Regionalsamarbeider braja. Jeglurer jo påhvordanvi kanfå til et tetteresamarbeidmedmg. Skulle gjernetatt enprat! Traineeprogrammet: Blilyst til forprosjekt STFK over 3 år til hovedprosjekt Arbeisdkraftmobiliseringsprosjektet: oppfølgingjuni 2014til juni 2015i Oppdal, Rennebu,Midtre Gauldalog Meldal VRI-kompetansemegling: Ikkeavklart!- antydet pr år fra STFK(for oppfølgingoppdal,rennebu,midtre Gauldal) Etablererrådgivning: FellesoppdragandreNH - maks1 kurspr år i 2 år (mulighettil forlengelsei 1+1år) skaldekkeoppdal, Rennebuog Midtre Gauldal. Engrunnprispr kurs,samttilleggpr daltagersomgjennomførerhelekurset. Håperdette var til litt hjelp! Leggerved generellinfo om etablererkursmed oppstarti høst:-) Med vennlighilsen Tina Lihaug Selbæk Daglig leder tlf NasjonalparkenNæringshage Høyreklikk her for å lastened bilder. Outlook hindret automatisk nedlastingav dettebildet frainternett for å beskyttedine personlige opplysninger. 15. september2014kl skrevFuggerKatharina<katharina.fugger@midtre-gauldal.kommune.no >: Hei Tina, 1 Side185

186 Stillingsannonse Daglig Leder i Trondheim Sør Utvikling Trondheim Sør Utvikling AS er et næringsutviklingsselskap eid av kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Hovedformål med selskapet er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i utviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Videre skal Trondheim Sør Utvikling AS jobbe med saksbehandling, etablererrådgivning og som førstelinjetjenester for kommunene. Trondheim Sør Utvikling AS har per i dag ingen ansatte, men ønsker å ansette minst to næringsrådgivere. Hovedarbeidsområder: Besørge den daglige ledelsen av selskapet, herunder: Forberedelse av styremøter og oppfølging av styrets sine vedtak Sørge for forsvarlig økonomi i selskapet Markedsføring av selskapet Gjennomføring av TSU AS sine strategier og målsettinger og videreutvikling av selskapet Dessuten skal Daglig Leder selv være en aktiv bidragsyter i TSU sine utviklingsprosjekt. Kvalifikasjoner: Vi søker deg som: Vil være en aktiv nettverksbygger Er utviklingsorientert og engasjert, med evne og vilje til tverrfaglig samarbeid Har praksis som rådgiver for næringslivet Kjenner til og har nettverk i det offentlige tilskuddssystemet Har gode kommunikasjonsevner både skriftlig og muntlig. Side186

187 Trondheim Sør Utvikling AS kan tilby Et engasjert fagmiljø med gode muligheter for egenutvikling Gode strukturer inne næringsutviklingsarbeidet Lønn etter avtale Søknadsfrist Hovedarbeidssted vil være Melhus med utekontor i Midtre Gauldal og Klæbu. Søkeren må kunne disponere egen bil. Tilsetting i stillingen skjer på de vilkår som fremgår av de til enhver gjeldende lover, tariffavtaler og reglement, herunder 6 mnd. prøvetid. Tiltredelsen etter nærmere avtale, Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til styreleder Roy Jevard, Side187

188 Aksjonæravtale i Trondheim Sør Utvikling AS Org Det er i dag inngått følgende avtale mellom kommunene Melhus, Midtre - Gauldal og Klæbu (heretter AKSJONÆRER ) som eiere av Næringshage Trondheim Sør AS (heretter SELSKAPET ). Selskapets formål er å bistå med næringsutvikling, herunder etablering/nyskaping, deltakelse i uviklingsprosjekter og andre tiltak som naturlig faller sammen med dette. Hovedhensikten med samarbeidet vil være å etablere en felles regional plattform for næringssamarbeidet mellom kommunene. Selskapet skal bistå eierkommunene med sine saksbehandlingsoppgaver ifm. næringsutviklingsarbeidet. Herunder blant annet: Utøve sekretærfunksjon for næringsfondene i kommunene Være førstelinjetjenester for kommunene Tilbyr etablereropplæring. A. Omsettelighet av aksjene Aksjene er ikke fritt omsettelige, men kan kun omsettes blant eierne. Hvis eierne ikke blir enige om noe annet skal aksjene som omsettes mellom eierne verdsettes til pålydende. Kommunestyret i den enkelte kommune kan godkjenne at nye eiere kan tre inn i selskapet. B. Økonomisk tilskudd Generelt tilskudd fra AKSJONÆRENE til SELSKAPET i forbindelse med oppstart fordeles etter forholdet 40 % på Melhus, 30 % på Midtre - Gauldal og 30 % på Klæbu. Den årlige tilskuddsrammen fastsettes etter anbefaling av styret ved budsjettbehandlingen i den enkelte kommune. Driftstilskuddet mellom kommunene skal fordeles etter følgende nøkkel: Melhus kommune 40 %, Midtre- Gauldal kommune 40 % og Klæbu Kommune 20 %. Nøkkelen baserer seg på antall næringsbedrifter som har avlagt regnskap. Side1 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side188

189 C. Ledelse Styremedlemmenes kompetanse må være dekkende for SELSKAPETS formål. Vervet som styreleder går på omgang mellom aksjonærene for to år om gangen. D. Daglig leder Selskapet skal ha DAGLIG LEDER og minst en næringsmedarbeider. E. Myndighet SELSKAPET opptrer på vegne av AKSJONÆRENE i forhold til fylkeskommune, SIVA, Innovasjon Norge osv. i forhold til fellestiltak innen næring. F. Diverse Uenighet mellom AKSJONÆRENE i forhold til vedtekter og aksjonæravtaler skal løses gjennom forhandlinger. Brudd på avtalen kan medføre krav om kompensasjon, hvis en eller flere av partene bryter avtalen på en slik måte at det medfører økonomisk tap for en eller flere av de andre AKSJONÆRENE. Melhus, Jorid Jagtøyen Ordfører Melhus Kommune Erling Lenvik Ordfører Midtre - Gauldal Kommune Jarle Martin Gundersen Ordfører Klæbu Kommune Side2 Trondheim Sør Utvikling AS Foretaksreg Rådhusvegen 2, 7224 Melhus Side189

190 Saksframlegg Arkivnr. 250 Saksnr. 2014/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 64/ Kommunestyret Saksbehandler: Frode Larssen Finansrapport 2/2014 Dokumenter i saken: 1 S Finansrapport 1/ X Særutskrift - Finansrapport 1/ S Finansrapport 2/2014 Vedlegg 1 Finansrapport 2/2014 Saksopplysninger Finansrapporten er hjemlet i Finansreglementet. I.h.t. til reglementets punkt 1.5 skal rapportering skje 2 ganger årlig i tillegg til en årsrapport. Denne rapporten viser status i gjelden samt finansmidlene pr. 30. september Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar Finansrapport 2/2014 til etterretning. Side190

191 Finansrapport 2/2014 Side 1 Side191

192 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 3: Finansreglementet. Side 4: Gjeld og rentesikring Side 6: Finansformuen og avkastning Finansrapport 2/2014 Side 2 Side192

193 Finansreglementet. Finansreglementet er vedtatt av Kommunestyret. Nåværende reglement ble siste revidert Revidering av nåværende Finansreglement er planlagt fremlagt til behandling i Kommunestyret i desember. Finansreglementet regulerer både kommunens gjeldsportefølje og finansformuen. Reglementet gir dessuten viktige føringer for administrasjonens spillerom i forvaltningen. Rapportering skal skje to ganger årlig samt ved årets utløp. Hovedtrekkene i Finansreglementet er slik: Porteføljeelementer Strategi Frihetsgrader/kommentarer A. Gjeld Lån i NOK Andel lån basert på 0%-100% flytende rente eller NIBOR inntil 6 mndr. Andel lån basert på 0%-75% fast rente B. Finansplasseringer 100 % Lån i utenlandsk valuta ikke tillatt Aksjer 25 % Tillates variert mellom 35% og 5% Rentebærende papirer 75 % Tillates variert mellom 65% og 95% Finansrapport 2/2014 Side 3 Side193

194 Gjeld og rentesikring. I forhold til gjeldssituasjonen beskrevet i Finansrapport 1/2014, er det ingen endringer. Gjelden betjenes i.h.t. avdragsplan og ut over fornyelsene av sertifikatlånene, er det heller ingen endringer i rentebetingelsene. Pr er kommunenes samlede lånegjeld slik: Saldo Konto Långiver Lån nr Rente p.t. ORDINÆRE LÅN KLP Husbanken vid ,9900 % Husbanken vid ,9900 % Husbanken vid ,9900 % Husbanken (3) /1/ ,9900 % Kommunalbanken ,2500 % Kommunalbanken ,2500 % Kommunalbanken ,2500 % Kommunalbanken ,2500 % Kommunalbanken (1) ,2500 % Husbanken ,4850 % Husbanken ,4850 % Subtotal ,2202 % SERTIFIKATLÅN Nordea Bank Norge sertifikatlån Kr ,7600 % Nordea Bank Norge sertifikatlån Kr ,9700 % Nordea Bank Norge sertifikatlån Kr ,6700 % Nordea Bank Norge sertifikatlån Kr ,9000 % Subtotal ,7844 % OBLIGASJONSLÅN Nordea/Norsk tjenestemann Kr ,0250 % Subtotal ,0250 % TOTAL GJELD ,0614 % Som det vil fremgå er den gjennomsnittlige, veide rentesats på hele porteføljen nå 2,0614% Av gjelden er Kr dekket av såkalt rentebytteavtaler. Dette tilsvarer 66% av låneporteføljen og rentesikringen er således innenfor Finansreglementets bestemmelser. Finansrapport 2/2014 Side 4 Side194

195 Løpende rentebytteavtaler (fastrenteavtaler) ser nå slik ut: Saldo Konto Långiver Lån nr Rente p.t. RENTEBYTTEAVTALER: Sparebank1 Midt-Norge IRS Nordea / ,3000 % Nordea / ,3000 % Nordea / ,8500 % Nordea / ,8900 % Nordea / ,8900 % Nordea / ,9400 % Nordea / ,9900 % Subtotal ,0587 % Veid, gjennomsnittlig rentesats på rentebytteavtalene er 3,0587%. Rentebytteavtale i Sparebank 1 Midt-Norge opphørte pr Kommunens totale rentekostnader, er til en viss grad påvirket av utviklingen i NIBOR, ettersom kommunen betaler fastrentene vist ovenfor, og blir godskrevet NIBOR-rente. Ved fallende NIBOR vil dermed kommunens totale rentebelastning øke. Renteutviklingen (3 mndrs NIBOR) har vært slik: Norges Bank har igjennom hele perioden hold styringsrenten på 1,5%. Finansrapport 2/2014 Side 5 Side195

196 Finansformuen avkastning. Kommunen besitter en betydelig formue plassert i aksjer og obligasjoner. Formuen forvaltes av Grieg Investor AS. Grieg Investor AS forvaltningshonorar ble reforhandlet i april 2013, og de nye satsene ble vedtatt i sak. 2013/1223. Total avkastning på finansformuen pr er Kr Siden Finansrapport 1/2014 (pr ) har avkastningen vært Kr Som det vil fremgå, har avkastningen i stor grad vært preget av utviklingen i de rentebærende papirene, mens aksjefondene har «flatet ut». Akkumulert avkastning på h.h.v. aksjefond og rentebærende papirer ser slik ut: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Avkastning Aksjefond akkumulert Rentebærende papirer Bankinnskudd Totalt Utviklingen er nedenfor vist grafisk. Totalverdien på finansmidlene er vist på aksen til venstre, mens avkastningen relaterer seg til den høyre aksen. Totalverdi pr er kr Finansrapport 2/2014 Side 6 Side196

197 Totalavkastningen pr er på 7,7%. Stress-test av finansformuen vil bli gjennomført i forbindelse med årsrapportering. Finansrapport 2/2014 Side 7 Side197