Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endring i læreplan i fremmedspråk på høring.

Transkript

1 Til høringsinstansene jf. vedlagt liste Høringsbrev om forslag til endring av læreplan i fremmedspråk - privatisteksamen i språk det ikke blir gitt opplæring i. Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endring i læreplan i fremmedspråk på høring. Høringsuttalelser sendes til Utdanningsdirektoratet på e-post til eller per brev til Utdanningsdirektoratet, postboks 2724 Tøyen, 0608 Oslo. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 03. april Med vennlig hilsen Hege Nilssen divisjonsdirektør Ole Christian Melhus avdelingsdirektør Vedlegg: Vedlegg 1- Høringsnotat om forslag til endring av læreplan i fremmedspråk Vedlegg 2- Liste over høringsinstanser

2 Vedlegg 1 Høringsnotat om forslag til endring av læreplan i fremmedspråk Privatisteksamen i språk det ikke blir gitt opplæring i. Nedenfor følger forslag til endringer i læreplanen for fremmedspråk etter Kunnskapsløftet. Endringen innebærer at det under Eksamen for privatister i læreplanen for fremmedspråk tilføyes følgende: Dersom privatister avlegger eksamen i et språk som det ikke har vært gitt opplæring i, skal privatistene kun opp til en skriftlig prøve. 1. Bakgrunn Etter Kunnskapsløftet er det obligatorisk med et fremmedspråk i tillegg til engelsk for elever som velger studiespesialiserende utdanningsprogram. Det avholdes sentralt gitt eksamen i en rekke fremmedspråk på 3 nivåer. Språk som følger læreplan i fremmedspråk kan deles i to kategorier: språk det tilbys opplæring i (for eksempel tysk, fransk, japansk, russisk) og språk det ikke tilbys opplæring i. Det er lang tradisjon i Norge for at elever med et annet morsmål enn norsk har fått mulighet til å avlegge eksamen i sitt morsmål som et alternativ til de ordinære fremmedspråkene. Elevene får da ikke undervisning i språket og avlegger eksamen som privatist. Høsten 2007 ble det etter R94 gjennomført eksamen i 145 eksamenskoder i 53 språk fordelt på ca 1700 privatister i språk det ikke var gitt opplæring i (for eksempel ulike slaviske, asiatiske og afrikanske språk). Det er fylkeskommunens ansvar å utarbeide eksamensoppgaver til muntlig eksamen og å finne sensorer til disse. På nåværende tidspunkt er det vanskelig for fylkeskommunene å gjennomføre muntlig eksamen i alle språkene det tilbys privatisteksamen i. Læreplanen for B- og C-språk etter Reform 94 inneholdt følgende tillegg under Eksamen: Dersom elevene avlegger eksamen i et språk som det ikke har vært gitt opplæring i, kan elevene bare trekkes ut til en skriftlig prøve Gjeldende rett Det går fram av forskrift til opplæringsloven 1-3 at den videregående opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen. I Rundskriv F Vedlegg 1 s. 17 er det presisert at: Det er etablert en privatistordning i en lang rekke språk som det ikke gis opplæring i. Elever som ønsker det kan, i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av disse språkene. 2 Kunnskapsløftets læreplan i fremmedspråk er fullt ut innført f.o.m. skoleåret 2008/2009. Siste regulære eksamen i språk det ikke gis opplæring i etter R94 s læreplan i B- og C- 1 R94 Læreplan for videregående opplæring B-/C- språk 2

3 Side 2 av 2 språk er høsten F.o.m avholdes privatisteksamen i språk det ikke gis opplæring i etter Kunnskapsløftets læreplan i fremmedspråk. 3. Vurderinger Når Utdanningsdirektoratet tilbyr eksamen i språk det normalt ikke tilbys opplæring i og sidestiller det med obligatorisk fremmedspråk, er det langt på vei en anerkjennelse av den språkressursen som finnes og at flerspråklighet har en verdi for den enkelte og for samfunnet 3. Det er imidlertid vanskelig for fylkeskommunene å kvalitetssikre utarbeidelsen av muntlige eksamensoppgaver og sensur av disse i språk hvor kompetansen er vanskelig tilgjengelig fordi det ikke tilbys opplæring i språkene i norsk videregående skole. Utdanningsdirektoratet ønsker å foreta en gjennomgang av dokumentasjonsordninger for språk det ikke gis opplæring i, der det blant annet tas stilling til hvordan faglig kvalitet kan sikres, og hvordan videre utvikling av ordningene skal forvaltes. I påvente av en utredning tilrår Utdanningsdirektoratet at det i Kunnskapsløftet etableres en ordning hvor elever som avlegger privatisteksamen i språk som det ikke har vært gitt opplæring i, kun skal opp til en skriftlig prøve. Ordningen innføres f.o.m. eksamen i Forslag til endring i læreplanen for fremmedspråk etter Kunnskapsløftet I læreplanen for Fremmedspråk tilføyes følgende under Eksamen for privatister: Dersom privatister avlegger eksamen i et språk som det ikke har vært gitt opplæring i, skal privatistene kun opp til en skriftlig prøve. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget til endring i læreplanen for fremmedspråk etter Kunnskapsløftet innebærer at ordningen med privatisteksamen i språk det ikke gis opplæring i blir tilnærmelsesvis lik ordningen som fantes for privatisteksamen i språk det ikke ble gitt opplæring i etter Reform St.meld. nr.23 Språk bygger broer, s. 55

4 Vedlegg 2 Liste over høringsinstanser ABM-utvikling Abelia Antirasistisk senter Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Akademikerne Arbeidsgiverforeningen NAVO ASSISTANSE Foreningen for synshemmede barns sak Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bazar Bokmålsforbundet Dans i Skolen DELTA-senteret Den norske Forleggerforening Den norske historiske forening (HIFO) Departementene Det nasjonale fagråd for tysk Elevorganisasjonen Forskningsstiftelsen Fafo Faglige råd Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere Fellesrådet for kunstfagene i skolen Fjernundervisningsinstitusjonene Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Flyktningehjelpen Flytningestiftelsen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Fylkeskommunene Fylkesmennene Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Hotell- og næringsmiddelfagenes lærerforening Human-Etisk Forbund Høgskoler IKT-Norge IMER Islamsk Råd i Norge Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) Kirkerådet Kommunene Kommunenes Sentralforbund (KS) Kristne Friskolers Forbund Kunst og design i skolen Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring Landslaget Drama i skolen Landslaget for Matematikk i skolen Landslaget for Moderne Språk Landslaget Fysisk Fostring i Skolen Landsorganisasjonen i Norge (LO) Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Likestillingsombudet Longyearbyen lokalstyre Lærernes Yrkesforbund Maskinentreprenørenes forbund (MEF) Mellomkirkelig råd Mesterbrevnemnda Musikernes fellesorganisasjon Musikk i Skolen NAFO Nasjonale sentra Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter NOAS Noregs Mållag Norges Bondelag Norges Fiskarlag Norges forskningsråd Norges Frikirkeråd Norges Idrettsforbund Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) Norges Rederiforbund Norsk Bibliotekforening Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Filminstitutt Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Norsk Lektorlag Norsk Kulturskoleråd Norsk Montessoriforbund Norsk Naturforvalterforbund Norsk Skolelederforbund Norsk Sykepleierforbund

5 Side 2 av 2 Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Private grunnskoler Private Handelsskolers Landsforbund Private høgskoler Private videregående skoler Psykososialt team for flyktninger Rikskonsertene Riksmålsforbundet Riksteateret Riksutstillinger Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Sametinget Samisk Høgskole Samnemda for NF og NKF Senter for interkulturell kommunikasjon Skolenes landsforbund (SL) Sosial- og helsedirektoratet Språkrådet Statistisk sentralbyrå (SSB) Statens råd for funksjonshemmede Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Enheter og knutepunkt) Statlige høgskoler Statlige videregående skoler Statstjenestemannsforbundet Steinerskolene i Norge Studentorganisasjoner Studieforbund Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Utdanningsdirektoratets Råd for inkluderende opplæring Utdanningsforbundet Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon Universiteter Universitets- og høgskolerådet Utlendingsdirektoratet Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)