Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Næring og kulturkomiteen Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 16:00 Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Andreas Lervik Leder Arbeiderpartiet Johan Edvard Grimstad Nestleder Senterpartiet Lars Reidar Pedersen Due Medlem Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Maria Aarum Molteberg Medlem Arbeiderpartiet Wenche Olsen Medlem Arbeiderpartiet Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Tor Prøitz Medlem Høyre Terje Torsteinson Medlem Høyre Ole Johan Lakselv Medlem Fremskrittspartiet Ann Kristin Øye Medlem Høyre Sarpsborg, 30. august 2017 Andreas Lervik leder 1

2 Kjøreplan Gruppemøter Presentasjon av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet v/folkehelserådgiver og ernæringsfysiolog Elsie Brenne Orientering om Guldkorn SA v/styreleder Frederikke Stensrød eller daglig leder Ann-Kristin Andreassen Behandling av saker Lunsj Presentasjon av Regional plan for kultur v/fylkeskultursjef Toril Mølmen og seniorrådgiver Odd Roald Andreassen Pause Behandling av saker fortsetter 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 63/2017 Diskusjonsnotat. Østfold i bevegelse - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet PS 64/2017 Statlige forventninger til fylkeskommunen i 2018 innenfor friluftsliv, og forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk PS 65/2017 Store arrangement - samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS PS 66/2017 Offentlig høring - søknad om fornyet konsesjon for IFEs atomanlegg på Kjeller og brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden PS 67/2017 Årsrapport regionale utviklingsmidler, post 551 post 60 PS 68/2017 Opprettelse av Kunstnerisk Råd for scenekunst i Østfold kulturutvikling PS 69/2017 Tilskuddsordningen «Større arrangementer som profilerer Østfold» - Evaluering av ordningen PS 70/2017 Søknad om tilskudd til Serumkonferansen 2017 PS 71/2017 Guldkorn SA - orientering om drift og utvikling ny behandling PS 72/2017 Orientering om bruken av tildelte rekruttering og kompetansehevende midler i 2017 PS 73/2017 Høringssvar - forslag til lov om endring av lov om jord (jordlova) og forslag til endring av forskrift om nydyrking 3

4 Saksnr.: 2017/9471 Løpenr.: /2017 Klassering: F03 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2017 Flerkulturelt råd /2017 Styret i Østfoldhelsa /2017 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2017 Eldrerådet /2017 Opplæringskomiteen /2017 Samferdselskomiteen /2017 Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Diskusjonsnotat. Østfold i bevegelse - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vedlegg 1 Kunnskapsgrunnlaget - foreløpig versjon Bakgrunn for saken Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet rulleres i , i henhold til vedtak i regional planstrategi. Planprogrammet ble vedtatt av fylkesutvalget Fakta I planprogramprosessen ble hovedmål og innsatsområder for planen diskutert. Det var stor enighet både om hovedmålet «Økt fysisk aktivitet for alle», og innsatsområdene «Aktiv hele livet», «Varierte anlegg, områder og ferdselsårer», «Prinsipper for lokalisering, areal- og virkemiddelbruk» og «Kompetanse og innovasjon». I arbeidet med selve planen er et femte innsatsområde kommet til: «fysisk aktivitet og verdiskapning». Det er mange aktører som må medvirke for at Østfoldsamfunnet skal lykkes med å øke aktivitetsnivået i befolkningen. Kommunene, idretten og friluftslivets organisasjoner er blant de viktigste her. Det er derfor lagt opp til bred medvirkning i arbeidet med planen. I mai ble det arrangert dialogmøter med kommunale og frivillige organisasjoner innen friluftsliv og idrett. Planarbeidet ble også presentert på idrettskonferansen og på regionalt møte for kultursjefer i kommunene. 4

5 I september vil det bli invitert til dialogmøter med kommunale og frivillige aktører. I tillegg utfordres fylkeskommunens komiteer til å gi innspill til planen. Det er også lagt til rette for at innbyggere kan delta i diskusjonen gjennom vår nettside hvor alle kan komme med innspill. Kunnskapsgrunnlag Fylkesrådmannen har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om temaet idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget samler tilgjengelig statistikk på fylkes- og kommunalt nivå. Der slik statistikk ikke finnes er det benyttet regionale eller nasjonale tall. Foreløpig siste versjon av kunnskapsgrunnlaget er vedlagt. Befolkningen i Østfold er noe mindre aktive i fritiden enn resten av landet, særlig er dette tydelig blant ungdom i alderen år. Om lag 20 % av østfoldingene sier at de driver hard trening flere ganger i uka. Her er mennene og de yngre klart overrepresentert. 26 % av østfoldinger sykler eller går til jobb. Det er ca. 440 idrettslag i Østfold, som til sammen representerer litt i overkant av medlemskap. Norges idrettsforbund sine nøkkeltall for 2015 viser at Østfold skårer nest dårligst i landet på aktivitetstall (antall aktive medlemskap) i forhold til befolkningens størrelse. Siden mange, særlig barn, deltar i flere aktiviteter kan aktivitetstallene telle samme person flere ganger. En av de viktigste forutsetningene for å kunne drive idrett, er god anleggsdekning. Kunnskapsgrunnlaget viser at Østfold skårer lavt på Kulturdepartementets og Norges idrettsforbunds statistikk for spillemidler til idrettsanlegg, bare Oslo har lavere dekning. Anleggsdekning måles i antall innbyggere per idrettsanlegg etter en vekting av ulike typer anlegg. Utviklingen i anleggssituasjonen gjenspeiler også at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder planlegging av ordinære anlegg for idrett og trening. Østfold har over flere år hatt få søknader om spillemidler. En mulig årsak til dette kan være kommuneøkonomi, ettersom kommunene ofte må stille opp økonomisk for de anleggene som ønskes realisert. Inntektssystemet for kommunene viser at Østfold kommer dårlig ut når det gjelder alle typer økonomiske overføringer. Kommunene i Østfold er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder, inkludert oversikt over turveier, turstier og skiløyper. Så langt er det totalt registrert rundt 3000 km merkede løyper i fylket. Fylkesrådmannens vurdering For å lykkes med målet om økt fysisk aktivitet for alle må planen beskrive hvordan vi kan kombinere tilgjengelig kunnskap og forskning om fysisk aktivitet med de ulike virkemidlene Østfoldsamfunnet har til rådighet. Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet anbefaler fem innsatsområder for å øke aktivitetsnivået i befolkningen; skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, friluftsliv og helse-, omsorg- og sosialtjeneste. Disse må tas med i arbeidet for å nå målet for planen. 2 5

6 Nasjonale myndigheter utga i 2014 nye nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting (IS-2170). Anbefalinger for barn og unge er 60 minutter fysisk aktivitet hver dag og for voksne 150 minutter moderat eller 75 minutter høy intensitet fysisk aktivitet pr uke. I tillegg gis det anbefalinger om intensitet, styrking av store muskelgrupper og redusert stillesitting. Beregninger gjort av Helsedirektoratet viser at fysisk aktive vinner i gjennomsnitt åtte leveår med god helse i et livsløpsperspektiv i forhold til inaktive. Dette betyr både økt levetid og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er inaktive. En fysisk aktiv befolkning er robust, lite syk og kan være i arbeid lenger. Dette er viktig for god samfunnsøkonomi. Å gå fra å være inaktiv til moderat fysisk aktiv gir høyest gevinst. Nasjonale mål for friluftslivspolitikken er at friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle, og at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Fylkeskommunene har ansvar for utvikling, koordinering og samarbeid med kommunene i friluftslivsarbeidet. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er derfor et sentralt arbeidsredskap for fylkeskommunen i friluftslivsarbeidet og forvaltning av friluftslivsressurser. Helsedirektoratet utga i 2017 rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet». Den viser at deltakelse i friluftsliv og uorganisert trening har fått økt betydning blant voksne de siste 20 årene, og at færre deltar i organisert idrett og bruker idrettsanlegg. Andelen voksne som trener i private helsestudio øker, særlig blant ungdom og kvinner. Rapporten dokumenterer også at norske kommuner ikke prioriterer nærturanleggene når de planlegger og søker spillemidler. Samtidig viser den nylig publiserte undersøkelsen «Ungdata 2017» at hele 93 prosent av norske ungdommer har deltatt i organisert idrett i løpet av livet. Undersøkelsen viser også at ungdom som er aktive i organisert idrett får høyere status i vennegjengen, at de har det bedre med seg selv, med foreldrene og på skolen. Sammen med vårt eget kunnskapsgrunnlag gir disse rapportene ny kunnskap som kan danne grunnlag for rett innsats, dersom vi evner/tør/klarer å prioritere og tenke utradisjonelt. Østfold er i en dobbel utfordring: Samtidig med at befolkningens aktivitetsvaner endrer seg, er vi i den situasjonen at vi har for få anlegg til den tradisjonelle idretten. En spørreundersøkelse blant idrettslag i Østfold viser at mangel på treningstid i anlegg er en årsak til utfordringer knyttet til rekruttering til idretten. Når de tradisjonelle idrettslagene ikke får nok treningstid vil det være vanskelig å prioritere treningstid for andre ikke-organiserte grupper i anleggene. Østfold fylkeskommune har i den senere tid utviklet nye strategier innenfor idrettsområdet der det er økt fokus på idretts- og aktivitetsarrangementer, og ringvirkninger av disse. Det er videre et politisk ønske om å legge enda bedre til rette for at frivillige lag og foreninger i større grad skal kunne arrangere større mesterskap i Østfold, som igjen vil gi gode ringvirkninger i form av utvikling av klubbmiljø og utøvere, en god omdømmebygging for fylket og skape økonomiske ringvirkninger. 3 6

7 Østfold fylkeskommune, kommunene, frivillige organisasjoner og næringslivet har til sammen en rekke virkemidler i arbeidet med å øke befolkningens aktivitetsnivå. I arbeidet med regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet jobber vi nå med å definere mål innenfor hvert av innsatsområdene, samt delmål og strategier for å nå de ulike delmålene. Styret for Østfoldhelsa, komiteene og fylkesutvalget utfordres til å diskutere og gi innspill underveis i prosessen. Konkrete forslag til delmål, strategier og tiltak presenteres i de politiske møtene i september. Mål, delmål og strategier er til diskusjon fram til midten av oktober. Til diskusjon: 1. Barnehage og skole er de viktigste arenaene for opplæring og for utjevning av sosial ulikhet. God fysisk form er en grunnleggende forutsetning for læring: Hvordan kan kommuner og fylkeskommunen bruke sin rolle som skoleeier for å bidra til at alle barn og unge lærer og opplever bevegelsesglede, uavhengig av oppvekstforhold? 2. Gange er den aktivitetsformen flest nordmenn bedriver: Hvordan kan kommuner og fylkeskommunen bruke sin rolle som arealplanlegger og veieier til å legge til rette for ferdsel til fots i skog, utmark, nærturområder og som transport til skole, arbeid og fritid? 3. Samtidig med at planen skal gi prioriteringer for anlegg for friluftsliv skal den også være fylkeskommunens redskap for å forvalte friluftslivsoppgaver i regionen. Hvordan sikrer vi dette på best mulig måte? 4. Nærmiljøanlegg er viktig for barns oppvekstsvilkår og muligheter for lek og fysisk utfoldelse, og ikke minst et viktig virkemiddel for å skape like muligheter for alle. At det settes av tilstrekkelig med arealer og stilles krav om rekkefølge i utbyggingssaker er viktig. Hvordan kan regional plan for fysisk aktivitet bidra til god standard og prioritet til nærmiljøanlegg ved fremtidige utbygginger og i etablerte bomiljøer i Østfold? 5. Det er tett sammenheng mellom klubbaktivitet og utvikling av idrettsanlegg. Det er gjennom aktive utøvere og aktive klubber engasjementet for å bygge ordinære idrettsanlegg gjerne kommer, og det er de samme lagene som arrangerer små og store mesterskap. Betydningen av oppfølging og støtte fra kommune og fylke når det gjelder planlegging og bygging av nye idrettsanlegg, framheves av idretten. Hvordan kan regional plan for fysisk aktivitet stimulere enda flere lag og klubber til å satse? Og hvordan kan planen bidra til at kommunene i enda større grad samarbeider om bygging og drift av regionalt viktige anlegg? Arbeidsgruppa for planen har en intens arbeidsperiode første del av høsten. Et høringsforslag skal etter framdriftsplanen være klar til politiske møter i november. 4 7

8 Fylkesrådmannens anbefaling Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Sarpsborg, 21. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Flerkulturelt råds behandling: Følgende tilleggsforslag ble framsatt: Flerkulturelt råd påpeker at det er økonomiske utfordringer knyttet til leie av lokaler, bygg og areaer til bruk for organisert fysisk aktivitet, spesielt med tanke på de flerkulturelle organisasjonene. Det er viktig at det ses på bedre løsninger på dette i et integreringsperspektiv. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak med det framsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. 5 8

9 Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. 2. Flerkulturelt råd påpeker at det er økonomiske utfordringer knyttet til leie av lokaler, bygg og areaer til bruk for organisert fysisk aktivitet, spesielt med tanke på de flerkulturelle organisasjonene. Det er viktig at det ses på bedre løsninger på dette i et integreringsperspektiv. Styret i Østfoldhelsas behandling: Det ble lagt frem innspill som tas med i det videre arbeidet. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Styret i Østfoldhelsas uttalelse : Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Eldrerådets behandling: Det ble ikke framsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. 6 9

10 Eldrerådets uttalelse : Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Opplæringskomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Opplæringskomiteens uttalelse : Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Samferdselskomiteens behandling: Det ble gitt innspill til planen som tas med i det videre arbeidet. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt tatt til orientering. Samferdselskomiteens uttalelse : Ideer og innspill tas med i det videre arbeidet med delmål, strategier og tiltak i planen for å nå målet om økt fysisk aktivitet for alle. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 7 10

11 Kunnskapsgrunnlag til plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

12 Forord Planprogram for rullering av Regional plan for fysisk aktivitet beskriver følgende behov for kunnskap: Fylkesplanens statusbeskrivelse for Østfoldsamfunnet er på et overordnet nivå. For å kunne være mer presise innenfor temaene folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv trengs ytterligere statistikk og oversikt innenfor innsatsområdene skole, arbeidsliv, by- og tettstedsutvikling og aktiv transport, fritid, idrett og friluftsliv. Det er grunn til å tro at de nasjonale dataene for aktivitetsnivå og aktivitetsmønster i befolkningen også er aktuelle for Østfolds befolkning. Det er imidlertid interessant å se på disse dataene på Østfold-nivå i planarbeidet, dersom slike tall finnes. Videre trengs en sammenstilling og oversikt over arealer og anlegg for idrett, friluftsliv, aktiv skoledag og aktiv transport i Østfold. Identifiserte kartleggingsbehov er: Aktivitetsmønster og aktivitetsnivå i ulike alders- og sosiale grupper. Udekket behov for tid i idrettsanleggene. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet, herunder gang- og sykkelveier, barnehager og skoler og fritidsarenaer. Områder og anlegg for friluftsliv. Områder og anlegg for idrett. Økonomisk oversikt over hva samfunnet bruker på ulike anlegg. Basert på dette har Østfold fylkeskommune utarbeidet dette kunnskapsgrunnlaget. Rapporten samler tilgjengelig statistikk på regionalt og kommunalt nivå. I noen tilfeller har vi valgt å fremstille data fra alle landets fylker, mens i andre tilfeller sammenligner vi Østfold med Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, i tillegg til gjennomsnittet for landet. Dette er fylker som sammen med Østfold, utgjør «Østlandet ellers» i SSB sin statistikk, dvs. Østlandet uten Akershus og Oslo. Utvalget av fylker er basert på de som er tenkt å være mest mulig like Østfold og dermed mest relevante sammenligningsfylker. Akershus og Oslo har andre geografiske og demografiske kjennetegn som f.eks. høyere befolkningstetthet, høy grad av attraktivitet og tilflytting, mer utbygd kollektivtrafikk og mindre tilgang til parkeringsplasser. 2 12

13 Innhold Forord...2 Innledning...4 Fysisk aktivitet...4 Hvor aktive er vi i Østfold?...5 Aktivitet kommunenivå...11 Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Medlemskap i idrettslag...17 Informasjon fra Østfold idrettskrets (status per september 2013) Oppsummert om fysisk aktivitet i Østfold...25 Funn fra Levekårsundersøkelsen i Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner...32 Områder og anlegg for hverdagsaktivitet...34 Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet...36 Områder og anlegg for friluftsliv...37 Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv...45 Områder og anlegg for idrett...46 Fordeling av ulike typer anlegg i fylkene, Har bruken av anlegg endret seg over tid?...56 Innvandrere og fysisk aktivitet...56 Oppsummert om områder og anlegg for idrett...58 Økonomi...59 Inntektssystemet...64 Oppsummert om økonomi...66 Sosial ulikhet...67 Anbefalinger fra rapporten til Breivik og Rafoss...68 Kilder

14 Innledning Plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er gjeldende for perioden 2017 til 2028/2029. Figur 1 viser forventet befolkningsvekst i ulike aldersgrupper i planperioden. Den største veksten er forventet blant de over 67 år. 35,0 Forventet vekst i for fem aldersgrupper 30,0 29,1 25,0 20,0 15,0 10,0 9,8 9,0 5,0 4,7 4,3 0,0 0-5 åringer 6-15 år år åringer 67+ åringer -5,0 Haldenregionen Nedre Glommaregionen Mosseregionen Indre Østfold regionen Hele Østfold Figur 1. Befolkningsvekst. Kilde: Østfold Analyse Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. All bevegelse er positiv. Hverdagsaktivitet slik som hus- og hagearbeid, trappegang, aktiv transport og regelmessige 4 14

15 pauser i løpet av skole- og arbeidsdagen, er viktig for å redusere stillesitting og øke aktiviteten (Helsedirektoratet). Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskelskjelettplager og enkelte former for kreft. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Voksne og eldre anbefales å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter daglig, mens barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det er stor variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder i hvor stor grad de oppnår anbefalt aktivitetsnivå. Om lag en av fem voksne når opp til minimumsanbefaling med minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt. Eldre er en heterogen gruppe og det er store forskjeller i aktivitetsnivået mellom ulike grupper eldre med ulikt funksjonsnivå. I aldersgruppen over 65 år oppfyller 34 prosent av kvinnene og 29 prosent av mennene anbefalingene. I aldersgruppen år var de vanligste aktivitetene blant dem som har vært fysisk aktive siste året raske turer, skiturer, jogging og svømming. I aldersgruppen over 65 år er det 15 prosent som oppfyller anbefalingene om muskelstyrkende aktivitet. Andelen av dagen som brukes i ro er uforandret blant eldre fra til Det finnes ingen data om andelen eldre som oppfyller anbefalingene relatert til fallforebygging (Helsedirektoratet). Den nasjonale kartleggingen i 2014/2015 fant ingen kjønnsforskjeller i totalt fysisk aktivitetsnivå (all registrert bevegelse delt på antall minutter måleren har vært i bruk) blant de yngste og eldste deltakerne, men i aldersgruppen hadde menn et noe gjennomsnittlig høyere totalt aktivitetsnivå enn kvinner. Aktivitetsnivået var stabilt i alle aldersgrupper, men lavere hos eldre (65+) hvor man ser et tydelig fall etter fylte 75 år. For eksempel har kvinner og menn over 80 år et aktivitetsnivå som er henholdsvis 35 % og 47 % prosent lavere enn kvinner og menn i aldersgruppen år. Det er for øvrig betydelig spredning i aktivitetsnivået hvor de mest aktive har fire ganger så høyt totalt aktivitetsnivå som de minst aktive etter å ha justert for alder. I gjennomsnitt tar deltakerne i kartleggingen 8712 skritt per dag. Deltakere i aldersgruppene år tok gjennomsnittlig flere skritt daglig enn deltakerne i den yngste aldersgruppen og den eldste gruppen. Deltakerne over 65 år gikk i gjennomsnitt (SD) 6989 skritt per dag (Helsedirektoratet). Overvekt og fedme er i ferd med å bli et stort helseproblem i de fleste land, også i Norge. Erfaring viser at det for de fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når man først har blitt overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Fysisk aktivitet er av særlig betydning i forebygging av overvekt og fedme (Norgeshelsa). Hvor aktive er vi i Østfold? Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive på fritiden enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små. 5 15

16 Andel som er fysisk aktive på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke (2015). Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Buskerud Nordland Telemark Vestfold Nord-Trøndelag Hordaland Rogaland Oslo Troms Hele landet Vest-Agder Oppland Akershus Finnmark Aust-Agder Østfold Hedmark Figur 2 a. Andel som oppgir at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time på uke, Kilde: Norgeshelsa.no Figuren under viser at det er 28 % som oppgir å være aktive under en time om dagen, mens landssnittet er 26 %. Sogn og Fjordane har en andel på 19 %. 6 16

17 Hedmark 33 Rogaland Vest-Agder Østfold 28 Akershus 27 Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Telemark Oslo hele landet Troms Vestfold Buskerud 22 Aust-Agder Oppland Sogn og Fjordane Figur 2 b. Fysisk aktive under en time per uke år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen i aldersgruppen år som er fysisk aktive under en time per uke er altså litt høyere i Østfold enn hva som er gjennomsnittet for landet, men forskjellene er små. Det er også en noe mindre andel som er aktive 3 timer eller mer i Østfold sammenlignet med landssnittet (se figur 3). Aktivitetsnivået er målt som andelen som oppgir at de ufører fysisk aktivitet slik at de blir svette og andpustne 1) under 1 time per uke, 2) 1-2 timer per uke og 3) 3 timer eller mer per uke de siste 12 månedene. 7 17

18 60 Prosent Hele landet Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark under én time per uke 1-3 timer per uke 3 timer i uka eller mer Figur 3. Fysisk aktivitetsnivå, Østfold sammenlignet med Østlandet ellers og landsgjennomsnittet år Kilde: Norgeshelsa 2016, Andelen som er fysisk inaktive blant de unge er noe høyere i Østfold enn landssnittet. Figuren under gir en oversikt over andelen som oppgir å være lite fysisk aktive blant åringer. Prosent Vestfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Troms Rogaland Akershus Aust-Agder Møre og Romsdal Buskerud hele landet Telemark Hordaland Nordland Hedmark Vest-Agder Oppland Figur 4. Andel unge som er fysisk inaktive år Kilde: Norgeshelsa Østfold Oslo Finnmark 18

19 Østfold har den klart største andelen som oppgir at de aldri mosjonerer i landet, og dette gjelder både blant menn og kvinner. Det er relativt store variasjoner mellom fylkene. Sogn og Fjordane og Oppland har den laveste andelen med personer som oppgir at de aldre mosjonerer. Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Kvinner Menn Figur 5. Andel kvinner og menn som oppgir at de aldri mosjonerer, 16 år og oppover, etter fylke Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer, sammenlignet med 17 % som er gjennomsnittstallet for hele landet, se figur 6. Det er også langt mer vanlig for kvinner i Østfold å oppgi at de aldri mosjonerer enn det som er landssnittet, 21 % sammenlignet med 14 %. 9 19

20 Menn Hele landet Kvinner Menn Østfold Kvinner Figur 6. Andel personer som oppgir at de aldri mosjonerer, etter kjønn. Østfold og hele landet. 16 år og oppover Kilde: SSB Levekårsundersøkelsen, publisert 2016, Østfold ligger litt under landssnittet når det gjelder å sykle eller gå til og fra jobben. 28 prosent av alle oppgir at de går til jobben en halv time eller mer, sammenlignet med 26 prosent i Østfold. 6 prosent av alle oppgir at de sykler en halvtime eller mer en typisk hverdag mot 4 prosent av østfoldingene. Det er generelt noe mer vanlig for kvinner å gå til jobben, og tilvarende er det mer vanlig for menn å sykle til jobben (se tabell under)

21 Finnmark - Finnmárku Troms - Romsa Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Hele landet Sykler til/fra jobb, skole eller butikk. En halv time eller mer en typisk hverdag Går til/fra jobb. En halv time eller mer en typisk hverdag Figur 7. Andel personer som oppgir at de sykler eller går en halvtime eller mer til/fra jobb. Begge kjønn, 16 år og over Kilde: SSB, levevaner Aktivitet kommunenivå Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom varierer en del mellom kommunene i Østfold. Figuren under viser for eksempel at i Trøgstad er andelen lite aktive på 11 % mens andelen er 20 % i Marker og Hvaler

22 Marker Hvaler Moss Askim Sarpsborg Østfold Hobøl Halden Fredrikstad Råde Eidsberg Hele landet Skiptvet Trøgstad Figur 8. Andel ungdomsskoleelever som oppgir å være sjelden eller aldri fysisk aktiv Kilde: Ungdata (ikke alle kommuner gjennomførte Ungdata i denne perioden). Om fysisk aktivitet fra Østfold helseprofil Hva angår hyppigheten av fysisk aktivitet, sport eller mosjon, så svarer ca. en fjerdedel av både menn og kvinner, at de er fysisk aktive minst 4 dager i løpet av en typisk uke. Det er forbausende små forskjeller mellom de ulike aldersgrupper, især blant kvinnene. Blant menn i aldersgruppen finner vi flest (38 %) som er fysisk aktive minst 4 dager i uken. De eldste har den nesthøyeste andel aktive blant mennene (26 %). Blant kvinner er det de yngste og de nest eldste (45-64 år), som har flest fysisk aktive (27-28 %). Det er et klart utdannelsesmessig trekk at de med kortest utdannelse har den laveste andel (20 %), mens de øvrige utdannelsesgrupper ligger på noenlunde samme nivå (både hos menn og kvinner). Blant yrkesgruppene ser vi at de yrkesaktive og alderspensjonistene har den laveste andel som er fysisk aktive - med et litt forskjellig mønster blant menn og kvinner

23 I forhold til sivilstatus tenderer de gifte/samboende hos både menn og kvinner til et litt lavere nivå enn de øvrige grupper. Dog har gruppen av menn med brutt forhold også et relativt lavt nivå av fysisk aktivitet. Mellom kommunene er det relativt store forskjeller, idet andelen av fysisk aktive varierer mellom 20 % og 30 %. Figur 9 viser andel som er fysisk aktiv 4 dager eller mer i en typisk uke. Østfold helseprofil

24 Tabell 1. Fysisk aktivitet i Østfold. Et annet aspekt enn hyppigheten av fysisk aktivitet er intensiteten. Andelen i Østfold helseprofil som svarer at de driver hard trening eller tungt hagearbeid m.m. i fritiden flere ganger i uken, er 20 %. Det er klart høyere blant menn enn blant kvinner

25 Det er klart flere yngre enn eldre som er intensivt fysisk aktive. De høyest utdannede er klart mer fysisk aktive enn de kortere utdannede og spesielt dem som har grunnskole som sin høyeste utdanning. De yrkesaktive er likeledes mer intensivt fysisk aktive enn de andre grupper, bortsett fra de som er under utdannelse, som imidlertid også er klart yngre enn de yrkesaktive. Den samme virkning fra alderssammensetningen sees ved oppdelingen etter sivilstatus, hvor det ikke er noen forskjell mellom gruppene. Et unntak er gruppen ugifte/aleneboende, som dog gjennomgående er yngre, og dermed også mer fysisk aktive

26 Tabell

27 Medlemskap i idrettslag Oversikt over antall medlemmer i Østfold Idrettskrets i Tabell 3. Medlemmer i Østfold Idrettskrets i 2015 Aremark Idrettsråd (5/6) 691 Askim Idrettsråd (23/25) 3717 Eidsberg Idrettsråd (18/19) 3055 Fredrikstad Idrettsråd (90/99) Halden Idrettsråd (45/47) Hobøl Idrettsråd (5/5) 887 Hvaler Idrettsråd (6/7) 1419 Marker Idrettsråd (8/9) 930 Moss Idrettsråd (47/49) 9669 Rakkestad Idrettsråd (13/14) 2443 Rygge Idrettsråd (20/23) 4129 Rømskog Idrettsråd (2/2) 257 Råde Idrettsråd (6/6) 1515 Sarpsborg Idrettsråd (80/91) Skiptvet Idrettsråd (5/5) 620 Spydeberg Idrettsråd (6/8) 1953 Trøgstad Idrettsråd (17/22) 2069 Våler Idrettsråd (5/5) 702 Østfold Idrettskrets (401/442) Tallene i parentes viser hvor mange av idrettslagene som har oppgitt medlemstall. Medlemstall over tid Tabellene under viser totalt antall medlemmer i ØIK pr for ordinære idrettslag og bedriftsidretten er medlemskap. Vi har ikke noen tall som gjør at vi kan sammenligne disse tallene for å si noe om Østfold har få eller mange medlemmer sammenlignet med andre fylker. Det vi kan se på i tabellene under er utviklingen i antall medlemmer i perioden fra 2011 til 2014 i Østfold

28 18 28

29 Informasjon fra Østfold idrettskrets (status per september 2013). I 2013 gjorde Østfold idrettskrets en analyse av anleggsdekningen i fylket og om det er en sammenheng med medlemstallene. Konklusjonen fra denne ble at det til en viss grad kan se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet. Man fant også at de største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg. For eksempel svarte 76 av klubbene at det er lag i deres klubb som ønsker mer treningstid enn det de får i dag. I 2013 var det ca. 525 ordinære idrettsanlegg i fylket. Ordinære idrettsanlegg omfatter anlegg hvor de tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til de enkelte særforbund

30 Figur 10 viser aktive medlemmer i idrettslag i forhold til kommunens innbyggertall og er basert på medlemsregistrering gjort av idrettslag i Østfold. Tabellen viser at Rømskog har høyest aktivitetstall (ca. 40 %) basert aktive medlemmer Våler Råde Moss Hobøl Eidsberg Askim Skiptvet Rakkestad Marker Aremark Fredrikstad Hvaler Rygge Halden Sarpsborg Trøgstad Spydeberg Rømskog Figur

31 Tabellen under viser anlegg i kommunene i Østfold per Anlegg defineres som de som er spillemiddelberettiget og hvor en kan utøve en særidrett (altså ikke garderobe-, tribuneanlegg etc.). ØIK har i utregningen ført opp at f.eks et skyteanlegg som har 100- metersbane og 200-metersbane kun blir registrert som ett anlegg i utregningen

32 Figuren under viser antall innbyggere per eksisterende ordinære anlegg i Østfold i Moss Askim Fredrikstad Halden Rygge Sarpsborg Råde Eidsberg Hobøl Skiptvet Hvaler Spydeberg Våler Trøgstad Rakkestad Marker Rømskog Aremark Figur 11. Kilde: Østfold idrettskrets Figuren under viser oversikt over antall idrettslag i kommunene i 2013 og viser at byene med flest innbyggere også har flest registrerte idrettslag som må kjempe om anleggstid

33 Våler Trøgstad Spydeberg Skiptvet Sarpsborg Råde Rømskog Rygge Rakkestad Moss Marker Hvaler Hobøl Halden Fredrikstad Eidsberg Askim Aremark Figur Figuren under (fig. 13) viser at Moss, som har dårligst anleggsdekning per innbygger i 2013, også har kortest reiseavstand til de anleggene som finnes i kommunen. Med kort reiseavstand og dårlig anleggsdekning betyr det stort press på de eksisterende hallene. Figuren kan også forklare hvorfor kommuner som kommer høyt på anlegg-score kommer lavt på aktivitetstall. Aremark har best anleggsdekning, men kommer på 9. plass på aktivitetsstatistikken. Avstanden til de ulike idrettsanleggene betyr at medlemmene i stor grad er avhengig av transport som bil, buss etc., som igjen fører til at man som barn/ungdom er avhengig av voksne som kjører til/fra aktivitet

34 Rømskog Aremark Marker Våler Halden Råde Rakkestad Hobøl Skiptvet Trøgstad Eidsberg Spydeberg Hvaler Sarpsborg Askim Rygge Fredrikstad Moss Figur Figuren under viser anleggsbehov i byene i I denne figuren har variablene for anleggssituasjonen, aktivitetstallene, befolkningsgrunnlaget og kommunens areal blitt satt opp mot hverandre. Figuren viser at det er de tre høyest befolkede byene i Østfold som har størst behov for flere ordinære idrettsanlegg

35 Fredrikstad Moss Sarpsborg Askim Halden Mysen Figur Oppsummert om fysisk aktivitet i Østfold Å gå til fots, spaserturer, korte og lange i nærmiljøet, skog eller fjell er den hyppigst brukte aktivitetsform i alle aldersgrupper, og mer dominerende som aktivitetsform med økende alder (SSB, Levekårsundersøkelsen 2014). Befolkningen mellom 16 og 79 år i Østfold er noe mindre aktive enn befolkningen i de fleste andre fylkene i landet, men forskjellene er små. Andelen som er fysisk inaktive blant de unge er noe høyere enn landssnittet. Andelen i befolkningen som oppgir at de aldri mosjonerer er høyere i Østfold enn landssnittet, både blant kvinner og menn. Spesielt menn i Østfold kommer dårlig ut, med en andel på hele 28 % som sier at de aldri mosjonerer

36 Andelen som er lite eller aldri fysisk aktive blant ungdom varierer en del mellom kommunene i Østfold. Den er lavest i Trøgstad med 11 % mens det er 20 % lite aktive ungdom i Marker og Hvaler. Østfold Idrettskrets gjorde en analyse av sammenhengen mellom anleggsdekning og medlemstallene i Konklusjonen fra denne analysen var at det til en viss grad kan se ut til at dårlig anleggsdekning fører til begrensninger i aktivitetstallet. Man fant også at de største byene i fylket har et prekært behov for nye idrettsanlegg. Funn fra Levekårsundersøkelsen i 2016 Ifølge Levekårsundersøkelsen 2016 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir 83 prosent av befolkningen i alderen 16 år eller eldre, at de trener minst én gang i uka. Aktivitetsnivået i befolkningen er klart høyere enn før: I 2001 var det 66 prosent som trente ukentlig, mens andelen var 73 prosent i 2004 og Bare 5 prosent trener eller mosjonerer aldri. Denne andelen er mer enn halvert siden Dette er i tråd med Levekårsundersøkelsen om helse som viser at nordmenns levevaner blir stadig bedre. Unge er som tidligere, mer aktive enn eldre. Mens mer enn 80 prosent av personer i aldersgruppen år trener ukentlig, gjelder dette 75 prosent av dem som er over 67 år. Andelen som aldri mosjonerer, ligger mellom 2 og 5 prosent i aldersgruppene mellom 16 og 66 år, mot 12 prosent i den eldste aldersgruppen. Samtidig har aktivitetsnivået blant eldre økt over tid, både blant menn og kvinner. Den vanligste treningsaktiviteten blant de eldste er raske turer. Over 60 prosent har gått rask tur det siste året. Raske turer er også den mest utbredte formen for mosjon i befolkningen som helhet. 73 prosent oppgir å ha gått raske turer i løpet av de siste 12 månedene. Andre vanlige aktiviteter er styrketrening (40 prosent), jogging (39 prosent) og andre utendørsaktiviteter som sykling (36 prosent) og langrenn (35 prosent). Styrketrening er den aktiviteten som har økt mest over tid. Om lag 40 prosent hadde drevet med styrketrening i 2013 og 2016, mot 24 prosent i Jogging har også blitt mer utbredt i samme periode. Nytt i levekårsundersøkelsen i 2016 er at det er stilt spørsmål om spinning eller annen kondisjonstrening med treningsapparater. Én av tre har drevet med slik trening i befolkningen som helhet. Denne treningsformen er populær både blant menn og kvinner, men er mer utbredt blant unge enn blant eldre. Kvinner og menn trener omtrent like mye, men det er forskjeller i type treningsaktivitet. Menn driver oftere enn kvinner med ballspill, mens kvinner oftere enn menn driver med dans og med gruppetrening som aerobic, yoga eller liknende. Det er også en større andel menn enn kvinner som driver med golf. Hvor man bor, har lite å si for treningsvanene. En noe større andel trener ukentlig i tettsteder med mer enn innbyggere enn i mindre sentrale strøk. Det er også relativt 26 36

37 små forskjeller i aktivitetsnivå mellom landsdeler. Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitet. Mens 90 prosent av dem som har utdanning på universitets- eller høyskolenivå trener ukentlig, gjelder det samme for 75 prosent av dem som har utdanning på grunnskolenivå. Det er også forskjeller i fysisk aktivitet etter selvdefinert økonomisk status. Det er flest studenter og yrkesaktive som trener ukentlig, mens det er flest som aldri trener eller mosjonerer blant uføre og pensjonister. Samtidig er aktivitetsnivået høyt også i disse gruppene: 76 prosent av pensjonistene og 70 prosent av uføre mosjonerer minst én gang i uka De vanligste idretts-/treningsaktivitetene for voksne over 16 år i området Østlandet ellers, er raske gåturer, sykling, langrenn, styrketrening og jogging. Østlandet ligger omtrent som på landsnittet, men har noe høyere andel som holder på med skisport og typisk treningsstudioaktivitet som styrketrening og spinning. Akershus har gjennomgående høyere aktivitetsnivå enn Østlandet ellers. Tabellen under viser andel personer som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike treningsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet, Akershus/Oslo og Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark) Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers Vært på joggetur Drevet med langrenn eller gått på skitur Drevet med svømming Drevet med sykling eller vært på sykkeltur Drevet med organisert dans Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim Drevet med styrketrening Spilt fotball Spilt håndball Spilt ishockey, bandy eller innebandy Spilt tennis, squash eller badminton Spilt basketball Spilt volleyball Drevet med friidrett Drevet med kampsport Kjørt slalåm, telemark eller snowboard Spilt golf

38 Gått på skøyter Gått raske turer Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat Drevet med annen trening eller mosjon Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Antallet personer som svarte Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016, SSB, tabell Nordmenn er aktive friluftsmennesker. Levekårsundersøkelsen EU-SILC fra 2014 viser at vi deltar i flere ulike aktiviteter enn før. Nesten åtte av ti har vært på kortere fotturer i skog eller fjell. Det norske friluftslivet kjennetegnes av mangfold, fra rolige spaserturer i nærmiljøet til sykling, bading, fjellklatring og elvepadling. De rolige og lite ressurskrevende aktivitetene er mest populære. Men det er også endringer som kan ha sammenheng med at flere av oss bor i bymessige områder, befolkningen er mer sammensatt enn tidligere og menneskene har mer varierte preferanser og erfaringer med natur og naturopplevelser. Menn er mer aktive, både på skiturer og fiske og jakt enn kvinner. Kvinner går mer på korte spaserturer og på sopp- og bærturer enn menn. Kjønnsforskjellene i deltakelse i ulike friluftsaktiviteter er blitt mindre i 2014 enn det var i tidligere år. Høyere utdannede og yrkesaktive er mest aktive i friluftslivsaktiviteter. Disse kjønnsforskjellene blir også bekreftet i TNS-Gallup s undersøkelse om «Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål» natur- og miljøbarometeret, som gjennomføres på oppdrag fra Miljødirektoratet. Tabellen under viser andel personer som i løpet av de siste 12 måneder har deltatt i ulike friluftsaktiviteter 1 gang eller mer, begge kjønn og alder fra 16 år og eldre, hele landet, Akershus/Oslo og Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark) Hele landet Akershus og Oslo Østlandet ellers Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere spasertur Vært på bær- eller sopptur Vært på jakttur Vært på fisketur Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på tur i motor- eller seilbåt

39 Vært på tur med sykkel i naturen Vært på ridetur i naturomgivelser Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Stått alpint, snowboard eller telemark Badet i salt- eller ferskvann Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016, SSB, tabell Lengre fotturer eller skiturer er turer med mer enn 3 timers varighet. Kortere fotturer og skiturer har en varighet under 3 timer. Barn og unges deltakelse i frilufts- og idrettsaktiviteter. Nasjonale tall. Åtte av ti barn i aldersgruppen 6-15 år trener minst én gang i uka viser tall fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013 (SSB). Trenden er at barn og unge deltar like ofte på frilufts- og idrettsaktiviteter som de gjorde i 2004 og Tallene er ikke brutt ned på regions- eller fylkesnivå, så her vises bare nasjonale tall. Andelen som trener er større blant de eldre barna (11-15 år), enn blant de yngre (6-10 år). Dette er på linje med de foregående årene. Bare fire prosent av de eldste barna opplyser at de aldri trener. For de yngste barna gjelder dette 13 prosent. Blant de eldste barna er det en større andel gutter enn jenter som aldri trener Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Trener eller mosjonerer aldri Prosent 29 39

40 Figur 15. Barn i alderen 6-15 år som i løpet av de siste 12 md. har deltatt på ulike treningsaktiviteter, etter kjønn og årstall (prosent). Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Samordnet levekårsundersøkelse 2007 og Statistisk sentralbyrå, tabell: Figuren under viser at sykling, svømming og langrenn var fortsatt de mest populære formene for idrett blant barn i Norge i Mer enn åtte av ti svarer at de har drevet med enten sykling, svømming og/eller langrenn de siste 12 månedene, og jenter er like aktive som gutter innen disse idrettsformene

41 Sykling eller vært på sykkeltur Svømming Langrenn eller gått på skitur Fotball Slalåm, telemark eller snowboard Joggetur Styrketrening Organisert dans Skateboard eller rolleblades Tennis, squash eller badminton Aerobic, yoga eller trim Håndball Volleyball Ishockey, bandy eller innebandy Ridning Spilt basketball Friidrett Kampsport Annen lagidrett Allidrett Prosent Figur 16. Andelen barn (6-15 år) som har deltatt på ulike idrettsaktiviteter de siste 12 mnd Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Statistisk sentralbyrå. Tabell: Lagidretten hadde en liten oppgang i 2007, men tallene for 2013 viser et aktivitetsnivå innen lagidretten tilsvarende nivået i Fotball er den mest populære lagidretten blant barn, særlig blant de yngste guttene (6-10 år) hvor hele 84 prosent har sparket fotball. Det er fortsatt en betydelig større andel gutter enn jenter som spiller fotball (henholdsvis 76 og 50 prosent). Jogging og styrketrening er også blant de mer foretrukne treningsaktivitetene. Andelen barn som har jogget i løpet av et år, har vært stabil, nær 60 prosent siden Jogging er spesielt utbredt blant jenter i aldersgruppen år, hvor hele 82 prosent har vært på minst én joggetur, og 25 prosent har vært på 25 joggeturer eller mer i løpet av ett år. Styrketrening har blitt mer populært blant barn, særlig blant de eldste barna (11 15 år). Siden 2007 har rundt fire av ti barn drevet med styrketrening, som utgjør en økning på rundt 10 prosentpoeng fra I begge de siste undersøkelsene (2007 og 2013) fortalte rundt 60 prosent av de eldste barna at de har drevet med styrketrening. Dette gjaldt for begge kjønn. Noen idrettsaktiviteter er mer kjønnsdelte enn andre. I aktiviteter som jogging, skiturer, sykling, svømming, tennis, squash, badminton, allidrett og styrketrening, er jenter og gutter i aldersgruppen 6 15 år like deltakende. Dans, aerobics, turn, håndball og ridning er aktiviteter som har en større andel jenter enn gutter, mens ishockey/bandy/innebandy, skateboard/rollerblades og fotball har en overvekt av gutter

42 Det å bade i salt- eller ferskvann den mest populære aktiviteten blant barn, se figur 17. Barn er ellers aktive turgåere, både med og uten ski på beina. Ni av ti barn i aldersgruppen 6-15 år har vært på en kortere fottur i skog, mark og fjell i løpet av de siste 12 månedene. Over halvparten har vært på en lengre fottur. Barn er også mer aktive skigåere enn voksne, både på korte og lengre skiturer. Åtte av ti barn gikk på en kortere skitur i Badet i salt- eller ferskvann Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på tur med sykkel i naturen Vært på fisketur Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på bær- eller sopptur Stått alpint, snowboard eller telemark Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på tur i kano/kajakk/robåt Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på ridetur i naturomgivelser Prosent Figur 17. Andelen barn (6-15 år) som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter de siste 12 mnd Kilde: Levekårsundersøkelsen EU-SILC, Statistisk sentralbyrå. Tabell: Levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjell mellom jenter og gutter når det gjelder andelen som har vært på fottur eller skitur. Ser vi derimot på andelen som har vært på ridetur, sopp- og bærtur eller fisketur, finner vi de samme kjønnsforskjellene som blant voksne. Jenter drar i større grad på ridetur og sopp- og bærtur, mens gutter drar på fisketur. Voksnes hverdagsaktivitet og reisevaner Den nasjonale reisevaneundersøkelsen som Transportøkonomiske institutt (TØI) gjennomfører hvert fjerde år, gir kunnskap om hvor stor andel gange og sykling utgjør av alle reiser med ulike transportmidler for aldersgruppen 13 år og eldre. Siste undersøkelse ble gjennomført i årsskiftet 2013/2014 (forkortet til RVU 2013/14). Undersøkelsen viser at nordmenn i liten grad velger å gå til fots eller sykle til ulike gjøremål. Andelen som går til fots 32 42

43 er større enn andelen som sykler, for alle formål og over tid. I 2013/2014 var gangandelen på 21 prosent og sykkelandelen på 5 prosent, totalt 26 prosent. Den samme undersøkelsen viste at for de som sykler, har gjennomsnittlig reiselengde med sykkel økt jevnt i perioden , fra 2,6 5,1 km. Sykkelbruken er kun 1,1 prosent i vinterperioden desember mars, mens den ligger på i underkant av 6-7 prosent resten av året (TØI 2014, nasjonale tall). Kvinner går oftere til fots enn menn, mens menn sykler oftere enn kvinner. De fleste reiser under én km foretas til fots. Størst er sykkelandelen når reiseavstanden ligger mellom 1 3 km. Men allerede for reiser mellom 1 3 km foretas de fleste med bil. Siden de aller fleste daglige reiser er korte (39 prosent under tre km og 28 prosent 10 km eller lengre), er det et stort potensial for økt gange og sykling (TØI 2014). Reisevaneundersøkelsen 2013/14 (RVU 2013/14) ble gjennomført fra august 2013 til september Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningen reiseaktivitet og reisemønstre. Sarpsborg og Fredrikstad var to av kommunene som hadde tilleggsutvalg. Det gir muligheter for å analysere tallene for området litt mer i detalj. Samarbeidspartnerne i Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen region øst) har finansiert tilleggsutvalget og rapporten Reisevaner i Sarpsborg og Fredrikstad 2013/14. Hovedfunn: Andelen som oppgir at de har bil i husholdningen er høyere i Sarpsborg og i Fredrikstad enn landsgjennomsnittet. I begge kommunene har det vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har bil i husholdningen i perioden 2009/10 til 2013/14. Kollektivtilbudet er noe bedre i Fredrikstad enn i Sarpsborg hva gjelder antall avganger på dagtid. Kollektivtilbudet for de to kommunene sett under ett er imidlertid noe dårligere enn i andre mellomstore byområder i Norge. Mens 26 prosent svarer at de har svært god tilgang til kollektivtransport i mellomstore byområder, er den tilsvarende andelen for Sarpsborg og Fredrikstad 20 prosent. I gjennomsnitt foretar bosatte i Sarpsborg og Fredrikstad 3,2 reiser i snitt hver dag. Dette har ikke endret seg siden 2009/10. Antallet reiser per dag/person skiller seg ikke ut fra resten av landet. Sammenliknet med 2009/10 har det imidlertid vært en økning i andelen som oppgir at de ikke har foretatt en reise på registreringsdagen i de to kommunene. 62 prosent av reisene gjennomføres som bilfører i de to kommunene. I Sarpsborg er det signifikant flere reiser som gjennomføres som bilfører enn i Fredrikstad (66 mot 59 prosent). I Sarpsborg har vært en økning i andelen reiser som bilfører i perioden 2009/10 til 2013/14, mens andelen reiser til fots og som bilpassasjer har gått ned i samme periode. Transportmiddelfordelingen har holdt seg mer eller mindre stabil i Fredrikstad i perioden 2009/10 til 2013/

44 De fleste reisene ender og starter innenfor hver av kommunene (75 prosent i Fredrikstad og 72 prosent i Sarpsborg). Ellers går reisene enten til nabobyen (Fredrikstad eller Sarpsborg) eller til andre deler av Østfold fylke. Kun tre prosent av reisene som starter i Sarpsborg eller Fredrikstad ender i Oslo/Akershus. Områder og anlegg for hverdagsaktivitet I følge hjemmesidene til Østfold fylkeskommune har fylkeskommunen ansvaret for 179 km gang- og sykkelvei. Halden 87 Råde 63 Skiptvet Trøgstad Fredrikstad 34 Spydeberg Rygge Askim Sarpsborg Marker Moss Hvaler Aremark Våler (Østf.) Rakkestad Eidsberg 9 Hobøl Figur 18. Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innbyggere Kilde: SSB.no Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten mm

45 Skolenes uteareal Rapporten Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2014) viser at barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten (s. 52). En amerikansk undersøkelse av skoleanlegg og fysisk aktivitet fra 2001, viste at de fysiske omgivelsene på skoleområdet forklarte 42 % av variasjonen for jentene og 59 % for guttene som var med i undersøkelsen. En rekke andre studier peker i samme retning. En norsk oversiktsartikkel oppsummerer at en bedre tilrettelegging av skolegården tilpasset kjønn og aldersgrupper vil kunne ha særlig stor effekt på økt fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Haug fant at utstyr i skolegården økte elevenes muligheter til å være fysisk aktive. Dette var spesielt for gutter på ungdomstrinnet. En systematisk gjennomgang av litteratur som dokumenterer tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge, konkluderer også med at tiltakene virker. Andre studier viser at skolens uteareal kan ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen. 263 Selv enkle tiltak som oppmerking av paradisområder, geometriske figurer og dyrefigurer, virker motiverende for økt aktivitet i skolegården. Oppmerking av lekeplassområdet har vist å kunne øke aktiviteten totalt fra 37 % til 50 %. Videre er det vist at bedre organisering av aktivitetene i friminuttene bidrar til å øke aktivitetsnivået hos elevene. I en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet angående skolens uteareal, beskrives behov for arealnormering og virkemidler. Schmidts studie av nærmiljøanlegg på skolegårder viser interessante funn. I denne studien ble særlig Skudeneshavn skole, Karmøy, løftet fram som et positivt eksempel. Typisk for dette skoleanlegget er et variert utformet utemiljø med mye natur, mange aktivitetstilbud som både appellerer til gutter og jenter og mange store og små nisjer for aktivitet. Et slikt miljø viser seg å stimulere til samhandling mellom elever av begge kjønn, i forskjellige aldere og med forskjellig mestringsnivå. Schmidt dokumenterer i tillegg at så å si alle barn var i aktivitet samtidig. Anlegget fungerer ellers som nærmiljøanlegg, en fritidspark og er i bruk både før, i og etter skoletid. En nyere nasjonal studie av fysisk aktivitet blant barn og unge i aldersgruppene 6, 9 og 15 år, viste at det ikke var korrelasjoner mellom fysisk aktivitet i løpet av skoledagen og netto bruksareal. Det var heller ingen sammenheng mellom en del undersøkte landskapsfaktorer som for eksempel vegetasjonsinnhold og aktivitetsnivåer. Det var i studien ikke sett på fysisk aktivitet i friminutt. Uansett om fysisk aktivitet foregår i elevens friminutt-tid eller som en del av det pedagogiske opplegget, så viser flere studier at den beste garanti for fysisk aktivitet er aktivitet utendørs. Faktorer i nærmiljøet som fremmer fysisk aktivitet National Institute of Clinical Excellence (NICE) har gjennomført en omfattende litteraturstudie av intervensjoner i det fysiske miljøet med sikte på økt fysisk aktivitet (Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet 2014, s. 54). Deres konklusjoner er at følgende tiltak har god/tilstrekkelig evidens for å implementeres: - å innføre fartsdempende tiltak for biltrafikken (for eksempel fartshumper, innsnevring av veger, opphevede overgangsfelt på steder der ubeskyttede trafikanter 35 45

46 må krysse vegbanen, rundkjøringer) leder til økt fotgjengertrafikk, mer sykling og mer lek ute blant barn. Samtidig minsker trafikkulykkene og andelen skadde kraftig - anlegge gang- og sykkelstier og veier som stimulerer til et mangfold av muligheter til bevegelse - å stenge boliggater for gjennomfartstrafikk og/eller å minske trafikkvolumene leder til at flere går og antagelig også økt sykling - å anlegge bilfri infrastruktur for sykling i tettsteder og på landsbygda leder til økt sykling og en kraftig reduksjon av trafikkulykker og andelen trafikkskadde - å utforme sikre og trygge skoleveger for barn leder til mer gange og sykling til og fra skolen - å forandre struktur og miljø i tilknytning til gatenettet (for eksempel innføre gågater, «den trygge gaten», gi mer plass til fotgjengere, å etablere mer grøntareal på bekostning av vegareal) leder til at flere går og mer uteopphold blant barn - å fornye og utvikle parker og grøntområder leder til at flere går og økt bevissthet blant innbyggerne om parken som et velegnet sted for mosjon og rekreasjon - å utvikle skolegårdenes funksjonalitet og attraktivitet (for eksempel ved å male ruter og mønstre på asfalten) gir økt fysisk aktivitet i friminuttene, i alle fall på kort sikt Mesteparten av forskningen fokuserer på bymiljøer, men en nylig gjennomført oversikt over studier i mer rurale områder, fant at en rekke faktorer har sammenheng med fysisk aktivitet blant voksne i slike kommuner. Viktige faktorer er: - at service og ulike viktige målpunkter finnes innen gangavstand fra boligen, - at omgivelsene ble oppfattet som estetisk tiltalende (for eksempel at områdene var velskjøttet, at landskapet var vakkert og interessant å se på), - god tilgang på områder med gangstier, parker og anlegg for rekreasjon - at det fysiske miljøet var utformet slik at innbyggerne opplevde det som trygt med tanke på kriminalitet og trafikksituasjonen - I 2011 kom det en norsk rapport som anbefalte følgende hovedsatsingsområder for økt fysisk aktivitet i befolkningen: a) kollektiv-, gang- og sykkeltransport, b) områder for friluftsliv i nærmiljøet, c) uteanlegg knyttet til skoler og barnehager og d) ulike tilpassede aktivitetstiltak i lokalmiljø særlig rettet mot inaktive og lite aktive grupper. Oppsummert om områder og anlegg for hverdagsaktivitet Det foreligger relativt god evidens for at det kan skapes forutsetninger for et aktivt liv på lokalsamfunnsnivå ved å påvirke fysisk miljø, oppmuntre til å gå og sykle, gjennomføre tiltak i barnehager og i skoler, på arbeidsplasser og i helsetjenesten. Barn som får et attraktivt sted å leke øker bevegelsesaktiviteten. Skolens uteareal kan for eksempel ha betydning for barns fysiske aktivitet gjennom hele skoledagen

47 Områder og anlegg for friluftsliv Om friluftsliv Nærhet til nærmiljøanlegg er en forutsetning for bruk. Dette gjelder spesielt for de eldste og de yngste (Thorén og kolleger, 2015). De skriver videre at ifølge Grahn (1991) så faller mer enn 50 % av brukerne fra hvis de må gå mer enn 10 minutter til grøntområder. Resultatene fra en stor dansk studie viser at individer som bor mer enn 1 km fra grøntområder, i gjennomsnitt bruker grøntområdene mindre til fysisk aktivitet og er mer overvektige, sammenlignet med individer som bor nærmere enn 300 meter fra et grøntområde. Studien konkluderer med at avstand til grøntområder er relatert til fysisk aktivitet og fedme. Å trene og holde seg i form er en viktig grunn for å besøke grøntområder, og avstanden til grøntområder er assosiert med fysisk aktivitet i fritiden (Toftager m fl., 2011). I følge Thorén, Skjeggedal & Vistad (2016) så legger myndighetene vekt på at en større andel av spillemidlene skal gå til egenorganisert fysisk aktivitet. Turgåing i nærmiljøet er løftet frem som en særlig viktig aktivitet fordi den kan utøves av mange og kan dermed bidra til bedre folkehelse. De viktigste anleggstypene for NÆRTUR i spillemiddelordningen er turløyper, skiløyper, turstier og turveier. En kan søke om tilskudd til alle disse anleggstypene både innenfor ordinære spillemidler og midler til nærmiljøanlegg. Forskjellen mellom anleggstypene og de to ordningene er knyttet til opparbeidingsstandard og søknadsprosedyrer. Departementet krever at det skal foreligge en kommunalt vedtatt plan for å få tildelt spillemidlene» (fra NINA kortrapport 26. Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). En hovedkonklusjon fra rapporten, hvor Østfold er en av fire fylker som er undersøkt, er at spillemidlene trass i myndighetenes intensjoner, ikke blir benyttet i særlig stor grad til å fremme denne formen for egenorganisert fysisk aktivitet. Det er anlegg for organisert fysisk aktivitet som dominerer prioriteringene. Dette betyr ikke at kommunene unnlater å tilrettelegge turveier etc. Mye arbeid foregår lokalt og kommunene bygger ofte selv. Men i rapporten konkluderes det med at spillemidlene er en uutnyttet ressurs i forhold til finansiering av turstier, turveier og løyper (Thorén, Skjeggedal & Vistad, 2016). Natur-og-miljøbarometeret 2014 fra TNS-gallup publiseres på norskfriluftsliv.no. Der finner man følgende fakta: Interessen for naturforvaltning er relativt uendret, men interessen for friluftsliv viser en svakt økende trendutvikling fra 2001 til Det er først og fremst turgåing og frisk luft som motiverer befolkningen til friluftsliv

48 Det er først og fremst menn som bedriver jakt og fiske, mens kvinners friluftsliv preges av større bredde enn menns friluftsliv. De yngste (under 30 år) er de som i størst grad utøver friluftsliv motivert av trening, mens de eldre (60år+) er de som i størst grad er motivert av turgåing. Hyppigheten av det å være ute i naturen går ned; pr 2014 er om lag 1 av 4 ute i naturen daglig, mens 1 av 5 er ute 3-4 ganger pr uke. 11 % er ute i naturen månedlig eller sjeldnere. 2 av 3 ønsker imidlertid å være mer ute og det som er av størst betydning for å få det til er bedre tid. Det å få merket stier/løyper i nærmiljøet og at man har noen å være ute sammen med er også viktige betingelser for økt friluftsliv. Befolkningen er om lag tredelt når det gjelder å overnatte ute i forbindelse med friluftsliv; 37 % overnatter aldri, 38 % av og til (1-10 overnattingsdøgn pr år), mens 26 % overnatter mer enn 10 døgn pr år. Menn overnatter ute fortsatt oftere enn kvinner, men forskjellen er minkende. Flest som overnatter ute i forbindelse med friluftsliv er i aldersgruppa år. DNT er den klart mest kjente tilbyder av overnatting/ hytter, men kjennskapet til Statskog som tilbyder er økende og pr 2014 er det 14 % som kjenner til dette. Når det gjelder bruk av nærmiljøet så viser Natur-og-miljøbarometeret 2014 at 22 % av befolkningen utøver friluftsliv eller aktiviteter i nærmiljøet daglig. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2012, men endringen er ikke signifikant. Undersøkelsen viser også at 93 % av befolkningen har, som tidligere, tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet. Det er signifikant flere kvinner enn menn som er ute i nærmiljøet daglig; 27 % kvinner versus 17 % menn. Prosentandelen som er ute daglig er økende med alder og lavest i Oslo/Akershus og høyest på Sør- og Vestlandet Friluftsliv i Østfold Kommunene i Østfold har utarbeidet eller er i ferd med å utarbeide oversikt over friluftsområder. Dette presenteres i kartform på de ulike kommunenes hjemmesider

49 Så langt vi kjenner til er status på dette kartleggingsarbeidet at Råde og Fredrikstad er ferdig. Trøgstad, Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Sarpsborg og Askim har startet arbeidet. Hvaler, Rakkestad, Eidsberg, Askim, Moss og Våler har sagt de skal starte. Rygge, Hobøl, Skiptvedt og Spydeberg er vi usikre på. Et av friluftstilbudene i Østfold er Kyststien. Prosjektet "Kystnær vandringsleder" er et samarbeid mellom kystkommunene i Østfold og deler av Bohuslän. Målet har vært å etablere en mest mulig sammenhengende kyststi fra Orust i Sverige til Moss. Resultatet har blitt flott og det er i dag milevis av fine kyststier i Østfold. Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Rakkestad Våler Fredrikstad Sarpsborg Halden Marker Eidsberg Råde Moss Rygge Askim Rømskog Skiptvet Hvaler Figur 19. Kilde: SSB.no Trygg tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng. SSB benytter i denne statistikken to definisjoner av trygg tilgang: En for korte avstander til relativt små arealer (1 - leke- og rekreasjonsarealer) og en for lengre avstand til de større arealene (2 - nærturterreng): 39 49

50 1) For de minste arealene (rekreasjonsareal); hvis man ikke må krysse en vei med forholdsvis mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk = ÅDT) 3000, fartsgrense 30). I tillegg regnes bane som barriere. 2) I utgangspunktet foreslår vi at en kan ferdes trygt langs veier med høyere trafikk og fartsgrense for å nå nærturterreng. SSB regner at en har tilgang hvis en kan ferdes langs eller over veier, gangveier og stier unntatt langs eller i plan over barriereveier. SSB regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng: Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense. I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere. Nærturterreng Figuren under viser at under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. SSB definerer nærturterreng som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

51 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng (under 20 år) Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Aust-Agder Møre og Romsdal Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland prosent Figur 20. Kilde: SSB 41 51

52 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, 2013 Troms Finnmark Sogn og Fjordane Vest-Agder Nordland Møre og Romsdal Aust-Agder Oppland Hordaland Buskerud Telemark Hedmark Nord-Trøndelag Akershus Vestfold Sør-Trøndelag Østfold Oslo Rogaland prosent Figur 21. Kilde: SSB Landstallene for endring fra 2011 til 2013 viser at det er nær uendret tilgang til nærturterreng

53 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til nærturterreng, alle aldre, Hvaler Våler Skiptvet Marker Trøgstad Eidsberg Hobøl Aremark Rygge Halden Fredrikstad Moss Spydeberg Sarpsborg Askim Råde Rakkestad Rømskog Prosent Figur 22. Kilde: SSB Det er stor variasjon i trygg tilgang til nærturterreng i kommunene i Østfold, se figur 22. Rekreasjonsareal Figuren viser at Østfold har den laveste andelen som oppgir at de bor i tettsted med trygg tilgang til rekreasjonsarealer. Rekreasjonsområde defineres som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert

54 Andel bosatte i tettsteder med trygg tilgang til rekreasjonsareal, alle aldre Troms Finnmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Nordland Vest-Agder Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Møre og Romsdal Rogaland Oslo Sogn og Fjordane Telemark Oppland Buskerud Hedmark Vestfold Østfold Prosent Figur 23. Kilde: SSB Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge (se figur 24 under)

55 Trygg tilgang til rekreasjonsareal, 2016 (barn/unge under 20 år) Aust-Agder Troms Finnmark Sør-Trøndelag Nordland Vest-Agder Hordaland Akershus Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Oppland Rogaland Buskerud Hedmark Sogn og Fjordane Telemark Vestfold Oslo Østfold Figur 24. Kilde: SSB Oppsummert om områder og anlegg for friluftsliv Tettsteder og byers evne til å integrere grøntområder i alle typer av lokalsamfunn har effekt på folks helse, både fysisk og psykisk. Avstanden til områdene har mye å si for hvor ofte og hvor lenge man bruker områdene. Østfold har den laveste andelen barn og unge med trygg tilgang til rekreasjonsareal i Norge. Under halvparten av de unge (under 20 år) i Østfold oppgir at de bor i et tettsted med trygg tilgang til nærturterreng. Noen funn i Natur- og miljøbarometeret for 2014 er at: 45 Interessen for friluftsliv er økende i befolkningen. Flest legger vekt på turgåing og frisk luft som viktigste motivasjonsfaktor for friluftsliv. Andelen som svarer turgåing er noe lavere i 2014 enn i Flere legger vekt på frisk luft, ro og stillhet, fiske og fjellet, trening, sykling, utsikt og vakker natur i 2014 enn i Andelen som ønsker å være mer ute har ikke endret seg fra 2012 (64 %), men er likevel lavere enn tidligere år (høyest i 2008 med 76 %). 55

56 Østlandet ellers er omtrent like aktive som landsgjennomsnittet. Det er litt mer vanlig å oppgi bær- eller sopptur, det samme gjelder jakt, ellers er det små forskjeller. Områder og anlegg for idrett Den enkeltes mulighet for å drive med idrett og fysisk aktivitet har sammenheng med en rekke strukturelle forhold som blant annet tilgang og tilgjengelighet til idrettsanlegg (Breivik & Rafoss, 2012). Kulturdepartementet og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har i samarbeid utarbeidet rapporten Spillemidler til idrettsanlegg. Den siste statistikksamlingen gir en oversikt over idrettsanlegg og tilskuddsordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Idrettsanleggsregisteret er hovedkilden til anleggsdata i Norge for alle typer idrettsanlegg og aktivitetsanlegg under ett. Idrettsanleggsregisteret er sentral i tilskuddsordningene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, og vedlikeholdes av kommunene som ledd i dette arbeidet. Figuren under viser at det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder planlagte investeringer pr innbygger i Østfold ligger under landssnittet. Antall nye søknader med tilhørende investeringskostnader vil variere fra år til år. Figuren under viser investering per innbygger for nye søknader fremmet i perioden Ved å se på en treårs periode vil tilfeldige årlige variasjoner utjevnes og en får et bedre bilde på investeringsviljen i de forskjellige fylkene

57 Figur

58 Figur 26. Figuren viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest- Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Figur 27. spilemiddelandel i 2016 Variasjonen spillemiddelandel henger i stor grad sammen med gjennomsnittskostnaden 48 58

59 for anleggene. De tre fylkene hvor søkerne mottar minst relativt sett, har de høyeste gjennomsnittskostnadene på anleggene. Kun Sogn og Fjordane har lavere gjennomsnittskostnad på søknadene enn Vestfold og Telemark som mottar den høyeste tildelingen relativt sett. Andre faktorer som spiller inn er først og fremst hvilke type anlegg som bygges, men også hvorvidt et fylke har mange søknader fra pressområder og fra interkommunalt samarbeid påvirker spillemiddelandelen noe. Figur 28. Figuren over (fig. 28) er hentet fra Breivik og Rafoss, 2017 og den viser at den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler avdekker to mønster. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold

60 Figur 29. Anleggsdekningen i fylkene viser at i ytterkantene finner man det mest folkerike og det minst befolkede fylket, Oslo og Finnmark, med henholdsvis lavest og høyest anleggsdekning. Disse fylkene er også henholdsvis minst og størst i areal. Mellom disse ytterpunktene er det riktignok noe svakere sammenheng mellom folketall og geografi, og anleggsdekning. Figur

61 51 61

62 Fordeling av ulike typer anlegg i fylkene, Figur 31. Figur

63 I kategorien skyteanlegg inngår alle eksisterende enheter under kategorien for skyteanlegg. Det vil si at disse tallene representerer alle enheter i skyteanlegg, slik at for eksempel en 100-meter og en 200-meter skytebane på samme anleggssted vil telle som to skyteanlegg. Figur 33. Figur

64 For idrettshall er medregnet alle normal- og storhaller, det vil si fleridrettshaller med mål fra 23x44 og oppover. Storhaller utgjør kun 5 % av totalen og er ikke skilt ut som egne enheter. Tabellene under viser hvor mye midler de enkelte fylkene fikk tildelt i henholdsvis 2014 og

65 Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er en kategori som omfatter mange forskjellige typer mindre anlegg, som skal være et tilbud for egenorganisert aktivitet i nærmiljøet. Nasjonalt ser man at det har vært en jevn økning i antall nærmiljøsøknader, og det ble for første gang godkjent over søknader i Figur 35. Nærmiljøanlegg er medregnet samtlige eksisterende enheter registrert med anleggsklasse nærmiljøanlegg, som innebærer en anleggsmasse på over anleggsenheter. En alternativ tilnærming ville kunne vært antall anleggssteder med eksisterende nærmiljøenheter, med henblikk på nærmiljøanleggenes møteplassfunksjon og de enkelte enhetenes omfang. Begge tilnærminger ville sannsynligvis gitt noenlunde like forhold mellom fylkene

66 Figur 36. Har bruken av anlegg endret seg over tid? Forskning viser at fire anleggstyper har hatt en økning i perioden 1999 til En økende andel av befolkningen bruker turstier/turløyper, private helsestudio/treningssenter, vekt- /styrketreningsrom og lysløype. Det har i samme periode vært en beskjeden tilbakegang i andelen av befolkningen som svarte at de bruker fotballanlegg, gymsaler og idrettshaller (Breivik & Rafoss, 2012: 82). Et hovedtrekk ved utviklingen er at en mindre andel av den voksne befolkningen benytter seg regelmessig av tradisjonelle idrettsanlegg som blant annet fotballanlegg, gymsal og flerbrukshall (Breivik & Rafoss, 2012: 85). Men det er viktig å merke seg at dette kan komme av manglende tilbud, ikke bare manglende ønske eller etterspørsel. Innvandrere og fysisk aktivitet Rundt 13 % av innbyggerne i Østfold har innvandrerbakgrunn. Det er derfor av interesse å undersøke aktivitetsnivået, oppslutning om aktiviteter, bruk av treningssammenhenger, motiv/barrierer og anleggsbruk blant innvandrere og ikke-innvandrere. I følge Breivik og Rafoss, 2017, viser en studie av barn og ungdom at det er forskjell i aktivitetsnivå mellom vestlige innvandrere og deltakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn (Kolle mfl. 2011). I sin analyse fant Breivik og Rafoss (2017) at innvandrere er i flertall når det gjelder uorganisert trening/mosjon, fitness og organisert trening/mosjon, mens ikke-innvandrere står sterkest innenfor friluftslivsaktiviteter

67 Figur 37. Prosentandeler som driver med ulike aktivitetstyper, knyttet til innvandrerbakgrunn. Alder 15 år og eldre Vi ser av figuren over at det er noen markante forskjeller i aktivitetsnivå mellom ulike innvandrergrupper. Vi ser for det første at en større andel av innvandrere fra verden ellers deltar i fitness-aktiviteter og i organisert og uorganisert trening. Videre finner vi små forskjeller mellom aktivitetstyper blant innvandre som kommer fra Sverige/Danmark og Europa/Nord-Amerika. Oppsummert skriver Breivik og Rafoss (2017) på side 111 at: «Det er liten forskjell mellom innvandrere og ikke-innvandrere i prosentandel som tilfredsstiller kravet til helsegevinst, det såkalte ACSM-kriteriet. Når det gjelder oppslutning om ulike typer aktiviteter, er andelen aktive høyere blant innvandrere sammenliknet med ikke-innvandrere innenfor uorganisert trening/mosjon, fitness/kommersiell trening, organisert trening og andre aktiviteter. Ikkeinnvandrere står sterkere innen friluftslivsaktiviteter. Kvinnelig innvandrere driver oftere med friluftslivsaktiviteter og andre aktiviteter enn mannlig innvandrere, mens en langt større andel mannlige innvandrere er aktive i organisert trening i idrettslag sammenliknet med kvinnene. De som ikke kommer fra Europa eller Nord-Amerika, men verden for øvrig, har høyere prosentandel aktive særlig innenfor fitness og organisert trening, men lavere oppslutning om friluftslivsaktiviteter. Det er klare klasseforskjeller knyttet til de ulike aktivitetstypene. Dette gjelder både innvandrere og ikke-innvandrere, men med visse forskjeller i klassemønstrene. Friluftslivsaktiviteter er den mest egalitære aktivitetstypen på tvers av innvandrings- og klassebakgrunn, men med en klar underrepresentasjon fra lavere klasse blant innvandrere. Også uorganisert trening er relativt egalitær på tvers av klasse, men med noe svakere representasjon av lavere klasse blant ikke-innvandrere. Fitness har klare klasseforskjeller som viser samme mønster, både blant innvandrere og ikkeinnvandrere. Forskjellene er enda større knyttet til livsstilsaktiviteter, men her er middelklassen blant innvandrere underrepresentert i forhold til ikke-innvandrere. Når det 57 67

68 gjelder organisert trening, er klassemønsteret mer komplisert, med høyere oppslutning blant innvandrere enn ikke-innvandrere i lavere klasse og middelklasse, men med klart lavere oppslutning i den høyeste klassen. En større andel innvandrere trener og mosjonerer i idrettsanlegg og anlegg for egenorganisert aktivitet sammenliknet med ikke-innvandrere. Innvandrere er noe svakere representert på naturpregede anlegg. De er derimot sterkere representert på anlegg for egenorganisert aktivitet» (Brevik og Rafoss, 2017: 111). Oppsummert om områder og anlegg for idrett Det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge ordinære anlegg. Gjennomsnittet ligger på omtrent kroner per innbygger. To fylker, Troms og Vest-Agder ligger vesentlig høyere med planlagte investeringer på henholdsvis og kroner per innbygger. Fire fylker, Østfold, Hordaland, Oslo og Telemark ligger vesentlig lavere med investeringer på fra i underkant av kroner og nedover. Oslo har passert Telemark og er ikke lenger fylket med lavest investering per innbygger. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det investert 9234 kroner per innbygger, mens tilsvarende tall for Østfold er 2521 kroner. Det andre fordelingsmønsteret angår folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre. Finnmark er for eksempel blitt tildelt et tre ganger større beløp per innbygger enn Vestfold. Ser man på innbygger per anlegg så har Oslo og Østfold lavest dekning

69 Økonomi Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet (Regjeringen.no). Fordeling av spillemidler i perioden (prisjustert i 2010) Oslo Hordaland Nordland Rogaland Akershus Oppland Møre og Romsdal Hedmark Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Troms Telemark Sogn og Fjordane Vestfold Vest-Agder Østfold Finnmark Aust-Agder Antall kr i millioner Figur 38. Kilde: Breivik & Rafoss, 2012 Som tidligere vist avdekker den fylkesvise fordelingen av tippe-/spillemidler to mønstre. Det geografiske mønsteret viser at jo lenger nord i landet og bort fra det sentrale østlandsområdet, jo høyere tildelt beløp per innbygger. I Finnmark er det blitt investert 9234 kroner per innbygger, mens det i Østfold er 2521 kroner. Det andre mønsteret henger 59 69

70 sammen med folkemengde. Det er blitt tildelt flere kroner til fylker med få innbyggere, mens de folkerike fylkene har mottatt mindre (Breivik & Rafoss, 2012). Antall kr per innbygger i spillemidler, perioden Finnmark Nord-Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Nordland Troms Aust-Agder Hedmark Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Oslo Vestfold Akershus Østfold Figur 39. Breivik & Rafoss, 2012 Overføringene fra Norsk Tippings overskudd til idrettsformål økte med 403 millioner kroner fra 2014 til 2015, og utgjorde i år millioner kroner. Overføringene har aldri større. Økningen kommer som et resultat av endringen av tippenøkkelen og fordi Norsk Tippings overskudd øker. Det ble for første gang overført over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015). Ventetid på utbetaling av spillemidler 16 av fylkene har en ventetid på mellom 2 og 3,6 år. Oslo har i praksis ikke noe etterslep. Alle søknader fremmet i Oslo i 2014 fikk tildelt spillemidler samme år. I tillegg til Oslo har Østfold betydelig kortere ventetid på utbetaling av spillemidler enn øvrige fylker. Den korte ventetiden i disse to fylkene skyldes i hovedsak at disse fylkene har fremmet få nye spillemiddelsøknader de siste årene, og har dermed søkt om relativt lite spillemidler (Spillemidler til Idrettsanlegg, 2015)

71 Figuren under viser at det er stor forskjell i planlagte investeringer fra Vest-Agder hvor det planlegges investeringer for kroner og til Finnmark og Oslo hvor planlagte investeringer utgjør cirka 400 kroner per innbygger

72 Figur 40. Figuren under viser at det er store fylkesvise forskjeller i satsingen på å bygge nye idrettsanlegg. Fem fylker ligger vesentlig høyere enn gjennomsnittet på drøye kroner. Dette er Vest-Agder, Oppland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fylkene Oslo, Telemark, Østfold og Hordaland ligger vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Oslo planlegger å investere under halvparten av landsgjennomsnittet

73 Figur 41. Tilgangen til anlegg er dårligst i områdene rundt Oslofjorden og i fylker med store byer som Bergen og Trondheim, ref. kapittel 8.2 om anleggstilbudet i de største kommunene. Det er verdt å merke seg at blant fylkene med lav anleggstetthet synes det også å være en dårligere investeringsvilje enn ellers i landet. Unntak er Sør-Trøndelag og Vestfold. Av den totale søknadssummen på millioner kroner gjelder millioner kroner idrettsanlegg, mens 194 millioner kroner gjelder nærmiljøanlegg

74 Figur 42. I Finnmark og Troms bidrar staten gjennom spillemidler med i overkant av 30 prosent av anleggskostnaden, mens anleggsutbyggere i Oslo vil motta rundt halvparten av dette. Den høye tildelingen til Finnmark og Troms skyldes at anleggsbyggere i disse fylkene får et ekstra Nord-Norge tilskudd. Anleggseiere i Tromsø kommune får i tillegg økt tilskuddet med ytterligere 15 prosent siden Tromsø er definert som et pressområde. Inntektssystemet Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag. Det overordnede formålet med inntektssystemet, er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger for å gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. Inntektssystemet søker samtidig å ivareta andre politiske prioriteringer og prinsipper, som dels kan forsterke denne utjevningen, dels motvirke og redusere den. Inntektssystemet for kommunene består av 64 74

75 flere element; et rammetilskudd med et innbyggertilskudd og regionalpolitiske tilskudd, og ulike skatteelementer. Virkningen av disse ulike elementene må sees i sammenheng. Folkehelseforskningen indikerer at innbyggere med lav utdanning og inntekt også vil ha et høyt behov for tjenester innen barnehage og grunnskole, barnevern og sosialhjelp, kommunehelse og pleie og omsorg, dersom tjenestetilbudet skal være likeverdig (Dahl 2014: 13-14, 141, 156). Det innebærer at kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil få høyere kostnader per innbygger til disse tjenestene, enn tilsvarende kommuner med en lav andel innbyggere med lav utdanning og inntekt. Kommuner med en høy andel innbyggere med lav utdanning og inntekt, vil imidlertid normalt også ha lave skatteinntekter fra personskatt. Sosiale ulikheter i helse fremstår som en av vår tids store helseutfordringer. De nasjonale velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for innen barnehage og skole, barnevern og sosialtjenester, helsetjenester og pleie og omsorg, står sentralt i arbeidet med å møte disse utfordringene. Det er et spørsmål om sosial rettferdighet at statens fordeling av ressurser til kommunene, tar hensyn til variasjonen fra kommune til kommune i befolkningens behov for disse tjenestene. Fordelingen av ressurser mellom kommunene skjer gjennom inntektssystemet, og utgiftsutjevningen i dette systemet har en helt sentral funksjon innen folkehelsearbeidet. Figuren under er hentet fra KMD s Forslag til nytt inntekstsystem som ble sendt ut i Figuren viser at Østfold er det fylket som får minst tilskudd per innbygger. Kommunene i Østfold mottar i snitt i underkant av 100 kroner per innbygger i regionalpolitiske tilskudd, mens kommunene i Finnmark mottar nærmere kroner per innbygger. Selv om de regionalpolitiske tilskuddene totalt sett er relativt små som andel av rammetilskuddet, viser den blå linjen i figur 6.2 at denne andelen varierer betydelig mellom kommuner i de ulike fylkene. For kommunene i Finnmark utgjør i snitt de regionalpolitiske tilskuddene om lag 30 prosent av rammetilskuddet i 2015, mens tilsvarende tall er 1 prosent for kommunene i Østfold

76 Figur 43. Oppsummert om økonomi Statistikken viser at Østfold får en liten andel av spillemidlene til anlegg sammenlignet med de andre fylkene. Dette kommer blant annet av at det kommer færre søknader fra Østfold. En mulig årsak til det kan være kommuneøkonomien. Kommunene må stille egenandel til anleggene, og forskning viser at kommunene i Østfold kommer dårlig ut i inntektssystemet slik det fungerer i dag

77 Sosial ulikhet Teksten i kapitelet under er hentet fra Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Breivik & Rafoss, Sammenligner vi brukerne i den laveste sosiale klassen med brukerne i den høyeste sosiale klassen, finner vi at det en høyere andel brukere fra den øverste klassen i 15 av 19 anleggstyper. Turstier, større utmarksarealer, park og grønt områder fremstår som egalitære arenaer for trening, mens forskjellen i bruk av andre anleggstyper viser større forskjeller. De største klasseforskjellene finner vi for bruk av private helsestudio og lysløype. I den laveste klassen brukte henholdsvis 25,1 prosent private helsestudio og 12 prosent lysløype, mens tilsvarende tall for den høyeste klassen var 42,2 prosent for private helsestudio og 23,9 prosent for lysløype. Svømmebasseng og skyteanlegg skiller seg ut ved at den største andelen brukere tilhører den laveste klassen. Utdanning har positiv betydning for anleggsbruken. I alle anleggstypene er brukerne med høy utdanning mer aktive enn de med lav utdanning. Anleggsbruken gjenspeiler på mange måter de forskjellige gruppenes aktivitetsnivå. Det er få personer med høyere akademisk utdannelse som aldri trener (Vaage, 2004). Ikke overraskende er det grupper med høy inntekt som bruker anlegg oftest. Dette bildet er imidlertid ikke entydig. Noen anleggstyper brukes hyppigere av lavinntektsgrupper, mens forskjellene mellom inntektsgruppene er betydelig innen andre anleggstyper. De med lav inntekt er overrepresentert i bruken av svømmebasseng, mens de med høy inntekt er overrepresentert i bruken av private helsestudio. Golfere er den gruppen anleggsbrukere som har den største prosentvise andel med høy inntekt. «Det at svømmebasseng brukes hyppigere av bredden i befolkningen, dvs. også av en stor gruppe av folk med lav inntekt og utdanning, gjør at denne anleggstypen bør prioriteres med tanke på å utjevne sosial ulikhet.» (Breivik & Rafoss, 2012). I følge Groven & Kleppe (2017) i Norsk idrettsindeks 2016 så har Østfold oppsiktsvekkende begrenset tilfang av svømmeanlegg. Aktivitetsandelen innen svømming ligger derfor 48 % under landssnittet. Barrierer for deltagelse Breivik & Rafoss (2012) finner en tydelig forskjell mellom høy og lav klasse når det gjelder aktivitetsnivå. Mens det er 21 prosent aktive i den laveste klassen, er det 36 prosent i den høyeste. Stigningen fra lav til høy klasse gjennom middelklassen er bortimot lineær. Det betyr at for å øke andelen aktive i de laveste klassene, må man overvinne visse barrierer knyttet til utdannelse og inntekt. Men hva slags barrierer er det egentlig snakk om? Det kan tenkes at det både enkeltvis og samlet er ulike typer faktorer som slår ut og oppleves som barrierer. Det kan være materielle faktorer som penger og utstyr, strukturelle faktorer som tilgang til klubber og anlegg og kulturelle faktorer som verdier og motiver. Vi skal senere se 67 77

78 at både når det gjelder deltakelse i idrettsforeninger og bruk av anleggene, har de øvre sosiale lag hatt og har en dominerende posisjon. Den største barrieren som folk oppgir er mangel på tid. Sosial klasse har betydning for opplevelse av barrierer. Særlig når det gjelder organisering og utstyr/anlegg opplever de som tilhører de lave sosiale klasser større barrierer enn andre. I 2011 var det nesten dobbelt så stor andel i den laveste sosiale klassen som følte at organisering var en meget stor barriere. I forhold til utstyr/anlegg var det mer enn fire ganger så mange i den laveste som i den høyeste sosiale klassen som mente dette var en barriere av meget stor betydning. På den annen side oppleves manglende tid som en større barriere for den høyeste sosiale klasse enn de for andre klassene (Breivik, G. & Rafoss, K., 2012). Anbefalinger fra rapporten til Breivik og Rafoss I følge Breivik og Rafoss (2012) bør man øke satsingen på friluftsaktiviteter (fotturer og skiturer) og egenorganisert aktivitet (styrketrening, sykling, jogging, langrenn), som representerer de store aktivitetene, med mer enn 20 prosent oppslutning. De sier videre at det må være mest hensiktsmessig å øke satsingen på denne type aktiviteter, både fordi de er lavterskeltilbud med tanke på spesifikke ferdigheter, og krever beskjedne anlegg. I tillegg kan de drives hele livsløpet. Det er langt mer å hente via friluftsliv og egenorganisert aktivitet, enn ved videre utbygging av for eksempel fotballbaner som dekker bare 10 prosent av befolkningens aktivitetsbehov, stort sett menns. De fleste spesifikke idrettsgrener er dominert av de unge, av menn og av den øverste sosiale klasse. Aktiviteter som på ulik vis motvirker mannsdominans og klasseperspektiv, er friluftsliv i skog og mark, svømming, gymnastikk og dans. I de senere år ser man også at utholdenhetsaktiviteter slik som sykling og langrenn, og ulike former for styrketrening, har hatt en sterk utvikling (Breivik & Rafoss, 2012:89). Dagens anleggsmasse har ikke blitt tilpasset de endringene i aktivitet som man ser. Det ser ut til at flere velger å drive egenorganisert trening, noe som skaper et stort behov for rom og steder som kan benyttes til spontan, selvorganisert fysisk aktivitet (Breivik & Rafoss, 2012). Dette understreker også behovet for fellesanlegg som dekker flere behov. For eksempel ved at man legger opp til flere aktiviteter (muligheter for egentrening) i nærheten av anlegg for organisert idrett. Det vil si at man bør stimulerer til utvikling av idrettsanlegg og aktivitetsmiljø som både er attraktive for, og tilgjengelige for, så vel foreningsidrett som mosjonsidrett (Breivik & Rafoss, 2012). Satsing på turstier, lysløyper, private helsestudio, og vekt- og styrkerom, når store brukergrupper, og ikke minst gir det muligheter til å aktivisere den økende andelen eldre som forventes i tiden fremover (Breivik & Rafoss, 2012)

79 «Det er en dramatisk nedgang i fysisk aktivitet og et stort frafall fra organisert idrett i ungdomstiden fra 15 til 20 år. For å motvirke dette vil det være nødvendig å styrke kroppsøving i skolen og det vil være fornuftig å bygge relevante anlegg i tilknytning til skolene som også kan brukes av den frivillige idretten og ungdomsklubber etter skoletid» (Breivik & Rafoss, 2012:93). Kilder Breivik og Rafoss, Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet Publikasjonsnummer: IS ISBN Breivik, G. & Rafoss, K., Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. Helsedirektoratet.no Helsedirektoratet, Fysisk aktivitet og sedat tid blant voksne og eldre i Norge. Nasjonal kartlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Forslag til nytt inntektssystem. otat-forslag-til-nytt-inntektssystem-for-kommunene-002.pdf Kommunehelsa.no Kulturdepartementet Spillemidler til idrettsanlegg. En gjennomgang av spillemiddelsøknader og anleggssituasjonen. spillemidler_til_idrettsanlegg_en_gjennomgang_av_spillemiddelsoknadene_og_anleggssitua sjonen_2016..pdf Natur-og-miljøbarometeret, TNS-gallup, Norskfriluftsliv.no Negaard, Arve, forsker ved Høgskolen i Østfold, forskning om inntektssystemet (personlig kommunikasjon)

80 Norgeshelsa.no Groven, S. & Kleppe, B. Norsk Idrettsindeks Resultater for Østfold. TF-notat nr 1/2017. SSB.no Regjeringen.no: Spillemidler til Idrettsanlegg, _spillemidler_til_idrettsanlegg_2015en_gjennomgang_av_spillemiddelsoknadene_og_a nleggssituasjonen.pdf Thorén, H.K., Skjeggedal, T. & Vistad, O.I., Kommunale planer for idrett og aktivitet. NINA kortrapport wed=y Thorén, H.K., Wold, L.C., & Vistad, O.I, Skår, M., Gundersen, V., Bærum, K.M., Nordh, H & Skjeggedal T., Å gå i nærmiljet i Moss hvem, når og hvorfor ikke? Norsk friøuftsliv Forskning i friluft Toftager, M., Ekholm, O., Schipperijn, J., Stigsdotter, U., Bentsen, P., Grønbæk, M., Randrup, T.B., Kamper-Jørgensen, F. (2011). Distance to green space and physical activity: a Danish national representative survey. J Phys Act Health. Aug; 8(6):

81 Saksnr.: 2015/13435 Løpenr.: /2017 Klassering: K10 Saksbehandler: Tyra Marie Risnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Statlige forventninger til fylkeskommunen i 2018 innenfor helhetlig vannforvaltning, friluftsliv, og forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Klima- og miljødepartementet (KLD) sender årlig ut en oversikt over forventninger og oppgaver for fylkeskommunens arbeid med helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften, friluftsliv og forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Som ansvarlig for regional planlegging etter plan- og bygningsloven, og den viktigste utviklingsaktøren regionalt, har fylkeskommunen en sentral rolle i å veie ulike interesser mot hverandre innenfor rammen av den nasjonale arealpolitikken, hvor sikring av friluftsområder, helhetlig vannforvaltning og ivaretakelse av vassdrags- og kystnatur er viktige elementer. Fylkeskommunen bør se disse oppgavene i sammenheng med blant annet arbeid med folkehelse, idrett, reiseliv, vannkraft, akvakultur, landbruk og kulturminnevern. Dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging inneholder regjeringens samlede forventninger på planområdet. De nasjonale forventningene skal legges til grunn i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. Fakta Helhetlig vannforvaltning etter vannforskriften Østfold Fylkeskommune er vannregionmyndighet, og har ansvar for å koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften i henhold til vannforskriftens 21. Fylkeskommunen skal også følge opp arbeidet i eget fylke/egne vannområder og delta i vannregionutvalget. Statlig prioriterte oppgaver for vannregionmyndigheten i 2018: 81

82 Lede Vannregionutvalget og sikre løpende involvering av relevante myndigheter i planarbeidet. I Vannregionutvalget skal sektorene samordne både planarbeidet og oppfølgingen av godkjente vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram som er vedtatt. God involvering av alle relevante myndigheter er avgjørende for å få til et tverrsektorielt eierskap til regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram, og dermed legge et godt grunnlag for gjennomføring av konkrete tiltak. Tiltak i tiltaksprogrammet skal være iverksatt og status rapporteres innen utgangen av Delta i oppfølgingen av forbedringspunkter som er framkommet i evalueringen i 2016, herunder forbedringspunkter som er prioritert av direktoratsgruppen, eller som del av egen evaluering/forslag til forbedringspunkter i egen vannregion. Starte planleggingsfasen for planene som skal gjennomføres Planprogram og oppdaterte vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal sendes på høring innen 1. januar Gi rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i de lokale vannområdene. Bred medvirkning og involvering av kommuner og interessenter for å sikre forankring og legitimitet lokalt er viktig. Kommunene er myndighet for viktige vannmiljøtiltak og besitter lokal kunnskap. Samarbeide nært med Fylkesmannen, som er miljøfaglig premissleverandør og rådgiver. Samarbeide med vannregionmyndigheter i naboland om forvaltning av grensekryssende vannområder og internasjonale vannregioner Drifte og ha redaktøransvar for de respektive regionale sidene og tilhørende vannområdeinformasjon på Friluftsliv Fylkeskommunen skal bidra i prosessen med å sikre friluftslivsområder og tilrettelegge disse, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fylkeskommunens rolle i friluftslivsarbeidet er nærmere fastlagt i friluftsloven 22. Statlig prioriterte oppgaver innen friluftsliv i 2018: Ivareta friluftsinteressene i regional og kommunal planlegging, med særlig fokus på viktig grønnstruktur i og ved byer og tettsteder. Det skal legges stor vekt på det kommunale selvstyret, og bruk av innsigelse skal begrenses til tilfeller der kommunale planer klart er i konflikt med nasjonal politikk. Bidra til å sikre og tilrettelegge arealer for friluftslivsformål i pressområder, herunder stimulere kommunene til å fremme søknader om statlig økonomisk medvirkning til sikring av friluftslivsområder, og gi faglige vurderinger av disse søknadene til Miljødirektoratet. I samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og andre, bidra til å stimulere fylkets innbyggere til helsefremmende og miljøvennlig friluftslivsaktivitet. Være pådriver overfor kommunene for å få gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftsområder i hele fylket. Fylkeskommunen har en sentral rolle i oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder, blant annet ved å fordele tilskudd for tilrettelegging av de sikrede områdene og ha regionalt ansvar for at det utarbeides forvaltningsplaner for områdene. 2 82

83 Fylkeskommunen skal følge opp Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet. Bidra til å gjøre kommuner og frivillige organisasjoner kjent med tilskuddsordningene på friluftslivsområdet og tilskuddsrundskrivet fra Klima- og miljødepartementet. Forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av høstbare, ikke truede arter av vilt- og innlandsfisk (Innst. O. nr. 30 ( )), jf. viltloven og lakse- og innlandsfiskloven. Prioriterte oppgaver i forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter og innlandsfisk i 2018: Utøve myndighet i samsvar med forskrifter om jakt- og fangsttider og forvaltning av hjortevilt. Gi kommuner og organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Forvalte artene av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften 2 tillater fiske etter. Ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk og i regional areal- og transportplanlegging. Kopi av kultiveringstillatelser skal sendes Miljødirektoratet. Integrere forvaltningen av innlandsfisk i den helhetlige vannforvaltningen, jf. vannforskriften, vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Stimulere til bruk av Hjorteviltportalen ( og sørge for at kommunene registrerer fallvilt i hjorteviltregisteret. Økonomi Fylkeskommunen får overført midler til arbeidet med vannforvaltning. Disse midlene tildeles gjennom Prop. 1S ( ) fra Klima- og miljødepartementet, basert på de samme tildelingskriteriene som tidligere år. Tilskuddsposter Som de foregående år har fylkeskommunen ansvar for å forvalte deler av følgende tilskuddsposter: Kap 1420 post 78 Friluftslivsformål, ordningene Tilskudd til friluftsaktivitet og Tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder. Kap 1425 post 71 Tilskudd til viltformål, underpost 3 Lokale vilttiltak mv Disse midlene ligger på statlige tilskuddsposter, og fylkeskommunene skal forvalte midlene i tråd med det statlige økonomiregelverket, KLDs tilskuddsforskrifter og KLDs årlige rundskriv for tilskuddsordninger. Veiledningsansvar Fylkeskommunen har et viktig ansvar i å veilede myndigheter, organisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner på områdene som er tema i dette brevet. Særlig er veiledningen overfor kommunene viktig. 3 83

84 Fylkesrådmannens vurdering Dette forventningsbrevet er i tråd med brevene som er mottatt årlig siden oppgavene ble overført i Fylkesrådmannen følger aktivt opp ansvaret fylkeskommunen har som vannregionmyndighet, og forberedelser til ny planperiode starter opp i løpet av året. Fylkesrådmannen innretter den daglige driften for å oppfylle forventningene, og vil innarbeide føringene for friluftsliv i ny regional plan for fysisk aktivitet Fylkesrådmannens anbefaling Komiteen tar forventningsbrevet fra Klima- og miljødepartementet til orientering, og ber fylkesrådmannen sørge for at føringene innarbeides i revisjonen av Regional plan for fysisk aktivitet. Sarpsborg, 12. juli 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Komiteen tar forventningsbrevet fra Klima- og miljødepartementet til orientering, og ber fylkesrådmannen sørge for at føringene innarbeides i revisjonen av Regional plan for fysisk aktivitet. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 4 84

85 Saksnr.: 2015/13819 Løpenr.: /2017 Klassering: U64 Saksbehandler: Trine Moe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Store arrangement - samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken 23. november 2016 vedtok Næring og kulturkomiteen følgende: Østfold fylkeskommune inviterer VisitØstfold AS til et pilotprosjekt om samarbeid om profilering av Østfold gjennom store arrangement i Østfold fylkeskommune setter av inntil kr ,- til samarbeidet. Midlene hentes fra budsjetterte midler til VisitØstfold AS på næringsseksjonens budsjett. Midlene settes av under følgende vilkår: o Samarbeidet skal gjelde arrangement som får tilskudd gjennom Østfold fylkeskommunes tilskuddsordning «Støtte til større arrangement som profilerer Østfold» o Disse arrangementene skal prioriteres i VisitØstfold AS handlingsplan 2017, og at VisitØstfold AS setter av midler fra sitt eget budsjett til profilering. o Minimum 75% av de fylkeskommunale midlene i pilotprosjektet skal gå til kjøp av sponsorpakker for Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS sammen. o Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS skal ha felles dialog med arrangementene og forhandler sammen. o Prosjektledelsen er hos VisitØstfold AS Denne saken har som hensikt å gi en status på prosjektet og foreslå videreføring i Videre å foreslå bevilgning til samarbeid om profilering av Allsang på Grensen i Fakta Østfold fylkeskommunes tilskuddsordning Østfold fylkeskommune har en egen tilskuddsordning som gir støtte til større arrangement som profilerer Østfold regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Hensikten er å gjøre Østfold mer synlig og attraktiv. Arrangementene skal være av regional, nasjonal eller internasjonal 85

86 betydning, og ha fokus på mangfold, regional interesse, næringsutvikling, utviklingspotensial og muligheten for aktivitetsøkning i regionen. VisitØstfold AS Formålet til VisitØstfold AS er profilering og salg av Østfold som en reiselivsdestinasjon. Dette gjøres gjennom utviklingsprosjekter, produktpakking og markedskampanjer. Et av utviklingsprosjektene er å få mer profilering og verdiskaping ut av arrangementene i Østfold. Prosjektet jobber med både markedsføring, profesjonalisering av arrangementene og kobling til relevante reiselivsprodukter. Produktpakking er å lage et helhetlig reiselivsprodukt som inkluderer både transport, overnatting og aktiviteter. I markedskampanjer lager VisitØstfold tematiserte kampanjer som reiselivsnæringen kan kjøpe seg inn i, så markedsfører VisitØstfold gjennom sine og innkjøpte kanaler. Økonomi Østfold fylkeskommune eier 34% av VisitØstfold, og delfinansierer selskapet. Det er inngått en samarbeidsavtale som styrer leveranser fra VisitØstfold og vilkår for finansiering. Et av vilkårene er krav om finansiering fra de andre eierne (de lokale destinasjonsselskapene). I fylkeskommunens budsjett for 2017 er det avsatt kroner til VisitØstfold, under forutsetning av at de andre eierne går inn med minimum kroner. I 2017 har de andre eierne finansiert kroner. Som følge av dette blir da det fylkeskommunale tilskuddet i 2017 redusert tilsvarende, til kroner. Resterende er ikke disponert. Pilotprosjekt I november 2016 inviterte Østfold fylkeskommune VisitØstfold AS til et pilotprosjekt for samarbeid om profilering av Østfold gjennom store arrangement i Næring og kulturkomiteen satte av inntil kr ,- til samarbeidet. Samarbeidet skulle gjelde arrangement som får tilskudd gjennom Østfold fylkeskommunes tilskuddsordning «Støtte til større arrangement som profilerer Østfold». VisitØstfold AS prioriterte disse i sin handlingsplan 2017 og satte av midler fra eget budsjett til profilering. Prosjektledelsen av piloten har vært hos VisitØstfold AS, men begge partnere har forhandlet sammen med arrangementene. I løpet av 2017 vil disse arrangementene ha vært med i pilotprosjektet: o Allsang på Grensen, med profilering av Den Hvite Dame og Momentum-biennalen o Winter Classics o Tour of Norway o Ladies Tour of Norway o Fredrikstad Cup o NM i orientering o VM i 8-meter seiling o SaFreMo-stevnet o Nordisk mesterskap i BMX-sykling Resultater På hvert av arrangementene blir det gjennomført kampanjer på web, Facebook annonser, Google adwords, internettannonser (Dagbladet mobil, TV2 og VG), Instagram annonser og 2 86

87 konkurranser. I tillegg lages det flyere som deles ut på arrangementene, og Østfold fylkeskommune og VisitØstfold profileres på arrangementene som sponsor. Foreløpig er det kjørt kampanjer på Winter Classic, Tour of Norway og Fredrikstad Cup. Gjennom kampanjene har man nådd mellom 0,5 og 1 million mennesker. Winter Classic Tour of Norway Fredrikstad Cup (tall foreligger ikke p.t.) Allsang på Grensen i 2017 Allsang på Grensen er et viktig arrangement som gir god profilering og økt verdiskaping for Østfold. Eventyrlige AS har ansvaret for gjennomføringen av arrangementet på vegne av Allsang på Grensen AS. Fylkeskommunen og VisitØstfold mottok et tilbud om sponsing for sent til å kunne behandle saken politisk før arrangementet startet. I dialog med komiteeleder og fylkesordfører, ble man enige om å kjøpe en felles sponsorpakke på kr ,-, og legge frem sak til Næring og kulturkomiteen i september. Administrasjonen og VisitØstfold forhandlet med arrangør og fikk på plass følgende: TV-plakater på 4 programmer: o Program 2 Momentum o Program 4 Den hvite Dame o Program 5 Østfold fylkeskommune og VisitØstfold o Program 8 Østfold fylkeskommune og VisitØstfold Profilering på festningen: o Beachflagg og bannere på festningen o Stand på festningen. Reiselivsbedrifter i Østfold blir invitert til å stå på standen Logo i sangheftet og på nettsiden Annonse i nyhetsbrev til Allsang på grensen (alle som kjøper billetter får nyhetsbrevet). o Annonse for Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune støtter kulturglede. o Annonse for VisitØstfold Opplevelser i Østfold Billetter til Allsang på grensen etter behov. Fylkesrådmannens vurdering Østfold har mye å tilby til store arrangement både gjennom gode arenaer og god kompetanse på gjennomføring. Store arrangement har mulighet til å gi Østfold både økt verdiskaping og god synlighet. Dette viser erfaring fra tidligere gjennomførte arrangement. Økt verdiskaping skjer gjennom at selve arrangementet kjøper varer og tjenester i Østfold, og at deltakere og publikum kommer hit og gjør det samme. Synlighet skjer gjennom markedsføring, eventuell TV-overføring, og at deltakere og publikum kommer og opplever Østfold. 3 87

88 Arrangementsprosjektet til VisitØstfold bruker Innovasjon Norges måleverktøy for verdiskaping av arrangement. Modellen beregner den regionale effekten av arrangement. Det vil si hva som blir kjøpt av varer og tjenester i Østfold minus finansiering og besøkende innad fra fylket. Ett eksempel er Allsang på Grensen som ga en regional verdiskaping for Østfold på 30 millioner kroner i De har hatt besøkende hvor 75% bor utenfor Østfold. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og VisitØstfold har vært bra og begge parter har vært fornøyd. Det er funnet en fin arbeidsfordeling, og vi har fått tilbakemelding fra arrangører om at de også er fornøyde. Ved å koble produktpakking og profilering gjennom VisitØstfold til fylkeskommunens tilskuddsordning, har arrangementene blitt mer synlige. Det er også gitt mer synlighet for Østfold fylkeskommune, og en god kopling opp mot vår rolle som regionalutvikler. Resultatene fra de første kampanjene er gode, derfor anbefaler fylkesrådmannen å videreføre samarbeidet i Allsang på Grensen gir stor verdiskaping for Østfold, og sponsoravtalen gir en god profilering av Østfold, Østfold fylkeskommune og VisitØstfold. Av den grunn anbefaler fylkesrådmannen å bevilge midler til sponsoravtalen i Gjennom samarbeidsprosjektet om store arrangement i Østfold har man blitt enige om at VisitØstfold skal bidra med kr ,- til denne pakken. Resten, kr ,- dekkes av udisponerte budsjettmidler avsatt til VisitØstfold i Redusert ramme i forhold til 2017 vil naturlig nok redusere antall arrangementer som kan støttes i Fylkesrådmannen vil komme tilbake til tiltaket i forbindelse med budsjettet for 2018 dersom erfaringene med tildelingene i 2017 gir grunnlag for å prioritere dette ytterligere. Beløpet dekkes av budsjetterte midler til VisitØstfold AS på næringsseksjonens budsjett i På posten gjenstår det kroner før dette møtet. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune ønsker å videreføre samarbeidet med VisitØstfold AS om profilering av Østfold gjennom store arrangement i 2017/ Østfold fylkeskommune bevilger inntil kr ,- til VisitØstfold AS til gjennomføring av samarbeidsavtalen. Midlene dekkes av budsjetterte midler til VisitØstfold AS på næringsseksjons budsjett i Midlene bevilges under følgende vilkår: Samarbeidet skal gjelde arrangement som får tilskudd gjennom Østfold fylkeskommunes tilskuddsordning «Støtte til større arrangement som profilerer Østfold» Disse arrangementene skal prioriteres i VisitØstfold AS handlingsplan for 2018, og VisitØstfold AS setter av midler fra sitt eget budsjett til profilering. 4 88

89 Minimum 75% av de fylkeskommunale midlene i pilotprosjektet skal gå til kjøp av sponsorpakker for Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS sammen. Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS skal ha felles dialog med arrangementene og forhandler sammen. Prosjektledelsen er hos VisitØstfold AS Det skrives en avtale mellom Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS som regulerer samarbeidet. Kr ,- av disse midlene skal gå til felles sponsorpakke på Allsang på Grensen i Sarpsborg, 11. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune ønsker å videreføre samarbeidet med VisitØstfold AS om profilering av Østfold gjennom store arrangement i 2017/ Østfold fylkeskommune bevilger inntil kr ,- til VisitØstfold AS til gjennomføring av samarbeidsavtalen. Midlene dekkes av budsjetterte midler til VisitØstfold AS på næringsseksjons budsjett i Midlene bevilges under følgende vilkår: Samarbeidet skal gjelde arrangement som får tilskudd gjennom Østfold fylkeskommunes tilskuddsordning «Støtte til større arrangement som profilerer Østfold» Disse arrangementene skal prioriteres i VisitØstfold AS handlingsplan for 2018, og VisitØstfold AS setter av midler fra sitt eget budsjett til profilering. Minimum 75% av de fylkeskommunale midlene i pilotprosjektet skal gå til kjøp av sponsorpakker for Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS sammen. Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS skal ha felles dialog med arrangementene og forhandler sammen. Prosjektledelsen er hos VisitØstfold AS 5 89

90 Det skrives en avtale mellom Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS som regulerer samarbeidet. Kr ,- av disse midlene skal gå til felles sponsorpakke på Allsang på Grensen i Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 6 90

91 Saksnr.: 2017/9275 Løpenr.: /2017 Klassering: S85 Saksbehandler: Ragnhild Saakvitne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Offentlig høring - søknad om fornyet konsesjon for IFEs atomanlegg på Kjeller og brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden Vedlegg: 1 Høringsbrev av Bakgrunn for saken: Institutt for energiteknikk (IFE) har søkt om fornyet konsesjon for å eie og drive atomanleggene på Kjeller i Akershus og brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden for perioden 1.januar 2019 til 31.desember Statens Strålevern inviterer til innspill fra berørte organisasjoner og enkeltpersoner. Høringsfristen er 1. oktober Fakta: IFE er en uavhengig stiftelse som på et ideelt og samfunnsmessig grunnlag har som hovedformål å drive forskning og utvikling innenfor energi og petroleumssektoren og ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Totalt har IFE ca. 590 medarbeidere, hvorav ca. 225 er stasjonert ved anlegget i Halden. IFE arbeider innenfor områdene: energi og miljø kjernekraft og sikkerhet materialteknologi menneske, teknologi og organisasjon nukleærteknologi og helse olje og gass. IFE har konsesjon for å eie og drive atomanlegg på Kjeller og brenselsinstrumenteringsverksted i Halden frem til 31 desember For en videre drift av atomanleggene på Kjeller og brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden er det behov for fornyet konsesjon for perioden

92 Søknaden omfatter konsesjon for å eie og drive følgende anlegg: JEEP II JEEP I Stavbrønn Metallurgisk laboratorium I Metallurgisk laboratorium II, som innbefatter: - Brenselslager for bestrålt brensel - Brenselslager for ubestrålt brensel, lagerbygg II uranlageret - Brenselslager for Yellow Cake, lagerbygg I Radavfallsanlegget Brenselsinstrumenteringsverkstedet (BIV) Halden Søknaden omfatter ikke fornyet konsesjon for drift av Haldenreaktoren. Denne fikk fornyet sin konsesjon i 2014 for 6 år. I tillegg søkes det om videre løyve for å eie, lagre, behandle, transportere, omsette (inkl. importere og eksportere), inneha eller anbringe atomsubstans. Søknaden har vedlagte rapporter som beskriver den samfunnsmessige nytten av anleggene, hvordan sikkerheten er ivaretatt på alle nivåer ved anleggene, IFEs styringssystemer, organisering og ansvar, samt beredskapsplaner for anleggene. Brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden er en del av IFE s virksomhet og inneholder et mekanisk verksted, instrumentverksted og et monteringsrom, hvor det i korte perioder (noen uker i året) foregår montering av instrumentert ubestrålt brensel. I disse periodene er det døgnkontinuerlig vakt. De øvrige etasjene i bygget inneholder kontorer for Haldenprosjektets ledelse og administrasjon og for teknisk personell. Søknaden er forelagt Sikkerhetskomiteen, som har konkludert med at søknaden inkl. alle vedlegg gir en korrekt beskrivelse av sikkerheten ved de omsøkte anlegg, samt det sikkerhetsarbeid som IFE gjør i dag og som de vil videreføre i neste 10 års periode. Fylkesrådmannens vurdering Institutt for energiteknikk (IFE) er en uavhengig forskningsstiftelse lokalisert på Kjeller og i Halden. IFE står sentralt i internasjonal energi- og sikkerhetsforskning på en rekke områder innen fornybar energi, petroleums- og nukleærteknologi og utvikler nye teknologiske løsninger for næringsliv og myndigheter i over 30 land. IFE har betydelig aktivitet innen nukleærmedisin og utvikling av nye typer legemidler. IFE er også vertskap for det internasjonale OECD, Haldenprosjektet. IFE ble grunnlagt i 1948, og er i dag en selvstendig stiftelse. Årlig omsetning er ca. 1 mrd. kroner. IFEs visjon er å være et internasjonalt ledende energiforskningsinstitutt. IFE er sertifisert av Det Norske Veritas i henhold til ISO 9001:2008 og ISO 14001:2004. Haldenprosjektet, som administreres av IFE, er et internasjonalt samarbeidsprosjekt innen reaktorsikkerhet hvor organisasjoner fra 20 land deltar. Forsknings og utviklingsarbeidet ved Haldenprosjektet omfatter internasjonalt koordinert utvikling og gjensidig utveksling av sikkerhetsteknologi knyttet til atomsikkerhet, praktisk orienterte prøveprogrammer, og etablering av kvalifiserte materialdata og kontrollromsløsninger som underlag for lisensiering og sikkerhetsvurderinger. 2 92

93 IFE s arbeid i Østfold har hatt og har stor betydning for forsknings og utviklingsarbeidet i hele Østfold. Ringvirkningene for hele Østfoldsamfunnet er vanskelige å måle, men det er høyst sannsynlig at IFE s tilstedeværelse i Østfold er en medvirkende årsak til etablering av annen teknologisk virksomhet i fylket. IFE s tilstedeværelse bidrar i høy grad til at det har utviklet seg høykompetansemiljøer innen flere områder, bl. IT-sektoren. Det er sannsynlig at denne effekten vil bli ytterligere forsterket i årene som kommer, og dette er helt i tråd med målsettinger som settes for Østfold gjennom fylkesplan, Næringsriket Østfold osv. Østfold/Follo har i dag et sterkt fagmiljø innen energi. Dette omfatter både energiproduksjon (kraftselskaper), energiforbruk (store produksjonsbedrifter) kunnskapsbedrifter (bl.a NCE Smart-klyngen) og sterke forskningsmiljøer som IFE, NMBU, Østfoldforskning og HiØ. Koblingen mellom energi og avanserte IT-løsninger gir Østfoldsamfunnet store utviklingsmuligheter. I dette arbeidet har IFE i Halden en nøkkelrolle. At virksomheten i seg selv generer mer enn 250 arbeidsplasser er også viktig for Østfoldsamfunnet. IFE har de senere årene praktisert stor åpenhet rundt sin virksomhet, både når det gjelder forskningen som utføres og resultatene som de ulike overvåkningsprogrammer viser for utslipp fra anleggene til vann og luft. Resultatene av overvåkningen legges årlig frem for de berørte kommuner. Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Glomma og anlegget på Kjeller ligger innenfor vannområdet Leira Niteelva. Det er utarbeidet en egen vannforvaltningsplan for vannregionen med tilhørende miljømål for vannforekomstene. Forvaltningsplanene er utløst av EØS avtalen og innføringen av EU s vanndirektiv gjennom vannforskriften. Det fremkommer av søknaden at det er identifisert både korrosjon i brensel og fuktighet i lageret i JEPP I stavbrønn på Kjeller. Som følge av dette er lageret planlagt nedlagt. Vannregionmyndigheten ser det som bekymringsfullt dersom det er fare for at avfallet kan komme i kontakt med grunnvann og medføre fare for utslipp til nærmiljøet. Ut fra overnevnte bør det etterstrebes å finne en rask løsning for endelig handtering og lagring av reaktorbrenselet. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Ut fra den dokumentasjon som foreligger fra IEF og Østfold fylkeskommunes egen vurdering anbefales det at IFE får fornyet konsesjon for de anlegg som er omsøkt for den omsøkte periode Det anbefales at konsesjon gis med de vilkår som naturlig hører til virksomhetens art. Sarpsborg, 9. august 2017 Anne Skau fylkesrådmann Hilse M. Brandsrud fylkesdirektør 3 93

94 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Ut fra den dokumentasjon som foreligger fra Institutt for energiteknikk og Østfold fylkeskommunes egen vurdering anbefales det at Institutt for energiteknikk får fornyet konsesjon for de anlegg som er omsøkt for den omsøkte periode Det anbefales at konsesjon gis med de vilkår som naturlig hører til virksomhetens art. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 4 94

95 Statens strålevern New-«En av REJ'äilCF 3 stettzon ittit'tcr'tv Adresseliste Deres ref. Vår ref. Vår dato 16/ Saksbeh. Håkan Mattsson Offentlig høring av søknad om fornyet konsesjon for IFES atomanlegg på Kjeller og brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden Institutt for energiteknikk (IFE) har søkt om fornyet konsesjon for å eie og drive atomanleggene på Kjeller, og brenselsinstrumenteringsverkstedet i Halden for perioden l.januar 2019 til 31. desember I tråd med atomenergiloven 10 har Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 1 1. januar 2017 bedt Statens strålevern om å behandle søknaden og å avgi innstilling til departement. Søknaden inneholder en hoveddel og en rekke vedlegg som beskriver anlegget med infrastruktur, IFEs interne organisasjon, kvalitetssikring, beredskap og sikkerhetsarbeid. Søknaden og deler av vedleggene er lagt ut på Strålevernets hjemmesider 1;}; Det inviteres med dette til innspill fra berørte organisasjoner og enkeltpersoner. Høringsuttalelser må være Strålevernet i hende 1. oktober Høringsuttalelser kan sendes via posten eller elektronisk til :,7 med referansenummer 16/ Vennlig hilsen f***., 7., 1.3 i,t ',, ' \\ I *,, x ~- a.! V _ x ' 'LLfXN'x fl ir l-txt x ( fl,,k l \ x. -43.,..1 er Strand.: Solveig Dysvrk avdelingsdirektør seksj onssjef Postadresse 0 Postal address: E post ' E muil: Telefon ' Telephone: Bankkonto ' Bank account: Postboks 55 NO l332 Østerås postinottaklånrpano Bank: Besøksadresse 0 Office: Internett 0 Internet: Telefaks ' Fax: lb AN: N Grini næringspark 13, 1361 Østerås Swifi address: DNBANOKK Org.nr.:

96 Saksnr.: 2015/14805 Løpenr.: /2017 Klassering: U01 Saksbehandler: Jørn Haabeth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Fylkesutvalget /2017 Årsrapport regionale utviklingsmidler, kap. 551 post 60 Vedlegg 1 Kap 551 post 60 - vurdering av fylkeskommunenes oppfølging av oppdragsbrev for Østfold fylkeskommunes årsrapport regionale utviklingsmidler, Kap 551 post 60 Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune forvaltet i ,36 millioner statlige regionale utviklingsmidler. I henhold til anbefalingene fra forvaltningsrevisjonsprosjektet «System for bruken av regionale midler i Østfold fylkeskommune (rapport 8, 2016)» og fylkestingets ønske, legges fylkeskommunens rapportering til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og departementets tilbakemeldinger frem for politisk behandling. Fakta Bruken av regionale utviklingsmidler kan deles inn på følgende måte: Statlige tilskudd, herunder interreg-midler (kap. 551, post 60). Fylkeskommunale midler/midler fra fylkeskommunens regionale utviklingsfond. Det statlige tilskuddet beløp seg i 2016 til 22,36 millioner NOK. Fylkeskommunens forvaltning og bruk av regionale utviklingsmidler var i 2016 gjenstand for et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Med bakgrunn i anbefalinger fra revisjonsprosjektet ba fylkestinget blant annet «fylkesrådmannen vurdere å legge frem fylkeskommunens rapportering til KMD og departementets tilbakerapportering for bruk av statlige tilskudd for regional utvikling for politisk behandling». Østfold fylkeskommune rapporterer bruken av midler fra kap 551, post 60, til Kommunal- og moderniseringsdepartementet årlig. Rapporten består av en beskrivende del og en tallrapportering. I den beskrivende delen skal det regionale utfordringsbildet knyttes til 96

97 regionale og nasjonale mål for den regionale utviklingen. Fordelingen av midler skal videre synliggjøres og forventet måloppnåelse og resultat beskrives. Mål og utfordringsbilde: Som kjent har veksten i antall arbeidsplasser i fylket i flere år vært svak. Kombinert med stor tilflytting er dette en utvikling som over tid ikke er bærekraftig. Bakgrunnen for den svake veksten er blant annet å finne i at Østfolds næringsliv i liten grad har tatt del av den petroliumsbaserte veksten i norsk industri. Høy kronekurs, høyt kostnadsnivå og sviktende markeder har frem til 2015 gitt eksportindustrien store utfordringer. Selv om den negative utviklingen så ut til å stoppe opp i 2015 og 2016, og arbeidsledigheten gikk ned i 2015 og 16, er utviklingen av nye arbeidsplasser og kompetanse tilpasset fremtidens behov sentrale utfordringer for østfoldsamfunnet. Det er bred enighet om dette utfordringsbildet. Dette gjenspeiles i målene for gjeldende fylkesplan, utfordringsbildet som er trukket opp i den vedtatte regionale planstrategien og innsatsområdene i økonomiplanen for perioden Ettersom de nasjonale hovedmålene for midlene i stor grad omhandler konkurransekraft og attraktivitet 1 er det godt samsvar mellom de regionale og nasjonale målene og dermed også bruken av midlene i Fordeling av midler: Østfold fylkeskommune har fordelt midler fra kap. 551, post 60 på følgende tiltak i 2016: Tiltak Interreg VA Innovasjon Norge NCE Smart Energy Markets Næringshagen Østfold Partnerskapsavtale med Høgskolen i Østfold Næringsriket Østfold Planarbeid omstilling i Halden Omstilling basert i Mosseregionen Gjennomføringskostnader Beløp kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner SUM kroner Fordelingen av midlene ble vedtatt i Fylkesutvalget den 11.februar Fordelingen av midler innenfor rammen av Interreg skjer i henhold til de to programmenes programdokument og styringssystem. Innovasjon Norges bruk av midlene styres gjennom et oppdragsbrev. Tilsvarende gjelder tilsagnsbrevet som et styringdokument for næringshagen og de to omstillingsprosjektene i fylket (i 2016 basert i henholdsvis Moss og Halden). 1 Departementets mål for virkemiddelet: a. økt verdiskapning, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, b. forbedrede rammebetingelser for næringsliv og befolkning og c. attraktive regioner og sentre 2 97

98 Måloppnåelse og resultat: I rapporten til KMD vises det til prinsippene for fordelingen av midler. Her trekkes det frem prioriteringen av prosjekt der midlene har en utløsende effekt, der koblingen til fylkeskommunens mål er tydelig, resultatene og effektene er varige. I rapporten trekkes det frem eksempler på resultat og effekter som; AIM Norways beslutningen om å etablere motordepot og testcelle med 170 høyteknologiske arbeidsplasser på Rygge (antallet arbeidsplasser er anslått ved full drift i 2019). GRO og VIKEN nettverket, hvor førstnevnte blant annet har vært delaktig i utviklingen av Predictor Medicals glucosemåler. Utviklingen i esmart Systems og NCE Smart Energy Markets Etableringen av bachelorstudium i Innovasjon og prosjektledelse, felles nordisk mastergradsprogram, et pågående doktorgradsløp og en nærings-phd i VRI-programmet. Etableringen av et forskningsadministrativt senter i tilknytning til høgskolen, Østfoldforskning og NCE-klyngen. I kategorien igangsatte prosjekt trekkes Næringsrikets prosjekter knyttet til det digitale Østfold, lokalisering av store datasentre, omdømmeprosjektet og statlige arbeidsplasser frem, samt Interregprosjektene FRAMFOR, Star Cap og Green Buildings, frem. Departementets tilbakemelding: KMDs tilbakemelding består både av generelle bemerkninger knyttet til alle fylkeskommuners rapportering og spesifikke kommentarer til Østfolds forvaltning av midler og rapportering. Departementet er tilfredse med sammenhengen mellom bruken av midlene, utfordringsbildet i fylket og de regionale og nasjonale målene for regional utvikling. Departementet er også tilfredse med eksemplene som er trukket frem og hvordan rapporten synliggjør effektene og erfaringene fra satsninger som har pågått over flere år (eksempelvis omstillingsarbeidet med base i Mosseregionen og NCE-klyngen). Fylkesrådmannens vurdering Østfold er blant de fylker som mottar minst regionale utviklingsmidler. Til tross for det relativt beskjedne beløpet er dette et viktig tilskudd for østfoldsamfunnet. Tilskuddet har gjort det mulig for fylket å delta i nasjonale programmer som NCE, næringshageprogrammene og internasjonalt samarbeid gjennom interregprogrammene. Midlene har videre vært et viktig bidrag til arbeidet med entreprenørskap, FoU og innovasjon i næringslivet. Regional utvikling er et langsiktig arbeid, der resultater og effekter ofte har sammensatte årsaker og ikke inntreffer før lenge etter at innsatsen er gjort. Synliggjøring av tydelige og konkrete resultat er derfor en krevende og usikker øvelse. Arbeidet som er satt i gang for å evaluere og høste erfaringer av innsatsene er derfor svært viktig både for fylkeskommunen og for departementet, både for å kunne rettferdiggjøre ressursbruken og for å kunne lære. Det er derfor gledelig at departementet er tilfredse med rapporteringen og ser en positiv utvikling. Samtidig vil fylkesrådmannen understreke viktigheten av at arbeidet med systematisk evaluering og læring fortsetter. 3 98

99 Fylkesrådmannens anbefaling Årsrapport regionale utviklingsmidler, kap. 551 post 60 tas til orientering. Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til vedtak Årsrapport regionale utviklingsmidler, kap. 551 post 60 tas til orientering. Sarpsborg, 29. august 2017 Ole Haabeth fylkesordfører 4 99

100 Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Deres ref Vår ref 15/ Dato 5. juli 2017 Kap. 551, postene 60 og 61 - Vurderinger av fylkeskommunenes oppfølging av oppdragsbrevet for 2016 Det vises til oppdragsbrevet for 2016, der Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har satt krav til forvaltning og rapportering av midlene over kap. 551, postene 60 og 61. I dette brevet gir departementet en vurdering av følgende brev og rapporter fra fylkeskommunen: Tallrapporteringen for 2016 Beskrivende rapportering for 2016 Oppdragsbrev til Innovasjon Norge Tilskuddsbrev til Sivas næringshager og inkubatorer. Vurderingene omfatter også kommunale og regionale næringsfond inkludert midler til omstilling. God informasjon om virkemiddelbruken og resultatene skaper legitimitet til politikken og virkemidlene, tillit til forvaltningen og bidrar til kunnskapsutvikling. KMD legger derfor ned en betydelig innsats i gjennomgangen av rapporteringen fra fylkeskommunene. Mange av vurderingene i dette brevet er av generell karakter og gjelder alle fylkeskommuner, mens andre vurderinger kun gjelder den enkelte fylkeskommune. Vi ber om at fylkeskommunene følger opp vurderingene ved neste års rapportering. Vi ber videre om at innholdet blir formidlet videre til relevante aktører, herunder forvaltere av kommunale/regionale næringsfond. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Nancy Zheng Ma

101 I. Beskrivende del Vi viser til oppdragsbrevets vedlegg 4b, som angir krav til den beskrivende rapporteringen fra fylkeskommunene. De fleste fylkeskommunene har tilfredsstillende beskrivelser av utfordringer, mål og strategier for regional utvikling i fylket. Det samme gjelder hvordan fylkeskommunene har brukt partnerskapet for å prioritere virkemiddelbruken. Det er godt samsvar mellom regionale og nasjonale mål. Rapportene gir en god oversikt over aktiviteter i fylkeskommunene. Rapportene sier imidlertid lite om tiltakene har bidratt til måloppnåelse (ønsket tilstand) og vurderingen av resultater er mangelfull, jf. punkt b i rapporteringsmalen. Det er viktig at fylkeskommunene, i sine vurderinger av måloppnåelse, inkluderer resultater fra prosjekter og satsingsområder som har pågått over lengre tid eller er avsluttet. Hensikten med offentlige tilskudd er å legge til rette for og nå prioriterte mål for samfunnet. Derfor må fylkeskommunene etterprøve om de faktisk oppnår de mål som tilskuddet er ment å bidra til å realisere. Dersom innsatsen ikke fører til at målene nås, bør det vurderes om innsatsen skal endres eller legges ned. Slike vurderinger skal inngå i rapporten, som refleksjoner over nytten av tiltak og manglende resultat. Et fåtall fylkeskommuner har gjort dette i rapporten Få fylkeskommuner har kommentert om det er innsatsområder som var særlig prioritert i Ved endringer i rammene må fylkeskommunene vurdere sine prioriteringer på nytt. Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune gir en oppdatert og god beskrivelse av målene for regional utvikling, koblet til sentrale utfordringer i fylket. Innsatsområdene for 2016 bygger opp under målene, og det synes å være samsvar mellom regionale og nasjonale mål på politikkfeltet. Planverket som regulerer innsatsen på området, er godt beskrevet. Partnerskap omtales som en gjennomgående og løpende arbeidsform i fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid og "Næringsriket Østfold" er godt beskrevet. Rapporten peker på at fylkeskommunen vektlegger tiltak som bidrar til varige resultater og langsiktige effekter i form av kompetansestyrking og/eller verdiskaping og viser til eksempler fra bl.a. omstillingsarbeidet i Mosseregionen, arbeidet innenfor NCE-klyngen Smart Energy Markets og VRI. Fylkeskommunen har med dette brakt inn erfaringer og resultater fra satsinger som har pågått flere år, i tråd med departementets tilbakemeldinger på tidligere årsrapporter. Dette er en positiv utvikling i rapporten. I tillegg viser fylkeskommunen til noen igangsatte prosjekter og deres planlagte aktiviteter. Disse synes å være godt i samsvar med regionale mål og prioriterte innsatsområder. Departementet har merket seg at fylkeskommunen viser til at de regionale utviklingsmidlene fra KMD gjør det mulig å teste ut nye tiltak og virkemidler og kunne gjerne tenke oss mer informasjon om dette, særlig dersom dette ikke hadde vært gjort uten bevilgningen fra KMD. Østfold fylkeskommune viser til at partnerskapsarbeidet "Næringsriket Østfold" følge evalueres. Departementet oppfordrer fylkeskommunen til å sende KMD del- og sluttrapporter både på dette og andre områder som evalueres. Side 2 101

102 II. Tallrapporteringen Vi viser til oppdragsbrevets vedlegg 4, der kategorier for registrering av tilskudd i Regionalforvaltning.no er beskrevet. a) Fylkeskommunenes og kommunenes tallrapportering KMD har sett samlet på tallrapportene for 2016 fra fylkeskommunene og kommunene. Vår oppfatning er at det er færre feil og mangler enn tidligere, men at det fremdeles er noen feil som går igjen. Vi ber om at fylkeskommunene informerer kommunene om våre tilbakemeldinger. KMD har i kvalitetssikringen av årsrapportene for 2016 merket oss følgende, og ber om at fylkeskommunene retter seg etter dette for framtidig rapportering: 1. Det er enkelte direkte tilskudd til sluttbruker og administrasjons- og gjennomføringskostnader som er ført feil under kategori "0900 Rammetildelinger". Rammer skal kun inneholde ramme til f.eks. Innovasjon Norge og kommunale næringsfond. 2. Departementet ser at fylkeskommunenes kvalitetssikringsarbeid av rapportene fra kommuner og regionråd er av varierende kvalitet. Selv om kommunene og regionrådene har bedret sin rapportering, reduserer ikke dette fylkeskommunenes ansvar. 3. Flere kommuner/regionråd hadde ikke ferdigstilt sin rapport innen fristen 1. februar Det er fylkeskommunenes oppgave å påse at kommuner rapporterer innen den fastsatte fristen. 4. I noen tilfeller manglet det informasjon om søker og foretaksnummer i rapporteringen fra kommuner og regionråd. Dette må fylles ut. Departementet vil ellers takke for god oppfølging av våre henvendelser om rapporteringen, men ønsker å understreke at fristen må overholdes. III Nærings- og bedriftsrettet innsats I oppdragsbrevet er det gitt føring på at nærings- og bedriftsrettede tiltak skal prioriteres. Gjennomgang av tallrapporteringen viser at både fylkeskommunene og kommuner og regionråd har fulgt opp dette. Som sluttforvaltere har fylkeskommuner, kommuner og regionråd brukt 60,2 % av midlene på nærings- og bedriftsrettede tiltak. Tilsvarende tall for 2015 var 50 %. IV. Fylkeskommunenes oppdragsbrev til Innovasjon Norge Fylkeskommunene skal så tidlig som mulig på året fastsette rammen til Innovasjon Norge jf. oppdragsbrevet. De fleste fylkeskommunene har en nær og god styringsdialog med regelmessige møter med distriktskontoret til Innovasjon Norge. Fylkeskommunene har imidlertid en frist til 1. mars til å sende oppdragsbrevet til selskapet. Kun ti av 17 fylkeskommuner overholdt denne fristen i Nordland, Hordaland, Rogaland, Buskerud, Østfold fylkeskommune overholdt ikke fristen. Finnmark og Troms fylkeskommune har per 1. juli 2017 ikke sendt oppdragsbrev til IN. Departementet ber om at fylkeskommunenes oppdragsbrev sendes umiddelbart til IN, med kopi til departementet. Side 3 102

103 Fra 2014 har fylkeskommunene fått en mal for utforming av oppdragsbrevet fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge. De fleste av oppdragsbrevene bygger på denne malen, helt eller delvis. Den har bidratt til en mer strømlinjeforming av brevene og således fungert etter hensikten. Vi oppfordrer fylkeskommunene til å bruke denne malen for fremtidige oppdragsbrev samt overholde fristen for utsending av oppdragsbrev til Innovasjon Norge. V. Fylkeskommunenes tilskuddsbrev til Sivas næringshager og inkubatorer Tilskudd som fylkeskommunene gir til næringshager og inkubatorer i tilknytning til Sivas programmer, kan gis innenfor de notifiserte ordningene. Fylkeskommunene skal derfor informere Siva om eventuelle tilskudd med kopi av tildelingsbrev og bevilget beløp innen 1. desember i tildelingsåret. Fylkeskommunene skal også innrapportere ev. kommunale tilskudd. 7 fylkeskommuner har ikke sendt kopi av evt. tilsagnsbrev til næringshager/ inkubatorer/kunnskapsparker til Siva i Sogn og Fjordane, Hordaland, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold fylkeskommuner har ikke sendt inn kopi av tilsagnsbrevene. Vi ber om at dere gjør det snarest, samt at dette følges opp for fremtiden. VI. Evalueringer KMD ønsker å bli orientert om relevante evalueringer. Evalueringsrapportene er en del av kunnskapsgrunnlaget for utvikling av regional- og distriktspolitikken. Det er også ønskelig at fylkeskommunene skal få oversikt over relevante studier i andre fylkeskommuner. Liste over innrapporterte evalueringer gjennomført i 2016 er derfor vedlagt dette brevet. Dersom fylkeskommunene har evalueringer/rapporter gjennomført i 2016/17 som ikke nevnt i vedlagte liste ber vi om å få tilsendt disse samt lenke til publisert rapport. Vi ser av rapportene at fylkesrevisjonen i enkelte fylker har gjort forvaltningsrevisjoner som omfatter kap. 551, postene 60 og 61. Disse rapportene er ofte gode kilder til informasjon om bl.a. måloppnåelse og virkninger av virkemiddelbruken. Vi ber derfor også om å få oversendt offentlige dokumenter fra fylkesrevisjonen som berører forvaltningen av kap. 551, postene 60 og 61. Vi oppfordrer videre fylkeskommunene til å bruke relevant informasjon fra disse revisjonene inn i rapportene. VII. Erfaringskonferanse Som tidligere år vil departementet gjennomføre en erfaringskonferanse om forvaltningen av distriktsog regionalpolitiske virkemidler. Dato, program for konferansen og påmeldingsskjema vil bli sendt ut etter sommerferien. VIII. Tilbakemelding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dersom fylkeskommunen har synspunkter/kommentarer til KMDs vurderinger på rapporteringen eller forslag til endringer for vurderingsbrevet, ber vi om at dette sendes departementet senest 1.september Ev. spørsmål om tilbakemeldingen kan rettes til følgende: - Beskrivende rapportering: Ingebjørg Fiskum, tlf Tallrapportering: Jo Egil Aalerud, tlf Side 4 103

104 Departementet vil i eget brev be om opplysninger/dokumentasjon på konkrete saker for å vurdere om tildelingene er i tråd med gjeldende regelverk. Med hilsen Gerd Slinning (e.f.) avdelingsdirektør Nancy Zheng Ma seniorkonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Riksrevisjonen Vedlegg: Oversikt over evalueringer i regi av fylkeskommunene Side 5 104

105 Årsrapport midler Østfold fylkeskommune 2016 Innledning Østfold fylkeskommune har fordelt midler fra kap 551, post 60 på følgende tiltak i 2016: Tiltak Interreg VA Innovasjon Norge NCE Smart Energy Markets Næringshagen Østfold Partnerskapsavtale med Høgskolen i Østfold Næringsriket Østfold Planarbeid omstilling i Halden Omstilling basert i Mosseregionen Gjennomføringskostnader Beløp kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner SUM kroner Fordelingen av midlene ble vedtatt i Fylkesutvalget den 11.februar a) Bruk av virkemidlene i forhold til utfordringer, mål og strategier i fylket Østfold har i flere år hatt en svak utvikling i arbeidsplasser i privat sektor som sammen med stor tilflytting representerer en utvikling som ikke er bærekraftig på sikt. Østfold tilhører den delen av norsk økonomi som ikke tok del i veksten innenfor petroleumsindustrien. Næringslivet har slitt med effekten av sviktende markeder, høy kronekurs og et høyt kostnadsnivå, noe som ga industrien og særlig den eksportrettede delen, store utfordringer. Fra 2015 stoppet imidlertid den negative utviklingen opp. Eksporten fra Østfold økte med 36% fra februar 2015 til februar 2016, men sank igjen med 25% fra januar 2016 til januar Arbeidsledigheten, som fortsatt ligger over landsgjennomsnittet, gikk ned gjennom hele 2015 og 2016 men steg igjen fra november. Dette har blant annet sammenheng med nedleggelse av virksomheten ved Moss Lufthavn Rygge. Fylket har en variert næringsstruktur og fremstår som relativt robust. Blant NHOs medlemsbedrifter ser medlemmer fra Østfold noe mer positivt på markedsutsiktene fremover enn ellers i landet, men tendensen er svekket i siste del av I 2016 ble det vedtatt en ny regional planstrategi for Østfold. Denne løfter frem arbeidsplassutvikling og det å sikre fremtidens kompetansebehov som de to viktigste utfordringene som Østfoldsamfunnet står overfor. I gjeldende fylkesplan er målet for regional utvikling definert som god livskvalitet for alle som bor i Østfold og at fylket er attraktivt for mennesker og kapital. Det skal tilbys et velfungerende arbeidsmarked med et næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. De regionale målene mener vi samsvarer svært godt med de nasjonale hovedmålene a) økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv, b) forbedrede rammebetingelser for næringsliv og befolkning og c) utvikling av attraktive regioner og sentre. 1 NHOs økonomibarometer. 105

106 Målene skal nås gjennom egne delmål og strategier for næringsutvikling, kompetanseutvikling, levende bygder og infrastruktur. Bærekraftig ressursforvaltning, kunnskapsutvikling og utvikling av et variert og kunnskapsbasert næringsliv, samhandling og internasjonalisering er viktige elementer i disse strategiene. I økonomiplanperioden skal Østfold fylkeskommune legge til rette for økt sysselsetting og verdiskaping gjennom disse innsatsområdene: Mobilisere til forskning og innovasjon Forsterke og tilrettelegge for vekst for eksisterende bedrifter Tiltak for å skape flere levedyktige nyetableringer Trekke til oss og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold Mobilisering for flere arbeidsplasser og økt næringsutvikling har vært ett av de prioriterte innsatsområdene for fylkeskommunens virksomhet i Næringsrettede tiltak for styrket entreprenørskap, innovasjon, nettverksbygging og kompetanseutvikling ble prioritert ved fordeling av midlene i Prioriterte målgrupper For å sikre at bredden i kompetansen i regionen kommer til anvendelse, og for å sikre økt mangfold i nærings- og samfunnslivet er kvinner en prioritert målgruppe ved tildelingen til Innovasjon Norge. Partnerskapsarbeid knyttet til prioritering av midler. Partnerskap som arbeidsform er gjennomgående i alt av Østfold fylkeskommunes regionale utviklingsarbeid. Det å forme fylkeskommunens rolle som næringsutvikler, sikre en fornuftig avgrensning for fylkeskommunens rolle og å finne hensiktsmessige samarbeidsformer med andre utviklingsaktører er et løpende arbeid. I 2016 ble det etablert et nytt, bredt sammensatt, regionalt partnerskap kalt «Næringsriket Østfold» som skal jobbe for økt verdiskaping og sysselsetting i Østfold. Næringsriket skal fremme og inspirere til vekst i næringslivet gjennom større prosjekter som har slagkraft for næringslivet i Østfold. Innsatsområdene er a) flere levedyktige nyetableringer, b) forsterking og tilrettelegging for vekst i eksisterende bedrifter, c) tiltrekke og tilrettelegge for flytting av virksomheter til Østfold og d) utvikling av attraktive byer og steder. Gjennom deltagelse i partnerskapet forplikter deltagerne seg til å jobbe i fellesskap for et samlet Østfold, delta i aktiviteter og bidra med egne ressurser, kunnskap og erfaringer, bidra til en åpen og tillitsbasert samhandling og være lojal til partnerskapet gjennom å støtte opp under felles satsinger. Midlene som legges inn i partnerskapsavtalen med Høgskolen i Østfold er disponert av et partnerskap bestående av Høgskolen, Østfoldforskning, næringsklyngen NCE Smart Energy Markets, og fylkeskommunen. b) Forventinger til måloppnåelse og resultater ved bruk av de regionale utviklingsmidlene. b.1 Måloppnåelse INTERREG V A INTERREG har fokus på samarbeid som blant annet skal bedre forutsetningene for næringsutvikling, kommunikasjon og bærekraftig utvikling i regionene. Midlene til Interreg prioriteres i samsvar med mål og strategier i henhold til Interregs programdokumenter. Østfold fylkeskommune er Norsk forvaltende organisasjon for to av programmene innenfor Interreg IV A. Disse er Sverige/ Norge delområde Grenseløst Samarbeid og Øresund/ Kattegat/ Skagerak programmet. I tillegg er Østfold fylkeskommune sekretariat for delområde Grenseløst samarbeid i Sverige/Norge programmet. 106

107 I 2016 fordelte tildelingene seg med kroner til Interreg Sverige/ Norge delområde Grenseløst Samarbeid og kroner til Interreg Øresund/ Kattegat/ Skagerak. Midlene ble fordelt innenfor følgende innsatsområder: For Interreg Sverige/ Norge delområde Grenseløst Samarbeid - Innovative miljøer kroner - Små og mellomstore bedrifter kroner - Natur- og kulturarv kroner - Bærekraftige transporter kroner - Sysselsetting kroner For Interreg Øresund/ Kattegat/ Skagerrak - Innovasjon kroner - Grønn økonomi kroner - Transport kroner - Sysselsetting kroner Interreg-sekretariatet legger årlig frem en rapport til kommisjonen som redegjør for virksomheten og virkemiddelbruken i programmet. Andre midler Mulighetene for fylkeskommunens deltagelse i næringsrettede prosjekter er begrenset. De regionale utviklingsmidlene er svært viktige for å gjennomføre prioriterte aktiviteter som bidrar til å nå fylkeskommunens mål på næringsområdet. Midlene vi disponerer brukes fortrinnsvis på prosjekter der fylkeskommunens støtte er utløsende for prosjektets gjennomføring, og der prosjektet på en tydelig måte støtter opp under fylkeskommunens mål og strategier for næringsutvikling. Tiltakene skal ha et regionalt fremfor lokalt perspektiv, og prosjekter som utløser annen ekstern finansiering eller som forsterker effekten av andre virkemidler blir prioritert. Det legges vekt på tiltak som bidrar til varige resultater og langsiktige effekter i form av kompetansestyrking og/eller verdiskaping. b.2 Resultater fra noen utvalgte prosjekter som har mottatt støtte Interreg For Interreg er det fortsatt noe tidlig å si noe om resultater av prosjektene, da den nye programperioden for Interreg først kom i gang med å bevilge de første prosjektene i Det betyr at de fleste prosjektene er i starten eller i midten av prosjekttiden. De få prosjektene som er avsluttet foreløpig er forprosjekt som har resultert i søknad om hovedprosjekt. Mens det i ØKS programmet var et høyt søkertrykk i 2015, avtok dette noe høsten I Sverige/Norge programmet Grenseløst samarbeid har vært et noe mer stabilt søkertrykk i 2015 og Andre midler Omstillingsarbeidet basert i Mosseregionen har siden starten arbeidet systematisk med å få etablert flytekniske bedrifter på Rygge. Første gevinstrealisering var i 2015 da AIM Norway besluttet å legge motordepot og testcelle for F 35 jagerflyet til Rygge. Byggearbeidene på anlegget starter i Ved full drift i 2019, vil det være ca. 170 høyteknologiske arbeidsplasser på motordepotet. Ved blant annet samhandling i VIKEN Teknologinettverk som inngår i omstillingsarbeidet basert i Mosseregionen, har leverandørindustrien i Østfold og søndre Akershus ikke opplevd samme fall i omsetning og tap av arbeidsplasser som i regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Dette tilskrives bedret omstillingsevne og innovasjon. I en spørrerunde i februar 2017 bekrefter VIKEN-bedriftene en positiv trend i ordrebestand og sysselsetting. 107

108 Predictor Medical utvikler en enhet som måler glucose rett gjennom huden uten å måtte stikke. Produktet vil være et stort fremskritt for diabetespasienter og slagpasienter. Institusjonsmarkedet kan spare store kostnader og sikre en bedre pasientoppfølging. Kompetansemegler fra nettverket GRO, som er en del av omstillingsprosjektarbeidet basert i Mosseregionen, hjalp til med å identifisere en institusjonspartner (Sunnaas sykehus) som vil være med å utvikle tjenesten samt dokumentere økonomisk og klinisk effekt. Gjennom støtten til NCE Smart Energy Markets, VRI (frem til 2015) og partnerskapsavtalen med høyskolen er det bygget nettverk og klynger som gir kompetanseoverføring og kunnskapsbasert innovasjon innen sine områder. NCE Smart Energy Markets har fortsatt sin satsing på FoU-basert utvikling for klyngens bedrifter, og fikk også i 2016 uttelling på flere store søknader til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Blant annet et tilsagn om 125 MNOK fra EUs Horisont 2020 til prosjektet INVADE som er det største norsk-ledede Horisont 2020-prosjektet innen energi noensinne. INVADE tar i bruk nye styringssystemer og skybaserte, digitale løsninger for å endre måten energi brukes, lagres og produseres på. esmart Systems AS utvikler digital intelligens for energibransjen og smarte samfunn. Deres plattform er utviklet for å håndtere Internet of Things, big data og analyser i nær sanntid. Sammen med egne modeller for prediksjon gir det helt nye måter å visualisere data, fatte beslutninger og spare ressurser på. Selskapet ble etablert i 2012 og er utviklet gjennom NCE Smart Energy og inkubatoren i Halden. esmart har over 60 ansatte med kontorer i Norge, UK, USA, Singapore og Tyskland. I disse dager rekrutteres ytterligere 50 ansatte. Østfolds delprosjekt under Forskningsrådets regionale satsing VRI er tilført midler fra posten flere ganger i perioden I løpet av denne perioden har høgskole og forskningsinstituttet blant annet etablert et bachelorstudium i Innovasjon og prosjektledelse og et felles nordisk masterprogram, gjennomført to doktorgrader, et pågående doktorgradsløp og en nærings-phd. VRI har også resultert i at det ble utviklet en praksis knyttet til bruk av SkatteFUNN. I 2016 var Østfold blant de fylkene som hadde størst vekst i antall Skattefunn-søknader. Innsatsen i VRI har fått FoU inn på nettverkenes agenda, bidratt til bedriftsetableringer og har særlig støttet små- og mellomstore bedrifter som ellers ikke hadde tatt i bruk FoU som utviklingsgrep. VRI har bidratt til at FoU blir oppfattet som relevant i nettverkene som deltok. Støtten til Høgskolen i Østfold har resultert i et forskningsadministrativt senter som gir administrativ støtte til forskere fra høgskolen, Østfoldforskning og NCE-klyngen. Senteret arrangerer også prosjektutviklingskurs. Alle institusjonene har økt sin FoU-innsats. Støtten er også brukt til høgskolens egen «inkubator» - Drivhuset. IT-bedriften Techweb begynte som et hjemmeprosjekt i 2014, og fikk mulighet til å videreutvikles hos Drivhuset. Nå har de fire ansatte og er i rask vekst. C. Refleksjon Til tross for at Østfold er blant de fylkene som mottar minst, så har de regionale utviklingsmidlene i 2016 gjort det mulig for fylket å delta fullt ut i nasjonale programmer som NCE og næringshageprogrammet. Uten regional medfinansiering ville det neppe vært mulig. Midlene bidrar i stor grad til å nå målene om entreprenørskap og økt FoU og innovasjon i næringslivet. Regional utvikling er et langsiktig arbeid, der resultater og effekter ofte ikke inntreffer før lenge etter at innsatsen er gitt. Eksempler på dette er arbeidet med å stimulere til innovasjon gjennom samhandling mellom bedrifter, og mellom bedrifter og kunnskapsmiljøer. De regionale utviklingsmidlene gjør det mulig for oss å teste ut nye tiltak og virkemidler. 108

109 D. Eksempler Nedenfor omtales prosjekter som er igangsatt innenfor Næringsriket Østfold i ) Digitale Østfold: Målet er å få mer næring ut av digitalisering i bl.a. offentlig sektor. Dette skal gjøres gjennom å øke den digitale kompetansen og mobilisere både offentlig og privat sektor i Østfold. 2) Lokalisering av store datasentre: Med god tilgang til det elektriske stam- og regionalnettet, stabil helårs kraftproduksjon fra flere kraftverk, tilgang til sort fiber mellom Oslo og Sverige og tilgang på kompetanse og utdanningskapasitet er Østfold gunstig plassert dersom man finner egnede, tilstrekkelig store arealer. Prosjektet skal utrede muligheter for å tiltrekke seg et større datalagringssenter på egnet sted i Østfold. 3) Omdømmeprosjekt for å tiltrekke virksomheter: Næringsriket Østfold ønsker å forsterke Østfolds omdømme og kunnskapen om oss. Målet er å øke attraktiviteten til byene, kommunene, næringslivet og kunnskapsmiljøene i Østfold, noe som vil kunne øke tilflyttingen og etableringer av bedrifter i fylket. 4) Statlige arbeidsplasser til Østfold: Et samlet og koordinert påvirkningsarbeid mot myndighetene skal bidra til at Østfold får flere av etatene som skal flytte ut av Oslo. Nedenfor gis eksempler på nye Interreg-prosjekter som det er bevilget midler til i ) FRAMFOR Framgangsrike foretak I grenseregionen er et prosjekt med fokus på nettverksbygging mellom SMB-ledere, kommuner og høgskoler. Bedrifter med klare mål som inkluderer innovasjon og bærekraftig vekst, kan bidra til at andre virksomheter i regionen utvikles gjennom etablering av nettverk for kompetansespredning. Samtidig er det begrenset kunnskap om hvorfor nettopp disse virksomheter utvikles positivt i akkurat denne regionen. Dette vil prosjektet kartlegge, analysere og kommunisere i regionen. 2) Star Cap er et prosjekt som skal sette ambisiøse oppstartsbedrifter i grenseregionen Fyrbodal-Østfold i stand til å tiltrekke seg risikokapital. Prosjektet skal koble potensielle investorer og venturefond mot bedrifter i inkubator- og akseleratorprogrammene i Trollhättan og Fredrikstad. Sammen skal det utvikles en felles arbeidsprosess hvor gründerteam raskt utvikler en idé til et foretak som kan tiltrekke seg nødvendig risikokapital for videre utvikling og markedsadgang. 3) Green Building A-Z er et prosjekt som skal sikre at kommuner og virksomheter har metoder, verktøy og kompetanse til å kunne realisere energieffektivisering i offentlig infrastruktur og prøve det gjennom konkrete byggeprosjekter, nettverk og kompetanseutvikling hos både offentlige og private aktører. Prosjektet har flere pilotprosjekter innen nybygg, renovering av bygg og drift. E. Evalueringer NCE Smart Energy Markets og omstillingsarbeidet basert i Mosseregionen ble underveisevaluert i NCE ble evaluert av NCE-programstyret, som konkluderte med å gi tilsagn om støtte i tre nye år. Omstillingsarbeidet ble evaluert av Metier. Rapporten er tidligere oversendt KMD. Partnerskapsarbeidet i Næringsriket Østfold følge-evalueres. F) Internkontroll og revisjon Østfold fylkeskommune utfører i form av sin rolle som norsk forvaltende organisasjon i Interreg programmene Sverige/Norge delområde Grenseløst Samarbeid og Øresund/Kattegat/Skagerrak kontroll/revisjon av alle prosjekter som blir bevilget støtte. Østfold fylkesrevisjon gjennomførte i 2016 forvaltningsrevisjon knyttet til regionale utviklingsmidler, inkludert midlene. Fylkesrevisjonens innstilling i saken ble vedtatt slik: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere å legge frem fylkeskommunens rapportering til KMD og departementets tilbake-rapportering for bruk av statlige tilskudd for regional utvikling for politisk behandling. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen sørge for å etablere rutiner for systematisk evaluering. Fylkestingssaken med vedlegg følger som vedlegg til årsrapporten. 109

110 Saksnr.: 2016/455 Løpenr.: /2017 Klassering: 031 Saksbehandler: Tormod Gangfløt Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Opprettelse av Kunstnerisk Råd for scenekunst i Østfold kulturutvikling Vedlegg 1 Retningslinjer for Kunstnerisk råd for scenekunst i Østfold kulturutvikling Bakgrunn for saken I møte i Næring- og kulturkomiteen 26. april 2017 gjorde politikerne et vedtak som lyder slik i pkt. 3: «Scenekunst blir en av ØKUs fire hovedsatsningsområder i strategien for økt synlighet.» Østfold kulturutvikling har utarbeidet en strategi for å oppnå større synlighet og nå flere publikummere, og har det siste året satt sterkt fokus på å prioritere scenekunst i hele huset. Dette innebærer at scenekunst fremmes fra ØKU både gjennom scenekunstavdelingen som regionalt teater, gjennom Den kulturelle skolesekken, vår satsing på ung kultur og gjennom samarbeid med bibliotekene. Våren 2017 samlet mange scenekunstutøvere seg til et opprop om en forsterket scenekunstsatsing i Østfold. Den offentlige debatten som kom i kjølvannet av oppropet aktualiserte ønsket om å opprette et kunstnerisk råd. Fakta Kunstnerisk råd er en vanlig støttefunksjon ved kunstneriske virksomheter, og skal med sin rådgivende funksjon bidra til å ivareta og styrke kunstnerisk kvalitet og formidlingskvalitet. Kunstnerisk råd vil for ØKU være en støtte til strategiske valg og valg av produksjoner og samarbeidsprosjekter, for å lykkes overfor publikum, samt forankre arbeidet i scenekunstmiljøet i Østfold. Innenfor mange av de andre programområdene Østfold kulturutvikling har ansvaret for, støtter man seg også til råd, komiteer og arbeidsgrupper. En slik demokratisering av virksomheten er svært viktig for å få forankret det arbeidet som gjøres i fagmiljøer både internt og eksternt og hos publikum. I scenekunstavdelingen har man aldri hatt slik struktur å støtte seg til. Flere teaterinstitusjoner i Norge har etablert kunstneriske råd. Når man undersøker hvilken praksis teaterinstitusjonene har med sine råd, så ser man at det er svært forskjellig praksis og varierende hvor tungt kunstnerisk råd vektlegges, samt hvor godt de 110

111 fungerer. Hos noen av de store teatrene med mange kunstnerisk ansatte er den viktigste funksjonen til kunstnerisk råd å forankre teatrets strategi og repertoar internt i egen organisasjon. Østfold kulturutvikling har ikke mange fagarbeidere på scenekunstområdet, men man har til gjengjeld en stor mengde teaterkunstnere eksternt som ønsker å ta del i utvikling av sitt regionale teater. Retningslinjene som er utarbeidet tar hensyn til dette, og baserer seg for øvrig på erfaringer gjort ved andre institusjoner. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at Østfold kulturutvikling bør opprette et kunstnerisk råd. Det vil være en styrke for fylkets scenekunst-satsing at arbeidet og utviklingen er godt forankret både i fagmiljøene og hos publikum. Med så mange engasjerte fagmiljøer og fagpersoner som fylket har på dette området, så er det avgjørende for utviklingen at man får etablert et godt samarbeid og dialog. Medlemmene i kunstnerisk råd bør både dekke det scenekunstfaglige feltet med kompetanse og nettverk, og ha forståelse for viktigheten av å utvikle et større publikum for scenekunsten i Østfold. Forslag til retningslinjer for kunstnerisk råd er vedlagt. Direktør for ØKU vil være ansvarlig for at kunstnerisk råd etableres og fungerer. Leder for scenekunstavdelingen, teatersjefen, vil ha det løpende ansvaret og skal stille med sekretær for rådet. Teatersjefens oppgave vil også være å lede diskusjonen og å sikre at relevante vurderingskriterier blir diskutert. De interne fagarbeiderne i scenekunstavdelingen deltar på møter i rådet for å få presentere sitt arbeid og sine produksjonsideer. Retningslinjene gir etter fylkesrådmannens vurdering et godt grunnlag for at rådet skal bli en ressurs for scenekunstsatsingen og utviklingen av denne i Østfold kulturutvikling. Det foreslås at retningslinjene for kunstnerisk råd fastsettes av fylkesrådmannen. Oppgaven med å finne kandidater bør ligge i Østfold kulturutviklings mandat og være direktørens ansvarsområde, i tråd med de vedlagte retningslinjene for kunstnerisk råd. Det legges opp til at rådet skal ha minimum 4 medlemmer, og at det ved etableringen sikres kontinuitet gjennom at 2 av medlemmene velges for ett år. De øvrige medlemmene velges for to år. Det kan være en fordel at retningslinjene kan oppdateres administrativt ved behov og etter erfaring. Fylkesrådmannen viser også til at det i møtet i Næring- og kulturkomiteen 26. april 2017 ble besluttet å be fylkesrådmannen utrede et konsept for et framtidig regionteater i Østfold. Dette arbeidet er under oppstart. Etablering av kunstnerisk råd for scenekunstsatsingen i ØKU vurderes å være relevant også i en framtidig scenekunstsatsing, og fylkesrådmannen ser derfor ingen grunn til at etablering av Kunstnerisk råd for scenekunst i Østfold kulturutvikling ikke kan gjøres allerede nå

112 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Kunstnerisk Råd etableres fra høsten 2017 som rådgivende støttefunksjon for scenekunstarbeidet i Østfold kulturutvikling. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjøre oppdateringer i retningslinjene. 3. Retningslinjene for Kunstnerisk råd for scenekunstarbeidet i Østfold kulturutvikling, datert , tas til orientering. Sarpsborg, Anne Skau fylkesrådmann Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak 1. Kunstnerisk Råd etableres fra høsten 2017 som rådgivende støttefunksjon for scenekunstarbeidet i Østfold kulturutvikling. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjøre oppdateringer i retningslinjene. 3. Retningslinjene for Kunstnerisk råd for scenekunstarbeidet i Østfold kulturutvikling, datert , tas til orientering. Sarpsborg, 22. august 2017 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 3 112

113 Vedlegg RETNINGSLINJER FOR KUNSTNERISK RÅD FOR SCENEKUNST I ØSTFOLD KULTURUTVIKLING 1. ETABLERING Direktør ved Østfold kulturutvikling gis i mandat å etablere Kunstnerisk råd for scenekunstsatsingen i Østfold kulturutvikling, i tråd med vedtatte retningslinjer. Retningslinjer for kunstnerisk råd fastsettes av fylkesrådmannen. 2. FORMÅL Kunstnerisk råd er en vurderingsinstans som ved sin rådgivende funksjon skal komme med kvalifiserte innspill og råd til den kunstneriske programmeringen og den kunstneriske profilen for det regionale teatret i Østfold. 3. MANDAT Kunstnerisk råd skal gi teatersjefen råd for å ivareta og styrke kunstnerisk kvalitet og formidlingskvalitet for scenekunstforestillinger som Østfold kulturutvikling vurderer å involvere seg i. Kunstnerisk råd skal gi kvalifiserte innspill og råd til den kunstneriske profilen for scenekunstvirksomheten. Mandatet gjelder: a) EGNE PRODUKSJONER b) GJESTESPILL c) SAMARBEIDSPRODUKSJON FORMIDLET AV EGEN VIRKSOMHET d) SAMARBEIDSPRODUKSJON FORMIDLET AV ANDRE Kunstnerisk råd skal orienteres om aktiviteten og tilbudet til scenekunstnere i Østfold gjennom e) LABORATORIUM 1. Scratch 2. Residens 4. SAMMENSETNING Rådet skal bestå av minimum 4 personer satt sammen på grunnlag av sin kompetanse. Kunstnerisk råd skal samlet ha en bred kunstfaglig kompetanse. Det skal etterstrebes at tilhørighet i ulike deler av scenekunstmiljøet i Østfold er representert. Det skal også etterstrebes kjønnsbalanse. Kunstnerisk råd har anledning til å innhente vurderinger fra ekstern ekspertise. 113

114 Medlemmene av kunstnerisk råd sitter normalt i 2 år av gangen. Møtegodtgjørelse utbetales etter fylkeskommunal standard og reiseutgifter dekkes utfra statens satser. Teatersjefen leder møtene. Teatersjefen utnevner en av de ansatte til å være sekretær. 5. INHABILITET Medlemmer i Kunstnerisk råd skal ikke kunne gi seg selv eller personer som de har en nær tilknytning til, uberettigede fordeler. Spørsmålet om inhabilitet diskuteres i begynnelsen av hvert møte. Medlemmer kan da erklære seg inhabile om de må vurdere produksjonsideer de har nær tilknytning til. Ved inhabilitet har ikke medlemmet rett til å være med på vurderinger som gjelder den aktuelle produksjonen, men kan normalt delta i resten av møtet. 6. VURDERINGSGRUNNLAG Teatersjefen skal så langt det er mulig legge til rette for at Kunstnerisk råd skal få se aktuelle forestillinger. Dette gjøres først og fremst ved å gjennomføre møtene tilknyttet arrangementer der aktuelle forestillinger vises. Medlemmer av Kunstnerisk råd kan også på eget initiativ få dekket utgifter for å se aktuelle forestillinger, men dette må godkjennes på forhånd i hvert enkelt tilfelle av teatersjefen. Sakene som blir lagt frem for vurdering skal i størst mulig grad ledsages av tilstrekkelig informasjon om forestillingen og utøvere. Mangelfullt vurderingsgrunnlag vil ikke bli behandlet i Kunstnerisk råd. Kunstnerisk råds medlemmer blir invitert til alle premierer som mandatet gjelder og skal etterstrebe å komme på disse for å kunne delta i evaluering. 7. ARBEIDSFORM Sekretær for Kunstnerisk råd klargjør og forbereder sakene samt sender ut innkallinger etter godkjenning fra teatersjefen. Spørsmålet om inhabilitet diskuteres i begynnelsen av hvert møte. Medlemmer kan da erklære seg inhabile om de må vurdere produksjonsideer de har nær tilknytning til Teatersjefen skal lede diskusjonen og sikre at relevante vurderingskriterier blir diskutert. Dette gjelder kriterier som: kunstnerisk idé sammenholdt med kunstnerisk profil, smale forestillinger vs. brede forestillinger, ideens kunstneriske kvalitet, fremføringskvalitet, formidlingskvalitet, turnéegnethet og forhold til målgruppe. Kunstnerisk råds individuelle vurderinger presenteres muntlig av rådets medlemmer på hvert møte. Kunstnerisk råds sekretær har ansvar for å samle opp kommentarer til hver enkelt kunstneriske idé for tilbakemeldinger og evt. oppfølgende samtaler om vurderingene. Kunstnerisk råd skal sammen med teatersjefen sette opp en møteplan for hvert år. Til hvert enkelt møte sendes innkalling med saksliste med oversikt over forestillinger som man ønsker å få vurdert senest 14 dager før møtet. Protokoll fra hvert møte sendes medlemmene av rådet i etterkant av møtene. Sekretær for kunstnerisk råd utarbeider protokollen og sender til medlemmene. 114

115 8. VURDERINGSRESULTAT Kunstnerisk råd skal etterstrebe å enes om en felles beslutning som er i tråd med den kunstneriske profil som Østfold kulturutvikling har for sin scenekunstsatsing. 9. MØTEPLAN OG FASTE PUNKTER PÅ SAKSLISTEN Kunstnerisk råd har møter tre ganger i året med faste saker se under. Nye saker må meldes inn minst tre uker før møtet. April: August: Helhetlig vurdering av økonomisk og kunstnerisk resultat for året før Gjennomgang av aktuelle forprosjektplaner for neste år Meny for videregående skoler resultat av skolenes valg Analyse av salg og relasjon til Arrangørnettverket Vurdering av Arrangørnettverksmeny som presenteres februar/mars neste år Møteplan settes for neste tre møter November/desember: Gjennomgang av budsjett for påfølgende år Evaluering av gjennomførte produksjoner i år Evaluering av samarbeid Vurdering av kunstnerisk profil og strategier Ved etablering av Kunstnerisk råd høsten 2017 velges 2 av medlemmene for ett år. De andre medlemmene velges for to år. Østfold, 13. september 2017 Anne Skau fylkesrådmann 115

116 Saksnr.: 2015/18363 Løpenr.: /2016 Klassering: 223 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Tilskuddsordningen «Større arrangementer som profilerer Østfold» - Evaluering av ordningen Vedlegg 1 Nye retningslinjer Tilskuddsordningen, Større arrangementer som profilerer Østfold Bakgrunn for saken I vedtatt budsjett for 2016 ble følgende tiltak vedtatt etablert: «Etablere en støtteordning for større arrangementer som profilerer Østfold. Kriterier utarbeides av komiteen. Sum » I sitt møte 10. februar 2016, sak PS 19/2016 «Tilskuddsordning for større arrangementer som profilerer Østfold», fattet Næring og kulturkomiteen følgende vedtak: 1. Vedlagte retningslinjer vedtas 2. Fylkesrådmannen får fullmakt til å avgjøre søknader om tilskudd på mindre beløp til arrangementer som allerede er gitt tilskudd. 3. Ordningen evalueres i løpet av 2017 Saken fremmes i tråd med vedtakspunkt 3, ordningen evalueres i løpet av Videre fattet Næring og kulturkomiteen følgende vedtak, i sitt møte 26. april 2017, sak PS 31/2017 «Tilskuddsordning for større arrangementer som profilerer Østfold søknad fra Fredrikstad cup»: 1. Det kjøpes en sponsorpakke på inntil kr ,- i Fredrikstad Cup Støtten bevilges fra budsjettmidler til Tilskuddsordninger for større arrangementer. 2. Utvalget ber administrasjonen lage en sak der man vurderer om kriteriene i ordningen «Støtte til større arrangementer» er hensiktsmessige når det kommer til å støtte veletablerte arrangementer som drives med store overskudd. Saken legges frem for Næringskomiteen i første møte høsten

117 Fakta Formålet med ordningen er å stimulere til at det blir etablert flere større arrangementer i Østfold og gjennom dette bidra til økt verdiskapning og å utvikle en aktiv og attraktiv region. Ordningen har nå eksistert siden februar i Det er kommet følgende søknader og fattet følgende vedtak: 2016 Rulleski Grand Prix vedtak om tilskudd på kr Ikke gjennomført Ladies Tour of Norway vedtak om tilskudd på kr Gjennomført Fredrikstad Cup vedtak om profilering på kr Gjennomført O-VM 2019 vedtak om tilskudd på kr Forberedes Winter Classic, ungdom vedtak om profilering på kr Gjennomført Fredrikstad Cup vedtak om profilering på kr Gjennomført Seil VM vedtak om profilering på kr Gjennomført 2017 Ladies Tour of Norway vedtak om tilskudd på kr Gjennomført Fredrikstad Cup vedtak om profilering på kr Gjennomført Jazz festival i Hellas avslått administrativt, faller utenfor ordningen O-NM 2017 vedtak om tilskudd på kr Forberedes Nordisk BMX vedtak om profilering på kr Gjennomført Beløpene over er bevilgninger fra tilskuddsordningen og kommer i tillegg til beløp fra Visit Østfold/samarbeidsavtalen. I tillegg er sykkelrittet Tour of Norway gitt fylkeskommunalt tilskudd for 2016, fra Næringsseksjonen, med vedtak i Vedlagt er forslag til nye justerte retningslinjer, med bakgrunn i de erfaringer som er fra den relativt korte perioden støtteordningen har fungert. Det er i denne sak anbefalt å foreta mindre justeringer av retningslinjene for tilskudd, i all hovedsak er det endringer som gir større frihet til å vurdere hver enkelt søknad. Det er et stort spenn i typer arrangement, noe som fordrer en konkret vurdering av hver enkelt søknad. Reglementet gir en del avgrensninger, noe det fortsatt skal være, men en erfaring er at det har vært litt for lite fleksibilitet og muligheter til å vise skjønn. Som eksempel er det foretatt språklige endringer i retningslinjene fra «Ikke» til «normalt ikke» osv. Videre er det anbefalt at formuleringen om at «det kan normalt bare gis fylkeskommunalt tilskudd til det samme arrangementet 3 ganger», fjernes. Ordningen har vært med på å styrke aktører som arbeider med å få flere store arrangementer til Østfold. Dersom disse arrangementene lykkes å bli etablert fast i fylket, har vekst og utvikler seg, vil det være formålstjenlig å ha muligheten til å kunne gi tilskudd utover tre år. Det er også foretatt en administrativ tilpasning i pkt 9, tidligere pkt 10, for å tilpasse retningslinjene til gjeldende økonomireglement for Regionalavdelingen

118 En erfaring som er gjort gjennom forvaltningen av tilskuddsordningen siden oppstart, er at det oppleves som en gjensidig nytte av kontakten mellom fylkeskommunen, VisitØstfold og arrangør. Informasjon om andre offentlige tilskuddsordninger, kompetanseoverføring, nettverksbygging og erfaringsutveksling, er noen av effektene av slik kontakt. Fylkeskommunen får en dypere kjennskap og forståelse av alle forhold rundt det å gjennomføre et arrangement. Arrangørene opplever å få gode råd og veiledning, rundt bl.a. kontakt mot andre offentlige instanser. Ved at det stilles krav til synlighet og gjenytelser, har flere virksomheter i fylkeskommunen, fått verdifull profilering. På sikt kan fylkeskommunen gjennom dette arbeidet, være med å bidra til et formelt/uformelt arrangørnettverk, der erfarne arrangører kan dele sine erfaringer, med de som har gode ideer og vil arrangere noe for første gang. Det at virksomheter i fylkeskommunen kan profileres under de arrangementene som gis støtte, gjennom gjenytelser knyttet til sponsorpakker, profileringsprogram mm, oppleves å ha en egenverdi, i tillegg til at man bidrar til å få arrangementer til Østfold. Ved å ha fokus på profilering av egne virksomheter innenfor tilskuddsordningen, vil man noe friere innenfor retningslinjene, kunne vurdere å gi tilskudd til noen arrangementer, indirekte gjennom å «kjøpe» profilering. Med ordningen oppleves det som om arrangører har fått et mer regionalt fokus enn tidligere, ved at de store arrangementene ikke bare legger sine arrangementer på et sted, men sprer de mer rundt i hele regionen. Når tilskuddsordningen blir mer kjent, vil det trolig bli krevende prioriteringer, innenfor rammen av de avsatte kr i budsjettet. Det er en utfordring knyttet til forvaltningen av ordningen, at det ikke er en fast søknadsfrist for ordningen. Ved at søknader vurderes og behandles fortløpende, mister man muligheten til å vurdere søknadene oppimot hverandre, i forhold til de mål man ønsker for ordningen. Ved å sette en fast søknadsfrist, blir det imidlertid en rekke utfordringer rundt fleksibiliteten for ordningen, som kan begrense effektiviteten og måloppnåelsen. Det anbefales derfor å fortsette med løpende behandling av innkommende søknader, for så å vurdere en fast søknadsfrist på et senere tidspunkt. Samarbeid med VisitØstfold AS I november 2016 inviterte Østfold fylkeskommune VisitØstfold AS til et pilotprosjekt for samarbeid om profilering av Østfold gjennom store arrangement i Næring og kulturkomiteen satte av inntil kr ,- til samarbeidet. Samarbeidet skulle gjelde arrangement som får tilskudd gjennom Østfold fylkeskommunes tilskuddsordning «Støtte til større arrangement som profilerer Østfold». VisitØstfold AS prioriterte disse i sin handlingsplan 2017 og satte av midler fra eget budsjett til profilering. Prosjektledelsen av piloten har vært hos VisitØstfold AS, men begge partnere har forhandlet sammen i forhold til arrangementene

119 Formålet til VisitØstfold AS er profilering og salg av Østfold som en reiselivsdestinasjon. Dette gjøres gjennom utviklingsprosjekter, produktpakking og markedskampanjer. Et av utviklingsprosjektene er å få mer profilering og verdiskaping av arrangementene i Østfold. Prosjektet jobber med både markedsføring, profesjonalisering av arrangementene og kobling til relevante reiselivsprodukter. Produktpakking er å lage et helhetlig reiselivsprodukt som inngår både transport, overnatting og aktiviteter. I markedskampanjer lager VisitØstfold tematiserte kampanjer som reiselivsnæringen kan kjøpe seg inn i, så markedsfører VisitØstfold gjennom sine og innkjøpte kanaler. I løpet av 2017 vil disse arrangementene være med i pilotprosjektet: o Winter Classics o Tour of Norway o Ladies Tour of Norway o Fredrikstad Cup o NM i orientering o VM i 8-meter seiling o SaFreMo-stevnet o Nordisk mesterskap i BMX-sykling o Allsang på Grensen, (Bl.a. profilering av Den Hvite Dame og Momentum-biennalen) På hvert av arrangementene blir det gjennomført kampanjer på web, Facebook annonser, Google adwords, internettannonser (Dagbladet mobil, TV2 og VG), Instagram annonser og konkurranser. I tillegg lages det flyere som deles ut på arrangementene, og Østfold fylkeskommune og VisitØstfold profileres på arrangementene som sponsor. Som eksempel er det gjennom kampanjene rundt Winter Classic totalt nådd personer og rundt Tour of Norway totalt nådd personer. Samarbeidet har vært bra og begge parter har vært fornøyd. Det er funnet en fin arbeidsfordeling, og det er gitt tilbakemelding fra arrangører om at de også er fornøyd. Ved å koble på produktpakking og profilering gjennom VistiØstfold, til fylkeskommunens tilskuddsordning, har arrangementene blitt mer synlige. Østfold fylkeskommune er også blitt mer synlig gjennom selve tilskuddsordningen og ikke minst den profileringen som er gitt gjennom arrangementene. Resultatene fra de første kampanjene er gode, derfor anbefaler fylkesrådmannen å videreføre samarbeidet med Visit Østfold i Se fylkesrådmannens anbefaling i sak «Store arrangement - samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og VisitØstfold AS» i dette møtet. Fylkesrådmannens vurdering Arrangement og kulturbasert opplevelsesturisme er en viktig bidragsyter til verdiskapning, hvor Østfold har et større potensiale enn det som tas ut i dag. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at ordningen bidrar til at det blir etablert flere nye større arrangementer i fylket. Ordningen legger også til rette for at større etablerte arrangementer i regionen kan få nødvendig bistand i kortere perioder

120 Tilskuddsordningen legger til rette for å utvikle en aktiv og attraktiv region videre, til glede og nytte for regionens befolkning. Denne type kultur- og idrettsarrangement setter Østfold ytterligere på det nasjonale og internasjonale arrangørkartet, og gir store muligheter for å skape gode synergier på tvers av næringer i regionen. Ordningen bidrar også på en positiv måte, til å profilere fylkeskommunen, som en regional utviklingsaktør. I sitt vedtak i april 2017 ba utvalget administrasjonen om å vurdere om kriteriene i ordningen «Støtte til større arrangementer» er hensiktsmessige, når det kommer til å støtte veletablerte arrangementer som drives med store overskudd. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det ikke er behov for annet en mindre justeringer i de vedtatte retningslinjene. De vedtatte kriteriene har som hensikt å sikre at de avsatte midlene til ordningen tildeles de arrangementer som ordningen er til for, og gjennom det bidra til å nå de politiske målene for ordningen. Fylkesrådmannen kan avslå en søknad administrativt, grunngitt i de vedtatte retningslinjene. Søker kan da klage på dette vedtaket og få politisk behandling av sin søknad. Dersom saken fremmes for politisk behandling, vil fylkesrådmannen begrunne sin anbefaling. Utfordringen for ordningen er at de økonomiske rammene er begrensede. Fylkesrådmannen må derfor i noen tilfeller vurdere å ikke anbefale å gi tilskudd til gode arrangementer. Det at komiteen har benyttet egne disposisjonsmidler og vedtatt samarbeidsavtale med VisitØstfold har tilført økte midler til ordningen, har gjort at flere arrangører har fått tilskudd enn budsjettposten til ordningen alene ville ha gitt. Når flere søknader vurderes og det ikke er økonomi til å gi tilskudd til alle, vil søkere som kan vise til flere år med overskudd måtte «veies» opp mot søkere som er avhengig av et tilskudd for å kunne gjennomføre eller utvikle sitt arrangement. Såkalt utløsende effekt. Derfor vil gode søknader, som er godt innenfor tilskuddsordningens retningslinjer, til tider måtte anbefales å ikke gis tilskudd. Dette er en utfordring når det ikke er en fast søknadsfrist. Ved å sette en fast søknadsfrist, blir det imidlertid en rekke utfordringer rundt fleksibiliteten for ordningen, som kan begrense effektiviteten og måloppnåelsen. Fylkesrådmannen anbefaler derfor å fortsette med løpende behandling av innkommende søknader, for så å vurdere en fast søknadsfrist på et senere tidspunkt. Oppsummert er erfaringen så langt er at det er behov for noe mer fleksible retningslinjer, se vedlagte forslag til nye retningslinjer for tilskudd til større arrangementer som profilerer Østfold. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Retningslinjer datert , for tilskudd til større arrangementer som profilerer Østfold, vedtas. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt, i enkelte særlige tilfeller der det ikke er tid til å fremme egen sak til politisk behandling, å gi tilskudd og inngå 5 120

121 partneravtaler/samarbeidsavtaler rundt profilering ved arrangement i Østfold. Begrenset oppad til kr pr avtale. Sarpsborg, 15. august 2017 Håkon Johnsen fylkesdirektør Toril Mølmen fylkeskultursjef Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak 1. Retningslinjer datert , for tilskudd til større arrangementer som profilerer Østfold, vedtas. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt, i enkelte særlige tilfeller der det ikke er tid til å fremme egen sak til politisk behandling, å gi tilskudd og inngå partneravtaler/samarbeidsavtaler rundt profilering ved arrangement i Østfold. Begrenset oppad til kr pr avtale. Sarpsborg, 22. august 2017 Andreas Lervik leder av Nærings og kulturkomiteen 6 121

122 RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL STØRRE ARRANGEMENTER SOM PROFILERER ØSTFOLD 1. Søknad om tilskudd til nasjonale-, regionale- og Internasjonale arrangement, med aktuelle vedlegg, sendes Østfold fylkeskommune v/kulturseksjonen, som behandler søknaden og legger den frem til politisk behandling. Søknadene behandles fortløpende, men det må påregnes inntil to måneders behandlingstid, avhengig av den politiske møteplanen. Fylkesrådmannen gis fullmakt, i enkelte særlige tilfeller der det ikke er tid til å fremme egen sak til politisk behandling, å gi tilskudd og inngå partneravtaler/samarbeidsavtaler rundt profilering ved arrangement i Østfold. Begrenset oppad til kr pr avtale. 2. Søkere kan for eksempel være kommuner, idrettslag, særkrets eller særforbund tilknyttet Norges idrettsforbund, Norges Jeger- og fiskerforbund, Det Frivillige Skyttervesen og Norges Bilsportforbund. Andre søkere, som f. eks. aksjeselskap, stiftelser og andre sammenslutninger, vurderes særskilt. Som hovedregel skal disse tilskuddene ikke omdannes til fortjeneste for private, fortjenestebaserte aktører. 3. Søknad om fylkeskommunalt tilskudd til internasjonale arrangementer skal inneholde følgende dokumentasjon/vedlegg: Søkers navn, organisasjonsnr.(er et krav), adresse, kontaktperson, bankkontonummer. Prosjektbeskrivelse. Hvilke utgifter, elementer eller tiltak det søkes om tilskudd til. Budsjett med kostnadsoverslag og finansieringsplan. 4. Det kan søkes om tilskudd til utgifter som er knyttet til utgifter med planlegging, prosjektering og avvikling av internasjonale arrangementer. Tilskuddet fra fylkeskommune kan normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av totalkostnaden. Tilskuddsberettigete kostnader/elementer er f. eks.: - Utgifter med planlegging, prosjektering og avvikling av arrangement. - Utgifter til sekretariat/resultatservice. - Utgifter til dommere og teknisk personell. - Markedsføringsutgifter. - Transport. - Leie av anlegg, utstyr m.m. 5. Dersom arrangementet er terminbefestet, og skal avholdes i Østfold over flere år, kan det søkes om fast årlig tilskudd på inntil kr ,- i maksimalt 3 år. Behov og utviklingspotensial må dokumenteres. 6. Østfold fylkeskommune gir normalt ikke fylkeskommunal underskuddsgaranti til arrangement, eller økonomisk støtte til bankett, deltagelse, reise og opphold for utøvere. 7. Arrangementet skal eies av søker, med fylkeskommunen og eventuelt andre aktører som samarbeidspartnere. 122

123 8. Arrangementet skal gjennomføres i Østfold og som hovedregel; være av regional, nasjonal og internasjonal betydning, og ha fokus på mangfold, regional interesse, næringsutvikling, utviklingspotensial og muligheten for aktivitetsøkning i regionen. 9. Det kan foretas delutbetaling på 50 prosent av innvilget tilskudd, når søker skriftlig har bekreftet de generelle vilkår tilskuddet er gitt under. Ved større/utvalgte arrangementer inngås egne avtaler om profilering, slik signert avtale gir også rett til delutbetaling på 50 prosent. Tilskuddet utbetales under følgende generelle forutsetninger: Fylkeskommunen mottar revidert og godkjent regnskap. Fylkeskommunens tilskudd kommer klart fram i regnskapet. Oversendelse av årsmelding/rapport fra arrangementet. Fylkeskommunen og fylkesrevisjonen gis innsynsrett til tilskuddsmottagers regnskap mv. Tilskuddsmottager plikter å opplyse om at tiltaket er støttet av Østfold fylkeskommune i ekstern informasjon. Alle som mottar støtte fra fylkeskommunen, forpliktes til å ha en rabattordning for barn og unge. 10. Sluttutbetaling av innvilget tilskudd skjer på bakgrunn av godkjent regnskap etter avsluttet arrangement. For samlet tilskudd over kr , kreves at regnskapet er revidert av offentlig godkjent revisor. 11. Ved eventuelle endringer i kostnadsoverslag og/eller finansieringsplan må fylkeskommunen kontaktes for ny godkjenning. Fylkeskommunen kan nedjustere innvilget tilskudd dersom regnskapet viser at det er betalt for ikke tilskuddsberettigete utgifter/elementer eller at arrangementet kan vise til overskudd. 12. Det skal gjøres kjent at Østfold fylkeskommune bidrar med økonomisk støtte til arrangementet. (I regnskap, annonser, på nettsider, i program og andre trykte medier osv.) Ved større/utvalgte arrangementer inngås egne avtaler om profilering. 13. Gjeldende rutiner for tilskuddsordninger for Regionalutviklings- og Samfunnsplanavdelingen i Østfold Fylkeskommune gjelder. 123

124 Saksnr.: 2017/9296 Løpenr.: /2017 Klassering: 074 Saksbehandler: Trine Moe Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Søknad om tilskudd til Serumkonferansen 2017 Vedlegg 1 Søknad - Serumkonferansen 2017 Bakgrunn for saken Innovasjonssenter Campus Ås AS søker Østfold fylkeskommune om kr ,- i støtte til å arrangere Serumkonferansen Fakta Prosjektet skal etablere Serumkonferansen som en ledende merkevare og et årlig arrangement innenfor entreprenørskap og entreprenøriell læring regionalt og nasjonalt. Konferansen skal ha et særlig fokus på entreprenørskap innenfor bioøkonomien. Partene bak prosjektet ønsker å bygge et arrangement som vekker interesse også internasjonalt og som kan sammenlignes med SLUSH i Finland. Initiativtakerne bak arrangement er Innovasjonssenteret Campus Ås, Inkubator Ås, Start NMBU, Innovasjon Norge Østfold og Akershus, Kjeller Innovasjon, Ungt Entreprenørskap, Selskapet for Norges Vel, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høyskolen i Østfold. Hovedmålgruppene for Serum er: 1. Studentbedrifter og øvrige studenter som har interesse for entreprenørskap 2. Gründere og øvrige idehavere og forskere som har interesse for entreprenørskap 3. Investorer og øvrige selskaper som har interesse for entreprenørskap Arrangementet vil imidlertid være åpent for alle som ønsker å delta, men programmet er spesielt utviklet med tanke på de tre ovennevnte målgruppene. Målsetning Hovedmålsetting med arrangementet er: 1) Utvikle kompetanse og ferdigheter som er relevant for målgruppene 2) Skaper verdifulle relasjoner for målgruppene 124

125 Årets konferanse har som mål å nå 400 deltakere. Tidspunkt og sted Aktiviteter i forkant av konferansen er planlagt gjennomført i løpet av høsten. Konferansen arrangeres den 15. november 2017 på Aud.Max/Studentsamfunnet Ås. Arrangementer og aktiviteter i forkant Innovasjon Norge vil gjennomføre en gründerkonkurranse i Østfold og Akershus i løpet av høsten og vil dele ut pris til beste bedrifter på arrangementet. Som en del av denne konkurransen vil det bli gjennomført flere mindre seminarer i Østfold. Innovasjonsaktørene på Campus Ås vil utvikle flere mindre arrangementer tilpasset de ulike målgruppene i forkant, spesielt vil det være aktiviteter rettet mot investorer, gründere, studenter og innovasjonsforskere. Prisen Serum bærekraft Nortura og McDonalds er med som kommersielle samarbeidspartnere. De vil sammen med Serum stå i spissen for en pris som deles ut til et innovasjonsprosjekt som bidrar til bærekraftig matproduksjon. Prisen er på NOK og kalles «Serum Bærekraft». Konferansen og prisen vil bli lansert i samarbeid med Nortura og McDonalds under Arendalsuka i august. Serum Hackathon Sammen med Landbrukssamvirke, Norges bondelag, flere av aktørene i landbruket, IBM, Cisco og en rekke andre aktører, vil Serum arrangere en 48-timers innovasjonsworkshop kalt Serum Hackathon i forkant av Serum konferansen. Formålet med denne workshopen er å finne frem til innovative løsninger som kan bidra til bærekraftig jordbruk og matproduksjon. Denne hackathon vil bli gjennomført i samarbeid med Interreg prosjektet «Bioeconomy region» som vil holde en tilsvarende workshop innen skogressurser på samme sted og til samme tid. Markedsføring av konferansen Arrangørene vil også delta i flere større arrangementer innen bl.a. entreprenørskap og innovasjon i perioden frem mot Serum 2017 for å knytte nettverk for markedsføring av regionen og for å markedsføre Serumkonferansen. Som nevnt over vil de delta på Arendalsuka i august, og de har allerede vært representert under konferansen Startup Extreme i Bergen i juni. Samarbeidspartnere En rekke aktører oppgis å være med som samarbeidspartnere og involvert i en referansegruppe. Per nå er disse: Ungt Entreprenørskap Akershus, Ungt Entreprenørskap Østfold, Høyskolen i Østfold, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Norsk Institutt for Bioøkonomisk Forskning (NIBIO), Eik Idéverksted, Kjeller Innovasjon, Innovasjon Norge, Etablerertjenesten i Follo, Norges Vel, Idedrivhuset, Start NMBU, Drivhuset Østfold, Ås kommune, Founders House, Founders City, Blender Collective, Næringshagen Østfold og Etablererservice Østfold, Oslo tech, Bioeconomy cluster, Mosseregionen Næringsutvikling, Interreg prosjektet Bioeconomy region

126 Fylkesrådmannens vurdering Regional analyse for Østfold 2016 fra Telemarksforskning viser at Østfold har en ganske høy etablererfrekvens. Vi ligger på plass nummer syv hvis vi sammenligner oss med resten av fylkene i Norge. Der har vi ligget omtrent stabilt de siste ti årene. Nyetableringene har som oftest liten betydning for den samlede veksten fordi de fleste nyetableringer er små og utgjør en liten andel av næringslivet. Nyetableringene skaper imidlertid «nytt blod» i næringslivet og binger ofte nye personer og aktører inn i næringslivet. Derfor er det klart positivt med mange nyetableringer. Det er mange endringer som skjer raskt globalt, og som påvirker Norge og Østfold. Vi er derfor midt inne i en stor omstilling. Digitalisering, klimaendringer og andre globale utfordringer skaper et stort behov for nye løsninger og forretningsmodeller. Derfor blir det viktig at flere nyetableringer baseres på forskning og innovasjon. Utfordringen vi står overfor i Østfold er at selv om det etableres mange nye bedrifter, er det for få av disse som blir vekstbedrifter. En vekstbedrift har en forretningsmodell innrettet på den måten at de raskt kan vokse og dermed kan ansette mange. Innovasjon Norge rapporterer at i Østfold er det veldig få bedrifter som søker om etableringstilskudd til kommersialiseringsfasen. Flere av bedrifter som søker har det vi kaller en lite skalerbar modell, hvor sysselsettingseffekten blir svært begrenset. Hittil i år er det kun en bedrift fra Østfold som har fått tilskudd i denne fasen. Det er for lavt med tanke på utfordringene og potensialet som Østfold har. Entreprenørskap og entreprenørielle ferdigheter blir derfor en viktig kompetanse for Østfold, og SERUM konferansen har som målsetting å bidra til å øke dette. I Østfold har vi mange aktører som jobber med entreprenørskap. Disse er bl.a. Ungt Entreprenørskap, Etablereservice Østfold, Næringshagen Østfold, Smart Inkubator, Drivhuset, Blender Collecitve og flere lokale gründerdrevne innovasjonsmiljøer. Flere av disse støtter fylkeskommunen økonomisk, og flere er samarbeidspartnere i konferansen. Fylkesrådmannen synes det gir en god forankring i Østfold, men ønsker større oppmerksomhet på effektene dette kan gi for hele regionen. Konferansen har også som målsetning at SERUM konferansen som et årlig arrangement skal bli en ledende merkevare innenfor entreprenørskap og entreprenøriell læring regionalt og nasjonalt. Dette er ambisiøst, men hvis de lykkes vil den økte kompetansen og miljøet rundt konferansen kunne bidra til å øke attraktiviteten til Østfold som sted å drive næring. Fylkesrådmannen tror ikke en konferanse kan løse utfordringen med å øke etablering av vekstbedrifter. Konferansen er kun en gang i året og for å lykkes kreves det kontinuerlig arbeid hele året. Fylkesrådmannen tror derimot at konferansen kan være en av aktivitetene i en større felles satsning på temaet. Et av innsatsområdene til Næringsriket Østfold er Skape flere levedyktige nyetableringer hvor en av målsettingen er å doble antall nyetableringer med vekstambisjoner. Fylkesrådmannen sender utfordringen videre til partnerskapet for å se om de kan få på plass et fyrtårnprosjekt. Da det vil ta tid å utvikle et nytt fyrtårnprosjekt anbefaler likevel fylkesrådmannen å bevilge til årets konferanse for ikke å forsinke arbeidet med å utvikle konferansen. Midlene anbefales og tas fra budsjetterte midler for strategisk næringsutvikling. På budsjettet gjenstår kr ,

127 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune bevilger kr ,- til Innovasjonssenter Campus Ås AS for å arrangere Serumkonferansen Midlene tas fra budsjetterte midler for strategisk næringsutvikling Østfold fylkeskommune anbefaler Næringsriket Østfold å se på mulighetene for et fyrtårnprosjekt med målsetting om å øke antall etableringer av vekstbedrifter i Østfold. Sarpsborg, 4. juli 2017 Håkon Johnsen fylkesdirektør Anne K. Wold næringssjef Komitélederens behandling Gjennom ordningen «Støtteordning for større arrangementer som profilerer Østfold» har det vært Fylkestingets mening å støtte opp om større arrangementer som arrangeres i Østfold. Ved tildeling av midler fra denne ordningen har næring og kulturkomiteen gitt støtte til enkeltarrangementer, arrangementer som har er i oppstartsfasen og til arrangementer som har gått over tid. Fokus har vært å profilere fylket utenfor fylkets og landets grenser. Det har vært gitt støtte i form av både arrangementsstøtte (med krav om profilering) og som en ren sponsorstøtte. Komitelederen mener at prinsippene som ligger i ordningen «Støtteordning for større arrangementer som profilerer Østfold» også bør gjøres gjeldende i denne saken. Komitelederen er derfor enig i at Østfold fylkeskommune støtter Serumkonferansen 2017 og at det er Østfold fylkeskommune eller Næringsriket som blir profilert på konferansen, enten som sponsor av konferansen eller at man tar en rolle som en arrangør. Profileringen bør utformes i samråd med Næringsrikets omdømmeprosjekt. Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune bevilger kr ,- til Innovasjonssenter Campus Ås AS for å arrangere Serumkonferansen Midlene tas fra budsjetterte midler for strategisk næringsutvikling Østfold fylkeskommune anbefaler Næringsriket Østfold å se på mulighetene for et fyrtårnprosjekt med målsetting om å øke antall etableringer av vekstbedrifter i Østfold. Sarpsborg, 22. august 2017 Andreas Lervik 4 127

128 leder av Næring og kulturkomiteen 5 128

129 Revidert Søknad om midler til gjennomføring av Serumkonferansen 2017 Sammendrag Revidering 4. juli 2017 Denne søknaden er en revidert versjon av tidligere tilsendt søknad etter innspill på tidligere tilsendt søknadsskisse. Søknadsbeløpet det søkes om fra henholdsvis Akershus og Østfold Fylkeskommuner er nå NOK fra hver av fylkeskommunene for Serum 2017, til sammen NOK. Ettersom planleggingen av konferansen går fremover ser vi at enkelte ting er det mulig å gjøre til en lavere kostnad enn opprinnelig lagt til grunn. Dette er årsaken til revideringen av omsøkt beløp. Det reduserte søknadsbeløpet innebærer noe reduserte ambisjon for konferansens innhold, men den overordnede ambisjonen for hva denne konferansen kan bli ligger fast og for hvilke effekter den kan ha ligger fast. Vi har i den reviderte søknaden vært tydeligere på å spesifisere hvilke beløp som er kontantbeløp og hvilke som er in-kind timer. Et eventuelt bidrag fra Fylkeskommunene vil gå til dekning av eksterne kostnader. Vi har i den reviderte søknaden også beskrevet hva vi mener skiller Serum konferansen fra øvrige tiltak i regionen. Det er også viktig for oss å poengtere at selv om konferansen vil foregå på Campus Ås så vil en rekke innovasjonsmiljøer både i Akershus og Østfold være betydelig involvert i planlegging og gjennomføring av konferansen. Innledning Initiativtakerne bak arrangement er Innovasjonssenteret Campus Ås, Inkubator Ås, Start NMBU, Innovasjon Norge Østfold og Akershus, Kjeller Innovasjon, Ungt Entreprenørskap, Selskapet for Norges Vel, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Høyskolen i Østfold. Men i tillegg til det er følgende aktører involvert i planlegging, finansiering og gjennomføring av konferansen og aktiviteter i forkant av konferansen: Oslo tech Life Science Cluster MNU/Viken Teknologinettverk McDonalds Nortura Bioeconomy region Vitenparken Start NMBU Eik Idéverksted Etablerertjenesten i Follo IBM Cisco Selmer Norsk Landbrukssamvirke Ås Kommune Blender Collective Drivhuset Næringshagen Østfold Founders House Founders City 129

130 Visjonen til Serumkonferansen er å gjøre en forskjell i samfunnet gjennom entreprenørskap og å ha det gøy. Vårt slagord er: Serum skaper innovatører Primæreffektene av Serum vil være en kraftig styrking av det entreprenørielle miljøet Østfold og Akerhus regionen, styrking av samhandlingen mellom FoU/entreprenørskapsmiljøet på Campus Ås og etablert næringsliv i regionen og ikke minst styrkingen av samhandlingen med andre FoU- og entreprenørskapsmiljøet nasjonalt. Sekundæreffektene av Serum er en økning i antall nye selskaper som har utspring fra regionen og på Campus Ås. Serum legger stor vekt på samhandling mellom FoU-miljøene, oppstartbedrifter og eksisterende bedrifter. En viktig effekt av en slik samhandling er økt innovasjon i eksisterende næringsliv. Det er allerede en økning i samarbeidet mellom FoU-miljøet, oppstartbedrifter fra Campus Ås og næringsliv i både Akershus og Østfold, bl.a. gjennom et tett samarbeid med Viken Teknologinettverk, som gir bedriftene i regionen en lavterskel tilgang til akademisk kompetanse til sine innovasjonsprosjekter. Serumkonferansen vil bidra til ytterligere styrking av dette bl.a. gjennom en parallellsesjon under konferansen som gjennomføres i samarbeid mellom Serum, Eik Ideverksted og Viken Teknologinettverk, som vil være dedikert til å videreutvikle denne samarbeidsmodellen. Langtidseffekten av Serum, som et stort arrangement, vil være at denne regionen blir ledende innen entreprenørskap og entreprenøriell læring særlig innenfor bioøkonomien. Kontaktopplysninger søker Funksjon Navn Adresse Telefon Søker/prosjekteier Innovasjonssenter Campus Ås AS Høgskoleveien 12, 1430 Ås Kontaktperson/prosjektleder Silje K. Jansen Høgskoleveien 12, 1430 Ås Spesifikasjon Bakgrunn Samfunnet er midt inne i en stor omstilling. Norge må gjøre en dreining fra et oljetungt næringsliv, til et større mangfold av nye industrier og selskaper. I tillegg skaper ny teknologi, klimaendringene og andre globale utfordringer, et stort behov for nye løsninger og forretningsmodeller nasjonalt og internasjonalt. For å lykkes med denne omstillingen må mer av kunnskapen fra blant annet universitetene og høyskolene tas i bruk i samfunnet. Universitetet og de ulike forskningsmiljøene på Ås i Akershus og Østfold sitter nettopp på mye av den kunnskapen som trengs for å bidra til denne endringen. Samtidig ser vi at flere mennesker i den vestlige verden, og spesielt Norge, mangler opplevelsen av mestring og faller utenfor arbeidslivet. Skal vi skape et godt samfunn med stor omstillingsevne, må flere mennesker få muligheten til å ta i bruk egne ressurser og kompetanse. Blant annet OECD, store internasjonale trendanalyser og en rekke forskningsrapporter, gjennomført av både private og offentlige virksomheter, peker på at entreprenørskap er svaret på disse utfordringene. Entreprenørskap kan forstås på en rekke ulike måter. I denne sammenhengen defineres entreprenørskap som noen spesielle personlige egenskaper som alle mennesker har, men som for 130

131 mange ikke brukes så aktivt i dag. Det handler om evnen til å se nye muligheter, samarbeid med andre, planlegge og gjennomføre. Serumkonferansens målsettingen er å bidra til å utviklet disse egenskapene hos mennesket, ofte omtalt som entreprenørielle ferdigheter. Konferansen skal bringe entreprenørskap til folket. Da snakker vi om alt fra den «vanlige mannen i gata», studenter, forskere til ansatte og ledere i eksisterende næringsliv. Skal vi lykkes med dette må vi tenke langsiktig, og ha tydelige visjoner og mål. Visjon og Prosjektmål Visjonen til Serumkonferansen er å gjøre en forskjell i samfunnet gjennom entreprenørskap og å ha det gøy. Vårt slagord er: Serum skaper innovatører Hovedmålsetting med arrangementet er: 1) Utvikle kompetanse og ferdigheter som er relevant for målgruppene 2) Skaper verdifulle relasjoner for målgruppene Årets konferanse skal nå 400 deltakere. Studentsamfunnet i Ås har kapasitet til 1000 personer, og det er en ambisjon å nå dette nivået i løpet av 1-2 år. Prosjektet skal etablere Serumkonferansen som en ledende merkevare og et årlig arrangement innenfor entreprenørskap og entreprenøriell læring regionalt og nasjonalt. Konferansen skal ha et særlig fokus på entreprenørskap innenfor bioøkonomien. Vi ønsker å bygge et arrangement som vekker interesse også internasjonalt og som kan sammenlignes med SLUSH i Finland. Målgrupper Hovedmålgruppene for Serum er: 1. Studentbedrifter og øvrige studenter som har interesse for entreprenørskap 2. Gründere og øvrige idehavere og forskere som har interesse for entreprenørskap 3. Investorer 4. Øvrige næringsliv i regionen med ønske om og behov for innovasjon og omstilling Arrangementet vil imidlertid være åpent for alle som ønsker å delta, men programmet er spesielt utviklet med tanke på de tre ovennevnte målgruppene. Beskrivelse av arrangementet Serum 2017 er under utvikling, og alle detaljer er ikke på plass, men i henhold til planene vil arrangementet se ut som beskrevet under. Tid og sted Dato for arrangementer er 15. november, og det vil avholdes i Aud.Max/Studentsamfunnet Ås. Lokalet har kapasitet til 1000 personer i plenumsal i tillegg til et stort antall møterom og mindre saler for parallellsesjoner. 131

132 Program : Frokost med uformelt faglig foredrag : Registrering : Musikalsk introduksjon og velkomst : Velkommen v/ adm.dir Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth : Konferansier tar over v/christian W. Farstad : Pause finn din første parallelle sesjon : 10 Parallelle sesjoner: (hver av deltakerne kan velge tre parallelle sesjoner hver, og bestemmer selv hvilke) : Lunsj : Foredrag med Kristen Hovland, Adm.dir i Keep-IT Technologies : Pause : Foredrag med Kim Andre Arthur (Gründer i Playfish) : samtale mellom Gründer og investor : Gründerhistorier fra NMBU gründerne Pål Johan From (Saga Robotics) og Åsmund Møll Frengstad (Meshcrafts) : Musikk og gründerhistore fra NMBU student og musiker Mughisho : aperitiff i foajeen : Middag 21.00: Buss går til Oslo og Østfold Parallelle sesjoner Det vil bli gjennomført ca. 10 parallellsesjoner under første halvdel av konferansen. En av disse parallellsesjonene vil være en investorsesjon hvor utvalgte investorklare oppstartselskaper får muligheten til å presentere for inviterte norske og internasjonale investorer. Det vil også være en parallell hvor prosjekter i mer tidlig fase får muligheten til å presentere seg for publikum. En parallell vil dreie seg om det tette samarbeidet Viken teknologinettverk og studentene på NMBU har utviklet knyttet til utveksling av kunnskap. De øvrige parallellene vil rette seg mot Studenter, forskere og gründere og tilby utvikling av entreprenørielle ferdigheter som investorpresentasjon, foretningsmodellering, konflikthåndtering etc. Prisutdelinger Under arrangementet skal det deles ut en rekke priser. Følgende prisutdelingene er planlagt så langt: Nortura/McDonalds ønsker å dele ut en pris rettet mot bærekraftig matproduksjon (beskrevet under) Innovasjon Norge vil gjennomføre to gründerkonkurranser i Østfold og Akershus i løpet av høsten og vil dele ut pris til beste bedrifter på arrangementet Campus Ås vil arrangere en idekonkurranse i løpet av høsten med prisutdeling under arrangementet 132

133 Arrangementer og aktiviteter i forkant Innovasjon Norge vil gjennomføre en pitche konkurranse for gründere i Østfold og Akershus i løpet av høsten og vil dele ut pris til beste gründerprosjekt på arrangementet. Denne prisen kalles Serum gründer. Videre vil Innovasjon Norge også dele ut en pris for beste innovasjonsprosjekt i eksisterende næringsliv i regionen. Denne prisen kalles Serum Innovasjon Innovasjonsaktørene på Campus Ås vil dele ut pris for beste studentgründerprosjekt. Denne prisen kalles Serum Student Prisen Serum bærekraft Nortura og McDonalds er med som kommersielle samarbeidspartnere. De vil sammen med Serum stå i spissen for en pris som deles ut til et innovasjonsprosjekt som bidrar til bærekraftig matproduksjon. Prisen er på NOK og kalles «Serum Bærekraft». Konferansen og prisen vil bli lansert i samarbeid med Nortura og McDonalds under Arendalsuka i august. Serum Hackathon Sammen med Landbrukssamvirke, Norges bondelag, flere av aktørene i landbruket, IBM, Cisco og en rekke andre aktører, vil Serum arrangere en 48-timers innovasjonsworkshop kalt Serum Hackathon i forkant av Serum konferansen. Formålet med denne workshopen er å finne frem til innovative løsninger som kan bidra til bærekraftig jordbruk og matproduksjon. Denne hackathon vil bli gjennomført i samarbeid med Interreg prosjektet «Bioeconomy region» som vil holde en tilsvarende workshop innen skogressurser på samme sted og til samme tid. Prosjektgruppa vil også delta i flere større arrangementer innen bl.a. entreprenørskap og innovasjon i perioden frem mot Serum 2017 for å knytte nettverk for markedsføring av regionen og for å markedsføre Serumkonferansen. Som nevnt over vil vi delta på Arendalsuka i august, og vi har allerede vært representert under konferansen Startup Extreme i Bergen i juni. Differensiering Vi mener Serum konferansen skiller seg vesentlig fra øvrige arrangementer og tiltak i regionen. Dette knytter seg i hovedsak til tre områder: Serum har en nasjonal og internasjonal ambisjon om å bli det viktigste møtestedet for utvikling av nye løsninger for bærekraftig bioøkonomi. Vi ser allerede at mange miljøer nasjonalt og internasjonalt søker seg til Campus Ås og regionen for samarbeid innen bioøkonomi. Erfaringen er også at investorer har fått øynene opp for mulighetene innen bioøkonomien og hvilken rolle denne regionen og Campus Ås kan spille i den sammenhengen. Serum konferansen og arrangementene i forkant er en arena for å bedrive innovasjon ikke kun fortelle om det. Eksempler på dette er Serum Hackathon som er beskrevet tidligere og flere av parallellsesjonene under selve konferansen. Serum-konferansen samler så å si alle innovasjonsaktørene i Akershus og Østfold samt en rekke aktører utenfor denne regionen også til et felles løft. 133

134 Forankring Forankring på Campus Ås Hovedaktørene bak Serumkonferansen er Innovasjonssenter Campus Ås AS og Inkubator Ås AS sammen med Innovasjon Norge avd. Akershus og Østfold. Arrangementet bygger opp under de sentrale strategiene aktørene har for å utvikle entreprenørskapskultur på Campus Ås og i regionen. Høsten 2014 vedtok universitetsstyret ved NMBU en strategi for innovasjon ( ). Strategien skal bidra til økt samarbeid med eksterne, å styrke kulturen for innovasjon og entreprenørskap, økt kommersialisering, og å gjøre universitetet og Campus Ås mer synlig for sitt innovasjonsbidrag. Strategien inneholder mål og prioriterte tiltak for hver av de fire innsatsområdene. Serumkonferansens målsettinger er en operasjonalisering av samtlige av de fire innsatsområdene. Videre er konferansen forankret i de regionale strategiene for nyskaping og innovasjon for henholdsvis Akershus/Oslo og Østfold. Regional forankring Akershus I Regionalplan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus frem mot 2025 er visjonen at Oslo og Akershus skal være en av verdens mest bærekraftige, smarte og innovative regioner. Det er fem delmål i planen hvor vi vil trekke frem delmål 2 Fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. og delmål 5 Øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Serumkonferansens målsettinger er etter vår oppfatning sammenfallende med regionalplanens målsettinger på overordnet nivå, men særlig på disse to punktene. Østfold I ny Regionalplan for næringsutvikling, forskning og innovasjon for perioden frem mot 2021 som har vært ute på høring i Østfold, er to av i alt fem innsatsområder henholdsvis Entreprenørskap med tilhørende hovedmål; Flere levedyktige og vekstkraftige nyetableringer og FoU og Innovasjon med tilhørende hovedmål; Flere innovative virksomheter med internasjonal konkurransekraft. Serumkonferansens målsettinger er sammenfallende med målsettingene i den nye regionalplanen for næringsutvikling, forskning og innovasjon for Østfold. Prosjektorganisering Prosjektgruppen Navn Rolle Organisasjon Silje K. Jansen Prosjektleder Innovasjonssenter Campus Ås Anders Tørud Økonomiansvarlig Inkubator Ås Silje Kathrine Bukholm Markedsansvarlig Innovasjon Norge Anne Utne Markedsgruppen Innovasjon Norge Eva Braathe Administrasjonsansvarlig Student Ida Elise Sandtorp Kommunikasjonsansvarlig Student Erlend Kjeldstad Bookingansvarlig Student Det vil etableres en gruppe av medarbeider tilknyttet hvert ansvarsområde som bistår hovedansvarlige for det enkelte område. Gruppene består av studenter, øvrige frivillige lokalt og samarbeidspartnerne. Studentsamfunnet er også en sentral partner i prosjektet, og består av både 134

135 frivillige studenter og personer som vil være involvert i den praktiske gjennomføringen av arrangementet. Dette gjelder f.eks. personer knyttet til styring av lyd og lys, booking av foredragsholdere og artister, sikkerhet og vertskap, servering, garderobe etc. Det viktigste ansvarsområdene for de ulike funksjonene i prosjektgruppen er: Finansiering, økonomi og innkjøpsansvarlig Utarbeidelse av budsjett, kostnads-, og finansieringsplan Identifisere og kontakte relevante finansieringskanaler private og offentlige Ansvarlig for all form for innkjøp i forbindelse med arrangementet Markedsansvarlig Utarbeide markedsstrategi med visjon, mål og målgrupper i tråd med overordnet strategi og tiltak. Kontakt med samarbeidspartnere/sponsorer og deres kommunikasjonsavdelinger. Kontakt og invitasjon med lokale og nasjonale medier. Administrativt ansvarlig Utarbeide en plan for gjennomføring av arbeidet i samarbeid med prosjektleder Ansvarlig for dialog med Samfunnet og koordinering av frivillige som deltar under hele dagen Logistikk, rom, mat og informasjon på dagen Påmeldingslister og utarbeidelse av program Planlegge aktiviteter rundt og som en del av selve arrangementet studentforeninger og øvrige lag, foreninger, etc. Kommunikasjonsansvarlig Utarbeide en kommunikasjonsplan mot hver enkelt av de ulike målgruppene i samarbeid med prosjektleder og markedsansvarlig Utvikle ideer til nye aktiviteter og gjennomføring av disse for å spre budskapet om arrangementet ut i nettverket - eks. sosiale medier/blogg, fadderuke, NM for studentbedrifter Kjøp av domene, etablering av hjemmeside/blogg, utarbeidelse av logo, facebook Utarbeidelse av informasjonsmateriell Skrive relevante bloggsaker og dele saker i sosiale medier Dialog med Start Norge, Studentbedrifter i resten av landet, øvrige universiteter og høyskoler med masterprogram i innovasjon og entreprenørskap. Ansvarlig for booking av foredragsholdere og fasilitatorer Booke foredragsholdere, kulturelle innslag og fasilitatorer Utarbeide forslag til logistikk for håndtering av parallelle workshops Samarbeidspartnere En rekke aktører er med som samarbeidspartnere og involvert i en referansegruppe. Per nå er disse: Ungt Entreprenørskap Akershus, Ungt Entreprenørskap Østfold, Høyskolen i Østfold, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Norsk Institutt for Bioøkonomisk Forskning (NIBIO), Eik Idéverksted, Kjeller Innovasjon, Innovasjon Norge, Etablerertjenesten i Follo, Norges Vel, Idedrivhuset, Start NMBU, Drivhuset Østfold, Ås kommune, Founders House, Founders City, Blender Collective, Næringshagen Østfold og Etablererservice Østfold, Oslo tech, Bioeconomy cluster, Mosseregionen Næringsutvikling/Viken teknologinettverk, Interreg prosjektet Bioeconomy region, Vitenparken. 135

136 Kommersielle samarbeidspartnere Nortura og McDonalds er med som kommersielle samarbeidspartnere. De vil sammen med Serum stå i spissen for en pris som deles ut til et innovasjonsprosjekt som bidrar til bærekraftig matproduksjon. Prisen er på NOK og kalles Serum Bærekraft. Konferansen og prisen vil bli lansert i samarbeid med Nortura og McDonalds under Arendalsuka i august. Landbrukssamvirket, sammen med Norges bondelag, IBM og Cisco er med som samarbeidspartnere for Serum hackathon. Aktiviteter 1. Planlegging 2. Markedsføring 3. Forrarangementer a. Investor pitch konkurranse i Østfold b. Pitch trening for bedrifter til investorsesjon under Serum 2017 c. 48 timers workshop i regi av Landbrukssamvirke 4. Gjennomføring av Serum-konferansen 2017 a. Parallellsesjoner b. Plenumssesjoner c. Prisutdelinger d. Gallamiddag Resultat De konkrete resultatene av dette prosjektet er gjennomføring av konferansen 2017 og etablering av Serum som et ledende årlig arrangement og merkevare. Effekter Primæreffektene av Serum vil være en kraftig styrking av det entreprenørielle miljøet i regionen og på Campus Ås, og ikke minst styrkingen av samhandlingen med andre FoU- og entreprenørskapsmiljøer nasjonalt. Sekundæreffektene av Serum er en økning i antallet nye selskaper som har utspring fra regionen. En av hovedmålgruppene for konferansen er eksisterende næringsliv. Serum legger stor vekt på samhandling mellom FoU-miljø, oppstartbedrifter og eksisterende bedrifter. En viktig effekt av en slik samhandling vil være økt innovasjon i eksisterende næringslivet. Det er allerede en kraftig vekst i samarbeidet mellom FoU-miljøet, oppstartbedrifter fra Campus Ås og eksisterende næringsliv i både Akershus og Østfold. Serumkonferansen vil bidra til å styrke dette ytterligere. Langtidseffekten av Serum, som et stort arrangement, er at denne regionen blir ledende innen entreprenørskap og entreprenøriell læring inne bioøkonomien, og økt innovasjonskraft på Campus Ås og i regionen. 136

137 Tids- og kostnadsplan Tidsplan mai/juni finansiering på plass mai - start tidlig markedsføring av arrangement september oppstart påmelding september-november forrarangementer i forkant av konferansen 15. november - gjennomføring av Serum 2017 november-desember evaluering Kostnadsplan Kostnadselement Direkte kostnader Timer sum Planlegging Markedsføringsarbeid Gjennomføring av hovedarrangement Gjennomføring av forrarangementer Leie av lokaler Lys, lyd, multi-media, utsmykking Servering (frokost, lunsj, middag, kaffe og frukt) Foredragsholdere Konfransier (Christian W. Farstad) Kulturelle innslag Markedsmateriell, innkjøpte tjenester, annonsering, nettsider, grafisk profil etc. Premier Gjennomføring av 10 parallellsesjoner første halvdel av Serum Sum Finansieringsplan Aktør Kontanter In-kind timer Sum Deltakerbetaling Innovasjonssenter Campus Ås Inkubator Ås Innovasjon Norge Andre samarbeidspartnere Næringsliv Akershus Fylkeskommune Østfold Fylkeskommune Sum

138 Saksnr.: 2013/2077 Løpenr.: /2017 Klassering: U01 Saksbehandler: Ragnhild Saakvitne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen Næring og kulturkomiteen /2017 Guldkorn SA - orientering om drift og utvikling ny behandling Vedlegg: 1 Årsberetning Regnskap Strategi for Guldkorn SA Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har blant annet gjennom støtte til organisasjonen Guldkorn SA årlig bidratt med midler for å løfte Østfold som ett fylke med høyt fokus på lokalt produsert mat og drikke. Guldkorn SA som organisasjon ble stiftet i april Fra og med 2014 har Østfold fylkeskommune bidratt med en grunnstøtte på ca kr hvert år. Saken ble i komiteens møte 7 juni 2017 utsatt, og det ble bedt om en muntlig presentasjon av Guldkorn på komiteens septembermøte Fakta Guldkorn SA er et samvirkeforetak som i dag har 73 medlemmer, hvorav 9 nye er kommet til i Guldkorn SA skal være en møteplass og koordinator for bedrifter og virksomheter innenfor hele verdikjeden av lokal mat og drikke. Regnskapet for 2016 viste et underskudd på kr. Dette skyldes bl.a uventede kostnader knyttet til arbeidet med utvikling av ny strategi for perioden Guldkorn SA har hatt et aktivt år bak seg med flere arrangementer, så som Østfoldmesterskapet i hjemmebrygging, kommunemøter, «speed-dating» mellom lokalmatleverandører og serveringsbedrifter, og presentasjon av Guldkorn s medlemmer på Kalnesdagen Guldkorn finansieres gjennom grunnstøtte fra Østfold fylkeskommune, prosjektmidler og årsavgift fra medlemmene ( kr pr andel). 138

139 Årsmøtet 2016 vedtok at det skulle nedsettes en gruppe for å se på ny retning og strategi for Guldkorns utvikling fremover mot Gruppen bestod av representanter fra virkemiddelapparatet, medlemsbedrifter, og kommunene. Gruppen la fram sitt arbeid på styremøte i september. Dette arbeidet har deretter dannet grunnlaget for strategien som blir fremlagt på årsmøtet Visjonen i den nye strategien er: Norges sterkeste region på mat og drikke Kjerneverdiene er: Ekte, stolte og mangfoldig. Målsetning er: Guldkorn er et samvirkeforetak som skal bidra til økt verdiskapning for medlemmene. Målgruppene er: 1. etablerte produsenter av mat og drikkeprodukter i vår region. 2. opplevelsesbedrifter der lokal mat og drikke inngår som et vesentlig element 3. Hotell, restaurant, catering/storkjøkken som vektlegger lokal mat og drikke 4. Offentlige instanser som fremmer næringsutvikling. Videre er det utarbeidet 4 strategier med tilhørende tiltak som samlet skal bidra til å føre Guldkorn fremover: Bevisstgjøre medlemmene Kompetanseheving Synliggjøring og omdømmebygging Organisasjonsutvikling Ett av tiltakene er å samlokalisere Guldkorns administrasjon med det nylig opprettede Lokalmatsenteret i Rygge. Lokalmatsenteret er en privat bedrift som skal samle og distribuere mat- og drikkeprodukter fra mindre produsenter ut til markedet, hoteller, spisesteder, mm. Senteret skal gi kjøperne ett sted å henvende seg for kjøp av aktuelle produkter og produsentene ett sted å levere sine varer. Guldkorn SA og Lokalmatsenteret vurderer samlokaliseringen som positiv for begge parter gjennom at de kan dra veksler på hverandres tjenester og tilbud. Gjennom Guldkorns nye strategi er arbeidsområdet noe mer spisset og skal omfatte nettverksarbeid, synliggjøring, omdømmebygging og bevisstgjøring. Guldkorn SA vil også i 2017 ha mange aktiviteter omdømmebygging for lokale produsenter for å støtte opp om strategien, så som kurs, møter og Østfoldmesterskapet i hjemmebrygging. Det er også inngått et samarbeid med VisitØstfold om å få økt synliggjøring av lokale mat- og drikkeprodukter i reiselivssammenheng. I løpet av 2016 har også Ås kommune tatt kontakt med Guldkorn SA for å høre om det er mulig å innlemme Follo-produsenter i Guldkorn, dersom Guldkorn SA er åpen for dette. Guldkorn har et budsjett for 2017 på Dette gir rom for 40 timer innleid konsulent pr. mnd

140 Fylkesrådmannens vurdering Guldkorn har i løpet av sine 3 første år evnet å få synliggjort og hevet bevisstheten rundt hva som produseres av mat og drikke i Østfold. Videre har organisasjonen fått med seg mange nye medlemmer. De aller fleste av Østfoldkommunene er også med i arbeidet med å synliggjøre og tydeliggjøre landbruket og næringsmiddelindustrien i Østfold. Dette til tross for at det er sværtbeskjedne ressurser tilgjengelig. Det er begrenset hva som kan gjøres innenfor en ramme på 40 timer /mnd. Prosessen med å utarbeide ny strategi for Guldkorns utvikling har synliggjort og spisset organisasjonens arbeidsfelt, slik at det bør være lettere å fokusere på Guldkorns kjerneoppgaver. Det har ved flere anledninger vært uttrykt ønske om å tilføre organisasjonen mer ressurser. Fylkeskommunen ser at det kan være behov for å øke ressurstilgangen, men denne økningen må i første rekke tas ut gjennom ett økt engasjement fra medlemmenes side. Dette er også i tråd medmorganisasjonen målsetting om å bidra til økt verdiskaping hos medlemmene. En samlokalisering med Lokalmatsenteret kan i så måte være et steg i riktig retning for å få etablert ett sterkere eierskap blant medlemmene i Guldkorn SA. Ett sterkere eierskap fra medlemmenes side kan også innebære høyere årlig medlemsavgift, differensiert medlemsavgift, sterkere involvering fra medlemmenes side osv. Dette kan også bidra til at ressurser gjøres tilgjengelig til mer utviklingsorienterte oppgaver. At Guldkorn SA får henvendelser fra omkringliggende interessenter viser at organisasjonen har gjort og gjør mye bra i sitt arbeid med å synliggjøre lokal mat- og drikkeprodukter til en større kjøpergruppe, samt bygge bevissthet og stolthet hos egne produsenter. Fylkesrådmannens anbefaling Næring og kulturkomiteen tar saken om Guldkorn SA - orientering om drift og utvikling 2016 til etterretning. Sarpsborg, Anne Skau fylkesrådmann Hilde M Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring

141 Komitélederens forslag til vedtak Næring og kulturkomiteen tar saken om Guldkorn SA - orientering om drift og utvikling 2016 til etterretning. Sarpsborg, 30. august 2017 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 4 141

142 ÅRSBERETNING 2016 Guldkorn SA har hatt et produktivt år. Guldkorn har i 2016 fått 9 nye medlemmer og hadde ved årsskifte 73 medlemmer. Medlemmene har totalt 84 andeler. Guldkorn er et foretak hvor medlemmene kun hefter med sitt andelsinnskudd for foretakets forpliktelser. Andelene er personlige og kan ikke overdras av andre. Guldkorn formål er å være en interesseorganisasjon for hele verdikjeden innen mat og drikke. Aktiviteter og driftingen er tuftet på en nonprofit - drift. Guldkorn har ingen ansatte men har engasjert daglig leder i 40 timer pr. måned. Styret er et arbeidende styre hvor det er tilknyttet tre observatører henholdsvis fra Østfold fylkeskommune ved Ragnhild Saakvitne, Fylkesmannen i Østfold ved Camilla Winterseth og Siv Jacobsen fylkesvaraordfører i Østfold. Det har ikke vært endringer i styret i Styret består av to kvinner og tre menn. Styrets leder er en kvinne. Leder Hanne R.E. Wiig Hansa Borg bryggeri AS Nestleder Morten Hoff Norsk Matraps SA Styremedlem Frode Lippert Lippert drikke AS Styremedlem Anne Marthe Løken Norsk Mat Bygg AS, Duga Styremedlem Bård Greni Urban Food AS 1. varamedlem Torstein Maugesten Kalnes vgs. med møteplikt 2. varamedlem Hans Olav Bjerketvedt Dyre Gård Guldkorn har lagt til rette for at det i foretakets virksomhet er like vilkår for begge kjønn. Selskapet forurenser ikke det ytre miljø mer enn hva som er vanlig for denne type virksomhet. Det har vært 7 styremøter i I tillegg har styret hatt et strategimøte over to dager sammen med representanter fra medlemsmassen. Årsresultatet er gjennomgått av PSO Regnskap i Spydeberg. Vi fikk i 2016 en ny føring av regnskapet. Endret regnskapsprinsipp fra og med 2015 et at prosjekter balanseføres til de avsluttes og deretter føres over- eller underskudd inn i resultatregnskapet. Strategigruppas arbeid er honorert med kr. Honoraret var ikke med i budsjettet for Årsmøtet i 2016 vedtok å sette ned en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Guldkorn. Gruppens mandat var å utdype og danne grunnlaget for ny retning og strategi for Guldkorn. Strategigruppen har bestått av: Leder Deltager Deltager Deltager Deltager Deltager Sekretær Frederikke Stensrød fra Råde kommune/næringshagen i Østfold Nina Glomsrud Saxerud fra fylkesmannen i Østfold Laila Aarstrand fra Støtvig Hotel Morten Hoff fra Norsk Matraps SA Rune Klufterud fra Bamsrudlåven, Regional Matkultur og Hanen Siv Jacobsen fra Østfold Fylkeskommune Torstein Maugesten fra Kalnes vgs. var sekretær. 142

143 Strategien ble lagt frem for styret i september. Styret takker gruppen for godt grunnlag for videre arbeid og retning for vår intresseorganisasjon. Sammen med flere dialogmøter, samtaler, diskusjoner og valg av retning ble arbeidet lagt frem på medlemsmøte 6. feb Aktiviteter gjennom året: 1. mars hadde vi kommunesamling i Fredrikstad. Dyre gård og Ek gårdskjøkken delte sine erfaringer sammen med 25 fremmøtte bønder og andre interessenter. Takk til landbruks og næringsavdelingen for å bidra til økt kunnskap og engasjement i kommunen. 9.mars arrangerte vi speed - dating på Støtvig Hotel. Invitasjon var sendt til serveringsbransjen i fylket og til medlemmer hvor servering er en viktig tjeneste. Dialog og samhandling førte til avtaler og samarbeid mellom produsent og fremmøtte samt tre nye medlemmer. Takk til Støtvig Hotel for bruk av Kokketeater. Kalnesdagen, 30. april, er en opplevelse i seg selv. Med ringspill og markedsføring av våre medlemmer fikk vi vist oss frem en regntung dag. Selv med regn i luften var det godt fremmøte av familier, produsenter og kjøpesterke forbrukere. Synlighet og bevisstgjøring av Matfylket Østfold i sitt sanne element. 2. mai ble Østfoldmesterskap i hjemmebrygging arrangert for andre gang. Borg Bryggeri var arrangementssted. 20 ulike lag var påmeldt med til sammen 32 hjemmebrygg. Dan Guerrera fra Rakkestad vant begge kategorier, publikums og proffens favoritt. Gratulerer og tusen takk til Borg Bryggeri for fasiliteter og all hjelp. Det siste arrangementet ble gjennomført på Askim Frukt - & Bærpresseri AS 26. oktober hvor fylkets drikkevarer ble vist frem. Alle fylkets mikrobryggerier og Hansa Borg meldte seg på sammen med Haldenkanalen Cognac og Egge gård med flere stedbundne akevitter fra fylket vårt. Flere produsenter av alkoholfrie drikkeprodusentene var også med. Selv med massiv markedskampanje og invitasjoner burde det vært flere serveringsbedrifter og arrangører som kom. Ved evaluering i etterkant mente deltagerne at arrangementet bør gjentas i bynære strøk, i sammen med en matfestival eller et annet event. Takk til Askim Frukt og Bærpresseri As for fasiliteter og organisering. Matfold ble dessverre avlyst. Det ble også frokostmøtet på Restaurant Curtisen på grunn av for få påmeldte. Annet: Årsmøtet 2016 vedtok å bruke kr ,- av overskuddet til å kjøpe stand, designet av Fru Blom. Den er innkjøpt og har vært i bruk ved flere anledninger. Vi har fått mye skryt av uttrykk og originalitet. Standen består av et stativ med logo, plakater med slagord og bilder fra medlemmene, trillebord, to små bord og utstillingsvegg med logo, hvor varer kan settes på hyller og hull. Trekasser med logo er også med. 143

144 Guldkorn vil takke Østfold fylkeskommune for etableringsstøtte og videreføring av nettverket Guldkorn. Vi takker også for at vi har fått lov til å fordele festivalmidler i fylket samt støtten til Østfoldmesterskapet i hjemmebrygging. Vi takker også for all støtte og alle heiagjenger i og utenfor fylket sammen er vi Norges sterkeste region på mat og drikke. Kalnes 13. mars 2017 Styreleder Hanne Egenæss Wiig nestleder Morten Hoff medlem medlem medlem Frode Lippert Bård Greni Anne Marthe Løken 144

145 Guldkorn Sa Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (37 049) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD (35 121) Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT (35 121) ÅRSRESULTAT (35 121) OVERF. OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital 4 (35 121) SUM OVERF. OG DISPONERINGER (35 121) Årsregnskap for Guldkorn Sa Organisasjonsnr

146 Guldkorn Sa Balanse pr Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm Sum varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld ( ) SUM KORTSIKTIG GJELD ( ) SUM GJELD ( ) SUM EGENKAPITAL OG GJELD Underskrifter Årsregnskap for Guldkorn Sa Organisasjonsnr

147 Guldkorn Sa Noter 2016 Note 1 - Kundefordringer To medelmmer har ikke betalt kontingent 2016, utestående for Grüne Woche og matreff. Note 2 - Andre kortsiktige fordringer Fordring tilskudd matfestivalene, Østfold Fylkeskommune. Note 3 - Selskapskapital Selskapet har pr andeler à kr Noter for Guldkorn Sa Organisasjonsnr

148 Guldkorn Sa Noter 2016 Note 4 - Annen egenkapital Aksjekapital / Overkurs Annen Sum selskapskapital fond egenkapital egenkapital Pr 1.1. Pr Fra årets resultat 0 0 -Til årets resultat /-Andre transaksjoner: Pr Note 5 - Varekostnad Herav honorar til daglig leder kr Note 6 - Annen kortsiktig gjeld Dette er fordringer på tilskudd prosjekter. Note 7 - Avskrivning på varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. Anskaffelseskost pr. 1/1 0 + Tilgang Avgang 0 Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/1 0 + Ordinære avskrivninger Avskr. på oppskrivning 0 - Tilbakeført avskrivning 0 + Ekstraord nedskrivninger 0 Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Prosentsats for ord.avskr Noter for Guldkorn Sa Organisasjonsnr

149 Guldkorn Sa Noter 2016 Note 8 - Annen driftskostnad Driftskostnader Driftsmateriale 2 389, Regnskapshonorar , , Honorar for juridisk bistand, , Kontorrekvisita 3 044, , EDB kostnader 9 316, , Møte, kurs, oppdatering o l 1 500, , Reisekostnader IGW ,55 Driftskostnader , ,05 Annen driftskostnad 7320 Reklamekostnad 635, , Gave, fradragsberettiget 951, Gave, ikke fradragsberettiget 770, Forsikringspremie 8 664, Styre og bedriftsforsamlingsmøter , Bank- og kortgebyr 330,00 469, Annen kostnad 235,00 64,00 Annen driftskostnad , ,00 Driftskostnader , ,05 Note 9 - Salgsinntekt I 2015 ble regnsksprinsippene endret slik at alle prosjekter ble balanseført og over- eller underskudd føres over resultatregnskapet når prosjektene er avsluttet. For 2016 er dette brutto inntekt avsluttede prosjekter. Netto overskudd prosjekter er kr Noter for Guldkorn Sa Organisasjonsnr

150 150

151 151

152 152

153 153

154 Saksnr.: 2016/14324 Løpenr.: /2017 Klassering: 433 Saksbehandler: Ragnhild Saakvitne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Orientering om bruken av tildelte rekruttering og kompetansehevende midler i 2017 Vedlegg: 1 Oversikt over søknader til rekrutterings og kompetansehevende tiltak 2017 Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har for året 2017 fått tildelt kr fra Landbruks og matdepartementet for å styrke arbeidet med rekruttering og kompetanseheving innenfor landbruket. Midlene er fremforhandlet gjennom jordbruksforhandlingene, og kalles rekruttering og kompetansehevende midler, heretter kalt RK-midler. Tildelt beløp fra departementet er det samme som tidligere år. Kriteriene for tildeling av midler til det enkelte tiltak/prosjekt er forankret i det årlige handlingsprogrammet og strategier nedfelt i Bygdeutviklingsprogrammet. Fakta Ulike landbrukstilknyttede lag, foreninger, organisasjoner etc har anledning til å søke om RKmidler. I 2017 ble muligheten for å søke på disse midlene annonsert gjennom fylkeskommunens fellesannonse, på fylkeskommunens hjemmeside, ved at tidligere søkere ble tilskrevet og gjennom at landbruksforvaltningen i kommunene ble orientert. Søknadsfristen var 15.mars. Årets tildeling er gitt ut fra følgende hovedmål i Bygdeutviklingsprogrammet og vedtatte strategier i handlingsprogrammet for 2017: Østfold skal ha en landbruksnæring med kompetanse til å møte framtidas produksjons og miljømessige utfordringer og muligheter. 154

155 Handlingsprogrammet for 2017 har følgende strategier: 1. Unge skal gis mulighet til å skaffe seg kompetanse til å overta og videreutvikle/videreføre foretakene i Østfoldlandbruket. 2. Østfold skal tilby relevant opplæring/kompetanseheving for alle som er i eller skal inn i landbruksnæringa. 3. Østfold skal arbeide med rekrutterings og kompetansehevende tiltak knyttet til videreutvikling av landbruksnæringa totalt sett. 4. Østfold skal arbeide for å trekke til seg nyttig kompetanse knyttet til forskning, innovasjon, forvaltning, rådgivning, undervisning, formidling mm, som Østfoldlandbruket kan nyttiggjøre seg, gjerne i samarbeid med andre aktører. 5. Østfold skal bidra til etablering og utvikling av nettverk innenfor og på tvers av landbruksnæringa. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 28 søknader. Det ble totalt søkt om kr dvs kr mer i støtte enn hva som er årets ramme. 3 søknader ble avslått fordi de ikke falt inn under noen av de angitte strategier og 3 søknader ble overtatt av Fylkesmannen i Østfold. 22 søknader ble innvilget helt eller delvis som omsøkt. For søknadsåret 2017 er det hele beløpet på kr fra LMD tildelt ulike prosjekter. Ingen av søkerne har benyttet sin klagerett etter forvaltningslovens 28. Fylkesrådmannens vurdering Næring og kulturkomiteen vedtok forslaget til handlingsplan for bruk av rekrutterings og kompetansemidler for landbruket i Det er et ønske fra departementet at det skal legges stor vekt på å rekruttere bredt til landbruksnæringa, og at det tilrettelegges slik at det eksisterende landbruket skal ha et godt tilbud om kompetansehevende kurs, arrangement etc. Disse midlene har en regional innretning, slik at en til en viss grad kan tilpasse dem til regionale utfordringer og satsningsområder. Etter innledende samtaler med fylkesmannen og Innovasjon Norge er forslaget til fordeling sendt på høring til de nevnte organisasjoner. De hadde ikke noen merknader til fylkeskommunens forslag. Denne høringen gjøres for å holde våre offentlige samarbeidspartnere orientert, slik at vi er kjent med hverandres prioriteringer og tildelinger, og at disse er i tråd med vårt årlige felles handlingsprogram. Fylkesrådmannen mener at årets tildelinger er i tråd med de strategier som er vedtatt

156 17 av søknadene imøtekommer strategi 1 eller 2. 3 av søknadene er knyttet til strategi 3, og 2 søknader er knyttet opp til strategi 4 eller 5. Når omsøkt støttebeløp er høyere enn sum tildelte midler fra Landbruks og matdepartementet må det bli noe avkortning på flere av søknadene. Likevel har totalt 8 søknader fått tildeling som omsøkt. Vedtakene om tildeling er å betrakte som enkeltvedtak. Dette gir klageadgang etter Forvaltningsloven. Østfold fylkeskommune har ikke mottatt klage, hverken i forhold til avslag eller avkortning av tilskuddet fra noen av de som har søkt om støtte. Fylkesrådmannens anbefaling Orienteringen om årets tildeling av rekrutterings og kompetansehevende midler i landbruket for 2017 tas til etterretning. Sarpsborg, Anne Skau fylkesrådmann Hilde M Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak Orienteringen om årets tildeling av rekrutterings og kompetansehevende midler i landbruket for 2017 tas til orientering. Sarpsborg, 22. august 2017 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 3 156

157 157

158 158

159 Saksnr.: 2017/9464 Løpenr.: /2017 Klassering: V31 Saksbehandler: Ragnhild Saakvitne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2017 Høringssvar - forslag til lov om endring av lov om jord (jordlova) og forslag til endring av forskrift om nydyrking. Vedlegg: 1 Høringsbrev fra LMD - forslag om endring av jordlova og endring av forskrift om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr 2 Høringsnotat fra LMD - forslag til lov om endring av jordlova og forslag til endring av forskrift om nydyrking Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommune har fått på høring fra Landbruks og matdepartementet forslag til lov om endring av jordloven og forslag til endring av forskrift om nydyrking. Forslag om endring av jordlovens 11 andre ledd innebærer at hjemmelsgrunnlaget for forskrift om nydyrking utvides til også å omfatte klimahensyn. Klimahensyn er ikke tydelig i dagens jordlov. Endringene i forskrift om nydyrking er i det vesentlige knyttet opp til forslaget om å forby nydyrking av myr med utgangspunkt i klimahensyn. Forslaget til endring av nydyrkingsforskriften foreslår også adgang til å dispensere fra det generelle forbudet i særskilte tilfeller. Fakta Landbruks og matdepartementet har sendt på høring et forslag til endring (tillegg) i jordlovens 11 og et forslag om endring av forskrift om nydyrking. Dette er gjort som en oppfølging av Stortingets klimaforlik fra 2012, samt Stortingets budsjettvedtak nr. 108 pkt.17 for 2017 og Stortingets behandling av Innst.251 S fra næringskomiteen (2016/17). Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag om å forby nydyrking av myr i løpet av Forslaget om endring av Jordlovens 11 andre ledd er en forutsetning for at forskriften om nydyrking skal kunne omfatte forbud mot nydyrking av myr. Ett slikt forbud i forskrifts form må være hjemlet i lov. Etter departementets mening er dagens jordlov ikke tydelig nok på at klimahensyn skal tas med i vurderingene når en søknad om nydyrking behandles i kommunene. 159

160 Klimagassutslipp ved nydyrking har fått økt oppmerksomhet de senere årene og Stortinget har gitt Regjeringen føringer for hvordan reglene om nydyrking bør endres for å bidra til reduserte klimautslipp. Nydyrking har hatt ett økende omfang de siste årene og en del av nydyrkingen har skjedd på myrområder, både såkalte dype myrer og grunne myrer. Tall fra KOSTRA viser at det i årene fra 2007 tom 2016 i årlig gjennomsnitt ble godkjent dekar for nydyrking. NIBIO har karakterisert 37%, ca dekar av dette som organisk jord, dvs. myrarealer. Dette igjen er inndelt i såkalt djup myr og grunn myr. All nydyrking frigjør klimagasser som følge av at dypereliggende jordmasser eksponeres for luft og dermed frigjøres klimagasser. Hvor mye som frigjøres avhenger imidlertid av hva slags areal som nydyrkes og hvilken metode som benyttes. Myrarealer er et naturlig karbonlager som er bygd opp av dødt plantemateriale. Når torven brytes ned ved nydyrking og drenering frigjøres både CO2 og N2O. I forbindelse med klimaforliket fikk NIBIO i oppdrag av departementet å utarbeide en rapport som sammenfatter kunnskapsgrunnlaget knyttet til nydyrking av myr, og belyse ulike konsekvenser av å legge restriksjoner på nydyrking både økonomiske og klimamessige. NIBIO ble videre bedt om å vurdere konsekvensene ut fra tre reguleringsalternativ: Konsekvenser ved å innføre ett generelt forbud mot nydyrking av myr Konsekvenser ved å innføre ett forbud mot nydyrking dersom myra/myrområdet har en gjennomsnittsdybde på mer enn 1 meter Konsekvenser ved å kun tillate nydyrking av myr ved bruk av bestemte nydyrkingsmetoder som bidrar til reduserte klimagassutslipp sammenlignet med tradisjonelle nydyrkingsmetoder. Utredningen konkluderer med at det alt vesentlige av nydyrkede myrarealer benyttes til grasproduksjon, da arealene ofte ikke er egnet for kornproduksjon, eller de ligger i klimasoner hvor man ikke med dagens sorter kan dyrke korn. Videre konkluderer rapporten med at det antas at behovet for grasarealer ikke vil øke så mye fremover, da økt ytelse i mjølk og kjøttproduksjon på storfe vil skje ved hjelp av økt kraftforandel og ikke så mye ved økt grovforforing. Således vil ikke restriksjoner i adgangen til å nydyrke myr ha stor innvirkning på mulighetene for økt matproduksjon på nasjonalt nivå. Men det vil kunne ha en innvirkning rent lokalt, da det er områder av Norge som ikke har så mange nydyrkingsalternativer, dersom et generelt forbud innføres. Restriksjoner på muligheten til å nydyrke vil også kunne ha negative økonomiske konsekvenser for den enkelte grunneier, som gjennom ett forbud vil miste muligheten til å øke sitt produksjonsgrunnlag og derigjennom sine inntektsmuligheter. I rapporten fra NIBIO påpekes det at dette kan kompenseres noe ved å åpne for dispensasjon i særskilte tilfeller. I følge rapporten vil alle tre reguleringsalternativ ha en positiv innvirkning på klimautslippene, men reduksjonen vil avhenge av type restriksjoner og hvor store myrarealer som ville blitt en dyrket opp uten restriksjoner. Departementet har i sitt høringsbrev bedt om at instansene gir tilbakemelding på hvilke kriterier som bør legges til grunn dersom en dispensasjon fra forbudet skal vurderes. Høringsfristen er satt til 11.oktober

161 Fylkesrådmannens vurdering Landbruks og matdepartementet har sendt på høring et forslag til endring/tillegg i jordloven som gir hjemmelsgrunnlag for eventuelt å forby eller sette restriksjoner på mulighetene for å nydyrke myrarealer. Østfold fylkeskommune ser det som positivt at det kommer et tillegg i jordloven som også omhandler klima og klimatilpasning. Klimautfordringene er en av vår tids største utfordringer og å legge juridisk til rette for å forta nødvendige justeringer i våre forskrifter er riktig vei å gå. All forskning viser at nydyrking av myr gir økte klimagassutslipp. Myrområder har en viktig funksjon i klimasammenheng, myr og myrområder er vokse- og leveområder for særegne planter, insekter, fugler osv. Myrområder er også verdifulle i friluftslivsammenheng, med alle sine spesielle kvaliteter og mulighet for opplevelser. Også i forhold til vann og vassdrag vil et forbud mot nydyrking være riktig vei å gå for å hindre økt forurensning som følge av erosjon, overflateavrenning og utvasking av næringsstoffer. For å redusere faren for flom og oversvømmelser har myrområdene en viktig rolle gjennom deres evne til å holde på store mengder vann. Denne bufferevnen forstyrres/ødelegges når myrområder nydyrkes og grøftes. I høringsdokumentet til ny fylkesplan for Østfold er myr og myrområder nevnt spesifikt i 2 strategier under hovedområdet Klima og miljø. Under delmål om naturmangfold og blå/grønn struktur sies det i pkt.19: Østfolds våtmarker og myrområder er verdifulle og har mange viktige funksjoner. Kartlegging av biologisk verdi og klimaeffekt skal prioriteres og kunnskapen skal brukes ved evnt. omdisponering og restaurering. Det skal legges til rette for at private og offentlige ordninger kan benyttes i restaureringsarbeidet. Under delmål jordvern sies det i pkt 29: Det motiveres til økt kultivering av arealer for økt nydyrking av korn og grønnsaker, men ikke på myr. Dette synliggjør at Østfold fylke prioriterer bevaring av myr og myrområder høyt som en del av våre mangfoldige naturtyper og det er positivt at dette følges opp gjennom nødvendige lov- og forskriftsendring, som gjør det lettere å etterleve strategiene. Når rapporten fra NIBIO konkluderer med at restriksjoner/forbud mot nydyrking ikke vil ha mye å si for muligheten for økt matproduksjon i Norge, er dette riktig sett i den store sammenhengen, men for den enkelte jordbruker kan et forbud mot nydyrking være negativt både med hensyn til nødvendig og ønsket utvikling av landbruksdrifta og økonomisk. I helt spesielle tilfeller, hvor grunneier ikke har andre muligheter for å øke sitt produksjonsareal enten gjennom nydyrking av andre arealer eller ved kjøp eller langtidsleie av andre arealer bør det være mulig å gi dispensasjon. Dette er trolig ikke en problematikk som er så aktuell i Østfold, men den kan være høyst reell i andre deler av Norge

162 Departementet ber om innspill på type kriterier som skal stilles, dersom det skal åpnes for en dispensasjonsmulighet. Når en dispensasjon skal vurderes er det viktig å få kartlagt fakta i saken, som f.eks bondens behov for nye arealer, produksjonspotensialet på det det omsøkte areal, forholdet til vann og vassdrag, hvilke alternativer som finnes osv. De kriterier som settes må videre være så klare at det er noenlunde forutsigbart hva som vil bli utfallet. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune gir sin tilslutning til at begrepet klimahensyn kommer som en endring/ tillegg til eksisterende tekst i Jordlovens 11 andre ledd. 2. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å innføre et generelt forbud mot nydyrking av myr, men at det åpnes for at det i helt spesielle situasjoner kan gis dispensasjon. 3. Kriteriene som legges til grunn for å gi dispensasjon må være klare, entydige og forholdsvis enkle å forholde seg til både for søker og saksbehandler. Sarpsborg, Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune gir sin tilslutning til at begrepet klimahensyn kommer som en endring/ tillegg til eksisterende tekst i Jordlovens 11 andre ledd. 2. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om å innføre et generelt forbud mot nydyrking av myr, men at det åpnes for at det i helt spesielle situasjoner kan gis dispensasjon. 3. Kriteriene som legges til grunn for å gi dispensasjon må være klare, entydige og forholdsvis enkle å forholde seg til både for søker og saksbehandler

163 Sarpsborg, 22. august 2017 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 5 163

164 Adresseliste Deres ref Vår ref 17/857 Dato 11. juli 2017 Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr I vedlagte høringsnotat foreslår Landbruks- og matdepartementet en endring i lov om jord (LOV ) 11 andre ledd. Departementet foreslår også endringer i forskrift om nydyrking (FOR ). Endringen i jordloven innebærer at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking utvides til også å omfatte hensynet til klima, mens endringene i nydyrkingsforskriften i hovedsak går ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr med utgangspunkt i klimahensyn. Høringsforslaget er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget fra Vi ber om at høringsuttalelser sendes departementet elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser ( Høringsuttalelser blir publisert. Høringsfristen er satt til onsdag 11. oktober Med hilsen Inger Sigrid Grette (e.f.) avdelingsdirektør Kristian Buan seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Postadresse Postboks 8007 Dep 0030 Oslo postmottak@lmd.dep.no Kontoradresse Teatergata 9 Telefon* Org no Avdeling Avdeling for skog- og ressurspolitikk Saksbehandler Kristian Buan

165 Adresseliste: Departementene Fylkesmennene Fylkeskommunene Kommunene Sametinget Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet Den norske Advokatforening Den norske turistforening Friluftsrådenes Landsforbund Norges Bondelag Norges Bonde- og Småbrukarlag NORSKOG Norges Skogeierforbund Norges Naturvernforbund SABIMA Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Kopi: Regelrådet Side 2 165

166 Landbruks- og matdepartementet Juli 2017 Høringsnotat I Forslag til lov om endring av lov om jord (jordlova) II Forslag til endring av forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskriften) Vedlegg: 1. NIBIO-rapport vol.:2, nr.: 43, Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr 2. NIBIO-notat av 29. mai 2017 Tilleggsutredning knyttet til kostnadseffektivitet og klimaeffekter av forbud mot nydyrking av myr Side 1 av

167 1 Innledning Bakgrunnen for forslagene Reduksjon i utslipp av klimagasser Klimaforliket Stortingets budsjettvedtak for Andre føringer for regjeringens videre arbeid Mål om økt nydyrking Høringsforslaget i Gjeldende rett Jordloven Nydyrkingsforskriften Statistikk Behovet for endringer Utgangspunkt Oppfølging av Stortingets føringer Behovet for nydyrking Norges internasjonale klimaforpliktelser Klimagassutslipp ved nydyrking av myr Utredning om nydyrking av myr Utredningsoppdraget til NIBIO Innholdet i NIBIO-rapporten Oppsummering Konsekvenser for klimagassutslipp Økonomiske konsekvenser Kvalitetssikring av tallgrunnlaget i NIBIO-rapport av Departementets vurderinger og forslag Lovhjemmelen Hvordan klimahensynet gjenspeiles Forbud mot dyrking av myr Bedre rapportering om nydyrking Administrative og økonomiske konsekvenser Merknader til lov- og forskriftsendringene Merknader til endringene i jordloven Side 2 av

168 9.2 Merknader til endringene i forskrift om nydyrking Lovforslag Forskriftsforslag Side 3 av

169 1 Innledning I dette høringsnotatet foreslår Landbruks- og matdepartementet en endring i lov om jord (LOV ), heretter kalt jordloven, 11 andre ledd. Departementet foreslår også endringer i forskrift om nydyrking (FOR ), heretter kalt nydyrkingsforskriften. Endringene som foreslås er en oppfølging av klimaforliket i Stortinget fra 2012, Stortingets budsjettvedtak nr. 108 pkt. 17 for 2017 og Stortingets behandling av Innst. 251 S ( ) fra næringskomiteen. Endringen i jordloven innebærer at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking utvides fra å "unngå skade på natur- og kulturlandskap" til også å omfatte hensynet til klima. Endringene i nydyrkingsforskriften går i hovedsak ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr med utgangspunkt i klimahensyn. Det foreslås også adgang til å kunne dispensere fra forbudet i særlige tilfeller. I tillegg foreslås det enkelte forskriftsendringer av mer redaksjonell karakter, samt oppdatering av henvisninger til relevant regelverk. 2 Bakgrunnen for forslagene 2.1 Reduksjon i utslipp av klimagasser All nydyrking frigjør klimagasser som følge av at dypereliggende jordmasser eksponeres for luft. Omfanget av utslippet av klimagasser avhenger imidlertid av hva slags areal som nydyrkes og nydyrkingsmetoden som brukes. Dyrking av myrarealer innebærer relativt store utslipp av klimagasser sammenlignet med andre arealer bestående av mineraljord. Redusert vannstand ved drenering av myrarealer øker tilgangen på oksygen slik at torven raskere brytes ned og karbonet i torven slippes ut som CO2 til atmosfæren. Klimagassutslipp som følge av nydyrking har hatt økt oppmerksomhet de senere årene, og Stortinget har lagt føringer for hvordan reglene bør endres for å bidra til reduksjon i utslipp av klimagasser. 2.2 Klimaforliket 2012 Klimaforliket fra 2012 ble inngått i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Forliket følger av Stortingets votering over Innst. 390 S ( ) fra energi- og miljøkomiteen. Klimaforliket legger blant annet til grunn at nydyrkingsforskriften skal revideres slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet i regelverket. I Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk fremgår følgende: Side 4 av

170 "Regjeringen vil: - Revidere forskriften om nydyrking slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet, jf. Meld. St. 9 ( )." Klimaforliket omtaler ikke nydyrking av myr spesielt, og forliket legger heller ingen ytterligere føringer for innholdet i revisjonsarbeidet. Punktet over viser for øvrig til Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords. I denne meldingen er nydyrking og klimahensyn nærmere omtalt i kapittel 9.9.1: "35 pst. av det dyrkbare arealet er myr. Oppdyrking av myr gir utslipp av klimagasser, og myr i kornområdene og i en del lavereliggende områder er viktig for å bevare naturmangfoldet. På den andre siden er myr i en del tilfeller det eneste alternativet den enkelte grunneier har for å utvide sitt produksjonsareal. I dagens forskrift om nydyrking er hensynet til naturmangfold og næringsinteressene balansert. Forskriften har imidlertid ingen regulering i forhold til klimagassutslipp. Landbruks- og matdepartementet arbeider med et forslag til virkemiddelbruk slik at også klimagassutslippene blir vurdert opp mot næringsinteressene. Nydyrkingspotensialet er likevel stort, men først og fremst i mindre produktive områder. De siste årene har nydyrkingen økt, og i 2010 ble nesten dekar dyrket opp. Ved vurdering av nydyrkingspotensialet må det tas hensyn til at dyrkbare områder også har andre viktige miljøkvaliteter. Noen områder ligger i naturvernområder eller i andre viktige natur- eller friluftsområder, mens andre områder har viktige kulturminner som det må tas hensyn til. Det meste av de dyrkbare fastmarksarealene på Østlandet og i Trøndelag er av høy eller middels høy bonitet for skog. I landet som helhet er 56 pst. av det dyrkbare arealet produktiv skogsmark. Nydyrking må derfor også vurderes opp mot skogbruksinteressene og klimaeffekten av oppdyrking." 2.3 Stortingets budsjettvedtak for 2017 Stortinget har gjennom budsjettforhandlingene for 2017 bedt regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr. Dette følger av Stortingets vedtak nr. 108 pkt. 17 av 5. desember Grunnlaget for vedtaket er forslag nr. 100 fra representant Hans Olav Syversen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I innstillingen til budsjettet, Innst. 9 S ( ) s. 86, foreslo et flertall i næringskomiteen at regjeringen " fremmer forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av 2017." 2.4 Andre føringer for regjeringens videre arbeid Utover klimaforliket og det ovennevnte budsjettvedtaket, er både behovet for nydyrking og konsekvenser knyttet til nydyrking av myr, tatt opp i flere politiske prosesser den senere tid. Side 5 av

171 Stortinget behandlet 2. juni 2015 et representantforslag om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge 1. Regjeringen ble blant annet bedt om snarest mulig å revidere nydyrkingsforskriften, og sikre at forskriften stiller krav om vurdering av klimahensyn, jf. Innst. 304 S ( ) fra energi- og miljøkomiteen. I Klima- og miljødepartementes Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold er det vist til klimaforliket og utredningsarbeidet som grunnlag for endringer i regelverket. Følgende er omtalt på side 100: "Gjennom klimaforliket i Stortinget ble det besluttet å revidere forskriften om nydyrking slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet. Regjeringen arbeider med hvordan hensynet til klima skal ivaretas i forskriften, og som ledd i dette arbeidet vil regjeringen få utredet konsekvensene av ulike tiltak angående nydyrking av myr med vekt på tiltakenes klimaeffekt og kostnader. Muligheten for et forbud mot nydyrking av myr vil også bli vurdert. Regjeringen vil legge fram et høringsforslag om endring av forskrift om nydyrking i etterkant av utredningen." Omtale av nydyrking og aktuelle problemstillinger knyttet til myr er også adressert i Landbruks- og matdepartementets stortingsmelding om jordbrukspolitikken, Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Nærmere føringer for hvordan et forbud mot nydyrking av myr skal utformes, følger av næringskomiteens behandling av meldingen, Innst. 251 S ( ) kapittel Komiteens flertall understreker behovet for at et forbud mot nydyrking av myr blir grundig utredet og sendt på høring slik at nødvendige avgrensninger av forslaget kan gjøres. Komiteens flertall mener også at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr, og uttaler følgende: "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at potensialet for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens potensialet for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til klimaet, mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr." 2.5 Mål om økt nydyrking Regjeringens nasjonale jordvernstrategi 2 ble behandlet i Stortinget 8. desember 2015, jf. Innst. 56 S ( ) fra næringskomiteen. Stortinget vedtok i den forbindelse blant annet å be regjeringen "komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen", jf. vedtak II bokstav h). 1 Dokument 8:78 S ( ) 2 Prop. 127 S ( ) vedlegg 4 Side 6 av

172 2.6 Høringsforslaget i 2010 I februar 2010 sendte Landbruks- og matdepartementet et forslag om endring av nydyrkingsforskriften på høring. Forslaget gikk ut på at klimahensyn skulle tillegges særlig vekt i søknader om nydyrking, samt at det ble foreslått at det skulle innføres et generelt forbud mot nydyrking av myr. Forslaget ble kritisert av en rekke høringsinstanser for ikke å belyse konsekvensene av å innføre et forbud mot nydyrking av myr i tilstrekkelig grad. Det ble i etterkant av høringen besluttet å ikke gå videre med forslaget. 3 Gjeldende rett 3.1 Jordloven 11 Jordloven 11 andre ledd åpner for at departementet kan gi nærmere regler om nydyrking gjennom forskrift. Bestemmelsen lyder: "For å unngå skade på natur- og kulturlandskap, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med plan godkjend av departementet." Lovhjemmelen åpner for at forskrifter kan gis for å unngå skade på natur- og kulturlandskap. I forarbeidene til jordloven 3 er det gitt eksempler på hva som ligger i "natur- og kulturlandskap", og eksemplene gir nærmere rammer for innholdet i forskriftshjemmelen: Døme på dette er landskapsbiletet, lokalklima, gamle kulturmarkstyper (slåttemark, hagemark m.m.) og biotopar. 3.2 Nydyrkingsforskriften Nydyrking er regulert gjennom nydyrkingsforskriften fra 1997 (FOR ). Forskriften er gitt med hjemmel i jordloven 3 og 11. Formålet med forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap, jf. forskriften 1. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. 3 Ot. Prp. nr. 72 ( ) kap Side 7 av

173 Forskriften gjelder nydyrking av arealer til jordbruksformål. Dette omfatter også nydyrking av myr. Definisjonen av myr fremgår av AR5 detaljert arealressurskart 4 : Med myr menes arealer med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag. Med nydyrking menes fulldyrking og overflatedyrking av jord. Gjenoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unyttet i over 30 år regnes også som nydyrking, jf. forskriften 3 første ledd. Det følger av forskriften 3 fjerde ledd at natur- og kulturlandskapsverdier omfatter miljøkvaliteter som landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturminner. Til landskapsbildet hører eksisterende atkomst til bakenforliggende areal. Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen, jf. 4, og søknad om godkjenning av plan skal sendes kommunen som ansvarlig myndighet, jf. 7. Det følger av forskriften 5 at kommunen skal legge særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene, og at det ved denne vektleggingen skal tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. Kommunen skal for øvrig legge vekt på om det ut fra jordloven 1 er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger. Forskriften 6 inneholder særskilte regler om nydyrking i nærhet av vassdrag, samt krav om konsekvensutredning for nydyrkingstiltak over 50 dekar. Forskriften 7 inneholder krav til søknad om nydyrking, mens 9 stiller krav til kommunens saksforberedelse, herunder blant annet om hvilke instanser som har rett til uttalelse forut for et vedtak. Dersom nydyrkingstiltaket utgjør 15 dekar eller mer over en periode på fem år, blir det regnet som et større privat tiltak, og således omfattet av undersøkingsplikten i kulturminneloven 9. Dette følger av Klima- og miljødepartementets rundskriv T-2/99 Om undersøkelsesplikt og kostnadsdekning ved nydyrkingstiltak. En nærmere omtale av bestemmelsene i nydyrkingsforskriften, samt om saksbehandlingen, finnes i rundskriv M-19/97 Om nydyrking. I tillegg inneholder søknadsskjemaet om godkjenning av plan for nydyrking, M-0160B, veiledning om gjeldende regler. 4 Statistikk Tilgang til egnet nydyrkingsareal er begrenset. I Norge er det om lag 12 millioner dekar dyrkbar jord som kan brukes til nydyrking. Dette tilsvarer ca. 3,7 % av Norges landareal. Det tar lang tid å omdanne dyrkbar jord til produktivt areal, og store deler av de potensielle nydyrkingsarealene har lav produksjonsevne. Om lag 35 % av det samlede 4 AR5 står for arealressurskart i målestokk 1:5000. AR5 er et detaljert, nasjonalt heldekkende datasett og den beste kilden til informasjon om landets arealressurser. Datasettet deler inn landarealet etter arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Side 8 av

174 arealet består av myr, og rundt 73 % er i klimasoner som ikke er egnet for kornproduksjon. Årlig areal godkjent for nydyrking rapporteres i dag i KOSTRA (Kommune-Stat- Rapportering). Rapporteringen gir oversikt over hvilke arealer som er godkjent for nydyrking, men rapporteringen gir ikke oversikt over hvilke arealer som faktisk blir nydyrket. I KOSTRA-rapporteringen skilles det heller ikke mellom myr og annen jord. Selv om tallgrunnlaget er noe usikkert for arealet som faktisk er nydyrket, har det vært en omfattende nydyrkingsaktivitet de siste årene. I perioden fra er over dekar godkjent til nydyrking på landsbasis. I gjennomsnitt er om lag dekar godkjent for nydyrking årlig i denne perioden. Areal godkjent for nydyrking har variert fra år til år. I 2002 ble det godkjent i overkant av dekar, mens det i 2016 ble godkjent i overkant av dekar. Siden KOSTRA-rapporteringen ikke inneholder oversikt over hva som faktisk blir nydyrket eller hva slags arealer som nydyrkes, er det knyttet usikkerhet til tallene. NIBIO har imidlertid nylig beregnet at det i perioden i gjennomsnitt ble nydyrket ca dekar årlig. Beregningene 5 viser også at arealet med organisk jord (altså myr og annen torvmark) som faktisk er blitt nydyrket årlig, er på om lag dekar av det samlede nydyrkingsarealet. Det vil si at 16 % av det totale nydyrkingsarealet i denne perioden har skjedd på myrarealer. I etterkrigstiden og fram til 1992 ble det gitt statlig tilskudd til nydyrking. Dette førte til en stor oppdyrking av myrjord, anslagsvis på mellom 1,7-1,9 mill. dekar myr. Dette arealet inkluderer også dyrket mark som ikke lenger er i drift eller som etter hvert har blitt omdannet til mineraljord. Enkelte kommuner har imidlertid fortsatt egne tilskuddsordninger til nydyrking. I perioden ble det nydyrket i overkant av dekar i året. Omfanget av nydyrking har, som tabellen under viser, gått vesentlig ned siden den gang, men fortsatt nydyrkes det i et betydelig omfang. Tabell 4.1 og figur 4.1 under viser antall dekar godkjent til nydyrking på landsbasis årlig for perioden Det er stor variasjon fra år til år, men det er en viss økning i omsøkt nydyrkingsareal de senere årene. Det har også vært en økning i antall søknader om nydyrking de senere årene. I følge tall fra SSB var det i 2011 registrert 632 søknader på landsbasis, mens det i 2016 hadde økt til 964 søknader. 5 Se NIBIO-notat av 29. mai 2017 s. 2-4 Side 9 av

175 Tabell 4.1 Antall dekar godkjent for nydyrking per år. Nasjonalt År Antall dekar godkjent for nydyrking Figur 4.1 Samlet nydyrkingsareal i godkjente søknader om nydyrking per år for perioden Tusen dekar. Kilde: SSB Landbrukseiendommer Side 10 av

176 Tabell 4.2 under viser den fylkesvise fordelingen av samlet godkjent areal for nydyrking for de siste fem årene (perioden ). Tabellen viser at godkjent areal for nydyrking er størst i fylkene Hedmark, Oppland og Rogaland. Tabell 4.2 Fylkesvis fordeling av samlet godkjent areal for nydyrking for perioden Nydyrking siste fem år - fylkesvis (tusen dekar) Finnmark Troms Nordland Nord-Tr. Sør-Tr. Møre og R. Sogn og Fj. Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus/Oslo Østfold Behovet for endringer 5.1 Utgangspunkt Oppfølging av Stortingets føringer Endringene som foreslås i dette høringsnotatet er en oppfølging av klimaforliket i Stortinget fra 2012, Stortingets budsjettvedtak nr. 108 pkt. 17 for 2017, jf. Innst. 9 S ( ) s. 86, samt Stortingets behandling av Innst. 251 S ( ) fra næringskomiteen. Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av Departementet mener at utredningsinstruksens krav til innhold i beslutningsgrunnlaget 6 må ses i lys av Stortingets vedtak. 6 Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) kapittel 2. Side 11 av

177 5.2 Behovet for nydyrking Nydyrking bidrar til å opprettholde omfanget av produksjonsarealene. Hvert år skjer det omdisponering av produksjonsareal i landbruket til andre formål, jf. tabell 5.2 under. Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord skjer ved at kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. For mindre arealer kan omdisponering også skje ved at enkeltpersoner søker om å bruke areal til noe annet enn landbruksproduksjon. I tillegg til arealene som omdisponeres, er det store jordbruksarealer som av ulike årsaker går ut av drift eller som blir gjengrodd. Nydyrking bidrar til å kompensere for at jordbruksarealer omdisponeres eller går ut av drift. Tabell 5.2. Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord. Kilde: SSB/Landbruksdirektoratet 5.3 Norges internasjonale klimaforpliktelser FNs klimakonvensjon (UNFCCC) utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. Som partsland er Norge forpliktet til å rapportere nasjonale klimagassutslipp. Det innebærer blant annet at tap og opptak av CO2 som estimeres for myr og mineraljord inngår i utslippsregnskapet under sektoren for arealbruk, arealbruksendringer og skog (LULUCF 7 ). I mars 2015 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om at Norge skal påta seg en betinget forpliktelse om minst 40 % utslippsreduksjoner i 2030 sammenlignet med 1990, jf. Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU. Norge samarbeider allerede i dag med EU om utslippene i kvotepliktig sektor. Med felles 7 LULUCF Land Use, Land Use Change and Forestry Side 12 av