Plan for formidling. Haugalandmuseene
|
|
|
- Christer Lindberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plan for formidling Haugalandmuseene
2 Planen er utviklet av formidlerteamet i Haugalandmuseene: Tove Selås, Linda Merete Høie, Monica Nicolaisdatter Haugan, Cathrine Glette. Foto: Cathrine Glette, Jan Erik Lothe og Tove Selås Forside: «Skoledagar i gamle dager» på Hesthammer skule. Haugesund
3 Innhold 1. Innleiing Mål for planen Organisering av formidlingsarbeidet ved Haugalandmuseene 5 2. Overordna føringar for formidlingsarbeidet ved Haugalandmuseene Haugalandmuseene føl retningslinene i den nasjonale museumspolitikken ICOMs etiske regelverk Haugalandmuseene sin visjon og mål Haugalandmuseene sine overordna mål for formidling i strategiplanen Tilgjengelegheit Besøkstal Opningstider Prisar Regionalt ansvar 9 4. Tilbod og innhald Utstillingar Pedagogisk tilbod Generelt publikumstilbod Arrangement Digital formidling Marknadsføring Kompetanseheving 14 3
4 1. Innleiing Haugalandmuseene er eit konsolidert regionmuseum i Nord-Rogaland stifta i Arquebus krigshistoriske museum, Bokn bygdemuseum, Haugesund Billedgalleri, Hiltahuset, Karmsund folkemuseum, Nedstrand bygdemuseum og Vindafjordmuseet er med i Haugalandmuseene. Alle avdelingane driv aktiv formidling gjennom utstillingar, arrangement, aktivitetsdagar, digital formidling og tilrettelagt formidling for grupper, barnehagar og skuleklassar. Vektlegging av aktivitetar og forma på aktivitet varierer frå avdeling til avdeling. Regionmuseet har lenge hatt hovudfokus på formidling til barn og unge. Haugalandmuseene vil arbeide for at dei ulike avdelingane skal utvikle sitt særpreg. Kva er formidling? Å formidle vil seie å gjere noko tilgjengelig for andre, gjere fagleg kunnskap tilgjengeleg til eit breitt publikum. Formidling er utadretta verksamheit, til dømes utstillingar, omvisningar, foredrag eller nettpresentasjonar. Når ein driv formidling må ein ha eit bevisst forhold til kva ein vil formidle, på kva måte og til kven, - alt etter kva målgruppe ein har. I formidlinga legg vi vekt på dialog, samhandling og involvering. Glassfasade med gamle foto på Karmsund folkemuseum 4
5 1.1 Mål for planen Denne planen inneheld Haugalandmuseene sine overordna mål og strategiar for formidling. Planen er basert på strategiplan for Haugalandmuseene Formidlingsplanen vil justerast og rullerast etter endringar i denne planen. 1.2 Organisering av formidlingsarbeidet ved Haugalandmuseene Haugalandmuseene har ein eigen avdeling for formidling. Leiaren har ansvar for å koordinere aktivitetar på tvers av avdelingane, legge til rette for tilbod på ubemanna museumsavdelingar og oppfølging av Den Kulturelle Skulesekken (DKS) og skuleverket i enkelte kommunar. Leiaren er fagleg støttespelar for kollegaer og følgjer opp formidlingsarbeidet. I tillegg til formidlingsleiar er det tre faste formidlarstillingar som per dags dato er knytt til tre av Haugalandmuseene sine museumsavdelingar. Desse har hovudansvaret for tilrettelegging for formidling og gjennomføring av formidlingstiltak på «sine» avdelingar. Formidlarane deltar i felles formidlingsprosjekter, som blant anna aktivitetsdagar på dei ulike avdelingane og i fellessamlingar for formidlarane. Formidlerteamet i Haugalandmuseene 5
6 2. Overordna føringar for formidlingsarbeidet ved Haugalandmuseene 2.1 Haugalandmuseene føl retningslinene i den nasjonale museumspolitikken Haugalandmuseene føl retningsliner i den nasjonale museumspolitikken, som er nedfelt i sentrale styringsdokument; St. meld. 49 ( ) Framtidas museum. Forvaltning, forsking, formidling, fornying, St. meld. 22 ( ) Kjelder til kunnskap og oppleving og St. meld. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Andre viktige styringsdokument er tildelingsbreva frå Kulturdepartementet og føringar frå Rogaland fylke og kommunane. Haugalandmuseene baserer formidlinga til barn og unge på Læreplanen. 2.2 ICOMs etiske regelverk Haugalandmuseene arbeider etter ICOM sitt etiske regelverk om musea si samfunnsrolle i formidlingsarbeidet: «Museene har plikt til å utvikle sin viktige samfunnsrolle og trekke til seg et bredere publikum fra lokalsamfunnet, området eller gruppen de betjener. En integrert del av museets opplysningsoppgave består i å samhandle med det samfunnet museet tjener og arbeide for å fremme dets natur- og kulturarv.» 2.3 Haugalandmuseene sin visjon og mål Haugalandmuseene er museum for Nord-Rogaland som inviterer til utfordrande møter med lokal, nasjonal og internasjonal kultur med fokus på havrommet som leveveg. Haugalandmuseene sine kjerneoppgåver er forvaltning av samlingane, formidling gjennom utstillingar og arrangement og forsking. Museet skal og vere ein serviceinstitusjon og ein regional kunnskapsbank for regionens kunst- og kulturhistorie. Haugalandmuseene skal vere eit anerkjent museum og ein attraktiv samarbeidspartnar. Haugalandmuseene skal vere eit museum dei tilsette er stolte av å arbeide i. 2.4 Haugalandmuseene sine overordna mål for formidling i strategiplanen Vidareutvikle Haugalandmuseene til å bli eit museum for alle. Lage ein formidlingsplan retta mot barn og unge. Utvikle eit regionalt formidlingsprogram og -tilbod. Utvikle pakkeløysningar for forskjellige grupper. Etablere museumsanlegga som levande møtestader. Vidareutvikle attraktive arrangementet som har brei appell. Tilby foredrag av høg kvalitet. Vidareutvikle våre beste foredragsseriar. Auke tilgjengelegheita til Haugalandmuseene sine samlingar. Drive langsiktig og målretta marknadsføring. Vidareutvikle marknadsføring gjennom sosiale medium og heimeside. 6
7 3. Tilgjengelegheit Haugalandmuseene har som mål å vere tilgjengeleg for alle. Tilgjengelegheit handlar både om fysiske tilretteleggingar og om språk. Vi vil arbeide for å nå alle grupper. Musea skal møte publikum gjennom eit breitt og variert formidlingstilbod gjennom heile året. Kjernegruppene er primært barn og unge i skule og barnehage, men musea skal og ha tilbod på dagtid til eldre, innvandrarar, barnefamiliar, besøkande med spesielle behov og historisk interesserte vaksne. Dei ulike avdelingane har forskjellige tilbod, som til saman skal dekke museet sine overordna mål. Hauglandmuseene har mange utstillingar i antikvariske bygningar, dette byr på utfordringar. Mål: Arbeide for å nå ut med formidling til flest mulig grupper. Auke bevisstheit rundt tema tilgjengelegheit. Gjere utstillingstekstar tilgjengelege på fleire språk. Kartlegge kva grupper musea har få tilbod til. 3.1 Besøkstal Haugalandmuseene har som mål å auke besøkstala. Mål: Ei berekraftig auke i besøkstal, dvs. at auken må følgje dei ressursane som blir sett inn. Tiltak som står i samsvar med ressursane, og der ein vurderer om auke i ressursar vil gje auke i besøkstal. Arbeide for ein målretta og betre kommunikasjon med brukargruppene. Museumstafett om Haraldsstøtta. Publikum vandrar på kulturstien. 7
8 3.2 Opningstider Tilgjengelegheita til avdelingane heng saman med opningstidene. Avdelingane til Haugalandmuseene har ulike opningstider, nokre er opne på heilårsbasis, mens andre er opne om sommaren. Ut over dei ordinære opningstidene er det mogleg å bestille omvisningar for grupper. Ei rekke arrangement gjer og museumsavdelingane tilgjengelege for enkeltbesøkande utover dei ordinære opningstidene. Utfordringar: Relativt korte opningstider gjer det vanskeleg å hente ut potensialet i gruppa som dei enkeltbesøkande utgjer. Vil utvida opningstid gjere musea meir tilgjengelege, eller må dette følgjast opp av auka marknadsføring og nye tilbod? Mål: Oversiktlege og hensiktsmessige opningstider. Prøveprosjekt med endra opningstider. Havfrue prydar nøkkelhol på møbel i Karmsund folkemuseum si samling 8
9 3.3 Prisar Dei ulike avdelingane har ulike prisar, både når det gjeld inngangs- og gruppeprisar. Haugalandmuseene følgjer Rogaland fylkeskommune si oppmoding om gratis inngang for barnehage- og skulegrupper som deltar i pedagogiske opplegg. Utfordring: Har billettprisen noko å seie? Skal musea vere eit lågterskeltilbod? Mål: Felles mal for dei ulike tilboda og ei prissetting som står i forhold til tilboda. Kassaapparat på Karmsund folkemuseum Kartlegge priser og kva for nokre konsekvensar prisendringar vil ha for dei enkelte museumsavdelingane. Vidare vurdere billettprisar og løysningar som til dømes fellesbillett eller årskort. Det er uansett viktig at opplysningar kring billettprisar vert kunngjort. 3.4 Regionalt ansvar Haugalandmuseene har ansvar for formidling til alle kommunane i det konsoliderte museet. Museet bidreg til formidling på dei ubemanna avdelingane og samarbeider med desse avdelingane sine frivillige aktørar. Mål: Utarbeide eit regionalt formidlingsprogram og -tilbod. Vidareutvikle samarbeidet med formidlarane og dei frivillige. Råd og hjelp, til musea sine formidlingstiltak. Vidareføre Museumsstafetten. Turneverksemd i regi av HM. Turneverksemd gjennom DKS. Styrke relasjonane mellom formidlarane, med dei frivillige aktørane og skulane i regionen. Felles opplegg rundt på dei ulike avdelingane, f.eks. open dag. Koordinere og tilby tilbod om vandreutstillingar til avdelingane eller andre utstillingsstader. 9
10 4. Tilbod og innhald Haugalandmuseene sine formidlingstilbod finn stad på ulike formidlingsarenaer gjennom utstillingar, pedagogisk verksemd, arrangement, digital formidling og publikasjonar. Regionmuseet har fokus på havrommet som leveveg og det skal synast i formidlingsarbeidet. Mål: Haugalandmuseene vil gi eit tilbod som framhevar det einskilde museet sin eigenart, dvs. ulike tilnærmingar til havrommet som eit overordna mål. Kartlegge eksisterande tilbod og vurdere om nye tiltak bør setjast i verk. Ved Tonjer fyr 4.1 Utstillingar Haugalandmuseene har ein kombinasjon av faste og temporære utstillingar. Mål: Ha engasjerande, relevante og nyskapande utstillingar. I utstillingsprosjekt skal det alltid vere ein formidlar med i utstillingsprosjektgruppa. På den måten kan aktiv bruk og tilrettelegging av utstillingar til pedagogiske formål takast hand om på ein god måte. La målgruppetenking i større grad bestemme tema for utstillingar. 10
11 4.2 Pedagogisk tilbod Haugalandmuseene skal tilby formidlingsopplegg av høg kvalitet til barnehagar, grunnskule, vidaregåande skule og vaksenopplæring. Det pedagogiske opplegget skal vere aktuelt, relevant og inspirerande for målgruppa. Vi skal tilby opplegg på ulike arenaer. Mål: Ha eit breitt og differensiert tilbod forankra i læreplanar. Halde seg oppdatert på planar og kartlegge eventuelle manglar i tilbodet. Vidareutvikle tilbod til grupper med særskilte behov. God dialog med brukarar er avgjerande for å tilpasse seg deira behov. Oppretthalde kontakten med dei ansvarlege for DKS. 4.3 Generelt publikumstilbod Med generelt publikumstilbod meiner ein besøkande, som kjem i museet si ordinære opningstid og nytter seg av utstillingar og andre fasilitetar. Mål: God og lærerik oppleving som inspirerer til å komme igjen. Møte publikum med vennlegheit. Gje god informasjon om aktivitetar du kan gjere på eigenhand. Frå utstillinga «Heim og nærmiljø» på Karmsund folkemuseum 11
12 4.4 Arrangement Med arrangement meiner ein ei tilstelling som er ope for alle, men med meir program enn eit vanleg publikumstilbod. Dette kan vere alt frå utstillingsopningar, familiearrangement, foredrag, vandringar eller konsertar. Mål: Haugalandmuseene skal tilby arrangement og foredrag av god kvalitet, og vi vil vidareutvikle våre beste foredragsseriar. Samordning av arrangement, slik at Haugalandmuseene i minst mogleg grad har parallelle arrangement. Utveksle idear mellom formidlarane. Arbeide for at museet tilbyr både lavterskeltilbod og eksklusivitet. Samarbeide med frivillige grupper og enkeltpersonar om aktivitetar. Familiearrangement i Dokken 4.5 Digital formidling Formidling av kulturarv gjennom digitale kanalar kan vere både berikande og fornyande. Digitale presentasjonar kan og bidra til å gjere formidlinga meir tilgjengeleg. Mål: Vidareutvikle bruk av digitale verktøy i utstilling og opplæring. Halde fram med å legge ut på Digitalt Museum, og synleggjere dette. Kartlegge kva for nokre utstillingar som vil få eit løft ved bruk av digitale element. Gjere Digitalt Museum tydligare i våre digitale plattformar. 12
13 5. Marknadsføring Haugalandmuseene kan leggje mykje arbeid i formidling og arrangement, men kjem ikkje publikum, er dette fånyttes. Musea er avhengig av å nå ut til publikum med tilboda for å nå målgruppene sine. Marknadsføring er alt frå annonser, pressemeldingar til innlegg i sosiale medium. Utfordring: Museet har ingen marknadsansvarleg i organisasjonen. Mål: Drive langsiktig og målretta marknadsføring. Vidareutvikle marknadsføring gjennom sosiale medium og heimeside. Fornye heimesidene og samordne nettsidene og dei sosiale media profilane som blir brukt av avdelingane i dag. Utvikle ein felles profil og standard som implementerast i Haugalandmuseene sine avdelingar. Intern opplæring i bruk. Utarbeiding av felles informasjonsmateriale. Kartlegge behovet for marknadsføring mot til dømes cruiseturistar og andre grupper. Aviser og tapetar lag på lag på Tonjer fyr 13
14 6. Kompetanseheving Formidling er eit handverk i stadig utvikling, nye metodar og nye formidlingsformer dukkar opp. Lærings- og kompetansemål endrar seg og Haugalandmuseene vil til ei kvar tid halde seg oppdatert. Mål: Bygge ein solid organisasjon som kan vise til ei planmessig og målretta utvikling. Sikre at Haugalandmuseene er ein interessant arbeidsplass som gir rom for fagleg utvikling, kompetanseheving og nytenking. Ha eit aktivt formidlarteam med delekultur og utarbeide system for kunnskapsdeling. Ha inspirerande kurs og studieturar. Leik og læring med taljesystem i museumsavdelinga Dokken 14
Strategi Forord
Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid
STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015
B B I B L I O T E K M E D D U G L E I K F O R F R A M T I D A STRATEGI FOR KOMPETANSEUTVIKLING I FOLKEBIBLIOTEK O G SKULEBIBLIOTEK I HORDALAND 2011-2015 Grafisk design og layout:a2g Grafisk, Hild F. Aase.
ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
Kommunedelplan for oppvekst
Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 1 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune... 4 Målsetting... 4 Strategiar... 4 2 Innleiing Som ein kommune i vekst står
KOMMUNEPLAN SELJORD KOMMUNE
KOMMUNEPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2006-2021 Langsiktig del Vedteke i kommunestyret 15.06.2006 sak nr. 019/06. Seljord kommunen sine langsiktige mål 2006 2021 Strategidel Overordna mål Seljord kommune skal
Kommunikasjonsstrategi
Kommunikasjonsstrategi Jølster kommune 2015 2020 Vedteke av kommunestyret sak 028/15 28.04.2015 INNLEIING Jølster kommune har definerte mål i overordna planar vedtatt av Jølster kommunestyre. Dette er
Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG PLANPROGRAM Dette bildet av ein del av Sjøholt sentrum er teke i slutten av 1860-åra INNHALDSLISTE 1. INNLEIING... 3 2. BAKGRUNN FOR KULTURMINNEPLANEN... 4 3. FØRINGAR,
Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring
Manifest mot mobbing Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing.
2014 Manifest mot mobbing 2014-2018 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Barnehage, skule og kultur i Bjerkreim kommune Rune Andersen
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?
Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten
Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen
GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET
GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET Sss Levande kulturarv Frå jord til bord Utforsking og læring gjennom digitale verkty Tarkus - barnas trafikkvenn Vennskap og inkludering FOKUSOMRÅDE Friskus og fysisk
Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal
Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for
Saman om Ørstabarnehagen
Saman om Ørstabarnehagen 2017-2019 26.09.2017 Lokal rammeplan for Ørstabarnehagen - Ny rammeplan for barnehagen 13.09.17 Reidun Mo, seksjonsleiar barnehage Ørsta 1 26.09.2017 Lokal rammeplan for Ørstabarnehagen
Formidling og publikumsarbeid
Formidling og publikumsarbeid Marie Skoie, museumsseksjonen 21. september 2017 Kulturrådet holder til i Mølleparken 2 i Oslo. Foto: Ilja Hendel Kulturpolitiske hovedmål Bidra til at alle kan få tilgang
MUSEUMSPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200809360-112 Arkivnr. 656 Saksh. Bjørsvik, Elisabeth, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato
STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013
STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4
Vurdering på barnesteget. No gjeld det
Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.
Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
Plan for «Den kulturelle skulesekken» i grunnskulen i Osterøy kommune
2019 2021 Plan for «Den kulturelle skulesekken» i grunnskulen i Osterøy kommune Frå UNESCO-rapporten «The wow-factor» om kunst og kultur i opplæringa. Brukt i St.meld.nr.8, «Kulturell skulesekk for framtida»,
H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane
1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA
Trygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
Samarbeidsavtale mellom Hordaland fylkeskommune og NAV Hordaland om oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring
Samarbeidsavtale mellom Hordaland fylkeskommune og NAV Hordaland om oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring Avtalen gjeld fordeling av ansvar mellom partane for oppfølging av
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet
KULTURSKULEPLAN. Forsand kommune. - Kulturskulen for alle!
KULTURSKULEPLAN Forsand kommune 2016 2026 - Kulturskulen for alle! Innleiing Mange har som born eller unge stått framføre spegelen med ein hårbørste som mikrofon og vaskekost som gitar, og drøymd om ei
Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start
Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.
Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:
Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med
til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.
NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015
Innovasjonsmetoden vår
Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte
Frivilligpolitisk plattform
Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen
Program for Masfjorden Venstre
Program for Masfjorden Venstre for perioden 2015-2019 Verdiskaping for framtida. Masfjorden har ein variert og vakker natur som gjev alle høve til gode opplevingar. Kommunen har i dag gode oppvekstvilkår
Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER
LEIK, LÆRING OG UTVIKLING BRUNKEBERG OPPVEKSTSENTER Fotograf: Ragnhild Kvålseth5 år ÅRSPLAN FOR BARNEHAGEN 2015-2016 Barnehagen jobbar ut ifrå barnehagelova og forskrifta Rammeplan for barnehagens innhald
ÅRSMELDING 2013 MUSEET SOM INSTITUSJON
ÅRSMELDING 2013 MUSEET SOM INSTITUSJON Haugalandmuseene er konsolidert regionmuseum i Nord-Rogaland og skal skape en samlet museumsvirksomhet i regionen. Som regionmuseum har det faglig ansvar, og skal
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
Årsmelding for Urhei barnehage
Årsmelding for Urhei barnehage 2014 15 Målekartet byggjer på Prinsippa i «Balansen» og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og vaksenopplæring: Alle barn/elevar opplever kvar dag læring
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO
SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske
vi forteller din historie
vi forteller din historie gode kollega Vest-Agder-museet har lange og stolte tradisjoner helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Hver dag besøkes vi fortsatt av forventningsfulle gjester, og stadig
Sandeid skule SFO Årsplan
SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert
ÅRSPLAN for Haugalandmuseene 2012
Måned Forvaltning f.eks. gjenstander/bygninger/ katalogisering/bevaring ÅRSPLAN for Haugalandmuseene 2012 Forskning f. eks. artikler/foredrag Januar Haugalandmuseene Restaureringsplan for Tonjer fyr. Hefte
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule
Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN
DU SKULLE BERRE VISST KVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKULEN DEN KULTURELLE SKULESEKKEN Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing, og er eit samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Kommunikasjonsplan. Nye Øygarden kommune
Kommunikasjonsplan Nye Øygarden kommune Fase 3: Fellesnemnda - oktober 2017 desember 2019 1 Innleiing Denne kommunikasjonsplanen skal vera ein reiskap for informasjon knytt til arbeidet med kommunereforma
Strategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015
KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget
Saman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME
KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering
Målbruksplan for Ål kommune
Målbruksplan for Ål kommune Postkort frå Ål mållag 1 1 Bakgrunn og mandat... 3 2 Målform... 4 2.1 Tenestemål... 4 2.2 Administrasjonsmål... 4 2.3 Skulemål... 4 3 Tiltak for Ål... 5 3.1 Kommunal administrasjon...
Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring
Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring 2014 2017 www.sfj.no 1. Innleiing. Hovudutval for opplæring vedtok i sak 38/09 Utviklingsplan pedagogisk-psykologisk teneste
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
Forslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:
MØTEPROTOKOLL. Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne SAKLISTE:
MØTEPROTOKOLL Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 19.04.2016 Tid: 09:00-11:00 Funksjon Navn Forfall Møtt for SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel
Kommunikasjonsplan Voss herad 2020
Kommunikasjonsplan Voss herad 2020 Innleiing God og målretta informasjon til rett tid er viktig for å lukkast best mogleg med å slå saman Voss og Granvin til Voss herad. Dette er viktig både i prosjektet
Foreldregruppe i barnehagen
Foreldregruppe i barnehagen Barnehagen - ein naturleg stad å ha fokus på læring og mestring. Janett Lillås Mathiassen Brukarrepresentant FOUSAM Foto: colourbox Anita Weltzien Dalaker Styrar Aksdal barnehage
Retningsline for bruk av sosiale media for tilsette i Aukra kommune
Retningsline for bruk av sosiale media for tilsette i Aukra kommune Gjeldande frå 25. april 2018 1 Innhald Innhald... 2 1. Innleiing... 3 2. Kven kan opprette ei side?... 3 3. Bruk av sosiale media i kommunen
PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune
PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles
STRATEGISK PLAN. VAM Vedlegg til høringsnotat Strategisak 05.11.2010 Side 1
STRATEGISK PLAN OM VEST-AGDER-MUSEET Vest-Agder-museet IKS (VAM) ble stiftet som et konsolidert museum høsten 2005. Museet er et interkommunalt selskap (IKS), og eies av Vest-Agder-fylkeskommune og kommunene
UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER
Side 1 Overordna utviklingstiltak Bruk av mobbeskjema og Mobbeplan og mobbeskjema er fast punkt på mobbeplan i høve «Elevens årshjulet for møter. Januar 2013 skulemiljø» 9A Juni 2013 Oppvekstsenteret som
Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
