Statsbudsjettet for kap. 260 post 70 - Tilskuddsbrev for private høyskoler

Transkript

1 Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 14/ Statsbudsjettet for kap. 260 post 70 - Tilskuddsbrev for private høyskoler Tilskuddsbrevet for 2015 består av følgende deler: Innhold 1. Innledning Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Zheng Ørvim Yuan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

2 1. INNLEDNING På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2015, sender Kunnskapsdepartementet med dette tilskuddsbrev til de private høyskolene. Tilskuddsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige oppdragsdokument til de private høyskolene som mottar statstilskudd, og er hovedkanalen for formidling av forventninger for det aktuelle budsjettåret. Brevet viser også hvilke vilkår og forutsetninger som departementet stiller og som mottakerne aksepterer ved å ta i bruk midlene. Styret må derfor gjøre seg godt kjent med tilskuddsbrevets innhold. Eventuelle endringer eller ytterligere tilskudd vil bli formidlet gjennom supplerende tilskuddsbrev i løpet av året. 2. REGJERINGENS PRIORITERINGER 2.1 En ny universitets- og høyskolesektor Regjeringen har gjennom regjeringsplattformen uttrykt høye forventninger til universitets- og høyskolesektorens rolle for å løse de store globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft. Også arbeids- og næringslivet gir jevnlig uttrykk for høye forventninger til institusjonenes bidrag til nasjonal og regional kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Studentene etterspør studietilbud av høy kvalitet og god relevans. Institusjonenes viktige samfunnsrolle krever et utstrakt og gjensidig forpliktende samspill med andre aktører. Ulike evalueringer og indikatorer tyder på at utdanningskvaliteten og forventet læringsutbytte samlet sett kan styrkes betydelig i mange studier. En illustrasjon er resultatene fra studiebarometeret sammenholdt med karakterstatistikken i DBH. Ifølge studiebarometeret arbeider studenter i gjennomsnitt 28 timer i uken med studier, med til dels store variasjoner mellom ulike studier. Samtidig er to tredjedeler av karakterene som innrapporteres C eller bedre. Gitt den beskrivelsen av forventet læringsutbytte for karakteren C, indikerer dette at institusjonene kan ha vesentlig høyere faglige ambisjoner på studentenes vegne. For den enkelte student og for samfunnet innebærer studier en betydelig investering i form av tid og økonomiske ressurser. Institusjonene har et betydelig ansvar for å forvalte disse investeringene ved å sikre at forventet læringsutbytte holder høyt internasjonalt nivå. Rapporten om karaktersetting fra Senter for økonomisk forskning (SØF) tyder på at det er uakseptabel stor variasjon i praksis for karaktersettingen på tvers av institusjonene. Departementet forventer at institusjonene foretar en kritisk vurdering av faglig ambisjonsnivå i studietilbud der studieinnsatsen tilsynelatende er lav. Regjeringen har klare forventninger til institusjonenes systematiske arbeid med utdanningskvaliteten. Fra nasjonalt hold vil departementet fortsette å utvikle nasjonale statistikker og bidra til kunnskapsgrunnlaget. NOKUT er i ferd med å utvikle en ny tilsynsmodell som skal bidra til mer informasjon om tilstanden i sektoren og understøtte institusjonenes eget kvalitetsarbeid. Regjeringen har også besluttet å innføre forsøk med Side 2

3 nasjonale deleksamener i enkelte profesjonsfag for å bidra til informasjon om studentenes kunnskapsnivå og gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg med tilsvarende fagmiljøer ved andre institusjoner. Regjeringen har som ambisjon å løfte kvaliteten på høyere utdanning og forskning. Det er utarbeidet syv punkter som skal være førende for arbeidet med å nå målene som er satt for universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har satt i gang flere prosesser som vil medføre store endringer og som samlet skal bidra til å forme en sektor som står bedre rustet til å møte de store forventningene. Stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om struktur i universitetsog høyskolesektoren våren Utgangspunktet for arbeidet med stortingsmeldingen om framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren, er at sektoren er for fragmentert med for mange små og sårbare miljøer. Målet med arbeidet er studietilbud av høy kvalitet forankret i solide fagmiljøer. Færre institusjoner er ett av flere virkemidler for å lykkes med dette. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Sammen med Prop. 1 S( ) har regjeringen lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Langtidsplanen skal bidra til å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende miljøer for forskning og høyere utdanning. Verdensledende fagmiljøer Regjeringen vil prioritere å utvikle flere verdensledende fagmiljøer innenfor høyere utdanning og forskning. Dette gjenspeiles tydelig i prioriteringene i langtidsplanen og i statsbudsjettet for Departementet vil vurdere ytterligere tiltak i samråd med institusjonene. Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU Regjeringen har lansert en strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeid med EU. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av denne overfor universitets- og høyskolesektoren med mål om å øke norsk deltagelse i og tildeling fra EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 betydelig. Norge skal delta fullt ut i EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 og i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus +. EUs programmer er viktige drivere for kvalitet i forskning og høyere utdanning. EU-samarbeidet byr på store muligheter for institusjonene og fagmiljøene og er viktig for å delta i forskningsfronten, i internasjonalt utdanningssamarbeid, og for å få tilgang til internasjonal kunnskapsutvikling. Lærerløftet Med Lærerløftet vil regjeringen utvikle en skole der elevene lærer mer. En god lærerutdanning er sentral i denne satsingen. Regjeringen har besluttet å starte utviklingen av en femårig lærerutdanning på masternivå. Side 3

4 Som ledd i dette arbeidet har departementet iverksatt et prosjekt for å gi rammer til ny femårig grunnskolelærerutdanning. Dette arbeidet vil munne ut i en ny forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har satt kvalitet som øverste prioritet i dette arbeidet. Prosjektet vil pågå i hele Et forhold som vil legge føringer for tilbudsstrukturen, er minstekravene til førstestillingskompetanse for å kunne tilby masterutdanning. Regjeringen skriver i lærerløftet at de nasjonalt prioriterte fagene skal være lærerutdanningsfagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Regjeringen vil kreve at alle lærerutdanningsinstitusjoner må tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene, før de kan tilby grunnskolemaster i øvrige fag. Rekruttering og karrieremuligheter Kunnskapsdepartementet tar sikte på å modernisere regelverk om karriere og stillingsstruktur i universitets- og høyskolesektoren for å gi institusjonene større fleksibilitet og dermed bedre muligheter for å rekruttere og beholde attraktive ansatte. Ny forskrift om innstegsstillinger er sendt på høring. Departementet arbeider med endringer som vil gi institusjonene større innflytelse over kompetansekrav og bedømminger ved opprykk, bedre vilkår for å ansette doktorander direkte etter stipendiatansettelsen, samt gi større muligheter for fast ansettelse av personer med ekstern finansiering uten at det svekker rekrutteringen til ordinære undervisnings- og forskerstillinger. Det er fortsatt for høy andel midlertidige ansettelser i sektoren. Enkelte institusjoner har gjort en god jobb for å nå målet om reduksjon i andel midlertidig ansatte. Men situasjonen er ikke tilfredsstillende ved andre institusjoner. Finansiering Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe for å gjennomgå innretningen på finansieringen av universiteter og høyskoler. Gruppen er faglig uavhengig og skal levere sin rapport i begynnelsen av januar Departementet vil ta med seg innspillene fra ekspertgruppen i arbeidet med stortingsmeldingen om struktur. Tidlig i 2015 vil det bli holdt et høringsmøte for institusjonene. Departementet tar sikte på å legge frem det konkrete forslaget til nytt finansieringssystem i budsjettproposisjonen for Prioriteringer i statsbudsjettet for 2015 Nedenfor følger en omtale av de viktigste nye satsingene for universitets- og høyskolesektoren over programkategori i statsbudsjettet for For en mer utfyllende omtale av de nye satsingene, samt en oversikt over tiltak som videreføres fra foregående budsjettår, viser vi til Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Se også Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler ( Verdensledende utdannings- og forskningsmiljø Det bevilges 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med fremragende kvalitet for å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. Av dette blir 70 mill. kroner fordelt etter spissede kvalitetskriterier Side 4

5 til institusjoner med fagmiljø som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen. Midlene vil gi en langsiktig styrking av budsjettene til de institusjonene som når opp i konkurransen, og skal brukes til rekruttering av internasjonale toppforskere. 10 mill. kroner tildeles Universitetet i Oslo for å videreutvikle det etablerte utdannings- og forskningssamarbeidet med Simula Research Laboratory og University of California, San Diego i informatikk innenfor geovitenskap og livsvitenskap. 20 mill. kroner tildeles et partnerskapsprogram for forskning og høyere utdanning. Programmet vil fremme langsiktig samarbeid mellom høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge og prioriterte land utenfor EU og vil bli konkurranseutsatt for å sikre topp kvalitet og relevans. Struktur i universitets- og høyskolesektoren Bevilgningen for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger økes til 75 mill. kroner. Midlene skal gå til fusjonsprosesser. Rekrutteringsstillinger Det bevilges om lag 95 mill. kroner til 150 nye rekrutteringsstillinger. 147 stillinger er knyttet til oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Tre stillinger er til Stipendiatprogrammet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU). Bygg og utstyr Oppdaterte bygg og utstyr er en forutsetning for ambisjonen om flere fremragende forskningsog undervisningsmiljø. 75 mill. kroner bevilges til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen bygningsmasse. Oppgraderingen innebærer rehabilitering og tilpassing av eksisterende bygg og lokaler, slik at de kan møte byggtekniske krav og forventninger til forskning og utdanning av høy kvalitet. Departementet forventer at tildelingene utløser tilsvarende beløp til samme formål fra institusjonene som mottar midler. Departementet vil komme tilbake til fordeling av midler i begynnelsen av 2015 etter innspill fra institusjonene. 30 mill. kroner bevilges til utstyr for sykepleier- og ingeniørutdanningene. Det er behov for mer og bedre utstyr i disse utdanningene slik at studentene blir bedre forberedt på det som venter dem i arbeidslivet. Studentboliger En av de viktigste studentvelferdsoppgavene til studentsamskipnadene er å tilby studentboliger. Det gis tilsagn om tilskudd til om lag nye studentboliger i Dette er om lag 700 flere nye studentboliger enn i Styrket grunnfinansiering Den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til universiteter og statlige høyskoler styrkes med 50 mill. kroner, som knyttes til EU-indikatoren. Finansieringen til private høyskoler styrkes med 4 mill. kroner. Side 5

6 3. MÅL OG BUDSJETT FOR Mål for 2015 Kunnskapsdepartementet har, som varslet i tilskuddsbrevene til private høyskoler for 2014, revidert målstrukturen for universiteter og høyskoler. Hensikten med revisjonen har vært å tydeliggjøre regjeringens mål og prioriteringer, jf. regjeringsplattformen. Departementet har også vurdert mulighetene for forenkling. Departementet har på bakgrunn av dette fastsatt fire sektormål for Departementet legger til grunn at sektormålene skal være langsiktige og gi en stabil ramme som institusjonene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. I tillegg til sektormålene setter departementet nasjonale styringsparametre innenfor sektormålene på områder der institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. De nasjonale styringsparametrene er ikke heldekkende for resultater som bidrar til måloppnåelsen, men signaliserer resultatområder som vil ha særskilt oppmerksomhet i styringen fra departementet. Kunnskapsdepartementet har besluttet å videreføre styringsparametrene fra 2014 i ett år til, med enkelte mindre justeringer. Det er lagt til en ny styringsparameter for oppfølging av EUstrategien under sektormål 1. Revisjonen av målstrukturen foregår i to trinn på grunn av arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren og gjennomgangen av finansieringen til universiteter og høyskoler. Disse prosessene kan medføre justeringer i styringsparametrene. Departementet tar sikte på å revidere styringsparametrene fra Sektoren vil bli involvert i arbeidet med reviderte styringsparametre. For 2015 gjelder følgende sektormål med tilhørende styringsparametre for de private høyskolene som mottar statstilskudd: Sektormål 1. Høy kvalitet i utdanning og forskning Evalueringer viser at utdanning og forskning i Norge er god, men at vi har flere svake og fragmenterte utdannings- og forskningsmiljøer og at vi har få fremragende miljøer. Regjeringen vil at alle utdannings- og forskningsmiljøer i Norge skal holde høy kvalitet og at flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer hevder seg internasjonalt. Dette inkluderer også faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning ny kvantitativ styringsparameter: deltakelse i Horisont 2020 og Erasmus+ Side 6

7 Sektormål 2. Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling Fundamentet for vår framtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. For å få til dette trenger vi forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, kunnskapsdeling og kandidater som bidrar til nødvendig omstilling, innovasjon og verdiskaping i offentlig og privat sektor. kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet(boa) utenom forskningsfinansiering fra EU og Forskningsrådet kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT- og profesjonsfag Sektormål 3. God tilgang til utdanning Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til og muligheter for å ta høyere utdanning, uansett kjønn, etnisitet, sosial og økonomisk bakgrunn og bosted. Utdanningstilbudet skal også legge til rette for at det er tilgang til nødvendig arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. Livslang læring er viktig for å legge til rette for nødvendig omstilling og fornying for den enkelte og for samfunns- og arbeidsliv. kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Sektormål 4. Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem En effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal bidra til best mulig måloppnåelse på de tre første målene. Universiteter og høyskoler forvalter en betydelig andel av fellesskapets midler. Ressursene skal benyttes effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profiler i tråd med styrke og egenart, som bidrar til en differensiert sektor med høy kvalitet, som møter samfunnets behov på ulike områder, og som bidrar til at vi kan hevde oss internasjonalt. Institusjoner som har grunnlag for det, forventes å dyrke frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging kvalitativ styringsparameter: solide fagmiljøer kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte 3.2 Budsjett for 2015 Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2015, jf. Innst. 12 S ( ) og Prop. 1 S ( ) Budsjettvedtak kap. 260 post 70 Det bevilges totalt 1,2 mrd. kroner over kap. 260 post 70 i 2015 til private høyskoler. Side 7

8 Tabellen nedenfor viser tilskudd som stilles til disposisjon for de private høyskolene. Tabell 1 Tilskudd 2015 over kap. 260 post 70 Institusjon Beløp (i kr 1 000) Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Misjonshøgskolen Ansgar Teologiske Høgskole Barratt Due musikkinstitutt Høyskoleavdelingen og Unge talenter Bergen Arkitekthøgskole Campus Kristiania Markedshøyskolen Den norske Eurytmihøyskole Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien Høgskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for Ledelse og Teologi Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Norges Dansehøyskole Rudolf Steinerhøyskolen Westerdals Høyskole Oslo School of Arts, Communication and Technology For en forklaring av endringene i tilskudd fra 2014 til 2015 for den enkelte institusjon vises det til Orientering statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Orienteringen finnes på følgende nettside: Utbetaling Statstilskuddet utbetales halvårlig ved direkte anvisning til institusjonene over bank- eller postgiro. Høyskoler som får anvist eller tildelt for mye midler, plikter straks å informere departementet om dette og å tilbakebetale overskytende beløp med mindre departementet mener at feilen korrigeres ved senere anvisning/tilskudd. Høyskolene plikter å informere departementet dersom midlene ikke fullt ut blir benyttet etter sitt formål. Departementet vil da vurdere å trekke tilbake midler ved å redusere senere tilskudd. 3.4 Krav til regnskapet, forsvarlig økonomistyring og kontroll Det følger av universitets- og høyskoleloven 8-3 (2) at styret ved de private institusjonene skal avlegge årsregnskap med redegjørelse for resultatene av virksomheten og budsjett for Side 8

9 kommende år. Regnskapene skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i lov om årsregnskap mv. og lov om bokføring. Tilskudd til de private høyskolene gis etter søknad til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT i henhold til universitets- og høyskoleloven. Private høyskoler som i tillegg driver annen, økonomisk aktivitet innenfor samme virksomhet, må sørge for å holde denne aktiviteten regnskapsmessig atskilt, slik at det i regnskapet kan dokumenteres at tilskuddet er brukt etter forutsetningene, at høyskolen ikke er overkompensert og at det ikke har skjedd kryssubsidiering 1. Departementet understreker her viktigheten av at de mottakere av statlige tilskudd som ikke er egne rettssubjekter, presenterer segmentregnskap som viser fullfordelte kostnader i virksomhetens reviderte årsregnskap i tillegg til et fullstendig regnskap for eiervirksomheten. Departementet forutsetter at institusjonene driver sin virksomhet innenfor rammen av disponible ressurser. Egenkapitalsituasjonen skal være tilpasset den risikoen høyskolen er eksponert for slik at studentene ikke risikerer at studietilbudet avvikles. Vi forventer at institusjoner med svak økonomisk soliditet utarbeider en langsiktig plan for å bygge opp tilstrekkelig egenkapital. Private høyere utdanningsinstitusjoner som går inn under lov om universiteter og høyskoler, er underlagt statlig kontroll med at driften skjer innenfor de rammene som loven setter. Departementet fører tilsyn etter loven og har delegert enkelte tilsynsoppgaver til NOKUT. Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene, jf. Bevilgningsreglementet 10 annet ledd og lov om Riksrevisjonen 12. Statstilskudd kan kreves helt eller delvis tilbake dersom det ikke benyttes i samsvar med forutsetningene. Dette gjelder for eksempel hvis statstilskuddsmottakere ikke rapporterer etter kravene som stilles, når statstilskudd ikke brukes i henhold til universitets- og høyskoleloven, og når statstilskuddsmottaker har så alvorlige økonomiske utfordringer at det oppstår risiko for at studentenes rettigheter ikke ivaretas og at statstilskuddet kan gå tapt. Alle endringer i selskapsform, intern organisering, vedtekter og/eller eierskap samt eventuelle nedleggelser av studiesteder skal rapporteres omgående. Brudd på disse vilkårene vil kunne medføre at tilskuddet blir tilbakeholdt eller avkortet. 1 EØS-avtalen har regler som begrenser bruken av offentlig støtte. EØS-avtalen artikkel 61 (1) fastsetter at støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene, er uforenlig med EØS-avtalen. Side 9

10 4. ANDRE FORUTSETNINGER OG KRAV 4.1 EU-relatert arbeid Norge bidrar med betydelige midler til Horisont 2020, og regjeringen har satt et mål om at norske forskningsaktører skal hente hjem 2 pst. av midlene som fordeles. Dette forutsetter at UH-institusjonene øker sin innsats betydelig sammenliknet med innsatsen i 7. rammeprogram. Departementet har fastsatt en ny styringsparameter under sektormål 1 for å tydeliggjøre forventninger til resultater i dette arbeidet. Engasjementet i det europeiske forskningssamarbeidet må sees i sammenheng med utviklingen av nye karriereløp, samarbeid med samfunns- og næringslivsaktører og internasjonale partnere. Universiteter og høyskoler skal formulere mål, strategier og tiltak for sitt EU-arbeid. 4.2 Rekrutteringsstillinger Fra og med 2014 kan institusjoner med rett til å tildele doktorgrad, fritt disponere sitt samlede antall tildelte rekrutteringsstillinger mellom stipendiat- og postdoktorstillinger. Departementet forventer at institusjonene finansierer stipendiat- og postdoktorstillinger minst tilsvarende antallet tildelte rekrutteringsstillinger, jf. tabell med oversikt over rekrutteringsstillinger i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. Departementet vil følge med på utviklingen. Forskningsrådet vil fra og med 2015 fjerne toppfinansiering av nye Marie Sklodowska Curie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont Norske universiteter og høyskoler kan fra og med 2015 bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere MSCAstipendiater. Departementet forventer at summen av KD-finansierte rekrutteringsårsverk og MSCA-stipendiatårsverk tilsvarer minst måltallet for rekrutteringsstillinger per institusjon oppgitt i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.3 Kandidatmåltall for 2015 Departementet innførte fra 2014 kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene. Dette er utdanninger der det er kritisk at samfunnets behov imøtekommes. Kandidatmåltallene angir et minstekrav om antall uteksaminerte kandidater den enkelte institusjonen skal ha. Beregningen for kandidatmåltallene ble redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler. Endelig kandidatmåltall for 2014 ble justert etter dialog med sektoren. Kandidatmåltallene for 2015 er redegjort for i Orientering om statsbudsjettet 2015 for universiteter og høyskoler. 4.4 Samfunnssikkerhet og beredskap Kunnskapsdepartementet har i henhold til instruks ansvar for å følge opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i hele høyere utdanningssektoren. Selv om de private høyskolene er selvstendige virksomheter og departementet ikke har noen generell Side 10

11 instruksjonsmyndighet, oppfordrer departementet de private institusjonene til å arbeide med følgende forebyggende tiltak, som gjelder som krav til de statlige universitetene og høyskolene: Institusjonen skal ha etablert en virksomhetstilpasset risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet som revideres minimum hvert annet år. ROSanalysen skal følges opp gjennom en egen handlingsplan med tiltak for å redusere risiko og konsekvenser av uønskede hendelser. Institusjonen skal videre ha oppdaterte krise- og beredskapsplaner og gjennomføre årlige kriseøvelser. Institusjonen skal påse at informasjonssikkerhetsarbeidet er i samsvar med eforvaltningsforskriften og den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet med tilhørende handlingsplan. Departementet vil også gjøre oppmerksom på dokumentet Veiledning i beredskapsplanlegging, utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, og veileder i styringssystem for informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren, utarbeidet av UNINETT. Dokumentene omtalt over, er tilgjengelige her: Departementet ber om at det rapporteres på følgende i årsrapporten for 2015: 1. Er det gjennomført/revidert en ROS-analyse i 2014 eller 2015? 2. Følges ROS-analysen opp gjennom egen handlingsplan? 3. Er det gjennomført og evaluert en kriseøvelse i 2015? 4. Er styringssystem for informasjonssikkerhet innført? Side 11

12 5. RAPPORTERING OG RESULTATOPPFØLGING 5.1 Rapportering om resultater for 2015 Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til Årsrapportene vil bli publisert på departementets nettsider. Årsrapporten skal ha følgende struktur: I. Styrets beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av fremtidsutsikter VI. Foreløpig årsregnskap (inkl. ledelseskommentarer) Årsrapporten skal blant annet belyse måloppnåelsen av departementets fastsatt mål (del III). Rapporteringskrav for året 2014 er gitt i tiskuddsbrev for 2014 av 23. desember 2013 og i brevet Rapporteringskrav for Årsrapport 2014 av 13. mars Rapporteringskrav for året 2015 er gitt i dette tilskuddsbrevet. Nærmere krav til innhold i årsrapporten fremgår av vedlegget Rapporteringskrav for årsrapport 2015 for private høyskoler. Årsrapporten skal også inneholde annen informasjon av betydning for departementets oppfølging og kontroll, jf. Bestemmelsene om økonomistyring i staten, kapitel 6 Forvaltning av tilskuddsordninger. Frist for datarapportering til DBH er 15. februar I DBH fremgår også krav til datarapporteringen og frister for dette Søknad om statstilskudd for 2017 De private høyskolene må sende Kunnskapsdepartementet en søknad dersom det er ønskelig med en videreføring av statstilskudd i Foreløpig budsjett for 2017 skal vedlegges søknaden. Frist for innsendelse av søknad om statstilskudd for 2017 er 1. november Søknaden sendes elektronisk til departementet (postmottak@kd.dep.no). Mal for Vedlegg til søknad om statstilskudd for 2017 følger vedlagt. Vedlegget legges ved institusjonens søknad om statstilskudd. Side 12

13 5.3 Dialogmøte i 2015 Departementet vil invitere de private høyskolene til et felles dialogmøte våren Program for dialogmøtet og påmeldingsfrist vil bli sendt til institusjonene i eget brev. Dialogmøtet er berammet til 2. juni 2015 kl i Kunnskapsdepartementet lokaler, Kirkegata 18. Departementet vil også i 2015 utarbeide en tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren. Vi oppfordrer alle institusjonene til å sette seg inn i denne. Departementet vil blant annet benytte tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren 2015 som del av underlagsmaterialet for forberedelsene til dialogmøtet. Departementet kommer tilbake med nærmere informasjon om tidspunkt for offentliggjøring av rapporten. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hedda Huseby avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Rapporteringskrav for årsrapport 2015 for private høyskoler Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler 2015 Mal for vedlegg til søknad om statstilskudd for 2017 Særattestasjon fra revisor Side 13

14 Kopi til: Riksrevisjonen Riksrevisjonen Nettverk for private høyskoler Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Association of Norwegian Students Abroad Norges arktiske studentsamskipnad Studentsamskipnaden for Sunnmøre Studentsamskipnaden i Agder Studentsamskipnaden i Bergen Studentsamskipnaden i Buskerud og Vestfold Studentsamskipnaden i Harstad Studentsamskipnaden i Hedmark Studentsamskipnaden i Indre Finnmark Studentsamskipnaden i Molde Studentsamskipnaden i Nesna Studentsamskipnaden i Nordland Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag Studentsamskipnaden i Oppland Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane Studentsamskipnaden i Stavanger Studentsamskipnaden i Stord/Haugesund Studentsamskipnaden i Telemark Studentsamskipnaden i Trondheim Studentsamskipnaden i Vestfold Studentsamskipnaden i Østfold Studentsamskipnaden i Ås Side 14

15 Adresseliste Ansgar Teologiske Høgskole Fredrik Fransons vei KRISTIANSAND S Barrat Due musikkinstitutt Postboks 5344 Majorstuen 0304 OSLO Bergen Arkitekthøgskole Postboks BERGEN Campus Kristiania Markedshøyskolen Postboks 1195 Sentrum 0107 OSLO Den norske Eurytmihøgskole Prof. Dahlsgt OSLO Det teologiske Menighetsfakultet Postboks 5144 Majorstua 0302 OSLO Diakonhjemmet Høgskole Postboks 184 Vinderen 0319 OSLO Dronning Mauds Minne Høgskole for Thoning Owesens gate TRONDHEIM barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Sinsenvn OSLO Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Haraldsplass diakonale høgskole Ulriksdal BERGEN Høgskolen Betanien Vestlundveien FYLLINGSDALEN Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Postvegen KLEPP STASJON Høyskolen Diakonova Postboks 6716 St. Olavs plass 0130 OSLO Høyskolen for Ledelse og Teologi Micheletsvei STABEKK Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO Misjonshøgskolen Misjonsveien STAVANGER NISS Høyskole Postboks 9215 Grønland 0134 OSLO NLA Høgskolen Postboks BERGEN Norges Dansehøyskole Postboks 2956 Tøyen 0608 OSLO Side 15