Ny tverrsektoriell folkehelsestrategi - innspel frå Hordaland fylkeskommune

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Helsedirektoratet Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 13. desember /407/ANIHAUG1 Ny tverrsektoriell folkehelsestrategi - innspel frå Hordaland fylkeskommune Viser til dialogkonferanse i Oslo 3. desember kor de oppmoda om innspel til strategien. Hordaland fylkeskommune er positive til satsingsområda de legg opp til. Vi registrerer at dette ligg tett opp mot hovudinnretninga som vi legg til grunn i vårt eige arbeid med Regional plan for folkehelsearbeidet. Vi har nokre innspel når det gjeld det systematiske og kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet. Vi ser det som naturlig at regionalt nivå har hovudansvaret for å understøtte arbeidet med det kommunale oversiktsarbeidet. Det regionale nivået har kjennskap til lokal kultur og utviklingstrekk. Gjennom å sjå regional og lokal planstrategi og helseoversikt i samanheng, kan strategiar og tiltak knytast tettare saman i ein heilskapleg regional satsing. Rolla som koordinator og understøttar av kommunalt folkehelsearbeid fell naturlig inn i dette biletet som eit utgangspunkt for å få til meir systematisk samarbeid på tvers av forvaltningsnivåa. Når det gjeld prosessane med å arbeide fram ein god helseoversikt, vil vi trekke fram to moment. For det første vil vi oppmode om at det vert lagt større vekt på det positive ved å anvende helseoversikten; dette kan bli ein nyttig, verdifull og levande reiskap for både kommunar og fylkeskommunar. Å arbeide fram ein oversikt bør ikkje berre vere knytt til at det er ein lovpålagt oppgåve. Det andre er ei oppmoding om å trekke fram verdien av den kvalitative kunnskapen. Vi har erfart at det lokalt har vore lagt stor vekt på å få fram meir statistikk, sjølv om vi veit at denne ikkje er representativ for mange kommunar på grunn av lave befolkningstal. Framfor å spørje etter meir kunnskap, vil vi derfor heller spørje etter verktøy for korleis kommunane kan finne fram til kunnskapen og verdien av det dei allereie veit. Ein kvar kommune har kontakt med dei aller fleste utsette gruppene i samfunnet gjennom tenesteapparatet. Små kommunar har ein kjemperessurs i at dei har mogelegheit for å hente ut slik kunnskap nettopp utan statistikk. Gjennom dialog kan dei gjere ein langt meir verdifull vurdering av utviklingstrekk og behov, enn statistikk kan gi. Kunnskapsbehovet når det gjeld å forstå utviklingstrekk i kommunane er stort. Med utgangspunkt i diskusjonen over, har vi inntrykk av at det er behov for meir folkehelsekunnskap i kommunane. Folkehelsearbeidet bør etter vår meining ha hovudfokuset sitt mot ressursar både hos individ og i lokalsamfunn. Vi har lett for å fokusere på utfordringar i vårt samfunn, og vi må passe på at folkehelsearbeidet ikkje har for stort fokus på problem. Når det gjeld den tilgjengelege statistikken frå folkehelseinstituttet, vil vi oppmode om at denne vert utvida til også å femne om ressursane meir enn Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BERGEN - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

2 den gjer i dag. Slik den no er utforma, seier den mykje om helsesituasjonen, men tilnærma ingenting om lokalsamfunn og lokale ressursar. Kva med medlemstal i frivillige organisasjonar, tal på frivillige organisasjonar, valdeltaking, variert næringsliv, kulturtilbod, bruk av kulturtilbod osb.? Vidare bør det signaliserast tydelegare kva for kunnskap som skal leggast til grunn i ein helseoversikt, og desse bør samlast på ein stad. Erfaringar frå folkehelsekoordinatorar er at kommuneleiinga heller vil bruke tal frå KOSTRA, eller KS, framfor frå Folkehelseinstituttet. Så til sjølve utforminga av folkehelsebarometeret; det er utforma med raude, gule og grøne «lys» ut frå eit landsgjennomsnitt. For å gi eit betre bilete av kvar vi vil hen, ønskjer vi oss også ein markering av kva som er ønskjeleg innan dei ulike faktorane. Viss ein kommune er langt over landsgjennomsnittet, men likevel under ønskjeleg nivå, kjem ikkje dette fram i dagens oversikt. Så litt om det tverrsektorielle og nivåovergripande folkehelsearbeidet. Tverrsektorielt samarbeid er heilt naudsynt for å skape fora for kunnskapsutveksling, auka merksemd og interesse både innan ein organisasjon og mellom fleire. Kunnskap, merksemd og interesse er igjen naudsynt for å skape endring. Det er ikkje enkelt å samarbeide på tvers av forvaltningsnivå, særskilt ikkje viss det ikkje er tradisjon for dette. Det trengs prioriteringar frå kvar av partane både når det gjeld tid og interesse. Nye samarbeidsformer treng tid for å finne riktig form, og tid er også her pengar. Vår erfaring er at kommunane har lite kompetanse i form av personell eller kunnskap, samstundes som dei har lite økonomi til å utvikle folkehelsearbeidet. Når ein veit at det er tverrsektorielt samarbeid og heilskaplege tilnærmingar som har best effekt på folkehelsespørsmål, meiner vi at det vil bli gjort eit stort feilgrep om det ikkje vert sett av ressursar til dette endringsarbeidet. Vi meiner det vil vere behov for nasjonale incentiv i nokre år framover. Vi trur at dei gode eksempla som vi er på leit etter, vil komme som resultat av eit godt endringsarbeid. Føresetnadene for å løyse utfordringane må på plass før ein kan gi seg i kast med å løyse problem. Vi vil derfor oppmode om at dei kortsiktige resultata ikkje får for stort fokus i arbeidet. Dette vil rette fokus mot problema vi skal løyse. Vi ønskjer oss heller ein løysingsfokusert folkehelsestrategi som synleggjer potensiala i å samarbeide og i å kjenne til kvarandre sine utfordringar. Dette vil vere langt meir fruktbart over tid. Viss ikkje folkehelsestrategien fokuserer på mogelegheiter og løysingar kor skal ein då gjere det? Og vidare viss ikkje folkehelsestrategien løfter fokus til det tverrsektorielle og overgripande kor skal ein då gjere det? For å oppsummere er våre oppmodingar til ny folkehelsestrategi følgjande: Gi verdi til lokal, kvalitativ kunnskap. Ha fokus på samarbeidsarenaer og metodar for å hente ut den kvalitative kunnskapen i kommunane. Fylkeskommunen er eit naturleg bindeledd og koordinator for eit systematisk folkehelsearbeid på regionalt nivå. Auk fokuset på ressursar i folkehelsebarometeret. Ta standpunkt i forhold til ønska nivå for ulike faktorar Samle relevante databasar og kunnskapsgrunnlag til helseoversiktene på ein plass Sjå og anerkjenn omstillingsprosessane som krevjast lokalt. Det trengst tid og kunnskap for å skape gode samarbeidsarenaer. Ha fokus på folkehelseressursar, potensial og mogelegheiter i samfunnet Vedlagt finn de nokre gode eksempel på helseoversikt og på tverrsektorielt samarbeid. Kort omtale på dei neste sidene. Brevet vert sendt med vedlegg elektronisk, i papirform utan vedlegg. 2

3 Vennleg helsing Matti Torgersen Konstituert regionaldirektør Jone Engelsvold Konstituert utviklingssjef 3

4 Risikoindeks for folkehelse I forlenging av dei krav folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsa, har stabseininga analyse, utgreiing og dokumentasjon i regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune utarbeida ein risikoindeks for folkehelse for kommunane i Hordaland. Føremålet med indeksen er å gje ein indikasjon på kor sårbare dei ulike kommunane i fylket er med tanke på ei negativ utvikling i folkehelsa. Folkehelsesårbarheit er her ikkje det same som folkehelsetilstand. Vi ønskjer å måle kor høg risiko kommunane har for framtidig låg folkehelse, ikkje kor god eller dårleg folkehelse kommunane har i dag. Det viktigaste føremålet med risikoindeksen er å synleggjere kva område kommunane bør sette inn tiltak. Kommunane kan både jobbe langsiktig for å endre dei strukturelle tilhøva som blir belyst i risikoindeksen, og dei kan sette inn snarlege tiltak for å bøte på negative effektar av dei strukturelle tilhøva. Metoden som er nytta til indekskonstruksjon er kompleks, men òg universell for alle norske kommunar. Kva variablar som inngår i indeksen, og kor mykje kvar variabel skal vektast, er rekna ut ved hjelp av multippel regresjonsanalyse for alle norske kommunar. Variablane og vektene kan derfor nyttast av alle fylke, eller av nasjonale organ. Den vidare indekskonstruksjonen er unik for Hordaland (verdiane for kommunane i Hordaland er standardisert og rangert med utgangspunkt i data berre frå Hordaland), men metoden kan enkelt bli kopiert av andre fylke. I metodevedlegget (s ), er det berre det som står på side 28 og 29 som er unikt for Hordaland men dette vil kunne bli reprodusert med data frå andre fylke. Vi trur derfor at denne rapporten kan vere nyttig for andre. Risikoindeksen for Hordaland er p.t. ikkje publiseringsklar. Vi ber derfor om at de ikkje publiserer, vidareformidlar eller refererer til indeksen utan først å ha kontakta og fått samtykke av forfattarane av indeksen. De må gjerne kontakte forfattarane om de har spørsmål eller innspel til indeksen! Kontaktinformasjon er gjeve på side 2. La linea La linea er eit kvalitetssystem for det helsefremmande og førebyggande arbeidet innan oppvekstsektoren i Radøy kommune. Det knyter seg tett opp til forskingsbasert kunnskap og vektlegg særskilt dei tidlege åra som særskilt viktige. Prosjektet har fokus på tidleg innsats hos dei ulike instansane. Tenestetilbodet vert sett under eitt, og kan slik sikre implementering av hensiktsmessige tiltak og sikre betre utnytting og kvalitativt betre tenester. Bakgrunnen for prosjektet var ein tilstandsrapport for Radøyskulen for 2009/10 som viste negativ utvikling av resultat på Nasjonale prøvar, kor ein hovudutfordring truleg var mangelfulle leseferdigheiter. Det vart oppretta ein prosjektstilling som skuleutviklingsleiar som utarbeida Kvalitetsmelding 2011 for Radøyskulen. Gjennom arbeidet med kvalitetsmeldinga vart det oppretta samarbeid med alle instansar innanfor oppvekst (barnehagar, skuler, PPT, legetenesten, psykisk helse, fysioterapi og barnevernet) Målsetting: skape betre samanheng og eit meir målretta felles fokus innanfor oppvekstsektoren. Grunntanken som vart lagt til grunn for arbeidet var at viss ein skal lykkast med kvalitetsutviklingsarbeid innanfor oppvekst og skule, må arbeidet ha ein klar forankring hos politisk og administrativ leiing i kommunen, samt i kvar eining som har eit oppfølgingsansvar. Prosjektnamnet viser til ein linje som viser til kor kunnskap har avdekka at sentrale knekkpunkt i eit barn si oppvekst kan oppstå. Eit knekkpunkt blir definert som eit tidspunkt i barn si utvikling der fleire står i risiko for skeivutvikling. Prinsippet bak systemet er å ha etablert hensiktsmessige tiltak, både før kvart knekkpunkt og i La Linea generelt. 4

5 «Fritio i Austevoll» Austevoll kommune arrangerte ei stor fritidsmesse i Austevollshallen der 22 lag og organisasjonar hadde stend og innbyggjarane vart inviterte til messe. Kulturskulen og seniordansen stod for underholdninga. Turlaget, padleklubben, seniordansen, pensjonistlaget og bridgeklubben var nokon av dei som fekk mange nye medlemmer i sitt lag. Aktiv Saman Aktiv Saman er eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, fire kommunar, interkommunale og frivillige aktørar. Samarbeidet omfattar kartlegging, nettverksbygging, kompetanseutvikling, informasjon og aktivisering for å skape ein meir Aktiv Kvar Dag for fleirkulturelle i Hordaland. Idretts- og friluftslivsorganisasjonane er ein god arena for integrering av innvandrarar. Gjennom deltaking i organisasjonar lærer ein til dømes om demokrati, å setje seg mål, ta avgjersler, løyse konfliktar, organisere, ta omsyn til andre, følgje reglar og retningsliner. Aktivitetsnivået blant ikkjevestlege innvandrarar er høgare i idrettsorganisasjonar enn i andre frivillige organisasjonar. Likevel er dei underrepresentert i det frivillige arbeidet. Det er ei utfordring å gi innvandrarane informasjon om dei frivillige organisasjonane og handsame kulturelle og økonomiske hindringar for deltaking. Hordaland fylkeskommune har dei seinare åra tildelt statlege og fylkeskommunale midlar til ulike prosjekt knytt til inkludering av fleirkulturelle. Tre av desse hadde presentasjonar på Dialogkonferansen til Hordaland fylkeskommune i september Innlegga engasjerte deltakarane på konferansen og tydeleggjorde behovet for eit strukturert samarbeid der vi samlar ressursane og kompetansen i ein felles modell. 5

6 Plan over tiltak, program eller prosessar langs La linea - etter prinsippet "tidleg innsats". Øverste tittelrad tilsvarar periodane mellom knekkpunkta (dokumenterte kritiske overgangar i eit barn sit liv, med fare for "å dette av lasset") i La linea. Tittelkolonna til venstre viser kvar ansvar for gjennomføring er plasert. Kvart tiltak, program eller prosess er skildra i eigne avsnitt etter tabellen. I den digitale versjonen på heimesida, finn ein desse ved å klikke i tabellen. er igangsett pr. august 2012 er i planleggingsfase eller delvis igangsett pr.november Resten skal setjast i gang. La linea Jordmorten esta Før fødsel Første leveår Barnehage klasse klasse klasse Kvalitetssamtale med foreldre om kjenneteikn på gode/uheldige utviklingsløp. Div. kartlegging Svangerskapskurs Jordmor heim Helsestasjon Kvalitetssamtale med foreldre om kjenneteikn på gode/uheldige utviklingsløp. Div. kartlegging Kvalitetssamtale også 2. leveår. + kartlegging av språkutvikling m.m. Samtykkebasert. Zippys venner Skulehelsesøster - 2 halve dagar pr. veke 1-12 mdr (DUÅ) Helseteam Div. kargtlegging av elevar i 3. og 8. klasse - i samband med helsekontroll Legetenesta Kvalitetssamtale med foreldre om kjenneteikn på gode/uheldige utviklingsløp. Div. kartlegging Fysioterapi I alderen 4-6 mndr: Gruppe-møter med foreldre -genrell infomasjon Tidleg styrt aktivitet Ergonomi i høve til borna sin arbeidsplass Skrivedans styrt aktivitet Ergonomi i høve til borna sin arbeidsplass Ergonomi i høve til borna sin arbeidsplass Observasjonsdagar i lag m/ppt og helsesøster i 1.klasse Kvalitetsmelding side 34 - Tiltak

7 Plan over tiltak, program eller prosessar langs La linea - etter prinsippet "tidleg innsats". Øverste tittelrad tilsvarar periodane mellom knekkpunkta (dokumenterte kritiske overgangar i eit barn sit liv, med fare for "å dette av lasset") i La linea. Tittelkolonna til venstre viser kvar ansvar for gjennomføring er plasert. Kvart tiltak, program eller prosess er skildra i eigne avsnitt etter tabellen. I den digitale versjonen på heimesida, finn ein desse ved å klikke i tabellen. er igangsett pr. august 2012 er i planleggingsfase eller delvis igangsett pr.november Resten skal setjast i gang. La linea Før fødsel Første leveår Barnehage klasse klasse klasse PPT DUÅ barnehageprogram - våren 2013 Sol - systematisk observasjon av lesing Zippys venner PPT Kartlegging framandspråklege Kartlegging framandspråklege Kartlegging framandspråklege Gennomgang/justering av system for spesialpedagogisk hjelp Gjennomgang/justering system for etablering av spesialundervisning Rettleiing i høve læring Gjennomgang/justering system for etablering av spesialundervisning Rettleiing i høve læring Observasjonsdagar i lag med fysioterapi og helsesøster Helseteam Samarbeidsmøte Samarbeidsmøte Samarbeidsmøte Barnevern Konsultasjonsteam for vold og seksuelle overgrep Helseteam De utrolige årene foreldreveiledningsprogram - førskoleprogrammet Tilgjengeleg for anonymisert drøfting BUP DUÅ - Babyprogrammet Bistå i bekymringssaker Bistå i bekymringssaker Bistå i bekymringssaker Bistå i bekymringssaker Kvalitetsmelding side 35 - Tiltak

8 Plan over tiltak, program eller prosessar langs La linea - etter prinsippet "tidleg innsats". Øverste tittelrad tilsvarar periodane mellom knekkpunkta (dokumenterte kritiske overgangar i eit barn sit liv, med fare for "å dette av lasset") i La linea. Tittelkolonna til venstre viser kvar ansvar for gjennomføring er plasert. Kvart tiltak, program eller prosess er skildra i eigne avsnitt etter tabellen. I den digitale versjonen på heimesida, finn ein desse ved å klikke i tabellen. er igangsett pr. august 2012 er i planleggingsfase eller delvis igangsett pr.november Resten skal setjast i gang. BUP La linea Bistå i bekymringssaker Bistå i Bistå i bekymringssaker Før fødsel Første leveår Barnehage klasse bekymringssaker klasse klasse Kurse i DUÅ Psykisk helse Kurs "Godt samliv" Helseteam Ansvar for innføring av samspelsmetoden Dialog Barnehage Barnehage DUÅ - barnehageprogrammet Overgangsplan barnehage/skule Dialog som verkty Utviklingsplan med basis i ståstadsanalysen Nytt opplegg for framanspråklege Helseteam Skule SOL - systematisk observasjon av lesing Fokusprogram for meistring. Implementere overgangsplan barnesk./ ungdomsskule Fokusprogram for meistring. Implementere overgangsplan barnesk./ ungdomsskule Felles etterutdanning i klasseleiing og leseforedling Felles etterutdanning i klasseleiing og leseforedling Felles etterutdanning i klasseleiing og leseforedling Kvalitetsmelding side 36 - Tiltak

9 Plan over tiltak, program eller prosessar langs La linea - etter prinsippet "tidleg innsats". Øverste tittelrad tilsvarar periodane mellom knekkpunkta (dokumenterte kritiske overgangar i eit barn sit liv, med fare for "å dette av lasset") i La linea. Tittelkolonna til venstre viser kvar ansvar for gjennomføring er plasert. Kvart tiltak, program eller prosess er skildra i eigne avsnitt etter tabellen. I den digitale versjonen på heimesida, finn ein desse ved å klikke i tabellen. er igangsett pr. august 2012 er i planleggingsfase eller delvis igangsett pr.november Resten skal setjast i gang. La linea Før fødsel Første leveår Barnehage klasse klasse klasse Forskingsbasert utvikling av læringsstrategiar Ha forkus på praktisk læring og praktiskestetiske fag Nytt opplegg for framanspråklege Forskingsbasert utvikling av læringsstrategiar Ha forkus på praktisk læring og praktiskestetiske fag Nytt opplegg for framanspråklege Forskingsbasert utvikling av læringsstrategiar Arbeidslivsfag + ha fokus på praktisk læring og praktisk-setetiske fag Nytt opplegg for framanspråklege System for vurdering System for vurdering System for vurdering Kvalitetsystem for psykososialt arbeidsmiljø Kvalitetsystem for psykososialt arbeidsmiljø Helseteam Skule Gjennomgåande IKT-plan for skuleverket i Radøy Gjennomgåande IKTplan for skuleverket i Radøy Gjennomgåande IKT-plan for skuleverket i Radøy Kurs for foreldre Kurs for foreldre Kurs for foreldre Bruke It s learning som plattform for erfaringsdeling mellom lærarane Bruke It s learning som plattform for kommunikasjon med heimane Utviklingsplan med grunnlag i ståstads-/ organisasjonsanalysen Bruke It s learning som plattform for erfaringsdeling mellom lærarane Bruke It s learning som plattform for kommunikasjon med heimane Utviklingsplan med grunnlag i ståstads-/ organisasjonsanalysen Trivselsleiarar - elevar som leiar friminuttsaktivitetar Kvalitetsmelding side 37 - Tiltak

10 Plan over tiltak, program eller prosessar langs La linea - etter prinsippet "tidleg innsats". Øverste tittelrad tilsvarar periodane mellom knekkpunkta (dokumenterte kritiske overgangar i eit barn sit liv, med fare for "å dette av lasset") i La linea. Tittelkolonna til venstre viser kvar ansvar for gjennomføring er plasert. Kvart tiltak, program eller prosess er skildra i eigne avsnitt etter tabellen. I den digitale versjonen på heimesida, finn ein desse ved å klikke i tabellen. La linea er igangsett pr. august 2012 er i planleggingsfase eller delvis igangsett pr.november Resten skal setjast i gang. Før fødsel Første leveår Barnehage klasse klasse klasse Frivillige org. Kvalitetsmelding side 38 - Tiltak

11 Årsrapport folkehelse Hordaland 2011

12

13 Årsrapport folkehelse Innleiing Avtalen om Partnarskap for folkehelse blei underskriven første gang i 2006 og har vakse gradvis dei siste åra. Målet er fleire leveår med god helse og mindre sosiale skilnader i helse. Vi arbeidar for at eit godt samarbeid skal kunne skape eit heilskapleg, samanhengande og kunnskapsbasert arbeid. Gjennom langsiktig og systematisk arbeid arbeidar vi for å skape synergiar og ringverknader i heile fylket vårt. Ein partnarskapsavtale er ein avtale om eit forpliktande samarbeid som til no er inngått mellom Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen, fleirtalet av kommunane, Helse-Bergen, Bergen Turlag, Bergen- og Omegn friluftsråd, Friluftsrådet Vest, Hordaland Idrettskrets og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det siste året har partnarskapen hatt stor vekst og det har kome til ti nye medlemskommunar. Det er no 18 av 33 kommunar som har teikna partnarskapsavtale, og talet veks. Dette betyr at (81 prosent) av Hordaland sin befolkning på no er representert i partnarskapen gjennom kommunen dei bur i. Denne rapporten skildrar arbeidet som er gjort i Partnarskap for folkehelse det siste året, både i dei einskilde kommunane og på fylkesplan. Dette er første gangen vi gjev ut ein slik rapport og vi håpar på at rapporten kan vise fram ei breidde i det arbeidet som blir gjort i Partnarskap for folkehelse. Men rapporten er ikkje uttømmande. Ikkje alt som folkehelsekoordinatorane gjer, har kome med her. Det er heller ikkje slik at folkehelsekoordinatorane tek seg av alt folkehelsearbeidet i kommunane. Det meste av folkehelsearbeidet går føre seg utanom sjølve partnarskapsarbeidet, både i kommunane og i Hordaland. Mange eldsjeler og ei stor breidde av frivillige lokale lag og organisasjonar skal ha stor del av æra for det arbeidet som blir gjort. Fylkeskommunen har eit særskilt ansvar for å leggje til rette for ein god regional utvikling for befolkninga i Hordaland. Å arbeide for å betre folk si helse og å jamne ut sosial skilnader i helse er derfor eit viktig ledd i regionalt utviklingsarbeid. Eg vonar denne rapporten vil bidra til å synleggjere dette viktige arbeidet. Folkehelsearbeidet vil få eit ekstra løft i tida frametter som følgje av at folkehelselova trådde i kraft frå 1. januar Arbeidet med ein regional plan for folkehelse blei starta opp i 2010 og er meint å vere ferdig i Denne rapporten er blitt til gjennom eit stort engasjement frå heile partnarskapen, og eg vil takka alle som har bidrege i arbeidet. Tom-Christer Nilsen, Fylkesordførar

14 4 Årsrapport folkehelse 2011 Ansvar, oppgåvedeling og økonomi i folkehelsearbeidet Partnarskap for folkehelse har ein flat struktur og har ikkje nokon styringsgruppe. Avgjersler angåande mål og satsingar takast i plenum i samband med samlingar. Fylkeskommunen og kommunane har det utøvande ansvaret for folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen skal samordne folkehelsearbeidet i fylket og har i oppgåve å gjere data og annan lokal og regional kunnskap tilgjengeleg for kommunane og hjelpe dei i analyse- og planarbeidet. Hordaland fylkeskommune har sekretariatet for partnarskapen. Her er arbeidet forankra i Utviklingsseksjonen i Regionalavdelinga. 2,5 stillingar ved seksjonen avsett til folkehelsearbeid med ansvar for koordinering av arbeidet og utdeling av folkehelsemidlar. I tillegg har fylkeskommunen og eigne ansvarsområde der folkehelse står i fokus. Fleire seksjonar og avdelingar arbeider aktivt med folkehelsespørsmål. Kontaktinfo: Aina Haugstad, rådgiver Folkehelse aina.haugstad@hfk.no telefon / Dei aller fleste partnarskapskommunane har oppretta ei stilling som folkehelsekoordinator som ledd i det å bli medlem. I 2011 har fylkeskommunen gitt økonomisk bistand til kommunane for å opprette ein slik stilling. Det har blitt gitt under føresetnad om at kommunen sjølv bidreg med minst like mykje. Folkehelsekoordinatorane si rolle har vore å skape systematikk i folkehelsearbeidet i eigen kommune, å vere ein kontaktperson for folkehelsespørsmål internt og ute, samt å leggje til rette for gode folkehelsetiltak i kommunen. Kommunane er avhengige av eit godt samarbeid med lag og organisasjonar. Dei gjer veldig mykje godt folkehelsearbeid som ikkje folkehelsekoordinator er involvert i. Fylkesmannen representerer Helsedirektoratet i fylket og skal formidle nasjonal folkehelsepolitikk og medverke til samordning av ulike politikkområde som har innverknad på folkehelsa. Ei viktig oppgåve er å vere pådrivar for eit meir kunnskapsbasert folkehelsearbeid, mellom anna gjennom råd og rettleiing til fylkeskommunen og kommunane. Frå 2012 har Fylkesmannen i tillegg fått i oppgåve å føre tilsyn med at kommunane og fylkeskommunen innfrir pliktene sine etter folkehelselova. Organisasjonane som er medlem er store regionale aktørar som har lokallag spreidt rundt i heile fylket. Dei kan vise til store og aukande medlemstal og dei disponerer og held ved like store og flotte naturområde. Tilskot Fylkeskommunen lyser ut og tildeler tilskot til ulike formål innan folkehelsearbeidet. I 2011 vart det fordelt nærare kr. til folkehelsetiltak i kommunar og organisasjonar. Midlane vart langt frå tilstrekkeleg til å møte behovet; det kom inn om lag 50 søknader på ordninga, med samla søknadssum på kr. Det vart fordelt til helsefremjande tiltak til eldre, og fylkeskommunen forvalta også ulike statlege stønadsordningar, til dømes lågterskel fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjonar (kr ) og frisklivssatsing ( kr). Fordelinga av midlane vart koordinert med midlar fordelte til idrett og friluftsliv. Folkehelsemidlar har og vore nytta i forskingsprosjektet Ung@Hordaland som har som målsetting å få kunnskap om ungdom si psykiske helse og årsaker til fråfall frå vidaregåande opplæring. Dette driftast i samarbeid mellom Opplæringsavdelinga og UniHelse.

15 Årsrapport folkehelse Året som har gått Den store veksten i år gjer at vi er inne i ei spennande tid med mange nye utfordringar. Fleire nye folkehelsekoordinatorar har starta i år og fylkeskommunen har prioritert å hjelpe dei godt i gang. Det vart blant anna arrangert ei eiga samling for dei nytilsette i juni i år. Her vart dei tekne godt i mot av erfarne folkehelsekoordinatorar og blei presenterte for gode eksempel og utfordringar dei kan møte i arbeidet. Partnarskapen har hatt fire samlingar i år; ein i Ålesund, to i Bergen og ein i Øygarden. I tillegg har det vore to mindre samlingar. Ein regional plan for folkehelse er under utarbeiding. Dette er eit spennande og viktig arbeid. Planprogrammet har vore til høyring og har vore diskutert på to partnarskapssamlingar. Sjå eigen presentasjon. Det har vore gjennomført ei evaluering av Partnarskap for folkehelse i ei mastergradsavhandling som var ferdig i Denne har gitt oss nokre peikepinnar på kva for styrker og utfordringar vi har i samarbeidet oss partnarar imellom. Også kommunane har arbeidd med å lage planar for folkehelsearbeidet. Det systematiske arbeidet med forankring, kartlegging og planlegging i kommunane er utfordrande. Det er ein stor jobb som ligg framfor oss i å få folkehelsearbeidet godt forankra i heile kommuneorganisasjonen. Å få inn prinsippet om helse i alt vi gjer i alle planar og tiltak er langsiktig og tidkrevjande arbeid. No når samhandlingsreforma for alvor står på trappene har det i aukande grad vore etterlyst verktøy og strategiar for å gjennomføre dette arbeidet. I det komande året vil dette får større fokus. Vi håpar at arbeidet med regional plan for folkehelse, saman med dei nye verktøya frå Nasjonalt folkehelseinstitutt kan bidra til å gjere denne prosessen noko enklare. Folkehelsearbeidet er i utvikling i heile fylket. I tillegg til at mange nye kommunar har vorte medlem i partnarskap for folkehelse, er fleire kommunar i gang med å utgreie meir lokalt samarbeid i mindre regionar av fylket. Det er ei spennande tid vi er inne i og dei neste åra vil nok by på mykje godt folkehelsearbeid i Hordaland. Samarbeidet mellom kommunar og frivillige organisasjonar har auka som resultat av partnarskapen. Medlemstalet veks og det er etablert nye lokallag rundt omkring i fylket. Fleire nye samarbeidskonstellasjonar har tatt eller er i ferd med å ta form og vi kan no sjå resultat av samarbeidet. Arbeidet med Frisklivssentral har oppteke mange av kommunane i år og etableringa av frisklivssentralar er godt i gang rundt om i heile fylket. Kvinnherad, Bergen, Kvam, Øygarden og Askøy vil opne frisklivssentral i løpet av Bømlo, Stord og Sund er godt i gang med planlegginga. Foto: Helene Ødven

16 6 Årsrapport folkehelse 2011 Regional plan for folkehelse Fylkestinget vedtok i desember 2010 den regionale planstrategien Hordaland skapar verdiar Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland var ein av planane som vart vedteken starta opp gjennom denne. Planen blir utarbeida som ein regional plan etter Planog bygningslova. Dette inneberer at planen skal leggjast til grunn for kommunal, regional og statleg planlegging, verksemd og tiltak. Dette er følgjeleg ein plan for utvikling av folkehelsearbeidet i heile fylket. Fylkesutvalet vedtok i mai 2011 planprogram for Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland. Denne slår fast at planen skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid som fører til fleire gode leveår i befolkninga og til utjamning av sosial helseskilnader. Viktige element i dette er: Sikre at kunnskap om helsetilstand og sentrale påverknadsfaktorar vert lagt til grunn for lokale og regionale planar og tiltak. Vidareutvikle folkehelsearbeidet som kommunalt, interkommunalt og regionalt satsingsområde. Forankre folkehelsearbeidet i alle sektorar og politikkområde. Sikre at folkehelsearbeidet blir inkludert i relevante plandokument. Klårgjere organiseringa av arbeidet. Utvikle mål og strategiar for folkehelsearbeidet. Få oversikt over og utvikle verktøy for arbeidet. Det er oppretta ein plangruppe som består av representantar for kommunane, fylkesmannen, Helse Vest, Nasjonalforeningen for Folkehelse, og Hordaland fylkeskommune. I 2012 blir det sett ned undergrupper som skal greie ut særskilde område som Organisering av folkehelsearbeidet, Helsefremjande samfunnsplanlegging (planlegging etter Plan- og bygningslova), samt Levekår. Det skal vidare gjennomførast prosessar med kommunar, organisasjonar og statlege aktørar. Det er lagt opp til at planen skal vere ferdig i Kontaktinfo: Matti Torgersen, utviklingssjef matti.torgersen@hfk.no telefon Foto: Annette Hovland

17 Regionalt arbeid Foto: Annette Hovland

18

19 Årsrapport folkehelse Fiskesprell i Hordaland Fiskesprell er eit tiltak for å auka konsumet av sjømat hos barn og unge. Det er eit samarbeid mellom Fiskeriog kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Noregs Sjømatråd, og er ei direkte oppfølging av regjeringa sin Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Fiskesprell kjem inn i barnehagar gjennom kursing av barnehagetilsette. Kursa varer ein dag, er gratis og består av ein teoretisk og ein praktisk del. Den teoretiske delen gjev innføring i barn sitt kosthald, og inntak av sjømat. I den praktiske delen lagar deltakarane mat under rettleiing av ein kokk. Gjennom kursa får dei tilsette tips og råd om korleis sjømat enkelt kan lagast. Det er utvikla eit rettleiingshefte for dei vaksne, og aktivitetsbok for borna. Barnehagane får òg utdelt materiell til bruk i barnehagen, og oppskriftshefte barna kan ta med heim. Etter å ha vore på kurs melder barnehagane at dei har meir fokus på kosthald og at dei bruker meir fisk og sjømat, både som varm mat, som pålegg og på tur. Mat og drikke i barnehagen utgjer ein betydeleg del av barn sitt totale kosthald, og barnehagen har difor stor innflytelse på barna sine matvanar, kosthald og helse. Kosthaldet i barneåra har betyding for helsa både på kort og lang sikt, og det er i barneåra grunnlaget for kostvanar seinare i livet vert lagt. Ved å bruka barnehagen som arena når ein ut til dei aller fleste barn mellom 1 og 6 år, uavhengig av bakgrunn. Ein når òg ut til dei tilsette i barnehagane og borna sine foreldre. Hordaland har vore med på Fiskesprell sidan Fylkeskommunen er ansvarleg for organisering og gjennomføring av Fiskesprellkurs for minimum 40 barnehagar/ 80 tilsette per år. Dei to siste åra har fylket blitt tildelt ekstramidlar for å holda kurs for 40 ekstra barnehagar. Totalt har 209 barnehagar og 415 barnehagetilsette har til no deltatt. Kursa blir haldt i ulike regionar med det mål at alle kommunane i fylket til slutt skal få tilbodet. Det vert planlagt 8 kurs våren Utføringa er eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune og Norsk Sjømatsenter. Hordaland fylkeskommune, ved folkehelse, er prosjekteigar og har prosjektkoordinatoransvar. Norsk Sjømatsenter er prosjektleiar. Også skular kan melde seg på Fiskesprell. Det finst kurs og program tilpassa mellomtrinnet og ungdomsskulen. I tillegg finst det kurs for lærarar. Kontaktperson Gurid S. Ihler, prosjektkoordinator Fiskesprell i Hordaland, e-post: gurid.ihler@hfk.no, tlf: Sjå og og

20 10 Årsrapport folkehelse 2011 Seksjon idrett og friluftsliv Seksjonen er knytt til kulturavdelinga i fylkeskommunen. Opne idrettsanlegg: 15 kommunar har fått oppstartstilskot til opne idrettsanlegg. Modellane er ulike med målgruppe barn i følgje med vaksne og ungdom. Ein føresetnad for tilskotet er samhandling med lokale organisasjonar m.a. idrettsrådet. Det vert jobba vidare for at fleire anlegg skal opnast og fleire kommunar skal vere med. Tilrettelegging for at personar i psykisk helsevern kan vere fysisk aktiv: Eit godt samarbeid med Helse Bergen gir årlege arrangement på Kvamskogen, Golsfjellet (vert flytta til Myrkdalen på Voss frå 2012); friluftsleir i Modalen og havsportsfestival i Austrheim. Over 350 deltakarar vore med på dei ulike aktivitetsarrangementa dei seinare åra. Utfordringa framover er å få fleire unge deltagarar med, og å få til ein meir aktiv kvar dag. Sentrale samarbeidsaktørar fått tilført midlar for å vidareutvikle regionale tilbod om idretts- og friluftslivsaktivitetar, som t.d. Hordaland idrettskrets, Bergen Turlag og Amalie Skrams hus. Tilrettelegging av fysisk aktivitet for personar med funksjonshemming: Dei årlege arrangementa sommar og vinter på Golsfjellet er vidareført. Ansvaret for det regionale vinterarrangementet på Sjusete er som ein del av partnarskapet for folkehelse er overført til Kvam herad. Utfordringa for alle arrangementa er å få nye deltagarar med, og å få til ein meir aktiv kvar dag. Motivasjonsseminar for aktivitetsleiarar: Arbeidet med tilrettelegging av fysisk aktivitet for eldre er forankra i eit samarbeid med Eldrerådet i Hordaland fylkeskommune. Det vart gjennomført motivasjonsseminar for å få fleire eldre i aktivitet i Bergen kommune i I samarbeid med Hordaland idrettskrets er det utarbeidd ei inspirasjonsbrosjyre der det går fram kvifor og korleis skape ein meir aktiv kvar dag for eldre. Aktiv saman Aktiv saman ( ) er eit samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, fire kommunar, interkommunale og frivillige aktørar. Hovudmålet med Aktiv Saman er å få fleire fleirkulturelle barn og unge meir aktive kvar dag, med eit særskilt fokus på dei som er lite fysisk aktive og/ eller fysisk inaktive. Samarbeidet omfattar vidare kartlegging av tilbod og kompetanse, nettverksbygging, informasjon og aktivisering for å skape ein meir Aktiv Kvar Dag for fleirkulturelle i Hordaland. Merking og gradering av turløyper: Dette er eit felles prosjekt i 2011 og 2012 mellom fire fylkeskommunar, fleire ulike frivillige organisasjonar, destinasjonsselskap og Gjensidigestiftelsen. Føremålet er å implementere ein felles skiltmal for turløyper på Vestlandet med utgangspunkt i Innovativ fjellturisme sin mal for merking og gradering som tek omsyn til vanskegrad. Graderinga fylgjer fargane grønt, blått, raudt og svart. Støtte vert gjeve til merking og gradering av turløyper (inkl. gang-, sykkel-, ski- og padleløyper). I 2011 var det tiltak i 28 kommunar i Hordaland. Foto: Britt Karen Spjeld

21 Årsrapport folkehelse Tannhelsetenesta Tannhelsetenesta er ved lov pålagt å organisera førebyggjande tiltak for heile befolkninga. Førebyggjande tiltak skal prioriterast framfor behandling. I tilegg skal tannhelsetenesta gje eit gratis tannhelsetilbod til: Alle born og unge mellom 0 til 20 år Psykisk utviklingshemma i og utanfor institusjon Grupper av eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og heimesjukepleie Fylkeskommunen har og valt å prioritere m.a. rusmisbrukarar under LAR behandling og innsette i fengsel Systematikk Tannhelsetenesta arbeider systematisk og langsiktig med folkehelsearbeid og har i 2011 revidert og modernisert Tannhelsetenesta sin Strategiplan for folkehelsearbeid. Alle våre 65 tannklinikkar utarbeider ein detaljert årsplan for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet dei skal gjennomføra i inneverande år. Strategiplanen og lokal tannhelsestatistikk skal ligga til grunn for planlagde tiltak. Samarbeidsavtalar Tannhelsetenesta er avhengig av eit tett og godt samarbeid med kommunane og deira tenesteområde. Tannhelsetenesta i Hordaland har saman med Tannhelse Rogaland og tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane utforma samarbeidsavtalar som skal bidra til at tannhelsetenesta får etablert eit systematisk og formalisert samarbeid kommunane. Med unntak av Bergen kommune er det i 2011 inngått samarbeidsavtalar med: Rådmann/ leiinga i alle kommunane i Hordaland Helsestasjonar Pleie og omsorg tenester. Sosialtenester/ rusomsorga Tenester for psykisk utviklingshemma Barnevern Tannhelsetenesta er i ein spesiell posisjon når det gjeld å kunna avdekke omsorgsvikt og overgrep mot barn. Det har tidlegare blitt sendt få bekymringsmeldingar frå tannhelsepersonell til barnevernet og truleg føreligg det ei underrapportering. Tannhelsetenesta i Hordaland har difor i Samarbeid med Statens Barnehus Bergen, Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS), Odontologisk universitetsklinikk UIB og tannhelsetenestene i Rogaland og Sogn og fjordane utarbeidd forslag til samarbeidsavtalar med Barnevernet samt laga klare intern rutinar og retningslinjer for sending av bekymringsmeldingar. Målsettinga er å ivareta born og unge, skapa gode rutinar og syta for at tannhelsepersonell føler seg trygge på varslingsprosedyrar. Iverksetting og inngåing av dei nye samarbeidsavtalane med dei nye rutinane hadde oppstart 1. april I kjølvatnet er det oppretta ei intern ressursstilling barnevern som fungerer som rettleiar og støttespelar for tilsette i tannhelsetenesta. Statleg mottak Tannhelsetenesta i Hordaland har utforma og inngått samarbeidsavtalar med Statlege mottak. Sosial utjamning er ei av målsettingane innan folkehelse og inngåing av samarbeidsavtalar med Statlege mottak er eit av grepa tannhelsetenesta i Hordaland har tatt for å nå ut til ei pasientgruppe som ofte har stort informasjons og tannbehandlingsbehov. Diverse tiltak Tanntastisk: Det helsefremmande undervisningsprosjektet omhandlar viktige tema som kosthald og ernæring, tobakk og rus, tannhelse og fysisk aktivitet og er gjennomført i utvalde 8 klassar i Hordaland. Tanntastisk skal vidareførast og utvidast til fleire skular i Fiskesprell: Tannhelsepersonell har også i år deltatt med undervisning i den flotte nasjonale fiskesprell satsinga som rettar seg mot barnehagetilsette.

22 12 Årsrapport folkehelse 2011 Brosjyre: Tannhelsetenesta i Hordaland har utforma informasjonsbrosjyre om munnhygiene og kosthald, på 15 forskjellige språk. Brosjyren er å finna på: Framandspråklege: Tannhelsepersonell har hatt undervisning i kosthald og munnhygiene for framandspråklege deltakarar i Bergen kommune sitt kvalifiseringsprogram Ny sjanse. I tilegg deltek tannhelsetenesta i referansegruppa og med undervisning i Bergen kommune sitt matpakke prosjekt Mat og prat. Det er også haldt undervisning i kosthald og munnhygiene for elevane ved Nygard skole. Erosjonar og kosthald: Det er gjennomført undervisning for klassar med vekt på kosthald og erosjonar på utvalde skular. Årets vassdag: Med oppfordring om å nytta vatn som tørstedrikk er årets vassdag blitt markert ulike stader og på ulike måtar i fylket. Forskingskurs: Tannhelsetenesta er i ferd med å etablera Tannhelsetenesta sitt kompetansenettverk vest i Bergen og ynskjer i større grad å satsa på forsking og evidensbaserte tiltak også innan folkehelse. Det har i den anledning blitt arrangert forskingskurs for tilsette. Universell utforming: tannhelsetenesta arbeider kontinuerleg med å betra tannklinikkane sin tilgjengelegheit i tråd med krav om universell utforming. Som eit ledd i arbeidet har ein no lagt ut informasjon om dei fleste tannklinikkane sin tilgjengelegheit på tannhelsetenesta sine heimesider. Kontakt-oss/Tannklinikkar---tannhelsedistrikt/Alle-tannklinikkanei-Hordaland-/ Eigne rekker: Tannhelsetenesta har fokus på helsefremjande og førebyggjande arbeid i forhold til pasientar og pårørande samt eigne tilsette. Tannhelsetenesta i Hordaland har starta opp med aktiv kvardags trim 30 minuttar i veka for tilsette på alle tannklinikkane.

23 Årsrapport folkehelse Trafikksikring i eit folkehelseperspektiv Hordaland fylkeskommune sitt trafikksikringsarbeid går ut frå følgjande overordna nasjonale visjon: Ingen ulykker med drepne eller hardt skadde i trafikken Følgjande særskilte satsingsområde for Hordaland er nedsett i Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland : Tiltak retta mot møteulykker Tiltak retta mot utforkøyringsulykker Tiltak retta mot MC-ulykker Tiltak retta mot forgjengar- og sykkelulykker Betre trafikantåtferd fokus på førebyggjande arbeid Kampanjar I handlingsplanen for denne perioden er det sett eit ekstra fokus på Bybanen som nytt element i trafikkbiletet, og i samband med dette var det gjennomført ein plakatkampanje for å gjere trafikantane meir merksame på farane som er knytt til Bybanen. Tiltak retta mot fotgjengarar er eit eige satsingsområde for fylket, og i samband med dette vart det gjort eit større innkjøp av refleksar i haust som var delt ut til kommunane og innbyggjarane elles i fylket. For å få opp merksemda rundt det å nytte refleks var det laga til refleksplakatar som vart distribuert ut til alle rutebussane i fylket, vidaregåande skular, tannhelseklinikkar, kommunane og gjennom media. Eit stort banner av plakatbiletet vart også hengt opp på Bergen rådhus sin yttervegg dei to fyrste vekene i desember ( ), for å nå ut til fleire med oppmodinga om å bli sett i trafikkbiletet. Hordaland fylkeskommune ved FTR har også frå og med 2011 fått ansvaret for å arrangera Fylkesfinalen i sykling kvart haust. Alle 6. klassane i fylket kan vere med i kvalifiseringa til finalen, og skulane sjølv gjennomfører delfinalen. Ein gut og ei jente kan vere med frå kva klasse. Trafikksikringshallen i Hordaland 45 køyreskular i Hordaland har gått saman om å etablere eit opplevingssenter for trafikksikring på Lyngbø i Bergen kommune. I arbeidet med å etablere hallen har FTR vore den største bidragsytaren på finansieringssida. Arbeidet med hallen er no i gang, og det er venta at den vert opna tidleg i Trafikksikringshallen skal vere eit senter der born og unge kan få trafikkopplæring - også som ein del av køyreskulane si opplæring til førarkortet. Det er og planlagt at trafikksikringshallen skal kunne ha eit opplegg for bedrifter som ønskjer å setje fokus på trafikksikring. FTR vil gå inn med driftstilskot til skuleelevar til trafikksikringshallen denne planperioden. Økonomi Årleg budsjett for FTR er på 4 mill kroner, der 1 million kroner går til tiltak etter søknad og 3 million kroner til tiltak innanfor særskilte satsingsområde. Orangeriet.no Foto: FredJonny Tilskot Fylkestrafikksikringsrådet (FTR) gjev tilskot til arrangement for trafikantretta tiltak i heile Hordaland. FTR er i særleg grad oppteken av at arrangementa skal knyte seg til fylkesretta prosjekt, definerte trafikanttiltak som når mange og gjerne er knytt opp mot dei særskilte satsingsområda. I 2011 har tilskota mellom anna vorte tildelt trafikksikringsdagar for ungdom i Fitjar og Kvam kommunar, russearrangement i Grieghallen og i Nordhordland, arrangement knytt til sykling for born og ulike tiltak knytt til fokus på refleksbruk blant born. HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE

24 14 Årsrapport folkehelse 2011 Fylkesmannen i Hordaland I 2011 har Fylkesmannen prioritert arbeidet med å førebu kommunane på innføringa av ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstenestelov frå 1. januar 2012 og sikring av folkehelseperspektivet i kommunale og regionale planar etter plan- og bygningslova. Dette er forsøkt oppfylt både gjennom kurs og konferansar, i vurdering av kommunale planar, i partnarskap for folkehelse i Hordaland, i arbeidet med regional plan for folkehelse, i prioriteringa av skjønnsmidlar og på nettstaden til Fylkesmannen. Den store utfordringa i 2012 blir å gjere helse i alt vi gjer til eit overordna prinsipp i planverket og få andre sektorar enn helse til å ta ansvar for det breie folkehelsearbeidet. I gjennomføringa av samhandlingsreforma er det også utfordrande for kommunane å prioritere førebyggjande og helsefremjande arbeid i og utanfor helsetenestene for å minske behovet for behandling av sjukdom. Fylkesmannen vonar at statistikkbanken og folkehelseprofilane på nettsida til Folkehelseinstituttet skal vere til hjelp for kommunane når dei no skal lage oversyn over helsetilstand og påverknadsfaktorar som sikrar planlegging på grunnlag av god fagkunnskap og godt lokalt datagrunnlag. Også på dette feltet vil Fylkesmannen bistå fylkeskommunen og kommunane med råd. Kontaktperson : Grete Riise, Seniorrådgjevar Tlf.: E-post: fmhogri@fylkesmannen.no Nettside:

25 Årsrapport folkehelse Friluftsrådet Vest er eit interkommunalt samarbeidsorgan, med 12 medlemskommunar. Friluftsrådet si oppgåve er å etablere nye friluftsområde, leggje til rette og drifte regionale friluftsområde, og drive informasjonsarbeid for å få fleire til å drive friluftsliv og være fysisk aktive. Friluftsrådet gjev og innspel i kommunale og fylkeskommunale planprosessar. Friluftsrådet VEST har i dag ansvaret for 90 friluftsområde i Sunnhordland og Nord-Rogaland. Vi ønskjer å gje eit tilbod om fysisk aktivitet og rekreasjon til alle. Dei etablerte friluftsområda er grunnstammen i dette tilbodet, og områda er tilrettelagd slik at dei kan brukast av alle aldersgrupper. Fleire av områda er tilrettelagd for bevegelseshemma, for eksempel med universelt utforma turvegar, universelt utforma toalett og baderamper. I mange av friluftsområda er det satt ut benker, slik at folk kan ta ei pause eller ha «piknik» når dei er ute og går. Friluftsrådet har eit tilbod om naturrettleiing for skuleklassar og friluftskurs til tilsette i skuler og barnehagar. Vi sel og aktivitetspermane Læring i friluft, som er relatert til læreplanen og kan brukast direkte i undervisninga. Dette tilbodet ønskjer vi å marknadsføre ytterligare i samarbeid med medlemskommunane og andre samarbeidspartar. Kommunale «Frisklivssentralar» og folkehelsekoordinatorar er aktuelle samarbeidspartnarar for friluftsrådet, for å få til ei auka bruk av friluftsområde, badeplassar, turstiar, fiskeplassar, uthamnar, padleløyper m.m. Konkrete eksempel som vi arbeider med er: Merking av turstiar etter ny merkestandard med publisering på og på Universell utforming av utvalte friluftsområde og badeplassar. Vi legg opp til å få til minst eitt slikt område i kvar kommune. Bord og benker plassert ut i alle friluftsområda. Leggje til rette med parkeringsplassar for alle regionale friluftsområde og turutgangspunkt for turar i fjellet. Tett samarbeid med friluftsorganisasjonar rundt om i regionen med sikte på å få til ulike friluftsarrangement, friluftsdagar og kystkulturdagar. Koordinere og marknadsføre eit 30 talls friluftsarrangement i Friluftslivets uke kvar haust. Være med på fellesarrangementet Friluftslivets dag i Haugesund og på Stord. Maritime basecampar i samarbeid med Haugesund turistforening og Sunnhordland padleklubb Friluftsmagasinet VEST presenterar dei fleste frilufts tilboda i regionen. Delast ut via turistinformasjonane i regionen. Magasinet blei sendt ut til alle husstandar i Magasinet skal i 2012 plasserast ut på legekontor og venterom i heile regionen. Nye stupebrett, grillplassar og skjellsand i utvalde badeplassar. Leggje til rette for utfart på ski i Olalia med løypekjøring inn til Olalihytta og løypenettet rundt Vådli og Staurskarsnibbane. Arrangere naturrettleiingsdagar for skoleklasser. Ca 1200 elever deltok på disse opplegga i 2011 og vi satsar på omtrent same nivå i Samarbeide tett med andre friluftsorganisasjonar i samband med prosjekta «friluftsliv for alle» og «Aktiv i friluft». Begge disse prosjekta tar sikte på å tilby tilrettelagte friluftstibod for utvalte grupper som psykisk utviklingshemma, innvandrarar og inaktive. Arrangere «klart det går-kurs» i friluftsliv for folk som arbeider med menneske med nedsett funksjonsevne. Drive aktiv marknadsføring av alle de 12 mobile friluftsutstyrsbasane vi har plassert rundt i alle våre medlemskommunar. Basane står plassert på en sentral vertsskole i kvar kommune og kan brukast fritt av alle skoler og organisasjonar i kommunen. Delta i oppbygging av et førebyggande helsenettverk saman med frivillige organisasjonar og folkehelsekoordinatorane i kommunane. Arrangere friluftsdagar og turar for busette flyktningar saman med norske turgåarar. Samarbeide med Coast Alive om deira «Turvennprosjekt» og andre friluftsarrangement for befolkninga i regionen. Vidareutvikle og drive satsinga på Kystleder med robåtar på Bjoa, Fitjar og i Haugesund samt utleige av kystledhuset på Romsa. Foto: Friluftsrådet vest

26 16 Årsrapport folkehelse 2011 Bergen- og Omland Friluftsråd Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) er eit interkommunalt samarbeidsorgan, med 15 medlemskommunar. Friluftsrådet si oppgåve er å etablere nye friluftsområde, leggje til rette og drifte eigne friluftsområde, samt drive informasjonsarbeid for å få fleire til å drive friluftsliv og være fysisk aktive. BOF har i dag ansvaret for 196 friluftsområde i Bergensregionen med ønskje om å gi eit tilbod om fysisk aktivitet og rekreasjon til alle, uavhengig av fysisk form. Dei etablerte friluftsområda er grunnstammen i dette tilbodet og områda er tilrettelagd slik at dei kan brukast av alle aldersgrupper. Fleire av områda er tilrettelagd for bevegelseshemma, for eksempel med baderamper. I mange av friluftsområda er det og satt ut benker, slik at eldre kan ta ei pause når dei er ute og går. Friluftsrådet har eit tilbod til skuler og barnehagar, med mange friluftsområde som er egna for undervisning ute. Aktivitetspermane Læring i friluft er relatert til læreplanen og kan brukast direkte i undervisninga. For å få til vidare auke i bruk av friluftsområda med badeplassar, turstiar, fiskeplassar, uthavnar, padleløyper m.m. er frisklivssentralar og folkehelsekoordinatorar gode samarbeidspartar for BOF. Konkrete eksempel det har vore arbeida med: Merking av turstiar etter ny merkestandard med publisering på bof.no og godtur.no Universell utforming av utvalde badeplassar Fiske og friluftsaktivitet for ungdom i Kårtveitpollen friluftsområde, i samarbeid med Hordaland Jeger og Fiskeforening Padlecamp i Børilden friluftsområde i Austrheim Tilrettelegging for Havpadling og fridykking med utgangspunkt i Sveholmen friluftsområde i samarbeid med Austevoll havpadleklubb og Austevoll fridykkere Nytt friluftskart som viser friluftstilbodet i våre medlemskommunar Magasin med friluftsmogelegheiter, ved BOF sitt 75-års jubileum i 2012 Nytt opptrykk av løypekartet på Kvamskogen Benker for eldre i friluftsområde Nye stupebrett, grillplassar og skjellsand i utvalde badeplassar Padleguide på bof.no og godtur.no App til smarttelefon som viser friluftsområde og friluftstilbod Tilbod om utstyrsbasar i friluftsområde med utgangspunkt i Friluftsrådets kystledhus Foto: BOF