Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bærum. Handlingsplanen er en oppfølging av Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum

Transkript

1 Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bærum Handlingsplanen er en oppfølging av Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum , 18.juni 2018

2 Handlingsplan for bedre luftkvalitet i Bærum 1 Innledning Luftforurensning og helse Regelverk, roller og ansvar Forurensningsforskriften Helselovgivningen Plan og bygningsloven Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging Veitrafikkloven og vegloven Juridiske krav og nasjonale helsebaserte luftkvalitetsmål Grenseverdier Helsefaglige målsettinger (Luftkvalitetskriterier) Varslingsklasser og varsling av luftkvalitet Kilder til luftforurensning Utslippskilder - svevestøv Utslippskilder til NO Luftkvalitet i Bærum Overvåkning av luftkvalitet i Bærum Måleresultater Tiltaksutredningen, Oslopakke 3 avtalen Beredskapstiltak Beredskapsstrategi: Befolkningsvarsling på dager med dårlig luftkvalitet Strategi: Støvdemping Strategi: Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster på dager med høy luftforurensning Strategi: Renhold av veinettet Langsiktige tiltak Strategi: Redusere forurensning fra veitrafikk i Arealtiltak konsentrert utbygging Miljødifferensierte bompenger Miljøfelt/Samkjøringsfelt (El/Hybrid/Samkjøring) Lavere hastighet på hovedveier

3 Tiltak i kollektivtransport-systemet Parkeringsregulering Innfartsparkering Piggdekkgebyr El-motorvogner Ferje og cruisetrafikk Lavutslippssone Strategi: Redusere forurensning fra vedovner Samlet oversikt over tiltak Vedlegg 1, Definisjoner og begreper Vedlegg 2, Varslingsklasser Vedlegg 3, Historiske måleresultater

4 Sammendrag Utkast til Handlingsplan for luftkvalitet i Bærum, datert 29.september 2017 var til politisk behandling i Kommunestyret , sak 018/18. Handlingsplanen med tiltaksoversikt er oppdatert i henhold til kommunestyrets vedtak. Det er fare for overskridelser av de lovpålagte grenseverdiene for luftkvalitet i Bærum. Målingene viser at de faglig anbefalte nivåene, luftkvalitetskriteriene, overskrides. Luftforurensningen kan medføre en helserisiko i perioder. Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning i Bærum. Det viktigste forebyggende tiltaket er å begrense veitrafikken. Vedfyring er også en viktig kilde til luftforurensning når det er kaldt om vinteren. Kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseiere som ansvarlige forurensere, har et felles ansvar etter forurensningsforskriftens kapittel 7 for å få gjennomføre en tiltaksutredning og iverksette tiltak, når det er eller er fare for overskridelser av en eller flere grenseverdier gitt i forskriften. Bærum gjennomførte en tiltaksutredning for luftkvalitet i Denne handlingsplanen bygger hovedsakelig på anbefalte tiltak fra denne utredningen. Tiltakene er: Strategi/tiltak Beredskapstiltak Befolkningsvarsling på dager med dårlig luftkvalitet Daglig varsel om luftkvaliteten i vinterhalvåret Varsle i henhold til rutine for varsling til innbyggerne ved episoder med høy luftforurensning Støvdemping Støvdemping med magnesiumklorid MgCl2 på E18 ved fare for overskridelse av døgnmiddel for grovt svevestøv. Be Statens vegvesen vurdere behov for støvdemping av fylkesveier Renhold av veinettet Renhold av vei med betydelig anleggstrafikk Henstille til Statens vegvesen om rutiner for ekstraordinært renhold av europa-, riks- og fylkesveier med høy hastighet, ved høye svevestøvverdier Ansvarlig utfører Meteorologisk institutt Kommunen Statens vegvesen for utførelse av tiltaket etter anmodning fra Bærum kommune Statens vegvesen Entreprenøren pålegges veivask etter pålegg fra kommunen Statens vegvesen Langsiktige tiltak Redusere forurensning fra veitrafikk i Arealtiltak konsentrert utbygging Arealtiltak konsentrert utbygging Miljødifferensierte bompenger Miljødifferensierte bompenger i Bærumssnittet Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune 4

5 støtter ikke innføring av tidsdifferensierte bompengetakster i Bærumssnittet. Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune Miljøfelt/Samkjøringsfelt Miljøfelt,Eget felt for El/Hybrid/Samkjøring Statens vegvesen og Oslopakke 3 Tiltak i kollektivtransport-systemet Støtte tiltak for å styrke kollektivtransporttilbudet Fylke/stat/Ruter Arbeide for å innføre sone 1 i hele Bærum Parkeringsregulering Redusere tilgang på parkeringsplasser Fylke/stat/Ruter Arbeide for å begrense arbeids-parkeringsplasser Beholde dagens parkeringsregulering for bolig og innføre parkeringsreduksjon på arbeidsplasser ved nyreguleringer. Innfartsparkering Følge opp Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Intensivere arbeidet med etablering av nye innfartsparkeringsplasser for bil. Piggdekkgebyr Det innføres ikke kommunalt piggdekkgebyr i Bærum. El-motorvogner Øke andel kommunale null-utslippsbiler Ladepunktplan for offentlig parkering Ferje og cruisetrafikk Arbeide for reduksjon av forurensning fra ferje og cruisetrafikk ved bla. pålegg om bruk av landstrøm Arbeide for at fjorden skal benyttes som grønn ferdselsåre samt få på plass el-ferger i indre Oslofjord, eks. mellom Oslo, Bærum og Asker Redusere forurensning fra vedfyring Tilskuddsordning for utskiftning til rentbrennende ovner Informasjonstiltak Utarbeide felles informasjons-materiell, Akershus fylkeskommune, Akershus fylkeskommune Fylke/Kommunen/Rederiene Stat/fylke/kommunene/Rederie ne, Brannvesenet 5

6 1 Innledning Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av et døgn. Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Disse effektene synes å inntre ved relativt lave konsentrasjoner, og er derfor også relevante for norske byer og tettsteder. Forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet angir krav om målinger, beregninger, rapportering, tiltaksvurdering og gjennomføring av tiltak for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseiere som ansvarlige forurensere, har et felles ansvar for å få på plass en tiltaksutredning dersom det er eller er fare for overskridelser av en eller flere grenseverdier gitt i forskriften. Overvåkingen av luftforurensningen i Bærum viser ingen overskridelser av grenseverdiene for luftkvalitet. Derimot er det fare for overskridelser av de lovpålagte grenseverdier for svevestøv og nitrogendioksid (NO 2). Kommunen er juridisk forpliktet til å ha en plan for å sikre at vi holder oss innenfor grenseverdiene. I samarbeid med Oslo kommune og Statens vegvesen fikk kommunen utarbeidet en tiltaksutredning for luftkvaliteten i Oslo og Bærum Tiltaksutredningen med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften. På grunnlag av tiltaksutredningen legges denne handlingsplan frem for politisk behandling. Handlingsplanen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å bedre luftkvaliteten og sikre at grenseverdiene ikke overskrides. Det vises til Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum for nærmere beskrivelse av grunnlaget for handlingsplanen. Definisjoner og begrepsoversikt er vist i vedlegg 1. 2 Luftforurensning og helse Luftforurensning består av en blanding av ulike gasser og partikler. Det er grovt og fint svevestøv (PM2,5 og PM10) og NO 2 som hovedsakelig gir dårlig luftkvalitet i Bærum. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte-karsystemet. Helsevirkninger oppstår både ved kortvarig høye konsentrasjonsnivåer og ved langvarig eksponering for moderate og lave konsentrasjonsnivåer. Barn, eldre, gravide og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser er spesielt sårbare for luftforurensning. NO 2 gir sikker forverring av astmasymptomer hos astmatikere med dokumentert økt innleggelse på sykehus og økt dødelighet. Det er ikke dokumentert at NO 2-eksponering utløser eller forverrer luftveis- eller hjertelidelser. Ved kortvarig eksponering for høye verdier av svevestøv er det erkjent forhøyet sykelighet (inkludert sykehusinnleggelser) og dødelighet både grunnet lungesykdommer og hjerte-karsykdommer. Det er også økende dokumentasjon på at langvarig eksponering for svevestøv kan utvikler og forverre både lungesykdommer og hjerte-karsykdommer. 6

7 3 Regelverk, roller og ansvar 3.1 Forurensningsforskriften Forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet har som formål å beskytte helse og økosystemer og setter minstekrav til utendørs luftkvalitet. Forskriften stiller også krav til gjennomføring av målinger, utarbeidelse av tiltaksutredninger og tilgjengeliggjøring av informasjon til publikum. Forskriften er hjemlet i forurensningsloven og bidrar til gjennomføring av EUs direktiver for utendørs luftkvalitet i norsk lovverk. Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for at de ulike bestemmelsene i forskriften følges opp. Kommunen skal blant annet sørge for gjennomføring av målinger/beregninger, rapportering av måledata, utarbeidelse av tiltaksutredninger og at allmenheten er oppdatert om luftkvaliteten i kommunen. Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i kapittelet overholdes. Delegasjon, ansvar og tilsynsmyndighet for oppfølging av lokal luftkvalitet i Bærum Ansvar og myndighet etter forurensningsloven og underliggende forskrifter er i delegert til kommunalsjef helse- og sosial, kommunalsjef plan- og miljø og kommunalsjef for tekniske tjenester. Det ansvar og de oppgaver som pålegges kommunen etter forurensningsforskriften 7 for å sikre en luftkvalitet som ikke medfører negative helseeffekter er lagt til kommunalsjef helse- og sosial. Myndighet til å pålegge anleggseiere å sikre at grenseverdier for luftkvalitet oppfylles er i mindre omfattende forhold delegert til kommunalsjef helse- og sosial. Folkehelsekontoret under tjenestestedet Helsetjenester har fått denne myndigheten videredelegert. Pålegg av mer omfattende karakter skal legges fram for politisk beslutning. Forurenser skal gjennomføre tiltak Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet, som for eksempel veier og industribedrifter. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre tiltak, og skal medvirke til målinger/beregninger og utarbeidelse av tiltaksutredninger. Kostnader forbundet med oppfølging av forskriftenes krav skal dekkes av anleggseier. Kommunen er eier av kommunale veier, men denne forurensningen har liten betydning i forhold til krav til luftkvalitet. Tiltaksutredning og handlingsplan Kommunen skal utrede tiltak hvis det er fare for at grenseverdiene for luftforurensning overskrides. Det foreligger fare for overskridelse av grenseverdiene når øvre vurderingsterskel er overskredet tre ganger de siste fem år. Øvre vurderingsterskel er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 7 vedlegg 3. Kommune og anleggseier har et felles ansvar for å utarbeide en tiltaksutredning. Tiltaksutredningen med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen og tilhørende handlingsplan skal legges frem for politisk behandling, og skal danne grunnlaget for det videre arbeidet. 3.2 Helselovgivningen I tillegg til forurensningsforskriften er lokal luftkvalitet til en viss grad relatert til helselovgivningen, gjennom folkehelseloven. Folkehelseloven har bestemmelser om miljørettet helsevern som omfatter "de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen". Forskrift om lokal luftkvalitet og folkehelseloven har derfor bestemmelser som til dels overlapper hverandre. Dette betyr at den kommunale helsemyndighet kan treffe vedtak etter folkehelseloven selv om forholdet også er regulert etter forurensningsloven. 7

8 Det er i utgangspunktet forutsatt at vedtak etter folkehelseloven først skal være aktuelt når tiltak etter forurensningsloven ikke er tilstrekkelig, men det er forutsatt at forurensningsforskriften som en mer avgrenset og målrettet regulering skal ivareta nødvendige helsehensyn. Vedtak etter folkehelseloven vil i slike tilfeller fungere som et sikkerhetsnett. 3.3 Plan og bygningsloven Kommunen kan tilrettelegge for god luftkvalitet ved bruk av plan- og bygningsloven. Rammebetingelser for transportbehov legges i kommunens planlegging av arealer, og dermed også for lokal luftkvalitet 3.4 Retningslinje for luftkvalitet i arealplanlegging Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520/2012, er statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Retningslinjen inneholder anbefalte luftforurensningsgrenser som bør legges til grunn ved planlegging av ny eller utvidelse av eksisterende virksomhet eller bebyggelse. Retningslinjen er tatt inn i kommunebestemmelsene og skal legges til grunn for planlegging og tiltak etter plan- og bygningsloven. 3.5 Veitrafikkloven og vegloven Vegtrafikken er hovedkilden til lokal luftforurensning. Utslipp fra vegtrafikk er regulert gjennom krav til kjøretøyet i kjøretøyforskriften, mens vegloven regulerer planlegging, bygging, drift og vedlikehold av vegnettet. All trafikk med motorvogn reguleres av veitrafikkloven. Det er spesielt veitrafikkloven og veglovens forskrifter og bestemmelser som er særlig relevante med hensyn til å regulere lokal luftforurensning. 8

9 4 Juridiske krav og nasjonale helsebaserte luftkvalitetsmål Det er to ulike styringsmål for lokal luftkvalitet; juridisk bindende minimumskrav til luftkvalitet gitt i forurensningsforskriften kapittel 7, og luftkvalitetskriteriene. Luftkvalitetskriteriene er faglige, helsebaserte mål og angir grenser for når helseeffekter inntreffer. Det er også etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet knyttet opp til egne varslingsklasser. 4.1 Grenseverdier Grenseverdier er de juridisk bindene nivåene for luftforurensninger og fastsetter et minstekrav til luftkvalitet. Gjeldene grenseverdier er fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 7. For svevestøv (PM 10 og PM 2,5) er det gitt en årsgrenseverdi. For PM 10 er det også gitt døgngrenseverdi som ikke kan overskrides mer enn 30 dager per år. Fra ble grenseverdiene skjerpet. Tabell 1 viser gamle og nye grenseverdier for svevestøv Grenseverdi i µg/m og PM 10 år PM 10 døgn 50 Tillatt maksimalt 35 døgn overskridelser 50 Tillatt maksimalt 30 døgn overskridelser PM 2,5 år Tabell 1 For NO 2 er det både gitt en årsgrenseverdi og en timesmiddelverdi som ikke kan overskrides mer enn 18 timer per år. Tabell 2 viser grenseverdier for. Grenseverdi i µg/m 3 NO 2 år 40 NO 2 time 200 Tillatt maksimalt 18 timer overskridelser Tabell 2 Forurensningsforskriften angir også vurderingsterskler. Det er konsentrasjonsnivåer lavere enn grenseverdiene. Overskridelse av Øvre vurderingsterskel medfører krav om å utarbeide tiltaksutredninger. Vurderingstersklene anses overskredet hvis de er overskredet i minst tre av de siste fem forutgående år. 4.2 Helsefaglige målsettinger (Luftkvalitetskriterier) Miljødirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har utviklet luftkvalitetskriterier for de mest skadelige luftforurensningsforbindelsene som kan gi helseskader. Luftkvalitetskriteriene er strengere enn grenseverdiene. De viser hvor lave nivåene bør være for at de aller fleste av oss unngår negative helseeffekter. Tabell 3 viser luftkvalitetskriteriene for svevestøv og nitrogendioksid. Konsentrasjon i µg/m 3 PM 10 år 20 PM 10 døgn 30 PM 2,5 år 8 PM 2,5 døgn 15 NO 2 år 40 NO 2 time 100 9

10 NO 2 15 minutter 300 Tabell Varslingsklasser og varsling av luftkvalitet For å sikre god informasjon om luftkvaliteten er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet. Varslingen er knyttet opp til nasjonale varslingsklasser. De er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Vegdirektoratet og Miljødirektoratet og gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. Bærum er inngår i varslingsordningen og i vinterhalvåret sender meteorologisk institutt ut daglige varsler av hvordan luftkvaliteten blir de to neste dagene. Varslingsklasser og tilhørende helseråd er vist i vedlegg 2 10

11 5 Kilder til luftforurensning Flere forhold påvirker mengden av luftforurensning, som utslippsmengder fra ulike kilder, nærhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold. Variasjoner i utslippsmengde fra de ulike forurensningskildene både over døgnet og året, samt variasjoner i lokale meteorologiske forhold, medfører at forurensningsnivået lokalt kan variere mye. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. 5.1 Utslippskilder - svevestøv Veitrafikk og vedfyring er de viktigste utslippskildene til svevestøv (PM10 og PM2,5). I bakgrunnsbidraget inngår bidrag fra omkringliggende områder og noe langtransporterte bidrag. Figur 1 og 2 viser relativt bidrag fra ulike kilder til PM10 og PM2,5 konsentrasjonen i Oslo og Bærum Relativt bidrag PM10 1 % Relativt bidrag til PM2,5 2 % 44 % 18 % 37 % Vedfyring Trafikk Bakgrunn Andre 56 % 30 % 12 % Vedfyring Trafikk Bakgrunn Andre Figur 1 viser relativt bidrag til grovt svevestøv. (Kilde Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum ) Figur 2 viser relativt bidrag til fint svevestøv. (Kilde Tiltaksutredning for luftkvalitet i Oslo og Bærum ) Veitrafikk Støv fra veitrafikk kan dannes ved forbrenning av drivstoff, slitasje fra veibane, dekk og bremser samt strøing og salting med natriumklorid. Utslipp av partikler som ikke er fra eksos er hovedsakelig grovfraksjonen av PM10. Utslipp fra eksos består hovedsakelig av mindre partikler og er en del av finfraksjonen (PM2,5) av PM10. Vedfyring Utslippet fra vedfyring avhenger av vedens egenskaper, fyringsteknikk og ovn- og pipeteknologi, samt vedlikehold av ovnen. Utslipp fra vedovner utgjør ca 80 % av totalt utslipp av fint svevestøv (PM2,5). Ovner produsert etter 1998 er såkalt «rentbrennende» med lavere utslipp og bedre virkningsgrad enn eldre ovner. Siden utslippene skjer relativt høyt over bakken er konsentrasjonsbidraget ved bakken lavere enn for bakkenære utslippskilder fordi partiklene spres i atmosfæren. Langtransport 11

12 Små partikler (PM2,5) er lette og kan derfor transporteres over lange avstander. Langtransportert forurensning bidrar derfor til PM2,5-konsentrasjonene i Norge. Større partikler avsettes raskere og bidraget til PM10-konsentrasjonen er derfor mindre. Andre kilder Andre mindre utslippskilder til partikler kan være bygg- og anleggsaktivitet, lokal industri, forbrenningsanlegg og havneanlegg. Bidraget fra disse kildene er i stor grad avhengig av lokale forhold. 5.2 Utslippskilder til NO2 Hovedkilden til NO 2 er eksosutslipp fra veitrafikk, hvor dieselkjøretøyene er den største utslippskilden. Skip og havner bidrar til utslipp, men dette er et ubetydelig problem i Bærum kommune. Eldre tunge kjøretøy og busser med dieselmotorer (eldre enn Euro VI, 2014) og lette kjøretøy med dieselmotor (foreløpig inklusive Euro 6 biler) gir mest NO X utslipp. Nye tunge kjøretøy og busser med dieselmotorer (yngre enn Euro VI, 2014) vil gi lave utslipp av alle typer lokalt forurensende avgassutslipp i tillegg til vanlige bensinbiler som er yngre enn ca. 15 år. Relativt bidrag til NO2 5 % 4 % 12 % Trafikk Bakgrunn 79 % Andre Oslo Havn Bidrag til NOx fra ulike kjøretøy 12 % 3 % Bensinbiler Dieselbiler 27 % 31 % Varebiler (diesel) 27 % Tunge lastebiler Buss Figur 3 viser relativt kildebidrag til NO2. (Kilde NILU, Bedre Byluftforum ) Figur 4 viser relativt bidrag til NOx fra ulike kjøretøy. (Kilde BNILU, Bedre Byluftforum ) 6 Luftkvalitet i Bærum Overvåkingsdata fra målestasjonene, Nasjonalt beregningsverktøy ( og Tiltaksutredningen for luftkvalitet danner grunnlag for kunnskap om luftkvaliteten i Bærum. De viktigste kildene til luftforurensning i Bærum er utslipp fra veitrafikk og boligoppvarming. Det er mest luftforurensning om vinteren. Da er det høyere utslipp fra blant annet vedfyring, fra bruk av piggdekk og oppvirvling av veistøv og eksosutslipp fra biltrafikken. 6.1 Overvåkning av luftkvalitet i Bærum I Bærum er det to målestasjoner som overvåker luftkvaliteten. eier og drifter en målestasjon ved Bekkestua sentrum. Den var tidligere plassert ved E16 i Sandvika Nord, men flyttet til Bekkestua sommeren Statens vegvesen eier og drifter en målestasjonen ved E18 på Strand. Den har adresse Eilif Dues vei. Begge stasjonene overvåker svevestøv (PM2,5 og PM10) og 12

13 nitrogenoksider (NO-NO 2-NO X). Målestasjonene er en del av et nasjonalt målenettverk og overvåkingsresultatene vises online på Måleresultater Det er ikke målt overskridelser av de juridisk bindende grenseverdiene for PM10, PM2,5 og NO 2 etter Årsmiddelet for NO 2 ved E18 lå i 2015 på grenseverdien (40 µg/m 3 ). Det er fare for overskridelser av grenseverdiene ved at det er målt nivåer over Øvre terskelverdi. Det er overskridelser av terskelverdier som utløser krav til tiltaksutredning. Det er målt overskridelser av terskelverdiene både for døgnmiddel grovt svevestøv og døgn- og årsmiddel NO 2. Målingene viser at de faglig anbefalte nivåene, luftkvalitetskriteriene, overskrides. Luftforurensningen kan medføre en helserisiko i perioder. Basert på timesmidler av NO 2, PM10 og PM2,5 ved E18 på Strand i 2016 var det høyt luftforurensningsnivå i 4 % av tiden, moderat i 8 % og lite forurensningsnivå i 88 % av tiden. Vedlegg 3 gir en historisk oversikt over luftovervåkningen i Bærum og ulike måloppnåelse. 7 Tiltaksutredningen, Tiltaksutredningen for luftkvalitet i Oslo og Bærum gir faglige råd om hvilke tiltak som bør iverksettes i og i Oslo kommune for at grenseverdiene kan overholdes innen Tiltaksutredningen ble utført av Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Transportøkonomisk institutt (TØI). Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensning. Det viktigste forebyggende tiltaket er å begrense trafikkveksten. Vedfyring er også en viktig kilde til luftforurensning i fyringssesongen. Hovedutfordringen i forhold til forskriftskravene er knyttet til nivåene av NO 2. Til tross for bedre utvikling av renseteknologi på dieselmotorene vil det, uten ytterligere tiltak, fremdeles være fare for overskridelser av både årsmiddel og timemiddel av NO 2 nær trafikkerte veier E18 gjennom Bærum i For svevestøv (PM10) forventes en svak økning av antall overskridelser av grenseverdien for døgnmiddelverdier nær trafikkerte veier. Dette skyldes først og fremst en svak økning i trafikkmengdene. Selv om situasjonen i Bærum er vesentlig mindre dramatisk enn i Oslo viser tiltaksutredningen at det er nødvendig med flere ulike tiltak for å holde seg innenfor de juridiske grenseverdiene og ytterligere tiltak hvis vi skal oppnå de nasjonale, faglige målsettinger. Tiltaksutredningen anbefaler også kommuner og veieiere å etablere beredskapstiltak som kan iverksettes på dager hvor det varsles høy luftforurensning. 8 Oslopakke 3 avtalen Oslopakke 3 er en overordnet plan for utbygging og finansiering av veger og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Oslopakke 3 omfatter et trafikkantbetalingssystem og en portefølje av prosjekter og tiltak som partene er enige om å gjennomføre. Oslopakke 3 avtalen er fremforhandlet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.. Den lokale avtalen som ligger til grunn for samarbeidet ble sist revidert 13

14 pr. 5. juni 2016 (RA 2016) og gjelder for perioden Nesten alt som bygges av veger og bane i Oslo og Akershus finansieres gjennom Oslopakke 3 I Oslopakke 3 er vedtatt nytt trafikantbetalingssystem. Bompengeopplegget, som skal gjennomføres i tre trinn, innebærer at det høsten 2017 innfører nye tids- og miljødifferensierte takster i eksisterende bomsnitt i Osloringen. Da vil de kjøretøyene som forurenser mest betale mest, og det vil være forskjellige takster i og utenfor rush. Endringene vil bidrar til bedre luft, vesentlig bedre fremkommelighet og store reduksjoner i klimagassutslipp i regionen. Våren 2019 er målet å iverksette Trinn 2 av avtalen. Den innebærer; halv takst hver vei, tovegs innkreving i Oslo, ny indre bomring i Oslo og bommer på bygrensa for trafikk fra Follo og Romerike. Det innføres moderat betaling for elbiler. Hydrogenbiler er unntatt. Endrede takster i Bærumsnittet innføres først i Trinn 2. Utredning av hvordan det nye trafikantbetalingssystem vil slå ut med hensyn på, trafikkutvikling, og luftkvalitet viser. Færre benytter privatbil til og i Oslo Nytt trafikkantbetalingssystem er beregnet å kunne gi følgende virkninger på trafikkutviklingen: Trafikkavvisning over bomstasjonene med opp mot 15 %. Opp mot 10 % trafikknedgang i all biltrafikk i Oslo. Målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange nås samlet for Oslo og Akershus Luftkvalitet NILU har beregnet at nytt trafikkantbetalingssystem vil kunne bidra til følgende: Årsmiddelverdier for NO2 reduseres med % i trafikknære områder langs deler av Ring 3 og E6 i Oslo. Antall personer som i 2020 bor i områder med overskridelser av grenseverdier for NO2 reduseres betydelig. CO2 utslipp fra trafikken reduseres med i størrelsesorden 10 %. Noe reduksjon av PM10 pga. reduksjon av veistøv. er ikke en forhandlingspart i Oslopakke 3 avtalen. Den nøyaktige plasseringen av de nye bomstasjonene vil bli avklart gjennom høring i Oslos nabokommuner og bydelene i Oslo. 9 Beredskapstiltak Langsiktige tiltak er det viktigste for å overholde kravet til årsmiddel, men det er også behov for ekstra tiltak i perioder med kortvarig høy luftforurensing. Beredskapstiltak gjelder for perioder med høye konsentrasjoner av nitrogendioksid eller svevestøv. Overskridelser av nitrogendioksid (NO 2) inntreffer som oftest i kalde perioder i vinterhalvåret som følge av værfenomenet inversjon, dvs. at temperaturen er lavest i de nederste luftlagene. Den kalde lufta stenges inne ved bakken, og luftforurensningen akkumuleres. Høye konsentrasjoner av NO 2 fra eksos korrelerer ofte med høye konsentrasjoner av svevestøvutslipp fra vedfyring, siden begge typer utslipp er knyttet til kaldt vintervær. 14

15 Enkelte år er det også perioder med svært høye konsentrasjoner av svevestøv som følge av veistøv. For å redusere konsentrasjonene av veistøv kan anleggseiere bl.a. øke hyppigheten av renhold og støvdemping med magnesiumklorid. Det er grunn til å forvente at beredskapstiltak som Oslo iverksetter i perioder med høy luftforurensning også vil påvirke trafikken i Bærum og ha positiv effekt på luftkvaliteten i Bærum. Oslo kommune har ved fare for høy luftforurensning i Oslo mulighet for å innføre kjøreforbud for dieseldrevne kjøretøy i Oslo og parkeringsforbud i sentrum. Oslo arbeider også med mulighet til å innføre beredskapstakster i Osloringen på dager med høy luftforurensning Beredskapsstrategi: Befolkningsvarsling på dager med dårlig luftkvalitet Luftkvaliteten overvåkes ved to målestasjoner i Bærum. Resultat av luftovervåkningen er fortløpende tilgjengelig for befolkningen på luftkvalitet.info og med lenke fra kommunens nettside. Kommunen vil gi tydelig og målrettet informasjon til befolkningen ved fare for høy luftforurensning Meteorologisk institutt sender i vinterhalvåret ut daglige varsel om luftkvaliteten i Bærum. Innbyggerne oppfordres til å abonnere på varslingstjenesten. På hverdager følger kommunen med på varslene. Ved varslet høy forurensningsnivå legges varsel ut på kommunens Facebook. Ved lengre forurensningsperioder legges informasjon ut på nettsiden. Ved svært høyt forurensningsnivå sendes SMS-varsling til befolkningen i aktuelle områder. Dette gjelder befolkning langs E18 ved en ekstrem inversjonsepisoder. Det er fram til nå ikke målt slike forurensningsnivåer i Bærum. Tiltak Daglig varsel om luftkvaliteten i vinterhalvåret Varsle i henhold til rutine for varsling til innbyggerne ved episoder med høy luftforurensning Ansvarlig utfører Meteorologisk institutt Kommunens rolle Helsemyndighet Følger med på varsel Merknad Tidsfrist Status Innført Kommunen Helsemyndighet - Er etablert 9.2 Strategi: Støvdemping Støvdemping har god effekt på konsentrasjonen av svevestøv. Støvdemping med salting med magnesiumklorid (MgCl 2) kan redusere konsentrasjonen av PM10 kraftig, mens effekten på PM2,5 er betydelig mindre. Det er i midlertid viktig at støvdemping ikke overdrives, da salting kan ha andre negative konsekvenser for miljøet. Støvdemping vurderes derfor kun i de tilfeller hvor det er fare for at døgngrenseverdien for svevestøv (PM10) overskrides. Statens vegvesen Vegavdeling Akershus startet støvdemping av E18 i Bærum vintersesong 2016/2017. I arbeidet med ny driftskontrakt for Asker og Bærum, vil Statens vegvesen vurdere om det er flere strekninger hvor det er nødvendig med tiltak. Det er aktuelt å støvdempe strekninger med høy trafikk og høy hastighet, samt der det er fare for at mange personer blir eksponert. Dette 15

16 gjelder gjerne strekninger med ÅDT over 8000 og fart over 60 km/t. E18 skiller seg fra resten av vegsystemet i Bærum og er den viktigste traseen å støvdempe. Tiltak Støvdemping med magnesiumklorid MgCl 2 på E18 ved fare for overskridelse av døgnmiddel for grovt svevestøv. Be Statens vegvesen vurdere behov for støvdemping av fylkesveier Ansvarlig utfører Statens vegvesen Statens vegvesen Kommunens rolle Merknad Tidsfrist Status Forurensningsmyndighet. Påse at Statens vegvesen iverksetter nødvendige tiltak Forurensningsmyndighet. Påse at Statens vegvesen iverksetter nødvendige tiltak Vurdere om frekvens skal intensiveres Målinger fra målestasjonen på Bekkestua vil bli tatt med i vurderingen av om støvdemping skal omhandle andre strekninger enn E18. Innen 2018 Innført 9.3 Strategi: Midlertidige tidsdifferensierte bompengetakster på dager med høy luftforurensning Bærum har gitt sin støtte til Oslos arbeid for å kunne innføre midlertidige trafikkregulerende tiltak i Oslo på dager med høy luftforurensning og midlertidige tidsdifferensierte bompengesatser i Osloringen som beredskapstiltak på dager med fare for høy luftforurensning. Bærumssnittet inkluderes ikke i ordningen. Bærum vil eventuelt avvente erfaringer fra eventuelle iverksatt beredskapstakster i bompengeringen innenfor Oslo by. Dersom resultatene av evalueringen viser at dette virkemiddelet vil gi god effekt på luftkvaliteten i Bærum, vurderes tiltaket innført i Bærumssnittet. Vurderingen ses i sammenheng med at det i Oslopakke 3 allerede er vedtatt at det skal innføres miljødifferensierte takster i bompengeringen innenfor Oslo by og at Oslo da vil revidere beredskapstakstordningen. 9.4 Strategi: Renhold av veinettet Statens vegvesen har ansvar for renhold av riks- og fylkesveier. Statens vegvesen legger opp til en gjennomgang av renholdsrutinene av riks- og fylkesveinettet i Bærum når det gjelder luftforurensning i forbindelse med ny kontrakt som skal utarbeides i 2017 og med oppstart 1. september Effekten av vasking og feiing for å redusere svevestøv er mindre klar og metoden er under utvikling. Veivasking kan utføres ned til temperaturer på -10 grader C. 16

17 Gjennom vinteren bygger det seg opp støvdepot som ligger i og nær veibanen. Når veiene tørker opp om våren vil veistøv virvles opp og kan medføre høye PM10-nivåer. Alle kommunale veier rengjøres en gang fra april og frem mot 17.mai. Sykkelveinettet rengjøres tidlig. Sentrumsområder feies jevnlig. Ved større anlegg feies veien daglig slik at støv ikke virvles opp som følge av tungtransport til og fra anlegget. Tiltak Renhold av vei med betydelig anleggstrafikk Henstille til Statens vegvesen om rutiner for ekstraordinært renhold av europa-, riks- og fylkesveier med høy hastighet, ved høye svevestøvverdier Ansvarlig utfører Entreprenøren pålegges veivask etter pålegg fra kommunen Statens vegvesen Kommunens rolle Kommunen som forurensningsog veimyndighet. Kommunen som forurensningsog veimyndighet Merknad Tidsfrist Status Pålegg om daglig renhold gis i rammetillatelsen til anleggsarbeidet Vurderes ifm fornying av driftskontrakt Løpende Innført 10 Langsiktige tiltak 10.1 Strategi: Redusere forurensning fra veitrafikk i Tiltaksutredningen forutsetter at biltrafikken reduseres Dette foreslås nådd ved utbedring av kollektivtrafikktilbudet, redusert parkering i sentrale områder og høyt fokus på konsentrert utbygging, samt implementering av miljøvennlig transportteknologi og andre trafikkreduserende tiltak. arbeider med forslag til klimastrategi og handlingsplan for gjennomføring av konkrete tiltak. Mobilitet er et av hovedtemaene i strategien. Målsetningen om redusert klimagassutslipp fra transportsektoren og dreining til reiser med kollektiv, sykkel og gange, vil også bidra i riktig retning for å bedre luftkvaliteten Arealtiltak konsentrert utbygging Konsentrert utbygging gir mindre transportarbeid enn mer spredt utbygging. Kommuneplanene styrer boligbyggingen mot fortetting i utvalgte områder og begrenser fortetting i resten av kommunen. Hovedutbyggingsretningene er Fornebu og Sandvika. Den øvrige boligbyggingen styres til kollektivknutepunkter og sentre som ligger til eksisterende banetraseer. Boligbyggingen i resten av kommunen skal begrenses. I 2015 var 83 % av boligbygging innenfor knutepunktstrategien. I 2016 ble 68 % nye boliger i Bærum bygget innenfor de definerte knutepunkt- og fortettingsområdene. 17

18 For å sikre at det tas hensyn til luftkvalitet i plan- og byggesaker, er det tatt inn bestemmelse i kommuneplanens arealdel om at retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging T- 1520, skal legges til grunn. Utbygging i senterområder vil kunne føre til at flere blir utsatt for luftforurensning. Særlig er utbygging langs med veisystemene og forurensingkonsekvenser for boliger langs hovedveier, relevant å se nærmere på. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Arealtiltak Bærum Planmyndighet konsentrert kommune utbygging Merknad Tidsfrist Status Er ivaretatt i kommuneplanen og arealstrategien Fortløpende Miljødifferensierte bompenger Et takstsystem der prisen er høyere for biler som forurenser mye og lavere for biler som forurenser medvirker til å minske forurensningen og fremmer en raskere overgang til mer utslippsvennlig transportsektor. Miljødifferensierte bompenger inngår i Oslopakke 3-avtalen. Fra 1.oktober 2017 innføres tids- og miljødifferensierte takster i bomringen i Oslo. Det blir dyrere å passere for diesel personbiler enn bensinbiler, og tunge kjøretøy med renseteknologi Euro V eller eldre enn de med Euro VI. I tillegg innføres en rushtidsavgift. I Bærumssnittet gjennomføres foreløpig kun en prisjustering i oktober 2017, men i 2019 er det planlagt endringer av takststruktur i Bærumssnittet. Innføring av miljødifferensierte bompenger er en politisk forhandlingssak på fylkesnivå etter sentrale vedtak og behandles ikke politisk i kommunen. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Miljødifferensierte Oslo kommune og Behandles bompenger i Akershus ikke politisk Bærumssnittet Fylkeskommune i kommunen Merknad Tidsfrist Status Inngår i Oslopakke3 Vedtatt i Oslopakke 3 støtter ikke innføring av tidsdifferensierte bompengetakster i Bærumssnittet. Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune Vedtak Kommunestyret sak 018/ Miljøfelt/Samkjøringsfelt (El/Hybrid/Samkjøring) Innføring av miljøfelt vil gi tidsfordeler for de som samkjører eller velger null- /lavutslippskjøretøy og dermed redusere trafikkarbeid og utslipp av NO 2og produksjon av svevestøv. I tilknytning til Oslopakke 3 er Oslo og Akershus fylkeskommune enige om å fortsette vurderingene av fremtidig bruk av veginfrastruktur med prioritet for kollektivtrafikk, næringstrafikk som oppfyller miljøkrav. Statens vegvesen med Vegdirektoratet og Regionvegsjefen i region øst har myndighet til å fatte vedtak om miljøfelt også utenom Oslopakke 3 avtalen. 18

19 ser at dette kan være et egnet virkemiddel til å redusere luftforurensningen. vil støtte etablering av miljøfelt/samkjøringsfelt dersom kommende faglige utredninger viser at dette er et effektivt tiltak for å redusere luftforurensningen. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Merknad Tidsfrist Status Miljøfelt Eget felt for El/Hybrid/Samkjøring Kommunen som forurensningsmyndighet Er ledd i Oslopakke 3 samarbeidet Statens vegvesen Oslopakke 3 Under vurdering Lavere hastighet på hovedveier Hastigheten har betydning for slitasjen av vegbanen og det å senke hastigheten gir positive effekter for luftforurensningen. Lavere hastighet reduserer svevestøvproduksjon, PM10, fra asfaltslitasjen. Miljøfartsgrenser har vært innført på noen strekninger i Oslo, og Statens vegvesen region øst har foretatt før- og etterundersøkelser for å dokumentere effekten. Disse viser gjennomgående positive resultater. Oslo har i perioden innført lavere hastigheter på strekninger som har fartsgrense over 60 km/t, det vil si E6, Rv 4 Sinsen-Grorud, Ring3 Ryen-Granfosstunnelen, Rv 163 Østre Aker vei Økern-Stovner og E18 Hjortnes-Lysaker (gjelder hverdager fra 06:00-22:00). Tiltaksutredningen foreslår å utvide dette tiltaket også videre på E18 gjennom Bærum. Tiltaket kan bety lavere svevestøvnivåer og bedre luftkvalitet for innbyggere som bor eller oppholder seg i områdene langs E18. Statens vegvesen har myndighet til å innføre tiltaket Tiltak i kollektivtransport-systemet arbeider aktiv med å gjøre det mer attraktivt å kjøre buss. Bussen må blir mer pålitelig. Økt frekvens på avgangene, slik at det ikke er noen tvil om hva som lønner seg, tidsmessig og kostnadsmessig, fremfor bil. Det arbeides med et pilotprosjekt med kollektivfelt ut av byen på E18. Bestilling fra Oslopakke-3. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Støtte tiltak for å styrke Fylke/stat/Ruter Plan, vei- og kollektivtransporttilbudet trafikkmyndighet Arbeide for å innføre sone 1 i hele Bærum Fylke/stat/Ruter Plan, vei- og trafikkmyndighet Merknad Tidsfrist Status Jfr. Ruters strategi M2016 og KVU Oslo-Navet Vedtak Kommunestyret sak 018/18 løpende Parkeringsregulering Tilgang på parkering medfører økt bilbruk, mens de som ikke har parkering på arbeidsplassen kjører oftere kollektivt. Parkeringsnormen fastsettes av kommunestyret i forbindelse med behandlingen av kommuneplanens arealdel I arbeidet med kommuneplanens arealdel foreslås skjerpelse av parkeringsnormen for boliger, forretninger og kontorarbeidsplasser og stimulere bruk 19

20 av lavutslippsbiler ved at elektriske motorvogner parkerer gratis på offentlige parkeringsplasser i. Kommunen tilrettelegger ved å tilby ladestasjoner for elbiler på parkeringsplasser. Redusere tilgang på parkeringsplasser og øke parkeringskostnadene. Arbeide for å begrense/parkeringsplasser for arbeidsparkeringsplasser. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Redusere tilgang på Bærum Planmyndig parkeringsplasser kommune het og inngår Klimaklok Arbeide for å begrense arbeidsparkeringsplasser Beholde dagens parkeringsregulering for bolig og innføre parkeringsreduksjon på arbeidsplasser ved nyreguleringer. Bærum kommune Bærum kommune kommune Planmyndig het og som arbeidsgiver Planmyndig het og inngår Klimaklok kommune Merknad Tidsfrist Status Forslag i kommuneplanens arealdel Vedtak Kommunestyret sak 018/18 Parkeringsnorm fastsettes i kommuneplanens arealdel løpende Under arbeid Innfartsparkering Innfartsparkering er tenkt å avlaste innfartsårene, og utnytte den kollektive transporten bedre. Innfartsparkering bør være regulert med avgift der det er fullt utnyttet kapasitet slik at plasser blir tilgjengelige for de som har størst nytte av dem. Med en moderat parkeringsavgift vil de som bor i gang- eller sykkelavstand bli stimulert til å la bilen stå. Fremmes i ny parkeringsstrategi Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Følge opp Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Intensivere arbeidet med etablering av nye innfartsparkeringsplasser for bil. Bærum kommune, Akershus fylkeskommune Bærum kommune, Akershus fylkeskommune Kommunens veiog trafikkmyndighet Kommunens veiog trafikkmyndighet Merknad Tidsfrist Status Kommunen arbeider med ny parkeringsstrategi som er planlagt å kommer i 2018 Vedtak Kommunestyret sak 018/18. Dette gjelder både langs T-banenettet, jernbanenettet og i nærheten av holdeplasser for buss. Flere plasser søkes etablert både på kommunal grunn og i samarbeid med overordnede løpende løpende 20

21 myndigheter og private aktører. Innfartsparkeringsplasser på bakkeplan bør være gratis for kollektivpassasjerer Piggdekkgebyr Piggdekkgebyr er et effektivt virkemiddel for å sikre en høy andel piggfrie dekk på bilene i et område og dekk uten pigger er et effektivt tiltak for å holde svevestøvproduksjonen lav. Kommunen har hjemmel til å innføre kommunalt piggdekkgebyr. Tiltaket er innført for Oslo kommune. Det kreves i dag ikke piggdekkgebyr i Bærum, men Bærum har sammen med Oslo, Bergen og Asker landets høyeste piggfriandel. Tellinger fra statens vegvesen viser at mellom 87 og 88 % kjører med piggfrie vinterdekk. Piggfriandelen i Bærum har vært jevnt stigende de siste årene. Sammenhengen mellom piggdekkgebyr og høy andel av piggfrie vinterdekk er tydelig og gebyret i Oslo påvirker bl.a. Asker og Bærum. Grunnet allerede høy piggfriandel er det ikke behov for å innføre kommunal ordning med piggdekkgebyr i Bærum. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Det innføres ikke Bærum Kommunens kommunalt kommune vei- og piggdekkgebyr i trafikkmyndighet Bærum. Merknad Tidsfrist Status Vedtak Kommunestyre t sak 018/ El-motorvogner Dieseldrevne motorvogner bidrar vesentlig til luftforurensning og det er ønskelig fra et luftforurensningsperspektiv å begrense motorvogner med diesel mest mulig. Kommunestyret i Bærum har i ny anskaffelsesstrategi vedtatt at kommunen som hovedregel skal anskaffe null-utslippsbiler. I klimaklok-arbeidet i kommunen er tiltak som reduserer klimagassutslippene fra motorvogner sentrale, da transportsektoren bidrar mest til klimagassutslipp i Bærum. Resultat fra klimaklok-arbeidet bidrar også til bedre luftkvalitet. Det vises til vedtak i MIK for HP hvor Rådmannen bes vurdere hvordan den kommunale bilparken kan utnyttes bedre ved å legge til rette for bildeling/bilpool. Rådmannen bes vurdere hvordan Bærum kan samarbeide med nærliggende kommuner om innovative løsninger for fossilfri transport av varer. Rådmannen bes vurdere å stille krav -/0-utslipp ved bygge- og anleggsoppdrag i kommunen. Kommunen tar ytterligere initiativ for å øke tverrforbindelsene i kollektivfabrikken i Bærum samt avgangshyppigheten generelt og på en klima- og miljøvennlig måte. Forserer utskiftingen av den kommunale bil- og maskinparken til nullutslippsteknologi 21

22 Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Øke andel Bærum Eier kommunale kommune nullutslippsbiler Ladepunktplan for offentlig parkering Bærum kommune Merknad Tidsfrist Status Vedtatt i ny anskaffelsesstrategi Vises til Klimaklok kommune - klimastrategi 2030 Vises til Klimaklok kommune - klimastrategi 2030 Pågående Under arbeid Ferje og cruisetrafikk Årsaken som ligger til grunn for kommunestyrets vedtak er utslipp av NOX og svevestøv fra skipstrafikken og manglende bruk av landstrøm ved kai. vil arbeide for at reduksjon av forurensning fra ferjer og cruisetrafikk ved blant annet pålegg om landstrøm. Bærum kommune vil arbeide for at fjorden skal benyttes som grønn ferdselsåre, samt få på plass el-ferger i indre Oslofjord, eks. mellom Oslo, Bærum og Asker. Ruters ambisjonen er omlegging til elektrisk drift på de tre båtene som går mellom Nesodden og Aker brygge i 2019, forutsatt at infrastruktur for lading kommer på plass. Ruters mål er at øybåtene kan bli elektriske i 2021 i forbindelse med oppstart av ny kontrakt. Ruter forventer at all deres båttransport kan være utslippsfri i 2024, forutsatt at teknologi for hurtigbåtene er tilgjengelig til da. Oslo kommune vil blant annet (ref revidert handlingsplan for bedre luftkvalitet i Oslo ) Videreføre igangsatte utviklingsprosjekter/pilotprosjekter for hydrogenferjer og elektrifisert godstransport. Gjennomføre planlagt etablering av landstrømløsning på Vippetangen Samarbeide med Oslo Havn KF om å få Stena Line og DFDS Seways til å benytte landstrøm når Oslo Havn har etablert nødvendig infrastruktur. Tilrettelegge for etablering av landbasert ladeinfrastruktur for overgang til nullutslippsteknologi for Nesoddensambandet og øybåttjenesten Arbeide for en så raskt som mulig elektrifisering av øybåttjenesten Legge fram en handlingsplan for nullutslipp i Oslo havn. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Arbeide for Fylke/Kommu Kommunen reduksjon av nen/rederien som havneeier forurensning fra e og ferje og forurensnings cruisetrafikk ved myndighet bla. pålegg om bruk av landstrøm Merknad Tidsfrist Status Vedtak Kommunestyre t sak 018/18 22

23 Arbeide for at fjorden skal benyttes som grønn ferdselsåre samt få på plass elferger i indre Oslofjord, eks. mellom Oslo, Bærum og Asker Stat/fylke/ Kommunene/ Rederiene Kommunen som havneeier Vedtak Kommunestyre t sak 018/ Lavutslippssone Forskrift om lavutslippssoner for biler er vedtatt av Samferdselsdepartementet og trådte i kraft Lavutslippssone er et geografisk avgrenset område på offentlig veg, som er utsatt for lokal luftforurensning fra bil, og der kommunen har fått samtykke til å innføre gebyr for å få kjøre. Luftforurensningen i Bærum tilsier ikke behov for å vurdere innføring av lavutslippssone i Bærum. Oslo kommune arbeider med å innføre lavutslippsone. Ett av målene i Klimatrsategiene er at Fornebu skal være etablert som nullutslippsområde i Strategi: Redusere forurensning fra vedovner Fyring med ved utvikler røyk som inneholder mest fine og ultrafine partikler, som går inn i PM2,5- fraksjonen. Mengden av partikler avhenger av ovnens kvalitet. De rentbrennende ovnene produsert etter 1998 har lavere utslipp og bedre virkningsgrad enn eldre ovner. God fyringsteknikk og god, tørr ved er også viktig for å redusert utslipp av svevestøv. Det er en stor andel, ca 44 %, ikkerentbrennende ildsteder i Bærum. Asker og Bærum brannvesen har registrert ca ildsteder i Bærum og av disse er ca rentbrennende ovner. Det er startet opp et samarbeid mellom Asker og og Asker og Bærum brannvesen for å redusere utslipp fra vedfyring. Feierne går på forebyggende tilsyn og gir informasjon om riktig fyring og oppfordring til å bytte ut gamle ovner med nye og mer rentbrennende. Det utarbeides en brosjyre som kan deles ut under branntilsynet. Gjennom kommunens miljø- og klimafond er det åpnet for støtte til ENØK-tiltak i boliger, i dette ligger også tilskuddsordning for utskiftning av gamle vedovner til rentbrennende ovner. Bærum tilbyr i dag gratis energianalyse til boligeiere gjennom Energiportalen, og fra 2017 utvidet med rådgivertjeneste i form av hjemmebesøk. Etter gjennomført analyse vil det kunne søkes om tilskudd til ulike tiltak blant annet rentbrennende ovner. Det er utarbeidet søknadsskjema med retningslinjer for søknad og dokumentasjon m.v. Tiltak Ansvarlig Kommunens rolle Tilskuddsordning Bærum Forurensnings for utskiftning til kommune myndighet rentbrennende ovner Merknad Tidsfrist Status MIK vedtak 012/17 Klimaklok kommunemiljø- og Er etablert 23

24 klimafond Informasjonstiltak Utarbeide felles informasjonsmateriell Bærum kommune, Brannvesenet Bærum kommune Forurensnings myndighet Forurensnings myndighet Markedsføre tilskuddsordningen. Feiervesenet informerer under tilsyn I samarbeid med Asker kommune og brannvesenet

25 11 Samlet oversikt over tiltak Strategi/tiltak Ansvarlig utfører Kommunens Merknad Tidsfrist Status rolle Beredskapstiltak Befolkningsvarslin g på dager med dårlig luftkvalitet Daglig varsel om Meteorologisk Helsemyndighet Innført luftkvaliteten i vinterhalvåret institutt Følger med på varsel Varsle i henhold til rutine for varsling til innbyggerne ved episoder med høy luftforurensning Kommunen Helsemyndighet - Er etablert Støvdemping Støvdemping med magnesiumklorid MgCl2 på E18 ved fare for overskridelse av døgnmiddel for grovt svevestøv. Be Statens vegvesen vurdere behov for støvdemping av fylkesveier Statens vegvesen for utførelse av tiltaket etter anmodning fra Statens vegvesen Forurensningsmy ndighet. Påse at Statens vegvesen iverksetter nødvendige tiltak Forurensningsmy ndighet. Påse at Statens vegvesen iverksetter nødvendige tiltak Kommunalt politisk vedtak som er implementert som rutine. Det bør i planperioden vurderes om denne rutinen skal intensiveres på frekvens. Målinger fra målestasjonen på Bekkestua vil bli tatt med i vurderingen av om støvdemping skal omhandle andre strekninger enn E18. Innen 2018 Innført Renhold av veinettet Renhold av vei med betydelig anleggstrafikk Entreprenøren pålegges veivask etter pålegg fra kommunen Kommunen som forurensnings- og veimyndighet. Pålegg om daglig renhold gis i rammetillatels en til Løpende Innført 25

26 anleggsarbeid et Henstille til Statens vegvesen om rutiner for ekstraordinært renhold av europa-, riks- og fylkesveier med høy hastighet, ved høye svevestøvverdier Statens vegvesen Kommunen som forurensnings- og veimyndighet Vurderes ifm fornying av driftskontrakt Langsiktige tiltak Redusere forurensning fra veitrafikk i Bærum kommune Arealtiltak konsentrert utbygging Arealtiltak konsentrert utbygging Miljødifferensierte bompenger Planmyndighet Er ivaretatt i kommuneplan en og arealstrategie n Fortløpende Miljødifferensierte bompenger i Bærumssnittet Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune Kommunen som forurensningsmy ndighet Inngår i Oslopakke3 Under innføring støtter ikke innføring av tidsdifferensierte bompengetakster i Bærumssnittet. Miljøfelt/Samkjøri ngsfelt Miljøfelt,Eget felt for El/Hybrid/Samkjøri ng Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune Statens vegvesen og Oslopakke 3 Kommunen som forurensningsmy ndighet Vedtak Kommunestyr et sak 018/18 Er ledd i Oslopakke 3 samarbeidet. Under vurdering Tiltak i kollektivtransportsystemet 26