Det vises til brev fra ordfører Kirsti Tømmervold av der det fremmes flere spørsmål til rådmannen i nye Trondheim kommune.

Transkript

1 1 Svar på spørsmål fra ordfører Tømmervold - formannskapet i Klæbu den Det vises til brev fra ordfører Kirsti Tømmervold av der det fremmes flere spørsmål til rådmannen i nye Trondheim kommune. Spørsmål 1: Selv om fellesnemda er kjent med at mye av arbeidet knyttet til kommunesammenslåing gjøres i egen linje i Trondheim kommune, så er det rådmannens ansvar å vurdere habiliteten til de medarbeidere han benytter. I tillegg har enhver saksbehandler et selvstendig ansvar for å vurdere egen habilitet, samt formidle disse vurderingene til rådmannen. I saker som omhandler omstillingsavtale, rettskrav på stilling, organisering av rådmannens ledergruppe i nye Trondheim kommune, retningslinjer for innplassering av ledere i ny kommune, opprettelse av ny direktørstilling og åremål, mener rådmann i nye Trondheim kommune at habilitetsregler har vært fulgt i alle disse saker som har vært behandlet av PSU og fellesnemda? Ja. Rådmannen har, slik fellesnemnda har vedtatt, støttet seg på ressurser i linjeorganisasjonen i Trondheim kommune for utarbeidelse av saksgrunnlag. På generelt grunnlag forutsetter og forventer rådmannen at all saksbehandling og saksforberedelse i Trondheim kommune skjer i henhold til gjeldende regler, herunder forvaltningslovens bestemmelser om habilitet. Ved tvil innhentes en faglig vurdering av vedkommende tjenestemanns habilitet, normalt av Kommuneadvokaten. Den enkelte tjenestemann er selv ansvarlig for å vurdere sin egen habilitet. Rådmannen er på denne bakgrunn ikke kjent med at det foreligger noen spørsmål om inhabilitet, utover det konkrete tilfelle knyttet til lovlighetskontroll av vedtaket om Åremålsstillinger. Rådmannen ser det som lite hensiktsmessig å foreta en fullstendig gjennomgang av samtlige vedtak for å vurdere om de involverte tjenestemenn var habile. Dersom det derimot foreligger en konkret innsigelse mot en eller flere tjenestemenns habilitet ved behandlingen av en sak, vil rådmannen sørge for å få spørsmålet vurdert. Spørsmål 2: Det er kun rådmann som er ansatt av fellesnemda i den nye kommunen. Har omstillingsavtale, rettskrav på stilling, organisering av rådmannens ledergruppe i nye Trondheim kommune, retningslinjer for innplassering av ledere i ny kommune, opprettelse av ny direktørstilling og åremål vært tema ledermøter på direktørnivå i Trondheim kommune?

2 2 Rådmannens ledergruppe er helt sentral i forbindelse med kommunesammenslåingen. Kommunaldirektørene i Trondheim kommune er ansvarlige for arbeidet med kommunereform frem til ny ledergruppe er på plass og leder hvert sitt delprosjekt. Dette er definert i prosjektplanen som er vedtatt av fellesnemnda i Tema knyttet til kommunesammenslåingen har derfor vært behandlet i flere møter i ledergruppen. Rådmannen har selvfølgelig ikke diskutert tema der direktørene er direkte parter i saken, men det har vært orientert om pågående prosesser i enkelte møter.. Rådmannens ledergruppe er heller ikke et beslutningsorgan. Spørsmål 3: I hvilke saker mener rådmann i ny kommune at rådmann i Klæbu og prosjektleder er inhabil i, og hvilke vurderinger i forhold til dette er gjort? Rådmannen er ikke kjent med at det er foretatt noen konkrete inhabilitetsvurderinger knyttet til rådmannen i Klæbu. Den enkelte tjenestemann er selv ansvarlig for å vurdere sin egen habilitet. Reglene fremgår av forvaltningslovens 6 ff. Rådmannen i Klæbu har gjort sine egne vurderinger knyttet til dette. Spørsmål 4: Vi har hatt en forståelse av at rådmann i Klæbu skal være et fast medlem av ledergruppa i Trondheim for å få en best mulig forankring av sammenslåingsprosessen. Har rådmann i Klæbu vært en del av ledergruppa i Trondheim kommune? Rådmannen i Klæbu er ikke et fast medlem i rådmannens ledergruppe i Trondheim, og det ble på et tidlig tidspunkt avklart at man skulle vurdere deltakelse i møter i ledergruppen ut fra det man mente var hensiktsmessig. Rådmannen i Klæbu har deltatt på de av ledergruppens møter når dette har vært aktuelt i forhold til sammenslåingsprosessen, videre har det vært møter mellom rådmannen i Klæbu og de enkelte direktører knyttet til framdrift på saker, som for eksempel nytt helse og velferdssenter. Spørsmål 5: Rådmann i ny kommune viser i sakspapirer fra 19. juni 2018 at han i løpet av høsten 2018 vil fremme en egen sak til fellesnemda med tema styrking av kompetanse knyttet til rådmann i nye Trondheim kommune. Når kommer denne saken til behandling i fellesnemda?

3 3 I fellesnemnda sin sak 18/18, står det følgende: Rådmannen ser likevel at det er behov for mindre organisasjonsmessige tilpasninger som vil bli initiert og gjennomført høsten 2018, bl.a. styrking av kompetansen direkte knyttet til rådmannen. Dette vil rådmannen orientere fellesnemnda om i en egen sak. Denne saken ble behandlet i juni I løpet av høsten 2018 kom rådmannen tilbake med flere saker/notater knyttet til organisering av rådmannens ledergruppe og opprettelse av stilling som kommunaldirektør for samferdsel. Dette er dekkende for det som står beskrevet i sak 18/18. Dette var også i første omgang knyttet til ansettelser/erstatning av nye rådgivere i rådmannens fagstab, på grunn av økonomiske forutsetninger har rådmannen vært nødt til å tilpasse staben til gjeldende budsjettforutsetninger. Spørsmål 6: Hvilken rolle har rådmann i ny kommune hatt i PSU? Rådmann i Klæbu og Trondheim eller disse stedfortredere har møte og talerett i PSU. Hvordan har dette blitt håndtert? Interrimsfellesnemnda vedtok den mandatet for partssammensatt utvalg (sak 6/17). Det fremgår av denne saken at rådmannen i Trondheim eller dennes stedfortreder har sekretariatsfunksjon for det partssammensatte utvalget. Rådmennene i Klæbu og Trondheim eller disse stedfortredere har møte- og talerett. Kommunaldirektør for organisasjonsdirektøren i Trondheim kommune har, på vegne av rådmannen i nye Trondheim, hatt hovedansvar for å representere arbeidsgiversiden i PSU. Rådmann i nye Trondheim kommune og prosjektleder (rådmann i Klæbu) - eller dennes stedfortreder - har møtt når det har vært saker til behandling der tilstedeværelse har vært påkrevd. Rådmannen i Nye Trondheim erkjenner at det burde ha vært sendt ut formell innkalling til begge rådmennene, og at det er viktig at PSU framstår som et balansert forum på vegne av sammenslåingskommunene. Fra 2019 vil det bli sendt formell innkalling til begge rådmennene til møtene i PSU. Spørsmål 7: Fellesnemda vedtok i å innhente råd fra KS advokatene i sak om organisering av rådmannens ledergruppe i nye Trondheim kommune. Fylkesmannen peker også på KS i forhold til det å søke råd i arbeidsgiverspørsmål. Konklusjon fra KS var at «det ikke bør legges til grunn en rettskravvurdering når dette innebærer at alle berørte lederstillinger i Klæbu kommune blir overtallige uten en reell vurdering». KS anbefalte å legge en overtallighetsvurdering til grunn slik at det skjer en reell

4 4 vurdering av berørte ledere. Hvordan har rådmannen i ny kommune valgt å anvende råd fra KS i utredningen av sak? Rådene fra KS gjenspeiler seg retningslinjer for innplassering av ledere. Disse retningslinjene ble vedtatt av fellesnemnda den På bakgrunn av vedtak i fellesnemnda den , arbeider rådmannen nå med å innhente en ekstern juridisk vurdering av spørsmålet om rettskrav.

5 5 Spørsmål 8: Mener rådmannen i nye Trondheim kommune at fellesnemndas vilje og ulike vedtak knyttet til rettskrav, innplassering av ledere og organisering av rådmannens ledergruppe, er fulgt opp på en tilfredsstillende måte? Rådmannen har forsøkt etter beste evne å følge opp alle vedtak som er fattet av fellesnemnda. Spørsmål 9: Hva er rådmannen i ny kommune fornøyd med eller mindre fornøyd med når det gjelder sammenslåingsprosessen? Rådmannen i nye Trondheim sin oppgave er på best mulig måte å legge til rette for en god sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune. Rådmannen er meget fornøyd med at begge kommunenes fagfolk og ledere har evnet å finne konstruktive og pragmatiske løsninger på spørsmål som har dukket opp underveis. Videre at prosjektledelse har vært utført på en god og offensiv måte, Vi er godt på vei til å bli en ny kommune. Det er rådmannens klare inntrykk at det er et engasjement i begge kommunene til å gjennomføre en best mulig kommunesammenslåing.

6

7