Tolkningen av de tre Ghadir-versene

Transkript

1 Tolkningen av de tre Ghadir-versene Skrevet av al-sheikh Ali al-korani al-ameli Innhold Introduksjon 2 Verset om forkynnelse sammen med sammenhengen 3 Sjias tolkning av forkynnelsesverset 4 Tolkningen til ibn Taymias tilhengere av forkynnelsesverset 9 Utsagnet til regjeringenes lærde om forkynnelsesverset 11 Bemerkninger om deres tolkning av verset 16 Verset om fullkommenheten til religionen og fullbyrdelsen av nåden 21 De tre utsagnene om tolkningen av verset 22 Utsagnet til Omar og Muwayiah om verset 25 Verset om fullkommenheten til religionen ble åpenbart i Ghadir og ikke i Arafah 27 Id al-ghadir er også en sunnimuslimsk høytid 33

2 Meningen med fullkommenheten bekrefter ideen om lederskapet til Ahlulbayt 41 Tolkningen av verset En spørrende spurte om en straff som vil finne sted 42 Fortellerrekkene til de som fortalte hadithen om Ghadir-steinen 46 Barna til Abdul Dar de som ble rammet av den lovede straffen 51 Avslutning 52 Introduksjon I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike Priset være Allah, Herren til hele verden! Den beste formen for velsignelse og fred være over vår mester og vår profet, Muhammed, og hans rene og gode familie. Osv. Dette er en kort teologisk tolkning av de tre versene om al-ghadir, som ble åpenbart i Hujat al-wadah, i forbindelse med eden i Ghadir, da Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erklærte Ali (fred være med ham) som leder for Ummah etter ham, og ba muslimene om å gratulere ham og sverge troskap for ham. Versene er som følgende: Den Opphøyde sa: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra Herren. Hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap, og Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allah vil ikke lede et folk som har forkastet troen. Koranen: al-maidah, vers 67. Den Opphøyde sa: I dag har jeg fullbrakt deres religion og fullendt min Nåde mot dere, og akseptert Islam som religion for dere. Koranen: al-maidah, vers 3. Den Opphøyde sa: En spørrende spurte om en straff som vil finne sted. Denne straffen vil ikke de vantro kunne unngå Koranen: al-miraj, vers 1-2. Jeg håper Allah vil la oss dra nytte av disse versene og gi oss lykke til å overholde avtalen med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å holde oss til Koranen og den rene familien (Ahlulbayt), og la hans forbønn gjelde oss. Ali al-kurani al-ameli 27. Ramadan, 1427 etter Hedsjra

3 Forkynnelsessverset sammen med sammenhengen Jødene sa: Allahs hånd er lukket. Det er deres hender som er lukket, og forbannelse er over dem for det de har sagt. For Hans hender er vidåpne, og Han gir slik Han vil! Det Herren har åpenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men hver gang de tenner en flamme for krig, slukket Allah den. De tilstreber vold og ufred på jorden, men Allah liker ikke urostiftere. Om skriftfolket hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i lykksalighetens haver. Hadde de overholdt loven og evangeliet og det som er åpenbart dem fra Herren, ville de fått spise av alt både over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser måtehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig. Sendebud, forkynn det som er åpenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allah veileder ikke vantrofolk. Si: Dere som har mottatt skriften, dere har intet å fare med før dere overholder loven og evangeliet, og det som er åpenbart dere fra Herren! Det som er åpenbart deg fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men ikke sørg over vantrofolk! De som tror, og jøder, sabeere og kristne, de som tror på Allah og på dommedagen og gjør det som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg! Vi inngikk pakt med Israels barn, og Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke falte dem på hjertet, holdt de noen for å være løgnere, og drepte andre. De trodde ikke det ville bli noen prøvelse, de er blinde og døve! Så vendte Allah seg mot dem i nåde, men på nyttt var mange av dem blinde og døve. Allah har oversikt over det de gjør. Koranen: 5: Plasseringen av verset i Koranen Vi kan tro på den sammenhengende plasseringen av Koranen hvis vi har et bevis på dette fra Koranen eller utenfra. Men hvis et slikt bevis ikke finnes, kan vi ikke knytte verset til sammenhengen. Det samme gjelder med verset al-tabligh (forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre ). Grunnen til dette er at Sahaba har sagt at de har plassert versene ifølge sin egen mening. På denne måten benektet de at versene er ordnet sammen på en sammenhengende måte. (se på boken tusen spørsmål og problemstillinger 303/1). Det er noen som mener at verset ligger blant versene om bøkenes folk. Derfor betyr det at det ble sagt til Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) at han ikke skal frykte bøkenes folk. Problemet med en slik tolkning er at dette verset er tatt fra surah al-maidah og al-maidah ble åpenbart før profetens død på to måneder. Det vil si etter at Profeten allerede hadde forkynt budskapet og vunnet. Derfor trengte han ikke å frykte jøder og kristne lenger! Hva er så budskapet Allah har bedt profeten om å forkynne? Hva er dette budskapet som egentlig er en sammenfatning av hele budskapet til Profeten, og hvis Profeten ikke hadde forkynt dette budskapet, vil det være på lik linje med at han ikke har forkynt noe av Allahs budskap?

4 Hva menes med Allah vil beskytte deg mot mennesker? Hvilken beskyttelse ble han lovet av hans Herre to måneder før han døde? Sjias tolkning av verset om Tabligh Sjia mener at verset forteller om et spesielt budskap som Allah åpenbarte Profeten og ba ham om å forkynne, og dette budskapet var om Alis (fred være med ham) lederskap. Det betyr ikke at han skulle forkynne hele budskapet, for verset ble åpenbart i de siste dagene av hans liv. Allah lot forkynnelsen av dette budskapet være lik forkynnelsen av hele budskapet. Det virker ikke logisk å tro at verset betyr at hvis han ikke forkynte hele budskapet, har han ikke forkynt hele budskapet! Når det gjelder beskyttelsen så betyr det ikke beskyttelsen Profeten mottar mot å begå gale handlinger, for det finnes allerede fra de første dagene i hans liv, og verset ble åpenbart i de siste dagene av hans liv. Det er egentlig en beskyttelse mot menneskers ord og beskyldninger om at han ønsket å favorisere sin fetter og ga ham derfor posisjonen til lederskapet etter seg, og at han ønsket å opprette et kongerike for Bani Hashim, og derfor vil mennesker vende seg bort fra Islam. Våre hadither om dette emnet er det mye å finne av. I Tafsir al-ayasi 331/1 forteller ibn Abbas og Jabir ibn Abdillah: Allah, Den Opphøyde, beordret sin Profet Muhammed om å erklære Ali som mester over mennesker og fortelle dem om hans lederskap. Allahs sendebud fryktet at noen skulle si at han favoriserte sin fetter og forsøke å anklage ham. Derfor åpenbarte Allah til ham: Sendebud, forkynn det Din Herre har åpenbart deg, og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. I Kafi 1/290 forteller Imam Al-Bakir følgende: Allah har påbudt sine tjenere fem ting. De godtok fire av dem og forkastet et av dem! Hadithfortelleren spurte Imam Bakir: Hva er disse fem tingene, måtte mitt liv være ofre for deg? Han svarte: Salah (bønn) er det første. Folk visste ikke hvordan de skal be. Gabriel kom ned og sa til profeten: Muhammed, fortell dem om bønnetidene deres. Så ble loven om zakah åpenbart. Allah sa til Profeten: Fortell dem om zakah-betaling slik du fortalte dem om bønn. Så ble loven om fasting åpenbart. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) pleide på Ashura-dagen å sende noen bud til noen landsbyer om å faste på denne dagen, og folk fastet. Så ble det påbudt i Ramadan måneden mellom Sahaban og Sahwal. Så ble loven om Hajj åpenbart. Gabriel (fred være med ham) kom ned og sa: Fortell dem om Hajj slik du fortalte dem om bønn, zakah (velferdsbidraget) og fasting. Så ble loven om Wilayah (lederskapet til Ahlulbayt) åpenbart Religionen ble fullbrakt igjennom troen på lederskapet til Ali ibn Abi Talib (fred være med ham). Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Min nasjon har nettopp vært igjennom uvitenhetens tid. Hver gang jeg forteller dem om dette til ære for min fetter, begynner de å komme med anklager mot meg. Jeg sa innerste inne uten at min tunge uttalt det. Jeg mottok en spesiell besluttsomhet fra Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, Han

5 lovet meg at hvis jeg ikke forkynte vil jeg bli straffet! Verset om forkynnelsen ble åpenbart Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre. Hvis du ikke gjør det vil du ikke ha forkynt Hans budskap, og Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allah vil ikke lede et folk som er vantro. Allahs sendebud tok hånden til Ali og sa: Dere mennesker, det er ikke noen profet før meg uten at Allah forlenget hans alder og så kalte Ham til seg og han svarte på kallet. Jeg holder på å bli kalt til Ham og å besvare ropet. Jeg vil stilles til ansvar og dere vil stilles til ansvar. Hva sier dere til dette? De sa: Vi vitner at du har forkynt, rådet og gjort det du skulle gjøre. Måtte Allah gi deg den beste belønningen Han gir til sendebudene. Profeten sa: Allah, jeg tar deg til vitne over det de sier, tre ganger. Så sa han: Dette er deres leder etter meg. Den som er tilstede får fortelle dette videre til den som er fraværende. I Bihar 300/94 står det at Imam al-sadik sa til sine tilhengere og støttespillere: Kjenner dere til denne dagen Allah opphøyde Islam igjennom og åpenbarte religionens lys i, og lot den være en Eid for oss, og for våre elskere og våre tilhengere? De svarte: Allah, Hans sendebud og sønnen til Hans sendebud har bedre kjennskap enn oss om dette. Er det kanskje Fitr-dagen du mener, vår mester? Han sa: Nei! De sa: Er det Adha-dagen kanskje? Han sa: Nei! Disse to dagene er store og hederlige dager. Dagen religionens lys ble åpenbart er av større betydning enn disse og det er den attende av Dhul Hijah. På denne dagen ble profeten ferdig med pilegrimsferden og gikk mot Ghadir Khum. Allah ba Gabriel om å gå ned til Profeten ved tiden til al-dhur av denne dagen, beordre ham om å forkynne mennesker om Amir al-mominins lederskap, og utnevne Ali som veileder etter ham for mennesker. Gabriel dalte ned og sa: Min elskede, Muhammed, Allah hilser på deg og sier til deg: Erklær Alis lederskap på denne dagen. Han skal være en veileder for din nasjon etter deg. De skal henvende seg til ham og han skal være for dem som du var for dem. Profeten sa: Min elskede, Gabriel, jeg frykter at mine følgesvenner vil vende seg om på grunn av deres hat, og vise fram åpenlyst det de skjuler i forholdet til denne saken. Gabriel gikk opp og kort etter kom han ned igjen med Allahs befaling. Gabriel sa til profeten: (Allah sier) Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sto opp skremt og forskrekket, hans bein ble helt varme. Han ba om at stedet skulle renses og at buskene og greinene som er under de store trærne skal tas bort. Folk gjorde etter hans befaling. Så kalte Profeten til forsamlingsbønn. Muslimene samlet seg og blant de som samlet seg var også Abu Bakr, Umar, Uthman, mange andre av både Muhajirin (Mekkas folk) og Anasr (Medinas folk). Etter bønnen, sto profeten opp og talte. Han nevnte lederskapet til Ahlulbayt for folk, og på denne måten ble de kjent med Allahs befaling. Det riktige utsagnet til sunni om denne saken som regjeringene ikke har greid å holde kontroll med? Tiltross for teologene til læren om kalifat var veldig påpasselig og nøye med å fjerne forestilingen om at dette verset har noe tilknytning til Amir al-mominins (fred være med ham) lederskap, har noen hadith allikevel kommet inn som er i samsvar med Ahlulbayts (fred være med dem) oppfatning. I Dar al-manthour står det i 287/2: Ibn Abi Hatim. ibn Marduduia og ibn Asakir har fortalt at Abi Said al-khudri fortalte: Dette verset Sendebud, forkynn det

6 som er blitt deg åpenbart fra din Herre ble åpenbart for Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) på Ghadir-dagen til ære for Ali ibn Abi Talib. Ibn Mardudia fortalte at ibn Masoud sa: Vi pleide å lese på Allahs sendebuds tid verset: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre om at Ali er mesteren til de troende og hvis du ikke har gjort det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker osv. I boken al-mayir wa al-mawasin 213 står det at Jabir ibn Abdillah og Abdillah ibn Al-Abbas, disse to Sahaba, har fortalt: Allah beordret Muhammed (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å erklære Ali som leder for menneskene og fortelle ham om hans lederskap. Allahs sendebud fryktet at mennesker skulle si at han favoriserte sin fetter og anklage ham. Derfor åpenbarte Allah til ham: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart til deg fra din Herre. Derfor erklærte Allahs sendebud Alis lederskap på Ghadir Khum dagen. Sunnikilder: Al-Hafiz al-haskani i Sawhaid al-tanzil 1/1157, med forskjellige fortellerrekker. Tarikh Dimask 2/85. Al-Mizan 6/54, tatt fra tafsir al-thalabi. I boken Ghadir 1/214 skriver al-amini: Det vi allerede har nevnt her er allment akseptert av tilhengerne til Imamiya. I denne sammenhengen skal vi bruke hadith fra sunnimuslimer for å bevise vår påstand. Så nevnte han (måtte Allah benåde ham) tretti bøker skrevet av deres lærde hvor de nevner hadither som understreker at verset ble åpenbart om Alis (fred være med ham) lederskap. Vi nevner bare noen få av dem: 1. Al-Hafiz Abu Jaffar Muhammed ibn Jarir al-tabari. Han siterte fra sin bok al-wilyah hadithen om Ghadir igjennom fortellerrekken til al-ghadir hadithen at Zaid ibn Arqam fortalte: Da Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ankom Ghadir Khum etter hans tilbakekomst fra Hujjat al-wadah, farvel pilegrimsferden, det var i formiddagen og det var veldig varmt. Han ba om at greinene under de store trærne skulle fjernes, jeg sto opp og gjorde etter hans befaling. Så kalte han til forsamlingsbønn. Vi samlet oss. Etter bønnen ga han en veltalende tale. Så sa han: Allah, Den Opphøyde, har åpenbart til meg: Forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, og hvis du ikke gjør det, vil du ikke ha forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. 2. Al-Hafiz ibn Abi Hatim Abu Muhamed al-handali al-razi. 3. Al-Hafiz Abu Abdillah al-mihmali, i boken Amal, nevner han hadithen om Ghadir sitert fra ibn Abbas. 4. Al-Hafiz Abu Bakr al-farsi al-shiarzi, i boken det som er blitt åpenbart i Koranen om Amir al-mominin, hadithen er fortalt av ibn Abbas. 5. Al-Hafiz ibn Mardudia, siterte fra Abi Said al-khudri: Verset ble åpenbart i Ghadir Khum dagen til ære for Ali ibn Abi Talib. Ibn Masud fortalte: Vi pleide å lese på Allahs sendebuds tid: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre om at Ali er mesteren til de troende. 6. Abu Ishaq al-thalabi al-nisabouri, i boken al-kasf wa al-bayan.. 7. Abu Naim al-sabhani, i boken: Det som er blitt åpenbart i Koranen om Ali. 8. Abu al-hassan al-wahidi al-nisabouri, i boken Asbab al-nuzul.

7 9. Abu Said al-sijtani, fortalte hadithen med forskjellige fortellerrekker, som til slutt ender opp med ibn Abbas. 10. Al-Hakim al-ihskani i boken Sawhid al-tanzil, han fortalte hadithen sitert fra Ibn Abbas og Jabir. 11. Ibn Asakir al-shafi, siterte hadithen fra Abi Said al-khudri. 12. Abu al-fath al-natanzi, i boken al-khazaiz al-alawia. 13. Fakhr al-din al-razi al-shafi, i sin store tafsir-bok 3/ Abu Salim al-nazibi al-shafi i boken Matalib al-masul. 15. Al-Hafiz Iz al-din al-rasini al-musuli al-hanbali. 16. Abu Ishaq al-haymaoni, i boken Farid al-simtayn. 17. Al-Sayyid Ali al-hamdani, i boken Mawdat al-qurba fortalte haditehn sitert fra al-bar ibn Azib: Jeg var sammen med Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) på farvel pilegrimsferden. Da han ankom Ghadir, ble det kalt til forsamlingsbønn. Allahs sendebud satt under treet og tok hånden til Ali, og sa: Kjenner jeg ikke de troende bedre enn de kjenner seg selv? De svarte: Ja, Allahs sendebud! Han sa: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham, og vær i fiendeskap med den som er i fiendeskap med ham. Omar møtte ham på veien og sa til ham: Gratulerer, Ali sønn av Abu Talib, nå er du min mester og mesteren til enhver troende mann og kvinne. I denne forbindelsen ble følgende vers åpenbart: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre, og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. osv. 18. Badr al-din ibn Al-Ayni al-hanfi, i boken Imdat al-qari fi Sharh al-bukhari 8/584. Hassan al-basri forsøker å skjule Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadith Al-Razi fortalte i sin tafsirbok 48/12: Hassan al-basri fortalte at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Allah har sendt meg med Sitt budskap. Jeg følte det vanskelig, for jeg visste at mennesker, jøder og kristne vil benekte det jeg sier. Qurashi pleide å skremme meg, men da Allah åpenbarte dette verset, ble hele frykten borte. Osv. Al-Razi har forfalsket hadithen til Basri og lagt til noe i tillegg til den! Den originale teksten er nevnt i Dar al-manthur 2/289: Al-Hassan al-basri fortalte at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Allah har sendt til meg et budskap. Jeg følte det vanskelig å bære på det, og jeg visste at menneskene vil holde meg for å være løgner. Allah lovet meg straff hvis jeg ikke forkynte dette budskapet. Han åpenbarte følgende til meg: Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre osv. Al-Razi har lagt til ordene jøder og kristne med vilje, for å vise at beskyttelsen mot mennesker betyr beskyttelse mot jøder og kristne, og ikke beskyttelse mot Qurashi. På denne måten forsøkte han å fjerne bort forestillingen om at dette verset var om Alis (fred være med ham) lederskap. Risikoen og faren var ikke fra jøder og kristne, men faren og risikoen var fra Qurashi spesielt!

8 Imam al-bakir (fred være med ham) avslørte løgnen til Basirs hadith. I Daim al-islam skrevet av den marokkanske dommeren 1/14 spurte en mann Imam Bakir: Sønn av Allahs sendebud, al-hassan al-basir fortalte oss at Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) sa: Allah har sendt til meg et budskap, som jeg synes var tungvint å bære. Jeg fryktet at mennesker vil holde meg for å være en løgner. Allah lovet meg at han skulle straffe meg hvis jeg ikke forkynte Hans budskap! Abu Jaffar (fred være med ham) sa til ham: Fortalte ham dere hva budskapet var? Han svarte: Nei! Han sa: Jeg sverger ved Allah at han vet hva budskapet var, men han skjuler det med vilje. Mannen spurte: Måtte mitt liv være ofre for deg, hva var budskapet? Imam Bakir svarte: Allah, Den Velsignelsesrike, Den Opphøyde, beordret de troende om å forrette bønn i sin bok, men de visste ikke hva bønn er og hvordan de skal be. Så beordret Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, Muhammed sin profet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å forklare dem hvordan de skal be. Han forklarte dem det Allah hadde åpenbart til dem om bønn. Allah beordret dem om å betale zakah (velferdsbidraget), de visste ikke hva det var. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forklarte dem det, han fortalte dem hvor stor mengde av deres gull, deres sølv, deres kamelhopper, deres kuer, deres sau og deres inntekter fra jorddyrkelse skal bli tatt. Han lot ikke noe av det Allah har pålagt av lover om Zakah uten å forklare det for sin nasjon. Så ble påbudet om fasting åpenbart. De visste ikke hva fastingen er og heller ikke om hvordan de skal faste. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) tolket og forklarte for dem det, han fortalte dem hva de skal holde seg unna under fasten og hvordan de skal faste. Så ble påbudet om Hajj åpenbart. Allah ba profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å forklare for dem hvordan de skal fullføre pilegrimsferden. Han gjorde det klart for dem igjennom sin sedvane. Så beordret Allah, den majestetiske, den praktfulle, profeten om å forkynne budskapet om lederskapet til Ahlulbayt. Han sa: Deres ledere er kun Allah, Hans sendebud og de troende som forretter bønn og gir zakah, mens de bøyer seg for Allah. Allah pålagte mennesker lydighet for lederne. De visste ikke hva lydighet for lederne innebar? Derfor beordret Allah profeten om å forklare for dem Wilayah til Ahlulbayt slik han forklarte for dem bønn, Zakah, fasting og Hajj. Da dette ble ham åpenbart fra Allah, ble det skikkelig vanskelig for ham. Han fryktet at mennesker vil vende seg bort og holde ham for å være en løgner. Han henvendte seg til sin Herre og Allah åpenbarte til ham: Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre. Hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Han gjorde etter Allahs befaling og forkynte lederskapet til Amir al-mominin Ali ibn Abi Talib på Ghadir Khum dagen. Han kalte til forsamlingsbønn og beordret den tilstedeværende om å fortelle den fraværende om Alis lederskap. Påleggelsene ble åpenbart gradvis, og den siste påleggelsen var om lederskapet til Ahlulbayt. Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, åpenbarte etter forkynnelsen av budskapet om lederskapet til Ali I dag har jeg fullbrakt deres religion og fullendt min nåde mot dere, og akseptert Islam som religion for dere. Abu Jaffar sa: Det betyr at Allah sier at Han ikke skal pålegge oss noe etter å ha pålagt oss dette, og alle pliktene er fullendt, det er ingen forpliktelser mer. Lignende er å finne i Sharh al-akhabar 101/1, og 2/2/276, det er bare en liten forskjell i uttale: Han samlet mennesker på Ghadir Khum, og sa: Dere mennesker! Allah har sendt meg med et budskap som jeg føler det vanskelig å forkynne. Han lovet meg at han skulle straffe meg dersom jeg ikke forkynte dette budskapet. Vet dere ikke at

9 Allah er min mester, at jeg er mesteren til muslimene, deres beskytter og jeg kjenner dem bedre enn de kjenner seg selv? De svarte: Ja, vi vet det! Han tok opp hånden til Ali (fred være med ham), og sa: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Den som aksepterer meg som beskytter, må også akseptere Ali som beskytter. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. Allah, støtt den som støtter ham og svikt den som svikter ham. La sannheten være rundt ham. Så sa Abu Jaffar (fred være med ham): Derfor er det obligatorisk for enhver muslimsk mann og kvinne å tro på lederskapet til Ali (fred være med ham). Ibn Taymias tilhengere greier ikke å holde sinnet i kontroll når de kommer over verset om forkynnelse Al-Albani fortalte i sin bok 644/5: Profeten pleide å frykte til dette verset ble åpenbart Allah beskytter deg mot mennesker. Han tok ut sitt hode fra kuppelen og sa: Dere mennesker, gå bort, for Allah har beskyttet meg. Al-Tirmidhi 175/2, ibn Jarir 6/199, al- Hakim 3/2. Hadithen er riktig. Han støtter seg også til et bevis fra hadithen til Abu Huraira: Da Allahs sendebud slo seg ned i et sted, satt han under det største treet. Ibn Haban fortalte dette i sin sahih bok. Vit at sjia påstår det motsatte av de nevnte hadithene. Dette verset ble åpenbart på Ghadir dagen til ære for Ali, måtte Allah være tilfreds med ham. De nevner mange hadither. De fleste er lite pålitelige, blant annet har de sitert Abi Said al-khudri. Som jeg tidligere har nevnt er ikke hans hadither aksepterte, les boken al-daifa (4922) og andre hadither som sjiamuslimen Abdul Hussain har nevnt i sin bok al-murajat 38, uten å utforske fortellerrekken som han vanligvis pleier å gjøre når han nevner hadither i sin bok, for hans eneste hensikt er å finne på alt som kan støtte hans trosretning, selv om det er riktig eller ikke riktig ifølge de andres syn. Han bygger på dette utsagnet målet helliger midlet. Derfor vær på vakt fra ham og hans hadith! Han lurer også leseren, eller rettere sagt han lyver for leseren. Han nevnte i forbindelse med siteringen fra hadithen til Abi Said al-khudri: Denne hadithen er blitt fortalt fra mange andre forfattere av Sunan-bøker, blant annet Imam al-wahidi! Alle som er amatører i teologi vet veldig godt at Imam al-wahadi ikke er blant forfatterne til de fire sunan bøker. Han er bare en tolker, han forteller både hadither som stemmer og som ikke stemmer. Hadithen til Abi Said al-khudri stemmer ikke. Han siterte hadithen fra en fortellerrekke som er veldig lite pålitelig, som jeg tidligere har nevnt. Slik pleier sjia å gjøre, både i fortiden og i det siste. De mener at løgn mot sunnier skal være tillatt i både deres bøker og deres taler etter at de har erklært at Taqiyah er tillatt som al-khomeini forklarte i sin bok Kasf al-asrar. Som alle vet er Taqiyah søsteren til løgn! Derfor har den som kjenner dem best, Ibn Tamiya, sagt om sjia: Sjiamuslimene er de mest løgnaktige blant muslimene! Jeg har personlig merket deres løgn, blant annet i deres forfatterskap og spesielt hos Abdul Hussain. I tillegg til at han lyver så påstår han at hadithen er sann ifølge sunnimuslimer når han ikke nevner hva som er problematisk med den, og igjennom å påstå at den er blitt fortalt av forskjellige fortellerrekker. Khomeini var mer løgnaktig enn Abdul Hussain. Han nevnte i boken Kasf al- Asrar 149 at verset om feilfrihet og beskyttelse ble åpenbart i Ghadir Khum om lederskapet til

10 Ali ibn Abi Talib og at sunnimuslimene tilstår dette, og at sjia er i fellesskap enige om dette. Slik sa han det, måtte Allah gi ham det han fortjener Vi sier til Al-Albani: Hold deg unna anklager og fornærmelser. Du trenger ikke å sitte og å rangere hvem som er mest løgnaktig blant muslimer. Vi sier ikke at alle sjia er rettferdige som dere sier om Sahaba. Nei, dette er bare løgn. Men vi mener at Al-Nawsib de som hater Ahlulbayt fortjener mer å bli holdt for å være løgner og forfalskere. De lyver for seg selv og har hatet de som Allah har beordret dem om å elske. De har også løyet for seg selv, utnevnt personer til lederskapet, latt kjærlighet for dem være obligatorisk uten en klar autoritet fra Allah! Du har selv innrømmet ibn Taymias urettferdighet mot Ali (fred være med ham) og hans løgn i boken Inkar Hadith al-ghadir Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Allah, vær i vennskap med den som er i vennskap med ham og vær i fiendskap med den som er i fiendskap med ham. Du har ansett hadithen troverdig og innrømmet sannheten. Du skrev mange sider om dette i din Sihah 5/330, nr Så sa du i 344: Det som er grunnen til at jeg anser denne hadithen troverdig er at jeg fant ut at Sheikh al-islam ibn Taymia har holdt den første delen av hadithen for å være lite pålitelig, og den andre delen for å være løgn! Dette er en av hans overdrivelser. Ifølge min mening er grunnen til denne overdrivelsen at han skynder seg med å holde hadithene for å være lite pålitelig uten først å grundig undersøke dem. Allah er vår hjelper osv. Du innrømmer al-albani at din imam har løyet om Ali (fred være med ham), hvordan kan du da akseptere hans anklage mot Alis tilhengere? La oss også se om du var ærlig i din vurdering, Sheikh al-alabani, av verset Allah beskytter deg mot mennesker, i forbindelse med eden som ble sverget i Ghadir om at dette er falskt og usant og du sa om fortellerrekken til denne hadithen at de fleste av dem er lite pålitelige! Du sa at det var de fleste og du nevnte ikke hva som er annet enn de fleste som er sann og riktig? Du nevnte ikke hvilke du mente med flere. Fryktet du at det vil vise seg at de er sanne og at du må tro på budskapet som din Herre ba sin profet om å forkynne om Alis lederskap? Har du sett på fortellerrekken til al-thalabi, Abi Naim, al-wahadi, Abi Said al-sijstani, al- Haskani og undersøkt fortellerrekken deres, og funnet ut at det var noen som du ikke kan stole på? Nei, du har falt i samme felle som ibn Taymia, du var rask med din bedømming og ekstremisme, dette er løgn og bedrageri. Hvis du fremdeles har tid, kan du undersøke fortellerrekene som vi har nevnt og omtalt etter dine egne regler, men du må ikke begynne å holde en hadith-forteller for å være løgner når han nevner hadith til ære for Ali og så nevne at han er ærlig når han nevner hadith til ære for Alis fiender! Jeg skrev dette til Albani to år før hans død. Jeg sendte til ham, til Jordan, hadithene med fortellerrekken fra Sawhid al-tansir fra forskjellige fortellerrekker og hadithene er blitt ansett troverdig ifølge hans egne regler, men han ga meg ingen svar tilbake! Jeg nevnte dette for hans venn al-hafiz Hassan al-sakifi, forfatteren til boken al-abanis klare motsigelser. Han sa til meg: Al-Abani vil ikke svare, jeg kjenner ham.

11 Hva sa teologene som var tilhengere av regjeringene om forkynnelsesverset? Teologene som er tilhengere av ideen om kalifat har falt i et stort problem. De føler seg tvunget til å nekte at verset har noe tilknytning til Alis lederskap, ellers vil de miste deres kalifat, deres trosretning, deres posisjon, deres praktfulle mat og drikke! Hva skal de gjøre i dette tilfellet? Hvis de sier at beordringen om forkynnelse av budskapet kom i Mekka har de løyet, for verset ble åpenbart i det siste kapittelet nær tiden til Profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) død. Han holdt på å forkynne budskapet eller han hadde allerede forkynt det. Hvis de mener at verset ble åpenbart i forbindelse med at Allah ønsket å beskytte profetens liv fra andre menneskers ondskap, så hvorfor har Profeten da hatt helt til slutten av sin levetid vokter med seg? Men tiltross for alt dette har de valgt å nekte for at verset har noe tilknytning til Alis lederskap! De kom med mange rare og latterlige utsagn for å sette verset på avstand fra Alis lederskap. Det første rare utsagnet: Verset ble åpenbart i begynnelsen av utsendingen, og profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fryktet å forkynne budskapet til sin Herre. Han holdt seg unna eller nølte. Derfor truet Allah Profeten og deretter ga han forsikring om beskyttelse. Dette er en grov beskyldning mot Profeten (måtte Allah velsigne ham og hans familie) som hadde best tro og modighet blant mennesker, og viet budskapet til sin Herre stor oppmerksomhet. Koranens tekst og biografien til Profeten bekrefter dette. Ifølge deres påstand ble verset åpenbart 23 år siden før åpenbaringen av al-maidah, men verset fra al-maidah og surah al-maidah ble åpenbart to måneder før profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) død. Derfor kan umulig deres påstand stemme overhodet. Al-Shafi har nevnt dette utsagnet ved å si det blir sagt at (Alam 1/168). Men dette utsagnet er blitt senere allment akseptert av store sunni lærde, fordi de ikke har funnet en annen utvei for å sette verset på avstand fra Ghadir-dagen og Alis (fred være med ham) lederskap. Derfor ble de tvunget til å si dette, selv om de måtte beskylde Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og Allah for løgn. Al-Syuti nevner i al-dar al-manthur 2/298 og al-wahaidi har nevnt i Asbab al-nuzul 1/139 og 438 at ibn Jarij sa: Profeten fryktet Quraish. Allah åpenbarte i denne forbindelsen: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Derfor sa Profeten: Den som ønsker kan svikte meg, to eller tre ganger. Mujhaid fortalte: Da dette verset ble åpenbart: Forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, sa profeten: Min Herre, jeg er alene. Hva skal jeg gjøre i møte med en så stor folkemengde? Dette verset ble åpenbart i denne forbindelsen: Hvis du ikke gjør det (forkynner budskapet), vil du ikke ha forkynt Hans budskap al- Tabari 6/198. Al-Wasit 2/208, al-anbari fortalte: Profeten pleide å offentliggjøre noe av Koranen da han var i Mekka og skjule noe for å beskytte seg selv og sine følgesvenner fra avgudsdyrkernes ondskap. I al-kasaf 1/609 og al-wasit 2/208 står det at det menes med

12 beskyttelse, beskyttelse mot drap! Den som blander mest blant sunnilærde er ibn Kathir! Han har latt verset være i begynnelsen av erklæringen av budskapet og blandet verset med advar dine nærmeste han så bort ifra hadithen om huset (hadith al-dar) i forbindelse med tolkningen av verset og han fjernet bort Allahs befaling til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om å velge en kalif og en etterfølger blant hans nærmeste. Så nevnte han en falsk hadith og tolket det slik at profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) fryktet å bli drept av Qurashittene. Derfor ba han en person fra Bani Hashim om å være forsørgeren til hans familie for å betale hans gjeld. Ali aksepterte å være denne forsørgeren. Deretter ble det ikke lenger nødvendig da verset om beskyttelse mot mennesker ble åpenbart! Ibn Kathir sier i al-nihaya 3/53 og al-sira 1/460 Ali sa: Da dette verset ble åpenbart: Og advar dine nærmeste, sa Allahs sendebud til meg: Lag mat av lammelår, forbered en kanne med melk. Deretter kall til meg Bani Hashim. Jeg innkalte Bani Hashim for ham. De var 39 menn Han sa videre: Profeten spurte dem: Hvem av dere vil betale min gjeld og være forsørgeren til min familie? Alle var stille. Abbas var også stille, for han fryktet at han vil lide av pengemangel hvis han svarte bekreftende Jeg (Ali) sa: Jeg kan godt gjøre det, Allahs sendebud! Profeten sa: Du? osv. Meningen med denne hadithen er at profeten forsøker å finne en som kan betale hans gjeld og være forsørgeren til hans familie i tilfelle han døde. Det virker som om han fryktet å forkynne budskapet til arabernes avgudsdyrkere, fordi han trodde at han vil bli drept. Derfor ønsket han å ha en som kunne ta seg av hans familie og betale hans gjeld. Deretter sikret Allah ham med dette verset Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Osv. Ibn Kathir har oversett at denne hadithen han viser til tilskriver profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) feighet, til og med i begynnelsen av, denne tiden han bare var beordret å forkynne budskapet for sine nærmeste! Det andre rare utsagnet: Verset ble åpenbart i Mekka før flukten til Medina. Derfor trengte ikke lenger profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) bevoktning og beskyttelse fra hans onkel Abu Talib eller hans onkel Abbas! Dette utsagnet er kjent i deres bøker. Noen av deres hadither forteller at verset ble åpenbart i Mekka og noen har ikke spesifisert det, for eksempel hadithen til Aisha. Al-Bahiki, al-syuti og andre har valgt å tolke det slik. I Dar al-manthur 2/298 er det fortalt av ibn Mardudui en hadith og i al-diaia i den utvalgte delen er samme hadith fortalt av ibn Abbas. Hadithen er som følgende: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble spurt: Hvilket vers som ble åpenbart til deg opplevd du som vanskelig å følge? Han svarte: Jeg var i Mina i sesong dagene. De arabiske avgudsdyrkerne og andre mennesker samlet seg i sesongen. Gabriel kom ned til meg og sa: Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Jeg sto ved al-aqba og ropte: Dere mennesker, den som støtter meg med å forkynne budskapet til min Herre, for ham vil det være paradiset! Dere mennesker, si det er ingen gud, unntatt Allah og at jeg er Allahs sendebud til dere, og dere vil bli reddet og paradiset vil bli tildelt

13 dere. Det var ikke lenger noen kvinne eller mann eller barn som ikke kastet på meg sand, stein og spyttet på ansiktet mitt. De sa til meg: Løgner! På veien møtte en person meg og sa: Muhammed, hvis du virkelig var Allahs sendebud er det på tide at du ber mot dem som Noah ba mot sitt folk. Profeten sa: Kjære Allah, led mitt folk til den sanne veien, for de forstår intet, og gi meg støtte til å få dem til å akseptere din lydighet. Ved dette øyeblikket kom hans onkel al-abbas, reddet ham fra dem og drev dem bort. Al-Amas sa: På grunn av denne situasjonen er Abbas barn stolte Ibn Mardudia og Jabir ibn Abdullah fortalte: Da Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ønsket å gå ut, sendte Abu Talib noen for å passe på ham. Da dette verset ble åpenbart Allah vil beskytte deg mot mennesker, sendte Abu Talib noen for å passe på ham, men profeten sa: Onkel, Allah har beskyttet meg. Du trenger ikke lenger å sende noen etter meg! Al-Tabrani al-kabir 11/208, al-sawaid 17/7. Når det gjelder hadithen til Aisha er den gjengitt i al-tirmidhi 4/318: Aisha sa: Profeten pleide å være på vakt til dette verset ble åpenbart: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Ved dette øyeblikket tok profeten ut sitt hode fra kuppelen og sa til de som voktet ham: Dere mennesker, gå bort! Allah har beskyttet meg. Al-Hakim 2/3123. Al-Bayhak har sagt i sin bok al-sunan 8/9: Al-Shafi har sagt: Det som menes med beskyttelse er beskyttelse mot drap. Det betyr at Allah skal beskytte profeten mot å bli drept slik at han kan forkynne det som er blitt åpenbart til ham. Han forkynte det som ble åpenbart til ham og folk latterliggjorde ham. Derfor ble det åpenbart Gjør etter det du er blitt beordret og se bort ifra polyteistene. Vi vil gi deg hjelp mot de som latterliggjør deg. I Dar al-manthur 2/291 og 298 står det Al-Tabarani har fortalt og ibn Mardudi har også fortalt det samme at ibn Abi Said al-khudri sa: Abbas, onkelen til Profeten, voktet profeten til Allah åpenbarte: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Derfor så profeten bort ifra vaktene. Ibn Abi Naim forteller i al-dalil at Abi Dr har sagt: Profeten pleide ikke å sove uten at vi var rundt ham, for han fryktet at noen vil drepe ham til verset om beskyttelse ble åpenbart. De som aksepterer denne hadithen er al-sahili i al-raud al-naf 2/290, al-qasaltani i Irshad al-sari 5/86, ibn al-arabi i Sharh al-tarmadhi kapittel 6, 11/174, Al-Ini i Umdat al- Qari 14/95, ibn Jizi i al-tashil 1/244, al-nuwari i Niyahat al-arb 16/196, al-nisabori i al- Wasit 2/209, al-dimiri i Hayat al-haywan 1/79, al-zimkasri 659/1, al-fakr al-razi 6, kapittel 12/50, men de har ikke sagt det som jeg tidligere har nevnt! Forfatteren til al-sirya al-halabi 327/3 har sitert det, og latt det være en anledning til å favorisere Abu Bakr fremfor andre, men han motsa seg selv istedenfor! Han sa at Sad ibn Maz voktet Profeten på Badr-dagen, og sa i en annen anledning at ingen voktet ham, bortsett fra Abu Bakr, som holdt sitt sverd, mens profeten var i al-arish. Det som beviser at dette utsagnet er galt er at Surah al-maidah ble åpenbart kort tid før Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) døde og derfor er det ikke logisk å knytte verset til bevokting. Sunnimuslimene baserer seg hovedsakelig på Aishas hadith, men allikevel forteller hadithen ingenting til ære for Abu Bakr. Nei, hadithen forteller at Profeten så bort ifra bevoktningen og beskyttelsen til andre i Medina. Tirmidhi har ikke sagt noe om troverdigheten til denne hadithen! Said ibn Mansur 1503/4 mener at hadithen er lite pålitelig. Når det gjelder hadithen som forteller at Abbas beskyttet profeten og voktet

14 ham, så har al-haythami mente at denne hadithen ikke er troverdig overhodet. Resten av hadithene angående det samme har ingen fortellerrekke! Uansett om fortellerrekken er troverdig eller ikke troverdig, så er muslimene enige i fellesskap om at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) pleide å be de arabiske stammene om å beskytte ham og å vokte ham slik at han kan forkynne budskapet til sin Herre. Al-Ansar (Medinas folk) ga ham troskap om at de ville beskytte ham og hans familie, slik de beskytter seg selv og sin familie. Hvis verset om beskyttelse ble åpenbart i Mekka og det betyr det de har hevdet vil det ikke være noe behov for troskapen til Medinas folk! Hensikten med dette utsagnet er også å la Abu Talib (fred være med ham) få mindre rolle i å ha beskyttet Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og heller tilskrive al-abbas en overdrivende rolle i å ha beskyttet og voktet profeten, selv om hans rolle egentlig var lik alle andre av Bani Hashim, som ikke underkastet seg Islam og ikke flyktet til Medina. Det tredje utsagnet: Verset ble åpenbart i Medina, og Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) trengte ikke lenger noen voktere. De har fortalt mange hadither om dette, blant annet hadithen om kuppelen fortalt av Aisha. I al-dar al-manthur 298/2 står det: Ibn Tabarani og ibn Mardudi har fortalt at Isma ibn Malik al Katmi fortalte: Vi pleide å vokte Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) til dette verset ble åpenbart: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Profeten trengte ikke lenger noen voktere. Ibn Jarir og Abu al-sheikh fortalte at Said ibn Jabir fortalte: Da verset Sendebud, forkynn det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, ble åpenbart, sa Allahs sendebud: Dere trenger ikke å beskytte meg, for min Herre har beskyttet meg. Ibn Jarir og ibn Marduduia fortalte at Abdullah ibn Shakik fortalte: Følgesvennene til Profeten beskyttet ham til dette verset ble åpenbart: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Han gikk ut til dem og sa: Dere mennesker, dere kan gå. Allah har beskyttet meg mot mennesker. Abd ibn Hamid, Ibn Jarir og Abu al-sheikh har fortalt at Muhammed ibn Kab al-qardi fortalte at Allahs sendebud ble beskyttet av sine følgesvenner til Allah åpenbarte: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Profeten forlot vokterne da Allah fortalte ham at Han vil beskytte ham mot mennesker. Tarikh al-madinah 1/301, fortalt av ibn Shahkik og al-qardi, al-tabari 199/6, fortalt av ibn Shakik. Al-Tabakat 113/1, Dalil al- Nubah 2/180, skrevet av al-bahayki. Det som beviser at dette utsagnet og alle andre utsagn angående vokting ikke stemmer overhodet er at verset er åpenbart i al-maidah, i tillegg til dette så fortsettet folk å vokte profeten til han døde som jeg skal vise senere. Det fjerde utsagnet: Verset ble åpenbart i Medina i det andre året etter Uhud! I Dar al-manthur 2/291 står det at ibn Abi Shabib og ibn Jarir fortalte at at Atya ibn Said fortalte: Ibada ibn al-samit av Bani al-harith ibn al-kasraj gikk til Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og sa: Allahs sendebud, jeg har mange jødiske tilhengere og beskyttere, men jeg sier meg fri fra beskyttelsen til jøder og oppsøker beskyttelsen til Allah og Hans sendebud. Abdullah ibn Abi sa: Jeg er en mann som frykter følgene. Derfor vil jeg ikke se bort ifra beskyttelsen til noen. Allahs sendebud sa til Abdullah ibn Abi: Aba Hababe, det du fortalte om ditt ønske om beskyttelse fra jøder er

15 tillatt for deg. Ibn Abi sa: Jeg aksepterer troen på Islam! I denne forbindelsen åpenbarte Allah: Dere troende, ikke ta jøder og kristne til beskyttere Allah vil beskytte deg mot mennesker.. osv. Det de prøver å uttrykke her er at verset ble åpenbart for å ikke ta jøder og kristne som beskytterne, og det har ingenting å gjøre med lederskapet til Ali (fred være med ham). Nok som bevis på at dette utsagnet er falskt er at det er fortalt av Atiya ibn Said som er langt ifra å være troverdig og Atiya har heller ikke oppgitt fortellerrekken. Han tolker heller ikke betydningen av Allah vil beskytte deg mot mennesker. Det stemmer heller ikke at verset ble åpenbart i forbindelse med ibn Saluls kjærlighet for jøder. Nei, overhodet ikke, for Abdullah ibn Salul eller ibn Abi døde to år før surah al-maidah ble åpenbart. Det femte utsagnet: Dette verset ble åpenbart etter at en person ønsket å myrde Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) Sunnimuslimenes hadither angående denne saken er motsigende. Noen hadither forteller at det var en hendelse som fant sted i slaget til Bani Anmar som er kjent som Dhat al-roqa. Det var en person som kom til Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og han ba profeten om å vise fram sverdet han hadde med seg. Profeten ga ham sverdet uten i det minste å tenke om det, eller ifølge andre hadither hadde profeten hengt sverdet og gått bort, eller han satt beina sine i brønnen og glemte seg bort osv. Al-Syuti har sagt i Dar al-manthur 2/298: Ibn Abi Hatim fortalte at Jabir ibn Abdullah sa: Da Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erobret Bani Anmar, kom han til Dhat al-roqa... da han satt ved brønnen og strakte ut sine bein sa Gurith ibn al-harith: Jeg skal drepe Muhammed. Hans følgesvenner sa til ham: Hvordan vil du drepe ham? Han sa: Jeg vil si til ham, gi meg ditt sverd! Hvis han gir meg sverdet, vil jeg drepe ham. Han gikk til Profeten og sa: Muhammed, gi meg ditt sverd, så jeg kan lukte det. Profeten ønsket å gi ham sverdet, men hans hender begynte å skjelve. Da sa Allahs sendebud: Allah har stått mot ditt ønske om å drepe meg. I denne forbindelsen åpenbarte Allah Sendebud, forkynn det som er blitt åpenbart deg fra din Herre osv. Ibn Jarir har fortalt at Muhammed ibn Kab al-quradi fortalte: Da Allahs sendebud kom til et sted, pleide han å oppholde seg under et tre. En gang kom en beduiner og stjal hans sverd. Så ønsket å drepe ham og sa: Hva kan du gjøre nå, Muhammed? Hvem kan hjelpe deg mot meg? Profeten svarte: Allah vil hjelpe meg mot deg! Beduinerens hånd begynte å skjelve og han mistet sverdet. Hadith-forteller fortalte videre at da Profeten fortalte dette ble beduinerens hode slått hardt på treet slik at hans hjerne ble delt i små biter og Allah åpenbarte i denne sammenhengen Allah vil beskytte deg mot mennesker Ibn Haban og ibn Mardudia fortalte at Abu Huraira fortalte: Hvis vi var i følgeskap med Allahs sendebud på en reise, pleide vi å la han være under det største treet som skygget ham og han oppholdte seg under det. Det som beviser at dette utsagnet ikke stemmer overhodet er at slaget Dhat al-roqa fant sted i det syvende året etter Hedsjra (Se på boken Sirah skrevet av ibn hashim, 3/225). Dette slaget

16 skjedde før åpenbaringen av kapittelet Maidah i flere år. Noen av hadithene om historien til Guraith er uten noe bestemt tidsfesting. Noen andre av dem er langt ifra å være logiske! Når det gjelder at verset ble åpenbart om Guraith, så er det i strid med troverdige hadither i sunnimuslimenes bøker. I Sirah, skrevet av ibn Hashim, 3:227, fortelles det at verset som ble åpenbart om Guraith var følgende: Dere som tror, kom i hu Allahs nåde mot dere, da et folk ønsket å legge hånd på dere, og Han holdt deres hender tilbake Koranen: 5:11. Dette stemmer heller ikke, for dette verset er fra Surah al-maidah. Bukhari og andre har fortalt at fryktbønnen ble tillatt under slaget Dhat al-roka, og at bevoktningen av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ble forsterket, til og med under bønnen. Dette er nok for å svare på påstanden om at dette verset om beskyttelse ble åpenbart i forbindelse med bevoktningen av Profeten! Al-Bukhari nevner i sin sahih bok 53/5: Jabir fortalte: Vi var med Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) i Dhat al-roka. Da vi kom over et skyggende tre, forlot vi det for profeten. En avgudsdyrker kom, mens profetens sverd hang på treet. Han tok den, truet profeten og sa: Frykter du meg? Profeten svarte: Nei, jeg gjør ikke det. Han spurte: Hvem vil hjelpe deg nå mot meg? Profeten svarte: Allah vil hjelpe meg mot deg! Så kom noen av Profetens følgesvenner og truet ham bort. Han forrettet bønnen med en gruppe to rukah og senere med en annen gruppe forrettet han bønnen to rukah Navnet til avgudsdyrkeren var Guraith ibn al-harith Lignende kan vi finne hos al-hakim 3/29, hadithen er fortalt etter betingelsene som de to Shaykene aksepterer. I denne hadithen er det fortalt at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ba fryktbønnen med sterk bevoktning! Ahmad ibn Hanbal har fortalt historien til Guraith 3/364, 390 og 4/59, uten å oppgi at det ble åpenbart noe vers. Hadithen er også fortalt i Majma al-sawaid, 9/8, uten at et spesifikt vers er oppgitt i forbindelse med historien til Guraith! Bemerkninger om deres tolkning av verset 1. Selv om forfatterne til Sihah og Sunan bøkene som er troverdige for dem er veldig opptatte av å svare på Ahlulbayts (fred være med dem) retning og de vet veldig godt at tilhengerne til Ahlubayts retning bruker verset om forkynnelse som bevis på at de har rett, men allikevel har de ikke greid å bringe en riktig hadith for å svare på vår trosretning! Bukhari har selv forsøkt å tolke verset i Sahih boken 88/5, 9/8, 6/50, 8/210, likeledes har Muslim gjort i sin Sahih bok, 110/1. Nå er det igjen bare sjia hadither som er akseptable! 2. Deres hadither om åpenbaringen av verset inkluderer tiden fra Profeten erklærte budskapet og flyktningstiden, unntatt Hujjat al-wadah. De har sett bort at verset ble åpenbart i Hujjat al-wadah, og har forsøkt å rømme unna det hele, og vi får stille følgende spørsmål: Er ikke dette en grunn til å tvile på hva de virkelig ønsker igjennom å se bort ifra at verset ble åpenbart i forbindelse med Hujjat al-wadah? 3. Grunnene til åpenbaringen av verset i våre hadithsamlinger er en, med en dato, med en tidsfestning, med sikkerhet og trygghet, mens i sunnimuslimenes kilder kan du finne

17 forskjellige grunner, motsigende tidsfestninger, og sunni er tvilende og forvirret. De vet ikke hvor, når og hvorfor ble verset åpenbart? 4. De har også fortalt noe lignende som Ahlulbayts retning i forbindelse med åpenbaringen av dette verset. Derfor er det bedre å være enig med det som muslimene har kommet til i fellesskap enn å følge det som mennesker er uenige om. 5. De har fortalt krenkende hadith om Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) og løyet om ham i forbindelse med tolkningen av dette verset! Jeg har sett deres løgnaktige hadither og hvordan de tilskriver ham (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) handlinger som han ikke har gjort! I tillegg til deres fornærmelse av hans personlighet, beskylder de ham for å frykte, og derfor forkynte han ikke budskapet til sin Herre, til Allah ga ham trygghet og forsikret ham at han ikke vil bli drept! Deres ord betyr at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) ikke stolte på Herrens ord, og derfor ba han om at vaktene skal være til stede med ham i hele hans liv. Ibn Hajr har gått langt over streken i forbindelse med fornærmelsen av Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Al-Qurtubi nevnte at Profeten var alene i historien til Guraith uten vakter. Verset var åpenbart før denne hendelsen til Guraith! Ibn Hajr svarte ham med at verset ble åpenbart på denne dagen. Derfor lot han vaktene gå. Han trengte ikke lenger noen livvakter. Når det gjelder før denne tiden, så hadde profeten svak tro noen ganger. Derfor ba ham om vakter som kunne passe på ham og noen ganger fikk han sterk tro, derfor lot han vaktene gå. I historien til Guarith hadde profeten sterk tro. Derfor hadde han ikke med seg noen vakter. I Fath al-bari 71/6 står det: Al-Qurtubi sa: Dette betyr at han ikke var bevoktet i løpet av denne tiden av noen mennesker, til forskjell fra tidligere. Han ble voktet til dette verset ble åpenbart Allah vil beskytte deg mot mennesker. Abu Huraria fortalte: Da vi oppholdt oss et sted, pleide vi å la det største treet, som skygget mest, være for Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie). Han oppholdt seg under et tre en gang. En mann kom til ham og tok hans sverd. Han sa til profeten: Muhammed, hvem kan hjelpe deg nå mot meg? Profeten svarte: Allah. Allah åpenbarte i denne forbindelsen Allah vil beskytte deg mot mennesker Denne hadithen har en god fortellerrekke. Hvis han var beskyttet kan det bli sagt at han hadde valg mellom å la noen for å bevokte ham eller ikke. Han sa opp vaktene for en gang på grunn av sin sterke overbevisning. Da denne hendelsen fant sted og dette verset ble åpenbart, sa han opp vaktene for alltid. Osv. Jeg forundres av Ibn Hajrs tanker. Hvordan kan han ha oversett at slaget ved Roka skjedde år fire etter Hedsjra og verset ble åpenbart i år ti etter hedsjra. Når det gjelder den som forteller denne historien, så er det Abu Huraria, som kom til Medina år sju etter Hedsjra, men allikevel hevder han at han var i slaget ved Roka og verset ble åpenbart i forbindelse med dette slaget! All denne forfalskningen skyldtes at Ibn Hajr ønsker å sette verset på avstand fra troskapen som ble sverget på Ghadir-dagen! Men allikevel har ibn Hajr vist til sin frykt for datidens

18 herskere og sin tvil på denne tolkningen ved å si hvis han var beskyttet, og det viser jo at han tviler på hele tolkningen deres på at beskyttelsen betyr beskyttelse mot drap! Al-Kulayni har fortalt at Imam Jaffar al-sadik fortalte historien til Guraith og det var et profetisk mirakel som fant sted. Verset om forkynnelse ble ikke åpenbart i denne forbindelsen. Allahs sendebud oppholdt seg i Al-Roka, under treet, på kanten av en dal. En strøm kom mellom ham og hans følgesvenner. En mann av polyteistene la merke til profeten. Muslimene sto ved kanten av dalen og ventet at strømmen skulle gå bort. Denne avgudsdyrkeren utnøt sjansen og sa til avgudsdyrkerne: Jeg skal drepe Muhammed! Han gikk til Allahs sendebud og holdt sverdet rundt ham, og sa: Hvem kan berge deg fra meg, Muhammed? Profeten svarte: Min Herre og din Herre! Gabriel dyttet ham ned fra hans hest og han falt på sin rygg. Allahs sendebud sto opp, tok sverdet og satt på hans bryst, og sa: Hvem kan berge deg fra meg, Guraith! Guraith sa: Din gavmildhet og din edelmodighet, Muhammed! Derfor lot profeten ham være i fred. Guraith sto opp og sa: Jeg sverger ved Allah at du er bedre enn meg og mer gavmild enn meg. Osv. 6. Verset om beskyttelse har ingenting med drap eller bevoktning å gjøre! Det er ingen tvil at Allah, Den Opphøyde, beskyttet ham igjennom sin spesielle vennlighet, som du har sett i historien til Guraith, og i forbindelse med kampen mot Quraish og jøder som forsøkte gjentatte ganger forsøk på å drepe ham fra siden han erklærte profetskapen og til han døde. Under alle disse omstendighetene ble han beordret om å følge naturens lover. Derfor ba han om beskyttelse fra mennesker. Han hadde vokter i Mekka og Medina til han døde, og han sa ikke opp bevoktning som de hevder. Beskyttelsen i dette verset betyr beskyttelse mot at mennesker vender seg om i tilfelle han forkynner lederskapet til Ali og Ahlulbayt. Beskyttelse mot at de vil motsette seg hans profetskap, begynne å si at han forsøker å lage et kongerike for Bani Hashim som kongeriket til Qusra og keiseren! Alt det de lærde blant tilhengerne til kalifat har sagt om at beskyttelse i verset betyr beskyttelse mot drap eller at verset ble åpenbart i forbindelse med at Profeten sa opp bevoktning, alt dette er ren løgn, for å sette verset på avstand fra Alis lederskap! De vet veldig godt at Profeten ba de arabiske stammene om å beskytte ham fra drap, slik at han kan forkynne Herrens budskap. Han ble bevoktet i Mekka, og så i Medina, og dette fortsettet til de siste dager av hans liv. Al-Yakubi har sagt i sin historiebok 36/2: I hver sesong pleide Allahs sendebud å presentere seg for arabiske stammer. Han talte med deres høvdinger, og han ba dem ikke om noe annet enn beskyttelse og forsvar, og han pleide å si: Jeg tvinger ingen av dere til noe, men jeg ønsker at dere skal beskytte meg mot drap, slik at jeg kan forkynne budskapet til min Herre. Ingen av dem godtok dette kravet, og de pleide å si at hans stamme skulle beskytte ham og ikke dem! I biografien til Profeten skrevet av Ibn Hisham, 23/2: Han sto ved husene til de arabiske stammene, og sa: Kan dere beskytte meg slik at jeg kan forkynne det Allah har åpenbart for meg? Se på Al-Tabari 83/2 og ibn Kathir 2/155. Han fortsettet å be om beskyttelse til hans siste dager i Mekka, og han ba om troskap fra al-ansar (Medinas folk) med denne betingelsen at de skal beskytte ham og hans familie slik de beskytter seg selv og deres familier.

19 Ibn Hisham 23/2 sa: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) talte, resiterte Koranen, ba til Allah, gjorde dem interessert i Islam, og sa: Jeg godtar ikke deres eder, med mindre dere beskytter meg slik dere beskytter deres kvinner og barn. Al-Tabari 92/2. Ahmad 461/3. Asad al-ghaba 174/1. Ibn Kathir 198/2. Osv. Islamske forskere har nevnt detaljert om hans bevoktning, hva var navnet på de som bevoktet ham og hva var deres historie. Forfatteren til Uyun al-azar 402/2: Han ble bevoktet på Badr-dagen da han sov i Arish av Sad ibn Mad, og på Uhud-dagen av Muhammed ibn Muslima, og på Khandak-dagen av al- Subayir ibn al-owam, en gang ble han bevoktet av Bani Basifa. Abu Yaub al-ansari bevoktet ham på Khaibar-dagen. I dalen til landsbyene ble han bevoktet av Bilal, Sad ibn Abi Wakas og Dakoan ibn Abd al-qays. Den som var ansvarlig overfor vokterne til Profeten var Abad ibn Basir. Al-Bukhari har fortalt i forbindelse med erobringen av Mekka 91/5: Abu Sufiyan ibn Harb, Hakim ibn Hizam og Badil ibn Warka gikk ut for å finne informasjon om Allahs sendebud Noen av vokterne til Allahs sendebud la merke til dem og arresterte dem. Ahmad ibn Hanbal 2/222 har fortalt en pålitelig hadith om at hans følgesvenner bevoktet ham i slaget ved Tabuk, det vil si i de siste dagene av hans liv! I tillegg er hæravdelingen i den profetiske moskeen fremdeles der med dette navnet fra niende Hidsjra (Ibn Hisham 214/4). Benekter da de som ikke aksepterer sjiaislam dette for å sette verset på avstand fra Alis lederskap? Vil disse bevisene være et hinder for dem, eller vil de fremdeles tviholde på sin holdning om Alis lederskap? 7. Betydningen av verset Du Sendebud! Her henvender Allah seg til Profeten med et navn som er passende for hans oppdrag. Allah prøver å si til ham at han er et sendebud som har som oppgave å forkynne, og han har ikke noe med utfallet eller resultatet å gjøre. Forkynn det som er blitt deg åpenbart, det Gabriel har beordret deg om Ali, og det hyklerne forsøkte å ødelegge for deg å forkynne i Hujat al-wadah. Verset sier ikke forkynn det som skal bli deg åpenbart, fordi Allah allerede hadde gjort ting klart og Profeten kjente til denne saken. Han ventet bare på den passende anledningen til å forkynne verset, og nå ba Allah ham om å forkynne det. Beviset på dette er at Allah sa Det som er blitt åpenbart deg, og Han sa ikke det som skal bli åpenbart til deg. Han hadde ikke forkynt det, og beviset på dette er at Han sa og hvis du ikke gjør det. Hvis det gjaldt hele budskapet, så er det galt, fordi vi vet på forhånd at han hadde forkynt noe av det. Derfor vil utsagnet være av ingen betydning. Det vil være som om Allah sier til ham: Fulan, forkynn hele mitt budskap, og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt hele mitt budskap! Det som er blitt deg åpenbart fra din Herre, verset er formulert slik for å understreke at befalingen og beordringen kommer fra Allah.

20 Og hvis du ikke gjør det, har du ikke forkynt hans budskap! Dette skyldtes at det profeten ble beordret om å forkynne vil gjøre fullstendig hele budskapet og forsikre det. Lederskapet til Ahlulbayt etter ham er ikke en personlig sak, som noen hyklere innbilte seg, men det er en del av dette monoteistiske siste budskapet. Hvis denne delen av budskapet ikke kommer inn i bildet, vil hele budskapet være av ingen betydning, budskapet vil være manglende og det som mangler, har ingen betydning. Budskapet til Profeten var lik en borg. Den siste steinen er like viktig som den første steinen. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Her menes det at Allah vil beskytte ham mot at Quraishittene vil begynne å tvile på hans profetskap, som følge av at han forkynner noe tungvint for dem å akseptere, og fra å bli beskyldt at han favoriserer sin familie og lar dem være ledere fremfor alle andre. Allah lovet ham om å holde dem tilbake fra å avvise hans profetskap, at de vil vise ham lydighet, sverge troskap for Ali og alt vil gå som normalt. Profeten var bare beordret om å forkynne, slik at det vil være bevis mot mennesker fra Herren. Det er ingen tvang i religionen. Til oss vil de vende tilbake og vi vil ha regnskap med dem. Profetens frykt var for Islams skyld. Han fryktet at Quraishittene vil avvise Islam og han fryktet for sin egen skyld. Beskyttelsen som Allah, Den Opphøyde, garanterte i dette verset var mot at hans profetskap skulle bli avvist av Quraish og det betyr ikke beskyttelse mot drap, sår eller skade. Beviset på dette er at hans bevoktning ikke forandret seg, han ble heller ikke mindre utsatt for fare enn tidligere, nei, problemene forøkte seg for ham. Fakr al-razi 50/12 skriver i sin bok Vit at det som menes med mennesker i denne sammenhengen er vantro, og beviset på dette er det den Opphøyde sier: Allah vil beskytte deg mot mennesker. Han vil ikke la dem oppnå det de vil. Al-Razi nevnte en hadith fra Aisha om at Profeten sa opp bevoktning! Dette stemmer ikke overhodet. Aisha mener også en annen historisk tid enn den kapittelet al-madiah ble åpenbart i. Mennesker betyr heller ikke nødvendigvis bare vantro. Det er ingen grunn til å begrense ordet til denne betydningen. Profeten var utsatt for mer fare fra hyklernes side enn fra alle andres side. Allah vil ikke lede de vantro! De som undertrykker profetens familie etter ham, og forandrer Allahs nåde med vantro, undertrykker med dette den muslimske nasjonen, fører den til kamp om mat og forårsaker dens forfall, til Allah sender al-mehdi av barna til Profeten! De som fornærmer profeten og beskylder ham for å tale etter eget påfunn og favorisere sin familie er som Ammar ibn Yassir har beskrevet dem: De underkastet seg ikke Islam, men de overga seg og skjulte deres vantro. Da de fant noen tilhengere, avslørte de denne vantroen. (Majma al-zawid, 1/113). De fortjener ikke at Allah leder dem! Allah lot dem tie slik at hans sendebud kunne forkynne budskapet til sin Herre og det skal være et bevis mot dem! Allah oppfylte sitt løfte overfor Profeten. Profeten forkynte på Ghadir-dagen lederskapet til Ali og Ahlulbayt klart og tydelig. Han ba mennesker om å gratulere Ali for at Allah satt Ali som forvalter overfor dem. De sverget troskap og gratulerte Ali med tvang, og ingen begynte å stille spørsmålstegn ved profetskapen, men da profeten døde, holdt de Ali unna lederskapet, og gjorde det de gjorde!

21 Resultatet er at Allah, den opphøyde, ba sin profet om beskyttelse mot mennesker slik at han kan forkynne budskapet, slik tilfellet er med resten av profetene. Han fikk beskyttelse fra Al- Ansar (Medinas folk). Han beskyttet seg selv med vokterne. Allah ga ham suksess, beseiret Hans fiender, både avgudsdyrkere og jøder. Hans land inkluderte den arabiske halvøy, områder i Syria, Yemen, Bahrain og Persiabukten. Hans hær truet romerne i Palestina. I det tiende året tar han en farvel hilsen med muslimene, mottar verset om forkynnelse, som forsikrer ham med beskyttelse mot mennesker! Så hva har da forandret seg? Hvorfor kom beordringen om forkynnelsen i den siste biten av forkynnelsen? Nå når profeten er lederen til det sterkeste landet trenger han beskyttelse mot mennesker? Nei, beskyttelsen betyr ikke her fysisk beskyttelse. Allah har gitt ham denne formen for beskyttelse igjennom de vanlige grunnene Men dette er budskapet om hans familie, som trenger beskyttelse mot Quraish, fordi de elsket voldsomt herredømmet og var villig til å utøve vold for denne hensikten! Derfor var profeten utsatt for fare bare fra Quraishs side! Ingen arabiske stammer eller jøder, eller kristne, kan blande seg inn i en slik innenriks sak og si sin mening om dem, eller stå imot at den skal bli forkynnet eller gjennomført, unntatt Quraish! Profeten hadde mistet håpet om å kunne gjennomføre denne forkynnelsen. Han kjente til Quraish, deres psykiske form og deres tilknytning til det materialistiske akkurat som materialistiske jøder, som var en byrde for Moses og tidligere profeter også! Derfor ba Allah ham om å komme med beviset mot dem i fullstendig form, og forsikret ham mot at de vendte seg om. Verset om fullkommenheten til religionen og sammenhengen til dette verset Allah har sagt: Dere troende, oppfyll deres avtale! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt nevnes. Men dere må ikke anse det fritt å drive jakt når dere er sakralisert for pilegrimsritualet. Allah bestemmer det Han vil. Dere troende! Respekter det sakrale i Allahs kultsymboler, den fredlyste måneden, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moske, idet de søker sin Herres gunst og velbehag. Men når dere har trådt ut av pilegrimens hellige status, da kan dere drive jakt. La ikke motvilje mot et folk som har stengt dere ute fra den hellige moske forlede dere til aggresjon. Hjelp hverandre henimot fromhet og gudsfrykt, ikke mot synd og fiendskap. Vis gudsfrykt, for Allah er streng i Sin straff. Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nådd å slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er det forbudt å utforske skjebnen ved spådomspiler. Dette er synd. I dag har de vantro oppgitt håpet om å rå med deres religion. Så frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet min Nåde overfor dere, og godtatt Islam som religion for dere. Men om noen tvinges av hunger til å overtre et spiseforbud, uten ond lyst, så er Allah, tilgivende, nåderik. Man spør deg hva som er lovlig mat. Si: Tillatt for dere er alle gode ting. Og når dere har lært opp jakthunder, og fugler, slik Allah har lært dere, så spis det

22 de bringer dere, og påkall Allahs navn over det. Frykt Allah. Allah er rask i avregningen! Koranen: 5:1-4. Ble verset åpenbart midt blant lover om kjøtt? Det første en forundrer seg over er plasseringen av verset! Verset er blitt åpenbart i Hujjat al- Wadah som en del av et annet vers. Dette er en del av verset om lover om kjøtt og det synes som om de er blandet sammen med hverandre skikkelig. Hvis du ser bort ifra denne delen vil ikke verset miste sin opprinnelige betydning, men sammenhengen vil fremdeles være der! Hvordan skal vi tolke denne motsigelsen? Først sier han, ære være Ham: I dag har jeg fullbrakt deres religion! Det vil si, alle lovene er blitt fullbrakt! Men så sier han: Men den som drives av hunger Så fortsetter han å nevne lovene om kjøtt, jakting, maten til bøkenes lov, lover om ekteskap og kvinner! Hvordan har Han da fullbrakt religionen, eller har Han ikke gjort det? I Dar al-manthur står det 59 og 257/2: Ibn Abbas fortalte Da han sto på Arafat kom Gabriel ned til Profeten, mens Profeten holdt sin hånd opp og muslimene ba til Allah: I dag har jeg fullbrakt deres religion, det vil si at Han har klargjort alt som er tillatt og alt som er forbudt. Derfor vil det ikke komme lenger noe påbud eller forbud Al-Sedi forteller i forbindelse med tolkningen av dette verset I dag har jeg fullbrakt deres religion. Dette ble åpenbart i Arafat-dagen. Etter denne åpenbaringen, kom det ingen åpenbaring om forbud eller påbud. Så spørsmålet er om verset ble plassert av Profeten på denne måten, eller ble det plassert av noen sahaba etter egen oppfatning på denne måten? Kort sagt: Det er ingen bevis innenfra eller utenfra på at denne delen av verset har sammenheng med resten. Derfor kan vi ikke koble denne delen av verset med det som kommer før eller etter! De tre utsagnene i forbindelse med tolkningen av verset om fullkommenheten til religionen 1. Utsagnet til Ahlulbayt: Verset ble åpenbart på torsdag, den attende av Dhul Hija, da profeten kom tilbake fra Hujjat al-wadah. Allah beordret ham om å stoppe muslimene i Ghadir Khum og forkynne for dem lederskapet til Ali. Han stoppet dem der og han forkynte det Herren hadde beordret ham. Dette er et eksempel på deres utsagn. Tidligere har vi også nevnt denne hadithen fra al-kafi 1/289, fortalt av Imam al-bakir: Det ene påbudet ble åpenbart etter det andre. Underkastelsen for Alis lederskap var det siste påbudet som kom. Allah åpenbarte i denne forbindelsen I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullendt min Nåde overfor dere Imam Abu Jaffar sa: Dette betyr at Allah ikke vil åpenbare noe påbud etter dette påbudet. Det er ikke noe påbud etter dette påbudet. I al-kafi 1/198 står det:

23 Abu Muhammad al-qasim ibn Ala, måtte Allah velsigne ham, fortalte på en marfu måte (rafahu) at Abd al-aziz ibn Muslim fortalte: ''Vi var med al-ridah (fred være med ham) ved Marw. Det var en forsamling i den sentrale moskeen på fredag, vi sluttet oss til den. Det var når vi hadde ankommet Marw. Folk snakket og diskuterte om Imamat-saken (lederskapet med den guddommelige autoriteten). Alle forskjellige meninger og syn blant folk på denne saken kom fram. Jeg gikk for å se etter min leder (fred være med ham) og fortalte ham om folkets diskusjon om denne saken. Imamen (fred være med ham) smilte og sa: ''Abd al-aziz, folk er uvitende og deres syn har villedet dem og lurte dem. Allah, Den Aller Helligste, Den Aller Høyeste, lot ikke sin profet forlate denne verden uten å gjøre religionen fullbrakt. Allah sendte ham Koranen. I den er alle ting klart forklart. Allah har forklart i Koranen det som er lovlig og det som er ulovlig. Han har forklart grensene og lovene for alle saker som folk kan gjennomgå i deres liv. Allah, Den Aller Helligste, Den Aller Høyeste, sa: ''Vi har forlatt ingenting uten en omtale om den i Boken.'' Koranen: 6:38. I løpet av profetens siste besøk for pilegrimsferd i Mekka, imot enden av hans liv, ble følgende vers fra Koranen åpenbart for ham: ''På denne dagen har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde overfor dere, og godtatt Islam som religion for dere.'' Koranen: 5:3. Imamat-saken (lederskapet) er en del av religionens fullbyrdelse. Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forlot ikke denne verden før han forklarte for sine tilhengere prinsippene til deres religion og viste dem veien klart, og han forlot dem på et punkt av en vei som møtte retningen av sannheten. Han valgte Ali (fvmh) blant dem som et banner og Imam (en leder). Han forlot ikke noe som hans tilhengere trengte uten å forklare det fullt ut. De som tror at Allah, Den Aller Helligste, Den Aller Høyeste, ikke har fullbrakt Sin religion, har forkastet Allahs bok og de som forkaster Allahs bok, tror ikke på den.'' ''Innser de ikke verdien og statusen til imamat (lederskapet) av Ummah (den muslimske nasjonen) for å rettferdiggjøre deres valg? Imamat er mer opphøyd i verdier, størst i posisjon, høyest i status, den mest spesielle sak i alle aspekter og mer dyp enn at folkets fornuft kan forstå og begripe den igjennom deres syn, eller å velge en imam igjennom deres eget valg. Imamat er den spesielle utmerkelsen som Allah, Den Aller Helligste, Den Aller Høyeste, har utmerket Ibrahim, den nære vennen (al-khalil), med etter profetskapen. Denne nære vennskapen er det tredje steget. Det er en god egenskap som Han hedret ham med og opphøyd hans rykte igjennom. Så sa han: ''Jeg har gjort deg en imam for folket.'' Ibrahim, den nære vennen, bønnfalte Allah, på grunn av gleden av å ha fått denne posisjonen, og sa: ''La den også være i min ætt.'' Allah, Den Aller Helligste, Den Aller Høyeste, sa: ''Min avtale gjelder ikke de urettferdige.'' Koranen: 2:124. Derfor har dette verset erklært lederskapet til de urettferdige ugyldig og ulovlig til dommedagen og det har erklært at det er for de som er rene og frie fra ondskap og urettferdighet. 2. Sunnimuslimenes utsagn som stemmer med Ahlulbayts (fred være med dem) utsagn. Sunnimuslimene har fortalt hadith al-ghadir med flere hadither og noen av dem er ansett for å være høyest troverdige. Noen av deres lærde som historikeren al-tabari har samlet slike hadither i sin bok al-wilayah, med forskjellige fortellerrekker og tekster. Ibn Akid og ibn Askir, og mange andre har gjort også det samme. Alle disse

24 hadithene forteller at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) kalte Ali opp til talestolen, tok opp hans hånd til det hvite under deres underarm syntes og profeten forkynte det Allah, Den Opphøyde, beordret ham å forkynne om Alis lederskap. Deretter ba profeten muslimene om å gratulere Ali og sverge troskap for ham. Omar kom og sa: Bik, Bik (gratulerer, gratulerer), sønn av Abu Talib! Du er blitt min herre og herren til enhver troende, kvinne som mann! Osv. Noen hadither forteller også at verset om fullkommenheten av religionen ble åpenbart rett etter profetens (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) tale på samme dag. Men de fleste av deres lærde har ikke akseptert at dette verset ble åpenbart i forbindelse med Ghadir-dagen. Selv om de har mange troverdige hadither som forteller dette, har de valgt å ha tillit til Omars og Muwayiahs påstand om at verset ble åpenbart i Arafah-dagen! Når det gjelder hadithen al-ghadir, så er de enige om den, men når det gjelder åpenbaringen av verset om fullkommenheten til religionen er de uenige om i hvilken forbindelse det ble åpenbart. Når det gjelder våre lærde så har mange av dem samlet Ghadir hadithene og versene i tilknytning til den. De mest kjente som har samlet slike hadither er al-naqvi al-hindi i Abkat al-anwar, al-sayyid al-marashi i Sharh Hakik al-haq, al-sayyid al-milani i Nefhat al-azhar, al-sheikh al-amini i boken al-ghadir, og den sistenevnte har nevnt flere hadtiher fra sunnibøker om åpenbaringen av verset på Ghadir-dagen, og konklusjonen av det han (måtte Allah benåde ham) fortalte, var som følgende: Blant de versene som ble åpenbart om Amir al-mominin (fred være med ham) i forbindelse med Ghadir-dagen var blant annet dette: I dag har jeg fullbrakt religionen for dere, fullbyrdet min nåde overfor dere, og akseptert Islam som religion for dere. Så nevnte han en rekke sunnikilder som bekreftelse på sin påstand, blant annet: 1. Al-Hafiz Abu Jaffar Muhammed ibn Jarir al-tabari i boken al-wilayah, med fortellerrekken til Zayd ibn Arqam om at det hellige verset ble åpenbart i Ghadir Khum-dagen om Amir al-mominin, Imam Ali (fred være med ham). 2. Al-Hafiz ibn Mardudiya al-sabhani fortalte denne hadithen med fortellerreken til Harun al-abdi, på vegne av Abu Said al-khudri så fortalte den med en fortellerrekke som ender opp med Abu Huraira. 3. Al-Hafiz Abu Naim al-sabhani i boken Det som ble åpenbart i Koranen om Ali Abu Said al-khudri fortalte: Profeten kalte mennesker til Ali i Ghadir Khum, og han ba at det som var under trær greiner, skulle lages som en talestol. Dette skjedde på torsdag. Han kalte Ali og han reiste opp hans hånd så høyt at folk kunne se hvitheten til underarmen av Allahs sendebud. De skilte ikke lag med hverandre til dette verset ble åpenbart: I dag har jeg fullbrakt deres religion osv. 4. Al-Hafiz Abu Bakr al-khatib al-bagdadi i sin historiebok 8/290, har sitert følgende hadith fra Abu Huraria. Abu Huraria fortalte at Profeten sa: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Omar ibn al-khattab sa i denne forbindelsen: Bik, Bik (gratulerer, gratulerer), sønn av Abu Talib. Du er blitt min mester, og mesteren til enhver muslim, kvinne som mann. I denne forbindelsen åpenbarte Allah følgende vers: I dag har jeg fullbrakt deres religion osv. 5. Al-Hafiz Abu Said al-sijstani i boken al-wilayah har berettet denne hadithen med fortellerrekken til Abi Said al-khudri 6. Abu Hassan ibn al-magazili al-shafi har fortalt denne hadithen i sin bok al-manqib med fortellerrekken til Abu Huraira 7. Al-Hafiz al-hakim al-haskani har sitert denne hadithen fortalt av Abu Said al-khduri: Da dette verset ble åpenbart: I dag har jeg fullbrakt religionen for dere, sa Allahs

25 sendebud: Allahu Akbar (Allah er stor, et utrop for beundring), for Han har fullbrakt religionen, fullbyrdet nåden, Herren har akseptert mitt budskap og lederskapet til Ali ibn Abi Talib etter meg. 8. Al-Hafiz ibn Asakir al-shafi al-dimaski fortalte med fortellerekken til Ibn Murdudiya, som knyttes videre opp til Abu Said og Abu Huraira (al-dar al-manthur 2/259). 9. Den beste taleren, al-kawarizmi, sitert denne hadithen i al-manqib, side 80 fortalt av Abu Said al-khudri: Abu al-said al-khudri fortalte: Da profeten kalte mennesker på Ghadir Khum-dagen sammen, beordret han at det som var under trærne av greiner skulle lages som talestol for ham. Dette skjedde på torsdag. Så kalte han mennesker til Ali, han tok opp hånden til Ali så høyt at folk kunne se det som var under hans underarm av hvithet, så ble dette verset åpenbart i denne forbindelsen: I dag har jeg fullbrakt deres religion osv. Han fortalte dette også i boken Manaqib, side Abu al-fath al-nantanzi fortalte i boken al-khaziz al-alwia hadithen til Abu Said al- Khduri og Jabir al-ansari 11. Abu Hamid Sad al-din al-salhani har sitert hadithen fortalt av Mujahid. Mujahid fortalte: Dette verset I dag har jeg fullbrakt deres religion ble åpenbart på Ghadir-Khum dagen. Allahs sendebud sa i denne forbindelsen: Allahu Akbar, for Han har fullbrakt religionen, fullbyrdet nåden, Herren har akseptert mitt budskap og lederskapet til Ali. 12. Sheikh al-islam al-haimoni al-hanafi har berettet hadithen om Ghadir i Farid al- Simtayn (se på boken al-ghadir 1/230). 3. Utsagn til Omar og Muwayiah om åpenbaringen av verset på Arafah-dagen Dette utsagnet er godt kjent for sunnimuslimene. Bukhari har gjengitt dette utsagnet i sin Sahih bok 16/1: En jødisk mann sa til Omar: Amir al-mominin, det er åpenbart i deres bok et vers hvis dette verset ble åpenbart for oss jøder, ville vi ha foretrukket å la denne dagen dette verset ble åpenbart i, bli ansett for å være en Id-dag! Omar sa: Hvilket vers sikter du til? Han svarte: Dette verset I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde overfor dere og akseptert Islam som religion for dere. Omar sa: Vi vet hvilken dag og hvilket sted det ble åpenbart. Dette verset ble åpenbart da Profeten var i Arafah, på fredag! Noe lignende har Bukhari fortalt i sin Sahih bok 5/127: Noen jøder sa til Omar: Det er åpenbart i deres bok et vers hvis dette verset ble åpenbart for oss, ville vi ha foretrukket å la denne dagen dette verset ble åpenbart i bli ansett for å være en id-dag! Omar svarte: Jeg vet om hva det ble åpenbart, hvor det ble åpenbart og hvor Allahs sendebud var da verset ble åpenbart. Det var Arafah dagen og jeg var der og da i Arafah, jeg sverger ved Allah. Sufyan sa: Jeg tviler sterkt på om det var på fredag eller ikke på fredag? I noen hadither er denne jøden som spurte Omar Kab al-habar. Offentlige kilder aksepterte Bukharis påstand. Sunni lærde tviholder på denne holdningen om at verset ble åpenbart i Arafah. De har heller ikke svart på kritikken til Nisai, Sufyan al-tawiri og andre om åpenbaringen av verset på Arafah-dagen i Hujjat al-wadah på fredag! De har heller ikke viet oppmerksomhet de tidligere troverdige hadithene som bekrefter Ahlulbayts (fred være med dem) påstand! Det er nok for dem at Omar sier at det ikke ble åpenbart i Ghadir-dagen, men at det ble åpenbart i Arafat før Ghadir på ni dager, så de skal akseptere det fremfor alt annet!

26 Al-Syuti har fortalt i sin bok Itqan 1/75 om versene som ble åpenbart i forbindelse med reise: Blant annet verset I dag har jeg fullbrakt religionen for dere. I Sahih-boken står det at Omar har fortalt at dette verset ble åpenbart i kvelden av Arafat på fredag, i forbindelse med farvel pilegrimsferden eller Hujjat al-wadah. Denne hadithen fortalt av Omar har forskjellige fortellerrekker. Allikevel er det blitt fortalt av Abu Said al-khduri at verset ble åpenbart i Ghadir Khum dagen. Lignende har også Abu Huraira fortalt. Den sistenevnte har også lagt til at verset ble åpenbart 18. Dhul Hija da Profeten kom tilbake fra farvelpilegrimsferden, og det de sier, stemmer ikke overhodet. Noe lignende er fortalt i Dar al-manthur 2/259. Hvorfor gjelder ikke det de sier? Jo, fordi Omar har sagt noe annet! Dette er det offentlige synet til tilhengerne av Kalifatet! De tror på Ghadir-hadithen, men de mener at verset ble åpenbart før Ghadir og ikke i forbindelse med Ghadir, selv om dette skulle motsi matematikken, historien og geografien! Blant de som står ekstremt for Omars mening om åpenbaringen av verset er ibn Khatir. Konklusjonen av det han sier om dette emnet har han nevnt i sin tafsir-bok 2/14 som følgende: Al-Sadi fortalte: Dette verset ble åpenbart på Arafah-dagen, og etter dette verset ble det ikke åpenbart noe lovlige eller ulovlig. Ibn Jarir eller andre har fortalt: Allahs sendebud døde 81 dager etter Arafah-dagen. Ibn Kathir nevnte videre hadither fra Muslim, Ahmad, al-nisai og Al-Tirmidhi som allerede er nevnt, og la til: Sufyan sa: Jeg tviler om det var på fredag eller ikke. Når det gjelder tvilen til Sufyan, selv om den er om selve hadithen, så skyldtes den i virkeligheten frykt. Han tvilte på om hans læremester fortalte ham denne hadithen eller ikke. Selv om han tvilte på om profeten stod på Arafah-fjellet på fredag da verset ble åpenbart, kan jeg ikke forestille meg at det var hans hensikt med det han sa, for det er kjent, uten tvil, ingen er uenige om det, verken de som har skrevet om de forskjellige slagene utkjempet av profeten, de forskjellige biografiene om profeten og Fuqah (lærde) har tvil om dette. Det er også omtalt mange hadither i denne forbindelsen som forlater ingen tvil. Til slutt vil jeg si at Allah vet best! Denne hadithen til Omar har han fortalt fra flere fortellerrekke. Ibn Jarir fortalte at Qadiba, det vil si sønn av Abi Dhib, fortalte at Kab sa: Hvis Gud hadde åpenbart dette verset til en annen nasjon, vil denne nasjonen ha valgt denne dagen dette verset ble åpenbart i, som Id-dag og forsamlingsdag! Omar sa: Hvilket vers sikter du til, Kab? Han svarte: Dette verset I dag har jeg fullbrakt religionen for dere osv. Omar sa: Jeg vet hvilken dag dette verset ble åpenbart og hvilket sted det ble åpenbart. Det ble åpenbart på fredag, på Arafah-dagen. Begge disse dagene er Id-dager for oss, Allhamdulillah Ibn Jarir fortalte: Omar ibn Qays al-sakoni fortalte oss at han hørte Muwayiah ibn Abi Sufyani si på talestolen i forbindelse med omtalen av dette verset I dag har jeg fullbrakt deres religion osv. Han sa: Dette verset ble åpenbart i Arafah-dagen, på fredag. Ibn Jarir sa: Det er blitt sagt at det ikke er kjent for mennesker hvilken dag dette verset ble åpenbart! Så fortalte han en hadith med fortellerrekken til Awifi som ender opp med Ibn Abbas, som sier følgende: Når det gjelder Allahs ord I dag har jeg fullbrakt deres religion osv. så er det ikke kjent for mennesker hvilken dag dette ble åpenbart. Ibn Kathir sa: Det er blitt sagt at dette verset er blitt åpenbart for Allahs sendebud da han var på reise til siste pilegrimsferd. Ibn Kathir har også sagt: Ibn Mardudiya har sitert fortellerrekken til Abu Harun al-abidi, som ender opp med Abu Said al-khudri, som forteller at dette verset ble åpenbart for Allahs sendebud på GHADIR Khum-dagen. Profeten sa i denne forbindelsen om Ali: Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Han fortalte videre dette på vegne av Abu Huraira, og blant annet nevnte han at dette verset ble åpenbart den attende av Dhul Hijja, det betyr at Profeten fullførte pilegrimsferden og var på vei tilbake. Dette kan ikke aksepteres,

27 dette stemmer ikke overhodet, men det som er kjent, uten noe form for tvil, er at dette verset ble åpenbart på Arafah-dagen på fredag, slik Amir al-mominin Umar ibn Al-Khattab, Ali ibn Abi Talib, den første av kongene i det islamske riket, Muwayiah ibn Abi Sufyan, korantolkeren Abdullah ibn Abbas og Samra ibn Jundub har fortalt. Den er også blitt fortalt mursal av Al-Shabi, Qatat ibn Dama, Sahr Hosib, og flere imamer og lærde, og ibn Jarir stiftet tillit til denne forklaringen. Osv. NB! Ibn Kathir ønsker ikke å innrømme at det er tvil om at Arafah-dagen var på fredag, fordi dette motsier det Omar har sagt. Han valgte heller å være på vakt fra al-tawri! Han nevnte heller ikke det al-nisai har fortalt. Al-Tabari har fortalt i sin tafsirbok 4/111: Dawud har fortalt oss at han sa til Omar: Jødene sier: Hvorfor har ikke araberne viet oppmerksomhet denne dagen Allah har fullbrakt religionen i? Omar sa: Har de virkelig ikke viet den oppmerksomhet? Jeg spurte ham: Hvilken dag ble dette verset om fullkommenheten av religionen åpenbart? Omar svarte: Det ble åpenbart på Arafah-dagen. Noen andre har sagt at verset I dag har jeg fullbrakt deres religion ble åpenbart på mandag, og det er blitt sagt at Surah al-madiah ble åpenbart i al-medina. Ibn Kathir har nevnt den som har sagt det.. blant annet Ibn Abbas Kapitelet al-madiah ble åpenbart på mandag, det vil si verset I dag har jeg fullbrakt deres religion ble åpenbart på mandag. Vi takker Allah, fordi hadithfortellerne har fortalt mange av de verdifulle hadithene til Allahs sendebud, som ble erklært med guddommelig erklæring fra tidligere av, og ble forberedt på en vid måte av Profeten selv, selv om de har forkastet identiteten til de tolv imamene, og mye av det som angår profetens familie. Verset om fullkommenheten til religionen ble åpenbart på Ghadir-dagen og ikke på Arafah-dagen De har allikevel registrert Profetens bevegelse fra Medina, stedene han gikk igjennom eller stoppet ved, og når han kom til Mekka og fullførte ritualene, så hvordan han vendte tilbake til han kom til Medina, og levde der for to måneder. Alt dette bekrefter Ahlulbayts påstand. Vi kan oppsummere alt sammen punktvis: 1. De som vender seg mot grunnen til åpenbaringen av verset i forbindelse med Ghadirdagen har ikke brakt noe riktigere eller bedre fortellerrekke, heller ikke flere fortellerrekker, slik som ibn Kathir, Al-Syutui, Al-Tabari og mange andre har fremstilt det eller forestilt seg. Disse to hadithene er en motsigelse mellom ordene til Profeten fortalt av Ahlulbayt og en rekke Sahaba, og ordene til Omar og Muwayiah fortalt av Bukhari og andre, som ikke har noe fortellerekke som ender opp med Profeten! Hvis vi skal akseptere at disse hadithene er fortalt av Ahlulbayt er dette en slags motsigelse mellom en Sahabis ord og Ahulbayts ord. Det er ingen tvil om at Ahlulbayts ord som Profeten har fortalt skal vises mer oppmerksomhet enn hadithene til en Sahabai, fordi Ahlulbayt er Koranens rettferdighet og en av de store vektene, som det er fortalt i den kjente riktige hadithen, som er blitt fortalt blant annet av Ahmad ibn Hanbal 3/13: Abi Said fortalte: Allahs sendebud sa: Jeg har forlatt for dere to dyrebare ting. Den ene veier mer enn den andre. Allahs bok er et rep som er bundet fra himmelen til jorden, og den andre dyrebare tingen er min Ahlulbayt. Ahlulbayt og Koranen vil ikke skille lag med hverandre inntil de kommer tilbake til meg ved det endeløse havet. Sunnkilder: Ahmad ibn Hanbal har også

28 fortalt lignende i 17/4, 26 og 59, 4/366, 271, al-darimi 2/431, Muslim 7/122, Al-Hakim har også fortalt denne hadithen med kriteriet som Muslim og Bukhari har satt opp, 4/109, 148, osv. 2. Svaret Omar ga jøden er ikke overbevisende for verken en jøde eller en muslim! Hvis han mente at verset ble åpenbart på fredag og på Arafah dagen, ville jøden ha sagt til ham: Hvis deres Herre ikke vet at det er Id-dag, så ve over dere, hvordan tilber dere en slik gud? Hvis han vet at det er Id-dagen hvorfor åpenbarer fullkommenheten til religionen når det allerede er en Id eller to, og han vet at dette vil gå inn i hverandre? Hvorfor har deres Gud ødelagt denne id dagen igjennom denne blandingen? Hvis Omar mener at denne id om fullkommenheten til religionen ble forent som en dag med Id Arafah og Jumah-id, så hvorfor ser vi da ikke feiringen av denne id på disse dagene? Hvorfor ser vi bare sjia feire denne Id-en? Det verste er at han mener at den Opphøyde mente å vektlegge mindre id-en om fullkommenheten til religionen, eller at Han glemte å åpenbare en bestemt dag for den. Derfor valgte muslimene å smelte sammen id-en i en annen dag? Hva er i veien med den muslimske nasjonen? De visste ikke om kollideringen mellom id-ene til en jøde kom og fortalte dette i Omars Kalifattid? Og Omar fortalte at han bekrefter det han sier, og Omar fortalte videre muslimene om historien til kollideringen mellom id-ene på Arafat, og han fortalte dem at id-ene skulle smelte sammen, eller en bli fjernet til fordel for en annen! Er disse lovene om Id guddommelige islamske lover, eller Omariske oppfunnede lover som ligner på kollisjonen mellom de forskjellige religiøse og nasjonale høytidene, eller kollisjonen mellom biler? Omar har selv innrømmet problemet som jøden uttrykt, men han løste ikke opp problemet. Problemet til Omar er at han bekjente at denne dagen verset ble åpenbart er en viktig dag i religionen Islam, fordi det er den dagen Allah fullbrakte åpenbaringen av religionen Islam og fullbyrdet nåden overfor den muslimske nasjonen. Derfor fortjener den å være en religiøs høytid for muslimene, på lik linje med al-fitr al-adha og al-jumah id-ene. Omar innrømmet at dette var Id, og han aksepterte meningen til Kab om at hvis dette verset ble åpenbart for en annen nasjon enn den muslimske, vil de anse denne dagen for å være id, og derfor aksepterte Omar at denne dagen er en religiøs høytid ifølge sunnimuslimene, så den er en selvstendig id i tillegg til Id al-fitr, id al-adha og fredagid-en. Men så er spørsmålet: Hvorfor ser vi ikke sunnimuslimene feire denne høytiden? 3. Omars tolkning av verset er ikke akseptabel, fordi denne tolkningen er motsigende! Jøden forstod at verset betydde at Allah fullbrakte religionen, og Omar aksepterte denne forståelsen. Dette innebærer at dette verset ble åpenbart etter at alle påbudene og forbudene ble åpenbart. Derfor stemmer det Ahlulbayt, Al-Sadi, ibn Abbas og mange andre har sagt om at etter dette verset ble det ikke åpenbart noe påleggelse eller lov. Men etter denne episoden med jøden har Omar fortalt, ifølge riktige, pålitelige og sanne hadither i sunnibøker følgende: Men etter dette verset ble vers om Kilala, lover om arv og andre vers åpenbart, som jeg vil nevne i en annen forskning om åpenbaringen av Koranen. Derfor måtte jøden si i denne forbindelsen: Hvordan kan du da anse at Islam ble åpenbart i

29 full form på denne dagen og anse dagen for å være Id når det ble åpenbart senere andre lover også? For det andre åpnet Omar for seg selv, de lærde fra de forskjellige retninger innenfor Islam og hans tilhengere en annen vei, som krever at de skal bringe referanser på vers som henviser til denne id-en. For det finnes ingen spor, tegn eller navn for denne id-en hos dem! For det tredje har Omar motsagt muslimenes enighet om at Id-dager blir åpenbart fra Allah, og han kan ikke begynne å finne på id-er? Når det gjelder sjias argument for å la Id al-ghadir være en id-dag, det er at de har fortalt fra Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) hadither som bekrefter at det er en religiøs id, og at Gabriel fortalte at profetene (måtte fred være med dem) hadde fra tidligere av ansett denne dagen de erklærte sine etterfølgere i for å være id-dag. Hva er da Omars argument for å akseptere at dette er en ID-dag som jøden hadde sagt og bli enig med ham? For å bortforklare at denne id-en ikke er synlig blant muslimene der og da nevnte han at den ble åpenbart i forbindelse med en annen id? osv. Hvis dette er noe han selv har funnet på, så han har innvotert nye ting i Islam, som ikke hører hjemme der, og hvis han har hørt en hadith om dette fra Profeten, hvorfor har han ikke nevnt den, og hvorfor forteller ingen denne hadithen fra Profeten, bortsett fra sjiamuslimer? I virkeligheten har Omar falt i et stort problem i forbindelse med tolkningen av verset om Ali ibn Abi Talib, og til nå har verken han eller hans tilhengere greid å komme seg ut av dette problemet. 4. Hadithene fortalt fra Omars side er motsigende. Dette er nok for å anse hadithene til Omar for å være ugyldige! Det er fortalt med riktig fortellerrekke at Omar fortalte at verset ble åpenbart på torsdag på Arafah-dagen. Jøden sa til Omar: Hvis dette verset ble åpenbart for oss, vil vi ha ansett denne dagen dette verset ble åpenbart for å være id/høytid: I dag har jeg fullbrakt religionen for dere osv. Omar sa: Jeg vet hvilken dag det ble åpenbart, hvilken natt det ble åpenbart, natten av fredag ble dette verset åpenbart, da vi var med Allahs sendebud i Arafah. Sunnikilder: Al-Nisai 5/251, og al-nisai har fortalt i 8/114 at dette verset ble åpenbart i Arafah på fredag! 5. Sufyan al-tawiri har tiet om at Arafah-dagen i Hujjat alwadah var ikke fredag! Al- Bukhari har nevnt i sin sahih: Sufyan sa: Jeg tviler på om det var fredag eller ikke. Han sa at han tvilte for å ta hensyn til Omar og hans flokk som ordnet opp hendelsene til Hujjat al Wadah og hendelsene til den islamske historien slik at Arafah-dagen skal være på fredag! Dette vil vi komme senere til i forbindelse med omtalen av hadithene til al-nisai i denne sammenhengen som bekrefter hadithene om at verset ble åpenbart på mandag. I Dalil al-bahiki 233/7 står det følgende: Ibn Abbas fortalte: Deres profet ble født på mandag. Erobringen av Mekka var på mandag. Kapittelet Surah al-maida ble åpenbart på mandag I dag har jeg fullbrakt religionen for dere, og profeten døde på mandag. Sunnikilder: Al-Sawaid 196/1. Ahmad har fortalt dette og al-tabarani har fortalt det i al-kabir, og lagt til: Erobringen av Badr var på mandag, kapittelet al-maidah ble åpenbart på mandag I dag har jeg fullbrakt religionen for dere. Blant de som har fortalt denne hadithen er bin Lahyi, og han er upålitelig, men resten av hans fortellerrekke er alle pålitelige.

30 Problemet med denne hadithen er at den motsier Omar og ikke at den har Ibn Lahyi som en av fortellerne, som noen av dem har valgt å kalle upålitelig, for det finnes hadither uten ibn Lahyi som forteller, slik al-syutui og ibn Kathir har fortalt! Ibn Kathir har nevnt i al-siyar 198/1: Denne hadithen er fortalt utelukkende av Ahmad, og den er blitt fortalt av Amro ibn Bakir på vegne av ibn Lahyi, og han la til: Surah al-maidah ble åpenbart på mandag I dag har jeg fullbrakt religionen for dere. Dette er også fortalt av blant annet Musa ibn Dawud. Den sistenevnte la til: Badr-hendelsen var på mandag, og den som hevdet dette var blant annet Yazid ibn Habib, og dette utsagnet er veldig ukjent! Ibn Asakir har fortalt: Det som er kjent er at Badr-slaget og åpenbaringen av verset I dag har jeg fullbrakt religionen for dere, var på fredag, og Ibn Asakir har rett i dette. Meningen med munkar/ukjent er det som motsier Omar, og meningen med Mafuz/kjent er at den er i samsvar med deres offentlige syn! Når det gjelder vår kritikk overfor dem med hadithene som forteller at verset ble åpenbart på mandag, så er det for å holde dem ansvarlige overfor deres tidligere påstander. Vi tror at verset ble åpenbart på torsdag den attende av Dhul Hijja og at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) døde på den åtte og sjuende av Sifar. Derfor vil tidsskillet mellom de to hendelsene, åpenbaringen av verset og profetens død være ca. 70 dager. Vi tror også at Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) erklærte profetien på mandag og Ali (fred være med ham) ba med ham på tirsdag. Profeten døde på mandag og det kan hende at mesteparten av surah al-maidah ble åpenbart på mandag, så ble resten åpenbart, verset om forkynnelse og verset om fullkommenheten til religionen. 6. Muslimene feirer Id al-adha og ikke Id Arafah. Omar ansett denne dagen for å være Arafah-dagen, og dette er ifølge Wahabier å drive med innovasjon! Hvis det er slik al- Nisai fortalte at verset ble åpenbart i natten av Arafah er det ikke lenger noe kollisjon mellom id-ene, og derfor stemmer ikke Omars påstand! 7. Hvis Arafah-dagen var på fredag, slik Omar har fortalt, hvorfor ba ikke profeten med muslimene Salah al-jumah (den spesielle fredagsbønnen)? Ingen har fortalt at profeten ba fredagsbønnen på Arafah-dagen. Al-Nisai og andre er alle enige om at han bare ba al-dhor og al-asur! Al-Nisai har lagt til i sin Sunan bok 1/290 en følgende tittel Å samle mellom Dhor og Asr på Arafah. Al-Nisai har fortalt en hadith fortalt av Jabir ibn Abdullah, som lyder som følgende: Allahs sendebud reiste videre til han ankom Arafah Så kalte Bilal til bønn. Deretter sto Profeten opp og ba al-dhor. Så sto han opp deretter og ba al-asr. Han ba ikke noe midt imellom dem! Ifølge hadithen til Abi Dawud 349/1 står det følgende: Han samlet mellom Dhor og Asr! Hvis Arafah dagen var på fredag, og profeten ikke ba fredagbønnen, vil tusenvis av muslimene som var tilstedeværende i Hujjat al-wadah berette dette! 8. De som retter opp hadither fra sunnisiden har falt i et stort problem som følge av hadithen til Abu Huraira som er blitt gjengitt av al-katib al-bagdadi, al-haskani, ibn Asakir, ibn al-magazili, ibn Kathir og og al-khawarizimi med fortellerrekke som ender opp med Abu Huraira, om at verset om fullkommenheten til religionen ble åpenbart på Ghadir Khum-dagen etter profetens tale og at profeten anbefalte sitt folk om å holde seg til Koranen og hans familie. Dette skjedde etter at Profeten tok opp Alis hånd og erklærte ham som kalif etter ham! Abu Huraiara fortalte at Profeten beordret at folk skulle faste denne dagen som tegn på takknemlighet for Allah, Den Opphøyde. Han sa: Den som faster den attende dagen av Dhul Hijja, vil bli regnet for å ha fastet seksti måneder, og den attende av Dhul Hijja er Ghadir-dagen da Profeten tok Ali ibn Abi Talibs hånd opp, og sa: Har jeg ikke mer autoritet over de troende enn de har over seg selv? De svarte: Ja, Allahs sendebud! Profeten sa:

31 Den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester. Omar ibn al-khattab sa i denne forbindelsen: Bik, Bik (gratulerer, gratulerer), sønn av Abu Talib. Du er blitt min mester, og mesteren til enhver muslim, kvinne som mann. I denne sammenhengen åpenbarte Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, følgende: I dag har jeg fullbrakt religionen for dere og fullbyrdet min nåde overfor dere og akseptert Islam som religion for dere. Sunnikilder: Tarikh Dimask 42/233, og mange andre. Det som er grunnen til deres forvirring er at de ikke kan mene at hadithen er falsk, fordi hadithen er fortalt av en pålitelig fortellerrekke! De kan heller ikke akseptere denne hadithen, fordi Omar har benektet at verset ble åpenbart i Ghadir-dagen og han hevdet at det ble åpenbart noen dager før! Mens Abu Huraira velger å se bort ifra dette og å se bort fra al- Saqfia, og si: Dette verset ble åpenbart av Allah, Den Opphøyde, om Alis lederskap og erklærte videre av Profeten. Etter erklæringen ble verset om fullkommenheten til religionen åpenbart, og Omar gratulerte Ali og sa til ham: Bik, Bik! Vanligvis pleier Omars ekstreme forsvarere, når de faller i et slikt problem, å miste kontroll over deres sinn og tilbakevise enhver profetisk hadith som motsier det Omar har sagt, til og med hvis de måtte gjøre dette med brystet. Det sistenevnte er et spesielt uttrykk for den som ønsker å forkaste hadith uten en grundig begrunnelse. Han er lik en som dytter bort en med brystet. Omars ekstreme forsvarere, som for eksempel Dhabi og Ibn Kathir, kaller hadithen for ukjent eller løgnaktig bare fordi den motsier Omars utsagn. Sayyid Hamid al-naqvi sa i Kulazat Akbat al-anwar 7/246: Hadithen om å faste på Ghadir-dagen er blitt fortalt av en godkjent fortellerrekke. Hele fortellerrekken er bestående av pålitelige menn. Al-Hafiz al- Katib har fortalt at Abdullah ibn Ali ibn Muhammed ibn Basran har fortalt at Ali ibn Umar al- Darkanti har fortalt at Abu Nasr Hiyshbon al-kalal fortalte at Ali ibn Said al-ramili fortalte at Damra ibn Rabiya fortalte at Abdullah ibn Shadob fortalte at Matr al-warak fortalte at Sahr ibn Hasob fortalte at Abu Huraira sa: Den som faster den attende av Dhul Hijja, vil være lik en som har fastet i seksti måneder. Den attende av Dhul Hijja er Ghadir Khum Dagen osv. Al-Amini (måtte Allah benåde ham) har omtalt seksten sunni lærde som har fortalt denne hadithen i boken al-ghadir 1/236, og han har sagt: Når det gjelder hadithen fortalt av Abu Huraira er den blitt karakterisert for å være riktig av de som har kunnskap innenfor hadith. Alle de som har fortalt denne hadithen er pålitelige. Hadithen til Abu Said har mange fortellerrekker som det framgår av al-haymonis ord i boken Farid. Hadithen gjelder ikke kun Abu Said og Abu Huraira. Jabir ibn Abdullah har også fortalt denne hadithen, i tillegg til Mujhaid al-maki, en tabi korantolker, og begge imamene, Imam Bakir og Imam Sadik, måtte Allahs velsignelse være over dem. Sunni lærde har fortalt fra dem og akseptert deres fortellerrekke Jeg har hørt fra Syuti i Durar al-manthur hadithen til al-katib og ibn Asakir. Jeg fikk med meg at det er mange andre som har fortalt hadithen om Ghadir fra folk som for eksempel al-hakim al-nisabouri, al-hafiz al-bahiki, al-hafiz ibn Abi Shabia, al-hafiz al- Darkantani, al-hafiz al-daylami, al-hafiz al-hadad og mange andre, uten noe som helst forandring fra noen av dem. Osv. Derfor vil det ibn Kathir og hans læremester al-dahabi har sagt ikke være riktig. Når det gjelder al-ajoloni (se på Kasf al-kafa 2/258) så var han mer rettferdig enn dem. Han fortalte at al-dahabi benektet hadithen med et dårlig bevis, han godkjente heller ikke hans mening og heller ikke nevnte noen gode fortellerrekker som kunne bekrefte det han hadde sagt!

32 Når det gjelder våre kilder, så er denne hadithen blitt fortalt av høyest troverdige kilder som for eksempel i Amali al-saduk 50, al-kafi 4/148, Man La Ya Ashorho al-faqih 90/2, Tahzib al-hakam 4/305 og Zawab al-amal Noen av deres hadither forteller at Profeten levde etter åpenbaringen av verset i 81 netter. Dette er også et argument mot at Arafah-dagen var på fredag! Ifølge dem skal profeten ha død i den tolvte av Rabi al-awal, derfor vil det være fra 9 Dhul Hijja til 12 Rabi al-awal mer enn nitti dager! Enten de må være enige med oss om hadithen om at han døde i 28 Sifar, ellers må de godta at Ghadir-dagen var attende av Dhul Hijja! Al- Syuti har fortalt i al-dar al-manthour 2/259: Ibn Jarij fortalte: Profeten levde etter åpenbaringen av verset I dag har jeg fullbrakt deres religion, i 81 netter. Noe lignende har al-bahiki fortalt i Sab al-iman 2/257, i Talkis al-habir fra samlingen til al-nawi 3/8 er det fortalt fra ibn Jarih at Profeten levde ikke etter åpenbaringen av Allahs ord I dag har jeg fullbrakt religionen, unntatt i 81 netter. Al-Tabarani fortalte i al-kabir med hadith nr , i Tafsir al-tabari 106/4, er det blitt fortalt at ibn Jarih har sagt: Profeten levde ikke etter åpenbaringen av dette verset, unntatt i åtti en netter. Se på boken al-ghadir 1/ Utsagnet om at Arafah-dagen var på fredag motsier hadithene som har registrert profetens bevegelse fra Medina, for det var på torsdag av Dhul Hijja i fire dager før Dhul Qiddas ende. Dette er også det som er akseptert av Ahlulbayt og det er i samsvar med historien om åpenbaringen av verset på Ghadir dagen, den attende av Dhul Hijja. Profeten reiste på torsdag den tjue syvende av Dhul Qidah, det vil si før de fire resterende dagene av Dhul Qidah, torsdag, fredag, lørdag og søndag.. Dette innbærer at den første av Dhul Hijjah var på mandag, og Profeten ankom Mekka torsdag aften, den fjerde av Dhul Hijja, slik det berettes i al-kafi 245/4. Arafah-dagen var tirsdag, og al-ghadir-dagen var på torsdag, den attende av Dhul Hijja. I Wasil 9/318: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) dro fire dager før enden av Dhul Qidah, gikk inn i den øverste siden av Mekka igjennom den bratte veien til Medinas folk, og han kom ut av den dypeste veien. I al-kafi 4/245: Abu Abdillah (fred være med ham) sa: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) dro på pilegrimsferd 20 ganger Allahs sendebud oppholdte seg i Medina for ti år. Han fullførte ikke pilegrimsferd under denne tiden. Så åpenbarte Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, til ham: Kall mennesker til pilegrimsferd, så vil de komme til deg til fots og på magre kameler fra alle dype plass Koranen: 22:27. Profeten ba noen om å kalle mennesker med høy stemme at Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, har tenkt til å gjennomføre pilegrimsferd dette året. Alle tilstedeværende i Medina, de reisende og beduiner fikk vite om dette Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, dro i de fire resterende dagene av Dhul Qidah. Da han ankom Dhul Halifa, forsvant solen. Han tok seg et bad. Han fortsatte reisen til han nådde Mekka i slutten av den fjerde dagen av Dhul Hijja. Han gikk rundt huset syv ganger. I al-mustrashad 119: Ibn Abi Said fortalte: Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, kalte mennesker til Ali, fred være med ham, i Ghadir Khum og han ba at det som var under treet av greiner, skulle bli satt opp, og dette fant sted på torsdagen. Så kalte han mennesker og tok tak i hånden til Ali. Han reiste den opp så folk kunne se det hvite som var under hans arm. Mennesker skilte seg ikke fra hverandre til følgende vers ble åpenbart: I dag har jeg fullbrakt deres religion, fullbyrdet min nåde overfor dere og akseptert Islam som religion for dere. Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, sa i denne forbindelsen: Allahu

33 Akbar Allah er den største for religionen er blitt fullbrakt, nådebevisningen er blitt fullendt og min Herre har akseptert mitt budskap og lederskapet til Ali etter meg. Osv. Det som bekrefter Ahlulbayts (fred være med dem) utsagn er hadithen berettet i Ayun al- Athar 2/341 at profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, reiste på torsdag. Både sjia og sunni har berettet at han, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, valgte ikke å reise, bortsett fra på torsdag, og det er nesten sjelden han velger å reise på en annen dag enn torsdag. (Se på Bukhari 4/6, Abu Dawud 1/586). Det som bekrefter også dette utsagnet er hadithen registrert i deres bøker fortalt av Jabir om at Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, begynte sin reise 4 dager før enden av Dhul Qidah, som det nevnes av ibn Kathir i al-siyra. Bukhari og mange andre sihah bøker nevnt at profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, reiste på torsdag, fire dager før enden av Dhul Qidah uten å spesifisere hvilken dag det var. Se på boken: Sahih Bukhari: 2/146, 184, 187 og 4/6, og i samme sted står det: Han kom tilbake til Mekka fire netter etter Dhul Hijja. Se på boken al-nisai 1/154, 208 og 5/121. Se på boken Muslim 4/32. Ibn Maja 3/993. Al-Bahiki 5/33, og mange andre. Det som også bekrefter utsagnet til Ahlulbayt er at reisen til Profeten fra Medina til Mekka ikke varer lenger enn åtte dager hvis vi tar i betraktning veien som han valgte å bruke, det er ca. 400 km avstand, og hvis vi også tar i betraktning at de gikk så fort tilbake at noen begynte å klage til profeten om at de har fått vondt i beina, og profeten ba dem om å holde bånd rundt deres bein. Ingen så heller at profeten stoppet på veien til Mekka. Med dette kan vi understreke at hadithene som beretter om at han dro 6 dager før enden av Dhul Hijja, slik det berettes i Umdat al-qari, Irshad al-sari, Hamsh al-halabi 3/257, ikke kan stemme, for da betyr det at reisen til Mekka tok ti dager. Nå er det klart for alle at dette som de som motsetter seg Ahlulbayts lære sier, kan ikke stemme. De tok i bruk hadithen om fem dager før enden av Dhul Qidah og forsøkte å la den passe med at den var på lørdag, og de lot den første av Dhul Hijja være på torsdag. Dermed forsøkte de å få fredagen til å være Arafah-dagen slik at det stemmer med Omars utsagn! Men de var dessverre mer overmodige enn selve kongen, for han har sagt at det er på torsdag. Se på boken til Ibn Said al-tabakat 124/2, al-magasi 1089/2 skrevet av al-wakidi, Tarikh al-tabari 3/148, Tarikh al-dhabi 2/702, Hamsh al-siyra al-halabia 3/3, og mange andre. Ibn Kathir har forsøkt å forsvare dette utsagnet til Al-Hukumi se på al-siyra 4/327. Konklusjonen: Utsagnet om at verset om fullkommenheten til religionen ble åpenbart i Arafah-dagen kan bli tilbakevist med mange bevis, geografiske bevis, historiske bevis og tidsmessige bevis. Alt dette tilsier at vi skal se bort ifra dette utsagnet. Derfor vil Ahlulbayts (fred være med dem) utsagn være igjen og ingen kan stå mot dette utsagnet, for en motstander som ikke kan stå opp og forsvare seg har ingen verdi. En hadith med troverdig fortellerrekke vil være av ingen betydning hvis innholdet ikke stemmer. Ghadir-iden er også en sunni id Avslutningsvis vil jeg si at det som er felles enighet om blant muslimene er at dagen verset ble åpenbart i er en id dag iden til fullkommenheten av religionen og fullbyrdelsen av nådebevisning. Det er blitt fortalt av Ahlulbayt, fred være med dem, at denne id-en er den

34 mest høytstående islamske id-en. Det logiske beviset på denne påstanden er at uke-id-en til muslimer har sammenheng med deres forsamling i fredagbønnen. Id al-fitr har sammenheng med fastingen. Id al-adha har sammenheng med Hajj/pilegrimsritualet, men når det gjelder denne iden, så har den sammenheng og forbindelse med Allahs (Den Opphøyde) fullbyrdelsen av nådebevisningen, fullbyrdelsen av hele Islam for hele den muslimske nasjonen. Ifølge sunnimuslimene har denne fullbyrdelsen av lovene og fullendelsen av dem skjedde uten at Allah har erklært en leder for den muslimske nasjonen. Vi tror at fullbyrdelsen har skjedd ved åpenbaringen av lovene og løsningen på problemet om lederskapet og opprettholdelsen av lederskapet i ætten til profetenes segl (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) helt til dommedagen. Alle muslimene er enige om at denne iden er en islamsk id. Hvorfor skal da Ummah tape en av sine beste ider, og det blir ingen omtale av denne iden i spesielle høytider og ingen passende ritualer tilknyttet denne islamske id-en? Hvorfor markerer ikke sunnimuslimene denne iden slik det passer med deres tro og læredom? Årsakene til åpenbaring avslører de tidligere regjeringenes forfalskninger Du greier å finne de betalte hadithfortellerne til regjeringene igjennom å se på årsakene til åpenbaringene av disse versene. Dette kan du finne i denne sammenheng mer enn i andre sammenhenger, for den matematiske delen av denne biten er veldig klar. Når du finner fem årsaker til åpenbaringen av versene, som ikke stemmer med sted, tid og plass, kan du ikke akseptere disse hadithene, vi kan heller ikke si at de som har berettet dem er rettferdige sahaba alle sammen, og de er stjerner alle sammen som vi kan ledes ved! Årsaken til åpenbaringen må være en, og resten må være falskt, eller alt må være falskt! Derfor oppfordrer jeg de som forsker om Koranens tolkning og ønsker å erverve kunnskap om den om å utforske dette feltet, så de kan presentere for denne Ummah og de kommende generasjonene nye resultater om forståelsen av Koranen og biografien til Profeten. Ikke bare innenfor dette, så de kan også bidra til å utvikle forståelse om tro, fiqh og Islam. Derfor har Amir al-mominin (fred være med ham) understreket viktigheten ved forståelsen av årsakene til åpenbaringen, for dette viser skillet mellom sannheten og falskheten, og dette setter en grense for de som motsetter seg Ahlulbayts lære og følger falskheten! Imam Ali, fred være med ham, sa: Hvis jeg spurte Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, om noe, så svarte han meg, og hvis jeg ikke hadde noe spørsmål, begynte han å snakke med meg. Ingen vers om natt, dag, himmel, jord, verden, det neste livet, paradiset, helvetesild, land, fjell, lys og mørke har han forlatt meg uten å lese det og å skrive det opp med min egen hånd. Han lærte meg fortolkningen til disse versene, betydningene av disse, det som er holdbart ved dem og det som er forandrelig ved dem, det som er spesielt ved dem og det som er generelt ved dem, hvordan de ble åpenbart, hvor de ble åpenbart og om hvem de ble åpenbart.. Han ba Allah om å gi meg forståelse og god hukommelse. Derfor har jeg ikke glemt et eneste vers fra Allahs bok og jeg har heller ikke glemt om hvem det ble åpenbart. (Basair al-darjat 218). Det klareste beviset på årsakene til åpenbaring er spørsmålet om hva som ble åpenbart i slutten av Koranen! Kanskje det er greit at vi ser at muslimene er uenige om det som først ble åpenbart om Koranen, for de var ikke muslimer i begynnelsen av. Ingen skrev noe av det Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, hadde sagt, bortsett fra Ali, fred være med ham! Regjeringen hindret dem å skrive ned profetens (måtte Allahs velsignelse være over

35 ham og hans familie) sunnah etter hans død! Derfor fikk de kommende generasjonene mye problemer senere! Men det som er merkelig, er at de er uenige om det som ble åpenbart i slutten av Koranen. De var en nasjon og et folk som var samlet rundt profeten. Profeten hadde fortalt dem at han ville forlate dem om ikke lenge og han fullførte pilegrimsferden med dem. Han ble syk før sin død på to uker, og de tok farvel med ham og han tok farvel med dem! Hvorfor ble de da uenige om det som ble åpenbart til ham i slutten av? Svaret på dette er at det var de politiske godene som kunne oppnås ved dette som var årsakene til alt dette! Det som ble åpenbart mot slutten fra Koranen er surah al-maidah og Ghadir-versene Ahlulbayt, fred være med dem, er enige om at det som ble åpenbart mot slutten fra Koranen er surah al-madiah. Al-Ayash har berettet i sin tafsirbok 1/288 at Ali, fred være med ham, sa: Koran versene ble erstattet den ene etter den andre, og vi ble bedt om å ta det som kom til slutt etter befaling fra Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. Det som ble åpenbart mot slutten var surah al-madiah og det kom ingen erstattende åpenbaring etter denne surah. Denne surah ble åpenbart for ham, mens han satt på sitt muldyr. Åpenbaringen var lang til jeg stoppet og hans mage kom nærmere, til jeg så at hans navle holdt nesten på å treffe jorden. Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, besvimte til han satt opp sin hånd på hodet til Shayb ibn Wahab al-jahmi. Så ble denne tingen som holdt seg til Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, fjernet bort fra ham. Han leste for oss surah al-maidah. Allahs sendebud handlet etter dette verset og vi gjorde som ham. Imamen, fred være med ham, mente med det sistenevnte at nå ble det obligatorisk å tørke beina og ikke vaske dem, for det ble åpenbart i surah al-maidah. I al-kafi 1/289 igjennom en troverdig fortellerrekke er det blitt fortalt at Imam al-bakir, fred være med ham, sa: Allah, den majestetiske, den praktfulle, beordret Sitt sendebud om å erklære Alis lederskap og åpenbarte for ham: Deres Wali (autoritet) er Allah, Hans sendebud og de troende som forretter bønn og gir velferdsbidraget, mens de bøyer seg for Allah. Så gjorde Allah lydighet for de som har autoriteten obligatorisk, og de visste ikke hvem de som hadde autoriteten var? Allah beordret Muhammed, måte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, om å tolke for dem Waliyah (lederskapet til Ahlulbayt) slik han forklarte for dem bønn, almisse, fasting og pilegrimsferd. Da dette ble åpenbart for Allahs sendebud fra Allah, ble det tungvint for Allahs sendebud. Han fryktet at mennesker vil forlate religionen og holde ham for å være en løgner. Det ble veldig tungvint for ham og derfor henvendte han seg til sin Herre igjen. Allah, Den Majestetiske, Den Praktfulle, åpenbarte til ham: Sendebud! Forkynn det din Herre har åpenbart til deg, og hvis du ikke forkynner dette, har du ikke forkynt Hans budskap. Allah vil beskytte deg mot mennesker. Derfor gjorde han etter Allahs ordre og erklærte Alis lederskap på Ghadir-Khum dagen. Han kalte mennesker til forsamlingsbønn og oppfordret mennesker som var tilstedeværende om å fortelle videre til de fraværende om det som ble sagt. Umar ibn Udayna sa: Alle sa, unntatt Abi al-jarod, Abu Jaffar, fred være med ham, sa: Dette betyr at Allah ikke vil sende noe påleggelse mer, alle påleggelsene er blitt fullbyrdet. I Tarikh al-yakubi 43/2 finner vi følgende: Det er blitt sagt at det siste som er blitt åpenbart til Profeten er I dag har jeg fullbrakt for dere religionen, fullbyrdet min nåde overfor dere og akseptert Islam som religion for dere. Denne hadithen er troverdig, og den er tydelig bekreftet.

36 Sunnimuslimenes mening som passer med Ahlulbayts mening om åpenbaringen av surah al- Maidah Det er blitt berettet fra Aisha med en troverdig fortellerekke det som passer med meningen til Ahlulbayt. Hun har sagt: Surah al-maidah er den siste surah som er blitt åpenbart. Det dere finner av halal (tillatt og lovlig) der, anse det for å være tillatt og lovlig, og det dere finner av haram (ulovlig og forbudt) der, anse det for å være forbudt og ulovlig. Ahmad ibn Hanbal 2/188. Sunan al-bahkiki 7/172. Tabakat al-hanbali 47/1. Al-Hakim 2/311, ifølge al-hakim fyller hadithen betingelsene og kriteriene til de to Sheikayn (Bukhari og Muslim). Al-Mahli 9/407. Al-Ghadir 228/1. Ibn Kathir har berettet dette igjennom Ahmad, al-hakim og al-nisai. I Majma al-sawaid 1/256 er det blitt fortalt av ibn Abbas: Denne surah (Maidah) er visdommen bak alle ting og den er den siste surah som ble åpenbart i Koranen. Det som er akseptert av Ahlulbayt, fred være med dem, er at surah al-maidah er det siste som ble åpenbart fra Koranen og dette bekreftes også av troverdige hadither i sunnikilder. Selve verset I dag har jeg fullbrakt for dere religionen er i seg selv et godt bevis på at dette er det siste som ble åpenbart fra Koranen, for det forteller at lovene allerede er blitt åpenbart, og benekter at det vil komme noe lov etter denne åpenbaringen, alt dette beviser vårt utsagn, i tillegg til det som tidligere er blitt fremstilt. Politikken kom inn i bane. Derfor dukket kjetteriet opp En dag ble kalifen Omar spurt om åger-lovene, som han ikke kjente til, og han sa: Jeg beklager. Verset om åger er det siste verset som ble åpenbart. Profeten (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) døde uten å forklare oss det! Fra denne dagen av ble det vekslende påstander om hva som ble åpenbart mot slutten, var det Surah al-maidah eller verset om åger. Surah Maidah ble ansett blant det siste som ble åpenbart, men ikke det siste som ble åpenbart! I Dar al-manthur 2/252: Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, sa: Maidah er (av) det siste som ble åpenbart i Koranen. Derfor skal dere anse tillatt det som dere finner tillatt der, og dere skal anse forbudt det dere finner av forbud der. Visste du at ordet av i parentes er blitt ansatt for å jobbe til fordel for staten, for å bekrefte utsagnet til den andre kalifen? Vers om åger er i fire kapitler/suraher. Vi kan finne vers om åger i to vers, 275 og 276, fra surah al-bakra og i vers 161 fra surah al-nisa, vers 39 fra surah al-rum og vers 130 fra surah al Imran Noen av disse suraher er Mekkanske og noen er åpenbart i Medina! Hvilken av disse versene mente kalifen? De som jobber til fordel for regjeringen til Omar har valgt å mene at det er vers 278 fra surah Bakara! Derfor bygde deres trosretning på at det siste verset i Koranen er i al-bakara som ble åpenbart i det første året av Hedsjra! Dette innebærer at forbudet mot åger ble en tilleggs lov, for verset om åger ble åpenbart etter fullkommenheten av religionen! Det virker som om de ikke er klare over ulempen ved å akseptere slike tåpeligheter om åpenbaringen av Koranen, for de forsvarer med dette Omar, som de anser for å være etterfølgeren til Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie! Ahmad ibn Hanbal har fortalt i sin bok 1/36: Omar sa: Det siste som ble åpenbart fra Koranen er verset om åger og Allahs sendebud døde uten å forklare det. Derfor hold dere unna åger og tvil! Kanz al-amal 4/186, fra ni kilder Al-Sarki fortalte i al-mapsut 2/51 og

37 114/12: Omar, måtte Allah være tilfreds med ham, sa: Verset om åger er det siste som ble åpenbart og Allahs sendebud døde uten å forklare noe om det. Omars ord må være sanne, selv om dette måtte bety at vi må se bort fra Koranens ord om fullbyrdelsen av religionen, og dette innebærer at de mener at Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, ikke forkynte budskapet slik han skulle! I al-itkan 1/101 står det: Al-Bukhari har sitert at ibn Abbas har sagt: Det siste som ble åpenbart er verset om åger. Al-Bahiki siterte at Omar har sagt noe av det samme Ahmad og ibn Majah har sitert at Omar har sagt: Det siste som ble åpenbart var verset om åger. Osv. Men hvis de har satt i tillegg ordet av i noen steder er det ingen løsning på problemet, for det er andre skriftsteder uten ordet av. Kalala katastrofen, en større katastrofe for Omar enn ågerkatastrofen En dag visste ikke Omar hva meningen med al-kalala er. Han hevdet at det var det siste som ble åpenbart og Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, døde uten å forklare det for ham, eller at han har forklart det for ham på en mangelfull måte! Bukhari har nevnt i sin sahih bok 5/115: Al-Bara sa: Den siste surah åpenbart i full form er surah Bara. Det siste verset åpenbart er det siste i surah al-nisa: De spør deg om rettledning. Si: Allah rettleder dere vedrørende arvinger i sidelinje Koranen: 4:176. Lignende kan vi finne i 5/185. I al-itkan 1/101: De to Shaykan (Bukhari og Muslim) har fortalt at al-bara ibn Azib sa: Det siste verset åpenbart De ber deg om rettledning. Si: Allah gir rettledning om arvinger i sidelinje. Koranen: 4:176. Det siste kapittelet eller surah åpenbart er surah al- Bara. Lignende kan vi finne i Musnad Ahmad 4/298. Fra denne dagen Omar valgte å si dette, valgte de å tro at verset om arvinger i sidelinje eller al-kalala er det siste verset! Da ble det vekslende påstander igjen, var det versene om Kalalah (arvinger i sidelinje), åger, al-maidah eller verset om fullkommenheten til religionen som ble åpenbart sist. Jeg har sett på neon av deres kilder om åger og al-kalalah. Jeg ble forundret over problemet til kalifen i å løse spørsmålet om åger og arvinger i sidelinje. Det som forundret meg mest er at den andre kalifen valgte å la denne saken om al-kalalah være av de største sakene til den muslimske nasjonen. Han pleide å fremstille denne saken fra talestolen til de siste dagene av hans liv og han anbefalte muslimene om å løse det opp! Dette er en merkelig sak. Den beviser hans dype følelse av flauhet overfor muslimene, fordi han ikke greier å forstå dette verset om arvinger i sidelinje. I Sahih Bukhari 6/242: Ibn Omar har sagt: Omar satt på talestolen til Allahs sendebud og sa: Forbudet mot alkohol er blitt åpenbart og alkohol kan fremstilles av fem ting: Druer, daddelpalme, bygg og honning. Alkohol er det som lammer fornuften. Tre ting ønsket jeg at Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, skulle forklare oss før han døde: arven til bestefaren, arven i sidelinje og et kapittel om kapitlene til åger. Muslim 81/2 med detaljer. Lignende kan vi finne i Sahih Muslim 5/61 og 8/245. Lingende kan vi finne hos Ibn Majah 910/2 og i al-dar al-manthur 2/249. Abdul al-rasik, al-bukhari, Muslim, Ibn Jarir og bin Mandur har alle fortalt fra Omar det samme osv. Dette betyr at Omar ikke hadde spurt Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, om al-kalalah, og al-hakim har også berettet det i sin sahih bok 2/302: Omar sa: Hvis jeg hadde spurt Allahs sendebud om tre ting vil det være mer godt likt for meg enn den røde pelsen til buskapen: om kalifen etter ham, om et folk som bekjenner at det er obligatorisk å betale velferdsbidraget, men ikke betaler det, er det tillatt å drepe dem, og om al-kalalah, arven i sidelinje.

38 Men Sahih Muslim forteller at Omar hadde spurt Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, gjentatte ganger om denne saken! Muslim har berettet i sin sahih bok 5/61: Omar ibn al-khattab holdt en tale på fredag og han nevnte Allahs profet og Abu Bakr, så la han til: Jeg påstår ikke at det er noe viktigere enn al-kalalah, arven på sidelinje! Jeg har ikke snakket med Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) om noe mye mer enn jeg har snakket med ham om al-kalalah. Han har ikke forklart meg noe bedre enn han har forklart meg om det. Han rettet sin finger mot mitt bryst, og sa til meg en gang: Omar, er ikke forklaring på verset om sommeren i slutten av surah al-nisa nok for deg? Hvis jeg vil leve lenger, vil jeg dømme med dette verset med en dom som både de som leser Koranen og de som ikke leser Koranen vil akseptere. OSV. Omar har spurt profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, mange ganger om denne saken. Han svarte på hans spørsmål gjentatte ganger, men han forstod ikke. Profeten ble sint på grunn av dette! Begge sihah bøkene forteller at Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, fortalte Omar at han aldri vil skjønne spørsmålet om arven i sidelinje eller at Profeten ba for at han ikke skulle forstod det. I Dar al-manthur 2/250: Al-Adani og al-baziz har begge fortalt i sin Musnad, Abu al-sheikh har fortalt i al-faraid, med en troverdig fortellerrekke at Hudayifa har sagt: Verset om al-kalalah, arv på sidelinje, ble åpenbart for profeten, mens han var på en vei. Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans famlie, så Hudaifa. Han forklarte ham dette verset. Hudayifa forklarte videre verset for Omar. Da kalifattiden til Omar kom, ble det stilt et spørsmål om al-kalalah, arven på sidelinje, og Omar kalte inn Hudayifa for oppklaring. Hudayifa sa: Allahs sendebud har forklart meg det slik han har forklart deg det. Jeg sverger ved Allah at jeg ikke skal legge til noe mer. I Kanz al-amal 11/80: Omar spurte Allahs sendebud: Hvordan arver de som er på sidelinje? Profeten sa: Har ikke Allah allerede forklart deg dette. Så leste profeten for ham verset: Hvis avdøde er uten arvtagere i rett opp- eller nedstigende linje (al-kalalah), men har en bror og en søster, så får disse en sjettepart hver. Er det flere enn to, får de til sammen en tredjepart på deling, etter at legater og gjeld er dekket fullt ut. Dette er Allahs forsonning. Allah vet, er mild. Koranen: 4:12. Det syntes som om Omar ikke forstod dette. Derfor åpenbarte Allah: De ber deg om rettledning. Si: Allah rettleder dere vedrørende arvinger i sidelinje. Dør en mann uten barn, men har en søster, så tilfaller henne halvparten av arven. Og han arver henne om hun er uten barn. Hvis det er to søstre, så tilfaller dem to tredjedeler av arven. Hvis det er brødre og søstre, så arver en bror som to søstre. Allah gjør det klart for dere, for at dere ikke skal fare vill. Allah vet om alle ting. Koranen: 4:176. Men allikevel forstod ikke Omar dette. Han sa til Hafsa: Hvis du så Allahs sendebud glad, spør ham om dette for meg. Hun spurte ham en gang, og han sa: Har din far bedt deg om å spørre meg om dette? Det ser ut som om din far aldri vil forstå det. Derfor pleide Omar å si: Det ser ut som om jeg ikke vil forstå det, for Allahs sendebud har sagt det han har sagt. Det er også nevnt at dette er en troverdig hadith. Det fortelles i al-dar al-manthur 2/249 at Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, skrev for Omar på en dyrepels om dette. Abdul Rasik, Said ibn Mansur og ibn Mardudiya har sitert fra al-tawas at Omar ba Hafas om å spørre profeten om al-kalalah. Han skrev svaret på en dyrepels, og sa: Hvem har bedt deg om å spørre meg om dette, er det Omar? Jeg tror ikke han vil forstå det eller er kanskje ikke verset om sommeren nok for ham? Sufyan sa: Verset om sommer er i surah al-nisa: Hvis avdøde er uten arvtagere i rett opp- eller nedstigende linje osv. Koranen: 4:12. Da de spurte Allahs sendebud om mer oppklaring, ble verset i slutten av surah al-nisah åpenbart. Det fortelles at Omar forfattet en bok om Al-Kalalah, men så rev han den i stykker! Se på disse motsigelsene igjennom de troverdige haditene som forteller om Omar og al- Kalalah! De tre tingene som Bukhari nevnte at Profeten ikke forklarte for Ummah og Omar

39 ikke har spurt om fra Profeten, se her, de beretter at profeten har skrevet det for ham på en dyrepels! Det disse to historiene forteller oss er mye og bærer preg av mange farlige bevis. Om dette bør det skrives flere forskninger med flere titalls sider! Allikevel synes vi at det holder med å si at sihah bøkene til kalifatets tilhengere er fylt med motsigelser som ikke en fornuftig person kan akseptere, men en fornuftig person må forkaste dem eller godta noe fra dem! Hvordan kan vi akseptere at Omar ikke spurte profeten om verset, for det er det siste verset, og så se at Profeten til og med skrev det for ham, og han spurte profeten gjentatte ganger om det uten å forstå det til den graden at profeten dyttet sin finger på hans bryst og ble sint på ham! Hvis du aksepterer at al-kalalah er det siste som ble åpenbart, og versene om åger, og du aksepterer at de ble åpenbart etter fullendelsen av religionen og etter fullbyrdelsen av lovene, hva er da meningen med I dag har jeg fullbrakt deres religion. Betyr det kanskje, men unnskyld, jeg mente ikke det, jeg mente at jeg har fullført alt, unntatt loven til arv og åger osv? Vi synes at det holder med å si at regjeringen til Omar over sunnimuslimene har gått over grensen og derfor har de kommet med mange ulogiske forklaringer? Deres eneste oppgave er å bare tilpasse Islam etter Omars ord, selv om dette vil motsi Omars andre utsagn og beskylde Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, for å ha forkynt budskapet på en mangelfull måte, og selv om dette vil innebære at Allah, Den Opphøyde, har motsagt sine ord i Koranen! De vil at du skal snakke om en person som ikke er feilfri, befri ham fra feil og motsigelser, og beskyld Allah og Hans sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, for feil og motsigelser! Ellers vil du anses for å være Rafdi (en nedverdigende betegnelse for sjia gitt dem av folk som motsetter seg Ahlulbayts lære), en fiende av Islam, sendebudet til Islam og Sahaba, det er tillatt å utøse ditt blod, ta dine penger og føre skam over din familie! Deres motsigelser om det siste som ble åpenbart for å sette verset på avstand fra Alis (fred være med ham) lederskap Al-Syuti virker å være flau overfor hans trosfellers påstander om det siste som ble åpenbart i Koranen! Han nevnte dem som en helhet og ikke punktvis, slik han nevnte det første som ble åpenbart. Vi nevner kort det han har nevnt: 1. Det siste verset som ble åpenbart er verset om åger, og det er verset 278 fra surah al- Bakara. 2. Verset om al-kalalah: Arv fra indirekte slekninger, vers 176, surah al-nisa. 3. Verset Frykt en dag dere vil vende tilbake til Allah Verset 281, surah al-bakara. 4. Verset Et sendebud fra dere har kommet til dere vers 128, surah al-tawba. 5. Verset Vi har ikke sendt et tidligere sendebud uten at. verset 25 surah al-anbiya 6. Verset Den som ønsker å møte sin Herre al-khaf, Verset Den som dreper en troende forsettelig al-nisa Den siste surah åpenbart er surah al-tawba. 9. Den siste surah åpenbart er surah al-nasr. Det er bare det som er blitt fortalt i Itkan skrevet av al-syutui 101/1. Det kan godt hende at de har dobbelt så mye mer enn dette! Alle hadithene er også troverdige angående dette. Det som er hovedhensikten bak alle disse slutningene er å holde surah al-maidah og verset om fullkommenheten til religionen på avstand fra Ali sønn av Abu Talib, fred være med ham.

40 Dette innebærer også at de er villige til å se bort fra Omars ord, men det som er fordelen er et annet utsagn for å sette verset og surah på avstand fra lederskapet til Ali! Derfor kom Muwayiah inn i bildet. Han benektet fra talestolen at verset I dag har jeg fullbrakt deres religion er det siste som er blitt åpenbart. I Al-Tabarani al-kabir 19/392, og dette er blitt bekreftet av Majma al-zawaid 7/14, er det blitt fortalt at Omar ibn Qays sa: Muwayiah ibn Abi Sufiyan hørte fra talestolen verset I dag har jeg fullbrakt deres religion Han sa: Dette verset ble åpenbart på Arafah-dagen, på fredag. Så resiterte han dette verset: Den som ønsker å se sin herre, la han handle godt og ikke dyrke med sin Herre en annen en. Al-Shamiyin 3/396. Tafsir al-tabari 16/51. Al-Dar al-manthur 4/257. Al-Itkan 1/85. Derfor tilskrev al-bukhari ibn Abbas følgende ord I sin sahihbok 5/182: Jeg hørte Said ibn Jabir si: Et vers som folk i al-kufa var uenige om, jeg reiste til ibn Abbas og spurte ham om det. Han sa: Det siste verset som ble åpenbart er Den som dreper en troende med vilje, vil havne i helvetesild det er det siste som ble åpenbart i Koranen og det kom ingenting erstattende. Vers 93, al-nisah. Lignende kan vi finne i Sahih Bukhari 6/15. Al-Dar al- Manthur 2/196. Bukhari, Muslim, Abi Dawud, al-nisai, ibn Jarir, al-tabarani, Ahmad, Said ibn Mansur, ibn Majah, ibn Mundir og ibn Abi Khatam, alle forteller det samme osv. Kan en muslim akseptere at forbudet mot å drepe en troende er en tilleggslov i Islam, som ble åpenbart etter fullbyrdelsen av religionen? Al-Tabarani har nevnt i sin Kabirbok 12/19 at ibn Abbas har sagt: Det siste verset som ble åpenbart er Frykt en dag dere vender tilbake til Allah. 281 fra surah al-bakara. Al-Hakim 2/338 har fortalt at ibn Abi Kab fortalte og han bygde på hadithens troverdighet etter betingelsene og kriteriene til de to Shakayn (Bukhari og Muslim): Det siste som ble åpenbart i Koranen er: Et sendebud av dere har kommet til dere. Det gjør ham vondt når det går galt med dere, han har omsorg for dere. Mot de troende viser han godhet og barmhjertighet. Koranen: 9:128. Dette er også blitt fortalt i Dar al-manthur 295/3 at ibn Abi Shyba fortalte at Rahiwi, Ibn Mani, ibn Jarir, ibn Mundir, Abu Sheikh, ibn Mardudiya, al- Bahiki, ibn al-daris, ibn Al-Anbari, ibn Mardudiya, fortalte at ibn Kab sa: Jeg kjenner Koranen nylig, jeg sverger ved Allah. Disse to versene er i himmelen osv. De lurer seg unna meningen med fullbyrdelsen av religionen for Omars skyld I Iktan 102/1 er det blitt sagt: Et av problemene som er blitt fremstilt er Den Opphøydes ord: I dag har jeg fullbrakt religionen for dere. Det er blitt åpenbart i Arafah i Hujat al-wadah. Det synes som om det betyr at det er fullbyrdelsen av alle lover og regler. Dette er også blitt fortalt av en gruppe av mennesker, blant annet al-sidi. Han har sagt: Det betyr at det ikke kommer noe forbudt eller tillatt etter dette. Selv om det egentlig er blitt fortalt at det er noen vers om åger, lån og arv fra fjerne slektninger som er blitt åpenbart senere! Ibn Jarir har også vært kritisk til dette, og sagt: Det bør fortolkes på denne måten. Fullbyrdelsen av religionen betyr at de har overtaket over det hellige huset. Det er ingen lenger som har kontroll over det annet enn muslimene. Avgudsdyrkerne deler ikke stedet med dem. Meningen med utsagnet til ibn Jarir al-tabari er at han innrømmer at verset betyr at religionen er blitt fullbyrdet. Det vil ikke komme noen lover etter, men fordi Omar har sagt at en del vers ble åpenbart senere om lover som er tilknyttet åger og arv, og utfra sammenhengen er det vers om kjøtt, mat og ekteskap osv på grunn av dette vil da løsningen på problemet være etter al-tabaris mening å se bort ifra meningen om fullbyrdelsen av religionen i verset og heller

41 mene at fullbyrdelsen betyr befrielsen av Mekka, slik at det blir i samsvar med hadithene til Omar om arv fra fjerne slektninger (al-kalalah), åger og andre ting! Dette betyr at vi skal tilpasse ordene til Koranen etter Omars ord og dette innebærer også at vi må anse ordene der for å være betydningsløse! Men hva sier de da til Omars svar til jøden om at dagen til fullbyrdelsen av religionen er den dagen alle lovene ble sendt ferdig? Blant det de sier er at verset om fullbyrdelsen av religionen er en erklæring av fullbyrdelsen av åpenbaringen til den islamske shariah Det åpenbares ingen forbud eller påbud etter denne åpenbaringen. Se på Umdat al-qari 18/199. Tafsir Mukatil 1/280. Tafsir al-tabari 6/106, på vegne av hans imam al-sidi. Tafsir ibn Kathir 2/14. Itkan 1/86, og mange andre osv. Ifølge våre kilder har Imam al-bakir, fred være med ham, tolket verset med en troverdig fortellerrekke. Imamen, fred være med ham, sa: Det åpenbares ikke en påleggelse etter denne påleggelsen. Alle påleggelsene er ferdig åpenbart. Påleggelse betyr alt det mennesket er blitt pålagt eller belastet av plikter innenfor islam. I al-kafi 2/644 er det blitt fortalt av Imam al-sadik, fred være med ham: Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, sa: Det er frivillig om en velger å hilse, men det er pålagt en å svare hilsen. I al-kafi 2/33 er det blitt fortalt av Imam al-bakir, fred være med ham: Det ble sagt til Amir al-mominin, fred være med ham: Er en som vitner at det er ingen gud, unntatt Allah, og at Muhammed er Allahs sendebud en troende? Imamen sa: Hva med påleggelsene til Allah? Følger han dem? Ali, fred være med ham, pleide å si: Hvis troen var basert på ord og utsagn, vil det ikke ha blitt åpenbart noe om fasting, bønn, påbud og forbud. Det er felles enighet mellom oss og dem om dette punktet. Dette er et godt nok grunnlag til å tilbakevise enhver hadith eller utsagn som påstår at det ble åpenbart noe lover etter verset om fullbyrdelsen av religionen. Betydningen av fullbyrdelsen bekrefter Alis posisjon og ideen om lederskap til Ahlulbayt Språkvitenskapsmenn har forsøkt å skille mellom Ikmal og Itmam (to ord på arabisk brukt for fullbyrdelse eller fullkommenhet). En av de som har fordypet seg innenfor dette emnet er Ragib i Mufrdat og al-askari i boken al-furuq al-lakowia. Noen av dem har tatt feil og ansett ordene for å være synonyme. Det er ingen synonyme ord i Koranen. Ordet al-ikmal kommer av kaml. Ordet kaml betyr at en ting er satt sammen av andre ting. Hvis en ting er manglende, er resten også manglende. Derfor sa mesteren til de veltalende etter profeten, Imam Ali, i sin epistel til Malik al-ashtar (måtte Allah benåde ham): Tjen Allah med din kropp i din natt og din dag. Kom deg nær Allah kaml (fullkomment) uten noe mangel Nahj al-balagha 3/103. Fullbyrdelsen av religionen betyr at manglene ved religionen forsvinner. Islam er bygd opp av religionen og middelet for gjennomføringen av religionen er lederskapet til Ahlulbayt. Hvis den manglende delen ikke ble forkynt, vil hele forkynnelsen være forgjeves. Med dette kan det understrekes at imamah (lederskapet til Ahlulbayt) er en del av Islam, som ikke kan fjernes bort. Uten lederskapet til Ahlulbayt kan ikke Islam virkelig eksistere.

42 Når det gjelder ordet fullbyrdelse brukt for Nima (nåde) i Koranen i dette verset er det ikke en sammensetning av deler. Nåden er der før forkynnelsen til profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, om lederskapet til Ahlulbayt. Nåden vil allikevel ikke være fullkommen (Tam) uten troen på lederskapet til Ahlulbayt! Meningen med Jeg har fullbyrdet min nåde overfor dere er at Han har fullbyrdet Nåden igjennom fullkommenheten til Islam og ideen om lederskapet til Ahlulbayt. Ikmal (fullkommenheten ordet brukt i denne delen av verset) vil da bety at religionen ble fullkommen igjennom lederskapet til Ahlulbayt, og igjennom dette ble nådebevisningen fullbyrdet overfor muslimene, hvis de adlyder imamen som er blitt utnevnt av deres Herre. Et annet vers indikerer denne betydningen om ikmal og itmam (forskjellige ord brukt for fullkommenhet og fullbyrdelse). Den Opphøyde har sagt: Mødrene skal amme sine barn i to fulle perioder, for dem som ønsker at ammingen fullføres. Koranen: 2:233. Her er to fulle perioder en sammensetning, som ikke kan deles. Uten at de blir ammet i to fulle perioder kan vi ikke anse det slik at de er blitt ammet i to fulle perioder. Fullføringen av amming er et mer generelt begrep. Selv om det er noe manglende ved ammingen i løpet av de to periodene, så er det fremdeles amming, men allikevel er ikke ammingen fullført. Al-Ragib al-asfhani har en spesiell bemerkelse ang. denne saken. Fullbyrdelsen (Ikmal) av religionen betyr at det er blitt åpenbart i siste utforming og at det ikke kommer noe erstattende lov etter dette. Før det var det lov å komme med erstattende lover i Koranen og sunnah til lederskapet av Ahlulbayt ble åpenbart. Religionen ble fullkommen igjennom sitt siste budskap og igjennom dette ble nåden fullbyrdet. Al-Ragib al-asfhani beretter i sin bok al-mufrdat 440: Din Herres ord er blitt fullbyrdet (Tamat), er en henvisning til I dag har jeg fullbrakt deres religion osv. Det vil si at det ikke er noe erstattende lovgiving etter denne åpenbaringen. Tolkningen av verset: En spørrende har stilt spørsmål om en straff som vil finne sted Straffen som Quraish ba om Allah, Den Opphøyde, har sagt: En spørrende stilt spørsmål om en tortur som vil finne sted. For vantro vil det ikke være noe tilfluktssted. Koranen: Al-Marij 1-2. Disse versene viser til et spørsmål om en straff som vil finne sted uten tvil. Det kan godt hende at noen sier at dette er om den lovede torturen i det neste livet. Det må ikke nødvendigvis være en straff i dette livet. Men versene og hadithene beviser for deg at denne straffen skal finne sted i denne verden, noe av den allerede har funne sted, mens noe er igjen! I versene om den verdslige torturen finner du et merkelig ønske fra avgudsdyrkerne til Quraish. Ingen nasjon i løpet av historien har bedt om en slik straff fra sin profet! Allah, Den Opphøyde har sagt: Da Vårt ord ble resitert for dem, sa de: Vi har hørt det. Hvis vi vil, kunne vi si noe lignende som dette. Dette er ikke annet enn gamle historier. De sa: Allah, hvis dette her er sannheten fra Deg, så la steiner regne over oss fra himmelen eller send over oss en smertefull straff! Men Allah vil ikke straffe dem mens du er blant dem. Og Allah vil heller ikke straffe dem når de bad om tilgivelse. Men hva har de vel nå, for at Allah ikke skal straffe dem, når de skaper hindringer ved den hellige moske, uten at de har noe med den å

43 gjøre? Kun de gudfryktige har med den å gjøre, men de fleste av dem vet ikke dette. Koranen: 8: Quraishittene har skåret det høyeste rekordtallet i jødisk bedunisk motstand! De sa ikke: Allah, hvis dette er sannheten fra deg, led oss til den. Men de sa det som ingen før dem eller etter dem har sagt: Allah, hvis dette her er sannheten fra Deg, så la steiner regne over oss fra himmelen eller send over oss en smertefull straff! Dette innebærer at de forkaster profetskapen til sønnen av Bani Hashim, selv om det skulle være sant eller falskt. Hvis det var sant, ønsket de at de ville omkomme, det syntes de var best for dem! Allah, Den Opphøyde, var ærlig da Han fortalte at mange av dem vil ikke tro. Allah sa: For å advare et folk hvis fedre ikke ble advart, de er sovende (villfarende). Ordet er blitt realitet for de fleste av dem, allikevel tror de ikke. Koranen: 36:6-7. Allah har også lovet dette flertallet at selv om de viser tro, så vil han straffe dem med røyk. Allah har sagt: Men se opp for en dag himmelen bringer en tydelig røyk, som dekker menneskene. Dette er en smertelig straff. Herre, ta bort fra oss denne straffen, vi tror! Men hvordan kan det være en formaning for dem, når et klart sendebud hadde kommet til dem. Så snudde de seg vekk fra ham, og sa: Han er opplært, besatt!? Koranen: 44: Når det gjelder kildene til regjeringen (sunnikilder), har de hevdet at torturen med røyk allerede har funnet sted da Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, kalte Quraish til Islam og de ble rammet av sult og hunger. En pleide å se for seg røyk på grunn av den sterke hungersnøden! Al-Bukhari 2/15 har fortalt: Da Profeten så hvordan folk holdte seg unna ham, sa han: Allah, la dem oppleve syv år som folket til Josef. De opplevde syv dårlige år, de spiste hud, det døde og det skitne. Den som pleide å se på himmelen, så for seg røyk på grunn av hungersnøden. Abu Sufiyan kom til Profeten og sa: Muhammed, du beordrer folk om å adlyde Allah og å opprettholde gode forbindelser med familien. Ditt folk har omkommet, så be Allah for dem. I denne forbindelsen sa Allah: Men se opp for en dag når himmelen bringer en tydelig røyk den dag da vi slår hardt til, (Koranen: 44:10-16) den dagen vi slår hardt til er Badr-dagen, røyken, den dagen vi slår hardt til, den bestemte straffen og verset om romerne allerede har funnet sted. Se også på Sahih Bukhari 2/19, 217/5 og 41/6. I Sahih Muslim 130/8: Masruk fortalte: Vi satt sammen med Abdullah. Han hvilte seg blant oss. En mann kom til ham, og sa: Abu Abdul Rahman, en forteller ved porten til Kinda forteller og hevder at verset om røyk kommer, forfølger livet til de vantro i form av død og livet til de troende i form av forkjølelse! Abdullah kom i oppreist stilling og sa, mens han var sint: Dere mennesker! Frykt Allah! Den som kjenner en ting får fortelle det han kjenner, og den som ikke kjenner får si Allah vet best Så nevnte Muslim hadithen til al-bukhari om at den dagen vi slår hardt til er Badr-dagen og at verset om røyk, den dagen vi slår hardt til, verset om den bestemte straffen og verset om romerne allerede har funnet sted. Osv. Som du ser forsøker teologene til regjeringen å sette på avstand enhver tolkning om verdslig eller hinsidig straff for den muslimske nasjonen, spesielt å sette på avstand enhver tolkning om verdslig eller hinsidig straff mot Quraish, til og med faroittene blant dem, de verste av dem og imamene til vantro blant dem, som for eksempel Abu Jahl (Bukhari 5/199). Det de mener med den dagen vi slår hardt til er det Den Opphøyde har sagt: De snudde seg vekk fra ham, og sa: Han er opplært, besatt? Vi skal ta bort straffen en stund, men dere faller nok tilbake. Men den dag da Vi slår hardt til! Vi vil ta hevn. Koranen: 44: Når det

44 gjelder den bestemte straffen mener de med dette det som står i surah al-furqan: Si: Min Herre bryr seg ikke om dere, var det ikke for deres bønn. For dere har fornektet, og snart vil den bestemte straffen inntreffe. Koranen: 25:77. De tolker den dagen vi slår hardt til, den bestemte straffen og torturen med Badr-slaget. De mener også at de forskjellige formene for straff allerede har funnet sted! Nei, de har også gått enda lenger. De hevder at profeten forsøkte å be mot sitt folk og Allah, Den Opphøyde, bebreidet ham på bakgrunn av dette! Les det dine øyner ikke kan forestille seg i tolkningen av Den Opphøydes ord: Du har intet med saken å gjøre. Koranen: 3:128. Se hvordan de fremstiller Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, som en hissig person som er fiendtlig overfor Quraish, til den grad at Gabriel må komme ned for å forsvare disse såkalte hellige klanene og stammene! I Mizan 18/138: Det er uenighet om meningen med tortur nevnt i verset. Det er blitt sagt at meningen med det er hungersnøden som rammet Mekkas folk.. og det er blitt sagt at røyken nevnt i verset er av betingelsene til Timen og det har ennå ikke funnet sted. Lignende kan du lese i Majma al-bayan 9/105. Hvis vi ser nøye på verset vil vi være overbevist om at det vil være en verdslig tortur også, som Allah har lovet noen mennesker. Noe av denne straffen har funnet sted, mens noe av den vil finne sted under Imam Mehdis tid, og noe vil være før ham, eller etter ham i forbindelse med Rajah, eller nær dommedagen. Et av de klareste tegnene på denne tolkningen er Den Opphøydes ord: Om du sier: Dere vil bli gjenoppvekket etter døden, så vil nok de vantro si: Dette er ikke noe annet enn klar magi! Om vi utsetter straffen for dem til en viss tid, så sier de: Hva holder den tilbake? Sannelig, den dag den kommer, kan den ikke holdes borte fra dem, og det de drev ap med, vil ringe dem inn. Koranen: 11:7-8. Dette bekrefter at det vil være en senere straff for den bestemte nasjonen. Allah vil sende noen for å gi straffe undertrykkerne, og det er blitt fortalt at det som menes med dette er Imam Mehdis (fred være med ham) følgesvenner. Den Opphøyde har sagt til sin profet, Isa/Jesus: En gang sa Allah: Jesus, jeg vil avslutte ditt liv, og ta deg opp til Meg, og befri deg fra de vantro. Jeg vil sette dem som følger deg over de vantro til oppstandelsens dag Når det gjelder de vantro, så skal Jeg straffe dem skikkelig hardt både i denne verden og i det hinsidige, og de vil ikke ha noen støttespillere. Koranen: 3: Vi har ikke nå anledningen til å forske om dette emnet. Vi har til hensikt å drøfte den lovede straffen nevnt av Den Opphøyde: En spørrende stilt spørsmål om en straff som vil finne sted. Det er nevnt hadither som forteller at denne straffen gjelder Quraish, noe av den har funnet sted i Badr-dagen, og noe av den har funnet sted etter Ghadir-dagen, og noe av den vil være i forbindelse med tilsynekomsten av Imam Mehdi (fred være med ham) slik det berettes av Imam al-sadik (fred være med ham): Fortolkningen av denne straffen kommer senere. Det er en straff som finner sted i al-tawai. Det vil være en stormende ild helt til al-kunasa. Ghaybat al-numan 272. Steiner regnende fra himmelen over de som motsetter seg av Quraish Karavanen til profetskapen beveget seg mot Ghadir-Khum, på veien mot Medina. Hjertet til Profeten var rolig og han var trygg på at han har forkynt budskapet til sin Herre, men hjertene til Quraish var fylt med hat.

45 Allah, Den Opphøyde, brukte igjen en annen metode for å beskytte sin Profet mot Quraish. Han avslørte deres konspirasjon med ønsket om å drepe ham etter at de hadde passert forbi al- Juhfa i Ukbat Hirshah, det var et nytt eksemplar av deres tidligere ønske om å drepe ham i Ukbat Tabuk. Allah brukte også en annen metode, og det er himmelsk straff, som Quraish ikke forstår noe annet enn, på lik linje med jødene som behandlet deres profeter, måtte fred være med dem, på en urettferdig måte! Både sunnikilder og sjiakilder har nevnt navnet til noen av personene som motsatte seg profetens erklæring av lederskapet til Ali i Ghadir Khum, og de var: Jabir ibn al-nudra ibn al-harith ibn Kalda al-abdri, al-harith ibn al-numan al-fihri, Amro ibn Utba al-maksomi, al-nadr ibn al-harith al-fihri, al-harith ibn Amoro al-fihri, jøden al- Numan ibn al-harith, al-numan ibn al-mundir al-fhri, Amro ibn ibn al-harith al-fihri, en mann av Bani Taim og en beudiner.. og en beduiner fra Najd av barna til Jaffar sønn av Kilab sønn av Rabia, alle sammen var Quraishitter, unntatt al-rabi og jøden! Ingen av Medinas folk protesterte mot det Den Opphøyde hadde gitt familien til sin profet, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, selv om de sviktet profeten etter hans død! Som oppsummering av dette kan vi si at det var en stor personlighet av Quraish, eller enda flere, som motsatte seg Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, og beskyldt ham for å handle på egen hånd ved erklæringen av Ali, fred være med ham, som autoritet for Ummah (den muslimske nasjonen). De mente at dette ikke var en befaling fra Allah! Quraishitten ble ikke fornøyd med profetens bekreftelse for ham om at dette ikke er noe annet enn en befaling fra Allah! Han forlot profeten, mens han var hissig og hisset opp andre. Han ba Allah med samme bønn som Quraish om at Allah skulle regne steine over ham fra himmelen, hvis dette virkelig stemmer og er sagt av Ham. Allah hev steiner fra himmelen på ham og han døde, eller det kom ild fra himmelen og brente ham ned. Dette innebærer at Allah også brukt trussel som et middel mot Quraish for å beskytte sitt sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, fra belastningene som motstandsbevegelsen kan finne på, som ble ledet av ledere som syntes at direkte motstand mot Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, vil være til intet nytte, og derfor måtte man vente til han døde! Den eldste som har berettet denne hadithen i sin bok er Abu Ubaida al-harawi i sin bok Det merkelige i Koranen. Ibn Sharh Asob har berettet i boken Mankib Aal Abi Talib 2/240: Abu Ubada, al-talibi, al-nakas, Sufiyan ibn Aynih, al-razi, al-qazwini, al-nisabori, al- Tabrazi og al-tusi har berettet i sine tafsirbøker at da Sendebudet (måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie) forkynte på Ghadir Khum det han forkynte og dette spredde seg blant land, kom al-harith ibn al-numan al-fihri, eller i andre hadither, ifølge Abi Ubada: Jabir ibn al-nudr ibn al-harith ibn al-kilda al-abdri, og sa: Muhammed! Du beordret oss fra Allah om å vitne at det er ingen gud, unntatt Allah, og at Muhammed er Allahs sendebud. Så ba du oss om å forette bønn, faste, fullføre pilegrimen og gi velferdsbidraget. Vi aksepterte dette fra deg, men du var ikke fornøyd med dette og du rakk opp hånden til din fetter for å utmerke ham fremfor oss og sa den som aksepterer meg som sin mester, må akseptere Ali som sin mester! Er det noe du har funnet på eller har Allah sagt det? Så sttakk Jabir, mens han ønsket å sitte på hans fremkomstmiddel, og sa: Allah, hvis det Muhammed har sagt er sant, la det regne stein fra himmelen eller bring oss en pinefull straff! Han kom ikke til sitt fremkomstmiddel før Allah hev stein over hans hode, som gikk ut av hans bakside og drepte ham. Allah, Den opphøyde, åpenbarte i denne forbindelsen: En spørrende stilte spørsmål om en straff som vil finne sted osv. Våre lærde, som forfatteren til al-abkat, forfatteren til al-ghadir og forfatteren til Ihkak al-hak, forfatteren til Nafhat al-

46 Ashar, og mange andre sunni lærde har nevnt denne hadithen i deres samlinger, det er mer enn tretti Vi nevner bare tolv: 1. Al-Hafiz Abu Ubada al-haroi har nevnt denne hadithen i tafsirboka Det merkelige i Koranen. 2. Abu Bakr al-nakas al-musoulial-bagdadi har nevnt denne hadithen i sin tafsirbok. 3. Abu Ishak al-thalabi har nevnt denne hadithen i sin tafsirbok al-kasf wa al-bayan. 4. Al-Hakim Abu al-qasim al-haskani har nevnt denne hadithen i sin bok Ada Hak al- Muwalat. 5. Abu Bakr Yahya al-qurtubi har nevnt denne hadithen i sin tafsirbok. 6. Abu al-mudafir Sibt ibn al-jawazi al-hanafi har nevnt denne hadithen i sin Tazikra. 7. Sheikh al-islam al-haimoni har nevnt denne hadithen i al-farid al-simtayn i kapittel 13, med en troverdig fortellerrekke fortalt av al-talabi: al-sufyan ibn Ayin spurte om utsagnet til Den Majestetiske, Den Praktfulle: En spørrende spurte om en straff som vil finne sted om hvem ble det åpenbart, han sa. 8. Abu al-sud al-imadi har nevnt denne hadithen i sin tafsirbok 8/292, og han la til: Det er blitt sagt at det er al-harith ibn al-numan al-fihri, han motsatte seg Allahs sendebud da han fortalte at Ali skal være mesteren over enhver han er mester over osv 9. Shams al-din al-shirbini al-qahiri al-shafi. Han sier i sin tafsirbok al-siraj al-munir 4/364: Det er uenighet om denne påstanden. Ibn Abbas mener at det er al-nudr ibn al-harith, mens det er blitt sagt at det er al-harith ibn al-numan. 10. Al-Sheikh Burhan al-din al-halabi al-shafi har nevnt denne hadithen i al-siyara al- Halabiya 3/302, han sa: Da hans utsagn Den som jeg er mester over, er Ali mester over spredde seg rundt omkring, mottok al-harith ibn al-numan al-fihri denne nyheten 11. Shams al-din al-hanafi al-shafi har nevnt denne hadithen i Sharh al-jami al-sagir 2/ Abu Abdullah al-sarkani al-maliki har nevnt denne hadithen i Sharh Mawhib al- Diniya 13. Fortellerreken til hadithen om Ghadir steinen Fortellerrekkene i de sunnimuslimske kildene: Den første fortellerrekken: Hadithen til Abi Ubada al-harowi i boken Garib al-quran det merkelige i Koranen og fortellerrekken er ifølge hadithvitenskapsmenn akseptabel. Den andre fortellerreken: Hadithen til al-talabi fortalt av Sufyan ibn Ayin. Den har mange fortellerrekker, og de fleste av dem er nevnt av forfatteren til boken al-ghadir, deres fortellerrekke er fra al-tahalabi eller av hans bok. Al- Sayyed al-marashi, måtte Allah benåde ham, har nevnt en rekke av dem i Ihkak al-hak 6/358, og hadithens tekst er som følgende Sufyian ibn Ayin (måtte Allah benåde ham) spurte om utsagnet til den Opphøyde: En spørrende har spurt om en straff som vil finne sted, hvor ble det åpenbart? Det ble sagt til den spørrende: Du har stilt meg et spørsmål som ingen før deg har stilt meg. Min far fortalte meg at Jaffar ibn Muhammed fortalte at hans fedre, måtte Allah være fornøyd med dem, fortalte at Allahs sendebud kalte mennesker i Ghadir-dagen. De samlet seg. Han tok tak i hånden til Ali, måtte Allah være fornøyd med ham, og sa: Den som jeg er mester over, er Ali mester over. Dette spredde seg rundt omkring. Al-Harith ibn al- Numan al-fihri fikk vite om dette. Han kom til Allahs sendebud på en kamelhoppe. Han stoppet sin kamelhoppe og gikk ned, og sa: Muhammed, du ba oss på vegne av Allah om å

47 vitne at det er ingen gud, unntatt Allah, og at du er Allahs sendebud. Vi aksepterte dette. Så beordret du oss å be de fem bønnene, og vi aksepterte dette. Deretter beordret du oss å betale velferdsbidraget, og vi aksepterte dette. Så beordret du oss om å faste i Ramadan-måneden og du beordret oss om å gjennomføre Hajj, vi aksepterte dette. Men allikevel ble du ikke fornøyd med alt dette, og du tok hånden til din fetter for å favorisere ham fremfor oss, og du sa: Den som jeg er mester over, er Ali mester over. Osv. Se på Shawhid al-tanzil 2/381 med fortelletrekkene til Ibn Aiyn, side 1030 og Når det gjelder den tredje fortellerrekken, den fjerde fortellerrekken og den femte fortellerrekken til al-qadi al-haskani er de nevnt i Shawhid al-tanzil 2/382, nr. 1032, fortalt på vegne av Jabir al-jufi, og 2/383 nr. 1033, fortalt av Hudayifa, og 2/385, nr. 1034, fortalt av Abu Huraira. Fortellerrekkene til våre kilder fra Sufyan ibn Aiyn. 1. Fortellerrekken til Furat ibn Ibrahim al-kufi som ender opp med Sufyan ibn Ayin 505, nr Fortellerrekken til Muhammed ibn Abbas som ender opp med Sufyian i fortolkningen av versene 2/ Fortellerrekken til al-sharif al-murtada som ender opp med Sufiyan i Madinat al- Majiz 1/ Fortellerrekken til Muntajib al-din al-rasi som ender opp med Sufyan i Al-Raboun Hadith 82. Fortellerrekkene fra våre kilder fra annet enn fortellerrekken til Sufyan ibn Aiyn 1. Fortellerrekkene til al-kulayni 1/422 og 8/57 fortalt av Abu Basir fra Imam Al-Sadik, fred være med ham. 2. Fortellerrekene til Furat al-kufi 503 fortalt av Abu Huraira, Ibn Abbas og Said ibn Abi Waqas. 3. Fortellerrekken til Muhammed ibn Abbas i fortolkningene av versene 2/7222 fortalt av Abu Basir. 4. Fortellerrekken til Jami al-akhbar, som gjengitt i Bihar al-anwar 33/ Fortellerrekken til Madinat al-majazi skrevet av al-bahrani 2/267, fortalt av sayyed Haidar ibn Ali al-amli. 6. Hadithen til al-mankib skrevet av ibn Shahr Asob, fortalt av en rekke kilder, som vi tidligere har nevnt. 7. Hadithen til Ali ibn Ibrahim i sin tafsir bok 2/385 fortalt av Abi al-hassan, fred være med ham. Det er også andre fortellerrekker, men det er vanskelig å nevne alle sammen. Derfor kan du se på Sharh al-akhbar skrevet av al-qadi al-numan al-magribi, Kanz al-hakaik skrevet av al- Karajiki, al-fadil skrevet av al-shadan ibn Jibril, Tafsir al-qomi, al-mankib skrevet av ibn Shahr Asob, Gaiat al-maram skrevet av al-bahrani osv. Det første resultatet vi kommer til etter å ha nøye etterforsket hadithens originalitet er at hadithen fyller kravene for å bli oppfattet som troverdig. Hvor mye enn en forsker er treig med å akseptere sannheten, og tillot seg selv å beskylde sjia for å ha satt disse hadithene i deres kilder, kan han ikke bortforklare deres eksistens i sunni kilder og at de er blitt fortalt av en rekke av deres imamer og noen av dem har akseptert dem.

48 Ja, en ekstrem person kan velge å motsette seg dette ved å si at disse sunni imamene har fortalt dem fra imamene til Ahlulbayt, fred være med dem. Svaret på dette ville være at fortellerrekken til hadithen er blant annet Hudayifa, Abu Huraira, ibn Abi Waqas og andre. Når det gjelder Ahlulbayts posisjon hos sunnimuslimene er den ikke mindre enn posisjonen til de store imamene blant dem, spesielt posisjonen til de to imamene, Bakir og Sadik, fred være med dem, som mange av deres største imamer beretter fra, som for eksempel Abi Ubada, de to Sufyan, al-sahri, Malik, Ahmad og mange andre. Det andre resultatet vi kommer til er at disse hendelsene fortalt av disse hadithene kan ikke være en, men det er mange, på grunn av forskjellene i navnene. Feil kan ha forekommet noen ganger, men ikke alltid. På grunn av de forskjellige straffene oppgitt, stedene oppgitt, tidene oppgitt, og bevisene som allerede er nevnt i hadithene, kan vi konkludere med dette. Hadithen til Abu Ubada, al-thalabi og andre forteller at protesten og hendelsen fant sted i Medina eller i et nært sted, og at torturen var i form av en stein som traff nøyaktig. Hadithen til Abu Huraira og andre nevner at hendlesen fant sted i selve Ghadir Khum etter talen til Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. Straffen var i form av ild som kom ned fra himmelen, og andre hadither forteller at straffen var i form av torden. Her er noen eksempler på tolkningen til kalifatets lærde av En spørrende spurt om en straff som vil finne sted Al-Shawkani fortalte i Fath al-qadir 5/352: Den spørrende er Al-Nadr ibn al-harith. Han sa: Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la det regne stein fra himmelen eller gi oss en smertelig straff. Han er blant de som ble drept på Badr-dagen. Det er blitt sagt at det er Abu Jahl. Det er også blitt sagt at det er al-harith ibn al-numan al-fihri. Det er mer verdt å tro at det er den førstenevnte personen, og jeg vil forklare dette senere osv. Meningen med det siste han sa i 5/356 er hadithene deres som gjengir at denne surah er Mekkansk og at den torturerte er al-nadr, og hans sønn er ikke Jabir og ikke heller Harith al-firhi. Al-Shawkani har sagt: Det er blitt fortalt av al-farjabi, Abd ibn Hamid, al-nisai, ibn Abi Hatim, al-hakim og ibn Murdudaya har fortalt at ibn Abbas sa: Når det gjelder verset En spørrende spurte osv. Den spørrende er al-nadr ibn al-harith. Han sa: Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la det regne stein fra himmelen eller gi oss en smertelig straff osv. Al-Shawkani har nevnt begge utsagnene, men han har utelatt å nevne begge hadithene som beretter om dette, og derfor er han ikke nøytral. Han måtte nevne begge hadithene til begge utsagnene og forklare grunnen til at han ser bort ifra den ene av dem slik som al-shirbini al-qahiri har gjort i sin kjente tafsir-bok. Han har sagt, slik som det nevnes av forfatteren til Abakat al-anwar 7/398: Det er uenighet om han som påstår dette. Ibn Abbas har sagt at det er al-nudr ibn al-harith. Det er også blitt sagt at det er al-harith al-numan. Da han fikk vite at profeten har sagt: Den som jeg er mester over, er Ali mester over, satt han på kamelhoppen, han ridde på den, stoppet sin kamelhoppe og kom ned. Han sa: Muhammed, du har befalt oss på Allahs ordre om å bekjenne at det er ingen gud, unntatt Allah, og at du er Allahs sendebud, og vi aksepterte dette osv Al-Qurtubi har nevnt i sin tafsirbok 18/278: Det er al-nudr ibn al-harith som sa: Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la det regne stein fra himmelen eller gi oss en smertelig straff. Han fikk svare på sitt spørsmål og han ble drept på Badr-dagen, han og Ukba ibn Abi Muyit. Ingen, bortsett fra dem, er blitt drept langsomt. Dette er blitt fortalt av ibn Abbas og Mujhaid. Det er blitt sagt at den spørrende er Harith ibn al-numan al-fihri. Da han fikk vite at Profeten hadde sagt om Ali, måtte Allah være fornøyd med ham: Den som jeg er mester over, er Ali mester over, satt han på sin kamelhoppe, han kom, stoppet og steg ned. Osv etter samme beretning fortalt av Abi Ubada. Videre er det blitt sagt at den sprørrende er Abu Jahl og det er han som har sagt dette. Dette er blitt fortalt av al-rabi. Det er

49 også blitt berettet at det er utsagnet til en flokk av vantro av Quraish. Det er blitt fortalt at den spørrende er Noah, fred være med ham, og i andre hadither er det blitt fortalt at det er Allahs sendebud, han ba om straff for dem fra Allah, og den vil finne sted uten tvil, og derfor ble det videre sagt av Den Opphøyde: Vis vakker tålmodig. Ikke vær hastig, for dette vil snart finne sted. De sunnimuslimske korantolkere har foretrukket å tolke verset om straffen med straffen som rammet al-nadr ibn al-harith al-abridi som ble drept i Badr, men deres bekjennesle av at det er en straff for den som motsatte seg Alis lederskap i Ghadir beviser at det var en profetisk erklæring om Alis lederskap og at det er noen qurashitter som motsatte seg denne erklæringen! Når det gjelder al-fakr al-razi, så har han valgt å fortelle i sin tafsirbok 122/30: Straffen nevnt i denne surah er en verdslig straff. Den verdslige straffen er for al-nudr ibn al-harith, for straffen vil ramme de vantro i det neste livet, det er ingen utvei fra den, og denne straffen har rammet al-nudr som ble drept på Badr-dagen. Så beskrev han at denne oppfatningen var den riktige. Dermed aksepterer han de andre sunnimuslimske korantolkernes tolkning om at den verdslige straffen er over, selv om verset ikke påpeker noe om dette. Vi kan reise opp mye kritikk ang. deres tolkning. Den første krtikken er at det de har valgt er utsagnet til en Sahabi eller en Tabi (en som ikke selv har sett profeten, men har sett en av hans følgesvenner), som ibn Abbas og Mujhaid. Det er ingen profetisk hadith, men tolkningen av at straffen gjaldt den som motsatte seg Alis lederskap er en profetisk hadith med troverdig fortellerrekke. Den andre kritikken er at spørsmålet til al-nudr om straff som vil finne sted var før Badr og han ble drept i Badr-dagen, men verset om stein regning er åpenbart i al-anfal etter Badr og etter drapet på al-nudr, så hvordan kan svaret være i mekkansk surah, og spørsmålet om ønske om tilintetgjørelse være i en Medina surah etter hans død? Den tredje kritikken er at straffen med stein er mer rimelig for spørsmålet som stilles Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la stein regne opp fra himmelen eller gi oss en smertelig straff, det er mer rimelig enn deres utsagn om at straffen var drap. Den fjerde kritikken som kan reises opp er at det er ingen motsetninger i forholdet til de to tolkningene. Straffen kan ha rammet Al-Nudr ibn al-harith i Badr-dagen og så rammet hans sønn Jabir ibn al-nudr, som det berettes av Abi Ubada, og deretter vil den ramme den om fortjener den! Det er den riktige tolkningen av denne teksten. De har utfordret profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, og bedt om den lovede straffen. Allah, den opphøyde, har svart dem med at den vil ramme de vantro uten tvil både i denne verden og i det neste livet. Denne straffen har rammet Quraish i Badr og Kandak, de er også blitt straffet med sult og hunger og erobringen av Mekka. De ble også rammet med straff i forbindelse med deres protest mot profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, i det han erklærte lederskapet til sin familie, fred være med dem! Denne straffen vil fortsette å finne sted helt til enden av verden. Forsøkene fra fiendene til Ahlulbayt om å tilbakevise verset om straff! Jeg har ikke funnet noen av disse hatefulle og fiendtlige overfor profetens Ahlulbayt, fred være med dem, tilbakevise denne hadithen før ibn Taymiya. Ibn Taymiya har angrepet denne

50 hadithen på en skikkelig nådeløs måte! Videre har Muhammed Rashid Ridah fulgt den samme veien og tilbakeviste denne hadithen i Tafsir al-manar. Muhammed Rashid Ridah er en fiende av Ahlulbayt og en tilhenger av ibn Taymiya og hans elev ibn al-qaim. Han deler mange felles tanker med dem. Disse tankene har påvirket hans tafsirbok. Han har utnyttet navnet til sin læremester Sheikh Muhammed Abduh, måtte Allah benåde ham. Han har blandet disse tankene med hans navn! Vi kan også merke forskjellen mellom de to første bindene av Tafsir al-manar som han skrev i livet til al-sheikh Muhammed Abduh og det han har registrert fra foredragene til al-sheikh Muhammed Abduh, i disse to første bindene dominerer de fornuftige holdningene til Muhammed Abduh, måtte Allah benåde ham, om troen på Ahlulbayts lederskap, og mellom de andre bindene som Rashid Rida skrev etter døden til sin læremester eller han gjentok publiseringen og satt inn sine hatefulle tanker overfor Ahlulbayt i de nye utgavene. Rashid Rida har nevnt i tafsir al-manar 6/464 en hadith fra Tafsir al-thalabi, og så la til: Denne hadithen er av lite troverdighet. Sura al-marij er Mekkansk. Det Allah forteller av utsagnet til noen av de vantro av Quraish Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la regn av stein fra himmelen komme over oss eller gi oss en smertelig straff.. osv. var en reflektering over et tidligere utsagn de hadde sagt før flukten fra Mekka til Medina. Dette er bare en reflektering av det tidligere de har sagt i surah al-anfal. Det er blitt åpenbart etter Badr-dagen før åpenbaringen av al-maidah i noen få år. Det virker som om Harith ibn al- Numan var en muslim, så vendte han seg bort og han var ikke kjent blant Sahaba. Al-Abtah er i Mekka og Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, kom ikke tilbake fra Ghadir Khum til Mekka, men han oppholdte seg der da han hadde til hensikt å dra fra Hujjat al-wadah til Medina osv. Rashid Ridah la ikke til noe mer enn det ibn Taymiya allerede hadde nevnt! Deres kritikk bygger hovedsakelig på følgende punkt: 1. Al-Abtah er steder i Mekka og Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, dro ikke tilbake til Mekka etter Ghadir. Svaret på dette er at al-abtah er hver flytende vannkilde hvor det er steiner (al-ayn 3/173). Abtah i Medina er kjent, men Ibn Taymiya kjenner ikke til Abtah i Medina eller han lyver med vilje! Forfatteren til al-ghadir svarer på ham 1/239 igjennom det al-bukhari har fortalt 1/181: Allahs sendebud oppholdte seg i al-abtah hos Dhul al-hilfa, og der ba han. Dhul al-hilfa er i Medina og ikke i Mekka. 2. Når det gjelder den andre kritikken om at Surah al-marij er Mekkansk åpenbart før al- Madiah, mens hadithen forteller at det er et vers åpenbart midt mellom vers i surah al- Maidah. Svaret på dette er at det er uenighet om surah al-marij. Det er noen vers som er fra Medina, men hvis vi skal gå ut fra at denne påstanden stemmer, må vi tro at verset En spørrende spurte osv er blitt åpenbart to ganger. Begrunnelsen for dette er at fortolkningen av dette verset kom etter at den som motsatte seg ønsket straff og straffen rammet ham. Det er en rekke vers åpenbart mer enn en gang og de ble åpenbart for andre gang som oppfyllelse eller som bekreftelse. Hadithen i al-bihar 37/167 kan trekkes som et eksempel. Gabriel kom til Profeten etter at den som motsatte seg døde. Gabriel sa: Les Muhammed: En spørrende spurte om en straff som vil finne sted. For de vantro er det ingen tilfluktssted. Dette bekrefter at Gabriel kom etter gjennomføringen av verset eller for å fortolke det. Det som rammet al-ibridi og al-fihri er ikke noe annet enn et resultat av den lille lovede straffen. Mye straff vil komme senere tid som en innledning for tilsynekomsten av al-mehdi, fred være med ham, eller som tegn på seier for ham Hadith-fortellere og korantolkere har fortalt at verset: Din Herre vil gi deg slik at du blir tilfreds, er åpenbart i surah al-adha da Gabriel kom for seint til Allahs sendebud (al-tabarani al-kabir 2/173). Dette verset ble igjen åpenbart da avgudsdyrkerne gjorde narr av muslimene på grunn av deres fattigdom (Albab al-nukol

51 213). Dette verset ble åpenbart da Allahs sendebud fikk vite om det som vil skje med hans ummah i senere tid (al-tabarani al-kabir 10/277). Dette verset ble åpenbart da profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, så at Fatima, fred være med henne, hadde på seg en kåpe av kamelpels, mens hun bakte brød. Han begynte å gråte og sa: Fatima, vær tålmodig overfor det vonde ved denne verden for det gode i det neste livet i morgen. I denne forbindelsen ble det åpenbart: Din Herre vil gi deg slik at du blir tilfreds. (Kanz al-amal 12/422). De vet ikke engang hva Abtah betyr, heller ikke at åpenbaringene av versene gjentas, de aksepterte falskheten bare for å forkaste Alis lederskap som Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, erklærte. Våre lærde har svart på ordene til den fiendtlige overfor Ahlulbayt, ibn Taymiya, i Minjah 4/13, med grundig og detaljert kritikk som du kan se i Ghadir 239/1, Abkat al-anwar, bind 7 og 8. Banu al-dar de som ble rammet av den lovede straffen Det er uenighet i hadithene om hva navnet på personen som steinen rammet nøyaktig var, men dette skader ikke troverdigheten til disse hadithene. Hendelsen kan ha gjentatt seg i Ghadir-Khum og i Medina. Det er også helt klart at Qurashittene vil ønske å skjule navnet til den som kom med anklager mot profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, og ble rammet av straffen. Hans navn ble en skam for hans familie og stamme! Det som er mest sannsynlig er at navnet hans var Jabir ibn al-nudr ibn al-harith ibn al-kalda al- Ibridi. Beviset på dette er at al-hafiz abi Abada al-harowi (død 222) har registrert ham med dette navnet. Lærde respekterer kunnskapene til Abu Ubada innenfor hadith. Jabir ibn al-nudr er en kjent Quraish personlighet. Hans far er lederen til Bani Abdul Dar, som båret banneret til Quraish og ble drept i Badr-dagen. Han ønsket å hevne seg overfor Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, og Ali, fred være med ham, som drepte hans far! Han var lik sin far, vantro. Han var en av de verste motstanderne av Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. Jabir gjentok ordene til sin far: Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la regn av stein ramme oss fra himmelen eller gi oss en pinefull straff! Ibn Hisham har nevnt i boken al-siyara 1/195: Al-Nudr ibn al-harith var en djevelsk personlighet fra Quraish, og han plaget Allahs sendebud, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, og var veldig fiendtlig overfor ham. Han hadde reist til Hiyra, lært seg ordene til de perske kongene og ordene til Rustum og Isfandar. Da Allahs sendebud satt ned for å omtale Allah og advare sitt folk om det som hadde rammet de tidligere nasjonene fra Allahs straff, motsatte han seg ham da han stod opp, og sa: Jeg sverger ved Allah, dere qurashitter, at jeg kan snakke bedre enn ham. Kom til meg. Jeg kan fortelle dere ting som er bedre enn det han forteller dere, alt har jeg tatt fra kongene i Persia, Rustum og Isbandayar. Han pleide å si: Hva har Muhammed fortalt dere bedre enn meg? Ibn Hisham har sagt: Det er han som sa så vidt jeg vet: Jeg skal åpenbare det samme som Allah har åpenbart. Ibn Ishak har sagt: Ibn Abbas, måtte Allah være tilfreds med ham, pleide å si: Det er åpenbart åtte vers om ham i Koranen. Allah sa om ham: Når våre vers resiteres for ham, sier han at dette er de gamle mytene. Alt i Koranen med uttrykket dette er gamle myter, en negativ omtale av Islam, står han bak. Al-Syuti har nevnt i Dar al-manthur 3/181: Ibn Jarir har fortalt at al-ata fortalte: Om al-nudr er det blitt åpenbart: Og da de sa: Allah, hvis dette er sannheten fra deg, la stein av ild ramme oss fra himmelen eller gi oss en pinefull

52 straff. Men de sier: Herre, skynd på med vår andel, før regnskapets dag. (Koranen: 38:16). Dere har kommet til oss, som enkeltindivider, slik vi hadde skapt dere først gang osv. (Koranen: 6:94) En spørrende spurte om en straff som vil finne sted osv (Koranen: 6:94). Lignende kan du finne i Dar al-manthur 5/297. Quraish sendte ham til jødene for å be om hjelp fra dem mot Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie. De sendte ham og de sendte med ham Ukba ibn Abi Muit til jødiske rabbiner i Medina, og de sa til dem: Spør dem om Muhammed, beskriv ham for dem og fortell ham om hans utsagn. De er de første bøkenes folk og de har kunnskap av kunnskapene til profetene som vi ikke besitter De jødiske rabbinere sa til dem: Still ham spørsmål om tre ting. Hvis han svarte på disse tre tingene, er han en utsendt profet, og hvis han ikke kan svare på disse tingene, lyver han. Spør ham om en flokk som rømte i den første perioden, hva angår deres sak, for de hadde en spesiell historie? Spør ham om en mann som har flyktet både i den østlige delen av jorden og den vestlige, hva angikk ham? Spør ham om ånden, hva er den? (Ibn Hisham 1/195). Avslutningsvis legger vi merke til at mange av hadith-fortellerne har blandet mellom Jabir ibn al-nudr som ble straffet med stein fra himmelen, og hans far al-nudr som ble drept ti år før ham i Badr! Dette skyldtes deres lignende personlighet og deres fiendtlighet overfor Allah og hans sendebud. Det kan også tenkes at hadithfortellerne ønsket å skjule sønnen til den drepte for hans motstand mot Alis lederskap, og slå disse to personlighetene sammen til et, for at det skal være uklart at det er to personer det er snakk om. Avslutning Dette var en kort teologisk tolkning av de tre Ghadir-versene som ble åpenbart i Hujjat al- Wadah i forbindelse med eden som ble sveget i Ghadir, da Profeten, måtte Allahs velsignelse være over ham og hans familie, erklærte Ali, fred være med ham, som leder for den muslimske nasjonen etter ham, og ba muslimene om å gratulere ham. Disse tre versene er forkynnelsesverset (Koranen, surah al-maidah, vers 67), verset om fullbyrdelsen av religionen (Koranen, surah al-maidah, vers 3) og verset om den lovede straffen (Koranen, surah al-marij, 1-2).