Skasberget * Referanse:

Transkript

1 Skasberget * Referanse: utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Grue Inventør: EBE Kartblad: 2115 IV, Lundersæter Dato feltreg.: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% sørboreal 20% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag grunnfjellsbergarter. Hele området består i praksis av fattige vegetasjonstyper. Blåbærgranskog er helt dominerende, men ofte som en tørr utforming med spredte furu. Bjørk er ofte også viktig art i tresjiktet. Fuktmark dekker en relativt stor arealandel og går over mange steder i området. Furumyrskog dekker en del areal langs myrene i hele området. Myrene er stort sett ombrotrofe til ekstremfattige. gran og furu. Nedover i liene og på lavere nivåer er det også mer produktiv skog. Hele området har vært betydelig hogstpåvirket gjennom tidene og er generelt fattig på grove trær og død ved, både liggende og stående. Sterkt nedbrutte og grove læger er svært sjeldent forekommende. med få unntak synes dette å være dårlig fulgt opp med dertil liten effekt. I nordøstligste del av området er det rester etter Antall og tetthet av signal- og rødlistearter er på et lavt nivå. Ektomykorrhizaarten grankransmusserong (Tricholoma dulcio- skjegg (Alectoria sarmentosa), duftskinn (Cystostereum murrayii) og svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Med hensyn til verdisetting legges vekt på at hard skogbrukspåvirkning gjennom lang tid har resultert i et skogbilde i dag der tilløp til grov og gammel skog bare forekommer fragmentarisk. Særlig grovere dødved forekommer sparsomt, og det er få forekomster med signal- og rødlistearter. Området vil ikke kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet. Dagens kvaliteter må likevel sees i lys av at området tilhører en region med lavereliggende og lett tilgjengelig skog langs svenskegrensa hvor påvirkningen har vært hard gjennom mange generasjoner og samtidig som det største kjerneområdet jf. Løvdal (2001) representerer det største, veiløse og ufragmenterte gammeskogsområdet i Grue og med stort restaureringspotensial. Tettheten av denne type verneområder i regionen er liten. Området vurderes til verdi *. Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble inventert 5. og 6. sept I tillegg til de to tidligere inventerte naturtypelokaliteter, Skasberget og Skasberget SØ ble spesielt den eldre skogdelen i nordøst undersøkt. Alle hoveddeler er rimelig godt undersøkt og med vurdering av avgrensning. Tidspunkt og værets betydning Været var godt ved registreringstidspunktet. Kartleggingstidspunktet var gunstig med mulighet for å få et utfyllende bilde av og tidlig høst burde tidspunktet være ideelt også for vedboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning. I størrelsesorden halvparten utgjøres av et stort og et mindre område som tidligere er registrert som naturtypelokaliteter. Tidligere undersøkelser Lokalitet Skasberget og Skasberget SØ ble registrert av Siste Sjanse (nå BioFokus) ved Ingunn Løvdal i 2000 (Løvdal 2001) parallelt med skogbrukstaksering i regi av et større prosjekt for registrering av biologisk viktige områder på Grue Finnskog. De to arealene ble da kategorisert som hensynsområde under naturtype Urskog/gammelskog. Beskrivel- granskog ) og gitt verdi B viktig.

2 En mindre del av sistnevnte lokalitet er også valgt ut som Mis-lokalitet liggende død ved, og for begge er det et stort antall registreringer av gamle trær. Beliggenhet Området ligger i Grue kommune (Hedmark), nordøst for Skasenden og nord for den store innsjøen Skasen på Grue Finnskog. Naturgrunnlag koller mellom innsjøen Skasen og elva Rotna. Det er jevnt over slake skråninger fra Skytterseterveien i sørvest, stien Fin- Geologi Berggrunnen består av grunnfjellsbergarter; diorittisk til granittisk gneis, migmatitt (NGU, berggrunn, nettdatabase). Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 80% sørboreal 20%. Sørboreal - mellomboreal Klima Mye av arealet er sørlig-sørøstlig eksponert. Lavere deler mot øst-nordøst har nordøstlig eksposisjon og et fuktigere lokalklima. Økologisk variasjon Liten økologisk variasjon langs fattig-rikgradienten, moderat langs en fuktiggradient. God variasjon mht. eksposisjonsforhold. Vegetasjon og treslagsfordeling Hele området består av fattige vegetasjonstyper. Bortsett fra kjerneområde 3, som er kulturbetinget og med lågurtgranskog (se dette), er det ikke funnet noe rikere enn småbregnegranskog. Også alle myrene er fattige. Blåbærgranskog er helt dominerende, men ofte en tørr utforming med spredte furu. Bjørk er ofte også viktig art i tresjiktet. Viktigste feltsjiktsarter er blåbær, tyttebær og smyle, stedvis også en del nikkevintergrønn. Selv friskere utforminger med maiblom inngår bare sporadisk. Bunnsjiktet er oftest dominert av etasjemose (Hylocomium splendens) eller blanksigdmose (Dicranum majus) på veldrenert mark og grantorvmose (Sphagnum girgensohnii) og dels storbjørnemose (Polytrichum commune) på fuktmark, der også sauetelg er vanlig. I de noe brattere, nordøstvendte liene vest og øst for Hallansmyra midt i området inngår også lokalt en del av den suboseaniske kystjamnemose (Plagiothecium undulatum). Til samme element hører kråkefotmose (Rhytidiadelphus loreus), funnet en gang i kjerneområde 2. Fuktmark dekker en relativt stor arealandel og går over i gransumpskog, hvor det kommer til duskull, molte og starrarter ikke minst den østlige granstarr, som er vanlig i dette området. Helt fragmentarisk inngår noe småbregnegranskog, særlig i de noe brattere, nordøstvendte liene vest og øst for den Hallansmyra midt i området. Her inngår fugletelg, gaukesyre og hvitveis, og på fuktmark ble så vidt hengeving observert. til Lønhaugen og til lokale høydedrag og opplendte partier i toppområdet av Skashaugen. Mange steder i høyden forteller vegetasjonen i de lavere sjikt at en er på furumark (NiN: moderat tørkeutsatt grunn), men tresjiktet domineres likevel av vind-og tørkeutsatt smågran. Dette kan være et resultat både av skogbrukshistorikk og at skogbranner slokkes i nyere tid med resultat at grana dekker større arealer enn naturlig. Blåbær og tyttebær er viktigste arter i feltsjikt, dels blokkebær og røsslyng, mens i bunnsjiktet vokser furumose (Pleurozium schreberi), grå og lys reinlav (Cladonia rangiferina, arbuscula) de mest konvekse partiene. Vaniljerot ble registrert langs myra lengst vest i toppområdet. Furumyrskog dekker en del areal langs myrene i hele området. Myrene er stort sett ombrotrofe til ekstremfattige, de siste starr. Det ble også i begge hovedkjerneområder funnet enkelte mindre, middelfattige myrpartier med blåtoppvegetasjon, dels med tepperot. Skogstruktur og påvirkning Skogstrukturen beskrevet for Grue Finnskog av Løvdal (2001) betegner godt situasjonen for Skasberget: Den lange skogbrukshistorien og det lett tilgjengelige terrenget har ført til at skogen generelt et fattig på grove trær og død ved, både liggende og stående. På de få lokalitetene som har noe liggende død ved (granskoger), er skogen allikevel ikke økologisk svært gammel. Sterkt nedbrutte læger og grove læger er svært sjeldent, og forekomsten av signalarter er generelt lav... -

3 vel temmelig småvokst gran og furu. Maksimale dimensjoner ved brysthøyde for gran og furu er ca cm, mens bjørka ikke er større enn ca 30 cm. Læger av gran, furu og bjørk ligger spredt i hele området; mest gran i tidlige og midlere nedbrytningsstadier og bjørk i alle råtefaser. Furulæger forkommer i alle råtefaser, men i mindre antall enn for gran. Gadd og å utvikle grov barkstruktur. Det kan legges til dette at grove læger er svært få og oftest av den løse, hurtig nedbrytende typen. Spesielt i kjerneområde 2, Skasberget SØ er det lokalt ganske høy dødvedtetthet (se dette). Området gir samme inntrykk 11 år etter: Anslagsvis en drøy halvpart av arealet har sannsynligvis ikke vært gjenstand for preg, med en blanding av trær av hogstklasse 3-5-størrelse. Solid innslag av bjørk, også større trær, antas å være delvis tok over. Store trær av andre boreale treslag er ikke vanlig, skjønt rogn ble observert. Enkelte mindre felt med grovere granskog ble observert i brattere og relativt fuktige lier, særlig i sentrale deler av området på begge sider av Hallansmyra, der veksten har gått fortere. Større énsjiktete felter med tett hogstklasse 3-skog må være er det innenfor undersøkelsesområdet store sider av Stormyra og videre nordvestover. til 1850-åra. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Skasberget. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skasberget Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Areal: 1658daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2012 av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Nyregistrert lokalitet/erstatter gammel lok. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger nordøst for Skasenden og nord for den store innsjøen Skasen på Grue Finnskog. Dette er et stort, sammenhengende og veiløst naturskogsområde med eldre, bjørkeinnblandet barskog. Landskapet i det avgrensede området større og mindre myrer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Vegetasjonen består nesten hundre prosent av fattige typer. Blåbærgranskog, med god andel av fuktmarkstypen, og med godt innslag av bjørk dominerer skogarealet, mens mindre områder karakteriseres av bærlyng-barblandingsskog, småbregnegranskog, gransumpskog og furumyrskog. Myrene er ombrotrofe til fattig minerotrofe. Sumpskoger og kantpartier Store deler av arealet har svake boniteter og mye av marka er myrlendt. Gran er dominerende treslag over det meste av arealet, stedvis i blanding med furu og bjørk. I nærheten av myr og på kolletopper tar furu over som dominerende treslag. Den eldre skogen er sterkt plukkhogstpreget, med få og spredte kraftige trær og overvekt av mer småvokste individer. Maksimale dimensjoner ved brysthøyde for gran og furu er i underkant av 50 cm, mens bjørka ikke er større enn ca 30 cm. Læger ligger spredt i hele området; mest gran i yngre nedbrytningsstadier og bjørk i alle råtefaser. Furulæger forkommer, men i mindre antall. Gadd og noen få høgstubber av gran, furu og bjørk Artsmangfold: Til sammen ved de to inventeringene (2001 og 2012) er det funnet 4 rødlistearter; grankransmusserong (Tricholoma dulciolens), svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus), duftskinn (Cystostereum murrayii) og gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). For øvrig skal nevnes lungenever (Lobaria pulmonaria), hakkemerker etter tretåspett og beitefuruer for storfugl. Del av helhetlig landskap: Arealet er representativt for skogen i denne del av Finnskogen, hvor det ellers i området er få skogreservater og jevnt over store hogstinngrep fra nyere tid. Verdivurdering: Isolert sett ut fra vegetasjons-/artsinnhold og påvirkning skulle arealet vært gitt verdi C, men størrelse er her utslagsgivende for verdi B. Moderne hogstpåvirkning er stor i denne regionen, og dette er i denne sammenheng et stort sammenhengende område Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling av skog. Potensialet for å oppnå mer naturskogsliknende forhold er godt ut fra dagens tilstand. 2 Skasberget sørøst Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: C Areal: 228daa Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2012 av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Nyregistrert lokalitet/erstatter gammel lok. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger nordøst for Skasenden og nord for den store innsjøen Skasen på Grue Finnskog. Arealet utgjør et noe større, svakt nordøstvendt, småkupert toppområde med eldre skog av gran. Innimellom står det gamle furuer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbærskog, dels av fuktskogstypen, er klart dominerende vegetasjonstype med overgang

4 mensjoner; noen grantrær når opp mot 45 cm i brysthøydediameter, og enkelte furuer opp mot 50 cm. De groveste bjørketrærne strekker seg mot 35 cm i diameter. På grunn av områdets utstrekning er mengden død ved totalt sett ganske stor, særlig av ferskere granlæger. I tillegg er det mer spredte sterkere nedbrutte granlæger. Gadd av gran er forholdsvis vanlig, mens det er noe færre gadd av bjørk og furu. Imidlertid er tettheten av død ved ikke påfallende høy, men helt klart høyere enn gjennomsnittet ellers i landskapet. krysser gjennom området. Gamle stubber fra tidligere hogster og gamle, delvis gjengrodde grøfter opptrer jevnt. Det er svak kontinuitet i død ved. Artsmangfold: Av rødlistearter ble gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) og duftskinn (Cystostereum murrayii) observert. Skogen antas å være et ypperlig område for storfugl. Del av helhetlig landskap: Arealet er representativt for skogen i denne del av Finnskogen, hvor det ellers i området er få skogreservater og jevnt over store hogstinngrep fra nyere tid. Verdivurdering: Moderne hogstpåvirkning er stor i denne regionen, og dette arealet er i denne sammenheng et verdifullt, lite restområde Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling av skog. Potensialet for å oppnå mer naturskogsliknende forhold er godt ut fra dagens tilstand. 3 Sjumann Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2012 av Egil Bendiksen, NINA, i forbindelse med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger nordøst for Skasenden og nord for den store innsjøen Skasen på Grue Finnskog. Lokali- Sjumann på kartet. Her ligger det mange store rydningsrøyser og rester av steingjerder, og det er rester av et gammelt, laftet hus, hvor nedre del av nordøstre hjørnet fortsatt er intakt. En tydelig sti kommer opp fra nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Arealet er gjenvokst med stor, førstegenerasjons granskog, men skogbunnen er fortsatt plan og også gullris. Det ble også registrert snerprørkvein og ormetelg. Av sopp ble notert de vanligvis noe mer krevende fåresopp (Albatrellus ovinus) og stankmusserong (Tricholoma inamoenum). Gran er totalt dominerende, og en lauvrik tidligsuksesjonsfase, registrert på en rekke andre torp (Løvdal 2001) er nok forbi her, og bare synlig som rester i form av enkelte lauvtrelæger. Fortsatt står noe osp og stor bjørk. Mesteparten av grana er slank (hogstklasse 4), men det er også partier med trær av store dimensjoner. Mye av skogen er svært rik på relativt slanke læger som følge av sjøltynning i en skog som er kommet opp svært tett. Artsmangfold: På råtnende basisstokk av det gamle huset ble funnet rikelig med svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Gamle råtnende husstokker er også fra tidligere kjent å være viktig habitat for denne arten, (inkl. pers. obs. og norsk soppdatabase), jf. grove stokker av høy nedbrytningsgrad som blant annet i denne regionen er svært sjeldent forekommende i dag. Del av helhetlig landskap: Med sin tidligere bruk og merkbart mer krevende arter avviker dette lille arealet fra skogen omkring. Det re- rikere tilstand enn det opprinnelige (i alle fall på mellomlang sikt). Verdivurdering: Området er verdifullt som et merkbart rikere område med annet og større artsmangfold enn i områdene omkring, selv om det skyldes tidligere menneskelig påvirkning.det vurderes til verdi B. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling bør velges her og utvikling mot en moden lågurtgranskog. Det vil være andre gamle torp i regionen som fortsatt i stor grad er åpne og som er mer egnet til å bevare gammelt kulturlandskap ved bevisst skjøtsel. Artsmangfold Antall og tetthet av signal- og rødlistearter er på et lavt nivå. Vanligst er nok gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa), som ved å inngå spredt i hele området. Også duftskinn (Cystostereum murrayii) ble funnet på 1 stokk nå (K2) og 1 stokk av Løvdal (K1). I K1 ble under 2012-undersøkelsen observert svartsonekjuke på 3 stokker, og på 1 stokk i K3, på rester av gammel laftet bygning på plassen/torpet Sjumann. De tre øvrige var ulike steder i K1 på de eneste observerte rester av gamle, sterkt nedbrutte granlæger, to av dem grove. De representerer en utdøingsgjeld der det ikke på lang tid vil komme til andre Løvdal (2001) fant lungenever (Lobaria pulmonaria), som ikke ble gjenfunnet nå. ett fruktlegeme, tilfeldig på sterkt nedbrutt stubbe i blåbærgranskog dominert av etasjemose (Hylocomium splendens), hogstklasse 4, like ovenfor Skytterseterveien. Arten er funnet bare 5 ganger tidligere i Norge; 2x Ringerike, Lunner, Nittedal og Trondheim. Med forbehold om det siste # er disse alle funnet på kalkgrunn. (# + Ilkkafunn Trd Karstenia). Områdets østlige beliggenhet karakteriseres ved at granstarr er vanlig i sump og myrkant, dessuten at okerbelteslørsopp å ha en klar østlig (ev. nordøstlig) utbredelsestyngde. Andre arter med mer fåtallige funn, som vaniljerot, kystjamnemose og kråkefotmose er nevnt i vegetasjonskapitlet. Mer krevende lågurtskogsarter er kun funnet på tidligere kulturmark etter plassen Sjumann, K3.

5 Markboende funga består ellers av trivielle surbunnsarter, med særlig hyppige forekomster av rødbelteslørsopp (Cortinarius armillatus), oliven myrslørsopp (C. subtortus), lillastilket slørsopp (C. evernius), mørkbrun slørsopp (C. brunneus), gulbelteslørsopp (C. gentilis), gulrød kremle (Russula decolorans) og storkremle (R. paludosa). Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Lobaria pulmonaria Lungenever Sopp jordboende Tricholoma dulciolens Grankransmusserong EN 1 1 Sopp vedboende Cystostereum murrayii Duftskinn NT Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet er praktisk avgrenset langs to parallelle veier; Skytterseterveien i sørvest og veien mellom gårdsbrukene Skasberget og Lønhaugen i nordøst. Halve sørøstsida følger stien Finnevegen, mens det mot nordvest følges ei eiendomsgrense og samtidig delvis grense mot yngre skog. Bortsett fra at de nordvestlige, mer høyereliggende områdene ikke er med (men jamfør mer påvirket skog) er arronderingen tilfredsstillende. Andre inngrep dene har nok grøftene hatt mindre effekt. For sørlige del av Stormyra har de imidlertid klart vært effektive og årsak til en begynnende gjenvoksning. I nordøstligste del av området er rester etter en gammel plass eller torp, Sjumann. Vurdering og verdisetting Hard skogbrukspåvirkning gjennom lang tid har resultert i et skogbilde i dag der tilløp til grov og gammel skog bare forekommer fragmentarisk. Særlig grovere dødved forekommer sparsomt, og det er få forekomster med signal- og rødlistearter. Området vurderes til verdi *. Dagens kvaliteter må likevel sees i lys av at området tilhører en region med lavereliggende og lett tilgjengelig skog langs svenskegrensa hvor påvirkningen har vært hard gjennom mange generasjoner og som fremhevet av Løvdal (2001): I sum er området det desidert største, veiløse og ufragmenterte naturskogsområdet i Grue. Naturskog bør nok her byttes ut med som restaureringsområde. Dette tilsvarer den tidligere registrerte naturtypelokaliteten Skasberget, jf. Direktoratet for naturforvaltning, naturbase. Det må presiseres at et lite areal av dette helt i nord faller utenfor undersøkelses-/tilbudsområdet, er regsistrert særskilte artsfunn, er dette uheldig siden dette nordvendte arealet er av dem som har grovest granskog i dag, som følge av gunstige fuktighetsforhold og bedre bonitet. Området er opprinnelig av Løvdal (2001) foreslått som såkalt hensynsområde, der det anbefales spesielt skånsomme hogstformer. høye kvaliteter som K1 både med tanke på forekomst av fuktig eldre skog, dødvedmengde og interessante arter. Likeledes får man tilført noen ytterligere elementer også i de nordøstlige deler, med den riktignok kulturbetingete, men mye rikere K3, dessuten areal av noe rikere myr samt velutviklet bærlyng-barblandingsskog. Mellom K1 og Skytterseterveien er det en forekomst av en direkte truet art, grankransmusserong (Tricholoma dulciolens), for øvrig ikke knyttet til særskilte kvaliteter i nærområdet for øvrig. Totalt sett består imidlertid undersøkelsesområdet foruten de tidligere registrerte delområdene av svært mye sammenbindingsareal uten registrerte kvaliteter og som ligger mellom og omkring kjernene mot ytterkantene av områdene. Hvis man går inn for å verne Skasberget som først og fremst et restaureringsområde, blir det et skjønns- og prioriteringsspørsmål om man velger bare K1 med K2 som et fortsatt anbefalt hensynsområde, eller man også inkluderer større arealer plantet ungskog i et større verneområde. Begge alternativer vil gi godt arronderte områder på hvert sitt skalanivå, det største nødvendigvis mest robust på sikt og også fornuftig avgrenset mot veier på to av sidene. Det er fra før svært lav tetthet av verneområder i denne regionen, siden andre regioner med mindre påvirket skog og større som er et lisystem med skog av høyere bonitet og dermed lite sammenliknbart. Derimot er det relativt nylig (2008) vernet et 6,4 km2 stort område, Vestre Lukashaugen og Bornoberget nord for Røgden, som synes å dekke de samme typene.

6 Vernetettheten i regionen er likevel liten. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Skasberget ** * * * ** * ** * * * - ** 2 Skasberget sørøst Arter Gamle edelløvtrær Treslags-fordeling Rikhet Størrelse Arrondering * * * * * * ** * * * - * 3 Sjumann * * * ** * * * ** *** * - ** Samlet verdi Samlet vurdering * * * * ** * ** * * * ** *** * Referanser Løvdal, I Biologisk viktige områder på Grue Finnskog, Grue kommune. Siste Sjanse-rapport

7 Skasberget (Grue, Hedmark). Areal 4.373daa, verdi * Lønhaugen Sjumann Sandtjennsmyra Stormyra 1 Skasberget Luka 445 Bumy ra ne v Fi n 479 Brattberget eg 2 Veltsætra en Skasberget Øktarmy ra Skytresæ tra Lindalen 03 Hestb råten Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" mE Verneverdig område Tidligere registreringer Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Kjerneområder Eksisterende verneområder 81 Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte Kartgrunnlag N50 Produsert mN Moen mE

8 Bilder fra området Skasberget Sjumann (K3). Dødvedrikt parti Foto: Egil Bendiksen Sjumann (K3). Rikere skogbunn, her dominert av gaukesyre Foto: Egil Bendiksen Mellom K1 og K2 er det store arealer med ungskog etter flatehogst, fotografert fra N- kant av K2 i retning K1 Foto: Arne Heggland Bærlyng- barblandingsskog langs vei til Lønhaugen Foto: Egil Bendiksen