Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget. Saksliste

Transkript

1 Trøgstad kommune Møtedato: Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 19:00 Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget Forfall bes meldt i god tid slik at vararepresentanter kan innkalles. Forfall meldes til telefon Saksnr Tittel Saksliste 41/18 Godkjenning av innkalling og saksliste 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 43/18 Overordnet ROS analyse 44/18 Tertialrapport /18 Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken Høringsinnspill 46/18 Delegerte vedtak 47/18 Referatsaker

2 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Heidi Eriksson FE /1236 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksnr Utvalg Type Dato 41/18 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Innkalling og saksliste godkjennes. 2

3 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Heidi Eriksson FE /1236 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksnr Utvalg Type Dato 42/18 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll - Teknikk- og naturutvalget

4 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Per Fjeldstad 18/1110 Overordnet ROS analyse Saksnr Utvalg Type Dato 43/18 Teknikk- og naturutvalget PS /18 Formannskapet PS /18 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: 1. Fremlagt Ros-analyse for Trøgstad kommune godkjennes. 2. Med bakgrunn i gjennomført ROS analyse skal det utarbeides ny overordnet beredskapsplan. Planen implementeres og samordnes med ROS-analyser og beredskapsplaner i virksomhetene for å sikre lik utførelse.> Saksopplysninger: Bakgrunn Kommuner er, med bakgrunn i Sivilbeskyttelseslovens 15 med tilhørende Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålagt å jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Utdrag fra Sivilbeskyttelseslovens; 15: «Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.» Helhetlig ROS er planleggings-grunnlaget for utarbeiding av mål, prioriteringer og plan for oppfølging innenfor samfunnssikkerhet. Arbeidet skal forankres i kommunens ledelse og integreres i kommunens plan- og styringssystemer, herunder i planer etter plan- og bygningsloven. Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne rollen er tydeliggjort gjennom nevnte lov og forskrift. ROS-arbeidet Grunnlaget for et godt arbeid med samfunnssikkerhet, er kunnskap om risiko og sårbarhet. Utarbeidelse av helhetlig ROS skal gi en slik oversikt. ROS-analysen skal danne grunnlaget for et målrettet arbeid for å redusere risiko og sårbarhet - gjennom forebyggende 4

5 arbeid, styrket beredskap og bedre evne til krisehåndtering. Krav til kommunal beredskapsplikt erstatter ikke, men utfyller beredskapspliktene gitt i annet regelverk. Det er gjennomført helhetlig ROS-analyse som omfatter både kommunen som tjenesteyter og geografisk område. ROS-analysen ble utført på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunens virksomheter og vurderinger som innkom under ledersamlinger. Virksomhetene har gjennomført Ros analyse for sine områder. Det er også gjennomført samtaler med offentlige og private aktører, herunder nødetater. ROS-analysen omhandler i alt 24 scenarioer innen kategorien naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Under beskrives hendelsene som er vurdert som aktuelle risikoer for kommunen. Det vil ikke være mulig å ivareta alle risikoer som skulle kunne oppstå i kommunen i denne analysen. De enkelte virksomhetene, og de involverte personer som opplever seg som en del av en alvorlig hendelse som ikke er risikovurdert, bør etterstrebe og overføre prinsipper og handlingsmønstre fra andre hendelser og følge de føringer beredskapsplanen og krisehåndteringsplanen legger opp. De ulike hendelsene er kategorisert i åtte hovedkategorier: Helse 1. Influensapandemi 2. Spredning av alvorlige smittsomme sykdommer 3. Utbrudd av andre allmenn farlige smittsomme sykdommer 4. Nye sykdommer importsykdommer 5. Vannbåren smitte 6. Utbrudd av alvorlig husdyrsykdom med konsekvenser for mennesker 7. Utbrudd av alvorlig husdyrsykdom Infrastruktur 1. Bortfall av strømforsyning 2. Svikt i vannforsyning 3. Svikt i avløpssystem 4. Bortfall av IT/tele Klima 1. Flom 2. Ekstremvær 3. Ras Brann 1. Skogbrann 2. Industribrann 3. Brann i institusjon 4. Brann i kommunal bygg Ulykker 1. Større trafikkulykker Forurensing 1. Akutt forurensing av drikkevann 2. Atomulykker Villede hendelser 1. Gisselsituasjoner/skoleskyting 2. Terroranslag/Sabotasje 3. Tilsiktede hendelser under større arrangement 5

6 Omdømmekriser Flere av hendelsene er hentet fra Nasjonalt risikobilde og tilpasset Trøgstad kommune. Andre hendelser er lagt til etter som de har særlig relevans for kommunen. Hver hendelse har blitt gjennomgått og det beskrives hvordan kommunen anslår sannsynligheten for at hver hendelse oppstår, og hvor alvorlige konsekvensene er anslått å kunne bli. Størst samlet risiko Kommunens risikobilde spenner over et stort område, og består av svært ulike risikoområder. Etter å ha gjennomført prosessen med å få oversikt over de ulike risikoene som kan ramme kommunen, utkrystalliserer enkelte områder seg. Som nevnt innledningsvis kan en hendelse med potensielt katastrofale konsekvenser allikevel ikke være det største risikomomentet hvis sannsynligheten er svært liten. Hendelser med størst risiko for liv og helse er brann i kommunale bygg (omsorgsbygg) kvikkleireras større trafikkulykker gisselsituasjoner terror Flere av disse hendelsene vil kunne ha katastrofale følger for liv og helse. Samtidig er sannsynligheten for flere av hendelsene svært lave. Brann i kommunale omsorgsbygg er derimot en hendelse kommunen har større mulighet til å forebygge og håndtere på en effektiv måte. Dette bør ivaretas av forbedret internkontroll. For konsekvensområdet miljø er det følgende hendelser som har størst risiko akutt forurensing atomulykke Begge disse hendelsene har lav grad av sannsynlighet. Forebygging av atomulykker ligger utenfor kommunens kontroll. Forurensing forebygges i kommunen gjennom lovverk, men utenforstående og uforutsette hendelsen kan skje, som igjen kan føre til uheldig forurensing. God kunnskap og god beredskap vil derfor også her være viktig. For materielle verdier er følgende hendelsen som har den største risikoen kvikkleireras brann i kommunale bygg atomulykke terror Disse hendelsene vil alle kunne ha svært alvorlige konsekvenser for kommunen. Hendelsen «atomulykke» som hendelser som ligger på utsiden av kommunens forebyggingsmuligheter. Her vil kommunens beredskap være det vesentlige. Brann i kommunale bygg, og terror inkluderes i oppfølgingsplanen. 6

7 Sannsynlige hendelser Flere av hendelsene som er vurdert ovenfor antas å være sannsynlige hendelser (sannsynlig/svært sannsynlig). Dette er hendelser man kan forvente at vil inntreffe tilfeldig eller regelmessig innen de nærmeste år. Flere av hendelsene har blitt gradert til «akseptabel risiko»/gult. På tross av at de ikke graderes som røde, kan det være verdi i å fokusere også på disse når det gjelder tiltak. En hendelse som har kritiske konsekvenser og som skjer hyppig vil i sum over for eksempel 10 år, ha ført med seg like store tap for liv, helse, miljø og materielle verdier som en hendelse som er gradert til «katastrofal» vil over flere hundre år (for eksempel atomulykke). Når det gjelder tiltak og oppfølging av de vurderte risiko, vil derfor også hendelser med høy sannsynlighet (sannsynlig/svært sannsynlig) og alvorlige konsekvenser (alvorlig/kritisk) vektlegges. Disse hendelsene er følgende: Influensapandemi (sannsynlig) Svikt i IT/Telekommunikasjon (sannsynlig) Større trafikkulykke (sannsynlig) Bortfall av strømforsyning (sannsynlig) Videre oppfølging av hendelsen bortfall av strømforsyning og svikt i it/telekommunikasjon vil derfor også inkluderes i kommunens beredskapsplan. Opprettholde kommunens tjenester Trøgstad kommune har gjennom samarbeid med nabokommunene kort vei til å få bistand til håndtering av ulike risiko og hendelser. Kommunens fokus på beredskap og sikkerhet i kommende periode vil også styrke kommunens robusthet i forhold til truende risiko og beredskap. På tross av dette er det flere hendelser som er vurdert i denne analysen som viser at kommunen ikke alltid vil være i stand til å opprettholde normal drift, og levere de tjenestene den skal. Hendelser som gjør at kommunen vil kunne få store utfordringer med å levere de pålagte tjenestene er følgende: Bortfall av strømforsyning (langvarig) Svikt i vannforsyning (langvarig) Svikt i IT/telekommunikasjon (langvarig) Brann i kommunale omsorgsbygg Atomulykke Terror/sabotasje Det må tas høyde for dette i kommunes beredskapsplanlegging. I noen av tilfellene vil det ved godt organisert beredskap kunne arbeides på alternative måter for å opprettholde tjenester, mens i andre tilfeller vil enkelte tilbud for en kort periode ikke tilbys. Rådmannens kommentar: Samfunnet er under utvikling og det er over tid blitt endringer i risikobildet i kommunen. Vår gamle ROS analyse dekket ikke alle de risikoer som vi nå må vurdere. Det ble igangsatt et omfattende arbeid med å oppdatere en utdatert ROS analyse. Ros arbeidet har vært tema på ledersamlinger. Alle virksomheter har bidratt inn i arbeidet på en god måte. Arbeidet med analysen har bidratt til at det er blitt mer fokus på beredskapsarbeidet. Med bakgrunn i den nye ROS analysen skal det utarbeides ny overordnet beredskapsplan for Trøgstad kommune. Den 7

8 enkelte virksomhet må med bakgrunn i overordnet beredskapsplan og egen Ros analyse utarbeide egne beredskapsplaner med tilhørende rutiner for sin virksomhet. Selv om vi nå er på vei inn i Indre Østfold kommune er det viktig at vi har på plass en ny overordnet beredskapsplan. 8

9 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Nina Teig FE /630 Tertialrapport Saksnr Utvalg Type Dato 23/18 Eldrerådet PS /18 Ungdomsrådet PS /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /18 Arbeidsmiljøutvalget PS /18 Livsløpsutvalget PS /18 Teknikk- og naturutvalget PS /18 Formannskapet PS /18 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Tertialrapport tas til etterretning. Saksopplysninger: Det vises til tertialrapport som følger saken som vedlegg. Flere av kommunens virksomheter har et negativt avvik etter åtte måneders drift. For de fleste skyldes dette at man har et etterslep på inntekter, at kjøp skjer periodisk og at påløpte utgifter dekkes ved bruk av fond. Kun en virksomhet angir negativ prognose for året. Øvrige virksomheter melder at de vil være i balanse ved årets slutt eller at de vil få et midreforbruk på årsbasis. Flere av virksomhetene har allerede overskredet sitt årsbudsjett til strøm/energi. Dette skyldes for det første at fakturaer for siste del av 2017 ikke kom tidsnok til å bli med på riktig år. Videre hadde vi en kald vinter og lang vinter. De fleste virksomheter vil klare å dekke inn merutgiftene til strøm/energi innenfor eget budsjettområde. Pr ser vi at IKT-utgiftene ligger betydelig over budsjett. Merforbruket på årsbasis anslås til 2 mill. kr. Årsaken er at IKOMM AS sin prismatrise er annerledes enn hos forrige dataleverandør og at det er kjøpt utstyr og programvare som ikke er budsjettert. Overskridelsen søkes innarbeidet ved hjelp av besparelser innenfor administrasjon og fellesutgifter. Når det gjelder skatteinngangen var denne meget god i årets første måneder. KS har lenge varslet at dette ikke kunne forventes å vare og vi ser nå at skatteinngangen flater ut. Årets skatteinntekter 9

10 ligger ikke an til å gi merinntekter av betydning. Kommunens har i løpet av sommeren bundet to store lån for en periode på tre år. Pr har vi 46% av låneporteføljen på fastrente, noe som betyr at renteutgiftene i større grad er forutsigbare for kommunen. Pr er to av tre låneopptak gjennomført. Det siste låneopptaket på 8,55 mill. kr vil skje i november. Etter åtte måneders drift ligger det an til et beskjedent posivit regnskapsresultat for Det kan oppstå uforutsette hendelser i årets siste måneder som kan rokke ved denne situasjonen. Flere av de store investeringsprosjektene er ferdigstilt i løpet av sommeren og ytterligere flere vil bli ferdigstilt i løpet av høsten. Dog ligger kommunen litt etter skjema på investeringsprosjekter. Dette vil komme til uttrykk gjennom re-budsjetteringer i Vedlegg: Tertialrapport 2_K-styre_

11 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Johannes Martin Eriksen FA-K09 18/1166 Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken Høringsinnspill Saksnr Utvalg Type Dato 45/18 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Trøgstad kommunes innspill til høringen av regionalt miljøprogram for Oslo og Viken framkommer punktvis i oppsummeringen i saksframlegget. Saksopplysninger: Bakgrunn Fylkesmannen i Østfold sendte ut regionalt miljøprogram for Oslo og Viken for på høring. Foranledningen er sammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold til nye Viken fylke fra Høringsfrist er 16. oktober Trøgstad kommune søker om forlenget frist til etter utvalgsmøtet i Teknikk og naturutvalget 18. oktober. I utformingen av Regionalt miljøprogram har fylkesmannen brukt følgende prinsipper for prioritering av tiltak: Målretting Forenkling Lønnsomhet og agronomi Regionalt miljøprogram omfatter flere områder med hver sine utfordringer: Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturmiljøer og kulturminner Avrenning til vassdrag og kyst Klimautslipp til luft Plantevernmidler Disse utfordringene forsøkes løst med tilskudd til tiltak, informasjon og miljøkrav. De forskjellige 11

12 geografiske områdene har hver sine utfordringer. Landbruksdirektoratet jobber for tiden med en «Nasjonal instruks om regionale miljøtilskudd i jordbruket.» Denne har vært på høring, men er ikke ferdigstilt. Den nasjonale instruksen inneholder en meny av tiltak og vilkår for de ulike tiltakene. Fylkene må derfor velge mellom disse tiltakene når de skal utforme sitt regionale miljøprogram. Vurdering Mange av tiltakene er ikke eller i liten grad aktuelle for Trøgstad. Innspillet er derfor konsentrert om de tiltakene som vil gjelde for jordbruket i Trøgstad, og da spesielt punktene som gjelder avrenning til vassdrag og kyst, da dette utgjør det største søknadsomfanget i tiltak, areal og søkere. I kommunens vurdering legges det vekt på at tiltakene skal være målrettet, forståelig for bonden og kontrollerbart for forvaltningen. Vurderingen følger oppbygningen i høringsdokumentet. 1. Prioritering av områder (avrenning til vassdrag og kyst). Det foreslås at alle områder under marin grense skal være prioriterte områder. I Østfold har prioriterte områder fulgt grensene til vannområdene. Trøgstad har per i dag avrenning til 3 vannområder, Øyeren, Glomma Sør og Haldenvassdraget. Glomma Sør og Haldenvassdraget er i prioritert område, men Øyeren er ikke det. I dagens ordning er det slik at noen tiltak kun er tilskuddsberettigede i prioriterte områder, det er høyere tilskuddssatser og det er miljøkrav med flere begrensninger for hva bonden kan gjøre av jordarbeiding på høsten i de prioriterte områdene. Skillet mellom vannområder gjør at et skille mellom prioritert område og ikke prioritert område kan gå midt på et jorde, avhengig av hvor overflatevannet renner. Dette oppleves ikke logisk for bonden og oppslutningen om tiltakene mot avrenning er lavere i de ikke prioriterte områdene enn de prioriterte områdene. All dyrket mark i Trøgstad ligger under marin grense. Ved å sette alle områder under marin grense til prioriterte områder, vil dette gi en mer lik forvaltning og en forenkling for både bønder og forvaltning. 2. Miljøkrav I utkastet er det foreslått følgende miljøkrav: 1. Erosjonssikring er gjennomført rundt nedløpskummer og andre hydrotekniske anlegg der vannet graver. 2. Erosjonsutsatte dråg skal ikke jordarbeides om høsten. Ved pløying, eller tilsvarende jordarbeiding om høsten, skal drågene ha permanent grasdekke. 3. Arealer utsatt for flomerosjon skal ikke jordarbeides om høsten. 4. Det skal være buffersone (stubb eller gras) langs alle vannforekomster der vann samles og eroderes. 5. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4), skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i 12

13 miljøkrav punkt 1, 2 og 3. Kommentarer til punktene: Brudd på miljøkrav kan føre til avkortning i produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd. Det er derfor særs viktig at disse miljøkravene er konkrete og forståelige for bonden og kontrollerbare for forvaltningen. Pkt. 1 I forhold til nåværende miljøkrav, er pkt. 1 nytt. Det går ikke fram av teksten hva som menes med erosjonssikring. Dette må konkretiseres slik at kravet er kontrollerbart for forvaltningen. Pkt.3 Formuleringen viser til at arealer hvor flom eroderer jord ikke skal jordarbeides om høsten. Et areal langs vannforekomst som oversvømmes, kan dra med seg næringsstoffer ut i vannforekomsten når vannet trekker seg tilbake, uten at det skjer vesentlig erosjon av jordpartikler. Her bør den eksisterende formuleringen brukes: Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Pkt. 4 Det er gjort to endringer i teksten i pkt. 4. Det er tatt inn en formulering «langs alle vannforekomster der vann samles og eroderes.» Det kommer ikke fram om det gjelder langs alle vannforekomster, eller om det kun gjelder der vann samles og eroderer. Her er formuleringen i dagens pkt. 3 bedre. Det var tidligere brukt vassdrag, men på grunn av definisjonen av vassdrag i vannressursloven, gjelder dette kun i områder hvor det er årssikker vannføring. Ved å bruke begrepet vannforekomst, vil man utvide kravet til også å gjelde åpent vann som kan gå tørre i perioder av året eller enkelte år. Det bør likevel gjøres klart at man ikke får krav om buffersone mot f.eks. avskjæringsgrøfter, som skal hindre overflatevann fra skog å renne inn på dyrket mark. Vann renner som kjent ikke oppover, så samlet foreslås en ny formulering av pkt 4: Det skal være buffersone langs alle vannforekomster som mottar overflateavrenning fra jordbruksareal. Områder som omfattes av miljøkrav er for Trøgstad sitt vedkommende de samme som har miljøkrav i dag. Det er i Akershus foreslått innført miljøkrav i nye områder. Dette er områder hvor det har vært gjennomført omfattende informasjonsarbeid. Hvis det senere skal være aktuelt å innføre i større deler av Trøgstad (Vannområde Øyeren), må tilsvarende informasjonsarbeid og miljøråd gjøres i forkant. 3. Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Oslo og Viken. Nedenfor gjøres kommentarer/presiseringer for de paragrafene som synes å være aktuelle for Trøgstad. Det er gitt i den nasjonale instruksen at dersom det ikke er angitt spesielt, kan man ikke 13

14 få tilskudd for flere tiltak på samme areal. Kapittel 2 Kulturlandskap Hovedutfordringene i kulturlandskapet er gjengroing av jordbruksområder og tap av kulturlandskapselementer. 6 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap. «Det kan gis tilskudd for beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark og utmark. Tilskuddet utmåles per dyr. Beitetrykket skal tilsvare 2 daa/dyreenhet. Området skal være godt nedbeitet på slutten av sesongen. Tilskuddet gjelder for: fjellområder over vernskoggrensa, øyer og holmer, og ravinedaler. Tiltaksklasser (41): storfe/hest høy sats, småfe høy sats, storfe/hest lav sats, småfe lav sats.» Kommentar: For Trøgstads del, gjelder dette tilskuddet ravinebeiter, som det er mye av, spesielt langs Øyeren, men også langs større bekker/elver som f.eks. Smalelva. Beitende dyr holder beitene i hevd og ivaretar ravinebeitene. Tilskuddet gis per dyr, begrenset av antall daa i samsvar med oppgitt beitetrykk. Det framgår ikke klart hva som menes med høy og lav sats. Dette må presiseres. For beiting i raviner, bør dette begrenses til innmarksbeite. 8 Skjøtsel av åkerholmer og gårdsdammer åkerholmer utgår «Det kan gis tilskudd for slått, rydding eller beiting for å hindre gjengroing av åkerholmer og gårdsdammer. Arealet det gis tilskudd for skal ikke gjødsles i søknadsåret. Tilskuddet utmåles per stykk. Tiltaksklasse: Gårdsdammer» Kommentar: Det virker misvisende når det står: Arealet det gis tilskudd for skal ikke gjødsles i søknadsåret. Her foreslår vi føglende alternativ tekst: Det skal ikke gjødsles rundt gårdsdammer hvor det mottas tilskudd for skjøtsel. Kapittel 6 Avrenning til vann Hovedutfordringer er erosjon og avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksarealer, jordpakking og redusert humusinnhold, jordstruktur og jordkvalitet. 14

15 26 Gras på arealer utsatt for flom og erosjon «Det kan gis tilskudd for å dyrke flerårige vekster på åkerarealer som er særlig utsatte for flom og erosjon. Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret, og grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli. Gjelder i prioriterte områder. Gjelder på areal utsatt for flomerosjon. Gjelder også på erosjonsrisikoklasse tre og fire for foretak som har både gras og korn. Tilskuddet utmåles per dekar.» Kommentar: Hensikten med tiltaket er at det er grasdekke gjennom vinteren. Grasdekke er en bedre sikring mot erosjon og utvasking av næringsstoffer enn åpen åker (stubb). Det er derfor presisert at dette tiltaket gjelder for foretak som har både gras og korn. Tiltaket vil bidra til å styre grasproduksjonen på foretaket til arealer utsatt for erosjon. Det bør presiseres at tilskuddet kan gis for gjenleggsåret og at det skal ligge i gras gjennom vinteren. Dette kan gjøres ved at siste setning erstattes med: I tilskuddsåret skal det være grasdekke gjennom vinteren, og det skal ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. For vilkår 2 bør man bruke samme formulering som foreslått i miljøkrav: Gjelder for flomutsatt areal nær vannforekomst. 27 Ingen jordarbeiding på flomutsatte arealer «Det kan gis tilskudd for flomutsatte og vassdragsnære arealer som ikke jordarbeides før 1. mars. Tilskuddet kan gis til foretak som oppfyller vilkårene etter 25. Tilskuddet gjelder for areal inntil 50 meter fra vassdrag. Tilskuddet utmåles per dekar.» Kommentar: Begrepet vannforekomst, som foreslått i punkt 4 i miljøkrav og paragrafene som omhandler avrenning til vann, bør brukes. Første setning bør erstattes med: Det kan gis tilskudd for flomutsatt areal nær vannforekomst. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. Teksten i vilkåret bør endres til: Tilskuddet gjelder for areal inntil 50 meter fra vannforekomst. 29 Såing av fangvekst «Det kan gis tilskudd for fangvekster sådd sammen med korn, oljevekster og belgvekster. 15

16 Tilskuddet kan gis til foretak som oppfyller vilkårene etter 25. Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten. Fangveksten skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Tilskuddet utmåles per dekar.» Kommentar: Forsøk med fangvekster de senere år, viser at fangvekster kan etablere seg godt om de sås med kunstgjødselvifte like før tresking. Det viktigste kravet er at den er godt etabler om høsten for å utløse tilskudd. Hvis dette tilskuddet kan gis i tillegg til «Ingen jordarbeiding om høsten ( 25)», bør dette presiseres. Her bør det også presiseres at arealet ikke skal jordarbeides før 1. mars påfølgende år. 32 Grasdekt sone i åker «Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke langs kanten mot vassdrag på åkerareal. Grasdekket skal ha en bredde på minimum seks meter og skal ligge inntil vegetasjonssone jf. forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 4, fjerde ledd. Arealene skal ikke gjødsles eller sprøytes, og skal høstes ved slått eller beite. Tilskudd kan også gis for grasdekke på tvers av fallet i lange hellinger. Grasdekket skal ha en bredde på minimum to meter. Grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. Ved fornying skal jordarbeiding og såing skje mellom 1. mars og 1. juli. Tilskuddet utmåles per løpemeter. Tiltaksklasser: korn, potet/grønnsaker.» Kommentar: Her er det krav om at arealene skal høstes, men det kan ikke gjødsles. Erfaring viser at gras fra grasdekte soner langs vassdrag, på gårder hvor det kun er kornproduksjon, i liten grad er attraktivt som fôr for husdyrprodusenter. Dette kan ha sammenheng med at disse sonene ofte er smale og derfor utgjør lite areal, ligger utilgjengelig og kan inneholde sporer fra jord som har oversvømt arealet i flomperioder. Arealet gis ikke produksjonstilskudd dersom graset ikke høstes. Ved å innføre høstekrav samtidig med krav om at arealet ikke kan gjødsles, er det sannsynlig at dette tiltaket får en synkende oppslutning blant kornprodusentene. Det bør også være krav om at arealet er godt etablert før høsten i gjenleggsåret og at det ikke skal jordarbeides før 1. mars påfølgende år. Forslag til endring i tekst: Arealene skal høstes eller slås i løpet av vekstsesongen. Hvis arealet høstes, kan det gjødsles med fosforfri gjødsel. 41 Miljøavtale «Det kan gis tilskudd for foretak som gjennomfører en kombinasjon av tiltak for styrket miljøinnsats. Tilskuddet utmåles per dekar. Følgende tiltak må være gjennomført for å motta tilskudd: Ytterligere vilkår følger etter tabellen. Tiltaksklasser: Trinn 1: Begge tiltakene i a) og fire av tiltakene under b) Trinn 2: Begge tiltakene i a) og to av tiltakene under b)» 16

17 Se liste i høringsdokumentet Ytterligere vilkår for å motta tilskudd: Jordforbedrende tiltak bedre jordstruktur: Tiltaket skal være beskrevet og kartfestet. Tiltaket skal ikke jordarbeides om høsten. Tiltaket skal være i åpen åker som drenerer til jordbrukspåvirkede vassdrag/vannforekomster. Det kan ikke gis tilskudd fra denne tilskuddsordningen for samme areal oftere enn hvert 4. år tilpasset et driftsopplegg der eng ikke inngår i omløpet - eng til fôr og beite, og frøeng Jordforbedrende tiltak kompost: Komposten skal være egenprodusert eller produsert i samarbeid med andre bønder. Mengde kompost tilpasses plantenes gjødselbehov (skal fremkomme av gjødslingsplan). Komposten skal vendes slik at alt materiale omdannes og hygieniseres. Opphavsmaterial skal dokumenteres i et råvaredokument - komposten skal ha temperaturlogg som viser temperatur over 55 C i mer enn tre dager. Det kan ikke gis tilskudd fra denne tilskuddsordningen for samme areal oftere enn hvert 4. år. Skjøtsel av kantsone mot vassdrag: Tilsvare et dagsverk pr/år og 5 % av foretakets kantsoner mot vassdrag (uavhengig av årssikker vannføring). Skjøtselen skal bidra til god sjikting av kantsone, med bunndekke, busk og tresjikt, og ivareta eller styrke den økologiske funksjonen til sonen. Regionale miljøkrav: Mer enn 80 % av arealene. Kommentar: Miljøavtale har tidligere vært brukt i vannområde Morsa. Det er ikke erfaring med denne type avtale i Trøgstad. En miljøavtale bør være en forpliktende avtale hvor det gis et tilskudd for en ekstra innsats ut over de tiltakene det gis tilskudd til. Det er skissert en løsning hvor man kan inngå en miljøavtale i to forskjellige trinn ut fra antall tiltak man gjør, og om man omfattes av miljøkrav. Det gis et tilskudd per dekar og et høyere tilskudd for trinn 2 enn trinn 1. En miljøavtale bør ikke inngås ved avkryssing på RMP-søknaden, men inngås med kommunen i forkant av søknaden. Dette vil være mer forpliktende og søker vil være klar over vilkårene i avtalen. Avtalen bør også ha varighet på mer enn et år. Det er foreslått en rekke tiltak i forslaget til miljøavtale. Det bør brukes mer tid til å gjennomgå og kvalitetssikre punktene i miljøavtalen. Oppsummering: Trøgstad kommune har følgende innspill til høring om Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken : 1. Prioritering av områder: Trøgstad kommune er positive til å bruke områder under marin grense som prioriterte områder for tiltak innen miljøtema Avrenning til vassdrag og kyst. 2. Miljøkrav: 17

18 Pkt. 1 må konkretiseres slik at det går klart frem hva som går inn i begrepet erosjonssikring. Pkt. 3 bør lyde: Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. Pkt. 4 bør lyde: Det skal være buffersone langs alle vannforekomster som mottar overflateavrenning fra jordbruksareal. 3. Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Oslo og Viken. 6: Det må fremgå hva som menes med høy og lav sats. For beiting i raviner, bør beitetrykk beregnes på areal i innmarksbeite. 8 bør lyde: Det kan gis tilskudd for slått, rydding eller beiting for å hindre gjengroing av gårdsdammer Det skal ikke gjødsles rundt gårdsdammer hvor det mottas tilskudd for skjøtsel. 26 bør lyde: Det kan gis tilskudd for å dyrke flerårige vekster på åkerarealer som er særlig utsatte for flom og erosjon. Vekstene skal være godt etablert om høsten i søknadsåret, og grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. I tilskuddsåret skal det være grasdekke gjennom vinteren, og det skal ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. Gjelder i prioriterte områder. Gjelder for flomutsatt areal nær vannforekomst. Gjelder også på erosjonsrisikoklasse tre og fire for foretak som har både gras og korn. Tilskuddet utmåles per dekar. 27 bør lyde: Det kan gis tilskudd for flomutsatt areal nær vannforekomst. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. Tilskuddet kan gis til foretak som oppfyller vilkårene etter 25. Tilskuddet gjelder for areal inntil 50 meter fra vannforekomst Tilskuddet utmåles per dekar. 29 bør lyde: Det kan gis tilskudd for fangvekster i åker med korn, oljevekster og belgvekster. Fangveksten skal være godt etablert om høsten, og skal ikke være hovedvekst året etter at den er sådd. Arealet skal ikke sprøytes med plantevernmidler eller gjødsles om høsten. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. Tilskuddet utmåles per dekar 32 bør lyde: Det kan gis tilskudd for flerårig grasdekke langs kanten mot vassdrag på åkerareal. Grasdekket skal ha en bredde på minimum seks meter og skal ligge inntil 18

19 vegetasjonssone jf. forskrift 19. desember 2014 nr om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 4, fjerde ledd. Arealene skal høstes eller slås i løpet av vekstsesongen. Hvis arealet høstes, kan det gjødsles med fosforfri gjødsel. Tilskudd kan også gis for grasdekke på tvers av fallet i lange hellinger. Grasdekket skal ha en bredde på minimum to meter. Grasdekket skal ligge i minst tre år før fornying. Tilskudd kan gis i gjenleggsåret hvis grasdekke er godt etablert. Arealet skal ikke jordarbeides før 1. mars påfølgende år. 41: Miljøavtale bør inngås med kommunen før søknad om regionale miljøtilskudd og ha en varighet på mer enn et år. Punktene i forslaget til miljøavtale i høringsdokumentet må gjennomgås og kvalitetssikres. Vedlegg: Høring- Regionalt miljøprogram for Oslo og Viken Høringsbrevet Høringsdokument endelig 19

20 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Heidi Eriksson FE /1236 Delegerte vedtak Saksnr Utvalg Type Dato 46/18 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Listen over delegerte vedtak tas til orientering. Saker: 124/18 - Gbnr 3/10 - Riiserveien 29 - Tillatelse til tiltak - Tilbygg garasje 112/18 - Gbnr 28/6 - Kirkeveien 2 A - Tillatelse til tiltak - Oppføring skilt 126/18 - Gbnr 28/31 - Gravsåsveien 22 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg enebolig 103/18 - Gbnr 28/38 - Grav industriområde - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Fradeling av næringstomt 113/18 - Gbnr 28/43 - Festningsveien 78 - Tillatelse til tiltak - Oppføring enebolig 107/18 - Gbnr 28/84 - Festningsveien 80 - Tillatelse til tiltak - Enebolig 118/18 - Gbnr 34/2 - Øiestadveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg driftsbygning 105/18 - Gbnr 41/1 - Oppogned - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Fradeling av husmannsplass 114/18 - Gbnr 54/1 m.fl - Sandstangen/Sandsveien - Tillatelse til tiltak - Trykkavløp 120/18 - Gbnr 61/188 - Festningsåsen - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Arealoverføring 104/18 - Gbnr 61/211 - Festningsåsen 1 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Oppretting ny grunneiendom 122/18 - Gbnr 62/26 - Torget 1 - Tillatelse til tiltak - Bruksendring til treningssenter 109/18 - Gbnr 62/136 - Liveien 8 - Tillatelse til tiltak - Riving bygning og tårn 117/18 - Gbnr 76/3 - Hølandsveien Tillatelse til tiltak - Rehabiltering skorstein 119/18 - Gbnr 83/6 og 9 - Krakevikveien - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg til fritidsbolig vc 94/18 - Gbnr 87/3 - Tyrihjelltangen - Tillatelse til tiltak - Tilknytning til eksisterende renseanlegg og utslippstillatelser 115/18 - Gbnr 89/5 - Kroksundveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fradeling av to fritidsboliger 20

21 116/18 - Gbnr 96/5 - Delingsrudveien Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - deling og arealoverføing 127/18 - Gbnr 97/14 - Delingsrudveien 72 - Tillatelse til tiltak - Oppføring garasje 129/18 - Gbnr 101/4 og gbnr 101/5 - Godkjenning av søknad om konsesjon av ervev på fast eiendom 108/18 - Gbnr. 102/53 - Innvilget søknad om forlenget opsjonsavtale 110/18 - Gbnr 108/1 - Langsætherveien 265 og Tillatelse til tiltak - Rehabilitering skorstein 125/18 - Gbnr 130/1 - Stiklaveien - Tillatelse til tiltak - Rehabilitering skorstein 121/18 - Gbnr 158/4 - Lunderveien 49 - Tillatelse til tiltak - Rehabilitering skorstein 106/18 - Gbnr 158/339 - Blåveisstien 24 - Tillatelse til tiltak - Enebolig 111/18 - Gbnr 158/350 - Tyttebærstien 15 - Tillatelse til tiltak - Oppføring enebolig 123/18 - Gbnr 159/1 - Bergerudåsen - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Oppretting av 8 matrikkelenheter 128/18 - Gbnr 159/1 - Sandsveien 4 - Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Tilbygg driftsbygning 21

22 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Heidi Eriksson FE /1236 Referatsaker Saksnr Utvalg Type Dato 47/18 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Referatsakene tas til orientering. 22