Fjernlån % 42 %

Transkript

1 Fag- og forskningsbibliotek: FJERNLÅN/INNLÅN - fordelt på bibliotektype 3 % 1 % 1 % 24 % 4 % 25 % NB UB VHS HS Helsebibl Off. spes. Bibl. 42 % Private spes. Bibl. Universitetsbibliotekene ekspederer som tidligere hovedtyngden av fjernlånene, med Nasjonalbiblioteket og høgskolebiblioteket som viktige bidragsytere i lånesamarbeidet. Universitetsbibliotekene og høgskolebibliotekene utgjør hovedtyngden av antall fag- og forskningsbibliotek, og består også av de største bibliotekene. De øvrige bibliotektypene: vitenskapelige høgskolebibliotek, helsebibliotek og offentlige og private spesialbibliotek, utgjør en langt mindre gruppe. Flere av disse bibliotekene ekspederer et stort antall fjernlån i forhold til størrelsen på samlingene, sine begrensede fagområder og antall ansatte. et de siste årene har vist en klart fallende trend. et har en nedgang fra til på 8,5 prosent og har hatt en nedgang på 22 prosent i perioden

2 Universitetsbibliotek Sum (+4401) (+2616) UB Agder UB Bergen UB Nordland * * UB Oslo UB Stavanger UB Tromsø UB Trondheim UB Ås Svalbard * Tallene for UB Nordland fra er for Høgskolen i Bodø Antall fjernlån har hatt en svak økning (ca 3 prosent) fra til for denne gruppen bibliotek. Økningen har vært størst ved Universitetsbiblioteket i Agder (37 prosent). I tillegg har universitetsbibliotekene i Bergen og Trondheim hatt en svak økning. Det nye universitetsbiblioteket i Nordland har hatt en prosentvis betydelig nedgang i antall fjernlån, mens universitetsbibliotekene i Oslo, Tromsø, Ås og Stavanger har hatt mindre nedgang. Universitetsbiblioteket på Svalbard har hatt et stabilt fjernlån på bare 3 dokumenter. 22 % UB 1 % 0 % 7 % 14 % 1 % Agder Bergen Nordland Oslo Stavanger 13 % Tromsø Trondheim 6 % 36 % Ås Svalbard Universitetsbibliotekene har generelt et stort netto fjernlån, over dobbelt så mange fjernlån som innlån, og de er dermed store ytere i fjernlånsamarbeidet. Bortsett fra Ås og Svalbard kjennetegnes universitetsbibliotekene ved store og omfattende samlinger og vide fagfelt. De fire «gamle» UB-ene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) effektuerer hovedtyngden av antall fjernlån (85 prosent) blant universitetsbibliotekene. I har Universitetsbiblioteket i Oslo en klar førsteplass med drøye flere fjernlån enn nr. 2: Universitetsbiblioteket i Trondheim. viste samme situasjonen. Universitetsbiblioteket i Oslo stod for i overkant 2

3 av 35 prosent av universitetsbibliotekenes totale fjernlån. Trondheim og Oslo tilsammen for i underkant av 60 prosent av fjernlånene. Antall innlån synker for alle universitetsbibliotekene. Dette antyder bedre dekning i egne samlinger. Større tilgang til digitalt materiale kan være en av grunnene til dette og innlån Universitetsbibliotekene i Oslo og Trondheim har over tre ganger så mange fjernlån som innlån. Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås og Universitetet på Svalbard har større innlån enn fjernlån (nisjeuniversitet: fagspesifikke) både i og. Universitetsbiblioteket i Ås har tre ganger så mange innlån som fjernlån. Vitenskapelige høgskoler og kunstskoler Sum Arkitektur og design, Oslo Kunsthøgskolen, Bergen Kunsthøgskolen, Oslo Norges Handelshøyskole, Bergen Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Norges veterinærhøgskole Handelshøyskolen BI Det teologiske menighetsfakultet Misjonshøgskolen Antall fjernlån i denne gruppen av bibliotek har gått noe ned fra til (ca 5 prosent). Handelshøyskolen BI står for henholdsvis 37 prosent () og 38 prosent () av 3

4 Ark./design KunstHS Bergen KunstHS Oslo NHH NIH NMH NVH BI Menighetsfak. MisjonsHS fjernlånene i gruppen. De to kunsthøgskolene i Oslo og Bergen har begge lavt fjernlån og effektuerer i til sammen bare 0,2 prosent av gruppens samlede fjernlån. 7 % 7 % 0 % 0 % Arkitektur og design, Oslo Kunsthøgskolen, Bergen 17 % 13 % 10 % Kunsthøgskolen, Oslo Norges Handelshøyskole, Bergen Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole 38 % 5 % 3 % Norges veterinærhøgskole Handelshøyskolen BI Det teologiske menighetsfakultet Misjonshøgskolen I denne bibliotekgruppen finner vi større balanse mellom fjernlån og innlån enn hos universitetsbibliotekene. Unntakene er Handelshøyskolen BI og Norges handelshøyskole som har rundt bortimot dobbelt så mange fjernlån som innlån. Biblioteket for arkitektur og design, og Menighetsfakultets bibliotek har også betydelig netto fjernlån. Biblioteket ved Kunsthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskoles bibliotek, biblioteket ved Norges musikkhøgskole og Norges veterinærhøgskoles bibliotek har alle et noe større innlån enn fjernlån og innlån Bibliotekene i gruppen er fagspesifikke, og dekker områder som kunst/arkitektur (3), økonomi/administrasjon(2), teologi(2), musikk(1), veterinær(1) og idrett (1). 4

5 Høgskoler Andel fjernlån 5 Andel innlån Sum % % HS Oslo** ,7 % ,6 % HS Østfold ,3 % ,7 % HS Telemark ,8 % ,1 % HS Hedmark ,5 % ,9 % HS Volda ,2 % ,8 % HS Lillehammer ,7 % ,6 % HS Stord/Haugesund ,4 % ,0 % HS Sør-Trøndelag ,3 % ,1 % HS Buskerud ,2 % ,4 % HS Bergen ,2 % ,6 % HS Sogn og Fjordane ,9 % ,3 % HS Vestfold ,7 % ,2 % HS Gjøvik ,9 % 988 1,5 % HS Finnmark ,5 % 897 1,3 % HS Nord-Trøndelag ,4 % ,0 % HS Nesna ,3 % 949 1,4 % HS Molde ,6 % ,3 % NLA HS (2 avd) ,5 % ,6 % Diakonhjemmet HS (2 avd) ,3 % ,0 % HS Narvik ,1 % 542 0,8 % Forsvarets HS ,0 % ,6 % HS Ålesund ,0 % 883 1,3 % HS Harstad ,7 % 917 1,4 % Dronning Mauds Minne 855 0,6 % 539 0,8 % Politi HS 824 0,6 % 572 0,9 % Lovisenberg diakonale HS 574 0,4 % ,8 % HS Diakonova 486 0,4 % 587 0,9 % Betanien diakonale HS 471 0,3 % 337 0,5 % Haraldsplass diakonale HS 290 0,2 % 226 0,3 % Samisk HS 280 0,2 % 222 0,3 % Luftkrigskolen 103 0,1 % 311 0,5 % Norges 40 0,0 % 42 0,1 % informasjonsteknologiske HS Ansgar teologiske HS 20 0,0 % 183 0,3 % Fjellhaug internasjonale HS 16 0,0 % 126 0,2 % HS Bodø* HS Akershus** *Høgskolen i Bodø ble fra til Universitetet i Nordland. Tall for finnes under Universitetsbibliotek. **Høgskolen i Akershus har ikke levert tall i. Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen sommeren (Høgskolen i Oslo og Akershus). Datainnsamlingen ved Høgskolen i Akershus har i vært mangelfull. Dette må det tas hensyn til ved eventuelle sammenlikninger. Bibliotekene ved høgskolene har hatt en mindre nedgang i antall fjernlån fra, ca 1 prosent. Gruppen bibliotek har effektuert ca dobbelt så mange fjernlån som innlån, men balansen mellom fjernlån og innlån er hos flere av disse bibliotekene bedre enn hos

6 universitetsbibliotekene. Høgskolene i Østfold, Oslo og Telemark er store bidragsytere i fjernlånsamarbeidet. Disse høgskolene står for 38 prosent av fjernlånene i gruppen i. Alle disse bibliotekene bidrar med mellom 10 og 20 tusen fjernlån. Disse høgskolene har også et relativt høyt antall innlån. Av de 34 opplistede høgskolene formidlet bibliotekene ved 12 av høgskolene mer enn 5000 fjernlån i. Bibliotekene ved Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug internasjonale høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høgskolen Diakonova og Luftkrigskolen har alle netto innlån. De øvrige høgskoler har netto fjernlån, noen av dem er imidlertid nærmest i balanse. Bibliotek ved helseinstitusjoner (HI) SUM Oslo universitetssykehus, Ullevål* Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Helse Stavanger HF, SUS, Sørlandet sykehus HF Helse Møre og Romsdal HF Molde sjukehus** Akershus Universitetssykehus HF Vestre Viken HF***** (145+61) ( ) Diakonhjemmet sykehus Sykehuset Telemark HF Dikemark sykehus Oslo universitetssykehus. Senter for psykisk helse, barn og ungdom Sykehuset Østfold HF Sykehuset i Vestfold HF Helse Møre og Romsdal HF Ålesund sjukehus *** Avd. for kompleks epilepsi - SSE Helse Fonna HF, Haugesund sjukehus Helse Førde Helse Nord-Trøndelag HF Modum Bad Nordlandssykehuset Bodø, Psykiatri Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Vestfold HF, Klinikk for rus og psykiatri**** Universitetssykehuset i Nord-Norge Avd. Harstad *Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Identiske tall for og grunnet mangelfull registrering i. ** Tidligere Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde sjukehus *** Tidligere Helse Sunnmøre HF Ålesund sjukehus ****Tidligere Psykiatrien i Vestfold HF *****I delt i Medisinsk bibliotek og Psykiatrisk avdeling Blakstad, Fagbiblioteket. Tallene for er slått sammen i tabellen. 6

7 Antall fjernlån har en minimal økning (1,5 prosent). Antall innlån har gått noe ned (4 prosent). Tilgang til elektronisk materiale er stort for fagområdet. I har 8 bibliotek i gruppen ingen effektuerte fjernlån. Alle bibliotekene i gruppen har imidlertid høyt innlån sett i forhold til fjernlån. Gruppen som helhet har omtrent 5 og en halv ganger så høyt innlån som fjernlån. Oslo universitetssykehus, Ullevål, står i for 48 prosent av det totale antall fjernlån iblant de registrerte bibliotekene i gruppen og 21 prosent av innlånene. og innlån for det tidligere ansvarsbiblioteket for medisin ved det tidligere Rikshospitalet (+ biblioteket ved Odontologisk institutt) blir nå rapportert i tallene for Universitetsbiblioteket i Oslo (Medisinsk bibliotek og Odontologisk bibliotek). Det samme gjelder de medisinske/odontologiske bibliotekene ved universitetene i Bergen, Trondheim og Tromsø. Oversikten under viser deres bidrag i fjernlån- og innlånstrafikken. SUM UiO, Med. bibliotek UiO, Odontologisk bibliotek UiB, Med. bibliotek UiB, Odontologisk U i Trondheim U i Tromsø* *Mangler tall for Tromsø Dette er store bibliotek som står for en stor del av fjernlånstrafikken innen emneområdet medisin. Disse medisinske bibliotekene er netto fjernlånsytere, i motsetning til bibliotekene ved helseinstitusjonene som er presentert i tabellen over. et for de medisinske avdelingsbibliotekene hadde en mindre nedgang fra til. Nedgangen i antall innlån var på 14,6 prosent. Odontologi er et begrenset fagområde og har naturlig nok forholdsvis lav fjernlån/innlånaktivitet. Odontologi har økning i antall fjernlån, men det var også her en nedgang i antall innlån. Medisinsk bibliotek ved Universitet i Oslo bidrar med nesten like mange fjernlån som det de medisinske bibliotekene som blir registrert i den offisielle statistikken i gruppen «Bibliotek ved helseinstitusjoner» tilsammen. Biblioteket har en ubetydelig nedgang i antall fjernlån fra til. De er netto fjernlåns ytere, men har stort innlån. et har imidlertid gått betydelig ned fra til (drøye 27 prosent). Medisinsk og odontologisk bibliotek ved Universitetet i Bergen ble slått sammen i Medisinsk bibliotek er også ved dette universitet store bidragsytere når det gjelder tilgang til medisinsk dokumentasjon. 7

8 Andre offentlige spesialbibliotek (OS) SUM Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk barnebokinstitutt Patentstyret. Kundesenter Riksantikvaren Statistisk sentralbyrå Departementenes servicesenter Fellesbiblioteket Sámedikki girjerádju / Sametinget Lillegården kompetansesenter Fiskeridirektoratet Norsk Utenrikspolitisk Institutt SIRUS Betanien diakonale høgskole Helsedirektoratet NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Hedmark Fylkesmuseum AS* Kriminalomsorgens utdanningssenter Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum Norsk teknisk museum Forsvarets forskningsinstitutt HL-senteret Maihaugen Norsk Luftfartsmuseums Norges Bank Statens institutt for forbruksforskning SINTEF Byggforsk, Norsk Folkemuseum Norsk Polarinstitutt Kompetansesentrene Bredtvet og Torshov Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for skog og landskap Bioforsk Plantehelse Institutt for energiteknikk Petroleumstilsynet Jernbaneverket Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk Oljemuseum *Omfatter Norsk skogmuseum og Glomdalsmuseet. Registrert hver for seg i 8

9 Tabell fortsetter Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Møller-Trøndelag kompetansesenter Storting Husbanken Forsvarsmuseet Statped Vest Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Norges geologiske Miljøverndepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Norges forskningsråd Museum Stavanger Norsk Maritimt Museum Norges vassdrags- og energidirektorat Institutt for samfunnsforskning Preus museum Norsk institutt for vannforskning Munch-museet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Statens strålevern Mangfolds- og migrasjon Klima- og forurensningsdirektoratet Forsvarsdepartementet NILU - Norsk institutt for luftforskning Riksarkivet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Statens helsetilsyn NRK Statens arbeidsmiljøinstitutt Riksrevisjonen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fridtjof Nansens institutt Oslo Museums Vegdirektoratet Transportøkonomisk institutt

10 Tabell fortsetter Øverby kompetansesenter Bergens Sjøfartsmuseum De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum Museum Vest Norges Fiskerimuseum Nofima marin Norad Norsk lokalhistorisk institutt Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Studenttjenesten Nynorsk kultursentrum Næringslivets Hovedorganisasjon 0 0 Sivilombudsmannen Statens legemiddelverk Statkraft AS Statsarkivet i Bergen Statsarkivet i Hamar Statsarkivet i Kongsberg Statsarkivet i Kristiansand Statsarkivet i Stavanger Statsarkivet i Trondheim Statsbygg Utdanningsdirektoratet Valdresmusea as Vestlandske Kunstindustrimuseum Dette er en stor gruppe bibliotek som samlet dekker et bredt spekter av fagområder. Det enkelte bibliotek er oftest lite og har begrensede stillingsressurser. De fleste bibliotekene er fagspesifikke. Gruppen har hatt en nedgang i antall fjernlån fra til på omtrent 7,5 prosent. Samtidig har det vært en nedgang på omtrent 4,5 prosent i antall innlån. Antall offentlige spesialbibliotek er redusert med 5 enheter fra til. Totalt har bibliotekgruppen i underkant dobbelt så mange innlån som fjernlån. Bare 10 av bibliotekene har over 500 fjernlån. I har 22 bibliotek i gruppen ikke effektuerte fjernlån. 15 bibliotek har ingen registrerte innlån. 7 bibliotek har hatt mer enn 1000 innlån i. Ett bibliotek (Helsedirektoratet) har flere enn 5000 innlån. Dette biblioteket ekspederer i forhold til dette et ubetydelig antall fjernlån. Bibliotekene ved Statistisk sentralbyrå og Norsk teknisk museum har dobbelt så mange fjernlån som innlån. Fiskeridirektoratets bibliotek har omvendt situasjon. Dette biblioteket har over dobbelt så mange innlån som fjernlån. 10

11 Andre private spesialbibliotek (AS) SUM Bergen Ressurssenter for Internasjonal Utvikling SINTEF Teknologi og samfunn. Kunnskapsforvaltning Nobelinstituttets bibliotek Stiftelsen Nordmøre museum Norsk Treteknisk Institutt Institutt for fredsforskning SINTEF Biblioteket Fvn Norsk skogfinsk museum Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Norske Veritas AS Egede Instituttet Goethe-Institut Norwegen Jotun Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Mjøsmuseet AS Norges geotekniske institutt Norsk Bergverksmuseum Norsk vasskraft- og industristadmuseum Stiftelsen Nordlandsmuseet FN-sambandet Gruppen omfatter fagspesifikke mindre bibliotek. Antall effektuerte fjernlån for gruppen har vært tilnærmet stabilt fra til. Omtrent halvparten av bibliotekene har effektuert fjernlån i. Bare 5 av bibliotekene har effektuert over 100 fjernlån i. Gruppen har et forholdsvis stort antall netto innlån i, men innlånstallet var langt større i, en nedgang på 28 prosent effektuerte innlån fra til. I hadde gruppen omtrent dobbelt så mange innlån som fjernlån. 8 biblioteket hadde ingen innlån i. Bergen Ressurssenter for Internasjonal Utvikling, SINTEF og Nobelinstituttets bibliotek er forholdsvis store fjernlånsytere i gruppen. SINTEF har samtidig netto innlån. I hadde SINTEF dobbelt så mange innlån som fjernlån, mens i var innlånet redusert kraftig. Nobelinstituttet har stort fjernlån, samtidig som de har et svært beskjedent innlån. Biblioteket ved Norsk Veritas hadde i det største innlånet (27,5 prosent) i denne gruppen bibliotek og et svært lite antall fjernlån (0,3 prosent). 11