E-bokverkstedet: Sluttrapport 29. april 2012

Transkript

1 E-bokverkstedet: Sluttrapport 29. april Innledning Prosjektgruppen har bestått av: Tor Arne Dahl (leder) Øivind Frisvold Knut Oterholm Anita Sandberg Gruppen startet arbeidet høsten Denne rapporten legges fram på planleggingsdagene i Berlin fredag 4. mai Mandat Prosjektets mål er å: Sørge for at det blir installert en plattform for produksjon, distribusjon og formidling av e-bøker som er klar for drift til høstsemesteret Alle titler som inngår i første omgang, skal være rene skriftlige tekster falt i det fri. Bygge opp en samling av lesebrett til test- og evalueringsformål. Bygge opp og utvikle et nettverk av samarbeidspartnere og representanter fra bibliotekpraksis. Vurdere å bringe inn midler fra eksterne finansieringskilder. Formidle prosjektgruppens og prosjektets virksomhet på nett. Prosjektgruppen skal i samarbeid med faggruppene: Plukke ut noen verk/forfatterskap som skal tilrettelegges for lesebrett i studieåret 2012/2013. Utarbeide planer for hvordan verkstedet skal tas i bruk i undervisningen innenfor hver emnegruppe i studieåret 2012/2013. Beskrive læringsutbytte (kunnskaper og ferdigheter) ved bruk av verkstedet i undervisningen innenfor hver emnegruppe. Foreslå temaer for bacheloroppgaver tilknyttet e-bokverkstedet. 1

2 Avgrensing Prosjektgruppen har bare vurdert e-bøker i bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Rapportens oppbygging Resten av rapporten er organisert i fire deler. Først oppsummerer gruppen sitt arbeid. Deretter kartlegges eksisterende innslag av e-bøker i bachelorstudiet for studieåret Videre følger en oversikt over temaer fra studieplanen der prosjektgruppen mener at e-bøkenes betydning bør gjøres mer tydelig i undervisningen. Prosjektgruppen har valgt å konsentrere arbeidet mest om å utvikle et valgfag om e- bøker som går på tvers av emnegrupper. Valgfaget kan brukes til å teste ut ulike tilnærminger til temaet. Vellykkede strategier kan eventuelt flyttes over til det obligatoriske studieløpet etter hvert. Den siste delen av rapporten legger fram et utkast til fagbeskrivelse for valgfaget E-bøker, som blir tilbudt tredjeklassestudentene første gang i vårsemesteret

3 2 Prosjektgruppens arbeid Prosjektgruppen har hatt fem ordinære arbeidsmøter siden oppstart. Referatene er publisert på nettstedet som nevnes under. Plattform Michael Preminger og en student fra masterkurset Det digitale bibliotek har klargjort en DSpace-installasjon som kan brukes som plattform for lagring og distribusjon av e-bøker. URL til installasjonen er Lesebrett Instituttleder har bekreftet at det vil være mulig å få midler til innkjøp av lesebrett for test- og evalueringsformål. Prosjektgruppen vil søke om slike midler i løpet av høsten I tillegg vil den prøve å etablere et samarbeid med Læringssenteret om bruk av deres samling av leserutstyr. Samarbeidspartnere E-bokverkstedet har hatt møter med Bokselskap og Kjartan Vevle, Biblioteksentralen, i løpet av året. Ellen Wiger har etter dette presentert Bokselskap i Medier og marked (1. klasse) og Litteraturformidling (master), og på Kunnskapsorganisasjonsdagene Eksterne finansieringskilder Ingen midler er foreløpig hentet fra eksterne finansieringskilder. Det er aktuelt å søke Nasjonalbiblioteket om tilskudd til frie forsøk og forprosjekter, eller når de utlyser midler i oktober Nettsted E-bokverkstedet har opprettet nettstedet for formidling av arbeidet, inkludert møtereferater. Verk og forfatterskap Følgende verk og forfatterskap vil være aktuelle for studentene å tilrettelegge for lesebrett i studieåret 2012/2012, fortrinnsvis innen valgfaget E-bøker: Tryggve Andersen: Mod kvæld (1900), roman. Camilla Collett: I de lange Nætter (1862), erindringer. i 2013 er det 200 år siden Collett ble født er det også jubileum for kvinnelig stemmerett, der 3

4 Collett var sentral. De andre som var sentrale der var Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, og Fernanda Nissen. Arne Garborg: Kolbotnbrev (1890) og noveller. Maurits Hansen: Noveller i udvalg ved Henrik Jæger (1882). Ragnhild Jølsen: Fernanda Mona (1905) og Hollases krønike (1906). Per Sivle: Streik (1891), Norges første arbeiderroman. Eventuelt «Berre ein Hund» (1887), novelle. Bacheloroppgaver Fem temaer for mulige bacheloroppgaver ble presentert for 3. klasse-studentene høsten 2012: Sammenlikne kvaliteten på kodingen og navigeringen i e-bøkene hos Bokselskap, Litteraturbanken og Arkiv for dansk litteratur. Sammenlikne og evaluere nettstedene til Bokselskap, Litteraturbanken og Arkiv for dansk litteratur. Undersøke utlån og salg av norskspråklig litteratur som er eldre enn 70 år (dvs. falt i det fri). Undersøke markedet for, tilbudet og utbredelsen av lese- og nettbrett i Norge. Evaluere programvare for å konvertere fra Nasjonalbibliotekets PDF- eller tekstfiler til EPUB. Kine Selbekk Ottersen skriver sin bacheloroppgave tett opp til det første og andre temaet, mens Sindre Hovland Søreide skriver en oppgave knyttet til det siste forslaget. I tillegg skriver to tre andre studenter bacheloroppgaver om e-bøker studieåret

5 3 Kartlegging av dagens undervisning E-bøker er ikke noe stort tema i dagens bachelorundervsining, men det trekkes inn i noen delemner. Nedenfor listes de tydeligste innslagene i de respektive emnegruppene. Bibliotek og samfunn (BoS) Første årstrinn: - Det gis fire timer om Åndsverkloven, der også digitalt innhold som e-bøker behandles. Synnøve Ulvik har ansvaret for undervisningen. Jurister fra Nasjonalbiblioteket foreleser. Pensum: Børde, C., & Søndersrød, V. (2008). På rett hylle med Åndsverkloven: En veiledning i opphavsrett for arkiv, bibliotek og museum. Oslo: ABMutvikling. [Åndsverkloven (1961)]. Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.: Åndsverkloven. Hentet fra: Kapittel 1 i forskriften er også pensum. - I Medier og marked har e-bøker inngått som ett av temaene under fellesoverskriften Digitalt innhold siden Kjell Ivar Skjerdingstad har ansvaret for undervisningen. I 2011 ble det gitt seks timer undervisning. Temaer er filformater, DRM (digitale rettighetsmekanismer), ulike typer e-bøker (bøker i det fri og bøker vernet av opphavsretten), og hvilke utfordringer bibliotekene står overfor når de skal låne ut digitalt innhold. Representanter for Nasjonalbiblioteket og Bokselskap var invitert til én av dobbelttimene, der de snakket om digitalisering og tilrettelegging av tekster som er falt i det fri. Pensum: o o Teknologirådet (2004). Programvarepolitikk for fremtiden. Teknologiske strategier for et åpnere samfunn. Rapport 2. Oslo: Teknologirådet. Hentet fra AREPOLTIKKRAPPORT_1lTZd.pdf Olsen, M. H. (2009). E-boka og innkjøpsordningene: Statusrapport og vurderinger. Norsk kulturråd. Hentet fra BOKAOGINNKJoPSORDNINGENE.pdf 5

6 o Olsen, M. H. (2011). E-boka, Kulturrådet og støtteordninger: En oppdatering. Norsk kulturråd. Hentet fra t2010.pdf I tillegg er det lagt ut en lenkesamling med relevante debattartikler om utlån av digitalt utlån. Dette delemnet er også del av fjernundervisningskurset i Bibliotek og samfunn. Andre årstrinn: Undersøkelsesmetoder: Våren 2012 er Bibliotekbrukernes syn på e-bøker én av 12 oppgaver som studentene kan velge i praksisprosjektet. 10 prosent av studentene valgte denne oppgaven. Anita Sandberg er koordinator for undervisningen. Tredje årstrinn: E-bøker tas opp i Bibliotekutvikling. Emnet blir særskilt dekket i forelesningene Samlingsutvikling: digitale medier. Her er én dobbeltforelesning knyttet til fag- og én til folkebibliotek. Flere studenter velger prosjektoppgaver knyttet til innføring av e- bøker. Unni Knutsen har ansvaret for undervisningen. Pensum: Ingen spesielle pensumtekster er satt opp. Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (KoG) Andre årstrinn: E-bøker er inkludert i delemnet Katalogisering og datautveksling, som inngår i høstsemesteret andre år. Unni Knutsen og Kim Tallerås har ansvaret for undervisningen. Dette delemnet er under store endringer, og høsten 2011 ble EPUB-formatet behandlet som eksempel på et XML-språk med innebygde metadata. Oppbyggingen av filene i EPUB-formatet ble gjennomgått, og studentene fikk en oppgave der de skulle foreslå metadata i en valgfri e-bok med utgangspunkt i den tekniske spesifikasjonen for filformatet. Én time undervisning ble gitt og én time ble brukt til oppgavegjennomgang uken etter. Høsten 2012 blir antallet timer fordoblet. Pensum: Ingen spesielle pensumtekster er satt opp. Litteratur og bruker E-bøker tas ikke spesielt opp noen steder i denne emnekretsen Bacheloroppgaver Flere studenter har skrevet bacheloroppgaver om e-bøker tidligere år, og fire-fem er under arbeid våren

7 4 Styrking av eksisterende undervisning I siste del av rapporten legger vi fram planene for et valgfag med e-bøker som tema. Valgfaget vil gi oss nyttige erfaringer for framtidige endringer i studieplanen. I mandatet heter det også at gruppen skal «utarbeide planer for hvordan verkstedet skal tas i bruk i undervisningen innenfor hver emnegruppe i studieåret 2012/2013» Som grunnlag for diskusjon foreslår vi derfor at tema e-bøker kan styrkes i følgende emner i dagens studieplan: Første studieår BoS Delemne: Medier og marked I studieplanen for BoS1 står det at studenten skal få «kjennskap til analog og digital dokumentproduksjon og -distribusjon, endringer innenfor dette området og nye dokument- og kommunikasjonsformer, internasjonalisering, statlige reguleringer og opphavsrett.» Vi foreslår at det gis en bredere innføring i dagens medie- og kommunikasjonsformer, inkludert e-bøker. E-bøker endrer rammebetingelsene i bokmarkedet og forholdet mellom bibliotek, forfattere, forlag, bokhandlere og lesere. Noen peker ut bibliotekutlån som en mulig inntektslekkasje for det kommersielle bokmarkedet, og det pågår diskusjoner om forretningsmodeller for utlån av e-bøker både i Danmark og Sverige. Slike debatter blir sentrale i årene framover og bør gjenspeiles i studentenes undervisning. Samtidig bør de kjenne til aktører og mekanismer i bokmarkedet mer generelt. Det er bestemt at fagansvaret for Medier og marked overføres til BoS v/anita. Undervisningen vil skje i samarbeid med KoG v/tor Arne og LoB v/cecilie. Foreløpig plan for de 18 timene: 1. Anita: opphavsrett med vekt på teknologiske og juridiske endringer siden 1800-tallet og gjennomgående polariseringer et historisk, politisk og kulturelt perspektiv. (Pensum: Fredriksson, M. (2010). Skapandets rätt : Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (dissertation). Bokförlaget Daidalos AB. Kap. 7) 2. Anita: opphavsretten som et markedsregulerende tiltak - et økonomisk perspektiv med vekt på databaser og e-bøker. (Pensum: for eksempel en bearbeidet temaoppgave i bibliotek- og informasjonsøkonomi av Anita: «Information wants to be free det imperfekte marked) 3. Cecilie: bokmarkedet Cecilie: bokmarkedet 1960 forts. 7

8 5. Anita: Utredning og høring om ny boklov. (Pensum: «Til bokas pris - Utredning av litteraturpolitiske virkemidler i Europa» og «Utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler» + utvalgte høringssvar) 6. Tor Arne: digitalt innhold 7. Tor Arne: digitalt innhold forts. 8. Eksterne forelesere: Forfatterforening + forlag om utfordringer i markedet 9. Eksterne forelesere: Bokselskap + Bokhandel LoB Delemne: Teksthistoriske linjer Emnet omhandler bl.a. «hvordan produksjon og lesing av litteratur har forandret seg gjennom tidene». E-bøker som tema egner seg derfor som en del av bokhistorien, og dessuten som en faktor i undervisningen om det litterære systemet med forlagsstrategier, formidlings- og lesemåter samt nye teknologiske løsninger. Dette betyr at e-bøker bør behandles i sammenheng med de andre publiseringsformene som inngår i emnets bokhistoriske perspektiv. Delemnet vil bygge videre på undervisningen i delemnet Medier og marked, men bringe inn andre perspektiver. KoG Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning. Delemne 1.1 og 1.2 Filformater for e-bøker (EPUB og Kindle) bygger i stor grad på XHTML og CSS, som undervises i Vevpublisering. Det vil være naturlig å tydeliggjøre disse sammenhengene. Andre studieår BoS Delemne: Bibliotek og læring Delemnet (5 studiepoeng) gir en konsentrert innføring i bibliotekets rolle i undervisning og læringsprosesser. I utdanningsinstitusjoner har bruk av digitale dokumenter fått en sentral posisjon. Det bør derfor vurderes om e-bøker kan ses i sammenheng med temaer som informasjonssøkeadferd, digital kompetanse, bruk av digitale læremidler, informasjonsinnhenting på nett, kildekritikk m.v. og hvordan dette påvirker og endrer læringsprosesser. Temaet er omfattende og det er vår mening at det bør utdypes i valgfaget Biblioteket som læringsarena (3. studieår) LoB: Teori og analyse Et mål er at studentene skal se «sosiale og kulturelle forskjeller i resepsjon, lesevaner og bruk av litteratur». Følgende problemstillinger og tematikk er aktuell: Hvordan påvirker e-boken resepsjonen og lesevaner? Blir det for eksempel lettere å danne leseringer? Endres kommunikasjonen og ytringene omkring litteraturen seg? Hvordan kommuniserer, fortolker og analyserer vi formidlingen av e-bøker? 8

9 E-boken (digital tilgjengelighet) vil på sikt påvirke vår tekst- og kontekstforståelse som er sentrale begreper innenfor faget Teori og Analyse. Hvordan utvikler vi vår metakompetanse i forhold til dette? Tekststudier: I tekststudiet visuelle medier egner e-bøker seg godt som tema, f.eks. når det gjelder barnebøker som utgis som bok-apps og e-bøker som er multimediale tekster (med lyd- og filminnslag). Det er en flytende overgang mellom enkle dataspill og bok-apps for barn (og voksne). KoG: Kunnskapsorganisasjon 2 Her er allerede metadata for og koding av e-bøker introdusert. Denne delen av undervsiningen bør styrkes. Tredje studieår BoS: Bibliotekutvikling Ett av temaene i undervisningen er: «fysiske og digitale samlinger, herunder utfordringer ved integrering av fysiske og digitale samlinger». E-bøker kan bli en dominerende distribusjonsform for mange litteraturtyper, noe som bidrar til å endre «samlingsbegrepet»: Bøker i det fri kan lastes ned fra ulike nettsteder, men er foreløpig i liten grad inkludert i bibliotekenes gjenfinningssystemer. I dag er det store forskjeller på e-bøker i fag- og folkebibliotek, men innkjøps- og lisenseringsordninger kan bli mer likt i framtiden. Det vil bety at bibliotekene vil gå over fra å eie egne samlinger til å leie tilgang fra ulike leverandører. LoB Moderne skandinavisk litteratur [med litteraturformidling] De løsningene for e-bokutlån som hittil har kommet på markedet i Norge og i utlandet, tilbyr foreløpig minimale formidlingsmuligheter for bibliotekarene. Hvordan vil e-bøker (og digitaliserte tekster) påvirke og utvikle bibliotekets formidlingsprakiser? Vil det at kulturarven blir mer tilgjengelig gjennom bøker falt i det fri og digitaliserers, påvirke vår forståelse av begrepet som aktualisering? E- bøker kan åpne for nye formidlingsprakiser på nett, men og slik Morten Harry Olsen ser for seg, øke behovet for formidling i det fysiske biblioteket. Alle aspekter ved litteraturformidling på nett kan likevel styrkes på bachelorstudiet. KoG Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 3 Fulltekstdokumenter og automatisk indeksering er sentralt i KoG 3. EPUB 3-formatet tillater mikrodata i e-bøker, og dette ble særlig framhevet i Magnus Rudolfsens foredrag på Kunnskapsorganisasjonsdagene Mulighetene som mikrodata gir for web generelt og e-bøker spesielt, bør kunne behandles her. Bacheloroppgave Det bør oppfordres til at flere studenter lager bacheloroppgaver om e-bøker, men vi anbefaler at disse studentene også tar valgfaget i samme tema. 9

10 5 Fordypende valgfag: E-bøker (15 studiepoeng) Emnet omhandler muligheter og begrensinger ved produksjon, distribusjon, formidling og anvendelse av e-bøker samt de juridiske og økonomiske rammene for utlån av e-bøker i bibliotek. Emnet har en praktisk og en teoretisk del, og den praktiske delen tar utgangspunkt i tekster i det fri. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om e-bokmarkedet og utlåns- og forretningsmodeller for e- bøker i Norge har forståelse for de teknologiske egenskapene ved e-bøker har kunnskaper om bredden av rådende leserutstyr for e-bøker kjenner til produksjonsprosesser for e-bøker har innsikt i formidlingsstrategier for e-bøker kan reflektere over hvordan e-bøker påvirker litteraturformidlingen i bibliotek kan reflektere over dagens opphavsrettsreguleringer i en politisk, kulturell og historisk kontekst kjenner aktuell økonomisk teori og rådende markedsreguleringer Ferdigheter Studenten kan tilrettelegge digitale tekster i lesebrettvennlige formater kan vurdere og bruke konverterings- og produksjonsverktøy for e-bøker kan kontekstualisere og utvikle konkrete formidlingsstrategier for e-bøker har forhandlings- og bestillerkompetanse på e-bokløsninger i biblioteket Organisering og arbeidsmåter Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, gruppearbeid, øvelser og selvstudium. 10

11 Vurdering Vurderingsformen er en mappeinnlevering. Mappen skal inneholde to arbeider: Ett individuelt arbeid og ett prosjektarbeid i gruppe. Prosjektarbeidet skal også inneholde en rapport. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den individuelle oppgaven teller 60% og gruppearbeidet 40% av karakteren. Alle oppgavene blir vurdert av intern sensor. Et utvalg på 25% av besvarelsene blir trukket ut for vurdering av ekstern sensor. Pensum (foreløpig) Clark, J. (2010). Web standards for E-books. A List Apart, (302). Hentet fra E-books Scandinavian points of view. (2011). Scandinavian Library Quarterly, 44(4). Hentet fra Eikebrokk, T., Grödem Knutsen, B., & Thaule, J. (2011). Exploring Handheld Devices and Digital Learning: the ipad project at Oslo University College. ScieCom Info, 7(3). Hentet 18. april 2012 fra Fredriksson, M. (2010). Skapandets rätt : Ett kulturvetenskapligt perspektiv på den svenska upphovsrättens historia (dissertation). Bokförlaget Daidalos AB. Hentet fra searchid=1&pid=diva2: Vaidhyanathan, S. (2004). The anarchist in the library: How the clash between freedom and control is hacking the real world and crashing the system. New York: Basic Books. Kap. 8. Noe fra Svanhilds tidligere bachelorpensum må sjekkes Tekniske spesifikasjoner International Digital Publishing Forum. (2010. mai). EPUB Hentet fra International Digital Publishing Forum. (2011, 11. oktober). EPUB 3. Hentet fra Anbefalt tilleggslesing Gundersen, A. (2012. februar). Bibliotekene og e-bøker en statusbeskrivelse. Oslo: Masjonalbiblioteket. Hentet fra Kungliga biblioteket & Svensk biblioteksforening. (2011). När komme boomen? En kartläggning av e-boken i Sverige ur ett bibliotekperspektiv. Stockholm: Kungliga 11

12 biblioteket. Hentet fra Rønning, H., Slaatta, T., Torvund, O., Larsen, H., & Colbjørnsen, H. (2012, 16. februar). Til bokas pris: Utredning om litteraturpolitiske virkemidler i Europa. Oslo. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Hentet fra redning-om-litteraturpolitiske-virkemi.html?id=