Arkeologisk registrering av kulturminner under vann i

Transkript

1 Rapport Arkeologisk registrering av kulturminner under vann i Kommune: Sarpsborg Plansaknummer: Tiltakshaver: Vegvesenet Region Øst Fylke: Østfold Navn på sak: Intercity Rolvsøysundet Adresse: Østensjøveien 34, 0667 Oslo Tidsrom for undersøkelse: Mars april 2017 NMM funn-nr.: Kartreferanse: WGS84 geografisk Lat / Lon (DMM) N: xx x.xx, E x xx.xx Askeladden ID -nr.: Kulturminnetype: Prosjektleder: Frode Kvalø Rapport ved: Frode Kvalø Feltleder: Frode Kvalø / Charlotte Melsom Rapport utført: Kvalitetssikret: Navn/dato EUW/CM

2 1 Sammendrag Rapporten omhandler registrering av kulturminner under vann i forbindelse med ny kryssing av vei og jernbane over Rolvsøysundet i Glomma, Sarpsborg kommune. Norsk Maritimt Museum søkte etter fredete eller vernede skipsfunn og strukturer knyttet til ferdsel gjennom eller over sundet. Det ble ikke påvist kulturminner som er fredet eller vernet i henhold til kulturminneloven. 2 Bakgrunn og formål med undersøkelsen Norsk Maritimt Museum (NMM) er i forskrift om faglig ansvarfordeling mv. til kulturminneloven gitt ansvaret for å forvalte fredete kulturminner under vann i Østfold. I forbindelse med de pågående planprosessene i regi av Statens Vegvesen region Øst og Bane Nord for ny kryssing med vei og bane over sundet i Visterflo mellom Tune og Rolvsøy varselt NMM en registrering etter kulturminner under vann, jf. Kulturminneloven 9. Formålet med registreringen var å avklare om inngrepene planene åpner for, kan skade fredede eller vernede kulturminner. Hensynet til kulturminner under vann bør alltid avklares så tidlig som mulig i prosessene. Statens vegesen region Øst og Bane Nor tok derfor et prisverdig intitativ til å gjennomføre og samkjøre de arkeologiske undersøkelsene under vann allerede i konsekvensutredningsfasen under ett. Statens vegvesen regions Øst har vært koordinator og kontraktspart for NMM. Kontrakten ble underskrevet og registreringen er utført i løpet av april. 3 Tiltaksområdet Rolvsøysundet er en del av Glommas nedre løp og utgjør den sydlige delen av Visterflo ned mot Glommas hovedløp. Sundet skiller de to største fluviale øyene (øyer i et vassdrag) i Norge: Tuneøy og Rolvsøya. Tuneøy ligger i dag i Sarpsborg kommune og Rolvsøya i Fredrikstad. Kommunegrensen går midt i sundet. Rv 109, Østfoldbanen og Greåkerveien krysser over sundet med hver sin bro. Både Statens Vegvesen og Bane Nor planlegger nye broer over sundet og har ulike alternative plasseringer av disse. Etter samråd med Statens Vegvesen og Bane Nor ble et område avgrenset for registering av kulturminner under vann, se figur 1. 2

3 Figur 1 Undersøkelsesområdet i Visterflo, Glomma, Sarpsborg kommune, Østfold. Kart: NMM 4 Kort kulturhistorisk riss Rolvsøysund er et transportgeografisk knutepunkt i Glommas nedre løp. Nærområdet har rike forhistoriske funn. Knyttet til ferdsel er særlig funnene av hele tre skip fra vikingtid unikt i Norge: Rostadskipet, som ble funnet 1751; Tuneskipet, som ble funnet 1867 og Vallebåten funnet 1894 (Marstrander 3

4 1999). Av disse er det, dessverre, bare deler av Tuneskipet som er bevart og utstilt på Vikingskipshuset i Oslo. Tømmerfløting har preget området i moderne tid. I 1909 stod tømmertunnelen mellom Isnesfjorden i Glommas vestre løp og Visterflo ferdig. Visterflo og Rolvsøysund ble dermed den mest brukte fløtingsleden i Nedre Glomma, som også ble Norges viktigste produksjonssenter for trelast. Fløtingen i Glommavassdraget ble avviklet fra midten av 1980-åra. Driften er i dag dokumentert ved Fetsund lensemuseum og Norsk Skogmuseum på Elverum. Behovet for å krysse Rolvsøysund med båt eller bro strekker seg langt tilbake i forhistorisk tid. Eksisterende jernbanebro stod imidlertid ferdig i 1879, men forsterket en rekke ganger, bl.a. ved inngrep i elvebunnen. Den eldste stående veibroen ble bygget i 1926 og erstattet da en bro bygget i 1860-årene. Broen har fungertsom gang- og sykkelvei etter at ny bro for riksvei 109 stod ferdig i Sundet er grunt og med et stort tilfang av synketømmer må det påregnes at det har vært gjort inngrep for å sikre ferdsel. Borg havnevesen kunne ikke bidra med opplysninger, men Østfold fylkes billedarkiv har et bilde fra 1960 som viser en mudderpram i arbeid sammen med slepebåten «Vister» ved Greåkervei brua. Rolvsøysund har følgelig en rik historie som ferdselsåre og transportgeografisk knutepunkt. Det er ikke gjort systematiske registreringer av kulturminner under vann i sundet. Den generelle sannsynligheten for at det er kulturminner på og i elvebunnen er høy, selv om moderne inngrep og flommer har påvirket deler av sundet. 5 Strategi og metode Registreringen ble valgt innrettet mot skipsfunn og strukturer knyttet til ferdsel. Sannsynligheten for kulturlag eller større samlinger av løsfunn som er vernet eller fredet etter kulturminneloven må anses som lav grunnet moderne inngrep i elvebredd og bunn. Vi valgte å dele undersøkelsen i to faser. Første fase var innhenting av sonardata og tolkning av disse. Basert på observasjonene og tolkningene ble det gjennomført en visuell overflateregistrering i fase to. I første fase, mars 2017, kjørte vi sidesøkende sonar av typen Deepvision Deepeye 340/680 KHz towfish. Sonaren kartlegger mikrotopografi og styrken på refleksjonene. Den er ikke bunnpenetrerende. Sonarfisken er operativ på inntil 100 m vanndyp og kan søke opptil 100 m til hver side med høy oppløsning og 200 m til hver side på lavere oppløsning. I dette søket ble sonaren kjørt fra en åpen båt av typen Pioner Multi med 100 m kabel. Denne konfigurasjonen av utstyret gir et effektivt søk ned til 50 m vanndyp. Posisjonering ble gjort med en Garmin gps for pc og en Lowrance kartplotter som begge gir en posisjoneringsnøyaktighet på noen få meter. Ettersom sonarfisken slepes etter båten må posisjonen for denne bestemmes i forhold til båten der GPSen registrerer posisjonen. Korreksjon i bredde og lengde mellom GPS-antennen og sonarfisken ble lagt inn i sonarprogrammet DeepView for å justere sonogrammet. Dette gir en viss økning i usikkerhet for posisjoneringen av objekter på sjøbunnen. Et navigasjonsekkolodd fra Lowrance ble brukt kontinuerlig under søket for å registrere vanndypet og regulere sonarfiskens høyde over bunnen. Kartgrunnlaget i Deepview var Navionics Gold+. Hoveddelen av sonarsøket ble gjort med et enkelt transekt med en bredde på 50 m og 50 % overlapp. Sonarkjøringen ble gjennomført med en båtfører, en sonaroperatør og en linefører. Fase 2 bestod av visuell overflateregistrering. Dette ble gjennomført april 2017 av et dykkerteam på tre personer. Et dykkerteam består av en dykkerleder, en redningsdykker/linemann og en dykker. I 4

5 henhold til sikkerhetsbestemmelsene kan dykkeren operere ned til 30 m vanndyp. Dykkeren har kommunikasjonskabel til båten. Basert på vurderingen i første fase og nullsikt i vannsøylen ble det bestemt å ikke gjennomføre dykking. Den visuelle overflateregistreringen ble innrettet mot elvebredden ut til vassedyp på begge sider av sundet. Feltlaget bestod av Frode Kvalø, Charlotte Melsom, Elling Utvik Wammer og Marja-Liisa Petrelius Grue. 6 HMS Registreringen ble for gjennomført i henhold til gjeldende lovverk og NMMs HMS-prosedyrer. Alle deltakerne var sertifisert for sine oppgaver. Dykkeinstruks ble utarbeidet og SJA for dykking ble forberedt, men dykking ble ikke utført. 7 Undersøkelsen 7.1 OBSERVASJONER OG TOLKNINGER FASE 1 SONARUNDERSØKELSEN Sonardata ble innhentet fra hele sundet, se figur 2. Figur 2. Dekningen av sonardata. NMM. Sonarundersøkelsen viste et undervannslandskap med enkelte fjellpartier og områder imellom hvor bunnsedimentene i hovedsak bestod av løsmasser med medium refleksjon. Det indikerte at løsmassene hadde en tetthet av en mellomfast karakter, ikke løs mudder og ikke fast sand. En rekke anomalier var leselige på sonogrammet, flest i tilknytting til broene. Ingen av dem ble tolket som relevante for undersøkelsen. Sonogrammet viste også en rekke ledninger på kryss og tvers i sundet. Synketømmer dominerte bunnen i nesten hele sundet, se figur 3. 5

6 Figur 3. Synketømmer. Sonogram NMM. 7.2 OBSERVASJONER OG TOLKNINGER FASE 2 VISUELL Elvebredden på begge sider av sundet ble gått opp. Sikten i vannet var under 10 cm. Det ble observert moderne avfall på elvebredden og ulike konstruksjonelementer knyttet til fløtevirksomhet. Nord i sundet ble det påvist en gammel brygge konstruksjon, se figur 4 og 5. Den er ikke eldre enn 1537 og derfor ikke automatisk fredet, men er sannsynligvis over 100 år gammel. Bryggen ligger på Rolvsøysiden rett utenfor avgrensningen av tiltaksområdet, se figur 1. Posisjon: N/ Ø. Alternativt: Euref89 UTM33: N Ø. Figur 4. Brygge nord i sundet ut i vannet. Foto: NMM. 6

7 Figur 5. Brygge nord i sundet. Forankring går inn under gammelt tre. Foto: NMM. 8 Resultat Området definert i figur 1 ble avsøkt med sonar og visuell observasjon langt elvebredden. Det ble ikke påvist kulturminner i form av båter eller bygde strukturer som er vernet eller fredet i henhold til kulturminneloven. 9 Konklusjon Norsk Maritimt Museum har ingen anmerkninger til inngrep i elvebunnen i forbindelse med kryssing av Rolvsøysund i området avgrenset på kartet i figur Bibliografi og databaser NMM Funnarkiv Askeladden, nasjonal kulturminnedatabase Marstrander, S. 1999: Tuneskipet. Borgarsyssel museum. 7

8 11 Sonarfiler Name Width Length Pings Position Markers S170328_1.dvs 100 m 1099 m ' N ' E S170328_2.dvs 100 m 648 m ' N ' E S170328_3.dvs 100 m 476 m ' N ' E S170328_4.dvs 100 m 1911 m ' N ' E S170404_1.dvs 100 m 487 m ' N ' E S170404_2.dvs 100 m 301 m ' N ' E S170404_3.dvs 100 m 606 m ' N ' E S170404_4.dvs 100 m 228 m ' N ' E M170410_1 M170410_4 S170404_5.dvs 100 m 297 m ' N ' E M170410_2 S170404_7.dvs 100 m 216 m ' N ' E M170410_3 8